Høringsnotat 28.mai Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland

Transkript

1 Høringsnotat 28.mai 2014 Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland

2 2

3 Innhold 1. Innledning Dialogmøter med kommunene Beskrivelse av forslagene vedrørende fylkesvegnettet Gang- og sykkelveger og fortau Veglys Fylkesvegstrekninger som vurderes nedklassifisert Opptak av nye fylkesveger Trafikktall i grunnlaget Ferister Inntektssystem finansiering av fylkesvegnettet Kommunevis omtale Lillehammer kommune Gjøvik kommune Dovre kommune Lesja kommune Skjåk kommune Lom kommune Vågå kommune Nord-Fron kommune Sel kommune Sør-Fron kommune Ringebu kommune Øyer kommune Gausdal kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Jevnaker kommune Lunner kommune Gran kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Sør-Aurdal kommune Etnedal kommune Nord-Aurdal kommune

4 4.24 Vestre Slidre kommune Øystre Slidre kommune Vang kommune Gjennomføring av overtakelse Videre arbeid Vedlegg

5 1. Innledning Fylkestingets vedtak av «Handlingsprogram for fylkesveger » i desember 2009 er bakgrunnen for gjennomgang av klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland. I Handlingsprogrammet for fylkesveger ble det vist til endringer i klassifisering mellom riks- og fylkesveger som har skjedd de senere årene, mens klassifisering når det gjelder kommune- og fylkesvegnettet i Oppland i hovedsak har vært uendret siden midten av 1980-tallet. Endringer i nærings- og bosettingsstruktur i løpet av de siste 30-årene gjør det nødvendig for fylkeskommunen som regional aktør og vegeier å vurdere den enkelte vegs funksjon. Drift av gang- og sykkelveger, fortau og veglys langs det som var fylkesveger før 2010 har fram til nå i hovedsak vært kommunenes ansvar, mens det langs nye fylkesveger er fylkeskommunens ansvar. Fylkeskommunen ønsker å harmonisere ansvarsforholdet knyttet til disse veg-elementene, slik at hovedprinsippet blir at det som tilhører vegen, blir vegeierens ansvar. Fylkesutvalgets vedtak i sak 149/13 gir kriteriene for det avsluttende arbeidet vedrørende delprosjektet drift og vedlikeholdsansvar for g/s-veger og veglys langs fylkesveg og dialogen med kommunene når det gjelder klassifisering: 1. Fylkesutvalget ber om en gjennomgang av fylkesvegnettet i Oppland med tanke på omklassifisering av fylkesveger og opptak av kommunale veger til fylkesveger i tråd med gjeldende handlingsprogram Fylkesutvalget ber om at det utarbeides to alternativer til ny klassifisering, hvorav det ene har et økonomisk omfang tilsvarende merkostnadene som fylkeskommunen får ved å overta ansvaret knyttet til g/s-veger og veglys, og det andre er et alternativ med en noe strengere tolkning av hva som bør være fylkesveg relatert til kulepunkt 2 side Fylkesutvalget er enig i at de foreliggende forslag til kriterier for ansvaret for drift- og vedlikehold av g/s-veger og veglys langs fylkesveger legges til grunn for dialogen med kommunene. 4. Fylkesutvalget er enig i at gjeldende praksis når det gjelder kostnad/ansvarsfordeling ved bygging av nye g/s veger langs «gammel» fylkesveg videreføres gjennom prosjektfasen. Grunnervervskostnader dekkes av kommunen, kostnader ved investering, drift og vedlikehold av hele anlegget dekkes av fylkeskommunen. 5. Endelig avklaring for alle delprosjektene forutsettes å skje samlet innen utgangen av 2014, med sikte på iverksetting fra og med Videre prosess og framdrift følges opp politisk av Komité for samferdsel. Det vises for øvrig til fylkesrådmannens vurdering i saksinnstillingen. 5

6 2. Dialogmøter med kommunene I tidsrommet 6.februar til 7.april 2014 gjennomførte Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen dialogmøter med samtlige 26 kommuner i Oppland om «klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland». Møtene innebar en gjennomgang av fylkesvegnettet i den enkelte kommune med tanke på gang- og sykkelveger, veglys og aktuelle veger for omklassifisering fra fylkesveg til kommunal veg, med det formål å verifisere informasjonen om vegnettet som fylkeskommunen og Statens vegvesen sendte ut til kommunen i forkant av møtene, og for å dra ytterligere nytte av kommunenes kunnskap om vegnettet i egen kommune. Statens vegvesen presenterte kartmateriale i dialogmøtene. Dette er tilgjengelig på oppland.no/samferdsel eller 03&extent= , ,10.849, Etter møtene har kommunene levert skriftlige tilbakemeldinger til det som ble presentert. Kommunene ble også oppfordret til å vurdere veger i sitt kommunale vegnett for mulig omklassifisering til fylkesveger, dette inngår i de skriftlige tilbakemeldingene. 6

7 3. Beskrivelse av forslagene vedrørende fylkesvegnettet Forslaget som legges ut på høring innebærer at fylkeskommunen som hovedregel overtar ansvaret for drift- og vedlikehold av gang- og sykkelveger, fortau og veglys langs fylkesveger. Forslaget til nedklassifisering av fylkesveger som sendes på høring er i hovedsak identisk med forslaget som ble oversendt kommunene i forbindelse med de avholdte dialogmøtene. Som meddelt i møtene er dette en «bruttoliste» der alle veger som er vurdert for nedklassifisering, fortsatt er tatt med, der tilbakemeldinger fra kommunene og andre vurderinger foreløpig ikke er hensyntatt. Forslaget innebærer nedklassifisering av ca 420 km fylkesveg. Ved sakens sluttbehandling skal det, som vedtatt i forannevnte fylkesutvalgssak 149/13, utarbeides to alternativer der det skilles på omfanget av veglengder for nedklassifisering. Det er samtidig under vurdering opptak av enkelte kommunale veger til fylkesveg. I forbindelse med de kommunevise drøftingsmøtene er det mottatt noen foreløpige innspill. Disse er nevnt i den kommunevise oversikten, men har foreløpig ikke vært gjenstand for nærmere vurdering. På dette tidspunktet foreligger det ikke konkrete forslag på opptak av kommunale veger til fylkesveg. Det er ønskelig at kommunene selv gjør en vurdering over aktuelle strekninger og sender begrunnet forslag på aktuelle veger i sitt område. Forslag til endringer vises i påfølgende kommunevis oversikt. Forslaget gjelder gang- og sykkelveger, fortau og veglys langs fylkesveg, og fylkesvegstrekninger for nedklassifisering til kommunal veg. Ved eventuell omklassifisering skal som hovedregel det enkelte veg-element holde en standard som tilfredsstiller den tiltenkte funksjon. Dette omtales også i notatets punkt 5. Etter 7 i vegloven skal kommunene uttale seg før eventuelt vedtak om nedklassifisering kan treffes i fylkestinget. Omfanget av nedklassifiseringen vil først bli vurdert når uttalelsene fra kommunene foreligger, herunder også innspill vedrørende kommunale veger som skal vurderes klassifisert som fylkesveg. 3.1 Gang- og sykkelveger og fortau Langs fylkesvegene i Oppland er det registrert 60 km gang- og sykkelveger og 18 km fortau som eies av kommunene. Disse vegene har i dag status som kommunal veg, der drift og vedlikehold utføres og bekostes av kommunene. Langs fylkesveger som tidligere var riksveg og fylkeskommunen overtok fra 1. januar 2010, ble gangog sykkelveger overført til fylkeskommunen sammen med vegen for øvrig. For denne kategorien veger har derfor fylkeskommunen det totale ansvaret som vegholder for både kjørebane og gang- og sykkelveg. 7

8 Før 1. januar 2010 var praksis at gang- og sykkelveger langs fylkesveg ble kommunal veg og at kommunen bar alle kostnader til drift og vedlikehold. I disse prosjektene var det også kommunen som bekostet grunnervervet, mens fylkeskommunen som hovedregel bekostet utbyggingen. Til grunn for overtagelse av kommunale gang- og sykkelveger foreligger følgende kriterier: 1. Som hovedregel overtar fylkeskommunen alle gang- og sykkelveger og fortau som ligger langs fylkesveg. 2. Gang- og sykkelveger som overtas av fylkeskommunen skal oppfylle vanlige standardkrav. Vesentlige mangler skal utbedres før overtakelse. 3. Veggrunn der kommunen i dag er grunneier overføres til fylkeskommunen uten særskilt godtgjørelse. 4. Overtakelse av gang- og sykkelvegene og fortau gjennomføres fra og med På gang- og sykkelveger med vesentlige mangler forutsettes inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunen om investeringer til utbedringer som grunnlag for overtakelse. Fortau kan overtas uten krav til standard. Når samtlige gang- og sykkelveger og fortau overtas av fylkeskommunen innebærer dette at fylkeskommunen får et totalansvar for alle oppgaver som gjelder disse vegene. Dette ansvaret omfatter forvaltning, planlegging, drift/vedlikehold og investeringstiltak, herunder også alt grunnerverv. Prosessen som gjelder overtakelse av gang- og sykkelvegene omtales senere i dette brevet. Gang- og sykkelvegene og fortau er angitt strekningsvis innen hver kommune i vedlegget. Fylkeskommunens økte årlige kostnader til drift og vedlikehold ved overtakelse av de aktuelle gangog sykkelveger og fortau er anslått til ca 3,3 mill. kroner (2013). 3.2 Veglys Det er registrert veglys langs 197 km fylkesveger som i dag eies og driftes av kommuner og private lag/foreninger. Omfanget av private anlegg er ikke klarlagt fullt ut, og anslaget er derfor noe usikkert. Veglysanleggene har varierende standard, og over halvparten har mangler som gjør det nødvendig å gjennomføre oppgraderinger og i noen tilfeller kan full ombygging være nødvendig. 90 % av veglysene antas å ha en betydelig trafikksikkerhetseffekt, og investeringer vil være nødvendig (basert på en gjennomgang av 250 veglys-strekninger). Til grunn for overtagelse av veglys foreligger følgende kriterier: 1. Som hovedregel overtar fylkeskommunen alle veglys som ligger langs fylkesveg. Unntak kan være punkt/strekninger der lysene i tillegg til dårlig standard vurderes til ikke å ha særlig trafikksikkerhetsmessig betydning. 8

9 2. Ved overtakelse stilles krav til standard på all vegbelysning i samsvar med gjeldende forskrifter. Dette gjelder i første rekke sikkerhetskrav for elektriske installasjoner. Ut fra hensynet til trafikksikkerhet er det også nødvendig å stille visse kvalitetskrav til vegbelysningen. 3. Overtakelse av belysningsanlegg forutsettes gjennomført fra og med På veglysanlegg med vesentlige mangler, herunder tilrettelegging for måling av forbruk, forutsettes inngått avtale mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune om investeringer til utbedring som grunnlag for overtakelse. Det finnes fortsatt et stort antall veglys med kvikksølvlamper. Denne typen lamper blir faset ut fra 2015, og det blir etter hvert nødvendig å skifte et større antall armaturer. NVE har vedtatt en ny forskrift, AMS-forskriften (Avanserte Måle- og Styringssystemer). Forskriften gjøres gjeldende fra 2019 og stiller krav til måling av energi for hvert enkelt veglysanlegg. Det finnes mange integrerte veglysanlegg, der anlegg for både riksveg, fylkesveg og kommunale veger er bygget sammen med felles strømforsyning. Tiltak for å skille enkelt anlegg for separat måling kan medføre betydelige kostnader. For noen veglysanlegg vil alder og generell teknisk tilstand medføre behov for ombygging, og i 2013 ble investeringsbehovet anslått til ca 40 mill. kroner. Med utgangspunkt i registrert omfang på veglys, utgjør årlig kostnad til drift og vedlikehold av disse anleggene ca 7 mill. kroner(2013), der ca 85 % er strømutgifter. Det som urealistisk at private velforeninger viderefører ansvaret for drift av veglysanlegg og investering til utbedring. For å oppnå en forutsigbar og god standard på veglysene påtar vegholder seg et helhetlig ansvar som også omfatter drift og vedlikehold. Situasjonen forutsettes drøftet med de respektive kommuner med målsetting om at fylkeskommunen som hovedregel overtar både private og kommunale veglysanlegg etter en avtale om investering og utbedring av anleggene. Investeringsbehovet tilsier at gjennomføringen må ta noen tid. Innen 2020 kan være et realistisk tidsperspektiv. 3.3 Fylkesvegstrekninger som vurderes nedklassifisert Fylkesutvalgets vedtak 149/13: 1. Fylkesutvalget ber om en gjennomgang av fylkesvegnettet i Oppland med tanke på omklassifisering av fylkesveger og opptak av kommunale veger til fylkesveger i tråd med gjeldende handlingsprogram Fylkesutvalget ber om at det utarbeides to alternativer til ny klassifisering, hvorav det ene har et økonomisk omfang tilsvarende merkostnadene som fylkeskommunen får ved å overta ansvaret knyttet til gang- og sykkelveger og veglys, og det andre er et alternativ med en noe strengere tolkning av hva som bør være fylkesveg relatert til pkt. 2 i forslaget til kriterier. 9

10 I pkt. 1 forutsettes det at endelig vurdering i saken også omfatter opptak av nye fylkesveger. Samlet oversikt over aktuelle vegstrekninger for omklassifisering som nye fylkesveger vil bli presentert på grunnlag av høringsuttalelsene fra kommunene. Det er dessuten behov for å arbeide videre med kartlegging av kostnader for de forskjellige vegelement, og med henvisning til pkt. 2 ovenfor vil det bli utarbeidet to alternativ for klassifisering på grunnlag av høringsuttalelser fra kommunene høsten Til grunn for vurdering av omklassifisering av fylkesveg foreligger følgende kriterier: 1. Grensen mellom fylkesveger og kommunale veger trekkes i hovedsak mellom samleveger og atkomstveger, det vil si veger i funksjonsklassene D og E. Veger plassert i funksjonsklasse D opprettholdes hovedsakelig som fylkesveg, mens veger i funksjonsklasse E med beskjeden bosetting, lav ÅDT og mindre vesentlig trafikkfunksjon vurderes nedklassifisert til kommunal veg. 2. Veger av vesentlig næringsmessig betydning, herunder turistveger, klassifiseres som fylkesveg. 3. Viktige kollektivknutepunkt skal være tilknyttet enten riks- eller fylkesveg. 4. Opptak av nye fylkesveger og nedklassifisering forutsettes gjennomført fra På veger med vesentlige mangler forutsettes inngått en avtale mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune om investeringer for utbedring som grunnlag for overtakelse. Etter veglovens 7 kan fylkeskommunen vedta at fylkesveg skal legges ned eller gjøres om til kommunal veg. Kommunen skal uttale seg før vedtak treffes. Det vil bli vurdert en ny grensegang mellom fylkesveger og kommunale veger ut fra kriteriene i fylkesutvalget sak 149/13 og etter veglovens 4 og 7. Dette vil medføre opptak av enkelte nye fylkesveger samt nedklassifisering av fylkesveger som ikke lenger oppfyller de fastsatte kriteriene for fylkesveg. Forslaget omfatter i alt ca. 420 km fylkesveger som vurderes nedklassifisert til kommunal veg. Fylkesvegstrekningene som vurderes nedklassifisert er angitt strekningsvis innen hver kommune i tabeller i vedlegget. 3.4 Opptak av nye fylkesveger Etter veglovens 4 kan fylkeskommunen, etter at kommunen har uttalt seg, ta opp kommunal veg eller privat veg som fylkesveg. Det er i etterkant av dialogmøtene med kommunene kommet innspill på vegstrekninger som kan være aktuelle for opptak til nye fylkesveger. Det er foreløpig ikke gjort vurderinger av omklassifisering til nye fylkesveger. Det antas at det gjennom den formelle høringsprosessen vil fremmes forslag som begrunnes gjennom kommunenes uttalelser i saken. Forslagene vil bli endelig vurdert i sammenheng med de øvrige klassifiseringssakene som et resultat av høringsinnspillene. 10

11 3.5 Trafikktall i grunnlaget Trafikktall (ÅDT =Årsdøgntrafikk) for de sekundære fylkesvegene kan være relativt usikre. På noen strekninger er trafikktallene basert på tellinger, mens det i en del tilfeller er lagt til grunn analyser av bosetting og virksomhet langs vegen. Data for veger med liten trafikk blir ikke justert årlig, og det er større usikkerhet knyttet til ÅDT på disse vegene enn det det er for veger med større trafikk. Selv vesentlige avvik i ÅDT vil i denne sammenhengen ikke medføre endret vurdering av vegens betydning i det helhetlige vegnettet. Etter tilbakemeldinger i dialogmøtene er det bestilt enkelte nye tellinger der de største avvikene er avdekket (avvik mellom kommunens og Statens vegvesens trafikktall). 3.6 Ferister I dialogmøtene har enkelte kommuner stilt spørsmål vedrørende ansvar for ferister. I vegloven 48 framgår det at det må søkes regionvegkontoret om nedlegging av ferist på riks- og fylkesveg. Bestemmelsen hjemler ikke hvem som er ansvarlig for drift og vedlikehold. Det er vedkommende søker, som ved eventuell innvilgelse av søknaden som må stå for blant annet drift og vedlikehold av feristen. Det kan i visse tilfeller tenkes at kommunen tar på seg ansvaret frivillig, men det er ingen hjemmel til å pålegge kommunen denne økonomiske forpliktelsen. Hvis feristene er anlagt etter ønske fra grunneier, så regnes den for privat og eier/ bruker må sørge for drift- og vedlikehold. Hvis kommunen i tidligere saker har tatt på seg ansvaret, skal dette opprettholdes. Det er i pågående prosess valgt å ikke gå nærmere inn på ny vurdering rundt ansvarsforhold for bygging, drift og vedlikehold av ferister. 3.7 Inntektssystem finansiering av fylkesvegnettet Fylkeskommunen finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter, det vil si ved rammetilskudd og skatt. Rammetilskuddet utgjør mer enn 60 % av fylkeskommunens frie inntekter. Rammetilskuddet fordeles mellom fylkeskommunene etter en fastsatt kostnadsnøkkel som i hovedsak er basert på innbyggerdata; fordeling i aldersgrupper, bosetning, rutenett til sjøs, befolkning på øyer og storbyfaktor. Dessuten dekkes også en del gjennom data for vedlikeholds- og investeringskostnader på veg, hvor veglengden har betydning. Dette i motsetning til rammetilskuddet for kommunene, hvor lengden av kommunale veger ikke er en del av kostnadsnøkkelen. 11

12 Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene foreslås endret i Kommuneproposisjonen for 2015, men veglengden vil fortsatt være et element ved fordelingen (vektes med snaut 2 % av nøkkelen). Dette innebærer at endring av lengden på fylkesvegnettet isolert sett vil bety endring av rammetilskudd, men med liten vekting av lengden i nøkkelen og relativt liten endring av antall km (13 %), vil endringen av rammetilskuddet bli begrenset. Et annet moment er at veglengden måles som del av totalt fylkesvegnett, slik at endringer i et fylke også kan gi effekt i andre fylker. Det er derfor vanskelig å beregne hva en økning eller reduksjon av fylkesvegnettet vil bety. 12

13 4. Kommunevis omtale I den enkelte kommunes omtale presenteres samme grunnlag som i dialogmøtene. I tillegg er kommentarer og forslag fra kommunene tatt med der slike foreligger. Dette er kommentarer og forslag fra dialogmøtenes referater og fra kommunenes foreløpige innspill etter dialogmøtene. En samlet vurdering av forslagene gjøres etter endt høring. Kortfattet beskrivelse for hver kommune følger i avsnittene Lillehammer kommune Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 5,8 km veglys langs fylkesvegene 310, 311, 312, 313, 315, 319, 320 og 331 i Lillehammer kommune. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 10,1 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene 311, 312, 315, 319, 320 og 213. Det er ikke registrert fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Lillehammer. Kommunen har kommentert at gang- og sykkelveg langs Baklivegen, Jørstadmoen, fv 315 ikke inngikk i oversikten. Denne tas med i vurderingen. Forslaget omfatter nedklassifisering av fv 314, Børkje til Håvardlia med armer fra Kastrud til Jørstadmoen og fra Onsum til Lundgård, til kommunal veg. Samlet lengde ca 14,5 km. Vegen har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Lillehammer kommune påpeker at fv 314 er en grusveg i dårlig stand som stiller store krav til drift og vedlikehold. Fv 321 ble også presentert i forslag til nedklassifisering i dialogmøtet, men vil i det videre arbeidet ikke bli vurdert nedklassifisert. Lillehammer kommune har foreslått opptak av følgende kommunale veger som fylkesveg: Sjøsetervegen (vegforbindelsen mellom Nordsetervegen og Mesnali), Sjusjøvegen (vegforbindelsen mellom Nordseter og Sjusjøen), Ellingsbergvegen (vegarm mellom fv 255 og fv 318 i Rudsbygd) og Flåkålivegen (vegarm mellom fv 255 og fv 315). Videre foreslås vegen mellom fv 319 og Hunderfossen samt Vingnesbrua med tilstøtende veger tatt opp som fylkesveg. En vurdering av Sjusjøvegen vil skje i samarbeid med Hedmark fylkeskommune. 4.2 Gjøvik kommune Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 10 km veglys langs fylkesvegene 111, 132, 151, 154, 155, 160, 166 og 172 i Gjøvik kommune. Kommunen opplyste om at veglys langs fv 330 er utelatt fra oversikten. Avvik vedrørende omfang avklares i samarbeid med kommunen. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 11 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene 111, 132, 151, 172 og 330. Det er ikke registrert fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Gjøvik. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 40,1 km fylkesveger i Gjøvik kommune. Dette gjelder fv 150 Djupdalsbakken-Åndalen, fv 157 Nordenga-Skyberg, fv 159 Lindheim-Kjerringelv, fv 160 Rusten-Grøterud, fv 166 Ramsrud-Klomsteinroa, fv 167 Biri-Krageberg og fv 170 Hellerud- Åsroa. De foreslåtte vegstrekningene har alle funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. 13

14 Gjøvik kommune kommenterer at fv 150 har vært brukt som alternativ til rv 4 på grunn av bom, vegen er i dårlig stand. Kommunen er overrasket over at fv 160 er med i vurderingen. Fv 167 foretrekkes framfor fv 166, da fv 167 er utbedret. Videre kommenteres at fv 170 benyttes til tømmertrafikk og som adkomst til hytte- og utbyggingsområde. Gjøvik kommune foreslår opptak av tre vegstrekninger som nye fylkesveger. Dette gjelder to strekninger i Gjøvik sentrum, Jernbanesvingen fra rv 4 til Strandgata og Strandgata fra Jernbanesvingen til Hunnsvegen. Tverrvegen på Biri og kollektivgata ved skysstasjonen på Gjøvik er også foreslått. 4.3 Dovre kommune Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 1,5 km veglys langs fylkesvegene 490, 491, 492 og 498 i Dovre kommune. Her er medregnet veglys langs fv 498 til Hjerkinn stasjon. I Dovre kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 120 m fortau langs fv 490 og 491. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger som kommunen har ansvar for langs fylkesveger i Dovre. Videre foreslås fv 492 nedklassifisert til kommunal veg. Vegen har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, og går fra krysset med E6 til Sollia med en lengde på ca 2,6 km. Det er registrert ønsket om at den gamle kongevegen i Dovre sentrum blir vurdert som fylkesveg. Vi forutsetter endelig vurdering etter mottatt høringsuttalelse. 4.4 Lesja kommune I Lesja kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 1,0 km gang- og sykkelveger langs fv 496. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 0,6 km veglys langs fylkesvegene 496 og 512. Dette inkludert 0,3 km veglys på vegen til Lesja kirke som tas med i vurderingen etter innspill fra kommunen. Det er ikke registrert fortau som kommunen har ansvar for langs fylkesveger i Lesja. Videre foreslås to fylkesvegstrekninger ca 8,2 km nedklassifisert til kommunal veg. Forslaget gjelder fv 517 til Rånågrenda og fv 519 til Bjølverud på Lesjaskog. Begge har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Ny klassifisering av vegnettet inn til jernbanestasjonen på Bjorli er under vurdering. 4.5 Skjåk kommune I Skjåk kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 1,8 km veglys langs fylkesvegene 483, 485 og

15 Det er ikke registrert gang- og sykkelveger og fortau som kommunen har ansvaret for langs fylkesveger i Skjåk. Fv 486 fra Gjerdet til Tuva ca 5,6 km er foreslått nedklassifisert til kommunal veg. Vegen har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, og fortsetter videre som kommunal veg til Sota seter. Kommunen påpeker at vegen kan inngå som en mulig omkjøringsveg for rv 15 og at vegen også er viktig i turistsammenheng. Det er for øvrig ikke mottatt forslag om kommunale veger som bør bli nye fylkesveger i kommunen. 4.6 Lom kommune I Lom kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 1,8 km veglys langs fylkesvegene 55, 467 og 471. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger og fortau som kommunen har ansvaret for langs fylkesveger i Lom. To fylkesvegstrekninger i Lom er foreslått nedklassifisert til kommunal veg. Dette gjelder fv 471 Leira bru Kvandalsvoll og fv 473 Sandvikberget Vamsæter. Begge veger har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, og samlet veglengde er ca 10,4 km. Lom kommune foreslår 3 vegstrekninger som fylkesveger: «Kollavegen», vegen over Lia bru og vegen fra Galdesand til Raubergstulen. I tillegg ønsker kommunen fv 55 klassifisert som riksveg. 4.7 Vågå kommune Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,5 km veglys langs fylkesvegene nr. 436, 452,454 og 468 i Vågå kommune. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger og fortau som kommunen har ansvaret for langs fylkesveger i Vågå. To fylkesvegstrekninger i Vågå er foreslått nedklassifisert til kommunal veg. Dette gjelder fv 439 Sel grense - Åsen og den innerste delen av «Skogbygdsvegen, fv 453. Begge veger har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, og samlet veglengde er ca 5,6 km. Kommunen kommenterer behov for betydelige tiltak på fv 453, blant annet i Skjervehjellet. Vågå kommune foreslår «Slådalsvegen» som ny fylkesveg. 4.8 Nord-Fron kommune Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 4 km veglys langs fylkesvegene 256, 410, 417, 419, 420, 421 og 422 i Nord-Fron kommune. 15

16 Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,7 km fortau langs fylkesvegene 256, 409, 410, 417, 419, 420, 421 og 422. Det forslås også at fylkeskommunen overtar to gang- og sykkelveger langs fv 256 med samlet veglengde på ca 0,9 km. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av to fylkesvegstrekninger med samlet lengde ca 7,5 km i Nord-Fron kommune. Dette gjelder fv 423 fra Haugen til Brattliflata, og fv 425 fra Hellå til Karistua. Vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Kommunen er imot forslaget vedrørende fv 425 grunnet turisttrafikk og utbygging. Fv 422 er utbedret, noe som gjør at fv 423 ikke blir benyttet i samme grad. Fra Nord-Fron kommune er det foreslått opptak av to nye fylkesveger. Dette gjelder vegstrekningen mellom fv 423 og fv 401 ved Gålå samt vegen fra fv 423 inn til Fefor. Nord-Fron kommune har også kommentert drift- og vedlikeholdsansvaret for ferister, og ønsker dette vurdert. Kommunen påpeker også dårlig driftsøkonomi i avsidesliggende vegstubber. Både Nord-Fron og Sel tok opp spørsmål vedrørende vegforbindelse mellom Heidal/Murudalen og Skåbu. 4.9 Sel kommune I Sel kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,5 km veglys langs fylkesvegene 418, 435, 436, 438 og 444. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 1,2 km fortau langs fylkesvegene 418, 435 og 438, og at fylkeskommunen overtar to gang- og sykkelveger langs fv 435 og 438 med samlet veglengde på ca 1 km. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av tre fylkesvegstrekninger med samlet lengde ca 6,7 km i Sel kommune. Dette gjelder fv 402 fra Sjoa til Sjoa stasjon, fv 439 Sagdalsvegen og fv 442 Langrusten Vårbubakken i Murudalen. Alle vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Sel kommune har foreslått fire nye fylkesveger. Dette gjelder en vegstrekning i Rosten fra E6 til Horgen, Øverbygdsvegen på solsida i Heidal, Verkensbakkene på Selsverket og veg fra rv 15 til Otta Næringspark Sør-Fron kommune I Sør-Fron kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 2,3 km veglys langs fylkesvegene 256, 319, 401 og 403. Det foreslås at fylkeskommunen overtar en fortaustrekning på ca 0,1 km langs fv 401, mens det ikke er registrert gang- og sykkelveger som kommunen har ansvaret for langs fylkesveger i Sør-Fron. 16

17 Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av fem fylkesvegstrekninger med samlet lengde ca 20,1 km i Sør-Fron kommune. Dette gjelder fv 397 Hegge Haverstad, fv 399 Skillestad Flaten, fv 403 Hundorp-Grind-Sørjordet og fv 405 Alme-Kampen. Alle disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Kommunen mener at fv 403 og fv 399 bør opprettholdes som fylkesveg. Sør-Fron kommune foreslår at Kvikstadvegen, Heggeslåvegen og Bjørkdalsvegen tas opp som fylkesveg Ringebu kommune I Ringebu kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 5,6 km veglys langs fylkesvegene 319, 375, 378, 379, 386, 387 og 388. Videre foreslås at fylkeskommunen overtar 0,4 km fortau langs fv 388 og ca 2 km gang- og sykkelveg fordelt på tre delstrekninger langs fv 319 og fv 388. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av tre fylkesvegstrekninger med samlet lengde på ca 10,3 km i Ringebu kommune. Dette gjelder fv 319, arm til Losna stasjon, fv 379 fra Hilstad til Bø og fv 379 fra E6 til Prestbekken. Vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Kommunen mener fv 379 fortsatt bør være fylkesveg. Ringebu kommune har foreslått opptak av tre nye fylkesveger. Dette gjelder forlengelse av fv 383, «Liagardvegen», fram til sentrumsområdet i Kvitfjell vest og vegen fra Sus til mellomstasjonen i Kvitfjell. Videre gjelder forslaget tidligere E6 fra Fåvang til Fåvang kirke Øyer kommune I Øyer kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 9,5 km veglys langs fylkesvegene 312, 319, 357, 358 og 361. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 5,1 km gang- og sykkelveger langs fv 312, 319 og 361. Det er ikke registrert fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Øyer. Forslaget omfatter nedklassifisering av ca 12,8 km fylkesveg til kommunal veg, fordelt på tre strekninger. Dette gjelder fv 357 Tårstad-Vedum, fv 358 Stalsberg-Tårstad og fv 365 Dulven-Galterud. Vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Kommunen kommenterer at vegene er adkomstveger for hytter og setrer. Fra Øyer kommune er det foreslått opptak av kommunale veger til fylkesveg: Tidligere E6 Stav Bådstø, Haugsgutua, vegen fra Aasletta om Korsen til Nermo (begge vegforbindelser mellom fv 312 og fv 361), og Industrivegen. Det er også foreslått private veger til fylkesveger: Hundersetervegen, vegen til Mosetertoppen og vegen til Hornsjø høyfjellshotell. 17

18 4.13 Gausdal kommune I Gausdal kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 4,6 km veglys langs fylkesvegene 204, 315, 318, 337 og 341. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 2,2 km gang- og sykkelveger fordelt på tre delstrekninger langs fv 315 og 341. Det er ikke registrert fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Gausdal. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg ca 29,6 km fylkesveg fordelt på seks strekninger. Dette gjelder arm på fv 318 mellom Vole og Sønstevoll, fv 336 Frøyse-Lishøgda, fv 338 Svingvoll-Rødumsbygda, fv 341 Follebu kirke-perhus, fv 339 Einstad-Reistad og fv 346 Løvlund- Bennmoen. Vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Kommunen er negativ til forslaget og bemerker at Gausdals utstrekning gjør fylkesvegnettet viktig for kommunen. Fra Gausdal kommune er det angitt ønske om omklassifisering av følgende kommunale veger til fylkesveg: kv 527, Fyksen- Prestegarden x Fv 254 og kv 2004, Voldslia- Prestegarden x Fv Østre Toten kommune I Østre Toten kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 17 km veglys langs fylkesvegene 33, 73, 74, 80, 84, 85, 86, 87, 89 og 92. Østre Toten skiller seg fra de øvrige kommunene i Oppland ved at veglys eies og driftes av private velforeninger/ lyslag. Samme forhold gjelder også for det kommunale vegnettet. Dette medfører spesielle utfordringer når det gjelder fordeling av kostnader ved oppgradering av veglysene til gjeldende standard og kvalitet. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 11,6 km gang- og sykkelveger langs fv 73, 74, 84, 85, 87, 89 og 92. Videre foreslås at fylkeskommunen overtar ca 1,8 km fortau langs fv 33 og 244 i Østre Toten. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 27 km fylkesveg. Dette gjelder fv 76 Håjen-Narum, fv 79 Talstua-Kvikstad, fv 80 Kvikstadenga-Kolbu-Vestre Toten grense, fv 81 Lundby- Rud-Vestre Toten grense, fv 91 Festiviteten-Kapp og fv 113 Nerset-vestre Toten grense. Fylkesvegene 76, 79, del av 80, 91 og 113 har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, mens fv 81 og del av fv 80 har funksjonsklasse D, lokal samleveg. Østre Toten kommune kommenterer at fv 91 har en vesentlig betydning med busstrafikk og høg ÅDT og at vegen burde vært i funksjonsklasse D. Det bemerkes også nødvendige tiltak på bruer på fv 79, 80 og 81 før eventuell nedklassifisering. Fra Østre Toten kommune er det foreløpig ikke kommet innspill med forslag om omklassifisering til fylkesveg. 18

19 4.15 Vestre Toten kommune I Vestre Toten kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 15 km veglys langs fylkesvegene 82, 89, 111, 113, 114, 115, og 117. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 5 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene 82, 111, 114 og 117. Det er ikke registrert fortau langs fylkesvegene som kommunen har ansvaret for i Vestre Toten. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 13,1 km fylkesveg. Dette gjelder fv 112 Fiskevoll-Lier, fv 80 Østre Toten grense Ås, fv 81 Østre Toten grense-blili, fv 113 Østre Toten grense- Børsvollsvea og fv 123 Reinsvoll-Gotterud. Fylkesvegene 80, 113 og 123 har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, mens fv 81 og 112 har funksjonsklasse D, lokal samleveg. Vestre Toten kommune har påpekt utfordringer knyttet til både framkommelighet og trafikksikkerhet på grunn av trange og lave jernbaneunderganger i Raufoss og Reinsvoll. Saken vil bli nærmere vurdert etter høringsuttalelsen fra Vestre Toten kommune Jevnaker kommune I Jevnaker kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,9 km veglys langs fylkesvegene 2, 4, 240 og 245. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger og fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Jevnaker. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg ca 8,2 km fylkesveg. Dette gjelder fv 1 Velofoss-Gran grense og fv 2 Klinkenberg-Lunner grense. Begge disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Jevnaker kommune kommenterer drift- og vedlikeholdsutfordringer knyttet til kommunal overtagelse av vegene. Fra Jevnaker kommune er det foreslått omklassifisering av Brugata, Kanadavegen og Musmyrvegen/Bergerbakken til fylkesveg Lunner kommune I Lunner kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 30 km veglys langs fylkesvegene 3, 4, 5, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 22. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 6 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene 5, 12 og 16 i Lunner kommune. Videre foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,3 km fortau langs fylkesvegene 4, 5, 12, 16 og 22. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 19,8 km fylkesveg. Dette gjelder fv 12 fra Gruakollen til Sliperiet, fv 20 fra Hovland til Løken og to strekninger på fv 23 fra Svingen til Akershus 19

20 grense. Fylkesvegene 12 og 20 har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, mens fv 23 har funksjonsklasse D, lokal samleveg. En vurdering av fv 23 må gjøres i samarbeid med Akershus fylkeskommune. Lunner kommune kommenterer fv 12 som er en viktig veg for hytteområdet og dagsturisme og at fv 23 benyttes som omkjøringsveg ved stenging av E16 Lunnertunnelen, og er ikke enige i forslaget. Fra Lunner kommune er det pekt på behovet for at Roa stasjon og Lunner stasjon tilknyttes fylkesvegnettet Gran kommune I Gran kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 25 km veglys langs fylkesvegene 14, 34, 36, 38, 39, 44, 47, 50, 52, 54, 56, 57, 58, 240 og 245. Det foreslås at fylkeskommunen overtar ca 6,6 km gang- og sykkelveger langs fylkesvegene 14, 36, 44, 50 og 54 i Gran kommune. Videre foreslås at fylkeskommunen overtar ca 2,1 km fortau langs fylkesvegene 14, 36, 50 og 240. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 29,8 km fylkesveg. Dette gjelder fv 1 fra Jevnaker grense til Kittelsrud, en delstrekning på fv 23 til Akershus grense (hovedsakelig i Lunner kommune), fv 35 Raknerud Helgumsdalen, fv 37 Knarud-Hilden, fv 40 grinaker-røykenvik, fv 44 Bleiken-Hennung, fv 45 Skari-Bleiken, samt vegarmen Kjos-Korsen og fv 48 Krokfoss-Storgrunnvika. Alle de nevnte fylkesvegstrekningene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg, med unntak av fv 23 som har funksjonsklasse D, lokal samleveg. Kommunen kommenterer fv 40, 45 og 48, og ønsker disse opprettholdt som fylkesveger. Fra Gran kommune er det foreløpig ikke mottatt innspill om aktuelle vegstrekninger for omklassifisering til fylkesveg Søndre Land kommune I Søndre Land kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 13,4 km veglys langs fylkesvegene 33, 34, 114, 132, 139, 245 og 247. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger og fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Søndre Land. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 20,3 km fylkesveg. Dette gjelder fv 129 Østrønningen-Vestrum, fv 130 Hov stasjon-bergegarda-hevopp, fv 138 Grime skole-hornslien og fv 140 Lortvika-Honerud. Alle disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Fra Søndre Land kommune er det foreløpig ikke mottatt innspill om aktuelle vegstrekninger for omklassifisering til fylkesveg. 20

21 4.20 Nordre Land kommune I Nordre Land kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,3 km veglys langs fylkesvegene 33, 186, 193, 245 og 250. Det er registrert to strekninger med gang- og sykkelveger der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Nordre Land. Strekningene utgjør ca 0,3 km langs fv 186 og fv 193. Det er ikke registrert fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Nordre Land. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg ca 18,9 km fylkesveg. Dette gjelder fv 187 Lågmoen-Sandmoen, fv 189 Leppa bru-nordgardane, fv 191 Svingstad-Loengsbygda, fv 199 Skinnerli- Skartlia og fv 200 Kinn-Vinjar. Alle disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Nordre Land kommune har foreløpig gitt forslag om strekningen fra Esso til fv33 og strekningen Spåtind-Oppsjøen (mellom fv 204 og 196) som aktuelle for omklassifisering fra kommunale veger til fylkesveger Sør-Aurdal kommune I Sør-Aurdal kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,3 km veglys langs fylkesvegene 219, 221, 222, 226 og 243. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Sør- Aurdal. Det er registrert ca 0,9 km fortau langs fylkesvegene i kommunen som foreslås overtatt av fylkeskommunen. Dette gjelder fylkesvegene 219, 222 og 226. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 28,7 km fylkesveg. Dette gjelder fv 224 Fossholt-Hallom, fv 228 Garthus-Hølera og to strekninger på fv 234 fra Breidablikk til Etnedal grense. Alle disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Kommunen er negativ til omklassifisering, da kommunen ikke er rustet til å drifte veg. Sør-Aurdal kommune foreslår at 2,7 km kommunal veg i enden av fv 233 og 750 m kommunal veg i enden av fv 223 vurderes som fylkesveg. Kommunen ønsker også en vurdering av ansvar knyttet til ferister. Kommunen ønsker utbygging av fv 220 Bagn-Reinli i forbindelse med E16-prosjektet Etnedal kommune I Etnedal kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 3,2 km veglys langs fylkesvegene 251 og

22 Det er ikke registrert gang- og sykkelveger og fortau der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Etnedal. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 13,9 km fylkesveg. Dette gjelder fv 234 fra Sør-Aurdal grense til Madslangrud, fv 235 Bruflat-Tonsåsen Nord og fv 236 Robøle-Lødnigarden. Alle disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Etnedal kommune kommenterer at de har om lag 60 veglyspunkter på fylkesvegnettet, og ingen gang- og sykkelveger langs fylkesvegene i kommunen. Dermed ansees forslaget som et «skjevt» bytte dersom foreslått nedklassifisering gjennomføres. Det er foreløpig ikke kommet forslag fra Etnedal kommune om veger som ønskes omklassifisert til fylkesveg Nord-Aurdal kommune I Nord-Aurdal kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 6,9 km veglys langs fylkesvegene 204, 220, 264, 270, 271 og 274. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Nord- Aurdal. Når det gjelder fortau er det registrert en samlet lengde på ca 2,2 km langs fylkesvegene i kommunen som foreslås overtatt av fylkeskommunen. Dette gjelder fylkesvegene 204, 261, og 274, hovedsakelig i sentrumsområdene i Fagernes og Leira. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 13,4 km fylkesveg. Dette gjelder fv 265 fra Ulnes til Vestre Slidre grense med vegarmen fra Ulneshagen til Fodnes og fv 275 fra Skrautvål til Meisdalen. Alle disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Fra Nord-Aurdal kommune er det foreslått omklassifisering av Månovegen fra E16 til Valdres vidaregåande skule til fylkesveg. Videre slutter kommunen seg til forslaget fra Vestre Slidre kommune når det gjelder Panoramavegen og vegsamband til Vaset om opptak til fylkesveg Vestre Slidre kommune I Vestre Slidre kommune foreslås at fylkeskommunen overtar ca 1,6 km veglys langs fylkesvegene 265 og 295. Avvik i forhold til oversikt mottatt fra kommunen forutsettes avklart i samarbeid med kommunen. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Vestre Slidre. Når det gjelder fortau er det registrert ca 0,5 km langs fylkesvegene 261 og 265 som foreslås overtatt av fylkeskommunen. 22

23 Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 11,8 km fylkesveg. Dette gjelder fv 265 fra Nord-Aurdal grense til Øvre Røn, fv 294 Øde-Haugrud og fv 295 Riste bru Åstadvollen. Alle disse vegene har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Vestre Slidre kommune kommenterer dårlig økonomi i å la entreprenører vedlikeholde korte vegstrekninger, og er ikke enige i forslaget til omklassifisering. Fra Vestre Slidre kommune er det foreslått omklassifisering av Brekkevegen/Panoramavegen over en lengde på ca 9 km til fylkesveg. Videre foreslås gang- og sykkelveg fra Ringen til Brennabu, lengde ca 2,7 km, omklassifisert til fylkesveg Øystre Slidre kommune I Øystre Slidre kommune foreslås at fylkeskommunen overtar veglys langs fv 270 over en lengde på 0,6 km. Det er ikke registrert gang- og sykkelveger der kommunen har ansvaret langs fylkesveger i Øystre Slidre. Når det gjelder fortau er det registrert en kort strekning på 26 m langs fv 269 i Volbu som foreslås overtatt av fylkeskommunen. Kommunen opplyser at dette var en oppstramming av krysset i forbindelse med skolen i Volbu. Fortauet kan trolig avvikles. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 17,4 km fylkesveg. Fv 284 fra Rogne til Moane, fv 285 fra Melbybråten til Hovi med vegarm fra Kolstadbakke til Rødningane og fv 287 fra Heggenes til Sælid. Fylkesveg 285 har funksjonsklasse D, lokal samleveg, mens fv 284 og 287 har funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Fra Øystre Slidre kommune er det angitt ønske om omklassifisering av Beitestølsvegen til fylkesveg Vang kommune I Vang kommune er det ikke registrert gang- og sykkelveger, fortau og veglys som kommunen har ansvaret langs fylkesvegene. Forslaget omfatter nedklassifisering til kommunal veg av ca 23,2 km fylkesveg. Fv 252 Tyin- Eidsbugarden, ca 19,4 km, funksjonsklasse D, lokal samleveg. Fv 302 Vangsnes-Hensåsen, ca 3,8 km, funksjonsklasse E, lokal atkomstveg. Vang kommune kommenterer at fv 252 er en viktig turistveg og av fv 302 er en viktig lokalveg, der bruken tilsier at den opprettholdes sol fylkesveg. Vang kommune har foreslått fire vegstrekninger som aktuelle nye fylkesveger. Dette gjelder vegen fra Vøllen til Kvismoen, Øverbygdsvegen i Vang med lengde 5,8 km, vegen gjennom Ryfoss sentrum (gamle E16) og en etablert gang- og sykkelveg for trafikk fra Ryfoss til Høre skole. 23

24 5. Gjennomføring av overtakelse. Overtagelse av veger forutsettes gjennomført etter en formell prosedyre hvor det etter befaring inngås en avtale om hvilke utbedringer som eventuelt må gjennomføres for å oppnå en standard tilpasset vegens funksjon. I avtalen bør det foreligge en tidsplan for eventuelle utbedringer. Grunnlaget for overtakelse av veg er fastlagt i NA-rundskriv nr. 97/12 av 2. juni 1997, «Retningslinjer for tekniske krav til veg som skal omklassifiseres ikrafttredelse av veglovens 7». Retningslinjene er under revidering, nye retningslinjer vil trolig bli vedtatt og gjort gjeldende tidligst årsskiftet 2014/ Inntil nye retningslinjer er vedtatt er det de eksisterende som legges til grunn. Ved overtakelse skal som hovedregel det enkelte veg-element holde en standard som tilfredsstiller vegelementets tiltenkte funksjon. Om fylkesveger sier retningslinjene: «Det bør unngås at en veg som skal nedklassifiseres fra fylkesveg må opprustes til å ligge over det som er vanlig standard for de øvrige fylkesvegene». Veg-element som ikke oppfyller fastsatte krav forutsettes utbedret over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. Registrering av mangler og gjennomføring av tiltak før overtakelse forutsettes gjort i samråd med ny vegeier, slik at ny vegeier gis mulighet til å uttale seg. Det vil i løpet av 2014 bli gjennomført en strekningsvis vurdering av antatt behov for utbedring med et kostnadsanslag. 5.1 Videre arbeid Saken forutsettes sluttbehandlet i Fylkestinget i desember For å få tilstrekkelig tid til å forberede saken er det helt nødvendig at høringsfristen 1. oktober overholdes. Videre forutsettes at nødvendig registrerings- og planleggingsarbeid gjennomføres i Ut fra Fylkestingets vedtak i saken utføres eventuelle konkrete tiltak på vegnettet hovedsakelig i Når det gjelder veglys kan det ut fra en særskilt vurdering og et eget investeringsprogram bli aktuelt å gjennomføre tiltak innenfor en 5-års periode fra 2015 til Det legges likevel opp til at formell overtakelse gjennomføres fra 1. januar

25 5.2 Vedlegg Referat, kommunevise tabeller, foreløpige innspill Samlet oversikt veglengder fordelt på kommune NA-rundskriv nr 97/12 Link til Statens vegvesen sitt kartgrunnlag: 03&extent= , ,10.849,

26 26

27 27

28 28