Oversendelse av tillatelse til mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi - innseiling Bodø havn - Bodø

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversendelse av tillatelse til mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi - innseiling Bodø havn - Bodø"

Transkript

1 Kystverket Saksb.: Trine Moland e-post: Tlf: Vår ref: 2017/6495 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Oversendelse av tillatelse til mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi - innseiling Bodø havn - Bodø Fylkesmannen i Nordland viser til Kystverkets søknad datert om tillatelse til mudring, utfylling og disponering av masser på land, samt ettersendt informasjon Fylkesmannen i Nordland gir tillatelse til tiltak i Bodø havn i forbindelse med utdyping av innseilingen. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før tiltakshaver har innhentet nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Tiltaket er plassert i gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter Dette betyr at Kystverket skal betale et gebyr på kr ,- til statskassen. VEDTAK Fylkesmannen i Nordland gir med dette Kystverket tillatelse til mudring og undervannssprengning i og ved Bodø havn og dumping i dypområdet innenfor moloåpningen i forbindelse med utdyping av innseilingen, samt etablering av strandkantdeponi mellom Nyholmen og Langskjæret. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 16 og i medhold av forskrift av om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Fylkesmannen har ved avgjørelsen om hvorvidt tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår for tillatelsen, lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Besøksadresse: Statens Hus Miljøvernavdelinga Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: Organisasjonsnr.: Bodø

2 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensning, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. BAKGRUNN Kystverket har søkt Fylkesmannen om tillatelse til tiltak i sjø i forbindelse med utdyping av innseilingen til Bodø havn. Formålet med tiltaket er å legge til rette for at større skip skal kunne anløpe kaia. Innseilingen til Bodø havn er vurdert til å være blant de områdene i stamnettet hvor det er behov for å utbedre leden. Leden er trang og har flere partier hvor dybden ikke tilfredsstiller de krav som ligger i farledsnormalen for kysttrafikk. Havnen er utpekt som nasjonalhavn av Stortinget og er endepunkt for Nordlandsbanen. Kystverket, Bodø havn KF, Fylkesmannen i Nordland og Bodø kommune opprettet i 2012 en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et prosjekt for opprydding av forurensning i sedimentene i Bodø indre havn. Målet var å samkjøre oppryddingsprosjektet med farledsutdypingen på lik linje med prosjekt «Ren havn» i f.eks. Tromsø, Harstad og Hammerfest. Det ble gjennomført miljøundersøkelser både i 2013 og Bodø kommune valgte våren 2015 å ikke gå videre med oppryddingsprosjektet i havnen. Prosjektet «Innseiling Bodø havn» som er en del av Nasjonal transportplan er delt i 2 delprosjekter. Del 1, som omfattet mudring foran Terminalkaien og utvidelse av kaien, ble påbegynt i 2016 og ferdigstilt i Del 2 innebærer utdyping av innseilingen og resterende havneområde samt etablering av strandkantdeponi. Del 2 av prosjektet planlegges utført i 2018/2019. Arbeidet i del 2 omfatter sprengning og mudring av anslagsvis m 3 sjøbunn over et areal på tilsammen m 2 (figur 1 og 2). Det skal mudres ned til 12,5 m i havnebassenget og tre grunner i innseilingen skal utdypes ned til 13,3 meter. Miljøundersøkelser av området viser at sjøbunnen er forurenset. Mengden forurensede mudremasser er anslått til ca m 3, men det er tatt høyde for at inntil m 3 av massene kan være forurenset. Mesteparten av de rene mudringsmassene skal deponeres i et strandkantdeponi på Burøya, mellom Langskjæret og Nyholmen (Figur 2 og 3). Resterende masser skal dumpes i dypområdet innenfor moloåpningen (Figur 2). Mudremasser er per definisjon næringsavfall og skal i utgangspunktet fraktes til godkjent avfallsanlegg. Miljødirektoratet har i medhold av forurensningsloven 32 annet ledd gitt unntak fra hovedregelen i forurensningsloven 32 første ledd om at næringsavfall skal fraktes til avfallsanlegg. Det betyr at Kystverket har fått samtykke til «annen disponering» av næringsavfallet, i dette tilfellet den omsøkte disponeringen i strandkantdeponi og sjødeponi. Tiltakene som gjelder mudring og dumping er i tråd med gjeldende reguleringsplan for Bodø havn godkjent av Bodø kommune Når det gjelder etablering av strandkantdeponi ble det fattet følgende vedtak i Bodø formannskap : Bodø kommune tilrår at det omsøkte reguleringsplanarbeidet om mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi ved Burøya i Bodø havn, innvilges. Kystverket planlegger å starte opp arbeidet i løpet av september Side 2 av 15

3 Figur 1: Oversiktskart over tiltaksområdet. Kartet er hentet fra søknaden. Side 3 av 15

4 Figur 2: Kart som viser de omsøkte tiltakene (markert med røde ringer) ved innseilingen til Bodø havn og i havna. Kartet er hentet fra søknaden. Figur 3: Ortofoto av området som er tiltenkt strandkantdeponi, markert med sirkel. Bildet er tatt fra søknaden. Side 4 av 15

5 Forurensningssituasjonen i tiltaksområdet Kystverket har, i samarbeid med Bodø kommune, planer om å utdype større deler av Bodø havn som en del av Nasjonal transportplan. I den forbindelse ble sjøbunnen i havnen undersøkt i 2012 med påfølgende risikovurdering trinn 1 og 2. I 2014 ble det utført ytterligere undersøkelser for blant annet å kunne vurdere tykkelsen på det forurensede sedimentlaget i havnen, samtidig som det ble utført en trinn 3 risikovurdering. Det har blitt utført prøvetaking av sjøbunnssediment fra mer enn 100 stasjoner i 2012 og 2014 fordelt på hele havneområdet. Figur 4 viser prøvestasjonene for mudringsområdet vest for Terminalkaia, figur 5 for utdypingsområdet vest for Nyholmen, figur 6 for det planlagte sjødeponiet innenfor moloåpningen i Bodø havn og figur 7 for det planlagte strandkantdeponiet på Burøya, mellom Langskjæret og Nyholmen. Undersøkelsene påviste forurensning av tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16), polyklorerte bifenyler (PCB7) og tributyltinn (TBT). Prøvene fra 2014 viser at det er knyttet størst samlet risiko til områdene grunnere enn 15 m innerst i havna mot nordvest og sørøst i havna. Det har også blitt utført sedimentundersøkelser innenfor området som er planlagt for strandkantdeponiet. Disse er forurenset av tungmetaller (bly, kobber, kvikksølv og sink) og TBT i tilstandsklasse V (svært dårlig), PAH-forbindelsen benso(a)pyren i tilstandsklasse IV (dårlig) samt kadmium, arsen og PCB i tilstandsklasse III (moderat). Analyseresultatene er klassifisert i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem for vann og sedimenter (tabell 1). Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment. Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse av tilstand Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Side 5 av 15

6 Figur 4: Kart med angivelse av prøvestasjoner og fargekode for høyeste påviste tilstandsklasse i mudringsområdet vest for Terminalkaien. Kartutsnittet er hentet fra søknaden. Figur 5: Kart med angivelse av prøvestasjoner og fargekode for høyeste påviste tilstandsklasse i utdypingsområdet Grunne C, vest for Nyholmen. Side 6 av 15

7 Figur 6: Kart med angivelse av prøvestasjoner og fargekode for høyeste påviste tilstandsklasse innenfor det planlagte sjødeponiet innenfor moloåpningen i Bodø havn. Figur 7: Kart med angivelse av prøvestasjoner og fargekode for høyeste påviste tilstandsklasse innenfor det planlagte strandkantdeponiet på Burøya. Side 7 av 15

8 Vest for Terminalkaia I 2016 ble det mudret i ca. 25 m bredde og ned til 11,5 m dybde foran Terminalkaia. Mudring foran og utvidelsen av Terminalkaia var del 1 av prosjektet «Innseiling Bodø havn». I del 2 av prosjektet fortsettes utdypingen vestover i havnebassenget. Det skal mudres i ca. 200 meters bredde ca. 10 m utenfor Terminalkaia (Figur 4). Mudringen utføres ned til 12,5 m dybde (sjøkartnull). I tillegg skal tre mindre felt nord for hovedfeltet mudres ned til samme dybde. Miljøundersøkelsene viser at overflatesedimentene (0-10 cm) i dette mudringsområdet er forurenset av TBT i forvaltningsmessig tilstandsklasse III til V. I prøvestasjonene BK7A (0-30 cm) og BK7B (20-30 cm) er det i tillegg til TBT også påvist PCB og PAH-forbindelser i tilstandsklasse III eller høyere (Figur 4). Forurensningen er kun avgrenset i dybden i ett av prøvepunktene, BK9A (30-40 cm). Miljøtilstanden i overflatesedimentene (0-10 cm) utenfor mudringsfeltet er klassifisert som svært dårlig (tilstandsklasse V). Mudringen planlegges gjennomført i flere trinn. Dette for å kunne skille mellom forurensede og rene mudringsmasser og dermed disponere massene etter forurensningsgrad. I første omgang planlegges det miljømudring ned til ca cm dybde. Deretter utføres det miljøundersøkelser av gjenværende toppsedimenter, og basert på analyseresultatene vurderes det om det er behov for ytterligere miljømudring (20-30 cm dybde) eller om massene kan klassifiseres som rene. Fylkesmannen ba i 2016 Kystverket om å framskaffe dokumentasjon på hvor langt ned i sedimentene forurensningen strekker seg for å kunne beregne hvor stor andel av massene som skal mudres. I notat fra Multiconsult, datert , konkluderes det med at sedimentene dypere enn 0,3 m ikke er forurensede. Grunne A Kystverket planlegger å sprenge bort berg ned til 13,3 m dybde på grunne A, sør for Eholmen (Figur 2). Totalt utdypingsareal er beregnet til m 2 og volum m 3 (prosjekterte faste m 3 ). Dykkere har tidligere dokumentert at grunnen består av berg uten løsmasser. Det er ikke utført miljøundersøkelser i nærheten av Grunne A. Området ligger over 1,5 km fra Bodø havn. Ettersom grunne A ligger i innseilingen til Bodø havn er det sannsynlig at sjøbunnen i tilgrensende områder er noe forurenset. Grunne B Dybden til grunne B, sørøst for Siriskjær (Figur 2), er 11,5 m og dykkere har dokumentert at den består av bart berg. Kystverket planlegger å sprenge bort berg ned til 13,3 m dybde. Totalt utdypingsareal er beregnet til 996 m 2 og volum 846 m 3 (prosjekterte faste m 3 ). Det er ikke utført miljøundersøkelser i nærheten av Grunne B. Områdene ligger langt (>2,5 km) fra Bodø havn. Ettersom grunne B ligger i innseilingen til Bodø havn er det sannsynlig at sjøbunnen i tilgrensende områder er noe forurenset. Grunne C I utdypingsområdet Grunne C, vest for Nyholmen (figur 5) er det påvist forurensning av PCB i tilstandsklasse III, PAH-forbindelser i tilstandsklasse III til IV og TBT i tilstandsklasse III til V. Kystverket planlegger å sprenge bort berg ned til 13,3 m dybde. Totalt utdypingsareal er beregnet til 447 m 2 og volum m 3 (prosjekterte faste m 3 ). Side 8 av 15

9 Sjødeponi I dypområdet på inntil 24 meters dybde innenfor moloåpningen i Bodø havn (Figur 6) er det påvist forurensning av PAH-forbindelser i tilstandsklasse III til IV, PCB i tilstandsklasse III og TBT i forvaltningsmessig tilstandsklasse III til V i alle undersøkte overflateprøver (0-10 cm) innenfor lokaliteten. To dypere prøver (12-20 cm og cm) fra en stasjon er kjemisk analysert, og det ble ikke påvist miljøgifter over tilstandsklasse II i disse prøvene. Det er lite strøm i området, noe som gjør det egnet til sjødeponi. Strandkantdeponi Miljøundersøkelsene viser at overflatesedimentene utenfor sildoljefabrikken er forurenset av tungmetaller (bly, kobber, kvikksølv og sink) og TBT i forvaltningsmessig tilstandsklasse V, PAH-forbindelsen benso(a)pyren i tilstandsklasse IV, samt kadmium, arsen og PCB i tilstandsklasse III. Prøvene anses som representative for hele det aktuelle deponiområdet (Figur 7). Forurensede masser skal legges i cellespunt og nederst i strandkantdeponi. Hovedmengden av de rene massene legges over de forurensede massene i strandkantdeponiet, mens rene overskuddsmasser fra mudringen planlegges lagt i sjødeponiet. HØRING Søknaden ble lagt til offentlig ettersyn i Avisa Nordland og publisert på Bodø kommunes hjemmeside samt Fylkesmannens hjemmeside. Høringsperioden var fra 24. januar til 20. februar Fylkesmannen mottok høringsuttalelser fra Fiskeridirektoratet region Nordland og Bodø kommune: Fiskeridirektoratet region Nordland: Fiskeridirektoratet region Nordland legger til grunn at tiltaket uansett vil bidra til en viss forbedring av bunnmiljøet og at man samtidig får kontroll på de forurensede masser som tas opp og deponeres. Vi legger til grunn at nødvendige tiltak for å hindre spredning av forurensede masser blir iverksatt under gjennomføring av tiltaket og har ingen merknader utover dette. Fylkesmannens kommentar: Uttalelsen fra Fiskeridirektoratet tas til orientering. Bodø kommune: Av hensyn til den svært korte høringsfrist har saken enda ikke vært behandlet politisk. Denne vil fremmes til formannskapet 8. mars til politisk behandling. Foreløpig administrativ tilrådning er at søknaden anbefales innvilget. Fylkesmannens kommentar: I brev av tilrår Bodø kommune at det omsøkte reguleringsplanarbeidet om mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi ved Burøya i Bodø havn, innvilges. Når det gjelder høringsfristen var denne satt til 4 uker, som er vanlig praksis i mudre- og dumpesaker hos Fylkesmannen. FYLKESMANNENS VURDERINGER Mudring og dumping i sjø og vassdrag er regulert med hjemmel i forurensningsloven 11, og i medhold av forurensningsforskriften kapittel 22. Forurensningsforskriften 22-3 og 22-4 fastsetter et generelt forbud mot mudring og dumping fra skip/lekter. Etter søknad kan det imidlertid gis tillatelse til slike aktiviteter i medhold av forurensningsforskriften Side 9 av 15

10 Når vi avgjør om vi skal gi tillatelse, skal vi legge vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket ellers vil medføre, jamfør forurensningsloven 11, femte ledd. Etter retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet skal vi ta med forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn i vår vurdering. Vi vurderer hver søknad individuelt, og utøver skjønn når vi avgjør om det aktuelle tiltaket kan aksepteres på vilkår. Vannforskriften Søknader om tillatelse til mudring og dumping av masser må også vurderes etter vannforskriften. Vannforskriftens bestemmelser gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannressursene i landet er delt inn i vannforekomster, og vannforskriften 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomstene. Den opererer med fem tilstandsklasser; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Miljømålet for overflatevann er at den økologiske og kjemiske tilstanden skal være innenfor tilstandsklasse svært god til god. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære en forringelse av vannforekomsten. Forringelse av en vannforekomst kan ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jamfør vannforskriften 12. Mudreområdene Hovedutdypingsområdet ligger i vannforekomsten Bodø Havn. Denne vannforekomsten er klassifisert som beskyttet kyst/fjord og har ID nr C i Vann-Nett. I følge opplysninger hentet fra Vann-Nett er vannforekomsten påvirket av utslipp, avrenning og fysiske inngrep. Resipienten er per i dag vurdert til å ha dårlig økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. For å begrense spredningen av forurensede partikler fra mudringsarbeidet utenfor dette tiltaksområdet, vil Fylkesmannen sette vilkår i tillatelsen om overvåking av turbiditet under mudringen inne i Bodø havn. For at dette skal kunne fungere tilfredsstillende er det vesentlig at måleroppsettet er tilstrekkelig. Det må blant annet tas hensyn til tidevannsforskjellene i området. Fylkesmannen setter derfor krav om minimum to turbiditetsmålere (i tillegg til referansemåler) ved de aktuelle arbeidsstedene der sedimenter håndteres/berøres, plassert slik at de tar hensyn til vekslende strømretning som følge av tidevann. Finstoffanalyse av overflatesedimentene (0-10 cm) på mudrefeltet vest for Terminalkaien viser at dette laget består av silt med innhold av leire og sand. Sedimentprøver viser generelt sand og silt i overflaten og overgang til silt og leire i dypere prøver. De andre utdypingsområdene ligger i vannforekomsten Hjartøysundet-Nyholmsundet som er klassifisert som moderat eksponert kyst og har ID nr C i Vann-Nett. Denne resipienten er vurdert til å ha god økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. Vannforekomsten er påvirket av utslipp fra kommunalt renseanlegg med kapasitet på personekvivalenter samt fysiske inngrep. Fylkesmannen ber Kystverket vurdere om det er hensiktsmessig med turbiditetsmålinger for de tre utdypingsområdene utenfor havnen. Dette skal inngå i prosedyren for partikkelovervåking som skal oversendes Fylkesmannen, se vilkår 6.2. Dumpeområdet Sjødeponiet ligger i vannforekomsten Bodø havn. Deponilokaliteten er et dypområde på inntil 24 m dybde like øst for moloene ved innseilinga til havna. Det planlegges å dumpe ca m 3 rene masser fra utdypingen utenfor Terminalkaien da strandkantdeponiet ikke vil Side 10 av 15

11 ha stor nok kapasitet til å romme alle mudringsmassene fra tiltaket. Sjøbunnen i dumpeområdet er forurenset og består primært av silt som lett virvles opp. Propellerosjon fra skip antas å gå ned til 15 til 20 m vanndyp. I dypvannsdeponiet vil mudringsmassene fra utdypingen dumpes på >20 m dybde og det antas at sedimentene på bunnen i liten grad vil bli påvirket av skipstrafikken. Mudringsmassene fra utdypingen inne i havnen består i hovedsak av silt og leire og er mer finkornede enn de forurensede sedimentene på bunnen. Massene tilfredsstiller derfor ikke alle krav til tildekkingsmasser iht. tildekkingsveilederen fra Miljødirektoratet (Testprogram for tildekkingsmasser, M-411). Dette gjelder krav om filteregenskaper og sikkerhet mot erosjon. Kravet om permeabilitet skal sikre at den geotekniske stabiliteten ivaretas ved at overtrykk av porevann i sedimentene kan dreneres ut. Siden tildekkingsområdet i Bodø havn ligger i en forsenkning på sjøbunnen vil normalt ikke den geotekniske stabiliteten reduseres ved innfylling av mudringsmasser. Multiconsult anbefaler i rapport datert (Vurdering av sjøbunnsdeponi) å likevel ta en geoteknisk gjennomgang av stabiliteten til tildekkingsområdet når omfanget er klarlagt. For å hindre oppvirvling og erosjon (strøm og skipstrafikk) av dumpede sedimenter på sjøbunnen i dypområdet vil Fylkesmannen sette vilkår om at det må etableres et lag av erosjonsbestandige masser over mudringsmassene. Basert på en helhetsvurdering er sjødeponialternativet inne i Bodø havn vurdert som det best egnede alternativet da denne lokaliteten er nærmest mudringsområdet, minst sårbar mht. naturmangfold og naturmiljø, lavest gjennomsnittsstrøm og lavest potensiale for spredning av mudringsmasser forbi deponiområdet. Kystverket ønsker å utnytte de rene mudringsmassene til å dekke over forurenset areal i dypområdet i Bodø havn. Tildekking av forurenset sjøbunn vil kunne bidra positivt til Vanndirektivets mål om å forbedre den økologiske og kjemiske tilstanden i vannforekomsten innen Fylkesmannen vil sette som vilkår i tillatelsen at forurensede masser fra utdypingen skal transporteres til strandkantdeponiet. For å sikre at massene som blir dumpet i sjødeponiet er rene, vil vi også sette vilkår om at Kystverket må ta kontrollprøver av massene som skal dumpes. For å begrense spredningen av forurensede partikler fra dumpingen utenfor dette tiltaksområdet, vil Fylkesmannen sette vilkår i tillatelsen om overvåking av turbiditet under dumpingen inne i Bodø havn. Kystverket skal utarbeide en prosedyre med rutiner for turbiditetsovervåking som skal oversendes til Fylkesmannen før oppstart av tiltaket. Prosedyren skal inneholde forslag til løsning på problemstillinger ifht. overvåking av partikler ut av havnen, det være seg turbiditetsmålinger, vannprøver, sedimentfeller, siltgardin, ol. Kystverket foreslo i søknaden i del 1 av utdypingsprosjektet å ha personell med geofaglig bakgrunn til stede under arbeidet, slik at man sikrer at det som antas å være naturlig leire av førindustriell opprinnelse er påtruffet før man regner arbeidet med miljømudringen som ferdigstilt. Dette vil bidra til å sikre at massene som blir dumpet er rene. Fylkesmannen vil sette vilkår om dette også i denne tillatelsen, og forventer at tiltakshaver legger opp til arbeidsprosedyrer som sikrer at dette blir ivaretatt. Strandkantdeponi Strandkantdeponiet skal etableres i vannforekomsten Hjartøysundet-Nyholmsundet på Side 11 av 15

12 Burøya mellom Nyholmen og Langskjæret. Deponiet prosjekteres til å romme ca m 3 forurensede og ca m 3 rene mudringsmasser. Deponiet skal utformes slik at miljøgifter ikke lekker ut. Innfylling i deponi skal foregå på en måte som minimerer risiko for spredning av miljøgifter. Innfyllingen i deponiet skal overvåkes ved bruk av online turbiditetsmålinger og visuelle observasjoner. Fylkesmannen setter som vilkår at dersom turbiditetsnivåene overstiger et gitt nivå (10 NTU over referanseverdi), stanses arbeidet til situasjonen er under kontroll og turbiditeten måles under grenseverdien igjen. Oppfølging av deponiets stabilitet og kontroll av at det ikke skjer utlekking av miljøgifter skal utføres i driftsfasen og i ettertid av etablering. Eget overvåkingsprogram skal utarbeides. Overvåkingsprogrammet skal utformes på en slik måte at det også tar hensyn til kravene i vannforskriften, se Veileder - Overvåking av miljøtilstand i vann. Fylkesmannen setter derfor vilkår om at det skal utføres overvåking av deponi med en tidshorisont på 10 år etter gjennomførte tiltak. Naturmangfoldloven I henhold til lov av om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene om offentlig beslutningstaking i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-varprinsippet, 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet, og beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap eller dersom dette ikke finnes, på føre-var-prinsippet. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologisk tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Når Fylkesmannen gir tillatelse etter forurensningsloven 11, må beslutningen også vurderes etter retningslinjene som gis i naturmangfoldloven. For å kartlegge naturmiljøet i og rundt tiltaksområdet er det tatt utgangspunkt i informasjon fra Miljødirektoratets Naturbase 1 og Lakseregister 2, samt informasjon fra Fiskeridirektoratets kartverktøy 3. Ifølge Naturbasen er det registrert fuglearter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse (truede og nær truede arter) i og ved tiltaksområdene inne i havna og i Nyholmsundet. Eksempler på disse er havelle, sjøorre, praktærfugl, ærfugl og svartand som er observert beitende i området. Vi vil sette vilkår om at tiltakshaver må ta særlig hensyn til fuglelivet i og i nærheten av tiltaksområdet i hele tiltaksperioden. Områdene der det skal sprenges skal sjekkes for fugl før sprengningen gjennomføres. Videre er området av en slik størrelse at ev. sjøfugl vil kunne bevege seg bort fra mudre- og dumpeområdene i perioden tiltaket pågår. Fylkesmannen mener derfor at tiltaket ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for sjøfugl i området. 1 Naturbase: Database fra Miljødirektoratet for registrering av verneområder, naturtyper og andre data om biologisk mangfold som er viktige i arealforvaltningen: Fiskeridirektoratets kartbase: Side 12 av 15

13 Det er registrert en større sammenhengende forekomst av naturtypen skjellsand i havneområdet og i Nyholmsundet, samt ut over mot Eholmen. Naturtypen er verdisatt som svært viktig (forekomsten har verdikode A). Naturtypen er vanlig å finne på lesida av holmer og skjær. De største forekomstene av skjellsand finnes gjerne i strømrike områder, på dyp mellom 10 og 30 m. Trusler mot naturtypen er først og fremst uttak av skjellsand og endring av strømforholdene. Skjellsand er et habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter (DN-håndbok nr. 19, revidert 2007). Fylkesmannen vil sette overvåking av partikkelspredning ved arbeid på/ ved strandkantdeponiet på Burøya som et vilkår for å beskytte denne naturtypen da nedslamming vil ha negativ påvirkning på sedimentspisende og filtrerende organismer. Det er heller ikke ønskelig at store mengder partikler spres innover mot Kvalvika som er registrert som et svært viktig friluftsområde med flere brukere. Det er ikke registrert gyte/oppvekstområder for fisk i tiltaksområdene eller i nærområdet. I følge Fiskeridirektoratets kartløsning befinner nærmeste fiskeplass med aktive og passive redskaper seg ca. 3 km nord for nærmeste tiltaksområde. Strømmålinger Det ble foretatt strømmålinger ved Bodø havn i 2014 (Akvaplan-niva, Rapport 2014) som viste at det ved innløpet til Bodø havn ble observert en forholdsvis svak strøm som varierte hovedsakelig mellom øst-nordøst og vest-sørvest i måleperioden fra starten av oktober til starten av november % av alle målingene hadde strømstyrke på under 10 cm/s, og nettostrømmen var under 1 cm/s for alle dyp. Svakest strømstyrke så man ved 12 m til 14 m dyp hvor man også kunne se et skifte i strømretning. På tidsskala lenger enn ett døgn kunne man se at ved strøm i øst-nordøstlig retning i de øverste lagene av vannsøylen var det ofte en strøm i motsatt retning i de dypere lagene. Tidevanns-strømmen var dominerende i østvest retning hvor den kan forklare 58% av variabiliteten, mens i nordlig retning var den veldig liten. Maksimal tidevannsstrøm ble estimert til 5,6 cm/s. Dumping av mudringsmasser i sjødeponiet ved innløpet til havnen vil sannsynligvis forårsake noe spredning av partikler i strømmens retning i anleggsperioden. Partikler som sedimenterer i omkringliggende områder vil føre til en lokal påvirkning av omkringliggende naturtyper og bunnlevende organismer. Den maksimale bunnstrømhastigheten i området er såpass lav at partiklene i liten grad vil resuspendere (oppvirvles). Spredning av partikler fra dumpingen vil neppe føre til varig nedslamming av omkringliggende områder. Det anses derfor som sannsynlig at påvirkningen av sjøbunnen rundt dumpeområdet kun vil være midlertidig. Fylkesmannen setter vilkår i tillatelsen for å begrense spredning av partikler fra dumpingen til omgivelsene. Målinger fra 2014 har vist at det er forholdsvis sterk strøm i hele vannsøyla i Nyholmsundet med median på ca. 7 cm/s, men at sterkere strøm opp mot 20 cm/s også er vanlig i alle dyp. Målingene fra 52 meters dyp viste at strømmen helt nede ved bunnen var omtrent like sterk som høyere i vannsøylen. Maksimal strøm på 52 meters dyp var over 50 cm/s, men dette forekom svært sjelden. Forholdsvis mange av målingene viste strøm på over 10 cm/s. Resuspendering av de minste sedimentpartiklene starter allerede ved strøm på 10 cm/s, og vil øke ved stigende strømhastighet. Strømretningen var for de fleste dyp målt til å være mot sørvest og nord. Fylkesmannen setter vilkår i tillatelsen for å begrense spredning av partikler fra arbeidet ved strandkantdeponiet til omgivelsene. Side 13 av 15

14 De ovennevnte vurderingene, i tillegg til at anleggsaktiviteten er midlertidig, gjør at det omsøkte tiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil føre til nevneverdig forringelse av den økologiske og kjemiske tilstanden i vannforekomstene Bodø Havn og Hjartøysundet - Nyholmsundet. KONKLUSJON Fylkesmannen tillater mudring, sprengning og dumping i og ved Bodø havn samt etablering av strandkantdeponi mellom Nyholmen og Langskjæret etter fastsatte vilkår. På bakgrunn av vilkårene som er satt i tillatelsen, samt at tiltaket er av begrenset varighet, mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil føre til nevneverdig forringelse av den økologiske og kjemiske tilstanden i området. KUNNGJØRING Før gjennomføring av tiltaket skal Kystverket informere berørte parter. FRIST Tillatelsen er gyldig fram til SAKSBEHANDLINGSGEBYR OG RISIKOKLASSE For Fylkesmannen i Nordland sin behandling av søknaden skal Kystverket betale et gebyr på kr ,- jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Gebyret knyttet til behandling av søknaden er plassert i sats 4, jf. forurensningsforskriften Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Kystverkets anleggsvirksomhet i Bodø havn er plassert i risikoklasse 4. Dette er gjort ut fra en vurdering av at anleggsaktiviteten er av kort varighet. Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut fra skjønn. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har en viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. Vedtak om saksbehandlingsgebyr gjøres gjeldende to uker fra dags dato, dette for å gi tiltakshaver mulighet til å gi uttalelse til Fylkesmannen om valg av gebyrsats (jf. forvaltningsloven 16). ERSTATNINGSANSVAR, KLAGEADGANG OSV. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler eller erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensning, jamfør forurensningsloven 10, andre ledd og forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Tillatelsen kan endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor sendes inn i god tid før man ønsker å få endringen gjennomført. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven og fritar ikke fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud Side 14 av 15

15 som gis med hjemmel i slike lover. Her nevnes blant annet kulturminneloven og havne- og farvannsloven. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra tidspunktet underretning om avgjørelsen er mottatt. En klage skal angi vedtaket som det klages over, og endringene som ønskes. Klagen bør begrunnes, og nye opplysninger av betydning for saken bør komme fram. Klagen sendes til Fylkesmannen i Nordland. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Trine Moland seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Bodø kommune Postboks Bodø Multiconsult BSF EIENDOM AS c/o Welcon AS Deknepollen 6718 DEKNEPOLLEN NYHOLMEN EIENDOM AS Burøyveien BODØ Kystverket Nordland Vedlegg: 1 Tillatelse til mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi-innseiling Bodø havn - Bodø 2 Rapporteringsskjema MDU_2018 Side 15 av 15

16 Tillatelse til Kystverket; Mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert med underliggende dokumenter. Fylkesmannen har satt vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Ved endringer som kan ha betydning når det gjelder opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, må tiltakshaver på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Nordland. Tillatelsen er gyldig fram til Tiltaket er plassert i gebyrsats 4, jamfør forskrift om begrensning av forurensning av (forurensningsforskriften) kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven Fylkesmannens referanse: 2017/6495 Tillatelse gitt: Endringsnummer: - Sist endret: - Oddlaug Ellen Knutsen (e.f) seksjonsleder Trine Moland seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

17 Krav til gjennomføring av tiltak 1. TILLATELSEN OMFATTER FØLGENDE I forbindelse med utdyping i Bodø havn gis Kystverket tillatelse til tiltak i sjø. Tillatelsen gjelder mudring av inntil m 3 sjøbunn i Bodø havn. Mesteparten av de rene mudringsmassene og alt av forurensede massene skal plasseres i et strandkantdeponi på Burøya. Overskytende rene masser skal dumpes i et sjødeponi innenfor moloåpningen. 2. GENERELLE VILKÅR 2.1 Fylkesmannen forutsetter at tiltaket gjennomføres som angitt i søknad datert med underliggende dokumenter og i samsvar med vilkårene satt i denne tillatelsen. 2.2 Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.3 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om vilkårene som gjelder, i tillegg til restriksjonene som er lagt på arbeidet. 2.4 Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.5 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven 18 er tilstede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.6 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltakene ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak. 2.7 Deler av tiltaksområdet hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmennheten. 2.8 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet skal arbeidene stanses og Tromsø museum kontaktes. 2.9 Brudd på kravene i pålegget skal umiddelbart varsles til Fylkesmannen og avbøtende tiltak skal igangsettes. 3. INTERNKONTROLL, BEREDSKAP OG VARSLING 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Tiltakshaver plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jamfør forskrift av om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, lov av Side 2 av 6

18 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og relevante forskrifter til disse lovene. 3.3 Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4 Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jamfør forurensningsloven 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet: Telefon: 110 Kystverket har 24 timers vaktberedskap som får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning: Telefon: MUDRING, DUMPING OG TRANSPORT AV SEDIMENTER 4.1 Fylkesmannen skal varsles når arbeidene starter. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før Fylkesmannen har mottatt varsel om oppstart. 4.2 Tiltaket skal foregå i områdene som framgår av kartvedleggene til søknaden. 4.3 Opptak, transport, dumping og annen håndtering av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av partikler. Mudremetoden skal vurderes ut fra sedimentenes beskaffenhet og videre håndtering, og skal også vurderes underveis i arbeidet. Kriterier for bytte av metode skal beskrives i internkontrollen. Avvanning av mudrede sedimenter må foregå slik at ikke forurensning spres til omkringliggende områder. Eventuelt søl skal loggføres. 4.4 For å sikre at massene som blir dumpet i sjødeponiet er rene må det tas kontrollprøver av disse. 4.5 For å hindre oppvirvling og erosjon av dumpede sedimenter på bunnen i dypområdet (sjødeponiet) må det etableres et lag av erosjonsbestandige masser over mudringsmassene. 4.6 Forurensede mudringsmasser skal transporteres til strandkantdeponiet på Burøya. 4.7 Tiltaket skal utføres under rolige vind- og bølgeforhold. 4.8 Mengder og tidspunkt for mudring og dumping av masser skal registreres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved en eventuell kontroll. 4.9 Eventuelt avfall som dukker opp under mudringsarbeidet skal leveres til godkjent avfallsmottak. Side 3 av 6

19 5. DEPONERING AV MASSER I STRANDKANTDEPONI 5.1 Strandkantdeponiet skal etableres på Burøya mellom Nyholmen og Langskjæret. Mudringsmasser fra utdypingen i havna og utenfor havna skal legges i strandkantdeponiet. 5.2 Strandkantdeponiet skal bygges opp som angitt i søknaden. Deponiet skal bygges opp slik at det er varig tettet for lekkasje av miljøgifter. Endefyllingene skal bygges opp med filterkjerne og det skal legges filtermasser i bunnen under fyllingen der det er berg i dagen. Det skal legges fiberduk over mudringsmassene før det etableres et sprengsteinslag på toppen. 5.3 Det tillates innfylt inntil m 3 mudringsmasser i strandkantdeponiet. 5.4 Avfall eller gjenstander tillates ikke lagt i deponiet. 5.5 Det skal velges en metode for innfylling i deponiet som ikke medfører utslipp av forurenset sediment til sjøen. Innfyllingen skal være slik at maksimal setning oppnås raskt og at eventuelle luktproblemer ikke medfører ulemper eller helseproblemer i nærmiljøet. Ved innfylling i deponicellene skal alt vann fra mudringsprosessen pumpes over til et sedimentasjonsbasseng. Sedimentasjonsbassenget vil bestå av en siltgardin som føres fra sjøbunnen til topp vannsøyle. Forurensede masser skal legges i cellespunt og nederst i strandkantdeponi. Innfylling av mudringsmasse i deponiet og/eller bruk av maskiner må ikke skade tettingen. Ved eventuell skade plikter operatøren å stanse arbeidet og utbedre forholdene. Stans i arbeidet og utbedringstiltak skal loggføres. 5.6 Vannkvaliteten på vann som slippes tilbake til sjø må kontrolleres mot etablerte grenseverdier før utslipp til vann. Rensing av utslippsvann kan være nødvendig. 5.7 Eget overvåkingsprogram med en tidshorisont på 10 år etter gjennomførte tiltak for deponiet skal utarbeides. 6. AVBØTENDE MILJØTILTAK 6.1 All forurenset sjøbunn i utdypingsområdet skal mudres ned til minimum 0,3 m for å fange opp mest mulig av det forurensede sedimentlaget. Det skal brukes lukket grabb ved opptak av løsmasser. Et avbøtende tiltak er å kontrollere at det ikke er gjenstander som holder grabben åpen før den løftes fra bunnen. 6.2 Turbiditetsovervåking Kystverket skal utarbeide en prosedyre med rutiner for overvåking av partikler for alle deler av tiltaket. Denne skal oversendes til Fylkesmannen i god tid før oppstart av tiltaket. Prosedyren skal tas med i internkontrollen for prosjektet. I anleggsperioden skal det i forbindelse med mudring og transport av sedimenter måles turbiditet ved minimum tre målestasjoner. Dette inkluderer to målestasjoner som er påvirket av arbeidet og en referansestasjon som er representativ for normal Side 4 av 6

20 turbiditet i området. Dette gjelder for mudrearbeidet inne i havna. Bakgrunnsverdiene bør måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. havna. I forbindelse med dumping i sjødeponiet skal det måles turbiditet ved minimum tre målestasjoner i anleggsperioden. Dette inkluderer to målestasjoner som er påvirket av arbeidet og en referansestasjon som er representativ for normal turbiditet i området. Bakgrunnsverdiene bør måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Det skal måles turbiditet ved bygging av strandkantdeponiet og ved innfylling av forurensede masser i deponiet. Innfyllingen i deponiet skal overvåkes ved bruk av online turbiditetsmålinger og visuelle observasjoner. Dersom turbiditetsnivåene overstiger 10 NTU over referanseverdi skal arbeidet stanses til situasjonen er under kontroll og turbiditeten måles under grenseverdien igjen. Målingene skal foretas på relevant dyp, hvor det forventes størst spredning. Ved plassering av målerne skal det tas hensyn til strømretning, herunder tidevannsstrøm, slik at de på best mulig måte fanger opp spredning av partikler fra arbeidene. Ved sjødeponiet, skal turbiditetsmålerne plasseres i henhold til strømretningene som framgår av Akvaplan-nivas strømmålingsrapport fra Ved mudring, transport og dumping av sedimenter er grenseverdien for turbiditet 10 NTU over turbiditet på referansestasjonen. Målestasjonene som er påvirket av tiltaksarbeidet skal plasseres maksimum 25 meter fra henholdsvis mudrings- eller dumpingstedet og aktuell transportrute. Ved overskridelse av grenseverdier for turbiditet skal arbeidet stanses med det samme og senest innen 5 minutter, dato og klokkeslett loggføres og tiltak iverksettes for å redusere spredning. Arbeidet kan starte igjen når målingene viser stabile verdier under tillatt nivå. Kystverket plikter å sørge for at alle som er involvert i arbeidet med mudring og dumping har fått tilstrekkelig opplæring i rutiner for måling av turbiditet og rutiner ved turbiditetsoverskridelser. 6.3 Tiltakshaver må ta særlig hensyn til fuglelivet i og i nærheten av tiltaksområdet i tiltaksperioden. Områdene der det skal sprenges skal sjekkes for fugl før sprengningen gjennomføres. 6.4 Plast fra sprengningsarbeidet skal så langt mulig samles opp for å hindre forurensning. Det skal gjøres tiltak for å hindre at plastavfall sprer seg i vannmassene når mudremassene legges i sjødeponiet. 6.5 Kystverket må ha personell med geofaglig bakgrunn til stede under arbeidet, slik at man sikrer at det som antas å være naturlig leire av førindustriell opprinnelse er påtruffet før man regner arbeidet med å fjerne det forurensede sedimentlaget som ferdigstilt. Kystverket må utarbeide en prosedyre for dette som skal tas med i internkontrollen for prosjektet. Side 5 av 6

21 7. RAPPORTERING Tiltakshaver skal sende en sluttrapport til Fylkesmannen innen seks uker etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Rapporteringsskjema følger vedlagt. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid. Beskrivelse av avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak. Bildedokumentasjon En utstyrsbeskrivelse for gjennomført mudring og erfaringer fra arbeidet. Mengder og tidspunkt for opptak av mudringsmasser. Overvåkningsprogram for strandkantdeponiet. Utfylt rapporteringsskjema (vedlagt). Side 6 av 6

22 Rapport for år 2018 Mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag Kommune Tillatelse gitt til Det er i perioden utført følgende arbeid: MUDRING/OPPGRAVING Dato tillatelse Dato arbeid ferdig Mudret volum/areal m 2 m 3 Tonn Lokalitet Type masse (leire, silt, mudder, sand, skjellsand, stein): DUMPING/UTFYLLING Dumpet volum m 3 Lokalitet: Type masse (leire, silt, mudder, sand, skjellsand, stein): ANNEN DISPONERING Volum m 3 Disponeringsmåte/sted: Type masse (leire, silt, mudder, sand, skjellsand): Opplysninger om avvik fra tillatelsen, klager etc. Bekreftelse Jeg/vi bekrefter at arbeidet er utført i samsvar med tillatelse og ovennevnte punkt Sted Dato Sted Dato STATENS HUS Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: