Tolking av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tolking av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv"

Transkript

1 Tolking av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv En analyse av avtaletypiske særtrekk i møte med enkelte alminnelige regler om avtaletolking Kandidatnummer: Veileder: Berte-Elen Reinertsen Konow Antall ord: JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN [ ]

2

3 «Naturligvis kan der være problemer, når to så forskellige verdener som kultur- og erhvervslivet skal finde hinanden i et samarbejde. Problemer, som kan løses gennem dialog.» Erik Haunstrup Clemmensen (Direktør i Kreditforeningen Danmark )

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING HOVEDPROBLEMSTILLING OG AKTUALITET KORT OM KULTURSPONSINGENS HISTORISKE BAKGRUNN OG FREMVEKST GRUNNLEGGENDE RETTSLIGE KARAKTERISTIKA VED SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV Hvem er aktørene? Hva utgjør typiske ytelser i en kultursponsoravtale? AVGRENSNINGER RETTSKILDESITUASJONEN. METODISKE UTFORDRINGER RETTSKILDESITUASJONEN KORT OM STUDIER OG BRUK AV KONTRAKTSMATERIALE METODISKE UTFORDRINGER VED FREMSTILLING AV TOLKINGSREGLER AVHANDLINGENS METODISKE OPPLEGG DEN VIDERE FREMSTILLING TOLKINGSPROSESSEN UTVALGTE PROBLEMSTILLINGER UTGANGSPUNKT: OBJEKTIVT TOLKINGSPRINSIPP ER SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV KOMMERSIELLE AVTALER? PARTSFORHOLDET SOM RETNINGSLINJE I TOLKINGSPROSESSEN Problemstillingen. Partenes stilling og status i sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv. Noen avtaletypiske særtrekk Betydningen av ulik bransjetilhørighet. Erfaringer, innsikt og kompetanse Betydningen av økonomisk skjevhet i avtaleforholdet Særlig om partsstilling og status ved sponsing av enkeltutøvere Sammenfatning. Praktiske konsekvenser i tolkingsprosessen I

5 3.4 FORMÅLSBETRAKTNINGER VED TOLKINGEN AV SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV Problemstillingen. Slutninger og fastleggelse av formål Hva er de respektive partenes interesser i en kultursponsoravtale? Betydningen av partenes sprikende formål VEDERLAGETS STØRRELSE, GJENSIDIGHET OG BALANSE MELLOM YTELSENE SOM RETNINGSLINJE I TOLKINGSPROSESSEN Problemstillingen. Er sponsoravtalene i kulturlivet gjensidig balanserte avtaler? Balansehensyn og gjensidighetsbetraktningers betydning ved tolking av kontraktsprestasjonene Balansehensyn og gjensidighetsbetraktningers betydning ved spørsmål om kontraktsbrudd har inntrådt Sammenfatning LOJALITETSPLIKTENS BETYDNING FOR TOLKINGEN AV SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV Problemstillingen Kulturaktørens lojalitetsplikt som retningslinje i tolkingsprosessen Sponsorens lojalitetsplikt som retningslinje i tolkingsprosessen Gjelder forsterkede krav til lojalitet for partene i en kultursponsoravtale ved irregulær avtaleavvikling? Sammenfatning AVTALETYPENS BETYDNING FOR AVVEININGEN AV ULIKE TOLKINGSBIDRAG Problemstillingen Kort om avveiningsprosessens grunnproblem Noen antydede retningslinjer for avveiningen av tolkingsbidrag i kultursponsoravtaler Særlig om hensynet til forutberegnelighet ved avveiningen av tolkingsbidrag NOEN SÆRLIGE SPØRSMÅL KNYTTET TIL TOLKING OG UTFYLLING AV KULTURSPONSORAVTALER VED KONTRAKTSBRUDD Problemstillingen Kort om bakgrunnsretten og dens betydning for kultursponsoravtaler II

6 3.8.3 Om terskelen for sanksjoner mot kontraktsbrudd. Tolking og utfylling med hypotetiske partsforutsetninger Særlig om sanksjoner mot brudd på lojalitetsplikter SAMMENFATTENDE REFLEKSJONER TOLKING AV SPONSORAVTALER MELLOM NÆRINGSLIV OG KULTURLIV. AVHANDLINGENS HOVEDFUNN AVTALETYPEN SOM RETNINGSLINJE FOR ET RIMELIG OG FORNUFTIG TOLKINGSRESULTAT KILDER LOVREGISTER FORARBEIDER OFFENTLIGE DOKUMENTER RETTSPRAKSIS Norsk rettspraksis Svensk rettspraksis Dansk rettspraksis LITTERATUR INTERNETTSIDER III

7 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstilling og aktualitet Utgangspunktet for denne avhandlingen er alminnelige regler om avtaletolking. Problemstillingen som vil bli behandlet er hvordan sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv skal tolkes. I prinsippet må enhver avtale 1 tolkes før den kan iverksettes. 2 Gjennom tolkingen søker man å fastlegge hva som skal ytes etter avtalen, og å ta stilling til om den er riktig oppfylt eller om det foreligger kontraktsbrudd. Siktemålet med tolkingen er slik å finne frem til hva partene i avtalen har ment. 3 Siden det eksisterer en alminnelig avtaletolkingslære i norsk rett, kan det reises spørsmål ved hva man oppnår med å behandle sponsoravtaler i kulturlivet i et tolkingsperspektiv. Vil det ikke være tilstrekkelig å henvise til alminnelige tolkingsregler? I kontraktsretten taler man gjerne om særskilte avtaletyper dersom det eksisterer et sett med enten lovfestede eller ulovfestede rettsregler som gjelder for visse grupperinger av avtaler. 4 Den særskilte avtaletypen kan dermed være bestemmende for hvilke regler som kommer til anvendelse. Juridisk teori fremhever at avtaletypen vil kunne ha betydning i tolkingsprosessen. Man taler i slike tilfeller om avtaletolkingslærens spesielle deler. 5 Samtidig påpekes det gjerne at det ikke er mulig å behandle alle aktuelle problemstillinger som ulike avtaletyper reiser, idet man helst konsentrerer seg om å gi en fremstilling av regler og retningslinjer for tolkingen av avtaler på et generelt plan. Man nøyer seg i den forbindelse gjerne med utsagn om at avtaletypen vil kunne ha betydning i ulike sammenhenger i tolkingsprosessen. 6 1 Av hensyn til språklig variasjon vil avtale og kontrakt blir brukt synonymt. Det samme gjelder for kontraktsbrudd og mislighold. 2 Jf. Huser s Jf. Rt s. 564 (Kierulf) på s Se også Nygaard s. 345 hvor siktemålet med avtaletolkingsprosessen omtales som «å stadfesta eller avkrefta eit påstått innhald i avtalen.» 4 Jf. Haaskjold s Se f.eks. Huser s , Grönfors 1989 s. 36 og s. 54 og Nordtveit s Se f.eks. Huser s

8 I kapittel 3, som utgjør avhandlingens hoveddel, skal jeg drøfte og analysere spørsmål som knytter seg til tolking av kultursponsoravtaler ut fra kjennetegn og karakteristika ved denne avtaletypen. Innfallsvinkelen bygger på tesen om at avtaletypen vil kunne ha betydning i tolkingsprosessen. Ved behandlingen av hovedproblemstillingen tar jeg sikte på å avklare 1) avtaletypens betydning for overordnet tolkingsprinsipp, 2) avtaletypens betydning for slutningen av enkelte sentrale tolkingsbidrag og 3) avtaletypens betydning for avveiningen og harmoniseringen av ulike tolkingsbidrag når disse trekker i ulik retning. I forlengelsen av disse tre hovedpunktene skal jeg også drøfte enkelte spørsmål om tolking og utfylling når det oppstår spørsmål om kontraktsbrudd. 7 Ved å ta utgangspunkt alminnelige avtaletolkingsregler slik disse er utledet av rettspraksis og klarlagt i juridisk teori, er siktemålet å peke på hvilke kjennetegn og karakteristika i kulturlivets sponsoravtaler som i særlig grad vil kunne ha innflytelse i tolkingsprosessen og om mulig for det endelige tolkingsresultatet. En klart formulert avtale vil som regel verken by på utfordrende tolkingsspørsmål eller medføre at det oppstår tvist mellom partene. I slike tilfeller oppstår sjelden spørsmål av prinsipiell juridisk interesse. Av større interesse både prinsipielt og rettslig er de problemstillingene som oppstår når det kommer til uenighet partene imellom om hva som skal ytes etter kontrakten, og om kontrakten er oppfylt etter sitt innhold eller ikke. Tvilen kan for eksempel dreie seg om forståelsen av avtalen som helhet, om enkeltbestemmelser i den eller om enkelte ord og uttrykk. 8 Mitt inntrykk er at sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv ofte kan være ufullstendige og fragmenterte når det kommer til hva som uttrykkelig er avtalefestet. 9 En årsak til dette kan være at partene prioriterer å avtalefeste kun det de finner hensiktsmessig. De har for eksempel enten ikke forutsett enkelte problemstillinger, eller anser disse for å være uaktuelle. 10 Dette gjør det imidlertid ikke mindre påkrevd å ta stilling til de rettslige spørsmålene dersom tvist oppstår. Som jeg vil komme tilbake til senere i fremstillingen, skaper ufullstendig kontraktsregulering også særskilte spørsmål når bakgrunnsretten for avtaletypen ikke er klar og entydig (se nærmere nedenfor i punkt 3.8). 7 Den tradisjonelle oppfatningen er at tolking beskriver prosessen hvor man søker å komme frem til et resultat som følger av avtalen selv, mens utfylling beskriver prosessen hvor man fyller ut kontrakten med annet materiale, se f.eks. Høgberg s. 73 flg., og Nygaard s De fleste forfattere synes å være enige om at grensedragningen er flytende, se f.eks. Huser s. 127 og Haaskjold s Se også Rt s avsnitt Jf. Haaskjold s Egne studier av kontraktsmateriale i arkivet til Festspillene i Bergen støtter en slik antagelse. Se nærmere i punkt 2.2 om studier og bruk av dette materialet. Tilsvarende antydninger når det gjelder sponsoravtaler i idretten finnes hos Woxholth s I samme retning mer generelt Hagstrøm s. 258 og Haaskjold s

9 Hovedproblemstillingen har både en faktisk og en rettslig side som gjør den verdt å belyse. Sponsormidler kan være av stor betydning for aktører i kulturlivet og muliggjør økt aktivitetsomfang. For året 2012 oppgir analysebyrået Sponsor Insight at sponsormidler til kulturlivet i Norge, inkludert festivaler, totalt beløp seg til ca. 741,5 millioner kroner. 11 I 2008 konkluderte Kulturdepartementet med at sponsormidler stadig utgjorde en økende andel av kulturlivets finansiering. 12 Hvor stor andel av finansieringen sponsormidler utgjør for den enkelte kulturaktør, er varierende. Til illustrasjon kan nevnes at Den Norske Opera i 2012 hadde sponsorinntekter på ca. 22 millioner av totale driftsinntekter på ca. 665 millioner kroner. 13 Festspillene i Bergen hadde både i 2011 og 2012 sponsorinntekter på ca. 6,3 millioner kroner av totale driftsinntekter på ca. 53 millioner. 14 Slike konkrete tall fra enkeltaktører gir ingen dekkende beskrivelse av sponsormidlenes reelle betydning for kulturlivet på et generelt plan. Likevel viser tallene at det ikke er ubetydelige økonomiske midler private sponsorer bidrar med. De to eksemplene viser også at sponsormidler kan gå til både statlig eide kulturinstitusjoner og til private kulturaktører. 15 I 2003 uttalte Kulturdepartementet at det var en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at næringslivet kunne ta større ansvar for finansiering og utvikling av kultursektoren. 16 I Kulturutredningen 2014 poengteres det at en fremtidig målsetting om vekst i kunst- og kulturproduksjonen er avhengig av økt privat finansiering. 17 Det er med andre ord ingen grunn til å anta at kultursponsingen vil bli mindre omfattende i framtida. Tvister med bakgrunn i tolkingen av sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv har kun helt sporadisk blitt behandlet av de alminnelige norske domstolene. 18 Rettspraksis om 11 Tall tilgjengelig på [Hentet 28. apr. 2014]. 12 Tallmateriale referert til i St.meld. nr. 21 ( ) Samspill. Et løft for rytmisk musikk s Årsregnskap tilgjengelig på pdf [Hentet 28. apr. 2014]. 14 Årsregnskap tilgjengelig på [Hentet 28. apr. 2014]. 15 Den Norske Opera er organisert som et aksjeselskap hvor Den norske stat eier 100 % av aksjene, se DNOB/Arsrapporter/ [Hentet 28. apr. 2014]. Festspillene i Bergen er organisert som en stiftelse, jf. Festspillenes vedtekter 1, tilgjengelig på [Hentet 28. apr. 2014]. 16 Se St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 s Se NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 s Se LB (Borgarting). For en dansk rettsavgjørelse om tolking av sponsoravtale i idretten se Sø- og Handelsrettens dom 17. august 2012, SH2012.V

10 sponsoravtaler mer generelt er heller ikke omfattende. I et teoretisk perspektiv er en slik erkjennelse av at problemstillingene ikke har vært behandlet av de alminnelige domstolene ingen adekvat begrunnelse for at de ikke bør presiseres og drøftes nærmere. Det kan snarere være grunn til å ta opp spørsmål som hittil ikke har vært oppe i rettspraksis. 19 Retningslinjer som bidrar til å skape klarhet i avtaleforpliktelsene vil ha egenverdi i alle avtaleforhold. Utgangspunktet om at tolkingsreglenes funksjon er å fastlegge avtalens innhold og rettsvirkninger, hviler på grunnleggende avtalerettslige prinsipper. Avtalefrihetsprinsippet at partene står fritt til å inngå de avtaler de måtte ønske er et utslag av den private autonomi, og omtales gjerne som kontraktsrettens grunnsetning. 20 Dette henger nært sammen med prinsippet om at avtaler skal holdes (pacta sunt servanda). Tolkingsreglene representerer i et slikt lys det rettslige verktøyet til å skape klarhet i hva partene har brukt sin avtalefrihet til å avtale og hvilke forpliktelser som skal holdes. 21 I norsk rett gjelder samtidig et overordnet siktemål om at avtaler skal tolkes slik at man søker å oppnå et rimelig og fornuftig tolkingsresultat. 22 Med disse prinsippene og utgangspunktene dannes rammen for hvilken fleksibilitet rettsanvenderen har til rådighet ved tolkingen av den enkelte avtale. 23 Som vi skal se, vil særlig avtaletypen være retningsgivende i denne sammenheng. I punkt 1.2 nedenfor vil det bli gitt en kort innføring i kultursponsingens historiske bakgrunn og fremvekst, og i punkt 1.3 omtales grunnleggende rettslige karakteristika ved avtaletypen. I punkt 2 vil det bli gjort rede for rettskildesituasjonen og hvilke metodiske utfordringer som reiser seg ved fremstilling av tolkingsregler knyttet til en særskilt avtaletype, samt hvilken metodisk innfallsvinkel som er valgt i avhandlingen. Hensikten med disse innledende klargjøringene er å danne en referanseramme for de følgende drøftelsene. Helt overordnet er det drøftelsene av avtaletypens karakteristika i møte med alminnelige tolkingsregler på en metodisk forsvarlig måte som vil gi grunnlag for å kunne besvare problemstillingen. 19 Jf. Huser s Se Haaskjold s Lignende Lehrberg s. 24 og Grönfors 1989 s Jf. Arnholm s. 41, Hagstrøm s. 43, Selvig/Lilleholt s. 322 og s. 325, mer utfyllende Høgberg s Jf. f.eks. Arnholm s. 43 og Selvig/Lilleholt s

11 1.2 Kort om kultursponsingens historiske bakgrunn og fremvekst Ordet sponsor har sitt opphav i latinske sponsio som betyr høytidelig løfte eller forpliktelse. 24 I dagligtalen forbindes sponsing gjerne med at næringslivet yter økonomiske tilskudd til virksomheter eller enkeltpersoner som på egenhånd ikke oppnår forsvarlig økonomisk balanse til å kunne utøve sin virksomhet i ønsket omfang. De mest nærliggende eksemplene er økonomiske tilskudd til idrett- og kulturformål, samt til sosial og humanitær virksomhet (såkalt sosiosponsing). 25 Andre eksempler kan være sponsing av politiske partier og av undervisning, utdannelse og forskning. I det hele kan sponsorvirksomhet favne vidt og forekomme på en rekke ulike samfunnsområder. 26 At private parter yter økonomisk støtte til kulturelle formål har dype historiske røtter. Konger, keisere, fyrster, kirker og private mesener har historisk sett vært viktige økonomiske bidragsytere til kunstneres utøvende virksomhet. 27 Begrepet mesen stammer fra Gaius Cilnius Maecenas (70 til 8 før Kristus) og brukes om velgjørere for kulturelle aktiviteter. Som velstående borger av Roma støttet Maecenas flere av samtidens store diktere. 28 Det er blitt fremhevet at mesenvirksomhet særpreges av at velgjøreren ikke gjør krav på spesifiserte motytelser, og at det utelukkende er altruistiske og ideelle motiver som ligger bak de økonomiske bidragene. 29 Andre har derimot pekt på at selv om mesenvirksomhet kjennetegnes av mangel på spesifiserte motytelser, var den historiske mesenens bidrag til kunstnere neppe helt uegennyttig. Gjennom sine velgjørende gjerninger tok mesenen trolig sikte på å sikre sitt gode navn og rykte for ettertiden, og krevde også lojal opptreden fra kunstnerne som fikk nyte godt av støtten. 30 Moderne sponsorvirksomhet representerer en videreutvikling av dette, og har sitt opphav i at velgjøreren på et tidspunkt innså at det lå reklame- og markedsføringsverdi i velgjerningene. 31 Som jeg vil komme nærmere inn på 24 Jf. Gran/De Paoli s Se også Christensen s og Bryde Andersen III s. 468 om det latinske verbet spondere som betyr å garantere. 25 Se Gran/Hofplass s Tilsvarende Karsholt/Kjærgaard s. 39 flg., og Christensen s Se f.eks. Karsholt/Kjærgaard s Jf. f.eks. Karsholt/Kjærgaard s. 37 og Christensen s Se Woxholth s med videre henvisninger. 30 Jf. Christensen s. 15. Se også Gran/De Paoli s. 211 flg. som stiller seg kritisk til synspunktet om mesenen som en altruistisk og ideell bidragsyter. 31 Jf. Karsholt/Kjærgaard s Se også Woxholth s

12 nedenfor i punkt 3.4.2, dreier det seg om markedsføring i vid forstand, ikke først og fremst reklame for varer og tjenester, men i større grad om goodwill, omdømme- og relasjonsbygging. Forskjellen fra mesenens gjerninger ligger i at en sponsor bevisst og strategisk nyttiggjør seg denne reklame- og markedsføringsverdien i kommersielt øyemed. En sponsor søker å få noe spesifikt og målbart igjen for sitt økonomiske bidrag. I motsetning til den generøsiteten som har vært forbundet med mesenens velgjørende gjerninger, er det blitt hevdet at moderne sponsorvirksomhet utgjør gjensidig bebyrdende avtaleforhold, der begge partene i avtalen yter nærmere fastsatte kontraktsytelser (quid pro quo noe for noe) Grunnleggende rettslige karakteristika ved sponsoravtaler mellom næringsliv og kulturliv Hvem er aktørene? Partene i en kultursponsoravtale er typisk en bedrift i næringslivet og en aktør i kulturlivet. 33 Hva slags næringslivsbedrift det er tale om, og størrelsen på den, er i utgangspunktet uten betydning. Likevel er det i teoretiske fremstillinger av kultursponsing fremhevet at sannsynligheten for at en næringslivsbedrift sponser kulturlivet øker med bedriftens størrelse. 34 At sponsor typisk er en bedrift i det private næringsliv, utelukker ikke at også offentlig eide bedrifter vil kunne være sponsorer. 35 Sponsoravtalene er privatrettslige avtaler, og det vil da ikke ha noen hensikt å trekke et skarpt skille mellom privateide og offentlig eide bedrifter. 36 Offentlige bevilgninger vil derimot ikke være sponsing, hvilket bidrar til å avgrense sponsorer mot offentlige organer. Kulturaktøren i en sponsoravtale kan enten være en juridisk person eller en fysisk person. 37 Juridiske personer vil i denne sammenheng kunne være kulturinstitusjoner som opera, teatre, 32 Jf. Woxholth s. 3, Karsholt/Kjærgaard s. 15 flg., Christensen s. 15 og Halgreen s Se Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst s Se Gran/Hofplass s. 46 som påpeker at dette henger sammen med profesjonalisering av markedsføringen i større bedrifter. En tendens er at det tidligere var hovedsakelig industribedrifter som sponset kulturlivet, mens sponsorbedriftene i dag er mer varierte. Særlig banker, finansinstitusjoner og mediebedrifter har i stor grad gjort sin inntreden i sponsormarkedet. Dette er ikke unikt for Norge, men en tendens på tvers av landegrenser. Nærmere om dette hos Gran/Hofplass s. 40 og s. 52. Delvis illustrerende er det at f.eks. DnB, Statoil, Radisson SAS og Dagens Næringsliv er viktige sponsorer for Festspillene i Bergen, se [Hentet 28. april 2014] 35 Vel lignende Gran/De Paoli s Lignende Woxholth s I samme retning mer generelt Hagstrøm s Se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s

13 orkestre, museer, bibliotek mv. 38 Videre vil mindre ensembler som for eksempel musikkgrupper, 39 teatergrupper og dansekompanier omfattes, samt arrangementer som festivaler, utstillinger, 40 innspillinger og turnéer 41 mv. En uttømmende liste lar seg vanskelig oppstille, men eksemplene viser at variasjonsbredden er stor. Fysiske personer i kulturlivet som mottar sponsormidler kan være musikere, dansere, billedkunstnere, skuespillere mv. 42 I denne avhandlingen rettes oppmerksomheten mot kulturaktører med et større eller mindre innslag av egen næringsinntekt. Dette er aktører i kulturlivet enten juridiske eller fysiske personer som i dagligtalen gjerne omtales som profesjonelle. I tolkingssammenheng vil denne avgrensningen særlig ha betydning for spørsmål om avtalens kommersielle preg og partenes stilling og status som drøftes nærmere nedenfor i punktene 3.2 og 3.3, og også for særskilte spørsmål knyttet til sponsing av enkeltutøvere i punkt Hva utgjør typiske ytelser i en kultursponsoravtale? Å fastlegge hva som skal ytes etter en avtale beror på tolking. Av hensyn til avhandlingens systematikk hvor det tas utgangspunkt i avtaletypiske særtrekk, vil det her likevel bli pekt på hva som generelt utgjør typiske avtalte ytelser under en sponsoravtale i kulturlivet. Sponsors ytelser vil i de fleste tilfeller være pengebidrag. I tillegg kan forskjellige varer og tjenester være aktuelt, slik som for eksempel at nødvendig utstyr stilles til disposisjon for forestillinger og arrangementer, disponering av lokaler, reiser og opphold, annonseplass i aviser mv. Strengt tatt er også dette ytelser av økonomisk art, men de kommer i skyggen av den dominerende posisjonen som de rene pengeytelsene har i slike avtaler. 43 Kulturaktørens kontraktsytelser er gjerne mer sammensatte. En uttømmende liste over mulige ytelser kan neppe oppstilles, men enkelte ytelser fremstår likevel mer sentrale enn andre. Som 38 Se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s Som eksempel har samtidsmusikkensemblet Cikada mottatt sponsorstøtte fra Norske Skog, og The Brazz Brothers har hatt et sponsorsamarbeid med Statnett, se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s. 124 og Gran/Hofplass s Som eksempel har Ernst & Young sponset en utstilling med malerier av Picasso ved det engelske museet Tate Britain, se Gran/Hofplass s Bergen Filharmoniske orkester oppgir at DnB har vært sponsor for orkesterets internasjonale turneer, se [Hentet 28. April 2014]. 42 Som et ytterligere eksempel kan nevnes at Ernst & Young har sponset fysiske personer gjennom et samarbeid med fire fotografer, se Gran/Hofplass s Jf. Karsholt/Kjærgaard s. 92 flg. 7

14 det vil bli gjort nærmere rede for i punkt nedenfor, er det helt essensielt for sponsor å etablere tilknytning til sponsorobjektet i reklame- og markedsføringsøyemed. Motytelsene kan derfor være mangeartede og svært forskjellige. De utad synlige motytelsene dreier seg gjerne først og fremst om profilering av sponsors logo. Dette være seg typisk i programblader, i avisannonser, på plakater og bannere, på internettsider, i foajeer mv. 44 En annen form for synliggjøring av tilknytningen til sponsorobjektet er at næringslivsbedriften kan profilere seg selv som sponsor for kulturaktøren, og i den sammenheng for eksempel kunne anvende sponsorobjektets logo i egen markedsføring. 45 Kulturelle innslag på sponsorens egne arrangementer kan videre være aktuelt som avtalte motytelser. Mindre synlige motytelser utad kan for eksempel være fribilletter til kulturarrangementer, noe sponsor gjerne bruker internt for egne ansatte eller eksternt til pleie av kunde- og forretningsforbindelser. 46 Kulturelle arrangementer foregår ofte i bygninger med foajeer og egne VIP-arealer. Dette er arealer som for sponsor kan være egnet til egne stands og arrangementer for kunde- og forretningsforbindelser, samt møte med andre sponsorer i forbindelse med kulturaktørens arrangementer. 47 Ytterligere kan også nevnes generelt og vidt utformede avtalebestemmelser om at sponsor gis rett til å nyttiggjøre seg sponsorobjektet i markedsføringssammenheng, og at det skal legges til rette for eksponering av sponsor. 48 Et illustrerende eksempel på en omfattende og sammensatt sponsoravtale i kulturlivet er en femårig avtale for tidsrommet inngått mellom selskapet Procordia AB og Kungliga Teatern (Operaen i Stockholm). Procordias kontraktsfestede ytelse besto av et årlig pengebidrag på 9 millioner svenske kroner. Som motytelse fra Operaen kunne Procordia profilere seg selv som hovedsponsor for Operaens internasjonale virksomhet. Videre var følgende motytelser inkludert i avtalen: fem forestillinger per år stilt til disposisjon for Procordias ønskede utnyttelse og med mulighet for å arrangere mottagelser for gjester, 6 fribilletter på beste sitteplasser til samtlige av Operaens forestillinger, 20 billetter til hver premiere på ny oppsetning med mulighet for etterfølgende mottagelser i Operaens lokaler, muligheter for egen gallaforestilling hvert tredje år, billetter til forestillinger og muligheter for mottagelser ved 44 Illustrerende er at Norske Skogs logo ble trykket på relevant informasjonsmateriale i forbindelse med sponsing av samtidsmusikkensemblet Cikada, se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s Jf. Bryde Andersen III s Dette er også særlig sentralt i idrettssponsingen, se Woxholth s. 3., sml. Sø- og Handelsrettens dom 17. august 2012, SH2012.V Se St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring s. 124 om sponsoravtale mellom Hydro og Oslo Filharmoniske Orkester der musikalske opplevelser for Hydros ansatte inngikk som en del av sponsorobjektets kontraktsytelser. 47 Se LB (Borgarting) hvor Coca-Cola som del av sponsoravtale med Oslo Spektrum hadde rett til å leie den beste losjen til bruk for kundeforbindelser. 48 Se Rt s. 774 (Skagen), sml. Stavanger tingretts dom 16. juli 2010, TSTAV

15 Operaens internasjonale turneer, et omfattende og særskilt tilpasset reklamemateriale, samt egen tavle i Operaens foaje med informasjon om sponsoratet. 49 De her omtalte kontraktsytelsene varierer i art. Vi ser at det kan omhandle både engangsytelser og løpende ytelser, samt både resultat- og innsatsforpliktelser. I motsetning til avtaletyper som kan konkretiseres til én eller flere ensartede ytelser, utgjør sponsoravtalene sammensatte avtaleforhold. Det er ofte tale om flere artsforskjellige ytelser under en og samme avtale. 50 Omtalen av de typiske og artsforskjellige ytelsene reiser spørsmål om når disse skal presteres. Også dette vil være et spørsmål som beror på tolking. Her skal likevel et avtaletypisk særtrekk fremheves. Det alminnelige utgangspunktet i norsk kontraktsrett er samtidig utveksling av kontraktsprestasjonene. Dette såkalte samtidighetsprinsippet er et utslag av prinsippet om ytelse mot ytelse. Samtidighetsprinsippet kommer til uttrykk i kjøpsloven 10 første ledd, men er antatt å være et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp som gjelder så langt det er praktisk gjennomførbart, og så fremt ikke annet er avtalt mellom partene. 51 Vi ser at samtidig utveksling i mange tilfeller ikke vil være praktisk gjennomførbart i kultursponsoravtaler. Dette er en naturlig følge av at kontraktene er sammensatte og kontraktsprestasjonene artsforskjellige. Realitetene vil typisk være at sponsors pengeytelse presteres først, ofte ved kontraktsperiodens begynnelse. 52 Dette skjer gjerne i form av en engangsbetaling, men kan også skje suksessivt ved for eksempel årlige eller halvårlige utbetalinger der avtalen har et lengre tidsforløp. 53 Kulturaktørens kontraktsprestasjoner vil kunne oppfylles som en engangsytelse, i rater eller løpende alt etter hvilken type ytelse det gjelder, hvor langvarig avtalen er og hvordan den enkelte kulturaktørens virksomhet er innrettet og utøves. Det dreier seg slik om avtaler hvor oppfyllelsen av ytelsene ikke er synkronisert i henhold til det alminnelige utgangspunktet om samtidighet. I tilfeller hvor 49 Avtalen er omtalt i en avgjørelse av den svenske Regeringsrätten (nå Högsta förvaltningsdomstolen), 10. april 2000, RÅ 2000 ref. 31 I. 50 Jf. Woxholth s. 3 og mer generelt Haaskjold s Jf. Hagstrøm s Jf. Woxholth s. 4 og s Egne studier av sponsoravtaler i arkivet til Festspillene i Bergen gir også inntrykk av en slik praksis. 53 Jf. Gran/Hofplass s

16 ingenting er avtalt om tidspunktet for oppfyllelse, vil det måtte foretas en bedømmelse av forfallstidspunktet for hver enkelt kontraktsytelse Avgrensninger Tolkingsspørsmål som angår sponsors ytelser vil hovedsakelig bli holdt utenfor fremstillingen. Grunnen til det at sponsors ytelser i de fleste tilfellene er pengebidrag, og at dette i seg selv ikke byr på prinsipielle utfordringer ved fastleggingen av ytelsens innhold og omfang og om kontraktsbrudd har inntrådt. Sponsors pengeytelse vil imidlertid kunne være av betydning i andre sammenhenger i tolkingsprosessen, ved at det kan trekkes slutninger fra de avtalte ytelsene som tjener som tolkingsbidrag. I det videre vil det fremgå av den øvrige sammenhengen i hvilke situasjoner dette er aktuelt. I det som så langt er omtalt, ligger at det skjer en utveksling av ytelser mellom partene. Siden kultursponsing kan betraktes som en videreutvikling av mesenvirksomhet, oppstår i tolkingssammenheng et spørsmål om grensen mot gaver. Gaver skal i tråd med alminnelig oppfatning tolkes subjektivt i samsvar med givers hensikt. 55 En mellomting mellom gaver og gjensidig bebyrdende avtaler er såkalt handel blandet med gave (negotium mixtum cum donatione). 56 Som jeg vil komme tilbake til i punkt 3.5, reiser det seg i kultursponsoravtalene særskilte spørsmål om gjelder gjensidig balanse mellom ytelsene. Det kan nok også i det virkelige liv ofte være uklart om sponsoravtaler har innslag av veldedighet fra sponsors side, og at man står overfor blandingstilfeller. 57 Felles for både rene gaver og slike blandingstilfeller er at det må foreligge gavehensikt hos giveren (animus donandi). 58 Basert på formålsbetraktninger i kultursponsoravtaler, som jeg vil behandle nedenfor i punkt 3.4, er det ikke hensiktsmessig å operere med gavehensikt hos sponsor som en generell forutsetning i drøftelsene. Særskilte spørsmål knyttet til tolking av gaver vil derfor ikke bli behandlet nærmere i det videre. 54 Jf. Woxholth s Se f.eks. Arnholm s Se Lego Andersen s. 252 flg. 57 Lignende Halgreen s Se Lego Andersen s

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Innhold. Forord til annen utgave Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Kontraktsrettslig lovgivning

Innhold. Forord til annen utgave Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Kontraktsrettslig lovgivning Innhold Forord til annen utgave... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Innledende bemerkninger... 13 1.2 Problemstillingen. Begrepet prestasjonsanalyse... 15 1.3 Kontraktsforpliktelsenes grunnlag... 17

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN Professor dr juris Geir Woxholth: FORELESNING OVER AVTALERETT: PRIVATRETT I DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET MELLOM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTEN

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Oslo 15. mai 2014 Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS3111 og JUR3000P vår 2014 2 Innhold Del I Praktikum (4 timer) 3 1 Innledning 3 1.1 Tvisten... 3 1.2 Bakgrunnsretten

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Rt. 2012 s. 1729 Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Sakens problemstilling: Skulle Mika ha ekstra vederlag for levering av

Detaljer

FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008

FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008 Professor dr juris Geir Woxholth: FORELESNING OVER AVTALERETT, FØRSTE AVDELING, HØSTEN 2008 OVERSIKTSDISPOSISJON DEL I: GRUNNLEGGENDE OM AVTALERETTEN OG KJØPSRETTENS PLASSERING I RETTSSYSTEMET OG FORHOLDET

Detaljer

Anleggsdagene 2013. Motstrid mellom kode og tekst. Onsdag 23. januar kl. 14.45. Advokat Erling M. Erstad

Anleggsdagene 2013. Motstrid mellom kode og tekst. Onsdag 23. januar kl. 14.45. Advokat Erling M. Erstad Anleggsdagene 2013 Motstrid mellom kode og tekst Onsdag 23. januar kl. 14.45 Advokat Erling M. Erstad Utfordringen Særlig hvor beskrivelsen bygger enten på NS 3420 eller Håndbok 025 Kode og tekst Forsøkt

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Utgangspunkter Problemstillingen aktuell for anbudskonkurranser

Detaljer

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som avsluttes 15. desember 2016

Detaljer

Forsvarlig saksbehandling. Av Marius Stub

Forsvarlig saksbehandling. Av Marius Stub Forsvarlig saksbehandling Av Marius Stub mst@radv.no 1. Innledning Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Bernt/Rasmussen s. 147 flg. Boe s. 732 Eckhoff/Smith s. 212

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt

Detaljer

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Emnet (1) Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade Emnet (2) Culpaansvar Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og

Detaljer

Forsvarlig saksbehandling. Av Marius Stub

Forsvarlig saksbehandling. Av Marius Stub Forsvarlig saksbehandling Av Marius Stub mst@radv.no 1. Innledning Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Bernt/Rasmussen s. 147 flg. Boe s. 732 Eckhoff/Smith s. 212

Detaljer

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling. Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler

Detaljer

Innhold. Forord... 5 Forord til doktoravhandlingen... 6

Innhold. Forord... 5 Forord til doktoravhandlingen... 6 Innhold Forord... 5 Forord til doktoravhandlingen... 6 DEL I Innledning og bakteppe... 17 1 Emnet, problemstillinger og avgrensninger... 19 2 Bruken av fremmed rett og internasjonale anbefalinger... 23

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Miriam Skag. Starttidspunkt for foreldelsesfrister

Miriam Skag. Starttidspunkt for foreldelsesfrister Miriam Skag Starttidspunkt for foreldelsesfrister Innhold Forord 5 Forord til doktoravhandlingen 6 DEL I Innledning og bakteppe 17 1 Emnet, problemstillinger og avgrensninger 19 2 Bruken av fremmed rett

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

Elisabeth Ohm, Thomas Strand-Utne og Amund Grimstad

Elisabeth Ohm, Thomas Strand-Utne og Amund Grimstad AVGJØRELSE Sak: 16/00206 Dato: 6. februar 2017 Klager: Representert ved: Precis Digital Holding AB Advokatfirma Ræder DA Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Elisabeth

Detaljer

Det nærmere studium av kontrakters innhold når det bl.a. gjelder lovgivningen om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II

Det nærmere studium av kontrakters innhold når det bl.a. gjelder lovgivningen om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II Kontraktsrett I Emnekode: BRV110_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Greitt å beregne terskelverdier, men ikke alltid.. Nyhetsbrev nr april 2016

INNKJØPSFORUM. Greitt å beregne terskelverdier, men ikke alltid.. Nyhetsbrev nr april 2016 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 10 4. april 2016 Det faglige hjørnet Greitt å beregne terskelverdier, men ikke alltid.. Å beregne terskelverdien i vanlige anskaf felser byr sjelden på de altfor store ut fordringer,

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES?

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

17/ mars Lash Bar Katrine Carlie Onsagers AS. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

17/ mars Lash Bar Katrine Carlie Onsagers AS. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE Sak: Dato: 17/00002 27. mars 2017 Klager: Representert ved: Lash Bar Katrine Carlie Onsagers AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Amund

Detaljer

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014 1 NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013 NTO 6. juni 2014 Hovedtall 2013 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Oversikt over skattereglene Generelt om skattefritaksregelen i skatteloven 2-32 Særskilt om skatteloven 2-32 øverste ledd om økonomisk aktivitet innenfor

Detaljer

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling A' JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO "p40103 902 Avd.:,3.Olo i. Deres ref. 200501903- /EVI Vår ref. 200600190- U A/TJU Dato 23.03.2006

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Sponsormarkedet 2009/2010

Sponsormarkedet 2009/2010 Sponsormarkedet 2009/2010 KORT-RAPPORT med hovedtall Kun tilgjengelig for undersøkelsens respondenter Forord Sponsorbransjen har hittil vært usynlig på alle statistikker. Dette har bidratt til at andre

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Etiske regler for MEF

Etiske regler for MEF Etiske regler for MEF Vedtatt på landsmøtet 1996 Sist endret på landsmøtet 2006 Innledning Maskinentreprenørenes Forbunds (MEFs) etiske regler har til hensikt å angi rammer for hva som er akseptabel forretningsdrift.

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

2. FORSIKRINGSAVTALEN

2. FORSIKRINGSAVTALEN 2. FORSIKRINGSAVTALEN 2.1 Innledning 2.2 FALs anvendelsesområde 2.3 FALs preseptoriske karakter 2.4 Partene 2.5 Selskapenes informasjonsplikt 2.6 Tolkning av forsikringsavtaler 2 1 2.1 Innledning Hensyn

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2015, 1. september 2015 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene Mandag: Innledning

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune HAVNEGATA 12, GNR 439 BNR 168 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT ARKIVSAKSNR.: 07/40732

Saksframlegg. Trondheim kommune HAVNEGATA 12, GNR 439 BNR 168 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT ARKIVSAKSNR.: 07/40732 Saksframlegg HAVNEGATA 12, GNR 439 BNR 168 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT ARKIVSAKSNR.: 07/40732 Forslag til innstilling: Bystyret avslår søknad om 100% fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

HR A Sluttoppgjørsdommen. Professor dr juris Lasse Simonsen

HR A Sluttoppgjørsdommen. Professor dr juris Lasse Simonsen HR-2010-1427-A Sluttoppgjørsdommen Professor dr juris 1 Tvisten i HR-2010-1427 A Flerbrukshall Kontraktsforholdet: Idrettssenter SS Skanska Norge FI Florø Idrettssenter NS 3431 Pkt 30.1 Faktureringsplan

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse -- Sak: 2010/1383 INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Avisa Varingen ble nektet innsyn i statistikk for Nittedal

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Sosiosponsing - Skattemessig behandling

Sosiosponsing - Skattemessig behandling Sosiosponsing - Skattemessig behandling - vilkår for at giver får fradrag Stiftelsen Soria Moria Sponsor- og Eventforeningen Oslo 28. oktober 2010 Foredrag ved partner & advokat (H) Finn Eide Deloitte

Detaljer

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister. Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Undersøkelse av offentlig ansattes ytringsfrihet

Undersøkelse av offentlig ansattes ytringsfrihet Undersøkelse av eget tiltak - offentlig ansattes ytringsfrihet 22. desember 2015 (sak 2015/940) Ombudsmannen har av eget tiltak tatt opp spørsmål om offentlige ansattes ytringsfrihet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Veiledning Oslo kommune - tolkning av barnehageloven 14 og 14a

Veiledning Oslo kommune - tolkning av barnehageloven 14 og 14a Barnehage- og utdanningsavdelingen Byrådet i Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Skatt og mva ved sosiosponsing

Skatt og mva ved sosiosponsing Skatt og mva ved sosiosponsing Advokat Morten Sandli m.sandli@selmer.no tlf 976 55 894 Advokatfirmaet Selmer DA 1 Debatten i media Er sosiosponsing skattemessig fradragsberettiget? 2 Jussens bakteppe skatt

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer