Radioaktiv forurensning og avfall fra norsk industri

Transkript

1 Radioaktiv forurensning og avfall fra norsk industri Miljøforum 2015 Helsfyr, 8. september 2015 Solveig Dysvik Seksjonssjef miljø og atomsikkerhet

2 Tema Naturlig forekommende radioaktive stoffer Regelverk Eksempler Internasjonale anbefalinger

3 Naturally Occurring Radioactive Material (NORM) Finnes overalt i naturen, men i varierende mengde Forekommer i mange typer råstoff Enkelte prosesser vil kunne flytte eller oppkonsentrere nuklidene og dermed skape radioaktivt avfall eller utslipp. Kalles også TENORM Technologically enhanced NORM Ofte store volumer med avfall, men med relativt lavt innhold av radioaktive stoffer. Ofte også andre farlige egenskaper ved avfallet Forekommer ofte i utslipp Største kilden til utslipp av radioaktive stoffer til Nordsjøen er petroleumsindustrien, større enn kjernekraft og reprosesseringsanlegg

4 NORM-industrier Extraction of rare earths from monazite Production of thorium compounds and manufacture of thorium containing products Processing of niobium/tantalum ore Oil and gas production TiO 2 pigment production Thermal phosphorus production Zircon and zirconium industry Production of phosphate fertilisers Cement production, maintenance of clinker ovens Coal-fired power plants, maintenance of boilers Phosphoric acid production, Primary iron production, Tin/lead/copper smelting, Ground water filtration facilities, Mining of ores other than uranium ore. (European Commission: European Commission Services considerations with regard to natural radiation sources in BSS Directive )

5 Eksempler på virksomheter som har tillatelser fra Statens strålevern Yara Porsgrunn, Yara Glomfjord Tizir Glencore

6 Lovgivning Forurensningsloven ble gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra og med den 1. januar 2011 Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt utslipp gir definisjoner og grenseverdier Avfallsforskriften kapittel 16, gir konkrete krav til avfallsbehandlingen Strålevernsloven med forskrift gir generelle krav til håntering av radioaktive stoffer og vern av ansatte

7 Krav i regelverket Krav om tillatelse Krav til håndtering Deklarasjonsplikt Krav til oppbevaring Leverings- og rapporteringsplikt Krav til kompetanse

8 Statens stråleverns forvaltning Avfallsprodusent Håndterer avfall Avfallsdeponi 1 Kartlegging Kartlegge og måle råstoff og egen prosess 2 Informasjon Informere Statens strålevern 3a) Radioaktivt avfall Følge generelle krav i forurensningsregelverket og strålevernregelverket Må ha tillatelse fra Strålevernet. Må ha tillatelse fra Strålevernet Levere til avfallsmottaker med tillatelse minst en gang per år og deklarere avfallet Hvis man har tillatelse fra Miljødir. for farlig avfall og mottar avfall med innhold av radioaktive stoffer under deponiplikt, trenger man ikke egen tillatelse fra Strålevernet. Dersom man håndterer eget avfall i omfattende grad kan det utløse krav om tillatelse Må uansett følge generelle krav i regelverket og årsrapport. 3b) Radioaktivt utslipp Må ha tillatelse fra Strålevernet Må ha tillatelse fra Strålevernet Må ha tillatelse fra Strålevernet

9 Eksempel 1

10 Eksempel 1 En virksomhet tar inn store mengder naturråstoff I prosessen foredles naturråstoffet ved at stoffet knuses, behandles kjemisk og varmes. Produktet har neglisjerbar mengde radioaktivitet I knuseprosessen dannes det støv. Noe renses ved filter eller scrubber. Scrubbervann går til sjø Kjemikaliene kan til dels gjenvinnes fra prosessen. Noe utslipp eller tap av kjemikalier Det nesten ferdige produktet varmes opp og det dannes røykgass og/eller flyveaske.

11 Utslipp I eksemplet kan det være utslipp av radioaktivitet til sjø og luft. Naturstoff som knuses og slippes ut som støv, kan komme over grenseverdiene for utslipp av radioaktive stoff som må omsøkes Grenseverdi for når utslipp av naturlig forekommende uran må omsøkes: 100 Bq per år. Hvis råstoffet består av stein med gjennomsnittlig urankonsentrasjon, dvs 2,8 ppm, vil 2,9 kilo støv i løpet av ett år tilsvare 100 Bq naturlig forekommende uran og må omsøkes.

12 Tiltak kan føre til radioaktivt avfall Hvis utslippet over blir renset med et filter, kan filteret absorbere så mye radioaktive stoff at det defineres som radioaktivt avfall («TENORM») Grenseverdi for når naturlig forekommende uran defineres som radioaktivt avfall: 1 Bq/g. Avhengig av vekten av filter og filterinnhold. Må leveres til mottaker med tillatelse til å motta denne type avfall, eventuelt søke Statens strålevern om annen håndtering. Hvis virksomheten har deponi for farlig avfall, kan det være aktuelt å deponere filtrene i deponi (om tillatelsen fra Mdir/FM tillater deponering av filtre). Dette vil i så fall ikke kreve ytterligere tillatelse fra Statens strålevern, jf. avfallsforskriftens 16-5.

13 Gjenvinning av kjemikalier

14 Oppvarming Naturlige radioaktive stoff er en rekke grunnstoff med svært forskjellige kjemiske egenskaper, eksempelvis smelte- og kokepunkt. Radioaktive stoff med lave smelte- og kokepunkt kan fordampe og frigjøres fra råstoff. De radioaktive stoffene kan da følge røykgass og enten bli absorbert i aerosoler, adsorbert til faste partikler eller avleires på filter eller i pipe. Det er kjent at konsentrasjonen av radioaktive stoffer i røykgass kan bli betydelig.

15 Eksempel 2 Kullet inneholder spormengder NORM Radioaktive stoffene blir igjen i bunn- og flyveaske. Utslipp fra askehaug

16 Eksempel 3 En bedrift tar i mot råstoff/halvfabrikat og bruker dette i sitt produkt, eksempelvis fosfatgjødsel De radioaktive stoffene blir med i produktet, men søl i losseprosessen medfører utslipp av radioaktive stoffer over grenseverdien for når utslippet skal omsøkes

17 Eksempel 4

18 Å kjenne sine prosesser Selv om i utgangspunktet var råstoffet vanlig stein, har prosessene i det første eksempelet ført til utslipp av radioaktive stoffer som må omsøkes til Statens strålevern. Filtrering, gjenvinning av kjemikalier og oppvarming har ført til at radioaktive stoff i råvaren har blitt konsentrert og defineres nå som radioaktivt avfall I det andre eksempelet vises utslipp av radioaktive stoff fra kull. Dette er en større kilde til radioaktivitet i miljøet i Europa enn Europas kjernekraftverk. Kanskje blir radioaktiviteten med i produktet Eller kanskje er det et uønsket biprodukt som krever sterk kontroll. Det er to områder i Norge hvor dette kan være et problem Fen i Telemark, og Orrefjell i Troms. Antageligvis flere områder Bedriftene er eksperter på sine prosesser

19 Kort oppsummering: NORM industrier må kartlegge : Råvarene Innhold av radioaktive stoffer varierer i råmaterialer Eks. kullutvinning på Svalbard så å si ingen NORM Eks. utvinning av sjeldne jordartsmineraler i Fensområdet i Telemark Veldig mye NORM Egne prosesser Forskjellige prosesser kan oppkonsentrere radioaktive stoffer og danne avleiringer som er radioaktive Hva kan dannes? Radioaktivt utslipp til sjø, luft eller grunn Radioaktivt avfall Grenser for begge i «forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall»

20 Internasjonale anbefalinger Første gang egen del av «EURATOM Basic Safety Standards directive» i 1996, enda mer spesifikt i tilsvarende direktiv fra «Each MS shall ensure identification of work activities that may be of concern» 2014 «MS shall ensure the identification of classes or types of practises involving NORM and leading to exposure of workers or members of public which cannot be disregarded from a radiation protection point of view» & list of NORM industries «Internasjonale atomenergibyråets (IAEA) Basic Safety Standards» inkludert siden 1996 og mere spesifikt siden 2014 EUs direktiver følger i stor grad IAEAs og er også medforfatter IAEA BSS Anbefalinger for NORM i flere tiår rettet mot spesifikke industrier Flere land har gjennomført kartlegginger av sine NORM-industrier og laget strategier for å håndtere NORM Strategy for the management of NORM waste in the United Kingdom

21 Støtte fra Strålevernet Statens strålevern kan bistå virksomheten ved å informere naboer og andre interessenter om radioaktivitet, regelverk og hvorfor virksomhetene blir fulgt opp av Strålevernet. Frykt for radioaktivitet kommer ofte fra manglende kunnskap, og med økende kunnskap og relevant informasjon kan frykt reduseres.

22 kontaktpersoner Solveig Dysvik, seksjonssjef, Mette Nilsen, Marte Varpen Holmstrand, Statens strålevern, Mer informasjon: Regelverk, veiledere, infoark