Tolking av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tolking av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv"

Transkript

1 Tolking av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv En analyse av avtaletypiske særtrekk i møte med enkelte alminnelige regler om avtaletolking Kandidatnummer: Veileder: Berte-Elen Reinertsen Konow Antall ord: JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN [ ]

2

3 «Naturligvis kan der være problemer, når to så forskellige verdener som kultur- og erhvervslivet skal finde hinanden i et samarbejde. Problemer, som kan løses gennem dialog.» Erik Haunstrup Clemmensen (Direktør i Kreditforeningen Danmark )

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING HOVEDPROBLEMSTILLING OG AKTUALITET KORT OM KULTURSPONSINGENS HISTORISKE BAKGRUNN OG FREMVEKST GRUNNLEGGENDE RETTSLIGE KARAKTERISTIKA VED SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV Hvem er aktørene? Hva utgjør typiske ytelser i en kultursponsoravtale? AVGRENSNINGER RETTSKILDESITUASJONEN. METODISKE UTFORDRINGER RETTSKILDESITUASJONEN KORT OM STUDIER OG BRUK AV KONTRAKTSMATERIALE METODISKE UTFORDRINGER VED FREMSTILLING AV TOLKINGSREGLER AVHANDLINGENS METODISKE OPPLEGG DEN VIDERE FREMSTILLING TOLKINGSPROSESSEN UTVALGTE PROBLEMSTILLINGER UTGANGSPUNKT: OBJEKTIVT TOLKINGSPRINSIPP ER SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV KOMMERSIELLE AVTALER? PARTSFORHOLDET SOM RETNINGSLINJE I TOLKINGSPROSESSEN Problemstillingen. Partenes stilling og status i sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv. Noen avtaletypiske særtrekk Betydningen av ulik bransjetilhørighet. Erfaringer, innsikt og kompetanse Betydningen av økonomisk skjevhet i avtaleforholdet Særlig om partsstilling og status ved sponsing av enkeltutøvere Sammenfatning. Praktiske konsekvenser i tolkingsprosessen I

5 3.4 FORMÅLSBETRAKTNINGER VED TOLKINGEN AV SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV Problemstillingen. Slutninger og fastleggelse av formål Hva er de respektive partenes interesser i en kultursponsoravtale? Betydningen av partenes sprikende formål VEDERLAGETS STØRRELSE, GJENSIDIGHET OG BALANSE MELLOM YTELSENE SOM RETNINGSLINJE I TOLKINGSPROSESSEN Problemstillingen. Er sponsoravtalene i kulturlivet gjensidig balanserte avtaler? Balansehensyn og gjensidighetsbetraktningers betydning ved tolking av kontraktsprestasjonene Balansehensyn og gjensidighetsbetraktningers betydning ved spørsmål om kontraktsbrudd har inntrådt Sammenfatning LOJALITETSPLIKTENS BETYDNING FOR TOLKINGEN AV SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV Problemstillingen Kulturaktørens lojalitetsplikt som retningslinje i tolkingsprosessen Sponsorens lojalitetsplikt som retningslinje i tolkingsprosessen Gjelder forsterkede krav til lojalitet for partene i en kultursponsoravtale ved irregulær avtaleavvikling? Sammenfatning AVTALETYPENS BETYDNING FOR AVVEININGEN AV ULIKE TOLKINGSBIDRAG Problemstillingen Kort om avveiningsprosessens grunnproblem Noen antydede retningslinjer for avveiningen av tolkingsbidrag i kultursponsoravtaler Særlig om hensynet til forutberegnelighet ved avveiningen av tolkingsbidrag NOEN SÆRLIGE SPØRSMÅL KNYTTET TIL TOLKING OG UTFYLLING AV KULTURSPONSORAVTALER VED KONTRAKTSBRUDD Problemstillingen Kort om bakgrunnsretten og dens betydning for kultursponsoravtaler II

6 3.8.3 Om terskelen for sanksjoner mot kontraktsbrudd. Tolking og utfylling med hypotetiske partsforutsetninger Særlig om sanksjoner mot brudd på lojalitetsplikter SAMMENFATTENDE REFLEKSJONER TOLKING AV SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV. AVHANDLINGENS HOVEDFUNN AVTALETYPEN SOM RETNINGSLINJE FOR ET RIMELIG OG FORNUFTIG TOLKINGSRESULTAT KILDER LOVREGISTER FORARBEIDER OFFENTLIGE DOKUMENTER RETTSPRAKSIS Norsk rettspraksis Svensk rettspraksis Dansk rettspraksis LITTERATUR INTERNETTSIDER III

7 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstilling og aktualitet Utgangspunktet for denne avhandlingen er alminnelige regler om avtaletolking. Problemstillingen som vil bli behandlet er hvordan sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv skal tolkes. I prinsippet må enhver avtale 1 tolkes før den kan iverksettes. 2 Gjennom tolkingen søker man å fastlegge hva som skal ytes etter avtalen, og å ta stilling til om den er riktig oppfylt eller om det foreligger kontraktsbrudd. Siktemålet med tolkingen er slik å finne frem til hva partene i avtalen har ment. 3 Siden det eksisterer en alminnelig avtaletolkingslære i norsk rett, kan det reises spørsmål ved hva man oppnår med å behandle sponsoravtaler i kulturlivet i et tolkingsperspektiv. Vil det ikke være tilstrekkelig å henvise til alminnelige tolkingsregler? I kontraktsretten taler man gjerne om særskilte avtaletyper dersom det eksisterer et sett med enten lovfestede eller ulovfestede rettsregler som gjelder for visse grupperinger av avtaler. 4 Den særskilte avtaletypen kan dermed være bestemmende for hvilke regler som kommer til anvendelse. Juridisk teori fremhever at avtaletypen vil kunne ha betydning i tolkingsprosessen. Man taler i slike tilfeller om avtaletolkingslærens spesielle deler. 5 Samtidig påpekes det gjerne at det ikke er mulig å behandle alle aktuelle problemstillinger som ulike avtaletyper reiser, idet man helst konsentrerer seg om å gi en fremstilling av regler og retningslinjer for tolkingen av avtaler på et generelt plan. Man nøyer seg i den forbindelse gjerne med utsagn om at avtaletypen vil kunne ha betydning i ulike sammenhenger i tolkingsprosessen. 6 1 Av hensyn til språklig variasjon vil avtale og kontrakt blir brukt synonymt. Det samme gjelder for kontraktsbrudd og mislighold. 2 Jf. Huser s Jf. Rt s. 564 (Kierulf) på s Se også Nygaard s. 345 hvor siktemålet med avtaletolkingsprosessen omtales som «å stadfesta eller avkrefta eit påstått innhald i avtalen.» 4 Jf. Haaskjold s Se f.eks. Huser s , Grönfors 1989 s. 36 og s. 54 og Nordtveit s Se f.eks. Huser s

8 I kapittel 3, som utgjør avhandlingens hoveddel, skal jeg drøfte og analysere spørsmål som knytter seg til tolking av kultursponsoravtaler ut fra kjennetegn og karakteristika ved denne avtaletypen. Innfallsvinkelen bygger på tesen om at avtaletypen vil kunne ha betydning i tolkingsprosessen. Ved behandlingen av hovedproblemstillingen tar jeg sikte på å avklare 1) avtaletypens betydning for overordnet tolkingsprinsipp, 2) avtaletypens betydning for slutningen av enkelte sentrale tolkingsbidrag og 3) avtaletypens betydning for avveiningen og harmoniseringen av ulike tolkingsbidrag når disse trekker i ulik retning. I forlengelsen av disse tre hovedpunktene skal jeg også drøfte enkelte spørsmål om tolking og utfylling når det oppstår spørsmål om kontraktsbrudd. 7 Ved å ta utgangspunkt alminnelige avtaletolkingsregler slik disse er utledet av rettspraksis og klarlagt i juridisk teori, er siktemålet å peke på hvilke kjennetegn og karakteristika i kulturlivets sponsoravtaler som i særlig grad vil kunne ha innflytelse i tolkingsprosessen og om mulig for det endelige tolkingsresultatet. En klart formulert avtale vil som regel verken by på utfordrende tolkingsspørsmål eller medføre at det oppstår tvist mellom partene. I slike tilfeller oppstår sjelden spørsmål av prinsipiell juridisk interesse. Av større interesse både prinsipielt og rettslig er de problemstillingene som oppstår når det kommer til uenighet partene imellom om hva som skal ytes etter kontrakten, og om kontrakten er oppfylt etter sitt innhold eller ikke. Tvilen kan for eksempel dreie seg om forståelsen av avtalen som helhet, om enkeltbestemmelser i den eller om enkelte ord og uttrykk. 8 Mitt inntrykk er at sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv ofte kan være ufullstendige og fragmenterte når det kommer til hva som uttrykkelig er avtalefestet. 9 En årsak til dette kan være at partene prioriterer å avtalefeste kun det de finner hensiktsmessig. De har for eksempel enten ikke forutsett enkelte problemstillinger, eller anser disse for å være uaktuelle. 10 Dette gjør det imidlertid ikke mindre påkrevd å ta stilling til de rettslige spørsmålene dersom tvist oppstår. Som jeg vil komme tilbake til senere i fremstillingen, skaper ufullstendig kontraktsregulering også særskilte spørsmål når bakgrunnsretten for avtaletypen ikke er klar og entydig (se nærmere nedenfor i punkt 3.8). 7 Den tradisjonelle oppfatningen er at tolking beskriver prosessen hvor man søker å komme frem til et resultat som følger av avtalen selv, mens utfylling beskriver prosessen hvor man fyller ut kontrakten med annet materiale, se f.eks. Høgberg s. 73 flg., og Nygaard s De fleste forfattere synes å være enige om at grensedragningen er flytende, se f.eks. Huser s. 127 og Haaskjold s Se også Rt s avsnitt Jf. Haaskjold s Egne studier av kontraktsmateriale i arkivet til Festspillene i Bergen støtter en slik antagelse. Se nærmere i punkt 2.2 om studier og bruk av dette materialet. Tilsvarende antydninger når det gjelder sponsoravtaler i idretten finnes hos Woxholth s I samme retning mer generelt Hagstrøm s. 258 og Haaskjold s

9 Hovedproblemstillingen har både en faktisk og en rettslig side som gjør den verdt å belyse. Sponsormidler kan være av stor betydning for aktører i kulturlivet og muliggjør økt aktivitetsomfang. For året 2012 oppgir analysebyrået Sponsor Insight at sponsormidler til kulturlivet i Norge, inkludert festivaler, totalt beløp seg til ca. 741,5 millioner kroner. 11 I 2008 konkluderte Kulturdepartementet med at sponsormidler stadig utgjorde en økende andel av kulturlivets finansiering. 12 Hvor stor andel av finansieringen sponsormidler utgjør for den enkelte kulturaktør, er varierende. Til illustrasjon kan nevnes at Den Norske Opera i 2012 hadde sponsorinntekter på ca. 22 millioner av totale driftsinntekter på ca. 665 millioner kroner. 13 Festspillene i Bergen hadde både i 2011 og 2012 sponsorinntekter på ca. 6,3 millioner kroner av totale driftsinntekter på ca. 53 millioner. 14 Slike konkrete tall fra enkeltaktører gir ingen dekkende beskrivelse av sponsormidlenes reelle betydning for kulturlivet på et generelt plan. Likevel viser tallene at det ikke er ubetydelige økonomiske midler private sponsorer bidrar med. De to eksemplene viser også at sponsormidler kan gå til både statlig eide kulturinstitusjoner og til private kulturaktører. 15 I 2003 uttalte Kulturdepartementet at det var en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at næringslivet kunne ta større ansvar for finansiering og utvikling av kultursektoren. 16 I Kulturutredningen 2014 poengteres det at en fremtidig målsetting om vekst i kunst- og kulturproduksjonen er avhengig av økt privat finansiering. 17 Det er med andre ord ingen grunn til å anta at kultursponsingen vil bli mindre omfattende i framtida. Tvister med bakgrunn i tolkingen av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv har kun helt sporadisk blitt behandlet av de alminnelige norske domstolene. 18 Rettspraksis om 11 Tall tilgjengelig på [Hentet 28. apr. 2014]. 12 Tallmateriale referert til i St.meld. nr. 21 ( ) Samspill. Et løft for rytmisk musikk s Årsregnskap tilgjengelig på pdf [Hentet 28. apr. 2014]. 14 Årsregnskap tilgjengelig på [Hentet 28. apr. 2014]. 15 Den Norske Opera er organisert som et aksjeselskap hvor Den norske stat eier 100 % av aksjene, se DNOB/Arsrapporter/ [Hentet 28. apr. 2014]. Festspillene i Bergen er organisert som en stiftelse, jf. Festspillenes vedtekter 1, tilgjengelig på [Hentet 28. apr. 2014]. 16 Se St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 s Se NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 s Se LB (Borgarting). For en dansk rettsavgjørelse om tolking av sponsoravtale i idretten se Sø- og Handelsrettens dom 17. august 2012, SH2012.V

10 sponsoravtaler mer generelt er heller ikke omfattende. I et teoretisk perspektiv er en slik erkjennelse av at problemstillingene ikke har vært behandlet av de alminnelige domstolene ingen adekvat begrunnelse for at de ikke bør presiseres og drøftes nærmere. Det kan snarere være grunn til å ta opp spørsmål som hittil ikke har vært oppe i rettspraksis. 19 Retningslinjer som bidrar til å skape klarhet i avtaleforpliktelsene vil ha egenverdi i alle avtaleforhold. Utgangspunktet om at tolkingsreglenes funksjon er å fastlegge avtalens innhold og rettsvirkninger, hviler på grunnleggende avtalerettslige prinsipper. Avtalefrihetsprinsippet at partene står fritt til å inngå de avtaler de måtte ønske er et utslag av den private autonomi, og omtales gjerne som kontraktsrettens grunnsetning. 20 Dette henger nært sammen med prinsippet om at avtaler skal holdes (pacta sunt servanda). Tolkingsreglene representerer i et slikt lys det rettslige verktøyet til å skape klarhet i hva partene har brukt sin avtalefrihet til å avtale og hvilke forpliktelser som skal holdes. 21 I norsk rett gjelder samtidig et overordnet siktemål om at avtaler skal tolkes slik at man søker å oppnå et rimelig og fornuftig tolkingsresultat. 22 Med disse prinsippene og utgangspunktene dannes rammen for hvilken fleksibilitet rettsanvenderen har til rådighet ved tolkingen av den enkelte avtale. 23 Som vi skal se, vil særlig avtaletypen være retningsgivende i denne sammenheng. I punkt 1.2 nedenfor vil det bli gitt en kort innføring i kultursponsingens historiske bakgrunn og fremvekst, og i punkt 1.3 omtales grunnleggende rettslige karakteristika ved avtaletypen. I punkt 2 vil det bli gjort rede for rettskildesituasjonen og hvilke metodiske utfordringer som reiser seg ved fremstilling av tolkingsregler knyttet til en særskilt avtaletype, samt hvilken metodisk innfallsvinkel som er valgt i avhandlingen. Hensikten med disse innledende klargjøringene er å danne en referanseramme for de følgende drøftelsene. Helt overordnet er det drøftelsene av avtaletypens karakteristika i møte med alminnelige tolkingsregler på en metodisk forsvarlig måte som vil gi grunnlag for å kunne besvare problemstillingen. 19 Jf. Huser s Se Haaskjold s Lignende Lehrberg s. 24 og Grönfors 1989 s Jf. Arnholm s. 41, Hagstrøm s. 43, Selvig/Lilleholt s. 322 og s. 325, mer utfyllende Høgberg s Jf. f.eks. Arnholm s. 43 og Selvig/Lilleholt s

11 1.2 Kort om kultursponsingens historiske bakgrunn og fremvekst Ordet sponsor har sitt opphav i latinske sponsio som betyr høytidelig løfte eller forpliktelse. 24 I dagligtalen forbindes sponsing gjerne med at næringslivet yter økonomiske tilskudd til virksomheter eller enkeltpersoner som på egenhånd ikke oppnår forsvarlig økonomisk balanse til å kunne utøve sin virksomhet i ønsket omfang. De mest nærliggende eksemplene er økonomiske tilskudd til idrett- og kulturformål, samt til sosial og humanitær virksomhet (såkalt sosiosponsing). 25 Andre eksempler kan være sponsing av politiske partier og av undervisning, utdannelse og forskning. I det hele kan sponsorvirksomhet favne vidt og forekomme på en rekke ulike samfunnsområder. 26 At private parter yter økonomisk støtte til kulturelle formål har dype historiske røtter. Konger, keisere, fyrster, kirker og private mesener har historisk sett vært viktige økonomiske bidragsytere til kunstneres utøvende virksomhet. 27 Begrepet mesen stammer fra Gaius Cilnius Maecenas (70 til 8 før Kristus) og brukes om velgjørere for kulturelle aktiviteter. Som velstående borger av Roma støttet Maecenas flere av samtidens store diktere. 28 Det er blitt fremhevet at mesenvirksomhet særpreges av at velgjøreren ikke gjør krav på spesifiserte motytelser, og at det utelukkende er altruistiske og ideelle motiver som ligger bak de økonomiske bidragene. 29 Andre har derimot pekt på at selv om mesenvirksomhet kjennetegnes av mangel på spesifiserte motytelser, var den historiske mesenens bidrag til kunstnere neppe helt uegennyttig. Gjennom sine velgjørende gjerninger tok mesenen trolig sikte på å sikre sitt gode navn og rykte for ettertiden, og krevde også lojal opptreden fra kunstnerne som fikk nyte godt av støtten. 30 Moderne sponsorvirksomhet representerer en videreutvikling av dette, og har sitt opphav i at velgjøreren på et tidspunkt innså at det lå reklame- og markedsføringsverdi i velgjerningene. 31 Som jeg vil komme nærmere inn på 24 Jf. Gran/De Paoli s Se også Christensen s og Bryde Andersen III s. 468 om det latinske verbet spondere som betyr å garantere. 25 Se Gran/Hofplass s Tilsvarende Karsholt/Kjærgaard s. 39 flg., og Christensen s Se f.eks. Karsholt/Kjærgaard s Jf. f.eks. Karsholt/Kjærgaard s. 37 og Christensen s Se Woxholth s med videre henvisninger. 30 Jf. Christensen s. 15. Se også Gran/De Paoli s. 211 flg. som stiller seg kritisk til synspunktet om mesenen som en altruistisk og ideell bidragsyter. 31 Jf. Karsholt/Kjærgaard s Se også Woxholth s

12 nedenfor i punkt 3.4.2, dreier det seg om markedsføring i vid forstand, ikke først og fremst reklame for varer og tjenester, men i større grad om goodwill, omdømme- og relasjonsbygging. Forskjellen fra mesenens gjerninger ligger i at en sponsor bevisst og strategisk nyttiggjør seg denne reklame- og markedsføringsverdien i kommersielt øyemed. En sponsor søker å få noe spesifikt og målbart igjen for sitt økonomiske bidrag. I motsetning til den generøsiteten som har vært forbundet med mesenens velgjørende gjerninger, er det blitt hevdet at moderne sponsorvirksomhet utgjør gjensidig bebyrdende avtaleforhold, der begge partene i avtalen yter nærmere fastsatte kontraktsytelser (quid pro quo noe for noe) Grunnleggende rettslige karakteristika ved sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv Hvem er aktørene? Partene i en kultursponsoravtale er typisk en bedrift i næringslivet og en aktør i kulturlivet. 33 Hva slags næringslivsbedrift det er tale om, og størrelsen på den, er i utgangspunktet uten betydning. Likevel er det i teoretiske fremstillinger av kultursponsing fremhevet at sannsynligheten for at en næringslivsbedrift sponser kulturlivet øker med bedriftens størrelse. 34 At sponsor typisk er en bedrift i det private næringsliv, utelukker ikke at også offentlig eide bedrifter vil kunne være sponsorer. 35 Sponsoravtalene er privatrettslige avtaler, og det vil da ikke ha noen hensikt å trekke et skarpt skille mellom privateide og offentlig eide bedrifter. 36 Offentlige bevilgninger vil derimot ikke være sponsing, hvilket bidrar til å avgrense sponsorer mot offentlige organer. Kulturaktøren i en sponsoravtale kan enten være en juridisk person eller en fysisk person. 37 Juridiske personer vil i denne sammenheng kunne være kulturinstitusjoner som opera, teatre, 32 Jf. Woxholth s. 3, Karsholt/Kjærgaard s. 15 flg., Christensen s. 15 og Halgreen s Se Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst s Se Gran/Hofplass s. 46 som påpeker at dette henger sammen med profesjonalisering av markedsføringen i større bedrifter. En tendens er at det tidligere var hovedsakelig industribedrifter som sponset kulturlivet, mens sponsorbedriftene i dag er mer varierte. Særlig banker, finansinstitusjoner og mediebedrifter har i stor grad gjort sin inntreden i sponsormarkedet. Dette er ikke unikt for Norge, men en tendens på tvers av landegrenser. Nærmere om dette hos Gran/Hofplass s. 40 og s. 52. Delvis illustrerende er det at f.eks. DnB, Statoil, Radisson SAS og Dagens Næringsliv er viktige sponsorer for Festspillene i Bergen, se [Hentet 28. april 2014] 35 Vel lignende Gran/De Paoli s Lignende Woxholth s I samme retning mer generelt Hagstrøm s Se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s

13 orkestre, museer, bibliotek mv. 38 Videre vil mindre ensembler som for eksempel musikkgrupper, 39 teatergrupper og dansekompanier omfattes, samt arrangementer som festivaler, utstillinger, 40 innspillinger og turnéer 41 mv. En uttømmende liste lar seg vanskelig oppstille, men eksemplene viser at variasjonsbredden er stor. Fysiske personer i kulturlivet som mottar sponsormidler kan være musikere, dansere, billedkunstnere, skuespillere mv. 42 I denne avhandlingen rettes oppmerksomheten mot kulturaktører med et større eller mindre innslag av egen næringsinntekt. Dette er aktører i kulturlivet enten juridiske eller fysiske personer som i dagligtalen gjerne omtales som profesjonelle. I tolkingssammenheng vil denne avgrensningen særlig ha betydning for spørsmål om avtalens kommersielle preg og partenes stilling og status som drøftes nærmere nedenfor i punktene 3.2 og 3.3, og også for særskilte spørsmål knyttet til sponsing av enkeltutøvere i punkt Hva utgjør typiske ytelser i en kultursponsoravtale? Å fastlegge hva som skal ytes etter en avtale beror på tolking. Av hensyn til avhandlingens systematikk hvor det tas utgangspunkt i avtaletypiske særtrekk, vil det her likevel bli pekt på hva som generelt utgjør typiske avtalte ytelser under en sponsoravtale i kulturlivet. Sponsors ytelser vil i de fleste tilfeller være pengebidrag. I tillegg kan forskjellige varer og tjenester være aktuelt, slik som for eksempel at nødvendig utstyr stilles til disposisjon for forestillinger og arrangementer, disponering av lokaler, reiser og opphold, annonseplass i aviser mv. Strengt tatt er også dette ytelser av økonomisk art, men de kommer i skyggen av den dominerende posisjonen som de rene pengeytelsene har i slike avtaler. 43 Kulturaktørens kontraktsytelser er gjerne mer sammensatte. En uttømmende liste over mulige ytelser kan neppe oppstilles, men enkelte ytelser fremstår likevel mer sentrale enn andre. Som 38 Se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s Som eksempel har samtidsmusikkensemblet Cikada mottatt sponsorstøtte fra Norske Skog, og The Brazz Brothers har hatt et sponsorsamarbeid med Statnett, se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s. 124 og Gran/Hofplass s Som eksempel har Ernst & Young sponset en utstilling med malerier av Picasso ved det engelske museet Tate Britain, se Gran/Hofplass s Bergen Filharmoniske orkester oppgir at DnB har vært sponsor for orkesterets internasjonale turneer, se [Hentet 28. April 2014]. 42 Som et ytterligere eksempel kan nevnes at Ernst & Young har sponset fysiske personer gjennom et samarbeid med fire fotografer, se Gran/Hofplass s Jf. Karsholt/Kjærgaard s. 92 flg. 7

14 det vil bli gjort nærmere rede for i punkt nedenfor, er det helt essensielt for sponsor å etablere tilknytning til sponsorobjektet i reklame- og markedsføringsøyemed. Motytelsene kan derfor være mangeartede og svært forskjellige. De utad synlige motytelsene dreier seg gjerne først og fremst om profilering av sponsors logo. Dette være seg typisk i programblader, i avisannonser, på plakater og bannere, på internettsider, i foajeer mv. 44 En annen form for synliggjøring av tilknytningen til sponsorobjektet er at næringslivsbedriften kan profilere seg selv som sponsor for kulturaktøren, og i den sammenheng for eksempel kunne anvende sponsorobjektets logo i egen markedsføring. 45 Kulturelle innslag på sponsorens egne arrangementer kan videre være aktuelt som avtalte motytelser. Mindre synlige motytelser utad kan for eksempel være fribilletter til kulturarrangementer, noe sponsor gjerne bruker internt for egne ansatte eller eksternt til pleie av kunde- og forretningsforbindelser. 46 Kulturelle arrangementer foregår ofte i bygninger med foajeer og egne VIP-arealer. Dette er arealer som for sponsor kan være egnet til egne stands og arrangementer for kunde- og forretningsforbindelser, samt møte med andre sponsorer i forbindelse med kulturaktørens arrangementer. 47 Ytterligere kan også nevnes generelt og vidt utformede avtalebestemmelser om at sponsor gis rett til å nyttiggjøre seg sponsorobjektet i markedsføringssammenheng, og at det skal legges til rette for eksponering av sponsor. 48 Et illustrerende eksempel på en omfattende og sammensatt sponsoravtale i kulturlivet er en femårig avtale for tidsrommet inngått mellom selskapet Procordia AB og Kungliga Teatern (Operaen i Stockholm). Procordias kontraktsfestede ytelse besto av et årlig pengebidrag på 9 millioner svenske kroner. Som motytelse fra Operaen kunne Procordia profilere seg selv som hovedsponsor for Operaens internasjonale virksomhet. Videre var følgende motytelser inkludert i avtalen: fem forestillinger per år stilt til disposisjon for Procordias ønskede utnyttelse og med mulighet for å arrangere mottagelser for gjester, 6 fribilletter på beste sitteplasser til samtlige av Operaens forestillinger, 20 billetter til hver premiere på ny oppsetning med mulighet for etterfølgende mottagelser i Operaens lokaler, muligheter for egen gallaforestilling hvert tredje år, billetter til forestillinger og muligheter for mottagelser ved 44 Illustrerende er at Norske Skogs logo ble trykket på relevant informasjonsmateriale i forbindelse med sponsing av samtidsmusikkensemblet Cikada, se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s Jf. Bryde Andersen III s Dette er også særlig sentralt i idrettssponsingen, se Woxholth s. 3., sml. Sø- og Handelsrettens dom 17. august 2012, SH2012.V Se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s. 124 om sponsoravtale mellom Hydro og Oslo Filharmoniske Orkester der musikalske opplevelser for Hydros ansatte inngikk som en del av sponsorobjektets kontraktsytelser. 47 Se LB (Borgarting) hvor Coca-Cola som del av sponsoravtale med Oslo Spektrum hadde rett til å leie den beste losjen til bruk for kundeforbindelser. 48 Se Rt s. 774 (Skagen), sml. Stavanger tingretts dom 16. juli 2010, TSTAV

15 Operaens internasjonale turneer, et omfattende og særskilt tilpasset reklamemateriale, samt egen tavle i Operaens foaje med informasjon om sponsoratet. 49 De her omtalte kontraktsytelsene varierer i art. Vi ser at det kan omhandle både engangsytelser og løpende ytelser, samt både resultat- og innsatsforpliktelser. I motsetning til avtaletyper som kan konkretiseres til én eller flere ensartede ytelser, utgjør sponsoravtalene sammensatte avtaleforhold. Det er ofte tale om flere artsforskjellige ytelser under en og samme avtale. 50 Omtalen av de typiske og artsforskjellige ytelsene reiser spørsmål om når disse skal presteres. Også dette vil være et spørsmål som beror på tolking. Her skal likevel et avtaletypisk særtrekk fremheves. Det alminnelige utgangspunktet i norsk kontraktsrett er samtidig utveksling av kontraktsprestasjonene. Dette såkalte samtidighetsprinsippet er et utslag av prinsippet om ytelse mot ytelse. Samtidighetsprinsippet kommer til uttrykk i kjøpsloven 10 første ledd, men er antatt å være et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp som gjelder så langt det er praktisk gjennomførbart, og så fremt ikke annet er avtalt mellom partene. 51 Vi ser at samtidig utveksling i mange tilfeller ikke vil være praktisk gjennomførbart i kultursponsoravtaler. Dette er en naturlig følge av at kontraktene er sammensatte og kontraktsprestasjonene artsforskjellige. Realitetene vil typisk være at sponsors pengeytelse presteres først, ofte ved kontraktsperiodens begynnelse. 52 Dette skjer gjerne i form av en engangsbetaling, men kan også skje suksessivt ved for eksempel årlige eller halvårlige utbetalinger der avtalen har et lengre tidsforløp. 53 Kulturaktørens kontraktsprestasjoner vil kunne oppfylles som en engangsytelse, i rater eller løpende alt etter hvilken type ytelse det gjelder, hvor langvarig avtalen er og hvordan den enkelte kulturaktørens virksomhet er innrettet og utøves. Det dreier seg slik om avtaler hvor oppfyllelsen av ytelsene ikke er synkronisert i henhold til det alminnelige utgangspunktet om samtidighet. I tilfeller hvor 49 Avtalen er omtalt i en avgjørelse av den svenske Regeringsrätten (nå Högsta förvaltningsdomstolen), 10. april 2000, RÅ 2000 ref. 31 I. 50 Jf. Woxholth s. 3 og mer generelt Haaskjold s Jf. Hagstrøm s Jf. Woxholth s. 4 og s Egne studier av sponsoravtaler i arkivet til Festspillene i Bergen gir også inntrykk av en slik praksis. 53 Jf. Gran/Hofplass s

16 ingenting er avtalt om tidspunktet for oppfyllelse, vil det måtte foretas en bedømmelse av forfallstidspunktet for hver enkelt kontraktsytelse Avgrensninger Tolkingsspørsmål som angår sponsors ytelser vil hovedsakelig bli holdt utenfor fremstillingen. Grunnen til det at sponsors ytelser i de fleste tilfellene er pengebidrag, og at dette i seg selv ikke byr på prinsipielle utfordringer ved fastleggingen av ytelsens innhold og omfang og om kontraktsbrudd har inntrådt. Sponsors pengeytelse vil imidlertid kunne være av betydning i andre sammenhenger i tolkingsprosessen, ved at det kan trekkes slutninger fra de avtalte ytelsene som tjener som tolkingsbidrag. I det videre vil det fremgå av den øvrige sammenhengen i hvilke situasjoner dette er aktuelt. I det som så langt er omtalt, ligger at det skjer en utveksling av ytelser mellom partene. Siden kultursponsing kan betraktes som en videreutvikling av mesenvirksomhet, oppstår i tolkingssammenheng et spørsmål om grensen mot gaver. Gaver skal i tråd med alminnelig oppfatning tolkes subjektivt i samsvar med givers hensikt. 55 En mellomting mellom gaver og gjensidig bebyrdende avtaler er såkalt handel blandet med gave (negotium mixtum cum donatione). 56 Som jeg vil komme tilbake til i punkt 3.5, reiser det seg i kultursponsoravtalene særskilte spørsmål om gjelder gjensidig balanse mellom ytelsene. Det kan nok også i det virkelige liv ofte være uklart om sponsoravtaler har innslag av veldedighet fra sponsors side, og at man står overfor blandingstilfeller. 57 Felles for både rene gaver og slike blandingstilfeller er at det må foreligge gavehensikt hos giveren (animus donandi). 58 Basert på formålsbetraktninger i kultursponsoravtaler, som jeg vil behandle nedenfor i punkt 3.4, er det ikke hensiktsmessig å operere med gavehensikt hos sponsor som en generell forutsetning i drøftelsene. Særskilte spørsmål knyttet til tolking av gaver vil derfor ikke bli behandlet nærmere i det videre. 54 Jf. Woxholth s Se f.eks. Arnholm s Se Lego Andersen s. 252 flg. 57 Lignende Halgreen s Se Lego Andersen s

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN Professor dr juris Geir Woxholth: FORELESNING OVER AVTALERETT: PRIVATRETT I DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Oslo 15. mai 2014 Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS3111 og JUR3000P vår 2014 2 Innhold Del I Praktikum (4 timer) 3 1 Innledning 3 1.1 Tvisten... 3 1.2 Bakgrunnsretten

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008

FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008 Professor dr juris Geir Woxholth: FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008 OVERSIKTSDISPOSISJON DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Utgangspunkter Problemstillingen aktuell for anbudskonkurranser

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Sponsormarkedet 2009/2010

Sponsormarkedet 2009/2010 Sponsormarkedet 2009/2010 KORT-RAPPORT med hovedtall Kun tilgjengelig for undersøkelsens respondenter Forord Sponsorbransjen har hittil vært usynlig på alle statistikker. Dette har bidratt til at andre

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Anleggsdagene 2013. Motstrid mellom kode og tekst. Onsdag 23. januar kl. 14.45. Advokat Erling M. Erstad

Anleggsdagene 2013. Motstrid mellom kode og tekst. Onsdag 23. januar kl. 14.45. Advokat Erling M. Erstad Anleggsdagene 2013 Motstrid mellom kode og tekst Onsdag 23. januar kl. 14.45 Advokat Erling M. Erstad Utfordringen Særlig hvor beskrivelsen bygger enten på NS 3420 eller Håndbok 025 Kode og tekst Forsøkt

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014 1 NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013 NTO 6. juni 2014 Hovedtall 2013 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Etiske regler for MEF

Etiske regler for MEF Etiske regler for MEF Vedtatt på landsmøtet 1996 Sist endret på landsmøtet 2006 Innledning Maskinentreprenørenes Forbunds (MEFs) etiske regler har til hensikt å angi rammer for hva som er akseptabel forretningsdrift.

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Sosiosponsing - Skattemessig behandling

Sosiosponsing - Skattemessig behandling Sosiosponsing - Skattemessig behandling - vilkår for at giver får fradrag Stiftelsen Soria Moria Sponsor- og Eventforeningen Oslo 28. oktober 2010 Foredrag ved partner & advokat (H) Finn Eide Deloitte

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid Artikkelen er skrevet av Christian Frey Dahl i Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Hvordan skrive kontrakt?

Hvordan skrive kontrakt? Hvordan skrive kontrakt? TROMSØ 29.04.2016 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no -en sann historie om ønsketenkning, ukyndighet og annen konfliktskapende virksomhet Idealsituasjonen

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Besvarelsen er skrevet av: Lars Henrik Stoud Platou Vi har dessverre ikke fått tak i en sensor som kunne kommentere denne besvarelsen.

Besvarelsen er skrevet av: Lars Henrik Stoud Platou Vi har dessverre ikke fått tak i en sensor som kunne kommentere denne besvarelsen. Eksamen Kontraktsrett 1 Vår 2012 Besvarelsen er skrevet av: Lars Henrik Stoud Platou Vi har dessverre ikke fått tak i en sensor som kunne kommentere denne besvarelsen. Spørsmål 1: Det rettslige spørsmålet

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Skatt og mva ved sosiosponsing

Skatt og mva ved sosiosponsing Skatt og mva ved sosiosponsing Advokat Morten Sandli m.sandli@selmer.no tlf 976 55 894 Advokatfirmaet Selmer DA 1 Debatten i media Er sosiosponsing skattemessig fradragsberettiget? 2 Jussens bakteppe skatt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Investeringsrådgivning og interessekonflikter

Investeringsrådgivning og interessekonflikter Investeringsrådgivning og interessekonflikter 1 Introduksjon Når to parter inngår en kontrakt med et kommersielt innhold er kontraktsinngåelsen normalt motivert av helt eller delvis ulike interesser hos

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke

NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke 2 Oversikt over NS 3420 NS 3420 en beskrivelsesstandard Hjelpemiddel for å beskrive arbeidet som

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Telenor Mobil 1331 FORNEBU Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato LS-08.07.2003 Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Markedshåndbok Nesodden IF

Markedshåndbok Nesodden IF Markedshåndbok Nesodden IF Retningslinjer i denne håndbok ble første gang besluttet og bekjentgjort den 00.00.0000 og gjelder for alle grupper i Nesodden IF. Retningslinjene kan endres ved hovedstyrebeslutning.

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 17/1997 Saken gjelder: R.S. Platou Securities

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

AVGJØRELSE 16. mars 2014 Sak VM 14/081. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 16. mars 2014 Sak VM 14/081. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 16. mars 2014 Sak VM 14/081 Klager: Creative Nail Design Inc Representert ved: Bryn Aarflot AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Elisabeth Ohm, Tove Aas

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

AKSJONÆRAVTALE FOR RISØR BY AS. Risør 17.03.2015

AKSJONÆRAVTALE FOR RISØR BY AS. Risør 17.03.2015 AKSJONÆRAVTALE FOR RISØR BY AS Risør 17.03.2015 Det er denne dag inngått følgende aksjonæravtale («Avtalen») mellom eierne av Risør By AS under stiftelse («Selskapet»): 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Annonsering på Internett

Annonsering på Internett Juni 2002, endret november 2005 Forbrukerombudets retningslinjer for Annonsering på Internett OM RETNINGSLINJENE: Bakgrunn Høsten 2001 stilte Forbrukerombudet spørsmål ved et annonseformat på Internett.

Detaljer

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Kjørholt 21. november 2001 Telefon Deres referanse Vår referanse 2207 7000 2001/06293 FN-AV 700 Til fylkesskattekontorene Finansielle tjenester

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO YIT AS Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/469 MAB VEMA 471.5 Dato: 08.07 2011 Vedtak V2011-14 YIT AS Haug og Ruud AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak om ileggelse

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer