Rapport om nasjonal prøve Lesing 8. og 9. trinn. ILS Universitetet i Oslo

Transkript

1 Rapport om nasjonal prøve 2010 Lesing 8. og 9. trinn ILS Universitetet i Oslo

2 Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2010 Rapport basert på populasjonsdata Wenche Vagle og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo HOVEDRAPPORT INNLEDNING... 4 VALIDITET... 4 RESULTATER FOR PRØVEN SOM HELHET... 7 RESULTATER PÅ TEKSTNIVÅ... 9 Variasjon i vanskegrad... 9 Tabellene Avstandstabeller Nyhetsgrafikken Ålen er nesten forsvunnet Internett-annonsen Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet Leserinnlegget Fanga Kommentarartikkelen Hva er du avhengig av? Fagartikkelen Hvorfor drømmer jeg? Novellen Sjakkspillet Refleksjon over funnene på tekstnivå RESULTATER PÅ OPPGAVENIVÅ LESEMÅTE/ASPEKT OG OPPGAVEFORMAT KJØNNSFORSKJELLER Kjønnsforskjeller på tekstnivå Kjønnsforskjeller på oppgavenivå Jenteoppgaver og gutteoppgaver Utvikling i kjønnsforskjeller fra 8. til 9. trinn på oppgavenivå BLANKE SVAR OPPSUMMERING AV RESULTATER HOVEDTENDENSER OG PEDAGOGISKE KONSEKVENSER VEDLEGG VEDLEGG 1: TEKNISK RAPPORT 8. OG 9. TRINN Item-analyse av alle oppgavene VEDLEGG 2: BESKRIVELSER AV LESEKOMPETANSE PÅ DE FEM ULIKE NIVÅENE Nivå VEDLEGG 3: JENTENES OG GUTTENES SKÅREAVVIK I FORHOLD TIL GRUPPENES FORVENTEDE GJENNOMSNITTSSKÅRER (8. TRINN) VEDLEGG 4: SAMMENLIKNING AV JENTENES OG GUTTENES SKÅREAVVIK-RANGERINGER (8. TRINN) REFERANSER Tabeller og figurer Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder... 6 Tabell 2: Oversikt over tekster og oppgaver m/beskrivelser, p-verdier og prestasjonsforskjell... 7 Tabell 3: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn... 8 Figur 1: Fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn... 8 Tabell 4: Tekster i leseprøven etter økende vanskegrad... 9 Tabell 5: Tekster i leseprøven etter økende differanse mellom 8. og 9. trinn... 9 Figur 2: P-verdier for hver av oppgavene på 8. og 9. trinn Tabell 6: Oppgavene sortert etter økende vanskegrad på 8. trinn

3 Tabell 7: Gjennomsnittlige p-verdier for ulike lesemåter og oppgaveformater Tabell 8: Kjønnsforskjeller i lesekompetanse, p-verdier og effektstørrelser Tabell 9: Kjønnsforskjell i lesekompetanse etter kompetansenivåer (prosentandeler) Figur 3: Kjønnsforskjell i lesekompetanse etter kompetansenivåer Tabell 10: Tekster i leseprøven etter synkende kjønnsforskjell Tabell 11: Tekster i leseprøven etter økende tilvekst i kjønnsforskjell fra 8.til 9. trinn Tabell 12: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 8. trinn Tabell 13: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 9. trinn Tabell 14: Økning i kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat fra 8. til 9. trinn Tabell 15: Gutte- og jenteoppgaver definert ved hjelp av to prosedyrer, 8. trinn Tabell 16: Gutteoppgaver og jenteoppgaver i fulltekst Tabell 17: Oppgaver med liten eller stor endring i kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn Tabell 18: Oppgaver med minkende kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn Tabell 19: Oppgaver med økende kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn Figur 4: Prosentadel elever på 8. og 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave Tabell 20: Prosentandeler blanke svar på hele prøven, delt etter trinn og kjønn Tabell 21: Kjønnsforskjell i blanke svar for lesemåte og oppgaveformat (prosentandeler) Figur 5: Prosentadel elever på 8. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt) Figur 6: Prosentadel elever på 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt)

4 Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra bortimot samtlige elever som gjennomførte leseprøven på 8. og 9. trinn i september Etter at noen få elever ble strøket pga tekniske problemer med datakvaliteten, er datagrunnlaget for undersøkelsen elever på 8. trinn og elever på 9. trinn. 1 Prøven besto av et hefte med sju tekster og 37 oppgaveenheter. 2 Prøvetiden var 90 minutter. I denne rapporten blir resultatene presentert i form av p-verdier, det vil si prosentandeler elever som fikk godkjent skåre på hver oppgave. For hvert årstrinn blir det rapportert gjennomsnittlige p-verdier for alle elevene og dessuten for jenter og gutter. Dette gjøres både samlet for hele prøven og for hver enkelt oppgave. Oppgavene blir også kategorisert etter ulike kriterier på tekst- og oppgavenivå, og det blir gitt resultater totalt og for jenter og gutter basert på disse kriteriene. Forskjellene mellom kjønnene, og også mellom ulike oppgaveformater og lesekompetanser, blir rapportert som effektstørrelser, altså som differanser målt med standardavviket som enhet. Ulike forskjeller mellom resultatene på de to trinnene blir rapportert i form av differanser i p-verdier. Utviklingen i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn blir kommentert med utgangspunkt i disse resultatene. Funnene i undersøkelsen blir fortløpende tolket i lys av kvaliteter ved tekstene og oppgavene i selve prøven, og dessuten med referanse til innsikter fra lese- og tekstforskning. Når det gjelder 8. trinn, kommenteres også samsvar og ulikheter i funn mellom på den ene siden de tre forutgående undersøkelsene fra 2007, 2008 og 2009 og på den andre siden inneværende undersøkelse. Til slutt vil vi heve oss litt over de konkrete prøveresultatene og forsøke å si noe om hva resultatene indikerer om lesekompetansen til norske elever ved starten av ungdomsskolen og utviklingen av denne i løpet av det første ungdomsskoleåret, og dessuten komme inn på mulige pedagogiske konsekvenser for leseopplæringen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Validitet Lesing er både en grunnleggende ferdighet i alle fag og del av hovedområdet Skriftlige tekster i norskfaget, der lesing er eksplisitt forstått som en kulturell kompetanse. I så stor grad som mulig er leseprøven ment å gjenspeile alle disse aspektene ved lesing i Kunnskapsløftet. Siden prøven gjennomføres i begynnelsen av ungdomstrinnet, bygger den på målene for lesing i norskfaget og i de andre fagene etter sjuende årstrinn. Disse kompetansemålene er imidlertid relativt generelle. Tekstutvalget og 1 I og med at utvalgene praktisk talt er identiske med populasjonene, blir resultatene garantert valide eller gyldige. I utvalgsundersøkelser gjøres gjerne signifikanstesting av statistiske forskjeller. Slik testing har ingen plass i populasjonsundersøkelser, og blir derfor ikke foretatt i rapporteringen av resultatene her. 2 Maksimal poenguttelling på prøven var 43 poeng idet alle oppgavene så nær som seks gav ett poeng per godkjent svar. Unntakene var oppgavene 16, 29 og 37, der det ble differensiert mellom godkjente svar som gav henholdsvis ett eller to poeng, og dessuten de tre sammensatte flervalgsoppgavene 3, 7, og 22, som gav henholdsvis to poeng for alt rett og ett poeng for en feil. 4

5 oppgavene i prøven uttrykker derfor vår fortolkning. Til grunn for utformingen av prøven ligger også kunnskap om lesekompetansen til den aktuelle aldersgruppa. De store lesefagene norsk, samfunnsfag og naturfag er av naturlige grunner representert med flest tekster. I årets prøve finnes to reindyrkede naturfaglige tekster og likeledes to reindyrkede samfunnsfaglige tekster. 3 Tre av tekstene i prøven vil kunne være aktuelle i mer enn ett fag. Én tekst kombinerer samfunnsfag og RLE (Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet). Én tekst tilhører primært matematikkfaget, men har tematisk innslag fra geografi innenfor samfunnsfaget (Avstandstabeller). En tredje tekst (Sjakkspillet) er en norskfaglig tekst, men med en tematikk som gjør den aktuell for RLE-faget. Alle så nær som to tekster (Sjakkspillet og Hva er du avhengig av?) er sammensatte 4 tekster i tråd med læreplanens vektlegging av dette tekstformatet. Sjakkspillet og Hva er du avhengig av? er tradisjonelle sammenhengende tekster. Av de fem resterende tekstene er det dog bare Ålen er nesten forsvunnet og Avstandstabeller som i utstrakt grad er kodet ved hjelp av andre uttrykksmidler enn språk. I de tre tekstene Hvorfor drømmer jeg?, Slaget som forandret verden... og Fanga spiller løpende verbaltekst hovedrollen, mens tegningene og maleriet har mer tradisjonelle funksjoner som illustrasjoner og blikkfang. Sett i sammenheng gjennom flere år er intensjonen at leseprøven skal dekke bredden i skolens skriftlige tekstkultur. Men når tekstutvalget for hver enkelt prøve er begrenset til sju-åtte tekster, er det ikke mulig å få med den fulle faglige og tekstlige bredden hvert år. I årets prøve er for eksempel ikke Kroppsøving, Mat-og-helse eller Kunstog-håndverk representert. Tabell 1 gir en oversikt over tekstene som var med i 5 prøven med opplysninger om tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder. Tabellen gjengir tekstene i samme rekkefølge som de hadde i prøveheftet. 3 Det er en tematisk sammenheng mellom de to samfunnsfaglige tekstene på slutten av prøveheftet, Fanga og Hva er du avhengig av?, der den siste teksten også refererer eksplisitt til den første. I prøven ble de to tekstene presentert som del av samme prøveenhet. 4 At en tekst er sammensatt, betyr at den er satt sammen av ulike tekster, semiotiske ressurser eller uttrykksformer. Motstykket er en sammenhengende tekst, der hele teksten består av én sammenhengende verbaltekst som skal leses fra begynnelse til slutt, og som ikke inneholder grafiske elementer som figurer eller illustrasjoner. 5 Kroppsøving var representert i 2009-prøven. Mat-og-helse og KRL/RLE var representert i både og 2008-prøven. 5

6 Tekster Tekstdomener og sjangrer Aktuelle fagområder Hvorfor drømmer Sakprosa: Naturfag jeg? fagartikkel for barn og unge m/tegning Ålen er nesten Sakprosa: Naturfag forsvunnet nyhetsgrafikk Sjakkspillet Skjønnlitteratur: Norsk, RLE novelle Avstandstabeller Sakprosa: Matematikk, geografi tabeller Slaget som Sakprosa: Samfunnsfag, RLE forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet nett-annonse bestående av to verbaltekster og ett maleri Fanga Sakprosa: Samfunnsfag Hva er du avhengig av? leserinnlegg m/tegning Sakprosa: kommentarartikkel Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder Samfunnsfag Læreplanen ligger til grunn, ikke bare for utvalget av tekster, men også for konstruksjonen av oppgaver. I lesing etter Kunnskapsløftet legges det vekt på å finne fram til informasjon, å forstå og tolke tekster, og dessuten å reflektere over dem og komme med kritiske vurderinger. Oppgavene er derfor inndelt i følgende tre kategorier: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhold. I 2010-prøven var det 62 prosent tolke-oppgaver (23 oppgaver), mens andelene finneog reflektere-oppgaver var 19 prosent (7 oppgaver i hver kategori). Det er to grunner til at prøven inneholder et moderat antall refleksjonsoppgaver. For det første krever refleksjonsoppgavene at elevene både leser og forstår teksten, og at de mener noe om den på bakgrunn av egne kunnskaper og erfaringer, noe som kan være relativt avansert for elever i begynnelsen av ungdomsskolen. For det andre vil de fleste refleksjonsoppgavene måtte være åpne, og dermed mer tidkrevende å vurdere. Det er dessuten satt en øvre grense på 30 prosent når det gjelder andel åpne oppgaver i prøven. Elever på åttende og niende trinn er på forskjellige kompetansenivåer når det gjelder lesing. Vi har derfor lagt vekt på å finne fram til tekster med forskjellig lengde og vanskegrad, samt å konstruere oppgaver på forskjellige nivåer. 6 Tabell 2 gir en oversikt over tekster og oppgaver i leseprøven med tilhørende beskrivelser. Den gir dessuten et første blikk på resultatene: Oppgave Tekst Oppgaveformat Aspekt 8.trinn 9.trinn Dif (9-8) 1 Drøm g 54,8 63,1 8,3 2 Drøm g 46,0 55,1 9,2 3 Drøm Blandet flervalg Finne 77,5 82,2 4,7 4 Drøm g Finne 66,9 74,8 8,0 5 Drøm Åpen Reflektere 54,0 62,2 8,3 Gjennomsnitt for Hvorfor drømmer jeg? 59,8 67,5 7,7 6 Fordi prøven i 2010 skulle brukes på 9. trinn i tillegg til på 8. trinn, laget vi en litt mer krevende prøve enn tidligere år slik at den ikke skulle få for stor tak-effekt på 9. trinn. 6

7 Oppgave Tekst Oppgaveformat Aspekt 8.trinn 9.trinn Dif (9-8) 6 Ålen g Reflektere 66,1 73,9 7,8 7 Ålen Blandet flervalg 51,8 61,3 9,5 8 Ålen g 46,2 52,3 6,1 9 Ålen g 23,3 32,4 9,1 Gjennomsnitt for Ålen er nesten forsvunnet 46,9 55,0 8,1 10 Sjakk g 63,1 69,9 6,8 11 Sjakk g 86,2 86,3 0,0 12 Sjakk g 84,9 89,0 4,1 13 Sjakk g 81,9 80,7-1,1 14 Sjakk g 58,1 61,0 2,9 15 Sjakk g 79,2 81,6 2,4 16 Sjakk Åpen Reflektere 50,6 54,7 4,1 17 Sjakk g Reflektere 28,1 34,6 6,5 18 Sjakk g 40,2 51,2 10,9 Gjennomsnitt for Sjakkspillet 63,6 67,7 4,1 19 Avstand g Finne 39,0 43,5 4,5 20 Avstand Åpen Finne 38,2 46,0 7,7 21 Avstand g Finne 63,0 67,9 4,8 22 Avstand Blandet flervalg 44,5 50,2 5,7 Gjennomsnitt for Avstandstabeller 46,2 51,9 5,7 23 Slaget g 62,3 69,0 6,7 24 Slaget Åpen Finne 69,7 76,7 6,9 25 Slaget Åpen 63,7 73,2 9,5 26 Slaget g 38,9 50,8 11,9 27 Slaget g 17,2 21,8 4,7 28 Slaget g Reflektere 30,4 36,5 6,1 29 Slaget Åpen 47,0 54,1 7,0 Gjennomsnitt for Slaget som forandret verden... 47,0 54,6 7,6 30 Fanga g 60,5 67,9 7,3 31 Fanga g 56,4 61,9 5,5 32 Fanga g 29,5 41,6 12,2 35 Fanga Åpen 74,3 79,5 5,2 Gjennomsnitt for Fanga 55,2 62,7 7,6 33 Avhengig g 55,4 65,3 9,9 34 Avhengig g Finne 25,6 32,8 7,2 36 Avhengig Åpen Reflektere 56,9 65,6 8,7 37 Avhengig Åpen Reflektere 39,3 52,2 12,9 Gjennomsnitt for Hva er du avhengig av? 44,3 54,0 9,7 Gjennomsnitt for hele prøven 53,2 60,0 6,8 Tabell 2: Oversikt over tekster og oppgaver m/beskrivelser, p-verdier og prestasjonsforskjell Resultater for prøven som helhet Tabell 2 viser hvordan oppgavene kan beskrives etter ulike kriterier. Tabellen inneholder videre gjennomsnittlige resultater i form av p-verdier for alle elever på begge trinn og dessuten differansene mellom de to trinnene. Etter resultatene for hver enkelt 7

8 oppgave kommer gjennomsnittsresultatene for hver tekst med uthevet skrift. Til slutt oppgis gjennomsnittsresultatene for hele prøven. Den gjennomsnittlige p-verdien på hele leseprøven var 53,2 på 8. trinn og 60,0 på 9. trinn. Det vil altså si at en gjennomsnittselev på 8. trinn klarte 53,2 prosent av oppgavene, mens en gjennomsnittselev på 9. trinn klarte 60 prosent av oppgavene. Standardavvikene var henholdsvis 18,0 på 8. trinn og 16,6 på 9. trinn. Tabell 3 framstiller den prosentvise fordelingen av elevene på de fem prestasjonsnivåene (jf. vedlegg 2), samt differansen mellom 8. og 9. trinn. Differansene avspeiler utviklingen i lesekompetanse gjennom det ene skoleåret som skiller elevgruppene. Prestasjonsnivåer 8. trinn 9. trinn Differanser (8-9) Nivå 1 7,4 4,7 2,7 Nivå 2 22,1 14,5 7,6 Nivå ,7 6,3 Nivå Nivå 5 10,5 22,1-11,6 Tabell 3: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn Figur 1 er en grafisk framstilling av tabell 3. Vi ser tydelig at det er noe større spredning i prestasjonene på 8. trinn enn på 9. trinn, noe som reflekterer at prøven primært er utviklet for dette trinnet. Tilveksten i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn viser seg først og fremst i at større andeler av elevene på 9. trinn befinner seg på de to øvre prestasjonsnivåene, men også i at færre har så lav lesekompetanse at de havner på de to laveste nivåene. Figur 1: Fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn 8

9 Resultater på tekstnivå Variasjon i vanskegrad Vanskegraden til hver enkelt oppgave avhenger både av kvaliteter ved selve oppgaven (lesemåte, oppgaveformat og konkret oppgaveformulering) og av kvaliteter ved teksten oppgaven er knyttet til (tema/innhold, sjanger, uttrykksmidler inkludert språkbruk, lengde/informasjonsmengde, leserhenvendelse, identifikasjonsmuligheter, etc.) og dessuten av hver enkelt lesers interesser, motivasjon og bakgrunnskunnskaper. Vi har ingen mulighet til å bestemme bidragene til vanskegraden fra tekst og oppgave hver for seg. Men når det er konstruert varierte oppgaver til de ulike tekstene, har vi erfart at gjennomsnittsverdien for alle oppgavene tilknyttet en bestemt tekst, kan brukes som en indikator på tekstens vanskegrad. Målt på denne måten viser tabell 4 tekstene i 2010-prøven etter økende vanskegrad, sortert etter de gjennomsnittlige p- verdi-skårene på 8. trinn. Sorteringen blir nesten identisk på 9. trinn, med unntak av at Slaget som forandret verden... og Ålen er nesten forsvunnet bytter plass: Tekst 8. trinn 9. trinn Dif (9-8) Sjakkspillet 63,6 67,7 4,1 Hvorfor drømmer jeg? 59,8 67,5 7,7 Fanga 55,2 62,7 7,6 Slaget som forandret verden 47,0 54,6 7,6 Ålen er nesten forsvunnet 46,9 55,0 8,1 Avstandstabeller 46,2 51,9 5,7 Hva er du avhengig av? 44,3 54,0 9,7 Tabell 4: Tekster i leseprøven etter økende vanskegrad Tabellen viser at det er spredning i vanskegrad mellom de ulike tekstene. Spredningen er imidlertid mindre enn hva den var i 2009-prøven, som inneholdt to virkelig lette tekster. Siste kolonne i tabell 4 viserat det ser ut til å foreligge en tekst-avhengig variasjon i størrelsen på differansen mellom prestasjonene på 8. og 9. trinn. Tabell 5 viser denne variasjonen sortert etter økende differanse mellom 8. og 9. trinn: Tekst 8. trinn 9. trinn Dif (9-8) Sjakkspillet 63,6 67,7 4,1 Avstandstabeller 46,2 51,9 5,7 Slaget som forandret verden 47,0 54,6 7,6 Fanga 55,2 62,7 7,6 Hvorfor drømmer jeg? 59,8 67,5 7,7 Ålen er nesten forsvunnet 46,9 55,0 8,1 Hva er du avhengig av? 44,3 54,0 9,7 Gjennomsnittlig differanse (oppgavenivå) 6,8 Tabell 5: Tekster i leseprøven etter økende differanse mellom 8. og 9. trinn 2010-prøven inneholdt fire krevende tekster med p-verdier på 40-tallet, to halv-lette tekster med p-verdier rundt 60, og én tekst (Fanga) med en p-verdi rett over gjennomsnittet for prøven som helhet. Kombinert med fraværet av virkelig lette 9

10 tekster med p-verdier opp på 70- og 80-tallet, gav dette 2010-prøven en litt annen profil enn og 2009-prøvene. På oppgavenivå var imidlertid spredningen i vanskegrad mye større, som vi skal se seinere. Det er altså et tydelig skille mellom to grupper tekster i 2010-prøven. På den krevende siden er det fire sakprosatekster beregnet på et mer voksent publikum (Hva er du avhengig av?, Avstandstabeller, Ålen er nesten forsvunnet og Slaget som forandret verden... ). På den gjennomsnittlige og halv-lette siden finner vi tre tekster som enten er skrevet av en ung person om et tema som opptar barn og unge (Fanga), eller er skrevet spesifikt for barn og unge (Hvorfor drømmer jeg?), eller handler om barn i den aktuelle aldersgruppa (novellen Sjakkspillet av Roy Jacobsen). La oss se litt nærmere på tekstene, idet vi begynner i den krevende enden med tekstene som primært er beregnet på mer voksne lesere med den fullt utviklede lesekompetansen som elevene på ungdomstrinet skal strekke seg mot. Tabellene Avstandstabeller For elever i starten av ungdomsskolen ligger førerkortet i en fjern framtid, og de har neppe videre erfaring med å planlegge kjøreruter ved hjelp av internett og tekster som Avstandstabeller. Slike tekster krever en spesialisert form for lesekompetanse, men det er egentlig ikke så komplisert å hente ut rett informasjon bare man har skjønt prinsippet for organiseringen av informasjonen. Det påfallende med spredningen i skårene på de fire oppgavene knyttet til denne teksten (se tabell 2), er at elevene presterer relativt godt på den ene oppgaven som ligger tett på en realistisk lesesituasjon (oppgave 21: Finn fram til den raskeste kjøreruten mellom Fredrikstad og Stavanger? Hvor lang tid tar det å kjøre denne strekningen? ). På 8. trinn klarte 63 prosent av elevene dette, mens hele 67,9 prosent av elevene på 9. trinn mestret denne oppgaven. Dette er skårer som ligger markant over gjennomsnittene på prøven som helhet (henholdsvis 53,2 % på 8. trinn og 60,0 % på 9. trinn). De øvrige oppgavene krever at man holder styr på større mengder informasjon. Slik sett er skårene på denne teksten i samsvar med gjentatte funn i PISA-undersøkelsene, som har vist at norske elever gjør det forholdsvis bra på lesing av tabeller, bare ikke de konkrete leseoppgavene krever utholdenhet og detaljert lesing av mye informasjon, for da faller de gjennom (Roe og Vagle 2010). Den gjennomsnittlige differansen i prestasjoner mellom 8. og 9. trinn var 5,7 på denne teksten, altså noe mindre enn den gjennomsnittlige differansen for alle oppgavene på 6,8. Hvorfor tilveksten i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn er moderat for tabell-lesing, er vanskelig å si. Oppgave 20 skiller seg ut med en større differanse (7,7) enn de andre oppgavene tilknyttet denne teksten. Oppgaven er åpen, men den krever bare kopiering av to tall fra tabellene. Likevel kan dette ha slått sterkere ut for elevene på 8. enn 9. trinn. Det kan også være at elevene på 9. trinn, som del av den generelle modningen og kognitive utviklingen, i større grad klarer å se sammenhengen med oppgave 19, som også angår avstanden mellom Kristiansund og Namsos. Nyhetsgrafikken Ålen er nesten forsvunnet Ålen er nesten forsvunnet er en sammensatt tekst i den forholdsvis nye avissjangeren nyhetsgrafikk. Denne sjangeren bygger dels på naturfagenes lange tradisjon for å formidle prosesser og fenomener ved hjelp av stilisert tegninger og sammensatte uttrykk, dels på datateknologiens videreutviklinger av disse uttrykksmåtene.teksten inneholder mye, og til dels kompleks, informasjon i en tett integrert helhet med 10

11 forholdsvis få innslag av redundans. De forskjellige tekstelementene er kodet ved hjelp av ulike tegnsystemer. Vi finner verbalspråk (hovedsakelig overskrifter og punktlister), stiliserte tegninger, fargekoder, et kart med noen markeringer og tilhørende kodenøkkel, samt en grafisk framstilling av ålens livssyklus som en sirkel med navngitte tegninger av ålen i sine ulike livsstadier. Alle elementene er pakket sammen i en innrammende layout. De språklige elementene er preget av naturfaglige fremmedord, høyt abstraksjonsnivå og en tettpakket nomialsyntaks. Mens verbalspråklige tekster er organisert i tid, er visuelle multimodale tekster primært organisert i rom. Ål-teksten tilbyr ingen tydelig lesesti. Den store ål-tegningen fungerer imidlertid som blikkfang, og gjør således krav på leserens interesse innledningsvis. Videre innbyr antydningene til stiplede linjer, som deler siden i tre, til å lese teksten fra øverst til nederst i alle fall for en leser som er vant til skriftens organisering og som vil sikre seg å få med seg all informasjonen. Kompetente lesere av slike tekster vet at de må tolke verbaltekst og andre uttrykkselementer i sammenheng. Kanskje utfordringen for dagens barn og unge er at de, fra sin mediebruk på fritiden, er vant til at meningsinnholdet i visuelle romlige tekster det være seg TV, film eller dataspill er umiddelbart tilgjengelig uten at man trenger å ta i bruk mer formell lesekompetanse tilegnet på skolen? Ålen er nesten forsvunnet er produsert for et voksent, avislesende publikum, og var ventet å være krevende for elever ved starten av ungdomsskolen. Det er heller ikke uventet at elevene på 9. trinn gjør det markant bedre enn elevene på 8. trinn på denne teksten (gjennomsnittlig differanse: 8,1). Kompetansen i akademisk-byråkratiske uttrykksmåter utvikles på ungdomsskolen og på videregående skole hos de elevene som faktisk utvikler denne kompetansen (og det er ikke alle). Når det gjelder den naturfaglige multimodaliteten, antar vi at elevenes kompetanseutvikling får støtte i læremidlene som brukes på ungdomsskolen, der denne typen sammensatte uttrykk er svært framtredende. Selv om ål-teksten var vanskelig for elevene, ser vi en interessant variasjon i skårene på de ulike oppgavene, noe vi kommer tilbake til under diskusjonen av vanskelige og lette oppgaver under. Internett-annonsen Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet Internett-annonsen til Røde Kors med den lange og undringsskapende tittelen Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet er satt sammen av tre tekster, som kunne ha fungert hver for seg. Slik sett er forfatterangivelsen av Ingebrigt Steen Jensen ikke helt dekkende, for Steen Jensen har bare skrevet det utforskende og relasjonsbyggende essayet eller kåseriet. 7 Maleriet viser Slaget som forandret verden i en tidsriktig stil fra midten av 1800-tallet. Det fungerer som et blikkfang i annonsen og som en utfyllende beskrivelse av slagmarken som omtales i Steen Jensens tekst. De dominerende fargene i maleriet er blått og hvitt, mens 7 Det er en glidende overgang mellom essayet og kåseriet, og Steen Jensens tekst befinner seg et sted midt imellom. Mens essayet primært er en sjanger for kunnskapsutvikling, resonnement og refleksjon, er kåseriet grunnleggende en meningssjanger, selv om holdningen eller tendensen kan være tilslørt. Begge sjangerne har en assosiativ struktur preget av lekende tankesprang og uventede sammenhenger. Og begge sjangerne har rom for personlig erfaringer, og bruker gjerne en innstendig mottakerhenvendelse og underholdende innslag som midler for å overbevise eller overtale mottakerne av teksten. 11

12 rødfargen i soldatenes flagg og hodeplagg plukkes opp i små elementer i layout-en til de øvrige to tekstene, og har en sammenbindende funksjon i helheten. I kampen om oppmerksomhet har altså Røde Kors valgt en dobbeltstrategi. Dels beholder organisasjonen ordet selv i den korte, informasjonstette og hovedsakelig upersonlige teksten til slutt. Dels har organisasjonen delegert ordet til reklamemannen Steen Jensen, som er kjent for sine effektive kommunikasjonsstrategier bygd på journalistikk, dramatisering og personlig engasjement. Steen Jensens hovedgrep i denne teksten er å ta utgangspunkt i sin egen kunnskapsløshet, for så å bygge et vifellesskap med leseren, der begge parter sammen utvider sin kunnskapsbase. Som det går fram av tabell 2, var det ganske stor spredning i skårene på de ulike oppgavene tilknyttet denne teksten. Elevene har særlig hatt problemer med oppgavene 26, 27 og 28, som alle krever avansert tekstlingvistisk kompetanse. De to førstnevnte krever at man skjønner sjangerens tidvis implisitte og springende koherens, mens oppgave 28 krever at man oppfatter hva forskjellen mellom de to verbaltekstene består i. I skriveopplæringen jobbes det mye med sjangerne essay og kåseri på ungdomstrinnet, og en god del elever utvikler sin tekstkompetanse på dette området i løpet av ungdomsskolen. Men på starten av ungdomstrinnet har de fleste en vei å gå, slik leseresultatene på denne tekst-enheten viser. Leserinnlegget Fanga Prøveenheten Fanga/Hva er du avhengig av? hadde samlet en gjennomsnittlig p-verdi på 49,7 på 8. trinn og 58,4 på 9. trinn. Enheten bestod av to meningsytringer fra Aftenposten, et leserinnlegg av 16-årige Gnome skrevet til barne- og ungdomssiden Si ;D og en signert kommentarartikkel av forfatteren Frank Lande. Fire av oppgavene var knyttet til leserinnlegget og fire til kommentarartikkelen. De to tekstene hadde ulik vanskegrad, slik tabell 2 viste. Ikke uventet var leserinnlegget skrevet av og for ungdom lettere tilgjengelig for elevene enn den voksne kommentarartikkelen. Leserinnlegget har en tematikk som er aktuell for åttende- og niendeklassingene. Det var dessuten utstyrt med en interessevekkende tegning av en gutt som kjemper seg ut av en dataskjerm med et innbitt uttrykk i ansiktet. Videre skaper skribentens alder og posisjon identifikasjonsmuligheter for elevene. Leserinnlegget er i tillegg en meningssjanger som det jobbes mye med i skriveopplæringen på mellomtrinnet. Gnomes leserinnlegg uttrykker et begrunnet standpunkt og avsluttes med en oppfordring til handling (om enn noe indirekte idet oppfordringen er rettet til ham selv). Vi kan reformulere standpunktet og handlingsoppfordringen omtrent slik: Mange barn og unge er avhengige av online-spillet World-of-Warcraft; dette stjeler tid og krefter fra viktigere gjøremål; derfor bør barn og unge komme seg ut av avhengigheten sin. Gnome underbygger standpunktet sitt med en personlig jegfortelling, og teksten er hovedsakelig holdt i en muntlig, fortellende verbalstil. Vurderinger og ekspressivt innhold og er gjerne uttrykt i egne setninger: Alt dette er utruleg skummelt å tenkje på, men det er sanninga ; Du har heilt rett!. Gnome benytter også et mer voksent språk i setninger som Gjennomsnittleg speletid ligg på ca. 4-8 timar om dagen, ofte meir, World of Warcraft har lenge vore min fyrste prioritet, Eg merkar at eg har utvikla tendensar til å bli aggressiv. Sannsynligvis er det ordvalget og grammatikken i slike passasjer, kombinert med lengden på teksten, 12

13 som har gjort at åttende- og niendeklassingene har prestert middels og ikke høyere på denne teksten. Kommentarartikkelen Hva er du avhengig av? Den voksne tekststrukturen og det voksne språket ser vi hos kommentarskribenten Frank Lande. Lande vet at hans standpunkt er kontroversielt. Han presenterer derfor først underbyggingen av standpunktet, og gjør dette som en dialektikk mellom saklige argumenter og åpne, men sterkt appellerende, spørsmål til leserne. Referanser til Gnomes leserinnlegg inngår som ett av Landes argumenter. Denne strategien gjør at Landes standpunkt virker både tilforlatelig og godt fundert når det presenteres i siste avsnitt. Språkbruken hans har en dobbeltkarakter. På den ene siden er språket sterkt appellativt på grunn av alle de inkluderende spørsmålene til leserne og den felleskaps-skapende vi-retorikken i de siste par avsnittene ( gir oss anledning ; vårt samfunn ). På den andre siden er språket upersonlig og akademisk-byråkratisk: Grunnen til at Magnus er dyktig og ungdommer som Gnome er avhengige, er at førstnevnte driver med noe vårt samfunn forstår og anerkjenner som bra. Én del av denne forståelsen og anerkjennelsen er basert på sjakkspillets tradisjon, og en annen del på at han tjener gode penger på å spille sjakk. Dette er et språkregister som svært få elever behersker i sin lesing og skriving ved starten av ungdomsskolen, men som de bør utvikle i løpet av ungdomsskolen. At en del av elevene faktisk gjør det, ser vi tydelig i den forholdsvis store differansen i gjennomsnittlige prestasjoner mellom 8. og 9. trinn på denne teksten (9,7). Veien til å lære dette voksne språkregisteret er å ta det i bruk i lesestoff til å begynne med. Hva er du avhengig av? hadde prøvens aller laveste p-verdi. Om det betyr at denne teksten faktisk var prøvens aller mest krevende tekst, er vanskelig i si. Teksten var plassert helt til sist i prøveheftet, og den hadde to åpne refleksjonsoppgaver. Disse omstendighetene kan også ha bidratt til de svake resultatene på denne teksten. Fagartikkelen Hvorfor drømmer jeg? Hvorfor drømmer jeg? hadde p-verdier markant over gjennomsnittet både på 8. og 9. trinn. Artikkelen er hentet fra en fagbok for barn og unge ved tittel Hva er jeg? En bok om kropp, gener og personlighet (av Robert Winston; oversatt av Eirik Newth). Fagartikkelen er en kunnskapssjanger med bestemte framstillingsformer og struktureringsmåter og ofte med et tydelig markert forholdet mellom sender og mottaker. Mottakerbevisstheten er tydelig i Hvorfor drømmer jeg?, som har et innhold, en utdypning og organisering av innholdet, en språklig koding og en henvendelsesform som er godt tilpasset et ungt publikum. Den mellompersonlige strukturen preger hele teksten i gjentagende forekomster av jeg, du og spørsmål; i markeringen av forfatterens autoritative kilder ( søvnforskerne, noen eksperter ); og dessuten i vurderingene og ekspressivene i innledningen og avslutningen ( Drømmer kan være skremmende, merkelige og fantastiske ; Det er en skremmende opplevelse ). Særlig tydelig er henvendelsen og skapingen av identifiseringsmuligheter for tekstens unge lesere i åpningen, der uttrykksmidlene også omfatter en åpen og forunderlig tegning en silhuett av hodet til en jente med hestehale, påtegnet en del merkelige detaljer, som kan tolkes som drømmerester. 13

14 I tråd med sjangerkonvensjonene for fagartikkelen, tar teksten utgangspunkt i et overordnet tema, som presenteres i tittel og ingress. Temaet brytes ned i deltemaer, som er markert med interessevekkende underoverskrifter i en oversiktlig lay-out. Framstillingen er i all hovedsak sakelig, men med innslag av følelser, vurderinger og appeller. Mens fagartikler for voksne som oftest primært er skrevet i en nominalstil der prosesser framstår som ting, er denne teksten primært skrevet i en verbalstil der handlingene og hendelsene er kongruent kodet på den måten barn naturlig uttrykker seg. Hovedgrepet forfatteren har tatt er å dramatisere vekselvis jeg og du to pronomener som henter sin referanse og dermed sitt innhold fra konteksten. På denne måten blir altså leseren den handlende og erfarende part i teksten, noe som er en effektiv inkluderingsstrategi. Dette kan ha bidratt til at elevene har engasjert seg i teksten. Novellen Sjakkspillet Med sine tre sider tekst var Roy Jacobsens novelle Sjakkspillet prøvens lengste tekst. Dette forhindret ikke at Sjakkspillet også var prøvens letteste tekst med gjennomsnittlige p-verdier på 63,6 på 8. trinn og 67,7 på 9. trinn. Barn og unge utvikler tidlig, lenge før formell skolegang, grunnleggende kompetanse i fortellingens språk og tekststruktur. En fortelling har et hendelsesforløp i utvikling. Den handler om noen som gjør noe, og er hovedsakelig framstilt på en måte som ligner den barn naturlig tar i bruk når de tilegner seg sitt muntlige språk. Tekstsammenhengen skapes gjennom tidsmarkører og kjeder av referanser til handlende subjekter noe som ligger nær den dagligdagse erfaringen. Sjakkspillet er tilsynelatende en svært enkel fortelling om to gutter i 10-årsalderen som går på skitur til Grefsenkollen for å kjøpe røyk til moren til den ene, men novellen handler vel så mye om det underliggende psykologiske spillet mellom de to guttene og om utviklingen i samhandlingen og relasjonen mellom dem. Arne, den av de to guttene som omtales i tredjeperson, har en hemmelighet, som bare delvis avsløres i løpet av teksten. Disse karakterene og denne tematikken åpner for identifikasjonsmuligheter på flere plan for elevene i begynnelsen av ungdomsskolen, ikke minst for guttene. Roy Jacobsen er en dreven novellist som vet å sentrere fortellingen rundt et problem og å bygge opp handlingen mot en spenningstopp både på det ytre og det indre plan. Men den aktuelle novellen har en enkel komposisjon og fortellemåte, noe som gjør den lett tilgjengelig både for barn og voksne. Hendelsesforløpet utspilles kronologisk i ett enkelt tidsplan. Synsvinkel og fortellerstemme ligger fast hos jeg-personen. Scenisk framstilling med replikker veksler med korte partier i personal framstilling, der leseren får ta del i jeg-personens observasjoner og tankeinnhold formidlet i hans eget språk. Gjennom denne fortellerteknikken, rendyrker Roy Jacobsen det knappe og konsise språket, der tanker, replikker, handlinger og hendelser får tale for seg selv og også for jeg-fortellerens til dels irrasjonelle og ubevisste sjelsliv, men få elever har livserfaring, psykologisk innsikt og tekstkompetanse nok til å tolke dette planet i novellen. Teksten har minst differanse i prestasjoner mellom 8. og 9. trinn (4,1 prosentpoeng). Det ser altså ut til at elevene på mellomtrinnet har kommet forholdsvis langt i sin utvikling av lese- og tekstkompetanse når det gjelder fortellende tekster. Et blikk på oppgavene med svakere prestasjoner og høyere differanse enn gjennomsnittet for teksten, sier noe om hvilke områder av fortellingskompetansen som fortsatt er i klar 14

15 utvikling på ungdomstrinnet. Dette gjelder oppgavene 16, 17 og 18. Oppgave 16 krever at leseren forstår dobbeltbetydningen og metaforikken som ligger i novellens tittel, mens oppgavene 17 og 18 krever tolkning av det indre, psyko-sosiale, planet i novellen. Oppgave 11 er den eneste oppgaven uten prestasjonsdifferanse mellom de to trinnene. Oppgave 13, som viser en svak prestasjonsdifferanse i 8. trinns favør, er gjengitt i tabell 18, og blir kommentert ytterligere i den forbindelse. Refleksjon over funnene på tekstnivå Analysen på tekstnivå har vist mye av det samme som PISA-undersøkelsene i 2000 og 2009, der ett av hovedfunnene var at norske elever gjorde det spesielt svakt på tekster og oppgaver som de fleste ungdommer vil oppfatte som voksne og kjedelige. I likhet med elevene i Sverige og Danmark, og til forskjell fra finske elever, har norske elever en tendens til å slippe tidlig tak i de kjedelige tekstene og oppgavene. De fordyper seg mer når tekst og oppgave oppleves som interessant eller morsom (Kjærnsli m.fl. 2007: 141; Roe og Vagle 2010: 90). Isolert sett, for elevene i begynnelsen av ungdomstrinnet, er ikke dette funnet spesielt alarmerende, for det er i løpet av ungdomsskolen at vi forventer at elevene for alvor skal begynne å utvikle sin lesekompetanse i de aktuelle sjangerne og språkregistrene. Analysen av differansene mellom prestasjonene på 8. og 9. trinn viste da også at dette gjennomgående faktisk skjer. Men resultatene fra PISA-undersøkelsene indikerer at altfor få av de norske elevene utvikler en voksen lesekompetanse innenfor sakprosasjangere som er viktige i videregående og høyere utdanning, i arbeidslivet, i den offentlige debatt, samt for å ivareta egne interesser som borger i et demokratisk informasjonssamfunn. Resultater på oppgavenivå Prøven hadde en god spredning i vanskegrad, med gjennomsnittlige p-verdier for de ulike oppgavene fra 17,2 til 86,2 på 8. trinn, og fra 21,8 til 86,3 på 9. trinn. Figur 2 viser p-verdier for hver oppgave på 8. og 9. trinn. 15

16 Slaget27 Ålen9 Fanget34 Sjakk17 Fanget32 Slaget28 Avstand20 Slaget26 Avstand19 Fanget37 Sjakk18 Avstand22 Drøm2 Ålen8 Slaget29 Sjakk16 Ålen7 Drøm5 Drøm1 Fanget33 Fanget31 Fanget36 Sjakk14 Fanget30 Slaget23 Avstand21 Sjakk10 Slaget25 Ålen6 Drøm4 Slaget24 Fanget35 Drøm3 Sjakk15 Sjakk13 Sjakk12 Sjakk11 8.trinn 9.trinn Figur 2: P-verdier for hver av oppgavene på 8. og 9. trinn Figur 2 og tabell 6 viser oppgavene sortert etter synkende vanskegrad på 8. trinn. Som vi ser, var det 10 oppgaver med p-verdier under 40 på 8. trinn, mot bare 4 oppgaver med så lave p-verdier på 9. trinn. Rangeringene av oppgavene er noenlunde de samme på begge trinn, bare med små omrokkeringer for enkelte oppgaver. Den venstre kolonnen viser en grunnleggende 3-delt inndeling i vanskegradene vanskelig (12 oppgaver), middels vanskelig (13 oppgaver) og lett (12 oppgaver). Vanske Opp Tekst Oppgave Dif grad gave format Aspekt 8. trinn 9. trinn (9-8) Svært Slaget vanskelig 27 g 17,2 21,8 4,7 Svært Ålen vanskelig 9 g 23,3 32,4 9,1 Svært Avhengig vanskelig 34 g Finne 25,6 32,8 7,2 Vanskelig 17 Sjakk g Reflektere 28,1 34,6 6,5 Vanskelig 32 Fanga g 29,5 41,6 12,2 Vanskelig 28 Slaget g Reflektere 30,4 36,5 6,1 Vanskelig 20 Avstand Åpen Finne 38,2 46,0 7,7 Vanskelig 26 Slaget g 38,9 50,8 11,9 Vanskelig 19 Avstand g Finne 39,0 43,5 4,5 Vanskelig 37 Avhengig Åpen Reflektere 39,3 52,2 12,9 Vanskelig 18 Sjakk g 40,2 51,2 10,9 Vanskelig 22 Avstand Smst. flervalg 44,5 50,2 5,7 MIddels 2 Drøm g 46,0 55,1 9,2 Middels 8 Ålen g 46,2 52,3 6,1 Middels 29 Slaget Åpen 47,0 54,1 7,0 Middels 16 Sjakk Åpen Reflektere 50,6 54,7 4,1 16

17 Vanske Opp Tekst Oppgave Dif grad gave format Aspekt 8. trinn 9. trinn (9-8) Middels 7 Ålen Smst. flervalg 51,8 61,3 9,5 Middels 5 Drøm Åpen Reflektere 54,0 62,2 8,3 Middels 1 Drøm g 54,8 63,1 8,3 Middels 33 Avhengig g 55,4 65,3 9,9 Middels 31 Fanga g 56,4 61,9 5,5 Middels 36 Avhengig Åpen Reflektere 56,9 65,6 8,7 Middels 14 Sjakk g 58,1 61,0 2,9 Middels 30 Fanga g 60,5 67,9 7,3 Middels 23 Slaget g 62,3 69,0 6,7 Lett 21 Avstand g Finne 63,0 67,9 4,8 Lett 10 Sjakk g 63,1 69,9 6,8 Lett 25 Slaget Åpen 63,7 73,2 9,5 Lett 6 Ålen g Reflektere 66,1 73,9 7,8 Lett 4 Drøm g Finne 66,9 74,8 8,0 Lett 24 Slaget Åpen Finne 69,7 76,7 6,9 Lett 35 Fanga Åpen 74,3 79,5 5,2 Lett 3 Drøm Smst. flervalg Finne 77,5 82,2 4,7 Svært lett 15 Sjakk g 79,2 81,6 2,4 Svært lett 13 Sjakk g 81,9 80,7-1,1 Svært lett 12 Sjakk g 84,9 89,0 4,1 Svært lett 11 Sjakk g 86,2 86,3 0,0 Gjennomsnitt for hele prøven 53,2 60,0 6,8 Tabell 6: Oppgavene sortert etter økende vanskegrad på 8. trinn De statistiske analysene bekrefter at det gjennomsnittlig var de flinkeste elevene som klarte de vanskeligste oppgavene (se Vedlegg 1: Teknisk rapport med item-analyse). Vi ser nærmere på de fire oppgavene som var krevende for elevene både på 8. og 9. trinn. Oppgave 27 tilknyttet Slaget som forandret verden var settets aller vanskeligste oppgave. Den lyder: 27 Til slutt i teksten står det: «Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye.» Hvem mener forfatteren det er som kan takke hvem her? A De frivillige samaritanerne kan takke arbeidere i Røde Kors. B Soldatene ved Solferino kan takke Henri Dunant. C Soldater som er i krig, kan takke Winston Churchill. *D Millioner av mennesker kan i dag takke innbyggerne i Castiglione. 8 Som nevnt under gjennomgangen av tekstene, krevde denne teksten avansert tekstlingvistisk kompetanse, nemlig forståelse av kåseriets tidvis springende innholdssammenheng. I denne oppgaven var det også mye konkurrerende informasjon, noe item-analysen viser at et stort flertall av elevene har latt seg forvirre av. Det kreves konsentrasjon og et velutviklet kognitivt arbeidsminne for å få fatt i og holde fast på tekstsammenhenger som strekker seg over flere innholdsrike avsnitt. Den gjennomsnittlige differansen i prestasjoner mellom 8. og 9. trinn var moderat på denne opp- 8 Her, og videre utover i rapporten, er rett svar merket med stjerne (*). 17

18 gaven, hvilket kan være et tegn på at tilveksten i denne typen tekstlingvistisk kompetanse henger noe etter den generelle tilveksten i tekst og lesekompetanse fra 8. til 9. trinn. Den nestvanskeligste oppgaven var nummer 9, også tilknyttet en av de voksne tekstene, nemlig Ålen er nesten forsvunnet. Den lyder: 9 Hvilket av disse tiltakene vil sørge for at det blir mer ål i havet, ifølge teksten? *A å gjøre det vanskeligere å tjene penger på ålefangst B å selge flere produkter av ål til land i Europa C å flytte fiskesesongen til en annen tid på året D å legge til rette for flere gyteplasser Denne oppgaven krever en rad avanserte operasjoner. Aller først må elevene få tak i at oppgavetekstens formulering sørge for at det blir mer ål i havet brukes synonymt med tekstens kompakte og abstrakte nominaluttrykk bevaringstiltak, og på dette grunnlaget lokalisere rett sted i teksten. Så må de tolke de tre innholdstette infinitivsfrasene som er listet opp under Bevaringstiltak ( forby eksport av ål fra Europa, gjøre fiskesesongen mye kortere, gi færre fiskelisenser ), og abstrahere fra dem til svaralternativet å gjøre det vanskeligere å tjene penger på ålefangst. Dette krever både avansert språkforståelse og avansert slutningskompetanse. Til en viss grad var nok løsningen av oppgaven også forvansket av konkurrerende informasjon. Forholdsvis mange elever på begge trinn valgte svaralternativ C, som har en viss støtte i teksten, og som ikke innebar noen slutning. Omtrent like mange, og flere på 8. trinn enn på 9. trinn, har valgt svaralternativ D som er helt uten støtte i teksten. Her kan det se ut som om mange av elevene, i møte med en komplisert tekst, har støttet seg på sin naturfaglige kunnskap i stedet for på teksten. Også oppgave 34, tilknyttet den aller vanskeligste teksten Hva er du avhengig av?, var krevende for elevene. Den lyder: 34 Omtrent hvor mange norske barn og unge har større eller mindre problemer med spilleavhengighet, ifølge en undersøkelse i VG? *A omkring B mellom og C over D omkring 17 prosent Informasjonen man trenger for å besvare denne oppgaven, står rett etter ingressen og skulle være forholdsvis lett å finne. Imidlertid står ikke det rette svaret formulert som omkring i teksten, men som to ulike tall ( og ). Disse tallene må man på grunnlag av den øvrige informasjonen i teksten skjønne at man skal legge sammen for å få et tall som gjelder norske barn og unge med større eller mindre problemer med spilleavhengighet. Her handler det samtidig om teksttolkning og en enkel regneoperasjon. At såpass få har klart dette, skyldes nok delvis den lett synlige distraktor D, omkring 17 prosent, som nevnes rett etterpå i teksten, og som også er hentet fra den omtalte VG-artikkelen, men som altså gjelder et annet forhold. Item-analysene viser at forholdsvis mange elever på begge trinn sannsynligvis har lest for raskt, og hoppet på dette svaralternativet. Også prøvens letteste tekst, Sjakkspillet, hadde én vanskelig oppgave. Karakteristisk nok var dette en refleksjonsoppgave. Den lyder: 18

19 17 Mot slutten av novellen sier Arne at det han fortalte, ikke var sant. Hva kan være grunnen til at han sier dette? A Arne angrer på at han ikke hadde fortalt sannheten. B Arne kommer plutselig på at han ikke har fortalt hele sannheten. C Arne sier det fordi han vil tøyse litt med jeg-personen. *D Arne angrer på at han har betrodd seg til jeg-personen. Svaralternativ D er det rette her. Men majoriteten av elevene på begge trinn har valgt svaralternativ A på denne oppgaven. Det kan være i tolkningen av jeg-personens indre sjelsliv, slik dette er formidlet i spredte og ufullstendige innsyn i hans tanker, at elevene heller velger et svaralternativ som har støtte i deres egen erfaring. Lesemåte/aspekt og oppgaveformat Som det går fram i kapitlet om validitet, måler prøven elevenes kompetanse på tre lesemåter (eller aspekter), nemlig å finne informasjon, å forstå og tolke og å reflektere og vurdere. Oppgavene har ett av to formater; de er enten åpne eller flervalg. gsoppgavene kan igjen deles i to typer. De fleste flervalgsoppgavene bestod av ett spørsmål med fire svaralternativer. Tre oppgaver var imidlertid i formatet sammensatt flervalg. Her var det tre, fire eller fem utsagn som elevene måtte ta stilling til om var sanne eller usanne ved avkryssing. Elevene fikk to poeng for alle rette og ett poeng for en gal avkryssing, og poengene ble omregnet til p-verdier slik det er beskrevet innledningsvis. Gjennomsnittlige p-verdier for lesemåte og oppgaveformat er vist i tabell 7: 8. trinn 9. trinn Differanse (9-8) Hele prøven (n=37) 53,2 60,0 6,8 Forstå og tolke (n=23) 55,0 61,7 6,7 Finne informasjon (n=7) 54,3 60,5 6,3 Reflektere og vurdere (n=7) 46,5 54,2 7,7 Åpne oppgaver (n=9) 54,9 62,7 7,8 g (n=25) 52,1 58,6 6,5 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=3) 9 57,9 64,6 6,6 Tabell 7: Gjennomsnittlige p-verdier for ulike lesemåter og oppgaveformater Sammenliknet med de gjennomsnittlige p-verdiene for hele prøven (53,2 og 60,0), ser vi at Forstå og tolke og Finne informasjon gjennomgående er litt enklere for elevene. Forskjellene er imidlertid ikke store. Den eneste lesemåten som skiller seg markant ut fra gjennomsnittet, er Reflektere og vurdere, som faller en del vanskeligere. Også for prøvene i 2007, 2008 og 2009 var og forstå litt enklere for elevene enn snittverdien, mens Reflektere og vurdere var markant vanskeligere. Vi ser videre at prestasjonsdifferansene mellom de to trinnene er størst for Reflektere og vurdere, og minst for Finne informasjon, men forskjellene i differanser ikke er store. I og med at fordelingen på de tre lesemåtene i hovedsak ser ut til å gå igjen fra år til år, sier dette trolig noe om relative styrker og svakheter i elevenes lesekompetanse. Som navnet antyder, kan oppgavene under Forstå og tolke grovsorteres i to typer. 9 Tre oppgaver er for få til at gjennomsnittstall blir pålitelige. Vi finner imidlertid resultatene for disse oppgavene så interessante at vi har valgt å skille dem ut som egen gruppe. 19

20 Noen krever at elevene skal ha fanget opp hovedpoenget i en tekst eller et tekstavsnitt, mens andre krever at de kan sammenholde ulike opplysninger eller tekststørrelser og trekke slutninger. Effektiv skumlesing uten vekt på detaljer kan ofte være tilstrekkelig for å besvare oppgaver som går på å skjønne hva en tekst eller et tekstavsnitt handler om. De fleste finne-oppgavene, derimot, krever nøyaktig og oppmerksom lesing. Refleksjonsoppgavene krever i tillegg til generell forståelse at elevene er i stand til å trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og refleksjoner når det gjelder tekstens form eller innhold. I de tre foregående prøvene så vi at er de åpne oppgavene var litt vanskeligere, og flervalgsoppgavene litt lettere, enn gjennomsnittet. I årets prøve er det faktisk motsatt. Dette har sammenheng med at de virkelige krevende oppgavene i 2010-prøven var flervalgsoppgaver, slik det går fram av tabell 6. Det kan også ha sammenheng med at andelen åpne oppgaver var en del lavere i 2010-prøven enn i prøvene foregående år. Kjønnsforskjeller Jenter leser bedre enn gutter i alle land. Dette ble påvist i PISA 2000, og bekreftet i PISA 2003, PISA 2006 og PISA 2009 (Kjærnsli red. 2007: 141; Roe og Vagle 2010: 85ff). Også i lesevaner skiller de to kjønnene seg fra hverandre. Jenter er generelt sett mye mer glade i å lese enn gutter (Kjærnsli mfl. 2007: 129; Roe 2010). PISA-resultatene gjelder 15-åringer, men tendensen kan høyst sannsynlig overføres til 13 og 14-åringer. Det er derfor ikke uventet at jentene gjør det bedre enn guttene på leseprøven på 8. og 9. trinn, men ikke så mye bedre som i PISA-undersøkelsene. Kjønnsdifferansen er økende fra 8. til 9. trinn. Tabell 8 viser de gjennomsnittlige p- verdiene for jenter og gutter på de to trinnene, samt kjønnsdifferansene: 8. trinn 9. trinn Dif-dif (9-8) Jenter 55,5 62,9 7,4 Gutter 51,1 57,4 6,3 Kjønnsdifferanse (jenter-gutter) 4,3 5,5 1,2 Effektstørrelser 25,0 30,1 4,9 Tabell 8: Kjønnsforskjeller i lesekompetanse, p-verdier og effektstørrelser Effektstørrelsene er beregnet som prosentandeler av standardavvikene. På 8. trinn er effektstørrelsen på 25,0 på omtrent samme nivå som foregående år. Men kjønnsforskjellen målt i effektstørrelse på 9. trinn er 5,1 prosent høyere enn på 8. trinn. PISA-undersøkelsene måler elevenes prestasjoner ved slutten av ungdomsskolen, og i PISA 2009 var kjønnsforskjellen målt i effektstørrelse hele 47 prosent. Kjønnsforskjellen i lesekompetanse ser altså ut til å øke i løpet av ungdomsskolen. I rammeverket for leseprøven på 8. trinn er det definert fem kompetansenivåer med konkrete beskrivelser av hva lesere innenfor et visst nivå er forventet å mestre innen de tre lesemåtene (se vedlegg 2). Tabell 9 viser den prosentvise fordelingen av gutter og jenter på de fem nivåene: 20