Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Årsrapport 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Årsrapport 2013"

Transkript

1 Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 2013

2 Årsrapport Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet... 4 Målsetting... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter... 5 Medisinsk teknisk virksomhet... 6 Oppdragsstatistikk... 6 Pasientene... 8 Ambulanseflytjenesten Ekstraordinært innleie av ambulansefly Utvidet beredskapsordning for avising Flykoordineringssentralen Ambulansehelikoptertjenesten Redningshelikopter Legebil Sysselmannens helikopter på Svalbard Redningsteknisk kapasitet Styrets årsberetning Balanse pr Noter... 44

3 Årsrapport Foto: Dan Halvorsen Innledning Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble etablert januar 2004 og er eid av de fire regionale helseforetakene med 20 % hver til Helse Nord, Helse Midt Norge og Helse Vest, mens Helse Sør Øst har 40 % eierandel. Visjon og verdigrunnlag Luftambulansetjenesten ANS har definert følgende visjon og kjerneverdier: Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet.

4 Årsrapport Sikkerhet Ambulanseflyging skjer til alle døgnets tider og tidvis under krevende værforhold, ofte kombinert med operative og medisinske utfordringer. Dette gjør tjenesten risikoutsatt. Vi arbeider kontinuerlig med å bedre sikkerheten. På flere områder har vi definert egne høyere standarder for å bedre sikkerheten i forhold til myndighetskravene til denne tjenesten. Det er et sterkt fokus på sikkerhet både innen flyoperasjoner og for pasienten. Dette er et kjennetegn på tjenesten. Kvalitet Vårt kvalitetssystem er et middel til å gjennomføre intensjonene som er definert i vår politikk og til å oppnå fastsatte mål. Helse og omsorgsdepartementet har satt krav om å etablere miljøstyringssystem og sertifisering iht. NS EN ISO Miljøstyringssystemer. Vi har også med bakgrunn i økt krav til kvalitetsog risikostyring, valgt å følge kravene iht. NS EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring. I 2013 ble vi sertifisert etter begge standardene. Innføringen av standardene, og forpliktelsen som ligger i disse, sikre at vi ivaretar vårt ansvar for det ytre miljø og kontinuerlig forbedrer våre prestasjoner. Vi har innført nytt intra og internett, elektronisk rapportering av avvik og forbedringsforslag, ny Beredskapsplan og gjennomført interne og eksterne revisjoner. Andre gjennomførte tiltak i 2013 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning og årlig melding. Tilgjengelighet En effekt av luftambulansetjenestens innsats er tidsgevinster. Dette består både av å yte rask assistanse til pasienter utenfor sykehus, og å bidra til rask transport til sykehus og mellom sykehus med adekvat behandlingstilbud. Det er viktig med god tilgjengelighet på tjenesten for pasienter/brukere over hele landet. Et likeverdig tjenestetilbud er et av de overordnede målene innenfor norsk helsepolitikk. For å bidra til dette er det nødvendig med en koordinert og kontinuerlig utvikling av. En velfungerende og tilgjengelig luftambulansetjeneste vil være et viktig bidrag til måloppnåelse på dette feltet. I 2013 fløy ambulanseflyene 9988 timer. Tilgjengeligheten var 95,0 %, en nedgang på 0,3 % fra året før. Ambulansehelikoptrene fløy 8396 timer, mot 8354 i 2012, som er en oppgang på 0,5 % fra året før. Tilgjengeligheten var marginalt lavere enn foregående år med 97,5 % på baser operert av Norsk Luftambulanse AS og 94,7 % for baser som opereres av Lufttransport AS. Tilgjengeligheten på 330 skvadronens seks baser var til sammenligning 98,3 %. Tilgjengelighet er nærmere beskrevet i styrets årsberetning. Målsetting Med bakgrunn i overordnede føringer har selskapet følgende mål: Bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for ansvaret. Dens primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Drive den flyoperative ambulansetjenesten. Bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. På utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten.

5 Årsrapport Faglige aktiviteter og prosjekter Selskapet arrangerte eller var medarrangør på flere faglige arrangementer. I 2013 ble følgende gjennomført: Operativt forum for fly og helikopteroperatørene i luftambulanseog redningstjenesten. Medisinsk nettverk for medisinske ledere ved luftambulanse og redningshelikopterbasene, samt Sysselmannens helikoptertjeneste på Svalbard. Redningsteknisk forum for redningsmenn nasjonalt. Medisinsk tekniske rådgivere deltok på internasjonalt nivå i arbeidet med ulike standarder. Likeså deltok vi i flere prosjekter knyttet til utvikling av tjenesten og av prehospital tjeneste ved helseforetak og prosjekter knyttet til anskaffelser. Nødnett Når det gjelder bruk av Nødnett i Luftambulansetjenesten var det i 2013 tre helikoptre som har installert radioutstyr for Nødnett. Utbygging av den delen av Nødnett som er spesiallaget for luftbruk (AGA nettet) ligger etter øvrig utbygging av Nødnett. Dette gjør det spesielt utfordrende å operere i enkelte områder. Dette gjelder spesielt i grenseområder mellom gammelt helseradionett og nytt Nødnett. Alle helikoptre har installert Transmobile PC for både overføring av oppdragsinformasjon og posisjonsoverføring til/fra AMK sentraler. I løpet av året har det vært gjort en stor jobb med å justere dette systemet til bedre funksjonalitet. Ny helikopterbase på Evenes Helse Nord RHF vedtok høsten 2013 å etablere ambulansehelikopterbase på Evenes. Det ble igangsatt to delprosjekter. Universitetssykehuset Nord Norge og Nordlandssykehuset skal i fellesskap etablere og bemanne den medisinske delen av basen. Selskapet skulle etablere den operative delen av basen samt anskaffe basefasiliteter. Prosjektene ble påbegynt høsten Basen skal være i drift 1. mai Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter (NAWSARH) Vår medisinske rådgiver har siden 2007 deltatt i Justis og beredskapsdepartementets anskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre. I desember 2013 ble det inngått kontrakt med Agusta Westland om kjøp av 16 nye AW 101 redningshelikoptre. Disse vil ha «all weather» kapasitet, og det betyr at de ville kunne fly under isingsforhold. De vil også fly raskere og ha lengre rekkevidde. Dermed vil gjennomføringsevnen bli enda bedre enn i dag. AW 101 vil ha to fullverdige båreplasser og kan i tillegg ta seks katastrofebårer med god tilgang til pasientene. Siden prosjektet nå har gått inn i en ny fase, var det nødvendig å etablere en ny medisinsk brukergruppe. De delta i detaljplanlegging av kabinen, slik at løsningene legger til rette for best mulig pasientbehandling om bord. Denne gruppen ble nedsatt av nasjonalt fagdirektørmøte i november Parallelt er det gjort en vurdering av hvilke tiltak som må iverksettes for at det nye redningshelikoptrene skal kunne lande ved ulike sykehus. Prosjektets hjemmeside: da/nye redningshelikoptre/nyeredningshelikoptre.html?id=495661

6 Årsrapport Luftburen ambulanssjukvård et Interreg prosjekt. For å nyttiggjøre ambulansehelikoptre som allerede eksisterer på begge sider av grensen mellom Sverige og Norge, kreves gjensidige avtaler, standarder, rutiner og en tydelig ansvarsfordeling. Et samarbeidsprosjekt, delvis EU finansiert under Interregprogrammet, har pågått siden Deltagende parter er på norsk side Luftambulansetjenesten ANS og på svensk side Västra Götalandsregionen og landstingene i Jämtland, Värmland og Dalarna. Siden det er en intensjon om at prosjektets resultat skal virke langs hele den svensk norske grensen, er også landstingene Västerbotten og Norrbotten assosiert. Prosjektet er satt opp med en styringsgruppe, referansegruppe, prosjektledelse og tredelprosjekter: 1. Avtaler og økonomiske modeller 2. Medisinske ansvarsforhold 3. Operative forhold En avtale mellom de fire norske regionale helseforetakene og seks svenske landsting langs grensen signeres våren Prosjektet avsluttes sommeren En samarbeidsgruppe med representanter fra avtalepartene, skal følge opp avtalen og sørge for implementering. Nasjonal standard for flysykepleiere Selskapet startet i 2012 et arbeid for å lage en nasjonal standard for sykepleierne som tjenestegjør i ambulanseflyene. Hensikten med disse standardene er blant annet å sikre en lik og forutsigbar kvalitet i hele landet. Etter en involverende prosess og bred høringsrunde, ble Nasjonal standard for flysykepleiere vedtatt i styret i mai Nasjonalt fagdirektørmøte ga sin støtte til standarden i november. De regionale helseforetakene har anbefalt standarden som veiledende norm for helseforetakene. Medisinsk teknisk virksomhet Luftambulansetjenestens medisinsk tekniske verksted i Trondheim, utfører drøyt to årsverk med støtte og vedlikehold av tjenestens medisinsk tekniske utstyr. Det er foretatt en kartlegging av oppgaver og kapasitet ved det medisinsk tekniske kontoret. Vi deltok i en nasjonal anskaffelse av nye multimonitorer. Avtale med ny leverandør ble signert ved årsskiftet Oppdragsstatistikk Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Denne følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for virksomhetsregistrering. Det ble i 2013 dokumentert aktivitet ved totalt 45 enheter inkludert 18 legebiler. Det benyttes to ulike registeringsprogram. Basene i Helse Vest benytter AirDoc og resten av tjenesten benytter LABAS. Statistikken bygger på uttrekk fra basenes virksomhetsregistrering. Vi tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret før uttrekket. I tillegg til virksomhetsregistrering, har basene levert årsrapporter med utfyllende kommentarer etter en fastlagt mal. Aktiviteten til Sysselmannens helikopter på Svalbard omtales også kort.

7 Årsrapport Oppsummering Luftambulansetjenesten gjennomførte i 2013 totalt oppdrag (mot i 2012). Oppdragene er fordelt mellom 7657 (7525) ambulansehelikopter, 9399 (9417) ambulansefly og 1199 (1214) redningshelikopter. I tillegg ble 2139 helikopteroppdrag påbegynt, men av ulike grunner avbrutt. Gjennomførte oppdrag med redningshelikoptre var 762 (780) ambulanseoppdrag og 433 (429) søk og redningsoppdrag (SAR). Det gjøres oppmerksom på at tallene avviker fra 330 skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk. Disse benytter andre datadefinisjoner. 330 skvadronen opplyser at de utførte 779 ambulanseoppdrag og 580 søk og redningsoppdrag i I tillegg ble det utført 1773 oppdrag med legebiler (mot 1633 i 2012). I 2013 ble det etablert to nye legebiler (Bodø og Sola), og bilen på Ørland ble oppgradert. Totalt ble pasienter assistert/transportert (mot i 2012). Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil, steg med 2,9 % fra Antall pasienter steg 0,4 %. Helikoptervirksomheten i Helse Sør Øst står for den største økningen. (SAR oppdrag for redningshelikopter er utelatt. Det vises til årsrapporter fra 330 skvadronen). Se figur Amb.hkp Amb.fly Redn.hkp amb. Legebil Figur 1 Gjennomførte oppdrag (Redningshelikopter: bare ambulanseoppdrag).

8 Årsrapport Pasientene Kjønns og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade og sykdomsgrupper ikke er kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Forskjellen er minst uttalt i ambulanseflytjenesten, der det flys flest eldre pasienter med sykdomstilstander. Se figur Kvinner Menn Amb.hel Amb.fly Redn.hel Legebil Figur 2 Kjønnsfordeling i % av pasientene. Ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Legebilene har prosentvis flest av de aller yngste. Se figur 3. % Amb.hkp Redn.hkp Amb. Fly Legebil Figur 3 Aldersfordeling i % av pasientene.

9 Årsrapport Diagnoser (primærdiagnose) Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD 10 systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert overfor luftambulansetjenesten i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A R samt fødsler, og Skade: kode S T. Forgiftninger er inkludert i skadegruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflygruppen. I 2013 hadde 8 % av personene som ble transportert i redningshelikopter ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. I de andre gruppene er det en viss underrapportering av diagnose i databasen. Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjorde i 2013 ca. 26 % av pasientene i ambulanseflyene og ca. 13 % i ambulansehelikoptergruppen. I de senere år er transport til PCI behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulanseflyene tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. Dette skjer gjerne postoperative dag, mens pasientene ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. Ambulanseflyene i Nord Norge transporterer et økende antall pasienter med en psykiatrisk primærdiagnose. I 2013 var tallet 322, mot 301 pasienter i 2012, 269 i 2011 og 242 i I Helse Nord er det bare to psykiatriske sykehus, i Tromsø og i Bodø, så mange øyeblikkelig hjelp pasienter må innlegges med fly. Dette er krevende transporter, siden fartøysjefene oftest vil ha politifølge av sikkerhetsgrunner. Det tar ofte lang tid å organisere slik ledsagertjeneste. En egen pool av helsepersonell, spesielt opplært for å ledsage stabile psykiatripasienter, ble satt i beredskap i Alta i 2011 og i Kirkenes i Denne ordningen rapporteres å fungere bra og ble benyttet 72 ganger i 2013, mot 67 ganger i Ved de to basene ordningen benyttes, har imidlertid bruk av politifølge ikke avtatt; 153 ganger i 2013, mot 122 i Totalt var det i 2013 politifølge med ved 245 flytransporter, nesten alle i nord. Pasienter med primærdiagnose relatert til svangerskap eller fødsel utgjorde i ,6 % av diagnose registrerte pasienter i ambulansehelikoptrene. Tilsvarende andel for redningshelikopter og ambulansefly var henholdsvis 4,3 % og 3,4 %. Det er ganske stabile tall og en klar overvekt i Nord Norge. 287 pasienter ble transportert i kuvøse (291 i 2012). Dette utgjorde 1,7 % av pasientene i ambulansehelikoptrene, 1,6 % i ambulanseflyene og 0,8 % i redningshelikoptrene. Det er bare noen få baser som har volum nok til å vinne god erfaring med disse, ofte krevende, transportene. I Tromsø, Bodø og Stavanger følger det rutinemessig med kuvøseteam fra sykehusene, og i Førde og Florø er det inngått avtale med sykehuset som innebærer at barnelege kan følge ved behov. Flere andre baser utreder en lignende ordning. Luftambulansetjenesten er bemannet med høyt kvalifisert helsepersonell. Det gis meget avansert behandling på hentested og under transport. Hele 12,5 % av pasientene i ambulansehelikoptrene er i full narkose. Alvorlighetsgraden av pasientenes tilstand registreres som NACA score i en skala fra 0 (frisk) til 7 (død). Undersøkelser tyder på at pasienter med NACA 4 6 kan ha spesielt stor medisinsk nytte av et avansert behandlingstilbud prehospitalt. I ambulansehelikoptergruppen tilhører hele 62 % av pasientene denne gruppen. Se figur 4.

10 Årsrapport Amb.hkp Amb.fly Redn.hel Legebil Skade Sykdom Figur 4 Diagnosegrupper i % av pasientene med registrert diagnose (ikke alle pasienter har registrert diagnose). Pasienter med tentativ diagnose forstyrrelse i hjernesirkulasjonen (ICD 10 kode I60 I69) er av spesiell interesse å følge, fordi nasjonale retningslinjer anbefaler bruk av luftambulanse når dette er hensiktsmessig, for å bringe pasienter raskest mulig til sykehusbehandling. Det bør vurderes om det er et underforbruk av luftambulanse for denne pasientgruppen, siden tiden før behandling er kritisk. Se figur 5. Ved hjerneslag som skyldes blodpropp, må blodproppløsende behandling gis snarest mulig og senest innen 4,5 timer etter symptomdebut. Utviklingen de siste fire årene kan synes overraskende svak, tatt i betraktning den oppmerksomhet slagbehandling har hatt.

11 Årsrapport Amb.fly Amb.hkp. Redn.hkp. TOTALT Figur 5 Antall pasienter med tentativ forstyrrelse i hjernesirkulasjonen (mulig hjerneslag).

12 Årsrapport Ambulanseflytjenesten 2013 ble et nytt rekordår i antall flydde timer med Beech 200 i ambulanseflytjenesten. Produksjonen endte på hele 9988 timer. Se figur 6. I tillegg ble det flydd 75 timer med innleid ekstern ressurs i forbindelse med oppdrag fra Svalbard i januar april. Dette er oppdrag som normalt ville vært utført med Beech 200. Til sammenligning ble det i 2012 produsert 9919 timer. Samlet tilgjengelighet for 2013 var 94,96 %, marginalt ned fra forrige år. i første halvdel av Imidlertid ble det utarbeidet og godkjent en ny prosedyre som ble tatt i bruk høsten Den nye myndighetsgodkjente prosedyren gjorde det igjen mulig å planlegge oppdrag og gjennomføre flygninger med Beech 200 til Svalbard, under forhold hvor lav temperatur i høyden medfører restriksjoner på valg av flygenivå. Flyfabrikanten opprettholder temperaturbegrensningen, og tillater ikke at Beech 200 opereres i temperaturer under minus 54 grader. Utfordringene knyttet til Svalbardoppdrag med Beech 200 i den kalde årstiden vedvarte Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kirkenes Alta Tromsø Bodø Brønnøysund Ålesund Gardermoen Gardermoen Sum Figur 6 Timeforbruk ambulansefly 2013.

13 Årsrapport Antall gjennomførte oppdrag Aktiviteten for ambulanseflyene økte markant i 2010 som følge av en helt ny flyflåte og omlegging av turnusen for piloter til to delt skift. Alta basen fikk den aller største effekten fordi det ene flyet der svært ofte var av beredskap i Aktivitetsøkningen fortsatte i 2011, men med noe ulik profil i nord og sør. I 2012 ble den stigende trenden brutt. I 2013 har det vært en liten aktivitetsøkning i Nord Norge, mens det motsatte var tilfellet i Sør Norge. Det innleide jetflyet i Tromsø var bemannet med piloter og flysykepleier fra Sverige, mens lege fra Tromsø fulgte med ved behov. Det gjennomførte 22 oppdrag i 2013, hvorav de aller fleste var sekundæroppdrag fra Longyearbyen sykehus til sykehus på fastlandet. Basene i Kirkenes, Alta og Tromsø har tilstedevakt døgnet rundt fordi flyene er svært viktige akutt ressurser i nord. Tromsøbasen, som har lege i bakvakt, rapporterer at de blir satt opp på mindre dagsprogram for å være i beredskap. Basen mener å se en økende tendens til at intensivpasienter tilbakeføres fra Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) til lokalsykehus, på grunn av plassmangel på intensivavdelingen ved UNN. Noen av disse må transporteres tilbake til UNN igjen. Dette fenomenet bør undersøkes nærmere for å se om det er en varig trend. Alta basen har flysykepleierne på vakt gjennom flere år, i samarbeid med legevakt og ambulanse, rykket ut og assistert ved akuttsituasjoner i nærområdet. Materiale 1 for perioden viser at 63 % av pasientene hadde potensiell eller manifest livstruende tilstand. Sykepleierne bidrar med akuttmedisinske tiltak, og en tredel transporteres videre til sykehus i luftambulanse. I 2013 var det 26 slike utrykninger, mot 42 året før. Bodø basen rapporterer at det er mye venting på flyplassen i Bodø fordi det ikke er tilgjengelig ambulanse. Noe lignende er rapportert fra Tromsø. Ålesund basen har flest gjennomførte oppdrag i året. Oppdragene er ofte korte og med to pasienter. Basen melder om større utfordringer med å utføre programmet på søndager, både fordi oppdragsmengden nærmer seg samme nivå som på vanlige arbeidsdager, og fordi åpningstidene på flyplassene er korte på søndager. For flyene på Gardermoen basen er fortsatt Gardermoen både hyppigste hente og leveringsflyplass (874 pasienter). 61 % av pasientene bringes til eller fra Gardermoen/de store Oslo sykehusene. Tendensen til at Helse Vest står for en stor andel av pasientene fortsetter også i 2013; hele 72 % (75 % i 2012) av pasientene har hente og/eller leveringsflyplass i Helse Vest. Flesland/Bergen (473) er den flyplassen Gardermoen flyene hyppigst er på etter Gardermoen. Deretter følger Stavanger/Sola (425 pasienter) og Trondheim/Værnes (323 pasienter). Andelen pasienter som transporteres til/fra Kjevik er uendret og relativt lavt (6,9 % i 2013, 5,7 % i 2012, 6,8 % i 2011). Antall transporter til/fra Nord Norge holder seg høyt/ er antydet økende. 13 % av Gardermoen basens pasienter hentes eller leveres i Nord Norge. Nesten alle disse går til/fra store sykehus i Oslo området, men noen går også mellom Trondheim og Nord Norge. 1 Air Medical Journal 33:1:40 43

14 Årsrapport Som tidligere er det stort sett fly 8 2 som gjennomfører disse transportene på grunn av gunstig åpningstid (slik at man kan ta med to pasienter og eventuelt retur). Selv med 8 2 sin åpningstid, kan disse lange transportene være en utfordring å rekke innen åpningstidene. Ved transporter til Finnmark, vil man ofte i praksis finne løsninger hvor et av flyene derfra tar pasientene videre fra Tromsø. I denne sammenheng berømmes samarbeidet opp mot Flykoordineringssentralen i Tromsø. Samarbeidsklimaet oppleves som godt, og det er stor velvilje til å finne gode løsninger for effektiv gjennomføring og utnyttelse av ressursene for oppdrag mellom sør og nord (og motsatt). Man opplever i økende grad at Nord Norge fly tar med pasient på retur fra Gardermoen. 56 pasienter er hentet eller levert i andre land enn Norge (i praksis i Norden). Dette er stort sett pasienter som kommer inn under Nordisk konvensjonsavtale. Transportene går hyppigst til Danmark, men også mange til Sverige. Noen få av pasientene flyttes på grunn av kompetansemangel i Norge. Se figur Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Gardermoen (2) Figur 6 Antall gjennomførte oppdrag (Tromsø basen inkluderer innleiet LearJet).

15 Årsrapport Hastegrad og oppdragstyper Det er flere akuttoppdrag for ambulanseflyene i Nord Norge enn i Sør Norge, og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Dette er langt på vei et Finnmark fenomen. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. Se figurene Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Garder-moen (2) Bestilt Vanlig Haster Akutt Figur 7 Hastegrad (gjennomførte oppdrag) (Tromsø basen inkluderer innleiet LearJet).

16 Årsrapport Gardermoen (2) Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Tilbakeføring Sekundær Primær Figur 8 Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) (Tromsø basen inkluderer innleiet LearJet) Prim Sek Tilbakef Figur 9 Trend Nord Norge (Gjennomførte oppdrag).

17 Årsrapport Prim Sek Tilbakef Figur 10 Trend Sør Norge (Gjennomførte oppdrag). Ekstraordinært innleie av ambulansefly For å styrke ambulanseflyberedskapen for Svalbardsamfunnet gjennom vintersesongen, ble det også i 2013 benyttet ekstraordinært innleie av et ambulanseinnredet fly av typen Learjet 35, inklusiv bemanning med piloter og flysykepleier. Ressursen ble benyttet fra primo januar til medio april, for primært å dekke Svalbardoppdrag i de tilfeller Beech 200 ikke kunne operere grunnet temperaturbegrensning. Det innleide ambulanseflyet ble også benyttet til enkelte oppdrag på fastlandet dersom beredskapen tilsa det. Fly og besetning var stasjonert i Tromsø med døgnkontinuerlig beredskap. Totalt ble det flydd rundt 75 timer med denne ressursen i Utvidet beredskapsordning for avising For å sikre rask tilgjengelig avising på ambulanseflyene dersom behovet oppstår utenfor flyplassenes ordinære åpningstid, er flyene avhengig av en beredskapsordning for avisingstjenester. Myndighets og bransjepålagte krav til sertifisering, opplæring og vedlikeholdstrening for å kunne drive avising av fly har blitt svært strenge med årene. Det er også ønskelig at det personellet som foretar avising har erfaring og rutine, noe som krever et visst volum i utførelsen av operasjonen. I 2013 ble det derfor besluttet å utvide beredskapsavtalene med leverandører av avisingstjenester til å omfatte langt flere flyplasser enn tidligere. Dette er spesielt viktig for Nord Norge, hvor nesten samtlige flyplasser nå er dekket av ordningen.

18 Årsrapport Flykoordineringssentralen Flykoordineringssentralen er lokalisert i Tromsø, og deler lokaler med Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral ved Universitetssykehuset i Nord Norge. Det er et nært samspill mellom disse enhetene i ivaretakelse av beredskap, og iverksettelsen av oppdrag. Flykoordineringssentralen utfører døgnbemannet planlegging og koordinering av ambulanseflyoppdrag. Etter avtale med operatøren utøver sentralen operativ kontroll over ambulanseflyene. Dette skjer i nært samarbeid med de medisinske koordineringspunktene i Sør Norge (Lørenskog/Gardermoen og Ålesund) og Nord Norge (Tromsø). Lokalene er ikke optimale med hensyn til plass, støy og luftkvalitet. Arbeidet med utvidelse av lokalene startet våren 2013 og pågikk store deler av året. Dette gjorde at de ansatte måtte utføre arbeidsoppgavene sine under til tider svært krevende forhold med hensyn til støy og luftkvalitet.

19 Årsrapport Ambulansehelikoptertjenesten I 2013 fløy ambulansehelikoptrene totalt 8396 flytimer, en økning på 42 timer (0,5 %) fra Se figur 11. Dette er det høyeste antall helikoptertimer i tjenesten. I tillegg fløy redningshelikoptrene 929 flytimer luftambulanse. Tilgjengeligheten hos operatørene var henholdsvis 97,5 % hos Norsk Luftambulanse AS og 94,8 % hos Lufttransport AS, en liten nedgang fra De to største enkeltårsakene til utmeldinger var som tidligere uforutsette tekniske problemer og arbeids og hviletidsbestemmelser for flygende personell. Tilgjengeligheten ved 330 skvadronen var 98,3 %. Lufttransport AS var uten kapasitet til å utføre underhengende operasjoner i perioden juni august. Dette skyldtes funn av brudd i heiswire som benyttes som innfesting til tau, og påfølgende undersøkelser og endring av rutiner/inspeksjoner. Norsk Luftambulanse AS fikk sommeren 2013 dokumentert utfordringer ved tilgjengelighet på Lørenskog basen forårsaket av svært høy oppdragsaktivitet, og tilhørende behov for utmeldinger (arbeids og hviletid). Operatøren er anmodet om å fremme forslag til tiltak som vil bedre situasjonen for senere år. Luftambulansetjenesten ANS og operatørene deltok på en stor felleseuropeisk askeøvelse (papirøvelse). Status i tjenesten er nå at alle operatørene kan fly i områder med askekonsentrasjon MEDIUM. Vi vedtok innføring av personlige nødpeilesendere (406 Mhz), og tilbud om reserveluftutstyr og trening for alle besetningsmedlemmer i ambulansehelikoptrene. Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Tromsø Brønnøysund Ålesund Trondheim Førde Bergen Stavanger Ål Arendal Dombås Lørenskog Sum Figur 11 Timeforbruk ambulansehelikopter 2013.

20 Årsrapport Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMKsentralene alarmerer ambulansehelikopter som ressurs. Flere baser melder at antall henvendelser økte i 2013, men det har ikke nødvendigvis medført flere gjennomførte oppdrag. Terskelen for når AMK velger å varsle luftambulansebasen kan variere og avhenger blant annet av lokal kompetanse og lokale rutiner. Et oppdrag er iverksatt idet helikopteret letter fra bakken. Noen oppdrag iverksettes ikke (avviste oppdrag), enten på grunnlag av de foreliggende medisinske opplysningene eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrutte oppdrag). Vakthavende luftambulanselege har beslutningsmyndighet vedrørende medisinsk indikasjon, mens fartøysjefen (flygeren) har beslutningsmyndighet knyttet til operative forhold. (Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur 4). Se figur Tromsø Br. sund Førde Ål Bergen Avviste Avbrutt Gjennomført Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 12 Antall henvendelser om oppdrag og gjennomførte 2013.

21 Årsrapport Iverksatte helikopteroppdrag (ikke avviste) Iverksatte oppdrag steg 2,4 % fra 2012 til Året før var økningen 6,4 %, mens det året før der igjen var et fall på 8,3 %. Det er variasjoner både årlig og mellom basene. Over tid viser mange baser en ganske stabil aktivitet, mens andre har større aktivitetssvingninger. Dette har ingen enkel forklaring, men endringer i sykehusenes funksjoner i området antas å være en viktig faktor. Hvilke sykehus som skal ha PCIberedskap og traumefunksjon er eksempler på beslutninger som i stor grad påvirker aktiviteten i luftambulansetjenesten. Helikopter nummer 2 på Lørenskog var i begynnelsen av perioden også reservehelikopter og derfor ikke fullt ut tilgjengelig for basen. Dette endret seg fra sommeren 2008, da det ble oppgradert til ordinær beredskap. Se figur Tromsø Br.-sund Arendal Trondheim Dombås Ålesund Førde Ål Bergen Stavanger Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 13 Antall iverksatte oppdrag

22 Årsrapport Avvik Noen oppdrag avvises i AMK sentralen og fanges da ikke opp av tjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av avvising. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell eller lege som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Vær og siktforhold er også en vanlig årsak til avvisning og avbrudd. I 2013 ble 8,4 % av alle henvendelsene avvist eller avbrutt grunnet værmessige forhold, omtrent som året før. Det er variasjon mellom basene og naturligvis variasjon gjennom året. Fartøytekniske forhold er en mer uvanlig årsak. Det er to reservehelikoptre tilgjengelig i tjenesten. Flere baser opplevde økende avvik i 2013 på grunn av dårlig vær. Dette gjaldt særlig Tromsø og Brønnøysund. Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. På nasjonalt nivå så man en lett økende tendens fram til 2010, men tendensen ble brutt i Det har vært en liten økning igjen de siste to årene. Utmelding grunnet tjenestetidsbestemmelsene fortsetter å være et moderat problem på nasjonalt nivå. På Lørenskog er ett av helikoptrene relativt ofte utmeldt av denne grunn, men svært sjelden begge samtidig (mindre enn ti ganger i 2013). Avvikstypen «koordinering» innebærer at basen i samarbeid med AMK finner at bruk av en annen ressurs er mer hensiktsmessig. Se figurene 14 og 15.

23 Årsrapport Førde Ål Bergen annet koordinering samt konfl tj. Tid teknisk vær mors ikke trsp dyktig ikke behov Tromsø Br. sund Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 14 Avviks årsak, (avvist eller avbrutt) helikopter.

24 Årsrapport % Vær Tj.tid Samt.konfl Figur 15 Trender avviksårsak (avvist eller avbrutt) alle baser i prosent av antall henvendelser. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Hastegrad varierer mye mellom basene. Dette kan reflektere ulik bruk av ambulansehelikopter rundt om i landet, noe også ulik fordeling av oppdragstyper viser (se under). På nasjonalt nivå utgjorde akuttoppdrag i 2013 ca. 78 % av alle gjennomførte oppdrag. Haster oppdrag utgjorde ca. 19 %. Dette er en ganske stabil fordeling fra år til år. Helikopter nr. 2 på Lørenskog skiller seg ut som den eneste helikopterressursen som har et visst volum av bestilte oppdrag. Se figur 16.

25 Årsrapport Førde Ål Bergen Arendal Akutt Haster Vanlig Bestilt Figur 16 Hastegrad ved gjennomført oppdrag helikopter. Tromsø Br. sund Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Lørenskog1 Lørenskog2 Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus. Ambulansehelikoptre, i motsetning til ambulanseflyene, utfører i svært liten grad tilbakeføringsoppdrag. Helikopter nummer 2 på Lørenskog er et unntak. Siden det er to helikoptre ved denne basen, kan akuttberedskapen likevel ivaretas. De siste års strukturendringer og funksjonsfordeling mellom sykehusene skulle tilsi at stadig flere pasienter må flys fra lokalsykehusene til de større sykehusene (sekundæroppdrag). Men andelen sekundæroppdrag ligger stabilt på % på nasjonalt nivå. Flere baser forklarer dette ved at lokalsykehusene overflys, altså at man velger å fly direkte fra åstedet til et ressurssykehus. De mest aktuelle pasientgruppene her er alvorlig traume og hjerteinfarkt som er aktuelle for primær PCI. Dette vitner om god «felt triage» og et godt behandlingstilbud som en følge av dette. Ganske ofte har sekundæroppdragene høy hastegrad, og pasientene er svært behandlingskrevende. Det er få oppdrag, men et økende behov for spesialisert behandling i form av ECMO, aortaballongpumpe og NO gass.

26 Årsrapport Det må legges bedre til rette for denne type transport i framtiden. SAR oppdrag er søk og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Basene Tromsø, Brønnøysund og Ålesund hadde på grunn av et teknisk problem ikke beredskap for redning med underhengende tau i ca. 1/3 av året Dette kan ha påvirket antall SARoppdrag. Det vises for øvrig til egen omtale av redningsteknisk aktivitet et annet sted i årsrapporten. Se figur Troms ø Br.- sund Førde Ål Berge n Trondheim Dombås Ålesund Stavange r Annet SAR Tilbakeføring Sekundær Primær Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 17 Oppdragstype, gjennomførte med helikopter

27 Årsrapport Oppdragstype (regionale trender) Utvikling av oppdragstyper over tid kan reflektere regionale utviklingstrekk innen sykehusstruktur, legevaktstruktur og ikke minst innen den land og sjøbaserte ambulansetjenesten. Økende kompetanse i ambulansetjenesten kan i noen situasjoner medføre redusert behov for legebemannet helikopterutrykning. På den annen side er det en mulighet for at sentralisering av ambulansestrukturen kan medføre flere helikopteroppdrag i distriktene. Endringer i organiseringen av kommunal legevakt i retning av større dekningsområder kommenteres i årsrapportene fra flere baser. Det er en tendens til flere henvendelser fra slike distrikter. Iblant løses dette gjennom konsultasjon mellom luftambulanselege og ambulansepersonell på stedet. Likevel antas det at denne utviklingen på sikt medfører flere luftambulanseoppdrag. Dette bør analyseres nærmere. Se figurene Primær Sekundær SAR Figur 18 Oppdragstyper Helse Nord (2 baser).

28 Årsrapport Primær Sekundær SAR Figur 19 Oppdragstyper Helse Midt Norge (2 baser) Primær Sekundær SAR Figur 20 Oppdragstyper Helse Vest (3 baser) Primær Sekundær SAR Figur 21 Oppdragstyper Helse Sør Øst (4 baser og 5 helikoptre).

29 Årsrapport Koordinering av ambulansehelikoptrene Ambulansehelikoptrene koordineres av like mange AMK sentraler som antall baser, altså elleve. Disse AMK LA sentralene utfører flight following for sine respektive helikoptre. Ved flere anledninger, ikke minst i evalueringsrapportene etter terrorhandlingene 22. juli, har det vært kommentert at ambulansehelikoptrene bør koordineres mer enhetlig. Dette tilsier færre AMK LA sentraler. I 2013 rapportene blir dette behovet spesielt kommentert fra baser i Helse Sør Øst og Helse Vest. En mer sentralisert og enhetlig koordinering vil kunne gi en bedre fordeling av oppdrag, mer effektiv styring av ressursene og en bedre kontinuerlig oversikt over beredskapssituasjonen og aktiviteten. Oppdrag i Sverige I mange år har norske ambulansehelikoptre utført oppdrag på svensk side av grensen når svenske alarmsentraler har bedt om assistanse. Det har gjerne vært ulykkestilfeller i grenseområdet. Mange av pasientene har vært norske, og de har ofte blitt transportert direkte til norske sykehus. Fram til 2006 forelå det en avtale med Värmland Läns Landsting som innebar at Lørenskog basen fløy både norske og svenske traumepasienter fra Värmland til Ullevål universitetssykehus. Oppdragene ble kompensert økonomisk. Etter at denne avtalen ble terminert, har aktiviteten i Sverige for denne basen avtatt kraftig. Imidlertid har andre baser en økende oppdragsmengde i Sverige. Iverksatte oppdrag i 2013 var 17. Luftambulansetjenesten ANS har sammen med flere landsting i Sverige gjennomført et EU/Interreg finansiert prosjekt som har utredet alle relevante spørsmål knyttet til denne virksomheten. Prosjektet ferdigstilles innen sommeren 2014 ved at de seks aktuelle landsting og de regionale helseforetakene signerer nye avtaler om samarbeid. Det etableres et samarbeidsråd som skal sikre implementering av avtalen. Se figur Lørenskog Andre baser Figur 22 Iverksatte oppdrag til Sverige

30 Årsrapport Redningshelikopter Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og Florø inngår i luftambulansetjenesten i henhold til avtale mellom Helse og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser har tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Redningshelikoptrene er legebemannet og har samme medisinske utstyr som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMKsentral anmoder om det, og dersom SARoppdrag ikke må prioriteres. Antall iverksatte oppdrag Antall iverksatte oppdrag falt nesten 3 % fra 2012 til 2013, noe som tilsvarte økningen året før. Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Se figur Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 23 Iverksatte oppdrag (Florø etablert september 2009 og Rygge inngikk i luftambulansestrukturen i 2008).

31 Årsrapport Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) I henhold til internasjonale konvensjoner er ambulanseoppdrag til skip definert som SARoppdrag, og de fleste SAR oppdrag langt til havs er av denne kategorien. Oppdragstype varierer mye fra base til base, og dette skyldes blant annet hvorvidt det også er ambulansehelikopter i området. Redningshelikoptrene på Banak og i Bodø er eneste helikopterressurs i sine nærområder. I Finnmark og delvis i Nordland benyttes i stor grad ambulansefly til sekundæroppdrag, så der er dette en mindre viktig aktivitet for redningshelikoptrene. Ambulansetransporter med redningshelikopter skjer under til dels meget dårlige værforhold, og redningshelikoptrene kan karakteriseres som helsetjenestens «dårlig vær ressurs». Det gjøres oppmerksom på at tallene i denne rapporten avviker fra 330 skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk, da disse benytter andre oppdragsdefinisjoner. I henhold til luftambulansetjenestens definisjon av «gjennomførte» oppdrag, falt antallet ambulanseoppdrag i 2013 litt, mens antall SAR oppdrag var ganske stabilt. Se figur Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge SAR Sekundær Primær Figur 24 Oppdragstyper. Primær og sekundær er ambulanseoppdrag. (OBS: gjennomførte oppdrag i henhold til Luftambulansetjenestens definisjon. 330 skv teller flere SAR oppdrag enn dette.

32 Årsrapport Legebil Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer legebiler med utstyr ved alle ambulanse og redningshelikopterbasene. Basene Bodø, Ørland og Sola har ikke hatt dedikerte legebiler tidligere, men fikk det i Legebil benyttes ofte som alternativt transportmiddel når et helikopteroppdrag ikke kan gjennomføres på grunn av vær eller fartøytekniske forhold. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig (kort avstand). Hovedredningssentralene har, for å opprettholde en god redningsberedskap, bestemt at legebilene ved redningshelikopterbasene skal holde seg innenfor en radius på 15 minutter. Ved legebiloppdrag samarbeides det alltid med bilambulanse. Pasientene transporteres i ambulanse, gjerne med følge av luftambulanselegen. Dette bidrar til et godt faglig samarbeid mellom luft og bilambulanser. Tjenestens legebilberedskap forsterker det akuttmedisinske tilbudet på en svært kostnadseffektiv måte, siden den ikke genererer økt personellbehov. Ambulansehelikopterets eller redningshelikopterets redningsmann har formell utrykningskompetanse og kjører legebilen. Typiske oppdrag for legebilene er sirkulasjonsstans i nærområdet eller pasient i behov av kvalifisert luftveishåndtering. Alvorlighetsgraden er derfor svært høy ved de fleste oppdragene. Det ble utført hjertelungeredning hos drøyt 20 % av pasientene. Hele 14,5 % av pasientene ble erklært død på stedet, eventuelt etter resusciteringsforsøk. Godt over 90 % var akuttoppdrag. Det har alltid vært stor forskjell på legebilaktiviteten mellom basene. Spesielt i de større byene, der potensialet for mange oppdrag er størst, samarbeides det nært med legevaktene for å avgrense legebilens rolle. Enkelte oppdrag starter med legebil for deretter å bli fullført med helikopter. Dette gjelder særlig Banak, Ål, Dombås og Brønnøysund. Disse blir registrert som helikopteroppdrag i statistikken. Dette skyldes at det ved ett og samme oppdrag (hendelse) bare kan registreres én fartøytype i databasen. Det blir derfor en viss underrapportering av legebiloppdrag. Av de iverksatte legebiloppdragene ble 26 % avbrutt, oftest fordi det likevel ikke var medisinsk behov. Se figur 25.

33 Årsrapport Rygge Dombås Ål Lørenskog(2) Arendal Sola Stavanger Bergen Florø Førde Ålesund Trondheim Ørland Brønnøysund Bodø Figur 25 Iverksatte legebiloppdrag Sysselmannens helikopter på Svalbard Helikopteret på Svalbard inngår ikke formelt i luftambulansetjenesten, men utfører både ambulanse og søks og redningsoppdrag. Redningsmenn er i henhold til Nasjonal Standard for redningsmenn. Lege og sykepleier fra Longyearbyen sykehus er med ved behov i henhold til disse retningslinjene: I løpet av 2012 fikk Longyearbyen økt legebemanning fra tre til fire leger. Det er innført et bakvaktsystem som muliggjør at lege er med på alle nødvendige oppdrag med helikopter, uten at dette svekker legeberedskapen i Longyearbyen. Dette er videreført i I enkelte tilfeller foregår utrykning med helikopter uten lege. Dette bestemmes av vakthavende lege i hvert enkelt tilfelle, og beslutningen avhenger av situasjonen og tilgjengelig kompetanse. Lege skal være med på alle turer hvor medisinske problemstillinger er sannsynlig. (Dette inkluderer også søk). Sykepleier skal være med dersom meldingen varsler om kritisk sykdom/skade som kan true sirkulasjon eller luftveier. I avklarte tilfeller kan redningsmann og eventuelt sykepleier være eneste medisinske personell om bord. Tjenesten vurderes av Longyearbyen sykehus å være relativt bra utstyrt både når det gjelder helikopter, medisinsk utstyr og beredskapsutstyr. Vi har utstyrt helikopteret med medisinsk utstyr på linje med redningshelikoptrene på fastlandet. I 2013 var det totalt 68 oppdrag for Sysselmannens helikopter. De fleste av disse var grunnet skader. Oppdragene var fordelt på 26 SAR oppdrag over sjø, 26 SAR over land, mens 16 var

34 Årsrapport ambulanseoppdrag, de fleste fra Svea, Barentsburg eller Ny Ålesund. Ikke alle oppdragene var av alvorlig art, men alle pasientene trengte legebehandling. Helikopter er eneste mulighet for transport av pasienter over store deler av Svalbard. Vi vedtok innføring av skredsekker for redningsmenn og leger på ambulansehelikoptrene. Redningsteknisk kapasitet Alle ambulansehelikoptrene har en standardisert redningsteknisk kapasitet. Dette innebærer grunnleggende metodesett for bakkeredning, vannredning, redning i bratt terreng, innsats i snøskred, redning på bre og underhengende operasjoner. De underhengende operasjonene utføres med fast tau i situasjoner der helikopteret ikke kan lande. Den nødstedte kan da løftes ut horisontalt i et bårearrangement eller i sele/slynge. Metoden benyttes ikke i mørke eller over sjø, hvor det ikke er faste referanser. Dette er en anerkjent metode benyttet av lignende tjenester i Europa. Sikkerhet Vi har et høyt fokus på sikkerhet innenfor det redningstekniske fagområdet. Dette gjøres gjennom kontinuerlige analyser av virksomhetsdata og løpende dialog med operatørene. I tillegg arrangeres operativt forum, redningsteknisk fagutvalg og Nasjonal redningsmannsamling. Disse arrangeres for å stimulere til økt sikkerhet, bedre samarbeid samt optimalisering av det redningstekniske fagområdet. Tjenesten bruker også mye tid på trening av redningstekniske operasjoner, særlig gjelder dette underhengende operasjoner. Vi har ikke mottatt rapporter om alvorlige hendelser i forbindelse med redningstekniske operasjoner i Samarbeid Alle baser samarbeider med lokale redningsressurser. Eksempler på dette er redningsdykkere, skipatruljer, alpine redningsgrupper, redningshund ekvipasjer og andre frivillige organisasjoner. Slik samtrening er avgjørende for effektiv og sikker innsats under oppdrag. Redningsteknisk virksomhetsdata Redningsteknisk virksomhet blir basert på operatørenes egen registrering og «SAR rapport» som ble tatt i bruk 1. januar Alle søk og redningsoppdrag som er rekvirert fra politi/hovedredningssentralen får et «SAR» nummer og blir så registrert i dette systemet. I løpet av 2013 startet også operatørene å benytte SAR rapportene til å registrere redningsteknisk trening. Registrering av redningsteknisk virksomhetsdata gjøres i «SAR rapport» samt eget manuelt registreringssystem. Dette utføres av tjenestens redningsmenn. Se figur 26 til 28.

ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Lars Erik Vollebekk 1 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet...

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2009 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Karl-Øystein Karlstad 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet... 3 1.3 Kvalitet...

Detaljer

Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3. Verdigrunnlag... 3

Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3. Verdigrunnlag... 3 Årsrapport 2012 1 Årsrapport 2012 2 Innhold Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet... 4 Målsetting... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter...

Detaljer

Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS

Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 214 Årsrapport 214 2 Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet...

Detaljer

Retningslinjer for bruk av luftambulanse

Retningslinjer for bruk av luftambulanse Retningslinjer for bruk av luftambulanse Fastsatt av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gyldig fra 1. april 2009 Erstatter Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse av 1. juli 1993,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) 1Foto: Jørgen Melau 1 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet... 3

Detaljer

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018?

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018? Langsiktige mål for luftambulansetjenesten Nye tider fra 2018? 1 Agenda 1. Luftambulansetjenesten ANS hvor står vi hvor går vi 2. Luftambulansetjenesten strategiske målsettinger framover 3. Ambulansehelikoptertjenesten

Detaljer

Politiets bruk av ambulanseressurser

Politiets bruk av ambulanseressurser Rapport IS-5/2016 Politiets bruk av ambulanseressurser Publikasjonens tittel: Politiets bruk av ambulanseressurser Utgitt: 24. august 2016 Bestillingsnummer: IS-5/2016 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Den nasjonale luftambulansetjenesten

Den nasjonale luftambulansetjenesten Den nasjonale luftambulansetjenesten Pål Madsen Luftambulansetjenesten ANS 1 Pål Madsen Temaer Organisasjon Struktur Kapasiteter Sikkerhet Virksomheten Pasienter og behandling Opplæring og trening Nytte

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Luftambulansetjeneste - nye kontrakter Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF

Luftambulansetjeneste - nye kontrakter Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF Luftambulansetjeneste - nye kontrakter 2018 Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF SAR kapasitet - luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Nytt navn fra 1. april 2017: Fra:

Detaljer

Strategiplan 2010 2015

Strategiplan 2010 2015 Strategiplan 2010 2015 Selskapets formål Tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 1. mars 2011 Arkivnr.: STYREMØTE 24. FEBRUAR 2011 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS Medisinsk rådgiver Pål Madsen Høringsmøte om Akuttforskriften Oslo, 21. August 2014 Luftambulansetjenesten ANS - formål Selskapets formål er, på vegne av eierne, å ivareta sørge

Detaljer

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift Helse- og omsorgsdepartementet, postmottak@hod.dep.no Saksbehandler Pål Madsen E-post: pm@luftambulansetjenesten.no Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2014/2 Deres ref: 10/2675 Bodø, 15.09.2014 Vedrørende forslag

Detaljer

2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013

2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 1. Fakta 2.1. Forutsetning finansiering Finansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader

Detaljer

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten Prosjektleder Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene. Foretaket har

Detaljer

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten Prosjektleder Håkon Gammelsæter Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene.

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Luftambulansetjenesten i Finnmark

Luftambulansetjenesten i Finnmark Luftambulansetjenesten i Finnmark Årsmelding 29 og 21 INNHOLD 1. Sammendrag...3 1.1 Luftambulansebasen i Alta... 3 1.2 Luftambulansebasen i Kirkenes... 3 1.3 Redningshelikoptertjenesten på Banak, Lakselv...

Detaljer

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY Saksbehandler: Bård Mortensen, tlf. 97659170 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR

Detaljer

Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes

Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes Til Styret i Helse Nord RHF Adm dir Lars H. Vorland, Helse Nord RHF Kopi: Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes Forfatterne av dette brevet er fagpersoner

Detaljer

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 1 Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 Ålesund sykehus - med helikopterbase 2 Møre og Romsdal ca 250 000 innbyggere 3 Statens

Detaljer

STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT PR 31.08.2012

STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT PR 31.08.2012 Saksbehandlere: Bård Mortensen, Mariann M. Hunstad Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 26. september 2012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT

Detaljer

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS)

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) Helse Nord RHF Saksbehandler Per Magne Tveitane Tlf. 91140778 Vår ref: 2013/2 Deres ref: Bodø 16. september 2013 Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

Styresak Oppdragsdokument Bakgrunn. 2. Vurdering

Styresak Oppdragsdokument Bakgrunn. 2. Vurdering Styresak 34-2017 Oppdragsdokument 2017 Saksbehandler Øyvind Juell, 926 53 078 Vår dato: 21.3.17 Møtedato: 30.3.17 1. Bakgrunn Oppdragsdokument 2017 for Luftambulansetjenesten HF ble formelt vedtatt og

Detaljer

Revisjon Prehospital plan 2010. Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse

Revisjon Prehospital plan 2010. Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse Revisjon Prehospital plan 2010 Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse Innhold Sammendrag og anbefaling... 4 Arbeidsgruppens sammensetning... 4 Mandat og arbeidsmåte... 5 Mandat... 5 Virksomhetsdata...

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017

Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017 Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 8. mai 2017 Arkivnummer: 012 Bodø Administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF kaller inn til styremøte 15.

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17. januar 2013 kl på Gardermoen.

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17. januar 2013 kl på Gardermoen. Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL STYREMØTE 17. JANUAR 2013 Vår dato: 18. januar 2013 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17.

Detaljer

Dialogkonferanse. Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester. 24. april 2015

Dialogkonferanse. Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester. 24. april 2015 Dialogkonferanse Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester 24. april 2015 Dialogkonferanse anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester Daglig leder Øyvind Juell Ambulansehelikoptertjenesten, formål,

Detaljer

30. januar 2015 Arkivnr.: Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29. januar 2015 i Bodø

30. januar 2015 Arkivnr.: Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29. januar 2015 i Bodø Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 30. januar 2015 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 29. JANUAR 2015 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29.

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Møtedato: 31. mai 21 Arkivnr.: 21/242-24/12 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 21.5.21 Styresak 6-21 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig

Detaljer

ÅRSREGNSKAP OG STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012

ÅRSREGNSKAP OG STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf. 918 20 828. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 1.mars 2013 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 17-2013 ÅRSREGNSKAP

Detaljer

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Styresak 11-2012 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering om følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig 2. Informasjon

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Fordeler med base for luftambulanse i Notodden

Fordeler med base for luftambulanse i Notodden Fordeler med base for luftambulanse i Notodden FORDELER MED BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Notodden har tilgang til: Redningsteknisk kompetanse Redningsdykkere Politiberedskap Sykehus med akuttfunksjon

Detaljer

ÅRSRAPPORT Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Trygg luftambulanse - vårt ansvar!

ÅRSRAPPORT Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Trygg luftambulanse - vårt ansvar! ÅRSRAPPORT 215 Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Trygg luftambulanse - vårt ansvar! Årsrapport 215 2 Fakta om luftambulansetjenesten i Norge... 4 Kvalitet... 5 Sikkerhet... 5 Nødnett...

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 29. september 2014 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 25. SEPTEMBER 2014 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte

Detaljer

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et møte med politikere i Telemark i august

Detaljer

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Ambulansehelikoptertjenesten Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Innhold Tilgjengelighet 2015 Ny base Evenes IFR prosjekt Landingsplass prosjekt Ambulansehelikopter 2018 - anskaffelsesprosjekt

Detaljer

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold Mats Torbiornsson 13. Mai 2011 Krav, etablering og gjennomføring av vedlikehold på helikopter Side 2 Norsk Luftambulanse AS Påbegynt 9.924 oppdrag hvorav

Detaljer

TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN

TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref Vår ref Arkivnr Saksbehandler Dato 2010/522-57/324 2005/43-111/2010 Mariann M. Hunstad 25.10.2010 TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN Viser

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS (HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. STYRESAMMENSETNING... 3 3. MÅL... 4 4. FORRETNINGSIDE...

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02.

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. juni 2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitets- og

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapportering pr

Styresak Virksomhetsrapportering pr Besøksadresse: Torvgata 2, 86 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 81 Bodø Tlf: +47 75 54 99 5 Styresak 32-217 Virksomhetsrapportering pr 28.2.17 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad

Detaljer

STYRESAK FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2010

STYRESAK FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2010 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf 75 54 99 54. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 4-2011 FORELØPIG

Detaljer

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016 Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet HDO Brukerforum 2016 AMK-Innlandet hvor i helsetjenesten? Helse SØRØST: 5 AMK sentraler Innlandet: 53 ambulanser (+ reserveambulanser) 1 Helseekspresser + 2 Helsebusser

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen 13. mai 2013 kl 0900 1130

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen 13. mai 2013 kl 0900 1130 Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 13. mai 2013 STYREMØTE 13. MAI 2013 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember Ambulansehelikopter 2018

Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember Ambulansehelikopter 2018 Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember 2015 - Ambulansehelikopter 2018 Publisert 18. desember 2015 av Roy Inge Jenssen (Sist endret 28. desember 2015) I tråd med tidsplan ble konkurransegrunnlaget

Detaljer

Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE

Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE 5aksdok.: Mottatt: 2 -,^ håka ^i.il`! Helse Midt-Norge RHF postboks 464 7501 STJØRDAL ' SGksb^h I - F,rkiv Unnt off E Deres ref: Vår ref

Detaljer

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Helse Nord 8038 BODØ Att. Randi Spørck Sende kun elektronisk Deres ref.: 2013/261-1 Vår ref.: 2011/4778-7 Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, 776 27488 Dato: 16.09.2013 Ytterligere innspill til

Detaljer

KAPASITET OG BASESTRUKTUR

KAPASITET OG BASESTRUKTUR KAPASITET OG BASESTRUKTUR POLICYDOKUMENT Innledning Den moderne luftambulansetjenesten i Norge ble innført i 1978 med opprettelsen av den første legehelikopterbasen på Lørenskog. Med Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Detaljer

SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 27. mars 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078 SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN

Detaljer

Styresak 36 2013 Økonomisk status pr 31.07.13

Styresak 36 2013 Økonomisk status pr 31.07.13 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: +47 75 54 99 50 Styresak 36 Økonomisk status pr 31.07.13 Saksbehandler: Bård Mortensen, Mariann

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Deres ref: Høringsutkast

Deres ref: Høringsutkast Helse Nord RHF postmottak@helse-nord.no Saksbehandler Pål Madsen Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2017/3 Deres ref: Høringsutkast 11.11.2016 Bodø 6. januar 2017 Hjerteinfarkt og PCI. Et likeverdig tilbud i Helse

Detaljer

Akuttutvalgets rapport - høring

Akuttutvalgets rapport - høring Saknr. 14/11095-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Akuttutvalgets rapport - høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til hovedtrekkene i Akuttutvalgets delrapport og understreker følgende:

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver helikopter

Luftambulansetjenesten ANS. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver helikopter Luftambulansetjenesten ANS Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver helikopter Sikkerhet i luftambulansetjenesten Sikkerhetsutvalgets rapport 1997, utvikling, status Sikkerhetsstudie innlandshelikoptre 2013

Detaljer

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond M. Elsbak, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 84-2013/3 Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Formål Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten

Detaljer

Styresak Økonomisk status pr

Styresak Økonomisk status pr Styresak 59 Økonomisk status pr 31.10.13 Saksbehandler: Bård Mortensen og Mariann M. Hunstad Vår dato: 01.10.13 Møtedato: 05.12.13 1. Bakgrunn/fakta Avstemming er utført til og med august. Avsetning er

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530 Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 18. juni 2010 STYREMØTE 17. JUNI 2010 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17.

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage

Detaljer

FORSLAG TIL VEDTAK 1. Helse Vest RHF ser ikkje at det for kommande kontraktsperiode er grunnlag for å etablere ny base i Haugesund.

FORSLAG TIL VEDTAK 1. Helse Vest RHF ser ikkje at det for kommande kontraktsperiode er grunnlag for å etablere ny base i Haugesund. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 28.05.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Spørsmål om ny helikopterbase i Helse Fonna HF - innspel til ny kontraktsrunde for

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Hvor trenger vi dem? Erik Zakariassen, Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 1.amanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin St.melding 43, Om akuttmedisinsk

Detaljer

Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS

Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS Redningsteknisk sjef Per Magne Tveitane Nasjonal Redningsmannsamling 2008 Hell 23. oktober 2008 Side 3 2 Innhold 1 VISUELL MODELL 2 INNLEDNING

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Versjon 2, feb 2012 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Luftambulansetjenesten ANS Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Prioriteringer... 4 2 Risikoer/hendelser... 4 2.1 Helikoptertjenesten...

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansetjenesten ANS. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Formål Selskapets formål er, på vegne av eierne, å ivareta sørge for ansvaret for den flyoperative delen av luftambulansetjenesten

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

Ambulansehelikopter og redningshelikopter landingsforhold ved norske sykehus

Ambulansehelikopter og redningshelikopter landingsforhold ved norske sykehus Helse- og omsorgsdepartementet v/avdelingsdirektør Mette Bakkeli Kopi: NAWSARH-prosjektet v/kjell Jacob Johannessen Deres ref: Vår ref: Arkivnr: Saksbehandler: Sted / Dato: 2007/17 Pål Madsen, tlf. 90656336

Detaljer

Høring - Rapport: Forslag til frem tidig organisering av n ødm eldetjenesten (112 -rapporten)

Høring - Rapport: Forslag til frem tidig organisering av n ødm eldetjenesten (112 -rapporten) Det kongelige Justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Høring - Rapport: Forslag til frem tidig organisering av n ødm eldetjenesten (112 -rapporten) 1. Oppsummering og konklusjoner Stiftelsen

Detaljer

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Prosjektrapport FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Innhold 1 Innledning... 1 2 Arbeidsprosess og mandat... 1 2.1 Arbeidsprosess... 1 2.2 Prosjektets mandat... 1 3 Sammendrag... 2 4 Funksjonen flight

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Luftambulansedagene 2015 Sola Strand Hotel, 29. - 30. september 2015. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansedagene 2015 Sola Strand Hotel, 29. - 30. september 2015. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansedagene 2015 Sola Strand Hotel, 29. - 30. september 2015 Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Innhold 1. Innledning og strategi (Øyvind) 2. Ambulansehelikopter (Roy Inge) 3.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Prehospitale tjenester en prioritert del av oppdragsdokumentet? NSH 22. november 2007 Mette Bakkeli, Eieravdelingen

Prehospitale tjenester en prioritert del av oppdragsdokumentet? NSH 22. november 2007 Mette Bakkeli, Eieravdelingen Prehospitale tjenester en prioritert del av oppdragsdokumentet? NSH 22. november 2007 Mette Bakkeli, Eieravdelingen Organisasjonsstruktur, helseforetakene Helse- og omsorgsdepartementet Eieravdelingen

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Visjon 330 skvadron Overordnet organisasjon Justisdepartementet Redningstjeneste Innkjøp av helikoptre Forsvarsdepartementet Driftsansvar for Sea King Utdanning personell

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge SAKSFREMLEGG Sak 10/11 Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 24.03.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 11/1140-8 Arkiv: 008 Innstilling

Detaljer

Saksliste styremøte 20. mai 2016

Saksliste styremøte 20. mai 2016 Saksliste styremøte 20. mai 2016 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 13.05.16 Arkivnummer: 012 Bodø Daglig leder i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller

Detaljer

FORRETNINGSPLAN 2011 2012 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

FORRETNINGSPLAN 2011 2012 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS FORRETNINGSPLAN 2011 2012 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS (HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. STYRESAMMENSETNING... 3 3. MÅL... 3 4. FORRETNINGSIDE...

Detaljer

KAPASITET OG BASESTRUKTUR

KAPASITET OG BASESTRUKTUR KAPASITET OG BASESTRUKTUR En utredning om luftambulansetjenesten i Norge 1988-2011 InnhOldSfORTEGnElSE forord side 4 forkortelser side 5 Sammendrag side 6 Arbeidsgruppens sammensetning side 7 Organisering

Detaljer

Responstid i tettbebygde strøk øker. Liten Middels

Responstid i tettbebygde strøk øker. Liten Middels Mål Beskrivelse av mål Etablere en ambulansestruktur på Helgeland som ivaretar morgendagens kvalitetsindikatorer innenfor akseptable økonomiske rammer Ambulansetjenesten står overfor en rekke utfordringer

Detaljer

STIFTELSESPROTOKOLL FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN HF

STIFTELSESPROTOKOLL FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN HF STIFTELSESPROTOKOLL FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN HF Gjennom likelydende vedtak i styrene i de regionale helseforetakene Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF ble Luftambulansetjenesten

Detaljer

Prehospitale tjenester i Telemark

Prehospitale tjenester i Telemark Prehospitale tjenester i Telemark En introduksjon som beskriver innholdet i tjenesten, pasientstrømmer og som analyserer noen av konsekvensene som følge av utviklingsplanen Innhold Introduksjon Ambulansetjenesten

Detaljer