Retningslinjer. Begrepskatalogen i NAV. Dok.ref.: Retningslinjer Begrepskatalogen i NAV. Versjon: 1.2 Dato 3. juli 2018 Side: 1 av 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retningslinjer. Begrepskatalogen i NAV. Dok.ref.: Retningslinjer Begrepskatalogen i NAV. Versjon: 1.2 Dato 3. juli 2018 Side: 1 av 17"

Transkript

1 Side: 1 av 17 Retningslinjer

2 Side: 2 av 17 INNHOLD 1. Bakgrunn og historikk FORMÅL FORMELL ANSVARSDELING Begreper og bruksområde HVILKE BEGREPER SKAL BEGREPSKATALOGEN INNEHOLDE? HVEM ER BRUKERNE AV BEGREPSKATALOGEN? Roller BEGREPSEIER Hvordan håndterer vi uenigheter rundt eierskap? Ansvarlig leder Saksbehandler INTERESSENTER INNMELDER BEGREPSARBEIDET I PROSJEKTER FORVALTER AV BEGREPSKATALOGEN Begrepsforvaltning ARBEIDSPROSESSEN BEGREPSSTATUSER Utkast Høring Manuell behandling Godkjent Avvist Utgått Revisjon Revidert begrep REVIDERING AV GODKJENTE BEGREPER Utforming av begreper SKRIVEREGLER BESKRIVELSESFELT Overordnet bruksområde Fagområder Relasjonslenker... 15

3 Side: 3 av 17 DISTRIBUSJON Dokumentet (versjon 0.8) ble sendt på høring 16. juni 2016 til alle avdelinger i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi mottok høringssvar fra Kommunikasjonsavdelingen, Økonomiavdelingen, Seksjon for virksomhetsstyring, Dokumentkontoret og Kontor for pensjonsytelser. Det godkjente dokumentet (versjon 1.0) skal distribueres til alle seksjoner og kontorer i direktoratet, og skal i tillegg gjøres tilgjengelig på Navet og Confluence. ENDRINGSLOGG V Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent Godkjent versjon 1.0 Marit Torseth og Elisabeth Sunde Silje Emilienne Aanderud-Larsen Ny forvaltningsprosess Silje Emilienne Aanderud-Larsen Elisabeth Sunde Oppdatering etter omorganisering Silje Emilienne Aanderud-Larsen Marte Vidnes Jensen REFERANSER /1/ /2/ /3/ /4/ Policy for begrepsarbeid Ansvarsdokument for Arbeids- og velferdsdirektoratet Språkpolicy for NAV og språklige retningslinjer Begrepskatalogens skriveregler

4 Side: 4 av BAKGRUNN OG HISTORIKK Begrepsarbeid i staten ble initiert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), og deres arbeid med helhetlig informasjonsforvaltning i offentlig sektor. I NAV startet arbeidet da etaten ble tildelt 1 million kroner via statsbudsjettet i 2010, for å delta i utvikling av en samlet metadataløsning for offentlig sektor. Midlene ble brukt til å utrede behovet for en felles begrepskatalog i etaten. Det ble også vurdert om allerede eksisterende løsninger for begrepsforvaltning i staten egnet seg til gjenbruk i NAV. Konklusjonen ble at NAV trenger en felles begrepskatalog som vi selv forvalter, og et dedikert fagmiljø med ansvar for begrepsforvaltningen i etaten. Det konkrete arbeidet med Begrepskatalogen ble satt i gang i september I delrapporten «Brukernes møte med NAV» anbefalte ekspertgruppen NAV å prioritere konsistent begrepsbruk på tvers av stønadsområder, og tiltak nr. 8 i rapporten omhandler konkret arbeidet med begreper og hvor viktig det er for både NAV og brukerne at vi har en enhetlig begrepsbruk. Denne anbefalingen mener vi blir imøtekommet langt på vei med NAVs Begrepskatalog. For å sikre forankring på tvers av avdelinger i direktoratet, ble Begrepspolicy i NAV behandlet i Utviklingsmøtet 19. mars Utviklingsmøtet besluttet at Begrepskatalogen skal inngå i prosjektmetoden til NAV Begrepskatalogen skal brukes og oppdateres i alle pågående og framtidige utviklingsaktiviteter i NAV I orienteringssaken til Utviklingsmøtet ble det understreket at vi senere ville utarbeide detaljerte retningslinjer for arbeidet. Retningslinjene som følger i dette dokumentet kommer derfor som tillegg til begrepspolicyen. 1.1 Formål Begrepskatalogen er en komponent - altså en del av et system - der målet er å samle meningsbærende begreper som brukes i etaten, med tilhørende definisjoner og forklaringer. Vi innhenter, bruker, lagrer og videresender informasjon i alle våre arbeidsprosesser. En vesentlig del av begreper i NAV har sitt opphav i regelverk som vi forvalter. Det er derfor svært viktig at hele NAV tolker og bruker informasjonen på samme måte både ut mot brukerne våre og ved utveksling av informasjon mellom interne systemer og med etater. Bevisst begrepsarbeid er nødvendig for å etablere robuste felleskomponenter i etaten og er en forutsetning for å realisere regjeringens digitaliseringsprogram gjennom automatisering av prosesser. Begrepskatalogen er et virkemiddel i arbeidet med regelforenkling og -harmonisering. Ved å samle og standardisere begrepsbruken til NAV på ett sted, får vi ikke bare fageiere som godkjenner og tar aktivt eierskap til hvilken betydning begrepene skal ha, vi får også oversikt over forskjeller og unøyaktigheter i begrepsbruk på tvers av stønadsområdene. Utilsiktede

5 Side: 5 av 17 ulikheter i begrepsbruken hindrer og fordyrer gjenbruk og automatisering, samtidig som det er like viktig å ha kontroll på de tilsiktede forskjellene. I noen tilfeller vil harmonisering føre til at man kommer frem til en felles term og definisjon for et begrep. I andre tilfeller vil dette ikke være lovgivers ønske, og da er det viktig at vi kan dokumentere avviket mellom de ulike definisjonene som bruker samme term. Dette er avgjørende for å vurdere gjenbruk av informasjon på tvers av fagområder, ved etablering av fellesregistre, og gjør oss også bedre i stand til å komme med nyttige innspill overfor lovgiver. Begrepskatalogen vil være et sentralt element i helhetlig informasjonsforvaltning. 1.2 Formell ansvarsdeling Ansvaret for forvaltning og videreutvikling av Begrepskatalogen som komponent, samt oppfølging av begrepseiere og interessenter, ligger til Seksjon Informasjonsforvaltning i Ytelsesavdelingen. Arbeidet drives av interne ressurser i kontoret. Innholdet som dokumenteres i Begrepskatalogen er det begrepseier selv som har ansvaret for, se nærmere om begrepseierrollen og ansvar i kapittel 3.1. Begrepskatalogens innhold befinner seg i dag i JIRA og det tilbys visning og oppslag på begreper gjennom både JIRA og Confluence. Disse verktøyene forvaltes av IT-avdelingen. Alle funksjonelle endringer og behov bestilles av eierne i Seksjons Informasjonsforvaltning og gjennomføres av funksjonelle og tekniske ressurser i IT.

6 Side: 6 av BEGREPER OG BRUKSOMRÅDE En felles begrepsforståelse er viktig for god kommunikasjon, både innad i etaten og ut mot brukerne våre. Vi skal framstå som «ett NAV» i møte med brukerne våre og når vi samarbeider med andre, i offentlig og privat sektor. Orden i eget hus er en forutsetning for at å lykkes med informasjonsutveksling eksternt. Samtidig er det essensielt for både prosjektene våre og for virksomhetsarkitektene, for å nevne noen. Så hvilke behov og fagområder skal man prioritere? Svaret er at vi forsøker å være pragmatiske, men at prosjektenes behov blir prioritert fordi de haster og er nødvendige for utviklingen av NAV. Dersom man trenger begreper i forbindelse utvikling av selvbetjeningsløsninger, vil disse begrepene også dukke opp i brevene og som informasjon på nettsidene våre, og det er derfor flere som får nytte av det. Når et prosjekt melder inn behov for å få begreper avklart og standardisert, har ofte disse begrepene avhengigheter til andre begreper og fagområder igjen som gjør at disse også må identifiseres og bearbeides. På den måten får begrepsarbeidet en flyt og kontinuitet som gagner både begrepseier og brukerne av katalogen. 2.1 Hvilke begreper skal Begrepskatalogen inneholde? I utgangspunktet skal alle begreper som vi bruker i NAV inn i Begrepskatalogen, ikke bare begreper som har bakgrunn i regelverk vi selv eier eller i systemene våre. Dette skyldes at mange av begrepene vi bruker og er avhengige av kommer fra lover, forskrifter, programmer og litteratur som eies og forvaltes av andre instanser. Vi skal altså definere begrepene fra de lovene vi selv forvalter, til generelle juridiske begreper fra forvaltningsloven og arbeidsmiljøloven mv., i tillegg til begreper som benyttes på IT-, HR- og økonomiområdet. Innenfor rimelighetens grenser skal vi kunne slå opp alle begreper vi bruker når vi skriver brev, lager strategier, snakker om prosjekter eller oppdaterer informasjon på intranett eller nettsidene våre. Fordi Begrepskatalogen brukes til alt fra arkitektur og utvikling til opplæring og informasjonsutveksling med andre etater, har vi svært forskjellige brukergrupper. Disse har igjen forskjellige behov, og vil være interesserte i forskjellige deler av begrepsinnholdet. Dette betyr i realiteten at de fleste begreper vi håndterer skal inn i Begrepskatalogen. Hvordan definerer vi egentlig «enkeltvedtak»? Hva er forskjellen på «avansert digital signatur» og «kvalifisert digital signatur»? Hvordan bruker vi «foreldreansvar»? Dette er avklaringer man vil finne i Begrepskatalogen, som er kvalitetssikret og vedtatt av begrepseier. 2.2 Hvem er brukerne av Begrepskatalogen? Begrepskatalogen er en forutsetning for å gjennomføre regjeringens digitaliseringsprogram og målsetningen om bruk av felleskomponenter i offentlig sektor. Dette er fordi alle prosjekter,

7 Side: 7 av 17 virksomhetsarkitekter og utviklere er avhengige av at fagsiden har gitt konkrete, presise tolkninger av begrepene de skal bruke i utviklingen. I tillegg vil begrepene kunne brukes i både opplæring og til læring på tvers i etaten. Et sentralt oppslagsverk med definisjoner og forklaringer vil gjøre det enkelt for ansatte i direktoratet å gjøre oppslag for å hente ut informasjon eller avklaringer, og man vil kun ha ett sted å vedlikeholde informasjonen på. Dette gjelder også i e-læring, der man ikke lenger trenger å ha separate ordlister som må gjennomgås til hvert enkelt kurs. Begrepskatalogen vil også være et svært nyttig verktøy for de som kommuniserer skriftlig med brukerne våre både gjennom brev og fagtekster på nettsidene våre. Gode formuleringer i katalogen vil bidra til å avklare problemstillinger og utfordringer, og vil igjen redusere antall henvendelser til fagsiden. Til slutt, men likevel svært viktig, vil katalogen være viktig for alle våre samarbeidspartnere som vi utveksler informasjon med. Både vi og de er avhengige av å vite nøyaktig hvilken betydning begrepene våre har for å kunne bruke informasjonen og dataene på riktig måte. Det er både vesens- og nyanseforskjeller i etatenes begrepsbruk, og derfor er det særlig viktig at NAV har orden i eget hus.

8 Side: 8 av ROLLER For å styre begrepsarbeidet og sikre fremdrift på innholdsforvaltning er det utarbeidet et sett med ulike roller som hver har sitt ansvar og funksjon i livssyklusen til et begrep. Hver rolle har sine aktiviteter og ansvar i ulike deler av forvaltningsprosessen. 3.1 Begrepseier Dette er Begrepskatalogens viktigste rolle. Hvert begrep eies av en seksjon eller et kontor i direktoratet. Eierskapet legges til kontornivå. For de enhetene som ikke har kontorer under seg, legges eierskapet til seksjonsnivå. Hvem som eier begrepet avhenger av hvilket lovverk begrepet stammer fra, og hvilken enhet som i følge «Ansvarsdokument for Arbeids- og velferdsdirektoratet» har tolkningsansvar for den aktuelle loven. Det er begrepseiers ansvar å påse at begrepene de eier er oppdaterte og korrekte. Det betyr at dersom innholdet i et begrep endres på grunn av lovendring eller rettspraksis, er det begrepseierens ansvar å oppdatere innholdet i katalogen. Dette er for at hele direktoratet skal ha tilgang til korrekt informasjon som blir lagret og vedlikeholdt på ett sted av rette vedkommende Hvordan håndterer vi uenigheter rundt eierskap? Dersom flere seksjoner og kontorer har ansvar for ulike deler av samme lovverk, blir begrepseier identifisert etter fagområde. Det samme gjelder hvis begrepet ikke stammer fra et regelverk. I noen tilfeller finner vi heller ikke entydig svar i loven eller i ansvarsdokumentet. Da kaller vi inn de aktuelle begrepseierne og interessentene til møte for å fordele eierskap og avklare prosessen. Slik sikrer vi at alle parter blir hørt. Dersom noen enheter mister eller får nye fagområder under omorganisering, eller de skifter leder, vil dette påvirke eierskapet til begrepene. Begrepseier må selv gi beskjed om dette slik at forvalterne av Begrepskatalogen kan oppdatere begrepseier i katalogen Ansvarlig leder Lederen for enheten som eier begrepet blir satt som «Ansvarlig leder». Dette gjøres for å formalisere ansvaret for begrepene, og det er lederens oppgave å sørge for at begrepsarbeidet er delegert til én eller flere medarbeidere, og at eksisterende begreper vedlikeholdes og at arbeidet har progresjon. Ved å sortere på ansvarlig leder kan vedkommende enkelt få oversikt og detaljert informasjon om de begreper som ligger til dennes enhet i Begrepskatalogen.

9 Side: 9 av Saksbehandler Navn i Jira: Assignee Saksbehandleren er begrepseiers representanter i arbeidet. Den som skal jobbe med begrepet, får beskjed ved at han eller hun settes som assignee. Det betyr at vedkommende må gjøre noe, altså at oppgaven ligger hos dem til den er ferdigstilt. På den måten er det lettere å få oversikt over hvem som skal gjøre hva i de tilfellene der begrepseier har flere saksbehandlere som jobber med begreper. Denne rollen er vår hovedkontakt og skal koordinere arbeidet i sin enhet i samarbeid med oss. Vedkommende har ansvar for å sørge for at begrepet blir bearbeidet slik at det til slutt får statusen «standard» og kan brukes av andre, se avsnitt Interessenter Når begrepseier er identifisert, vil begrepseier samarbeide med forvalter av Begrepskatalogen om å identifisere potensielle interessenter til begrepet. Ofte har begrepseier god oversikt over hvem som bør høres. Forvalter av katalogen på sin side sitter med kunnskap om helheten i Begrepskatalogen og kan foreslå interessenter på bakgrunn av dette. Det er vi som forvalter Begrepskatalogen som tar ansvaret for å kontakte interessenter og koordinere tilbakemeldinger og innspill på begrepsinnholdet. 3.3 Innmelder Navn i Jira: Reporter Denne rollen tildeles den som melder inn behovet for å få begrepet avklart til Begrepskatalogen. Dette er ikke nødvendigvis samme person som kommer til å avklare begrepet, vedkommende gir kun beskjed om at det må avklares av begrepseier. 3.4 Begrepsarbeidet i prosjekter Hvert prosjekt skal ha en informasjonsarkitekt som ivaretar og kartlegger informasjonsarkitektur as-is og to-be i ny løsning. Informasjonsarkitektens rolle i forbindelse med begreper er å involvere forvaltere av Begrepskatalogen og melde fra om begrepsbehov fra forretning og IT som oppstår i prosjektet. Dersom det oppstår nye begreper som beskriver for eksempel ny funksjonalitet som prosjektet utvikler, er prosjektet midlertidig saksbehandler for begrepet (se pkt ) fram til leveransen er ferdig og funksjonaliteten overtas av linjen. 3.5 Forvalter av Begrepskatalogen Det er medarbeiderne som jobber fast med Begrepskatalogen som er forvalterne. Begrepsforvalterne av katalogen har flere oppgaver, blant annet å sikre at reglene for bruk av katalogen etterleves og å kvalitetssikre begrepene før de godkjennes. Forvalterne skal sørge for å gi opplæring i arbeidsprosessen og i verktøyene som brukes for å dokumentere begreper.

10 Side: 10 av 17 Forvalterrollen skal også sikre at begrepseierne har framdrift i arbeidet med begreper, men fordi vi ønsker at begrepseierne i NAV i størst mulig grad skal være autonome og selvdrevne er denne prosessdriverrollen svært liten. Alle enheter som jobber med begreper får tildelt en av forvalterne som kontaktperson i Begrepskatalogen. Det ligger en til-enhver-tid oppdatert oversikt over kontaktpersoner til de respektive enhetene på Begrepskatalogens sider på Confluence.

11 Side: 11 av BEGREPSFORVALTNING 4.1 Arbeidsprosessen Når noen trenger å få et begrep definert, slår de opp i Begrepskatalogen. Hvis de ikke finner det der, melder de inn det nye begrepet. Det vil si at de melder inn behovet for å få innholdet i begrepet avklart. Vedkommende som melder inn dette blir da «innmelder», se pkt Deretter er det forvalternes oppgave å kontrollere om vi har et tilsvarende begrep fra før, identifisere rette begrepseier og eventuelle interessenter for å sette i gang prosessen. Når arbeidet er i gang vil forvalter av Begrepskatalogen bistå begrepseier med hvordan man lager gode begreper og det praktiske arbeidet i verktøyene. De vil også sørge for framdrift, og følge opp og koordinere innspill som kommer fra interessenter. Det er forvalter av katalogen som gjennomfører selve publiseringen av begrepet, etter at begrepseier ønsker det godkjent som standardbegrep i NAV. Når innholdet er godkjent av alle parter, vil begrepet settes til standard, og er klart til bruk. Rollene og ansvarsfordelingen kan du lese om i kapittel 3, og oversikt over statusene finner du i kapittel Begrepsstatuser Begreper får forskjellig status, avhengig av hvor gjennomarbeidet de er Utkast Når et begrep blir meldt inn til Begrepskatalogen blir det registrert som «utkast». Det inneholder da vanligvis noen få ord om hvilken betydning man er ute etter. Dette er fordi man i noen tilfeller har termer som er like, men har forskjellig betydning - eller ord som kan ha litt forskjellig betydning avhengig av sammenheng. Begrepet forblir et utkast fram til begrepseier mener innholdet er godt nok. Mange begrepseiere velger å gjennomgå kandidatbegrepene på seksjons- eller kontormøter for å sørge for at hele enheten er enige i innholdet. Når det er klart, assigner de begrepet til forvalterne. Vi kontrollerer da at det er utformet i tråd med skrivereglene, og at alle hyperlenker og relasjonslenker til andre begreper er på plass slik at man kan se hvilke andre begreper det henger sammen med. Dersom begrepet ikke har noen interessenter, kan det godkjennes umiddelbart av begrepseier. Har det derimot interessenter, vil begrepet få statusen «høring».

12 Side: 12 av Høring Når et begrep settes til statusen «høring», blir alle interessentene automatisk tagget i en kommentar om at de har syv dager til å komme med innspill. Hvis det ikke blir lagt igjen noen kommentarer innen fristen, blir begrepet automatisk godkjent. Dersom én eller flere av interessentene legger inn en kommentar, blir begrepet derimot flyttet videre til statusen «manuell behandling» Manuell behandling Dersom et begrep blir lagt ut på høring og interessentene kommer med innspill i kommentarfeltet, får begrepet automatisk statusen «Manuell behandling». Da får begrepseier mulighet til å vurdere innspillene som har kommet. Hvis begrepseier er enig i innspillene og dermed gjør endringer i begrepet, settes det tilbake til statusen «høring» og legges ut til ny høringsrunde. På den måten får alle interessentene mulighet til å uttale seg om de siste endringene som er gjort, og man unngår tvil om hva som er det faktiske godkjente innholdet Godkjent Når et begrep får statusen «godkjent» er innholdet godkjent av begrepseier og forankret hos eventuelle interessenter. Det er da grunnlag for regelspesifisering og kan bidra til harmonisering av rettsreglene våre, og skal tas i bruk av prosjekter og utviklere for å bistå med forklaringer, avgrensninger og definisjoner til hjelpetekster og tolkninger Avvist Dersom vi oppdager at vi har flere begreper som er tilnærmet like, eller begrepseier ombestemmer seg og vil fjerne et av sine begreper før det er satt til standard, kan vi i samarbeid med begreps- og behovseier avvise begrepet. Dette må i så fall begrunnes i et eget kommentarfelt, og skyldes ofte at man har endret detaljeringsnivået eller behovene. De eneste gangene vi faktisk sletter et begrep er dersom det er opprettet ved en feil eller som del av en test Utgått Alle begreper har et felt som viser hvilken periode de er gyldige for. Dette feltet bruker vi dersom et begrep utgår fordi termen erstattes med en annen eller når begrepet tas inn i et annet begrep, og skyldes oftest lovendringer. For å ha historikken på disse begrepene er det viktig at NAV ikke sletter dem, men merker begrepet med en til-og-med gyldighetsdato og lenker til et eventuelt nytt begrep. Noen begreper har også begrenset gyldighet fordi kildene deres oppdateres jevnlig. Gyldighetsdatoen til begrepet vil da være datoen når kilden skal oppdateres neste gang. Dette gjør at begrepseier får en påminnelse om at begrepet er utgått, og kan oppdatere det før det igjen godkjennes. På den måten unngår vi å ha utdaterte begreper.

13 Side: 13 av Revisjon For at Begrepskatalogen til enhver tid skal være oppdatert, kan det oppstå behov for å endre begrepenes innhold, eller endre termen. Eksempel på dette er begrepet «tiltakspenger», som tidligere het «individstønad». Når vi endrer et begrep skal det formidles til omverdenen at begrepet er under revisjon. I revisjonsperioden har begrepet status «Revisjon» slik at brukerne av Begrepskatalogen kan se at innholdet kommer til å endre seg. Se mer om revisjonsprosessen i punkt Revidert begrep Hvis et begrep har blitt godkjent etter å ha vært til revisjon, vil det få statusen «Revidert begrep». Denne statusen brukes for å informere brukere om at begrepet er oppdatert, og for å gi forvaltere av Begrepskatalogen oversikt over endringstakt og forvaltning av innhold i katalogen. 4.3 Revidering av godkjente begreper Det er begrepseiers ansvar å påse at begrepene til en hver tid er oppdaterte og korrekte, og at de stemmer med kilden. Begrepskatalogen skal være «levende dokumentasjon», for i takt med omverdenen vil begrepsbruken til NAV forandre seg over tid. Et begrep kan endre seg etter at det har blitt godkjent. Dette kan skyldes rettspraksis eller lovendring som gjør at begrepet skal tolkes annerledes eller har fått en snevrere eller utvidet betydning. Når et begrep endres kan denne endringen påvirke flere andre begreper, fordi de har relasjoner til hverandre. Derfor er det viktig at man går grundig gjennom begrepets innhold, og deretter vurderer alle begrepene som lenkes til og som på blir påvirket av endringen. Dette gjelder både hyperlenker i teksten, relasjonslenker til andre begreper, og tilfellene der det endrede begrepet står oppført som eksempel på noe. Vi som forvalter Begrepskatalogen vil da møte begrepseier, og endringsønskene og eventuelle endringer blir dokumentert i en egen mal i Confluence. I tillegg varsles alle som peker til begrepet via saksnummer i Confluence (f. eks BEGREP-20). På begrepet i JIRA blir det lenket til dokumentasjonssiden i Confluence. På sikt er det ønskelig at dokumentasjonen av revisjonene skal legges til begrepet direkte i JIRA, slik at man har en samlet oversikt over alle endringer som er gjort.

14 Side: 14 av UTFORMING AV BEGREPER Utformingen av begrepene i NAV følger Difis standard for begrepsbeskrivelser, og vi har også klare interne regler for hvordan et begrep skal dokumenteres. Disse er tilgjengelige på sidene til Begrepskatalogen, men er også satt som hjelpetekster når man oppretter eller bearbeider et begrep. Så langt det er mulig skal vi følge klarspråkprinsippene og NAVs språklige retningslinjer for å sørge for at begrepene får størst mulig gjenbruksverdi. Dette er viktig for at hele direktoratet skal kunne ha nytte av Begrepskatalogen, og også for at vi skal kunne bruke enkelte beskrivelser eksternt. Før et begrep blir satt til «standard» går begrepsforvalterne gjennom det og påser at alle formkrav er oppfylt og skrivereglene fulgt. 5.1 Skriveregler Det er faste regler for hvordan vi utformer begreper. Ikke bare for strukturen og hvilke felter vi bruker, men også for hvordan vi ordlegger oss. Det er klare føringer for hvordan definisjonen av et begrep skal se ut, antall eksempler mv. og dette skal følges så langt det er mulig. Det samme gjelder formatet på kilder. Der det er mulig har vi også nedtrekkslister, med strukturert tekst. Her har vi satt opp forhåndsdefinerte valg for brukerne. Slik sikrer vi at begrepene blir mest mulig strømlinjeformede, og vi får en oversikt over hvilke begreper som for eksempel har hvilke eiere og kontekster knyttet til seg. 5.2 Beskrivelsesfelt I dag har vi følgende felter som beskriver et begrep: Felt Term Alternativ term Definisjon Begrepsforklaring Eksempler Beskrivelsestype Overordnet bruksområde Fagområde Betydning Begrepets navn Kalles begrepet ved andre navn? Hva betyr begrepet? Utdypende forklaring Eksempler som viser omfanget Hvor er definisjonen hentet fra? Hvor brukes begrepet? Hvilket fagområde tilhører begrepet? Dersom et felt står tomt, vil det heller ikke vises når du slår opp begrepet i katalogen. Vi har også kildefelt og relasjonslenker som viser hvordan begrepene i katalogen henger sammen. På den måten kan man lett se hvilke begreper som blir påvirket dersom et begrep endrer betydning. Vi kan også generere en visuell framstilling av sammenhengene, hvilket er særlig gunstig til opplæring.

15 Side: 15 av Overordnet bruksområde Navn i Jira: Kontekst Dette feltet viser hvilken sammenheng begrepet er tatt fra. En term kan ha flere betydninger avhengig av fagområde, mens det andre ganger kan være forskjellige termer som beskrive nesten det samme på tvers av områder. Et begrep kan også ha flere kontekster. I tillegg kan vi merke hvert begrep med fagområdene det tilhører. Dette står det mer om i kapittel Når et begrep blir satt til standard er det veldig viktig at det er merket med riktig kontekst. Dette er begrepseiers ansvar, slik at det brukes riktig i resten av NAV. Dette er de overordnede bruksområdene per i dag: - Aktørkontakt - Arkiv og dokumenthåndtering - Brukerveiledning og oppfølging - IKT - Kontekstuavhengige begreper - Saksbehandling - Virksomhetsstyring - Økonomi og regnskap Fagområder Navn i Jira: Components I tillegg til overordnet bruksområde kan vi merke begrepene våre med det eller de spesifikke fagområdene de tilhører. Dette gjelder særlig på ytelses- og tjenesteområdet. Ved å sortere på dette, får man opp alle begrepene som tilhører det aktuelle fagområdet for eksempel foreldrepenger, pensjon eller hjelpemidler. Dette er blant annet viktig for prosjektene, fordi man effektivt kan sortere fram og bearbeide de begrepene som skal brukes og som derfor haster mest Relasjonslenker For å vise forholdet mellom begreper bruker vi relasjonslenker. I skrivende stund har vi relasjonene i tabellen under. Dersom man setter inn en relasjon i begrep A, vil tilsvarende informasjon (eller motsatsen til denne) dukke opp i begrep B. Hvis termen er lik men betydningen forskjellig, vil det stå homograf på begge. Er det derimot et begrep som er en innsnevring av et annet, eksempelvis opphørsvedtak og vedtak, vil det stå innsnevring på det ene og motsatsen utvidelse på det andre.

16 Side: 16 av 17 Relasjon Motsats Når skal den brukes? Semantiske relasjoner Er en del av Inneholder Begreper som er en del av et større hele; for eksempel er «hattebrem» en del av en «hatt», og «bukseben» en del av en «bukse». Er homograf til Er relatert til Har utvidet betydning Har innsnevret betydning Ord som blir skrevet likt et annet, men som har ulikt opphav og ulik betydning. For eksempel er «Lovlig opphold» i UDI og «Lovlig opphold» i NAV består av samme frase som term, men disse har ulik fortolkning i ulike lover. Begreper som hører sammen ved at de for eksempel er motsetninger eller hører sammen på en måte som ikke kan beskrives med andre relasjoner, for eksempel mødrekvote og fedrekvote. Broader/narrower-relasjonen er en hierarkisk relasjon. Brukes til å angi at et begrep har en videre (broader) betydning enn ett eller flere begreper med snevrere (narrower) betydning. Kalles også overbegrep og underbegrep. Rene "regelstyrte" relasjoner Muliggjør Forutsetter Det ene begrepet er en forutsetning for (muliggjør) at det andre skal kunne finnes eller benyttes. Styrer Styres av Formue styrer størrelsen på formuesskatt. Formuesskatten din styres av formue og gjeld. Forvaltningsstyrte relasjoner Erstattes av Har erstattet Dersom et begrep ikke lenger skal være gyldig, får begrepet statusen «utgått» eller «avvist». Da kan vi markere hvilket begrep det eventuelt har blir erstattet av. Er duplikat av Dupliseres av Når samme eller ulikt fagmiljø/prosjekt registrerer begrep i Begrepskatalogen, og det

17 Side: 17 av 17 allerede finnes et begrep som er ment å beskrive det samme fenomenet, må det være mulig i gitte (tidlige) statuser å markere en relasjon mellom disse, slik at man tar i betraktning at det finnes to begreper, uten at man ukritisk sletter det ene.

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard

Detaljer

definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet

definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet Utredning om standarder for definisjonsarbeid Anbefalinger til standardiseringsrådet Disposisjon Bakgrunn Om utredningen Behandlingen av utredningen i sekretariatet t t Utfordringer Relaterte aktiviteter

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Informasjonsforvaltning og innovasjon - grunnmur og romrakett? 18. okt 2018 // Silje Emilienne Aanderud-Larsen

Informasjonsforvaltning og innovasjon - grunnmur og romrakett? 18. okt 2018 // Silje Emilienne Aanderud-Larsen Informasjonsforvaltning og innovasjon - grunnmur og romrakett? 18. okt 2018 // Silje Emilienne Aanderud-Larsen Innovasjon er en betegnelse på menneskeskapt endring av verdiskapende aktiviteter. Bruk det

Detaljer

Kontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6

Kontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6 SIDE 1 AV 6 1 Kontekst «Kun én gang» målet/prosjektet, eller «once only» som det også blir referert som, baserer seg på at informasjon skal kunne deles på tvers av forvaltningen slik at brukeren bare trenger

Detaljer

API katalog: tilbakemeldinger fra Skate

API katalog: tilbakemeldinger fra Skate API katalog: tilbakemeldinger fra Skate fra skriftlig høring-/forankringsrunde for sluttbehandling av «Felles API oversikt» Claire Czternasty Hembre, prosjektleder Arena for Informasjonsforvaltning, Difi,

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 16. mai 2012 Steinar Skagemo Innhold Oppsummering av bakgrunn Utvikling av standarden Gjennomgang av dokumentet «Standard for begrepsbeskrivelser»

Detaljer

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Semantikk og Informasjonsarkitektur i Skatteetaten Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Enraged cow injures farmer with axe Bakgrunn og tildeling for prosjektet I regjeringens arbeid med fornying

Detaljer

Begrepsarbeid i SIRIUSprosjektet

Begrepsarbeid i SIRIUSprosjektet Begrepsarbeid i SIRIUSprosjektet Difis seminar om begrepskoordinering, 9. april 2019 Einar Sexe, Seniorrådgiver Juridisk stab i Informasjonsforvaltning Veronika H.-Høgberg, Informasjonsarkitekt i Informasjonsforvaltning

Detaljer

Forslag til oppfølgingsansvar

Forslag til oppfølgingsansvar Innspill til oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Tiltak nr Internrevisjonens anbefaling Oppfølgingsansvar

Detaljer

Virksomhetsarkitektur i NAV

Virksomhetsarkitektur i NAV NOKIOS // 28. oktober 2014 Virksomhetsarkitektur i NAV Petter Hafskjold, sjefsarkitekt IKT, NAV Innhold NAV og arkitektur Arkitekturutvikling / modeller Arkitekturstyring Forankring Oppsummering NAVs hverdag

Detaljer

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Mål og leveranser Økt evne til samhandling på tvers av offentlig sektor Mer deling av data Leveranser:

Detaljer

FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER

FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER Konsekvenser av å endre kommunenummer April 2017 Forbehold: Dette er en delleveranse for en pågående utredning. Flere områder er ikke ferdig utredet, og det tas

Detaljer

Innspill til WS på NOKIOS 2014

Innspill til WS på NOKIOS 2014 Innspill til WS på NOKIOS 2014 Vurdering av tiltaksoppfølging fra DIFIs Rapport 2013:10 / ISSN: 1890-6583 «Informasjonsforvaltning i offentleg sektor» Oppgave fra WS på NOKIOS 2013 til 2014 Bestilling:

Detaljer

Metode for identifikasjon av dokumentasjon. 8 Norske Arkivmøte,

Metode for identifikasjon av dokumentasjon. 8 Norske Arkivmøte, Metode for identifikasjon av dokumentasjon 8 Norske Arkivmøte, 09.04.2019. Agenda Bakgrunn Resultat - metoden Tilbakemeldinger Veien videre Hvordan lykkes med dette i praksis? Bakgrunn Samfunn i endring

Detaljer

Hvordan det offentlige kan få bedre oversikt over og øke verdien av sine data gjennom en helhetlig tilnærming til beskrivelser av data

Hvordan det offentlige kan få bedre oversikt over og øke verdien av sine data gjennom en helhetlig tilnærming til beskrivelser av data Hvordan det offentlige kan få bedre oversikt over og øke verdien av sine data gjennom en helhetlig tilnærming til beskrivelser av data Presentasjon for Standardiseringsrådet Jeløya 22. november 2010 Steinar

Detaljer

Hvem svarer på hva i media?

