Årsberetning og årsmelding Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

Transkript

1

2 Årsberetning og årsmelding 2009 Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

3 Årsberetning og årsmelding for 2009 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:.opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet årsmelding for hver enkelt virksomhet som fylkestinget har ansvaret for. Fylkesordfører Gunnar Viken sammen med Maren Hanem Kavli, leder i Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd under ungdomskonferansen på Stiklestad høsten

4 Innholdsfortegnelse Beretning for regnskapsåret Årsmelding Videregående opplæring 32 Kultur 40 Regional utviklingsavdeling 47 Tannhelse og folkehelse 56 Administrasjonsavdelingen 60 4

5 Beretning for regnskapsåret 2009 Økonomi - innledning Prinsipper Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens 48 og regnskapsforskriften, med fokus på 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen. Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i investeringsregnskapet. Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens samlede forvaltning eller pengestrøm. Rapportering av drift og investering inngår i fylkeskommunens bevilgningsregnskap. Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskommunens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer. Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har over år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (AS fra 2007). Se nærmere omtale nedenfor. Under eksterne finansieringsinntekter og utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, låneavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift. Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og -bruk, gir driftsregnskapets sluttresultat. Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr, noen langsiktige aksjeinnskudd samt utlån. Bevegelser i aksjer og utlån er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investering i bygg, anlegg og utstyr er aktivert og ført som eiendeler i balansen. Kun slike anleggsmidler lånefinansieres. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse (investeringsutgift svarer til sum finansiering). I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder. Driftsregnskapets resultat i 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et positivt sluttresultat eller regnskapsmessig mindreforbruk i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Resultatet var eksklusive Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, men inklusive renter, utbytte og garantiprovisjon fra samme. 5

6 Eksterne, øremerkede midler som ikke var benyttet pr , var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk. Positivt sluttresultat i 2008 var på 24,6 mill. kroner. Sammenlignet med revidert budsjett for 2009 og tilsvarende i 2008, kan sluttresultatet forklares slik (- ved negativt avvik). Tall i mill. kroner: Budsjettavvik 2009 Budsjettavvik 2008 Sentral drift Skatt og inntektsutjevning 7,6 4,6 Rammetilskudd 3,7 0,7 Kompensasjon invest. MVA 16,2-9,2 Pensjonsoppgjør, diverse felles 7,0 12,1 Konsesjonskraftinntekt - 3,2 5,9 Rente- og garantiinntekter, utbytte 8,2 15,1 Tilbakeført tidligere nedskrevet obligasjonsverdi 11,1 Renteutgift, lånekost, verdireg obl 6,0-18,2 Sum sentrale inntekter og utgifter 56,6 11,0 Netto bruk/avsetning fonds 0,0 4,8 Sektorene Avvik netto driftskost sektorene 23,5 8,8 Sum avvik / overskudd 80,1 24,6 Under renteutgift, lånekost i 2008, var det tatt med nedskriving av ansvarlig lån/ obligasjoner i Sparebank 1 med 17 mill. kroner. Det er gjennomført en tilbakeføring med 11,1 mill. kroner, som nevnt over i Reguleringene bygger på oppgitt ligningsverdi ved årsslutt. Obligasjonene skal uansett innløses til pålydende (til pari) ved forfall. Den økonomiske utviklingen er kommentert nedenfor samt at det vises til detaljer i årsregnskapet for Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning Fylkeskommunen ved fylkeskassen har de fire siste årene hatt følgende totale forvaltning i drift og investering, beløp i mill. kroner: Tilgang Brukt i drift 1500 Brukt i invest 1000 Finansutg Udisponert

7 Illustrasjonen viser eksterne kontantstrømmer (interne fondsbevegelser er ikke med) og at tilgangen på midler økte fra 2008 til 2009 med 404 mill. kroner eller 19,5 % (10,5 % fra 2007 til 2008 og 7,6 % fra 2006 til 2007). I 2009 var tiltakspakken iberegnet med 21,8 mill. kroner. Innenfor finansutgifter, var renter og avdragsutgifter 6,2 % høyere i 2009 enn i Det ventes en økt belastning på området i årene framover med bakgrunn i finansieringsbehov for pågående og planlagte investeringer i bygg, anlegg og vei. Det vises til kommentarene nedenfor og til fylkeskommunens økonomiplan 2011 til Samlet bruk av eksterne midler i drift og investering var på 2418 mill. kroner i 2009, mot 2062 mill. kroner i Udisponert i 2009 var på 57,1 mill. kroner. Korrigert for endring i ubrukte lånemidler (netto bruk av tilgang på lån), ga dette en netto reduksjon i arbeidskapitalen på 7,5 mill. kroner. Økonomiutvikling i drift Utviklingen i drift er avhengig av utviklingen i sentrale inntekter og utgifter, som er mer sektor-/virksomhetsuavhengig. Dette er styrende for utviklingen i sektorenes og dermed virksomhetenes netto driftsrammer. Virksomhetenes aktivitet og utgiftsforløp utover dette, er i all hovedsak basert på virksomhetenes egne eksterne inntekter og tilskudd. Slike eksterne midler (bruttobetraktning) inngår i tabellen nedenfor. Sentral pengestrøm og sektorenes netto driftsramme gjenspeiles i rapportstrukturen samt i budsjettet og økonomiplanen, som vedtas i fylkestinget. Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Avvik Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse (øremerkede tilskudd, momsrefusjon sykepenger mv) Tiltaksmidler Rammetilskudd Inntektsutjevning Inntekts- og formuesskatt Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjonskraftinntekt, tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner Sum driftsinntekter 1, , , , , Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester i egenproduksjon Kjøp av tjenester eksternt, som erstatter egenprod. (bla samferdsel, noe innenfor skole, tannhelse og revisjon) Overføringer; regional utvikling mv Fordelte utgifter Avskrivninger (se linje 18) Sum driftsutgifter 1, , , , , Brutto driftsresultat Renteinnt., eieruttak og avdrag utlån Verdiregulering/oppskriving obligasjonsinnskudd/ ansvarlig lån til Sparebank1 (se linje 19) Renteutg., avdrag innlån, just oblig. (2008) Motpost årets avskrivninger Netto driftsresultat (før interne finans.transaksjoner) Netto bruk av og avsetning til fonds (intern finansiering) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)

8 Regnskapet for 2009 viste et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd på 80,1 mill. kroner mot 24,6 mill. kroner i Hovedårsakene til mindreforbruket i 2009 var foruten innsparingen i sektorene på 23,5 mill. kroner og positivt avvik for sentrale inntekter og utgifter på samlet 56,6 mill. kroner. Dette omfattet bl.a. oppjustering av obligasjonsinnskuddet i Sparebank1 med avrundet 11,2 mill. kroner samt merinntekt for investeringsmoms på 16,2 mill. kroner. Utviklingen i drift for perioden 2006 til 2009 kan spesifiseres som følger (bruttobetraktning, beløp i mill. kroner): Driftsinntekter og driftsutgifter (linjene 1-15) Sektor Beskrivelse Regnskap 2009 Rev. bud 2009 Avvik 2009 Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-7 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 67 % av sum driftsinntekter, var 11,3 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 107,3 mill. kroner eller 9,2 % fra 2008 til Tilsvarende økning fra 2007 til 2008 var på 48,7 mill. kroner eller 5,3 %. Det ventes en årlig økning i planperioden for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning på 422,1 mill. kroner i gjennomsnitt eller 33,7% i forhold til opprinnelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 355 mill. kroner eller 28,4%). I forhold til regnskap for 2009, er den gjennomsnittlige økningen på 396,3 mill. kroner, eller 31% (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 355 mill. kroner eller 27,8%). Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter (linje 13 i tabellen over) ses primært mot varer og tjenester i egenproduksjonen (linje 10). Lønn og sosiale utgifter var 44,4 % av sum brutto driftsutgifter i Tilsvarende i revidert budsjett var 45,7 %. I 2008 og 2007 var tilsvarende 46,2 og 46,6 %. Sum brutto driftsutgifter korrigert for andre statlige overføringer og brukerbetalinger, gir tilnærmet netto forbruk eller netto driftsutgift i sektorene. Fylkeskommunens virksomheter måles etter netto utgiftsramme i drift. Revidert budsjett for 2009 var for samtlige virksomheter på 1459,1 mill. kroner. Regnskapsført netto driftsutgift kom på 1435,6 mill. kroner, et mindreforbruk på 23,5 mill. kroner. Sektorenes netto driftsutgifter har hatt følgende utvikling (mill. kroner): Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning / videregående opplæring Helse og sosial Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn Sum sektorene 1, , , , ,190.5 Resultatet i bildet over var etter bruk av og avsetning til fonds. Dette var i hovedsak bevegelser mot bundne fonds, herunder avsetning av ledige eksterne og øremerkede midler for bruk i senere perioder. 8

9 For planperioden er det budsjettert med en årlig gjennomsnittlig økning i sektorenes netto driftsrammer på 307,9 mill. kroner eller 21,9 % i forhold til opprinnelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,5 %). I forhold til regnskapet for 2009, er den gjennomsnittlige økningen på 279,2 mill. kroner eller 19,4 % (av dette utgjør forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,1 %). Brutto driftsresultat i driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskrivninger - var negativt med 48,2 mill. kroner mot budsjettert negativt 97,3 mill. kroner. Tilsvarende i 2008 var på negative 125,2 mill. kroner. Se linje 16 i tabellen over. Brutto driftsresultat i 2009 var altså 49,1 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes bl.a. høyere inntekter enn budsjettert i form av brukerbetalinger, momsrefusjon på investeringsmoms og andre statlige overføringer. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett, finansieres av fonds, kan en, for analyseformål, korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Brutto driftsresultat Bruk av bundne fonds 86 0 Bruk av regionalt utvikl.fond Bruk av disposisjonsfond Korrigert brutto driftsresultat Gjennom denne korrigeringen blir brutto driftsresultat snudd fra negativt til positivt med 133 mill. kroner og 173 mill. kroner bedre enn budsjett med samme korrigering. Dette er korrigert resultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter. Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner): Driftsinntekt Driftsutgift Brutto dr.resultat Netto driftsresultat - resultat etter eksterne finansieringsposter var i 2009 på positive 118,9 mill. kroner. Dette var betydelig bedre enn i Hovedårsakene til dette var høyere innsparing i sektorene i 2009, høyere kompensasjon på investeringsmoms pga høy byggeaktivitet, netto merinntekter fra innskuddsrenter samt verdi- 9

10 reguleringen av sparebankobligasjonen. I forhold til budsjettert netto driftsresultat i 2009 på positive 38,4 mill. kroner, var det et positivt avvik på 80,5 mill. kroner. I netto driftsresultat inngår en oppjustering av obligasjoner/ansvarlig låneinnskudd i Sparebank1 med 11,1 mill. kroner. Dette er en oppjustering i hht dokumentert ligningsverdi. I 2008 ble samme obligasjoner nedskrevet med kr 17 mill ihht daværende dokumentert lignings verdi og regelverk. Obligasjonene skal i henhold til avtale innløses til pari (100 % av pålydende). Det vises til årsregnskapet punkt 4.2. I netto driftsresultat inngår også overføring fra NTE med 175,7 mill kr som gjelder utbytte, renter, garantiprovisjon og avdrag på lån. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var i 2009 på 6,2 % mot 0,3 % i Sentrale anbefalinger er her min 3 % slik at en skal ha et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer. Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor. I eksterne finansieringsposter inngår eieruttak og utbytte, garantiprovisjon, renteinntekter, renteutgifter 8 og låneavdrag. Det vises til linje ,2 og 18 i tabellen foran. I 2009 var 5,9 6 avviket i forhold til budsjett for slike 4,9 5 inntekter, i hovedsak merinntekter 4 3,2 for renter og verdijustering på omtalte obligasjoner. På utgiftssiden 3 2 var det negative avviket i hovedsak 1,0 1 0,3 lavere renter på innlån Netto driftsresultat er resultatet av Netto driftsres i % av driftsinntekter den ordinære, løpende driften. Kommuner og fylkeskommuner fører finansielt orientert regnskap. Sammenlignet med et regnskap ført etter regnskapsloven, som er vanlig i privat sektor, er avskrivninger her erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2009 var 2.2 mill kroner høyere enn avskrivninger. For reell sammenligning med budsjett for 2009, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Brutto driftsresultat Tilbakeførte avskrivninger Netto renteutgifter (netto inntekt) Avdrag på lån Netto driftsresultat Bruk av bundne fond 86 0 Bruk av bundet regionalt utv.fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Avsetning til bundne fond Avsetning til regionalt utv.fond Korriger netto driftsresultat

11 Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er bedret etter korrigeringen. Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at driftsresultatet foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/ bundne avsetninger. Ut fra regnskap og budsjett for 2009, er det illustrert nedenfor at dette oppfylles (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Netto driftsresultat Bruk av egenkapital: Bruk av bundne fond 86 0 Bruk av bundet regionalt utv.fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Pliktige avsetninger: Avsetning til bundne fond Avsetning til regionalt utv.fond Til fri disposisjon Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (overskuddet): , , ,3 24, Netto dr.res Regnskapsmessig mindeforbruk Netto driftsresultat korrigert for netto bruk av fonds, ga fylkeskommunen et mindreforbruk eller overskudd i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor. Økonomiutvikling i investering Fylkeskommunen har i 2009 investert i bygg og anlegg, utstyr samt fylkesveier for til sammen 398,5 mill. kroner. Dette var 52,4 mill. kroner over årets reviderte budsjett, men må også ses mot rullerende investeringsplan for skoleområdet. Det var i tillegg ført i investeringsregnskapet noe utlån og kjøp av aksjer. Investeringer i 2009 innenfor skolebygging var på 308 mill. kroner, mot budsjett 232,1 mill. kroner. Imidlertid var det for planperioden , investert i et om- 11

12 fang av 95 % av revidert plan. Tilsvarende for planperioden var status pr ca.52 % gjennomføring. Investering i fylkesveier var i 2009 på 63,1 mill. kroner, som var 19,7 mill. kroner under årets reviderte budsjett. Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), utføres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rullerende fylkesveiplan. Mindreforbruk skyldes i hovedsak manglende planavklaring, utsatt byggestart på gang- og sykkelveger og strekningsvis omlegging. Det er planlagt videreføring av investering innenfor skole og vei i 2010 med henholdsvis 219,1 og 282,3 mill. kroner. I tillegg er det i 2010 planlagt investeringer i nye tannklinikker (påbegynt i 2008) i et omfang på 13 mill. kroner samt noe administrative utstyrsinvesteringer med 5 mill kroner. Lånefinansieringsgraden for investeringer i anleggsmidler i 2009 var på 73,7 %. Tilsvarende i 2010 ventes å ligge på 75,9 %. Investeringer i anleggsmidler i 2009 pr. virksomhet (i hele tusen): Virk. Beskrivelse Adm. prosjekt 13 ADMINISTRASJONSAVDELINGEN INFORMASJONSAVDELINGEN Utv. prosjekt Byggeprosjekt Utstyrsinvest. Skolesaken 21 EIENDOMSAVDELINGEN OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE MÆRE LANDBRUKSSKOLE STEINKJER VGS (AVD GULDBERGAUNET) STEINKJER VGS (AVD EGGE) OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE TANNHELSE OG FOLKEHELSE REGIONAL UTVIKLING KULTUR 434 SUM Sum investering i anleggsmidler (tverrsum kategorier) Virksomhet 30 og 31 er overført til virksomhet 33 Steinkjer videregående skole fra

13 Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Regnskap 2008 Eiendeler Anleggsmidler 6 973, ,3 Omløpsmidler 610,4 614,6 Sum eiendeler 7 583, ,9 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen (før resultatet) , ,1 Årets resultat -80,1-24,6 Sum egenkapital , ,7 Pensjonsforpliktelser , ,1 Langsiktig gjeld -957,8-782,6 Kortsiktig gjeld -320,8-317,5 Sum egenkapital og gjeld , ,9 Arbeidskapital Omløpsmidler kortsiktig gjeld 289,6 297,1 Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 15,1 % 17,8 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,9 1,9 Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 62 % 63 % Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.) 22,4 % 21,0 % Likviditeten som er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er tilnærmet uendret i prosent fra 2008 til Fylkeskommunens soliditet, som er egenkapitalen i forhold til sum egenkapital og gjeld, var også tilnærmet uendret fra 2008 til Se kommentarer nedenfor. Likviditet Utvikling i arbeidskapital/likviditet (beløp i mill. kroner): ,3 17,8 15, , , Utv. arbeidskapitalen Arb.kapital i % av driftsinntekter Fylkeskommunen opplevde en svak nedgang i arbeidskapitalen fra 2008 til 2009 med 7,5 mill kr. Fra 2007 til 2008 gikk den ned med 47 mill kr. Dette fører til noe press på likviditeten, det vil si evnen til å møte løpende forpliktelser. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av 2009 og 2 ut fra gjennomsnittet av inngående og utgående balanse i Dette var på nivå med faglige anbefalinger. 13

14 En nærmere vurdering av likviditeten pr (korrigert balanse) gir imidlertid følgende resultat: Likviditetsgrad 1 blir 1,35 når: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres med negativt premieavvik. Likviditetsgrad 1 blir 1,24 når: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1. Dette illustrerer generelt en likviditet pr som er godt under de faglige anbefalingene. Likviditeten vil variere noe over året og spesielt desember måned er utsatt på dette området; det vesentlige av låneavdrag og større utbetalinger som eksempelvis reguleringspremie for pensjon betales i desember. Overføring fra NTE (renter på ansvarlig lån mv) mottas medio desember. Netto premieavvik til SPK og KLP er pr ,2 mill kr. Dette er premie som ihht regler om at det er netto pensjonskostnad som føres i driftsregnskapet, er forskuddsbetalt og som skal inngå i senere års driftsresultat som en kostnad. NTFK har valgt at premieavvik skal dekkes inn over 15 år. Løpende drifts- og plasseringskontoer i banken er organisert i et konsernkontosystem. Dette gir mulighet til å overvåke den løpende driftslikviditeten. Fylkeskommunen har i henhold til bankavtalen en åpen kreditt på 300 mill. kroner. Denne ligger som beredskap i forhold til kortsiktige forpliktelser. Kreditten har ikke vært benyttet siden den ble åpnet i 2008, med unntak av et mindre og kortvarig trekk på denne i desember Pr var kreditten ubenyttet. Anleggsmidler i balansen omfattet bl.a.: Bygg og anlegg, vei og utstyr øvrig på til sammen 1591 mill. kroner. Eierskapet i og ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS på til sammen 3836 mill. kroner. Pensjonsmidler på 1445 mill. kroner. Netto økning i anleggsmidler fra 2008 til 2009 var på 484 mill. kroner. Alle investeringer i 2009 inklusive pågående byggeprosjekt innenfor utdanning, er aktivert. Det betyr at slike investeringsutgifter inngår som anleggsmidler pr Avskrivninger i regnskapet gjelder imidlertid utstyr og anlegg samt sluttmeldte byggeprosjekt. Langsiktig gjeld pr omfattet pensjonsforpliktelsene og langsiktig lånegjeld, til sammen 2581 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene er registrert i henhold til aktuarberegninger fra KLP og SPK (Statens pensjonskasse) og var samlet på 1624 mill. kroner. Dette var inklusive arbeidsgiveravgift for netto pensjonsforpliktelse. Framtidige pensjonsforpliktelser er finansielt sikret ved innskudd og fond i KLP samt over statskassen vedrørende SPK-området. Langsiktig lånegjeld pr var på 957,8 mill. kroner mot 782,6 mill. kroner ved utgangen av Dette ga en netto økning på 175,3 mill. kroner. Lånegjelden i forhold til sum driftsinntekter var pr på 50 %, mot 46,9 % i 2008 og 43,5 % i Sum rente- og avdragbelastning i forhold til sum driftsinntekter, var i 2009 på 4,8 %, i 2008 på 5,1 % og i 2007 på 4,5 %. 14

15 Betalte avdrag i 2009 på 54 mill. kroner var 24,3 mill kroner over minstekravet i henhold til kommunelovens regler. Gjeldsgraden (total gjeld i forhold til egenkapitalen) var i snitt 2009 på 0,62 (eller samlet gjeld var 62 % av egenkapitalen). Gjeld pr. innbygger ( ) ved utgangen av 2009: Total gjeld (sum langsiktig og kortsiktig gjeld) pr. innbygger var kr Sum langsiktig gjeld (lånegjeld og pensjonsforpliktelser) pr. innbygger var kr Lånegjeld pr. innbygger var kr Egenkapitalen Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggsmidler. Egenkapitalen pr var på 4681,3 mill. kroner, mot 4494,7 mill. kroner ut I 2007 hadde egenkapitalen en egen post for likviditetsreserven. Denne ble avviklet i 2008 i henhold til egen forskrift og er ført under egenkapital og endring i regnskapsprinsipp. Den negative likviditetsreserven var effekten av tidligere påførte/registrerte prinsippendringer (prinsippendringer for anordning av feriepenger, lager og annen anordning fra sykehus-driften, tilskudd lærebedrifter samt gjestelærlinger). Kto for prinsippendringer er registrert med 66,7 mill kroner. Sum disposisjonsfond, inklusive virksomhetenes fondsreserver, var balanseført med 113,7 mill. kroner pr mot 91,3 mill. kroner for 2008 før korrigeringer for likviditets-reserven/prinsippendringer (inklusive likviditetsreserven; 24,7 mill. kroner). Beskrivelse (beløp i kr.) Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget) Forsikringsfond (sentralt) NTE utbytte - veifond Premiefond pensjon (sentralt) Avsetning til vei Stiklestad (RUA) Egenkapital/disposisjonsfond næringsfondet (RUA) Kultursektoren (fylkeskultursjefen) Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen) Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt) Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig Sum disposisjonsfond

16 Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger: Beskrivelse (beløp i kr.) Endring i regnskapsprinsipp Disposisjonsfond (i 2008/7 inklusive prinsippendringer) Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond) Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat) Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserven (inklusive tidligere prinsippendringer) Kapitalkontoen Sum egenkapital Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Enhet : Prosent Landsgjennomsnittet: I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn. Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 62 % pr mot 63 % ut Ser en bort fra aksjeinnskuddet i og ansvarlig lån til NTE Holding AS, var egenkapitalandelen i 2009 på 22,4 %. Egenkapitalandelen eller soliditeten var betydelig inklusive NTE (det reelle bildet). Eksklusive NTE var denne middels god ved utgangen av Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Frie inntekter i kroner per innbygger Enhet : Kroner Nordland Kilde: Kostra Fylkeskommunens finansforvaltning Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i sak 27/2003, og senere endret i sak nr. 81/2006. Reglementet er under evaluering og ajourføring og skal behandles i egen sak i fylkestinget i juni Bakgrunnen for dette er Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2 og gjøres gjeldende fra For øvrig er myndighet innenfor området delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. Innskudd og plasseringer Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Innskudd eller plasseringer av ledige midler var pr som følger: Innskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank1 Midt-Norge 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,1 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 48,5 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge Ytterligere 25 mill. kroner som var innskutt ansvarlig lånekapital/obligasjon i Sparebanken Nordvest pr , ble som forutsatt innfridd til pari (pålydende) i september

17 Sum bankinnskudd og plasseringer varierte gjennom året, og utgjorde pr om lag 370 mill. kroner. Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet, være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt- Norge på 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 42,7 mill. kroner i balansen, er tidvis over denne grensen. Det har imidlertid ikke vært ansett som hensiktsmessig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker. Avtalt innløsningspris ved forfall er for øvrig 100 % av pålydende. Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdi-papirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning. Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2009 høyere enn budsjettert. Hovedårsa ken var perioder med høy likviditet. Dette kan igjen ses i sammenheng med bl.a. framdriften i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssekto ren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbank rente (3M nibor), som ved inngangen til 2010 var på 2,25 %. Beregnet ut fra den, var gjennomsnittlig nivå på innskudds-/ plasseringsrente på dette nivået pr Fylkeskommunens lånerente Nedgangen og utflatingen av renten i 6 5, bidro til å komme ut året innenfor 4,93 5,03 5 budsjett. 4,28 4 3,47 For året som helhet har renten vært 3,23 3,23 % i gjennomsnitt. Billigste enkeltlån med rentebinding, hadde ved 3 2 årsskiftet en fastrente på 3,37 %, som 1 løper til september Dyrest var to lån med fastrenter på 4,88 %. Disse løper ut i henholdsvis 2015 og Snitt lånerente i % Låneporteføljen Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde ved utgangen av 2009 en låneportefølje på 957,8 mill. kroner. Porteføljen består av flytende lån som utgjør 51 % og fastrenteposisjoner som utgjør 49 %. Fylkeskommunens flytende lån er knyttet til 3M nibor, som rentejusteres hver 3. måned - med tillegg eller fratrekk for en fremforhandlet margin. Ved årsskiftet var prisen på flytende lån før marginjustering på 2,05 %. Fastrenteposisjonene har følgende utløpstidspunkt, volum og rente: utløpsmåned og år volum (i mill) rente september 10 1,75 3,375 februar 11 3,75 3,875 juni ,00 4,480 oktober 11 11,00 4,125 september ,00 4,320 oktober 14 6,25 4,500 desember ,00 3,800 juni 15 50,00 4,880 mars 16 50,00 4,393 juni 17 50,00 4,880 17

18 Fastrenteandel fremover Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende rente, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under. I tillegg fremgår det hvor stor andel av lån med flytende rente som er sikret for 2010 (gule søyler). Nøkkeltall Pr gjaldt følgende nøkkeltall: Andel av låneporteføljen mars 10 Andel lån med fast - og flytende rente andel flytende lån som er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) juni 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 jun. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 jun. 12 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 Gjennom- Tidspunkt snittlig porteføljerente var 3,23 %. Gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) i porteføljen var 2,02 år. Største enkeltlån i porteføljen var 215 mill. kroner (flytende rente). Innløsningsverdi (samlet overkurs dersom lånene skulle innfris ved årsskiftet) var på 0,92 % eller 8,8 mill. kroner. Disse tallene knytter seg til fastrentedelen av låneporteføljen. Samlet volum på lån som skal refinansieres innen ett år var 200 mill. kroner. 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Andel flytende lån som er sikret med FRA Avvik og regelverk Det har ikke funnet sted vesentlige markedsendringer for lån med fylkeskommunal risiko det siste året. Fylkeskommunens finansreglement er overholdt i 2009 og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Det er vedtatt en ny finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner i Denne trer i kraft fra 1. juli 2010 (se innledningsvis). Fylkesrådet vil i denne sammenheng legge frem forslag til nytt finansreglement i løpet av vårsemesteret 2010, for behandling i fylkestinget i juni måned. Benchmarking Fylkeskommunens gjennomsnittlige lånerente sammenlignes løpende med en referanse-rente som er relevant for fylkeskommunal risiko. Referan- 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Trøndelag fylkeskommune porteføljerente vs. referanserente referanserente porteføljerente Foliorente NB tidspunkt 18

19 serenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (fylkeskommunal risiko). Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: Avdrag Det ble betalt 54 mill. kroner i avdrag på lån i Dette var som budsjettert. Utsikter fremover Som en konsekvens av finanskrisen, reduserte sentralbankene over hele verden sine styringsrenter kraftig fra høsten I 2009 har rentene vært på et lavt nivå, men noen få sentralbanker har så smått begynt å heve styringsrenten igjen. I Norge nådde styringsrenten sin bunn den 17. juni med et nivå på 1,25 %. Denne renten holdt Norges Bank frem til 28. oktober, da den ble hevet til 1,5 %. Den 16. desember ble styringsrenten på nytt hevet med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,75 %. Ut fra rentebanen til Norges Bank forventes det at renten vil bli hevet ytterligere og dette kan vi se på prisene i FRA-markedet (framtidige renteavtaler), som priser nivået på 3M nibor på tidspunkter frem i tid. Primo januar 2010 lå 3M nibor på 2,25 % og det forventes slik utvikling: Mars ,43 % Juni ,70 % September ,00 % Desember ,32 % Mars ,57 % Juni ,82 % Forventningen om økt rente i 2010 er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett. Kurven under viser hvordan markedet priser utviklingen for den korte renten i et lengre perspektiv (til 2022): 0,06 3m nibor frem i tid 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 3m nibor 0 01.feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb.22 Lånemarkedet I forbindelse med finanskrisen innførte en sentral långiver til kommuner og fylkeskommuner, Kommunekreditt, utlånsstopp. Dette skjedde høsten I løpet av 2009 er Kommunekreditt solgt fra Eksportfinans til KLP. Kommunekreditt har så vidt begynt å låne ut penger igjen og det antas at de sammen med KLP har et fullverdig utlånstilbud på plass i løpet av Det midlertidige bortfallet av Kommunekreditt som långiver til nye lån har ikke påvirket Nord-Trøndelag fylkeskommune. Låneopptak i 2009 ble organisert som et obligasjonslån via verdipapirmarkedet. Ekstern bistand Fylkeskommunen benytter ekstern rådgivning i arbeidet med låneporteføljen. 19

20 Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste økonomiplan er for , og ble behandlet av fylkestinget i desember 2009 i sak 09/77. Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man tar utgangspunkt i statens anslag for 2010, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene. Forholdene rundt forvaltningsreformen med virkning fra 2010 er tilnærmet avklart, men gjenstående avklaring av ny inntektsmodell (inntektssystemet) skaper en viss usikkerhet i forhold til økt aktivitet, økte kostnader samt finansiell inndekning. Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har. Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren og innenfor fylkesveier (utvidet fylkesvei fra og med 2010). Det er også under etablering og bygging nye tannklinikker. Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Ulike tiltak vedrørende innlånsrenter, gir en betydelig grad av forutsigbarhet for rentekostnadene. Det vises til eget avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Det vises for øvrig til fylkestingssak 09/77. Organisering Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel. Tidligere NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) ble formelt avviklet i Innenfor kultursektoren er det fra og med 2010 skilt ut to virksomheter som selvstendige juridiske enheter. Det gjelder Nord-Trøndelag Teater, som er omorganisert til aksjeselskap (med samme navn) og Fylkesgalleriet vil fra og med februar 2010 inngå i et nytt IKS (Interkommunalt selskap). Vesentlige eierforhold: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS - eierskap og økonomisk mellomværende Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Dette selskapet har en rekke datterselskaper som organiserer ulike deler av den samlede virksomheten. Aksjekapitalen er bokført med en verdi på 1840,8 mill. kroner. I tillegg ble 2 mrd. kroner utlånt fra fylkeskommunen til selskapet i form av ansvarlig lån, etter vedtak i fylkestinget i oktober 2008 (sak 08/150). Saldo er 1995,1 mill. kroner pr På grunn av tiden det tok å etablere lånet formelt, er renter og utbytte i 2008 utbetalt i sin helhet som et ekstraordinært utbytte fra selskapet. 20