Overgang barnehage -skole/sfo

Transkript

1 Overgang barnehage -skole/sfo Veiledningshefte 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Årshjul med veileder... 5 Hvordan skape sammenheng mellom barnehage og skole? Prioriterte områder for samarbeid mellom barnehage og skole Språk Realfag Sosial kompetanse Referanser og nyttige lenker Vedlegg I: Vedlegg II

3 Innledning Gjennom livet vil alle oppleve overganger mellom ulike livsfaser og livssituasjoner. Noen av disse overgangen er mer sårbare og utfordrende enn andre. Å starte i barnehage er en overgang, og å starte på skole er en annen. De som er rundt barnet har et særlig ansvar for å gjøre disse overgangene så gode som mulig for hvert enkelt barn. Barnehagen skal forberede barnet selv, foresatte og de som skal ta imot barnet på skolen best mulig. I Randaberg kommune er det fokus på overganger, og skole/barnehage har derfor utarbeidet denne veilederen for å sikre at vi har gode prosedyrer og system på overgangen fra barnehage til skole/sfo. Målet er at alle barn skal oppleve en god, trygg og forutsigbar overgang fra barnehagen til skolen, der hver enkelt er sett og ivaretatt. I St.meld. nr. 16..og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring ( ) utdypes viktigheten av at utdanningssystemet legger til rette for at alle inkluderes i gode læringsprosesser tidlig. God kvalitet og sammenheng i utdanningssystemet kommer alle barn, unge og voksne til gode. Det har særlig stor betydning for grupper og individer som står i fare for å ikke lykkes i utdanningsløpet. For de yngste barna er fortsatt motivasjonen sterk og mulighetene mange. Når skolestarten nærmer seg, har vi tradisjonelt rettet oppmerksomheten mot barnets individuelle forutsetninger for å sikre at barnet skal være «klar» for skolen. Nyere forskning, bl.a. omtalt i en kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenteret for utdanning i 2015, viser at forberedelsene til skolelivet må inneholde et videre perspektiv. Å være klar for skolelivet må ses i sammenheng med barnets omgivelser, familien, de jevnaldrende, barnehagen og lærerne i skolen, og overgangen må starte tidligere enn den fysiske forflytningen. Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det handler både om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i et videre skoleløp. I Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst - samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole (2008) påpekes det at kommunen har et overordnet ansvar for å koordinere samarbeidet mellom barnehager og skoler i kommunen. Et viktig område er derfor å legge til rette for en best mulig overgang. Kommunen skal legge premisser for samarbeidet, for å kvalitetssikre overgangen for alle kommunens barn, uavhengig om barnet går i kommunal eller privat barnehage. Randaberg kommune startet våren 2016 prosjekt Være sammen - som skal gi alle voksne som jobber med barn og unge mellom 1-10 år, kunnskap om den kompetente voksne, den autoritative voksne. Det innebærer at de voksne skal vise varme og omsorg overfor barnet, samtidig som de er tydelige og grensesettende. Den varme og grensesettende voksne arbeider bevisst med å utvikle gode relasjoner til barnet og viser aksepterende holdning. Både i Rammeplan for barnehage og i skolenes læringsplakat, slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. Både barnehagestyrer og rektor har ansvar for å sørge for at samarbeidet mellom enhetene fungerer best mulig. Veilederen fra Kunnskapsdepartementet anbefaler at: Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet. Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. 3

4 Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne. Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid Denne kommunale veilederen for Randaberg har tatt utgangspunkt i disse anbefalingene, og årshjulet skal bidra til å ivareta og utdype disse punktene. Barnehageloven 1. Formål, 3. ledd Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Opplæringslova, kap.1 Formålet med opplæringa Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. 4

5 Årshjul med veileder Pkt. nr. Når Hvem Hva Veileder 1 August Barnehagesjef og barnehagestyrer Oversikt over antall barn som har skolestart påfølgende år Oversikt sendes nærskolen til hvert barn og til skolesjef. 2 August Barnehagestyrer Etablere skoleforberedende tiltak i barnehagen, som samsvarer med lovverk, nasjonale og lokale føringer. Nasjonale og lokale føringer gjennomgås. Styrer og barnehagelærer har ansvar for å lage skoleforberedende tiltak, i tråd med lokale føringer og i samarbeid barnehage - skole. 3 September Rektor og kontaktlærer Barnehagestyrer Foreldremøte, skolen. (1.trinn) Foreldremøte, barnehage Skolene avholder ordinære foreldremøter innen 15.sept. der planer, opplegg, forventninger osv. presenteres. (1.trinn) Barnehagene avholder ordinære foreldremøter, og her informeres om førskoleopplegget. 4 September - Desember Barnehagestyrer og rektor Avtale hospitering for barnehagelærer som har førskolegruppa, på nærskolens 1.trinn Gjennom å etablere kontakt mellom pedagoger i skole og barnehage, er målet å skape større forståelse for hverandres virksomhet, samt faglig utveksling og drøfting. Bidra til et godt grunnlag for barnehagens førskoletiltak for å sikre et best mulig utgangspunkt for de elevene som overføres til skolen/ato fra 5

6 barnehagen. Omfang: 1-3 skoletimer, i tillegg til deltaking på trinnmøte med 1.trinnlærere, om mulig. Gjelder pedagogen som skal ha ansvar for førskolebarna i barnehagen. 5 September Barnehagesjef og barnehagestyrer 6 Oktober Barnehagesjef og barnehagestyrer Samtykkeskjema fra foresatte for å gjennomføre overgangssamtaler og tilrettelegginger Samordningsmøte mellom foresatte, barnehage, aktuell skole, ansvarsgruppe/ppt om barn med IP eller IUP. Planlegge god overgang og tilrettelegging. For barn der barnehagen eller foresatte har spørsmål om utsatt skolestart eller skoletilbud i ATO, skal PPT kontaktes Dersom barnehagen skal gi informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldre har en lovfestet rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet jf. Barneloven 30. Overgangen fra barnehage til skole skal skje i nært samarbeid med barnas hjem, og foreldrene må være med på å legge premissene for informasjonsoverleveringen. De må ha innsyn i, og avgjøre hvilke informasjon som følger barnet over i skolen. (Husk nytt dokument Barnets stemme ) Barn med særskilte behov kan ha enten IP eller IUP. Fremtidige læringsløp og barnets og foreldrenes visjoner og ønsker skal nedfelles i planen. Individuell plan og IUP vil være viktige verktøy for å legge tilrette for en god overgang fra barnehage til skole. Viktig å avklare hvem som har ansvar for hva, når og hvordan. Viktig å huske at det er PPT som foretar 6

7 umiddelbart som første instans,. vurdering av utsatt skolestart eller ATOtilbud, for alle elever. 7 November - Desember PPT Sakkyndige tilrådinger og vurderinger ift skoletilbud. Skolesjef og rektor får oversikt over barn med omfattende behov som skal begynne i skole og evt. i ATO. PPT har ansvar for å utarbeide en sakkyndig vurdering tilpasset barnets behov i forhold til skolestart. Disse forventes ikke klare på dette tidspunkt, men en oversikt over barn bør være klar. Eventuell vurdering av utsatt skolestart gjøres av PPT. 8 Januar - juni Barnehagelærer med ansvar for skolestartergruppa. 9 Januar -Mai Rektor og barnehagestyrer Avtale med skolen 1-2 besøk for skolestartergruppa på skolen og SFO Avtale hospitering i barnehagen for kontaktlærer som skal ha 1.trinn påfølgende år. Det legges opp til besøk på skolene, inkl. uteområder. Barna skal bli kjent med skolen de skal gå på, samtidig er det viktig med besøk på SFO. Gjennom å etablere hospiteringsordning i skole og barnehage, er målet å skape større forståelse for hverandres virksomhet, samt faglig utveksling og drøfting der tema kan være sosial kompetanse og læring i skole/ato og barnehage. Omfang: 1-3 timer på en valgt barnehage der det er førskolebarn. Dersom der er flere lærere bør disse være på ulike barnehager. 10 Januar Barnehagestyrer Foreldremøte med informasjon om barnehagens opplegg for skolestartere, kort presentasjon av skolene og SFO, Barnehagestyrer har ansvaret for å innkalle til foreldremøte for de som har barn i sitt siste år i barnehagen. 7

