Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Årsrapport 2013

Transkript

1 Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 2013

2 Årsrapport Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet... 4 Målsetting... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter... 5 Medisinsk teknisk virksomhet... 6 Oppdragsstatistikk... 6 Pasientene... 8 Ambulanseflytjenesten Ekstraordinært innleie av ambulansefly Utvidet beredskapsordning for avising Flykoordineringssentralen Ambulansehelikoptertjenesten Redningshelikopter Legebil Sysselmannens helikopter på Svalbard Redningsteknisk kapasitet Styrets årsberetning Balanse pr Noter... 44

3 Årsrapport Foto: Dan Halvorsen Innledning Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble etablert januar 2004 og er eid av de fire regionale helseforetakene med 20 % hver til Helse Nord, Helse Midt Norge og Helse Vest, mens Helse Sør Øst har 40 % eierandel. Visjon og verdigrunnlag Luftambulansetjenesten ANS har definert følgende visjon og kjerneverdier: Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet.

4 Årsrapport Sikkerhet Ambulanseflyging skjer til alle døgnets tider og tidvis under krevende værforhold, ofte kombinert med operative og medisinske utfordringer. Dette gjør tjenesten risikoutsatt. Vi arbeider kontinuerlig med å bedre sikkerheten. På flere områder har vi definert egne høyere standarder for å bedre sikkerheten i forhold til myndighetskravene til denne tjenesten. Det er et sterkt fokus på sikkerhet både innen flyoperasjoner og for pasienten. Dette er et kjennetegn på tjenesten. Kvalitet Vårt kvalitetssystem er et middel til å gjennomføre intensjonene som er definert i vår politikk og til å oppnå fastsatte mål. Helse og omsorgsdepartementet har satt krav om å etablere miljøstyringssystem og sertifisering iht. NS EN ISO Miljøstyringssystemer. Vi har også med bakgrunn i økt krav til kvalitetsog risikostyring, valgt å følge kravene iht. NS EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring. I 2013 ble vi sertifisert etter begge standardene. Innføringen av standardene, og forpliktelsen som ligger i disse, sikre at vi ivaretar vårt ansvar for det ytre miljø og kontinuerlig forbedrer våre prestasjoner. Vi har innført nytt intra og internett, elektronisk rapportering av avvik og forbedringsforslag, ny Beredskapsplan og gjennomført interne og eksterne revisjoner. Andre gjennomførte tiltak i 2013 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning og årlig melding. Tilgjengelighet En effekt av luftambulansetjenestens innsats er tidsgevinster. Dette består både av å yte rask assistanse til pasienter utenfor sykehus, og å bidra til rask transport til sykehus og mellom sykehus med adekvat behandlingstilbud. Det er viktig med god tilgjengelighet på tjenesten for pasienter/brukere over hele landet. Et likeverdig tjenestetilbud er et av de overordnede målene innenfor norsk helsepolitikk. For å bidra til dette er det nødvendig med en koordinert og kontinuerlig utvikling av. En velfungerende og tilgjengelig luftambulansetjeneste vil være et viktig bidrag til måloppnåelse på dette feltet. I 2013 fløy ambulanseflyene 9988 timer. Tilgjengeligheten var 95,0 %, en nedgang på 0,3 % fra året før. Ambulansehelikoptrene fløy 8396 timer, mot 8354 i 2012, som er en oppgang på 0,5 % fra året før. Tilgjengeligheten var marginalt lavere enn foregående år med 97,5 % på baser operert av Norsk Luftambulanse AS og 94,7 % for baser som opereres av Lufttransport AS. Tilgjengeligheten på 330 skvadronens seks baser var til sammenligning 98,3 %. Tilgjengelighet er nærmere beskrevet i styrets årsberetning. Målsetting Med bakgrunn i overordnede føringer har selskapet følgende mål: Bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for ansvaret. Dens primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Drive den flyoperative ambulansetjenesten. Bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. På utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten.

5 Årsrapport Faglige aktiviteter og prosjekter Selskapet arrangerte eller var medarrangør på flere faglige arrangementer. I 2013 ble følgende gjennomført: Operativt forum for fly og helikopteroperatørene i luftambulanseog redningstjenesten. Medisinsk nettverk for medisinske ledere ved luftambulanse og redningshelikopterbasene, samt Sysselmannens helikoptertjeneste på Svalbard. Redningsteknisk forum for redningsmenn nasjonalt. Medisinsk tekniske rådgivere deltok på internasjonalt nivå i arbeidet med ulike standarder. Likeså deltok vi i flere prosjekter knyttet til utvikling av tjenesten og av prehospital tjeneste ved helseforetak og prosjekter knyttet til anskaffelser. Nødnett Når det gjelder bruk av Nødnett i Luftambulansetjenesten var det i 2013 tre helikoptre som har installert radioutstyr for Nødnett. Utbygging av den delen av Nødnett som er spesiallaget for luftbruk (AGA nettet) ligger etter øvrig utbygging av Nødnett. Dette gjør det spesielt utfordrende å operere i enkelte områder. Dette gjelder spesielt i grenseområder mellom gammelt helseradionett og nytt Nødnett. Alle helikoptre har installert Transmobile PC for både overføring av oppdragsinformasjon og posisjonsoverføring til/fra AMK sentraler. I løpet av året har det vært gjort en stor jobb med å justere dette systemet til bedre funksjonalitet. Ny helikopterbase på Evenes Helse Nord RHF vedtok høsten 2013 å etablere ambulansehelikopterbase på Evenes. Det ble igangsatt to delprosjekter. Universitetssykehuset Nord Norge og Nordlandssykehuset skal i fellesskap etablere og bemanne den medisinske delen av basen. Selskapet skulle etablere den operative delen av basen samt anskaffe basefasiliteter. Prosjektene ble påbegynt høsten Basen skal være i drift 1. mai Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter (NAWSARH) Vår medisinske rådgiver har siden 2007 deltatt i Justis og beredskapsdepartementets anskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre. I desember 2013 ble det inngått kontrakt med Agusta Westland om kjøp av 16 nye AW 101 redningshelikoptre. Disse vil ha «all weather» kapasitet, og det betyr at de ville kunne fly under isingsforhold. De vil også fly raskere og ha lengre rekkevidde. Dermed vil gjennomføringsevnen bli enda bedre enn i dag. AW 101 vil ha to fullverdige båreplasser og kan i tillegg ta seks katastrofebårer med god tilgang til pasientene. Siden prosjektet nå har gått inn i en ny fase, var det nødvendig å etablere en ny medisinsk brukergruppe. De delta i detaljplanlegging av kabinen, slik at løsningene legger til rette for best mulig pasientbehandling om bord. Denne gruppen ble nedsatt av nasjonalt fagdirektørmøte i november Parallelt er det gjort en vurdering av hvilke tiltak som må iverksettes for at det nye redningshelikoptrene skal kunne lande ved ulike sykehus. Prosjektets hjemmeside: da/nye redningshelikoptre/nyeredningshelikoptre.html?id=495661

6 Årsrapport Luftburen ambulanssjukvård et Interreg prosjekt. For å nyttiggjøre ambulansehelikoptre som allerede eksisterer på begge sider av grensen mellom Sverige og Norge, kreves gjensidige avtaler, standarder, rutiner og en tydelig ansvarsfordeling. Et samarbeidsprosjekt, delvis EU finansiert under Interregprogrammet, har pågått siden Deltagende parter er på norsk side Luftambulansetjenesten ANS og på svensk side Västra Götalandsregionen og landstingene i Jämtland, Värmland og Dalarna. Siden det er en intensjon om at prosjektets resultat skal virke langs hele den svensk norske grensen, er også landstingene Västerbotten og Norrbotten assosiert. Prosjektet er satt opp med en styringsgruppe, referansegruppe, prosjektledelse og tredelprosjekter: 1. Avtaler og økonomiske modeller 2. Medisinske ansvarsforhold 3. Operative forhold En avtale mellom de fire norske regionale helseforetakene og seks svenske landsting langs grensen signeres våren Prosjektet avsluttes sommeren En samarbeidsgruppe med representanter fra avtalepartene, skal følge opp avtalen og sørge for implementering. Nasjonal standard for flysykepleiere Selskapet startet i 2012 et arbeid for å lage en nasjonal standard for sykepleierne som tjenestegjør i ambulanseflyene. Hensikten med disse standardene er blant annet å sikre en lik og forutsigbar kvalitet i hele landet. Etter en involverende prosess og bred høringsrunde, ble Nasjonal standard for flysykepleiere vedtatt i styret i mai Nasjonalt fagdirektørmøte ga sin støtte til standarden i november. De regionale helseforetakene har anbefalt standarden som veiledende norm for helseforetakene. Medisinsk teknisk virksomhet Luftambulansetjenestens medisinsk tekniske verksted i Trondheim, utfører drøyt to årsverk med støtte og vedlikehold av tjenestens medisinsk tekniske utstyr. Det er foretatt en kartlegging av oppgaver og kapasitet ved det medisinsk tekniske kontoret. Vi deltok i en nasjonal anskaffelse av nye multimonitorer. Avtale med ny leverandør ble signert ved årsskiftet Oppdragsstatistikk Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Denne følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for virksomhetsregistrering. Det ble i 2013 dokumentert aktivitet ved totalt 45 enheter inkludert 18 legebiler. Det benyttes to ulike registeringsprogram. Basene i Helse Vest benytter AirDoc og resten av tjenesten benytter LABAS. Statistikken bygger på uttrekk fra basenes virksomhetsregistrering. Vi tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret før uttrekket. I tillegg til virksomhetsregistrering, har basene levert årsrapporter med utfyllende kommentarer etter en fastlagt mal. Aktiviteten til Sysselmannens helikopter på Svalbard omtales også kort.

7 Årsrapport Oppsummering Luftambulansetjenesten gjennomførte i 2013 totalt oppdrag (mot i 2012). Oppdragene er fordelt mellom 7657 (7525) ambulansehelikopter, 9399 (9417) ambulansefly og 1199 (1214) redningshelikopter. I tillegg ble 2139 helikopteroppdrag påbegynt, men av ulike grunner avbrutt. Gjennomførte oppdrag med redningshelikoptre var 762 (780) ambulanseoppdrag og 433 (429) søk og redningsoppdrag (SAR). Det gjøres oppmerksom på at tallene avviker fra 330 skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk. Disse benytter andre datadefinisjoner. 330 skvadronen opplyser at de utførte 779 ambulanseoppdrag og 580 søk og redningsoppdrag i I tillegg ble det utført 1773 oppdrag med legebiler (mot 1633 i 2012). I 2013 ble det etablert to nye legebiler (Bodø og Sola), og bilen på Ørland ble oppgradert. Totalt ble pasienter assistert/transportert (mot i 2012). Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil, steg med 2,9 % fra Antall pasienter steg 0,4 %. Helikoptervirksomheten i Helse Sør Øst står for den største økningen. (SAR oppdrag for redningshelikopter er utelatt. Det vises til årsrapporter fra 330 skvadronen). Se figur Amb.hkp Amb.fly Redn.hkp amb. Legebil Figur 1 Gjennomførte oppdrag (Redningshelikopter: bare ambulanseoppdrag).

8 Årsrapport Pasientene Kjønns og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade og sykdomsgrupper ikke er kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Forskjellen er minst uttalt i ambulanseflytjenesten, der det flys flest eldre pasienter med sykdomstilstander. Se figur Kvinner Menn Amb.hel Amb.fly Redn.hel Legebil Figur 2 Kjønnsfordeling i % av pasientene. Ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Legebilene har prosentvis flest av de aller yngste. Se figur 3. % Amb.hkp Redn.hkp Amb. Fly Legebil Figur 3 Aldersfordeling i % av pasientene.

9 Årsrapport Diagnoser (primærdiagnose) Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD 10 systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert overfor luftambulansetjenesten i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A R samt fødsler, og Skade: kode S T. Forgiftninger er inkludert i skadegruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflygruppen. I 2013 hadde 8 % av personene som ble transportert i redningshelikopter ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. I de andre gruppene er det en viss underrapportering av diagnose i databasen. Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjorde i 2013 ca. 26 % av pasientene i ambulanseflyene og ca. 13 % i ambulansehelikoptergruppen. I de senere år er transport til PCI behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulanseflyene tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. Dette skjer gjerne postoperative dag, mens pasientene ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. Ambulanseflyene i Nord Norge transporterer et økende antall pasienter med en psykiatrisk primærdiagnose. I 2013 var tallet 322, mot 301 pasienter i 2012, 269 i 2011 og 242 i I Helse Nord er det bare to psykiatriske sykehus, i Tromsø og i Bodø, så mange øyeblikkelig hjelp pasienter må innlegges med fly. Dette er krevende transporter, siden fartøysjefene oftest vil ha politifølge av sikkerhetsgrunner. Det tar ofte lang tid å organisere slik ledsagertjeneste. En egen pool av helsepersonell, spesielt opplært for å ledsage stabile psykiatripasienter, ble satt i beredskap i Alta i 2011 og i Kirkenes i Denne ordningen rapporteres å fungere bra og ble benyttet 72 ganger i 2013, mot 67 ganger i Ved de to basene ordningen benyttes, har imidlertid bruk av politifølge ikke avtatt; 153 ganger i 2013, mot 122 i Totalt var det i 2013 politifølge med ved 245 flytransporter, nesten alle i nord. Pasienter med primærdiagnose relatert til svangerskap eller fødsel utgjorde i ,6 % av diagnose registrerte pasienter i ambulansehelikoptrene. Tilsvarende andel for redningshelikopter og ambulansefly var henholdsvis 4,3 % og 3,4 %. Det er ganske stabile tall og en klar overvekt i Nord Norge. 287 pasienter ble transportert i kuvøse (291 i 2012). Dette utgjorde 1,7 % av pasientene i ambulansehelikoptrene, 1,6 % i ambulanseflyene og 0,8 % i redningshelikoptrene. Det er bare noen få baser som har volum nok til å vinne god erfaring med disse, ofte krevende, transportene. I Tromsø, Bodø og Stavanger følger det rutinemessig med kuvøseteam fra sykehusene, og i Førde og Florø er det inngått avtale med sykehuset som innebærer at barnelege kan følge ved behov. Flere andre baser utreder en lignende ordning. Luftambulansetjenesten er bemannet med høyt kvalifisert helsepersonell. Det gis meget avansert behandling på hentested og under transport. Hele 12,5 % av pasientene i ambulansehelikoptrene er i full narkose. Alvorlighetsgraden av pasientenes tilstand registreres som NACA score i en skala fra 0 (frisk) til 7 (død). Undersøkelser tyder på at pasienter med NACA 4 6 kan ha spesielt stor medisinsk nytte av et avansert behandlingstilbud prehospitalt. I ambulansehelikoptergruppen tilhører hele 62 % av pasientene denne gruppen. Se figur 4.

10 Årsrapport Amb.hkp Amb.fly Redn.hel Legebil Skade Sykdom Figur 4 Diagnosegrupper i % av pasientene med registrert diagnose (ikke alle pasienter har registrert diagnose). Pasienter med tentativ diagnose forstyrrelse i hjernesirkulasjonen (ICD 10 kode I60 I69) er av spesiell interesse å følge, fordi nasjonale retningslinjer anbefaler bruk av luftambulanse når dette er hensiktsmessig, for å bringe pasienter raskest mulig til sykehusbehandling. Det bør vurderes om det er et underforbruk av luftambulanse for denne pasientgruppen, siden tiden før behandling er kritisk. Se figur 5. Ved hjerneslag som skyldes blodpropp, må blodproppløsende behandling gis snarest mulig og senest innen 4,5 timer etter symptomdebut. Utviklingen de siste fire årene kan synes overraskende svak, tatt i betraktning den oppmerksomhet slagbehandling har hatt.

11 Årsrapport Amb.fly Amb.hkp. Redn.hkp. TOTALT Figur 5 Antall pasienter med tentativ forstyrrelse i hjernesirkulasjonen (mulig hjerneslag).

12 Årsrapport Ambulanseflytjenesten 2013 ble et nytt rekordår i antall flydde timer med Beech 200 i ambulanseflytjenesten. Produksjonen endte på hele 9988 timer. Se figur 6. I tillegg ble det flydd 75 timer med innleid ekstern ressurs i forbindelse med oppdrag fra Svalbard i januar april. Dette er oppdrag som normalt ville vært utført med Beech 200. Til sammenligning ble det i 2012 produsert 9919 timer. Samlet tilgjengelighet for 2013 var 94,96 %, marginalt ned fra forrige år. i første halvdel av Imidlertid ble det utarbeidet og godkjent en ny prosedyre som ble tatt i bruk høsten Den nye myndighetsgodkjente prosedyren gjorde det igjen mulig å planlegge oppdrag og gjennomføre flygninger med Beech 200 til Svalbard, under forhold hvor lav temperatur i høyden medfører restriksjoner på valg av flygenivå. Flyfabrikanten opprettholder temperaturbegrensningen, og tillater ikke at Beech 200 opereres i temperaturer under minus 54 grader. Utfordringene knyttet til Svalbardoppdrag med Beech 200 i den kalde årstiden vedvarte Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kirkenes Alta Tromsø Bodø Brønnøysund Ålesund Gardermoen Gardermoen Sum Figur 6 Timeforbruk ambulansefly 2013.

13 Årsrapport Antall gjennomførte oppdrag Aktiviteten for ambulanseflyene økte markant i 2010 som følge av en helt ny flyflåte og omlegging av turnusen for piloter til to delt skift. Alta basen fikk den aller største effekten fordi det ene flyet der svært ofte var av beredskap i Aktivitetsøkningen fortsatte i 2011, men med noe ulik profil i nord og sør. I 2012 ble den stigende trenden brutt. I 2013 har det vært en liten aktivitetsøkning i Nord Norge, mens det motsatte var tilfellet i Sør Norge. Det innleide jetflyet i Tromsø var bemannet med piloter og flysykepleier fra Sverige, mens lege fra Tromsø fulgte med ved behov. Det gjennomførte 22 oppdrag i 2013, hvorav de aller fleste var sekundæroppdrag fra Longyearbyen sykehus til sykehus på fastlandet. Basene i Kirkenes, Alta og Tromsø har tilstedevakt døgnet rundt fordi flyene er svært viktige akutt ressurser i nord. Tromsøbasen, som har lege i bakvakt, rapporterer at de blir satt opp på mindre dagsprogram for å være i beredskap. Basen mener å se en økende tendens til at intensivpasienter tilbakeføres fra Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) til lokalsykehus, på grunn av plassmangel på intensivavdelingen ved UNN. Noen av disse må transporteres tilbake til UNN igjen. Dette fenomenet bør undersøkes nærmere for å se om det er en varig trend. Alta basen har flysykepleierne på vakt gjennom flere år, i samarbeid med legevakt og ambulanse, rykket ut og assistert ved akuttsituasjoner i nærområdet. Materiale 1 for perioden viser at 63 % av pasientene hadde potensiell eller manifest livstruende tilstand. Sykepleierne bidrar med akuttmedisinske tiltak, og en tredel transporteres videre til sykehus i luftambulanse. I 2013 var det 26 slike utrykninger, mot 42 året før. Bodø basen rapporterer at det er mye venting på flyplassen i Bodø fordi det ikke er tilgjengelig ambulanse. Noe lignende er rapportert fra Tromsø. Ålesund basen har flest gjennomførte oppdrag i året. Oppdragene er ofte korte og med to pasienter. Basen melder om større utfordringer med å utføre programmet på søndager, både fordi oppdragsmengden nærmer seg samme nivå som på vanlige arbeidsdager, og fordi åpningstidene på flyplassene er korte på søndager. For flyene på Gardermoen basen er fortsatt Gardermoen både hyppigste hente og leveringsflyplass (874 pasienter). 61 % av pasientene bringes til eller fra Gardermoen/de store Oslo sykehusene. Tendensen til at Helse Vest står for en stor andel av pasientene fortsetter også i 2013; hele 72 % (75 % i 2012) av pasientene har hente og/eller leveringsflyplass i Helse Vest. Flesland/Bergen (473) er den flyplassen Gardermoen flyene hyppigst er på etter Gardermoen. Deretter følger Stavanger/Sola (425 pasienter) og Trondheim/Værnes (323 pasienter). Andelen pasienter som transporteres til/fra Kjevik er uendret og relativt lavt (6,9 % i 2013, 5,7 % i 2012, 6,8 % i 2011). Antall transporter til/fra Nord Norge holder seg høyt/ er antydet økende. 13 % av Gardermoen basens pasienter hentes eller leveres i Nord Norge. Nesten alle disse går til/fra store sykehus i Oslo området, men noen går også mellom Trondheim og Nord Norge. 1 Air Medical Journal 33:1:40 43

14 Årsrapport Som tidligere er det stort sett fly 8 2 som gjennomfører disse transportene på grunn av gunstig åpningstid (slik at man kan ta med to pasienter og eventuelt retur). Selv med 8 2 sin åpningstid, kan disse lange transportene være en utfordring å rekke innen åpningstidene. Ved transporter til Finnmark, vil man ofte i praksis finne løsninger hvor et av flyene derfra tar pasientene videre fra Tromsø. I denne sammenheng berømmes samarbeidet opp mot Flykoordineringssentralen i Tromsø. Samarbeidsklimaet oppleves som godt, og det er stor velvilje til å finne gode løsninger for effektiv gjennomføring og utnyttelse av ressursene for oppdrag mellom sør og nord (og motsatt). Man opplever i økende grad at Nord Norge fly tar med pasient på retur fra Gardermoen. 56 pasienter er hentet eller levert i andre land enn Norge (i praksis i Norden). Dette er stort sett pasienter som kommer inn under Nordisk konvensjonsavtale. Transportene går hyppigst til Danmark, men også mange til Sverige. Noen få av pasientene flyttes på grunn av kompetansemangel i Norge. Se figur Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Gardermoen (2) Figur 6 Antall gjennomførte oppdrag (Tromsø basen inkluderer innleiet LearJet).

15 Årsrapport Hastegrad og oppdragstyper Det er flere akuttoppdrag for ambulanseflyene i Nord Norge enn i Sør Norge, og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Dette er langt på vei et Finnmark fenomen. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. Se figurene Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Garder-moen (2) Bestilt Vanlig Haster Akutt Figur 7 Hastegrad (gjennomførte oppdrag) (Tromsø basen inkluderer innleiet LearJet).

16 Årsrapport Gardermoen (2) Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Tilbakeføring Sekundær Primær Figur 8 Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) (Tromsø basen inkluderer innleiet LearJet) Prim Sek Tilbakef Figur 9 Trend Nord Norge (Gjennomførte oppdrag).

17 Årsrapport Prim Sek Tilbakef Figur 10 Trend Sør Norge (Gjennomførte oppdrag). Ekstraordinært innleie av ambulansefly For å styrke ambulanseflyberedskapen for Svalbardsamfunnet gjennom vintersesongen, ble det også i 2013 benyttet ekstraordinært innleie av et ambulanseinnredet fly av typen Learjet 35, inklusiv bemanning med piloter og flysykepleier. Ressursen ble benyttet fra primo januar til medio april, for primært å dekke Svalbardoppdrag i de tilfeller Beech 200 ikke kunne operere grunnet temperaturbegrensning. Det innleide ambulanseflyet ble også benyttet til enkelte oppdrag på fastlandet dersom beredskapen tilsa det. Fly og besetning var stasjonert i Tromsø med døgnkontinuerlig beredskap. Totalt ble det flydd rundt 75 timer med denne ressursen i Utvidet beredskapsordning for avising For å sikre rask tilgjengelig avising på ambulanseflyene dersom behovet oppstår utenfor flyplassenes ordinære åpningstid, er flyene avhengig av en beredskapsordning for avisingstjenester. Myndighets og bransjepålagte krav til sertifisering, opplæring og vedlikeholdstrening for å kunne drive avising av fly har blitt svært strenge med årene. Det er også ønskelig at det personellet som foretar avising har erfaring og rutine, noe som krever et visst volum i utførelsen av operasjonen. I 2013 ble det derfor besluttet å utvide beredskapsavtalene med leverandører av avisingstjenester til å omfatte langt flere flyplasser enn tidligere. Dette er spesielt viktig for Nord Norge, hvor nesten samtlige flyplasser nå er dekket av ordningen.

18 Årsrapport Flykoordineringssentralen Flykoordineringssentralen er lokalisert i Tromsø, og deler lokaler med Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral ved Universitetssykehuset i Nord Norge. Det er et nært samspill mellom disse enhetene i ivaretakelse av beredskap, og iverksettelsen av oppdrag. Flykoordineringssentralen utfører døgnbemannet planlegging og koordinering av ambulanseflyoppdrag. Etter avtale med operatøren utøver sentralen operativ kontroll over ambulanseflyene. Dette skjer i nært samarbeid med de medisinske koordineringspunktene i Sør Norge (Lørenskog/Gardermoen og Ålesund) og Nord Norge (Tromsø). Lokalene er ikke optimale med hensyn til plass, støy og luftkvalitet. Arbeidet med utvidelse av lokalene startet våren 2013 og pågikk store deler av året. Dette gjorde at de ansatte måtte utføre arbeidsoppgavene sine under til tider svært krevende forhold med hensyn til støy og luftkvalitet.

19 Årsrapport Ambulansehelikoptertjenesten I 2013 fløy ambulansehelikoptrene totalt 8396 flytimer, en økning på 42 timer (0,5 %) fra Se figur 11. Dette er det høyeste antall helikoptertimer i tjenesten. I tillegg fløy redningshelikoptrene 929 flytimer luftambulanse. Tilgjengeligheten hos operatørene var henholdsvis 97,5 % hos Norsk Luftambulanse AS og 94,8 % hos Lufttransport AS, en liten nedgang fra De to største enkeltårsakene til utmeldinger var som tidligere uforutsette tekniske problemer og arbeids og hviletidsbestemmelser for flygende personell. Tilgjengeligheten ved 330 skvadronen var 98,3 %. Lufttransport AS var uten kapasitet til å utføre underhengende operasjoner i perioden juni august. Dette skyldtes funn av brudd i heiswire som benyttes som innfesting til tau, og påfølgende undersøkelser og endring av rutiner/inspeksjoner. Norsk Luftambulanse AS fikk sommeren 2013 dokumentert utfordringer ved tilgjengelighet på Lørenskog basen forårsaket av svært høy oppdragsaktivitet, og tilhørende behov for utmeldinger (arbeids og hviletid). Operatøren er anmodet om å fremme forslag til tiltak som vil bedre situasjonen for senere år. Luftambulansetjenesten ANS og operatørene deltok på en stor felleseuropeisk askeøvelse (papirøvelse). Status i tjenesten er nå at alle operatørene kan fly i områder med askekonsentrasjon MEDIUM. Vi vedtok innføring av personlige nødpeilesendere (406 Mhz), og tilbud om reserveluftutstyr og trening for alle besetningsmedlemmer i ambulansehelikoptrene. Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Tromsø Brønnøysund Ålesund Trondheim Førde Bergen Stavanger Ål Arendal Dombås Lørenskog Sum Figur 11 Timeforbruk ambulansehelikopter 2013.

20 Årsrapport Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMKsentralene alarmerer ambulansehelikopter som ressurs. Flere baser melder at antall henvendelser økte i 2013, men det har ikke nødvendigvis medført flere gjennomførte oppdrag. Terskelen for når AMK velger å varsle luftambulansebasen kan variere og avhenger blant annet av lokal kompetanse og lokale rutiner. Et oppdrag er iverksatt idet helikopteret letter fra bakken. Noen oppdrag iverksettes ikke (avviste oppdrag), enten på grunnlag av de foreliggende medisinske opplysningene eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrutte oppdrag). Vakthavende luftambulanselege har beslutningsmyndighet vedrørende medisinsk indikasjon, mens fartøysjefen (flygeren) har beslutningsmyndighet knyttet til operative forhold. (Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur 4). Se figur Tromsø Br. sund Førde Ål Bergen Avviste Avbrutt Gjennomført Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 12 Antall henvendelser om oppdrag og gjennomførte 2013.

21 Årsrapport Iverksatte helikopteroppdrag (ikke avviste) Iverksatte oppdrag steg 2,4 % fra 2012 til Året før var økningen 6,4 %, mens det året før der igjen var et fall på 8,3 %. Det er variasjoner både årlig og mellom basene. Over tid viser mange baser en ganske stabil aktivitet, mens andre har større aktivitetssvingninger. Dette har ingen enkel forklaring, men endringer i sykehusenes funksjoner i området antas å være en viktig faktor. Hvilke sykehus som skal ha PCIberedskap og traumefunksjon er eksempler på beslutninger som i stor grad påvirker aktiviteten i luftambulansetjenesten. Helikopter nummer 2 på Lørenskog var i begynnelsen av perioden også reservehelikopter og derfor ikke fullt ut tilgjengelig for basen. Dette endret seg fra sommeren 2008, da det ble oppgradert til ordinær beredskap. Se figur Tromsø Br.-sund Arendal Trondheim Dombås Ålesund Førde Ål Bergen Stavanger Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 13 Antall iverksatte oppdrag

22 Årsrapport Avvik Noen oppdrag avvises i AMK sentralen og fanges da ikke opp av tjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av avvising. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell eller lege som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Vær og siktforhold er også en vanlig årsak til avvisning og avbrudd. I 2013 ble 8,4 % av alle henvendelsene avvist eller avbrutt grunnet værmessige forhold, omtrent som året før. Det er variasjon mellom basene og naturligvis variasjon gjennom året. Fartøytekniske forhold er en mer uvanlig årsak. Det er to reservehelikoptre tilgjengelig i tjenesten. Flere baser opplevde økende avvik i 2013 på grunn av dårlig vær. Dette gjaldt særlig Tromsø og Brønnøysund. Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. På nasjonalt nivå så man en lett økende tendens fram til 2010, men tendensen ble brutt i Det har vært en liten økning igjen de siste to årene. Utmelding grunnet tjenestetidsbestemmelsene fortsetter å være et moderat problem på nasjonalt nivå. På Lørenskog er ett av helikoptrene relativt ofte utmeldt av denne grunn, men svært sjelden begge samtidig (mindre enn ti ganger i 2013). Avvikstypen «koordinering» innebærer at basen i samarbeid med AMK finner at bruk av en annen ressurs er mer hensiktsmessig. Se figurene 14 og 15.

23 Årsrapport Førde Ål Bergen annet koordinering samt konfl tj. Tid teknisk vær mors ikke trsp dyktig ikke behov Tromsø Br. sund Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 14 Avviks årsak, (avvist eller avbrutt) helikopter.

24 Årsrapport % Vær Tj.tid Samt.konfl Figur 15 Trender avviksårsak (avvist eller avbrutt) alle baser i prosent av antall henvendelser. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Hastegrad varierer mye mellom basene. Dette kan reflektere ulik bruk av ambulansehelikopter rundt om i landet, noe også ulik fordeling av oppdragstyper viser (se under). På nasjonalt nivå utgjorde akuttoppdrag i 2013 ca. 78 % av alle gjennomførte oppdrag. Haster oppdrag utgjorde ca. 19 %. Dette er en ganske stabil fordeling fra år til år. Helikopter nr. 2 på Lørenskog skiller seg ut som den eneste helikopterressursen som har et visst volum av bestilte oppdrag. Se figur 16.

25 Årsrapport Førde Ål Bergen Arendal Akutt Haster Vanlig Bestilt Figur 16 Hastegrad ved gjennomført oppdrag helikopter. Tromsø Br. sund Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Lørenskog1 Lørenskog2 Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus. Ambulansehelikoptre, i motsetning til ambulanseflyene, utfører i svært liten grad tilbakeføringsoppdrag. Helikopter nummer 2 på Lørenskog er et unntak. Siden det er to helikoptre ved denne basen, kan akuttberedskapen likevel ivaretas. De siste års strukturendringer og funksjonsfordeling mellom sykehusene skulle tilsi at stadig flere pasienter må flys fra lokalsykehusene til de større sykehusene (sekundæroppdrag). Men andelen sekundæroppdrag ligger stabilt på % på nasjonalt nivå. Flere baser forklarer dette ved at lokalsykehusene overflys, altså at man velger å fly direkte fra åstedet til et ressurssykehus. De mest aktuelle pasientgruppene her er alvorlig traume og hjerteinfarkt som er aktuelle for primær PCI. Dette vitner om god «felt triage» og et godt behandlingstilbud som en følge av dette. Ganske ofte har sekundæroppdragene høy hastegrad, og pasientene er svært behandlingskrevende. Det er få oppdrag, men et økende behov for spesialisert behandling i form av ECMO, aortaballongpumpe og NO gass.

26 Årsrapport Det må legges bedre til rette for denne type transport i framtiden. SAR oppdrag er søk og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Basene Tromsø, Brønnøysund og Ålesund hadde på grunn av et teknisk problem ikke beredskap for redning med underhengende tau i ca. 1/3 av året Dette kan ha påvirket antall SARoppdrag. Det vises for øvrig til egen omtale av redningsteknisk aktivitet et annet sted i årsrapporten. Se figur Troms ø Br.- sund Førde Ål Berge n Trondheim Dombås Ålesund Stavange r Annet SAR Tilbakeføring Sekundær Primær Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 17 Oppdragstype, gjennomførte med helikopter

27 Årsrapport Oppdragstype (regionale trender) Utvikling av oppdragstyper over tid kan reflektere regionale utviklingstrekk innen sykehusstruktur, legevaktstruktur og ikke minst innen den land og sjøbaserte ambulansetjenesten. Økende kompetanse i ambulansetjenesten kan i noen situasjoner medføre redusert behov for legebemannet helikopterutrykning. På den annen side er det en mulighet for at sentralisering av ambulansestrukturen kan medføre flere helikopteroppdrag i distriktene. Endringer i organiseringen av kommunal legevakt i retning av større dekningsområder kommenteres i årsrapportene fra flere baser. Det er en tendens til flere henvendelser fra slike distrikter. Iblant løses dette gjennom konsultasjon mellom luftambulanselege og ambulansepersonell på stedet. Likevel antas det at denne utviklingen på sikt medfører flere luftambulanseoppdrag. Dette bør analyseres nærmere. Se figurene Primær Sekundær SAR Figur 18 Oppdragstyper Helse Nord (2 baser).

28 Årsrapport Primær Sekundær SAR Figur 19 Oppdragstyper Helse Midt Norge (2 baser) Primær Sekundær SAR Figur 20 Oppdragstyper Helse Vest (3 baser) Primær Sekundær SAR Figur 21 Oppdragstyper Helse Sør Øst (4 baser og 5 helikoptre).

29 Årsrapport Koordinering av ambulansehelikoptrene Ambulansehelikoptrene koordineres av like mange AMK sentraler som antall baser, altså elleve. Disse AMK LA sentralene utfører flight following for sine respektive helikoptre. Ved flere anledninger, ikke minst i evalueringsrapportene etter terrorhandlingene 22. juli, har det vært kommentert at ambulansehelikoptrene bør koordineres mer enhetlig. Dette tilsier færre AMK LA sentraler. I 2013 rapportene blir dette behovet spesielt kommentert fra baser i Helse Sør Øst og Helse Vest. En mer sentralisert og enhetlig koordinering vil kunne gi en bedre fordeling av oppdrag, mer effektiv styring av ressursene og en bedre kontinuerlig oversikt over beredskapssituasjonen og aktiviteten. Oppdrag i Sverige I mange år har norske ambulansehelikoptre utført oppdrag på svensk side av grensen når svenske alarmsentraler har bedt om assistanse. Det har gjerne vært ulykkestilfeller i grenseområdet. Mange av pasientene har vært norske, og de har ofte blitt transportert direkte til norske sykehus. Fram til 2006 forelå det en avtale med Värmland Läns Landsting som innebar at Lørenskog basen fløy både norske og svenske traumepasienter fra Värmland til Ullevål universitetssykehus. Oppdragene ble kompensert økonomisk. Etter at denne avtalen ble terminert, har aktiviteten i Sverige for denne basen avtatt kraftig. Imidlertid har andre baser en økende oppdragsmengde i Sverige. Iverksatte oppdrag i 2013 var 17. Luftambulansetjenesten ANS har sammen med flere landsting i Sverige gjennomført et EU/Interreg finansiert prosjekt som har utredet alle relevante spørsmål knyttet til denne virksomheten. Prosjektet ferdigstilles innen sommeren 2014 ved at de seks aktuelle landsting og de regionale helseforetakene signerer nye avtaler om samarbeid. Det etableres et samarbeidsråd som skal sikre implementering av avtalen. Se figur Lørenskog Andre baser Figur 22 Iverksatte oppdrag til Sverige

30 Årsrapport Redningshelikopter Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og Florø inngår i luftambulansetjenesten i henhold til avtale mellom Helse og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser har tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Redningshelikoptrene er legebemannet og har samme medisinske utstyr som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMKsentral anmoder om det, og dersom SARoppdrag ikke må prioriteres. Antall iverksatte oppdrag Antall iverksatte oppdrag falt nesten 3 % fra 2012 til 2013, noe som tilsvarte økningen året før. Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Se figur Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 23 Iverksatte oppdrag (Florø etablert september 2009 og Rygge inngikk i luftambulansestrukturen i 2008).

31 Årsrapport Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) I henhold til internasjonale konvensjoner er ambulanseoppdrag til skip definert som SARoppdrag, og de fleste SAR oppdrag langt til havs er av denne kategorien. Oppdragstype varierer mye fra base til base, og dette skyldes blant annet hvorvidt det også er ambulansehelikopter i området. Redningshelikoptrene på Banak og i Bodø er eneste helikopterressurs i sine nærområder. I Finnmark og delvis i Nordland benyttes i stor grad ambulansefly til sekundæroppdrag, så der er dette en mindre viktig aktivitet for redningshelikoptrene. Ambulansetransporter med redningshelikopter skjer under til dels meget dårlige værforhold, og redningshelikoptrene kan karakteriseres som helsetjenestens «dårlig vær ressurs». Det gjøres oppmerksom på at tallene i denne rapporten avviker fra 330 skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk, da disse benytter andre oppdragsdefinisjoner. I henhold til luftambulansetjenestens definisjon av «gjennomførte» oppdrag, falt antallet ambulanseoppdrag i 2013 litt, mens antall SAR oppdrag var ganske stabilt. Se figur Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge SAR Sekundær Primær Figur 24 Oppdragstyper. Primær og sekundær er ambulanseoppdrag. (OBS: gjennomførte oppdrag i henhold til Luftambulansetjenestens definisjon. 330 skv teller flere SAR oppdrag enn dette.

32 Årsrapport Legebil Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer legebiler med utstyr ved alle ambulanse og redningshelikopterbasene. Basene Bodø, Ørland og Sola har ikke hatt dedikerte legebiler tidligere, men fikk det i Legebil benyttes ofte som alternativt transportmiddel når et helikopteroppdrag ikke kan gjennomføres på grunn av vær eller fartøytekniske forhold. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig (kort avstand). Hovedredningssentralene har, for å opprettholde en god redningsberedskap, bestemt at legebilene ved redningshelikopterbasene skal holde seg innenfor en radius på 15 minutter. Ved legebiloppdrag samarbeides det alltid med bilambulanse. Pasientene transporteres i ambulanse, gjerne med følge av luftambulanselegen. Dette bidrar til et godt faglig samarbeid mellom luft og bilambulanser. Tjenestens legebilberedskap forsterker det akuttmedisinske tilbudet på en svært kostnadseffektiv måte, siden den ikke genererer økt personellbehov. Ambulansehelikopterets eller redningshelikopterets redningsmann har formell utrykningskompetanse og kjører legebilen. Typiske oppdrag for legebilene er sirkulasjonsstans i nærområdet eller pasient i behov av kvalifisert luftveishåndtering. Alvorlighetsgraden er derfor svært høy ved de fleste oppdragene. Det ble utført hjertelungeredning hos drøyt 20 % av pasientene. Hele 14,5 % av pasientene ble erklært død på stedet, eventuelt etter resusciteringsforsøk. Godt over 90 % var akuttoppdrag. Det har alltid vært stor forskjell på legebilaktiviteten mellom basene. Spesielt i de større byene, der potensialet for mange oppdrag er størst, samarbeides det nært med legevaktene for å avgrense legebilens rolle. Enkelte oppdrag starter med legebil for deretter å bli fullført med helikopter. Dette gjelder særlig Banak, Ål, Dombås og Brønnøysund. Disse blir registrert som helikopteroppdrag i statistikken. Dette skyldes at det ved ett og samme oppdrag (hendelse) bare kan registreres én fartøytype i databasen. Det blir derfor en viss underrapportering av legebiloppdrag. Av de iverksatte legebiloppdragene ble 26 % avbrutt, oftest fordi det likevel ikke var medisinsk behov. Se figur 25.

33 Årsrapport Rygge Dombås Ål Lørenskog(2) Arendal Sola Stavanger Bergen Florø Førde Ålesund Trondheim Ørland Brønnøysund Bodø Figur 25 Iverksatte legebiloppdrag Sysselmannens helikopter på Svalbard Helikopteret på Svalbard inngår ikke formelt i luftambulansetjenesten, men utfører både ambulanse og søks og redningsoppdrag. Redningsmenn er i henhold til Nasjonal Standard for redningsmenn. Lege og sykepleier fra Longyearbyen sykehus er med ved behov i henhold til disse retningslinjene: I løpet av 2012 fikk Longyearbyen økt legebemanning fra tre til fire leger. Det er innført et bakvaktsystem som muliggjør at lege er med på alle nødvendige oppdrag med helikopter, uten at dette svekker legeberedskapen i Longyearbyen. Dette er videreført i I enkelte tilfeller foregår utrykning med helikopter uten lege. Dette bestemmes av vakthavende lege i hvert enkelt tilfelle, og beslutningen avhenger av situasjonen og tilgjengelig kompetanse. Lege skal være med på alle turer hvor medisinske problemstillinger er sannsynlig. (Dette inkluderer også søk). Sykepleier skal være med dersom meldingen varsler om kritisk sykdom/skade som kan true sirkulasjon eller luftveier. I avklarte tilfeller kan redningsmann og eventuelt sykepleier være eneste medisinske personell om bord. Tjenesten vurderes av Longyearbyen sykehus å være relativt bra utstyrt både når det gjelder helikopter, medisinsk utstyr og beredskapsutstyr. Vi har utstyrt helikopteret med medisinsk utstyr på linje med redningshelikoptrene på fastlandet. I 2013 var det totalt 68 oppdrag for Sysselmannens helikopter. De fleste av disse var grunnet skader. Oppdragene var fordelt på 26 SAR oppdrag over sjø, 26 SAR over land, mens 16 var

34 Årsrapport ambulanseoppdrag, de fleste fra Svea, Barentsburg eller Ny Ålesund. Ikke alle oppdragene var av alvorlig art, men alle pasientene trengte legebehandling. Helikopter er eneste mulighet for transport av pasienter over store deler av Svalbard. Vi vedtok innføring av skredsekker for redningsmenn og leger på ambulansehelikoptrene. Redningsteknisk kapasitet Alle ambulansehelikoptrene har en standardisert redningsteknisk kapasitet. Dette innebærer grunnleggende metodesett for bakkeredning, vannredning, redning i bratt terreng, innsats i snøskred, redning på bre og underhengende operasjoner. De underhengende operasjonene utføres med fast tau i situasjoner der helikopteret ikke kan lande. Den nødstedte kan da løftes ut horisontalt i et bårearrangement eller i sele/slynge. Metoden benyttes ikke i mørke eller over sjø, hvor det ikke er faste referanser. Dette er en anerkjent metode benyttet av lignende tjenester i Europa. Sikkerhet Vi har et høyt fokus på sikkerhet innenfor det redningstekniske fagområdet. Dette gjøres gjennom kontinuerlige analyser av virksomhetsdata og løpende dialog med operatørene. I tillegg arrangeres operativt forum, redningsteknisk fagutvalg og Nasjonal redningsmannsamling. Disse arrangeres for å stimulere til økt sikkerhet, bedre samarbeid samt optimalisering av det redningstekniske fagområdet. Tjenesten bruker også mye tid på trening av redningstekniske operasjoner, særlig gjelder dette underhengende operasjoner. Vi har ikke mottatt rapporter om alvorlige hendelser i forbindelse med redningstekniske operasjoner i Samarbeid Alle baser samarbeider med lokale redningsressurser. Eksempler på dette er redningsdykkere, skipatruljer, alpine redningsgrupper, redningshund ekvipasjer og andre frivillige organisasjoner. Slik samtrening er avgjørende for effektiv og sikker innsats under oppdrag. Redningsteknisk virksomhetsdata Redningsteknisk virksomhet blir basert på operatørenes egen registrering og «SAR rapport» som ble tatt i bruk 1. januar Alle søk og redningsoppdrag som er rekvirert fra politi/hovedredningssentralen får et «SAR» nummer og blir så registrert i dette systemet. I løpet av 2013 startet også operatørene å benytte SAR rapportene til å registrere redningsteknisk trening. Registrering av redningsteknisk virksomhetsdata gjøres i «SAR rapport» samt eget manuelt registreringssystem. Dette utføres av tjenestens redningsmenn. Se figur 26 til 28.