Utskiftinga i Gausvik 1866/67

Transkript

1 1 Utskiftinga i Gausvik 1866/67 Det følgende er ei utskrift fra utskiftinga av innmarka i Gausvik i årene Utskrifta er ikke ordrett. For å gjøre teksten mer lesbar har jeg modernisert ortografien og i noen tilfelle også setningskonstruksjonene. Disse moderniseringene er foretatt slik at meningsinnholdet ikke er endret. De fleste gammelmodige setningskonstruksjonene er imidlertid beholdt uendret. I noen tilfelle har håndskrifta vært vanskelig å tyde. Da har jeg enten utelatt ordet (.) eller skrevet et spørsmålstegn i parantes bak. Dette gjelder bl. a. en del stedsnavn som jeg ikke har vært sikker på. Utskrift av utskiftingsforretning for gården Gausvik i Trondenes tinglag. Begynt 7.jJuni Sluttet 29.jJuni Året 1866 den 7.juni ble offentlig utskiftingsforretning begynt på gården Gausvik matr. No. 18/40 i Trondenes tinglag. Forretningen, som ble holdt i Hans Andersens hus, ble administrert av utskiftingsformann E. B. Falch og medbetjent av utskiftingsmennene W. Kaarbø Harstad og Christian Normann Røkenes. Utskiftingsmennene er tidligere (tilforn) edfestet som lagrettemenn og verken de eller formannen vet seg beslektet eller besvogret til noen av partene. (Hvor.?) ble framlagt rekvisisjon forsynt med berammelse, oppnevnelse og tilkjennegivelsespåtegning, som ble opplest og inntatt sålydende. Tilstede var loddeierne : 1)Hans Andersen, som eier og bruker 14 mk. gl. skyld i løpenr. 14, 2) Gabriel Gabrielsen, som eier og bruker 1 pd. 4 mk. i løpenr. 10, 3) Ole Jacobsen og 4) Peder Harr Jacobsen, som eier og bruker løpenr. 9 gl. skyld 1 pd. 18 mk 5) Hans Mathias Olsen som eier og bruker 11 mk i løpenr. 13, 6) Hartvig Olsen, som eier og bruker 11 mk. i løpenr. 13, 7) Mads Johnsen, som eier og bruker 14 mk. i løpenr. 14, 8) Marthinus Jacobsen, som eier og bruker 18 mk i løpenr. 12, 9) Peder Brun Jacobsen, som eier og bruker 12 mk i løpenr. 12, 10) Ole Eberg Jacobsen, møtte ikke, skjønt lovlig tilsagt. Derimot møtte Jacob A. Steen, som den som hadde skjøte på eiendommen, og opplyste at han hadde solgt til ovennevnte Ole E Jacobsen en del av sitt bruk i løpenr. 12 av skyld 12 mk. 11) Benjamin Andersen, som eier og bruker 14 mk i løpenr. 14, 12) Christoffer Johnsen, som eier og bruker 14 mk i løpenr 14. Brukeren av dett er Martinus Danielsen, som og var til stede. 13) Hans Olsen og 14) Jørgen Olsen, som eier og bruker 14 mk i løpenr. 10 og 6 mk i løpenr. 13, 15) Jørgine Baltersdatter, som eier og bruker 6 mk i løpenr. 11, 16) Bertheus Olsen, som eier og bruker 9 mk i løpenr. 11, 17) Mathias Jacobsen, som eier og bruker 9 mk. i løpenr. 11, 18) Hartvig W. Nilsen, som eier og bruker 18 mk. i løpenr. 11. Ennvidere møtte husmennene Anthon Jacobsen, Peder Mikkelsen, Johan Olsen og Arne Pedersen. Som tilgrensende naboer møtte Hans Christian Mikkelborg Haukebø og Nils Mikkelsen, samt for Arne Hartvigsen faren Hartvig Andersen Leikvikfjellet. Loddeierne framla ønske om å få skiftet utført etter den gamle matrikkelskyld. Man bega seg deretter ut på marka for å bestemme grensen mellom inn- og utmark, og tar denne sin begynnelsen i merkestein med vitnesteiner på Mølnehaugen, og går herfra i stein i Smedalkanten, videre til x i berg på Finmyrhaugen, videre til x i berg i høyeste Finmyrhaugen, videre til x i jordfast stein i Svinnakkskogen, vider til x i berg på Svinnakken og herfra til x i en stor stein ved Finneva (?) i Gårdselva. Herfra etter elva til x i stein under Lundnakksletta, herfra til x i berg i Lundnakkhaugen, herfra til merkestein i øvre Skargåtta, herfra til x i stein i Stiglugga, videre til x i stein i øvre Stibakken, videre til merkestein ved Gammelbuveien i Do. Herfra følges nevnte vei til x i stein ovenfor Volden, hvor grensa forlater veien og går i omtrent nordøstlig retning til x i stein på nordre Volden og herfra til x ved sjøen i Kleivberget. Under denne befaringa ble man enige om å la brødrene Hans og Jørgen Olsen bli utenfor utskiftinga av innmarka, da de var tilfredse med å få beholde hva de

2 2 ved en tidligere minnelig utskifting var tildelt. Grensen for disses eiendommer blir det som ligger utenfor det nu fastsatte grenseskjell mellom inn- og utmark fra Storelva til det i Svinnakken hugne x. Og går grensen for disses eiendom fra dette x til x i en meget stor stein i Olderneset. I denne strekning ble dog vinkelen mellom sjøen og elva avmerket og begrenset av nedsatte merkesteiner et stykke mark til felles benyttelse for samtlige oppsittere på gården Gausvik, likesom disse skal ha fri vei til sine kvernbruk i Storelva, samt uhindret adgang til, om sådant måtte attråes, å oppføre nye møllebruk. Brødrene Hans og Jørgen Olsen tilkommer dog andel i Gausvikøya etter sin skyld. Loddeierne forbeholdt seg også rett til å oppføre møllebruk ovenfor Finnevaet (?) i Gårdselva. Fornøden naustplass ble avmerket ved sjøen til felles benyttelse for Gausviks oppsittere. Da flere av de anførte loddeiere ikke hadde sine eiendommer skyldsatt særskilt, ble de underrettet om at eiendommen ikke vil bli utlagt i flere bruk enn det kan framleveres skjøte for ved neste sammenkomst. Nå kom Ole E. Jacobsen til stede og vedtok de fattede bestemmelser. Da intet videre var å foreta innen kartet var opptatt, ble forretningen hermed utsatt opplest og vedtatt. E. B. Falch, Chr. Normann, W. Kaarbø. Under boniteringen, som, ble utført 26. og 27. sept. 1866, påtok loddeierne Ole Jacobsen, Peder B Jacobsen, Peder H Jacobsen, Bertheus Olsen og Mads Johnsen seg å flytte for egen regning, om sådan utflytting var fornøden, hvilket også ble vedtatt av Gabriel Gabrielsen for så vidt vedkommer han øvrige hus enn fjøset. Den delen av Gausvikøya hvori brødrene Jørgen og Hans Olsen har andel etter skyld, er de på kartet avlagte figurer fra nr. 53 til 66 ind. Brødrene Peder Brun, Ole Eberg og Martinus Jacobsen inngikk nå følgende makeskifte. Ole Eberg skal beholde til full eiendom all den på han og hans brødre (løpenr. 12) fallende part og skog i den såkalte Laukli, og skal hans brødre Peder Brun og Martinus til vederlag derfor ha 1/3 en tredjedel- av hans heimejord eller nu karterte (?) innmark, samt all den på denne i utmark utenfor Laukli fallende slåttemark, hvorimot skogen og andre herligheter i utmarka blir å dele etter skylda. Den ovennevnte 1/3 av Ole Ebergs innmark, som skal tilfalle hans brødre, blir ved utskiftingen å fordele på dem etter skyld. Deretter ble det uttatt en kreaturvei fra veien i tunet opp over Likollen langs bergfoten (?) gjennom Liglugga til utmark. Denne veien skal være 12 alen brei. Da boniteringen hermed var til ende og for nærværende innen kartet er beregnet og redusert (?) intet videre kumme foretas, ble forretningen utsatt på ubestemt tid. Opplest og vedtatt. E. B. Falch. Chr. Normann. Ole Tharaldsen. Året 1867 den 1. april fortsatte på samme sted og under samme administrasjon som ved forrige sesjon utskiftingen på Gausvik. Til stede var loddeierne Gabriel Gabrielsen, Benjamin Andersen, Ole Jacobsen, Peder H. Jacobsen, Peder B. Jacobsen, Mads Johnsen, Christoffer Johnsen, Hartvik Nilsen, Hans Andersen, Ole E. Jacobsen, Hans Olsen og Jørgen Olsen. (Hvor...?) ble framlagt bekjentgjørelse til i dag, forsynt med påtegning som inntas her sålydende. Utskiftingsretten og de tilstedeværende loddeiere bega seg deretter ut på marka hvor den av formannen utarbeidete skifteplan ble påvist og prøvd. I mot denne plan ble verken av utskiftingsmennene eller de tilstedeværende loddeiere gjort noen innvending, da man etter de stedlige forhold ikke fant at denne kunne gjøres bedre. Derimot ble besluttet at landslottrett og oppsamling av egg og dun på Gausvikøya skal være felles etter skyld, hvilket også skal være tilfelle med grunneiernes rett til andel i skjerp, om metaller eller ertser måtte finnes på noens eiendom her. Da her ennå ligger snø på marka, er her for nærværende intet videre å foreta, hvorfor forretningen utsettes til 22. mai førstkommende kl. 8 morgen, hvorom vedkommende underrettet. Opplest og vedtatt. E. B. Falch. Chr. Normann. Ole Tharaldsen. Året 1867 den 26. juni fortsatte på samme sted og under samme administrasjon som tidligere utskiftingen av Gausvik. Til stede var samtlige loddeiere, med unntak av brødrene Jørgen og Hans Olsen og Peder Harr Jacobsen, som møtte ved sønnen. (Hvor..?) ble framlagt

3 3 bekjentgjørelse til i dag, forsynt med publikasjonspåtegning, som inntas her sålydende ---.Utskiftingsretten og de tilstedeværende bega seg deretter ut på marka, hvor den nye skifteplanen ble utvist og vedtatt, hvoretter de på kartet opptrukne skiftelinjer ble utsatt på marka således: 1. linje, på kartet betegnet med bokstavene a - b, begynner i sjøen og følger Kaupelva til x i stein i Kaupelva, herfra går linja etter Gammelbuveien til x i stein ved samme i grensa mot utmarka, hvor linja ender. 2. linje, på kartet betegnet med bokstavene c d, begynner med x i stein ved sjøen og går i omtrent nordvestlig retning 75 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordmyra, videre samme retning 52 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordmyra, herfra går linja i nordlig retning 100 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordmyra, videre i samme retning 130 alen til merkestein med vitnesteiner litt ovenfor Leirangen (?), videre i samme retning 103 alen til x i stein i Stibakken, videre i samme retning 116 alen til merkestein med vitnesteiner i nedre kant av Stiåkeren, videre i samme retning 75 alen til merkestein med vitnesteiner litt ovenfor Stiåkeren og videre i samme retning til grensa mot utmarka hvor linja ender. 3. linje, på kartet merket med bokstavene e f, begynner i merkestein med vitnesteiner ved sjøen under østre Haugåkeren og går i omtrent nordvestlig retning 108 ½ alen til x i stein i nordre kant av Nordhaugen, videre i samme retning 118 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordmyra, herfra går linja i mer nordlig 185 ½ alen til merkestein med vitnesteiner litt nedenfor Leirangen (?), videre samme retning 100 alen til merkestein med vitnesteiner i Stibakken, videre samme retning 111 ½ alen til x i berg i Kisteåsen (?), videre samme retning 86 alen til merkestein med vitnesteiner under Bjørnåsen og videre samme retning til grensa mot utmarka, hvor den ender. 4. linje, på kartet merket med bokstavene g h, begynner i merkestein med vitnesteiner ved sjøen under Haugåkeren og går i omtrent nordvestlig retning 104 alen til x i en stor stein i Haugåkeren, videre samme retning 100 alen til merkestein med vitnesteiner i samme åker, videre samme retning 87 alen til merkestein med vitnesteiner i Storkjærmyra, herfra i mer nordlig retning 164 alen til merkestein med vitnesteiner i Stibakken, videre samme retning 186 alen til x i berg i Kisteåsen (?) og videre samme retning til grensa mot utmarka, hvor linja ender. 5. linje, på kartet merket med bokstavene i k, begynner i x i berg ved sjøen litt sønnenfor nausttomtene og går i omtrent nordnordøstlig retning 50 alen til merkestein med vitnesteiner på Nordhaugen, videre samme retning 125 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordmyra, videre samme retning 167 alen til merkestein med vitnesteiner i Brønteigen, videre samme retning 80 ½ alen til x i stein i nordre kant av Tunet, herfra går linja i litt mer nordlig retning 75 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordliåkeren, videre samme retning 93 alen til x i stein på nordre Lienden, videre samme retning 114 alen til x i berg litt nedenfor Gabriels sommerfjøs, og videre samme retning til utmarksgrensa. Da dagen hermed var forløpt, ble forretningen utsatt til den følgende morgen kl Opplest og vedtatt. E. B. Falch. Chr. Normann. Ole Tharaldsen. Den følgende dag, den 27. Juni fortsatte på samme sted og under samme administrasjon som i går, utskiftingen av Gausvik. Til stede var de samme loddeiere som i går. (Hvor.?) utsattes: 6. linje, på kartet betegnet med bokstavene l m, begynner i grensa mot nausttomtene i merkestein med vitnesteiner og går i omtrent nordnordvestlig retning 125 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordmyra, videre samme retning 150 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordmyra, videre samme retning 147 ½ alen til merkestein med vitnesteiner i Tunet i øvre kant av veien, herfra går linja i litt mer vestlig retning 85 alen til merkestein med vitnesteiner i Nordliåkeren, videre samme retning 175 alen til merkestein i Lihaugen, videre samme retning 100 alen til x i stein i øvre kant av Atterliåkeren og videre samme retning til utmarksgrensa, hvor den ender. 7. linje, betegnet på kartet med bokstavene n o, begynner i merkestein med vitnesteiner i grensa mot nausttomtene og går i omtrent nordnordvestlig retning 140 alen til x i stein øverst i Sjøbakken, videre i samme retning 125 alen til merkestein med vitnesteiner i

4 4 myra, videre i samme retning 161 ½ alen til merkestein med vitnesteiner i Tunet, herfra i litt mer nordlig retning 89 ½ alen til merkestein med vitnesteiner i Lia, videre samme retning 74 alen til x i stein i Lia, videre samme retning 103 alen til x på Lihaugen, videre samme retning 109 alen til merkestein med vitnesteiner i Atterliåkeren og videre samme retning til grensa mot utmarka ender. 8. linje, på kartet betegnet med bokstavene p q, begynner med merkestein med vitnesteiner i grensa mot nausttomtene og går i omtrent nordvestlig retning 94 ½ alen til x i berg i Sørhaugen, videre samme retning 57 alen til merkestein med vitnesteiner i øvre kant av Sørhaugen, herfra går linja i omtrent N.N.V. retning 125 alen til merkestein med vitnesteiner i Sørmyra, videre samme retning 108 alen til x i stein i nedre kant av Tunet, videre samme retning 175 alen til merkestein med vitnesteiner i Lihaugen, videre samme retning 208 alen til merkestein med vitnesteiner i Øverskargåtta og videre samme retning til grensa mot utmarka, hvor linja ender. 9. linje, på kartet betegnet med bokstavene r s, begynner i merkestein med vitnesteiner ved sjøen 15 alen vestenfor sjøtomtene og går i omtrent N.V. retning 40 alen til merkestein med vitnesteiner på Sjøåkeren, videre samme retning 49 ½ alen til merkestein med vitnesteiner mot Osen, herfra går linja eller Mølneveien, som ble betegnet med merker til merkestein til Knausen, hvor linja forlater veien og går nå i omtrent N.N.V. retning 125 alen til merkestein med vitnesteiner i Sørmyra, videre samme retning 150 alen til merkestein til Brønteigen, videre samme retning 125 alen til merkestein i Sørliåkeren, videre i samme retning 152 ½ alen til stein i søndre Lienden, videre samme retning 192 alen til merkestein i Øverskargåtta og videre i samme retning til grensen mot utmarka ender. 10. linje, betegnet på kartet med bokstavene t u, begynner i x i stor stein ved sjøen under Elveåkeren og går i omtrent N.N.O. retning 135 alen til merkestein i Elveåkeren, videre samme retning 66 alen til merkestein i nedre kant av myrstykke, herfra går linja i omtrent N.N.V. retning 100 alen til merkestein i Langåkeren, videre samme retning 108 alen til merkestein i Breiåkeren, videre samme retning 127 alen til merkestein i Skargåtta, videre samme retning 99 ½ alen til x i stein i Skargåtta, videre samme retning 119 alen til merkestein under lille Nattmålshaugen og videre samme retning til grensa mot utmarka ender. 11. linje, betegnet på kartet med bokstavene v x, begynner i merkestein med vitnesteiner ved elva og går i omtr. N.N.O. retning 50 alen til merkestein i (..uken?), herfra går linja i omtr. N.N.V. retning 98 alen til merkestein i Langåkeren, videre samme retning142 alen til merkestein i søndre Breiåkeren, videre samme retning 125 alen til merkestein i Skargåtta, videre samme retning 129 ½ alen til x i berg under lille Nattmålshaugen og videre i samme retning til utmarksgrensa. Ender. 12. linje, betegnet på kartet med bokstavene y z, begynner i merkestein med vitnesteiner i en grøft i nordre ende av Ves(.?)elteigen og går i omtrent N.N.V. retning 55 alen til merkestein på Langåkeren, videre samme retning 98 alen til merkestein i nedre ren(?) av heimste(?) Haugåkeren, videre samme retning 132 alen til merkestein i Skargåtta, videre samme retning 153 alen til merkestein under lille Nattmålshaugen og videre samme retning til utmarksgrensa. Ender. Da dagen med det passerte var forløpet, ble forretningen utsatt til i morgen formiddag kl. 8. Opplest og vedtatt. E. B. Falch. Chr. Normann. Ole Tharaldsen. Den følgende dag den 28. juni fortsatte utskiftingen av Gausvik med samme personale som i går. Til stede var da foruten de samme loddeiere som i går, også Jørgen Olsen. (Hvor..?) utsattes. 13. linje, betegnet på kartet med bokstavene æ ø, begynner i merkestein ved elva og går i omtrent N.N.V. retning 29 alen til merkestein på innerste Langåkeren, videre samme retning 125 alen til merkestein i øvre kant av Haugåkeren, videre samme retning 113 til x i stein vestre ende av Skargåtta og videre samme retning til utmarksgrensa. Ender. 14. linje, betegnet på kartet med bokstavene aa bb, begynner i merkestein ved elva og går i omtrent V. retning 57 alen til merkestein på Kalvegjerdet, videre samme retning 149 alen til x i stein på Kalvegjerdet, videre samme retning 86 alen til merkestein på Kalvegjerdet og videre

5 5 samme retning til grensa mot utmarka. Ender. 15. linje, på kartet betegnet med bokstavene cc dd, begynner i merkestein i vestre kant av Øyåkeren ved elvekjosen og går i omtrent O. eller O.N.O. retning 25 alen til merkestein i Øyåkeren, videre samme retning 18 alen til merkestein ved sjøen. 16. linje, på kartet betegnet med bokstavene ee ff, begynner i merkestein ved sjøen på Øya og går i omtrent S.V. retning 104 ½ alen til x i berg i østre kant av Øykollen, videre samme retning 94 alen til x i en stor stein på do. Og videre samme retning 68 alen til merkestein ved sjøen. 17. linje, på kartet betegnet med bokstavene gg hh, begynner i merkestein ved sjøen på Gausvikøya og går i omtrent S.V. retning 95 alen til x i Øykollen, videre samme retning 88 ½ alen til x i stein ved sjøen. 18. linje, betegnet på kartet med bokstavene ii kk, begynner i merkestein ved sjøen og går i omtrent S. retning 35 alen til merkestein på høyeste Øyåkeren og videre samme retning 33 alen til merkestein ved sjøen. Av de således utlagte teiger skal Ole Jacobsen ha det som ligger østenfor 1.linje og mellom 17. og 18.linje på Gausvikøya, Benjamin Andersen skal ha teigen mellom 2. og 3.linje, Gabriel Gabrielsen skal ha teigen mellom 4. og 5.linje, Peder B. Jacobsen skal ha teigen mellom 3. og 4.linje, Peder H. Jacobsen skal ha teigen mellom 1. og 2.linje, samt det på Gausvikøya som ligger østenfor 18.linje, Marthinus Jacobsen skal ha teigen mellom 9. og 10.linje, Mathias Jacobsen skal ha teigen mellom 5. og 6.linje, Bertheus Olsen skal ha teigen mellom 10. og 11.linje, Mads Johnsen skal ha teigen mellom 12. og 13.linje, Hans Olsen skal ha teigen mellom 6. og 7.linje, Jørgine Baltersdatter skal ha teigen mellom 11. og 12.linje, Christoffer Johnsen skal ha teigen mellom 9. og 15.linje på Gausvikøya, samt det som ligger sønnenfor 14.linje på Kalvegjerdet, Hartvig Olsen skal ha det som ligger vestenfor 13.linje på nordre side av elva, Hartvig Nilsen skal ha teigen mellom 7. og 8.linje og mellom 15. og 16.linje på Øya, Hans Andersen skal ha teigen mellom 8. og 9.linje, Ole E. Jacobsen skal ha teigen mellom elva og 14.linje på Kalvegjerdet, Hans og Jørgen Olsen skal ha teigen mellom 16. og 17.linje på Øya. Ved denne fordeling av teigene var loddeierne tillagt følgende på kartet avlagte figurer( ) Nå kom til stede Gabriel Gabrielsen, Ole Jacobsen, Benjamin Andersen, Peder B. Jacobsen, for Peder H. Jacobsen, som er syk, sønnen Rafael Marthinus Jacobsen, Mathias Jacobsen, Bertheus Olsen, Mads Johnsen, Hans Olsen, for Christoffer Johnsen, brukeren av hans part, Martinus Danielsen, Hartvik Olsen, Hartvik Nilsen, Hans Andersen og for enka Jørgine sønnen Baltser Corneliussen. Dyrkningsomkostningene ble da oppgjort slik: Ole Jacobsen og Peder H. Jacobsen tilpliktes å opplegge til broren Marthinus Jacobsen 2 ½ mål åker, hvorav Ole Jacobsen opplegger 2 mål og Peder H. Jacobsen ½ mål. Berteus M. Olsen tilpliktes å opplegge 2 mål åker, nemlig 1 mål til Hans Olsen og 1 mål til Gabriel Gabrielsen. Marthinus Jacobsen tilpliktes å opplegge 3 mål åker, nemlig 1 ½ mål til Hans Olsen og 1 ½ mål til Gabriel Gabrielsen. Mads Johnsen, Hartvik Olsen og enka Jørgine Baltersdatter tilpliktes å opparbeide hver ½ mål åker til Gabriel Gabrielsen. Denne åkeren skal være i såferdig stand til alminnelig såtid 1870, dog er de som skal ha åkeren opplagt pliktige å motta den såsnart den er satt i ordentlig og brukbar stand. Inntil den nye åkeren er opptatt og levert, er den som skal ha den nye åker opplagt berettiget til å bruke så mye god gl. åker hos oppbryteren, som han skal opplege, mot at oppbryteren i samme tid bruker et tilsvarende engstykke. Oppbryteren tilpliktes likeledes å påføre den nye åkeren 24 lass gjødsel, og brukeren av den gamle åkeren tilpliktes å påføre den 16 lass gjødsel årlig pr. mål. Er ikke den nye åkeren satt i forsvarlig stand til den bestemte tid, har oppbryteren å betale til den som skal ha åkeren seks 6 spdr. pr. mål, som betales til st. hans 1870 under eksekusjonstvang. Som dyrkingserstatning ble også bestemt at samtlige loddeiere i Gausvik i inneværende års høst skal være behjelpelige med å kjøre stein for Christoffer Johnsen og Hartvig Nilsens eiendommer med 1 mann og hest

6 6 1 dag hver, og må dette arbeid ikke fordres før slåttonna er over. I dette arbeidet deltar dog ikke Hans og Jørgen Olsen. Nå var også loddeier Ole Eberg Jacobsen og husmennene Peder Mikkelsen, Anton Jacobsen, Andreas Jacobsen og Andreas Pedersen kommet til stede. Peder Mikkelsen, som tilforn har vært husmann på Gabriel Gabrielsens bruk, ville ikke lenger ha plass hos sin gamle husbond, og således ble ingen jord inntatt, da han heller ville flytte. Anton Jacobsen beholder sin gamle plass, og Andreas Jacobsen var enig med sine jorddrotter, Ole og Peder Jacobsen, om å flytte på disses nye eiendom og frafalt utskiftingsrettens mellomkomst. Til Andreas Pedersen ble utlagt plass på Gabriel Gabrielsens bruk. De loddeierne som ikke i (?) vedtar å flytte på egen bekostning har nå vedtatt det, så her blir ingen utflyttingsomkostninger å taksere. Gabriel Gabrielsen og husmann Andreas Pedersen var nå enige om selv å bestemme den nye plassen. Deretter ble utstukket på marka og avmerket:1) vei fra det gamle tunet til sjøen 4 alen brei. 2) do. fra sjøveien forbi Hartvig Nilsen og Hans Andersens hus til sjøen ved elvekjosen, hvor den deler seg og går den ene armen til Øya og den andre armen til Mølneelva. Denne veien ble også hvor den er skil, avmerket på marka og skal så vidt kartet når, være 3 alen brei. 3) kreaturvei fra Tunet over Salen til utmarka ble likeledes avmerket på marka 12 alen brei. 4) vei fra Kleiven gjennom Tunet til Sandbakken eller Skogrøstet(?) skal være 5 alen brei, og ble denne veien gjennom Tunet lagt lenger opp enn før og avlagt på kartet. Denne veien for så vidt den ble flyttet, ble også avmerket på marka, og den kan ikke komme i bruk her før husene er flyttet, til hvilken tid den gl. vei benyttes. Utflyttinga skal være fullbrakt til 1. nov under utkastelsestvang. De nye eiendommene tiltredes så snart inneværende års avling er brakt i hus eller seinest 1. nov. d. å. I den tid husene blir stående på fremmed grunn, skal huseierne la grunneierne bruke et tilsvarende stykke jord. Deretter ble utskiftingsomkostningene oppført således:. (Her følger oppsett over omkostninger totalt 42 spd. og 61 sk. - og fordeling av disse på de enkelte loddeierne som jeg ikke tar med her). 15/ Svein-Tore Hartløfsen