DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR DE HISTORISK-FILOSOFISKE FAG NASJONALT KARAKTERSYSTEM - VURDERINGSKRITERIER FOR DE ENKELTE FAG

Transkript

1 DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR DE HISTORISK-FILOSOFISKE FAG Vår dato: Vår referanse: 2002/2/375/IØ Universitets- og høgskolerådet NASJONALT KARAKTERSYSTEM - VURDERINGSKRITERIER FOR DE ENKELTE FAG Universitets- og høgskolerådet oversendte i brev av et notat utarbeidet av studiedirektørene ved de fire universitetene om innføring av et nasjonalt bokstavkaraktersystem. I notatet heter det bl.a.: Arbeidet med kvalitativ definisjon av de enkelte karakterer i ny skala relatert til de enkelte fag og fagnivå må være gjennomført på nasjonal basis ved innføring av ny skala i de enkelte fag/fagområder. Arbeidet koordineres gjennom nasjonale fagråd og fakultetsmøter. Det rapporteres fra de nasjonale fakultetsmøtene til institusjonene når arbeidet er gjennomført, senest innen utgangen av høstsemesteret Alle faglige tilsatte forutsettes inkludert i arbeidet med å fastsette de faglige kriterier. Nasjonalt fakultetsmøte oversendte henvendelsen til de nasjonale fagråd i brev av der fagrådene ble bedt om å utarbeide fagspesifikke beskrivelser av hvilke krav som skal stilles til den enkelte karakter på det enkelte nivå. Grunnlaget for slike beskrivelser skulle være den generelle beskrivelsen som var gitt i studiedirektørenes notat punkt 2. Fagrådene ble bedt om å sende sine beskrivelser til fakultetsmøtets sekretariat innen 1. mai dog ikke senere enn 1. juni Saken har vært fulgt opp i flere runder og det er nå kommet inn forslag fra følgende 14 fagråd: - Nasjonalt fagråd for allmenn litteraturvitenskap - Det nasjonale fagråd for drama og teaterfag - Nasjonalt fagråd for engelsk - Nasjonalt fagråd for filosofi - Det nasjonale fagråd for historie - Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap - Nasjonalt fagråd for kulturvern og kulturformidling, folkloristikk og etnologi - Nasjonalt fagråd for kunsthistorie - Nasjonalt fagråd for lingvistiske fag - Nasjonalt fagråd for nordisk språk og litt. - Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk - Nasjonalt fagråd for de romanske språk og litteratur - Det nasjonale fagråd for tysk - Nasjonalt råd for utøvende musikkutdanning Sekretariatsadresse: Det historisk-filosofiske fakultet Telefon nr. : Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim Telefax nr.: Trondheim e-post:ivar.oesterlie@hf.ntnu.no

2 2 Fem fagråd har fortsatt ikke besvart henvendelsen og er fulgt opp på nytt: Nasjonalt fagråd for romanske språk og litteraturer har fremmet to forslag. Flertallsforslaget støttes av fagmiljøene fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Stavanger og Høgskolen i Østfold. Fagmiljøene ved Universitetet i Oslo har utarbeidet et eget forslag. Fakultetsmøtets sekretariat anbefaler at forslaget fra flertallet legges til grunn. De fagspesifikke beskrivelsene skal nå implementeres ved det enkelte lærested. I notatet fra studiedirektørene heter det at det rapporteres fra de nasjonale fakultetsmøtene til institusjonene når arbeidet er gjennomført, senest innen utgangen av høstsemesteret Fakultetsmøtet har lagt til grunn at Universitets- og høgskolerådet rapporterer til institusjonene. Kopi av dette brevet med vedlegg sendes til de historisk-filosofiske fakultetene ved de fire universitetene. Fakultetsmøtet vil følge opp saken overfor de fagrådene som ennå ikke har besvart henvendelsen og ettersende forslagene nå de kommer til sekretariatet. Vennlig hilsen Ivar Østerlie sekretær Vedlegg: - Tilbakemeldingene fra fagrådene Kopi: - Det historisk-filosofiske fakultet, UiB - Det historisk-filosofiske fakultet, UiO - Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU - Det humanistiske fakultet, UiTø - Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiTø

3 Nasjonalt fagråd for allmenn litteraturvitenskap 3

4 4 Bokstavkarakterskalaen: Vurderingskriterier i allmenn litteraturvitenskap på BA-nivå Generelt skal følgende fem kriterier være avgjørende: Kunnskap om pensumtekstene, litteraturhistorien og teorien Forståelse og analytisk evne demonstrert gjennom selvstendig tekstlesning Språklig formuleringsevne demonstrert gjennom presise ytringer, koherent resonnement og tilbørlig originalitet Relevans dvs. at et oppgavesvar fremstår som viktig i forhold til spørsmålet Etterrettelighet dvs. bruk av referanser og sitater i henhold til god skikk, med bibliografisk konsekvens og orden. (NB: For fusk, herunder plagiat, gjelder egne regler. Studenter som jukser, skal ikke ha sensur.) Nedenfor er disse fem kriteriene relatert til studiefagets hovedkomponenter (tekstlesning, litteraturhistorie og teori) på hvert av karakterskalaens seks trinn. Vektingen av det enkelte kriterium vil være avhengig av oppgavetypen studenten stilles overfor. Skjønn forutsettes brukt i enhver sammenheng. A Beste karakter. Ifølge de nasjonale retningslinjene skal studenter som får A, ha høyt kunnskapsnivå, god analytisk evne og være i stand til å bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 10 prosent: "Utmerker seg klart framfor de andre". Følgende karakteristikk gjelder: Kunnskap * Studenten demonstrerer uvanlig store kunnskaper om pensumtekstene både med hensyn til form og innhold. * Hun/han kan innplassere tekstene i litteraturhistorien (epokalt), ikke bare tidsmessig, men også i en spesifikk litterær utviklingssammenheng: Hun/han kan gjøre rede for tidstypiske trekk og genrehistorie. * Han/hun har innsikt i tilblivelsen og resepsjonen av tekstene og kjenner deres historiske og kulturelle kontekst. * Studenten redegjør overbevisende for sitt teoripensum (historisk poetikk og moderne litteraturteori), slik at hovedpunkter og signifikante detaljer i hver enkelt tekst kommer til sin rett, og slik at de ulike teoretiske standpunktene relateres til de litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemene og til den historiske periode tekstene har sitt utspring i.

5 5 Forståelse og analytisk evne * Studenten demonstrerer en overbevisende så vel som kritisk bruk av metodologisk terminologi i analyse av fortellende tekst, lyrikk og drama, essayistikk og teori. * Hun/han demonstrerer fremragende tekstforståelse og evne til selvstendig analyse og argumentasjon, med en varhet og forståelse for språklige nyanser som kan resultere i overraskende innsikter. *Hun/han har evnen til å reflektere over historisk og kulturelt betinget språk og dets betydning for analysen. Språklig formuleringsevne * Studenten demonsterer en særlig evne til å formulere sine kunnskaper og analytiske innsikter i et presist, stringent og koherent språk. * Han/hun fremviser språklig selvstendighet og eleganse. Klisjeer og unødig fagsjargong unngås konsekvent. Relevans * Studenten viser forståelse for betydningen av de oppgaver hun/han stilles overfor og prioriterer sine svar etter viktighetsgrad. * Besvarelser avviker ikke mer enn ti prosent fra det foreskrevne omfang. Etterrettelighet * Studenten refererer til primærtekster på en måte som viser at hun/han har grunnleggende forståelse for at ethvert litterært verk på pensum er formidlet gjennom en bestemt utgave og/eller oversettelse. * Hun/han refererer til sekundærlitteratur på en måte som viser at hun/han fullt ut har forstått de grunnleggende opphavsrettslige og etiske prinsipper for sitering og teksthenvisning. * Litteraturlister er utarbeidet i henhold til god skikk. B Nest beste karakter. Studenten skal ha god oversikt over kunnskapsfeltet og kunne bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 25 prosent: "Over gjennomsnittet". Følgende karakteristikk gjelder: Kunnskap * Studenten har betydelige kunnskaper om pensumtekstene, både med hensyn til form og innhold, og gjør ingen alvorlige feil. * Hun/han kan innplassere pensumtekstene i litteraturhistorien, epokalt og tidsmessig, og har grunnleggende kunnskaper om genre og epoker. * Hun/han kan, for de sentrale tekstenes vedkommende, redegjøre for tilblivelsen og resepsjonen og for den historiske og kulturelle konteksten. * Studenten kan gjengi hovedpunktene i alle teoripensumets tekster (historisk poetikk og moderne litteraturteori). Forståelse og analytisk evne * Studenten demonstrerer den nødvendige kunnskap om den viktigste metodologiske terminologien i analyse av fortellende tekst, lyrikk og drama, essayistikk og teori.

6 * Hun/han viser en utvilsom evne til selvstendig lesning og argumentasjon. * Hun/han har evnen til å reflektere over historisk og kulturelt betinget språk og dets betydning for analysen (som for A). 6 Språklig formuleringsevne * Studenten har god evne til å formulere seg. * Hun/han unngår umoden bruk av fagsjargong. Relevans * Studenten viser forståelse for betydningen av de oppgaver hun/han stilles overfor og prioriterer sine svar etter viktighetsgrad (som for A). * Besvarelsen avviker ikke mer enn 20 prosent fra det foreskrevne omfang. Etterrettelighet * Studenten vet å skille en oversettelse fra en originalspråklig tekst. * Hun/han refererer til sekundærlitteratur på en måte som viser at hun/han har full forståelse for de grunnleggende opphavsrettslige og etiske prinsipper for sitering og teksthenvisning (som for A). * Litteraturlister er i det alt vesentlige utarbeidet i henhold til god skikk. C Middels god karakter. Studenten skal kunne gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet og til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 30 prosent: "Gjennomsnittlig". Følgende karakteristikk gjelder: Kunnskap * Studenten har tilegnet seg pensumtekstene, men mangler dybde og bredde. Det finnes ingen store "hull" i kunnskapene. * Hun/han kan orientere seg i litteraturhistorien, men er ikke nødvendigvis stø når det gjelder de minst sentrale (og korteste) enkelttekstenes innplassering i epoke og genre. * Studenten kan identifisere og gjøre rede for hovedspørsmålet i de tekstene som inngår i teoripensum (historisk poetikk og moderne litteraturteori). Forståelse og analytisk evne * Studenten demonstrerer kjennskap til den viktigste metodologiske terminologien i analyse av fortellende tekst, lyrikk og drama, samt essayistikk og teori. * Hun/han har en viss evne til selvstendig lesning og argumentasjon. Språklig formuleringsevne * Studenten formulerer seg undertiden uklart, utflytende eller med mangelfull sammenheng. * Hun/han uttrykker seg med betydelige innslag av unødvendig fagsjargong. Relevans * Studenten svarer på oppgaven, men vil helst styre sine svar mot stoffområder der hun/han føler seg sikrere. * Besvarelsen avviker ikke mer enn 20 prosent fra det foreskrevne omfang (som for B).

7 7 Etterrettelighet * Studenten skiller i praksis ikke alltid en oversettelse fra en originalspråklig tekst. * Hun/han har forstått prinsippene som ligger til grunn for teksthenvisninger og sitering av sekundærlitteratur, men kan gjøre feil. * Litteraturlister kan mangle opplysninger og konsekvens i oppsettet. D Karakter under middels. Studenten mangler oversikt over de viktigste kunnskapselementene og kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 25 prosent: "Under gjennomsnittet". Følgende karakteristikk gjelder: E Kunnskap * Studenten har ikke tilstrekkelig oversikt over sitt pensum. Vesentlige kunnskaper savnes, selv om alle sentrale tekster er lest. * Hun/han har grunnleggende kjennskap litteraturhistorien, men mangler historisk forståelse og faktiske kunnskaper både hva angår genre og epoker. * Studenten kan unntaksvis ikke identifisere hovedspørsmålet i de tekstene som inngår i teoripensum (historisk poetikk og moderne litteraturteori). Forståelse og analytisk evne * Studenten har ikke tilegnet seg den nødvendige forståelse av metodologisk terminologi, og nyttiggjør seg bare unntaksvis metodologiske begreper i praktisk analyse på en noenlunde korrekt måte. * Hun/han mangler evnen til selvstendig lesning og argumentasjon. Språklig formuleringsevne * Studenten har mangelfull formuleringsevne. Oppgavebesvarelser preges av omtrentligheter, utflytende resonnement og mangel på sammenheng. * Hun/han kan synes å kompensere for dårlige kunnskaper med en overdreven bruk av fagsjargong, eller hun/han formulerer seg som på en måte som kan synes upåvirket av et litteraturvitenskapelig studium. Relevans * Studenten har ikke den nødvendige evne til å skille mellom viktig og uviktig, eller hun/han forsøker å vri seg unna et presist spørsmål. * Besvarelser kan fremvise stort avvik (utover 20 prosent) i forhold til det foreskrevne omfang. Etterrettelighet * Studenten har uklare begreper om teksters materialitet og historie (utgaver og oversettelser). * Litteraturhenvisninger og sitater inneholder til dels alvorlige feil. * Litteraturlister har alvorlige mangler.

8 Laveste ståkarakter. Studenten tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Hun/han kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 10 prosent: "Langt under gjennomsnittet". Følgende karakteristikk gjelder: Kunnskap * Studenten mangler helt vesentlige kunnskaper om pensumtekstene. Én viktig pensumtekst kan være ulest, eller den har ikke satt spor etter seg. * Hun/han har bare rudimentære litteraturhistoriske kunnskaper og kan ikke redegjøre tilfredsstillende for epoker (hva angår tidsavgrensning og rekkefølge) og genrenes historiske utvikling. * Studenten har noen kunnskaper i litteraturteori, men har bare overflatisk kjennskap til pensumtekstene og kan ikke gi en tilfredsstillende redegjørelse for ulike grunnleggende teoretiske standpunkter. Forståelse og analytisk evne * Studenten har ikke tilegnet seg den nødvendige forståelse av metodologisk terminologi og har vansker med å nyttiggjøre seg begreper i praktisk analyse. * Hun/han mangler evnen til selvstendig lesning og argumentasjon (som for D). Språklig formuleringsevne * Studenten formulerer seg forståelig, men med tydelige innslag av uklart, idiosynkratisk og/eller forvirret språk. Relevans * Studentens besvarelser mangler relevans, men inneholder likevel et minimum. * Besvarelser kan fremvise stort avvik (utover 20 prosent) i forhold til det foreskrevne omfang (som for D). Etterrettelighet * Studenten har tilsynelatende intet begrep om teksters materialitet og historie (utgaver og oversettelser). * Litteraturhenvisninger er høyst uklare eller mangelfulle. Tekst siteres uten behørig referanse. (NB: Plagiat er å betrakte som fusk, og for fusk gjelder egne regler.) * Litteraturlister har alvorlige mangler eller mangler helt. 8 F Ikke bestått. Studenten mangler både detaljkunnskap og oversikt. ECTS-fordelingen forutsetter at ingen stryker. Følgende karakteristikk gjelder: Kunnskap * Studenten mangler helt vesentlige kunnskaper om pensumtekstene. Flere enn én viktig tekst er ikke lest eller har ikke satt de nødvendige spor etter seg. * Han/hun har ikke et nødvendig minimum av kunnskaper om litteraturhistorien og kan ikke redegjøre tilfredsstillende for epoker og genre. * Studenten mangler grunnleggende kunnskaper i litteraturteori og kan ikke redegjøre for hovedspørsmålet i de sentrale tekstene på pensum. Forståelse og analytisk evne

9 * Studenten har ikke demonstrert kjennskap til et metodologisk begrepsapparat og kan ikke nyttigjøre seg begreper i praktisk analyse. * Begrepsapparatet kan være mistilpasset teksttypen, som når fortellerbegrepet brukes om ikke-fortellende tekster, eller når skillet mellom forfatter og forteller ikke er forstått. * Hun/han mangler evnen til selvstendige argumentasjon og kan ikke analysere tekster. Språklig formuleringsevne * Studenten formulerer seg stort sett uforståelig eller forvirret. Relevans * Besvarelser mangler helt relevans. * Besvarelser avviker fra det foreskrevne omfang med mer enn femti prosent. Etterrettelighet * Studenten viser ingen forståelse for teksters materialitet og historie (utgaver og oversettelser). * Litteraturhenvisninger er verdiløse eller mangler helt. * Litteraturlister er verdiløse eller mangler helt. 9

10 Det nasjonale fagråd for drama og teaterfag 10

11 11 Drama og teater Ny karakterskala. Fagspesifikk karakterbeskrivelse for vurdering av skriftlige arbeider. Moduler på 100-, 200- og 300-nivå med 5, 10 eller 15 studiepoeng. Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E Fremragende Studenten - viser fremragende og moden innsikt i fagstoff og har en selvstendig evne til analyse og drøfting, - viser oversiktlig og dekkende faktiske fagkunnskaper, også på detaljnivå, - kan behandle kunnskap fleksibelt i oppgitte og selvstendig avgrensede sammenhenger, for eksempel i forholdet praksis-teori, - kan bruke kunnskap til selvstendig, kritisk og original drøfting og refleksjon over oppgaveformulering og utvalgt fagstoff - har overbevisende fremstilling og struktur. Meget god Studenten - har meget gode faktiske kunnskaper, men mangler helhetlig oversikt og modent, selvstendig forhold til fagstoffet, - kan plassere kunnskaper inn i en oppgitt sammenheng, veksler mellom overblikk og detaljkunnskaper, - kan bruke kunnskapen til en overbevisende og delvis selvstendig drøfting av elementer av relevans for den aktuelle oppgaven, - har klar og presis fremstilling og struktur. God Studenten - kan gjøre rede for de viktige relevante faktiske kunnskaper som er knyttet til oppgaven/spørsmålet, - kan i noen grad plassere kunnskaper i sammenhenger, - evner å reise noen fruktbare og relevante problemstillinger, - kan i mindre grad bruke kunnskap til selvstendig drøfting, - har stort sett klar og presis fremstilling. Nokså god Studenten - kan gjøre delvis rede for viktige og relevante kunnskaper, - kan bare i liten grad behandle fagstoff i sammenheng og gir en oppramsende fremstilling, - kan ikke bruke kunnskap i selvstendig drøfting, - viser mangelfull forståelse og eksempler på faktiske feil i fakta og fortolkninger, - store formelle svakheter i fremstillingen. Tilstrekkelig

12 12 Studenten - viser noen faktiske kunnskaper som er et minimum av forventet kunnskapstilegnelse fra pensum og undervisning, - mangler oversikt og relevante avgrensinger, - har ingen selvstendig drøfting, - viser store svakheter i presentasjon og behandling av fagstoff. F Ikke bestått Studenten - mangler forventede faktakunnskaper og evne til å behandle kunnskapen, - presenterer urimelige tolkninger, - har store mangler i detaljkunnskap og oversikt, samt mange feil, - viser ingen analytiske evner og har svak begrepsbeherskelse, - har ingen demonstrasjon av metodisk og teoretisk refleksjon Drama og teater Ny karakterskala. Fagspesifikk karakterbeskrivelse. Hovedfags-/Mastergradsavhandling. Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av Vurderingskriterier A Fremragende Avhandlingen - oppfyller særlig høye krav til oppgaveformulering, teoretisk og metodisk utvalg og kildeutvalg og anvendelse er overbevisende, - har et avklart forhold til beslektet forskning og inneholder originale forskningsbidrag, - har en svært sikker språkføring og strukturen er overbevisende, - vitner om at kandidaten har gode kvalifikasjoner for selvstendig forskning. B Meget god Avhandlingen - har klar oppgaveformulering og avgrensninger, - oppfyller høye krav til teoretisk og metodisk refleksjon, - har sikker språkføring og selvstendig kildeutvalg som er metodisk tilfredsstillende behandlet - har en klar konklusjon som svarer godt på oppgaveformuleringen. C God Avhandlingen - er et håndverksmessig godt utført

13 13 arbeid, men er i mindre grad en original perspektivering av et problem/oppgave, - har en relativt presis oppgaveformulering og den metodiske gjennomføringen er tilfredsstillende. D Nokså god Avhandlingen - har svakheter oppgaveformuleringen og viser moderat evne til utvalg og til metodisk og teoretisk refleksjon, - har noe usikkerhet i språkføring og formalia. E Tilstrekkelig Avhandlingen - har vesentlige svakheter med hensyn til oppgaveformulering og kilde/stoffutvalg, samt bearbeiding, - avslører svikt i omgang med kilder, er usystematisk og besvarer oppgaveformuleringen dårlig, - viser noen kvaliteter som lærestykke og bringer frem noe materiale av faglig interesse, - har usikker språkføring og formalia. F Ikke bestått Avhandlingen - har alvorlige mangler i problematisering og forskningsspørsmål, kilde- og stoffavgrensning, metode og språk, - gir ingen eller urimelige bidrag til forskningsfaget.

14 Nasjonalt fagråd for engelsk 14

15 NASJONALT FAGRÅD FOR ENGELSK Høyskolen i Telemark Institutt for kultur- og humanistiske fag Gullbringvn Bø Epost: peter.fjagesund@hit.no Universitets- og høyskolerådet Pilestredet 46 B 0167 Oslo Bø, 12. april VURDERINGSKRITERIER FOR NYTT KARAKTERSYSTEM: FORSLAG FRA NASJONALT FAGRÅD FOR ENGELSK Det vises til brev datert hvor bl.a. fagrådene blir bedt om å gi forslag til fagspesifikke vurderingskriterier i forbindelse med innføringen av nytt karaktersystem. Bakgrunn Nasjonalt fagråd for engelsk har hatt en diskusjon per epost, basert på et foreløpig forslag fra lederen. Dette forslaget var igjen basert på kriteriene utarbeidet ved Engelsk institutt, NTNU. Tilbakemeldingene fra medlemmene i fagrådet ga i all hovedsak tilslutning til lederens forslag, men det kom også inn kommentarer som UHR kanskje kan gjøre seg nytte av i en litt større sammenheng. Særlig gjelder dette et forslag fra Engelsk institutt, Universitetet i Bergen, hvor instituttets egen post.doc.-stipendiat Angela Hasselgren, som har arbeidet internasjonalt innen språkvurdering og språktesting, har nevnt følgende poenger: Felles vurderingskriterier for flere (eller alle) fremmedspråk er problematisk, fordi engelsk gradvis har fått status som landets andre språk. Dette innebærer at et minimumskrav for språkbeherskelse i engelskfaget kan forventes å være høyere enn i andre fremmedspråk. Kanskje bør det utarbeides en generell og samlet kommentar til vurderingskriteriene, hvor det f.eks. gjøres klart at alle grader av ståkarakterer forutsetter god, grunnleggende kjennskap til språket, fravær av systematiske feil, og en sammenhengende og meningsfylt presentasjon av budskapet. Distinksjonen mellom skriftlige og muntlige kunnskaper innen fremmedspråk bør reflekteres i vurderingskriteriene. Det har ikke vært tid til å foreta en grundig diskusjon av disse spørsmålene, men generelt vil fagrådet minne UHR om følgende: 1) Innføring av nytt karaktersystem samtidig med at det foretas en drastisk reduksjon av ekstern sensur, understreker behovet for at det settes en standard som i størst mulig grad vil motstå inflaterende krefter. 2) Det er en betydelig svakhet ved det nye systemet at arbeider av eksepsjonell høy kvalitet ikke kan honoreres slik de kunne i det gamle systemet, men at de havner i den uspesifiserte kategorien A. Hva med å innføre f.eks. A*?

16 16 Forslag Nasjonalt fagråd for engelsk har funnet det naturlig å benytte to sett vurderingskriterier, for henholds lavere og høyere grads studier, og har følgende forslag: Tabell 1: Grunnfag og særemner i engelsk (lavere grad) Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten har fremragende bruk av engelsk. Kandidaten kan presentere idéer med klarhet. Kandidaten kan analysere problemer og gi løsninger med kritisk innsikt. Kandidaten viser gode evner til å forstå og bruke fagstoff selvstendig. B Meget god Kandidaten har meget god bruk av engelsk, med mindre, tilfeldige problemer. Kandidaten kan analysere problemer og gi løsninger med innsikt. Kandidaten viser evner til å forstå og bruke fagligstoff selvstendig. C God Kandidaten har god bruk av engelsk. Kandidaten kan analysere og løse problemer. Kandidaten viser evner til å forstå og bruke fagstoff selvstendig. D Nokså god Kandidaten har god bruk av engelsk. Kandidaten kan, til en viss grad, analysere og løse problemer. Kandidaten viser evner til en viss grad av forståelse og bruk av fagstoff. E Tilstrekkelig Kandidaten har tilstrekkelig god engelsk. Kandidaten mangler evner til å analysere og løse problemer. Kandidaten viser bare minimale evner til å forstå og bruke fagstoff. F Ikke bestått Kandidaten mangler enten tilstrekkelig engelskkunnskap eller oversikt over emnet. Tabell 2: se neste side

17 17 Tabell 2: Hovedemner og hovedoppgaver i engelsk (høyere grad) Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten har fremragende bruk av engelsk. Kandidaten kan selvstendig formulere, analysere og løse problemer med kritisk innsikt og klarhet. Kandidaten har et avklart forhold til tidligere forskning, og arbeidet inneholder originale bidrag. Arbeidet vitner om at studenten har gode kvalifikasjoner for selvstendig forskning. B Meget god Kandidaten har meget god bruk av engelsk. Kandidaten kan selvstendig formulere, analysere og løse problemer med innsikt. Kandidaten viser relativt godt kjennskap til og refleksjon over tidligere forskning. Kandidaten har nødvendige kvalifikasjoner for selvstendig forskning. C God Kandidaten har god bruk av engelsk. Kandidaten kan selvstendig formulere, analysere og løse problemer med en viss grad av innsikt.. Kandidaten viser kjennskap til tidligere forskning og har evner til å forstå fagstoff. D Nokså god Kandidaten har god bruk av engelsk. Kandidaten kan, til en viss grad, analysere og løse problemer. Kandidaten viser evner til en viss grad av forståelse og bruk av fagstoff. E Tilstrekkelig Kandidaten har god bruk av engelsk. Kandidaten mangler tilstrekkelige evner til å analysere og løse problemer. Kandidaten viser bare minimale evner til forståelse og bruk av fagstoff. F Ikke bestått Kandidaten mangler tilstrekkelig engelskkunnskap og/eller oversikt over emnet. Med vennlig hilsen Peter Fjågesund Leder

18 18

19 Nasjonalt fagråd for filosofi 19

20 NASJONALT FAGRÅD FOR FILOSOFI 20 Sekretariat: NTNU FILOSOFISK INSTITUTT 7491 TRONDHEIM Sekr. Rune Kristian Hansen Tlf Fax DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR DE HISTORISK-FILOSOFISKE FAG v/ Ivar Østerlie Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: /2/375/IØ Nasjonalt karaktersystem - vurderingskriterier for de enkelte fag Fagstudiet filosofi 1. Beskrivelser, nivå 1, kvalitetsaspekter 1a. 2.5-vekttallsmoduler: problem- og områdeforståelse svarer direkte på spørsmålsstillingen i oppgaven/oppgavene klar framstilling av stoffet selvstendighet i framstillingen 1b. De ulike 5-vekttallsmodulene som inngår i grunnfag og de ulike mellomfagsvariantene som helheter: problem- og områdeforståelse svarer direkte på spørsmålsstillingen i oppgaven/oppgavene klar framstilling av stoffet selvstendighet i framstillingen selvstendighet i filosofisk argumentasjon og refleksjon når det gjelder essay: valgt problemstilling/valgt tema er klart formulert og den filosofiske argumentasjonen er vel gjennomført helt fram til et klart svar på problemstillingen/klare konklusjoner 1c. Hovedfaget som helhet: problem- og områdeforståelse svarer direkte på spørsmålsstillingen i oppgaven/oppgavene klar framstilling av stoffet selvstendighet i framstillingen selvstendighet i filosofisk argumentasjon og refleksjon valgt problemstilling/valgt tema for essay/hovedoppgave er klart formulert og den filosofiske argumentasjonen er vel gjennomført helt fram til et klart svar på problemstillingen/klare konklusjoner lar det vesentligste stå i sentrum brede kunnskaper i både praktisk og teoretisk filosofi

21 21 en vitenskapelig holdning til filosofiske problemstillinger reflektert forståelse for ulike filosofiske posisjoner/perspektiv, inklusiv egen posisjon/perspektiv 2. Beskrivelser, nivå 2: rangeringskriterier Generelt gjelder når en oppgave inneholder ulike deloppgaver at hver deloppgave skal være vel besvart/gjennomført for at de høyeste karakterene (A, B) skal kunne oppnås. Ellers gjelder følgende generelle kriterier (som helhetsbedømming) som tillegg (komplement) til de generelle beskrivelsene som er gitt i pkt. 2 "Endringer i eksamens- og gradsforskriften". A (Fremragende): Foruten noen uvesentlige brister, meget høyt kvalitetsnivå i alle kvalitetsdimensjoner. B (Meget god): Kan ha brister i en kvalitetsdimensjon, men som helhet meget bra. C (God): Kan ha brister i en eller flere kvalitetsdimensjoner, men som helhet bra. D (Nokså god): Kan ha brister i en eller flere kvalitetsdimensjoner, men som helhet brukbar. E (Tilstrekkelig): Har flere vesentlige brister, men fyller minimumskravet. F (Ikke bestått): Oppfyller ikke minimumskravet. Benevnelsene Vi konstaterer at NTNU har vurdert å bruke benevnelsen "brukbar" for D, i steden for "nokså god". Vi konstaterer at E, ifl. 3, skal gå frå 3.1 til 4 - noe som reiser spørsmål om den benevnelsen som da blir brukt om denne biten av karakterskalaen. Særlig dersom det går i retning av en relativt vid A, ville det kanskje være bedre med disse benevnelsene: A - svært bra B - bra C - ganske bra D - brukbart E - passabelt (eller et tilsvarande norsk ord) F - ikke bestått Revisjonen på toppen av skalaen er et spørsmål om å være nøktern, og ærlig. Revisjonen i bunnen, for E, bør gjerne følges opp med en presisering om at kandidater som får denne karakteren og dermed står til eksamen, likevel ikke er skikket til å undervise i faget eller til å ha andre yrke som krever selvstendig faglig kompetanse. 4.2 Examen Philosophicum og Examen Facultatum A (Fremragende) * Utførlig gjengivelse som viser god forståelse av stoffet. * Meget god oversikt over aktuelle teorier. * Viser svært god evne til argumentativ fremstilling og sammenligning av teorier. B (Meget god) * God gjengivelse som viser forståelse av stoffet. * God oversikt over aktuelle teorier. * Viser god evne til argumentativ fremstilling og

22 22 C (God) D (Nokså god) E (Tilstrekkelig) F (Ikke bestått) sammenligning av teorier. * Tilfredsstillende gjengivelse av stoffet. * God oversikt over aktuelle teorier. * Viser evne til sammenhengende fremstilling og i noen grad til å sammenligne teorier. * Akseptabel gjengivelse av stoffet. * Akseptabel oversikt over aktuelle teorier. * Hovedsakelig refererende fremstilling og mangelfull sammenligning av teorier. * Svak gjengivelse av stoffet. * Dårlig oversikt over aktuelle teorier. * Refererende fremstilling med lite relevant stoff. For mangelfull gjengivelse og behandling av stoffet. Prinsippiell merknad Det å skulle beskrive "vurderingskriterier" for det faglige nivå (for forskjellige karakterer) er et problematisk prosjekt, fordi de ord man bruker i en slik beskriving får sin presise mening ut fra en felles faglig praksis. Det er det praksisbaserte faglige skjønn som gir mening til uttrykk som "svært god", "god" eller "akseptabel" argumentativ framstilling (på et visst nivå). Dersom man vil prøve å sikre en "felles kroneverdi", er det derfor viktig å opprettholde faglig evalueringspraksis på tvers av institusjonene, primært ved en ordning med institusjonseksterne sensorer. Signalene om at man vil svekke ordningen med eksterne sensorer virker derfor lite gjennomtenkt. Rune Kristian Hansen Sekretær

23 Det nasjonale fagråd for historie 23

24 24 Karakterbeskrivelser Fagspesifikke beskrivelser av karakterene på skriftlige eksamensbesvarelser i historie Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Studenten viser god problemforståelse og gode evner til selvstendig analyse. Har meget gode og dekkende faktiske historiekunnskaper. Kan plassere kunnskapene inn i en sammenheng. Kan bruke kunnskapen til selvstendig og kritisk drøfting og refleksjon over forklaringer, tolkninger og sammenhenger, og gi en godt strukturert framstilling. B Meget god Studenten har gode faktiske historiekunnskaper. Kan plassere kunnskapene inn i en sammenheng. Kan bruke kunnskapen til selvstendig drøfting av viktige elementer av relevans for oppgaven og gi en strukturert framstilling. C God Studenten kan gjøre greie for de viktigste relevante faktakunnskaper. Kan til en viss grad plassere kunnskapene inn i en sammenheng og gi en rimelig ryddig framstilling. Kan i mindre grad bruke kunnskapen til selvstendig drøfting. D Nokså god Studenten kan gjøre greie for deler av viktige og relevante faktakunnskaper. Kan bare i liten grad gjøre greie for sammenhenger. Kan ikke bruke kunnskapen til selvstendig drøfting. E Tilstrekkelig Har en del relevante faktakunnskaper som viser et minimum av det en kan forvente av kunnskapstilegnelse fra pensum og undervisning. Mangler oversikt over viktige sammenhenger. Kan ikke bruke kunnskapen til selvstendig drøfting. F Ikke bestått Mangler både faktakunnskap og oversikt. Fagspesifikke beskrivelser av karakterene på hovedfagsoppgaver i historie

25 25 Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Oppfyller særlig høye krav til problemformulering, teoretisk og metodisk styrke. Har et avklart forhold til tidligere forskning og inneholder originale bidrag. Strukturen er god og språkføringen sikker. Arbeidet vitner om at kandidaten har gode kvalifikasjoner for selvstendig forskning. B Meget god Oppgaven har klare problemformuleringer og avgrensinger. Den oppfyller relativt høye krav til teoretisk og metodisk refleksjon, og den viser relativt god kjennskap til og refleksjon over tidligere forskning. Framstillingen er ryddig og språkføringen stødig.. C God Oppgaven er et godt og vederheftig stykke håndverk, men med relativt mindre originalitet og perspektivering. Problemformuleringen er relativt presis, og den metodiske gjennomføringen har en viss stringens. D Nokså god Oppgaven har en mindre presis problemformulering, og viser en moderat evne til teoretisk og metodisk refleksjon. Den viser en viss kjennskap til og refleksjon over tidligere forskning, og tilfredsstiller moderate krav til klarhet og systematikk. Oppfyller bare beskjedne krav til originalitet. E Tilstrekkelig Oppgaven lider av vesentlige svakheter med hensyn til problemformulering og tilskjæring. Den avslører betydelige svikt i omgang med kildene og/eller i analysene. Framstillingen er preget av uklarheter og/eller mangel på systematikk. Tross sine mangler har den enkelte kvaliteter som lærestykke for kandidaten og ved at den bringer fram materiale av faglig interesse. F Ikke bestått Oppgaven er uakseptabel. Det legges særlig vekt på alvorlige mangler ved problematisering, analyse, dokumentasjon og språkføring.

26 Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap 26

27 27 Til Nasjonalt fakultetsmøte for historisk-filosofiske fag v/ivar Østerlie Vi har hatt fagrådsmøte 31.mai og 1 juni. Angående karakterer gjengir jeg konklusjonen fra drøftelsene nedenfor. Deretter hele referatet. Vennlig hilsen, Knut A. Jacobsen Sak 08/02 Bokstavkarakterer. Erfaringer med ny karakterskala ved NTNU Vedtak: Den fagspesifikke beskrivelsen av karakternivå fra NTNU gjøres gjeldende for kristendomskunnskap og religionsvitenskap inntil videre. For å kunne få til større differensiering i karakterfastsettelsen, ønsker Nasjonalt fagråd mulighet for å bruke pluss/minus i tillegg til bokstavkarakteren, også i endelige utskrifter av vitnemål. Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap

28 28 Fagspesifikk beskrivelse av karakternivå for RVI og KRL ved NTNU Grunnfag A. Besvarelsen demonstrerer meget solide kunnskaper i emnet, og viser både overblikk og presis detaljkunnskap. Kunnskapen er gjennomgående gjort relevant i forhold til problemstillinger som er reist. Besvarelsen demonstrerer selvstendige evner til å reise og drøfte problemstillinger som er både rimelige og fruktbare. Besvarelsen viser at kandidaten har god analytisk distanse til kunnskapsstoffet. Kandidaten behersker både faglige og religionsspesifikke begrep godt. Besvarelsen er resonnerende, ryddig og klar, og viser god metodisk og teoretisk refleksjon. Den dekker all vesentlig kunnskap på en meget tilfredsstillende måte, og demonstrerer klar bevissthet om relevant religiøs variasjon, endring o.1. B. Besvarelsen demonstrerer gode kunnskaper i emnet. Besvarelsen viser at kandidaten har et godt overblikk og behersker viktig detaljkunnskap. Kunnskapen er relevant plassert og tildels gjort relevant for besvarelsen i form av rimelige problemstillinger. Besvarelsen demonstrerer en evne til å drøfte viktige problemstillinger og har en rimelig analytisk distanse til kunnskapsstoffet. Kandidaten behersker de viktigste faglige og religionsspesifikke begrep godt. Besvarelsen er iblant resonnerende, og i hovedsak ryddig og klar. Den viser noe metodisk og teoretisk refleksjon. Besvarelsen er gjennomgående god på alle viktige felt, og har ingen vesentlige mangler eller feil. Besvarelsen demonstrerer god bevissthet om relevant religiøs variasjon, endring o.1. C. Besvarelsen demonstrerer rimelige kunnskaper i emnet. Den er tilbøyelig til å være enten noe vag og generell eller fokusere på detaljkunnskap uten at kunnskapsstoffet gjøres relevant. Kunnskapsutvalget har ett eller flere vesentlige hull. Besvarelsen demonstrerer varierende evne til å reise og besvare problemstillinger. Kandidaten behersker noen av de relevante faglige og religionsspesifikke begrep. Besvarelsen viser tilløp til resonnement, men har en tendens til å ramse opp innlært stoff. Besvarelsen viser lite analytisk distanse eller metodisk og teoretisk refleksjon. Den er tilfredsstillende på de viktigste felt, men kan ha enkelte mangler eller feil av mellomstor karakter. Besvarelsen viser noe bevissthet om relevant variasjon, endring o.1. D. Besvarelsen dekker noen av de viktigste kunnskapsfelt i emnet, men har også vesentlige hull. Den er tilbøyelig til å være enten noe vag og generell eller fokusere på detaljkunnskap uten at kunnskapsstoffet gjøres relevant. Besvarelsen viser en overveiende tendens til å ramse opp heller enn å resonnere, reiser i beste fall svake problemstillinger og gjennomfører drøfting/sammenligning dårlig. Begrepsbeherskelsen er svak, selv om noen senhale begrep beherskes. Besvarelsen demonstrerer svake analytiske ferdigheter. Den er grei på sentrale felt, men er ujevn og har vesentlige mangler eller feil. Besvarelsen viser liten bevissthet om relevant variasjon, endring o.1. E. Besvarelsen dekker det nødtørftigste av sentrale kunnskapsfelt men viser svake evner til refleksjon. Fremstillingen er uklar og/eller oppramsende, kunnskapsutvalget svakt ut over det aller mest sentrale, begrepsbeherskelsen svak, og faglig refleksjon nært fraværende. Besvarelsen har grove mangler og/eller feil. Den viser liten til ingen bevissthet om relevant variasjon, endring o.1. Karakteren kan også gis når besvarelsen demonstrerer klare brudd på

29 29 faglige holdninger, men allikevel behersker sentral kunnskap godt. Eks.: Besvarelser som beskriver en religiøs tradisjon i primitivistisk eller demoniserende stil. F. Besvarelsen gir enten en urimelig tolkning av hvilken kunnskap som skal presenteres, eller har så store mangler og/eller feil at kandidaten ikke kan sies å ha demonstrert tilstrekkelige kunnskaper eller ferdigheter. Karakteren kan også gis når kandidaten demonstrerer klare brudd på faglige holdninger og ikke forøvrig behersker sentral kunnskap godt. Eks.: Kandidater som beskriver en religiøs tradisjon i primitivistisk eller demoniserende stil. Mellomfag Til mellomfag forventes generelt høyere grad av akademisk modenhet, selvstendighet og refleksjon enn til grunnfag. A. Besvarelsen viser meget gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er meget god. Drøfting og sammenligning er gjennomført på en overbevisende måte. Fremstillingen er klar, resonnerende og presis. Besvarelsen veksler suverent mellom overblikk og viktige detaljer i forhold til de problemstillinger som er reist. Begrepsbeherskelsen er meget god. Besvarelsen demonstrerer hele veien god metodisk og teoretisk refleksjon. B. Besvarelsen viser gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er god. Drøfting og sammenligning er gjennomført på en overbevisende måte. Fremstillingen er klar, resonnerende og presis. Besvarelsen veksler godt mellom overblikk og viktige detaljer i forhold til de problemstillinger som er reist. Begrepsbeherskelsen er god. Besvarelsen demonstrerer god metodisk og teoretisk refleksjon. C. Besvarelsen viser relativt gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er tilfredsstillende. Drøfting og sammenligning er tilfredsstillende gjennomført. Fremstillingen er stort sett klar og presis, og besvarelsen er mer resonnerende enn oppramsende. Besvarelsen viser tilfredsstillende overblikk og en del detaljkunnskap i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er rimelig. Besvarelsen demonstrerer en viss metodisk og teoretisk refleksjon. D. Besvarelsen demonstrerer ikke sikre analytiske ferdigheter eller tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet varierende. Den demonstrerer svake evner til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger. Drøfting og sammenligning er ujevnt til svakt gjennomført. Fremstillingen er ujevn eller preget av uklarheter, og besvarelsen er mer oppramsende enn resonnerende. Besvarelsen viser en del viktig detaljkunnskap og noe overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er ujevn, tidvis svak. Besvarelsen demonstrerer noe, men ujevn, metodisk og teoretisk refleksjon.

30 30 E. Besvarelsen demonstrerer svake analytiske ferdigheter og tolkningsevner, behersker kunnskapsstoffet dårlig, men dekker noen av de vesentligste felt. Den demonstrerer manglende evner til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger. Drøfting og sammenligning er svakt gjennomført. Fremstillingen er svak eller preget av uklarheter, og besvarelsen er preget av oppramsing. Besvarelsen viser noe viktig detaljkunnskap og noe overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er svak. Besvarelsen demonstrerer ikke metodisk og teoretisk refleksjon. F. Besvarelsen demonstrerer svake eller ingen analytiske ferdigheter eller tolkningsevner, og behersker ikke det vesentligste kunnskapsstoffet. Besvarelsen mangler både viktig detaljkunnskap og overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er svak. Besvarelsen demonstrerer ikke metodisk og teoretisk refleksjon. Hovedfag (KRL) Til hovedfag forventes generelt høyere grad av akademisk modenhet, selvstendighet og refleksjon enn til mellomfag. A. Besvarelsen viser meget gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er meget god. Drøfting og sammenligning er gjennomført på en overbevisende måte. Fremstillingen er klar, resonnerende og presis. Besvarelsen veksler suverent mellom overblikk og viktige detaljer i forhold til de problemstillinger som er reist. Begrepsbeherskelsen er meget god. Besvarelsen demonstrerer hele veien god metodisk og teoretisk refleksjon. I eksegesen av nytestamentlige tekster demonstrerer besvarelsen meget gode kunnskaper i gresk. B. Besvarelsen viser gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er god. Drøfting og sammenligning er gjennomført på en overbevisende måte. Fremstillingen er klar, resonnerende og presis. Besvarelsen veksler godt mellom overblikk og viktige detaljer i forhold til de problemstillinger som er reist. Begrepsbeherskelsen er god. Besvarelsen demonstrerer god metodisk og teoretisk refleksjon. I eksegesen av nytestamentlige tekster demonstrerer besvarelsen gode kunnskaper i gresk. C. Besvarelsen viser relativt gode analytiske ferdigheter og tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet tilsvarende. Evnen til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger er tilfredsstillende. Drøfting og sammenligning er tilfredsstillende gjennomført. Fremstillingen er stort sett klar og presis, og besvarelsen er mer resonnerende enn oppramsende. Besvarelsen viser tilfredsstillende overblikk og en del detaljkunnskap i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er rimelig. Besvarelsen demonstrerer en viss metodisk og teoretisk refleksjon. I eksegesen av nytestamentlige tekster demonstrerer besvarelsen tilfredsstillende kunnskaper i gresk. D. Besvarelsen demonstrerer ikke sikre analytiske ferdigheter eller tolkningsevner, og behersker kunnskapsstoffet varierende. Den demonstrerer svake evner til å reise selvstendige,

31 31 relevante og fruktbare problemstillinger. Drøfting og sammenligning er ujevnt til svakt gjennomført. Fremstillingen er ujevn eller preget av uklarheter, og besvarelsen er mer oppramsende enn resonnerende. Besvarelsen viser en del viktig detaljkunnskap og noe overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er ujevn, tidvis svak. Besvarelsen demonstrerer noe, men ujevn, metodisk og teoretisk refleksjon. I eksegesen av nytestamentlige tekster demonstrerer besvarelsen mangelfulle kunnskaper i gresk. E. Besvarelsen demonstrerer svake analytiske ferdigheter og tolkningsevner, behersker kunnskapsstoffet dårlig, men dekker noen av de vesentligste felt. Den demonstrerer manglende evner til å reise selvstendige, relevante og fruktbare problemstillinger. Drøfting og sammenligning er svakt gjennomført. Fremstillingen er svak eller preget av uklarheter, og besvarelsen er preget av oppramsing. Besvarelsen viser noe viktig detaljkunnskap og noe overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er svak. Besvarelsen demonstrerer ikke metodisk og teoretisk refleksjon. I eksegesen av nytestamentlige tekster demonstrerer besvarelsen meget mangelfulle kunnskaper i gresk. F. Besvarelsen demonstrerer svake eller ingen analytiske ferdigheter eller tolkningsevner, og behersker ikke det vesentligste kunnskapsstoffet. Besvarelsen mangler både viktig detaljkunnskap og overblikk i forhold til feltet. Begrepsbeherskelsen er svak. Besvarelsen demonstrerer ikke metodisk og teoretisk refleksjon. I eksegesen av nytestamentlige tekster demonstrerer besvarelsen ikke tilfredsstillende kunnskaper i gresk. Hovedoppgaven A. Hovedoppgavens tema er avgrenset på meget overbevisende måte. Problemstillingene er fruktbare og relevante i forhold til kildeutvalg, metode og tidligere forskning. De teoretiske og metodiske refleksjoner ligger på et høyt nivå, og er anvendt på materialet på en tilsvarende overbevisende måte. Kandidatens kjennskap til relevant kildemateriale og forskning er meget godt. Hovedoppgaven er preget av en høy grad av selvstendighet. Kandidaten behersker de formelle sider meget bra. Språket er presist og lettfattelig. B. Hovedoppgavens tema er avgrenset på overbevisende måte. Problemstillingene er fruktbare og relevante i forhold til kildeutvalg, metode og tidligere forskning. De teoretiske og metodiske refleksjoner ligger på et godt nivå, og er anvendt på materialet på en tilsvarende overbevisende måte. Kandidatens kjennskap til relevant kildemateriale og forskning er godt. Hovedoppgaven er preget av en høy grad av selvstendighet. Kandidaten behersker de formelle sider bra. Språket er i det store og hele presist og lettfattelig. C. Hovedoppgavens tema er avgrenset på tilfredsstillende måte. Problemstillingene er tildels fruktbare og relevante i forhold til kildeutvalg, metode og tidligere forskning. De teoretiske og metodiske refleksjoner ligger på et forsvarlig nivå, og er anvendt på materialet på tilsvarende vis. Kandidatens kjennskap til relevant kildemateriale og forskning er middels godt. Hovedoppgaven oppviser tilstrekkelig grad av selvstendighet. Kandidaten behersker stort sett de formelle sider. Språket er brukbart, men til tider noe upresist. D. Hovedoppgavens avgrensning er noe upresis, problemstillingene tilsvarende uklare. Forholdet til kildemateriale og tidligere forskning er tildels uavklart og problematisk. Metodeanvendningen er stort sett akseptabel. Kandidatens kjennskap til relevant

32 kildemateriale og forskning er under middels godt. Hovedoppgaven er lite selvstendig, eller selvstendigheten er basert på noe sviktende metodiske og teoretiske refleksjoner som gjør problemstillinger lite relevante og fruktbare i forhold til materialet. Kandidaten behersker de formelle sider under middels godt. Språket er ofte uklart og mindre bra. E. Hovedoppgaven er uklart avgrenset, og det mangler klare problemstillinger. Kandidatens kjennskap til kildemateriale og tidligere forskning er dårlig. Metodeanvendningen grenser mot det uakseptable. Hovedoppgaven er lite selvstendig, eller selvstendigheten er basert pa meget sviktende metodiske og teoretiske refleksjoner. Kandidaten behersker de formelle sider dårlig. Språket er ofte uklart og mindre bra. F. Hovedoppgaven mangler klare avgrensninger og problemstillinger. Kandidaten kan ikke anvende metode eller teori på forsvarlig vis. Kjennskap til relevant kildemateriale er preget av tilfeldighet, og forskningsoversikten er meget svak. Kandidaten behersker ikke eller meget dårlig formelle sider ved akademisk arbeid. Språket er ofte uklart og mindre bra. 32

33 Nasjonalt fagråd for kulturvern og kulturformidling, folkloristikk og etnologi 33

34 34 Forslag til ny karakterskala høsten Dersom det blir aktuelt å lage en konverteringsnøkkel for overgangen fra tallkarakterer til bokstavkarakterer, så antyder vi her en mulig nøkkel. Sannsynligvis kan det være grunn til å føye til spesifiseringer når det gjelder hovedoppgaven, blant annet fordi den skiller seg ut som forskningsarbeid og bør vurderes etter litt andre kriterier enn moduleksamener. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A ( ) Fremragende Studenten viser i sin besvarelse et høyt kunnskapsnivå og meget gode analytiske evner. Kan bruke kunnskapen på en selvstendig måte og viser meget god teoretisk og metodisk forståelse. Behersker formalia og sjangerkrav. Hovedoppgave: Oppgaven binder sammen teori og empiri på en klar og overbevisende måte. Kjenner forskningslitteraturen godt og tar stilling til den. Originale perspektiv på det empiriske materialet. Forskningsetiske hensyn godt ivaretatt. Oppgaven viser at studenten er et klart forskertalent B ( ) C ( ) D ( ) Meget god God Brukbar Studenten viser i sin besvarelse god oversikt over kunnskapsfeltet og dokumenterer gode analytiske evner. Kan bruke kunnskapen på en selvstendig måte og viser god teoretisk og metodisk forståelse. Behersker formalia og sjangerkrav. Hovedoppgaven: Oppgaven binder sammen teori og empiri på en fin måte. Kjenner forskningslitteraturen bra og forholder seg til den. Gode perspektiv på det empiriske materialet. Forskningsetiske hensyn godt ivaretatt. Oppgaven viser at studenten har gode forutsetninger for forskning Studenten kan gjøre greie for viktige elementer i fagfeltet og kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Mangelfull teoretisk og metodisk forståelse. Usikker når det gjelder formalia og sjangerkrav Hovedoppgaven: Oppgaven dokumenterer sammenheng mellom teori og empiri. Kjenner deler av forskningslitteraturen. Opparbeider et empirisk material. Forskningsetiske hensyn godt ivaretatt. Oppgaven dokumenterer svake forutsetninger for videre forskning. Studenten mangler oversikt over de viktigste kunnskapselementer i fagfeltet og kan ikke bruke kunnskapen på en selvstendig måte. Meget mangelfull teoretisk og metodisk forståelse. Svak når det gjelder formalia og sjangerkrav Hovedoppgaven: Oppgaven dokumenterer åpenbare mangler m.h.t. sammenheng mellom teori og empiri. Bare overfladiske