Styrets beretning 1999

Transkript

1 Styrets beretning STIFTELSEN UNIVERSITETSFORSKNING BERGEN å r s m e l d i n g Strategiske utfordringer Styret gjennomførte i en omfattende gjennomgang av Stiftelsen for å skape et forskningsselskap som er tilpasset inngangen til det nye millenium. Prosessen er gjennomført i et nært samarbeid med forskere og ansatte i Unifob og Universitetet i Bergen. Følgende premisser lå til grunn for arbeidet: Unifob skal først og fremt være et redskap for Universitetet i Bergen Unifob skal være et forskerstyrt selskap Unifob skal organisatorisk tilpasses oppdragsmarkedet og eksterne finansieringskilder for forskning Unifob skal fortsatt legge vekt på arbeidet med å bringe forskningsresultater ut i markedet gjennom kommersialisering av resultater. Basert på disse premisser og resultatene fra prosessen har Styret vedtatt å organisere sin virksomhet i avdelinger med brede faglige tema som ramme. Avdelingene vil bli større og bli delegert større ansvar enn Unifobs seksjoner. Avdelingene vil få ledere med faglige kvalifikasjoner på høyt nivå, avdelingenes styreledelse vil bli knyttet til dekanatet til det faglig nærliggende fakultet. Styrets ambisjon er å utvikle Unifob slik at det blir den foretrukkete organisering av eksternt finansiert forskning ved universitetsmiljøet. Virksomheten Unifob driver forskningsvirksomhet og formidling av forskning innen Helse, Informasjonsteknologi, Marinbiologi/Miljø og Samfunnsforskning. Virksomheten i har vært en videreføring og konsolidering av aktiviteten i 1998, på om lag samme realnivå. Fortsatt drift av stiftelsen er lagt til grunn for regnskapet. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på NOK for konsernet (inklusive Univisjon AS og 5% av ForInnova AS), mot NOK i Det tilsvarende tall for morselskapet Unifob avviker lite fra disse tall. Overskuddet fordeler seg med ca NOK 15.8 mill fordelt på de faglige seksjonene og ca NOK 6.65 mill. knyttet til Unifobs sentrale nivå. Av disse er ca NOK 1.4 mill en oppjustering av verdien på Unifobs grunnfondsbevis pr i forhold til forrige årsskifte. Overskuddet knyttet til seksjonene representerer et akkumulert overskudd som er skapt over flere år, men som av ulike årsaker først synliggjøres i regnskapet for. 1

2 Årsresultatet er disponert ved at NOK er tillagt grunnkapitalen og NOK er tillagt annen egenkapital (gjelder morselskapet). Arbeidsmiljø Unifob har ikke hatt skader eller ulykker i. Registrert sykefravær var på i alt 498 dager (412 dagsverk). 184 dager (15 dagsverk) skyldes langtidssykemeldinger som ikke er relatert til arbeidsmiljøet. Unifob har totalt 254 tilsatte som til sammen dekker 199 årsverk. Registrert sykefravær utgjorde.9% av den totale arbeidstiden. Miljøforhold Unifobs virksomhet skjer dels i lokaler leid fra Universitetet i Bergen, dels i lokaler tilhørende Unifob eller leid fra andre (blant annet Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass). Unifob følger rutinene gitt i Universitetets HMS-håndbok- Retningslinjer for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Deler av Unifobs virksomhet er innen biologi. Virksomheten er lokalisert til moderne bygg og laboratorier, herunder Høyteknologisenteret i Bergen, hvor forholdene er lagt til rette for håndtering av mulig miljøskadelig materiale. Sars-senteret og Seksjon for anvendt miljøforskning marin del er lokalisert her. Sars-senteret har fått alle sine prosedyrer godkjent av Statens institutt for folkehelse. Det er i foretatt en ombygging av lokalene på Espegrend for å bedre indre og ytre miljø i forbindelse med laboratoriearbeid knyttet til Seksjon for anvendt miljøforskning marin del. Dette innbefatter blant annet arbeid med stoffene borax og formaldehyd. Øvrige miljøer i Unifob forurenser ikke det ytre miljø. Utsiktene fremover År 2 vil gå med til arbeidet med å implementere Det nye Unifob, i nær kontakt med universitetet. Arbeidet er i god gjenge, men vil ta noe tid. Unifob vil i inneværende år utrede omdanning til et aksjeselskap. Bakgrunnen for dette er dels forventede endringer i Stiftelsesloven, dels vårt ønske om nærhet til universitetet. Det er viktig at Unifob opprettholder de nære faglige bånd til universitetet, og modellen med et heleid datterselskap vil legitimere og synliggjøre båndene mellom Unifob og Universitetet i Bergen på en god måte. Forskningsmeldingen er ferdigbehandlet i Stortinget, og forskning og verdiskapning fra forskning er med på å prege samfunnsdebatten. De generelle utsiktene for Unifob er derfor gode. Men konkurransen mellom forskere og forskningsmiljøer skjerpes, og setter krav til faglig kvalitet og relevans. 2

3 I tillegg til disse faglige forhold krever oppdragsmarkedet aktive forskningsinstitusjoner. Det forventes at fagmiljøene og institusjonene markedsføres, og at de kan påta seg større og faglig bredere prosjekter enn tidligere. Det er behov for å organisere seg mot markedet for en oppdragsinstitusjon. Utfordringen vil være å få til den faglige nærhet til universitetets disiplinbaserte organisasjon som gir den synergi begge parter tilstreber. Unifob vil samarbeide med Universitetet i Bergen om søknader til de såkalte Sentre for Fremragende Forskning. 3

4 Innholdsfortegnelse Styrets beretning Regnskap Resultatregnskap Kontantstrømoppstilling Balanse eiendeler Balanse egenkapital og gjeld Noter til regnskapet Disiplin og tema Årsrapporter fra seksjonene helse Medisinsk fødselsregister (MFR) Nasjonalt formidlingssenter i geriatri (NGF) Seksjon for arbeidsmedisin HEMIL-senteret Innovest Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer informasjonsteknologi HIT-senteret Para//ab marinbiologi/miljø SARS-senteret Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM) SAM-Marin SAM-Limnisk/Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) samfunn SEFOS - Senter for samfunnsforskning SEP - Seksjon for prosjektservice Bergen University Research Foundation (UNIFOB) UNIFOBs styre for perioden frem til 31. mai 21 Adresse til seksjonene

5 UNIFOB Resultatregnskap for perioden 1.1 til Morselskap 1998 Note Driftsinntekter og driftskostnader Konsern Salgsinntekt Sum driftsinntekter , 1 4 2, 3 Lønnskostnad Ordinær avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt Annen finansinntekt Inntekt/kostnad på markedsbaserte finansielle omløpsmidler Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Resultat tilknyttet selskap Rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansresultat Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til grunnkapital Avsatt til annen egenkapital SUM OVERFØRINGER Regnskap for UINFOB 5

6 UNIFOB Kontantstrømoppstilling Morselskap 1998 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Konsern Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler Pensjonskostnad uten kontanteffekt Resultat tilknyttet selskap Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter Endring i varer Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endringer i konsernmellomværender Endring periodisering prosjekter Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av immatrielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av immatrielle eiendeler Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 1.1. Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Regnskap for UINFOB 6

7 UNIFOB Balanse pr 31. desember Eiendeler Morselskap 1.1. Note Eiendeler Konsern Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Overdekning pensjonsforpliktelse Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l Sum varige driftsmidler , 11 6 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Grunnfondsbevis Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Regnskap for UINFOB 7

8 UNIFOB Balanse pr 31. desember Egenkapital og gjeld Morselskap 1.1. Egenkapital og gjeld Konsern Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld til konsernselskap Skyldig UiB Skyldig EU-Partnere Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Regnskap for UINFOB 8

9 UNIFOB Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Unifob med datterselskaper hvor Unifob eier direkte eller indirekte med enn 5 prosent. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper i konsernselskapenes regnskaper. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 2 til 5 prosent av den stemmeberettigede aksjekapital og konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper) behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Fordringer og gjeld som er sikret med valutaterminkontrakter, er vurdert til terminkurs med unntak av renteelementer som blir periodisert og klassifisert som renteinntekter/-kostnad. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I selskapsregnskapet er datterselskap og tilknyttet selskap vurdert til anskaffelseskost. For spesifikasjon av overgangsvirksomheter, se nedenfor. Andre anleggsaksjer og andeler Anleggsaksjer og mindre investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, hvor konsernet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Aksjer i andre selskaper (omløpsaksjer) Aksjer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Prinsippet erstatter laveste verdis prinsipp som tidligere ble benyttet. Andre omløpsaksjer vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Tidligere ble anskaffelseskost tilordnet etter FIFO-metoden og ikke etter gjennomsnittlig anskaffelseskost. Sistnevnte prinsippendring hadde ingen overgangsvirkning pr Prosjekter i arbeid Prosjekter i arbeid vurderes etter løpende avregnings metode. Fullbyrdelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad. Regnskap for UINFOB 9

10 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 1 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Planendringer fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatter Stiftelsen Unifob er ikke skattepliktig. Skattekostnaden i konsern består av betalbar skatt for datterselskapet Univisjon AS. Endring i regnskapsprinsipper og virkning av ny regnskapslov Med virkning fra 1. januar innførte konsernet nye regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av Virkningen av nye prinsipper på konsernets egenkapital er vist nedenfor. Egenkapital iht avlagt regnskap for 1998 Egenkapitalmetoden for tilknyttet selskap Forsikret pensjonsording Sum Egenkapital iht ny regnskapslov Morselskap Konsern Sammenlignbare tall Sammenligningstallene i balansen er omarbeidet i henhold til de nye prinsippene. Resultatregnskapet er ikke omarbeidet i samsvar med ny regnskapslov. Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnad Morselskap Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Konsern Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til ledende personer Lønn Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Daglig leder Styret Daglig leder har 2% stilling i Unifob. Regnskap for UINFOB 1

11 Revisor For morselskapet er det kostnadsført revisjonshonorar for på kr 268, herav bistand kr 11. For konsernet er det kostnadsført revisjonshonorar for på kr 314, herav bistand kr Note 3 Annen driftskostnad Spesifisering av andre driftskostnader. Morselskap Konsern 1998 Annen driftskostnad Kjøp av mindre utstyr Kjøp av tjenester Kjøp av driftsmateriell Reiser og kurs etc Sum Note 4 Varige driftsmidler Morselskap/Konsern Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Netto akkumulerte-/rev.nedskrivninger Avskrivninger, nedskrivninger og rev. ned Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Bygn. og annen fast eiendom år Lineær Driftsløs. inventar, verktøy ol ,5 + 5 år Lineær Note 5 Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. Firma Ansk.-tidspunkt Forretningskontor Stemme og Eierandel Univisjon AS Forinova AS Selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden: Opprinnelig anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Inngående balanse Investert i Andel årets resultat Utgående balanse Bergen Bergen 1% 5% Foriova AS Regnskap for UINFOB 11

12 Note 6 Aksjer og andeler i andre foretak m.v. Morselskap Eierandel Ansk.kost Balanseført verdi Anleggsmidler Akvamiljø AS Alex Stewart Environmental Services AS Biosense Laboratories AS BioVest AS Fra ide til marked AS Geo Drilling AS Høyteknologisenteret i Bergen AS IceConsult AS ICEsoft AS Medilab AS MedPallett AS Miljø-energi AS Pattern Recognition Systems Holding AS Polyphenols AS Terra Environment AS Thia Medica AS Unigeo AS X-lab AS Sum 1,% 2,2% 1,7% 15,% 1,% 2,6% 2,4% 1,% 9,7% 5,% 1,8%,9% 1,% 4,% 3,9% 5,6% 4,% 36,5% Note 7 Grunnfonds Morselskap Anleggsmidler Sparebanken Midt-Norge Sparebanken Nord Norge Sparebanken Rogaland Sparebanken NOR Sum Ansk. kost Balanseført verdi Markedsverdi Note 8 Fordringer med forfall senere enn ett år Morselskap 1998 Kundefordringer 2 Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 2 Konsern 1998 Regnskap for UINFOB 12

13 Note 9 Egenkapital Morselskap Omarbeiding av egenkapital pga ny regnskapslov: Egenkapital 31. desember 1998 Innføring av bruttometoden (FKV) Egenkapital 1. januar Årets endring i egenkapital: Årets resultat Egenkapital 31. desember Konsern Omarbeiding av egenkapital pga ny regnskapslov: Effekt (se note 1) Egenkapital 1. januar Årets endring i egenkapital: Årets resultat Egenkapital 31. desember Grunnkapital Annen EK Prinsippendringer som er ført direkte mot egenkapitalen er omhandlet i note 1. Note 1 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 217 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelse Avkastning på pensjonsmidler Netto pensjonskostnad før arbeidsgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad etter arbeidsgiveravgift Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) før arb.g.avg. Periodisert arbeidsgiveravgift Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) etter arb.g.avg Midler/forpliktelser Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/g-regulering Forventet avkastning på pensjonsmidler Lønnsregulering Pensjonsregulering G-regulering Turnover før 4 år 7, %, % 8, % 3, % 2,5 % 3, % 2, %, % Turnover etter 4 år Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Regnskap for UINFOB 13

14 Note 11 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Sum Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Sum 2 2 Ansvarlig lån 1998 Kortsiktig gjeld Note 12 Skattekostnad Morselskap Konsern Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt 68 4 Note 13 Bundne bankinnskudd Innestående i utenlandsk valuta, bundet til EU-partnere, utgjør kr ,59. Tilsvarende forpliktelser er oppført under kortsiktig gjeld. Totalt utgjør bundne bankinnskudd kr ,52. Note 14 Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere Posten består av forskuddsbetaling og annen periodisering av forskningsprosjekter, vurdert etter løpende avregningsmetode. Regnskap for UINFOB 14

15 Regnskap for UINFOB 15

16 Disiplin og tema driftsdirektør Arne S. Svindland En ting er å kunne mye. En helt annen ting er å kunne fortelle andre hva man kan. Universitetet i Bergen kan mye. Men universitetet er ikke flink til å fortelle folk utenfor universitetet hva det kan, slik at det blir forstått. Universitetet fremstår derfor for mange utenforstående som ganske ugjennomtrengelig viktige private og offentlige oppdragsgivere inkludert. Som faglig organisasjon organiserer universitetet seg i faglige enheter disipliner. Man har institutter for biologi, sosiologi og lingvistikk. Men mange av våre viktigste oppdragsgivere etterspør ikke disipliner, de er på jakt etter hjelp til løsning på problemer innen bestemte faglige tema fiskehelse, velferdsordninger, språkteknologi. Og de finner ikke sine interesseområder igjen i universitetets presentasjon av seg selv. Unifob startet i en gjennomgripende evaluering av egen strategi og organisering. Vårt utgangspunkt var som redskap for universitetet - å definere den rolle Unifob skal spille i årene fremover, gitt de store endringer universitetene står overfor. Viktigst i vår sammenheng er den økte betydning formidling av universitetets kompetanse til samfunnet vil få, noe som i sin tur vil føre til økning i ulike former for eksternt finansiert virksomhet. I dette ligger store faglige muligheter som universitetet og Unifob må søke å utnytte, men også store utfordringer fordi konkurransen om midler fra eksterne kilder vil bli skarpere enn før. Unifob ble opprettet som et rent administrativt redskap for Universitetet i Bergen, men har over tid utviklet seg mer og mer til å bli et faglig redskap. Fremover ser vi for oss at Unifob skal ta et skritt videre og bli universitetets partner, mer spesifikt universitetets hovedredskap for den eksternt finansierte virksomheten. Skal vi klare denne oppgaven, må vi innrette vår organisasjon deretter. Og vi må begynne med måten vi organiserer den faglige virksomheten på: vi må organisere oss slik at våre oppdragsgivere kjenner sine problemstillinger og interesser igjen i våre faglige enheter. Dette gjør vi ved å etablere avdelinger bygd opp rundt brede faglige tema, som er gjenkjennbare for våre oppdragsgivere, og der vi samler den kompetanse på temaet som finnes ved universitetet og i Unifob. I skrivende stund er arbeidet ganske langt kommet, og de avdelinger som begynner å avtegne seg er faglig spennende og viser til fulle hvordan kompetanse ved universitetet og i Unifob som hittil har vært delvis skjult, plutselig blir synlig. Et godt eksempel er den avdeling for klimaforskning Bjerknes-senteret -som nettopp er opprettet. Avdelingen representerer fagmiljøer fra mange institutter og fra Unifobs egen virksomhet. Når den totale virksomhet og kompetanse i disse miljøene presenteres samlet, blir resultatet imponerende og kompetansen synlig på en helt annen måte enn før. Avdelingen for klimaforskning har inngått samarbeid med andre miljøer i Bergensområdet, Havforskningsinstituttet og Nansens senter for Miljø og Fjernmåling. Dette representerer et annet sentralt element i vår strategi: samarbeid med andre beslektede fagmiljøer i og utenfor Bergen. Hensikten er å ytterligere styrke faglig kompetanse og faglig bredde slik at vi kan gi våre oppdragsgivere et bedre tilbud. Samtidig er vi sikker på at samarbeidet vil bidra til at partnerne utvikler sin kompetanse langt mer enn de ville gjort hver for seg Gjennom denne strategien mener vi at Universitetet i Bergen og Unifob i fremtiden både vil kunne mer enn de kan i dag og være langt bedre istand til å fortelle andre hva de kan. Seksjoner under UINFOB 16

17 Årsrapporter fra seksjonene helse Medisinsk fødselsregister (MFR) MFR ble etablert i 197 ved avtale mellom Helsedirektoratet og Institutt for hygiene og sosialmedisin, UiB. I 1985 ble MFR reorganisert ved avtale mellom Statens institutt for folkehelse og UiB. Avtalen utløp pr og en ny 1-årsavtale gjelder fra Registereier er Statens helsetilsyn. Registeransvarlig er Statens institutt for folkehelse. Arbeidsgiver er UNIFOB. Rådgivende utvalg for MFR er sammensatt av representanter for fødselsleger, jordmødre, barneleger, helsesøstre og epidemiologer samt Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå. Målsettingen for Medisinsk fødselsregister (MFR) er å levere slik informasjon som er nødvendig for å forestå en løpende overvåking av helseforholdene blant gravide kvinner og blant barn i nyfødtperioden, samt av medfødte misdannelser å forestå en løpende overvåking av helsetjenestetilbud i forbindelse med svangerskapskontroll, fødselshjelp og perinatal omsorg ved hjelp av utvalgte indikatorer samt herunder å fremskaffe informasjon til sentrale og lokale helsemyndigheter, som grunnlag for å føre tilsyn med helseforholdene for mor og barn å utvikle normer, standarder og retningslinjer for helsetjenesten på området å fremskaffe kjennskap til årsaksforhold som kan danne grunnlag for å iverksette tiltak mot sykdom og funksjonshemming hos barn. Nasjonalt formidlingssenter i geriatri (NFG) Et nettverk for formidling, informasjon og kommunikasjon NFG ble opprettet som et prosjekt under Nasjonalt Geriatriprogram i Statens helsetilsyn, avd. for Spesialisthelsetjeneste og har vært administrert som en seksjon i Unifob fra 1/ til 31/12-, ):4 år. Senteret er lokalisert i Service-Miljø-Undervisningsbygget, (SMU), Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass. NFG har tilknytning til Geriatrisk seksjon, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen og er integrert med Geriatrisk senter i Hordaland på Medisinsk avdeling, DSH. Nasjonalt Formidlingssenter i Geriatri har ivaretatt viktige deler av formidlingsoppgavene til Nasjonalt Geriatriprogram. Formidlingssenteret bistår prosjektledelsen i Geriatriprogrammet med gjennomføring av programmets egne konferanser og utadrettede informasjonsoppgaver. Formidlingssenteret bidrar til å bygge opp et nasjonalt nettverk gjennom faglige formidlingsoppgaver og er et sted å henvende seg med spørsmål om geriatri og eldreomsorg for alle kategorier helsepersonell som arbeider i sykehus og spesialist-helsetjenesten og som har den vesentlige del av sitt klientell blant eldre. Dessuten alle kategorier helsepersonell som arbeider i kommunehelsetjenesten knyttet til eldre. Vi ser også alle fagprofesjoner som underviser, arbeider med fagutvikling og forskning innen geriatri og eldreomsorg som vår målgruppe. Formidlingssenterets styringsgruppe har representanter fra Institutt for samfunnsmedisinske fag UiB, Unifob og Diakonissehjemmets sykehus. I har styringsgruppen bestått av professor dr. med. Bente Moen, styringsgruppens leder, driftsdirektør Arne S. Svindland og direktør Berit Wangensten Hatlevik. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen. Professor i Geriatri ved Geriatrisk seksjon, Inst. for samf.med.fag UiB, dr. med. Harald Nygaard har vært veileder for prosjektlederen i. 31/12-99 ble Nasjonalt geriatriprogram avsluttet. har derfor vært formidlingssenterets siste prosjektår. Det ble derfor utformet søknad til Sosial- og helsedepartementet, oktober om finansiering til fortsettelse av formidlingssenteret etter 31/ Seksjoner under UINFOB 17

18 Seksjon for arbeidsmedisin Året har medført en utstrakt reising ved seksjonen, noe som skyldes en stor satsning på internasjonalt samarbeid både når det gjelder forskning og undervisning. Vi ser at vår kunnskap nyttiggjøres på andre kontinenter at det er til glede både for vårt eget arbeid og for de land vi kommer i kontakt med. Vi har hatt kurs i yrkeshygiene for personer fra Botswana. Estland, Tanzania og Vietnam dette året! Reisingen til tross- det har vært stor aktivitet ved seksjonen! Oppstart av et studium i Occupational hygiene er et løft som har betydd svært mye arbeid for flere ved seksjonen. Vi har likevel en høy aktivitet på andre områder. Vi har 21 publikasjoner på listen, vi har 22 prosjekter gående og i tillegg har vi i år hatt til sammen over 7 foredrag for å formidle hva vi holder på med. Det er morsomt, spennende og inspirerende å arbeide i et miljø der de ansatte er så dyktige og så villige til å gjøre en innsats! Et nytt viktig tema hos oss er Den eldre arbeidstaker, der vi har nye prosjekter i år som vi vil følge en tid framover. Det går på tema som seniorpolitikk, forskjell i eksponering og bruk av verneutstyr m.m. For øvrig er vi som tidligere år opptatt av epidemiologiske studier av luftveisplager blant frisører og ansatte i tekstilindustri, yrkesskader og yrkessykdom og muskelskjelettplager. Vi har fått tilført eksterne midler fra en rekke instanser i år: Aluminiumsindustrien i Norge, Automobilbransjens forening, NHOs arbeidsmiljøfond, Norges forskningsråd og Vesta. Vi er svært takknemlige for dette det gjør at våre muligheter til å gjøre samfunnsnyttig arbeid blir vesentlig større enn uten denne bistanden. HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil HEMIL-senteret er en tverrfaglig institusjon med oppgave å initiere, koordinere og gjennomføre forskning, utdanning og annen virksomhet med betydning for forebyggende helsearbeid. I tillegg til å være en seksjon i Unifob er senteret knyttet til Det psykologiske fakultet og til Program for bærekraftig utvikling ved UiB. Forskningsaktivitetene omfatter fire hovedområder: Forskning om forebyggende og helsefremmende arbeid, herunder evaluering av tiltak Helseatferd og livsstil Det nære miljøets betydning for helse og trivsel U-landsrelatert forskning innen disse temaene En stor del av prosjektene har som formål å opparbeide kunnskap om og forståelse av hvilke forhold som henger sammen med utviklingen av barn og unges helse og livsstil. Fokus i disse prosjektene er særlig rettet mot skolebaserte studier av bl.a. røyking, mobbing og trivsel. Flere av prosjektene er omfattende internasjonale studier, der HEMIL-senteret sitter med mye ansvar for koordinering og utvikling av hovedaktivitetene i prosjektene. To av prosjektene omfatter de fleste land i Europa, og to innebærer samarbeid med forskere også i andre verdensdeler. Seksjoner under UINFOB 18

19 Innovest Innovest er en egen virksomhet stiftet av Universitetet i Bergen/UNIFOB og Hordaland Fylkeskommune/ Haukeland Sykehus i samarbeid. Innovest gjennomgikk i en sterk utvikling, med mange nye oppdrag og økt økonomisk omsetning. Videre ble flere nyskapninger dannet; den viktigste er kanskje Medilab AS. Nedenfor følger en punktvis redegjørelse for den virksomheten som har foregått. Innovest arbeider med oppgaver knyttet til forskning, utvikling og rådgivning innenfor helsesektoren og har følgende formål: å styrke den medisinske kompetansen i miljøet å tilrettelegge markedsføring og utprøving av medisiner og utstyr å fremme utvikling og industrialisering av gode ideer å øke materielle og personalmessige ressurser for forskning så forvalte disse ressursene på en effektiv måte For å oppnå disse formålene, utfører Innovest etterhvert en omfattende virksomhet på en rekke områder ved Universitetsklinikken Haukeland Sykehus. Planen er nå å etablere virksomheten som eget selskap/stiftelse i løpet av år 2. Inntil videre er Innovest fortsatt organisert som en resultatmessig og økonomisk enhet under stiftelsen UNIFOB. Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, Helseregion Vest Formål Regionsenteret skal fremme rekrutteringen til barne- og ungdomspsykiatrien ved å kvalifisere ulike faggrupper for klinisk virksomhet. Videre skal senteret utvikle og styrke psykisk helsevern for barn og unge gjennom forskning og utviklingsarbeid. Forskning Regionsenteret hadde i seks doktorgradsprosjekter. Avhandlingen fra ett av prosjektene ble forsvart for den filosofiske doktorgrad (dr. philos.) i juni. Etter tre års aktiv rekruttering var det videre svært gledelig å endelig få professor II-stillingene i barne- og ungdomspsykiatri på plass. Stillingene ble besatt av internasjonalt anerkjente fagfolk, og det er et mål at man ved hjelp av disse bistillingene skal bidra ytterligere til en klinisk forankret forskning ved senteret. Regionsenterets ansatte publiserte i 18 artikler i faglige og vitenskapelige tidsskrifter og 3 kapitler i lærebøker. I tillegg kommer 13 arbeider som på rapporteringstidspunktet var under trykking. Senterets ansatte bidro med 64 foredrag ved nasjonale og internasjonale møter og konferanser. Undervisning Regionsenteret hadde i fire videreutdanningsprogrammer og 22 andre undervisningstilbud (fordypningsseminarer, etterutdanningskurs o.a.). Den systematiske evalueringen av undervisningen viser at deltagerne gjennomgående var godt og til dels svært godt fornøyd med undervisningstilbudet fra Regionsenteret. Senterets ansatte bidro også med undervisning ved medisinstudiet, profesjonsstudiet i psykologi og ved grunnfag sykepleiervitenskap. Det ble i tillegg gitt veiledning på forskningsarbeider (særoppgaver og hovedoppgaver) for studenter ved Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet. Regionsenteret har en egen årsmelding som kan fås ved henvendelse. Seksjoner under UINFOB 19

20 Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet er opprettet for å imøtekomme barnevernets behov for kompetanseheving gjennom kunnskaps- og metodeutvikling. Utviklingssenteret skal fungere som et målstyrt, faglig miljø med utviklingsarbeid, veiledning og formidling innenfor det barnevernfaglige området som hovedoppgave. Utviklingssenteret inngår i et nettverk med barnevernsentrene i Oslo, Trondheim og Tromsø. Utviklingssenteret finansieres gjennom en grunnbevilgning fra Barne- og familiedepartementet, stiftelsen Wøyen, Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Den forskningsrettede virksomheten finansieres gjennom midler fra Norges forskningsråd. Senterets utviklingsarbeid er i perioden samlet rundt følgende tre temaområder: Fosterhjemsordningen, og barn og unge i særlig risiko i barnevernsammenheng Samhandlingskompetanse, med vekt på foreldreveiledning og tverretatlig samarbeid Virksomheter og beslutningsprosesser i det kommunale barnevernet Senteret driver en utstrakt formidlings virksomhet rettet mot ansatte i kommunalt og fylkeskommunalt barnevern og i ulike barneetater. Senteret utgir en egen skriftserie hvor resultat fra senterets prosjekter rapporteres. Utviklingssenteret har egen årsmelding som kan fås ved henvendelse Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Tannlegebehandling berører en stor del av befolkningen. Antall og mengde av ulike materialer og produkter til bruk i tannhelsetjensten øker. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer arbeider med å utrede mulige bivirkninger av odontologiske biomaterialer. Hovedoppgavene er å foreta bivirkningsregistrering, klinisk utredning av henviste pasienter, informere om mulige bivirkninger av odontologiske biomaterialer samt drive forskning og utvikling innen området. Bivirkningsgruppen har en akademisk forankring i Det Odontologiske Fakultet ved Universitetet i Bergen og deler lokaler med Fagområdet odontologiske biomaterialer. Høsten 1998 ble virksomheten permanentgjort og fom organisert som en seksjon ved UNIFOB. Til gruppen er knyttet et fagråd med representasjon fra fagområdene medisin, odontologi og psykologi. Seksjonen har i hatt to hele stillinger, 3 deltidsstillinger samt en del konsulenttjenestekjøp. Personalet er tverrfaglig sammensatt av tannlege, lege, spesialsykepleier og klinikkassistent. Oppdragsgiver er Sosial- og helsedepartementet med en direkte bevilgning over statsbudsjettet på kr. 2.5 mill. i. Alle landets tannleger og kommuneleger har fått tilsendt rapporteringsskjema / bivirkningsskjema. Målet er at skjemaet skal fylles ut og sendes inn straks behandler eller pasient registrerer noe uvanlig. På denne måten kan man få identifisert materialtyper/produkter som forårsaker bivirkninger. Via fagpublikasjoner vil samledata fra de innsendte skjema bli rapport kontinuerlig. Bivirkningsgruppen skal følge opp resultat som oppnås i forbindelse med utskiftning av dentale materialer. Det internasjonale samarbeidet mellom aktuelle miljøer innen bivirkningsregistreringsarbeidet i ulike europeiske land skal utvides. Seksjonen har utarbeidet en egen årsmelding som kan fås ved henvendelse hos Vigdis Helland, tlf , vigdis.helland@odont.uib.no Seksjoner under UINFOB 2