Hvem svarer på hva i media? // RETNINGSLINJER FOR MEDIEHÅNDTERING Oppdatert juni 2016 Det er et lederansvar å sette statens kommunikasjonspolitikk ut i livet, og topplederne har et særskilt ansvar. Kommunikasjon er et virkemiddel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Datadeling og nasjonal arkitektur

Datadeling og nasjonal arkitektur Datadeling og nasjonal arkitektur _ Nils Mehus Seksjonssjef Nasjonal Arkitektur og informasjonsforvaltning 4. September 2019 Norge har en solid digital grunnmur Våre nasjonale fellesløsninger og felleskomponenter

Detaljer

API Katalog sluttbehandling i Skate

API Katalog sluttbehandling i Skate API Katalog sluttbehandling i Skate 13.3.2019 Oppdrag fra SKATE: Felles datakatalog igangsatt av SKATE 13. juni. 2016 Felles API-katalog igangsatt av SKATE 13. juni 2018 Begge tiltak støttet av Medfinansieringsordningen

Detaljer

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Rammeavtale mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

Detaljer

Tiltaksplan digitalisering 2019

Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Strategi for metadata i offentlig sektor

Strategi for metadata i offentlig sektor Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen

Detaljer

Dato: Versjon 1.0. Rammeverk. Rammeverksdokument for begrepsarbeidet i Brønnøysundregistrene

Dato: Versjon 1.0. Rammeverk. Rammeverksdokument for begrepsarbeidet i Brønnøysundregistrene Rammeverk Rammeverksdokument for begrepsarbeidet i Brønnøysundregistrene 1 Innhold Dokumentlogg... 4 1 Bakgrunn for rammeverket... 5 1.2 Formål og virkeområde... 5 1.3 Nasjonale drivkrefter og føringer...

Detaljer

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Vedlegg: Oversikt over ansvarsfordeling mellom superbrukere, ledere, fagsystemkontakter og avdeling for elektronisk forvaltning

Vedlegg: Oversikt over ansvarsfordeling mellom superbrukere, ledere, fagsystemkontakter og avdeling for elektronisk forvaltning Vedlegg: Oversikt over ansvarsfordeling mellom, ledere, fagsystemkontakter og avdeling for 1 Nye 1.1 Oppnevning av 1.2 Opplæring av Sette av tid og prioritere nødvendig opplæring. 1.3 Produksjonskrav Sørge

Detaljer

Oppdrag digitalt førstevalg

Oppdrag digitalt førstevalg Oppdrag digitalt førstevalg Nettverkssamling nr. 2 brukerorientering 29.9.2017 Agenda 25.9: Brukerorientering 11.30 12.00 Registering og noe å bite i 12.00 Velkommen. Hvorfor brukerorientering? Ellen Strålberg,

Detaljer

Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015

Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015 Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015 Den digitale virkelighet Den digitale virkelighet 1993 Veikart for nasjonale felleskomponenter : Bakgrunn Skate

Detaljer

espen.slotvik@brreg.no Informasjonsforvaltningsprosjektene under SKATE bygger på et omfattende tidligere arbeid Oppgaveregisteret Utkast til nasjonal strategi for metadata Rapport «Informasjonsforvaltning

Detaljer

Økt kompetanse i NAV. // Kl ; Økt kompetanse i NAV

Økt kompetanse i NAV. // Kl ; Økt kompetanse i NAV Økt kompetanse i NAV // Kl. 1015 1115; Økt kompetanse i NAV NAV Langtidsplan 2018-2021 Godt forankret i langtidsplanen Økt kompetanse er ett av tre innsatsområder i Langtidsplanen for NAV (2018-20121).

Detaljer

Trash in, trash out Hvorfor er kvaliteten viktig? 18. okt 2018 // Silje Emilienne Aanderud-Larsen

Trash in, trash out Hvorfor er kvaliteten viktig? 18. okt 2018 // Silje Emilienne Aanderud-Larsen Trash in, trash out Hvorfor er kvaliteten viktig? 18. okt 2018 // Silje Emilienne Aanderud-Larsen På full fart inn i framtiden? Data + kontekst = informasjon Informasjon er data satt i kontekst eller

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...

Detaljer

(Personnummeret som vises her er et fiktivt nummer)

(Personnummeret som vises her er et fiktivt nummer) Før bruker starter på søknaden, kommer han/hun til en informasjonsside. Søker blir også informert om å forsøke andre muligheter, med lenke til veiviseren om økonomisk sosialhjelp. Når søker trykker på

Detaljer

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0 Arkitekturprinsipper for Versjon 1.0 Innhold Dokumentinformasjon... 3 Dokumentversjonshistorikk... 3 Kontaktperson vedr. bruk av prinsippene... 3 Innledning... 4 Formål og overordnet beskrivelse... 4 Nasjonale

Detaljer

Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal

Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal Gry Hilde Nilsen, NAV Morten Tveit, Fornebu Consulting NAV, 08.03.2011 Side 1 Smidig gjennomføring i NAV Fagportal Individer og samspill framfor prosesser

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Tiltaksliste Informasjonsforvaltning og -utveksling

Tiltaksliste Informasjonsforvaltning og -utveksling Tiltaksliste Informasjonsforvaltning og -utveksling Tabellen gir en oversikt over tiltakene presentert og prioritert av foranalyse informasjonsforvaltning og utveksling. Prioritet Tiltak Beskrivelse 1

Detaljer

Autorisering av KS digitaliseringsprosjekter

Autorisering av KS digitaliseringsprosjekter Autorisering av KS digitaliseringsprosjekter Ver. 1.0-15.05.2017 Innhold Innledning... 3 Prosess beskrivelse... 4 Diagram...4 Prosessbeskrivelse...4 Grensesnitt mot kommunal sektor...5 Resultatet av prosessen...5

Detaljer

Erfaringer med bruk av Noark 5 -om et utviklingsprosjekt i NAV

Erfaringer med bruk av Noark 5 -om et utviklingsprosjekt i NAV Erfaringer med bruk av Noark 5 -om et utviklingsprosjekt i NAV Olav Sataslåtten Seksjonssjef NAV Drift og Utvikling/Fagportalprogrammet Norsk Arkivråds Høstseminar 2009 Bakgrunn NAV søkte opprinnelig Riksarkivet

Detaljer

Prosjektplan AP1 Forberedelser til kommuneplan

Prosjektplan AP1 Forberedelser til kommuneplan Prosjektplan AP1 Forberedelser til kommuneplan Programleder: Elisabeth Enger Prosjektleder: Hilde Haslum Godkjent dato: Nye Drammen kommune- Prosjektplan basert på Difis mal 1 ENDRINGSLOGG [Ved større

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Temadag for brukerutvalgene i NAV i Østfold 20.november Brukernes møte med NAV Ekspertutvalgets foreløpige rapport

Temadag for brukerutvalgene i NAV i Østfold 20.november Brukernes møte med NAV Ekspertutvalgets foreløpige rapport Temadag for brukerutvalgene i NAV i Østfold 20.november 2014 Brukernes møte med NAV Ekspertutvalgets foreløpige rapport Møte mellom brukerne og NAV 127 millioner møter mellom brukerne og NAV i løpet av

Detaljer

Oslo kommune. Forvaltning Standard kravspesifikasjon 2015

Oslo kommune. Forvaltning Standard kravspesifikasjon 2015 Oslo kommune Forvaltning Standard kravspesifikasjon 2015 Forvaltning og revisjon av standard kravspesifikasjoner Vedtatt av byrådet i Oslo xx.xx.2015, sak xx/15. 1 Formål Hensikten med dette dokumentet

Detaljer

Begrepskoordinering mellom virksomheter Begrepsarbeid i EDAG prosjektet

Begrepskoordinering mellom virksomheter Begrepsarbeid i EDAG prosjektet Begrepskoordinering mellom virksomheter Begrepsarbeid i EDAG prosjektet 09.04.2019 Stian Simble Berglund Organisering i prosjektet EDAG prosjektet var et tverretatlig samarbeid mellom NAV, Skatteetaten

Detaljer

Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering

Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering // PROSJEKTDOKUMENT Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering Prosjekteier: Inger Johanne Stokke/HR Administrative tjenester Produsent: Prosjektgruppen

Detaljer

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje.

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje. Sak 27/2015: Revidert versjon av «Roller og ansvar for Tjenesterådet» Sammendrag Notatet er oppdatert på bakgrunn av innspill fra forrige Tjenesteråd. Det er gjort flere mindre endringer i teksten, med

Detaljer

Digital strategi for HALD Februar 2019

Digital strategi for HALD Februar 2019 Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet

Detaljer

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Brukernes møte med NAV Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Innspill fra brukerne 04.12.2014 ekspertgruppe- gjennomgang av NAV 2 Formål og tidsplan Ekspertgruppen skal vurdere hvordan

Detaljer

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 til DFØ 2019 oppdrag med å forberede organisasjonsendringer fra 1. januar 2020

Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 til DFØ 2019 oppdrag med å forberede organisasjonsendringer fra 1. januar 2020 Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 18/4054 12.04.2019 Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 til DFØ 2019 oppdrag med å forberede organisasjonsendringer

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver 1 Politiske målsetninger (utdrag fra Soria Moria) Fornye og utvikle offentlig sektor ved

Detaljer

Innføring av WebSak i NAV. - Et digitalt læringsløp. 29. mars 2019 // Prosjekt ELSA II v/ Delprosjektleder Evelyn Hveding, Innføring

Innføring av WebSak i NAV. - Et digitalt læringsløp. 29. mars 2019 // Prosjekt ELSA II v/ Delprosjektleder Evelyn Hveding, Innføring Innføring av WebSak i - Et digitalt læringsløp 29. mars 2019 // Prosjekt ELSA II v/ Delprosjektleder Evelyn Hveding, Innføring Kort om Hovedmålene til er: flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et

Detaljer

Organisering av den administrative arkivtjenesten i NAV

Organisering av den administrative arkivtjenesten i NAV Organisering av den administrative arkivtjenesten i NAV Prosjekt ELSA II 14.03.19 Runar Hartvigsen, Trude Berg Sjøvoll Om NAV Prosjekt ELSA Utredningsarbeidet Besluttet løsning Etablering av dokumentsentre

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Personvernombud Støttedokument Faktaark nr. 35 Versjon: 2.1 Dato: 15.12.2010 Målgruppe Dette faktaarket er spesielt relevant for: Ansvar

Detaljer

Vi skal få til mer! STRATEGI

Vi skal få til mer! STRATEGI Vi skal få til mer! 1 STRATEGI 2019 2023 1 VI SKAL FÅ TIL MER! 2 STRATEGISK HOVEDMÅL Vi skal redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten vi jobber på Vi bruker tiden effektivt Vi bruker kompetansen

Detaljer

Standardiseringsrådsmøte # Integrasjonsstandarder

Standardiseringsrådsmøte # Integrasjonsstandarder Standardiseringsrådsmøte #2 2016 Integrasjonsstandarder 02.06.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Innhold Litt om prosessen Litt om foreløpige funn 21 October 2016 Direktoratet for

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet. For toppleder Oppdatert:

Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet. For toppleder Oppdatert: Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet Oppdatert: 7.6.2017 Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet Som toppleder er du ansvarlig for at din virksomhet har velfungerende

Detaljer

Oppsummering DRI

Oppsummering DRI DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og

Detaljer

Prosjektplan A1.3 HR

Prosjektplan A1.3 HR Prosjektplan A1.3 HR Programleder: Elisabeth Enger Prosjektleder: Delprosjektleder: Godkjent dato: Nye Drammen kommune- Prosjektplan basert på Difis mal 1 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Endring Produsent Godkjent

Detaljer

Prosjektplan A2 Eiendom

Prosjektplan A2 Eiendom Prosjektplan A2 Eiendom Programleder: Elisabeth Enger Prosjektleder: Ulla Nordgarden Godkjent dato: Nye Drammen kommune- Prosjektplan basert på Difis mal 1 ENDRINGSLOGG [Ved større endringer i styringsdokumentet

Detaljer

/

/ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Pb. 8059 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15-02802 15/3013-20.10.2015 Svar på spørsmål til lovgrunnlaget for introduksjonsloven og nytt tema for statlig tilsyn

Detaljer

Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m

Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m. 30.04.2012 Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt. Saksnr. Sakstittel Vedtak

Detaljer

Avtale om bruk av Modia Arbeidsrettet Oppfølging for deltakere i Kvalifiseringsprogrammet

Avtale om bruk av Modia Arbeidsrettet Oppfølging for deltakere i Kvalifiseringsprogrammet Side 1 av 7 Avtale om bruk av Modia Arbeidsrettet Oppfølging for deltakere i Kvalifiseringsprogrammet Avtale mellom Osen kommune og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Trøndelag Side 2 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap Mandat for initiativ Tilhører prosjekt: Navn på initiativ: Leder for initiativ: Utfylt av (navn og rolle i programmet): Godkjent av Prosjekteier (dato): Valgt organisering av initiativ: A3 Virksomhetsstyring,

Detaljer

Kommunikasjonsplan Digital arbeidsflyt

Kommunikasjonsplan Digital arbeidsflyt Kommunikasjonsplan Digital arbeidsflyt Skrevet av: Korsnes Daasvand Filnavn: Kommunikasjonsplandigitalarbeidsflyt.docx Status: Utkast Versjon: 1 Opprettet: 16.01.2014 Sist endret: Sider: 8 Revisjonshistorikk

Detaljer

Ressursbruk pr sak en modell fra ytelseslinjen i NAV

Ressursbruk pr sak en modell fra ytelseslinjen i NAV Ressursbruk pr sak en modell fra ytelseslinjen i NAV Utviklet i samarbeid mellom direktoratet og resultatområdene 5.9.18 // Øyvind Omholt Alver forretningskontroller i Ytelsesavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Dette supplerende tildelingsbrevet er utarbeidet i dialog med Difi og inneholder følgende:

Dette supplerende tildelingsbrevet er utarbeidet i dialog med Difi og inneholder følgende: Direktoratet for forvaltning og IKT Postboks 8115 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/3638-25 25.05.2016 Statsbudsjettet 2016 - Supplerende tildelingsbrev til Direktoratet for forvaltning og IKT Vi

Detaljer

Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle

Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00059.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle 1. Innledning Bergen kommune ønsker at kritikkverdige forhold i

Detaljer

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013:

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils B. Normann, 75 51 29 00 Bodø, 17.4.2015 Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Revisjon av tverrgående prosesser

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Utkast til nasjonal strategi for metadata Utkast til nasjonal strategi for metadata Standardiseringsrådets møte 14.09.2011 sak 6 (diskusjonssak) Steinar Skagemo, rådgiver Difi/STI Hva er metadata? 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr.

Detaljer

TVERRSEKTORIELT SAMHANDLINGSPROSJEKT

TVERRSEKTORIELT SAMHANDLINGSPROSJEKT MANDAT FOR DELPROSJEKTER TIL FORPROSJEKT TVERRSEKTORIELT SAMHANDLINGSPROSJEKT FOR BYGG, SAMFERDSEL, ANNEN SAMFUNNSVIKTIG INFRASTRUKTUR OG GEODATA Versjon 1.0, 8.10.2012 Versjon Dato Endret av Beskrivelse

Detaljer

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund Test og kvalitet To gode naboer Børge Brynlund To gode naboer som egentlig er tre Kvalitetssikring, kvalitetskontroll og testing Kvalitet I Betydningen Kvalitet er den viktigste faktoren for å avlede langsiktig

Detaljer

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID

STANDARDISERINGSRÅDETS ARBEID S ARBEID OLAF ØSTENSEN STATENS KARTVERK ANDRE BAKGRUNNSDOKUMENTER Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor FAD OPPRETTER

Detaljer

Mandat for Fagforum for klinisk IKT

Mandat for Fagforum for klinisk IKT Mandat for Fagforum for klinisk IKT Dato: 20.12.2017 Versjonsnr: 2.1 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger 20.12.2017 2.1 Innhold 1 Innledning og bakgrunn... 3

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

NB! Siste oppdaterte dokument finnes alltid i ProSmart

NB! Siste oppdaterte dokument finnes alltid i ProSmart Dok. nr.: 100326 Navn på vedlegg: Gjennomføring av kvalitetsrevisjoner Ver.: 1.2 Godkjent dato: 10.02.2010 Vedlegg for: Prosedyre: Planlegge og gjennomføre kvalitetsrevisjoner Dokumentnr.: 100006 Generelt

Detaljer

Dine data er fra Mars, mine fra Venus -

Dine data er fra Mars, mine fra Venus - oppgrossingsgrunnlag overføringsflyktning????? Dine data er fra Mars, mine fra Venus - En historie fra virkeligheten - med en lykkelig slutt? Av og med: Mariann Sundvor prosjektleder UDI Terje Kolbu prosessleder

Detaljer

Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m

Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m. 30.09.2011 Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt. Saksnr. Sakstittel Vedtak

Detaljer

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles.

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles. Stafettlogg Stafettloggen er et viktig redskap når mange fagpersoner skal arbeide sammen på tvers av fag og sektorer. Stafettloggen dokumenterer innsatsen og er også viktig i dialogen med familien. Følgende

Detaljer

Kunstner: Oddmund Mikkelsen

Kunstner: Oddmund Mikkelsen Kunstner: Oddmund Mikkelsen Organisering, forankring og gjennomføring av et klarspråksprosjekt (Fra språkstunt til organisasjonsutvikling) Frokostseminar 15. juni 2012 prosjektleder Unn Johansen Statens

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

NOARK5 TJENESTEGRENSESNITT POC OG PILOT

NOARK5 TJENESTEGRENSESNITT POC OG PILOT Prosjektforslag NOARK5 TJENESTEGRENSESNITT POC OG PILOT Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: 14.07.2017 Fredrikstad kommune Per-Arne Aas Beslutning: Starte

Detaljer

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold Bedre prosjekthå ndtering med metådåtå M-Files går langt utover bare enkel dokumenthåndtering. Den unike arkitekturen drevet av metadata lar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 22.04.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: a) Skates styringssystem for prioritering

Detaljer

Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv

Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv Slikt kan du starte med internkontroll for arkiv Kristine Brorson 05.12.2018 Agenda Hva er internkontroll? Hvordan gå fra arkivplan til internkontroll? Hvordan gjennomføre internkontroll? Hvordan få ledelsen

Detaljer

ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS

ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS Av arkivsjef Hilde Elvine Bjørnå, Arkiv Troms Rammene er i endring Kommune- og regionreform Ny kommunelov Ny personvernlov Ny forvaltningslov Evaluering av Offentleglova

Detaljer

Økonomistyring i virksomheten

Økonomistyring i virksomheten Økonomistyring i virksomheten Web-basert dokumentasjon Deloitte AS Juni 2008 Før huset bygges må det foreligge en arkitekt tegning fokus på helhet og ikke enkeltfaktorer for å bygge styringsmodell Strategiske

Detaljer

HVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE?

HVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE? HVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE? 7 kommuner 55 000 innbyggere 5000 ansatte «Vi er sterke nok sammen» «Innbyggerne og næringslivet i Kongsbergregionen

Detaljer

Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: 2010/10/134 Saksbeh/tlf: Namik Resulbegovic, Dato:

Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: 2010/10/134 Saksbeh/tlf: Namik Resulbegovic, Dato: Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: 2010/10/134 Saksbeh/tlf: Namik Resulbegovic, 75 51 29 00 Dato: 13.4.2011 Styresak 51-2011 Internrevisjonsrapport nr. 07/2009: Kvalitetssystem dokumentstyring og avviksbehandling

Detaljer

PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN

PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN 1 Innholdsfortegnelse PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN... 3 Avklaring om individuell plan skal utarbeides... 3 Starten på planprosessen... 3

Detaljer

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen

Detaljer

Servicekonferansen, Trondheim 24. oktober 2012

Servicekonferansen, Trondheim 24. oktober 2012 Servicekonferansen, Trondheim 24. oktober 2012 Ut av språkjungelen I SPRÅKJUNGELEN NAV forvalter 55 ulike ytelser Vi har 2000 ulike brev Vi har 4 brevløsninger Vi sender ut 9,5 millioner vedtak i året

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer