Årsberetning og årsmelding Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning og årsmelding 2009. Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK"

Transkript

1

2 Årsberetning og årsmelding 2009 Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

3 Årsberetning og årsmelding for 2009 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:.opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet årsmelding for hver enkelt virksomhet som fylkestinget har ansvaret for. Fylkesordfører Gunnar Viken sammen med Maren Hanem Kavli, leder i Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd under ungdomskonferansen på Stiklestad høsten

4 Innholdsfortegnelse Beretning for regnskapsåret Årsmelding Videregående opplæring 32 Kultur 40 Regional utviklingsavdeling 47 Tannhelse og folkehelse 56 Administrasjonsavdelingen 60 4

5 Beretning for regnskapsåret 2009 Økonomi - innledning Prinsipper Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens 48 og regnskapsforskriften, med fokus på 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen. Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i investeringsregnskapet. Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens samlede forvaltning eller pengestrøm. Rapportering av drift og investering inngår i fylkeskommunens bevilgningsregnskap. Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskommunens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer. Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har over år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (AS fra 2007). Se nærmere omtale nedenfor. Under eksterne finansieringsinntekter og utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, låneavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift. Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og -bruk, gir driftsregnskapets sluttresultat. Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr, noen langsiktige aksjeinnskudd samt utlån. Bevegelser i aksjer og utlån er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investering i bygg, anlegg og utstyr er aktivert og ført som eiendeler i balansen. Kun slike anleggsmidler lånefinansieres. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse (investeringsutgift svarer til sum finansiering). I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder. Driftsregnskapets resultat i 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et positivt sluttresultat eller regnskapsmessig mindreforbruk i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Resultatet var eksklusive Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, men inklusive renter, utbytte og garantiprovisjon fra samme. 5

6 Eksterne, øremerkede midler som ikke var benyttet pr , var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk. Positivt sluttresultat i 2008 var på 24,6 mill. kroner. Sammenlignet med revidert budsjett for 2009 og tilsvarende i 2008, kan sluttresultatet forklares slik (- ved negativt avvik). Tall i mill. kroner: Budsjettavvik 2009 Budsjettavvik 2008 Sentral drift Skatt og inntektsutjevning 7,6 4,6 Rammetilskudd 3,7 0,7 Kompensasjon invest. MVA 16,2-9,2 Pensjonsoppgjør, diverse felles 7,0 12,1 Konsesjonskraftinntekt - 3,2 5,9 Rente- og garantiinntekter, utbytte 8,2 15,1 Tilbakeført tidligere nedskrevet obligasjonsverdi 11,1 Renteutgift, lånekost, verdireg obl 6,0-18,2 Sum sentrale inntekter og utgifter 56,6 11,0 Netto bruk/avsetning fonds 0,0 4,8 Sektorene Avvik netto driftskost sektorene 23,5 8,8 Sum avvik / overskudd 80,1 24,6 Under renteutgift, lånekost i 2008, var det tatt med nedskriving av ansvarlig lån/ obligasjoner i Sparebank 1 med 17 mill. kroner. Det er gjennomført en tilbakeføring med 11,1 mill. kroner, som nevnt over i Reguleringene bygger på oppgitt ligningsverdi ved årsslutt. Obligasjonene skal uansett innløses til pålydende (til pari) ved forfall. Den økonomiske utviklingen er kommentert nedenfor samt at det vises til detaljer i årsregnskapet for Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning Fylkeskommunen ved fylkeskassen har de fire siste årene hatt følgende totale forvaltning i drift og investering, beløp i mill. kroner: Tilgang Brukt i drift 1500 Brukt i invest 1000 Finansutg Udisponert

7 Illustrasjonen viser eksterne kontantstrømmer (interne fondsbevegelser er ikke med) og at tilgangen på midler økte fra 2008 til 2009 med 404 mill. kroner eller 19,5 % (10,5 % fra 2007 til 2008 og 7,6 % fra 2006 til 2007). I 2009 var tiltakspakken iberegnet med 21,8 mill. kroner. Innenfor finansutgifter, var renter og avdragsutgifter 6,2 % høyere i 2009 enn i Det ventes en økt belastning på området i årene framover med bakgrunn i finansieringsbehov for pågående og planlagte investeringer i bygg, anlegg og vei. Det vises til kommentarene nedenfor og til fylkeskommunens økonomiplan 2011 til Samlet bruk av eksterne midler i drift og investering var på 2418 mill. kroner i 2009, mot 2062 mill. kroner i Udisponert i 2009 var på 57,1 mill. kroner. Korrigert for endring i ubrukte lånemidler (netto bruk av tilgang på lån), ga dette en netto reduksjon i arbeidskapitalen på 7,5 mill. kroner. Økonomiutvikling i drift Utviklingen i drift er avhengig av utviklingen i sentrale inntekter og utgifter, som er mer sektor-/virksomhetsuavhengig. Dette er styrende for utviklingen i sektorenes og dermed virksomhetenes netto driftsrammer. Virksomhetenes aktivitet og utgiftsforløp utover dette, er i all hovedsak basert på virksomhetenes egne eksterne inntekter og tilskudd. Slike eksterne midler (bruttobetraktning) inngår i tabellen nedenfor. Sentral pengestrøm og sektorenes netto driftsramme gjenspeiles i rapportstrukturen samt i budsjettet og økonomiplanen, som vedtas i fylkestinget. Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Avvik Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse (øremerkede tilskudd, momsrefusjon sykepenger mv) Tiltaksmidler Rammetilskudd Inntektsutjevning Inntekts- og formuesskatt Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjonskraftinntekt, tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner Sum driftsinntekter 1, , , , , Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester i egenproduksjon Kjøp av tjenester eksternt, som erstatter egenprod. (bla samferdsel, noe innenfor skole, tannhelse og revisjon) Overføringer; regional utvikling mv Fordelte utgifter Avskrivninger (se linje 18) Sum driftsutgifter 1, , , , , Brutto driftsresultat Renteinnt., eieruttak og avdrag utlån Verdiregulering/oppskriving obligasjonsinnskudd/ ansvarlig lån til Sparebank1 (se linje 19) Renteutg., avdrag innlån, just oblig. (2008) Motpost årets avskrivninger Netto driftsresultat (før interne finans.transaksjoner) Netto bruk av og avsetning til fonds (intern finansiering) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)

8 Regnskapet for 2009 viste et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd på 80,1 mill. kroner mot 24,6 mill. kroner i Hovedårsakene til mindreforbruket i 2009 var foruten innsparingen i sektorene på 23,5 mill. kroner og positivt avvik for sentrale inntekter og utgifter på samlet 56,6 mill. kroner. Dette omfattet bl.a. oppjustering av obligasjonsinnskuddet i Sparebank1 med avrundet 11,2 mill. kroner samt merinntekt for investeringsmoms på 16,2 mill. kroner. Utviklingen i drift for perioden 2006 til 2009 kan spesifiseres som følger (bruttobetraktning, beløp i mill. kroner): Driftsinntekter og driftsutgifter (linjene 1-15) Sektor Beskrivelse Regnskap 2009 Rev. bud 2009 Avvik 2009 Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-7 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 67 % av sum driftsinntekter, var 11,3 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 107,3 mill. kroner eller 9,2 % fra 2008 til Tilsvarende økning fra 2007 til 2008 var på 48,7 mill. kroner eller 5,3 %. Det ventes en årlig økning i planperioden for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning på 422,1 mill. kroner i gjennomsnitt eller 33,7% i forhold til opprinnelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 355 mill. kroner eller 28,4%). I forhold til regnskap for 2009, er den gjennomsnittlige økningen på 396,3 mill. kroner, eller 31% (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 355 mill. kroner eller 27,8%). Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter (linje 13 i tabellen over) ses primært mot varer og tjenester i egenproduksjonen (linje 10). Lønn og sosiale utgifter var 44,4 % av sum brutto driftsutgifter i Tilsvarende i revidert budsjett var 45,7 %. I 2008 og 2007 var tilsvarende 46,2 og 46,6 %. Sum brutto driftsutgifter korrigert for andre statlige overføringer og brukerbetalinger, gir tilnærmet netto forbruk eller netto driftsutgift i sektorene. Fylkeskommunens virksomheter måles etter netto utgiftsramme i drift. Revidert budsjett for 2009 var for samtlige virksomheter på 1459,1 mill. kroner. Regnskapsført netto driftsutgift kom på 1435,6 mill. kroner, et mindreforbruk på 23,5 mill. kroner. Sektorenes netto driftsutgifter har hatt følgende utvikling (mill. kroner): Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning / videregående opplæring Helse og sosial Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn Sum sektorene 1, , , , ,190.5 Resultatet i bildet over var etter bruk av og avsetning til fonds. Dette var i hovedsak bevegelser mot bundne fonds, herunder avsetning av ledige eksterne og øremerkede midler for bruk i senere perioder. 8

9 For planperioden er det budsjettert med en årlig gjennomsnittlig økning i sektorenes netto driftsrammer på 307,9 mill. kroner eller 21,9 % i forhold til opprinnelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,5 %). I forhold til regnskapet for 2009, er den gjennomsnittlige økningen på 279,2 mill. kroner eller 19,4 % (av dette utgjør forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,1 %). Brutto driftsresultat i driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskrivninger - var negativt med 48,2 mill. kroner mot budsjettert negativt 97,3 mill. kroner. Tilsvarende i 2008 var på negative 125,2 mill. kroner. Se linje 16 i tabellen over. Brutto driftsresultat i 2009 var altså 49,1 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes bl.a. høyere inntekter enn budsjettert i form av brukerbetalinger, momsrefusjon på investeringsmoms og andre statlige overføringer. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett, finansieres av fonds, kan en, for analyseformål, korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Brutto driftsresultat Bruk av bundne fonds 86 0 Bruk av regionalt utvikl.fond Bruk av disposisjonsfond Korrigert brutto driftsresultat Gjennom denne korrigeringen blir brutto driftsresultat snudd fra negativt til positivt med 133 mill. kroner og 173 mill. kroner bedre enn budsjett med samme korrigering. Dette er korrigert resultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter. Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner): Driftsinntekt Driftsutgift Brutto dr.resultat Netto driftsresultat - resultat etter eksterne finansieringsposter var i 2009 på positive 118,9 mill. kroner. Dette var betydelig bedre enn i Hovedårsakene til dette var høyere innsparing i sektorene i 2009, høyere kompensasjon på investeringsmoms pga høy byggeaktivitet, netto merinntekter fra innskuddsrenter samt verdi- 9

10 reguleringen av sparebankobligasjonen. I forhold til budsjettert netto driftsresultat i 2009 på positive 38,4 mill. kroner, var det et positivt avvik på 80,5 mill. kroner. I netto driftsresultat inngår en oppjustering av obligasjoner/ansvarlig låneinnskudd i Sparebank1 med 11,1 mill. kroner. Dette er en oppjustering i hht dokumentert ligningsverdi. I 2008 ble samme obligasjoner nedskrevet med kr 17 mill ihht daværende dokumentert lignings verdi og regelverk. Obligasjonene skal i henhold til avtale innløses til pari (100 % av pålydende). Det vises til årsregnskapet punkt 4.2. I netto driftsresultat inngår også overføring fra NTE med 175,7 mill kr som gjelder utbytte, renter, garantiprovisjon og avdrag på lån. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var i 2009 på 6,2 % mot 0,3 % i Sentrale anbefalinger er her min 3 % slik at en skal ha et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer. Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor. I eksterne finansieringsposter inngår eieruttak og utbytte, garantiprovisjon, renteinntekter, renteutgifter 8 og låneavdrag. Det vises til linje ,2 og 18 i tabellen foran. I 2009 var 5,9 6 avviket i forhold til budsjett for slike 4,9 5 inntekter, i hovedsak merinntekter 4 3,2 for renter og verdijustering på omtalte obligasjoner. På utgiftssiden 3 2 var det negative avviket i hovedsak 1,0 1 0,3 lavere renter på innlån Netto driftsresultat er resultatet av Netto driftsres i % av driftsinntekter den ordinære, løpende driften. Kommuner og fylkeskommuner fører finansielt orientert regnskap. Sammenlignet med et regnskap ført etter regnskapsloven, som er vanlig i privat sektor, er avskrivninger her erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2009 var 2.2 mill kroner høyere enn avskrivninger. For reell sammenligning med budsjett for 2009, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Brutto driftsresultat Tilbakeførte avskrivninger Netto renteutgifter (netto inntekt) Avdrag på lån Netto driftsresultat Bruk av bundne fond 86 0 Bruk av bundet regionalt utv.fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Avsetning til bundne fond Avsetning til regionalt utv.fond Korriger netto driftsresultat

11 Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er bedret etter korrigeringen. Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at driftsresultatet foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/ bundne avsetninger. Ut fra regnskap og budsjett for 2009, er det illustrert nedenfor at dette oppfylles (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Netto driftsresultat Bruk av egenkapital: Bruk av bundne fond 86 0 Bruk av bundet regionalt utv.fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Pliktige avsetninger: Avsetning til bundne fond Avsetning til regionalt utv.fond Til fri disposisjon Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (overskuddet): , , ,3 24, Netto dr.res Regnskapsmessig mindeforbruk Netto driftsresultat korrigert for netto bruk av fonds, ga fylkeskommunen et mindreforbruk eller overskudd i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor. Økonomiutvikling i investering Fylkeskommunen har i 2009 investert i bygg og anlegg, utstyr samt fylkesveier for til sammen 398,5 mill. kroner. Dette var 52,4 mill. kroner over årets reviderte budsjett, men må også ses mot rullerende investeringsplan for skoleområdet. Det var i tillegg ført i investeringsregnskapet noe utlån og kjøp av aksjer. Investeringer i 2009 innenfor skolebygging var på 308 mill. kroner, mot budsjett 232,1 mill. kroner. Imidlertid var det for planperioden , investert i et om- 11

12 fang av 95 % av revidert plan. Tilsvarende for planperioden var status pr ca.52 % gjennomføring. Investering i fylkesveier var i 2009 på 63,1 mill. kroner, som var 19,7 mill. kroner under årets reviderte budsjett. Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), utføres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rullerende fylkesveiplan. Mindreforbruk skyldes i hovedsak manglende planavklaring, utsatt byggestart på gang- og sykkelveger og strekningsvis omlegging. Det er planlagt videreføring av investering innenfor skole og vei i 2010 med henholdsvis 219,1 og 282,3 mill. kroner. I tillegg er det i 2010 planlagt investeringer i nye tannklinikker (påbegynt i 2008) i et omfang på 13 mill. kroner samt noe administrative utstyrsinvesteringer med 5 mill kroner. Lånefinansieringsgraden for investeringer i anleggsmidler i 2009 var på 73,7 %. Tilsvarende i 2010 ventes å ligge på 75,9 %. Investeringer i anleggsmidler i 2009 pr. virksomhet (i hele tusen): Virk. Beskrivelse Adm. prosjekt 13 ADMINISTRASJONSAVDELINGEN INFORMASJONSAVDELINGEN Utv. prosjekt Byggeprosjekt Utstyrsinvest. Skolesaken 21 EIENDOMSAVDELINGEN OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE MÆRE LANDBRUKSSKOLE STEINKJER VGS (AVD GULDBERGAUNET) STEINKJER VGS (AVD EGGE) OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE TANNHELSE OG FOLKEHELSE REGIONAL UTVIKLING KULTUR 434 SUM Sum investering i anleggsmidler (tverrsum kategorier) Virksomhet 30 og 31 er overført til virksomhet 33 Steinkjer videregående skole fra

13 Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Regnskap 2008 Eiendeler Anleggsmidler 6 973, ,3 Omløpsmidler 610,4 614,6 Sum eiendeler 7 583, ,9 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen (før resultatet) , ,1 Årets resultat -80,1-24,6 Sum egenkapital , ,7 Pensjonsforpliktelser , ,1 Langsiktig gjeld -957,8-782,6 Kortsiktig gjeld -320,8-317,5 Sum egenkapital og gjeld , ,9 Arbeidskapital Omløpsmidler kortsiktig gjeld 289,6 297,1 Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 15,1 % 17,8 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,9 1,9 Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 62 % 63 % Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.) 22,4 % 21,0 % Likviditeten som er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er tilnærmet uendret i prosent fra 2008 til Fylkeskommunens soliditet, som er egenkapitalen i forhold til sum egenkapital og gjeld, var også tilnærmet uendret fra 2008 til Se kommentarer nedenfor. Likviditet Utvikling i arbeidskapital/likviditet (beløp i mill. kroner): ,3 17,8 15, , , Utv. arbeidskapitalen Arb.kapital i % av driftsinntekter Fylkeskommunen opplevde en svak nedgang i arbeidskapitalen fra 2008 til 2009 med 7,5 mill kr. Fra 2007 til 2008 gikk den ned med 47 mill kr. Dette fører til noe press på likviditeten, det vil si evnen til å møte løpende forpliktelser. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av 2009 og 2 ut fra gjennomsnittet av inngående og utgående balanse i Dette var på nivå med faglige anbefalinger. 13

14 En nærmere vurdering av likviditeten pr (korrigert balanse) gir imidlertid følgende resultat: Likviditetsgrad 1 blir 1,35 når: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres med negativt premieavvik. Likviditetsgrad 1 blir 1,24 når: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1. Dette illustrerer generelt en likviditet pr som er godt under de faglige anbefalingene. Likviditeten vil variere noe over året og spesielt desember måned er utsatt på dette området; det vesentlige av låneavdrag og større utbetalinger som eksempelvis reguleringspremie for pensjon betales i desember. Overføring fra NTE (renter på ansvarlig lån mv) mottas medio desember. Netto premieavvik til SPK og KLP er pr ,2 mill kr. Dette er premie som ihht regler om at det er netto pensjonskostnad som føres i driftsregnskapet, er forskuddsbetalt og som skal inngå i senere års driftsresultat som en kostnad. NTFK har valgt at premieavvik skal dekkes inn over 15 år. Løpende drifts- og plasseringskontoer i banken er organisert i et konsernkontosystem. Dette gir mulighet til å overvåke den løpende driftslikviditeten. Fylkeskommunen har i henhold til bankavtalen en åpen kreditt på 300 mill. kroner. Denne ligger som beredskap i forhold til kortsiktige forpliktelser. Kreditten har ikke vært benyttet siden den ble åpnet i 2008, med unntak av et mindre og kortvarig trekk på denne i desember Pr var kreditten ubenyttet. Anleggsmidler i balansen omfattet bl.a.: Bygg og anlegg, vei og utstyr øvrig på til sammen 1591 mill. kroner. Eierskapet i og ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS på til sammen 3836 mill. kroner. Pensjonsmidler på 1445 mill. kroner. Netto økning i anleggsmidler fra 2008 til 2009 var på 484 mill. kroner. Alle investeringer i 2009 inklusive pågående byggeprosjekt innenfor utdanning, er aktivert. Det betyr at slike investeringsutgifter inngår som anleggsmidler pr Avskrivninger i regnskapet gjelder imidlertid utstyr og anlegg samt sluttmeldte byggeprosjekt. Langsiktig gjeld pr omfattet pensjonsforpliktelsene og langsiktig lånegjeld, til sammen 2581 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene er registrert i henhold til aktuarberegninger fra KLP og SPK (Statens pensjonskasse) og var samlet på 1624 mill. kroner. Dette var inklusive arbeidsgiveravgift for netto pensjonsforpliktelse. Framtidige pensjonsforpliktelser er finansielt sikret ved innskudd og fond i KLP samt over statskassen vedrørende SPK-området. Langsiktig lånegjeld pr var på 957,8 mill. kroner mot 782,6 mill. kroner ved utgangen av Dette ga en netto økning på 175,3 mill. kroner. Lånegjelden i forhold til sum driftsinntekter var pr på 50 %, mot 46,9 % i 2008 og 43,5 % i Sum rente- og avdragbelastning i forhold til sum driftsinntekter, var i 2009 på 4,8 %, i 2008 på 5,1 % og i 2007 på 4,5 %. 14

15 Betalte avdrag i 2009 på 54 mill. kroner var 24,3 mill kroner over minstekravet i henhold til kommunelovens regler. Gjeldsgraden (total gjeld i forhold til egenkapitalen) var i snitt 2009 på 0,62 (eller samlet gjeld var 62 % av egenkapitalen). Gjeld pr. innbygger ( ) ved utgangen av 2009: Total gjeld (sum langsiktig og kortsiktig gjeld) pr. innbygger var kr Sum langsiktig gjeld (lånegjeld og pensjonsforpliktelser) pr. innbygger var kr Lånegjeld pr. innbygger var kr Egenkapitalen Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggsmidler. Egenkapitalen pr var på 4681,3 mill. kroner, mot 4494,7 mill. kroner ut I 2007 hadde egenkapitalen en egen post for likviditetsreserven. Denne ble avviklet i 2008 i henhold til egen forskrift og er ført under egenkapital og endring i regnskapsprinsipp. Den negative likviditetsreserven var effekten av tidligere påførte/registrerte prinsippendringer (prinsippendringer for anordning av feriepenger, lager og annen anordning fra sykehus-driften, tilskudd lærebedrifter samt gjestelærlinger). Kto for prinsippendringer er registrert med 66,7 mill kroner. Sum disposisjonsfond, inklusive virksomhetenes fondsreserver, var balanseført med 113,7 mill. kroner pr mot 91,3 mill. kroner for 2008 før korrigeringer for likviditets-reserven/prinsippendringer (inklusive likviditetsreserven; 24,7 mill. kroner). Beskrivelse (beløp i kr.) Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget) Forsikringsfond (sentralt) NTE utbytte - veifond Premiefond pensjon (sentralt) Avsetning til vei Stiklestad (RUA) Egenkapital/disposisjonsfond næringsfondet (RUA) Kultursektoren (fylkeskultursjefen) Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen) Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt) Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig Sum disposisjonsfond

16 Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger: Beskrivelse (beløp i kr.) Endring i regnskapsprinsipp Disposisjonsfond (i 2008/7 inklusive prinsippendringer) Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond) Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat) Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserven (inklusive tidligere prinsippendringer) Kapitalkontoen Sum egenkapital Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Enhet : Prosent Landsgjennomsnittet: I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn. Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 62 % pr mot 63 % ut Ser en bort fra aksjeinnskuddet i og ansvarlig lån til NTE Holding AS, var egenkapitalandelen i 2009 på 22,4 %. Egenkapitalandelen eller soliditeten var betydelig inklusive NTE (det reelle bildet). Eksklusive NTE var denne middels god ved utgangen av Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Frie inntekter i kroner per innbygger Enhet : Kroner Nordland Kilde: Kostra Fylkeskommunens finansforvaltning Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i sak 27/2003, og senere endret i sak nr. 81/2006. Reglementet er under evaluering og ajourføring og skal behandles i egen sak i fylkestinget i juni Bakgrunnen for dette er Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2 og gjøres gjeldende fra For øvrig er myndighet innenfor området delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. Innskudd og plasseringer Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Innskudd eller plasseringer av ledige midler var pr som følger: Innskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank1 Midt-Norge 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,1 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 48,5 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge Ytterligere 25 mill. kroner som var innskutt ansvarlig lånekapital/obligasjon i Sparebanken Nordvest pr , ble som forutsatt innfridd til pari (pålydende) i september

17 Sum bankinnskudd og plasseringer varierte gjennom året, og utgjorde pr om lag 370 mill. kroner. Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet, være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt- Norge på 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 42,7 mill. kroner i balansen, er tidvis over denne grensen. Det har imidlertid ikke vært ansett som hensiktsmessig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker. Avtalt innløsningspris ved forfall er for øvrig 100 % av pålydende. Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdi-papirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning. Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2009 høyere enn budsjettert. Hovedårsa ken var perioder med høy likviditet. Dette kan igjen ses i sammenheng med bl.a. framdriften i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssekto ren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbank rente (3M nibor), som ved inngangen til 2010 var på 2,25 %. Beregnet ut fra den, var gjennomsnittlig nivå på innskudds-/ plasseringsrente på dette nivået pr Fylkeskommunens lånerente Nedgangen og utflatingen av renten i 6 5, bidro til å komme ut året innenfor 4,93 5,03 5 budsjett. 4,28 4 3,47 For året som helhet har renten vært 3,23 3,23 % i gjennomsnitt. Billigste enkeltlån med rentebinding, hadde ved 3 2 årsskiftet en fastrente på 3,37 %, som 1 løper til september Dyrest var to lån med fastrenter på 4,88 %. Disse løper ut i henholdsvis 2015 og Snitt lånerente i % Låneporteføljen Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde ved utgangen av 2009 en låneportefølje på 957,8 mill. kroner. Porteføljen består av flytende lån som utgjør 51 % og fastrenteposisjoner som utgjør 49 %. Fylkeskommunens flytende lån er knyttet til 3M nibor, som rentejusteres hver 3. måned - med tillegg eller fratrekk for en fremforhandlet margin. Ved årsskiftet var prisen på flytende lån før marginjustering på 2,05 %. Fastrenteposisjonene har følgende utløpstidspunkt, volum og rente: utløpsmåned og år volum (i mill) rente september 10 1,75 3,375 februar 11 3,75 3,875 juni ,00 4,480 oktober 11 11,00 4,125 september ,00 4,320 oktober 14 6,25 4,500 desember ,00 3,800 juni 15 50,00 4,880 mars 16 50,00 4,393 juni 17 50,00 4,880 17

18 Fastrenteandel fremover Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende rente, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under. I tillegg fremgår det hvor stor andel av lån med flytende rente som er sikret for 2010 (gule søyler). Nøkkeltall Pr gjaldt følgende nøkkeltall: Andel av låneporteføljen mars 10 Andel lån med fast - og flytende rente andel flytende lån som er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) juni 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 jun. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 jun. 12 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 Gjennom- Tidspunkt snittlig porteføljerente var 3,23 %. Gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) i porteføljen var 2,02 år. Største enkeltlån i porteføljen var 215 mill. kroner (flytende rente). Innløsningsverdi (samlet overkurs dersom lånene skulle innfris ved årsskiftet) var på 0,92 % eller 8,8 mill. kroner. Disse tallene knytter seg til fastrentedelen av låneporteføljen. Samlet volum på lån som skal refinansieres innen ett år var 200 mill. kroner. 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Andel flytende lån som er sikret med FRA Avvik og regelverk Det har ikke funnet sted vesentlige markedsendringer for lån med fylkeskommunal risiko det siste året. Fylkeskommunens finansreglement er overholdt i 2009 og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Det er vedtatt en ny finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner i Denne trer i kraft fra 1. juli 2010 (se innledningsvis). Fylkesrådet vil i denne sammenheng legge frem forslag til nytt finansreglement i løpet av vårsemesteret 2010, for behandling i fylkestinget i juni måned. Benchmarking Fylkeskommunens gjennomsnittlige lånerente sammenlignes løpende med en referanse-rente som er relevant for fylkeskommunal risiko. Referan- 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Trøndelag fylkeskommune porteføljerente vs. referanserente referanserente porteføljerente Foliorente NB tidspunkt 18

19 serenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (fylkeskommunal risiko). Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: Avdrag Det ble betalt 54 mill. kroner i avdrag på lån i Dette var som budsjettert. Utsikter fremover Som en konsekvens av finanskrisen, reduserte sentralbankene over hele verden sine styringsrenter kraftig fra høsten I 2009 har rentene vært på et lavt nivå, men noen få sentralbanker har så smått begynt å heve styringsrenten igjen. I Norge nådde styringsrenten sin bunn den 17. juni med et nivå på 1,25 %. Denne renten holdt Norges Bank frem til 28. oktober, da den ble hevet til 1,5 %. Den 16. desember ble styringsrenten på nytt hevet med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,75 %. Ut fra rentebanen til Norges Bank forventes det at renten vil bli hevet ytterligere og dette kan vi se på prisene i FRA-markedet (framtidige renteavtaler), som priser nivået på 3M nibor på tidspunkter frem i tid. Primo januar 2010 lå 3M nibor på 2,25 % og det forventes slik utvikling: Mars ,43 % Juni ,70 % September ,00 % Desember ,32 % Mars ,57 % Juni ,82 % Forventningen om økt rente i 2010 er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett. Kurven under viser hvordan markedet priser utviklingen for den korte renten i et lengre perspektiv (til 2022): 0,06 3m nibor frem i tid 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 3m nibor 0 01.feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb.22 Lånemarkedet I forbindelse med finanskrisen innførte en sentral långiver til kommuner og fylkeskommuner, Kommunekreditt, utlånsstopp. Dette skjedde høsten I løpet av 2009 er Kommunekreditt solgt fra Eksportfinans til KLP. Kommunekreditt har så vidt begynt å låne ut penger igjen og det antas at de sammen med KLP har et fullverdig utlånstilbud på plass i løpet av Det midlertidige bortfallet av Kommunekreditt som långiver til nye lån har ikke påvirket Nord-Trøndelag fylkeskommune. Låneopptak i 2009 ble organisert som et obligasjonslån via verdipapirmarkedet. Ekstern bistand Fylkeskommunen benytter ekstern rådgivning i arbeidet med låneporteføljen. 19

20 Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste økonomiplan er for , og ble behandlet av fylkestinget i desember 2009 i sak 09/77. Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man tar utgangspunkt i statens anslag for 2010, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene. Forholdene rundt forvaltningsreformen med virkning fra 2010 er tilnærmet avklart, men gjenstående avklaring av ny inntektsmodell (inntektssystemet) skaper en viss usikkerhet i forhold til økt aktivitet, økte kostnader samt finansiell inndekning. Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har. Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren og innenfor fylkesveier (utvidet fylkesvei fra og med 2010). Det er også under etablering og bygging nye tannklinikker. Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Ulike tiltak vedrørende innlånsrenter, gir en betydelig grad av forutsigbarhet for rentekostnadene. Det vises til eget avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Det vises for øvrig til fylkestingssak 09/77. Organisering Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel. Tidligere NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) ble formelt avviklet i Innenfor kultursektoren er det fra og med 2010 skilt ut to virksomheter som selvstendige juridiske enheter. Det gjelder Nord-Trøndelag Teater, som er omorganisert til aksjeselskap (med samme navn) og Fylkesgalleriet vil fra og med februar 2010 inngå i et nytt IKS (Interkommunalt selskap). Vesentlige eierforhold: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS - eierskap og økonomisk mellomværende Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Dette selskapet har en rekke datterselskaper som organiserer ulike deler av den samlede virksomheten. Aksjekapitalen er bokført med en verdi på 1840,8 mill. kroner. I tillegg ble 2 mrd. kroner utlånt fra fylkeskommunen til selskapet i form av ansvarlig lån, etter vedtak i fylkestinget i oktober 2008 (sak 08/150). Saldo er 1995,1 mill. kroner pr På grunn av tiden det tok å etablere lånet formelt, er renter og utbytte i 2008 utbetalt i sin helhet som et ekstraordinært utbytte fra selskapet. 20

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsberetning 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune

Årsberetning 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune Årsberetning 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune (Avgitt i henhold til kommunelovens 48, regnskapsforskriften samt god kommunal regnskapsskikk, standard 6) 1 Internt notat uten behandlingskontroll Til: Saksbehandler:

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Beretning for regnskapsåret 2010 4. Årsmelding 2010 33. Videregående opplæring 36. Kultur 60. Regional utviklingsavdeling 70

Innholdsfortegnelse. Beretning for regnskapsåret 2010 4. Årsmelding 2010 33. Videregående opplæring 36. Kultur 60. Regional utviklingsavdeling 70 Årsberetning og årsmelding 2010 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for 2009. Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Finansrapport pr. 31.12.21 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 7448215 Arkivref: 211/3456 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Årsregnskap 2011. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen

Årsregnskap 2011. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen Årsregnskap 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen 15.2.2012 Internt notat uten behandlingskontroll Saksbehandler: Saksnummer: Arkiv: Dato: Trygve Bendikssen 11/07368-3 123 15.2.2012 Økonomifunksjonen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Årsregnskap 2010. Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskassen. Inntekt Utgift Til overs

Årsregnskap 2010. Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskassen. Inntekt Utgift Til overs Årsregnskap 2010 Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskassen 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 Inntekt Utgift Til overs 1 Internt notat uten behandlingskontroll Til: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Trygve

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Årsregnskap 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune

Årsregnskap 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Årsregnskap 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune 15.2.2013 Internt notat uten behandlingskontroll Saksbehandler: Saksnummer: Arkiv: Dato: Tone M. Reitlo 12/00529-21 123 15.2.2013 9.1.2012 Økonomifunksjonen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ÅRSBERETNING 2008. 1. januar 2008 var driftsfondet på 33,3 mill. kr. Ved årets slutt var saldoen 60,6 mill. kr.

ÅRSBERETNING 2008. 1. januar 2008 var driftsfondet på 33,3 mill. kr. Ved årets slutt var saldoen 60,6 mill. kr. ÅRSBERETNING 2008 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i 2008. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekter 257 445 5 000 31 458 Overføringer med krav til motytelse 2 675 172 3 290 000 3 978 300 Overføringer uten krav

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

ÅRSBERETNING 2007. Innledning. Økonomisk situasjon. Økonomisk utvikling

ÅRSBERETNING 2007. Innledning. Økonomisk situasjon. Økonomisk utvikling ÅRSBERETNING 2007 Innledning Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer