Årsmelding Regnskap 2015

Transkript

1 Årsmelding Regnskap deres serviceorganisasjon! 70 år 1

2 Grafisk produksjon og trykk: Fjordenes Tidende. 2

3 ORGANISASJON Styret 2015 I perioden valgt på årsmøtene i 2014 og 2015, konstituert på styremøter og medl. fra Sogn og Fjordane og 2 medl. fra Hordaland iflg. vedtektene. I perioden valgt på årsmøtene i 2013 og FORMANN Jakob M. Jakobsen, Fjell Jarle Glesnes, Elling Røttingen NESTFORMANN Geir Ove Borgundvåg, Stadlandet Roar Norheim Per Elmer Årsheim ØVRIGE STYREMEDLEMMER Bjørn Årdal, Måløy Birger Grotle Geir Magne Røys Bjørn Nygård, Bremanger Kristian Korneliussen Jonny Aarsheim Johannes S. Røttingen, Lepsøy Rune Lønning Jan Ove Fylkesnes Johnny Ytrøy, Ytrøygrend Atle Fedøy Steinar Nekkøy ARBEIDSUTVALG Jakob M. Jakobsen Geir Ove Borgundvåg Bjørn Årdal I perioden , valgt på årsmøtene i 2014, 2015 og på styremøte FORMANN Jakob M. Jakobsen, Fjell Jarle Glesnes Elling Røttingen NESTFORMANN Geir Ove Borgundvåg, Stadlandet Roar Norheim Per Elmer Årsheim ØVRIGE STYREMEDLEMMER Bjørn Årdal, Måløy Birger Grotle Geir Magne Røys Bjørn Nygård, Bremanger Kristian Korneliussen Jonny Aarsheim Johannes S. Røttingen, Lepsøy Rune Lønning Jan Ove Fylkesnes Johnny Ytrøy, Ytrøygrend Atle Fedøy Steinar Nekkøy ARBEIDSUTVALG Jakob M. Jakobsen Geir Ove Borgundvåg Bjørn Årdal ÅRSMØTEREPRESENTANTER Årsmøterepresentanter for perioden 2012/2015. Valgt av salgslagets medlemmer NORDFJORD Geir Ove Borgundvåg, Stadlandet Kåre Krabbestig Audun Kråkenes Odd Inge Rønning, Stadlandet Åge Sjåstad Jarl Magne Silden Isak Stave, Stadlandet Rolf J. Ervik Harald Hopland Tommy Torskangerpoll, Måløy Varamenn Ottar Teige Øystein Færestrand Stig Jarle Ervik, Stadlandet Øystein Sandøy Perry Honningsvåg Kjetil Ramsevik, Måløy Jonny Vedvik Bjørn Årdal SUNNFJORD Helge Nordheim, Bulandet Jonny Sandøy Kjell Rune Nekkøy Kristian Korneliussen, Florø Rune Nilsen Odd Atle Nordstrand Geir Magne Røys, Bremanger Lars Mindor Nesje Jonny Seljeseth 3

4 Geir Henning Seljeseth, Batalden Geir Agnar Landøy Roar Norheim Steinar Nekkøy, Florø Vidar Tviberg Tore Hillersøy Tonny Grotle, Bremanger Birger Grotle Rune Kalvøy SOGN Johnny Ytrøy, Ytrøygrend Tom Færøy Jakob Ytrøy Andreas F. Gåsvær, Hardbakke Vidar Aasen Roar Trovåg Bjarte Unneland, Ånneland Ole Svein Einebærholm Trygve Storøy NORDHORDLAND Per Ole Røttingen, Lepsøy Jan Nilsen Rune Amundsen Kjetil Kalgraff, Austrheim Leif Bognøy Ingmar Bakken Ståle Skoge, Skogsvåg Elling Røttingen Sigurd Vik SUNNHORDLAND Gunnar Siglen, Fitjar Kåre Njåstad Bjarte Nordtun Erlend Matre, Stord Harald Eidet Ørjan Mo Roy Martin Ellingsen, Urangsvåg Willy Ommer Arvid Anglevik Andre verv Valgt på årsmøtet ÅRSMØTETS MØTELEDER Tom Færøy, Hardbakke Nestleder: Stig Jarle Ervik, Stadlandet KONTROLLNEMND Formann: Geir Henning Seljeseth, Florø Varamann: Kristian Korneliussen Øvrige medlemmer: Rune Nilsen, Barekstad Varamann: Jarle Glesnes Ole Svein Einebærholm, Byrknesøy Varamann: Helge Nordheim VALG-/LØNNSNEMND Formann: Kristian Korneliussen, Florø Varamann: Gunnar Siglen Øvrige medlemmer: Elling Røttingen, Lepsøy Varamann: Kjetil Kalgraff Per Elmer Årsheim, Stadlandet Varamann: Per Knut Årvik Fred Rogne, Bulandet Varamann: Jonny Seljeseth Tom Færøy, Hardbakke Varamann: Rolf Arne Norstrand REVISOR Ernst & Young AS / BDO revisjon Valgt av Fiskeri- og Kystdepartementet: STATENS KONTROLLØR Klaus Iversen, Raudeberg SEKRETÆR Heidi Støylen 4

5 REPRESENTANTSKAPSMØTE Protokoll fra årsmøte 16. april 2015 Årsmøtet ble avholdt på Quality Maritim Hotell i Florø, 16. april Møte satt kl SAK 1. ÅPNING AV ÅRSMØTET Styrets formann Jakob M. Jakobsen ønsket alle velkommen. «Mellom bakkar og berg» ble sunget. Jakob M. Jakobsen ba forsamlingen bli stående for å minnes fiskere som var gått bort siden forrige årsmøte. De ble minnet med ett minutts stillhet. Jakob M. Jakobsen hilste til møtedeltagerne, og i sin tale omtalte han: «Vest-Norges Fiskesalslag hadde i 2014 ein rekordstor omsetning målt i kroner, med ein omsetning på 496,2 mill. Viktige fiskeslag som torsk og hyse hadde kvantumsmessig ein liten oppgang i forhold til 2013, medan lange og brosme hadde ein liten nedgang. Leppefisk er vel den arten som har hatt størst auke på kysten både i kvantum og verdi, da førstehåndsverdien stoppa på knappe 73 mill kroner. Totalt kvantum omtrent på nivå med Det gode resultatet skuldast ei god prisutvikling gjennom året. I denne utviklinga har det markedsarbeidet Norges Sjømatråd har gjort de 2-3 siste åra hatt stor betydning. Den positive prisutviklinga har vedvart også inn i Etter mi meining er det svært viktig at fokus på markedsarbeidet blir opprettholdt både i etablerte og nye markeder. Spesielt gledeleg er det å registrere den aukande interessa for sjømat i innanlandsmarkedet. Det er viktig i den sammenheng at alle ledd i verdikjeden har kontinuerlig fokus på kvalitet, noko som er avgjerande for at den positive trenden skal forsetja. Salgslaga i sør har i fleire omganger teke opp med Fiskeridirektoratet problemer med levering til fiskemottak etter ordinær åpningstid, der fisker har hatt anledning til å setje fisk opp om kvelden. Fisken blei veid og sluttsetel blei ført når mottaket åpna neste dag, fiskar skreiv under sluttsetelen når han kom inn igjen for levering. Fiskeridirektoratet strammet inn denne praksisen og kvar enkelt fiskar måtte søke om dispensasjon for levering etter arbeidstid. I løpet av 2014 endra Fiskeridirektoratet praksisen til at fiskemottaket måtte søke om dispensasjon for dei båtane som var aktuelle for slik levering, då blei det noko enklare. Fiskarane og salgslaga er ennå ikkje fornøgd med den praksis som Fiskeridirektoratet krever og ber om at saka vert vurdert enno ein gong. Vi er opptatt at fisken skal levarast og behandlast på ein best mulig måte, slik at kvaliteten er optimal heilt fram til forbrukar. Dåværande regjering oppnevnte i mars 2013 eit utvalg for å sjå på sjømatindustriens rammevilkår. Dette utvalget også kalt Tveteråsutvalget leverte sin rapport 16 desember Dette er ein omfattande rapport og innholdet har naturligvis skapt stort engasjement og meiningsutveksling både innanfor og utanfor fiskerinæringa. Det er vel nok å nevne endringar i deltakarlova, der fiskeindustrien blir gitt anledning til å eige fiskebåtar og kvoter. Fri fartøyutforming, oppmyking av skille mellom kyst og hav. Ytterligare oppmyking av strukturkvotebegrensningar. Endringer i Fiskesalgslagslova, der det blant anna foreslåast nøytralt eierskap. Det er heilt klart at dette er forhold som både flåteleddet og salgslaga vil bli berørt av.» Han ønsket lykke til med årsmøtet og erklærte årsmøtet 2015 for åpnet. SAK 2. KONSTITUERING SAK 2 A. VALG AV SEKRETÆR Styrets forslag: Heidi Støylen Enstemmig valgt. SAK 2 B. KONSTITUERING B: NAVNEOPPROP REPRESENTANTER: NORDFJOD Rolf Ervik Stig Jarle Ervik SUNNFJORD Kristian Korneliussen Tonny Grotle Jonny Seljeseth Birger Grotle Vidar Tviberg SOGN Tom Færøy Vidar Aasen NORDHORDLAND Leif Bognøy Elling Røttingen Rune Amundsen SUNNHORDLAND Gunnar Siglen Erlend Matre GJESTER: NÆRINGS- OG FISKERI- DEPARTEMENT Knut Sverdrup NORSK SJØMATRÅD Ove Johansen NORGES RÅFISKLAG Jan Erik Strøm Julian Wangen ROGALAND FISKESALGSLAG Per Skipstad Sigurd Jøsang SUROFi Vigdis Torheim Anja Hovlid FISKARLAGET VEST Jarle Glesnes 5

6 SOGN OG FJORDANE FISKARLAG Kristian Korneliussen SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE Roger Svarstad SPAREBANKEN VEST Ove Hoddevik FISKERIDIREKTORATET REGION VEST Vidar Ulriksen Wenke Johannesen Eli Hagen STATENS KONTROLLØR Klaus Iversen VALGNEMND Kristian Korneliussen Elling Røttingen KONTROLLNEMND Rune Nilsen STYRET Jakob Magnar Jakobsen Bjørn Nygård Bjørn Årdal Johannes S. Røttingen ADMINISTRASJONEN Magnar Aasebø Heidi Støylen SAK 2 C. DAGSORDEN Styrets forslag til dagsorden, med fremskynding av møtestart, ble enstemmig godkjent. SAK 2 D. FORRETNINGSORDEN Styrets forslag til forretningsorden ble enstemmig godkjent. SAK 2 E. SAKLISTE Styrets forslag til sakliste ble enstemmig vedtatt. SAK 2 F. VALG AV REDAKSJONSNEMND Styrets forslag ble referert av Jakob Magnar Jakobsen. Formann: Tonny Grotle Medlem: Elling Røttingen Medlem: Stig Jarle Ervik De ble enstemmig valgt. HILSNINGER Følgende hilste til årsmøtet: Knut Sverdrup hilste fra Næringsog Fiskeridepartementet. Per Skipstad hilste fra Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, Norges Råfisklag og fra sitt eget lag, Rogaland Fiskesalgslag. Jarle Glesnes hilste fra Fiskarlaget Vest. Kristian Korneliussen hilste fra Sogn og Fjordane Fiskarlag. Styreformann Jakob Magnar Jakobsen gav så ordet til møteleder Tom Færøy. SAK 3. MARKEDSUTSIKTER I HITFISKMARKEDET v/ove Johansen, Bransjesjef hvitfisk, Norges Sjømatråd. Styret hadde satt opp ovennevnte høyaktuelle sak som næringspolitisk emne. Saken ble innledet av Ove Johansen fra Norsk Sjømatråd. Følgende hadde ordet og kom med spørsmål under og etter innledningen: Magnar Aasebø, Knut Sverdrup, Jan Erik Strøm, Erlend Matre, Klaus Iversen, Kristian Korneliussen, og Jarle Glesnes. Styrets forslag til vedtak: Referert av tom Færøy. «Årsmøtet tar innleiinga til Ove Johansen til etterretning. Årsmøtet konstaterer at hvitfiskmarkedet ser robust ut for mange av våre produkter. Det er viktig at Norges Sjømatråd fokuserer sterkt på markedsarbeidet, dette har de også gjort de siste årene. Den sterke satsingen viser igjen i økt interesse og pris. Folk er blitt mer bevisst på helseeffekten ved å spise fisk. Det er årsmøtets oppfatning at det trengs et stort engasjement fra Norges Sjømatråd for å opprettholde våre markedsandeler i etablerte og nye markeder og årsmøtet oppfordrer myndighetene til ikke å differensiere eksportavgiften slik som myndighetene har satt åpning for i sitt høringsnotat datert Den generiske markedsføringen som Sjømatrådet står for, er svært viktig for at Norge skal opprettholde markedsandelene. Markedsarbeid er en kontinuerlig prosess og vi må anta at det kommer stadig endringer i markedsmuligheter og konkurranse i de etablerte markeder. I dagens situasjon så vurderer Island å søke om MSC-godkjenning av lange. For at vi ikke skal komme på etterskudd og tape markedsandeler, må det arbeides mot at også Norge vurderer slik søknad.» Sak. 3 ble tatt opp til avstemming. Enstemmig vedtatt. Magnar Aasebø overrekte en liten gave til Ove Johansen for godt og informativt innelgg. Pause: kl Møtet satt: kl SAK 4. ÅRSMELDING Styrets melding ble referert av Tom Færøy. Erlend Matre ba om redegjørelse ang. samarbeid/ sammenslåing med Rogaland Fiskesalslag. Magnar Aasebø sa at det ikke pågår slike samtaler nå. Under det enkelte fiskeslag og fiskeri ble flere spørsmål tatt opp fra møtedeltagerne. Følgende hadde ordet: Tom Færøy stilte spørsmål angående prisutvikling på kvitlange. Magnar Aasebø redegjorde for dette. Leif Bognøy påpekte i år som i fjor, at tall for sjøkreps og hummer bør omtales i årsmeldingen. Dette tas til etterretning. Gunnar Siglen angående manglende røkting av krepseteiner som blir stående i sjøen over lang tid. Magnar Aasebø og Vidar Ulriksen hadde ordet i samme sak. Leif Bognøy foreslår samme innrapporteringssystem for krepseteiner som ved breiflabbfiske. Erlend Matre angående fritidsfiske av leppefisk og begrensningen av dette. Magnar Aasebø redegjorde for dagens praksis. 6

7 Vidar Aasen angående oppsyn med teiner i Sognefjorden. Vidar Ulriksen redegjorde for dette. Gunnar Siglen ønsket fjerning av umerket bruk som blir stående urøktet i sjøen over lengre tid, og stilte spørsmål ved lovligheten av slik lagring. Magnar Aasebø, Vidar Ulriksen, Wenke Johannesen, Stig Jarle Ervik, Leif Bognøy og Erlend Matre hadde ordet i samme sak. Representantene for Fiskeridirektoratet henstiller til fiskere som observerer slikt bruk, om å melde ifra om dette. Regnskap og revisors beretning ble referert av Magnar Aasebø. Kontrollnemdas innstilling ble referert av Rune Nilsen. Statens Kontrollør sin beretning ble referert av Klaus Iversen. Det ble stilt spørsmål ved utsending av protokoll fra årsmøtet. Denne vil bli sendt ut til styret, representanter og nemder i ettertid. Sak. 4 ble tatt opp til avstemming. Styrets melding og regnskapet for 2014 ble enstemmig godkjent. SAK 5. GAVER Styrets forslag til vedtak: Redningsselskapet Region Hordaland og Sogn og Fjordane «Ei nautisk mil» kr ,00 Totalt: kr ,00 Sak. 5 ble tatt opp til avstemming. Enstemmig vedtatt. SAK 6. VALG Valgnemndas innstilling ble referert av Kristian Korneliussen. A. LEIAR I STYRET M/ PERSONLIGE VARAMENN Leiar: Jakob Magnar Jakobsen, 5357 Fjell 1. varamann: Jarle Glesnes, 5381 Glesvær 2. varamann: Elling Røttingen, 5216 Lepsøy B. STYREMEDLEMMER M/ PERSONLIGE VARAMENN Styremedlem: Geir Ove Borgundvåg, 6750 Stadlandet 1. varamann: Roar Norheim, 6987 Bulandet 2. varamann: Per Elmer Aarsheim, 6750 Stadlandet Styremedlem: Bjørn Årdal, 6700 Måløy 1. varamann: Birger Grotle, 6727 Bremanger 2. varamann: Geir-Magne Røys, 6727 Bremanger Styremedlem: Johannes S. Røttingen, 5216 Lepsøy 1. varamann: Rune Lønning, 5443 Bømlo 2. varamann: Jan Ove Fylkesnes, 5430 Bremnes C. KONTROLLNEMND M/ PERSONLIGE VARAMENN Formann: Geir Henning Seljeseth, 6900 Florø Varamann: Kristian Korneliussen, 6900 Florø Medlem: Rune Nilsen, 6916 Barekstad Varamann: Jarle Glesnes, 5381 Glesvær Medlem: Ole Svein Einebærholm, 5970 Byrknesøy Varamann: Helge Nordheim, 6987 Bulandet D. MØTELEDER OG NESTLEDER I ÅRSMØTET Møteleder: Tom Færøy, 6924 Hardbakke Nestleder: Stig Jarle Ervik, 6750 Stadlandet E. VALGNEMND/ LØNNSNEMND Formann: Kristian Korneliussen, 6900 Florø Varamann: Gunnar Siglen, 5419 Fitjar Medlem: Elling Røttingen, 5216 Lepsøy Varamann: Kjetil Kalgraff, 5943 Austrheim Medlem: Per Elmer Årsheim, 6750 Stadlandet Varamann: Per Knut Årvik, 6740 Selje Medlem: Fred Rogne, 6987 Bulandet Varamann: Jonny Seljeseth, 6917 Batalden Medlem: Tom Færøy, 6924 Hardbakke Varamann: Rolf Arne Norstrand, 6985 Atløy F. REVISOR: Ernst & Young. Enstemmig valgt. SAK 7. LØNNSNEMNDAS INNSTILLING Formann i styret kr ,- Lønn til styremedlemmer kr ,- Lønn til arbeidsutvalg kr ,- Lønn til nestformann kr ,- Fung. Ordfører i representantskapet kr ,- Fung. Varaordfører i representantskapet kr ,- Formann i kontrollnemnda kr ,- Medlemmer i kontrollnemnda kr ,- Formann i valgnemnda kr ,- Forslag om økning til kr ,- til formann i valgnemda. Enstemmig vedtatt. Dersom valgt styrerepresentant ikke møter, utbetales forholdsvis andel av den årlige godtgjørelsen. Reiser for salgslaget etter statens regulativ for reise og diett. Hotellopphold etter regning. Dagpenger kr 2.500,- pr. dag. Det ytes en godtgjørelse på kr 2.500,- til sekretær på representantskapsmøtet. Sak. 7 ble i sin helhet tatt opp til avstemming. Enstemmig vedtatt. AVSLUTNING Jakob M. Jakobsen oppsummerte møtet og takket for tilliten på vegne av seg selv og de andre styremedlemmene. Protokollen ble referert av Magnar Aasebø. «Gud Signe vårt dyre fedreland» ble sunget. Møtet hevet kl Jakob Magnar Jakobsen, Geir Magne Røys, Heidi Merete Støylen (sekretær). 7

8 STATISTIKKER VERDI ,9 MILL. KR. 1% TORSK HYSE 6% 10% 26% 15% 8% 1% 8% 12% 11% 2% SEI KVITLANGE BROSME BLÅKVEITE BREIFLABB LEPPEFISK TANNFISK DIV. FISK BIPRODUKTER KVANTUM TONN 1% 2% 0% 1% 1% 11% 12% 22% 17% 8% 25% TORSK HYSE SEI KVITLANGE BROSME BLÅKVEITE BREIFLABB LEPPEFISK TANNFISK DIV. FISK BIPRODUKTER 8

9 1000 Vest-Norges Fiskesalslag HISTORISK OVERSIKT VERDI HISTORISK OVERSIKT VERDI , , ,5 496,2 607, MILL.KR. Vest-Norges Fiskesalslag HISTORISK OVERSIKT KVANTUM HISTORISK OVERSIKT KVANTUM ,7 22,625,7 22,4 24, ,2 25, TONN 9

10 10 FORTEGNELSE FORTEGNELSE OVER OVER OMSATT OMSATT KVANTUM KVANTUM OG VERDI O FISKESLAG KVANTUM KVANTUM KVANTUM (+/-) (+/-) % % VERDI VERDI V Annen hai, rund ,00 %-100,00 % 0 Annen rogn ,97 % -0,97 % Biprodukter ,08 % 36,085 % Blåkveite, kappet ,86 % Blåkveite, kappet ,86 % Blålange, kappet fros ,57 % Blålange, kappet fros ,57 % Blålange, kappet iset ,83 % Blåsteinbit, Blålange, kappet kappet iset ,61 % -24,83 % Breiflabb Blåsteinbit, sl m/hode kappet ,10 %-19,613 % Breiflabbhaler sl m/hode ,47 %-33,103 % Brosme, Breiflabbhaler kappet fros ,99 %-41,47 49 % Brosme, kappet iset fros ,43 % 59,991 % Diverse Brosme, fisk, kappet iset ,32 %-33,43 % Flekksteinbit, Diverse fisk, kappet ,56 %-53,324 % Flyndre, Flekksteinbit, kappet kappet ,29 % 28,56 % Gråsteinbit, kappet ,57 % Flyndre, kappet ,29 % 497 Havmus kappet ,73 % Gråsteinbit, kappet ,57 % 506 Hummer, kg ,77 % Hvitting, Havmus kappet kappet ,96 % -2,732 % Hyse, Hummer, filet frossen kg ,00 %-19,771 % Hyse, Hvitting, kappet kappet frossen ,18 % -1,96 37 % Hyse, kappet filet frossen iset ,16 % 100,00 % Håbrand, Hyse, kappet frossen ,75 %-23,18 % Krabbe, Hyse, kappet kg. iset ,84 %-39,164 % Kreps, Håbrand, kg. kappet ,38 % 256,75 7 % Kveite, kappet ,81 % Krabbe, kg ,84 % Kvitlange, kappet fros ,86 % Kreps, kg ,38 % Kvitlange, kappet iset ,32 % Langerogn, Kveite, kappet prima ,79 % 40,812 % Leppefisk Kvitlange, Berggylt kappet kg fros ,84 % 33,86 13 % Leppefisk Kvitlange, Bergnebb kappet iset kg ,34 %-45,32 16 % Leppefisk Langerogn, Gressgylt prima kp ,00 %-16,792 % Leppefisk Grøngylt Berggylt kp. kg ,17 % 55,84 57 % Lever Leppefisk Bergnebb kg ,12 % -1,34 % Lyr, Leppefisk kappet Gressgylt frossen kp ,10 %-10,00 % Lyr, kappet iset ,45 % Leppefisk Grøngylt kp ,17 % Lysing, kappet ,52 % Lever ,12 % 83 Makrellstørje, kappet ,00 % Pigghå, Lyr, kappet rundfrossen ,60 %-16,10 % Piggvar, Lyr, kappet kappet iset ,35 % 15,45 % Reker, Lysing, råkappet ,19 % 40,52 % Reker, Makrellstørje, saltkoktekappet ,23 % 0,001 % Sei, Pigghå, kappet rund frossen ,20 %-26,60 12 % Sei, Piggvar, kappet kappet iset ,28 %-37,35 34 % Sei, Reker, levende rå rund ,74 % 169,19 22 % Skate, skåret ,98 % Reker, saltkokte ,23 % Skjellbrosme, kappet ,13 % Sei, kappet frossen ,20 % Skolest, kappet ,82 % 84 Tannfisk, Sei, kappet kappet iset ,72 % 32,28 35 % Torsk, Sei, levende filet frossen rund ,31 % 27,741 % Torsk, Skate, kappet skåretfrossen ,09 % 21, % Torsk, Skjellbrosme, kappet iset kappet ,77 % -4,13 31 % Torsk, Skolest, levende kappet ,29 %-37,82 % Uer, Tannfisk, kappet kappet frossen ,31 % 26,721 % Uer, Torsk, kappet filet iset frossen ,29 %-45,31 % Vågehvalkjøtt Torsk, kappet frossen ,63 % -18,09 % Torsk, Totalt uten kappet Tang iset og Tare ,68 % 21, % Torsk, Tang og levende Tare ,94 % -44,29 3 % Totalt ,15 % Uer, kappet frossen ,31 % Kappet Råfiskvekt ,60 % Uer, kappet iset ,29 % 929 Totalt Rundvekt Fisk ,13 % Vågehvalkjøtt ,63 % 221 Totalt uten Tang og Tare ,68 % Tang og Tare ,94 % 3 147

11 G UM VERDI OG VERDI I VEST-NORGES I FORTEGNELSE VEST-NORGES FISKESALSLAG OVER FISKESALSLAG OMSATT KVANTUM OG VERDI I VEST-NORGES FISKES VERDI VERDI VERDI (+/-) (+/-) % (+/-) GJ.PRIS % GJ.PRIS % GJ.PRIS(+/-) GJ.PRIS % (+/-) % (+/-) , % -100,00 0,00 % 6,000,00-6,006,00-100,00 %-6,00-100,00 % , % 19,24-9,49 % 21,05 19,24-1,8121,05-8,60 %-1,81-8,60 % , % 71,24 33,31 % 26,47 33,31 6,8426,4725,84 % 6,84 25,84 % ,64 % 39,34 30,26 9,08 30,02 % ,64 % 39,34 30,26 9,08 30,02 % ,97 % 13,47 14,27-0,80-5,60 % ,97 % 13,47 14,27-0,80-5,60 % ,67 % 7,01 7,18-0,18-2,44 % , % -26,67 3,46 % 2,46 7,01 1,00 7,18 40,73 % -0,18-2,44 % , % 13,12 32,05 % 28,723,46 3,332,4611,60 % 1,00 40,73 % , % -25,34 78,43 % 78,24 32,05 0,1928,72 0,24 % 3,33 11,60 % , % -41,33 16,65 % 14,27 78,43 2,3878,2416,65 % 0,19 0,24 % , % 86,62 12,73 % 10,79 16,65 1,9514,2718,06 % 2,38 16,65 % , % -21,41 15,83 % 14,46 12,73 1,3810,79 9,52 % 1,95 18,06 % ,94 % -48,88 12,47 % 15,00 15,83-2,5214,46-16,82 % 1,38 9,52 % , % 17,74 6,94 % 15,93 12,47 1,80 15,00 11,32 % -2,52-16,82 % ,53 % 17,42 16,80 0,62 3,71 % ,87 % 17,74 15,93 1,80 11,32 % ,18 % 1,43 1,16 0,27 23,56 % ,53 % 17,42 16,80 0,62 3,71 % ,94 % 205,41 185,03 20,37 11,01 % , % 20,18 20,40 % 17,521,43 2,881,1616,46 % 0,27 23,56 % , % -10,94 25,83 % 0,00 205,41 25,83 185,03 100,00 % 20,37 11,01 % , % 14,17 27,73 % 27,83 20,40-0,0917,52-0,34 % 2,88 16,46 % , % 100,00 19,33 % 18,09 25,83 1,240,00 6,84 % 25,83 100,00 % , % -23,44 2,06 % 1,18 27,73 0,8827,8374,15 %-0,09-0,34 % , % -35,00 10,54 % 9,82 19,33 0,7218,09 7,32 % 1,24 6,84 % , % 521,30 131,67 % 119,20 2,06 12,47 1,18 10,46 % 0,88 74,15 % ,78 % 60,82 73,33-12,51-17,06 % ,15 % 10,54 9,82 0,72 7,32 % ,39 % 17,07 17,66-0,59-3,33 % ,59 % 131,67 119,20 12,47 10,46 % ,94 % 16,02 16,83-0,81-4,79 % , % 16,78 62,67 % 69,51 60,82-6,8473,33-9,84-12,51 % -17,06 % , % 172,89 29,39 % 163,31 17,07 9,5817,66 5,87 %-0,59-3,33 % , % 263,82-47,94 % 263,51 16,02 0,3116,83 0,12 %-0,81-4,79 % , % 346,44-24,98 % 462,55 62,67-116,1169,51-25,10 %-6,84-9,84 % , % 227,60 64,99 % 208,34 172,89 19,26 163,31 9,24 % 9,58 5,87 % , % -1,22 3,82 % 2,91 263,82 0,91 263,5131,44 % 0,31 0,12 % , % -32,59 15,35 % 13,76 346,44 1,59 462,5511,55-116,11 % -25,10 % ,98 % 16,99 17,06-0,07-0,40 % ,00 % 227,60 208,34 19,26 9,24 % ,81 % 18,22 16,43 1,79 10,88 % ,50 % 3,82 2,91 0,91 31,44 % #DIV/0! 129,43 0,00 129,43 0,00 % , % -6,41 6,31 % 6,16 15,35 0,1513,76 2,45 % 1,59 11,55 % , % 14,98 75,73 % 76,12 16,99-0,3917,06-0,52 %-0,07-0,40 % , % 55,81 37,36 % 26,42 18,22 10,9516,4341,45 % 1,79 10,88 % ,62 % 83,59 #DIV/0! 86,59 129,43-3,000,00-3,47129,43 % 0,00 % , % -24,80 16,68 % 15,786,31 0,906,16 5,68 % 0,15 2,45 % , % -37,68 14,24 % 12,01 75,73 2,2376,1218,58 %-0,39-0,52 % , % 280,78 7,20 % 5,58 37,36 1,6226,4229,08 % 10,95 41,45 % ,76 % 14,25 12,35 1,90 15,39 % ,62 % 83,59 86,59-3,00-3,47 % ,10 % 9,65 7,64 2,01 26,31 % ,36 % 16,68 15,78 0,90 5,68 % ,33 % 7,22 6,73 0,49 7,22 % , % 164,37 56,87 % 120,89 14,24 43,48 12,01 35,97 % 2,23 18,58 % , % 64,89 29,39 % 35,037,20-5,655,58-16,12 % 1,62 29,08 % , % 40,76 27,28 % 18,53 14,25 8,7512,3547,25 % 1,90 15,39 % , % 21,10 28,70 % 25,239,65 3,477,6413,76 % 2,01 26,31 % ,24-42 % -33,33 49,90 % 33,197,22 16,71 6,7350,34 % 0,49 7,22 % , % 72,30 26,87 % 21,81 164,37 5,06 120,8923,19 % 43,48 35,97 % , % -54,12 19,64 % 21,84 29,39-2,2035,03-10,06 %-5,65-16,12 % , % 20,61 38,00 % 33,91 27,28 4,09 18,53 12,05 % 8,75 47,25 % , % 38,53 23,67 % 20,90 28,70 2,77 25,23 13,27 % 3,47 13,76 % , % -16,24 0,24 % 0,23 49,90 0,01 33,19 4,49 % 16,71 50,34 % ,51 % 15,68 10,99 4,69 42,70 % ,48 % 26,87 21,81 5,06 23,19 % ,22 % 19,64 21,84-2,20-10,06 % ,78 % 38,00 33,91 4,09 12,05 % ,10 % 23,67 20,90 2,77 13,27 % ,20 % 0,24 0,23 0,01 4,49 % 11

12 LANDINGER I UTLANDET AV FARTØY FRA VNF FISKESLAG KVANTUM KVANTUM (+/-) % VERDI VERDI (+/-) % GJ.PRIS GJ.PRIS (+/-) % Akkar kappet ,51 % ,15 % 47,07 46,74 0,33 0,71 % Annen hai kappet ,00 % ,00 % 0,00 0,00 0,00 0,00 % Annen skate kappet ,74 % ,40 % 8,19 7,10 1,09 15,39 % Blekksprut kappet ,00 % ,00 % 0,00 74,95-74,95-100,00 % Blålange kappet ,00 % ,00 % 0,00 0,00 0,00 0,00 % Breiflabbhaler ,59 % ,34 % 90,58 89,12 1,46 1,63 % Brosme kappet ,99 % ,81 % 34,66 12,02 22,64 188,36 % Div. Fisk kappet ,58 % ,65 % 15,72 6,73 8,98 133,49 % Flekksteinbit kappet ,00 % ,00 % 0,00 0,00 0,00 0,00 % Glassvar, kappet ,66 % ,00 % 42,00 25,75 16,25 63,09 % Gråst.bit kappet ,61 % ,67 % 30,88 30,56 0,31 1,02 % Hvitting, kappet ,85 % ,83 % 20,57 17,55 3,01 17,17 % Hyse kappet ,59 % ,08 % 22,63 20,08 2,54 12,67 % Håbrand kappet ,00 % ,00 % 0,00 0,00 0,00 0,00 % Knurr kappet ,36 % ,05 % 5,89 5,03 0,86 17,10 % Kveite kappet ,84 % ,40 % 110,67 138,18-27,52-19,91 % Lange kappet ,87 % ,05 % 21,43 16,62 4,81 28,94 % Lomre kappet ,50 % ,96 % 64,61 35,93 28,68 79,80 % Lyr kappet ,35 % ,37 % 31,92 25,89 6,03 23,28 % Lysing, kappet ,82 % ,37 % 20,16 17,92 2,24 12,47 % Makrell kappet ,69 % ,18 % 8,81 19,63-10,82-55,12 % Pigghå rund ,48 % ,66 % 20,83 22,30-1,47-6,58 % Piggskate kappet ,00 % ,00 % 0,00 0,00 0,00 0,00 % Piggvar kappet ,36 % ,30 % 106,24 92,35 13,89 15,04 % Rødspette, kappet ,12 % ,54 % 10,25 11,92-1,67-14,04 % Sei kappet ,49 % ,63 % 16,22 13,80 2,42 17,52 % Sjøkreps levende ,71 % ,57 % 78,31 54,36 23,95 44,07 % Skjellbrosme kp ,00 % ,00 % 0,00 0,00 0,00 0,00 % Slettvar kappet ,00 % ,00 % 64,76 0,00 64,76 100,00 % Smørflyndre kappet ,54 % ,01 % 31,27 17,62 13,65 77,47 % Tannfisk, kappet ,72 % ,30 % 164,37 120,89 43,48 35,97 % Torsk kappet ,37 % ,85 % 33,24 30,49 2,75 9,01 % Uer kappet ,00 % ,00 % 0,00 36,89-36,89-100,00 % Biprodukter ,00 % ,44 % 0,00 0,00 0,00 0,00 % Totalt ,18 % ,29 % 32,05 27,27 4,78 17,52 % 12

13 VEST-NORGES FISKESALSLAG OMSETNINGS STATISTIKK - KVANTUM - FEM SISTE ÅR KVANTUM KVANTUM KVANTUM KVANTUM KVANTUM FISKESLAG TONN TONN TONN TONN TONN Torsk 5 762, , , , ,9 Hyse 3 771, , , , ,0 Sei 3 624, , , , ,0 Kvitlange 3 329, , , , ,6 Blålange 79,0 105,0 120,0 32,6 214,5 Brosme 3 263, , , , ,2 Blåkveite 288,0 452,0 332,1 236,0 250,0 Uer 139,0 123,0 81,4 90,7 115,8 Breiflabb 97,0 120,0 138,4 135,0 84,3 Flekksteinbit 282,0 345,0 480,5 273,2 351,2 Blåsteinbit 130,0 365,0 309,2 207,3 166,7 Leppefisk 246,0 278,3 335,0 397,6 Tannfisk 106,0 143,0 170,0 215,6 Diverse Fisk 1 418,0 996, , , ,6 Tang og Tare , , , , ,0 Biprodukter 263,0 409,0 354,7 231,0 244,8 Totalt , , , , ,8 All fisk i sløyd kappet råfiskvekt VEST-NORGES FISKESALSLAG OMSETNINGS STATISTIKK - VERDI - FEM SISTE ÅR VERDI VERDI VERDI VERDI VERDI FISKESLAG MILL. KR. MILL. KR. MILL. KR. MILL. KR. MILL. KR. Torsk 129,5 109,5 100,0 127,4 155,3 Hyse 57,0 68,3 37,8 64,6 49,3 Sei 29,6 37,9 32,5 43,2 69,8 Kvitlange 56,7 69,0 58,4 62,5 71,9 Blålange 1,0 1,3 1,2 0,4 2,9 Brosme 41,4 38,2 33,5 28,2 51,0 Blåkveite 9,5 14,2 8,6 7,1 9,8 Uer 2,8 2,5 1,6 1,3 2,8 Breiflabb 7,5 8,2 9,4 9,8 6,5 Flekksteinbit 5,0 5,7 6,2 4,1 4,4 Blåsteinbit 1,0 1,6 1,5 0,5 0,6 Leppefisk 49,1 53,5 72,8 89,3 Tannfisk 11,5 14,3 20,6 35,4 Diverse Fisk 71,0 26,8 28,4 41,9 47,6 Tang og tare 4,1 6,5 4,9 4,9 3,1 Biprodukter 6,7 7,7 7,7 6,9 8,2 Totalt 422,8 458,0 399,5 496,2 607,

14 FISKEOPPSKRIFT Torskepanna Torsk i panne er en varm velsmakende middagsrett med et deilig hint av østen. Ingredienser Antall porsjoner g torskefilet, uten skinn og bein 1 tsk salt 1 stk purre 1 stk paprika, rød 2 ss rapsolje 2 dl matfløte 1 terning fiskebuljong 2 dl kokosmelk 1 ss curry paste, rød Framgangsmåte Skjær torsken i serveringsstykker og dryss over salt. Skjær purre og paprika i biter, og surr i rapsolje til purren er myk. Ha i matfløte, smuldre fiskebuljongterning over, rør forsiktig og kok opp. Rør inn kokosmelk og curry paste, og kok opp. Ha torskestykkene i panna, legg på lokk og la trekke til fisken er ferdig, ca. 5 minutter. Server med ris ved siden av. Tilbehør Ris 14 14

15 REPARASJON, OMBYGGING OG VEDLIKEHOLD Baatbygg har med over 70 års drift posisjonert seg som et av Norges ledende verft for ombygging, reparasjon og utrustning av fartøy innenfor fiskeri, offshore og seismikk. Det at noen av verdens fremste rederier er faste kunder hos oss mener vi bekrefter vår posisjon i markedet. Effektivitet har vært nøkkelordet under utbyggingen av verftet og det er lagt opp til Dokk Lengde: 148 m Bredde: 24 m Dybde: 9 m Hall Lengde: 80 m Bredde: 50 m Høyde: 30 m korte avstander mellom dokk/slipp og de forskjellige verkstedsarealene, alle kaiene har tilgjengelig landstrøm og kan mobiliseres med ISPS terminal etter behov. Bedriftens fremste ressurs er våre dyktige og dedikerte medarbeidere som er villige til å ta i et tak når det virkelig gjelder, dette gjør at vi har den fleksibiliteten, gjennomføringsevnen og kunnskapen som skal til for å levere Slipp Lengde: 100 m Bredde: 8-20 m Vekt: 4000 tonn Krandekning 2 tårnkraner ved dokk/slipp Traverskran i hall SWL 50 t høyeste kvalitet til rett tid. Vårt mål er å opprettholde og bedre vår markedsposisjon som et ledende ombyggings- og reparasjonsverksted, dette skal vi gjøre med beste praksis innen HMS og kvalitet. Velkommen til oss. Kaikapasitet Kailengde: 400 m Dybde hovedkai 8 m Dybde i hop 7 m Båtbygg AS Kapellneset NO-6710 Raudeberg 15

16 ÅRSMELDING for DRIFTSÅRET Vest-Norges Fiskesalslag er en salgsorganisasjon som i medhold av Fiskesalgslagsloven vedtatt med geografisk virkeområde i Sogn og Fjordane og Hordaland, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr, småhval og tare. I tillegg ivaretar også salgslaget ulike lovpålagte kontrolloppgaver og innkreving av offentlige avgifter. Laget er organisert med kontor i Måløy. Styret er tilfreds med å ha lagt bak seg et svært godt driftsår i Omsetningen i Salgslaget karakteriseres som god i en periode med positiv prisutvikling, med noe høyere kvantum og betydelig høyere verdi enn 2014 et rekordår for Vest-Norges Fiskesalslag. Gjennom laget ble det totalt omsatt tonn omregnet til kappet vekt mot tonn året før - dette er en oppgang på tonn. Omsetningen av tang og tare gikk ned med tonn til tonn i Verdien gikk opp med kr mill. til en førstehåndsverdi på kr. 607,9 mill., sammenlignet med fjoråret der verdien var på kr 496,2 mill. I betydelig grad skyldes økningen høyere priser. Gjennomsnittsprisen har gått opp med kr. 2,77 fra kr. 20,90 i 2014 til kr. 23,67 i Ser vi tilbake på de siste 5 årene så har vi hatt en jevn omsetning kvantumsmessig på mellom til tonn. Året startet som vanlig med svak aktivitet på kysten i januar og februar, i tillegg var det svært vanskelig for den mindre flåten på grunn av dårlig vær i vintermånedene. Det tradisjonelle kysttorskefisket på vinter/vår varte en kort periode i mars hvor det var god tilgang for kystfiskerne. Vi skulle gjerne hatt sørvestlig vind når de store sildestimene kommer sør langs kysten, slik at åtet kommer oppunder land og inn på fjordene. Kysttorskefisket om vinter/vår er et blandingsfiske mellom kysttorsk, skrei og hyse. En del av kystflåten fra vårt område satser i stor grad på fiske på Møre og i Lofoten om vinteren. De fleste innenfor banklineflåten har hatt et meget godt fiskeri på fiskeslag som ikke er kvotebelagt i Pris på brosme har hatt en god utvikling gjennom året og bidratt til at denne flåten har oppnådd gode resultat, mens langeprisen har stagnert. Den gode utviklingen, i tillegg til permitteringer i andre maritime næringer, har bidratt til at det ikke har vært problemer med mannskapsmangel. Situasjonen i markedet er blitt betydelig bedre de siste årene. Det store ekstraordinære markedsarbeidet som startet i 2013, har gitt gode resultater og flere nye markeder er etablert. Norges Sjømatråd har økt markedsføringen betydelig også i det norske markedet de siste årene. I tillegg har også de store matvarekjedene satset på det innenlandske markedet. Vi er glade for at den sterke satsingen på det norske markedet det norske markedet er godt betalende og i vekst. Stengte grenser inn til markedet i Russland har i liten grad hatt innvirkning på hvitfiskomsetningen, men selvsagt er der spesialprodukter som nesten har stoppet opp. Det har vært godt «sug» i markedet etter hvitfisk og likviditetssituasjonen for kjøperne har også vært tilfredsstillende i Valutasituasjonen med svak kronekurs har i vesentlig grad påvirket pris til fisker. Salgslaget har oppnådd tilfredsstillende kredittforsikringsrammer for de som har ønsket dette. Salgslagets oppgave er å bidra til at fiskerne skal ha sikkerhet ved levering til fiskemottakene. Oppgjørs- og garantisystemer sikrer at pengene blir utbetalt til fisker, selv om det er treghet med innbetalinger fra kjøpere. I tillegg bidrar oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne Kjøpersituasjonen i Salgslaget sitt distrikt har vær stabil, ved utgangen av året var der ca 100 registrerte kjøpere. Vi har et stort kjøperkorps for frosne produkter. Det er imidlertid vanskelig for de små kystfiskemottakene som ligger i utkantene, hvor økte fraktkostnader stadig truer eksistensen. Kystfiskemottakene sin logistikk i vårt område er kanskje den mest kostbare i Norge - og uten muligheter for frakttilskuddsordninger er mottakene sin eksistens truet. Fiskeridirektoratet har nå åpnet for at fisker etter søknad - kan sette opp fisk på kveldstid, i tillegg er det åpnet for at fisker etter søknad - kan transportere fisken med bil til fiskemottak. Salgslaget har tatt i mot leveranser fra 746 fangstleverandører, hvorav 181 er fritidsfartøy og det har gått sluttsedler gjennom våre systemer i I gjennomsnitt for året har vi hatt følgende verdiutvikling på de viktigste fiskeslagene: Frossen torsk gikk opp med 47,2%, frossen lange ned med 3,3%, frossen hyse ned med 0,3%, frossen sei gikk opp med 5,7%, kappet iset sei gikk opp med 18,6% og frossen brosme gikk opp med 16,6%. Det har ikke vært landinger fra utenlandske fartøy i Salgslagets distrikt i Landinger i utlandet av fartøy fra salgslagets distrikt gikk opp fra tonn i 2014 til tonn i Verdien gikk opp fra kr. 61,7 mill. i 2014 til kr. 91,5 mill. i Oppgangen skyldes i vesentlig grad økt kvantum og god prisutvikling på tannfisk og sei. Salgslaget har gjennom året betydelige beløp i utestående fordringer hos kjøperne - ved årets utgang kr 46 mill. - disse er normalt sikret gjennom bankgaranti, kredittforsikring eller kontantinnskudd. På de kundene som nytter kredittforsikring har vi 90% dekning og salgslaget har da en egenrisiko på 10%. Vi har ikke registrert tap på våre fordringer i Salgslaget har som strategi at lagets kapital skal nyttes først og fremst i ordinær drift, all ledig kapital har vært nyttet til 16

17 dette formålet. Handelen foregår i NOK og vi er derfor ikke utsatt for valutarisiko. Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd er et organ som i stor grad er nyttet av salgslagene ved kontakt med myndighetene og til felles praktisk forståing av regelverk. Salgslagene er opptatt av å sikre fiskernes inntekter gjennom en bærekraftig beskatning av ressursene og en lønnsom verdiskapning i hele fiskerinæringen. Den nye Fiskesalgslagsloven som har erstattet Råfiskloven, er allerede satt under press og det er viktig at salgslagene står sammen for ivareta fiskernes interesser. Etter årsskiftet er det inngått avtale med Sjømat Norge og Norges Fiskarlag, der det skal arbeides for at Fiskesalgslagsloven skal bestå. Salgslagene deltar i en rekke støttetiltak innenfor fiskerinæringen, bla. Norges Fiskarlag sine velferdsstasjoner og Norges Sjømatrådet sitt Fiskesprell. I tillegg til de grunnleggende oppgavene som salgslagene har, er salgslagene i stadig større grad pålagt ressurs- og kvalitetskontrolloppgaver fra myndighetene som de tidligere utførte selv. Dette er krevende for de mindre salgslagene sett ut fra dagens bemanningssituasjon. Høsten 2012 startet vi samtaler med Rogaland Fiskesalgslag for å se om det er interesse for å slå sammen våre 2 salgslag. Forslag om sammenslåing var opp til behandling på ekstraordinært årsmøte i Rogaland Fiskesalgslag , men da manglet det 1 stemme for av forslaget ble vedtatt. Vi trakk da innkallingen til vårt ekstraordinære årsmøte Forslag om sammenslåing kom opp igjen på årsmøtet i Rogaland Fiskesalgslag i april 2014, men der manglet de 2 stemmer for at vi kunne gå videre. Ved regodkjenning som fiskesalgslag er alle salgslagene godkjent i brev fra Nærings- og Fiskeridepartementet datert , men med anmodning om at salgslagene vurderer mulige sammenslåinger av lagene. Vi har fått signaler om at denne saken kan komme opp igjen på årsmøtet i Rogaland Fiskesalgslag Administrasjonen har hatt sterkt fokus på tilfredsstillende finansiering for kjøperne. Periodevis er det behov for tilleggs kreditter utover ordinære rammer på kredittforsikring, slik at pris til fisker ikke har gått ned ved store leveranser. I løpet av året har vi løpende orienteringer med kredittforsikringsselskapet for oppdatering og vurdering av kredittrammer til den enkelte kjøper. Det er betalt kr ,- til Norges Fiskarlag, dette inkluderer også vårt bidrag til velferdsstasjoner i I meldingsåret er det avholdt 6 styremøter. I alt er det behandlet 86 saker, 47 referatsaker og 39 vedtakssaker er tatt opp til behandling i styret. REGULERINGER/ STOPP I FISKET Palefisket var regulert med turkvoter i en kort periode våren DE ENKELTE FISKESLAG Kvitlange Omsetningen av frossen kvitlange hadde en sterk oppgang fra tonn i 2014, til tonn i en oppgang på 976 tonn eller 34%. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 50,9 mill. i 2014 til kr. 65,9 mill. i en oppgang på kr. 15 mill. eller 29%. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk ned fra kr 17,66 til kr 17,07. Snittprisen i 2013 var på 14,87. Det var bortimot en halveringen i omsetningen av iset kvitlange i lagets distrikt i Totalt ble det omsatt 377 tonn mot 689 tonn i Førstehåndsverdien var på kr 6,0 mill. en nedgang på kr 5,5 mill. fra forrige år. Gjennomsnittsprisen pr. kg gikk ned med kr. 0,81 - fra kr. 16,83 til kr. 16,02. Det blir av enkelte hevdet at lange er et truet fiskeslag og burde fredes. Våre statistikker og tilbakemeldinger fra fiskere viser noe helt annet. Langefisket har hatt en stabil utvikling de siste årene, vi tar derfor med litt historisk utvikling: tonn, tonn, tonn, tonn, tonn, tonn, tonn og tonn i Det vi registrerer er at fisket etter lange er situasjonsbestemt ut fra kvoter på andre fiskeslag, og hvor stor aktivitet fisker utøver i dette fiskeriet. De fartøyene innen banklineflåten som har fisket etter lange i 2015 har oppnådd gode resultater både i kvantum og verdi. Brosme Omsetningen av iset brosme viser nedgang i kvantum, fra 140 tonn i 2014 til 93 tonn i Førstehåndsverdien gikk ned fra kr. 1,5 mill. i 2014 til kr 1,2 mill. i 2015 en nedgang på kr. 0,3 mill. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 1,95 fra kr.10,79 til kr 12,73. Omsetning av frossen brosme gikk betydelig opp fra fjoråret. En oppgang fra tonn i 2014 til tonn i 2015, en oppgang på tonn eller 60%. Førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 26,7 mill. til kr. 49,9 mill. - en oppgang på kr. 23,1 mill. eller 87% - nesten en dobling i verdi. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 2,38 fra kr. 14,27 til kr. 16,65 en prisoppgang på 16,6%. Kvantum og pris gjør at dette fisket er blitt mer interessant å satse på. 17

18 Skjellbrosme Landingene av skjellbrosme er omtrent som i Det ble landet 282 tonn i 2014 og 270 tonn i Førstehåndsverdien er på 2,6 mill. og gjennomsnittsprisen er kr 9,65 en økning på kr 2,01. Torsk Levende torsk Totalt ble det omsatt 11 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr. 0,5 mill. i Gjennomsnittsprisen kr.49,90 i Iset og frossen torsk Omsetningen av iset torsk har gått opp i Totalt ble det landet tonn i 2015 mot 911 tonn i En oppgang fra forrige år på 199 tonn, eller 22%. Førstehåndsverdien var på kr. 31,8 mill. i 2015 mot kr. 22,9 mill. i En oppgang på kr. 8,9 mill. eller 38%. Gjennomsnittsprisen pr. kg for iset torsk gikk opp fra kr. 25,23 til kr 28,70. Omsetningen av frossen torsk er gått betydelig ned fra Totalt ble det landet tonn i 2015 mot tonn i En nedgang fra i fjor på 984 tonn eller 18%. Den gode prisutviklingen førte allikevel til at førstehåndsverdien gikk opp fra kr. 100,8 mill. i 2014 til kr. 121,5 mill. i en oppgang på kr. 20,7 mill. eller 20,6%. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 8,75 fra 18,53 i 2014 til 27,28 i Torskefilét Det var omsatt 84 tonn torskedet var omsatt 46 tonn torskefilét i 2015 til en verdi av 1,3 mill. Kvantumet gikk ned med 38 tonn fra Gjennomsnittprisen var på 29,39. Sei Levende sei Det var fisket tonn i 2015 mot 2,478 tonn i 2014 en oppgang på 28%. Omsetningsverdien gikk opp fra kr. 13,8 mill. i 2014 til kr. 22,8 mill. i 2015, en oppgang på kr. 9,0 mill. eller 65%. Gjennomsnittsprisen i 2015 gikk opp fra kr. 5,58 til kr. 7,20. Iset og frossen sei Omsetningen av iset sei ble betydelig høyere enn året før. Det ble omsatt tonn i 2015 til en verdi av kr. 34,4 mill. I kvantum er dette en oppgang på 589 tonn fra eller 32%. Verdien gikk opp fra 2014 med kr. 12,4 mill. eller 57%. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset sei gikk opp fra kr 12,01 i 2014 til kr 14,24 en oppgang på kr 2,23 eller 18,6%. En markert oppgang i både kvantum og verdi. Det ble omsatt 761 tonn frossen sei til en verdi av kr. 12,7 mill. mot 472 tonn i Dette er en oppgang i kvantum på 289 tonn og oppgang i verdi på kr 5,2 mill. eller 70%. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 2015 kr 16,68 mot kr 15,78 i 2014, en oppgang på kr. 0,90 eller 5,7%. Blåkveite Omsetningen av blåkveite er på omtrent samme nivå som året før, kvantumet gikk opp fra 236 tonn i 2014 til 250 tonn i En oppgang på 14 tonn eller 6%. Verdien i 2014 var på kr. 7,1 mill. som økte til kr. 9,8 mill. i 2015, en oppgang på kr. 2,7 mill. eller 38%. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr 30,26 i 2014 til kr 39,34 i Breiflabb Fisket etter breiflabb har gått sterk tilbake. I 2015 ble det landet 103 tonn breiflabb sløyd m/ hode og 40 tonn breiflabbhaler til en totalverdi på 6,4 mill. - mot 154 tonn breiflabb sløyd m/hode og 69 tonn breiflabbhaler i 2014 til en verdi av 9,8 mill. Gjennomsnittsprisen for breiflabb sløyd m/ hode gikk opp fra kr 28,72 i 2014 til kr 32,05 i Halene gikk opp fra kr 78,24 i 2014 til kr 78,43 i Hyse Iset og frossen hyse Det ble i 2015 landet 522 tonn iset hyse til en verdi av kr. 10,1 mill. - dette er en nedgang fra 2014 på 336 tonn eller 39% og verdimessig en nedgang på kr. 5,4 mill. eller 35%. Gjennomsnittsprisen var på kr 19,33 - en oppgang på kr 1,24 fra forrige år. Også omsatt kvantum av frossen hyse har gått ned i Det ble landet tonn frossen hyse i 2015, til en verdi av kr. 37,5 mill. Dette er en nedgang på 409 tonn eller 23% og verdien gikk ned med 11,5 mill. som tilsvarer 23%. Gjennomsnittsprisen er på likt nivå pris ned fra kr. 27,83 i 2014 til kr. 27,73 i 2015 eller 0,3%. Frossen hysefilét Det er landet 63 tonn frossen hysefilét i 2015 til en snittpris på kr 25,83. I 2014 var der ingen landinger. Lysing Det ble landet 642 tonn i 2015 mot 457 tonn i Verdien gikk opp fra kr. 7,5 mill. i 2014 til kr. 11,7 mill. i 2015, en oppgang på kr. 4,2 mill. eller 56%. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr. 16,43 i 2014 til kr. 18,22 i

19 Flekksteinbit I 2015 ble det landet 351 tonn mot 273 tonn i en økning på 78 tonn eller 28%. Verdien gikk opp fra kr. 4,1 mill. i 2014 til kr. 4,4 mill. i en oppgang på kr. 0,3 mill. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr. 15,00 i 2014 til kr. 12,47 i 2015, en nedgang på kr. 2,52 eller 17%. Taskekrabbe Det ble en nedgang på 241 tonn taskekrabbe i 2015, fra 672 tonn i 2014 til 431 tonn i Verdien av krabbe gikk ned med 2,0 mill. til 4,5 mill. Snittprisen var kr 10,54. Blåsteinbit Det ble landet 167 tonn i 2015 mot 207 tonn i en nedgang på 40 tonn. Verdien i 2015 er på kr. 0,5 mill. samme verdi som i Gjennomsnittsprisen har gått opp fra kr. 2,46 i 2014 til kr. 3,46 i På grunn av pris, er det liten interesse for fangst av blåsteinbit. Grøngylt Det ble landet 253 tonn ( stk) grøngylt til en verdi av 57,5 mill i Økningen er på 37 tonn og verdien økte med 12,6 mill Snittprisen økte fra 208,34 til 227,60 pr kg. Uer I 2015 ble det landet 48 tonn iset rund uer i lagets distrikt til en verdi av ca 1,0 mill. Dette er omtrent samme kvantum og verdi som forrige år. Gjennomsnittsprisen var på kr. 19,64 som er en nedgang på kr 2,20. Omsetning av frossen uer var på 68 tonn, som er en økning på 26 tonn. Verdien var på kr 1,8 mill. Gjennomsnittsprisen for frossen uer var kr 26,87 - en oppgang på kr 5,06 fra året før. Steinbit Grå-, flekk- og blåsteinbit er mesteparten bifangst for autolineflåten. Interesse for direktefiske etter blåsteinbit varierer sterkt fra år til år. Gråsteinbit Det ble landet 29 tonn i 2015 mot 27 tonn i Verdien var på 0,6 mill og gjennomsnittsprisen var på kr 17,42 en oppgang på kr 0,62 fra året før. Sjøkreps Det ble landet 56 tonn sjøkreps i 2015, mot 39 tonn i Dette er en økning på 17 tonn eller 45%. Verdien var på 7,4 mill i 2015 mot 4,6 mill i Snittprisen var på 131,67 en økning på kr 12,47. Hummer I 2015 ble det landet 12,1 tonn hummer til en verdi på 2,5 mill. mot 15,1 tonn i Snittprisen økte fra 185,03 i 2014 til 205,41 i Leppefisk Berggylt I lagets distrikt ble det landet 76 tonn ( stk) berggylt til en verdi på 13,1 mill i 2015, som er en økning på 27,1 tonn fra Snittprisen økte fra 163,31 til 172,89 pr kg. Bergnebb Fisket på bergnebb var på samme nivå som i 2014, ca 64 tonn ( stk). Verdi ca 16,7 mill og snittpris 263,82 var også omtrent lik fra året før. Gressgylt Det ble landet 5,8 tonn ( stk) gressgylt til en verdi på 2,0 mill. Laget omsatte 397 tonn leppefisk mot 335 tonn i Verdien økte fra kr 73 mill. til kr 89 mill. i 2015 en økning i verdien på kr 16 mill. Fisket etter leppefisk har gitt et godt bidrag til det tradisjonelle kystfisket. Imidlertid hevdes det at fisket må begrenses ytterligere, da det er påstander om at bestanden er truet. Selv med stadig sterkere begrensninger de siste årene, så har omsatt kvantum økt. Tang og tare Omsetningen av tang og tare gjennom salgslagene var på plass fra og med Kvantumet var i 2015 var på tonn mot tonn i 2014 en nedgang på tonn fra 2014 og verdien i 2015 var på kr 3,1 mill. 19

20 LAGETS ØKONOMI Etter en brutto omsetning på kr. 607,8 mill. som gav provisjonsinntekter på kr. 7,5 mill., og andre inntekter på kr 0,5 mill. er regnskapet gjort opp med et overskudd etter skatt på kr ,-. I statistikkene vil der være differanse i bruttoomsetning i forhold til årsregnskapet, dette skyldes at statistikkene viser omsetning i en 52 ukers periode. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av lagets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrått forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse. Ledige likvider som laget disponerer er nyttet i ordinær drift. Forøvrig vises til regnskapet for år SLUTTORD Salgslaget hadde ved årsskiftet 5 ansatte hvorav 2 på deltid. Selskapet har som politikk at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn, av 5 ansatte er 4 kvinner. Antall sykedager har vært 4 dager og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Utgangspunktet for styrets arbeid vil være å sikre fiskerne gode priser og betalingsbetingelser, samt like muligheter innenfor omsetningssystemene avhengig av de rammebetingelser som myndighetene måtte vedta. Styret takker lagets ansatte for det arbeidet som er utført i det året som ligger bak oss. Videre vil styret takke medlemmer, faglag, myndigheter og andre samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått og håper på et fortsatt godt samarbeid i årene fremover. Måløy, 19. februar

21 ÅRSREGNSKAP 2015 RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Note Brutto omsetning gjennom laget Lagsprovisjon Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad 5, Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på andre investeringer Annen finansinntekt Annen finanskostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer og disponeringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

22 BALANSE PER 31. DESEMBER Anleggsmidler Note Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 1, Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1, Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol 1, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 1, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 1, Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital

23 BALANSE PER 31. DESEMBER Gjeld Note Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Måløy, 19. februar 2015 Styret i Vest-Norges Fiskesalslag SA KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap 0 0 Betalbar skatt Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler 0 0 Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investering i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 0 0 Endring i andre investeringer 0 0 endring i kassakreditt 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd per Kontanter og bankinnskudd per

24 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2015 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Salgsinntekter lnntekter ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres itakt med utførelsen. Klassifisering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler, Eiendeler som er knyttet til varekretsløpet er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i l6pet av ett år. For gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Anskaffelseskost Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp iutenlandskvaluta balanseføres eiendelen tilkursen på transa ksjonstidspu n ktet. Varige driftsmidler Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid ( knekkpunktmetoden ). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres l6pende som driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet. lnvesteringer i andre selskaper Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer iandre selskaper. Kostprisen Økes når midlertilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt. Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer, Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdived fortsatt bruk/ eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdiog gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivinger, med unntak for nedskrving av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskriving ikke lenger er til stede. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppf6rt i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning for tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidler som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger 1O% av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmid ler. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Utsatt skatt regnskapsf6res til nominelt beløp. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd and andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre månederfra anskaffelsesdato. Note 2 - Egenkapital Andeler Bunden Annen Sum egenkapital egenkapital Egenkapital Årets resultat Egenkapital

25 Note 3 - Fordringer vedrørende fiskekjøp/kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til dekning av tap på fordring Sum kundefordringer Note 4 - Bankinnskudd 2015 Bundne skattetrekksmidler utgjør Note 5 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterade ytelser Sum Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 5 årsverk. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse Kostnadsført godtgjørelse til revisor 2015 Revisjon Andre tjenester Sum godtgjørelse til revisor Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret. Note 6 - Pensjoner Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 6 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Administrasjonskostnader Avkastning på pensjonsmidler Periodisert arbeidsgiveravgift Resultatførte planavvik/estimatendringer 0 0 Resultatført aktuarielt tap Sum netto pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse ved periodens slutt Pensjonsmidler ved periodens slutt Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse inklusiv AGA Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) Estimatavvik AGA Netto pensjonsforpliktelse Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 2,70% 2,30% Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,30% 3,20% Forventet årlig lønnsvekst 2,50% 2,75% Forventet G-regulering 2,25% 2,50% Forventet regulering av pensjoner under utbetaling 2,25% 2,50% Amorteringsfaktor (Forventet gjenstående tjenstetid) 10,50 11,31 Arbeidsgiveravgift 10,60% 10,60% De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer. 25

26 Note 7 - Aksjer og andeler i andre selskaper Selskap Anskaff.kost Markedsverdi AS Norges Handels og Sjøfartstidende Nordfjord Vekst AS Sum Aksjene i AS Norges Handels og Sjøfartstidende er bokført til kostpris da verdifallet vurderes å være forbigående. Selskapet eier en andel i Catch Certificate SA som er bokført til kostpris, NOK. Note 8 - Varige driftsmidler Biler, inventar og Tomter Bygninger EDB-utstyr Totalt Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk.avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Note 9 - Skatt Årets skattekostnad fordeler seg på: Betalbar skatt For mye/for lite avsatt i fjor Endring utsatt skatt Sum betalbar skatt Beregning av årets skattegrunnlag: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller % av skattefrie inntekter etter fritaksmetoden 0 76 Tilbakeføring av inntektsført utbytte Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Betalbar skatt (27%) av årets skattegrunnlag Formueskatt betalt av selskapet Betalbar skatt Midlertidige forskjeller Driftsmidler inkl. goodwill Utestående fordringer Regnskapsmessige avsetninger Netto pensjonsforpliktelse som er ført i balansen Skattemessig avsetning til pensjonspremie mv Netto midlertidige forskjeller Utsatt skatt Skatt i balansen fremkommer slik: Rest ikke utlignet Årets skatt Årets totale skattekostnad

27 Note 10 - Annen kortsiktig gjeld Forskudd fra kunder Produkt, forsknings- og kontrollavgift Utgj. frakt inntrukket Kontingentkostnader Annen kortsiktig gjeld Netto midlertidige forskjeller

28 28

29 29

30 Vi hjelper deg finne de beste løsningene BDO i Sogn og Fjordane BDO er et av landets ledende kompetansehus med et bredt spekter av tjenester innen våre forretningsområder revisjon, skatt og avgift, rådgivning og regnskap. Seniorkompetanse og nærhet til kundene i dedikerte og leveransedyktige team kjennetegner vår måte å jobbe på. I Sogn og Fjordane har vi kontorer i Førde, Florø, Måløy, Sandane og Årdal. For informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg, kontakt: Førde: forde@bdo.no Sandane: sandane@bdo.no Florø: floro@bdo.no Årdal: aardal@bdo.no Måløy: maloy@bdo.no Revisjon Skatt og avgift Rådgivning Regnskap 30

31 Midt i leia! Postboks Måløy Telefon E-post: b-tenne@online.no GASSOLJE SMØREOLJER IS AGN FRYSERI Mobil SMØREOLJER 31

32 Leasing på timen! Leasing har mange fordeler framfor lånefinansiering og kan vere eit godt alternativ når du skal investere i drifts- og anleggsmidlar. Ta kontakt med oss. I lag finn vi ei løysing som passar for di bedrift*. Kundesenter: tlf Opningstider: måndag-fredag *Vi tilbyr leasing gjennom Sparebank1 Finans ssf.no 32