Vinmonopolet mellom avholdsbevegelse og måtehold *

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinmonopolet mellom avholdsbevegelse og måtehold *"

Transkript

1 ØYVIND HORVERAK Vinmonopolet mellom avholdsbevegelse og måtehold * Artikkelen gir først en oversikt over utviklingen av omsetningsmåten for vin og brennevin fra Norge fikk sitt første kommunale brennevinssamlag i 1871 til dagens vinmonopolordning. Sentralt står argumentet om at norsk alkoholpolitikk i all hovedsak har vært en brennevinspolitikk, og at de begrensninger som er blitt lagt på salgsmåten for vin, må ses i nær sammenheng med de begrensninger som har vært rettet mot salgsmåten for brennevin. Ikke minst gjelder dette dagens ordning, hvor antall salgssteder for vin er det samme som for brennevin, samtidig som omsetningen av vin er nesten fem ganger så stor. I dag står vi overfor en situasjon hvor tilgjengeligheten til vin vil måtte økes. Til slutt diskuteres det hvordan dette kan oppnås, samtidig som en forsøker å begrense alkoholskadene i samfunnet. Brennevinssamlag en norsk variant av Göteborgssystemet For å kunne forstå hvorfor vi fikk ordningen med et statlig vinmonopol i Norge, er det nødvendig å gå et stykke tilbake i historien. Det skulle også bare mangle, all den tid Vinmonopolet faktisk er blitt hele 78 år. Hvor langt tilbake en skal gå er delvis et spørsmål om skjønn, og i denne framstillingen har jeg valgt å ta utgangspunkt i året I dette året, altså i året med åpningen av Suezkanalen, slutten på den fransk-tyske krig, Pariserkommunens fall og Tysklands samling, var en stor del av borgerne i Kristiansand bekymret over forsyningssituasjonen for brennevin i kommunen. En hadde nemlig opplevd at alle som hadde hatt bevilling til småsalg og skjenking *Artikkelen er en bearbeidet versjon av et foredrag jeg holdt på Åpne dager i regjeringskvartalet i Oslo i november Bearbeidingen har hatt god nytte av kommentarene fra to anonyme referenter. 7

2 av brennevin i kommunen, i 1870 valgte å frasi seg sine rettigheter. Ingen private næringsdrivende ønsket å selge og skjenke brennevin lenger. Årsaken til at de private ikke ville fornye sine bevillinger, var at de ville protestere mot de høye avgiftene kommunen la på salg og skjenking av brennevin (Hamran & Myrvang 1998, 27). For å unngå at kommunen skulle bli fullstendig uten brennevin, foreslo da en del borgere i byen at en skulle organisere omsetningen slik at den foregikk i ordnede former. Det ønsket de å gjøre ved å etablere et såkalt samlag, etter modell av de svenske bolagene, dvs. den ordningen som var kjent som Göteborgssystemet. Bolagene var kjennetegnet ved at virksomheten skulle være eid av kjente og aktede menn som var bosatt i byen, og de skulle ha en fast rente på sin innskutte kapital. Den daglige driften skulle ledes av bestyrere som skulle ha fast lønn uavhengig av omsetningens størrelse, og et eventuelt overskudd skulle gå til bolagskommunen, og anvendes til arbeiderklassens beste. Et viktig element i bolagssystemet var at en ville forsøke å fjerne de privatøkonomiske interessene fra brennevinsomsetningen. Men overskuddet var i sin tur likevel avhengig av omsetningens størrelse, noe som ga mange bolagskommuner gode inntekter (Nycander 1996, 15-32). Salg og skjenking av brennevin fant på den tid vanligvis sted i samme lokale, og den nye ordningen skulle sikre at lokalene var pene, rene og ordentlige, langt fra brennevinssjappenes dunkle lokaler og lyssky virksomhet. Bolagene tilbød også øl, vin, melk og kaffe i tillegg til brennevin, og det ble dessuten solgt mat i mange av bolagenes lokaler. Ved å opprette slike salgs- og skjenkesteder for brennevin, ønsket altså borgerskapet i Kristiansand å sikre at brennevin ble tilgjengelig for byens innbyggere. Det ble derfor sendt inn forslag til stortinget for å justere de gjeldende lovregler slik at et kommunalt samlag etter mønster av Göteborgssystemet kunne innføres også i norske byer. Forslaget møtte stor støtte, ikke minst fordi en mente det var et virksomt middel i kampen mot brennevinsfylla og alle de sosiale problemer den førte med seg. Blant annet uttalte stiftsamtmannen i Kristiansand at Jeg vet ingen sak, som jeg anser for viktigere å få fremmet enn denne. En ikke liten del av bybefolkningen går under og fattigdom og jammer utbrer seg over dem, fordi brennevinskneipene er faste tilholdssteder for en mengde familiefedre og den løsere befolkning (Fuglum 1972, ). Derfor ønsket en både å begrense adgangen til å drive salg og skjenking, og å sikre at virksomheten foregikk i ordnede former.det er verdt å merke seg at de som sto bak ønsket om å opprette brennevinssamlag, som ble den norske betegnelsen på denne omsetningsformen, ikke var brennevinsmotstandere, men tilhengere av omsetning av brennevin. Vi kan si at brennevinssamlagene var måteholdsfolkets prefererte omsetningsform, de ønsket å sikre at brennevin ble tilgjengelig, samtidig som de verste sosiale ulykkene knyttet til brennevinsbruken ble forsøkt hindret. Samlagene ble ikke først og fremst opprettet for å minske tilgjengeligheten av brennevin, men for å sikre at omsetningen foregikk i ordentlige former. En viktig forutsetning for at det skulle bli mulig, mente en var at innehavernes økonomiske fortjeneste ikke var knyttet til omsetningens størrelse. Det oppnådde en først og fremst ved at aksjonærenes utbytte var uavhengig av omsetningen, og at det samme gjaldt for lønna til bestyrerne. Aksjonærenes utbytte ble satt til 5 prosent av den innskutte kapitalen, og innskuddene ble gjort av solide samfunnsstøtter som var bosatt i kommunen. Et eventuelt resterende overskudd skulle gå til allmennyttige formål i kommunen. Brennevinspengene ble brukt til ulike formål, og de største postene var skoler, veier, vannverk og kloakkvesen, jernbane og veier og tiltak som skulle fremme kunst og kultur. Bare 1,7 prosent av overskuddene ved 8

3 samlagene i perioden ble brukt til avholdsforeninger og edruelighetsarbeid (Indrehus 1955, 84-85). I Norge fikk en ikke matservering på samlagene, slik at samlagene ble mye sterkere enn bolagene preget av å være rene salgs- og skjenkesteder for brennevin. I noen grad ble det også gjennomført et skille mellom salgs- og skjenkesteder, fordi en mente det ville føre til mindre brennevinsdrikking. Slik var det for eksempel i den første samlagskommunen Kristiansand. Her sto hovedutsalgsstedet utelukkende for salg, mens det ble etablert fire skjenkesteder hvor salg for avhenting i regelen ikke skulle finne sted. I Norge ble derfor samlagene preget av at de var steder hvor det i all hovedsak ble solgt og i mindre grad skjenket brennevin. Dermed ble også det vanlige begrepet i Norge brennevinssamlag, og ikke bare bolag som i Sverige. Rett nok hadde samlagene også rett til å selge og skjenke øl og vin, men det vanlige var at øl og vin ble solgt i private butikker, som på den tiden heller ikke trengte bevilling. Vin ble gjerne solgt i spesialbutikker, som det var en rekke av i de største byene. Ennå i 1923, før Vinmonopolet åpnet sin første butikk, fantes det rundt 360 små og store private vinutsalg i Kristiania, som Oslo den gangen het (Hamran & Myrvang 1998, 54). Samlag og avholdsbevegelse Samlagsordningen ble raskt en populær omsetningsform blant kommunene i Norge, noe som ikke minst skyldtes at samlagene ga kommunene gode inntekter. Fra 1871 til 1879 økte antall kommuner med brennevinssamlag fra 1 til 32, og i 1894 var det brennevinssamlag i 51 av Norges 58 byer. Men samlagene var fremdeles ikke alene om å selge brennevin i byene. Ikke før i 1894 ble det vedtatt at alle nye bevillinger til salg og skjenking av brennevin i kjøpsteder og selvstendige ladesteder bare kunne gis til samlag. 1 Men også etter den tid var mange gamle, private bevillinger i bruk, og ennå i 1899 ble over halvparten av alt brennevin som ble solgt på lovlig måte, solgt utenom samlag (Fuglum 1972, 450). Det fantes også noen få salgs- og skjenkebevillinger for brennevin på landsbygda. Det var borgerskapet og måteholdsfolket som hadde vært drivkraften i arbeidet med å få lagt alt salg og skjenking av brennevin inn under de kommunale samlagene. Avholdsfolket var ikke særlig interessert i nyskapningen, og mange avholdsfolk gikk til å begynne med aktivt imot opprettelsen av brennevinssamlag. Grunnen til det var at de mente samlagene ga en forkastelig virksomhet en altfor pen ferniss. Mens det tidligere nærmest hadde vært en skam å besøke de snuskete stedene for brennevinssalg og -skjenking, gjorde de pene og lyse samlagene at besøkene ble innbydende, noe som virket til å legalisere brennevinstrafikken, som avholdsfolk gjerne kalte handelen med brennevin. Det gikk imidlertid ikke mange år før samlagene ble et viktig element i den sterkt voksende avholdsbevegelsens kamp for å fjerne brennevinet fra det norske samfunnet. Avholdsfolkets ønske var å bli kvitt all omsetning av brennevin i Norge, men i kampen for det brennevinsfri samfunnet delte bevegelsen seg i to. En del arbeidet for å få vedtatt et landsomfattende forbud mot brennevin, en annen mente en bare kunne bli kvitt brennevinet gjennom en gradvis tørrlegging av landet. De sistnevnte mente et forbud mot brennevin bare kunne fungere om lokalbefolkningen sto bak forbudet. Dette synet vant fram innenfor Det norske totalavholdsselskap, DNT. I 1887 ble Sven Aarrestad valgt til ny formann i DNT, og under hans lederskap ble strategien for å bli kvitt brennevinet fastlagt (Fuglum 1995). Aarrestad gjorde de kommunale samlagene til et sentralt element i kampen mot brennevin. Dette oppnådde han gjennom brenne- 9

4 vinsloven av Den slo for det første fast at bevilling til omsetning av brennevin i mindre partier enn 250 liter, bare kunne gis til samlag. For det andre ble det lovfestet at det måtte avholdes en folkeavstemning i en kommune for å bestemme om det skulle selges brennevin. Fram til 1894 hadde det vært kommunestyrene som avgjorde om en kommune skulle ha samlag eller ikke. Avstemningsreglene ble utformet slik at de som ikke stemte, ble tatt til inntekt for status quo. I kommuner hvor det var samlag fra før, ble de som ikke stemte tatt til inntekt for de som ønsket samlag, mens det motsatte gjaldt i kommuner uten samlag. Avholdsbevegelsens linje i kampen mot brennevinet besto altså av to sentrale elementer. Først skulle all brennevinsomsetning legges til kommunale samlag, og deretter ville en ved hjelp av kommunale folkeavstemninger legge ned samlagene i de kommuner hvor det var flertall for det. En avstemning om brennevinssalg ble derfor i realiteten en avstemning om det skulle opprettes samlag i kommunen. Ytterligere et element i avholdsbevegelsens strategi for å kvitte seg med brennevinsomsetningen, var at den ønsket at overskuddet av omsetningen ikke skulle tilfalle kommunen, men staten. På den måten ønsket den at kommunene ikke skulle være interessert i å ha samlag pga av at det ga kommunen betydelige inntekter. Ved lovendringen i 1894 nådde avholdsbevegelsen delvis fram med dette kravet. Etter 1894 skulle 65 prosent av overskuddet (etter at eierne hadde tatt ut 5 prosent utbytte) gå til staten, 15 prosent til kommunen og 20 prosent til samlaget til allmennyttige formål. Samlag og lokale avstemninger Bevilling til å selge brennevin i smått var siden 1866 blitt gitt for 5-års perioder, og det gjorde at den første bølgen av samlagsavstemninger kom i årene fra 1895 til Som et resultat av avstemningene ble antallet kommuner med brennevinssamlag redusert til 27. I den andre avstemningsrunden i årene økte antallet samlag med 5, slik at det kom opp i 32. Men så økte igjen tilslutningen til samlagsmotstanderne, og i årene fram til første verdenskrig gikk antallet samlagskommuner ned til 13 (Hauge 1986, 31-32). Alle disse 13 var bykommuner, og det var særlig i de største byene avholdsbevegelsen sto svakt. Øl- og vinomsetningen ble ikke berørt av samlagsordningen, øl og vin ble fortsatt solgt i private butikker. Dette var butikker som enten hadde kommunal bevilling, eller livsvarige rettigheter etter gammel lovgivning til å drive slikt salg. De livsvarige rettighetene ble opphevet i 1917, og fra da av måtte alle butikker som skulle selge vin eller øl ha kommunal bevilling (Fuglum 1995, 91-92). Loven av 1894 medførte en fullstendig endring av samlagenes funksjon. I utgangspunktet var samlagene måteholdsfolkets instrument for å sikre en ordnet omsetning av brennevin. Og avholdsfolket var som nevnt heller ikke vennlig innstilt til samlagsordningen i de første årene, de mente samlagene førte til at brennevinsomsetning fikk et godkjentstempel på seg. Men i og med lovendringene i 1894, ble samlagenes funksjon endret fra å virke til å sikre fortsatt brennevinsomsetning, til å bli et sentralt virkemiddel i avholdsbevegelsens kamp for å bli kvitt all omsetning av brennevin. Hovedvirkemidlet i avholdsbevegelsens kamp for å oppnå dette var lokale folkeavstemninger, samlagsmonopol og fjerningen av kommunenes økonomiske interesser i brennevinsomsetningen. Som vi har sett, var avholdsbevegelsens strategi vellykket. Imidlertid lot ikke de store byene seg tørrlegge på denne måten, ganske enkelt fordi folket i de store byene ikke var for saken. Mye tydet derfor på at en etter 1913 ikke hadde særlig mye mer å vinne på veien til tørrlegging via lokale avstemninger. 10

5 Forbud og importmonopol Men så kom den første verdenskrigen, som forandret det alkoholpolitiske bildet i Norge. Hovedårsaken var at forsyningssituasjonen under krigen gjorde det nødvendig å innføre en rekke landsomfattende forbud mot import og omsetning av alkoholdrikker. I desember 1916 ble det forbud mot all omsetning av brennevin, og våren 1917 ble det forbud mot salg av vin over 12 pst. Samtidig ble det forbud mot salg av øl, med unntak av det svakeste ølet landsølet. Dette førte til at forbruket av alkohol sank til det laveste nivå som noensinne er registrert i Norge. I det siste krigsåret, 1918, var det registrerte forbruket 0,61 liter ren alkohol pr. voksen innbygger. Det svarer til vel 10 prosent av dagens norske omsetning av øl, vin og brennevin. Under krigen var heller ikke forbruket av uregistrert alkohol noe stort problem, befolkningen hadde lojalt funnet seg i forbudet mot omsetning av alkohol. Som en følge av de positive erfaringene med forbud under krigen, endret avholdsbevegelsen sin strategi for å tørrlegge landet for brennevin. Beruset av de gode erfaringene, og på tross av at de i 1918 hadde lyktes i å ha fått lovfestet at alle som ikke stemte skulle regnes som samlagsmotstandere ved framtidige samlagsavstemninger, slo avholdsbevegelsen nå inn på ei linje som gikk ut på at hele landet skulle tørrlegges gjennom en landsomfattende folkeavstemning. Nå skulle de siste gjenstridige byene til pers, uansett hvor mye innbyggerne i disse byene ønsket å opprettholde omsetningen av brennevin. Den landsomfattende folkeavstemningen om forbud mot salg av brennevin og hetvin ble holdt 1. oktober 1919, og resultatet ble en overbevisende seier for tilhengerne av et forbud stemte for forbud og stemte mot. Det svarer til at 62 prosent stemte for forbudet, 38 prosent mot. I tiden fra krigens slutt høsten 1918 til folkeavstemningen året etter hadde forbudet mot omsetning av brennevin fra krigens dager vedvart, og det hadde også vært forbud mot all omsetning av hetvin. Dette hadde ført til en voldsom økning i importen av svakvin, på ett år gikk importen opp fra 5,3 mill. liter til 16,2 mill. liter. Særlig økte importen av relativt dårlig spansk vin, Vino Tinto og Vino Blanco ble nå bestselgere, ikke minst med en liten spritspiss, der det var anledning til det. Spritspissen kunne være utskrevet på resept, for i årene fra 1918 og framover var brennevin en svært mye brukt medisin i Norge. I det hele tatt sto oppfatningen om at brennevin var en virksom medisin sterkt i den norske befolkningen, og ikke minst blant den norske legestanden (Johansen 1993, 58-68). Dette kom tydelig til syne da regjeringen i 1918, altså midt i en forbudsperiode, vedtok at hver husstand i tiden mellom 5. november og 4. desember kunne få kjøpe ei halv flaske brennevin til bruk mot spanskesjukens herjinger. Men folk brukte også andre ting for å komme i form, som hårvann, parfyme, denaturert sprit, politur og nafta. Og på landsbasis steg antallet drukkenskapsforseelser med over 60 prosent, fra til av disse forseelsene skjedde i Kristiania, hvor en enkelte uker hadde mellom 250 og 300 fyllearrestanter (Indrehus 1955, 141). Mange av problemene skyldtes bruk av øl og vin, og spørsmålet om hvordan en skulle ordne omsetningen av øl og vin ble nå sentralt. Forbruket av disse varene hadde økt kraftig som en følge av at hetvin og brennevin forsvant, og dermed måtte en finne ordninger for omsetning av øl og vin som kunne bidra til å dempe forbruket. Spørsmålet om hvordan en skulle ordne salget av øl og vin hadde også tidligere vært et tema i den alkoholpolitiske debatten, men likevel hadde kampen mot alkoholen fra årene og fram til forbudet ble vedtatt først og fremst vært en kamp mot brennevinet. Det var også ganske naturlig, all den tid brennevi- 11

6 net sto for størsteparten av alkoholforbruket, og fordi brennevinsdrikkingen, i større grad enn forbruket av øl og vin, var forbundet med fyll og sosiale problemer. Rett nok hadde også oppspritet billig vin, den såkalte laddevinen, i 1890-årene forårsaket mye ulykke. Men bruken av bordvin var i stor grad forbeholdt de kondisjonerte, og ølet ble ikke ansett for å føre med seg så store problemer som brennevin. Alkoholproblemet, som sosialt problem, var i hovedsak knyttet til brennevinsdrikkingen. I prinsippet var det to måter en nå kunne velge for omsetningen av øl og vin. Enten kunne en selge øl og vin som en hadde gjort før første verdenskrig, og altså opprettholde et system basert på kommunale bevillinger og privat omsetning. Eller en kunne legge omsetningen av øl og vin under en samlagsordning, slik det allerede var åpnet adgang for i lovverket. I forbindelse med debatten om hvordan en skulle organisere vinomsetningen, ble et av de sentrale spørsmålene hvordan en skulle gå fram for å hindre den stadig økende importen av vin av lav kvalitet. Alle stolte nemlig ikke på at de private vinimportørene ville begrense importen av slik vin, all den tid deres motiv for virksomheten var privat vinning. Derfor ble det foreslått å la staten ta ansvaret for all import av vin, og derigjennom oppnå at utelukkende kvalitetsvin ble tatt inn til landet. At det nå ble fremmet et slikt forslag om en statlig overtakelse av vinimporten, var delvis en følge av at den første verdenskrigen hadde skapt et gunstig klima for reguleringspolitikk (Hamran & Myrvang 1998, 41). Denne politikken ble ført videre på flere områder i mellomkrigstida, og avholdsmannen Paal Berg, som var sosialminister i venstreregjeringen til Gunnar Knudsen da monopolspørsmålet ble behandlet, var selv en varm forsvarer av det han kalte samfunnskontroll med næringslivet. Paal Berg mente at en innenfor handelen med alkohol så et typisk eksempel på at den frie konkurransen ikke ville være den beste løsningen, og at statsmyndighetene ble tvunget til å gripe inn for å bøte på de skadevirkninger friheten forårsaket (Sverdrup 1972, 46). Selv om avholdsbevegelsen nok hadde sine betenkeligheter med å la staten bli en slags garantist for kvaliteten på den vinen som ble sluppet inn i landet, ble det snart oppnådd enighet mellom avholdsfolket og tilhengerne av vinomsetning om at et statlig importmonopol for vin var en fornuftig ordning. Men fremdeles gjensto spørsmålet om hvordan vinen skulle selges, dvs. enten gjennom private grossister og private butikker med bevilling, eller gjennom kommunale samlag. Forhandlinger med Frankrike, Spania og Portugal Imidlertid var ikke bare norske interesser inne i bildet når det gjaldt spørsmålet om hvordan vinen skulle omsettes her til lands. Også de såkalte vinlandene, dvs. Frankrike, Portugal og Spania, utøvde et betydelig press overfor den norske regjeringen. Alle disse tre landene var viktige handelspartnere for Norge. Ikke minst var de store avtagere av klippfisk, og Norge var også avhengig av et godt forhold til landene slik at norske skip kunne anløpe deres havner. Handelen med vinlandene ble ordnet ved hjelp av traktater som trakk opp vilkårene for handelen. Som en følge av forbudet mot hetvin og brennevin måtte disse traktatene reforhandles. Frankrike var det første av de tre landene Norge forhandlet fram en ny traktat med. Noe forenklet kan vi si at det var to spørsmål som sto sentralt i diskusjonen. For det første hvordan vin skulle omsettes i Norge, for det andre hvor mye hetvin og brennevin Norge ville forplikte seg å ta inn til medisinsk, teknisk og vitenskapelig bruk. I forhandlingene med Frankrike, som startet i 1920, ble det første spørsmålet det 12

7 vanskeligste. Primært ønsket Frankrike at vinomsetningen skulle foregå som tidligere, men dette var vanskelig av innenrikspolitiske grunner. Frankrike sa seg så enig i at importen kunne skje gjennom et statlig monopol, men gikk helt imot at omsetningen utelukkende skulle legges til kommunale samlag. Frankrike var nemlig redd for at kommunene da ville legge ned omsetningen av vin, på samme måte som de hadde lagt ned omsetningen av brennevin, og at det dermed overhodet ikke ble noe salg av vin i Norge. Frankrike kunne derfor bare godta lokal bestemmelsesrett på betingelse av at et statlig monopol samtidig ville garantere at enhver norsk borger som ønsket å kjøpe vin, kunne gjøre det også i de tilfeller hvor hjemstedskommunen ikke hadde noe samlag. Resultatet av diskusjonen ble at kundene kunne bestille vin fra et sentralt monopol som også skulle selge vin fra egne spesialbutikker. Samtidig ble de kommunene som ønsket å selge vin gjennom de gamle brennevinssamlagene, gitt tillatelse til det. Staten skulle altså garantere for at det var mulig å få kjøpt vin i Norge, også etter at den siste kommunen eventuelt hadde gått imot slikt salg (Sverdrup 1972, 56-67). På samme måte som det første samlaget i Kristiansand var uttrykk for måteholdsfolkets ønske om å opprettholde brennevinsomsetning, skulle altså statens importmonopol og monopolets egne butikker sikre omsetningen av vin. Staten ble gjort ansvarlig for at vin alltid skulle omsettes i Norge, og statens monopol på import og omsetning av vin fikk, naturlig nok, navnet Vinmonopolet. Det var opp til kommunestyrene å bestemme om det skulle opprettes en vinmonopolbutikk i kommunen, slik at eksistensen av vinutsalg ikke var avhengig av noen lokal avstemning. Vinmonopolets butikker inngikk derfor ikke i noen strategi for å tørrlegge Norge. Rett nok var Vinmonopolet avhengig av kommunal bevilling på samme måte som samlagene, men reglene om folkeavstemning gjaldt bare brennevin, og ikke vin. Det lokale referendumet, som var selve krumtappen i avholdsfolkets kamp mot alkoholen, spilte ikke lenger noen rolle etter at brennevinsforbudet var innført. Når det gjaldt det andre spørsmålet, hvor mye hetvin og brennevin Norge skulle forplikte seg til å kjøpe fra Frankrike til medisinsk bruk, oppnådde en forholdsvis lett enighet. Norge forpliktet seg til å importere liter, hvorav mesteparten konjakk. Omsetningen skulle skje via apoteker, og apotekeren sto fritt i å bestille det konjakkmerket legen eller dyrlegen hadde ordinert. Men foreskriving av medisin kunne ikke skje helt fritt; en halv flaske brennevin pr. konsultasjon til mennesker og tre dager mellom hvert legebesøk. Store dyr hadde det enklere, hester kunne for eksempel dyrlegen skrive ut to helflasker til med en gang eieren mente dyret var det minste dårlig (Hauge 1998, ). Hetvinsforbudet bryter sammen Etter at Norge hadde forhandlet ferdig en løsning med Frankrike, gjensto forhandlingene med Spania og Portugal. I disse forhandlingene ble størrelsen på de såkalte hetvinskontingentene det største problemet, selv om det også ble stilt spørsmål ved hvordan monopolet best kunne oppfylle sin plikt til å levere vin på en god måte til alle innbyggere som ønsket å kjøpe. Men etter at Norge i forhandlingene med Frankrike hadde sagt seg villig til å ta imot liter konjakk, var landet godt forsynt med brennevin til medisinsk bruk. Behovet for medisinen hetvin var derfor forholdsvis liten, for denne medisinen ble anvendt til de samme sykdomstilfeller som brennevin. Likevel insisterte Spania på at Norge årlig måtte motta liter hetvin og brennevin, mens Portugal ønsket en kontingent på hele liter, i all hovedsak hetvin (Sverdrup 1972, 188). 13

8 Forhandlingene med Spania og Portugal endte høsten 1921 i en tollkrig. Tollkrigen med Spania varte, med ulik intensitet, fram til sommeren Da ga den norske regjeringen opp, og kontingenten til Spania ble fastsatt til liter hetvin og liter brennevin. Med Portugal ble det verre å få til en avtale, og da en endelig kom fram til et forslag i februar 1923, innebar det at Norge forpliktet seg til å importere liter hetvin i året. Følgen av de store kontingentene en forpliktet seg til å ta inn fra Spania og Portugal, var at stortinget opphevet hetvinsforbudet våren Men dette skjedde ikke før etter at Otto Blehrs venstreregjering var blitt veltet på spørsmålet om hetvinskontingentenes størrelse og hetvinforbudets opphevelse. Høyre og Otto B. Halvorsen overtok nå regjeringsmakten. Omsetningen av hetvin ble, som bordvin, lagt til Vinmonopolet og de kommunale samlagene. Vinmonopolet hadde også fått monopol på importen av brennevin til medisinsk, vitenskapelig og teknisk bruk, altså til å ta inn i landet de kvanta Norge hadde forpliktet seg til gjennom handelsavtalene med vinlandene. I tillegg skulle Vinmonopolet stå for alt engrossalg av norskprodusert brennevin, mens det var apotekene som sto for småsalg til medisinsk bruk. Konflikten med vinlandene førte til at da Vinmonopolet åpnet sitt første utsalg, 1. juli 1923, var forbudet mot salg av hetvin allerede vedtatt opphevet. Vinmonopolet fikk nå tillatelse til å selge all slags vin. Vinmonopolet sto også pro forma for alt salg av øl sterkere enn 4,75 volumprosent, som for det meste var bokkøl. Fra vinmonopol til brennevinsmonopol Slik forble situasjonen helt fram til 1927, da Vinmonopolet også fikk i oppgave å selge brennevin etter at brennevinsforbudet var blitt nedstemt i en folkeavstemning høsten Samtidig ble ansvaret for salget av sterkt øl igjen lagt til private butikker med bevilling og til bryggeriene selv. Ved avstemningen i 1926 hadde eller 44 prosent stemt for fortsatt forbud, mens eller 56 prosent stemte nei til fortsatt forbud. Oppslutningen om folkeavstemningen var denne gangen mye større, i 1919 hadde avgitt stemme, mens antallet i 1926 var økt til Det var først og fremst motstanderne av forbudet som hadde mobilisert, mens det var flere mot forbud nå enn ved avstemningen i 1919, var nedgangen i antallet forbudstilhengere bare (NOU 1995: 24, 28). Med introduksjonen av brennevin i Vinmonopolets hyller ble Vinmonopolet, på samme måte som tilfellet hadde vært for samlagene 33 år før, igjen et redskap for avholdsbevegelsens ønske om å tørrlegge så mange kommuner som mulig. Det skyldtes at brennevin fremdeles bare skulle kunne selges i bykommuner hvor innbyggerne hadde uttrykt ønske om det gjennom en folkeavstemning. Rett nok var det nå et flertall av de som stemte som skulle avgjøre spørsmålet, men det lokale referendumet var igjen blitt et sentralt virkemiddel i norsk alkoholpolitikk. Imidlertid var det ikke bare avstemningsreglene som var endret. Viktigere var det at Vinmonopolet og de kommunale samlagene, som under forbudet hadde fått monopol på salg av vin, 2 etter forbudets opphevelse skulle selge både vin og brennevin. I tida før brennevinsforbudet hadde avstemningene om brennevinssamlag bare fått konsekvenser for brennevinsomsetningen. Nå ville avstemningene også få konsekvenser for omsetningen av vin, all den tid brennevin og vin i all hovedsak ble solgt gjennom samme utsalg. Det at brennevinsomsetningen i 1927 ble lagt til Vinmonopolet og de gjenværende samlagene, fikk altså som følge at omsetning av vin i praksis ble avhengig av en forutgåen- 14

9 de folkeavstemning om det skulle omsettes brennevin i kommunen. Selv om lovverket fremdeles sa at det var kommunestyrene som skulle gi bevilling til salg av øl og vin, har det ikke blitt opprettet rene vinutsalg i mer enn 4 kommuner etter at brennevinet ble frigitt i 1926 og fram til i dag. 3 Heller ikke i dag har Vinmonopolet noen rene vinbutikker. Folkeavstemning om salg av brennevin ble nærmest en betingelse for at det skulle bli solgt vin i norske kommuner etter brennevinsforbudets avskaffelse. Som en følge av at opprettelsen av nye utsalg ble avhengig av en lokal folkeavstemning, skiftet også Vinmonopolet karakter som alkoholpolitisk virkemiddel i Fra å ha vært et redskap som skulle sikre omsetningen av vin, ble det gjort om til et redskap som skulle begrense tilgangen til brennevin. Vin ble i praksis underlagt de samme omsetningsregler som brennevin. Vinmonopolet ble til brennevinsmonopolet (uten at det av den grunn skiftet navn), og alkoholpolitisk spilte det brennevinssamlagets rolle. Vinmonopolet var nå havnet i den samme situasjonen som samlagene hadde havnet i i 1894, det var lokalbefolkningen som avgjorde om de kunne drive sin virksomhet i en kommune eller ikke. Slutten på de lokale folkeavstemninger Nå er det slik at en institusjon som folkeavstemning, betraktet som politisk instrument, bare tjener saken når flertallet i folket er for den. Og avholdsbevegelsen la nettopp stor vekt på den lokale folkeavstemningen som et instrument i kampen mot alkoholen. Det er derfor grunn til å stille et spørsmål ved om ikke avholdsbevegelsen var mer opptatt av å bekjempe alkoholen, enn å fremme det lokale demokratiet i brennevinsspørsmålet. Denne instrumentelle holdningen til folkeavstemningene kom ikke minst tydelig fram ved revisjonen av alkoholloven i Nå gikk avholdsbevegelsen inn for å oppheve ordningen med bindende folkeavstemninger, og de ville heller at avgjørelsen om adgang til salg av brennevin skulle tas av kommunestyret. Men en slik instrumentell holdning til folkeavstemningsinstitusjonen var ikke særegen for avholdsbevegelsen, i 1989 gikk nemlig tilhengerne av en friere alkoholomsetning, slik som Norges Dagligvarehandels Forbund, Bryggerienes Servicekontor og Bryggeriagentenes Landsforening, imot en avvikling av folkeavstemningene (Ot.prp ). Denne endringen i synet på folkeavstemningene kan bare forstås ut fra utfallet av de lokale folkeavstemningene på og tallet. I den store avstemningsrunden i 1970, hvor det for første gang også ble gitt adgang til å holde avstemninger i kommuner uten bystatus, ble det flertall mot salg av brennevin i bare en eneste av de kommunene hvor det ble avholdt avstemning. Nå var det heller ikke lenger vanlig å forlange ny avstemning i kommuner hvor salg allerede fant sted, og noen kommuner hadde gitt tillatelse til salg av brennevin uten at det ble avholdt folkeavstemning. Kravet om obligatorisk bindende folkeavstemning var nemlig opphørt ved en lovendring i 1967, fra da av kunne kommunestyret selv gi Vinmonopolet bevilling til salg av brennevin, dersom ikke minst 5 pst. av kommunens innbyggere krevde avstemning. Den siste avstemningen om brennevinssalg som ga et flertall mot salg ble avholdt i 1973, og siden da er det avholdt minst 18 avstemninger, som alle har gitt et klart flertall for brennevinssalg (Nordlund 1998). Det var derfor ikke noe stort nederlag for brennevinsmotstanderne da også retten til å kreve bindende folkeavstemning ble fjernet ved revisjonen av alkoholloven i De siste folkeavstemninger om brennevin skulle bli tillatt solgt ble holdt i 1987, altså 92 år etter at den første avstemningen var avholdt. I forbindelse med at kravet om obligatorisk bindende folkeavstemning ble opphevet i 15

10 1967, ble kommunene fratatt adgangen til, etter avholdt folkeavstemning, å pålegge Vinmonopolet å opprette utsalg i kommunen. I stedet ble det nå lagt mer vekt på bedriftsøkonomiske vurderinger i valget av hvor Vinmonopolet skulle etablere nye brennevinsbutikker. I tillegg ønsket en å se utbyggingen av nye utsalgssteder i en nasjonal sammenheng, og ikke knytte utbyggingen utelukkende til stemningen i kommunene. For å oppnå dette, ble det for det første opprettet en ny institusjon, Statens bevillingsnemnd for alkoholomsetning. For det andre bestemte en at det bare var Vinmonopolet som hadde rett til å søke om bevilling. Praksis ble nå at Vinmonopolet søkte Statens bevillingsnemnd for alkoholomsetning om lov til å etablere seg i de kommuner de ønsket. Om dette var i orden for nemnda, kunne så Vinmonopolet henvende seg til kommunen, som enten gjennom vedtak i kommunestyret eller ved folkeavstemning avgjorde om brennevinssalg skulle bli tillatt. Fra nå av kunne kommunene altså bare si ja eller nei til å få vinmonopol dersom Statens bevillingsnemnd for alkoholomsetning og Vinmonopolet ønsket det, de kunne ikke selv bestemme at salg av vin og brennevin skulle finne sted. Kommunene kunne imidlertid selv ta kontakt med bevillingsnemnda, og anmode om at det ble opprettet brennevinsutsalg i kommunen. Nasjonal plan i stedet for lokale avstemninger Ved revisjonen av alkoholloven i 1989 ble det opp til kommunestyret å avgjøre om brennevin skulle selges i kommunen. Samtidig med at reglene om folkeavstemning ble tatt ut av loven, ble Statens bevillingsnemnd for alkoholomsetning nedlagt. I stedet ble det innført en ordning hvor utviklingen i antallet vinmonopolbutikker skulle fastsettes i en landsplan fastsatt av Sosial- og helsedepartementet, etter at de først hadde innhentet forslag fra Vinmonopolet. Landsplanen skulle gjelde for fireårsperioder, og skulle gi anvisning både på hvor det kunne åpnes nye butikker, og på det maksimale antall butikker for hele landet. Systemet med landsplan i stedet for folkeavstemning indikerte i første omgang ikke noen radikal endring i antall brennevinsbutikker. Det skyldes at departementet ikke var villig til å gi tillatelse til å opprette vinmonopolbutikk til alle kommuner som ønsket det. Departementet hang dels fast i en tradisjonell forståelse av Vinmonopolets rolle, en forståelse som var knyttet til folkeavstemningsinstitusjonen og ønsket om å begrense tilgangen på vin og brennevin. Dels tilla det Vinmonopolets bedriftsøkonomiske vurderinger stor betydning, og et monopol trenger så visst ikke å etablere seg hvor som helst. Landsplanen ble derfor i første omgang bare et nytt virkemiddel for å begrense tilgjengeligheten av vin og brennevin, og ikke et redskap for å sørge for at tilgjengeligheten av de varer som Vinmonopolet er satt til å omsette, utvikler seg i tråd med folks ønsker. Men i forbindelse med arbeidet med endringene i alkoholloven etter at Norge ble medlem av EØS, kom det nye signaler fra departementet. Det fremmet nå et forslag om å etablere inntil 50 nye vinmonopolbutikker (Ot prp nr 7 ( ) Om lov om endringer i alkoholloven). Forslaget oppnådde støtte fra et flertall i stortinget, som uttrykte ønske om at det skulle etableres 10 nye butikker hvert år i de nærmeste 5 år (Innst. O. no. 59 ( )). Det viktigste kriteriet for plassering av de nye butikkene skulle være at de ville føre til bedre tilgjengelighet til vin og brennevin ute i distriktene. I tillegg ønsket stortinget at det skulle etableres flere butikker i byer hvor det til tider kunne være store køer. I løpet av årene 1998 til 2002 vil derfor Vinmonopolet etablere mer enn 30 butikker ute i distriktene, og butikker for å avlaste presset i de største byene. Etter at dette er gjennomført, vil mer enn 95 prosent av Norges befolkning 16

11 bo i kommuner som enten selv har vinmonopolbutikk, eller hvor det er vinmonopolbutikk i nabokommunen. Vinmonopolets nye rolle Den nye landsplanen indikerer en endring i politikernes syn på Vinmonopolets rolle i norsk alkoholpolitikk. Mens et flertall av politikerne tidligere hadde lagt størst vekt på ikke å åpne nye vinmonopolbutikker, fordi økt tilgjengelighet fører til økt forbruk, legger nå politikerne i de fleste partier mest vekt på å åpne nye butikker for å gi folk flest en rimelig grad av tilgjengelighet. Vi øyner et regimeskifte i norsk alkoholpolitikk: Fra et system basert på at det skal være dårlig tilgjengelighet til legal vin og brennevin, til et system basert på at det skal være rimelig enkelt å skaffe seg legal vin og brennevin. Eller mao.: Fra en politikk basert på at Vinmonopolet ikke skal være til stede, til en politikk basert på at Vinmonopolet skal være til stede. Vinmonopolet har dermed delvis fått en ny rolle, fra å være et alkoholpolitisk redskap til også å bli et forbrukerpolitisk redskap. Det kan være mange årsaker til denne utviklingen. En av årsakene kan være de endringer som skjedde med Vinmonopolet som en følge av at Norge ble medlem av EØS. I forbindelse med EØS-medlemskapet måtte Norge oppgi det statlige monopolet på import og engroshandel med vin og brennevin. I dag utføres disse funksjonene av private importører og grossister, som ønsker å selge mer vin og brennevin. For å få til det, må varene være lettere tilgjengelig. Så langt har de private grossistene først og fremst engasjert aktiviteten sin rundt skjenkestedene, men det er ingen grunn til å tvile på at vin-, øl- og brennevinsgrossistene vil være bedre tjent med en friere detaljomsetning enn med det systemet vi har i dag. Dette gjelder naturligvis ikke for alle representantene innenfor næringen, men det gjelder for de mest konkurransedyktige. Privatiseringen av grossistfunksjonen har styrket de privatøkonomiske interessene innenfor omsetningen av vin og brennevin, og den private konkurransen og fortjenestemotivet er en kraft det er vanskelig å overvurdere betydningen av. En annen årsak er at salget av svakvin har vist en voldsom økning i de seneste år. Vinmonopolets salg av svakvin er i dag 18 ganger større enn i 1960, det har økt fra 2 mill. liter i 1960 til rundt 38 mill. liter i Samtidig er salget av brennevin gått sterkt tilbake. I dag selger Vinmonopolet bare rundt halvparten så mye brennevin som i Vi skal ikke gå inn på årsakene til det økte forbruket av vin og nedgangen i brennevinsforbruket her, men konsekvensen av endringen er at kravene til å gjøre vin lettere tilgjengelig er blitt mye større. For en ting er det å frakte hjem 3 millioner vinflasker fra spredt beliggende utsalg, noe annet er det å frakte med seg 50 millioner flasker. Det siste krever en mye bedre tilgjengelighet enn det første, ganske enkelt av rent logistiske årsaker. En tredje årsak til endringen i politikernes syn på Vinmonopolets rolle og hvordan omsetningen av alkohol skal ordnes, henger sammen med at avholdsfolkets innflytelse på alkoholpolitikken i dag er meget beskjeden i forhold til tidligere tider. Fremdeles eksisterer Stortingets avholdsgruppe, men dens politiske betydning er nokså ubetydelig. Men enda mer enn avholdsfolkets svekkede stilling, henger endringen i politikernes syn på Vinmonopolets rolle sammen med endringene i synet på hva som er det offentliges oppgave i samfunnet. Siden begynnelsen av 1980-årene har det blåst en kraftig liberalistisk vind over Europa og Norge. Et av de kraftigste vindkastene har rammet den offentlige sektor. Den synes nå ikke lenger primært å være til for innbyggerne qua samfunnsborgere, men for innbyggerne qua forbrukere. En slik innretning av politikken vil måtte bety at den får ulike kon- 17

12 sekvenser for samfunnsborgerne avhengig av deres kjøpekraft. For alkoholpolitikken har den liberalistiske politikken ført til at det er blitt lagt mer vekt på å legge forholdene til rette for at forbruk av alkohol kan finne sted, enn å opprettholde tiltak som begrenser alkoholskadene. I Norge har dette i sær fått konsekvenser for tilgjengeligheten av alkohol på utesteder, for salgs- og skjenketidene og nå altså også for antallet vinmonopolutsalg. Det offentlige begrenser mer og mer sin virksomhet til å opplyse om farene ved alkoholbruk, samtidig som ansvaret for skadene plasseres på det enkelte individ (Sulkunen et al. 2000). Alkoholskader ses i sammenheng med en spesiell type livsstil, hvor forbrukeren selv velger å pådra seg økt risiko for visse skader. Det fins altså en rekke årsaker til kravet om bedre tilgang på alkohol. Det det imidlertid kan være grunn til å merke seg i vår sammenheng, er at vi i dag på mange måter står overfor det samme problemet som borgerne i Kristiansand sto overfor i 1871: Hvordan skal en gå fram for å sikre en rimelig god tilgang på alkohol, samtidig som en forsøker å redusere de skader bruk av alkohol fører til? Kristiansands borgere forsøkte å oppnå det ved å la salget foregå i ordnede former, på et begrenset antall steder, i lyse og vennlige lokaler, og gjennom et system som pløyde fortjenesten ved salget tilbake til omsorg for lokalsamfunnets utslåtte. Ut fra veksten i antall samlag fram til 1894, syntes dette å ha vært en vellykket politikk. Det samme går, i følge Fuglum, fram av embetsmannsberetninger fra den tid (Fuglum 1972, ). Nå skal vi imidlertid heller ikke se bort fra at noe av årsaken til suksessen var at kommunene fikk gode inntekter gjennom brennevinssamlagene. Men denne samlagsmodellen, som raskt spredte seg fra by til by, fikk ingen lang levetid. Det skyldtes at avholdsbevegelsen gjorde de kommunale samlagene til sentrale brikker i sin kamp for å gjøre samfunnet brennevinsfritt. Og på grunn av en av historiens mange tilskikkelser, ble også Vinmonopolet, som var opprettet for å gjøre vin bedre tilgjengelig, gjort om til et redskap for avholdsfolkets kamp for å fjerne brennevinet fra samfunnet. Som en følge av det ble vinen i praksis underlagt de samme begrensninger i tilgjengelighet som brennevinet, og selve den institusjonen som var etablert for å sørge for at vin skulle være tilgjengelig, ble gjort om til et redskap som i hovedsak skulle virke til å begrense tilgjengeligheten av brennevin. Vinmonopolet mellom barken og veden Det sier seg selv at dette gjennom alle tider har vært en vanskelig situasjon for Vinmonopolet. En kan ikke samtidig ha som mål å selge vin, og ikke å selge vin. Men situasjonen var til å leve med så lenge det var brennevin folk i hovedsak ønsket å kjøpe i monopolets butikker. Da lot også politikken seg forstå, i en alkoholpolitisk sammenheng. Begrensning av brennevinsbruk har alltid vært et hovedmål i norsk alkoholpolitikk, og denne politikken har hatt aksept langt inn i måteholdsfolkets rekker. Brennevinet ble lenge behandlet i særlovgivning, og det har tradisjonelt vært brukt betydelig hardere virkemidler mot brennevin enn mot øl og vin. Det gjelder ikke minst de tre mest sentrale virkemidlene i norsk alkoholpolitikk; avgifter, tilgjengelighet og fravær av privatøkonomiske interesser. At vin og sterkt øl havnet på Vinmonopolet og i de kommunale samlagene, må mer ses på som en følge av forholdene i forbindelse med brennevinsforbudet, enn som et uttrykk for en bevisst politikk som gikk ut på å legge omsetningen av øl og vin til kommunale samlag. Rett nok hadde avholdsgruppen på Stortinget i 1895 fremmet et forslag om å nedsette en komité som skulle drøfte om det ville være hensiktsmessig å overføre hovedprinsippene i 18

13 brennevinslovgivningen til lovgivingen for øl og vin. Forslaget vant liten støtte, men i 1896 ble det likevel satt ned en komité som skulle se på øl- og vinlovgivningen. Komitéens arbeid resulterte imidlertid ikke i at tanken om obligatoriske samlag for øl- og vinomsetning ble styrket. Tvert imot resulterte komitéens arbeid i en retrett når det gjaldt ønsket om å legge omsetningen av øl og vin til samlag. I stedet fikk Aarrestad, som representerte avholdsfolkets interesser i komitéen, mer enn nok med å forsvare samlagsordningen for brennevin (Fuglum 1972, ). Hadde ikke Frankrike presset fram en løsning hvor det statlige importmonopolet for vin også skulle drive detaljsalg, ville kanskje svakvinen blitt den samme skjebnen til del som det sterke ølet ble da brennevinsforbudet ble nedstemt. I så fall ville vin igjen i all hovedsak ha blitt omsatt gjennom vinhandlere og dagligvarebutikker med kommunal bevilling. På den annen side skal en huske at forslaget fra den norske sosialministeren var å legge salget av øl og vin inn under kommunale samlag. Det er derfor langt fra sikkert at vin ville fått en friere omsetningsform enn brennevin dersom Vinmonopolet hadde forblitt et rent importmonopol. Slik gikk det som vi vet ikke. I stedet fulgte vinen, bokstavelig talt, med på Vinmonopolets lass. I dag er imidlertid sammensetningen av Vinmonopolets lass en helt annen enn det den var i årene etter forbudet og i etterkrigstida. Helt opp til 1960 utgjorde salget av brennevin over 70 prosent av omsetningen, regnet i vareliter. I 1999 sto imidlertid ikke brennevinet for mer enn 17 prosent av omsetningen. Vinmonopolet er igjen i ferd med å bli et virkelig vinmonopol. I tillegg til den svake forankringen en begrenset tilgjengelighet av svakvin har hatt i norsk alkoholpolitikk og i norsk opinion, gjør altså utviklingen i salget av vin i seg selv det vanskelig å bruke begrenset tilgjengelighet av vin som et virkemiddel i alkoholpolitikken. Årsakene til at en valgte å begrense tilgjengeligheten av brennevin på og 1900-tallet var da heller ikke utviklingen i salget, men utviklingen i de sosiale skadevirkningene som påviselig fulgte av brennevinsdrikkingen. Av samme årsak var det en slo ned på bruken av den oppspritede laddevinen omkring forrige århundreskifte. Men med unntak av tiden rett etter første verdenskrig, altså i en periode hvor brennevin og hetvin ikke var tilgjengelig, har ikke bruk av vin blitt forbundet med fyll og sosiale skader. Tvert imot, bruk av vin har heller vært sett på som et alternativ til brennevinsbrukens fyll, vold og andre uheldige sosiale følger. Hold deg unna brennevinet! går fremdeles for å være et godt råd til de unge når de starter sin eksperimentering med bruk av alkohol. Den sterkt begrensete tilgjengeligheten av brennevin er først og fremst forankret i brennevinsbrukens skadelige følger av sosial karakter. Men den begrensede tilgjengeligheten av vin har liten forankring i de skadelige følger forbruk av vin fører med seg. Den begrensede tilgjengeligheten av vin har istedet blitt forankret i brennevinsbrukens problemer, og i avholdsfolkets styrke for år siden. En slik politikk kunne opprettholdes så lenge vinforbruket var forholdsvis lavt, og så lenge vindrikking var et byfenomen forbeholdt de øvre sosiale lag. Men i dag er det ikke lenger slik, i dag brukes vin i bygd og by, av gammel og ung, og av alle sosiale lag. Rett nok ikke like mye overalt, men bruk av vin er i dag mye mer alminnelig enn for noen tiår siden. I en slik situasjon lar ikke tilgjengeligheten av vin seg begrense like strengt lenger, med mindre en kan påvise at vin fører til sosiale skader av samme type som det en har påvist bruk av brennevin har gjort og gjør i Norge. En slik påvisning har ikke skjedd. Likevel tenderer en til å betrakte alle alkoholtyper likt, uansett deres kulturelle innhold og særpreg. Den teoretiske overbygningen for dette standpunktet er totalkonsumteorien, som 19

14 ikke sier noe om følgene av forbruk av øl, vin og brennevin, men bare om følgene av forbruk av alkohol forstått i sin rene form. Men alkohol opptrer aldri i ren form, den opptrer alltid i form av en bestemt type alkoholdrikk. Ren alkohol finnes verken som salgs- eller forbruksvare, selv om enkelte typer brennevin er nær opptil en slik betegnelse. Til de ulike alkoholdrikkene er det knyttet kulturelle særdrag. Øl er for eksempel den drikken ungdom oftest foretrekker, vin ledsages oftere av mat enn øl og brennevin, og brennevin er oftere til stede ved voldstilfeller enn øl og vin. Denne kunnskapen bør nedfelle seg i den politikken som blir ført. Det er ikke tilstrekkelig å basere en alkoholpolitikk på totalkonsumteoriens påvisning av at det er en sammenheng mellom et høyt forbruk av alkohol og økt risiko for å pådra seg skader av ulik art. En konkret alkoholpolitikk må også ta sitt utgangspunkt i hvordan de ulike alkoholdrikker brukes, og i hvilke uheldige følger bruken av disse har. På dette feltet står alkoholforskningen overfor store oppgaver (Jfr. Roizen & Fillmore 1999). Om vi for eksempel ser på bruken av vin, drikker norske menn og kvinner vin på samme måte som de drikker øl og brennevin (Horverak & Bye 2000). Likevel har en ikke kunnet påvise at vindrikking har de samme uheldige konsekvenser som brennevinsdrikking. Tvert imot synes vindrikking å føre til mindre skader enn brennevinsdrikking. Ikke minst gjelder dette grov voldsbruk i forbindelse med rus (Norström 1998). Det kan være flere grunner til det. En viktig årsak kan være at brennevinsrusen gir seg utslag i andre måter å utagere rusen på enn vinrusen. En annen årsak kan være at brennevinsrusen ofte er tyngre enn vinrusen, fordi det er lettere å feilvurdere inntaket av brennevin enn vin. En tredje årsak kan være at brennevin er mer vanlig enn vin i miljøer med sosiale problemer. En fjerde årsak kan være at brennevin brukes i situasjoner hvor vold lettere vil forekomme enn i situasjoner hvor vin er den vanlige drikken (Pernanen 1996). Men uansett hva årsaken er, står en igjen med det faktum at sprit oftere er innblandet i voldstilfeller enn det vin er. Det fins sikkert mange flere mulige årsaker til at det forholder seg slik. Men problemstillingen vil utvilsomt være av betydning for utformingen av framtidas alkoholpolitikk i Norge. I denne sammenheng er det også verdt å merke seg at opinionsmålinger har vist at stadig flere ønsker at vin skal bli solgt i dagligvarebutikker. Mens 43 prosent oppga at de ønsket vin i dagligvarebutikkene i 1990, var andelen i 1999 hele 63 prosent (Nordlund 1998). Samtidig er ikke ønsket om å få brennevin ut i dagligvarebutikkene like sterkt, i 1999 oppga ikke mer enn 22 prosent at de ønsket det (SIFA). Den framtidige omsetningsmåten for vin Spørsmålet en må løse i nær framtid, er hvordan vi skal ta hensyn til utviklingen i folks drikkemønster og i opinionen, uten samtidig å medvirke til at problemer som er forårsaket av alkoholbruk, øker. For selv om det kan være bedre å drikke vin enn brennevin, er det også, i alle fall ut fra et folkehelsesynspunkt, bedre å drikke lite alkohol enn mye, uansett hvilken form en fortærer alkoholen i. Det er forskjellige måter å forsøke å løse dette problemet på. En måte er å gjøre Vinmonopolet om til et brennevinsmonopol, og tillate salg av vin i dagligvarebutikker med kommunal bevilling. En følge av det er at en da vil gi de privatøkonomiske interessene innpass i detaljsalget av vin, og at salget av vin vil øke (Edwards et al. 1994, ). En slik ordning vil også måtte føre til en dramatisk nedgang i antall brennevinsutsalg. Det skyldes at en opphevelse av monopolet på salg av vin vil gjøre at Vinmonopolet vil miste en stor del av sitt vinsalg, og at brennevinssalget og det resterende vinsalget 20

15 mange steder vil bli for lite til å sikre en forsvarlig økonomisk drift. Dette kunne en kanskje unngå ved å la deler av alkoholavgiftene finansiere underskuddet ved driften av brennevinsmonopolet, men det er neppe noen aktuell problemstilling. En annen måte er å tillate salg av vin i spesielle vinbutikker med kommunal bevilling, samtidig som en opprettholder Vinmonopolet som et brennevinsmonopol som også selger vin. Dette forslaget er allerede blitt fremmet for det norske stortinget, men har foreløpig bare oppnådd Høyres og Fremskrittpartiets støtte (Innst. O. nr. 59 ( )). Foruten at en også da gir de privatøkonomiske interessene innpass i detaljhandelen med vin, vil en slik ordning føre til at det vil bli etablert spesialbutikker for vin i de største byene, samtidig som Vinmonopolet vil måtte forsyne de deler av landet hvor etterspørselen etter vin er for liten til at en vinbutikk kan drives lønnsomt. Dette vil føre til et redusert utvalg av vin i distriktene, fordi Vinmonopolet vil bli presset til å redusere sitt utvalg for å få ned kostnadene. Med EUs store interesse for den nordiske måten å ordne salget av alkohol på, er det også et spørsmål om ikke de private vinhandlerne innenfor en slik omsetningsordning vil måtte bli gitt rett til å selge brennevin. Gjør en ikke det, vil jo det offentlige monopolet ha et kraftig konkurransemessig fortrinn ved at det er den eneste tilbyder av brennevin. En tredje måte er å bevare Vinmonopolet som i dag, men å bygge ut salgsnettet slik at tilgjengeligheten i alle fall av vin øker. Det er den linja Stortinget foreløpig synes å ha valgt, i og med vedtaket om at det skulle bygges 50 nye vin- og brennevinsbutikker i løpet av 5 år. Da oppnår en at en holder de privatøkonomiske interessene utenfor detaljhandelen med vin og brennevin, samtidig som en oppnår bedret tilgjengelighet. Problemet med denne modellen er å kunne oppnå en tilstrekkelig god tilgjengelighet. Høyst sannsynlig vil en ikke kunne oppnå en god nok tilgjengelighet av vin med en slik driftsform med mindre Vinmonopolet subsidierer driften ved en rekke butikker med liten omsetning. Dette kunne en unngå, om en valgte en fjerde omsetningsform, lik den vi finner i Sverige og Finland. Her er de nasjonale vinmonopolene gitt tillatelse til å benytte seg av et system med kommisjonærer, slik at andre deler av varehandelen kan selge vin og brennevin i kommisjon for Vinmonopolet. Et problem en da vil møte, er hvem som skal bli valgt til å være kommisjonær, og hvordan kommisjonen skal fastsettes. Det vanlige innenfor kommisjonshandel er at kommisjonen utgjør en fast prosent av omsetningen. Om en velger en slik ordning innenfor handelen med vin og brennevin, vil privat fortjeneste bli knyttet til omsetningens størrelse. Dette kan en unngå ved å fastsette en fast kommisjonssats, uavhengig av omsetningens volum. Imidlertid er det grunn til å minne om at dette prinsippet er blitt forsøkt innenfor brennevinsskjenkingen i Norge, men at det ble oppgitt etter forholdsvis få år (Horverak 1979, 38-40). En femte måte å bedre omsetningen av vin på, er å begrense antall salgssteder, men tillate bestilling over post, telefon og Internett i de kommuner hvor en ikke har vinmonopolbutikker, samtidig som Posten eller andre er ansvarlig for å bringe ut varene. Dette er den løsningen en synes å ha valgt i Norge, både når det gjelder salg av vin og brennevin. Et problem med denne løsningen er at den sosiale kontrollen kan bli for dårlig, ikke minst kontrollen med at mottakerne er over aldergrensene for kjøp av vin og brennevin. Et annet problem er at det går forholdsvis lang tid fra varene blir bestilt, og til de blir levert. Vi ser altså at det er mange mulige måter å organisere omsetningen av vin og brennevin på i framtida. Men uansett hvilken omsetningsmåte en velger, vil et premiss være gitt, og det er at ordningen må innebære en bedre 21

16 tilgang på vin enn hva tilfellet er i dag. Samtidig skal omsetningsformen kunne forsvares både ut fra samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger. Problemet er å møte alle disse kravene på en måte som gjør at alkoholskadene i samfunnet begrenses. Den beste måten å oppnå det på, tror jeg er å holde fast på at det er staten som skal stå for salget av vin og brennevin i Norge, samtidig som en gjør det lettere å få kjøpt vin i områder av landet hvor tilgjengeligheten i dag er dårlig, og hvor befolkningsgrunnlaget er for tynt til at Vinmonopolet kan etablere noen butikk. NOTER 1. Bestemmelsen gjaldt bare småsalg i kvanta under 250 liter. 2. I tillegg til Vinmonopolets og samlagenes salg foregikk det også salg gjennom private agenter for de utenlandske vinhusene. Ordningen var slik at agentene ba Vinmonopolet importere de vinene de ønsket, som de solgte direkte til sine kunder. Dette systemet utartet, og på det meste, i 1925, sto den private importen for 18 prosent av omsetningen av vin. Ordningen besto helt til Vinmonopolet mistet monopolet på import av vin i Etter at en vedtok de såkalte mellommannsforskriftene i 1925, fikk privatimporten forholdsvis liten betydning for størrelsen på vinomsetningen (Hamran & Myrvang 1998, ; Lindeman 1972). 3. Vi ser da bort fra de kommunale samlagene der det bare ble solgt vin. I 1932 ble det vedtatt en lov som innebar at de kommunale samlagene ikke ville få fornyet sine bevillinger ut over 30. juni Fram til da besto 16 kommunale samlag, som alle ble overtatt av Vinnmonopolet. LITTERATUR Edwards, Griffith et al. (1994): Alcohol Policy and the Public Good. Oxford: Oxford University Press Fuglum, Per (1972): Kampen om alkoholen i Norge. Oslo: Universitetsforlaget Fuglum, Per (1995): Brennevinsforbudet i Norge. Trondheim: Tapir forlag Hamran, Olav & Myrvang, Christine (1998): Fiin gammel. Vinmonopolet 75 år. Oslo: Tano Aschehoug Hauge, Ragnar (1986): Alkoholpolitikken i Norge. Oslo: Statens Edruskapsdirektorat Hauge, Ragnar (1998): Norsk alkohollovgivning gjennom 1000 år. Oslo: Rusmiddeldirektoratet Horverak, Øyvind (1979): Norsk alkoholpolitikk Oslo: SIFA Horverak, Øyvind & Bye, Elin K. (2000): Certain aspects of the Norwegian drinking pattern Paper presented at 26th Annual Alcohol Epidemiology Symposium of the Kettil Bruun Society. Oslo, Norway 5-9. June 2000 Indrehus, Kjell (1955): Alkoholmonopolet i Norge inntil Oslo: Landsrådet for edruskapsundervisning Johansen, Per Ole (1993): Markedet som ikke ville dø. Oslo: Rusmiddeldirektoratet Lindeman, Gunnar (1972): Trekk av A.S. Vinmonopolets historie Oslo: Fabritius Nordlund, Sturla (1998): Holdningsendringer og Vinmonopolets framtid. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift 15 (4): Norström, Thor (1998): Effects on criminal violence of different beverage types and private and public drinking. Addiction (93) 5: NOU 1995:24 Alkoholpolitikken i endring? Oslo: Statens forvaltningstjeneste Nycander, Svante (1996): Svenskarna och spriten. Stockholm: Sober Förlag Ot.prp. nr. 31 ( ): Om lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Pernanen, Kai (1996): Sammenhengen alkohol vold. SIFA-rapport 3/96. Oslo: SIFA Roizen, Ron & Fillmore, Kaye Middleton (1999): Annalkande kris för den socialvetenskapliga alkoholforskningen? Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift 16 (4-5): Sulkunen, Pekka & Sutton, Caroline & Tigerstedt, Christoffer & Warpenius, Katariina (2000): Broken spirits. NAD publication No. 39 Sverdrup, Jakob (1972): Et statsmonopol blir til. Oslo: Fabritius. 22

17 Summary Øyvind Horverak: The Norwegian state alcohol monopoly. Between teetotalism and moderation The article first gives a review of the way wine and spirits have been sold from the time of Norway s first municipal spirits monopoly in 1871 to the time of today s state-owned retail wine and spirits monopoly. A main observation is that Norwegian alcohol policy primarily has been concerned with spirits, and that restrictions on sales of wine have often been the consequence of restrictions imposed on spirits. Today, the number of sales outlets for wine is the same as for spirits, even though the sales figures for wine are five times those for liquor. Now we face a situation where the availability of wine has to be increased. The last part discusses how this may be achieved while at the same time trying to limit the damage caused by the use of alcoholic beverages. Key words: alcohol monopoly, Norway, Gothenburg system, alcohol policy availability Yhteenveto Øyvind Horverak: Vinmonopolet raittiusliikkeen ja kohtuujuomisen välissä Artikkeli tarkastelee aluksi millä tavalla viiniä ja väkeviä alkoholijuomia on myyty Norjan ensimmäisestä kunnallisesta alkoholimonopolista, vuodesta 1871 lähtien, tämän päivän valtion omistamaan vähittäismyyntimonopoliin, Vinmonopoletiin asti. Keskeistä on, että norjalainen alkoholipolitiikka on pääasiallisesti ollut viinapolitiikkaa ja että viinien myyntirajoitukset ovat olleet seurausta väkeville juomille asetetuista rajoituksista. Tänä päivänä viinien vähittäismyyntipisteitä on yhtä paljon kuin väkevien juomien, vaikka viinien myynti on viisinkertainen väkevien myyntiin verrattuna. Nyt ollaan kuitenkin tilanteessa, jossa viinien saatavuutta on lisättävä. Artikkelin viimeisessä osassa tarkastellaan kuinka tämä voidaan saavuttaa, kun samanaikaisesti yritetään rajoittaa alkoholin käytöstä aiheutuvia haittoja. 23

Har norsk alkoholpolitikk favorisert svakere drikker?

Har norsk alkoholpolitikk favorisert svakere drikker? Har norsk alkoholpolitikk favorisert svakere drikker? Av: Øyvind Horverak. Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (2012) Innledning I etterkrigstida har det vært et uttalt mål ved norsk alkoholpolitikk

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

En undersøkelse av virkningene av

En undersøkelse av virkningene av Ragnar Hauge ogarvid Amundsen VIRKNINGER AV ØKT 0 TILGJENGELIGHET PA ALKOHOL En undersøkelse av virkningene av åpning av vinmonopolutsalg i Sogn og Fjordane. 0 A 0 0 1 0 8 0 -- -- VIRKNINGER AV ØKT TILGJENGE-

Detaljer

Norsk alkoholhistorie. Ken Engebretsen

Norsk alkoholhistorie. Ken Engebretsen Norsk alkoholhistorie Ken Engebretsen Norsk Sommelier Utdannelse, notat. Kopi og redigert fra ulike kilder, Ken Engebretsen. Norsk Alkoholhistorie, sammendrag Brennevinet innføres Ølet har vært den dominerende

Detaljer

Høringsnotat 27. januar 2014

Høringsnotat 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - VARIGHETEN PÅ KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - VARIGHETEN PÅ KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER ArkivsakID.: 15/1294 Arkivkode: FA-U63, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 004/15 Kontrollutvalget for alkoholomsetning 10.03.2015 025/15 Formannskapet 18.03.2015 HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014.

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 15/00293-114 Arkivkode: 0, U63 Saksbehandler Tom Kristoffersen Kvernhaugen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for helse og omsorg 02.05.2016 FORSLAG TIL ENDRING AV «FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013)

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013) Innst. 252 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 Vedtatt av kommunestyret sak 21/12, 28.06.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 1. Definisjoner 1.1 Definisjon av alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikk side 3 1.2 Definisjon av salg, skjenking og

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 1. Kontaktinformasjon Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: : Aud Lyngstad Ramberg Kommune: : Verran Kommunenummer: : 1724 Telefonnummer: : 93017240 E-post: :

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER Innledning Helse- og omsorgsdepartementet (departementet) sendte 7. juli 2014 ut høring om endringer av

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak

DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING. Øyvind Horverak DA VINMONOPOLET KOM TIL TRYSIL EN EVALUERING Øyvind Horverak SIRUS rapport nr. 3/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2004 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1.

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Tlf: 21077132 / 99643461 E-post: oesk@fhi.no Dette

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

SELVBETJENTE VINMONOPOLUTSALG EN EVALUERING. Øyvind Horverak

SELVBETJENTE VINMONOPOLUTSALG EN EVALUERING. Øyvind Horverak SELVBETJENTE VINMONOPOLUTSALG EN EVALUERING Øyvind Horverak SIRUS rapport nr. 2/2002 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2002 Forord Senhøstes 1998 vedtok Stortinget at Vinmonopolet skulle få

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 7. april 2008 1 INNHOLD Mål...side 3 Virkemidler... 4 Vurderinger ved søknad om salgs- eller skjenkebevilling... 5 Uttalelser...

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop.

Innst. 58 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. Innst. 58 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 127 L (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Alkoholpolitikken i endring?

Alkoholpolitikken i endring? NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1995:24 Alkoholpolitikken i endring? Hvordan norske myndigheter kan møte de nye utfordringer nasjonalt og internasjonalt Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig

Detaljer

OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK

OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK OM SENTRALE DELER AV NORSK ALKOHOLPOLITIKK Øyvind Horverak, Sturla Nordlund og Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2001 ISBN 82-7171-228-4 2 Forord I forbindelse med arbeidet

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. MÅLSETTINGER: 1. Planen gir retningslinjer for Ringebu kommunes salgs- og skjenkepolitikk for tidsrommet 1.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Håndtering av kundebetalinger i en multikanal virksomhet. Jan-Olav Styrvold AS Vinmonopolet

Håndtering av kundebetalinger i en multikanal virksomhet. Jan-Olav Styrvold AS Vinmonopolet Håndtering av kundebetalinger i en multikanal virksomhet Jan-Olav Styrvold AS Vinmonopolet Vinmonopolordningen EU/EØS Stortinget Helse- og omsorgsdepartementet Grossister 78,4 mill. liter Vinmonopolet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Innst. 378 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:105 S (2014 2015)

Innst. 378 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:105 S (2014 2015) Innst. 378 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:105 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg : 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Vilkår knyttet til alkoholbevillinger og salgs- og skjenketider for bevillingsperioden 2012-2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING ELLER SKJENKE- BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING ELLER SKJENKE- BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING SØKNADSSKJEMA FOR AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING I HHT. ALKOHOLLOVENS 4-5 SKJENKEBEVILLING FOR EN ENKELTANLEDNING I HHT. ALKOHOLLOVEN 1-6, 2 LEDD Lyngen kommune Kjosveien 12 9060 LYNGSEIDET SØKNAD OM AMBULERENDE

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 2/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte torsdag den 28.04.2005 kl. 18.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møtet.

Detaljer

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015 Oppfølging av bevillingshavere Samling i Bodø mai 2015 Kommunens oppgaver - Oppfølging av bevillingshavere etter at bevilling er innvilget * Veiledning og informasjon * Kontroll * Dialog * Løpende vandelskontroll

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012.

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. HOLE KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 2016 Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID...

Detaljer

XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993)

XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993) XY - grand Av Lars Blakset og Søren Christiansen ( Europeiske Bridge nr 1 1993) Meldingene har gått : Åpningshånden Svarhånden 1 1 1NT? Hva ville du ha meldt nå med følgende hender? 1) 8 6 5 4 3 2 E 5

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1 Saksbehandler: Jane Holoen ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSREGLEMENT 2016-2020, SAMT ENDRING AV REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET - GAUSDAL KOMMUNE.

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.08.2011 106/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.08.2011 106/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201102997 : E: U63 &18 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.08.2011 106/11 PASTABAKERIET AS - SØKNAD OM ALMINNELIG

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

Vedr. alkoholavgiftene

Vedr. alkoholavgiftene Særavgiftsutvalget Finansdepartementet v/torhild Martinsen Oslo 3.mai 2007 Vedr. alkoholavgiftene I dette notatet har vi foretatt en kort gjennomgang av tilgjengelig statistikk og fakta knyttet til nivået

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer