FYLKESSTATISTIKK 2017 OPPLAND

Transkript

1 FYLKESSTATISTIKK 2017 OPPLAND

2 Innhold 1. Demografi Folketallsutvikling...6 Flytting...12 Innvandring...16 Folketilvekst, fertilitet og fødselsoverskudd..22 Barn og unge...24 Aldersbæreevne Oppvekst og leveforhold Husholdningenes økonomi...30 Barnefamiliers økonomi...31 Inntekt...34 Gjeld...35 Boforhold...36 Pendling...40 Arbeidsplassdekning...42 Arbeidsledighet...43 Uføre og sykefravær...44 Skole og gjennomføringsgrad...46 Utdanningsnivå...52 Trivsel og mobbing på skolen...54 Trivsel, lokalmiljø og trygghet...56 Sysselsettingsutvikling...59 Sysselsetting blant innvandrere...63 Landbruk og skogbruk...64 Eksport...67 Reiseliv...68 Fritidsboliger og hytter...69 Industri...73 FoU og innovasjon...74 BNP Samferdsel, arealog naturressurser Trafikk og trafikkulykker...82 Kollektivtrafikk og skoleskyss...84 Vernet areal, bygninger og natur...85 Klima og energi Sosialt miljø og livsstil Kultur...92 Deltagelse på møteplasser...95 Deltagelse i aktiviteter...96 Deltagelse i lag og foreninger...97 Fysisk aktivitet...98 Kosthold Kroppsmasseindeks (KMI) Tobakksbruk og alkohol Andre rusmidler Ungdom og rusmidler Doping Helse Velvære Egenvurdert helse Egenvurdert tannhelse Barn og unges tannhelse Unges helse Psykisk helse Helseproblemer Diabetes KOLS og astma Hjerte- og karsykdommer Kreft Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Søvnproblemer Forventet levealder Layout: Kommunikasjon, Oppland fylkeskommune

3 Forord Oppland fylkeskommune har som en del av det regionale utviklingsarbeidet utarbeidet Fylkesstatistikk for Oppland. Dette er et kunnskapsgrunnlag utarbeidet spesielt for den regionale planleggingen. Vi har derfor hatt fokus på temaer som fylkeskommunen mener er sentrale for å bidra til en god utvikling av Oppland basert på Regional planstrategi Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Mange tabeller og grafer viser også utviklingen på kommunenivå. Statistikken vil derfor kunne være nyttig for kommunene i arbeidet med kommunale planer. Målsetningen er at kunnskapsgrunnlaget skal gi et godt grunnlag både politisk og administrativt, regionalt og lokalt for å vurdere utviklingsmulighetene og utfordringene i Oppland for årene fremover. Oversikt over helsetilstanden i fylket og påvirkningsfaktorer på denne skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for regional og kommunal planstrategi. Denne oversikten er derfor integrert i Fylkesstatistikk for Oppland. Fylkesrådmann, Rasmus O. Vigrestad Statistikken er hentet fra mange kilder, men først og fremst er det benyttet tall fra SSB, i tillegg til egne utredninger og undersøkelser. Det er laget oversikter over relevante og viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og fortrinn for Oppland sammenlignet med landet.

4

5 1. DEMOGRAFI

6 Folketallet øker i halvparten av fylkets kommuner Ved inngangen til 2017 var det registrert innbyggere i Oppland, dvs. en vekst på 0,5 % i løpet av Ca. en tredjedel av innbyggerne i fylket er bosatt i de to største byene Gjøvik og Lillehammer. Størst befolkningsøkning i 2016 var det i Lillehammer kommune med 305 nye innbyggere, dvs. en vekst på 1,1 %. Det er 0,2 prosentpoeng over den nasjonale veksten. De øvrige kommunene med sterkere vekst enn for Norge totalt var Etnedal og Jevnaker, mens Ringebu og Øystre Slidre lå på samme veksttakt som nasjonalt. Folketallet i små kommunene har en tendens til å svinge relativt sett mye fra år til år. Ser vi over en tiårsperiode får vi dermed et bedre bilde av utviklingen. Av fylkets 26 kommuner var det 13 av dem som hadde befolkningsvekst i perioden Over en så lang periode skiller bykommunene Lillehammer og Gjøvik, samt Hadelandskommunene, seg ut med sterkere veksttakt enn de øvrige kommunene. Utviklingen er i tråd med den nasjonale trenden med økt sentralisering. Hadelandskommunene vokser på grunn av sin geografiske nærhet til Oslo, mens Lillehammer og Gjøvik vokser i kraft av å være regionssentre og de største byene i fylket. Over nevnte tiårsperiode er det riktig nok ingen av kommunene som har en befolkningsvekst tilsvarende den nasjonale veksten på 12,3 %. Nedgangskommunene i perioden er i Nord- og Midt- Gudbrandsdalen, samt enkeltkommuner i Valdres. Folketallsutvikling i kommunene, fylket og landet Tall pr Endring Prosent Prosent Tall Prosent Lillehammer ,3 8, ,1 Gjøvik ,0 8, ,6 Dovre ,3-4, ,0 Lesja ,6-4,7-7 -0,3 Skjåk ,1-5,5-2 -0,1 Lom ,5-3,1 13 0,6 Vågå ,2-2, ,7 Nord-Fron ,5-1, ,3 Sel ,2-3, ,3 Sør-Fron ,4-1,1 9 0,3 Ringebu ,3-1,2 40 0,9 Øyer ,0 3,9 10 0,2 Gausdal ,0 1, ,4 Østre Toten ,2 3, ,1 Vestre Toten ,3 4,5-1 0,0 Jevnaker ,6 7,3 67 1,0 Lunner ,4 6,5 36 0,4 Gran ,3 4,6 12 0,1 Søndre Land ,6-3, ,7 Nordre Land ,1 0,8 22 0,3 Sør-Aurdal ,6-5, ,0 Etnedal ,6-3,1 30 2,3 Nord-Aurdal ,9 1,6 32 0,5 Vestre Slidre ,6-4, ,5 Øystre Slidre ,5 2,6 28 0,9 Vang ,8 0,3 6 0,4 Oppland ,3 3, ,3 Hele landet ,6 12, ,9 "Oppland i % av landet" 4,2 4,1 3,9 3,8 3,6 3, Demografi

7 Kvinner er underrepresentert i aldersgruppen år I Oppland er det om lag like mange kvinner som menn, men det er ubalanse i enkelte aldersgrupper, og skjevheten kommer tydelig til syne når for delingen dekomponeres ned på kommunenivå. I aldersgruppen år, hvor det er mest vanlig å få barn, er det 92 kvinner per 100 menn i fylket. Det er ingen kommuner hvor det er flere kvinner enn menn, og Lunner er den eneste kommunen med kjønnsbalanse. Kjønnsfordelingen i denne alders gruppen er særlig skjev i kommunene Dovre, Sel og Etnedal med rundt 80 kvinner per 100 menn. For landet totalt er andelen kvinner per menn i denne aldersgruppen på 95. Antall kvinner per 100 menn år Antall kvinner pr. 100 menn 1. januar 2017 etter alder Befolkning 0 19 år 20 39år år år 80 år + i alt Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Hele landet Demografi 7

8 Folketall fordelt på aldersgrupper 1. januar 2017 i kommunene i Oppland, fylket og landet Befolkning 0-5 år 6-12 år år år år år år år år år 80 år og eldre I alt Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Hele landet Demografi

9 0-5 år 6-12 år år år år I prosent år år år år år 80 år og eldre 5,9 7,7 3,5 5,0 14,8 11,2 13,2 13,2 11,8 8,5 5, ,2 7,8 3,5 5,1 13,6 11,6 13,7 13,3 11,9 8,5 4, ,8 6,9 3,2 6,0 12,1 8,4 13,0 13,7 14,8 10,4 6, ,2 9,1 4,2 4,8 10,7 9,0 12,8 13,6 14,3 9,4 7, ,6 6,7 4,4 4,2 10,6 10,2 12,6 13,4 15,1 11,1 7, ,2 7,2 3,6 5,0 10,7 10,7 12,0 15,2 13,5 9,1 6, ,0 8,0 3,6 5,2 10,4 10,4 12,7 14,0 13,8 10,6 6, ,3 7,4 3,5 5,6 10,7 8,9 14,2 14,3 13,8 10,8 5, ,1 7,6 3,5 5,5 10,9 9,3 13,9 14,2 13,8 9,5 6, ,9 8,0 3,9 5,3 10,5 9,6 15,0 13,6 13,0 9,2 6, ,3 7,3 3,3 5,2 11,0 10,4 13,7 13,9 13,2 10,0 6, ,6 7,6 3,2 5,4 13,2 10,7 13,8 14,6 12,3 8,6 5, ,8 7,8 3,3 5,1 10,7 10,5 14,8 13,9 12,5 9,6 5, ,1 7,4 3,4 4,7 11,3 10,4 15,0 14,1 13,0 9,0 5, ,8 7,6 3,7 5,1 11,7 10,3 15,5 13,2 13,0 9,1 5, ,3 8,5 3,9 4,9 11,2 11,9 14,2 13,9 11,9 8,6 4, ,5 8,7 4,0 5,0 10,5 12,2 15,3 14,0 12,7 7,5 3, ,0 8,2 3,8 5,3 10,8 10,8 14,0 14,4 12,6 8,8 5, ,3 7,2 3,6 5,1 11,3 9,6 13,9 15,5 14,5 9,3 4, ,8 7,4 3,2 5,4 11,6 9,9 13,6 14,7 13,2 9,7 5, ,9 7,4 3,4 5,3 10,1 9,4 12,5 14,8 13,3 11,1 6, ,3 8,1 3,7 4,1 9,8 9,6 13,5 14,7 13,2 10,4 7, ,5 7,5 3,5 5,0 11,8 10,2 13,7 13,9 14,5 9,2 5, ,5 8,7 3,9 4,4 9,7 9,3 13,8 16,2 14,8 9,5 5, ,0 7,8 3,2 5,0 12,4 11,6 13,4 13,5 12,8 9,7 4, ,5 8,3 3,4 4,5 11,8 12,5 13,1 12,7 13,8 9,3 5, ,8 7,8 3,6 5,1 12,1 10,7 14,0 13,9 12,8 9,1 5, ,0 8,5 3,5 5,0 13,5 13,3 14,1 12,8 10,9 7,2 4,2 100 I alt Høyt alderstyngdepunkt i fylket 14 % av innbyggerne i Oppland er 70 år eller eldre. For landet totalt er andelen 11 %. Innad i fylket varierer andelen fra 11 % i Lunner til 18 % i Skjåk, Sør-Aurdal og Etnedal. I de yngste aldersgruppene, dvs år, er andelen nasjonalt på 24 %, mens den i fylket er på 22 %. Størst andel i denne samlegruppen er det i Hadelandskommunene Lunner og Jevnaker med samme andel som for landet totalt. 1. Demografi 9

10 Endring i folketallet siste fem år i prosent Folketilvekst, fødselsoverskudd, innenlandsk nettoflytting og nettoinvandring Nettoinnvandring Netto innenlandsk innflytting Fødselsoverskudd Folketilvekst Folketilvekst for i prosent Demografi

11 Folkemengde pr og endringer året før Folkemengde Folketilvekst Fødselsoverskudd Innenlandsk nettoinnflytting Netto innvandring Nettoflytting samlet Lillehammer ,1 Gjøvik ,6 Dovre ,0 Lesja ,3 Skjåk ,1 Lom ,6 Vågå ,7 Nord-Fron ,3 Sel ,3 Sør-Fron ,3 Ringebu ,9 Øyer ,2 Gausdal ,4 Østre Toten ,1 Vestre Toten ,0 Jevnaker ,0 Lunner ,4 Gran ,1 Søndre Land ,7 Nordre Land ,3 Sør-Aurdal ,0 Etnedal ,3 Nord-Aurdal ,5 Vestre Slidre ,5 Øystre Slidre ,9 Vang ,4 Oppland ,3 Hele landet ,9 Oppland i % av landet?,?? % Folketilkvekst % Folketallsutvikling i Oppland etter alder år år år år år år år år år år år eller eldre Folkemengde i Oppland, 1. januar januar 2017 Kilde: SSB 1. Demografi 11

12 På fylkesnivå er flyttinger mellom kommunene innen fylket ikke medregnet. På landsnivå gjelder flyttinger alle flyttinger mellom kommunene. Alle flyttinger, innenlandske og fra/til utlandet, fylkesvis 2016 Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Fra utlandet Innenlandske Til utlandet Innenlandske Fra utlandet Innenlandske Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Innenlandsk netto innflytting til Oppland år år år år år år år år år eller eldre Oppland *Unntatt flyttinger innenfor fylkene. Oppland henger ikke med i den nasjonale veksten Det var befolkningsvekst i alle fylker i landet i Sterkest vekst var det i Akershus med 1,7 %. Deretter fulgte Oslo og Sør-Trøndelag med 1,3 %. Oppland hadde den svakeste veksten med 0,3 %. Ser vi over de siste 5 årene var veksten sterkest i Oslo og Akershus med en økning på nær 9 %, mens veksten i Oppland var på 1,2 %. For landet samlet var veksten de siste 5 årene på 5,5 %. Helt siden 2001 har netto innenlandsk innflytting (innflyttere/utflyttere) og fødselsoverskuddet (fødte/ døde) vært negativ i Oppland. Innvandring har sørget for at årlig befolkningsvekst har vært positiv siden I 2016 var nettoinnvandringen til Oppland på personer. Nettoutflytting var på 575 personer, mens fødselsunderskuddet var på 207 personer. Dette gir en samlet befolkningsvekst på 526 personer, eller nevnte 0,3 %. Til tross for den svært moderate veksten har den tiltatt fra året før. Det skyldes at innvandringen tiltok og netto utflytting avtok i Halvparten av fylkets 26 kommuner hadde befolkningsnedgang i I samtlige av dem dempes fallet av innvandring. Uten innvandring ville det kun ha vært befolkningsvekst i Lillehammer, Øyer, Jevnaker, Lunner, Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Det var fødselsoverskudd i 2016 i kommunene Gjøvik, Lom, Øyer, Lunner, Gran og Øystre Slidre, men kun i sistnevnte kommune var det også positiv netto innflytting. Halvparten av kommunene har hatt økt innflytting i 2016, men utflyttingsstrømmen har likevel gjort at et fåtall har positiv netto innflytting. Lillehammer skiller seg ut med høy netto innflytting, og her har særlig utflyttingen avtatt det siste året. I løpet av 2016 flyttet personer inn og Demografi

13 personer ut av kommunen. Sammenlignet med året før var det en vekst i antall innflyttere på 11 og en nedgang i antall utflyttere på 127. Nettoflytting (all flytting) 2016 Innenlandsk nettoflytting etter alder i Oppland Samlet flytteoverskudd på fylkesnivå På fylkesnivå er det kun Rogaland som samlet har flytteunderskudd i Deres nedgang skyldes økt utflytting, mye på grunn av redusert olje-/ offshorevirksomhet det siste året. Innvandringen har også her tiltatt, som i alle de øvrige fylkene i landet. Akershus skiller seg ut i andre enden av skalaen med nettoinnflytting på personer i Opplands nettoinnflytting på 735 personer er fylket på en 12 plass i en fylkesfordelt rangering. Ventet folketallsvekst i % frem mot Demografi 13

14 Flyttestrømmer mellom kommunene i Oppland summert for Fra Til Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oslo/Akershus Resten av landet Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oslo/Akershus Resten av landet Demografi

15 Nettoinnflytting , fordelt på innenlands netto innflytting og innvandring Nettoinnflytting , fordelt på innvandringsbefolkning og øvrig befolkning De fylkesinterne flyttestrømmene er sterkest i Gjøvikregionen Gjøvik, Østre og Vestre Toten er et tydelig integrert felles bo- og arbeidsmarked. Dette avspeiles i relativt høye pendlings- og flyttetall mellom kommunene. F.eks. var det nær like mange av utflytterne fra Gjøvik som flyttet til Totenkommunene som til Oslo/ Akershus i perioden Flyttestrømmene fra totenkommunene til Gjøvik var også høy i samme periode. Kommunene i Lillehammerregionen (Lillehammer, Øyer og Gausdal) har også høy grad av interaksjon med relativt høye flytte- og pendlingsstrømmer dem i mellom de siste årene. Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Øvrig befolkning 1. Demografi 15

16 Fortsatt vekst i innvandringen i Oppland Innvandrerbefolkning i prosent av folketallet Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland økte med 6 % i 2016, og antall registrerte per var på personer. Det utgjør 10,5 % av den totale opplandsbefolkningen, mot 9,9 % året før. På nasjonalt nivå var det innvandrere ved inngangen til Dette utgjør omtrent 17 % av befolkningen, og er en økning på fra året før. Innvandrerbefolkningen defineres som både de som har flyttet til Norge med innvandrerforeldre og de som er født i Norge med to utenlandske foreldre. I Oppland utgjør sistnevnte gruppe 14,2 % av innvandrerbefolkningen. Det har vært forholdsvis jevn vekst i innvandringen til Oppland de siste 10 årene. Ved inngangen til 2007 var det innvandrere i fylket, mens antallet ved inngangen til 2017 var på % av innvandringen i 2017 var fra andre europeiske land, og denne andelen har holdt seg forholdsvis stabil siden Dette er i all hovedsak arbeidsinnvandring. I antall har den europeiske innvandringen økt med ca personer siden Veksten blant afrikanske og asiatiske innvandrere var i samme periode om lag på henholdsvis og personer. Skjåk Lom Vang Lesja Vågå Østre Slidre Vestre Slidre Nord- Aurdal Sel Dovre Etnedal Nord-Fron Sør-Fron Gausdal Nordre- Land Ringebu Øyer Lillehammer Gjøvik Innvandrere i kommunene Det er bosatt innvandrere i alle kommunene i Oppland. Flest innvandrere er det i Gjøvik, med innvandrere per Sammen med Øyer og Vang er dette også den kommunen med størst andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn. Færrest antall innvandrere er det i Skjåk med 144 av dem ved inngangen til Sammen med Vågå har de også den laveste andelen innvandrere av totalbefolkningen. > Landssnitt (15,6 %) > Fylkessnitt (9,5 %) 5 9,5 % < 5 % Sør- Aurdal Søndre- Land Jevnaker Gran Vestre Toten Lunner Østre Toten Demografi

17 Innvandrere flytter fra fylket Innvandring har i flere år vært motoren for befolkningsveksten nasjonalt, og også for kommunene i Oppland. Samtidig er innvandrere den gruppen som flytter mest. De valgene innvandrere gjør vil påvirke befolkningssammensetningen og utviklingen framover. Av den samlede nettoutflyttingen fra Oppland på 575 personer i 2016 var hele 451 av dem innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Botid i Norge for innvandrere i Oppland per 1. januar 201 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (landet) Befolkning Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Innvandrerbefolkningen i alt Relativ andel av befolkningen 15,6 16,3 16,8 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (Oppland) Befolkning Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Innvandrerbefolkningen i alt Relativ andel av befolkningen 9,5 9,9 10,5 Innvandrerbefolkningen i Oppland etter aldersgrupper per 1. januar 2017 Innvandrerbefolkningen etter kjønn i kommuner i Oppland (2017) Kvinner Menn %-andel av befolkning i alt Kvinner Menn Lillehammer ,1 12,7 Gjøvik ,3 13,1 Dovre ,8 9,1 Lesja ,0 7,6 Skjåk ,7 5,4 Lom ,0 5,8 Vågå ,9 5,7 Nord-Fron ,9 7,3 Sel ,6 6,7 Sør-Fron ,2 8,1 Ringebu ,1 10,5 Øyer ,5 11,6 Gausdal ,7 5,9 Østre Toten ,8 9,1 Vestre Toten ,9 9,0 Jevnaker ,6 10,2 Lunner ,5 11,0 Gran ,4 9,7 Søndre Land ,6 7,8 Nordre Land ,0 7,0 Sør-Aurdal ,9 7,1 Etnedal ,2 8,5 Nord-Aurdal ,1 9,7 Vestre Slidre ,2 8,5 Øystre Slidre ,2 11,3 Vang ,8 12,8 Oppland ,9 10,0 Hele landet ,7 15,9 1. Demografi 17

18 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i kommuner i Oppland (2017) Befolkning Norskfødte med innvandrerfoleldre Innvandrere Innvandrer befolkningen i alt %-andel av befolkningen Lillehammer ,4 Gjøvik ,7 Dovre ,9 Lesja ,3 Skjåk ,5 Lom ,8 Vågå ,8 Nord-Fron ,6 Sel ,6 Sør-Fron ,6 Ringebu ,8 Øyer ,0 Gausdal ,8 Østre Toten ,4 Vestre Toten ,0 Jevnaker ,4 Lunner ,2 Gran ,0 Søndre Land ,7 Nordre Land ,5 Sør-Aurdal ,9 Etnedal ,2 Nord-Aurdal ,9 Vestre Slidre ,4 Øystre Slidre ,8 Vang ,6 Oppland ,5 Hele landet , Demografi

19 Vekst i antall innvandrere Kommuner i Oppland Vekst Europa unntatt Tyrkia Øvrig innvandring Europa unntatt Tyrkia Øvrig innvandring Europa unntatt Tyrkia Øvrig innvandring Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Norge Demografi 19

20 Innvandrerbefolkning etter bakgrunn Antall innvandrere etter landbakgrunn Kommuner i Oppland Øvrig innvandring Europa (unntatt Tyrkia) Afrika Asia (med Tyrkia) Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Europa unntatt Tyrkia Bosatte innvandrere i Oppland per 1. januar 2017 etter opphavsland (de største landene) Demografi

21 Nettoinnvandring fylkesfordelt og prosentandel Østfold ,4 Akershus ,9 Oslo ,0 Hedmark ,9 Oppland ,2 Buskerud ,5 Vestfold ,9 Telemark ,0 Aust-Agder ,8 Vest-Agder ,0 Rogaland ,6 Hordaland ,2 Sogn og Fjordane ,5 Møre og Romsdal ,8 Sør- Trøndelag ,1 Nord- Trøndelag ,6 Nordland ,1 Troms ,8 Finnmark ,7 Landet ,5 Endring i tall Endring i prosent Fylkesfordelt nettoinnvandring prosentvis endring Demografi 21

22 Fødte og fødselsoverskudd Fødsels- Endring overskudd / Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Landet Demografi Samla fruktbarhetstall etter fylke (2016) Fruktbarhetstall for kvinner Oppland Landet Fødsler og fruktbarhet Det har vært en marginal nedgang i antall fødsler i Oppland i I 2015 ble det født barn i Oppland som er en nedgang på 6 barn fra året før. Til tross for årlige variasjoner viser trenden at det blir født stadig færre barn i fylket. I 1975 ble det født barn i Oppland og i løpet av 20 år har dette antallet gradvis blitt redusert. På landsbasis har det også vært en nedgang, men relativt sett mer moderat, og i 2016 ble det her født 168 færre barn enn i Det ble naturlig nok født flest i byene Gjøvik og Lillehammer, men veksten i antall fødte var størst i Nord-Fron og Øystre Slidre. Samlet fruktbarhetstall for kvinner i Oppland er omtrent på landsgjennomsnittet, dvs. i underkant av 1,7. Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15 49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer. Det er 6 fylker som har lavere fruktbarhetstall enn Oppland. Selv om fruktbarhetstallene for Opplands del i liten grad har endret seg siden slutten av 1980-tallet, har det vært fødselsunderskudd hvert år siden Fødselsunderskuddet er differansen mellom fødte og døde. I 2016 var fødselsunderskuddet i Oppland på -207, mot -213 året før. På kommunenivå er det i Oppland fødselsunderskudd i 20 av 26 kommuner. De kommuner med overskudd er Gjøvik, Lom, Øyer, Lunner, Gran og Øystre Slidre. Kvinner venter stadig lengre før de får barn, og i Oppland er gjennomsnittlig alder for fødsler 30,2 år for kvinner og 33,1 år for menn. På landsbasis er gjennomsnittsalderen ved fødsler for kvinner og menn på henholdsvis 30,8 og 33,7 år.

23 Levendefødte etter mors alder ved fødselen i Oppland, 1976 og 2016 Barn og unges relative del av befolkningen etter kommune i prosent (2016) Demografi 23

24 Svak nedgang i antall barn og unge i Oppland 1. januar 2017 var det registrert innbyggere under 20 år i Oppland. De fordelte seg på (under 6 år), (6 15 år) og (16 19 år). Av den totale befolkningen utgjorde det henholdsvis 6, 11 og 5 % for de tre aldersgruppene. Sammenlignet med landet totalt er aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år litt underrepresentert, mens aldersgruppen år ligger på landsgjennomsnittet. Det har i flere år vært en nedadgående trend i andelen barn og unge i Oppland, og andelen gikk ytterligere litt ned i I aldersgruppen 0 5 år gikk andelen ned med 1,2 %, i aldersgruppen 6 15 år gikk den ned med 0,2 %, mens den økte med 0,2 % i aldersgruppen år. På fylkesnivå er det kun Hedmark og Oslo som har en lavere andel barn og unge. Blant kommunene i Oppland skiller Lunner seg ut med en andel høyere enn for landet totalt. I andre enden av skalaen ligger Skjåk med en andel i underkant av 20 %. Deres andel er dermed ca. 2 prosentpoeng under fylkesgjennomsnittet og ca. 4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger peker ved middelalternativet i retning av litt nedgang i samlet antall barn og unge i Oppland de kommende 10 årene. Nedgangen ventes å komme i aldersgruppene 6 15 år og år, mens det antas noe vekst i aldersgruppen 0 5 år. Barn og unges relative del av befolkningen etter fylke i prosent (2017) Aldersgruppen 0 19 år i Oppland (2007, 2017 og framskriving 2030) Barn og unges relative del av befolkningen etter kommune i prosent (2017) 0-15 år 6-15 år år Lillehammer 5,9 11,1 5,0 Gjøvik 6,2 11,3 5,1 Dovre 4,8 10,1 6,0 Lesja 5,2 13,3 4,8 Skjåk 4,6 11,1 4,2 Lom 6,2 10,8 5,0 Vågå 5,0 11,5 5,2 Nord-Fron 5,3 10,9 5,6 Sel 5,1 11,2 5,5 Sør-Fron 5,9 11,9 5,3 Ringebu 5,3 10,6 5,2 Øyer 5,6 10,8 5,4 Gausdal 5,8 11,1 5,1 Østre Toten 6,1 10,8 4,7 Vestre Toten 5,8 11,3 5,1 Jevnaker 6,3 12,4 4,9 Lunner 6,5 12,7 5,0 Gran 6,0 12,0 5,3 Søndre Land 5,3 10,8 5,1 Nordre Land 5,8 10,6 5,4 Sør-Aurdal 5,9 10,8 5,3 Etnedal 5,3 11,8 4,1 Nord-Aurdal 5,5 10,9 5,0 Vestre Slidre 4,5 12,6 4,4 Øystre Slidre 6,0 11,0 5,0 Vang 5,5 11,7 4,5 Oppland 5,8 11,3 5,1 Landet 7,0 12,0 5, Demografi

25 Kommunefordelt antall barn og unge, og vekst i perioden Antall innbyggere per Vekst år 6-15 år år 0-5 år 6-15 år år Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Landet Vekst i befolkningen de neste årene I følge SSBs befolkningsframskrivinger ventes det ved middelalternativet at innbyggertallet i Oppland øker fra dagens registrerte på ca til ca i 2030, dvs. rundt 6 ½ % vekst. Det ventes sterkest prosentvis vekst i de to største byene, Gjøvik og Lillehammer, samt på Hadeland (Jevnaker Lunner og Gran). Svakest utvikling ventes det å bli i Skjåk, med en befolkningsnedgang på ca. 6 ½ %. I Oppland er 18 % av innbyggerne over 66 år, og det er kun Hedmark som har en høyere andel. Nasjonalt er andelen på 14 %. I følge SSBs befolkningsframskrivinger ved middelsalternativet, vil aldersgruppene 0 9 år, år og 60 år og eldre øke de neste årene, mens antallet i aldersgruppene år og år gå ned. Det er særlig sterk vekst fram mot år 2030 blant de aller eldste, dvs. 80 år og eldre. Her ventes 50 % flere innbyggere i 2030 enn i dag, dvs. en økning fra dagens til ca innbyggere. 1. Demografi 25

26 Ventet folkevekst i fylket frem mot 2030 fordelt på aldersgrupper Andel eldre fylkesvis per Folketallsutvikling fylket og landet Folketall totalt Andel kvinner % vekst Østfold ,6 49,9 49,9 Akershus ,5 49,9 49,9 Oslo ,3 50,1 49,8 Hedmark ,2 50,1 49,8 Buskerud ,8 49,7 49,7 Vestfold ,2 50,2 50,2 Telemark ,4 50,0 49,8 Aust-Agder ,8 49,6 49,5 Vest-Agder ,4 49,7 49,5 Rogaland ,3 49,2 49,2 Hordaland ,8 49,4 49, Menn 2030 Kvinner 2030 Menn 2030 Kvinner Folketall etter aldersgrupper Ventet folketallsvekst frem mot 2030 Sogn og ,0 48,9 48,8 Fjordane Møre og ,1 49,1 48,8 Romsdal Sør ,7 49,2 49,1 Trøndelag Nord ,8 49,5 49,4 Trøndelag Nordland ,0 49,3 49,3 Troms ,2 49,1 49,1 Finnmark ,4 48,5 48,3 Oppland ,7 49,8 49,6 Hele landet ,5 49,6 49, Demografi

27 Folketallsutvikling i kommunene, fylket og landet Folketall totalt Folketall år Folketall 67 år og eldre Yrkesaktive per pensjonist % vekst % vekst % vekst Lillehammer , , ,8 3,5 3,0 Gjøvik , , ,4 3,6 3,0 Dovre , , ,7 2,7 2,2 Lesja , , ,8 2,9 2,1 Skjåk , , ,9 2,5 1,9 Lom , , ,0 3,0 2,1 Vågå , , ,7 2,7 2,1 Nord-Fron , , ,1 2,8 2,2 Sel , , ,0 2,9 2,2 Sør-Fron , ,1 2,9 2,4 Ringebu , , ,4 2,7 2,4 Øyer , , ,5 3,5 2,8 Gausdal , , ,9 3,0 2,6 Østre Toten , , ,6 3,2 2,6 Vestre Toten , , ,3 3,3 2,7 Jevnaker , , ,5 3,5 2,9 Lunner , , ,7 4,2 2,9 Gran , , ,7 3,3 2,7 Søndre Land , , ,2 3,3 2,3 Nordre Land , , ,5 3,0 2,4 Sør-Aurdal , , ,8 2,6 2,1 Etnedal , , ,9 2,6 2,2 Nord-Aurdal , , ,3 3,1 2,3 Vestre Slidre , , ,4 2,9 2,1 Øystre Slidre , , ,1 3,3 2,7 Vang , , ,3 3,1 2,4 Oppland , , ,3 3,3 2,6 Hele landet , , ,5 4,2 3,4 Aldersbæreevnen Utviklingen i de ulike aldersgrupper vil svekke det som kalles aldersbæreevnen. Den uttrykker forholdstallet mellom antall i yrkesaktiv alder og antallet pensjonister, og gir et bilde av framtidens muligheter for et godt velferdstilbud og evnen til å yte helseog omsorgstjenester. I 2017 er aldersbæreevnen i Oppland på 3,3. Det betyr at det er ca. 3 yrkesaktive per pensjonist. I 2030 faller denne andelen til 2,6. Det vil si nær 1 færre yrkesaktiv per pensjonist. Nasjonalt er aldersbæreevnen på henholdsvis 4,2, og 3,4 yrkesaktive per pensjonist. På kommunenivå i Oppland er aldersbæreevnen i 2017 høyest i Lunner, som ligger på landsgjennomsnittet. Det ventes også at Lunner, sammen med Gran, Lillehammer og Gjøvik, vil ha høyest aldersbæreevne i 2030, men for alle fire kommuner vil den da ligge under landsgjennomsnittet. Andelen yrkesaktive i forhold til andelen over 67 år i Oppland Oppland Norge 1. Demografi 27

28

29 2. OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD

30 Husholdningenes økonomi Nesten 10 % av befolkningen i Norge lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Blant kvinner på 65+ havner nesten 15 % under lavinntektsgrensen. Lav inntekt er en risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer. Det er økende helseforskjeller i Norge. Selv om de fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene, har helsegevinsten vært størst for de som allerede hadde den beste helsen de med lang utdanning, god inntekt og som levde i parforhold. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene (Folkehelserapporten 2014). Kilde: Østlandsforskning 2014 Andelen som har økonomi til å betale løpende utgifter, en ukes ferie utenfor hjemmet i året, PC og internett-tilgang i husstanden, eie en bil, og betale for undersøkelse og behandling hos tannlege De fleste (80 %) i Oppland oppgir å ha økonomi til å betale løpende utgifter, en ukes ferie utenfor hjemmet i året, PC og internett-tilgang i husstanden, eie en bil, og betale for undersøkelse og behandling hos tannlege. Noen klarer bare fire av fem (6 %) og andre igjen klarer bare tre av fem (14 %). Vi merker oss at andelen som klarer alle fem indikatorer er like høy blant de som er født i Norge som de som ikke er født i Norge. Det er signifikante forskjeller i vurderingen av husstandens økonomi ut fra alder, barn i familietype, inntekt og utdanningsnivå. Ikke overraskende kan vi altså se klare sammenhenger mellom opplevelse av økonomisk situasjon og sosioøkonomisk status (målt ved utdanning og rapportert bruttoinntekt). Andelen som opplever å klare alle indikatorer er klart lavere blant de eldste (67+) enn for de yngre. Andelen som opplever å ha god økonomi stiger med utdanningsnivå. Andelen som opplever å ha god økonomi stiger med bruttoinntekt. De som har barn i husholdet, har en høyere andel som klarer alle fem indikatorer enn de som ikke bor med barn i husholdet. Ja, klarer alle fem Nei, klarer fire av fem Nei, klarer tre eller færre Kommuneoversikt Oppvekst og leveforhold

31 Barnefamiliers økonomi 94 % av Opplands barnefamilier har økonomi slik at barna kan ha sitt eget rom, kan ta med venner hjem, får delta i og selv ha bursdagsfeiring, kan delta på fritidsaktiviteter, og utstyr til å delta på fritidsaktiviteter. De som er mellom år, klarer oftest alle fem indikatorene. De med høyere utdanning klarer oftest alle fem indikatorene, mens de med videregående opplæring klarer det noe sjeldnere. De med lav bruttoinntekt opplever klart oftere å ha dårligere økonomi, når det gjelder barna enn de med middels og høy inntekt. Enslige foreldre opplever oftere å ha dårligere økonomi, når det gjelder barna enn de som er par. Kilde: Østlandsforskning 2014 Barnefamilier som har økonomi til disse fem indikatorerne: barn/ungdom i husstanden har sitt eget rom, kan ta med venner hjem, får delta i og selv ha bursdagsfeiring, kan delta på fritidsaktiviteter, og utstyr til å delta fritidsaktiviteter Fattig oppvekst koster Barnas sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for en rekke områder, slik som skolegang, helsevaner og senere deltagelse i arbeidslivet. Personer med lengre utdanning og høy inntekt har bedre helse og helse-vaner, og lever lenger enn personer med lav utdanning og lav inntekt. (Kilde: Dahl m.fl. 2014). Dette mønsteret finner vi også hos barn og unge. Familier med lav sosioøkonomisk status har for eksempel en høyere andel barn og unge som oppgir at de har dårlig helse enn i familier med høy sosioøkonomisk status. (Folkehelseinstituttet 2014). Når det kjøres analyser på opplevd familieøkonomi og andre parametere i Ungdata-undersøkelsen er det en systematisk forskjell på flere indikatorer i forhold til familie-økonomi. Dette handler om alt fra tilfredshet med skolen, tilfredshet med i lokalsamfunnet, psykiske lidelser, egenopplevd helse og syn på framtida. Ja, klarer alle fem Nei, klarer fire eller færre Kommuneoversikt 2. Oppvekst og leveforhold 31

32 Prosentandel av ungdom som er fornøyde med foreldrene sine Kilde: Ungdata Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Vang Østre Slidre Gausdal Øyer Vestre Slidre Nord- Aurdal Etnedal Nordre- Land Lillehammer Gjøvik 89 % eller mer % % % Sør- Aurdal Søndre- Land Gran Vestre Toten Østre Toten 79 % eller mindre Jevnaker Lunner Oppvekst og leveforhold

33 Prosentandel av ungdom som trives i nærmiljøet sitt Kilde: Ungdata Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Vang Østre Slidre Gausdal Øyer Vestre Slidre Nord- Aurdal Etnedal Nordre- Land Lillehammer Gjøvik 74 % eller mer % % % Sør- Aurdal Søndre- Land Gran Vestre Toten Østre Toten 66 % eller mindre Jevnaker Lunner 2. Oppvekst og leveforhold 33

34 Andel personer med lav inntekt Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Selv om Oppland kommer svakt ut, målt i gjennomsnittsinntekt, er det bare 6 fylker med en høyere andel personer med lavinntekt enn Oppland. 11,5 % av innbyggerne i Oppland er i følge Folkehelseinstituttets benyttede definisjon lavinntektspersoner. Nasjonalt er andelen 10,9 %. Blant kommunene i Oppland spriker andelen her fra 17 % i Etnedal til 9 % i Lunner. Ungdoms opplevde familieøkonomi Ungdataundersøkelsen viser at 5 % av ungdomsskoleelevene i Oppland opplever at familien har dårlig råd. Dete er samme andel som for landet totalt. I Hedmark, Vestfold, Aust-Agder, Nordland, Troms og Finnmark er andelen høyere. Blant kommunene i Oppland er det størst andel i Ringebu som opplever at familien har dårlig råd. Gjennomsnittlig inntekt etter husholdningstype i Oppland Inntekt i husholdningen Gjennomsnittsinntekten blant husholdninger i Oppland etter skatt var i 2015 på kroner, og det er kun Hedmark som hadde lavere gjennomsnittsinntekt. På topp ligger Akershus med en gjennomsnittsinntekt på kroner. Ser vi på husholdningstyper i Oppland skiller par med barn over 18 år seg ut, med en gjennomsnittsinntekt i 2015 på kroner. Lavest ligger enslige over 67 år og under 30 år. Blant kommunene i Oppland er det størst andel av husholdninger med inntekt over kroner i Lunner. 73 % av dem tilhører denne gruppen. Deretter følger Lillehammer med en andel på 67 prosent. Færrest husholdninger med inntekt over kroner er det i Etnedal, med en andel på 54 %. Det er for øvrig kun Lunner som har en andel høyere enn for landet totalt Oppvekst og leveforhold

35 Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for husholdninger i 2015 Prosentandel av husholdninger med gjeld større enn 3 ganger samlet inntekt Stabil gjeldsgrad i Oppland Nasjonalt er det bekymringsfullt at gjeldsgraden blant husholdninger er høy, og har tiltatt de senere årene. 17 % av Norges husholdninger hadde i 2015 gjeld tre ganger høyere samlet inntekt, og den har økt fra 14 % i For Opplands del er andelen på 12 %. Den har holdt seg på det nivået i flere år. Sammen med Hedmark er Oppland det fylket i landet med lavest gjeldsgrad. Blant kommunene i Oppland er gjeldsgraden lavest i Dovre og Skjåk. Høyest er den på Lillehammer. Prosentandel av husholdninger med gjeld større enn 3 ganger samlet inntekt Hedmark Norge Oppland Lineær (Norge) 2. Oppvekst og leveforhold 35

36 Det er flest aleneboere Den mest utbredte husholdningstypen nasjonalt og i Oppland er aleneboende, dvs. enslige. Både for Norge samlet og i Oppland utgjør de i overkant av 40 %, men innad i fylket kan vi se noen regionale forskjeller. Sør i fylket, dvs. i Hadeland utgjør aleneboende ca. en tredjedel av husholdningene, mens litt over halvparten av husholdningene i Etnedal er aleneboere. En stor del av variasjonene i fylket skyldes varierende aldersstruktur. I de kommunene som ligger godt over landsgjennomsnittet i antall aleneboere er det også et høyt alderstyngdepunkt. Unntaket er i de største byene hvor det er forholdsvis mange unge personer som er enslige, pga. studier, utsettelser av etableringsfase med familie etc. Av samme årsak ligger antakelig andelen lavt på Hadeland. Hushold med par som har hjemmeboende barn under 17 år utgjør 19 % i Oppland og 20 % nasjonalt. Kommunene i Oppland med størst andel hushold med hjemmeboende barn under 17 år er Gran, Jevnaker og Lunner, mens andelen er lavest i Dovre og Skjåk. 73 % av barna i aldersgruppen 0 17 år i Oppland bor med begge foreldre, mot 78 % i Det er nedgang blant gifte par med barn og økning blant ugifte par med barn. Det er også økning siden 2001 i både antall og andel barn som bor med èn forelder eller med èn forelder og steforelder. Samlet har antall barn i aldergruppen 0 17 år gått ned siden 2001, så nedgangen i antall barn som bor sammen med gifte foreldre er større i absoluttverdi enn samlet vekst i de øvrige type husholdninger med barn. Barn (0 17 år) i Oppland etter hvem de bor sammen med Andel husholdninger i Oppland 2016 (kommunevis, fylket og landet) Familier totalt Enperson familier Par m/barn under 17 år Par med voksne barn Mor/Far m/barn under 17 år Mor/Far med voksne barn Par uten barn Gjøvik ,3 28,3 4,4 25,0 Lillehammer ,4 28,3 3,7 24,6 Østre Toten ,9 30,8 5,6 25,7 Vestre Toten ,0 29,4 5,8 25,8 Gran ,7 33,2 6,4 23,9 Lunner ,6 35,1 6,1 25,3 Nordre Land ,7 28,5 5,5 26,3 Nord-Aurdal ,8 28,8 5,3 23,1 Jevnaker ,2 32,3 6,0 26,5 Gausdal ,7 33,2 4,6 25,4 Søndre Land ,0 28,2 5,2 25,6 Sel ,6 31,1 4,4 25,9 Nord-Fron ,9 29,9 4,9 24,2 Øyer ,0 31,2 5,1 24,7 Ringebu ,5 33,1 4,0 23,5 Vågå ,1 31,4 5,0 26,5 Øystre Slidre ,0 31,5 5,4 23,1 Sør-Fron ,7 30,8 4,0 25,5 Sør-Aurdal ,7 29,8 4,8 26,8 Dovre ,6 28,4 6,0 24,0 Skjåk ,5 32,9 4,3 22,2 Lom ,1 34,9 4,2 23,8 Vestre Slidre ,6 33,1 5,0 21,8 Lesja ,8 36,0 3,8 23,4 Etnedal ,2 24,9 4,2 19,7 Vang ,3 33,9 3,9 22,9 Oppland ,0 30,3 4,8 24,9 Landet ,6 33,6 4,9 21, Oppvekst og leveforhold

37 Boforhold nåværende bolig og ønsker ved eventuelt boligbytte Det som er mest interessant for boligplanleggingen er eventuell diskrepans i dagens situasjon og hvilke ønsker man har for fremtidig bolig. 74 % har enebolig i dag, mens 56 % ønsker enebolig. 7 % har leilighet i dag, mens 22 % ønsker leilighet. 2 % har i dag bolig med servicetilbud, mens 16 % ønsker dette. 24 % rapporterer å ha bolig beliggende sentrumsnær til lokalt tjenestetilbud og sosiale møteplasser, mens 41 % ønsker dette. Det å eie sin egen bolig har høy verdi, og mer enn ni av ti ønsker dette. De som ønsker å leie bolig, er gjerne 67 år og eldre, de med lav inntekt og enslige. Dagens bolig og fremtidig boligønske Oppland Hele landet Igangsatte og ferdigstilte boliger Igangsatte boliger Sum enebolig Øvrige boliger Enebolig Øvrige boliger Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Norge Oppvekst og leveforhold 37

38 Økt sentralisering I flere år har det vært økt sentralisering i Norge. Bildet er også i høyeste grad gjeldende for Oppland. Befolkningsveksten i tettbygde strøk i Oppland har vært på 14 % siden årtusenskiftet. SSB definerer tettbygde strøk, eller et tettsted, som et område hvor det bor minst 200 personer og hvor det ikke er mer enn 50 meters avstand mellom husene. I dag bor 58 % av Opplands innbyggere i tettbygd strøk, mot 81 % i Norge totalt. Det er kun Hedmark som har lavere andel, men forskjellene mellom fylkene er kun på 1 prosentpoeng. I andre enden av skalaen finner vi Oslo med 100 % bosatt tettbygd. På kommunenivå i Oppland er andelen bosatt tettbygd høyest i Lillehammer med 86 %, mens det er ingen innbyggere i Etnedal, Vang og Lesja som bor tettbygd i følge Statistisk sentralbyrås definisjon på hva et tettsted er. Det er også flest bosatte per kvadratkilometer i Lillehammer, mens Gjøvik kommune har det største tettstedet, målt i kvadratkilometer. Fordeling mellom bosatte i tettbygd og spredtbygd strøk 2016 Tetbygd Spredtbygd Fordeling mellom bosatte i tettbygd og spredtbygd strøk 2016 (kommuner) Tettbygd Spredtbygd Indeksert utvikling i antall bosatt i tettbygde støk. År 2000 = 100 Norge Oppland Hedmark Oppvekst og leveforhold

39 Areal og befolkning i tettsted, kommunevis (2016) Antall bosatte per km 2 i tettsteder (2016) Totalt antall innbyggere Innbyggere i tettbygd strøk Prosentvis bosatte i tettsteder Areal av tettsted i km2 Bosatte per km2 i tettsted Lillehammer , Gjøvik , Dovre ,6 766 Lesja Skjåk ,2 556 Lom ,4 589 Vågå ,0 914 Nord-Fron ,0 844 Sel , Sør-Fron ,8 632 Ringebu ,8 738 Øyer ,3 840 Gausdal ,9 951 Østre Toten ,5 974 Vestre Toten , Jevnaker , Lunner , Gran ,7 935 Søndre Land ,3 870 Nordre Land ,4 870 Sør-Aurdal ,0 742 Etnedal Nord-Aurdal ,1 849 Vestre Slidre ,0 648 Øystre Slidre ,1 417 Vang Oppland , Norge , Prosentvis bosatte i tettsteder (2016) 2. Oppvekst og leveforhold 39

40 Pendling Pendlere vil si sysselsatte som har arbeidssted i en annen kommune enn der de bor. Lillehammer har størst innpendling med ca som arbeider i Lillehammer og bor i en annen kommune. Av dem bor ca utenfor fylket, ca i Øyer eller Gausdal, ca. 700 i Gjøvik og resterende fordelt utover de øvrige opplandskommunene. Ser vi på innpendlere i prosent av sysselsatte som arbeider i kommunen, er Gjøvik og Vestre Toten de kommunene som ligger høyest. I disse kommunene er henholdsvis 40 og 44 % av de sysselsatte innpendlere. De to nevnte kommuner er da også, sammen med Østre Toten, en meget integrert bo- og arbeidsregion. Det er også relativt høy innpendling til Hadelandskommunene Jevnaker, Gran og Lunner, og de tre kommunene utgjør da også en funksjonell bo- og arbeidsregion, med forholdsvis store pendlingsstrømmer seg i mellom. Ser vi på utpendlingstallene skiller Hadelandskommunene seg ut med forholdsvis stor pendling til Oslo. Det skyldes at de i voksende grad har blitt en del av Stor-Oslo. Lunner er da også med sine 70 %, den kommunen i Oppland med størst prosentandel utpendlere blant de yrkesaktive. Lillehammer, Gjøvik, Nord-Aurdal, Sel og Vestre Toten er de eneste kommunene med netto innpendling, dvs. flere innpendlere enn utpendlere. For alle de nevnte kommunene er innpendlingen forholdsvis høy fra nabokommunene. Tall pendlere inn og ut av kommunene 2016 Utpendling Innpendling Pendling 4. kvartal 2016 Innpendling Utpendling Innpendling i % av sysselsatte Utpendling i % av bosatte arbeidstakere Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Oppvekst og leveforhold

41 Pendlingsstrømmer mellom kommunene i Oppland (2016) Bosted Arbeidssted Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oslo/Akershus Resten av landet Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oslo/Akershus Resten av landet Oppvekst og leveforhold 41

42 Egendekningsandel av arbeidsplasser Egendekningsandelen av arbeidsplasser vil si hvor stor andel totalt antall arbeidsplasser i en region eller kommune utgjør av antall sysselsatte som er bosatt der. Hvis egendekningsandelen er over 100 er det netto innpendling, og hvis den er under 100 er det netto utpendling. Ved inngangen til 2017 var det registrert arbeidsplasser og sysselsatte innbyggere i Oppland. Det gir en nettoutpendling fra fylket på 6 173, eller en egendekningsandel på 93. På kommunenivå varierer egendekningsandelene fra 120 % i Lillehammer til 46 % i Lunner. I tillegg til Lillehammer har Nord-Aurdal, Gjøvik, Sel og Vestre Toten egendekningsandeler på over 100 %. Dette er regionsenterkommuner med forholdsvis stor innpendling fra nabokommunene. Lav egendekning i Lunner er ikke overraskende med hensyn til nærhet til Oslomarkedet. Av samme grunn er det lav egendekningsandel i Jevnaker. Andre kommuner med forholdsvis lav egendekning er Søndre Land, Sør-Fron, Gausdal og Øyer. Førstnevnte har en forholdsvis stor utpendling til andre kommuner i Gjøvikregionen, tilsvarende pendler relativt mange fra Sør-Fron til de øvrige Midt- Gudbrandsdalskommunene, mens en stor del av de yrkesaktive i Gausdal og Øyer arbeider i Lillehammer Oppvekst og leveforhold Arbeidsplassdekning i prosent, fylke- og kommunevis 2016 Arbeidsplassdekning per 4. kvartal 2016 Sysselsatte personer etter boisted Sysselsatte etter arbeids -sted Arbeidsplassdekning i % Netto innpendling Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland

43 Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken mai 2016 og mai 2017, fylkesvis Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken mai 2016 og mai 2017, kommunevis Historisk lave ledighetstall I oktober 2017 var andelen ledige i Oppland på 1,4 %, og vi må helt tilbake til 2008 for å finne lavere månedstall for andel ledige. Til sammenligning var ledigheten i Hedmark i oktober på 1,8 % og nasjonalt på 2,4 %. Det er kun Sogn og Fjordane som har lavere ledighet enn Oppland. Rogaland har høyest ledighet med 3,3 %, men her har ledigheten falt mest det siste året. Det har vært en nedgang i ledighetsraten i alle fylkene siden oktober 2016, og i Oppland falt den med 0,4 prosentpoeng. Ledighetsraten fra oktober 2016 til oktober 2017 har også gått ned for de fleste kommunene i Oppland. Lavest ledighet er det nå i Vang med 0,5 %, mens den er høyest i Sel med 2,6 %. Ledighetstallene for Oppland, brutt ned på yrkesnivå, viser at ledigheten det siste året har falt mest innen industri og bygg og anlegg. Det har også vært nedgang innen en del serviceyrker, reiseliv, varehandel og teknisk tjenesteyting. I Oppland har det hittil i 2017 vært en ledighetsnedgang innen bygg og anlegg på 150 personer. Dette er riktig nok en næring med sesongsvingninger, men likevel ligger ledighetstallene i september 2017 godt under nivået ett år tidligere. Industriledigheten ligger også i september 2017 godt under nivået for ett år siden og nivået ved årsskiftet 2016/2017. Mai 2016 Mai 2016 (Oppland) Mai 2016 Mai 2016 (Oppland) Mai 2017 Mai 2017 (Oppland) Mai 2017 Mai 2017 (Oppland) 2. Oppvekst og leveforhold 43

44 Høyere andel uføre enn landssnittet Per mars 2017 var det personer i Oppland som hevet uførepensjon. Dette utgjør 12,1 % av befolkningen i alderen år. Dette er en høyere andel enn for landet hvor snittet var 9,6 % på samme tid. Søndre Land og Nordre Land har høyest andel uføre mens Vang, Øystre Slidre og Lillehammer har lavest andel. Det har vært en sterk økning i andelen unge i alderen år som mottar uførepensjon de siste fem årene. Unge uføre Antallet uføre under 30 år har økt med 50 % de siste fem årene. Tall fra NAV viser at det er blitt flere uføre under 30 år i Norge bare de siste tre årene. Samtidig har antall uføre nordmenn i eldre aldersgrupper ligget stabilt. I Oppland ser vi nesten en fordobling av antall unge uføre hvor det i 2009 var 263 unge uføre under 30 år. I 2015 var det 518 unge uføre i Oppland. Utviklingen i uføreytelser blant unge har to kjennetegn. For det første er tidsforløpet spesielt. Andelen av årskullene som fikk uføreytelser, holdt seg på et stabilt nivå fram til midten av 1990-tallet, men økte deretter betydelig. For det andre er det en annen sammensetningen av diagnoser blant unge uføre enn blant eldre. Blant unge under 25 år var det en relativt moderat økning i uføreytelser på grunn av somatiske sykdommer fram til 2004, mens det i samme periode var en sterk økning i uføreytelser på grunn av psykiske sykdommer. (Kilde: NAV Oppland 2016). Kilde: Nav Andel mottakere av uføretrygd i kommunene, fylket og landet Andel mottakere av uføretrygd fylkesvis og landet (per ) Oppvekst og leveforhold

45 Antall unge uføre i Oppland (18 29 år) Kilde: Nav Legemeldt sykefraværsprosent for årene og 1. kvartal 2017 Mottakere av uføretrygd i aldersgruppen år (andel av befolkning) Antall unge uføre i landet (18 29 år) Landet Oppland kv Oppland 6,4 6,2 6,1 5,9 5,8 6,2 Lillehammer 5,6 5,4 5,7 5,2 5,3 5,6 Gjøvik 6,5 6,1 6,1 6,1 6,1 6,4 Dovre 4,6 4,1 4,9 5,5 4,2 3,8 Lesja 4,8 4,0 3,9 4,9 5,5 5,4 Skjåk 5,6 5,4 5,9 5,3 4,9 5,7 Lom 5,5 5,4 5,3 5,7 5,3 5,3 Vågå 4,7 4,3 4,8 5,2 5,0 4,9 Nord-Fron 6,7 6,9 6,6 5,9 6,1 6,9 Sel 6,7 6,3 6,0 5,3 5,0 5,3 Sør-Fron 5,8 5,2 4,5 4,9 5,6 5,6 Ringebu 6,3 6,2 5,9 6,2 5,4 5,6 Øyer 6,0 6,2 5,8 5,0 4,9 6,0 Gausdal 5,4 5,1 5,5 5,1 5,0 5,2 Østre Toten 6,9 7,4 6,6 6,4 6,2 6,9 Vestre Toten 6,5 6,5 6,0 6,0 5,8 6,7 Jevnaker 6,7 6,0 6,1 6,4 6,2 6,0 Lunner 7,3 6,6 6,6 6,2 6,2 6,4 Gran 6,6 6,6 6,4 6,3 6,3 6,8 Søndre Land 8,5 7,1 6,8 7,3 7,3 7,5 Nordre Land 7,5 7,5 7,6 7,1 6,9 6,7 Sør-Aurdal 6,9 7,0 6,9 6,3 5,8 6,3 Etnedal 6,3 6,4 4,9 5,5 5,5 5,9 Nord-Aurdal 7,1 7,1 6,7 6,5 6,1 7,0 Vestre Slidre 6,7 6,7 6,3 6,1 6,4 6,9 Øystre Slidre 6,6 6,5 6,0 6,1 6,3 6,5 Vang 4,7 4,2 5,3 5,8 6,2 7,0 2. Oppvekst og leveforhold 45

46 Gjennomføringstall per kull, hele landet etter hvilket år de startet Kilde: SSB Gjennomføring etter grunnskolepoeng Fullført og bestått på normert tid 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 59 % 58 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % 14 % 14 % 15 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 8 % 6 % 5 % 5 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % 6 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 7 % 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % 6 % Sluttet underveis 17 % 19 % 18 % 18 % 18 % 17 % 16 % 16 % 15 % 15 % Sluttet underveis Gjennomført Vg2/gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Gjennomføringstall per kull, Oppland, etter hvilket år de startet Kilde: SSB Fullført og bestått på normert tid 59 % 56 % 55 % 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % 58 % 57 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 11 % 12 % 13 % 13 % 11 % 14 % 16 % 14 % 14 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 6 % 6 % 6 % 4 % 4 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 6 % 8 % 8 % 8 % 7 % 8 % 7 % 7 % 6 % 7 % Sluttet underveis 17 % 19 % 19 % 19 % 20 % 19 % 17 % 17 % 16 % 17 % Fullført og bestått studieforberedende og yrkesfag etter 5 år, hele landet og Oppland 2007-kullet 2008-kullet 2009-kullet 2010-kullet 2011-kullet Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Alle elever 69 % 67 % -2 % 70 % 70 % 0 % 70 % 70 % 0 % 73 % 72 % -1 % 73 % 71 % -2 % Studieforberedende utdanningsprogram 83 % 86 % 3 % 83 % 87 % 4 % 83 % 88 % 5 % 86 % 88 % 2 % 86 % 87 % 1 % Yrkesfaglige utdanningsprogram 55 % 52 % -3 % 58 % 56 % -2 % 58 % 55 % -3 % 59 % 59 % 0 % 60 % 58 % -2 % Gutter 64 % 62 % 2 % 66 % 65 % -1 % 66 % 64 % -2 % 67 % 67 % 0 % 69 % 66 % -3 % Jenter 75 % 74 % -1 % 76 % 76 % 0 % 76 % 75 % -1 % 78 % 78 % 0 % 78 % 78 % 0 % Kilde: SSB Oppvekst og leveforhold

47 Fullføringsgrad etter fem år per bostedskommune (2011-kullet) Gjennomstrømning videregående skole på normert tid Grunnskolepoeng kommunevis Kommune Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i VGO etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Lillehammer 61,5 12 3,2 7,9 15,5 Gjøvik 61,4 12,3 2,6 6,3 17,4 Dovre 58, ,3 Lesja 80,6 6, ,9 Skjåk 72,2 13,9 5,6 0 8,3 Lom 56,4 12,8 10,3 0 20,5 Vågå 57,8 20 6,7 8,9 6,7 Nord-Fron 50,7 20,3 14,5 2,9 11,6 Sel 64,8 10,2 4,5 4,5 15,9 Sør-Fron 57,4 19,1 4,3 2,1 17 Ringebu 50,9 22,8 5,3 3,5 17,5 Øyer 61,9 20,6 3,2 6,3 7,9 Gausdal 51,2 8,1 7 10,5 23,3 Østre Toten 52,7 19,6 4,9 3,3 19,6 Vestre Toten 48,4 15,5 5 9,3 21,7 Jevnaker 57,1 14,3 4,8 6 17,9 Lunner 51,2 13,2 5,4 14,7 15,5 Gran 57,8 12,7 5,8 5,2 18,5 Søndre Land 54,8 17,9 7,1 4,8 15,5 Nordre Land 51,5 17,5 6,2 7,2 17,5 Sør-Aurdal 56,5 13 6,5 10,9 13 Nord-Aurdal 60 5,7 8, ,7 Vestre Slidre 31,3 12,5 9,4 18,8 28,1 Øystre Slidre 57,1 19 4,8 2,4 16,7 Etnedal og Vang 62,1 17,2 0 10,3 10,3 Oppland 57,1 14,5 5 6,7 16,7 Kommune Dovre 43,5 44,1 44,7 Skjåk 43,1 40,9 44,2 Øyer 42,1 43,9 43,8 Lillehammer 42,2 42,2 43,4 Sør-Fron 37,3 40,1 42,7 Vestre Slidre 40,4 43,7 42,3 Lesja 44,9 42,6 42,1 Sel 39,9 38,7 41,9 Gjøvik 40,1 40,4 41,8 Gausdal 40,7 41,8 41,3 Lunner 40,3 40,8 41,3 Østre Toten 39,9 41,2 41,3 Søndre Land 38,8 38,4 41,1 Vang 42,2 40,9 41,0 Jevnaker 41,3 42,1 40,9 Lom 41,4 43,5 40,5 Ringebu 40,9 38,7 40,3 Etnedal 38,5 44,1 40,2 Gran 38,9 39,9 39,9 Nord-Fron 38,7 37,4 39,7 Vågå 38,2 39,0 39,7 Vestre Toten 38,2 39,7 38,9 Sør-Aurdal 41,2 40,8 38,5 Nordre Land 38,0 39,3 38,3 Nord-Aurdal 39,5 40,9 38,0 Øystre Slidre 40,9 42,6 37,8 2. Oppvekst og leveforhold 47

48 Gjennomføring 2011-kullet per fylke Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i VGO etter 5 år Gjennomført ikke bestått Sluttet underveis Oppvekst og leveforhold

49 Gjennomføringsgrad 2011-kullet Gjennomføringsgraden blir målt som andelen elever og lærlinger som har fullført og bestått innen fem år fra oppstart i videregående opplæring. Tallene for de siste to kullene viser at det på landsbasis er en økning i andelen elever som fullfører og består, mens det i Oppland er en nedgang fra 72 % i 2010-kullet til 71 % i 2011-kullet. Det er andelen elever som fullfører på normert tid som går tilbake med ett prosentpoeng, mens andelen som fullfører på mer enn normert tid er uendret de siste to årene. Når gjennomføringstallene brytes ned på utdanningstype og kjønn, viser oversikten at det er lavere gjennomføring i yrkesfaglige utdanningsprogram og blant gutter. Det er store forskjeller mellom kommunene i fylket når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring. Når man leser tallene må man være klar over at kullene kan være små i enkelte kommuner og at tall for enkeltelever kan bety mye for totalen. Elev- og søkertall Søkertallene til Vg1 viser trender og endringer i søkermønsteret sammenlignet med tidligere år. For søkerne som kom dirkete fra grunnskolen i 2017, viser tallene en direkte fordeling mellom studieforberedende utdanningsprogram (49,4 %) og yrkesfaglige utdanningsprogram (50,6 %). Det er fortsatt flest søkere til Vg1 studiespesialisering. 686 ungdomsskoleelever søkte dette utdanningsprogrammet, noe som utgjør 31,2 % av søkermassen på Vg1. Her forsetter imidlertid nedgangen i søkertall fra tidligere år, og sammenlignet med 2016 er nedgangen på 7,3 %. Utdanningsprogrammet med størst prosentvis økning i søkertallet i 2017 var Vg1 musikk, dans og drama. Størst nedgang i søkertall var det til Vg1 bygg og anleggsteknikk. Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Oppland skoleåret 2016/2017 Forb. Vg1 Vg2 Vg3 Total % Bygg- og anleggsteknikk ,7 Design og håndverk ,1 Elektrofag ,9 Grunnskole 9 9 0,1 Helse- og oppvekstfag ,8 Idrettsfag ,2 Kunst, design og arkitektur ,2 Musikk, dans og drama ,7 Medier og kommunikasjon ,2 Medier og kommunikasjon ,1 Naturbruk ,5 Påbygging ,5 Restaurant- og matfag ,6 Service og samferdsel ,2 Studiespesialisering ,4 Teknikk og ind. produksjon ,8 Total ,0 Studieforb. utd. program* ,2 Yrkesfaglige utd. program ,7 Grunnskole 9 9 0,1 * Vg3 og Vg4 TAF regnes som studieforberedende siden elevene disse to årene registreres som elever på programområdet Påbygging til generell studiekompetanse. Vg4 studiespesialisering med fotball er i tabellen lagt til Vg3 studiespesialisering. Fullført og bestått etter 5 år, per utdanningsprogram (landet) Musikk, dans og drama kullet kullet kullet kullet 87 % 86 % 86 % 86 % Idrettsfag 86 % 84 % 88 % 86 % Studiespesialisering 76 % 86 % 85 % 87 % Medier og kommunikasjon 81 % 81 % 81 % 81 % Elektrofag 65 % 61 % 62 % 60 % Helse- og oppvekstfag 58 % 59 % 62 % 63 % Naturbruk 55 % 56 % 57 % 58 % Service og samferdsel Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og ind. produksjon 56 % 53 % 51 % 54 % 52 % 52 % 53 % 54 % 52 % 55 % 53 % 55 % Design og håndverk 51 % 51 % 52 % 52 % Restaurantog matfag 42 % 45 % 44 % 45 % 2. Oppvekst og leveforhold 49

50 Geografisk fordeling av elevene for skoleåret i Oppland Nord-gudbrandsdal Midt-gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Kommuner med grenseavtaler Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs,avd. Otta Vinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skole Lillehammer videreg skole, avd nord Lillehammer videreg skole, avd sør Gjøvik videregående skole Lena-Valle videregående skole, avd valle Lena-Valle videregående skole, avd lena Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Gausdal Lillehammer Øyer Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Gran Jevnaker Lunner Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Ringsaker Ringerike 3 3 Andre fylker Total Sum pr. Region Raufoss videregående skole Dokka videregående skole Hadeland videregående skole Valdres vidaregåande skule Total Oppvekst og leveforhold

51 Vg1-søkere som gikk ut av 10. klasse våren 2017 i Oppland (tall fra mars 2017) Utdanningsprogram Søkere 2010 Søkere 2011 Søkere 2012 Søkere 2013 Søkere 2014 Søkere 2015 Søkere 2016 Søkere 2017 Andel søkere 2017 Endring i antall fra 2016 Endring i % fra 2016 Studiespesialisering ,2 % -54-7,3 % Studiespesialisering m/formgivningsfag ,0 % 0 Kunst, design og arkitektur ,6 % 0 0,0 % Idrettsfag ,5 % -16-7,1 % Musikk, dans og drama ,0 % 14 18,9 % Medier og kommunikasjon ,1 % -9-9,0 % Sum studieforberedende utdanningsprogram ,4 % -65-5,6 % Bygg- og anleggsteknikk ,6 % ,7 % Design og håndverksfag ,0 % 4 10,0 % Elektrofag ,9 % -15-7,9 % Helse- og oppvekstfag ,3 % 33 10,2 % Medier og kommunikasjon ,0 % 0 Naturbruk ,2 % 5 7,6 % Restaurant- og matfag ,4 % -7-11,9 % Service og samferdsel ,6 % 4 4,1 % Teknikk og industriell produksjon ,6 % 18 10,5 % Sum yrkesfaglige utdanningsprogram ,6 % -24-2,1 % TOTALT ,0 % -89-3,9 % 2. Oppvekst og leveforhold 51

52 Økende utdanningsnivå I 2016 hadde 25,3 % av befolkningen i Oppland på 16 år og over, høyere utdanning. Sammenlignet med landssnittet har fylket en lavere andel innbyggere med høyere utdanning, forskjellen er på 7,6 prosentpoeng. Andelen med høyere utdanning har økt de siste årene. I 2000 hadde bare 16,3 % av befolkningen i Oppland høyere utdanning. De siste seks årene har andelen økt fra 22 % til 25,3 %. Det er de største bykommunene som har størst andel innbyggere med høyere utdanning. Aller høyest utdanningsnivå har Lillehammer. Her har 39,2 % av befolkningen universitet- og høyskoleutdanning. Deretter følgjer Gjøvik og Vang, med henholdsvis 29,6 og 25,8 % med høyere utdanning. Det er bare Lillehammer som ligger over landssnittet. Lavest andel høyere utdannede er det i Nordre Land kommune med 17,7 % og Sel kommune og Sør-Aurdal som begge har 18,8 %. Utdanningsnivå 2016 Utdanningsnivå 2016 (kommuner) Færre med grunnskoleutdanning Det blir en stadig lavere andel av befolkningen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. I 2000 hadde 38 % av befolkningen i Oppland grunnskole som høyeste nivå, mens andelen er redusert til 32,1 % i 2010 og til 29,9 % i 2016, en nedgang på 8,1 prosentpoeng i perioden I landet sett under ett har nedgangen i samme periode vært på 7,2 prosentpoeng, fra 33,7 til 26,5 %. Størst andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er i Etnedal, Nordre Land og Søndre Land. Der har mellom 35 og 40 % av befolkningen grunnskoleutdanning som høyest fullførte utdanning. Lavest andel er det i Lillehammer, der 22,4 % har grunnskole som høyeste nivå. Grunnskolenivå Fagskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Grunnskolenivå Fagskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Oppvekst og leveforhold

53 Høyest utdanning blant kvinner fra 25 til 39 år I tillegg til store forskjeller mellom kommunene i utdanningsnivå er det også store forskjeller mellom kjønn og ulike aldersgrupper. Det er klart flere kvinner med høyere utdanning enn menn. I fylket har 29,7 % av kvinnene og 20,9 % av mennene fullført høyere utdanning. Tilsvarende tall for landet er 36,5 % for kvinner og 29,2 % for menn. Alle kommunene i fylket har større andel kvinner med høyere utdanning enn menn. Forskjellene forklares i stor grad at en langt høyere andel kvinner enn menn har fullført kort høyere utdanning. I fylket gjelder dette 25,1 % av kvinnene og 15,1 % av mennene. Andelen med lang høyere utdanning er fortsatt høyere for menn (5,8 %) enn for kvinner (4,6 %). Hvis man ser på de yngre aldersgruppene er situasjonen motsatt. I aldersgruppa år har 9 % av kvinnene i fylket lang høyere utdanning, mot 5,5 % av menn i samme aldersgruppe. I aldersgruppen år har 11,7 % av kvinnene lang høyere utdanning og 8,2 % av mennene. Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i alle aldersgrupper bortsett fra i aldersgruppa 50 år og over. Der er det fremdeles flere menn med høyere utdanning enn kvinner. Dette gjelder både for landet sett under ett og for fylket. Det er kvinner fra 25 til 39 år som er høyest utdannet. Halvparten (49,9 %) av kvinner i denne aldersgruppa i fylket har fullført høyere utdanning. Tilsvarende tall for menn er 28 %. *Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Personer med universitets- og høgskolenivå (kort og lang*) 2016 Personer med universitets- og høgskolenivå (lang*) 2016 Kvinner Menn Kvinner Menn Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Utdanningsnivå 2016 Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Fagskolenivå Universitetsog høgskolenivå Nordre Land 38,2 41,7 2,4 17,7 Sel 32,6 46,1 2,5 18,8 Sør-Aurdal 34,4 44,8 2 18,8 Dovre 29,4 49,5 1,9 19,2 Sjåk 26,3 51,5 3 19,2 Sør-Fron 32,6 45,7 2,4 19,3 Ringebu 33 45,2 2,3 19,4 Vågå 31,5 45,6 3,2 19,6 Nord-Fron 33,9 43,9 2,4 19,8 Etnedal 38,9 39,5 1,6 20 Søndre Land 36,1 41,7 1,9 20,3 Gausdal 31,2 45,7 2,4 20,7 Vestre Toten 33,8 41,5 3,6 21,1 Vestre Slidre 28,1 47,8 2,9 21,2 Lom 26 50,9 1,7 21,4 Gran 32,1 43,5 2,9 21,4 Jevnaker 31,8 43,5 2,8 21,9 Lesja 25,2 50,7 2 22,1 Østre Toten 31,7 42,5 2,5 23,2 Nord-Aurdal 28,5 45,3 2,8 23,4 Øystre Slidre 26,3 47,5 2,3 23,9 Øyer 29,2 44,6 2,1 24,1 Lunner 30,7 41,5 2,8 25,1 Oppland 29,9 42,1 2,7 25,3 Vang 24,5 47,7 2 25,8 Gjøvik 28,4 38,9 3,1 29,6 Landet 26,5 37,8 2,8 32,9 Lillehammer 22,4 35,8 2,6 39,2 2. Oppvekst og leveforhold 53

54 Trivsel på skolen og mobbing I Ungdataundersøkelsen oppgir 66 prosent av ungdomsskoleelevene i Oppland at de trives på skolen, mot 65 prosent nasjonalt. Blant kommunene i Oppland er trivselen høyest i Etnedal, Gausdal og Øyer. Prosentandel av ungdom som trives svært godt på skolen Lesja Kilde: Ungdata I samme undersøkelse svarer 8 % av ungdomsskoleelevene i Oppland at de ofte blir plaget, ertet eller frosset ut av andre. Nasjonalt er andelen på 7 %. Blant kommunene i Oppland er det oppgitt mest mobbing i Lesja, Lom, Sør-Fron og Vestre Slidre. Skjåk Dovre Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Vang Østre Slidre Gausdal Øyer 70 % eller mer Vestre Slidre Nord- Aurdal Etnedal Nordre- Land Lillehammer Gjøvik % % % 60 % eller mindre Sør- Aurdal Søndre- Land Gran Vestre Toten Østre Toten Mangler data Jevnaker Lunner Oppvekst og leveforhold

55 Prosentandel av ungdom som ofte blir plaget, ertet eller frosset ut av andre Kilde: Ungdata Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Vang Østre Slidre Gausdal Øyer Vestre Slidre Nord- Aurdal Etnedal Nordre- Land Lillehammer Gjøvik 6 % eller mindre 7 % 8 % 9 % Sør- Aurdal Søndre- Land Gran Vestre Toten Østre Toten 10 % eller mer Jevnaker Lunner 2. Oppvekst og leveforhold 55

56 Trivsel I Oppland trives 90 % godt i sin kommune mot 77 % i landet ellers. Vi har ikke spurt hvorfor man trives eller mistrives, men ved å koble vurderingen av trivsel med flyttemotiver, bopreferanser og hvordan man oppfatter nabolaget finner vi flere faktorer som er viktig for den høye trivselen i Oppland. Hvor godt trives du med å bo og leve i din kommune? Kilde: Østlandsforskning 2014 Et funn er at få bor mot sin vilje i kommunene i Oppland, og det kan jo være medvirkende til at trivselen er så høy. Det å ha venner, familie og en jobb man trives i er viktig for trivselen. Også i vår undersøkelse tyder funnene på at de aller fleste synes slike forhold er viktige for bosted, og de aller fleste av de spurte som bor i Oppland har et slikt nettverk. Når vi kobler bopreferanser med vurdering av kommunen, finner vi at de som har høy skår på trivsel også har høy skår på at de liker naturen og det fysiske miljøet i kommunen. Vi ser også at de som har gitt høy skår på vurderingen av nabolaget/ grenda har en høy skår på trivsel i kommunen. Godt Svært godt Hvor godt trives du med å bo og leve i din kommune? (Kommunevis) Godt Svært godt Det generelle funnet er altså at trivselen er høy, men noen grupper trives bedre enn andre. Vi merker oss særlig at: Kvinner trives noe bedre enn menn. Alle aldersgrupper trives godt i kommunen, men de eldste (67+ år) trives bedre enn de yngste (16 34 år) Oppvekst og leveforhold Kilde: Østlandsforskning 2014

57 Lokalmiljø Nærområdet som barn og unge forholder seg til i det daglige er viktig for trivsel og tilhørighet. Som samfunn er det vår oppgave å sørge for at ungdom har gode og trygge oppvekstsvilkår og et allsidig og fungerende lærings- og fritidstilbud. Familie, venner og lokalsamfunnet er grunnleggende faktorer som i stor grad påvirker hvordan vi har det. Ungdata-undersøkelsen viser at de fleste av ungdommene er fornøyd med sitt lokalmiljø. Det er små geografiske forskjeller i fornøydhet med lokalmiljøet. Vi ser imidlertid store forskjeller mellom de som er svært fornøyd med lokalmiljøet i forhold til familieøkonomi. Her er det ikke bare forskjell mellom de som har veldig dårlig og veldig god råd, men en tydelig gradient i forhold til familieøkonomi. (Kilde: KoRus-Øst 2015) Hvor godt trives du med å bo og leve i din kommune? (Andel i prosent, Oppland) Jente Elever ved videregående skoler i Oppland Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet du bor i? Gutt Elever ved videregående skoler i Oppland Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet du bor i? Kilde: KoRus-Øst 2015 Godt Svært godt Kilde: Østlandsforskning 2014 Svært misfornøyd Litt misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Kilde: KoRus-Øst Oppvekst og leveforhold 57

58 Trygghet I Oppland er det bare 6 % som rapporterer kriminalitet. Det er signifikante forskjeller på det å oppleve kriminalitet ut fra kjønn og inntekt. Kilde: Østlandsforskning 2014 Andeler som rapporterer at de ikke har opplevd å bli diskriminert og/eller utsatt for overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda Menn har opplevd noe mer kriminalitet enn kvinner. De eldste (67+ år) har opplevd dette sjeldnere enn de yngre. De med lav inntekt og videregående utdanning har opplevd mer kriminalitet enn de med middels og høy inntekt og med grunnskole eller høyere utdanning. Vi har også sett nærmere på betydningen av innvandrerbakgrunn. Det viser seg at det ikke er forskjell mellom de som er født i Norge og utenfor Norge når det gjelder å være offer for overfall eller vold, og/eller vært offer for innbrudd eller hærverk. Men vi finner en klar forskjell for diskriminering: 9 % av de som er født utenfor Norge var blitt diskriminert eller trakassert på grunn av sin bakgrunn, hudfarge, seksuelle legning eller religion eller andre forhold, mens dette gjaldt under 2 % av de som var født i Norge. (Kilde: Østlandsforskning) Andeler som rapporterer at de ikke har opplevd å bli diskriminert og/eller utsatt for overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda (kommunevis) Oppvekst og leveforhold Kilde: Østlandsforskning 2014

59 Sysselsettingsutvikling Strukturelle trekk Ved inngangen til 2017 var nær personer sysselsatt i Oppland. 36 % av dem er ansatt i offentlig sektor. Til sammenligning er andelen nasjonalt på 32 %. Høy andel offentlige arbeidsplasser er svært typisk for distriktskommuner pga. lovpålagte oppgaver. Dette gir spesielt store utslag i helse- og omsorgssektoren, som utgjør ca. en fjerdedel av arbeidsplassene i Oppland og en femtedel nasjonalt. Fremover må det forventes at aktiviteten innen denne sektoren vil tilta i kommunene i fylket pga. en aldrende befolkning. Innen privat sektor er varehandel den største næringen med 13 % av arbeidsplassene. Deretter følger bygg og anlegg og industri med en andel hver seg på 9 %. Det er de samme næringene som også er størst nasjonalt, men utviklingen det siste året for nevnte næringer er noe forskjellig. I Oppland var det sysselsettingsvekst i alle tre næringer i 2016, mens nasjonalt avtok sysselsettingen i industrien og tiltok i varehandel og bygg og anlegg. De største næringsstrukturelle forskjellene mellom Oppland og Norge er innen primærnæringer og privat tjenesteyting. I Oppland er 5 % av arbeidsplassene innen primærnæringene (skogbruk, jordbruk og fiske), mens andelen nasjonalt er på 2 %. Tar vi hensyn til at fiskeri er nær fraværende i Oppland blir forskjellen enda tydeligere. Innen privat tjenesteyting er Oppland tydelig underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet i bransjer som finans, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, og overrepresentert i reiselivsbransjen. Utvikling I 2016 økte antall sysselsatte i Oppland med 0,2 %, det samme som for Norge totalt. Veksten avviker i liten grad fra den gjennomsnittlige veksttakten siden Vekstdriveren det siste året er bygg- og anlegg. Det har også vært god vekst innen industri, varehandel og tjenesteyting. Den gode veksten i både bygg og anleggssegmentet er drevet av økte offentlige investeringer og dels økt aktivitet innen boligsegmentet. Økt aktivitet innen bygg og anlegg har gitt økt etterspørsel etter byggevarer. Dette har gitt både byggevareindustrien og byggevareutsalgene i Oppland et løft. Samtidig har bedret konkurranseevne pga. svak norsk krone styrket konkurransekraften til den eksportrettede industrien og reiselivsnæringen i fylket. Den positive utviklingen innen bygg og anlegg, industri og reiseliv har også økt aktivitetsnivået og sysselsettingen blant arbeidskraftformidlere (vikarbyråer) og innen tjenester tilknyttet eiendomsdrift. Sysselsatte i Oppland etter næring per 4. kvartal 2016 Sekundærnæringer 20 % Jordbruk, skogbruk og fiske 5 % Uoppgitt 1 % Personlig tjenesteyting 3 % Helse- og sosialtjenester 24 % Sysselsettingsutvikling ( ) Oppland Hedmark Norge Undervisning 9 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessigje tjenester, eiendom 31 % 2. Oppvekst og leveforhold 59

60 Kilde: SSB / Østlandsforskning Sysselsettingsvekst Sysselsettingsvekst Kilde: Statistisk sentralbyrå og bearbeidet av Østlandsforskning Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu 5 % + 3 % 5 % 1 % 3 % Vang Vestre Slidre Østre Slidre Nord- Aurdal Etnedal Gausdal Nordre- Land Øyer Lillehammer Gjøvik 0 % 1 % -1 % 0 % -3 % -1 % Sør- Aurdal Søndre- Land Gran Vestre Toten Østre Toten Vekst Årlig vekstrate % -4-7 % Jevnaker Lunner Oppvekst og leveforhold

61 Sysselsatte etter arbeidssted ( ) Kilde: SSB / Østlandsforskning Vekst Vekst Oppland ,2 % 0,2 % Nord-Gudbrandsdalen ,4 % -0,6 % Dovre ,2 % -0,6 % Lesja ,3 % -0,5 % Skjåk ,2 % -2,8 % Lom ,0 % -3,2 % Vågå ,3 % -0,3 % Sel ,0 % 1,1 % Midt-Gudbrandsdalen ,2 % -0,2 % Nord-Fron ,8 % -3,8 % Sør-Fron ,2 % 2,7 % Ringebu ,5 % 2,9 % Sør-Gudbrandsdalen ,2 % 0,7 % Lillehammer ,4 % 0,8 % Øyer ,8 % 2,6 % Gausdal ,0 % -1,4 % Gjøvik-regionen ,5 % 0,3 % Gjøvik ,8 % 1,0 % Østre Toten ,4 % 1,2 % Vestre Toten ,2 % -0,9 % Søndre Land ,0 % -0,6 % Nordre Land ,3 % -1,5 % Hadeland ,1 % 0,1 % Jevnaker ,0 % 5,4 % Lunner ,8 % -1,8 % Gran ,3 % -0,9 % Valdres ,3 % -0,5 % Sør-Aurdal ,1 % 0,2 % Etnedal ,0 % -5,9 % Nord-Aurdal ,3 % 1,4 % Vestre Slidre ,4 % -3,9 % Øystre Slidre ,7 % -1,5 % Vang ,4 % -2,2 % Sysselsatte per næring ( ) Endring antall Kilde: SSB / Østlandsforskning Andel av totalt sysselsatte i 2016 Lokaliseringskvotient Jordbruk, skogbruk og fiske % 2,24 Bergverksdrift og utvinning % 0,09 Industri % 1,15 Elektrisitet, vann og renovasjon % 1,27 Bygge- og anleggsvirksomhet % 1,16 Varehandel, reparasjon av motorvogner % 0,97 Transport og lagring % 0,81 Overnattings- og serveringsvirksomhet % 1,10 Informasjon og kommunikasjon % 0,58 Finansiering og forsikring % 0,56 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift % 0,65 Forretningsmessig tjenesteyting % 0,68 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 0,97 Undervisning % 1,05 Helse- og sosialtjenester % 1,17 Personlig tjenesteyting % 0,83 Uoppgitt % Sum næringer % Fordelt på institusjonelle sektorer Statlig forvaltning % 0,85 Fylkeskommunal forvaltning % 1,39 Kommunal forvaltning % 1,28 Privat sektor og offentlige foretak % 0,94 2. Oppvekst og leveforhold 61

62 Sysselsatte personer etter arbeidssted og næring per 4. kvartal 2016 (kommuner) Sum alle næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Byggeog anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Overnattingsog serveringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland Oppvekst og leveforhold

63 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge Sysselsatte innvandrere per 4. kvartal 2016 Sysselsatte år absolutte tall *Gruppe 1: Eu/Efta, Nord Amerika, Australia og New Zealand **Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Sysselsatte år, i prosent av personer i alt i hver gruppe Hele befolkningen Alle innvandrere Gruppe 1* Gruppe 2** Hele befolkningen Alle innvandrere Gruppe 1* Gruppe 2** Menn ,5 58,5 70,1 48,1 Kvinner ,7 50,1 60,7 43,8 Menn ,2 69,9 75,9 62,7 Kvinner ,4 60,5 68,6 54,5 Menn ,4 64,9 73,3 59,2 Kvinner ,7 55,2 68,8 48,2 Menn ,6 58,3 67,5 47,1 Kvinner ,3 53,8 62,9 46,2 Menn ,9 70,8 47,7 Kvinner ,8 56,2 66,4 48,3 Menn ,3 65,8 75,6 54,7 Kvinner ,9 57,1 67,8 49,3 Menn ,5 62,7 72,5 50 Kvinner , ,1 48,3 Menn ,7 54,4 64,9 45,1 Kvinner ,8 51,9 61,9 46 Menn ,1 55,2 67,4 42,2 Kvinner ,4 62,4 42,7 Menn ,3 55,2 68,3 44,9 Kvinner ,5 51,5 61,9 45,5 Menn ,2 63,4 70,4 53,1 Kvinner ,1 57,1 65,3 50,3 Menn ,8 63,7 70,9 53 Kvinner ,8 57,4 65,6 50,4 Menn ,4 62,9 77,2 38,1 Kvinner ,9 60,3 69,2 50,4 Menn ,2 64,7 72,6 47,5 Kvinner ,4 59,6 65,5 54 Menn ,9 63,2 72,3 52,5 Kvinner ,7 57,8 66,9 50,9 Menn ,8 55,5 68,1 42 Kvinner ,7 64,8 47 Menn ,2 69,7 45,7 Kvinner , ,9 53,2 Menn , ,8 54,2 Kvinner ,5 63,1 69,8 57,3 Menn ,5 61,3 65,7 55,2 Kvinner ,6 63,7 66,9 61,1 Menn ,6 63,5 72,1 54,1 Kvinner ,6 56,6 66,4 49,7 2. Oppvekst og leveforhold 63

64 Landbruket teller fortsatt tungt Ved innganen til 2017 sysselsatte landbruket i Oppland personer, fordelt på i jordbruket og 631 i skogbruket. Sammenlignet med ett år tidligere gir det en sysselsettingsnedgang i de to næringene på henholdsvis 259 og 36 personer. Antallet faller også nasjonalt i begge næringer, og dermed er fremdeles Oppland et stort landbruksfylke i nasjonal målestokk. 5 % av arbeidsplassene i Oppland er innen landbruket, mens andelen i Norge er på 2 %. Rogaland er det eneste fylke med flere sysselsatte enn Oppland innen jordbruket, mens Hedmark er det eneste fylket med flere sysselsatte innen skogbruket. Antall sysselsatte i jordbruket har det siste året holdt seg forholdsvis stabil i Lillehammerregionen, mens det har vært betydelig nedgang i de øvrige regionene. Nedgangen er størst i Valdres, og det er spesielt stor nedgang i Nord-Aurdal kommune. Det er kun kommunene Lillehammer, Gausdal og Vågå som ikke har sysselsettingsnedgang i jordbruket. I Lillehammer har antall sysselsatte holdt seg uendret, mens det har vært litt oppgang Gausdal og Vågå. Innen skogbruk spriker utviklingen noe mer mellom kommunene, men her er det i utgangspunktet atskillig færre sysselsatte. På regionnivå er det kun Nord- og Midt-Gudbrandsdalen som har hatt vekst, mens det er nedgang i de øvrige regionene. Gjøvik og Nordre Land er de to største skogbrukskommunene med om lag 70 sysselsatte hver seg. Førstnevnte kommune har hatt en liten sysselsettingsnedgang, men Nordre Land har hatt en svak økning Oppvekst og leveforhold Andel av totalt sysselsatte i primærnæringer, Oppland og Norge 2016 Antall sysselsatte i jordbruket 2016 Kilde: SSB / Østlandsforskning Kilde: SSB / Østlandsforskning Jordbruk Skogbruk Fiske Årlig vekst i antall jordbruksbedrifter og årlig vekst i areal per jordbruksbedrift og Antall jordbruksbedrifter Årlig vekst Vekst Areal i drift per jordbruksbedrfter Årlig vekst Vekst Hadeland -1 % 0 % 1 % 1 % Valdres -3 % -4 % 1 % 3 % Gjøvikregionen -2 % -2 % 2 % 1 % Lillehammerregionen -3 % -3 % 2 % 3 % Midt- Gudbrandsdalen -2 % -5 % 1 % 5 % Nord- Gudbrandsdalen -3 % -3 % 3 % 3 % Oppland -2 % -3 % 2 % 3 % Norge -2 % -2 % 2 % 2 % Kilde: SSB / Østlandsforskning

65 Større driftsenheter I 2016 var det jordbruksbedrifter i Oppland. Det er 132 færre bruk enn året før, noe som gir en nedgang på 3 %. Nasjonalt gikk antall bruk ned med 2 %. Nedgangen i jordbruksareal i drift i Oppland og nasjonalt var på 0,4 %. Det betyr at de siste års utvikling med stadig større produksjonsenheter i landbruket vedvarer. Veksten i areal per jordbruksenhet både nasjonalt og i Oppland var i 2016 relativt sett om lag som nedgangen i antall bruk. På regionnivå i Oppland har det vært noe ulik utvikling i antall bruk det siste året. I Midt- og Nord- Gudbrandsdalen, samt Valdres, forsvant det ca. 30 jordbruk i hver kommune. Det var en nedgang på rundt 20 jordbruk i hver kommune i Lillehammer- og Gjøvik-regionen, mens antallet holdt seg tilnærmet stabilt på Hadeland. Hadeland skiller seg ut fra de øvrige regionene som den eneste med vekst i landbruksareal i Utvikling av antall syselsatte i primærnæringene Norge Oppland Kilde: SSB / Østlandsforskning Antall sysselsatte i skogbruket 2016 Endring Endring Sysselsatte i jordbruk og skogbruk Jordbruk Skogbruk Oppland Nasjonalt Oppland Nasjonalt Tall Prosent -13 % -18 % 11 % 12 % Tall Prosent -7 % -4 % -5 % -9 % Kilde: SSB / Østlandsforskning 2. Oppvekst og leveforhold 65

66 Økt tømmeravvirkning i Oppland Hedmark er det suverent største skogbruksfylket. Av den samlete avvirkningen for salg i Norge på kbm i 2016 sto Hedmark for 27 %. Oppland er det nest største fylket med 13 % av samlet nasjonal avvirkning. Avvirkningen for salg økte med 2 % nasjonalt og 5 % i Oppland i Det er mange forhold som påvirker avvirkningstallene i skogbruket, bl.a. tømmerpriser, kapasiteten ved sagbrukene og etterspørselen både nasjonalt og internasjonalt. På eksportmarkedet utgjør massevirke til treforedlings industrien i Sverige en forholdsvis stor andel. På hjemmemarkedet blir etterspørselen i stor grad styrt av aktivitetsnivået i bygg og anlegg sektoren. Bygg og anleggsektoren i Norge har hatt god vekst det siste året, noe som har ført til økt etterspørsel mot byggevareindustrien og dermed økt etterspørsel etter tømmer. Tømmeravvikling i kbm, fylkesfordelt 2016 Kilde: SSB / Østlandsforskning Tømmeravvirkning i kbm Hedmark Oppland Norge Oppvekst og leveforhold

67 Eksport av varer og tjenester øker I 2016 ble det eksportert for mill. kr i Oppland. Det er kun Finnmark, Hedmark og Aust-Agder som har lavere eksport av varer enn Oppland. Størst eksport er det fra kystfylkene Hordaland, Møre og Romsdal og Rogaland. Dette skyldes i stor grad offshore-/verftsvirksomhet og fiskerier. I perioden januar september 2017 økte eksporten av varer i Oppland med 12 %, sammenlignet med samme periode året før. En stor andel av eksportbedriftene i fylket er lokalisert på Raufoss. Der produseres det bl.a. metallvarer til bruk i utenlandsk bilindustri. Fra internasjonal bilindustri er etterspørselen etter metall i vekst på bekostning av stål pga. vekt og miljøkrav. Dette, i kombinasjon med økt produktivitet gjennom automatisering, har gitt Raufossmiljøet økt eksport. Enkelte bedrifter har da også insourcet tidligere utenlandsk produksjon. Svekket norsk krone har også bidratt til å bedret konkurransekraft for norsk eksportindustri. Av samme grunn har eksporten antakelig også tiltatt innen reiselivet, en næring som teller relativt mye i Oppland. Fastlandseksport fra Oppland i 2016 fordelt på varegrupper Varer i alt Prosent Matvarer, drikkevarer, tobakk 54 1 % Råvarer, inkl. brenselsstoffer % Kjemiske produkter % Bearbeidede varer % Maskiner, transportmidler og % andre varer Ferdigvarer % Fastlandseksport etter produksjonsfylke i mill. kr 2016 Fastlandseksport etter produksjonsfylke januar sept 2016 / 2017 Jan Sept 2017 Jan Sept 2016 Kilde: SSB / Østlandsforskning 2. Oppvekst og leveforhold 67

68 Pilene peker oppover for reiselivet I følge SSBs registerstatistikk var det sysselsatte ved årsskiftet 2016/17 innen reiselivet i Oppland. Dette utgjør om lag 4 % av samlet sysselsetting i fylket. På landsbasis er andelen på 3 %. Antallet arbeidsplasser i Oppland innen reiselivet fordeler seg tilnærmet helt likt mellom overnatting og servering, men vi kan se en tydelig by distriktsfordeling. I de største byene er andelen høyest innen servering, mens distriktskommunene har størst andel innen overnatting. På regionnivå er reiselivet av størst sysselsettingsmessig betydning i Gudbrandsdalsregionene og i Valdres. På kommunenivå skiller Øyer og Øystre Slidre seg ut med hele 12 % hver seg av samlet sysselsetting innen reiselivet. Deres høye andeler skyldes først og fremst reiselivsdestinasjonene Beitostølen og Hafjell, med skianlegg og flere overnattings- og serveringssteder i tilknytning til dette. For Øyers del er også Hunderfossen Familiepark av betydning. I Norge er det kun Hol, Krødsherad og Tjøme som her har en større sysselsettingsandel enn Øyer og Beitostølen. Hotell og restaurants sysselsettingsandeler 4. kvartal 2016 Kilde: SSB / Østlandsforskning Overnatting Servering Sysselsettingsendringer i overnatting- og servicevirksomhet. Årlig vekstrate I Oppland økte antall sysselsatte innen reiselivet med 5 % i Den gode veksten skyldes flere forhold. Det er generelt en trend med at flere nordmenn foretrekker å feriere i Norge, bl.a. på grunn av økt interesse for friluftsliv, samt opplevelsen av en noe utryggere verden å reise ut i. Videre har den norske kronen i begrenset grad styrket seg i forhold til euro og dollar etter fallet i forbindelse med oljeprisfallet i 2014, noe som er bra for det norske reiselivets konkurranseevne. Vekst Vekst Oppvekst og leveforhold Kilde: SSB / Østlandsforskning

69 Holder posisjonen som det størstefritidsboligfylket Oppland har i flere år vært det fylket med flest fritidsboliger. Per var det fritidsboliger i fylket. Buskerud er det nest største fylket med fritidsboliger ved inngangen til Hvis vi legger til helårsboliger og våningshus brukt som fritidsboliger er det fritidsboliger i Oppland. Nord-Aurdal er den største hyttekommunen i Oppland, med registrerte boliger per Deretter følger kommunene Ringebu, Øystre Slidre, Sør-Aurdal og Øyer. De siste 10 årene har det vært en økning på fritidsboliger i Oppland. Det er en vekst på 14 %. Helårsboliger og våningshus brukt til fritidsboliger er ikke medregnet. På regionnivå er Valdres den klart største hytteregionen med ca fritidsboliger ved inngangen til Økningen i antall de siste 10 årene har vært sterkest i Valdres og Lillehammerregionen med ca fritidsboliger hver seg. Relativt sett skiller for øvrig Lillehammerregionen seg ut med en vekst i nevnte periode på 32 %, mens veksten i Valdres er på 11 %. Øyer alene har hatt en vekst i antall fritidsboliger på 47 % de siste 10 årene, mens veksten i Gausdal og Lillehammer var på %. Det har for øvrig vært vekst i antall fritidsboliger i alle kommunene i fylket i perioden Oppland har tidligere år også vært landets største campingfylke. I 2016 har Telemark overtatt den posisjonen med boenheter målt i gjennomsnittlig total kapasitet. Antallet i Oppland er på Antall fritidsbygninger fylkesvis per Antall fritidsbygninger kommunevis per Kilde: SSB Kilde: SSB 2. Oppvekst og leveforhold 69

70 Fritidsboliger omfang og befolkningsmessig betydning Mange distriktskommuner i Norge har hatt befolkningsnedgang i flere år pga. en nasjonal, og internasjonal, utviklingstrend med økt sentralisering. Denne trenden ser en også med tydelighet i Oppland. For flere av Opplandskommunene er det imidlertid en større eller mindre statistisk usynlig befolkning i form av fritidsbeboere. Fritidsbeboerne skiller seg fra «vanlige» turister i form av fast tilknytning til kommunen gjennom sin fritidsbolig. Mens vanlige turister kan være mange og synlige, har disse et flyktig forhold til feriestedet og har et annet forbruksmønster enn fritidsbeboerne. Fritidsboliger utgjør en stor andel av samlet boligmasse Fritidsboligeiere har ofte et nært forhold til sin fritidsboligkommune, og tilbringer mye tid der. De utgjør slik sett et stabilt supplement til heltidsinnbyggerne. Når antallet og omfanget blir stort nok, er effektene også synlige både på næringsstatistikk og kommunal tjenesteproduksjon. Det kan derfor være god grunn til å skjele til fritidsboligbestanden og dens brukere. I mange av kommunene i Oppland utgjør fritidsboligene en svært stor andel av den samlede boligmassen. For eksempel er det flere fritidsboliger enn helårsboliger i alle kommunene i Valdres, samt Sør Fron, Ringebu og Øyer. veksttallene spriker en del mellom kommunene. På regionnivå har det vært sterkest vekst i antall fritidsboliger i Valdres, med god vekst i alle dets kommuner. Ned på kommunenivå har økningen vært størst i Øyer, Gausdal og Ringebu. Når man skal si noe om hvor mye fritidsboligene kan bety i form av tilskudd til næringsliv eller kommunal tjenesteproduksjon i en kommune, er det avgjørende hvor mange av eierne (og deres penger) som tilføres utenfra. Det er jo slik at også kommunens egne innbyggere eier fritidsbolig i sin bostedskommune, uten at dette da har vesentlig innvirkning verken på forbruk eller brukere. I Lillehammer kommune er om lag to tredjedeler av dagens hytter eid av personer med bostedsadresse utenfor kommunen. I de øvrige kommunene i Gudbrandsdalen ligger denne andelen mellom 80 og 90 %. For Valdreskommunene ligger andelen utenbygdseide hytter på rundt 90 %. Andel helårsboliger og fritidsboliger etter kommune, 2017 Vekst i alle opplandskommuner Siden årtusenskiftet har det vært vekst i antall fritidsboliger i alle Opplandskommunene, men Andel fritidsboliger Helårsboliger (bebodd og ubebodd) Oppvekst og leveforhold

71 Fritidsboligeiere gir et betydelig tilskudd til innbyggertallet Bruken av fritidsboligene kan omregnes til en form for bosetting som skaper et marked for varer og tjenester i regionen. Brukerene har et etterspørselsmønster som er mer likt det man har som fastboende enn rent turistforbruk. Det kan derfor være av interesse hvor mye fritidsboligbruken utgjør omregnet til «fritidsboliginnbyggerekvivalenter» for å ta hensyn til at både offentlig og privat sektor skal betjene flere personer enn kun de fastboende. Antall fritidsboliger og tilvekst år 2000 og 2017 I beregningene av antall fritidsboliginnbyggerekvivalenter får vi ikke tatt hensyn til hvor mange av eierne som bor i kommunen (noe som gir overestimering), men størstedelen av fritidsboligeierne i Oppland er bosatt i en annen kommune enn der fritidsboligen ligger. På den annen side er 30 bruksdøgn antakeligvis et meget forsiktig anslag på gjennomsnittlig antall bruksdøgn. Alt i alt vil vi derfor anta at beregningsmetodikken av årsinnbyggere gir et forholdsvis godt anslag. For flere av kommunene i Oppland får vi en betydelig økning i innbyggertallet når vi tar hensyn til fritidsboligbefolkningen. F.eks. øker antall innbyggere i Nord-Aurdal da med ca , i Øyer med ca. 700 og i Ringebu med nesten 950. Målt i fritidsbeboernes andel av fastboende befolkning kommer Etnedal på topp med 43 %. Deretter følger Vestre Slidre og Sør Aurdal med rundt 30 %. I samtlige av kommunene i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen får vi avdempet befolknings nedgangen fra årtusenskiftet og fram til i dag når vi bruker årsinnbyggere istedenfor kun de fastboende. I Ringebu blir befolkningsnedgang snudd til litt vekst med denne metodikken. Det samme gjelder for flere kommuner i Valdres. År 2000 Tilvekst Oppvekst og leveforhold 71

72 Antall fritidsboliger i Oppland Hytter, sommerhus og helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig per Kilde: SSB Hytter, sommerhus o.l Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig Utvikling i fritidsboligbestand Gjennomsnittlig kapasitet på campingplasser, fylkesvis 2016 Valdres Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvik-regionen Hadeland Oppvekst og leveforhold Kilde: SSB

73 Økt aktivitetsnivå i industrien Aktivitetsnivået i industrien i Oppland beveger seg i positiv retning. Ved inngangen til 2017 var det registrert i overkant av sysselsatte i industrien i fylket. Det er en økning på 145 fra året før. Vi har ikke per i dag tilgjengelig tilsvarende tall for hittil i 2017, men vi vet at ledighetstall for industriarbeidere har gått nedover i 2017, samt at aktivitetsnivået innenfor flere industrigrener har tiltatt i år. Dette peker i retning av ytterligere aktivitetsvekst i Vi vet at økt aktivitet innen bygg og anleggsnæringen, både i Oppland og nasjonalt, ga store deler av byggevareindustrien i Oppland en positiv effekt i 2016, som bare har blitt forsterket i år. Bildelindustrien er også tungt representert i Innlandet, og har opplevd økt etterspørsel det siste året, både fra produsenter av person- og lastebiler. Det som spesielt her kan dempe sysselsettingsveksten er økt automatisering. Den tredje tunge industrigrenen i Oppland er næringsmiddelindustrien. Det er i utgangspunktet en forholdsvis stabil og lite konjunkturutsatt bransje. Svingninger i sysselsatte på regionnivå kan ofte tilskrives flytting av produksjonsanlegg, styrt av konsernledelsen. Store regionale forskjeller På regionnivå spriker sysselsettingsutviklingen en god del i løpet av Det er nedgang i antall industriarbeidsplasser i Nord-Gudbrandsdalen og Lillehammerregionen og vekst i de øvrige regionene. I Nord-Gudbrandsdalen faller sysselsettingen innen en rekke forskjellige typer industrier. Sterkest fall er det innen maskinindustri i Skjåk. I Lillehammerregionen gikk sysselsettingen i 2016 tydeligst ned innen næringsmiddel, mineral- og metallvareindustrien, men fallet ble noe dempet av økt sysselsetting innen treindustrien. Sterkest relativ vekst er det i Midt-Gudbrandsdalen. Her er det vekst innen både næringsmiddel-, tre- og metallvareindustrien. I Gjøvikregionen har det i tillegg til nevnte positive utvikling i bildelindustrien, også vært vekst i øvrig metallindustri, næringsmiddelindustri og treindustri. I Valdres domineres industrien av produsenter innen næringsmidler og trevarer. Veksten det siste året er drevet av noe høyere aktivitet innen næringsmiddelindustrien. På Hadeland utgjør produksjon av maskiner, glassvarer og elektronikk en forholdsvis stor andel, og samlet har sysselsettingen gått noe opp i Antall sysselsatte i industrien Sysselsettingsendring i industrien. Årlig vekstrate Oppland Kilde: SSB / Østlandsforskning Norge Vekst Vekst Kilde: SSB / Østlandsforskning 2. Oppvekst og leveforhold 73

74 FoU-aktivitet i Oppland I Norge ble det totalt brukt 53,7 mrd. kroner på forskning- og utviklingsarbeid (FoU) i I Oppland var forbruket på 801 mill. kroner. Fylkets andel av landets samlede FoU-utgifter utgjør dermed 1,5 prosent. Strukturelle forhold, så som representasjon av universiteter/høyskoler, forskningsinstitutter og næringsstruktur, er selvfølgelig av stor betydning for hvor «godt» fylker kommer ut på denne type statistikk. Oslo er det dominerende fylket, deretter følger Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland. Selv om vi korrigerer for antall innbyggere i fylkene, kommer Oppland langt ned i en fylkesrangering. I Oppland ble det i 2014 brukt kroner per innbygger på FoU, mens det i universitetsbyene Oslo og Sør-Trøndelag ble brukt henholdsvis og kroner per innbygger. I Oppland er det næringslivet som utfører den største delen av FoU-aktiviteten, målt i utgifter, og deres andel har økt de senere årene. Næringslivet sto for 60 prosent av de 801 mill. kroner som gikk til FoU-arbeid i Innen enkelte næringer er det større tradisjon og kultur for å drive innovativ virksomhet enn i andre næringer. Innen f.eks. deler av industrien er det helt nødvendig å bedre produktiviteten pga. et høyt kostnadsnivå og hard internasjonal konkurranse. Av den grunn har det eksportrettede næringslivet i Gjøvikregionen ligget relativt høyt i nasjonal målestokk innen FoUinvesteringer Oppvekst og leveforhold Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter per innbygger, etter fylke, i 2014 FoU-utgifter pr innbygger Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk Totale FoU-utgifter (mill.kr) Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk FoU-utgifter i fylkene i 2014 etter sektor Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Helseforetakene Svalbard Troms Finnmark Hordaland Hedmark Sør-Trøndelag Oslo Nordland Nord-Trøndelag Østfold Oppland Agderfylkene Akershus Rogaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestfold Telemark Buskerud Totalt

75 Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk Forskerårsverk i 2014 etter fylke og utførende sektor Prosentvis andel av Fylkenes andeler av FoU i næringslivet 2008, 2011 og 2014 Kilde: NIFU Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Svalbard (60) Finnmark (70) Troms (1 470) Hordaland (3 380) Sør-Trøndelag (4 920) Oslo (8 800) Hedmark (160) Nord-Trøndelag (150) Nordland (400) Oppland (410) Sogn og Fjordane (160) Agderfylkene (700) Østfold (400) Rogaland (1 340) Møre og Romsdal (490) Akershus (4 140) Telemark (530) Vestfold (760) Buskerud (850) Oppvekst og leveforhold 75

76 FoU-utgifter per innbygger Andel foretak med produktinnovasjon etter vare og tjenesteytende sektor Norge Oppland Vare Tjeneste Andel foretak med PP-innovasjon Forskerårsverk i 2014 etter fylket og utførende sektor Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Oppvekst og leveforhold

77 Næringslivets andel av innovasjonskostnader til egenutført og kjøp av forskningsog utviklingsarbeid Eget forsknings- og ytviklingsarbeid Kjøp av FoU-tjenester fra andre Næringslivets andel av innovasjonskostnader til kjøp av maskiner, utstyr, programvare og annen ekstern kunnskap Innovasjonsaktivitet i Oppland Det finnes flere typer innovasjonsaktiviteter i næringslivet. Den viktigste aktiviteten er eget forsknings- og utviklingsarbeid. Dette utgjør nasjonalt 41 % av de samlede innovasjonskostnadene i næringslivet i perioden Den nest største kostnaden er kjøp av maskiner, utstyr og programvare, som utgjør 28 %. Kjøp av FoU-tjenester fra andre utgjør 12 %, mens kjøp av ekstern kunnskap utgjør 6 %. I Oppland utgjør eget forsknings- og utviklingsarbeid 29 % av de samlede innovasjonskostnadene i næringslivet, og plasserer Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og muligens Aust- og Vest-Agder bak seg i en fylkesrangering (vi har ikke separate data for de to sistnevnte fylkene). Innen kjøp av maskiner, utstyr og programvare kommer Oppland bedre ut i en fylkesvis rangering. 34 % av innovasjonskostnadene til næringslivet i fylket brukes på dette, og 9 fylker har her en lavere kostnad. Dette kan tyde på at næringslivet i Oppland har et større fokus enn mange andre fylker på kjøp og implementering av nye produkter for å bedre produktiviteten enn å drive eget forsknings- og utviklingsarbeid. Kjøp av maskiner, utstyr og programvare Kjøp av ekstern kunnskap 2. Oppvekst og leveforhold 77

78 Stor andel offentlig forvaltning gir lavt bruttoprodukt per sysselsatt i Oppland I Oppland var bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskaping, lavest i landet i 2013 og i 2015 og ligger 20 prosent under landsgjennomsnittet. Dette gjelder også for bruttoproduktet per sysselsatt i fylket i Dette kan delvis forklares med næringsstruktur. En annen årsak er at Oppland har relativt stor andel av offentlig tjenesteyting. Offentlig forvaltning stod for over 30 prosent av bruttoproduktet i fylket. Dette gjelder også for Finnmark, Hedmark og Nord-Trøndelag. Bruttoproduktet per sysselsatt i disse fylkene lå mellom 17 og 20 prosent under gjennomsnittet for fastlandet. Til sammenlikning utgjorde offentlig tjenesteyting for alle fylker samlet i underkant av en firedel av bruttoproduktet. Offentlig tjenesteyting er arbeidsintensiv, og i motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning konvensjonelt beregnet uten å inkludere kapitalavkastning. Det medfører at bruttoprodukt per sysselsatt i offentlig tjenesteyting blir lavere enn for eksempel i privat tjenesteyting. Bruttoproduktet per sysselsatt var høyest i Oslo hvor bruttoprodukt per sysselsatt lå 21 prosent over landsgjennomsnittet i Årsaken til dette er næringsområder som finansierings- og forsikringsvirksomhet, omsetning og drift av fast eiendom, faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og virksomhet knyttet til informasjon og kommunikasjon. Disse områdene har stor tyngde i Oslo, i tillegg til at de har høyt bruttoprodukt per sysselsatte sammenliknet med andre næringer Oppvekst og leveforhold Rogaland hadde 7 prosent høyere bruttoprodukt per sysselsatt enn landsgjennomsnittet i Det som særlig bidro til dette, er oljerelatert tjenesteyting. Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og administrasjon av utvinningsvirksomhet bidro med rundt 20 prosent av bruttoproduktet i fylket, og nærmere halvparten av all slik produksjon foregår i Rogaland. Disse tjenestene hadde i 2015 et høyt bruttoprodukt per sysselsatt. Akershus og Hordaland hadde 3 prosent høyere bruttoprodukt per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen i Akershus ligner i stor grad næringsstrukturen i Oslo. I Hordaland kommer bidraget fra noen av de samme næringsområdene som i Oslo, og i tillegg har de relativt store bidrag fra elektrisitetsproduksjon, oljerelaterte tjenester, fiske og akvakultur. Akvakultur hadde en kraftig prisvekst i Bruttoprodukt per sysselsatt i varehandelen Varehandelen er sterkt representert i alle fylker og har jevnt over lavt bruttoprodukt per sysselsatt sammenlignet med andre næringsgrupper. Dette må sees i sammenheng med at varehandel har et forholdsvis høyt innslag av deltidsarbeid. I detaljhandelen ser vi for eksempel at det er omtrent 140 sysselsatte per 100 årsverk i I Oslo har varehandelen et høyere bruttoprodukt per sysselsatt enn ellers i landet. Dette har sammenheng med at hovedstaden har relativt sett større innslag av engrosog agenturhandel enn andre. I de fleste andre fylker dominerer detaljhandelen, og dette bidrar til å dempe samlet bruttoprodukt per sysselsatt. *Fotnote: Bruttoprodukt er differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoprodukt per sysselsatt er bruttoproduktet dividert med antall sysselsatte. BNP per sysselsatt 2016

79

80

81 3. SAMFERDSEL, AREAL- OG NATURRESSURSER

82 Gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn (ÅDT) på de ti tellepunktene i Oppland med høyest trafikk Kilde: Statens vegvesen Trafikk og ulykker Ulykkessituasjonen i Norge I 2016 omkom 135 personer i trafikken på norske veger. Antall drepte i vegtrafikkulykker i Norge økte i takt med trafikkøkningen fram til Trafikkveksten fortsatte etter 1970, men tallet på omkomne ble gradvis redusert. I 1970 ble det registrert 560 drepte i vegtrafikken, mens antallet i 2016 var 135. I perioden fra 1970 til 2016 er antall drepte redusert til en fjerdedel samtidig som trafikkvolumet er mer enn fordoblet. I 1970 omkom 94 barn i alderen 0 14 år, mens tilsvarende tall i 2016 var to Andel tungtrafikk 2010 Andel tungtrafikk 2016 Ulykkessituasjon i Oppland Oppland har over flere år fulgt nedgangen i dødsulykker som vi ser i resten av landet og siden 1986 har trenden vært positiv. Antall drepte i 2016 var 7. Det er 5 færre enn i Med unntak av 2009 med 6 drepte og 2014, med 7 drepte, må vi helt tilbake til 40-tallet for å finne et lavere tall på drepte i trafikken i Oppland. Antall trafikkulykker har gått ned fra 385 i 2000 til 195 i Det er en reduksjon på ca. 50 % i forhold til Tilsvarende reduksjon for personskader er 56 %. Siden 2000 har det vært en vekst i opplandstrafikken på ca. 27 %. Antall drepte og hardt skadde har blitt betydelig redusert i perioden (-67 %) er det året med laveste antall drepte og hardt skadde (40). I perioden ble 64 % drept og 42 % hardt skadd i ulykker på riksveger. Disse vegene utgjør 14 % av den samlede lengden av offentlige veger. Tilsvarende tall for fylkesveger er henholdsvis 31 % drepte og 53 % hardt skadde Samferdsel, areal- og naturressurser

83 I Oppland har 74 % av vegtrafikkulykkene skjedd utenfor tettbygd strøk i perioden Hele 85 % av ulykkene med drepte og hardt skadde skjedde utenfor tettbygd strøk. Møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Oppland når det gjelder drepte og hardt skadde. Møteulykker utgjør 20 % av alle ulykker i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 13 %. De utgjør 42 % av alle drepte og 35 % av alle hardt skadde i fylket. Utforkjøringsulykker utgjør 37 % av ulykkene i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 28 %. Antall drepte i trafikkulykker i 2015 og 2016, fylkesvis fordeling Kilde: SSB Sommermånedene har flest ulykker og flest drepte og hardt skadde. De alvorligste ulykkene skjer på de siste ukedagene. Det høyeste antall personskader ligger i aldersgruppen år. De utgjør hele 26 % av alle skadde og drepte men bare 11 % av opplandsbefolkningen. Eldre er også en ulykkesutsatt gruppe. 68 % av alle drepte og hardt skadde var førere eller passasjerer i biler. Vegtrafikkulykkene med personskader i Oppland i 2016 kostet vel 800 millioner kroner Drepte og skadde i trafikkulykker i Oppland Lettere skadde Hardt skadde Drepte 3. Samferdsel, areal- og naturressurser 83

84 Kollektivtrafikk og skoleskyss Oppland et skoleskyssfylke Man kan med god grunn kalle Oppland for et skole skyssfylke. Grunnen til den høye andelen av skysselever er at det er få byer, spredd bosetting og en skolestruktur som utløser skyss. En andel av elevene har skyss til to bopeler. Skyssopplegget kan i noen av disse tilfellene være ressurskrevende. Det må settes opp drosjer der det ikke er noe kollektivtilbud, eller hvor kollektivtilbudet medfører svært lang reisetid. Vi erfarer også en økning av søknader om skyss for elever med spesielle behov. Dette kan være elever som ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet, av psykiske eller fysiske årsaker. Reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt viser at Oppland har en høyere bilbruk enn landet for øvrig, og en lavere andel som går, sykler og reiser kollektivt. Utviklingen fra 2005 viser ingen store endringer, men vi har en liten økning på kollektivreiser, og en liten ned gang på reiser med sykkel, til fots og med bil. Ifølge reisevaneundersøkelsen i 2013/14 er det 5 % i Gjøvik og 8 % i Lillehammer som benytter kollektivtransport. Andelen som benytter sykkel er også lav (4 % i Lillehammer og 2 % i Gjøvik) Andelen som går er 24 % i Lillehammer og 20 % i Gjøvik. Mellom 60 og 70 % av de daglige reisene er enten ved bil eller som bilpassasjer. Dette er omtrent på nivå med andre byer i landet på samme størrelse, men ligger over landsnittet hvor omtrent halvparten av alle daglige reiser gjøres som bilfører og 8 % som passasjer. Vi ligger over landsnittet på 5 % i bruk av sykkel og litt under landsnittet til fots. Vi ligger også under landsnittet for kollektivreiser (10 %). Kollektivtilbud Når det gjelder kollektivtilbudet er det hyppig tilbud i byene og i områdene rundt Lillehammer (inkludert Samferdsel, areal- og naturressurser Gausdal og Øyer/Tretten), Gjøvik (inkludert Østre og Vestre Toten) og på Hadeland (internt i kommunene og mellom kommunene). Det er også enkelte gjennomgående linjer som har jevnlige, men færre avganger mellom disse områdene. Dagens busstilbud gjenspeiler de generelle pendlerstrømmene innad og mellom kommuner og regionene. Endringer i disse pendlerstrømmene er gjenstand for utvikling og korrigering av dagens tilbud. Med noen få unntak er det i hovedsak skoletransporten som utgjør busstilbudet i distriktene. Skolekjøring innebærer kjøring inn til skolen om morgenen og ut igjen på ettermiddagen i henhold til skolens ordinære start- og sluttid. Disse linjene går innad i kommunene. Samarbeid med ekspressbussene Ekspressbussene i Oppland er i hovedsak kommersielt drevet. Det er lagt opp til korresponderende avganger med Opplandstrafikk sine lokale og regionale rutetilbud ved knutepunkter og skysstasjoner i fylket. SSB samler årlig inn relevant informasjon om kollektivtilbudet i Norge. Hvert fylke sender inn aktuelle nøkkeltall. Noen av disse er gjengitt her og gir et godt bilde på kollektivtilbudet i Oppland. Fornøyde kunder Den nasjonale foreningen for kollektivtrafikken i Norge (Kollektivtrafikkforeningen) utgir hvert kvartal en statistikk som viser kundetilfredsheten for kollektivtrafikken. I Oppland viser den at kundene er 47 % fornøyd med kollektivtilbudet. Med dette er Oppland nummer åtte av 17 fylker. (Oslo og Akershus er slått sammen.) Kollektivtilbudet oppleves som punktlig. 79 % sier de opplever at kollektivtilbudet som regel er i rute. Med dette er Oppland nummer to i Norge. Passasjerer bybuss Lillehammer Passasjerer bybuss Gjøvik Passasjerer langruter

85 Vernet areal og bygninger og natur og friluftsområder Oppland har store naturområder og størst andel vernet areal i landet med sju nasjonalparker i fylket. I 2013 hadde omtrent 60 % av alle bosatte i tettstedene i fylket trygg tilgang til rekreasjonsareal og 51 % trygg tilgang til nærturterreng. For gruppa barn og unge under 20 år er andelen med trygg tilgang til rekreasjonsareal noe lavere, og til nærturterreng noe høyere. I denne aldersgruppa hadde 54 % tilgang til rekreasjonsareal og 64 % tilgang til nærturterreng i fylket i Vi ligger over landssnittet for tilgang til rekreasjonsareal, hvor 55 % har tilgang til rekreasjonsareal i landet, og litt over landet for nærturterreng. Oppland har en rik kulturarv knyttet til bruk av utmarka. I mange isfonner er det bevart spor etter eldgammel menneskelig materiell kultur. På grunn av raske klimaendringer smelter nå et stort antall gjenstander frem fra isen ulike steder i verden. Oppland har et pågående brearkeologisk sikringsprogram i høyfjellet hvor det er samlet inn om lag funn fra 50 ulike funnsteder. Over halvparten av verdens brearkeologiske funn er funnet i Oppland. Vernede bygg i Oppland I Oppland finner en over 600 fredede bygninger og anlegg (av totalt ca i Norge), i tillegg til i overkant av bygninger som er oppført før Her står også hele ni bevarte stavkirker fra middelalder, omtrent en tredjedel av landets bevarte stavkirker. Bygningene er et resultat av rike håndtverkstradisjoner gjennom mange generasjoner. Oppland har fortsatt levende håndverkermiljøer i vekst innen flere fagområder, og disse næringene utgjør viktige distriktsarbeidsplasser. Antall freda bygninger etter kulturminneloven, fylkesvis 2013 Vernet areal (kvm2) fylkesvis 2013 Nasjonalpark Naturreservat Landskapsverneområde Andre fredninger Totalt areal Oslo.. 6,7 30,79 0,08 37,57 Vestfold 15,6 25,16 8,13 1,42 50,31 Østfold 14,69 116,76 21,72 0,51 153,68 Akershus.. 155,61 32,48 1,41 189,5 Vest-Agder ,29 4,49 937,78 Rogaland.. 66, ,46 36, ,83 Telemark 769,96 274,74 696,54 33, ,78 Aust-Agder.. 186, ,84 33, ,31 Buskerud 1 196,98 387,67 412,06 0, ,89 Hordaland 2 453,93 83,55 575,28 6, ,55 Hedmark 1 124, , ,55 0, ,07 Sør-Trøndelag 1 690,38 380, ,08 2, ,37 Nord-Trøndelag 2 928,86 749,86 99,04 10, ,42 Troms 2 252,79 148, ,12 1, ,50 Sogn og Fjordane 2 047,69 167, ,33 3, ,73 Møre og Romsdal 1 188,88 210, ,10 241, ,12 Finnmark 4 388,89 441,14 619,45 0, ,85 Nordland 5 601,51 748,03 872,36 4, ,41 Oppland 5 606,41 529, ,23 4, ,59 3. Samferdsel, areal- og naturressurser 85

86 God tilgang til rekreasjonsareal og turterreng Både for landet og fylket har det vært en positiv økning i tilgang til rekreasjonsareal siden SSB forklarer den positive utviklingen i tilgang på rekreasjonsareal for landet med at det i flere kommuner er innført en fartsgrense på 30 kilometer i timen på veier der fartsgrensa tidligere var 40 eller 50 kilometer i timen. Økningen i bygging av turstier i fylket kan også forklare en del av den positive veksten. Merking av stier Oppland har vært med i det nasjonale prosjektet for merking av stier. Turskiltprosjektet er et økonomisk samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen og alle fylkeskommunene i landet. Reiseliv, friluftsråd, kommuner og andre aktører er ofte involvert i lokalt arbeid knyttet til skilting, merking og informasjonstiltak knyttet til turruter. Målsettingen med Turskiltprosjektet er å fremme folkehelsen ved å få flere folk ut på tur i nærheten av der folk bor eller oppholder seg over tid. Gjennom informasjon, skilting og merking skal Turskiltprosjektet bidra til økt og trygg friluftsferdsel i folks nærmiljø. Friluftslivets år I Friluftslivets år 2015 har Oppland vært et av de fylkene som har hatt stor friluftsaktivitet knyttet opp mot markeringen av friluftslivets år. Bare Troms og Oslo ligger foran. I Oppland fattet 13 kommuner vedtak om å være en Friluftslivets år-kommune med spesielt fokus på friluftsliv både i form av arrangementer, vektlegging av friluftsliv i kommunens planarbeid, samt stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring. Oppland har også vært et foregangsfylke med etablering av Stolpejakten som mobiliserer svært mange ut i nærfriluftsliv er registrert på Stolpejakten.no, 11 kommuner har etablert stolpejakten i Oppland. I tillegg til stolpejakten har de fleste kommuner i Oppland egne turmålsopplegg med stor deltagelse. Andel med opplevd tilgang til merket sti og løypenett, sommer og vinter 2014 Kilde: Østlandsforskning 2014 Andelen med opplevd tilgang på merkede stier og løyper (kommunevis) Gjennom tre år har Oppland merket hele km med turruter. Det tilsier over én femtedel (23 %) av det totale antallet km turruter i Turskiltprosjektet i 2014 (13 138km) og nesten 5ggr (4.6ggr) flere km per delprosjekt enn det nasjonale gjennomsnittet. Når vi ser på hvordan innbyggere i Oppland selv opplever tilgang på merkede løyper og stier, svarer 88 % at det er bra tilgang til merket sti og løypenett sommer og vinter, mens 52 % svarer at det er bra tilgang til trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier som er tilgjengelig for alle. Kollektivtransport Idretts- og aktivitetstilbud Møteplasser Merkede stier/løyper Opplyste stier/veier Tettsted: Et tettsted er e samling hus der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. Nærturterreng: Nærturterreng er naturområde større enn 200 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder, inkludert parker og de fleste idrettsanlegg. Rekreasjonsareal: Naturområde større enn 5 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder, inkludert parker og de fleste idrettsanlegg. Trygg tilgang: For at tilgangen til nærturterreng og rekreasjonsareal skal anses som trygg, må innbyggerne kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveier eller på bilvei med liten trafikk og med lav fartsgrense. Avstandskravet er satt til 500 meter for nærturterreng og 200 meter for rekreasjonsareal Samferdsel, areal- og naturressurser

87 Klima og energi Klimagassutslipp i Oppland Den største delen av Opplandssamfunnets totale klimagassutslipp kommer fra forbruk, hele 37 %. Transport og prosessutslipp er de to store andre bidragsyterne til totale klimagassutslipp med hhv. 26 og 25 %. Utslipp fra energibruk og avfall utgjør hhv. 9 og 4 % av totale klimagassutslipp fra Opplandssamfunnet. At prosessutslipp er av stor relativ størrelse skyldes i hovedsak at utslipp forbundet med jordbruk kategoriseres under prosessutslipp. Jordbruk- og transportutslipp er de to største bidragsyterne til totale utslipp i Opplandssamfunnet sett bort fra forbruk. Begge aktivitetene er typiske for Oppland, med stor trafikk til og fra fritidseiendommer og gjennomgangstrafikk, i tillegg til at Oppland er landets nest største jordbruksfylke. Klimautslipp fra Opplandsområdet 9 % 37 % 26 % 4 % 25 % Forbruk Transport Prosess Energi Avfall Prosessutslipp i Oppland 80 % Jordbruk Dieseldrevne redskaper 2 % 4 % 14 % Industri Avløp og avløpsrensing Det er innbyggere i Oppland fylke per 2016 ihht. SSB. Totale livsløpsutslipp av klimagasser per innbygger i Opplandssamfunnet blir dermed 13 tonn Co2-ekvivalenter. Utslipp fra forbruk Figuren viser det totale klimagassutslipp fra forbruk i Opplandssamfunnet og hvordan utslippet fordeler seg per forbrukspost. Tallene er beregnet ut fra fordelingen av det norske karbonfotavtrykket, som vist i Forbruk, og korrigert for antall husholdninger i Oppland fylke i 2016 (SSB), Det fremgår av figurene at matvarer og alkoholfrie drikkevarer er største bidragsyter til klimautslipp fra forbruk, etterfulgt av kultur og fritid og møbler og husholdningsartikler. 4 % 5 % 27 % 9 % Utslipp fra forbruk fordelt på forbrukspost. Prosentvis/husholdning 6 % 0,05 % 12 % 7 % 11 % 19 % Møbler og husholdninsartikler Klær og sko Kultur og fritid Helsepleie Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Post og teletjenester Alkohol og tobakk Andre varer og tjenester Restaurant og hotell Utdanning 3. Samferdsel, areal- og naturressurser 87

88 * RCP8.5. for hele året ( ) Kilde: Norsk klimaservicesenter Temperatur for Østlandet* Antall flomhendelser registrert i Oppland i tidsrommet Kilde: Norsk naturskadepool Observasjoner RCP8.5 Nedbør for Østlandet* Antall skredhendelser registrert i Oppland i tidsrommet Observasjoner RCP Samferdsel, areal- og naturressurser Kilde: Norsk naturskadepool