8 Rektor overføringsrutiner o.l. Vurder om skolen kan delta på foreldremøtet. Her skal det informeres om tiltakene som er satt i gang i barnehagen samt informasjon om skole og SFO. Barnehagestyrer kontakter den skolen flest barn skal starte i, og inviterer til deltakelse på møtet. 11 Januar Rektor Innskrivingsdokument sendes ut. 12 Februar PPT Sakkyndige vurderinger for barn med særskilte behov sendes skolene innen 15.feb. For barn med mindre omfattende behov utarbeides sakkyndig uttale i løpet av 1.klasse. 13 Februar - Mars Barnehagen Individuell samtale med hver skolestarter. Fyller sammen ut Barnets stemme, vedlegg til kartleggingsskjema Evt. søknad fra foreldre om utsatt skolestart sendes skolesjef innen 15.februar.PPT er sakkyndig instans. PPT har kontakt med foreldre og utarbeider sakkyndig uttale. PPT utarbeider sakkyndig uttale etter samtale med lærer og foresatte, og vurdering av behov hos eleven. FNs barnekonvensjon, Grunnloven 104, Lov om Barnehager 3; Barns medvirkninger, Opplæringsloven og Læreplanen (læringsplakaten) lovfester retten til medvirkning. Barnets stemme skal ivaretas i overgangssituasjoner også. Det er viktig å la barna uttrykke hva de tenker selv om overgangen fra barnehage til skole, fra det å være eldst til å bli yngst. Formalisering av denne samtalen ved at barna selv signerer det som er sagt 8

9 14 Februar-Mars Barnehagestyrer og barnehagelærer Foreldresamtaler. Utfylling av overgangsskjema som skal sendes til skolene, planlegging av evt. overføringsmøter. tydeliggjør barnets stemme. Barnehagelærer forbereder skjema før samtalen og fyller ut sammen med foreldrene. 15 Mars Barnehagen Overgangsskjema med vedlegg sendes skolene senest Skolene informeres om hvor mange barn man ønsker overføringsmøter rundt. FNs barnekonvensjon, Grunnloven 104, Lov om Barnehager 3; Barns medvirkninger, Opplæringsloven og Læreplanen (læringsplakaten) lovfester retten til medvirkning. Barnets stemme skal ivaretas i overgangssituasjoner også. Det er viktig å la barna uttrykke hva de tenker selv om overgangen fra barnehage til skole, fra det å være eldst til å bli yngst. Formalisering av denne samtalen ved at barna selv signerer det som er sagt tydeliggjør barnets stemme. 16 Mars-April Barnehagestyrer og barnehagelærer Overføringsmøter, individuelle, for elever med sakkyndig vurdering eller andre omfattende behov. Her deltar barnehage, skole, ATO og SFO. Hensikten er å kunne bruke og nyttiggjøre seg erfaringer gjort i barnehagen, og lage en god overgang for det enkelte barn. Individuelle behov må vektlegges. Barnets stemme skal også tas med her. 17 April Rektor Innskrivingsdag Skolestartere møter på den skolen du tilhører 18 Mai Rektor Barnehagestyrer Bli kjent dag Skolestartere (gruppe) møter kontaktlærer og SFO. Evt. også Skolene har sine opplegg for dette møtet. 9

10 møte nye faddere Informasjonsmøte for foresatte om skole og SFO. 19 Mai - juni Rektor Evalueringsmøte mellom skole, barnehage, PPT og SFO. I slutten av hvert barnehage- skoleår holder hver skole et evalueringsmøte der de innkaller 1.trinns lærere,aktuelle barnehager, PPT og SFO. Evaluering og evt. endringer drøftes. Skolesjef og barnehagesjef inviteres til å delta på møtet. Eventuelle endringer i førskoleopplegget drøftes, og innarbeides fra høsten. 10

11 Hvordan skape sammenheng mellom barnehage og skole? Barnehagen som institusjon har de siste tiårene utviklet seg innenfor en sosialpedagogisk tradisjon der lek, læring, utvikling, oppdragelse og omsorg ses som deler i en sammenhengende helhet. Barnehagen er også formet av en skoleforberedende tradisjon, hvor man går inn for å gi barnet gode forutsetninger for å lykkes i skoleløpet. Skolen som institusjon har tradisjonelt vært mer målstyrt, og i skolen er læringen i stor grad kompetanseorientert. De ulike læringskulturene gir barnehagen og skolen ulike utgangspunkt for pedagogisk arbeid. Å arbeide innenfor rammene av disse forskjellene er kanskje den viktigste utfordringen man vil stå overfor i arbeidet med å legge til rette for sammenheng. Livslang læring har lenge vært et etablert begrep på det pedagogiske feltet. I internasjonal sammenheng har det de siste årene vært fokus på betydningen av å skape gode lærings sammenhenger mellom de tidlige pedagogiske tilbudene og grunnskolen. Både innholdet i læreplaner og det praktisk-metodiske arbeidet i barnehage og skole har nærmet seg hverandre i mange land gjennom de senere år. Fokus på overgangen mellom barnehage og skole er et bidrag til å skape et mer helhetlig og sammenhengende utdanningsløp, der en er oppmerksom på de faktorer som ny kunnskap viser at virker inn, helt fra barnehage og til videregående skole. Faktorer som bakgrunn, etnisitet og kjønn er gjennom forskning vist å ha innvirkning på hvordan barn utvikler seg, og hvilke risikofaktorer som spiller inn allerede fra barnehagealder. Betydningen av selvregulering er en faktor som tillegges betydning i forbindelse med overgang. Forskningen (jmf. kunnskapsoversikten) er også helt tydelig på at vellykkede overganger for barn forutsetter at barna omgis av et nettverk av relasjoner. Relasjonene må både være vertikale (mellom institusjoner) og horisontale (mellom barn, og i familien). Andre personer må betraktes som ressurser man kan bruke i forbindelse med barns overgang fra barnehage til skole. Dette krever at det foregår en aktiv samhandling mellom barnehage og skole/sfo. I Randaberg vil vi fokusere på tiltak for å sikre gode overganger i hele utdanningsløpet, samtidig som vi systematisk bygger en organisasjon som har kompetanse og system rundt dette. Fokus på overganger er et ledd i arbeidet rundt tidlig innsats. Prioriterte områder for samarbeid mellom barnehage og skole Enkelte områder peker seg ut som særlige viktige for felles fokus og forståelse, både i barnehage og skole. I denne veilederen har vi særlig fremhevet arbeid med språk, realfag og sosial kompetanse i barnehagen. Samtidig ble det i 2016 satt i gang et eget prosjekt, Være sammen, som setter fokus på voksenrollen. Den autoritative stilen innebærer at de voksne viser varme og omsorg overfor barnet, samtidig som de er tydelige. Varme og grensesettende voksne har respekt for barnets autonomi og fremmer demokratiske prinsipper. Samtidig skal vi voksne ha klare forventninger til barnet og følger barnet opp på en tydelig måte når det gjelder grenser og normer. Alle ansatte i barnehagen, SFO og på 1.-4.trinn i grunnskolen er med på dette prosjektet. 11

12 De prioriterte områdene forventes synliggjort i den enkelte barnehages årsplan, - og bør være tema i dialog/samarbeid mellom barnehage og skole. Det vil også være viktig at skolen og barnehagen har en dialog om hvilke forventninger begge aktører har, og hva man kan samarbeide om i forhold til det barnet møter i skolen. For elevene vil overgangen til skole gjøres lettere dersom det er sammenheng mellom det de kjenner fra barnehagen og det de møter på skolen, både faglig og sosialt. Språk Allerede i førskolealder oppstår sosiale ulikheter i språk- og leseferdigheter mellom barn med ulik bakgrunn (Barbarin et al., 2006). I leseforskning betegner «Mattheuseffekten» (Stanovich, 1986) det forholdet at barn med gode språkferdigheter allerede ved skolestart i større grad utvikler disse ferdighetene videre enn barn med mindre gode språkferdigheter. Språk er nøkkelen til læring, og tidlig språkstimulering handler om å gi barn tidlige forutsetninger for å lære å lære (Aukrust, 2005). Nyere forskning viser at språklig bevisstgjøring i barnehagen forebygger lese- og skrivevansker. Språkrike barnehager legger til rette for gode samtaler, språkutforskning, tidlig skriving og de lar barna møte litteratur på ulike måter. Et utgangspunkt for konkret arbeid med språk i barnehagen kan bl.a. være opplegget Språkløyper, som utvikles ved UiS lesesenteret, og som har egne moduler for bl.a. språkstimulering og overgang barnehage- skole. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet en egen veiledning Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat (2015), der en kan hente både bakgrunnsstoff og konkrete opplegg. Skolen har gjennom læreplanen kompetansemål elevene skal lære fra 1.klasse, og disse bør barnehagen også være kjent med. Mange av disse målene vil være en videreføring av språkferdigheter barnehagen har arbeidet med. Hvordan man arbeider med språk i barnehage og skole kan være tema på f.eks. hospitering og erfaringsutvekslinger, og bør være et gjennomgående tema i planlegging og tiltak. For flerspråklige barn er språkopplæringen i barnehagen sentral for møtet med skolen. Barnehagene i Randaberg har språkveiledere som kan bidra til å planlegge og gjennomføre god språkopplæring i barnehagen. Realfag Rammeplan for barnehagen benytter begrepene Natur, miljø og teknikk og Antall, rom og form, og det er utarbeidet temahefter i tilknytning til Rammeplanen som omhandler disse områdene. Disse områdene er det som nærmest knytter seg til realfag i barnehagen. Den største forskjellen mellom rammeplan for barnehagen og læreplanene i matematikk og naturfag i skolen, er knyttet til hvor konkrete plandokumentene er når det gjelder barnas læring. 12

13 Rammeplanens formuleringer legger vekt på aktivitetene eller prosesser for læring, mens læreplanen har konkrete kompetansemål som beskriver hva elevene skal kunne på ulike tidspunkt. Forskjellen i plandokumentene er interessant fordi formuleringene i ulik grad åpner opp for barnehagelæreres og læreres egen fortolkning. Mens læreplanen er tydelig på hvilke naturfaglige og matematiske innholdselementer elevene skal kunne noe om, og dermed hvilke elementer lærerne må arbeide med, åpner rammeplanen opp for at barnehagelærerne selv definerer hvilket naturfaglig innhold de ønsker å formidle til barna. Her er det derfor særs viktig at man har en dialog mellom barnehage og skole, for å både formidle og kjenne til hverandres innhold. Det kommer en ny rammeplan for barnehage som skal virke fra august 2017, denne planen presiserer at barnehagen skal legger til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Det legges også vekt på at barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og SFO. Fra Rambøllrapporten: Ifølge Rambøllrapporten arbeider gode realfagsbarnehager målrettet og systematisk med de realfaglige fagområ dene. De er bevisste på å stimulere til utvikling og læring i sin planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet, og de kombinerer planlagte aktiviteter med improvisasjon basert på barnas innspill. Videre har personalet i barnehagen en undersøkende tilnærming til læring. Personalet i barnehagen og lærere i skolen må ha et bredt repertoar av arbeidsmåter og strategier å velge mellom. Tilgang til varierte læringsressurser kan være en støtte i arbeidet. Personalet i barnehagen har en avgjørende rolle i å tilrettelegge for, støtte og lede gode læringssituasjoner. De skal legge vekt på å gi barna positive erfaringer med læring. For at barn og unge skal utvikle positive holdninger til realfagene, og for at læringen skal utvikles til mer enn overflatelæring, bør læringssituasjoner oppleves som meningsfulle og bygge på barnas og elevenes tidligere kunnskap og erfaringer. Undersøkende og eksperimenterende læringsformer aktiviserer og engasjerer og bidrar til utvikling av kritisk tenkning og dybdeforstå else i fagene. Realfag er et område der hver barnehage og skole kan ha nytte av et samarbeid i forhold til hva som forventes og hva som kan vektlegges i barnehagens førskoleopplegg. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. 13

14 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver vektlegger stimulering av sosial kompetanse i barnehagen. Sosial kompetanse er komplisert og beror på mange delferdigheter som evnen til å hevde seg selv og evnen til å forstå og ta hensyn til andres følelser og opplevelser. Likevel er det ikke nok at barna behersker de ulike delferdighetene i sosial kompetanse. De må også evne å finne den gode balansen mellom dem slik at de både kan ivareta seg selv og andre barn i sosiale situasjoner. Gode voksne rollemodeller som veileder barna i dagligdagse situasjoner hjelper barna til positiv sosial samhandling i barnehagen. I skolen vil trolig sosial kompetanse få enda større plass i de fremtidige læreplaner. Ludvigsenutvalget som leverte sin rapport Fremtidens skole i 2015, trekker fram både fagkompetanser og andre typer kompetanse som vil være viktige i mange fag. Det nevnes spesielt kompetanseområder som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Overgangen fra barnehage til skole har mange utfordringer i forhold til sosial kompetanse. Det gjelder både de ytre rammer, aktiviteter og organisering. Barna bør være kjent med hva som forventes, men også få anledning til å møte skolen på ulike måter. Trygghet på hva som møter en på skolen gjør overgangen forutsigbar og enklere. Modellering i barnehagen, gjenkjenning av aktiviteter, voksne som møter barna på samme måte osv. kan styrke den sosiale kompetansen hos barnet. Skolen er opptatt av at barn i stor grad er selvstendige i forhold til daglige praktiske gjøremål, og at barn har fått erfaring med samhandling på ulike måter. Som nevnt tidligere blir begrepet selvregulering sentralt også for overgangen barnehage -skole/sfo. Alle barn har gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den. Roald Dahl 14

15 Referanser og nyttige lenker Kunnskapssenter for utdanning (2015) : TILTAK MED POSITIV INNVIRKNING PÅ BARNS OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE En systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapsdepartementet, 2008 : Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. St.meld nr. 41 ( ): Kvalitet i barnehagen NOVA rapport 12/10: Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten. NOU 2009:18 Rett til læring Utdanningsdirektoratet 2014 (Rambøllrapporten): Kunnskapsgrunnlag. Realfag i barnehagen. Universitetet i Stavanger, lesesenteret: Språkløyper - Overgang barnehage-skole på Språkløyper Utdanningsdirektoratet 2015: Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat Kunnskapsdepartementet, 2015: Tett på realfag Lunde, S og Størksen, I (2016) Snart førsteklassing. med sosial kompetanse i ranselen. Utdanningsdirektoratet: Læreplanverket (Kunnskapsløftet) Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet, NOU 2015:8 Fremtidens skole 15

16 Vedlegg I: Barnets stemme Vedlegg til overføringsskjema. Fra meg i barnehagen til min nye skole/sfo: Fylles ut sammen med barnet. Barnets navn: Fødselsdato: Barnehage: Hva har du likt godt i barnehagen? Hvordan tror du det blir å begynne på skolen? Er det noe du vil si til den nye læreren din? Underskrift: Dato: 16

17 Vedlegg II Overføringsskjema fra barnehage til skole, evt. SFO ved behov. Overgang barnehage/skole Fra barnehage Til..skole Navn på barnet:.. Født: Nasjonalitet og språk:. Hvor lenge har barnet snakket sitt morsmål:... Hvor lenge har barnet gått i barnehage:.. Foresatte:. Pedagogisk leder/ansvarlig: tlf:. Interesser og sterke sider Sosial kompetanse Selvstendighet Motorikk Språk Dersom barnet er flerspråklig, fyll ut vedlegg Farger: Tall: Preposisjoner: Størrelse: Setninger med flere ord: Sette sammen ord riktig i setning: Må banet lete etter ordene: 17

18 Hva strever barnet med Hvilke venner har barnet Barnehagens tanker om barnets forventninger til skolen Annet Barnet lærer best når Vedlegg:. Ped.leder / barnehagelærer:. Dato: Vi er inneforstått med at det formidles informasjon om barnet til skolen, evt. også SFO. foresatte til barnet 18