Forurenset sjøbunn i Stavanger: status, kildekontroll & vurderinger av tiltak?

Transkript

1 Forurenset sjøbunn i Stavanger: status, kildekontroll & vurderinger av tiltak? Prosjektleder: Arnfinn Skadsheim, Miljøseksjonen, Stavanger kommune Medarbeidere fra Stavanger kommune: Olav Stav, Kristin Herdis Bringedal, Stig Magne Hordnes Hundvåg bydelshuset (Øyahuset)

2 Disposisjon Bakgrunn i statlige føringer og veiledere Prosjektorganisering Miljømål og klassifisering av forurensningstilstand Kunnskapsstatus ut fra: Prøvetaking i sjøen (forurensning og miljørisiko) Prøvetaking på land (forurensningskilder) Hva som gjøres nå og videre planer

3 Hvordan forklare og få interesse for og deltagere til noe så komplisert? Hvordan skape forståelse for tiltak og vilje til finansiering? Se også møte- Invitasjon.

4 Nasjonalt program Handlingsplan for forurenset sjøbunn, St. meld nr. 14 ( ) Etter nasjonal kartlegging 17 havneområder valgt ut for undersøkelser & tiltak Mål: Klarlegge f-kilder på land og i sjøen Prioritere områder for opprydding: havner, skipsverft & småbåthavner Miljødirektoratet koordinerer

5 Miljøutfordringene i Stavanger og Bergen har mye felles. Stor-Stavanger ca. lik Bergen i folketall og areal Tromsø Trondheim Stavanger by: Tettest bebodd i Norge Ca ind./km 2 dvs. 500 m 2 /pers. til alt på vann og land!!! Oslo Bergen Stavanger

6 Arbeid etter Miljødirektoratet sine veiledere

7 Kommunal prosjektgruppe fra flere etater Miljøseksjonen Olav Stav (miljøvernsjef), Arnfinn Skadsheim (prosjektleder) Renovasjon Stig Magne Hordnes (Fagsjef: Rudolf Meisner) Vann og avløp Kristin Herdis Bringedal (VA-sjef: Jarle Furre) Prosjektstyring: Linjeledelse til BMU dir.: Leidulv Skjørestad

8 Fylke og statlig prosjektdeltagelse Ca. månedlige telefon/videomøter med representanter fra: Fylkesmannen i Rogaland, spesialansvar for verftsområdene Fylkeskommunen, spesialansvar for oppfølging av Vanndirektivet Miljødirektoratet, overordnet miljøansvar og statens administrator Mattilsynet i Rogaland holdes orientert og deltar på enkelte møter

9 Oppfølging ved å danne: Rådgivende gruppe samle deltagere i dag : Deltagere fra befolkning, NGO er, næringsliv, IKSer, FM Rogaland, Mattilsynet Prosjektgrupper: Områderelatert med næringsliv og problemeiere etableres etter behov

10 Miljømål Før: Miljømål for delområder i Stavanger ble laget av Fylkesmannen i Rogaland: Rapporter i 2004, 2006 Oppsummert i 2009 Nå styrer Norge etter EUs "Vanndirektiv", omarbeidet til norske forhold i "Vannforskriften" Hovedmålet: Sjøbunn og sjøvann skal være i tilstandsklasse II (to) eller bedre i 2021

11 Tilstandsklasser Klassifisering av sjøbunn for statusbeskrivelse Forgiftningseffekter, miljøkvalitetsstandarder, risikovurderinger av kjemikalier

12 Kostholdsråd

13 Generelt kostholdsråd

14 Detaljert kostholdsråd Stavanger Forurensning: PCB/PAH Advarsel: Ikke spis skjell plukket i Vågen i Stavanger sør for en linje trukket fra Bjergsted til Ryfylkekaien og i Galeivågen på Hundvåg innenfor Myraberget. Sist vurdert: 2001

15 B-blåskjell K-krabber Prøvetakingssteder i Stavanger

16 Forurensning i blåskjell og krabber Prøvene fra Stavangerområdet viser moderat forurensning av metaller, hovedsakelig arsen og kobber. Prøvene fra Galeivågen (B4), inneholder flere forbindelser i tilstandsklasser II og III enn de andre stasjonene. Prøvene fra Lundsvågen viser litt høye kvikksølvverdier, klasse III, men de resterende prøvene ligger i klasse I. Det er ikke påvist forurensning av PAH, PCB, dioksin eller dioksinlignende forbindelser i denne undersøkelsen. Dette er en forbedring i forhold til tidligere.

17 Blåskjell Metallnivåene i skjellene høyere enn i 2000, men under EUs distribusjonsgrenser. Generelt mest arsen & kobber (kl. II), Galeivågen: kobber i kl. III Lundsvågen kvikksølv i kl. III, ellers alt < kl. I Kvikksølv i Galei- & Lundsvågen over 20 µg/kg våtvekt (Vanndirektivet) PAH, alt i kl. I TBT kl. I overalt, utenom Galeivågen: kl. II

18 Krabber Krabbeklør Metaller, under EUs distribusjonsgrenser kvikksølv, over grenseverdien til Vanndirektivet Klør og brunmat PAH, under målegrensen i alle prøvene PCB & diverse dioxiner, Alle prøver i kl. I, generelt lavere verdier enn før

19 Foreløpige inntrykk Trenger mer omfattende prøvefiske av lokale og stedegne arter av dyreformer usikkert hva som er reell miljørisiko? Bør måle på flere arter (hummer, snegler & flere mer lokalt bundne og bunn-nære fisk), sesongfaktorer. Nye landsmenn har nye fiske- og matvaner. Vanskelig å gi riktig bedømmelse av risikoen med miljøgifter i sjøbunn, via sjømat til særlig human helse.

20 Lysark fra Rolf Tore Ottesen, NGU

21 Kilder & arvesynden: Fra by & land det går til vann Fra luften med det detter ned Byer har vokst på gammel grunn Problemet har vokst en lange stund Daglig gjøren & laden bidrar til skaden Til slutt kommer saken fra sjømat til magen Notat om forurenset sjøbunn

22 Igangværende prosjekt bygger på en rekke tidligere undersøkelser med sjøbunnsprøver år tilbake i tid Kjetil Moen, Univ. i Stavanger

23 Tidligere sentrale arbeider

24 To masteroppgaver utført innen prosjektetarbeidet med forurenset sjøbunn Begge masteroppgaver utført ved:

25

26

27 Grabbprøver av sjøbunn

28 ? Tilstandsklasse 4 og 5 i sjøbunnen når TBT del av båtbunnstoff tas med? = mangler data??

29 ?? Tilstandsklasse 4 og 5 i sjøbunnen utentbt???

30 Metaller samlet inntrykk Kl. I Bakgrunn Kl. II God Kl. III Moderat Kl. IV Dårlig Kl. V Svært dårlig Ottesen NGU/NTNU: Metallforurensningen muligens størst Kvikksølv utgjør muligens størst miljørisiko

31 Sum PAH (tjære & oljestoffer) Kl. I Bakgrunn Kl. II God Kl. III Moderat Kl. IV Dårlig Kl. V Svært dårlig Også mye PAH i Stavanger

32 Sum PCB (PCB er i mange industriprodukter og er menneskapt og lite nedbrytbart) Kl. I Bakgrunn Kl. II God Kl. III Moderat Kl. IV Dårlig Kl. V Svært dårlig PCB mest nær industri & overvannsutslipp

33 IRIS 2012: Hg i kl. IV sentralt i indre Bangarvågen: konsekvenser for utfylling?

34 Norconsult (2011) Lite forurenset i ytre Bangarvågen, men det er noen lommer med forurensning Plassering av prøvestasjoner for sediment vist på sjøkart. Bokstavene markerer prøveområdene, hvor sediment fra prøvepunktene utgjorde en blandprøve. Kryss markerer prøvepunkter det det ikke var mulig å få opp sediment (hardbunn/ steinete). Punkter det ble tatt opp materiale er markert med sort.

35 Sterkt forurenset i Galeivågen og rundt Jadarholm

36 Nedover skråningen og ut i Pinå øker mengde forurensning i sjøbunnen: Sjøstrøm fra sentrum tar med seg forurensning fra grunne områder og dette avsettes på dypet i Pinå.

37 IRIS datavurdering & fokus etter 2012: Forurensningen er mye som før. PAH & kvikksølv dominerer. Behov for oppryddingstiltak, hensyn til mye fritidsfiske. Indre Vågen: Størrelsesbegrenset område som bør renses, selv om ny forurensning kommer til, opprydding vil bedre tilstanden. (Bare mudring er trolig mulig) Galeivågen & Jadarholm: Galeivågen er grunn, bare fritidsbåter & lite resuspensjon & spredning av sediment. Trenger mer detaljerte beskrivelser av forurensningen rundt Jadarholm. Fra siste interkommunale resipientundersøkelse (2012): Riktig å konsentrere seg om arbeidet med de klassiske miljøgiftene i Stavanger

38 Sandfangkummer: Forurensning til sjø via byens overvannssystem: 94 prøver

39 Eks. kumsammenkoblinger Finpartiklene stoppes ikke i sandfangkummene. De virvles opp og går videre til sjø eller ferskvann.

40 Gule stifter viser hvor det er tatt prøver i sandfangkummer

41 Gule stifter viser hvor det er tatt prøver i sandfangkummer

42 Gule stifter viser hvor det er tatt prøver i sandfangkummer

43 Gule stifter viser hvor det er tatt prøver i sandfangkummer

44 Gule stifter viser hvor det er tatt prøver i sandfangkummer

45 Fra Eidem (2012)

46 Fra Eidem (2012)

47 Fra Eidem (2012)

48 Fra Eidem (2012)

49 Fra Eidem (2012)

50 Husvegg med mye bly i malingen Prof. Rolf Tore Ottesen, NGU & NTNU tar prøve

51

52 Gule stifter viser hvor det ble målt på husvegger med håndholdt XRF røntgenpistol. Målet var å få et inntrykk av hva veggmaling kan bidra med av forurensning til Vågen. Fra Eidem (2012)

53 Eidem (2012): Hovedfunn miljøgifter De største samlede konsentrasjonene ble påvist på verftsområdene på Buøy Oljebasen i Dusavika: Tegn til aktive kilder for enkelte miljøgifter Noen enkeltpunkter utgjør kilder spredt rundt i byen Også høye konsentrasjoner av miljøgifter tilknyttet flere småbåthavnene Stavanger kommune: Høye miljøgiftkonsentrasjoner i Gamle Stavanger og i østre bydel viser bidrag fra husrenovering i sandfangkummene.

54 Ottesen(NGU/NTH i 2011): Mulige tiltak på industriområdene på Rosenberg, Dusavikbasen og i utsatte kummer i byen: Hyppigere tømming av sandfangkummer Sette inn ny type kummer som holder tilbake mer av finpartikulær masse Strengere regulering og oppfølging av husriving og ombygging. Mye materialer fra bygg er spesialavfall Bedre kontroll med villfyllinger Inkludere slamprøver som tillegg til vannprøver i lekkasjeovervåking av fyllinger

55 NGU områdeinndeling for jordprøver: Forurensningsbidrag ved diffus avrenning fra land til sjø Kartgrunnlag for master til Ann-Mari Pettersen (2012)

56 Pettersen 2012 (tungmetaller, ¼ av stedene PAH & PCB også) Generelt lavere miljøgiftkonsentrasjoner enn forventet ut fra tidligere undersøkelser, aktivitet og industri 55 av 508 prøver overskred tilstandsklasse II for en eller flere miljøgifter, 2 prøver var spesialavfall Bly, kobber og sink: Mest forurensning der folk har bodd lengst Arsen, kadmium, krom, kvikksølv og nikkel: Ikke så klar trend, men tegn til forurensning i byområdene For PAH og PCB: Ingen klare tendenser, få punkter og mange lave verdier

57 Pettersen 2012 forts. Fem mulige forurensningskilder og hvor tiltak bør prioriteres Båthavner og tilknyttet aktivitet ( bør måle TBT også) CCA impregnert tremateriale Industri Maling Ukontrollert forflytting av byjord Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og PCB: Mest fra folks aktivitet Kadmium, krom og nikkel: Mest fra underliggende berggrunn Arsen: Fra både folk og berggrunn Videreutvikl aktsomhetskart og for bedre regulering av flytting av byjord

58 Ryfast, Eiganestunnellen, Rogfast Kan påvirke forurenset sjøbunn Utfordrende å anvende løsmasser

59 Blå linje: Gjeldende regulering (0-alternativ) Rød linje: Kommuneplanforslag Grønn linje: Modifisert kommuneplanforslag for utfylling i sjø

60 All forurensning i indre sørlige del av Bangarvågen vil bli låst

61 Grabbprøver av sjøbunn

62 Hvor vi vil ta prøver i august september 2013 Indre Bangarvågen m a p m a m a p

63 m a Hvor vi vil ta prøver i august september 2013 m a p m a m a

64 Hvor vi vil ta prøver i august september 2013 m a m a p m a p m a p m a m a p Jadarholm

65 m a p m a Jadarholm m a Hvor vi vil ta prøver i august september 2013 Steinsøy

66 Hvor vi vil ta prøver i august september 2013 m a m a p Jadarholm

67 Hvor vi vil ta prøver i august september 2013

68 m a p m a Hvor vi vil ta prøver i august september 2013 m a p m a p

69 Det er ikke alltid der det er mest forurenset at det er størst fare for at forurensningen går inn i sjødyrene Sjøvannsdelen Sjøbunnsdelen Mye er ujevnt fordelt ut og nedover sjøbunnsflaten av sjødyr, bakterier, plante- og dyrerester (=TOC). Derfor blir også forurensning som bindes til dette ujevnt fordelt. Gjelder særlig PAH, PCB og metylkvikksølv her. Bølger, båter, sjøstrømmer og utslippsledninger bidrar også til ujevn og klumpvis fordeling av små og store partikler bortover og nedover.

70 Hva måles i sjøbunnsprøvene Parameterutvalget kan endres/utvides dersom lokale kilder tilsier det.

71 Klumper eller lommer med forurensning av forskjellig størrelse i sjøbunnen og samspill mellom bakterier og flere kjemifaktorer gjør det vanskelig å måle hvor og hva av forurensning som er farligst for sjødyr og folk. En bunntype Kan ha gradvis overgang til råtten svovelluktende og oksygen = surstoff fri sjøbunn nedover sjøvann sjøbunn Annen bunntype Kan ha brå overgang til råtten svovelluktende og oksygen = surstoff fri sjøbunn nedover Nedover i de øvre 10 cm måler vi: 1. Om sjøbunnen er basisk eller sur: (Det blir surere nedover). (ph) 2. Den elektriske spenningen: Sier noe om hvordan metallene er kjemisk og derfor noe om miljøfaren. Sier noe om at det snart blir råtten/ surstoff-fri sjøbunn. 3. I ett eller ca. 2 cm tykke lag fra delprøver over der det blir råttent måler vi mengde metylkvikksølv - miljøfare hvis vi måler noe - ikke miljøfare hvis vi ikke måler noe, men vi må måle mer i sjødyr først for å se om kvikksølvet og annen forurensning går inn i de. 4. I en annen delprøve måler vi for hele de 10 øvre cm sjøbunn mengde svovelforbindelser mot mengde tungmetaller (AVS/SEM). Er det mer svovel enn tungmetaller, vil metaller bli bundet til svovel og låses i sjøbunnen når den blir råtten: - ingen miljøfare. Motsatt med mest metaller: - miljøfare fordi metalloverskuddet kan bevege seg i sjøbunnen og/eller inn i sjødyr.

72 Risikovurderinger etter Miljødirektoratets manual

73 Risikovurderinger/beregninger Trinn 1: bare risiko for planter og dyr, ikke folks helse Nå i 2013

74 Risikovurderinger/beregninger Trinn 2 Nå i 2013 Spredning. Miljøgift transport fra sjøbunn til vann via diffusjon, dyr som graver i og eter sjøbunn, oppvirvling fra båter, og opptak i sjødyr og oppkonsentrering i næringskjeder. Human helse. Miljøgift transport til mennesker ut fra områdebruk: Havnevirksomhet, rekreasjon, fangst av sjømat. Inntak av og kontakt med sjøbunn og vann. Effekter på økosystemet. Beregnede miljøgiftkonsentrasjoner (mengder) i sjøbunn og vann som sjødyr utsettes for sammenliknes med miljøgiftkonsentrasjoner som er målt å gi gifteffekter.

75 Risikovurderinger/beregninger Trinn Kan velge å gjøre en tiltaksvurdering eller fortsette med risikovurderinger. Risikovurderinger er mye likt trinn 2, men en går mer detaljert til verks. En måler mer og tar mer hensyn til lokale forhold, også mht. hva en velger av sjøbunn, vann eller sjødyr å måle mer i. Kan også gjøre mer omfattende beregninger.

76 2014 og videre framover Stavanger sentrum & havneområder: områdestørrelse Dusavik Hundvåg Mindre avgrensede delområder Store åpne delområder Hvis kilde: Sedimenttransport? Biokonsentrering? Bioakkumulering? Bangarvågen Biokonsentrering: Forurensning går fra vann til sjødyr og planter Bioakkumulering: Forurensing konsentreres oppover i næringskjeder Hva flytter på forurens.? Hvor skjer hva av skadelig opptak? Forurensningstransport via partikler etc. i vannet? Hva skaper forurensning? Bidrag fra land- og sjøkilder? Byfjorden Vågen Buøy Jadarholm Klasaskjæret Bybrua Havner i sentrum og sentrum øst Lagringssted og/eller kilde som avgir forurensning? Pinå Hillevågsvannet Pynteneset Vi vet ikke hvor stort område i Pinå som er forurenset eller hva som kan skje hvor Biokonsentrering? Bioakkumulering?

77 Amerikansk ekspert sin oppsummering av de enkle og greie prosjektforhold i Stavanger og Norge Stakeholders KLIF (EPA) / Municipalities Port Authorities Military Installations Academia & Research Organizations Sediments and Society (NGI) Contaminated Sediments Materials Management Remediation Restoration Economic Development Norwegian National Sediment Policy Clean and Rich Oceans Regional Sediment Management (Watershed Level) Urban Sediment Management EU Water Framework Directives SedNET 2000 Sediment Quality Sediment Quantity Dredged Material Management Ecosystem Restoration/Services Beneficial Use Integrated Technologies Tools (LCA/MCDA) Continuing Discharges Stormwater Controls Engineering Controls BMPs Sustainable Development (Upland) Long Term Implementation / Monitoring Adaptive Management