STØY OG LUFTFORURENSNING LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE NOTAT, februar 2015

Transkript

1 STØY OG LUFTFORURENSNING LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE NOTAT, februar 2015 Lillebaug gartneri 2011 Sammendrag Dette notatet omhandler nåværende situasjon i forhold til støy- og luftforurensning og konsekvensene for disse av en eventuell utbygging av tidligere Lillebaug Gartneri til næringsområde. Utbyggingen vil medføre økt trafikk til og i området, og dermed økt trafikkstøy og luftforurensning. Samtidig vil fremtidig bebyggelse på området kunne gi skjerming mot støy fra trafikk på E6 og innenfor området. Dette gjelder spesielt i forhold til boligene på nedre del av Hanan nord for Lillebaug og boligene innenfor planområdet. Notatet foreslår plangrep som kan gjøres for i størst mulig grad å skåne eksisterende bebyggelse for ulemper knyttet til økt støy og luftforurensning knyttet til utbyggingen av Lillebaug næringsområde. Det viktigste avbøtende tiltaket vil være plassering av bebyggelsen som skjerming mot E6. Det er usikkert hvordan området skal bebygges og hva slags næring som skal etableres, og derfor må temaet utredes nærmere i forbindelse med byggesak. Det tas inn egne reguleringsbestemmelser for å sikre at hensynet til støy og luftforurensning ivaretas i den enkelte byggesak. Innhold 1. Innledning Beskrivelse av gjeldende krav Gjeldende krav til støynivå Utendørs grenseverdier Innendørs grenseverdier Gjeldende krav til luftkvalitet Gjeldende planer og hensyn til støy og luftforurensning Kommuneplanens arealdel

2 2.3.2 Reguleringsplaner Beskrivelse av dagens situasjon - støy Beskrivelse av dagens situasjon luftforurensning Beregninger fremtidig situasjon - støy Beregninger fremtidig situasjon - luftforurensning Konsekvenser av planforslaget og mulige avbøtende tiltak Orientering av ny bebyggelse Utbyggingsrekkefølge Støy fra vifter og tekniske installasjoner Industristøy Adkomstveg og kanalisering av trafikk Luftforurensende virksomhet Oppsummering avbøtende tiltak Konklusjon Referanser Innledning I vårt notat Trafikk, transportmønster og tilgjengelighet for Lillebaug næringsområde er det beregnet at biltrafikken som følge av forslaget til reguleringsplan i scenariet med størst utnyttelse kan øke til turer pr. årsdøgn (ÅDT). En slik økning i trafikkmengde vil nødvendigvis også føre til økt trafikkstøy og luftforurensning. Avhengig av hva slags næring som etableres i planområdet, vil denne også kunne medføre støy og luftforurensning i seg selv. Samtidig vil fremtidig bebyggelse på området kunne gi skjerming mot støy fra trafikk på E6. Dette gjelder spesielt i forhold til boligene på nedre del av Hanan nord for Lillebaug og for boligene innenfor planområdet. Dette notatet ser nærmere på konsekvensene en slik utbygging vil medføre for støy og luftforurensning, og hvilke plangrep som kan gjøres for i størst mulig grad å skåne eksisterende bebyggelse for negative konsekvenser knyttet til utbyggingen av Lillebaug næringsområde. 2. Beskrivelse av gjeldende krav 2.1 Gjeldende krav til støynivå Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, utgitt av Miljøverndepartementet skal legges til grunn ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Den anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen skal bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i hovedsak unngås, mens det i den gule sonen kan oppføres slik bebyggelse dersom det kan dokumenteres tilstrekkelig avbøtende tiltak som gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene gir anbefalte utendørs støygrenser. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Retningslinjene er ikke juridisk bindene før de eventuelt er tatt med som en del av reguleringsbestemmelsene. Desibelskalaen er en logaritmisk skala som angir lydstyrke. Den har sitt nullpunkt (0 db) ved den nedre høreterskelen og toppunkt (140 db) ved den øvre grensen for hørbar lyd. Siden desibelskalaen er logaritmisk gjelder en del spesielle regler: Når lydnivået øker med 10 db, tidobles lydenergien. 2

3 En økning på 3 db er en dobling av lydenergien. To like lydkilder som summeres, for eksempel fordobling av trafikkmengde, gir en økning på 3 db. Eksempel: 30 db + 30 db = 33 db Hvis forskjellen mellom to lydkilder er 10 db, for eksempel 60 db og 70 db, vil disse til sammen gi 70,4 db. I praksis betyr dette at med mer enn 10 db forskjell mellom to lydkilder, vil lydnivået være bestemt av den sterkeste kilden. Menneskets subjektive oppfatning av lydstyrke følger imidlertid ikke desibelskalaen. Undersøkelser viser at de fleste vil oppfatte en økning i lydnivå på 10 db som en fordobling. Dette vil imidlertid kunne variere noe med lydens karakter. En endring på 3 db vil av de fleste oppfattes som merkbar, mens en endring på 5-6 db vil være tydelig. Figur: Utendørs grenseverdier Støygrenser til utendørs støy vil for dette prosjektet kun være aktuelt for boligene. For næringsvirksomheten er det ikke gitt krav til utendørs støynivå. I tillegg til T-1442 er det også i NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" gitt krav til støy utendørs ved boliger. Kravet er satt slik at støy på uteareal og utenfor vinduer ikke skal overskride nedre grenseverdi for Gul sone i T-1442, dvs. L den 55 db. Det kan normalt tillates støy utenfor fasade som overskrider dette nivået så lenge man tilfredsstiller kravet til innendørs og at boligene er utformet slik at de har en stille side, dvs. L den 55 db. NS 8175 angir dessuten grenseverdier for støy på uteareal fra tekniske installasjoner Innendørs grenseverdier Krav til innendørs støy fra utendørs støykilder slik som veitrafikk er gitt i NS Kravene som er relevante for planområdet gjelder oppholds- og soverom i boliger, samt for kontorer/arbeidsbygning i brukstiden. 2.2 Gjeldende krav til luftkvalitet Forurensningsforskriftens kapittel 7 om luftkvalitet stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft i Norge for blant annet svevestøv (PM 10) og nitrogenoksid (NO 2). Forskriften er hjemlet i forurensingsloven. I 2012 ble det vedtatt en egen planretningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Denne er utarbeidet for å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokal forurensning. I 2014 ble det utgitt en veileder til retningslinjen. 3

4 Anbefalte nedre grenseverdier for luftforurensning som skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning: Døgnmiddel: 50 µg/m 3 Komponent Luftforurensningssone Gul sone Rød sone PM 10 Døgnmiddel: 35 µg/m 3 Inntil 7 overskridelser per år Inntil 7 overskridelser per år NO 2 Vintermiddel *: 40 µg/m 3 Årsmiddel: 40 µg/m 3 Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. helseeffekter. * Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. I områder der det er overskridelser av nedre grense for gul sone i tabellen over, bør det utarbeides luftsonekartkart som viser utbredelse og konsentrasjon av luftforurensning. Det er ikke utarbeidet luftsonekart for Rygge kommune. 2.3 Gjeldende planer og hensyn til støy og luftforurensning Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel ligger E6 midt i en 250 meter bred rød hensynssone for støy. (Markert på kartet under.) Den røde sonen omfatter store deler av Lillebaug. En mindre del mot nord-vest omfattes av gul sone. Eiendommen omfattes ikke av støysonene for flystøy fra Moss lufthavn Rygge Relevante bestemmelser til hensynssonene i kommuneplanens arealdel: 3.1 Støysone H210 og H220 (pbl a) Gul hensynssone for støy H210: For byggeområder som ligger i gul støysone, skal det i plan- og byggesaker utarbeides en støyfaglig utredning og støyreduserende tiltak skal være gjennomført før området kan utnyttes til støyfølsom bruk. Utredningen må dokumentere at krav vedrørende innendørs støynivå iht. teknisk forskrift oppnås. Utsnitt av kommuneplankartet med rød støysone markert. Tidligere veksthus ligger omtrent midt i bildet og er i hovedsak innenfor den røde sonen. Rød hensynssone for støy H220: I rød støyhensynssone tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av bebyggelse til støyfølsom bruk kan tillates, men ikke slik at antall bruksenheter økes. Avvik fra anbefalingene i rød og gul sone Sentrumsområder og kollektivknutepunkter, se Relevante retningslinjer til hensynssonene i kommuneplanens arealdel: Støy fra flere kilder: 4

5 I utbyggingsområder som ligger i områder berørt av flere støykilder (som vegtrafikk- og flystøy) er det anbefalt en reduksjon av støygrensen med 3 db. I slike områder kreves det en støyrapport på reguleringsplannivå som dokumenterer at støykravene gitt i veileder T-1442 er oppfylt. Støy fra bygge og anleggsvirksomhet: Støygrensene i tabell 4 i retningslinjen T-1442 Behandling av støy i arealplanlegging for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal gjelde for driftstid mindre enn 6 uker. Det skal foretas en skjerping av støygrensene ved lengre driftstid, jf. tabell 6. i retningslinjen. Støy fra tekniske installasjoner og næringsvirksomhet i form av varelevering, musikkaktiviteter og lignende, skal for berørte boliger tilfredsstille kravene som stilles til støy fra tekniske installasjoner i Norsk standard NS 8175, tabell 4 klasse C Reguleringsplaner Reguleringsplan for Årvold næringsområde fra 1987 har ingen bestemmelser om støy eller luftforurensning knyttet til Lillebaug eller felt II av næringsområdet som ligger nærmest Lillebaug. I felt III, lenger syd er det regulert inn støyvoll mot E6. Reguleringsplan for Hananhalvøya ble vedtatt i Her er det regulert inn støyskjerming mot E6 for enkelte av boligene nord for Lillebaug. I reguleringsbestemmelsene er det henvist til støykart revidert med tilhørende beregninger datert Skjermingstiltakene skal være utført senest ved innflytting i boligene. I reguleringsplanen for E6 vedtatt i 2001 er det regulert et smalt belte til klimavernsone mot veien. Formålet med klimavernsonen er i henhold til reguleringsbestemmelsene å bevare og utvikle skog og grøntstruktur som lebelte for tilliggende bebyggelse og jordbruksarealer, og som en viktig del av landskapsbildet. Vegetasjonen skal også gi skjerming mot støy, trafikkforurensinger og visuell eksponering. Videre er det gitt følgende fellesbestemmelse om støy og utslipp i 10.2: Støyskjermer og voller framgår av reguleringskartene. For eiendommer som likevel får støynivå over et ekvivalentnivå på 55 db (A) utendørs ved bolig, og over 30 db (A) inne i oppholdsrom, skal tilbud om lokal skjerm og /eller fasadetiltak vurderes i forbindelse med byggeplan etter nærmere støyregistreringer. Dette gjelder også for bygninger utenfor reguleringsområdet. Støytiltak med beskrivelse både innenfor og utenfor reguleringsområdet fremgår i beskrivelsen av reguleringsplanen. Meldepliktige tiltak skal byggemeldes. Utsnitt av reguleringsplan for E6. Tidligere veksthus på Lillebaug midt i bildet. 3. Beskrivelse av dagens situasjon - støy Det er som nevnt foran vist i kommuneplanen at planområdet ligger innenfor rød og gul støysone langs E6. Området ligger imidlertid utenfor hensynssone for flystøy knyttet til Moss lufthavn Rygge. Støysonene i kommuneplanen er sjablonmessige og er like brede gjennom hele kommunen. I virkeligheten vil sonene variere som følge av terreng og andre lokale forhold. Vegvesenet har utført målinger både utendørs og innendørs i tilknytning til flere av boligene i området i Innenfor planområdet ble det målt i Hananveien 93, som er boligen lengst mot vest. Utendørs 5

6 støynivå ble målt til L den 61,7 db. Dette er innenfor gul sone. Størstedelen av boligen ligger i kommuneplankartet innenfor rød støysone. De utførte målingene ble gjort mens gartneriet fremdeles var i drift. Dette tilsier at målingene sannsynligvis har fått med normal støy fra driften i tillegg til vegtrafikk fra E6. Trafikksituasjonen er for øvrig beskrevet i eget notat. Statens vegvesen har kartlagt alle riks- og fylkesveger der det kjører flere enn kjøretøy i døgnet. Dette kalles strategisk støykartlegging, og er gjennomført i henhold til Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning, kapittel 5 om støy. Støykartleggingen skal avdekke spesielt støybelastede områder og hensikten er å redusere skadelig eksponering for støy. I beregningen er det lagt inn både terreng og høyde på eksiterende bygninger. På bakgrunn av denne kartleggingen har Statens Vegvesen utarbeidet Handlingsplan mot støy ( ) Riks- og fylkesveger i Region Øst. Handlingsplanen beskriver ingen nødvendige tiltak ved Lillebaug. Utsnitt av strategisk støykart i henhold til forurensningsforskriften, Rygge kommune, Statens Vegvesen 2012 Kartet viser moderate støynivåer innenfor store deler av planområdet. I sør ligger E6 på nivå med planområdet uten noen skjerming, og dette området vil være mest støyutsatt. Tidligere veksthus ligger midt i bildet. Lysforurensning kan sammenlignes med støy fordi effekten forsvinner i det samme man slukker lyset eller fjerner støykilden. Da gartneriet på Lillebaug var i drift var det aldri mørkt. Det var mer enn 600 lamper i alle veksthusene og lysstyrken var lux. Til sammenligning har en normal dagslyslampe ca lux. De nærmeste boligene har vært berørt av lyset fra veksthusene, og for mange vil slik belysning døgnet rundt kunne oppleves som en støyplage. Det kan nevnes at det ble bemerket fra naboer i boligene nord for planområdet at opplevelsen av støy økte da veksthusene på eiendommen ble revet. I kombinasjon med at det ble foretatt en kraftig rydding av vegetasjon langs høyspentledningene sør i planområdet har dette medført at det ikke er noen skjerming igjen mot E6 i søndre del av planområdet. Støyen fra vegtrafikken her stiger nesten uhindret opp til de eksisterende boligene i nord. 4. Beskrivelse av dagens situasjon luftforurensning Luftforurensning er en blanding av forskjellige gasser og partikler. Det er først og fremst utslipp av svevestøv og nitrogenoksider (NOx) som gir dårlig luftkvalitet, og som kan gi negative helsemessige virkninger. Den største utslippskilden i nærområdet til Lillebaug for både NOx og støv er antatt å være biltrafikk, samt utslipp fra lokale vedovner og oljefyringsanlegg. Statens Vegvesen har foretatt målinger ved Hananveien 93, boligen lengst vest innenfor planområdet, i 2006, og beregninger for den nærmeste strekningen på E6 ble oppdatert senest i Her ble det konkludert med at det var lite vegstøvbelastning. I nasjonal Vegdatabank er det ikke registrert noen 6

7 luftplagete personer langs strekningen. I Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge fra 2012, skriver Vegvesenet at utviklingen for svevestøv i hele region øst de siste årene har vært slik at grenseverdiene ikke er overskredet. For NO2 er trenden motsatt. Det har vært registrert overskridelser både i Oslo og på Lillehammer. Selv om det ikke er gjort målinger i Østfold forventer Vegvesenet at NO2 er et større problem enn svevestøv også her. Vegvesenet sier at årsaken til dette blant annet er den økende andelen av dieselkjøretøy. Tungtrafikken vil være en betydelig årsak til NO2-forurensning. Det anses ikke at luftforurensning er et problem innenfor planområdet pr. i dag. 5. Beregninger fremtidig situasjon - støy Statens Vegvesen har utarbeidet et støyvarselkart i henhold til T-1442 for Rygge kommune. Kartet er basert på trafikkprognoser for år 2025 og tar høyde for terrenget og bygningene i området. Støyvarselkartene er et varsel om hvor støy kan innebære en støykonflikt i forhold til bebyggelse. Dette er et oversiktskart med en viss usikkerhet, men støyvarselkartet er allikevel riktigere enn hensynssonene i kommuneplanen fordi det tar høyde for variasjonene i terrenget som kan dempe og skjerme for støy. Til venstre er et utsnitt av støyvarselkartet for Rygge kommune som viser planområdet på Lillebaug. Gule områder viser beregnet støynivå L den db og røde områder viser beregnet støynivå over L den 65 db. Kartet viser at støysonene er langt mindre i utbredelse enn de er i kommuneplanen, selv med trafikken fremskrevet til Dette stemmer godt med de konkrete målingene som er gjort i området og med den skjermingen som det eksisterende terrenget og bebyggelsen gir. Den nordligste delen av planområdet er forholdsvis godt skjermet, og ligger i gul sone. Den røde sonen omfatter skogområdet som skal avsettes til hensynssone - bevaring av landskap og vegetasjon. Her skal det ikke bygges. Sør i planområdet flater ryggen mot E6 ut, og det er heller ingen skjerming av vegetasjon på grunn av høyspent-gaten. Den nederste flaten vil derfor være mer støyutsatt og ligger i rød sone. Her vil det være aktuelt å plassere ny bebyggelse slik at den skjermer øvrige områder. Siden det er usikkert hva slags type næring som vil bli etablert, og størrelse, høyder og plassering av bebyggelse, så er det etter vår oppfatning lite hensiktsmessig å foreta beregninger av framtidig situasjon med hensyn på støy. Trafikkmengdene er beregnet i eget notat, og det er av samme grunner som nevnt over også usikkerhet knyttet til disse beregningene. Statens Vegvesen sier at det beregningsteknisk er akseptabelt med noe usikkerhet i trafikkdataene da det skal relativt store feil i trafikkmengdene til for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå. De sier også at der én støykilde er mye sterkere enn en annen, vil lydnivået være bestemt av den sterkeste kilden. Dette tilsier at det er trafikkstøyen fra E6 som vil være dominerende også etter utbygging av planområdet. Konklusjonen er at det ikke er nødvendig å gå videre med en omfattende utredning av støy med beregninger i reguleringsplanprosessen. Det bør tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som sikrer at grenseverdier i T-1442/2012 ivaretas, i tillegg til avbøtende tiltak. 6. Beregninger fremtidig situasjon - luftforurensning Basert på retningslinjene i T-1520 er det utarbeidet følgende sjekkliste. Denne er gjennomgått for å vurdere behov for utredning av luftkvalitet: 7

8 Er det behov for utredning av luftkvaliteten? Ja Nei Utslippskilder 1) Er det stor trafikkbelastning i området? (ÅDT over 8000) X 2) Er det andre kilder enn vegtrafikk som forårsaker X luftforurensning? Eksponering 3) Er utbyggingen i et by- eller tettstedsområde? X 4) Er området regulert, eller planlagt regulert til bruk som omfatter utendørsopphold, barnehage, skole, helseinstitusjon eller X lekeplass? Luftsonekart 5) Er det laget luftsonekart i henhold til T-1520 for kommunen? X Summering Potensielt problem med luftforurensning? X Luftforurensning kan være et problem dersom man kan svare ja på: Minst to av punktene i 1-4. Punkt 5 og luftsonekartet viser rød eller gul sone for det aktuelle området. Det er stor trafikkbelastning på E6 som ligger inntil reguleringsområdet. Imidlertid er terrenget slik at luftforurensningen ikke medfører noen stor belastning på området. Trafikken på den kommunale veien Årvoldskogen ligger langt under en ÅDT på 8000, og vil ikke representere noen stor forurensningskilde. Når det gjelder andre kilder, så er det foreløpig ikke kjent hva slags næring som skal etableres innenfor planområdet. Forskjellige typer næringer vil kunne ha ulike problemstillinger og utfordringer knyttet til luftforurensning. Dette må det tas stilling til når man avgjør hva som skal etableres her. Planlagt varmesentral på Årvold næringsområde vil redusere utslippene fra lokale oljekjeler, noe som vil bedre luftkvaliteten lokalt. Det forventes også at det vil bli tilknytningsplikt for næring innenfor planområdet, slik at fyring ikke vil bli noen forurensningskilde. Ved avvikling av trafikken i krysset Årvoldskogen/Årvoldforbindelsen i rundkjøring fremfor eksisterende kryssløsning vil både støy og utslipp reduseres. I trafikksikkerhetshåndboken, utgitt av Transportøkonomisk Institutt (TØI) i 2012 vises det til en dansk undersøkelse som dokumenterer at utslippene av hydrokarboner, karbonmonoksid og nitrogenoksider regnet i gram pr. kjørt kilometer pr. bil er om lag 5-10 % lavere ved passering av en rundkjøring enn ved passering av et signalregulert kryss. Fordi krysset i dag er overbelastet vil flere kjøretøy bli stående på tomgang og vente. Dette er derfor sammenlignbart med signalregulering. Området ligger innenfor langsiktig grense for framtidig tettbebyggelse i fylkesplan for Østfold, arealstrategi mot 2050, men ikke innenfor sentrumsområde eller nåværende tettsted i henhold til statistisk sentralbyrås definisjon. Konklusjonen er at det ikke er nødvendig å gå videre med en omfattende utredning av luftforurensning med beregninger i reguleringsplanprosessen. Dersom det skal etableres luftforurensende næring innenfor planområdet må temaet utredes nærmere. Det bør tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som sikrer at dette ivaretas. 7. Konsekvenser av planforslaget og mulige avbøtende tiltak I utgangspunktet fører utbyggingen av Lillebaug næringsområde til økt trafikk med tilhørende støy og luftforurensning i området. Både på adkomstveien Årvoldskogen, og inne på selve planområdet vil trafikken øke. På den annen side vil ny bygningsmasse inne på planområdet kunne fungere som støyskjerm mot trafikkstøy fra E6 og fra trafikk og eventuell støy fra produksjon på området for øvrig, og trafikken til området vil ikke passere de eksisterende boligene. Boligene i området er allerede belastet av støy fra E6. Ved å ta hensyn til anbefalingene i kapittelet om avbøtende tiltak, kan man oppnå en situasjon der støyplagene for nærmeste naboer ikke forverres på grunn av utbyggingen på Lillebaug. Det kan også tenkes at de rette plangrepene kan oppleves som en forbedring av støysituasjonen for de av naboene som kan bli skjermet av den nye bebyggelsen i planområdet. 8

9 7.1 Orientering av ny bebyggelse Ved utbyggingen av planområdet vil det være viktig å orientere bygningene slik at de skjermer mest mulig mot E6. Dette gjelder spesielt for den sydligste delen av planområdet, som ikke er naturlig skjermet av terrenget. Det anbefales å gjøre bygningene mest mulig sammenhengende, om enn bare i den nederste etasjen (over bakkenivå). Best skjermingseffekt av denne (sammenhengende) bygningsmassen oppnås når den plasseres enten nærmest mulig støykilden (E6), eller nærmest mulig boligbebyggelsen. I dette tilfellet vil det være naturlig å velge det første nærmest mulig støykilden. En lang og tilnærmet sammenhengende rekkefølge av bygninger nær byggegrensen mot øst gir reduserte støybidrag fra E Utbyggingsrekkefølge For i størst mulig grad å skåne nærmeste naboer for bygge- og anleggsstøy over en lengre periode, er det vanlig å anbefale at nye bygninger nærmest eksisterende boligbebyggelse oppføres først. Disse kan som nevnt gjerne være mest mulig sammenhengende, og vil deretter fungere som støyskjerm mot videre utbyggingsarbeider inne på planområdet. Dette vil være vanskelig innenfor planområdet dersom det forutsettes en tredeling med forskjellige grunneiere og prosjekter. Imidlertid bør dette prinsippet velges dersom området skal bygges ut under ett. 7.3 Støy fra vifter og tekniske installasjoner Det forutsettes at luftinntak / luftavkast og lignende på nybygg i størst mulig grad vendes vekk fra boligbebyggelsen, skjermes, eller dempes med effektive lydfeller. I næringsområder som dette vil det kunne bli flere utbyggere og flere installasjoner. Det anbefales å pålegge den enkelte utbyggeren støygrenser som er 5 10 db strengere enn grenseverdiene i NS 8175 for å sikre at grenseverdiene hos nabobebyggelse (boliger) overholdes. Det må i prosjekteringen tas høyde for at det også ligger boliger øst for E6, slik at støyen ikke kanaliseres hit. 7.4 Industristøy Støy fra prosess og utendørs aktivitet i tilknytning til næring / industri betegnes som industristøy. Dette vil i praksis si all støy som næring / industri genererer utenom det som er nødvendig for å drifte selve bygningen. Eksempelvis lasting og lossing av varer. I næringsområder som dette vil det kunne bli flere utbyggere og flere kilder til industristøy. Det anbefales å pålegge den enkelte utbyggeren støygrenser som er 5 10 db strengere enn grenseverdiene i T-1442 for å sikre at grenseverdiene hos nabobebyggelse (boliger) overholdes. Når det gjelder evt. områder for varemottak etc. er det viktig at plasseringen av disse vurderes mht støy til nærmeste boligbebyggelse. Det kan være hensiktsmessig at slike områder skjermes og evt overbygges, for å unngå støyplager. 7.5 Adkomstveg og kanalisering av trafikk Av hensyn til de eksisterende boligene i området vil de to sørligste adkomstene til næringsområdet beholdes, og den nordligste stenges. Dette av hensyn til støy. Det må under prosjektering av områdene planlegges hvordan intern trafikk kan kanaliseres for å minimere støyproblematikk. 7.6 Luftforurensende virksomhet Det må i reguleringsbestemmelsene sikres at næringer som genererer støv eller annen luftforurensning utover det normale, ikke kan drive utendørs virksomhet i planområdet. Utslipp fra virksomheten skal forholde seg til gjeldende grenseverdier for luftkvalitet og tilfredsstille anbefalte retningslinjer i Miljøverndepartementets rundskriv T-1520/ Oppsummering avbøtende tiltak Orientering av bebyggelse - mest mulig sammenhengende langs E6. Adkomstvei lengst mulig vekk fra nærmeste boligbebyggelse. Utbyggingsrekkefølge dersom området skal bygges ut under ett bygge ut nærmest boligbebyggelsen først for å oppnå støyskjerming mot videre anleggsarbeider. 9

10 Støy fra vifter og tekniske installasjoner vendes vekk fra boligbebyggelse. Det skal i byggesaken vurderes skjerpede grenseverdier for den enkelte utbygger, på grunn av flere installasjoner samlet på området. Industristøy. Planlegging av plassering og evt skjerming av varemottak og andre spesielt støyende områder. Skjerpede grenseverdier vurderes i byggesaken for den enkelte utbygger. Krav til prosjektering med hensyn til situasjonen for støy og luftkvalitet i forbindelse med byggesak for den enkelte bygning og næringstype. 8. Konklusjon Støysituasjonen er i tilstrekkelig grad kjent for planområdet. Planområdet ligger innenfor gul og rød sone i henhold til T-1442/2012, men det skal ikke oppføres ny støyfølsom bebyggelse innenfor området og planen hjemler ingen nye boenheter utover de eksisterende. Vegvesenets støyvarselkart fra 2011 er basert på prognoser for trafikk frem til 2025, og viser at hoveddelen av planområdet også i fremtiden vil ligge innenfor gul støysone. Det utarbeides reguleringsbestemmelser om avbøtende tiltak med henvisning til T- 1442/2012, for å sikre at gjeldende krav blir ivaretatt i byggesak. Situasjonen for luftkvalitet er tilstrekkelig kjent innenfor planområdet. Det er ikke utarbeidet luftsonekart for Rygge kommune, men ut ifra kjente registreringer og beregninger er det ikke konkludert med at det er noen problemer knyttet til luftkvaliteten i området. Det utarbeides reguleringsbestemmelser om avbøtende tiltak med henvisning til T-1520/2012, for å sikre at gjeldende krav blir ivaretatt i byggesak. Dersom det skal etableres luftforurensende næring, skal konsekvensene av dette utredes nærmere i byggesak. Det anses ikke som påkrevd med ytterligere utredning av verken støyforhold eller luftkvalitet i forbindelse med planarbeidet. 9. Referanser Statens Vegvesen, 2013: Handlingsplan mot støy ( ) Riks- og fylkesveger i Region Øst. Statens Vegvesen 2012: Strategisk kartlegging av utendørs støy utenfor byområder, Region Øst Statens Vegvesen 2012, Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Norconsult 2009, Trafikkutredning for Årvold næringseiendom og Årvold Retail Park Norconsult 2009, Revidert årsdøgntrafikk , Årvold næringseiendom og Årvold Retail Park Norconsult 2009, Støyutredning i forbindelse med konsekvensutredning Årvold gård Kile Stokholm Arkitekter AS 2011, Planbeskrivelse til reguleringsplan for rundkjøring i RV 118 Årvoldforbindelsen, Rygge kommune Statens Vegvesen 2015, Nasjonal Vegdatabank, Kartportalen for Vansjøregionen Moss Rygge Råde Våler, 2015, Miljøstatus i Norge: Miljøverndepartementet, 2012: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/2012 Miljødirektoratet, 2014: M 128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) Miljøverndepartementet, 2012: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T- 1520/2012 Miljødirektoratet, 2014: Luftkvalitet i arealplanlegging veiledning til retningslinje T-1520 Trafikksikkerhetshåndboken TØI, (2012) Miljøkommune: Årsrapport 2011 Luftkvalitet i ytre Østfold Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Halden Anne-Bergitte Thinn Landskapsarkitekt MNLA 10