3. Mangel pa weninger.

Transkript

1

2

3 Knut Bergersen, Andresens Bank - Nils Hovde, Fellesbanken AlS Hans Wardenrer, Oslo og Akershus Sparebank og med Bjorn Hampland, B.B.S. og Arve Gjetnes, Oslo og Akershus Sparebank som varamenn Borger nck sikkert for a bringe de to kilrs vel i havn. 3. Mangel pa weninger. Medlemmer - kom med meninger. Skriv til styret eller skriv 1 bladet vert. Bladet vert, et m1ddel til kontakt og informasjon. Det kan da 1kke vmre noen mening i at frlmodlge ytringer bare skal forbeholdes moter, generalforsamlinger og kurser. Uttalelser ved disse anledninger kan av og til tyde pa at dot ikke ar noen mangel pa synspunkter og at de faktisk har hopet sag opp. Bankrevisor'n har spalteplass i hvert ansste nummer. Ikke srerlig skrlvefor, sler du? Spiller lngen rolle, var 'felles venn redaktor Loken Borger for redigeringen.

4 INNHOLO I OEln NUMMER For'mann&n har ordet Ars oppgjii ret Fra RVB fortsetter vi med resten av resul tatrepils'kapet' og avs Jutter med punjtt 5.4- Styrets beretning. 13 N yo I ij s.b I a d:regler? Som: mange s ikkert kj ennel' til har "LC5kenu komit~en lenge arbeidet med forslag til nye forskrlfter. IILoken ll komitbens forslag, som forovrig har fatt' sitt navn etter komi teens formann - statsautorisert revisor og DnC's nye revisjonssjef - Knut Loken,- et i disss dager ute til horing. Forslaget sammen med kommentarer finner du inne i bladet. 22 Rundskriv Ira Bankinspaksjonen 24 BAs revisjonslinj. Som kjent nedsatte Bankakademiet i oktober 1977 en kornit~ til a vurdere revisorutdannelsen vea adademiet. Komitt::!ens inns tilling foreligger na og den byr pa mye interessant lesing sa vi har tatt den med i s,in helhet..oj() Rovisoroksamen 1978 Fra tidsskriftet Revisjon og Regnskap har vi tillatt oss n sakse kommentarer til revisorelcsamen 1Q78. Oppgavene som ble gitt i faget Revisjon hat vi OfS~ hentet derfra.

5 44 Fo.eningsnytt - REVISJONSPERSONALETS VALGBARHET Styret i NBRF har utarbeidet et sporreskjemn som er vedlagt dette nummer. - Rogalandsnytt - Bergensnytt _ Nytt fra Trandelag - Nytt fra Istlandet Nye medlemmer

6 - 1 - ARSOPPGJ ORSREVI SJ ON Ira RVB Vi avslutter denne gang serien om arsoppgjorsrevisjon fra RVB (Revisjonsveiledning Bank). Denne gang et det resten av resultatregnskapet, samt styrets beretning som behandles: -H- Post 41. Renter 5., og 2 Bankinnskott pa anfordring og tid 1. Foreta en kritisk vurdering av den bokf rte rente. Det kan herunder bli sp rsmal om a beregne avkastningen av gjennomsn1ttssaldi, som sammenholdes med bokf rt rente 09 budsjett. 2. For de posters vedkommende det er rnulig, kontrolleres den bokf rte rente tilbake til kilden. Post 41.3 Inntekter statskasseveksler og markedspapirer 1. Da papirene kj pes og selges til uregelmessige tider Oq i h yst varierende st rrelsesorden, er kontrollen av inntektsf ringen avhengig av l pende opp lging e;rjennom aret. 'Revisor rna derfor unders ke om kontrol1en gjennom aret har v2rt tilfredsstillende. 2. For papirer som banken sitter med pro pase at uopptjent diskonto er riktig beregnet. 3. Nar det gjelder typer papirer, faste forfal1 og rentesatser, rna revisor s rge for at han er a jour med disse gjennom Norges Banks til en hver tid gjeldende rundskriv pa det'te felt. Post 41.4 Renter av ihendehaverob1igasjoner 1. Opptjente, ikke forfalne renter pro kontrol1eres.

7 Pa grunnlag av spesifiserte verdipapirqppgaver, gjennomsnituealdi for grupper av obligasjoner etter art og rentesatser, budsjettall m.v., foreta en vurderinq av obligasjonsportef ljens avkastning. 3. Analyse SOm skissert under pkt. 2 vil kunne avdekke a) at ikke aile rentekuponger er hevet og/eller b) at periodiseringen av renteinntektene er beheftet med feil 4. V~r oppmerksom pa at nar det gjelder avkastningen sa er der en rekke hensyn som skal tas i betraktning, - rente, kursrisiko, likviditet, ferfall (under 1 ar, under 5 ar, over 5 ar). 5. Gevinster av premieobligasjoner kan pro med st tte i trekningslister kontrolleres ved stikkpr ver, men det normale er lwpende oppf lging av inntektsf ringen gjennom aret pa grunn1ag av trekningskontroll. Post 41.5 Aksjeutbytte 1. Kontr911er mottatte utbytter, if lge spesifiserte verdipapiroppgaver oq pase at inntektsf ringen er korrekt. Riktigheten kontrolleres mot offentliggjorte eller pa annen mate foreliggende utbyttesatser og/eller ved direkte henvendelse til vedkommende selskap. 2. Kontrollsummer utbyttene og avstem summene mot hovedbokskonto. Post 41.6 Renteinntekter av utlan Post 42 Provisjon 1. Pase at det er bokf rt inntekter som samsvarer med tilsvarende utlansposter i balanser.

8 - J Pase at bel pene sammenlignes med en beregnet avkastning eller gjennomsnittssaldi for de enkelte utlansarter der dette er mulig. 3. Pase at inntektene er--blitt sarnmenlignet med budsjett hvor dette finnes. 4. Pase at den l pende revisjon gjennom aret er gjennomf rt etter oppsatte instrukser 09 revisjonsprogram. Post 4-3. Gebyrer m.v. 1. Pase at inntektsposten star i rimelig forhold til bankens aktivitet pa vedkommende ornra.de. Kildekontroll. 2. Utarbeid oversikter, eller fa fremlagt arbeidspapirer sam viser at inntektene fra - forvaltning emisjoner - fondsforretninger (fondsavdeling) - eiendomsforretninger (eiendomsavdeling) - regnskapsf ring for kunder - andre spesielle omrader er kontrollert i virksomheten. relasjon til art og omfang av 3. Vurder gebyrer knyttet til betalingsformidling i relasjon til virksomhetens omfang og erfaringsmateria1e ellers (tidligere ar). Tallrike enke1tposter og spesie1le forho1d for vrig gj r at kontro1len av omradets inntekter i s~lig grad rna bygge pa budsjetter, gjeldende arbeidsrutiner/ instrukser og indre kontro11tiltak. Pos't 44 Bankbyqninqer oq andre faste eiendommer 1. Pase at spesifikasjonene av de enkelte poster er i overensstemmelse med Bankinspeksjonens forskrifter.

9 Hvis det foreligger budsjett, kontroller aile vesentlige avvik ved en kritisk vurdering av administrasjonens begrunnelse for disse. 3. Hvis budsjett ikke foreligger, eller dette ikke er Sa godt utbygget at det alene kan gi grunnlag for en kontroll sam nevnt i pkt. 1, foreta en tilsvarende vurdering mot forrige ars regnskap. 4. Foreta eventuelle analyser av inntektsposter hvor det finnes sammenlignbar ekstern eller intern statistikk, kontraktsbel p eller n kkeltall. Nar det gjelder husleieinntekter, b r disse vurderes mot beregnet leieinntekt pa basis av antall leieboere, leiesats 09 eventuelle avtaler om fri bolig. 5. Nar det gjelder oppskrivninger: a) Pase at det er foretatt en forsvarlig vurdering/takst som grunnlag for oppskrivningene b) Kontroller at Bankinspeksjonens retningslinjer og betingelser i forskrifter om arsoppgj r er fulgt, og at samtykke er innhentet. c) Kontroller at eventuelt latent skatteansvar er tatt hensyn til ved verdsettingen. Post 45. Andre inntekter og tilbakef ringer 1. Pase at spesifikasjonene av de enkelte poster er i overensstemmelse med Bankinspeksjonens forskrifter. 2. Hvis det foreligger budsjett, kontroller aile vesentlige avvik ved en kritisk vurdering av administrasjonens begrunnelse for disse. 3. Hvis budsjett ikke foreligger, el1er dette ikke er sa godt utbygget at det alene kan gi grunn1ag for en kontrol1 som nevnt i pkt. 1, foreta en ti1svarende vurdering mot forrige ars regnskap.

10 Foreta eventuelle analyser av inntektsposter hvor det finnes sammenlignbar ekstern eller intern statistikk, kontraktsbel p eller n kkeltall. Post 46.1 Inngatt pa tidligere avskrevne utian 1. 5e utqiftspost 35.1 oq fremgangsmaten ved avskriving pa utian. 2. Kontroller at aile innganger pa tidligere avskrevne utian, er blitt korrekt bokf rt. Pase at en inntektsf rinq under denne post ikke blir foretatt uten den er sikker. Inntektsf ringen skal normalt v~re foretatt i l pet av aret. 3. Foreta en totalvurdering ut i fra oversikter over tidligere foretatte avskrivninger pa utian, pa grunnlag av arbeidspapirer, kreditt- og styreprotokoller, of entliggjorte dividender vedr rende sluttede konkursog akkordforhandlingsboer m.v., om aile innganger virkelig er kommet bank en i hende og er korrekt bokf rt. Post 46.2 Inngatt pa tidligere avskrevne garantier 1. Se utgiftspost 35.2 og fremganqsmaten ved avskrivning pa garantier. 2. Kontroller at alle innganger pa tidligere avskrevne garantier er blitt korrekt bokf rt. Pase at en inntektsf ring under denne post ikke blir foretatt uten den er sikker. Inntektsf ringen skal normalt V2re foretatt i lppet av aret. 3. Foreta en totalvurdering ut i fra oversikter over tidligere foretatte avskrivninger pa garantier, pa qrunnlaq av arbeidspapirer, kreditt- og styreprotokoller, offentliggjorte dividender vedr rende sluttede konkursog akkordforhandlingsb~er m.v. / om aile innganger virkeliq er korrekt bokf rt.

11 Post 46.3 Kursgevinst pa valutaheholdninger 09 valutatransaksjoner 1. V~r obs. pa at det her dreier seg om nettof ring, dvs. at valutaene ses under ett. Eventuelt netto kurstap f res under post 35.3 "Kurstap pa valutabeholdninger 09 valutatransaksjoner". Kursqevinst/kurstap pa va!ututransaksjoner skal normalt ViEre f0rt 10pende qjennom aret. 2. I forbindelse med de tilsvarende eiendelspostene er dct forutsatt at der er satt opp fullstendige saldolister over fordrinqer 09 gjel?, valutabeholdninger (sedler 09 mynt) samt terminkontraktene. Pa grunnlag av gjeldende vurderingsprinsipper frernkommer automatisk henholdsvis kursgevinst eller kurstap. 3. Kontroller at ikke renter er inkludert under denne post. 4. Kontroller om der er foretatt n dvendige og rorsvarlige reservasjoner vedr rende apne posisjoner. 5. Unders k hvilken bokf ringsteknikk som er benyttet for terminiorretninger. 6. Unders k om terrnintilleqget er inntektsf rt f r forfall. 7. Dersom terrnintilleqget er inntektsf rt f r forfall, kontroller at der er foretatt de n dvendige reservasjoner 8. Sammenhold den totale resultatpost med budsjetterte tall o~ med tidligere ars tall. Vurderingsgrunnlaget blir bedre ved spaltning f.eks. pa a) sedler/mynt b) spot kunder/arbitrage c) termin kunder/arhitrage d) innlan/utlan

12 Post 46.4 og 46.5 Kursgcvinst ved omsetning av ihendehaverobligasjoner og aksjer 1. Revisor skal forvisse seq om at aile kursgevinster ved omsetninger er korrekt beregnct oq bokf rt. (Bokf ringen skal normalt V2re foretatt ctter hvcrl i l pct av ;J.ret - kilderevisjon. ) 2. Kontrollcr vcl-dipapirfortegnel sen 09 verdipapirkonliene Oq pase at eventuelle realiserte, ikke bokf rte gevinster blir bokf~1rt. Ved beregningen bygger pa anerkjente bokf ringsprinsipper. Dersom deler av kursgevinster for et verdipapir i utenlandsk valuta skyldes endring i valutakurser, kan de nne del av gevinster likevel f res under denne post. 3. Pereta en vurdering av summen av realiserte gevinster. Til st ttc for vurderingen er det en fordel at der er satt opp en spesifikasjon av enkeltvis st rre poster f.eks. for aile kursgevinster over kr ,- eller kr ,-. Post 46.6 Gevinst ved sa1g av fast eiendom m.v. 1. Innhent eller sett opp en liste over avgangen i l pet av aret for a) Haskiner, inventar, transportmidler m.v. b) Bankbygninger og andre faste eiendommer c) Funksjon~rboliger d) Overtatte faste eiendommer e) Inmaterielle eiendeler f) Annet 2. Kontroller enten fullstendig e1ler ved stikkpr ver, hvis antallet er start, sal gene mot avtaler og korrespondanse. 3. Pase at salgene er godkjent av den eller de sam er bemyndiget til a selge slike aktiver og am prisen synes rimelig. V~r herunder spesielt oppmerksom pa salg til ansatte.

13 Pase at den opprinnelige kostpris av eiendelene nevnt under pkt. 1 sam er solgt, er f rt ut av de respektive kenti, 09 at vinning eller tap pa salget er korrekt registrert i regnskapet. Pase herunder at gevinsten f res under denne post og tapene under post 35.6 (bruttof ring) 5. Kontroller ved et utvalg av poster at avgangen er f rt ut av kartotek. 6. I tilfelle 5a19 fra ett selskap i et konsern til et annet selskap i samme konsern, vrer oppmerksom pa s9 rsmulene omkring eliminering av tap eller fortjenester. 7. Pase at adgangen til betinget fritaking for gevinstbeskatning som skattelovens ledd hjemler, er blitt undergitt en forsvarlig behandling 09 vurdering. Post ppskriving av ihendehaverobligasjoner 1. Revisor rna sette seg godt inn i gjeldende vuraeringsprinsipper herunder adgangen til oppskriving. 2. Ta stilling til at de n dvendige kriteria for at angjeldende verdipapir(er} kan karakteriseres sam anleggsrniddel, er til stede. Dette vil vel bare irene unntaktstilfeller kunne v~re tilfelle for ihendehaverobligasjoner. 3. Pase at Bankinspeksjonens sarntykke er innhentet. 4. Kontroller at oppskrivingen er korrekt gjennornf rt i regnskapet og at oppskrivingsbe1 pet kun er anvendt til: a) Nedskriving av verdien pa andre an1eggsmid1er av samme kategori. b) Dekning av tap ved salg m.rn. av annet anleggsmiddel av sarnme kategori i regnskapsaret, forutsatt at vilkarene for nedskriving ville ha foreligget am banken hadde beholdt det. c) Avsetning til oppskrivingsfond som senere bare kan brukes til de formal sam er nevnt under a og b.

14 Oa oppskrivninger av ihendehaverobligasjoner ikke antas skattepliktig ved inntektslikningen, rna det pases at der er etablert et betrygqende registreringssystern for slike oppskrivninger slik at beskatning ved senere salg/uttrekninger kan bli foretatt. 6. Pase at oppskrivningen er godkjent av den eller de som er bemyndiget til a treffe slike beslutningcr. Post 46.8 Oppskrivinq av aksjer 1. Revisor rna sette seg godt inn i gjeldende vurderingsprinsipper, herunder ad~angen til oppskriving. 2. Ta stilling til at de n dvendige kriteria for at angjeldende verdipapir(er) kan karakteriseres sorn anleggsmiddel, er til stede. 3. Pase at Bankinspeksjonens samtykke er innhentet. 4. Kontroller at oppskrivingen er korrekt gjennomf rt i regnskapet og at oppskrivingsbel pet kun er anvendt til: a) Nedskriving av verdi en pa andre anleggsmidler av samme kategori. b) Dekning av tap ved salg m.m. av annet anleggsmiddel av samme kateqori. i regnskapsaret, forutsatt at vilkarene for nedskriving ville ha fore ligget om banken hadde beholdt det. c) Avsetning til oppskrivingsfond som senere bare kan brukes til de formal som er nevnt under a og b. 5. Da oppskriving av aksjer ikke antas skattepli~tig ved inntektslikningen, rna det pases at der er etablert et betryggende registreringssystem for slike oppskrivninger slik at beskatning ved senere salg kan bli foretatt. 6. Pase at oppskrivningen er godkjent av den eller de som er bemyndiget til a treffe slike beslutninger.

15 - 1(.. _ Post 46.9 Annen qevinst 1. Innhent eller sett opp en liste over de gevinster sam er f rt under denne post. 2. Pase at gevinstene er endelig konstatert i bokf ringen korrekt gjennomf rt i regnskapene. 3. Pase at inntektsf ringen er godkjent av den eller de sam er bemyndiget til det. Post 47 Overf rt fra avsetninger Beskrivelse: Denne posten refererer seg til disponeringer av de avsetninger som er foretatt i tidligere ars regnskaper, og som har v2rt oppf rt som gje1d under post 26 i foregaende regnskap. Den eneste unntakelsen er det bel p som har vrert avsatt og utbetalt sam utbytte (post 26.1). Det kan saledes nevnes at summen av aile tap pa utlan sam belastes en bloc-avskrivningskontoen skal tas til inntekt under post f res til utgift igjen under post Revisjonsprogram: 1. Det rna pases at de disponeringer og utbetalinger sam har funnet sted i forbindelse med de avsetninger sam i forrige regnskap var oppf rt under post 26 i balansen (med unntak av post 26.1), hlir korrekt behandlet. De skal tas til inntekt under denne post og f res til utgift igjen under de riktige poster. 2. Pase at aile slike disposisjoner er foretatt og anvist av dertil bemyndigete personer.

16 Post 48. Overf rt fra fond Beskrivelse: Alle disponeringer fra tidligere avsatte fonds eller deler av slike, skal tas til inntekt under denne post i resultatregnskapet. Ved disponeringen skal sa postene etter forskriftene f res til utqift igjen under de dertil angitte poster. Det rna understrekes at alle betinget skattefrie fonds, som ved riktiq disponering del vis blir skattefrie, skal f res til inntekt her med hele bruttobel pet. Den skattefrie delen blir sa skilt ut under selve disponeringen. Revisjonsprogram: 1. Det rna pases at aile disponeringer fra tidligere avsatte fonds blir inntektsf rt under de nne post i resultatregnskapet. 2. Pase at alle betinget skattefrie fond hlir inntektsf rt med hele bruttobel pet. 3. Pase at alle slike disponeringer er utf rt av dertil bemyndigete personer. 5.4 STYRETS ARSBERETNING Beskrivelse: Bestemmelsene om styrets arsberetning finnes i aksjeloven, sparebankloven t 33 I motsetnin9 til tidligere, er styrets arsberetning na en integrert del av arsoppgj ret. De1s skal den utfylle arsregnskapet, og dels skal den gi spesielle opplysninger. Revisjonsprogram: Se og Pase at styrets omtale av bankens forskjellige forhold er i samsvar med den faktiske situasjon.

17 Vurder om fremtidsutsikter og budsjettall som eventuelt er omta!t i beretningen, synes"rimelige. 3. Pase at de forhold Sam etter lov, forskrifter 09 vedtekter skal omtales i beretningen, er kommet med. 4. Vurder om arsoppgj ret (arsregnskap 09 styrets beretninq) gir et fullstendig 09 korrekt bilde av bank ens resultat i driftsaret 09 av stillingen pa oppgj rstidspunktet. Ved vurderingen skal det ogsa tag hensyn til forhold sam er inntruffet etter oppgj rstidspunktet, 09 som kan ha bctydning for vurderingen av arsregnskapet eller bankens situasjon for vrig. 5. Finner revisor, etter at faran nevnte kontroller 09 vurderinger er foretatt, at styrets beretnin~ ikke gir tilstrekkelige applysninger, eller at gitte opplysninger ikke er entydig~ nok, skal dette tas opp med styret sa snart rad er. Pr v a fa styret til a endre formuleringer og/eller gi ytterligere opplysninger i sin beretning, slik at de nne ~lir fullstendig og korrekt. 6. Revisor skal - dersom henvendelsen etter 5 ikke f rer til at styret endrer, sin arsberetning - qi n dvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Se 1.10.

18 H~~ \\,{lii' BANKINSPEI<:SJONEN , ~ ~o..._ 0-,. y o"c" c $<{. 1>'0' 0 '\. I ~"" I' r:y ~ 0' >V??.:- ~~ " ~;... t,... \- :yo,0 _,'ft x:+-" ""~"" ",,"" \:,. ~:r'i,,!>.",0' '. 0' KtingCllbCI\Jgt. 7. TElck'll (02)' Posladw550: Poslboks 1233 Vlka, Oslo 1? "" r f'.v <{. O r NOl'Sk Bank,-'evisorforening C/O A. Gjetllcs Sparebank-2n Oslo Akershus 0vrc SlottsG~. 3 L OSLO 1 "_J,; ~--.."" ~O,(,. o1,,~ ~:...o 0'" 0... O...).1( ~ ~w... qj:-o J ""~<{. A -<" _ If 1>'''''' 0 <0 5:t, '0 0'" '\ ~ 0,(,. ~.o ~:...'ly. "y ~ ~. ~~., <fj0 0,'>.~" ~"9 {."" ~ -<;.0 "yo"r -<,. ~... <\.-o/ =1>'",,>' ~..,. 5>"'" (I<, c,'i- t,c, v"" ",,'ly O"{"'$..:,."Y."r O~ ~ '<.J"Y -:s-<$'~~ 'I-~,. DCICS Icf. V<1r rei. (bcs oppgitt ved 5\'(1) Asp/Fo 2"8" Dato 16.august 1979 Utkast til forskrifter om forretnings- og spare bankers ad gang til a f re visse regnskapsb J{er pa l sblad Bankinspeksjonen tar i l pet av h sten sikte pa-a fastsette nye forskrifter am forretnings- og spare bankers ad gang til a f~r~ visse regnskapsb ker pa l sblad. f. Vedlagt oversendes til uttalelse et utkast til slike forskrif'ter, utarbeidet av en lwrnite som har hatt f lgende sammensetning: Revisjonssjef Knut L ken, Revisjonskom. for IDA-bankene (forman Adm. dir. Odd Alexander, Bankenes Betalingssentral A/s Revisj onssj ef 'l'erj e H iland,revisj onssj efkretsen Prosjektleder Arve Rogvin, Bankencs On-Line Samarbeid Dirckt r Per Thorp, Sparcbankenes Sikringsfond EDB-revisor Bj ern Hampland, Revisj onskomiteen i RBS, sei<retoer H ringsfristen settes til 1.november d.a. Likelydende brev cr sendt til Den Norsl{e Bankforening, Sparebankfor'eningE"n i Norge, Norsk Banl{revisorforening, Revisj onssjefkretsen, Sparebanl-i:enes Sikringsfond, Norges Statsautoriserte Revisorers Fcrening, Handelsdepartementet og Skattedirektoratet. /~~ ~j~~d... ~ / {t~~~tdv'u f!~;),f~ p~ v' r~-t',-.0--'

19 _ 14 - FORSKRIFTER OM FORRETNING$- OG SPAREBANKERS ADGANG TIL a F~RE VISSE REGN5KAPSBCKER PR L0SBLAO * * ~ Of HANG 1 Disse forskrifter gjelder nar banken bruker L se kart, blad, lister"eller andre hjelpemidler i stedet for innbundne eller heftede regnskapsb0ker.,det vises til Regnskapslovens kap. 2. Forskriftene omfatter: * hringen ( 6) * per;odiske avslutninger ( 10), 09 * oppbevaringstiden ( 11) SYSTEMDOKUMENTASJON 2 Et hovedprinsipp i regnskapsf~ringen er kravet om at behandlingen skal inngg i et ordnet 09 betryggende system. 1. Oet skal, foreligge spesifisert oversikt OlJer de ulike typer av: * inndata * registre * utdata For hver type skat det fremga hvilke dataelementer den kan inneholde. 2. Det skal for regnskapssystemene foreligge en enkel oversikt over: * gangen i rutinene * sammenhengen mellom * ;nndata * kontroller * behandlingen for ~vrig * Lagr;ng * utdata 3. For systemer med andre oppgaver enn regnskapsf~ring, men som skaper regnskapspos~er, mj det gis en oversikt over sam~enhengen med re9n5kapssystemet 09 over de kontroller som sikrer at regnskapet blir fullstendig og riktig.

20 Systemdokumentasjonen m~ v~re tilstrekkelig detaljert ti L at en utenforst ende regnskapskyndig skal kunne sette seg inn; systemst. Oet vises for ovrig til forskrifter om forretningsbankers 09 sparebankers anvendelse av datamaskiner ved toring av regnskap 09 ved annen databehandling. REGNSKAPSDOKUMENTASJON 3 1. Det skal foreligge kontoplan 09 beskrivelse av bankens regnskapsopplegg 09 de kontroller sam er etablert for sikre et riktig 09 fullstendig regnskap. 2. Alte poster skal V2re betryggende legitimert ved b i l a9. Det skal v~re en klar. forbindelse mellom disse 09 regnskapet scm mutiggjor kontroll. Silag for endring av f~ste registerdata kan erstattes av attestert registrer;ngsliste. For poster som overfores ved elektroniske media uten medfplgende dokumentasjon, skat det foreligge avtale mellom partene som angir format, kontrollopplegg og retningslinjer for ansvar. De enkelte poster m inneholde henvisning tilbake til avsenders dokumentasjon. For systemgenererte poster skat det foreligge systemdokumentasjon som beskriver hvordan posten fremkornmer.. UTSKRlfTER 4 Utskrifter skat ti LfredsstilLe folgende krav til regnskapsinfor-masjon: 1. Alle poster skat fremga av oversiktlige utskrifter i en systematisk og lett kontrolterbar rekkefolge med bilagshenvisning. Ved bel~pspost skat motpostens kontonummer fremg~ en ten av utskrifter, bilag elter av summer som har en klar dckument~rhar sammenheng med posten.

21 Systemgenererte poster sam ikke vedr~rer mellomv2render med fordringshave~e og skyldnere, kan fremkomme sam kontrollerbare totaler. 2. Det skal for hver konta sam gjelder mellomvarende med fordringshavere 09 skyldnere, foreligge utsk~ifter som viser alle bel0psposter med henvisning til bilag. Utskriftene skal yare datert, angi hvitken peri ode de dekker, 09 vise inng~ende 09 utg3ende salda. Det skal v~re transportsum 09 sidene skat V2re nummererte. 3. De enkelte hovedbokskonti skal p~ Laveste niv~ presenteres etter samme retningslinjer sam nevnt under pkt. 2. H0yere niv er kan vises p sammendragsrapporter. Utskrifter sam gir grunnlag for innf~r;ng i rsoppgjprsboken, skat yare minst s~ spesifiserte som regnskapsrapporter til offentlige myndigheter. For ~ dekke regnskapslovens' krav om innbundet hovedbok, kan slike utskrifter p~ p~pir bindes inn. 4. Periodelengde for utskrift kan bank en avpasse etter behov 09 god regnskapsskikk. Utskriftene rna imidlertid fremstilles s~ ofte at de gir grunnlag for kontroll av alle oppgaver tit offentli'ge myndigheter EDB-systemer skal det for hver reskontro minst ved hvert arsskifte settes opp detaljerte saldolister med totaler sam kan avstemmes mot hovedboken. For andre systerner skal dette skje minst hver fjerde maned og for tidsinnskudd hver sjette maned. I salrlalistene skat den enkelte konto minst V2re ~ngitt med kontonummer. 6. Det skat foretigge alfahetisk ordnet register over alte kont~havere. 7. Sam utskrift regnes her ogs~ media sam enkelt kan leses direkte med leseapparat (filmkort, film o.l.). Jfr. Bankinspeksjonens regler am bruk av slike midler.

22 17 - ARKIVERING 5 1. Av regnskapsmateriale som omfattes av forskriftene, skal fctgende oppbevares ordnet 09 tett tilgjengelig oj minst 10 itr: * Systemdokumentasjon i h.h.t. 2. * Regnskapsdokumentasjon i h.h.t. 3. * Utskrifter i h.h.t. 4. * Regnska~sutskrifter for pvrig som er nodvendig av hensyn til vi,-l,::somhetens art. Materialet skal enten oppbevares ; original eller etter gjeldende regler for oppbevaring p~ andre media. 2. 3, Hvis de samme poster gjenta.$ (akkum'uleres) p flere versjoner av utskriftene ; samme regnskapsperiode ( 4.4), er det tilstrekkelig oppbevare den versjonen som inneholder alle postene. Ved oppbevaring p magnet;ske 09 lignende media som bare er Lesbare ved EDB-utstyr, skal registeret, kjoreinstruksen 09 utskriftsprogrammet oppbevares betryggende, fysisk sikret 09 adskilt fra de registre og programmer scm brukes daglig. Banken rn3 til en hver tid serge for at registrene er lesbare, og ha utstyr og personell for 3 lese d;sse i original eller kcnvertert form. ANSVAR 6 Bankens styre er ansvarlig for at disse regler overholdes, og plikter a p3se at et eksemptar av disse forskrifter er t1l stede der hvor regnskapsf~ringen skjer. Styret har og53 ansvaret for at det fores en effektiv kontrolt med regn~kapssystemets dagtige drift 09 at regnskapsmater;alet ark;veres etter 5. At regnskapet feres eksternt, f.eks. ved en datasentral, reduserer ikke bankens ansvar for regnskapene.

23 >,8 DISPENSASJON 7 Banker sam p~ ikrafttredelsestidspunktet ha, regnskapssystem scm ikke er i samsvar med bestemmelsene i disse forskrifter, kan s ke Bankinspeksjonen om dispensasjon for en rimelig overgangstid. Dispcnsasjonen kan gis, hvis systemet ha, tilfredsstillende kontrollmuligheter 09 for ~vrig er i overensstemmelse med god regnskapsskikk. IKRAFTTREDEN 8 Disse forskrifter t,er k ra f t 29,3.1979

24 KOMMENTARER TIL OG FORTOLKNINGER AV SENTRALE UTTRYKK I L0$BLAOFORSKRIFTENE l0sblad Uttrykket er noe misvisende, men er likevel sg innarbeidet at det fortsatt kan brukes sam fellesbetegnelse for regnskapsmedia sam LOse kart, blad, Lister eller andre hjetpemidler. REGNSKAP Storre integrerte regnskapsopplegg mangler Klare skiller mellom tradisjonett finansregnskap 09 bl. a. driftsregnskap 09 LOn05-09 fakturer;ngssystem. Regnskapslovens 6 gir imidlertid en avgrensning av hvilke regnskapsomr der sam omfattes av losbladforskriftene (betalinger 09 andre forretningstilfeller, mellomvarende rned fordr;ngshavere 09 skyldnere, hovedbok 09 grsregnskapsbok). Oessuten omfatter regnskapsbegrepet ogs~ boker som er nodvendige g f~re av hensyn til virksomhetens art, og gjetder f. eks. omrgder sam depot, farvaltning og garantier. KONTO TradisjoneLt er ordet entydig og viser til oppdelingen av resultat og balanse for at regnskapet skal kunne gi et dekkende og kontrollerbart ~konomisk billede. Kontobegrepet omfatter ogs~ en oppdeling 09 narmere spesifikasjon (reskontro) av en hovedbokskonto. Det fremg~r klart av l0sbladfo~skriftene at ogsa behandlingen av reskontroen- g~r inn under samme regler. Det er n~dvendig g skille mellom registreringsadresser (kontonr.) som benyttes for g: 1. samle poster tit bankens hovedbok og grsregnskap, samt spesifisere mellomregning med utenforst~ende, 2. dekke alle ovrige formgl Cbudsjettkontroll, avdel~ ingsregnskap, egen statistikk o.l.). Kontobegrepet losbladforskriftene omfatter kun pkt. 1.

25 POST Post betyr i relasjon til lpsbladforskriftene den registrerte (regnskapsfarte) hendelse (endring). Begrepet reserve res ikke for bare belopstransaksjoner, men kan brukes for enhver hendelse, f.eks. endring au adresse, rentesats o.l. 81 LAG Et bilag skal identifisere postene tilbake mot lltsteder. I relasjon toil l.sbladforskriftene kan bilagsbegrepet omfatte: 1. SHag sam dokumenterer de enkelte poster. 1.1 TradisjoneLLe bi lag. 1.2 Lister, blanketter, filmkort o.l."som er fremstilt p basis av poster mottatt p5 magnetb5nd, d;sketter, teleouerf~ring~ eller media au samme karakter. 2. SiLag sam dokumenterer ftere poster Avtater (taste oppdrag, og automattransaksjoner avtaler). 2~2 Systemdokumentasjon. d;rekte belastninger henhold ti L inng5tte Denne form for "bilag" er fprst og fremst n0dvendig i forbi~delse med systemgenererte poster, dvs. poster sam dannes etter bestemte regter p~ grunnlag av programmer i et datasystem. Eksempler er beregning og registrering av renter, provisjoner og gebyrer LEGITIMERE legitimere betyr normalt "g bevise berettigelsen" av noe. Nar Lov og gjeldende l0sbladforskrifter benytter uttrykket i forbindelse med regnskapsbitag, mg det imidlertid vare klart at dette ikke betyr at bi laget kan bev;se at en post er ekte eller riktig. Silag kan vanligvis ikke bevise dette, men; forskriftenes formulering Ligger at Qii~g~t_~~~lQig_~~~l_~~ Q~ i9 Qtifi~~c~_ 9_~ir~~_~2~_~QG!rQhi~rQ~rl_t:~2 l QQL_~g Q~ ;ii_i_~q_~ ~~_~!~~r~~~iqg_~ [ifif~c~_iqqbq g!. En sl k fortolkn ng vi L V2re ti ~strek~el,g fleks eel Tor en utvidet de inisjon 0gSg av ordet "bilag".

26 UTSKRIFTER Begrepet omfatter b~de lister, filmkort og eventuelt andre media som kan leses uten omkoding. Med regnskapsutskrifter menes utskrifter sam er en del av regnskapet. Utenfor dette beg rep faller utskrifter som er "arbeidspapirer" sam f. eks. forfallsog varsellister, feillister, avviksrapporter elter kontoanalyser. ORDNET OG BETRYGGENDE SYSTEM 1 Alle forretningstilfeller skat 1.1 inng3 regnskapet, 1.2 V2re betryggende legitimert. 2. FoLgende bestemmelser RegnskapsLoven skal etterleves: 2.1 Regnskapene skal fores p3 en ordentlig, oversiktlig og holdbar m3te. 2.2 Det sam er f0rt m3 ikke gjores ulesetig. 2.3 Det skat V2re en klar forbindelse mellom baker (utskrifter) og bilag. 2.4 Regnskapene skal V2re 4 jour. 2.5 Det skal vere samsvar metlom 3rsregnskap og hovedbok. 3. For EDB-system 9jetder spesielle forskrifter. kan nevnes: dessuten Bankinspeksjonens Av sentrale punkter her, 3.1 sikring av kj0ring andre steder hvis eget anlegg svikter, 3.2 r~gler for systemarbeid, programmering, drift og arkivering. Rekonstruksjonsmulighet (for data, program og dokumentasjon), 3.3 systemdokumentasjon i banken, 3.4 forsikringer, 3.5 taushetsplikt (omfatter ukontrollert spredning av fortrolig regnskapsinformasjon). 4. I den utstrekning bank en bruker folgende hjelpemidler, m3 den ogs3 folge Bankinspeksjonens forskri fter for: 4.1 'kasseterminaler, 4.2 filmkort 4.3 mikrofi~ming:lv hilag

27 BAt: K I~! SPEKSJ O!1PJ KlinEenbergst. 7 Postboks 1238, Vika OSLO o S3i\\{insve\{S\ooe Rundskriy nr. 6/1979. Til sparebankene. Oslo, den 12. juli lq79. H~YESTE GRENSE FOR SPAREBANKERS KREDITT TIL Kor 1f4UNER U 1. En sparebank rna ikke gi en komrnune h yere sarnlet l{reji' enn til et bel p som svarer til halvparten av banke!ls bokf rte egenkapital'. 2. Den sarnlede kreditt etter 1 omfatter foruten direkte Ian til kommunen, ogsa kodrnunens garantiansyar til banken og garantier som banken har stillet for kommune: 3. Grensen etter 1 ejelder ikke: a. Ihendehaverobligasjoner som er utstedt ay vedkcm:-.e:l kommune. b. Kreditter som er sikret yed garanti fra staten elle' statsinstitusjoner eller ved pant i fast eiendom Eller skip. c. Garantier som en kornrnune stiller for Ian til innsy.u j bolig eller for Ian som har pantesikkerhet i beli; ~. Finansdepartementet kan i s~rlige tilfelle gj re unnta~ fra 1.11 Forskriftene ble Gj ort kj ent for sparebankene ved rundsy'::-,i v nr. 7/1970 ay 12. oktober 1970 fra Bankinspeksjonen. II. Finansdepartementet har den 25. juni 1979 delegert til Hankinspeksjonen departementets djspensasjonsmyndl~het forskrlftenes ~. 0tte S lmader om dispensasjon fra for"kriftene ska.l ::dl.lf"de"!,; r, aygjpres ay Bankinspeksjonen. [let er adgnnr.; til a paldar;f~ mentet. avc.i{f.rel"cn tjl FinansclenartJ' '!e:",d.

28 III. Bankinspeksjonen vii presisere at der-bare kan gj res unntak fra forskriftenes 1 i srerlige tilfelle, jfr. forskriftenes -. En viser ellers til Bankinspeksjonens rundskriv nr. 8/1970 av 24. november 1970, med bi.a. f lgende uttalelse fra Finansdepartementet: III f lge 3 i disse forskrifter omfatter den i forskriftenes 1 fastsatte h yeste grense for kreditt til kornmuner, ikke kreditter (herunder garantier) som er sikret ved oant. Det er en forutsetning at pantet gir reell- sikring av kreditten. n Bankinspeksjonen vii understreke at nar det gis sikkerhet ved pant i fast eiendom eller skip, jfr. forskriftenes 3, rna pantet gi en effektiv sikkerhet dersom kreditten skal holdes utenfor grensen etter forskriftenes 1. Nar banken vurderer pantets effektive sikkerhet, rna det tas hensyn til pantobjektets inntjeningsevne ved eventuell overtakelse. 2 IV. S knader om dispensasjon rna inneholde konl<rete lanes knader med opplysninger om lanenes st rrelse, l~neformal og hvordan llnene eventuelt skal sikres. Det rna gis opp1ysninger om bankens samlede en~asjement Med kommunen, hvordan dette fordeler seg pi lin og ~arantier o~ hvqr stor del av engasjementet som er sikret slik som nevnt i forskriftenes 3. V. Dette rundskrivet sendes i tre eksemplarer. En ber om at kontrollkomiteen og revisjonen far utlevert hvert sitt eksemplar. BANKINSPEKSJONEN RUNDSKHIV NR: 4/1979 omhandler BANKINS1'EKSJONENS adresse mens nr. 5/1979 er til sparebanker som ildce er "BDB - ban}(er ll - 01 PLYSNINGER OJ. BANKENES E;DD.. neardeidi"{g. ned.

29 - 24 _ Revisorutdannelsen - hva nil? INN S TIL LIN G fra komit~ nedsatt for a vurdere revisorutdannelsen ved Bankakademiet. 1. INNLEDllING. 1.1 Komit~ens bakgrunn. Pa bakgrunn av den sviktende oppslutning om Bankakademiets revisjons1inje, bes1uttet styret 6/10-77 a nedsette en komith til a vurdere revisorutdannelsen ved Bankakademiet. 1.2 Komit~ens mandate Komit~en fikk dette mandat: Komit~en skal pa frltt grunnlag vurdere behovet for revisorutdannelse av bankansatte. Med utgangspunkt i den sviktende oppsautning om Bankakademiets revisj onslinj e, bot det spes lei t vurderes om malsettlngen for dette studlum bor opprettholdes, dvs. om studiet fortsatt skal fore fr~m til registrert revisoreksamen. Dersom danne malsettlng anses urealistisk, bor det vurderes hvilket behov som ar til stede for en revisjonslinje vea Bankakademiet rettet mot intern revisjon i bank. Komit~en bor i denne sammenheng spesielt utrede om en slik utdanning samtidig vii kunne danne grunnlag for videre studier ved en distriktshoyskole fram til registrert revisoreksamen. Skulle resultatet av komit~ens vurderinger bli at studiet ved revisjonslinjen ma legges om, er det komit~ens oppgave a komme med forslag til et nytt undervisningsopplegg. 1.3 Komit~ens oppnevnelse. Styret onsket at komit~en skulle fa en bred sammensetning. Det ble besluttet a anmode Revisjonssjefkretsen, Norsk Bankrevisorforening, Norske Bankfunksjonrerers Forbund og Bankakademiets revisjonslinje - elevkullet 1974 om n oppnevne I medlem hver til komit~en. Videre ble direktor Per Thorp, Sparebankenes

30 Slkringsfond, Revisjonskontoret, og statsautorisert revisor GUnnar Oyslebo, hovedlrerer i revisjonslrere vea Bankakademiets revisjonslinje, invitert til a bit mpdlemmer av Komitppn. Etter oppfordring fra Bevisjonssjefkretsen ble det ogsa besluttet a opprevne en representant for tlbankenes ledels ar". Som medlemmer av komiteen ble oppnevnt: Pevisor Oyvin Berntzen, Andresens Bank A/s, Oslo, Bankakademiets revisj ons linje 1974-kullet Revisor Bjorn Hampland, Bankenes Betallngssentral A/s, Oslo, Norsk Bankrevisorforening Revisor l,villy Krogli, Tjolling Sparebank, Larvik, Nors ke Bankftmks j OruErers ForbWld statsautorisert revisor Olav Ryste, Oslo, Revisjonssjefkretseir Direktor Per Thorp, Sparebankenes Slkringsfond, Revisjonskontoret, Oslo B 9 nksjef Arne Jacobsen, Kreditkassen, Oslo, Bankenes lede1ser Statsautorisert revisor Gunnar Oyslebo, Brerum Faginspektor Gunnar Holtvedt, Bankakademiet, ble oppnevnt sam komi teens sekretrer. Komit~en konstituerte seg i mote 24/1-78 og valgte direktor Per Thorp til formann. Det har vrert ho1dt 5 moter i komi teen. 1.4 Definisjo~er. Revisjonsbegrepet i bank er filologisk sett noe uklart og komi teen firmer det nodvendig a definere visse uttrykk s 11k de er brukt i denne inns ti Iling. 19_vpefa~t-reyjsjon ar den revisjon sam utfores i henhold til bestemmelsene om revisjon i aksjeloven, loy om revisjon Og revisorer, sparebankloven og BankinspeksJonens forskrifter. Den som er valgt/ansatt til a ivareta denne oppgave er benevnt ~nsvarlig rev~. Vedkommende kan enten v~re ansatt av representantska~et/forstanderskapet eller engasjert (val~t) av samma organ. I siste tilfelle dreier deg seg vanligvis om revlsjonsoppdrag overtatt av et revisj onsfirma og uttrykket Mili..r_n_:r.sLvi~9..r c.r..eyj.u91.1) er brukt. lln~~~nyevieiqn er den revisjon som utfores med utgangs-

31 punkt i ledelsens behov for kontroll av virksomheten. Intern revisjon organiseres som egen avdeling underlagt en leder sam ikke er ansvarlig revisor. Rendyrket intern revisjon har cfte et videre arbeidsomrade enn lovbefalt revisjon ldet den ivaretar den kontroll som er nodvendig for a styre virksomheten bade etter eksterne bestemmelser (lover og forskrifter) og interne retningslinjer (instrukser, beslutninger, vedtak etc.). Ansvarlig revisor rna vurdere i hvilken grad han kan bygge pa den interne revisjons arbelda, jfr. revisjonsforskriftenes 8. En revisjonsavdeling med et revisjonspersonale som arbeider direkte under den ansvarlige revisors instr~ sjonsmyndighet og ansvar i henhold til revisjonsforskriftene er a anse som en del av den ansvarlige revisjon og saledes ikke som intern revisjon. Intern kontroll er det system av kontroller som bankens ledelse gjennomforer for a pase at bokforingen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Intern revisjon er en del av denne kontroll. I tradisjonell norsk bankrevisjon har intarn-revisjonens arbeidsomrade helt eller delvis vert dakket av den ansvarlige revisor og hans avdeling. En klarere funksjonsdeling malloro lovbefalt revisjon, intern revisjon og ovrig administrativ kontroll synes a vrere pa gang i mange norske banker. 1.5 Komit~ens konklusjone.r. Komit~en foraslar: at det navrerende undervisningsopplegg forlates at det innfores et nytt undervisningsopplegg over 1-2 semestre med innforing i metoder og teknikker for intern kontroll og revisjon i banken at dat, avhengig av den tilslutning man far pa nevnte opplegg, blir gitt en noe videregaende undervisning for revisjonspersonala, aksempelvis over 3 semestre. 2. KOMI.r]l:J~!ljL.INN 1'JLLING. 2.1 Bor Bankakademiet fortsatt gi undervisning som forer fram til registrert revisoreksama~n~?l. Sam et utgangspunkt for arbeidet fant komit~en det nodvendig i forste omgang a se pa rekrutteringen til

32 stillingene i bankenes revisjonsavdelinger og hvilket utdannelsesbehov som foreligger. I denne forbindelse ble det utarbeidet et sporreskjema (se vedlegget) som ble sendt den ansvarlige revisor i 57 banker (samtlige forretnlngsbanker og 31 sparebanker). Det korn inn 36 svar fra ansvarlige revisorer i banker med i alt ansatte, hvorav 622 arbeidet i bankens revisjonsavdeling og 103 i egen driftskontrollavdeling (12 banker hadde slik avdeling). Av svarene pa sporsmal 3, se vedlegget, fremgar det at 2 mener det navrerende undervisningstilbud ved Bankakademiets revisjonslinje bor opprettholdes (alternatlv a), 17 mener at det bare bor gis et undervisningstilbud rettet mot intern revisjonlintern kontroll i bank (alternatlv b) mens 17 mener at man bade bor opprettholde alternativ a og gi et tilbud etter alternativ b (alternativ c). Legger man sammen svarene under alternativ a og c, ser man at det er 19 sam er innstilt pa at Bankakademiet fortsatt skal gi et undervisningstilbud som forer fram til registrert revisoreksamen. Isolert sett kan dette tilsi at Bankakademiet i aile fall opprettholder den undervisning som gis ved revisjonslinjen i dag. Ved avgjorelsen av dette sporsmal er det imidlertid tre forhold som er av vesentlig betydning: a) Hvor start er behovet? b) ViI man kunne regne med a fa tilstrekkelig tilslutning til studiet? c) Er dette en fornuftig ressursdisponering? Ad: punkt a). Komit~en har pa grunnlag av svarene under punkt 2 a i sparreskjemaet (622 ansatte i bankenes revisjonsavdelinger) og under punkt 2 c, 2.1inje, (58 sam bor ha registrert revisoreksamen) anslatt behovet innen det samlede bankvesen for a vrere pa maksimalt 150, eksklusive ansvarlig revisor. Antar man at halvparten av disse far utdannelsen utenom Bankakademiet, kan man ikke regne med flere enn 75 potensielle sakete til et registrert revisor-studium ved Bankakademiet og ut fra en ijennomsnittlig tjenestetid, vii dette gi for fa elever pro arskull for en rasjonell undervisning. I till egg kommer sa behovet for nyrekruttering innen de ansvarlige revisorers rekker. Behovet her et vanskelig a fastsla. Svrert mange o~~drag rekrutteres utenfra fordi det er nodvendig 8 fa erfarne

33 revisorer. Hange banker har i de sanare ar engasjert selvstendige revisjonsfirmaer som ansvarlige rev1sorer. Ogsa de pagaende banksammenslutninger reduserer antallet ansvarlige revisorer. Ad: punkt b). Under nunkt 6 i sporres~jemaet er det 16 (av 36) som har svart at de mener studiet er for krevende a ta ved siden av full dags arbeide. Riktigheten av denne antagelse bekreftes av folgende: Av de siever sam ble oprtatt pa det forste kull, 1974-kullet er det 6 som har gitt 0PP studiet og 3 som er gatt over til at senere arskull. Kun,~n av elevene ble ferdig med studiet pa den stipulerte tid - han tok sin siste eksamen hosten de ovrige har ett slier flere hengefag. Det ar srerlig de fagene som inngar i Urevisjonsdelen lt av studiet (det 5.semester ved distriktshoyskolene) som byr pa problerner. I de fag det gjelder, rettslrere, skatterett og revisj onslrere, rna det nemlig oppnas kv'alifiserte karakterer: Ikke darligere enn 3,0 i noe fa~ og minst 2,75 i gjennomsnitt. Noe som vel ogsa bidra~ til at studiet bilr for krevende, er at svrert mange av yare elever ikke har examen artium (eller tilsvarende utdannelse), som er det normale opptakskrav til det okonomisk-administrative studium fram til registrert revisoreksamen. 80m kjent bestar revisorstudiet ved distriktshoyskolene av et okonomisk-administrativt studium over 4 semestre + et tilleg~ssemester i revisjonsfag. Det er kommet forslag om a utvide tille~gsstudiet til 2 semestre, og det er derfer rimelig a regne med at revisorstudiet ~registrert revisoreksamen) i fremtiden vii ta 3 ar pa heltid, Det rna antas at mange av de potensielle sakere til et revisorstudium ved Bankakademiet ogsa i fremtiden vii mote med svak studiekompetanse. Av 622 ansatte i revisjonsavdeling (punkt 2 a i sporreskjemaet) er det bare 71 som har akonomisk gymnas og 76 som har examen artium fra andre linjer, punkt 2 b, 7. og 8.linje. For sakete med for svak studiekompetanse, vii Bankakademiet i aile fall matte gi forkurs i matematikk (slik det ble gjort etter erfaringene mod 1974-kullet). Som foran nevnt, vil-revisorstudiet antagelig bli utvidet til 3 ar. Det er vel ikke urealistisk a regne med at det samme studium etter Bankakademiets opplegg vii matte utvides til 5-5t ar (ved siden av full dags arbeide). For dem som stiller med svak studiekompetanse rna det antas at det vii ta end a lengre tid.

34 Ad: Dunkt c). Etter loven skal bankenes ansvarlige revisorer vrere registrerte eller statsautoriserte revisorer. Antallet ansvarlige revisorer kan for tiden settes til ca. 375, men vii antakelig synke noe i arene fremover pa grunn av banksammenslutninger. I tillegg er det et registrert behov pa ca. 150 registrerte revisorer som medarbeidere, jfr. punkt a). Dette antall kan antakelig oke noe pa grunn av behovet for oket faglig styrke i revisjonsavdelingene. Etter det som er anfort under punktene a) og b), er det sannsynlig at en ikke vil kunne fa storre tilslutning til studiet enn en har hatt. Skal en sa ogsa stille sterkere krav til sokern9s studlekompetanse, vil revisjonslinjen fa at sa tallmessig svakt elevgrunnlag at det ikke kan forsvares a opprettholde studiet ved Bankakademiets revisjonslinje. Konklus jon: De momenter som er diskutert ovenfor forer etter komit~ens mening til at Bankakademiet ikke kan regne med noe srerlig storre elevgrunnlag enn hittil. Studiet synes a bli for krevende for de fleste ved siden av det daglige arbeid. Tilsvarende erfaring kjenner man til fra de praktiserende revisjonsfirmaer. Tendensen gar klart i retning av a ansette ferdig utdannede DH-kandidater eller man lar medarbeiderne gjennomga en DH-utdannelse pa dagtid. Ifolge en innstilling av 27/ om utdanning av revisorer for den offentlige sektor satses det der pa et revisorstudium pa 2t - 3 ar pa dagtid ved distriktshoyskole. Komit~en er derfor kommet til at Bankakademiets navrerende revisjonslinje ikke lar seg opprettholde med rimelig hensyn til kostnader, lrererkapasitet og administrative problemer for Bankakademiet ]jvordan bor behovet for kvalifisert personale til bankenes_ kontl'qllfunks_~r s.okes_dekket? Selv om komit~en ikke kan tilra at Bankakademiet opprettholder unctervisningen ved revisjonslinjen, finner en likevel at sporsmalet om a skaffe kvalifisert personale til bankenes kontrol1funksjoner trenger en planmessig li:isning. Den banktekniske utvikling spesielt i forbindelse med bankenes utstrakte anvendelse av EDB-teknikk pavirker ogsn revisorenes arbeidssituas,1on. Meget av den tidligere

35 arbeidskrevende detaljkontroll et na overtatt av maskinene og forstegangskontrollen er i storre grad enn tidligere lagt ut i linjen som intern kontroll. Moderne revisjon legger hovedvekten av arbeidet pa vurdering og etterkontroll av bankens rutiner. Den tradisjonelle bilagsrevisjon som innebar at revisor kontrollerte aile bilag, gar attar hvert av bruk i banker av en viss storrelse. Datte vil trolig redusere de store revisjonsavdelingene. Selv om bankenes revisjonsavdelinger attar hvert reduseres i antall ansatte og orienterer seg mer mot kvalifisert revisjonsarbeid, vii mengden av kontrollarbeid fortsatt vrere tilstede, men den overfares mer og mer til det administrative organisasjonsapparat under betegnelsen intern kontroll. Med intern kontroll menes aile de metoder og tiltak som en bank gjennomforer for a beskytte sine eiendeler, kontrollere noyaktighet og palitelighet av de regnskapsmessige data samt a sorge for at de,: retningslinjer som er fastsatt for virksomheten biit fulgt. Denne viktige del av bankenes virksomhet er ledelsens ansvar som det er like nodvendig fot administrasjonen som for revisjonen a ha kunnskaper om. For a kunne fastsette utdannelsesbehovet rna vi kartlegge de forskjellige kontrollomrader, under hensyntagen til krav til onskede kvalifikasjoner. En illustrasjon av de forskjellige kontrolltrinn kan se slik ut: 4) Ansv. revisor 3) Kvalifisert revisj an 2) Spesialisert kontrollarbeid 1 ) Vanlig tallrnessig kontrollarbeid

36 Trinn 1 "Vanlig tallmessig kontrollarbeid". Den vanlige tallmessige kontroll pa laveste trinn et etterkontroll og avstemning av de daglige transaksjoner. Dette er fortsatt et stort og nodvendig arbeid, men automatiserlngen (EDB) reduserer etter hvert mengden av dette. Pa dette trinn synes kravet til kvalifikasjoner mer a ligge i vakenhet og noyaktighet i arbeidsmetodikk og et generelt kjennskap til banken og bankarbeid; i utgangspunktet synes det kunnskapskrav som bor stilles til personalet a ligge pa linje med det kunnskapskrav som stilles til dem som skal utfare bankarbeidet. Medarbeidere til trinn 1 kan rekrutteres ira de samma kilder som man rekrutterer fra for ordinrert bankarbeid. Man bor kunne utfare dette arbeid pa en tilfredsstillende mate uten a ha spesielle revisjonsmessige kunnskaper. Bankakademiets forste avdeling (eller den grunnutdanning for nyansatte som er pa trappene) skulle gi tilstrekkelige basiskunnskaper Trinn 2 tlspesialisert kontrollarbeid tl Som i de fleste skjematiske oppdelinger vii ogsa grensen mellom laveste trinn " vanlig tallmessig kontrollarbeidu og trinn 2 tlspesialisert kontrollarbeid" vrere noe flytende, dvs. det er vanskelig a pavise hvor det ene slutter og det andre begynner og hva som er revisjon~arbeid og hva som horer til adrninistrasjonens kontrollopp~aver. Man rna allikevel kunne si at arbeidsoppgavene pa trinn 2 i sterkere grad har et bevisst kontrollforrnal som betingelse for en tilfredsstillende utforelse. Utovelsen av en silk kontrollfunksjon betinger godt kjennskap til generell kontrollfilosofi og til bruk av forskjellige kontrollteknikker. Etter komit~ens vurdering er det tilstede et klart behov for en undervisning rettet mot intern revisjon og intern kontroll. Den foretatte undersokelse viser at det er 34 (av 36) sam mener at det bor ~is en slik undervisning. Den opplrering som det her antas a vrere behov for, kan tenkes lagt 0PP pa t.o mater: a) Som et tillegg til opplreringen innen den enkelte bankdisiplin. b) Sam et generelt kurs i intern kontroll med tilknytning til hele spektret av banktjenester og bankaktiviteter. Komit~en anbefaler at undervisningen gis av Bankakademiet i form av et ~ 1-2 semesters kurs. Et slikt undervisningstilbud bor ha interesse ogsa for bankansatte som ikke er direkte knyttet til revisjon og kontrollarbeid.

37 - )2 - Fagets innhold. En spesialllnje bor ta sikte pa en videreforing av kontrollfilosofien og innforing i revisjonsmetoder og prinsipper m.m. Det faglige innhold av undervisningen kan kanskje sammenfattes slik: Utbygging og anvendelse av den interne kontroll som utrangspunkt for en banks spesielle kontrollarbeide og kvalifisert revisjon. Generell i~~foring i en banks spesielle kontrollbehov, samt droftelse og vurdering av konkrete problemer under iakttagelse av gjeldende lover'og administrative bestemmelser. Metoder og prinslpper for fremskaffelse av relevante opplysninger, bearbeidelse og systematisering av innhentet materiale, vurdering og testin'g av behandlingsgang en. Revisjonsinstltusjonens stilling, 'oppgaver og ansvar som overordnet koordinerende kontrollorgan i bank, he'runder grunnleggende kontrollfilosofi. Revisjonsprogram og revisjonsplanlegging, arbeidsmater og arbeidspapirer samt rapportskriving. Revisjonsmetoder og statistikk. EDB-teknikkens spesielle problemer og muligheter for revisjon og kontroll i bank. Arsoppgjor og verifikasjonssporsmal. Ved utarbeidelsen av undervisningsopplegget rna man ktll1ne bygge,pa deler av ol?plegget for faget revisjons Irere ved Bankakademiets navrerende revisjonslinje. Opptakskrav bor ordinrert vrere Bankakademiets 2.avdeling, okonbmisk 'gymnas eller tilsvarende utdannels e Innforing i grunnleggende prinsipper for intern kontroll i bankctl5:onqti1j,st~qj.et. Effektiviteten i den interne kdntroll beror i hoy grad pa ledelsens forstaelse av dens betydning og ledelsens eget 'ansvar for den. Komit~en foreslar derfor at det i bankokonomistudiet blir gitt en lnnforing i grunnieggende prinsipper for intern kontroll.