Praktisk tilrettelegging av boliger

Transkript

1 «Etterpåklokskap på forhånd» «Kunnskap til rett tid» Praktisk tilrettelegging av boliger Tommy Rønne Bodø 16 februar 2018

2 Tommy Rønne Husbanken Midt Norge -Bor i Trondheim by -Halvpart i tomannsbolig -Vil absolutt ikke ha trappeheis -Så derfor flytter jeg.nå -Liker å reise og være ute -Gå, sykle turer og pusse opp hus/fritidshus Tommy Rønne Bodø 16 februar 2018

3 «Boligens plassering og funksjonalitet i et livsløpsperspektiv» Bide brubakken «Det er like mye en oppfordring til folk flest om å ta ansvar og planlegge sin bosituasjon slik at den imøtekommer behovene i livets ulike faser.» Innovasjon i omsorg «.ønsker å bidra til at folk selv tar ansvar for å tilrettelegge bolig til egen alderdom. Dette har folk selv gjort i andre faser av livet.» 3

4 «Ønsker å bo hjemme så lenge som mulig» Andelen eldre over 80 år vil bli tredoblet i løpet av 50 år Vel 22 prosent bosatte over 80 år bor i universelt utformede boliger Jo eldre vi blir, jo mindre vurderer vi å flytte Kun 5 % over 65 år har flytteplaner i løpet av 5 år Yngre eldre er overoptimistiske i forhold til fremtidig funksjonsevne En sykehjemsplass/omsorgsbolig kan ha en kostnad opp mot kr

5 «Fremtidens boliger er allerede bygget» Når: 90% av boligene i 2020 er allerede bygget 80% av dagens bygningsmasse vil fortsatt stå i % av boligmassen er tilgjengelig for rullestolbrukere 80% av eksisterende boligmasse mangler tilstrekkelig funksjonalitet En fordel: Vi er verdensmester i oppussing Mange boliger kan tilrettelegges Eller vi kan flytte..i tide 5

6 «Etterpåklokskap på forhånd» De fra 50 og oppover Økende andel 50+ kjøper/bytter bolig Trolig ønsker de seg en bolig som er mer tilpasset Mindre vedlikeholdsbehov og økt tilgjengelighet Synes å utgjøre en økende del av kjøperne på boligmarkedet De mellom år utgjorde i 2012, 14% av de som nylig kjøpte bolig I 2015, økt til 28% Langt flere nordmenn i 60-åra enn i 30-åra kjøper bolig. 8 av 10 over 60 år betaler det samme eller mer for sin nye bolig enn den de solgte (Norges Eiendomsmeglerforbund/Storebrand) 6 av 10 boligkjøpere blir overrasket over det høye prisnivået Forskjell på by og bygd (hva får man for boligen hvis man flytter? 6

7 «Etterpåklokskap på forhånd» 7

8 «Etterpåklokskap på forhånd» Vi er ca. 1.1 mill over 60 år Ca er mellom 60-67år Nav Hjelpemiddelsentral antas å gå fra brukere i 2015 til ca brukere i 2060 Noen kommuner drar hjem til folk når de runder 75 år men Noen kommuner tenker nytt Steinkjer kommune kartlegger behovet for funksjonstilpasning av den private boligmassen Melhus kommune har startet prosjekt: «Hundre år i egen bolig» Begge ønsker å påvirke egne medborgere til å tenke «i tide» 8

9 9

10 Steinkjer kommune Funksjonstilpasning av boliger Prosjektperiode 1 år (2016/17) Den enkelte kan bli «sin egen boligekspert» Fase1-2 «Kartlegging»: 1. Hvorfor flytter man i leilighet sentrumsnært? 750 brev til leilighetseiere ble sendt ut, 415 svar i retur. 2. Funksjonsvurdering av boligmassen på tvers av alder og boliger bygd på tallet.1500 brev sendt ut, 375 svar mottatt (4 boligeiere trekkes ut/får en funksjonsvurdering av egen bolig) Fase 3 Samfunnsøkonomisk effektanalyse Trøndelag Forskning- og Utvikling (TFOU) Mål: mere forebyggende arbeid, lavere kommunale utgifter Fase 4 informasjon og formidling Internt, media, kurs for bygge bransjen 28 feb. 10

11 Melhus kommune Prosjekt: «Hundre år i eget hjem» «Prognosene for Melhus viser at behov for pleie og omsorg vil vokse med ca. 90 prosent i perioden fram til 2040» «Agenda Kaupang slo fast at Melhus driver en råflott eldreomsorg og at dagens praksis ikke kan fortsette når antall eldre øker. Økninga i eldre over 80 år er også blitt brukt som et argument for sammenslåing av kommuner.» Varighet: Omstilling og omorganisering av tjenestene Fokus på hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og bruk av velferdsteknologi «Målet med prosjektet er at vi i større grad skal ta ansvar for eget liv, og dermed oppleve mer glede og mestring i hverdagen» 11

12 «Fremtidens forebyggende helsearbeider» = Folkehelsearbeid, samhandlingsreformen Kommunen. Har byggeteknisk kompetanse Samarbeider med Helse/omsorg/andre Lokal bolig/ byggebransje/ håndtverkerfaget De som er først på «åstedet» når vi skal pusse opp vår bolig eller kjøpe (/selge) Har kunnskap om «godt nok boligen» Kan bidra til å økt funksjonaliteten i boligmassen Tilbyr kunnskap og kompetanse God på begrepet: «å kunne bo hjemme lengst mulig» Samarbeider med kommuner «Godt nok boligen» handler om Å påvirke med riktig kunnskap og kreativitet At vi.som bor i en bolig.«har gjort så godt vi kan» Mange boliger kan i dag tilrettelegges «godt nok» 12

13 Bolig som er egnet for «godt nok» Bygge om / bygge på / tilrettelegge for.eller å flytte? Komme seg Inn Til soverom Tilgjengelig bolig Man har eller kan få alle viktige hovedfunksjoner på boligens inngangsplan. Hovedfunksjoner Tilgang til stue, kjøkken, soverom, bad og toalett på samme plan i boligen. Bevegelsesmønster Hvordan man bruker/forflytter/beveger seg rundt i huset Til kjøkken Til badet Komme seg rundt Komme seg gjennom Til oppholdsrom 13

14 Før Etter 14

15 Bratt vei/ bratt sti ned i tunet. Trapp opp til inngangsdør. Før Etter 15

16 Før - Trapp opp til - Trangt inn i gangparti - Sokkelinngang - Bakke opp/ned Ny inngang til bolig Etter Inngang med trapp 16

17 17

18 Smal dør Treg/tungt å få opp dør Trangt eller liten gang 18

19 Høy terske Bratt trapp Glatt trapp Lite lys Gelender/håndlist Smale dører 19

20 Røropplegg Trangt/smalt Smal dør inn til. Overskap/øverste hylle Hvorfor overskap Organisering av utstyr Sitte å lage Fjerne/åpne vegg 20

21 Dørterskel, Dørbredde, Separat WC og dusj/vask Størrelse 21

22 Trangt Langt Smalt Overmøblert Flytte skap Utvide Flytte rom Flere stuer 22

23 Funksjonsattest for bolig Gjennomføre en funksjonsvurdering av boligen Kan vurdere boligens planløsning slik den fremstår i dag Den synliggjør hvor funksjonell boligen er Utrede løsninger for å bedre muligheten til: «å kunne bo hjemme så lenge som mulig» Huseier Bedre kunnskap om funksjonalitet i egen bolig Bedre bestiller kompetanse hvis man ønsker å «pusse opp riktig» 1. Tilrettelegge nåværende bolig? 2. Flytte til en mere egnet bolig i tide Kan brukes på PC, nettbrett eller mobil Helt gratis!

24 Kan brukes på PC, nettbrett eller mobil Helt gratis! Laste opp hustegninger/dokumenter o.l. Beskrive mulige løsninger, ta bilder, lagre, sende på mail Utbedringsliste

25 Husbankens muligheter Hvilke virkemidler har vi Det enkle er ofte det beste Tommy Rønne Bodø 16 februar 2018

26 Husbankens muligheter/økonomiske virkemidler Privat person Grunnlån til nybygg og oppgradering Startlån til kjøp og utbedring/oppgradering Prosjekteringstilskudd utrede muligheten og beskrive/prosjektere løsning ( kr kr ) Tilskudd til etablering. Tilskuddet kan sikre at vanskeligstilte kan eller bli boende i en egnet bolig skaffe Tilskudd til tilpasning Tilskudd til selve utbedring av boligen/byggearbeider (Slutt 2020) Bostøtte (kan søke på nett) (+ Heistilskudd/tilskudd i stedet for rampe fra Nav/folketrygden (Hjelpemiddelsentralen) Tilskudd til tilstandsvurdering/montering av heis. Borettslag, sameier o.l 1. Konsulentbistand til prosjektering og kostnadsoverslag til heis 2. Inntil 50 prosent av kostnadene til prosjektering eller installering av heisen 26

27 Se helheten Samspill mellom: Grunnlån til nybygg og oppgradering Startlån til kjøp og oppgradering Prosjekteringstilskudd utrede muligheten og beskrive/prosjektere løsning Tilskudd til tilpasning Tilskudd til selve utbedring av boligen/byggearbeider Tilskudd til etablering. Eks. personer som ikke klarer å betjene et startlån som er stort nok til å finansiere en egnet bolig, kan få tilskudd til etablering Bostøtte (+ Heistilskudd fra Nav/folketrygden (Hjelpemiddelsentralen) 27

28 «Det finnes ingen god grunn for å komme hjem til meg med velferdsteknologiske løsninger før jeg har flyttet til en bedre funksjonell bolig!» Det enkle er ofte det beste Tommy Rønne Ålesund, 24 mai 2017

29 29

30 Det enkle er ofte det beste.? Velferdsteknologi omsorgsteknologi arbeidsutstyr...hjelpemidler..eller bare «teknologi»? NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg : «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne» Den enkle formel: «Teknologi» oppstår i det vi finner tekniske løsninger på praktiske problemer i hverdagslivet skaper kreativitet: Hva begrepene inneholder av produkter og løsninger er det egentlig vår fantasi som begrenser Vannvakt 30

31 Hva handler det egentlig om: 80-90% handler om kunnskap, kreativitet, tilrettelegging og forebygging Ikke om antall «spesielle» tekniske løsninger Manglende funksjonalitet i boliger gir mere behov for velferdsteknologi Unødvendig velferdsteknologi Ring hytta varm 31

32 Når kommer «Velferdsteknologi»-begrepet inn? Komfyrvakt Brannen startet på husets kjøkken i forbindelse med matlaging, sier innsatsleder Lars Kostveit i politiet. 32

33 20. feb FOU prosjekt SINTEF rapport: velferdsteknologi 33 i boliger

34 FOU prosjekt SINTEF rapport: velferdsteknologi i boliger Dørautomatikk/sluttstykke Porttlf./høyt talende Dørautomatikk/sluttstykke Fremføring/ tilkopling TV Bredbånd + Utvidet elanlegg/ flere stikk kont./ strømpunkt? Dørautomatikk/sluttstykke Aut. styring persienne/gardin Aut. styring persienne/gardin Kjøpes 20. feb. hos 2018 elektroleverandør 34 i egen kommune 34

35 Påstand: - Flere funksjonelle boliger gir bedre mulighet for at velferdsteknologisatsningen skal lykkes - Flere «godt nok» boliger gir bedre mulighet for at flere av oss kan bo hjemme lenge Kunnskap om egen bolig Kunnskap til rett tid Takk for meg tommy.ronne@husbanken.no Når du kommer hjem i dag, stopp litt foran ytterdøra, tenk: «Hva kan boligen gjøre for meg?» Eller ta en funksjonsattest og bli din egen boligekspert på Tommy Rønne Bodø 16 februar 2018