JURISTkontakt. Flyselskapenes skrekk. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Student diktet jusoppgave. Jurist på piratjakt i Somalia. Dommerfullmektiger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURISTkontakt. Flyselskapenes skrekk. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Student diktet jusoppgave. Jurist på piratjakt i Somalia. Dommerfullmektiger"

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Student diktet jusoppgave Stortingsvalget: Jurister om hjertesaker Advokataction på TV Jurist på piratjakt i Somalia Dommerfullmektiger kan bli kuttet Juristhelter og -skurker på film Forbrukerombud Bjørn Erik Thon Flyselskapenes skrekk

2 MENTORORDNING for kvinnelige medlemmer Er du usikker på hvor du vil med utdannelsen din? Lurer du på hva arbeidslivet har å by på? Mentorordningen gir deg en unik mulighet til å treffe erfarne kvinnelig juristerinnenfor ulike karriereretninger! Send e-post til dersom du ønsker mer informasjon, eller gå inn på våre nettsider:

3 Innhold 5 6 Leder Bjørn Erik Thon 6 Bjørn Erik Thon Forbrukerombudet som blir kalt idiot av flyboss. 12 Siden sist 14 Dommerfullmektigordningen Valg 09 Juristenes filmhistorie Norske jurister i Georgia 16 Klare for Løvebakken Partiene har jurister på listene. Aps Gunn Karin Gjul er en av dem. 34 Jusstudent svarte i diktform Fagdager for offentlig sektor Arbeidslivsjurister i ny forening Jurister i departementene 22 Jus på film Juristene er både helter og skurker på filmlerretet. 42 Jan T. Dege 44 Advokat-reality på TV Bokanmeldelser Fag / Meninger / Debatt Mats Stensrud Nina Bergsted Tonje Forså Aas Ottar Brox Torvald C. Løchen Anna S. Jensen Stilling ledig Nytt om navn Her er alle juristene Juristkontakt har talt opp antallet jurister i departementene. Jan T. Dege Arbeidsrettsjuristen og siviløkonomen vil ha arbeidsrettskultur. Mats En upopulær, men viktig oppgave for meg som dommer er å slå ned på høye advokatsalærer Stensrud på side 49

4

5 Kulturkamp i jus Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 15. september Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 25. august 2009 Politiske kommentatorer hevder ofte at det egentlig ikke er så store skiller i justispolitikken og peker på at det sjelden blir et hett tema i valgkamper. Men det har vært tilløp til debatt om de store linjer i justispolitikken før dette valget. Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje har koblet også justisfeltet til en kulturkamp mot det han ser som en kulturradikal dominans. en kronikk i Bergens Tidende skriver han: I Da kulturradikalernes tankegods slo igjennom på 1970-tallet var Norge et av verdens tryggeste samfunn å bo i, det var svært lite alvorlig kriminalitet. Siden den gang har kriminaliteten økt raskt. Forbryterens behov settes foran offerets og samfunnets behov. Straffevesen er blitt kriminalomsorg. Overgriper og offer behandles som om de var som moralsk jevnbyrdige, skriver han. Kulturradikalernes sannheter levde i 30 år, de har gått ut på dato og de lukter, heter det i et intervju i Morgenbladet. Når de intellektuelle snur ryggen til det kulturradikale prosjektet, er det over. For i folket har det aldri hatt noen støtte, sier han. Systemet er ikke forandringsdyktig, et problem man løser ved å si at de som ikke står innenfor paradigmet ikke er stuerene, ja, at det faktisk er moralsk uakseptabelt ikke å være enig i paradigmet, sier han. Professor i rettssosiologi Kristian Andenæs er uenig i beskrivelsen av justis-norge. Når det gjelder det som blir betraktet som grov kriminalitet, som vold, drap og seksualforbrytelser, er straffene blitt markert strengere i de senere årene. Soningsforholdene i fengslene er blitt betydelig mer restriktive; sikkerhet tillegges mer vekt på bekostning av rehabilitering, skriver han i BT tidligere i år. Og professor Nils Christie forteller om hvorfor han mener straff skal være minst mulig. Først og fremst et grunnleggende menneskesyn som jeg mener å vite at jeg deler med svært mange i vårt land: Tilgivelse er en grunnverdi. En annen grunnverdi ligger i bestrebelsene for å redusere menneskers lidelser mest mulig, enten disse lidelsene nå skyldes sykdom, naturkatastrofer, eller lovbrudd. Straff har det motsatte formål, skriver han. Forskjellige virkelighetsbeskrivelser og oppfatninger. Dersom det pågår, eller kommer til å pågå, en slags kulturkamp om det Toje kaller det kulturradikale prosjektet er nok justis en av arenaene. Det kan bety at jusfeltet åpnes enda mer for bred debatt. Og da ikke bare om hvor lange eller korte fengselsstaffer bør være. Jus griper inn i så mangt - bare se på debattene om ytringsfrihet, religion osv. Det er ikke sikkert at kommentatorer og analytikere vil se på justis som et forholdsvis rolig felt i framtiden. Men om alt dette virker litt abstrakt og akademisk kan man kanskje følge med på realityserien om forsvarsadvokater denne høsten. Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co har hatt et tv-team på slep i åtte måneder. Nå sendes resultatet i en reality-serie på TV2. Advokat Frode Sulland sier til Juristkontakt at han håper serien kan være med til å nyansere bildet av de som siktes og dømmes for kriminelle handlinger. Serien følger i en del tilfeller klienten helt inn i retten produksjonsselskapet har fått lov til å filme i rettssalen. Nettopp der en del av kulturkampen kanskje vil stå? Vi ser i alle fall at den såkalte Aktørkonferansen for straffesaker i Oslo har temaene nye rettigheter for fornærmede, fornærmedes nye rettsstilling og straffeutmålingssignaler på programmet i år. Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.: Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt

6 Trøkk i Thon 6 Juristkontakt

7 Motkreftene er mange og store. Enkelte ganger så svære at det kan synes fåfengt å skulle gi seg i kast med dem. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon bedyrer likevel at selv de mektigste internasjonale konsernene kan tvinges i kne. Som for eksempel Apple og dets forsøk på å låse forbrukerne til ITunes og Ipod gjennom kopisperrer på filformatene. Av Morten E. Mathiesen / Foto: Stig M. Weston Bjørn Erik Thon er godt inne i sin andre åremålsperiode som Forbrukerombud. Han kom fra jobben som politisk rådgiver for Justisminister Odd Einar Dørum, men ble utnevnt av regjeringen Stoltenberg i desember I motsetning til en del andre statssekretærer som er utnevnt til embeter, bekjenner Thon seg fortsatt til sitt politiske ståsted som medlem av partiet Venstre. Han utelukker på ingen måte at han blir å se med valgkampmateriell og løpesedler i anledning valgkampen som nå pågår. Men veldig aktiv er jeg ikke. Rollen som Forbrukerombud er ikke en politisk stilling, og derfor vil jeg også være forsiktig med å markere meg som politiker. Det ville være uryddig, sier han politisk korrekt. En meget farlig mann Uten at han sier det med reine ord, virker det absolutt som han er rede til å ofre ombudskrakken til fordel for en statsrådstaburett, hvis noen med myndighet til å utdele den slags skulle ringe. Det blir i hvert fall ikke Ryanairs administrerende direktør, Michael O Leary. Han har nemlig kalt Bjørn Erik Thon for en idiot ved flere anledninger. Er det en karakteristikk som svir? De fleste som sitter i slike stillinger som O Leary pleier å være litt mer neddempet. De tar oss gjerne på stort alvor. Men vi å jo ha gjort et visst inntrykk på ham siden han tyr til slike karakteristikker, sier Thon. Han forteller om tilbakemeldinger fra andre som har vært i kontakt med ledelsen i Ryanair, og som kan fortelle at Thon blir sett på som en meget farlig mann. Det synes Thon er smigrende. Opererer ikke Ryanair med like vilkår i alle land? Hva har du gjort som har trukket opp direktøren så til de grader? Det er ikke bare jeg som har reagert på dette selskapets forretningsmetoder. I Sverige har forbrukermyndighetene kjørt rettssak mot Ryanair, og i Danmark har man hatt mange saker gående mot det. Også i andre land har forbrukermyndighetene hatt problemer med selskapet. Det som kan sies om oss i Norge er at vi er et flyvende folk, og at utviklingen på dette markedet har hatt en voldsom utvikling på få år. Selskapet skriver at vi er løgnaktige og driver med falskneri og trakasserer oss på grunn av våre engelske ord og uttrykk Verstingen Ryanair At Ryanair, sammen med andre lavprisselskaper, har bidratt til å røske opp i en litt treig bransje, skal selskapet ha kreditt for. Det er like fullt viktig at opplysninger om priser og kampanjetilbud er riktige. Og kundene deres har krav på erstatning og kompensasjoner etter vanlige internasjonale regler. Ryanair opererer litt på siden av, og gjerne litt over grensen av hva som er akseptabelt når det gjelder kontrakter og markedsføring, og det har vi påtalt, sier Thon. Er Ryanair en versting innenfor bransjen? Bjørn Erik Thon trekker på svaret. Blikket vender oppover som om han forventer å se et Ryanfly gjennom den hvite himlingen. Måten de svarer oss i brevs form, der selskapet skriver at vi er løgnaktige og driver med falskneri, og at man i det hele tatt trakasserer oss på grunn av våre engelske ord og uttrykk, som vi for øvrig sørger for å kvalitetssikre, setter nok selskapet i en særstilling. Nå er det etter hvert også andre flyselskaper som tar betalt for bagasje som sendes, og for kaffe og mat om bord? Ja, og det er helt greit. Så lenge kundene har et valg, og at den endelige prisen kommer tydelig fram før de må bestemme seg, er det greit at den er splittet opp i ulike tjenester. Men når Ryanair forlanger et gebyr for at kunden betaler med kredittkort, og dette er eneste godtatte betalingsform, er det mer tvilsomt. Vi mener at det og innsjekkingsgebyr og eventuelt betaling for håndbagasje, er en integrert del av reisen, og derfor bør komme tydelig fram når selskapet markedsfører billettprisene, sier Thon. Vant over SAS Som for å underbygge påstanden om at Ryanair ikke er det eneste flyselskapet Forbrukerombudet har vingestekket, trekker Thon fram De skandinaviske forbrukerombudene mot SAS fra SAS hadde, som alle andre flyselskaper på den tiden, innført en ordning der endring av avreisetidspunkt eller endring av navn førte til at passasjeren tapte hele billettbeløpet. Vi mente at ektefelle, barn eller andre måtte kunne overta billetten, mot en liten avgift, uten at dette skulle føre til at man kjøpte en helt ny billett. Etter en lang forhandlingsrunde ga SAS seg på dette. Seinere har vi hatt en tilsvarende sak gående med Ryanair, men selskapet valgte å la den gå til Markedsrådet. For to år siden vant vi den disputten på alle punkter bortsett fra ett. Og vi var det første forbrukerombudet i verden som kjørte en slik sak. Det er vi litt stolte av, sier Thon Markedsrådet er klageinstans for avgjørelser fattet av Forbrukerombudet, eller ombudet kan selv bringe saker inn for Markedsrådet for å få en prinsipiell avklaring. Forbrukerombud og Forbrukerråd, mange går surr i hvem som gjør hva? Ja, forvirringen er der. Får vi tilsendt klagesaker på varer eller tjenester, sender vi det bare over til Forbrukerrådet. Tilsvarende gjør de overfor oss med henvendelser om villedende markedsføring, så i praksis har ikke denne forvirringen særlig stor betydning. Så lenge forbrukerne får hjelp, spiller det ikke noen rolle hvem som først mottar klagen, sier Thon, og fortsetter: Forbrukerombudet er et forvaltningsorgan som skal håndheve Markeds- Juristkontakt

8 føringsloven. Dessuten ligger forskrift om markedsføring av alternativ behandling inn under oss. Det samme gjør visse deler av kredittkjøpsloven og kringkastingsloven. Slankeprodukter er gjenganger Bare saksfeltet alternativ behandling må da være tilstrekkelig til å holde dere gående med arbeidsoppgaver nok? Thon gir til beste et litt plaget smil. Vi kunne hatt minst tre saksbehandlere på slankeprodukter alene, men vi bruker mye mindre enn ett årsverk. Også når det gjelder markedsføringen av alternativ medisin skal påstander kunne bevises. Og det kan de ikke. Da hadde behandlingen blitt en del av den såkalte skolemedisinen. Vi har nylig gitt en privatperson kroner i forelegg etter at han for andre gang framsatte udokumenterte påstander om et slankeprodukt Slankeprodukter har Forbrukerombudet slått ned på i en mannsalder for ikke å si kvinnealder hvorfor lærer vi aldri? Folk vil så gjerne gå ned i vekt, men uten å bevege seg og uten å spise mindre, sier Thon, og lyder ganske så kynisk. Selv sykler han om sommeren, går på ski om vinteren og holder det gående i treningsstudio hele året. Han er det inkarnerte bilde på suksessfylt virksomhetsleder - disse som veltrente, selvsikre og kledelig ambisiøse har lagt det offentlige Norge under seg. Bosatt på Grefsen, med kone og to gutter avfeier han spørsmålet om han sykler til jobben i Forbrukerhuset, øverst i Nydalen. Jeg går på tyve minutter, og bruker fem minutter på sykkel. Det er ikke å sykle til jobben. Svarer Thon. Bot på kroner Men fru Svendsen, som ikke har jobb, og dårlig med utdanning, og dessuten er glad i søtsaker hun lar seg lure av påstandene om å gå ned i vekt uten å måtte yte. Går det ikke an å få bukt med disse svindlerne ved å bøtelegge dem så det svir? 8 Juristkontakt

9 Vi tar noen, men så dukker de opp igjen med nye produktnavn og nye bakmenn. Vi har nylig gitt en privatperson kroner i forelegg etter at han for andre gang framsatte udokumenterte påstander om et slankeprodukt, men nå under et annet navn. Vi kunne sikkert gjort mer på dette feltet, men det er så mange andre saker som vi ser på som enda viktigere. Som for eksempel? Vi har mye fokus på ikt-teknologien, slik som bredbånd, TV-signaler, telefoni og lignende. Dessuten forsøker vi å følge opp markedsføringen av finansielle tjenester, altså låne-, forsikrings- og spareprodukter. Dette er nok de to viktigste områdene vi jobber med akkurat nå, sier Thon. Antallet henvendelser har gått opp fra vel 3000 da jeg begynte, til rundt 7500 i fjor Ombudet fryktet at finanskrisen skulle ført til en kraftig oppblomstring av tvilsomme spare- og låneprodukter, men så har ikke skjedd. Det virker som en ganske håpløs oppgave å skulle håndheve norsk lovgivning når hele nettet ligger åpent for tilbud og markedsføring fra luringer langt unna norsk jurisdiksjon? Det meste av markedsføring kommer fortsatt fra Norge. At norsk er et lite utbredt språk gjør at vi er mindre utsatt for anslag utenfra. Dessuten er det kommet et nytt regelverk i EU som gjør at vi skal hjelpe hverandre med å stanse lovstridig markedsføring. Vi har bedt om hjelp til å få stanset virksomheter i Sverige, Danmark og Irland. Tilsvarende har andre lands forbrukermyndigheter henvendt seg for hjelp av oss. Men selvfølgelig, rene spam-meldinger kan være vanskelig å etterspore. De fleste vi har kontakt med, er imidlertid seriøse selskaper, som begår en feil, men som er interessert i en dialog for å gjøre det bedre. Dette er også vårt hovedfokus. Juristkontakt

10 Uformell saksbehandling Hvordan er forholdet til andre tilsynsmyndigheter? Vi samarbeider med Konkurransetilsynet, Kredittilsynet, Datatilsynet, Postog teletilsynet og andre. Vi er blitt flinke til å bruke hverandre og til å informere hverandre, og i så henseende har det vært et kvantesprang siden jeg begynte som Forbrukerombud for ni år siden, sier Thon. Hvilke andre endringer har du registrert på disse årene? At antallet henvendelser har gått opp fra vel 3000 da jeg begynte, til rundt 7500 i fjor. Dette innebærer at vi må jobbe mer effektivt. I henhold til vårt mandat skal vi forsøke å forhandle fram frivillige ordninger, og selv om vi fortsatt skriver brev, legger vi nok mer vekt enn før på uformell saksbehandling. Det er vi Vi var 25 forbrukerorganisasjoner i Europa som gikk sammen om å kreve at Apple fjernet kopisperren. simpelthen nødt til for å få sakene unna, sier Thon Han legger til at klagene var mer velbegrunnet tidligere, og at mange av dem nå har mer preg av å være mishagsytringer. Men også forbrukerfokuset til selskapene har forandret seg. Nå står det gjerne i selskapenes visjoner og verdier at de skal være serviceinnstilt, kundevennlige og tilby trygge løsninger. Da Bjørn Erik Thon overtok som Forbrukerombud i 2000 var det 20 ansatte i institusjonen. I dag er de 31, altså en økning på 50 prosent i løpet av ni år. Finansdepartementet er ikke kjent for å gi ved dørene når det gjelder opprusting av ytre etat, så mannen må åpenbart ha evner til å formidle et budskap. Apple bøyde av Er det forskjeller mellom de skandinaviske landene i forhold til hvilke problemområder som dominerer? Det er nok stort sett samme type saker, men vi har for eksempel et mye ryddigere forhold til ikt-bransjen enn de har i både Sverige og Danmark. Vi har ikke hatt en eneste sak i Markedsrådet mot de store selskapene. Vi har vært i dialog med dem, og det har ført til at konfliktnivået er mye lavere her enn hos våre naboer, sier Thon. 10 Juristkontakt

11 Han ser for seg at ikt-bransjen bare vil fortsette å utvikle markedsføringsløsninger som kan skreddersys for den enkelte, såkalte dialogbaserte reklameløsninger, både via fjernsynsskjermen, pc og telefon. For øvrig er det de gamle problemstillingene som bare kommer i ny innpakning, nemlig at man framstiller en vare eller en tjeneste som billigere enn den egentlig er, at man legger opp til at kundene må kjøpe hele pakka, eller at man forsøker å låse kunden til seg på ulike vis. Slik som Apple med I-Tunes og I-pod? Ja, der hadde man altså lagt inn kopisperrer slik at bare de med I-pod kunne laste ned musikk via I-Tunes. Slike avtalevilkår bryter med Markedsføringsloven, og vi var 25 forbrukerorganisasjoner i Europa som gikk sammen om å kreve at Apple fjernet kopisperren. Like før saken skulle opp i Markedsrådet, bøyde Apple av, og det er vi selvfølgelig godt fornøyd med, sier Thon, og understreker utsagnet med et bredt glis. Jeg kan aldri sitte og skrive på full tid Nyt EU-direktiv Hvor mange saker bringer dere inn for Markedsrådet hvert år? Det er ikke mange. Få selskaper ønsker å komme på kant med forbrukerne og forbrukerorganisasjonene. De fleste strekker derfor våpen når vi truer med å ta saken inn for Markedsrådet. Av 3300 registrerte klager, ender sju til ti saker per år i Markedsrådet. Og hvor mange av de taper Forbrukerombudet? Vi vinner flere enn vi taper, men du skal huske på at det er de vanskeligste sakene som kommer opp i Markedsrådet. Har norske forbrukere et godt rettsvern, eller er dette en myte? Jo, vi har et bra forbrukersamfunn i Norge. Nå skal det snart legges fram et nytt EU-direktiv om forbrukerrettigheter. Her vil det bli en standardisering av de ulike landenes kjøpslover og bestemmelser for standardkontrakter. Disse er på et lavere nivå i EU enn hos oss, blant annet foreslås det en reklamasjonstid på bare to år for kapitalvarer, mens den i Norge er på fem år. Vi har jobbet mye med å få endret deler av direktivet, blant annet gjennom samtaler med andre lands forbrukermyndigheter, og vi har også sendt et høringssvar til EU-kommisjonen. Togrettighetslov Dere skriver kanskje en del høringer i løpet av året? Vi skriver mange. Dessuten gir vi innspill til departementet (Barne- og familiedepartementet) før forslag sendes ut til høring. Videre sitter vi i lovutvalg og komiteer, så ja, vi forsøker å påvirke den veien også, sier Thon Å skrive har han for øvrig drevet med på fritiden også. Tre kriminalromaner og en fagbok er det blitt så langt. Den første boka, Svart kappe, kom i Deretter kom Den tause klienten i 2002 og Den enes død i I 2005 kom Forbrukerjungelboka, som Thon skrev sammen med Ola Fæhn. Tre og et halvt år igjen av åremålet. Skal du bli forfatter på full tid når du går av? Jeg kan aldri sitte og skrive på full tid. Jeg er avhengig av å kollegaer rundt meg på dagtid. På hvilket område trenger vi en ny forbrukerrettighetslov? Jeg skulle gjerne sett at det kom en togpassasjer-rettighetslov. Det savner jeg, og sikkert også de mange pendlerne som i dag blir dårlig ivaretatt av NSB, sier Bjørn Erik Thon. Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Test oss på vår e-post løsning Spar tid jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra fl ere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. telefon: Juristkontakt

12 Siden sist Jurist med på piratjakten i Somalia Militærjurist Tom Staib er på plass i den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen for blant annet å sikre beviser mot piratene i Adenbukta. Fregatten KNM Fridtjof Nansen skal være med å beskytte internasjonal skipsfart mot lokal piratvirksomhet. Skipet er Norges bidrag til EU-styrken European Union Naval Forces (EUNAVFOR). Styrkens oppdrag er å sikre matvareforsyning fra FN og å trygge skipsfarten i området. I tilegg til den faste besetningen, er også spesialstyrker med på oppdraget, i tilfelle boardingoperasjoner. Militærjurist og kommandørkaptein Tom Staibs oppdrag ombord på Nansen er blant annet å sikre best mulige bevis hvis skipet anholder pirater, samt å sikre at maktbruk ved arrestasjoner og fangehold er rettslig forsvarlig. Operasjon Atalanta er et EU-samarbeid. De andre deltagerlandene er Danmark, Hellas, Storbritannia, Frankrike, Spania, Italia, Nederland, Belgia, Sverige og Tyskland. Også svenskene har sendt en jurist med sitt skip. Nederland, som har styrkesjefen, har også jurist ombord. I tillegg sitter det to jurister ved styrkens operative hovedkvarter i London. Jeg skal være juridisk rådgiver for skipsjefen, forklarer Staib, som til daglig er seksjonssjef for jus- og militærmakt på Forsvarets stabsskole. Staib er selv fra Sjøforsvaret, og har vært operativ juridisk rådgiver også tidligere, for NATOs sjef for KFOR-styrkene i Kosovo. Dette er en helt annen type oppdrag. Kosovo var en sikkerhetsoperasjon. Dette er en politioperasjon, med mandat fra Sikkerhetsrådet, forklarer han. Noen av piratoverfallene skjer nemlig i det som formelt er somalisk territorialfarvann. Men i mangel av evne til å opprettholde lov og orden på havet, har den overgangsregjeringen FN anerkjenner i Somalia gitt Sikkerhetsrådet fullmakt til å håndheve loven i farvannene. FNs sikkerhetsråd har så fremmet en resolusjon som gir krigsskip fra andre land enn Somalia lov til å anholde pirater i somalisk farvann. Piratvirksomhet, i folkerettslig forstand, er overfall i internasjonalt farvann. Det som skjer i somalisk farvann er «væpnet overfall til havs». Ved enhver politioperasjon må politiet ikke bruke mer makt enn nødvendig og sikringen av bevisene er svært viktig, sier Staib Han regner med å få nok å gjøre ombord, også ved å klarere skipet inn og ut av havn og mer «dagligdagse» jus gjøremål. Men mest av alt hvis skipet tar fanger. Juridisk sett vil de være EU-fanger, selv om de holdes av et norsk skip. Pirater vil kunne bli ilandført i Kenya, der de vil bli stilt for retten. Vi må være sikre på at vi skaffer gode bevis mot pirater. Land med britisk common law tradisjon setter ekstra høye krav til bevisene, og det vil derfor være prioritert oppgave å skaffe slike bevis, sier Staib til Juristkontakt. Eksempler på solide bevis er filming av angrepet, og beslaglagte våpen og fartøyer. Er du bekymret over risikoen? Jeg tenker alltid på at det er risiko med det jeg gjør. Noen ganger utsetter man seg for mer risiko enn andre ganger. Jeg sykler til jobb hele året og risikoen for at noe skal skje er nok ikke større her. Som jurist er jeg heller ikke sikker på at det er jeg som vil være mest utsatt, sier han. Bekymret for å være lenge på sjøen er han heller ikke. Jeg har vært sjøoffiser før. Vi kan reise hjem to ganger i løpet av deployeringen. Hvis jeg sammenlikner det med min egen tid som operativ offiser Sjøforsvaret, da vi kunne være på en u-båt i Nord-Norge i flere måneder av gangen uten en gang å være land, ville jeg si at fregatten nå har et svært familievennlig seilingsmønster. Nye Tromsø-jurister Her er masterkandidatene i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Tromsø våren Øverste rad fra venstre: Øystein Freding (Bodø), Ole- Martin Jensen (Tromsø), Mads Wallerheim (Silsand), Anders Rønning (Mo i Rana), Erlend Hjulstad Nilsen (Levanger), Dag Braaten Thoresen (Ålesund), Eivind Elvestad (Tromsø), Eirik Larsen (Varangerbotn), Stian Solheim (Mo i Rana) Midterste rad fra venstre: Margrete Mjølhus Kleiven (Tromsø), Lina Berg Valnes (Sjøvegan), Larissa Ovesen (Tromsø), Sara Holthe Jaklin (Tromsø), Tone- Marie Myklevoll (Tromsø), Marthe Nermark (Sandessjøen), Hege Ingeborg Riksen (Tromsø), Ingvild Jørgensen (Krokelvdalen), Hege Åmodt (Jakobsli), Marita Heimstad (Mosjøen), Linda Engen Kauserud (Lundenes), Lene Henriksen (Vadsø), Gøril Thomassen (Finnsnes), Camilla Woll (Tromsø), Linda Mari Knutsen (Sortland), Anja Støback Bjørsvik (Tromsø), Grete Brandser Nilsen (Tromsdalen), Aase Schartum- Hansen (Ottestad), Fredrik Karlsen (Bøstad) Nederste rad fra venstre: Cathrine Hoff Mikalsen (Leifjord), Marit Sevaldsen (Elsfjord), Christel Bakken (Alta), Ida Lejon (Tromsø), Ragnhild Angelll Holst (Tromsø), Lise Jørgensen (Tromsø), Berit Johanne Guttormsen Ballari (Varangerbotn), Stine Eliassen (Indre Billefjord), Agnetha Johansen Åsheim (Tromsø), Elke- Maria Bunk (Harstad) Ikke tilstede: Stig Ove Floer (Tromsø), Cathrine Rodø (Gimse), Janne Knutsen (Kvaløysletta), Trygve Sørensen (Kristiansand), Tom- Roger Nilsen (Alta), Kristin Wangsbro (Tromsø) (Foto: Hovsep Nazarian, Pro-File Studio). 12 Juristkontakt

13 Inntar gatene denne måneden Nok en gang skal jurister over hele landet gi gratis veiledning. Juristdagen 2009 arrangeres lørdag 26. september kl Jurister skal stille opp på minst 19 stands rundt i Norge. 16 byer er med foreløpig, opplyser arrangør Juristforbundet. Foreløpig er det planlagt å arrangere Juristdagen i Tromsø, Harstad, Bodø, Stjørdal, Molde, Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Drammen, Moss, Ski og Oslo. Og vi vet om flere byer som prøver å få til sitt eget lokale arrangement, sier organisasjonskonsulent Trond Hustad Jakobsen i Juristforbundet. I Bergen og Oslo vil det være henholdsvis to og tre stands. Dessuten er det morsomt å se hvor sterkt Vestfold har engasjert seg, sier han. Juristdagen har i år fått drahjelp av Gyldendal rettsdata, som tilbyr juristene på stand full tilgang til sine nettbaserte juskilder denne dagen. Utrolig nyttig å få tilgang til dette ute på de ulike standene, sier Hustad Jakobsen. Juristene vil denne dagen gi gratis juridisk veiledning til publikum og informere om hva juristene står for og hvilken kompetanse de har. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden I Regjeringskvartalet i Akersgaten 42 er det gjennomført en ny sentralbordtjeneste. For Regjeringskvartalets tjenestemenn er denne ordning ikke lenger noen nyhet, men for andre kan det være en gledelig nyhet at man ved å slå 11 foran vedkommende tjenestemanns hustelefonnummer får direkte kontakt med vedkommende. Man er ikke lenger avhengig av å gå veien om sentralbordet. En hendig liten katalog er utarbeidet. (Hendig telefontjeneste i Regjeringskvartalet) Konferanse om straffeutmålingssignaler Mandag 14. september arrangeres årets aktørkonferanse for straffesaker i Oslo. Temaeferansen er Oslo tingrett, Borgarting lag straffeutmålingssignaler. Arrangører av konne i år er nye rettigheter for fornærmede, fornærmedes nye rettsstilling og politidistrikt og Forsvarergruppen av mannsrett, Oslo statsadvokatembeter, Oslo Arbeidstilsynet reagerte på vakttelefonordning Arbeidstilsynet hadde i slutten av mai tilsyn vakttelefon der klienter, politiet eller andre hos advokatfirmaet Staff og reagerer blant kan få kontakt med firmaet til enhver tid. annet på registrering av arbeidstid i forbindelse med beredskapsvakt. Den manglende hvor arbeidstakerne har vakttelefonen uten at Ifølge rapporten anser ikke firmaet at tiden registrering av arbeidstiden i forbindelse med det skjer utrykning til fengslingsmøter osv, for beredskapsvakt underbygger Arbeidstilsynets å være en del av arbeidstiden. Telefonen oppfatning om at virksomhetens praksis for innebærer en begrensning i forhold til hvor føring av arbeidstid er mangelfull, heter det i man kan være og hva man kan gjøre, skriver en tilsynsrapport. Staff har en ordning med tilsynet. Bekymret for ansettelsesprosess i PST Curt A. Lier, leder for Politijuristene, er bekymret for ansettelsesprosessen av ny PST-sjef. Po Jeg vil bare forsikre meg om at vi får en reell fordring fra justisminister Knut Storberget. litijuristenes leder stiller seg dermed bak utspillet fra Arne Johannessen i Politiets toppstillinger er avgjort før søknadsfristen er prosess, ikke en lekeprosess. Hvis det er slik at Fellesforbund som er bekymret for at ikke alle ute, så er vi på gale veier, sier Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund til Aften søkerne til jobben som ny sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er sikret likebehandling. posten. Curt A. Lier, leder av Politijuristene, deler bekymringen. Det som har kommet fram Jørn Holme, nåværende PST-leder, trekker seg i oktober for å bli ny Riksantikvar. Ifølge Aftenposten er nåværende leder av Gjenopptagelses dreier seg ikke om noen kritikk av Janne Kristi om prosessen virker ikke betryggende. Det kommisjonen, advokat Janne Kristiansen, blitt ansen, men det må være en reell vurdering av bedt om å søke jobben som ny PST-sjef på opp alle søkerne, sier han til Juristkontakt. Juristkontakt for 30 år siden Et flertall innenfor bokmålsseksjonen av Norsk Språkråd har vedtatt å foreslå godkjent en del av de riksmålsord og former som brukes i aviser og ukepresse, men som i dag er forbudt. En av dem som stemte imot var Finn-Erik Vinje som utrykte bekymring for at de foreslåtte former vil føre til at språkpolitikken blir overlatt de private som etter Vinjes oppfatning verken har syn eller interesse for en demokratisk språklig utvikling. (Juristkontakt bringer språknytt) Juristkontakt for 20 år siden Kommunalminister Kjell Borgen har stor forståelse for næringslivets ønske om å kunne ansette toppledere på åremål. Sosialminister Tove Strand Gerhardsen fortalte for en stund siden at Regjeringen systematisk utvider andelen åremålsstillinger i Staten. Arbeidsmiljøloven setter bom for åremålsstillinger i næringslivet. TBL-sjef Harald Rysst har etterlyst samme muligheter for næringslivet som for Staten og nå er saken i gang. (Kommunalministeren vil vurdere åremål også i privat næringsliv) Juristkontakt for 10 år siden Engasjementet i Kosovo reiser mange folkerettslige spørsmål. Fra Forsvarets side er det et klart dilemma hvorvidt man deltar i en krigsoperasjon eller en fredsoperasjon. Dette får direkte utslag for hvilken status vårt personell får i konflikten. Hvis en nordmann blir tatt til fange i Kosovo, vil han da være en krigsfange? Slik vi ser det, skal han behandles som en krigsfange. (Johan Wroldsen, leder av juridisk avdeling i Forsvarets overkommando) Vi ov ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, ov er 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: Juristkontakt

14 Dommerfullmektig kan bli endret Domstolsadministrasjonen spør om dagens dommerfullmektigordning fungerer bra nok og vil vurdere endringer i ordningen. Dommerfullmektigforeningen mener man bør være forsiktig med å endre de sentrale arbeidsoppgavene til fullmektigene. Vi har tidligere fått klare signaler om at det som i realiteten vurderes, er i hvor stor grad man skal beskjære dommerfullmektigordningen, sier foreningens leder. Av Ole Martin Gangnes Oslo tingrett har en særordning for dommerfullmektiger. Nå ønsker Domstolsadministrasjonen å revurdere ordningen. I sommer sendte Domstolsadministrasjonen (DA) ut et høringsbrev om dommerfullmektigordningen. Svarfrist på høringsrunden er satt til 16. oktober. Bakgrunnen for høringsrunden, der både domstolene, Dommerforeningen, Dommerfullmektigforeningen, Advokatforeningen og Riksadvokaten er blant høringsinstansene, er at DA ønsker å vurdere endringer i ordningen. Den generelle utviklingen i retning av et stadig mer sammensatt og komplisert samfunn, har ført til at domstolene mottar mer komplekse saker i dag enn tidligere. I takt med dette har også dommerrollen endret seg, hvilket blant annet er synliggjort i tvisteloven. Samtidig er de domstolsoppgavene som tidligere falt på dommerfullmektiger, blant annet skiftebehandling av dødsbo og konkursbo, i stor grad satt ut til aktører utenfor domstolen. Tinglysning er dessuten tatt ut av domstolene. Dette innebærer at det i større grad enn tidligere er sammenfall i gjøremålene til faste dommere og dommerfullmektiger. I hvilken grad er dagens dommerfullmektigordning i stand til å møte disse utfordringene?, heter det i brevet fra DA. Rekruttering Dommerfullmektigene selv, ved Dommerfullmektigforeningen, har allerede engasjert seg sterkt i saken. Det er veldig positivt at DA setter søkelyset på blant annet opplæring og oppfølging av dommerfullmektiger. Det er også positivt dersom man nå foretar en bred vurdering hvordan dommerfullmektigordningen fungerer. Det har gått en tid siden sist man foretok en slik vurdering, sier leder av Dommerfullmektigforeningen, Henrik Smiseth til Juristkontakt. Han merker seg at et av temaene for høringen er dommerfullmektigenes funksjon i domstolene, blant annet spørsmålet om hvilke saker dommerfullmektiger skal kunne behandle. Vi mener man bør være forsiktig med å endre de sentrale arbeidsoppgavene til dommerfullmektiger. Dersom man for eksempel skulle innskrenke adgangen for dommerfullmektiger til å lede hovedforhandling og avsi dom i sivile saker eller straffesaker, er vi bekymret for at man kan gjøre dommerfullmektigstillingene mindre attraktive slik at rekrutteringen svekkes, noe som igjen kan føre til at grunnlaget for å beholde ordningen forsvinner, sier han. Beskjæring I høringsbrevet spør DA om det bør fastsettes et bestemt forholdstall for antall dommerfullmektiger, og hva dette tallet i så fall bør være. Dommerfullmektigforeningen sier at bemanningssituasjonen i domstolene er et viktig tema for dem. Forholdstallet mellom dommerfullmektiger og embetsdommere har sunket fra 55 % til 32 %, 32 % av dommerne er 14 Juristkontakt

15 ordningen Blant annet har det vært reist spørsmål om ikke dommer- fullmektig ordningen bør avvikles i mindre domstoler altså dommerfullmektiger, i løpet av de siste 30 årene. Spørsmålene i høringsbrevet er formulert åpent, men vi har tidligere fått klare signaler om at det som i realiteten vurderes, er i hvor stor grad man skal beskjære dommerfullmektigordningen. Blant annet har det vært reist spørsmål om ikke dommerfullmektigordningen bør avvikles i mindre domstoler, sier Smiseth. Vi mener dommerfullmektigene tvert i mot er spesielt verdifulle i mindre domstoler, dette er også tilbakemeldingen vi får fra domstolsledere ute i distriktene, sier han. Smiseth mener likevel at andre endringer kan være nødvendige. Bør særordningen for dommerfullmektiger ved Oslo tingrett bestå?, spør DA. Oslo tingrett har en særordning der dommerfullmektiger som har gjort tjeneste ved fullfaglig domstol kan tjenestegjøre som dommerfullmektig i en periode av inntil tre år. Ifølge DA kan samlet dommerfullmektigtid i Oslo være av seks års varighet hvis ordningen nyttes fullt ut. DA har som oppfatning at hensynet til dommernes uavhengighet tilsier at bruken av midlertidig tilsatte dommere bør begrenses. Gitt at motivasjonen for å søke inntil seks års tjenestegjøring som dommerfullmektig er målsetting om fast dommerstilling, utløses spørsmålet om dette er ønskelig bygging av kvalifikasjon frem mot utnevnelse, skriver DA. Ifølge DA må en særordning fordre en saklig god begrunnelse. Utrapportering av nøkkeltall for domstolene viser at Oslo tingrett ikke står i en markert særstilling i forhold til de øvrige tingretter, heter det i brevet. DA spør også om, generelt, prosedyren for rekruttering og ansettelse av dommerfullmektiger er tilfredsstillende. For eksempel kan det oppleves som lite hensiktsmessig at det er flere dommerfullmektiger enn embetsdommere ved en domstol. Ved andre domstoler er det få eller ingen dommerfullmektiger. Ved slike domstoler bør det opprettes flere dommerfullmektigstillinger. Vi er dessuten av den oppfatning at dersom det skulle være aktuelt å gjøre vesentlige endringer i dommerfullmektigordningen, for eksempel ved betydelige bemanningsmessige endringer, er man over i en vurdering som hører hjemme på politisk nivå. Mindre endringer vil imidlertid kunne gjøres rent administrativt, slik denne prosessen legger opp til, sier han. Vil revurdere særordningen i Oslo Ordningen som sådan bør bestå, mener direktør Tor Langbach i Domstolsadministrasjonen. Men DA ønsker å vurdere i hvilken form. DA driver i dag intet rekrutteringsarbeid for å sikre tilfanget av søkere til dommerfullmektigstillingene. Utlysning og markedsføring av disse stillingene skjer i regi av den enkelte domstol. Dommerfullmektiger ansettes av vedkommende domstolleder uten behandling i ansettelsesråd. Dette vurderes: Det vurderes å fjerne alle dommerfullmektiger i domstoler med kun sorenskriver og dommerfullmektig (dette gjelder 17 tingretter) Det vurderes å foreta bemanningsendringer slik at ingen domstoler har flere dommerfullmektiger enn embetsdommere Det vurderes fastsatt et forholdstall mellom dommerfullmektiger og embetsdommere, som enten skal gjelde hver enkelt domstol eller nasjonalt, domstolene sett under ett. Dommerforeningen har, ifølge Dommerfullmektigforeningen, tidligere tatt til orde for at maksimalt 20 % av dommerne ved den enkelte domstol bør være dommerfullmektiger. Dette ville ifølge Dommerfullmektigforeningen innebære dramatiske kutt i antallet dommerfullmektigstillinger, særlig ved små domstoler. Dommerfullmektigordningen ved Oslo tingrett vurderes avviklet eller endret Det vurderes om dommerfullmektigene i fremtiden bør få behandle så mange sakstyper som man får behandle i dag Opplæring og oppfølging av dommerfullmektiger vurderes endret/forbedret og satt i system, blant annet vurderes 1 måneds overlapningsperiode ved tilsetting av ny dommerfullmektig. Juristkontakt

16 VALG 09 Juristpolitikere Det blir mindre spillerom igjen for politikk og prioriteringer skeptiske til lovfesting Før Stortingsvalget har Juristkontakt snakket med politikere med jusbakgrunn. De opplever at det i de siste to Stortingsperiodene har blitt lovfestet stadig flere rettigheter. Jurister fra Ap, mellompartiene og Høyre er skeptiske til denne utviklingen, mens jurister i Frp og SV er mer positive til lovfesting. Av Henrik Pryser Libell Jeg er jeg redd politikerne kanskje kaster blår i øynene på folk når de lovfester rettigheter for å vise at rettigheten prioriteres. Det er tross alt en grense for hva man kan bruke loven til, mener Gunn Karin Gjul (Ap), jurist og Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag. Hun sier at hun opplever at folk uten jusbakgrunn har større tro enn jurister selv på at man kan regulere alt mulig gjennom forbud og håndheving. Ta for eksempel loven om kjøp av prostitusjon. Juristene på Stortinget, meg inkludert, var langt mer skeptiske til muligheten for å regulere salg av seksuelle tjenester. Dette er først og fremst et sosialt problem, sier hun. Hun får støtte av advokat og Venstrelistekandidat i Akershus Abid Raja. En stadig økende rettsliggjøring er et problem for personvernet og menneskerettighetene til den enkelte. Jeg er opptatt av å tilrettelegge for at borgere handler under ansvar. Både som jurist og politiker er jeg mer opptatt av individets ansvar og indre stemme heller enn stadige flere lover. Jeg tror det feil ressursbruk og jeg tror vi med det fort kan skape et overregulert samfunn som vi ikke vil ha godt av, sier han. Også Høyres André Oktay Dahl er skeptisk. Juristen er justispolitisk talsmann for Høyre. Da vi behandlet maktutredningen så ble dette påpekt som et demokratisk problem og man legger større ansvar til domstolene. Det kan bli et demokratisk problem og flere av lovene som vedtas gis et upresist innhold, sier Oktay Dahl. Styrker folks rettigheter Derimot har jurister fra Frp og SV funnet en felles plattform i synet på lovfestingen. Aleksander Dypvik Myklebust, jusstudent og listekandidat for Sosialistisk Venstreparti i Møre og Romsdal, er ikke bekymret for at politikken blir «jusifisert». At man for eksempel lovfester rett til sykehjemsplasser eller rett til videregående skole, tvinger jo politikerne til å sørge for rettigheten og ta pengene fra et sted, sier han. Stortingsrepresentant fra Frp, Gjermund Hagesæter, erklærer seg heller ikke skeptisk. At det er for mange lovbaserte retter er ikke noe jeg har bekymret meg over. Mange av detaljene i lovene er jo overlatt til departementene, og som statsråd kan man gjøre mye med dem, så på den måten er lovene fortsatt under politisk kontroll, sier han. Men det er mangelen på politisk kontroll når domstolen overtar rettighetene som bekymrer Hans Olav Syvertsen, stortingsrepresentant for Oslo KrF. Når man gir så mange rettigheter til veldig mange, blir det mindre spillerom igjen for politikk og prioriteringer. Summen av enkeltvedtak gjør at man kan styre mindre, mener han. Jaran Felland fra Senterpartiet, som i dag er politisk rådgiver i Olje - og energidepartementet er enig i dette. Det fører til at jurister som yrkesgruppe har styrket sin posisjon i samfunnet, men om det er så heldig ut fra hvordan en bygger samfunnet er jeg litt usikker på. Du kan miste litt av den skjønnsmessige muligheten i å håndheve. Lager du alt til en lov øker du også utgiftene for staten, sier han. 16 Juristkontakt

17 Valg 09 Jurister vil på tinget Alle partier representert på Stortinget har jurister på listene ved dette valget. Vi har snakket med noen av dem. Juristkontakt spør: 1. Hva er dine viktigste saker? 2. Hva står frontene om i justispolitikken i neste stortingsperiode? 3. Hvorfor ble du politiker og hvorfor ble du jurist? 4. Hva er likheten mellom jus og politikk? Abid Raja (V) 2. plass i Akershus. 1) Justispolitikk, integreringspolitikk og skolepolitikk - særlig drop-outs fra videregående. 2) Dragkampen vil bli mellom individ og stat, frihet og ansvar. Venstre går mot EUs datalagringsdirektiv, som gir myndighetene utstrakt makt til overvåkning. Vi står overfor store utfordringer hva gjelder grenseoverskridende organisert kriminalitet. Jobben som forsvarsadvokat har gitt meg unik erfaring og kunnskap om orga- niserte kriminelle nettverk. Justispolitikk må også ses i sammenheng med integreringspolitikken. Svært mange innvandrere topper kriminalstatistikk på mange områder, ikke minst hva gjelder gjeng- og overfallsvoldtekt. Vi må ha en aktiv og effektiv integreringspolitikk hvis vi skal lykkes på justissiden også. Frontene vil i alle fall gå mellom Frp og oss. 3) Jeg ble med i Pakistansk studentsamfunn da jeg startet på universitetet. Både som representant i studentparlamentet og som talsmann i Norges første moske med islamsk arkitektur ble jeg trukket inn i debatter om integrering. Siden har jeg vært politisk engasjert. Valget av jus kom fra et annet sted. Jeg drømte om å bli prosedyreadvokat fra jeg så Kevin Costner på premieredagen av «JFK». I mangel av andre rollemodeller fra eget minoritetsmiljø ble hans rolle forbilde for meg. Jeg ble fanget av argumentasjonsrekken og det å kunne fremlegge en sak. 4) De går etter min mening hånd i hånd og kan ikke sees løsrevet. For eksempel er jeg upolitisk i jobb som nemndleder i UNE, men likevel har nesten samtlige avgjørelser politisk sprengkraft. Høyesterett er i svært mange avgjørelser også politisk bevisste og det er klart de påvirker det lovgivende forsamlingen, med drahjelp fra den fjerde statsmakt. Jeg tror jurister egner seg godt til politikk også fordi jurister ser større sammenhengen mellom lovgivningen og dens ringvirkninger i samfunnet. Vi stiller jo også i særklasse i lovtolkning. Så en god jurist kan bli en god politiker. Men for å være politiker må du være mer enn bare en god jurist, du må se lengre enn lovtolkningen. André Oktay Dahl (H) 4. plass i Akershus. 1) Bedre skole og mer politiressurser. 2) Vi trenger mer politi fordi vi har for få i forhold til befolkningsveksten og kriminalitetsutviklingen. Det er på tide at Høyre får en justisminister, og mer politi er en av mine viktigste valgkampsaker i år. Personvern vil bli en debatt. Datalagringsdirektivet er et stikkord, praktiseringen av ny helselovgivning som åpner for mer «kikking» og rettsikkerhetsproblematikk knyttet til privatisering av etterforskning. 3) Interessen for skolepolitikk gjorde meg politisk interessert allerede på ungdomsskolen. Da jeg meldte meg inn i Unge Høyre, stod det mellom SV og Høyre. Høyre var opptatt av enkeltmennesket og mener at alle bør få en mulighet til å lykkes. Venstresidens har reprodusert de sosiale forskjellene via enhetsskolen. Jeg har alltid reagert på urettferdig behandling av enkeltmennesker, noe som også fikk meg til å velge jus. For å gjøre en forskjell og forsvare folk som blir utsatt mot alle typer overgrep. Det er hovedmotivasjonen min for å drive med politikk også. Selve jusstu- Juristkontakt

18 VALG 09 diet synes jeg imidlertid var kjempekjedelig, med unntak av den avsluttende oppgaven, hvor jeg fikk mulighet til å skrive en rettspolitisk vurdering av et lovforslag jeg samtidig jobbet med som medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Jeg drømte egentlig om å bli musiker før jeg valgte juss. Jeg var god på klarinett. Det hadde vært en morsommere studietid, men vanskeligere å få jobb. 4) Juss er en anvendelig og nyttig utdanning for en politiker - dets metode, måte og tenke og resonnere på. Det er anvendelig også som politiker, selv om enkelte kanskje ikke oppfatter at vi politikere alltid resonnerer for mye. Jeg synes mange politikere glemmer at en lovtekst ikke er en tale og må tolkes av jurister i etterkant. Et godt politisk kompromiss kan være en dårlig lovtekst. Det er en del fordommer mot jurister på Stortinget, om at vi bare skal gjøre verden vanskeligere. Jeg tror absolutt både politikere og jurister hadde hatt godt av å kunne litt mer om hverandre. Gunn Karin Gjul (Ap) 2. plass i Sør-Trøndelag. 3) Min nysgjerrighet for politikk ble vekket tidlig. Min mor ble valgt inn i kommunestyret i 1971 i forbindelse med «kvinnekuppet». Da var jeg bare var et par år gammel. Siden har jeg vært opptatt av å kjempe for at vi jenter skal ha samme rettigheter som «guttan». På en måte var det samme motiv som lå bak å studere jus. Jus er rettighetsbasert og jeg er opptatt av rettferdighet og rettigheter. Jus er en glitrende måte å få innblikk i det norske samfunnet på. Jeg så for meg å bli advokat eller byråkrat, og det gjør jeg ennå. 4) Det er mange likheter mellom jus og politikk, men jussen er mer spisset, detaljert og firkantet enn politikken, der vi har færre begrensninger og frihet til å finne de løsninger vi synes er best. Som jurist prøver jeg imidlertid, når vi lager lover, å huske på at Stortingets endringer til loven er lovens forarbeid, og vil ha noe å si for hvordan loven praktiseres. Men det er jo ikke alltid lovparagrafen fungerer like bra i det virkelige liv som den var ment. Gjermund Hagesæter (FrP) 2. plass i Hordaland. 2) Jeg tror organisert kriminalitet vil vokse og Frp er for strenge straffer. Frp ønsker flere ressurser til politiet, i motsetning til SV på motsatt fløy, som hverken tror på strengere straffer eller mer ressurser til politiet. Jeg tror hvilke metoder politiet kan bruke vil bli et spørsmål i neste periode. Det er en både-og-sak for Frp. På den ene side er vi opptatt av politiets handlefrihet, men vi er også svært opptatt av enkeltindividets valgfrihet og personvern. Datalagringsdirektivet vil komme, men hva det betyr er stort sett lagt i en skuff og glemt i valgkampen. Siden Norge ikke er i EU kan vi allikevel ikke gjøre noe med direktivet. 3) Det politiske engasjementet kom gradvis tidlig i tyveårene, og Frp ble valgt fordi det var det partiet som best forsvarte at den enkelte kan få velge selv. Jeg valgte jus over psykologi og begynte å studere jus da jeg var 25. Da hadde jeg militær utdanning og var løytnant. 4) Jeg ser klare likheter mellom jus og politikk. Både i politikk og jus er det ofte ingen fasitsvar. Man kan som jurist komme frem til to forskjellige konklusjoner. Det som avgjør er oppbyggingen og argumentasjonen. Sånn er det forsåvidt i politikken også. Det er ikke noe fasitsvar på om det er best med det ene eller det andre, i motsetning til for eksempel ingeniøryrket eller matematikken. Jus er en egen måte å tenke på. Og så er det klart man som jurist tenker litt mer på at hva man sier fra talerstolen kan brukes i en tolkningsprosess siden. Men betydning av hvilket yrke og profesjon en kandidat kommer fra er liten. Jeg har vært medlem av justiskomiteen og truffet mange utrolig flinke folk der som ikke har jus. Det som er viktig er at tinget til sammen er satt sammen av folk med allsidig bakgrunn fra å jobbe i butikk, på sykehus, i byråkratiet til å ha vært advokat. Hans Olav Syvertsen (KrF) 1. plass i Oslo. 1) Trygge arbeidsplasser, god skole og verdig alderdom fremfor skattekutt. 2) De store skillelinjene vil få i strafferetten, mellom høyresiden som tror at strengest mulig straff er den mest effektive måten å forebygge kriminalitet på, og venstresiden som mener at man må forebygge før den skjer og drive rehabilitering av dem som allerede sitter inne. Satsingen på politi vil bli en viktig sak i valgkampen. 1) Lavere skatter, strammere asylpolitikk, oljepenger til veibygging. 1) Samfunnet trenger verdier og Oslo trenger å bli en tryggere by 2) Straffeloven er jo vedtatt uten noen store skillelinjer. Personvern tror jeg blir 18 Juristkontakt

19 Valg 09 en større sak og de problemer som overvåkingssamfunnet reiser. Politimetoder kan også bli et emne her, - og politibevilgninger. En oppklaringsprosent på 19 i Oslo, mitt velgerfylke, er ikke godt nok. 3) Jeg ble født til samfunnsengasjement. Min bestefar var ordfører for Krf så det kom litt inn med morsmelken. Jus valgte jeg i konkurranse med statsvitenskap, fordi det var et studie med mye yrkesmuligheter. Jeg tenkte ikke da på at jeg skulle bli profesjonell politiker. 4)Det er svært nyttig med jus. Stortinget er jo tross alt landets lovgivende forsamling. Jarand Felland (Sp) 1. plass i Oslo. 1) Støtte til forskning og teknologisk utvikling av fornybare kilder, klimapolitikk, en ekstra milliard til fylkesveiene og helse og omsorg der du bor gjennom en sterk kommuneøkonomi. 2) Jeg tror viktige saker i neste periode blir nok politiressurser, DNA-register for politiet og den økende vinningskriminalitet fra østeuropeiske bander. Skillet i justispolitikken vil nok gå mellom de som vil ha et fornuftig straffenivå og samtidig satse på forebygging på den ene siden og de som vil ha så strenge straffer som mulig på den andre. 3) Jeg ble politisk engasjert av EU-saken da var jeg jusstudent i Bergen. Jeg husker jeg stod på jusen og delte ut vafler mot EU. Jeg meldte meg etter hvert inn i Senterpartiet fordi det er og var det partiet som klarest gir uttrykk for at folk skal bestemme lokalt. Jeg synes det er et demokratisk problem med veldig store unioner, noe du ser på oppslutning om Europavalget. Jus valgte jeg for å kunne jobbe med mennesker. Da jeg var ferdig jurist arbeidet jeg to år som advokatfullmektig hos min far, som er advokat i Dalen i Telemark, siden som dommerfullmektig i Nesbyen, og så som advokat i Oslo. De siste fem årene har jeg arbeidet som byråkrat i Olje- og energidepartementet. 4) Som jurist tolker vi lover - som politiker lager vi lover. Loven er fellesnevneren mellom jus og politikk, samt bruken av språk som verktøy. En liten forskjell i språkbruken er likevel at mens jussen dyrker det presise, dyrker politikere litt videre formuleringer fordi de må inngå kompromisser. Det er en stor fordel å kjenne til hvordan man anvender lover hvis man skal lage lover. Som advokat og dommerfullmektig har jeg hatt straffesaker, gjeldssaker og konkurssaker og møtt mange av dem som sliter med å få tilværelsen til å gå opp. Det gir en viktig bakgrunn for politikk. Aleksander Dypvik Myklebust (SV) 6. plass i Møre og Romsdal. 1)Norge må snus om til å bli en ledende industrinasjon innen fornybar energi, og en utvidelse av demokratiet så flere engasjerer seg i politikk. 2) EØS-avtalen og EØS-direktivene. Frontene vil antakelig gå mellom SV og Senterpartiet på den ene side og alle andre partier på den andre. Derfor er det viktig at SV blir sterkt nå. 3) Ønsket om å få utvidet demokratiet engasjerte meg til politikken. I dag har vi i en slags klasse av profesjonelle politikere og halvpolitikere, som meg selv, som har stor innflytelse, mens folk fleste bare legger en lapp i boksen hvert fjerde år. Jeg valgt jus fordi det er en allmenn utdanning som kan brukes til mye, også til politikk. Og hvis man skal utvide demokratiet gjennom nye lover er det en fordel å kjenne de eksisterende. Statsforvaltningsrett er helt klart det som interesserer meg mest. 4) Jeg ser en likhet mellom jus og politikk særlig i måten å legge frem saker på en forståelig og systematisk måte, slik man også gjør i retten. Ellers er jo likheten opplagt: Lover er jo resultatet av politikk. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr ,- eks. mva. og frakt Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer Tlf: , Mobil: E-post: Web: Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer annonse.86x86.pallan.indd 1 Juristkontakt :59:36 19

20 VALG 09 Det offentlige og akademisk arbeidskraft Hovedsammenslutningen Akademikerne kritiserer ofte staten for ikke å gjøre nok for å tiltrekke seg kompetente akademiker - herunder jurister. Er jurist-politikerne enig i dette? Fremskrittspartiet Lønnsvilkårene bør bli bedre, men vi kan enten øke bruttolønnen, eller redusere skattetrykket. Når man kan kommer over en viss grense av inntekt, går nesten halvparten med til skatt. Det medfører at du må øke bruttolønnen dobbelt så mye som utbetalt beløp øker. Frp vil redusere skattene, sier Gjermund Hagesæter. Høyre Staten kommer aldri til å kunne overby det private når det kommer til lønn, men at akademikere ikke verdsettes er et generelt problem, sier André Oktay Dahl. Sosialistisk Venstreparti Vil nok prioritere lønn til hjelpepleiere på sykehjemmene foran akademikere i statlig sektor. Vi vil heller bruke pengene på å løfte i bunn. Offentlig tjenestepensjon må beholdes. Oppgaver som er faglig spennende i den offentlig sektor, er også en belønning for de jobbene, sier Aleksander Dypvik Myklebust. Senterpartiet Staten kan jo ikke bli lønnsledende. Jobber du i staten har du interessante arbeidsoppgaver og er med på å utvikle hvordan samfunnet bør være. Det er et viktig kriterium. Staten er dessuten en trygg arbeidsplass, som lar seg kombinere med familie. Jeg er litt skeptisk til Akademikernes satsing på lokale lønnsforhandlinger. Jeg tror det vil medføre større lønnsforskjeller for folk som stort sett gjør det samme, men på ulike steder, sier Jarand Felland. Kristelig folkepart Staten blir neppe lønnsleder, men i en situasjon med strammere arbeidsmarked er jo staten en tiltrekkende arbeidsgiver. Det er vel sikkert et poeng i at også staten må være flinkere til å gi akademikere faglige utfordringer, sier Hans Olav Syvertsen. Arbeiderpartiet Staten kan bli dyktigere til å gjøre oppgavene til akademikere i staten mer spennende. Jurister kan brukes til mer enn bare saksbehandlere, og mange offentlige instanser kan nok bli flinkere til å utvide arbeidsinnholdet til juristene. Men på lønn kan staten neppe konkurrere, sier Gunn Karin Gjul. Venstre Faktum er at det offentlige vil aldri kunne betale de dyktigste juristene det disse kan få på det private marked. Men staten kan tilrettelegge med andre goder, som trygge arbeidsplasser, regulert arbeidstid og gode omsorgsordninger, sier Abid Raja. 20 Juristkontakt

JURISTkontakt. Flyselskapenes skrekk. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Student diktet jusoppgave. Jurist på piratjakt i Somalia. Dommerfullmektiger

JURISTkontakt. Flyselskapenes skrekk. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Student diktet jusoppgave. Jurist på piratjakt i Somalia. Dommerfullmektiger Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 6 2009 43. ÅRGANG JURISTkontakt Student diktet jusoppgave Stortingsvalget: Jurister om hjertesaker Advokataction på TV Jurist på piratjakt i Somalia

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november Målet for mine 45 minutter er - å mobilisere et felles ansvar og interesse for å skrive klart og tydelig at vi alle er mer bevisste på

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( )

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( ) Innst. 56 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:143 L (2010 2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Klovnen på Stortinget?

Klovnen på Stortinget? Klovnen på Stortinget? Publisert 2014-09-11 19:17 LEGITIMERER SVINDEL MOT SVAKE I SAMFUNNET -SIST JEG SJEKKET OM DETTE VAR LOV, SÅ VAR DET LOV SIER FRP`S JUSTISPOLITISKE TALSMANN PÅ STORTINGET! Olav Sylte,

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Av Regjeringens medlemmer var til stede: statsråd Berrefjord, Justisdepartementet.

Av Regjeringens medlemmer var til stede: statsråd Berrefjord, Justisdepartementet. [158] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede var: P. Borten, K.M. Fredheim, L.Granli, Guttorm Hansen, L. Korvald, Otto Lyng, Arne Nilsen (for

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid Vedlegg 1/419 Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid Tirsdag 24. februar 2015 Kl. 12.30 til kl. 15.00 i Løkkeåsveien 2. Besøk av to studenter som er i

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Invitasjon til temadag 20. november 2013 Næringslivet og Skatteetaten Utland Skatteadferd Personvern Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Program 0830 Velkommen Møteleder Halvor Folgerø 0840 Tøffere

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer