Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til bente.skjerping@osteroy.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 026/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 027/14 Godkjenning av møtebok 028/14 Referatsaker og meldingar 029/14 Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune - skuleåret 2013/14 030/14 Vedtak om ny fag- og timefordelingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune frå skuleåret 2014/15 031/14 Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet oktober 2014 Johannes Bysheim møteleiar Bente Skjerping sekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 026/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3775 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 027/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3775 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Komite for oppvekst, idrett og kultur Protokoll - Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Johannes Bysheim AP Utvalsleiar Robert Eikeland AP Medlem Dag Sveinung Åsheim KRF Varamedlem Kim Andre Hartveit FRP Varamedlem Forfall meldt frå følgjande medl. Fredrik Bakke Hildegunn Mo Ingvald Ådland Parti SP FRP H Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmannen og utvalssekretæren. Sektorleiar møtte i sakene 023 og 024. Spes.rådgjevar møtte i sak 024. Sakliste Saknr Tittel 021/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 022/14 Godkjenning av møtebok 023/14 Oppstart av Ungdomsrådet 024/14 Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune

5 025/14 Evaluering av og funksjon for Komite for oppvekst, idrett og kultur

6 021/14: Godkjenning av innkalling og sakliste Behandling: Rådmannen gjorde slikt framlegg: "Utdelt drøftingsnotat vert teke opp i slutten av møtet." AVRØYSTING Innkalling og saksliste vart godkjend med dette tillegget. Vedtak: "Innkalling og sakliste vert godkjent." /14: Godkjenning av møtebok Behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes godkjend. Vedtak: "Møtebok frå vert godkjend." /14: Oppstart av Ungdomsrådet Behandling: Sektorleiar var til stades og han gav ei kort orientering om saka Leiar gjorde slikt framlegg om tillegg til framlegg til vedtak: "1. Det må utarbeidast reglement og prosedyrer for ungdomsrådet. 2. Det må utarbeidast budsjett for dei faste driftskostnadene for ungdomsrådet. 3. Før oppstart må representant frå eit etablert ungdomsråd bli invitert til møte for å dela sine erfaringar om korleis lykkast med ungdomsrådet. Til dette møtet må også 2 medlemmer frå komiteen inviterast." Kim A. Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "KOIK vel å ikkje starta opp ungdomsråd i denne omgang."

7 AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg med slikt tilleggg som foreslått av leiar - 3 røyster (2AP,1KRF) Kim A. Hartveit sitt framlegg - 1 røyst (1FRP) Vedtak: «Komité for Oppvekst, idrett og kultur vedtek å oppretta eit Ungdomsråd frå hausten Medlemstalet skal vera 11 i alderen år. Medlemmane vert valt/ nominert frå ungdomsskulane og vidaregåande skule etter denne fordelinga: OUS 5, OVGS 3 og DUO 3. Ungdomsrådet skal disponera eigne budsjettmidlar. Sekretærfunksjonen vert lagt til Osterøy ungdomsskule. KOIK har ønskje om eit aktivt Ungdomsråd der ungdommane opplever reell innflytelse og god medverknad. Det må utarbeidast reglement og prosedyrer for ungdomsrådet. Det må utarbeidast budsjett for dei faste driftskostnadene for ungdomsrådet. Før oppstart må representant frå eit etablert ungdomsråd bli invitert til møte for å dela sine erfaringar om korleis lykkast med ungdomsrådet. Til dette møtet må også 2 medlemmer frå komiteen inviterast." /14: Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune Behandling: Sektorleiar og spes. rådgjevar møtte i saka AVRØYSTING

8 Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: "Årsplan for barnehagar i Osterøy kommune vert teken til vitande." /14: Evaluering av og funksjon for Komite for oppvekst, idrett og kultur Behandling: Drøftingsnotat frå rådmannen vart delt ut til møtet Komiteen hadde ei førebels drøfting av notatet og behovet for evaluering av komiteen. Vedtak: "Notatet vert teke til førebels orientering. Komiteen kjem tilbake til vidare behandling når det har vore drøfta i partigruppene." Orienteringssaker v/rådmannen Utbygging Lonevåg skule Anbydar er vald og kontraktsmøte vert halde i veke 38. Kommunen har byggeleiar på plass og planlagt ferdigstilling er tidleg hausten Kostanadene ligg innanfor vedteken ramme og kommunen vil få nytta ordninga med rentefritt lån til skulebygg. Skuleutbygging for Valestrand Haugeområdet Prosjektplan med framdriftsplan er under arbeid. Val av løysing og skulestad vil vera avgjerande for kostnadsrekninga frå konsulent. Rådmannen vil involvera foreldre/fau, sektoren og andre for snarleg avklaring kring aktuelle alternativ. Dette for at finansieringa kan innarbeidast i budsjettet for Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til orienteringa

9 Til å skriva under møteprotokollen saman med møteleiar vart desse valde: Kim Andre Hartveit og Dag Sveinung Åsheim Lonevåg, Bente Skjerping utvalssekretær Johannes Bysheim Kim Andre Hartveit Dag Sveinung Åsheim leiar

10 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 028/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3775 Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune for peroden 2014/15-17/18 Referatsakene vert tekne til vitande. Saksopplysningar:

11 Osterøy kommune Saksframlegg Saksnr: Utval: Dato 1 Komite for oppvekst, idrett og kultur Sakshandsamar: Sektor for oppvekst, undervisning og kultur Astrid Brandal Øvsthus Avgjerslemynde: Arkivnr.: 14/3738 Klassering: Kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune for peroden 2014/15-17/18 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saman for kvalitet plan for kvalitetsutvikling i osterøyskulen, skuleåra 2014/ /18 vert teken til vitande. Saksopplysningar: Bakgrunn Osterøy kommune har rullert dei ulike lokale plandokumenta vi hadde for kvalitetsutvikling i grunnskulen for perioden og samla desse til 1 dokument. Dei gamle dokumenta var fylgjande: Kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen. Kvalitetsvurdering i grunnskulen. Kompetanseutviklingsplan. Det nye dokumentet er utvikla i ein prosess mellom rektorane og plangruppene ved skulane og sektorleiinga. Saman for kvalitet plan for kvalitetsutvikling i osterøyskulen skal gjelde for skuleåra 2014/ /18. Planen skal evaluerast kvart år og eventuelt justerast. Vurdering Kommunar og fylkeskommunar er dei offentlege skuleeigarane for grunnskuleopplæringa. Dei har eit lovfesta ansvar til å oppfylla elevane sine rettar til grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring i samsvar med krava i læreplanen og opplæringslova med føresegner. I arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale SFS 2213, heimla i HA del A 4-3, er det ein føresetnad at kommunane drøftar og søkjer å koma fram til semje om utviklingsmål for grunnskulen i kommunen. Dei kommunale måla er utarbeidde i samarbeid med leiinga og plangruppene ved skulane. Planen har vorte drøfta med dei hovudtillitsvalde i Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Konklusjon Planen byggjer på føringar frå sentrale plandokument i høve Kunnskapsløftet, samt utviklingsarbeid

12 som grunnskulane i Osterøy kommune held på med i dag. Visjonen og dei prioriterte satsingsområda er utforma i samarbeid med leiinga og plangruppene ved skulane. Planen skal såleis vera eit godt verkty i arbeidet med å sikra ei god utvikling for osterøyskulen. Ikkje vedlagte saksdokument: Doknr Type Dato Tittel på saksdokumentet Doknr Type Dato Tittel på journalpost Vedlagte saksdokument: Saman for kvalitet

13 OSTERØY KOMMUNE Sektor for opplæring, undervisning og kultur Saman for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling i osterøyskulen Skuleåra 2014/ /18

14 Innleiing Grunnskulane i Osterøy kommune har gode tradisjonar med å utvikla strategiske planar for å sikra eit målretta arbeid med ulike utviklingsområde. Skulane rapporterer frå arbeidet gjennom kvalitetsrapportane/tilstandsrapportane sine og arbeidet vert fylgt opp med utviklingssamtalar mellom kommunenivået og rektorane samt plangruppene ved skulane. Kvalitetsutviklingsplanen byggjer på St.meld.nr.30 ( ) Kultur for læring, St.meld.nr.31 ( ) Kvalitet i skolen og St.meld,nr.20 ( ) På rett vei, og er dermed den lokale oppfølginga av skulereforma Kunnskapsløftet. Kvalitetsutviklingsplanen skal vera ein reiskap for å nå målsetjingar både på kommunenivå og skulenivå. Dei prioriterte områda skal prega arbeidet ved alle dei kommunale grunnskulane i Osterøy. Områda er utvikla i samarbeid med rektorkollegiet, plangruppene ved skulane, arbeidstakarorganisasjonane og dei folkevalde. Planen skal gjelda for perioden med høve til rullering kvart år i planperioden. Kunnskapsløftet understrekar skuleeigar sitt ansvar og rolle. Dersom Kunnskapsløftet skal kunna realiserast, føreset det eit samarbeid på alle nivå og ein skuleeigar som ynskjer å satsa på skule. I tillegg til Kvalitetsutviklingsplanen har Osterøy hatt ein kvalitetsvurderingsplan og ein kompetanseutviklingsplan for undervisningspersonalet. Vi vil i denne revisjonen av plandokumenta samla alt i eit kommunalt plandokument. Grunnskulane i Osterøy kommune utarbeider og sine eigne plandokument, der dei statlege og kommunale målsetjingane vert konkretiserte til tiltak ved den einskilde skule. Skulen sine kjerneoppgåver Føremålet med opplæringa, slik det er definert i opplæringslova 1-1, legg vekt på at opplæringa skal gi alle barn og unge kunnskap, haldningar og verdiar som gjer dei i stand til å meistra sitt eige liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. I ungdomsskulesatsinga legg regjeringa vekt på fylgjande overordna mål for grunnopplæringa: Alle skal inkluderast og oppleva meistring Alle skal beherska grunnleggjande dugleikar Alle skal fullføra vidaregåande opplæring For å nå desse målsetjingane er det viktig at vi startar arbeidet på barnesteget. Eit godt læringsmiljø med god trivsel er ein føresetnad for gode læreprosessar. Alle aktivitetar skal vera målretta og ha elevane sitt læringsutbytte og læringsmiljø som det primære målet.

15 Forsking syner at elevane sine læringsresultat vert påverka av ulike faktorar: Lærarane sin innsats og kompetanse Skuleleiarar som er tydlege og «tett på» Føresette sin interesse for elevane sin læring Skuleeigarar som syner at dei prioriterar skule Det er derfor viktig at alle ledd står SAMAN FOR KVALITET

16 Visjon Visjon: Grunnskulen i Osterøy skal gi elevane lærelyst og arbeidsglede! Dette oppnår vi ved å - Ha god leiing på alle nivå. - Ha engasjerte, samarbeidsvillege og fagleg dyktige lærarar. - Nytta varierte undervisningsmetodar. - Nytta interessante og mangfaldige kunnskapskjelder - Gi eit trygt og inkluderande skulesamfunn. - Skapa ein open dialog mellom alle partane i skulesamfunnet. - Satsa på den estetiske dimensjonen i opplæringa. Satsingsområde Grunnleggjande dugleikar Godt læringsmiljø Vurdering for læring Profesjonelle medarbeidarar

17 Kommunale mål Styrka grunnleggjande dugleikar Mål: - Elevane skal gjennom heile grunnskuleløpet utvikla dei grunnleggjande dugleikane: 1. Digitale dugleikar. 2. Munnlege dugleikar. 3. Å kunna lesa. 4. Å kunna rekna. 5. Å kunna skriva. - Arbeidet med dei grunnleggjande dugleikane skal gjennomsyra alle fag. Delmål: Skulane skal ha ein plan for opplæring i lesing på alle klassesteg. Skulane skal ha ein plan for opplæring i rekning på alle klassesteg. Skulane skal ha ein plan for opplæring i digitale dugleikar på alle klassesteg. Skulane skal nytta digitale verktøy aktivt på alle klassesteg og i alle fag. Skulane skal samarbeida aktivt med biblioteket. Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla ikkje vert nådde. Skulane skal driva systematisk med erfaringsutvikling om dei grunnleggande dugleikane, og arbeida for å nytta kompetanse som er i kommunen på dei ulike områda. Skulane skal arbeida for å få ei felles forståing av kva dei grunnleggjande dugleikane er. Skulen skal samarbeida med FAU, og stimulera føresette til å ta del i eleven sitt arbeid både heime og på skulen. Godt læringsmiljø. Mål: Elevane skal stimulerast til å utvikla heile mennesket og skapa sin eigen identitet. Elevane skal møta aktive og engasjerte vaksne som set barnet sin utvikling i sentrum. Vi betrar læringsresultata ved m.a. : Utvikla gode læringsmiljø ved å jobba systematisk med å styrka kompetanse på alle nivå i skulesamfunnet:

18 o Elevane Utvikla gode evner til empati Utvikla gode samarbeidsevner Utvikla eigen identitet, kunna uttrykka eigne meiningar og standpunkt og kunna sei nei til det ein ikkje bør vera med på. Utvikla gode evner til sjølvkontroll. Utvikla gode evner til å ta ansvar. o Lærarane Engasjerte lærarar som stiller forventningar til elevane som gjer at elevane får auka motivasjon og betre læringsresultat. Klasseleiing forstå at elevane har ulike behov Fagdidaktisk kompetanse. Bygga gode relasjonar mellom alle partar i skulesamfunnet. Samarbeid mellom heim og skule. o Foreldra Vera engasjerte i elevane sitt skulearbeid, gi hjelp, støtte og oppmuntring til barnet. Delta aktivt i skulemiljøet Ha kjennskap til ulike læringsverktøy. Skulane Skulane skal ha strategiar for førebyggjande arbeid mot mobbing, vold, rasisme og rusmisbruk. Skulane skal ha strategiar for å handtera uønska åtferd. Skulane skal ha strategiar for å handtera uønska fråver. Skulane skal ha systematisk samarbeid med andre etatar. Skulane skal legga til rette for auka fysisk aktivitet. (Thomas Nordahl: Læringsmiljø) Vurdering for læring Mål: Osterøy kommune vil arbeida systematisk med vurdering for læring i grunnskulen. Osterøyskulen skal utvikla ein felles vurderingskultur. Elevane skal stå sentralt i vurderingsarbeidet og vera med å vurdera sin eigen læring. Delmål: Skulane skal jobba systematisk med vurdering der ein reflekterer over eigen praksis, ved å nytta KIS-verktøyet, dela erfaringar og læra av kvarandre. Skulane skal ha periodeplanar som konkretiserer kompetansemåla for kvart trinn, og tydeleggjera delmåla og kjenneteikna på måloppnåing.

19 Skulane gjennomfører systematisk undervisningsvurdering. o Undervisningsvurdering byggjer på fylgjande prinsipp: Vurderinga vert gjennomført av læraren og elevane. Vurderinga skal utvikla dialogen mellom lærar og elev, og den skal dreia seg om tilhøva som dei saman eller kvar for seg kan gjera noko med. Vurderinga skal vera direkte relatert til opplæringa i det einskilde fag. Vurderinga skal handla om læringsmål, arbeidsmåtar, læringsstrategiar, innhald og organisering i timane. Skulane og barnehagane samarbeider om gode overgangar. Ungdomsskulen gir tilbakemelding på normerte prøver + nasjonale prøver til barneskulane. Profesjonelle medarbeidarar Mål: Osterøy kommune vil legga til rette for å utvikla og behalda kompetente og engasjerte medarbeidarar som har fokuset sitt på elevane si læring og utvikling. Dette gjeld for alle nivå i skulesamfunnet. Delmål: Skuleeigar Opplæringslova seier at heradstyret er skuleeigar og har dermed det øvste ansvaret for at lover og reglar vert fylgde. Rådmannen skal sikra at gjeldande lovverk vert ivareteke på ein forsvarleg måte og at skuleeigar sine vedtak vert iverksette. Gi nødvendig rettleiing og oppfølging til skulane. Sikra god dialog mellom dei ulike nivåa i kommunen. Sikra at skulane utviklar seg som lærande organinsasjonar og har god kompetanse på evaluering av skulen si verksemd og implementering av nye tiltak. Utarbeida ein årleg tilstandsrapport til heradstyret som beskriver den aktuelle situasjonen og utviklingstrekka i Osterøyskulen, m.a. læringsresultat og læringsmiljø. Legga til rette for kompetanseutvikling i organisasjonen. Arbeida for gode tverretatlege tiltak som er rasjonelle og har god kvalitet i både primærførebyggande og meir spesifikke tiltak retta mot grupper, einskildpersonar eller familiar. Skuleleiarar Rektor er ansvarleg for læringsresultata ved eigen skule, og må ha fokus på skulen som lærande organisasjon.

20 Rektor har personalansvaret ved eigen skule og må ha individuell oppfølging og ansvarleggjering av personalet gjennom støtte og krav. Ha fokus på elevane sitt læringsmiljø og sosiale utvikling gjennom kartlegging og oppfølging på ulike nivå. Ha fokus på elevane sine læringsresultat gjennom kartlegging og oppfølging på ulike nivå. Sikra godt samarbeid med Familiens hus, helsestasjonen og eksterne hjelpeinstansar. Sikra gode overgongar mellom barnehage/barneskule/ungdomsskule/ vidaregåande skule. Legga til rette for godt samarbeid med heimane. Etablera god administrativ og økonomisk styring. Lærarar Ha god relasjonskompetanse. Ta ansvar og oppfatta seg som leiar på sitt nivå etter kva rolle ein har fått tildelt ved skulen. Vera tydelege og trygge vaksne med struktur og orden i arbeidet. Setja klare grenser og samstundes syna at ein bryr seg om den einskilde elev. Medverka til at skulen sine rutinar vert fylgde. Medverka til eit godt læringsmiljø ved skulen. Medverka til godt samarbeid i personalet. Medverka til eit godt samarbeid heim skule. Nytta forskningsbaserte undervisningsmetodar som har dokumentert effekt. Delta aktivt i skulen sitt kvalitetsutviklingsarbeid. Fagarbeidararar/assistentar Kunna skapa kontakt og samhandling mellom vaksne og elevar. Vera god på å leia grupper. Leia på ein strukturert, tydeleg og venleg måte. Gi elevane tydelege definerte krav og forventningar. Delta aktivt i skulen sitt kvalitetsutviklingsarbeid. Medverka til at skulen sine rutinar vert fylgde. Medverka til eit godt læringsmiljø ved skulen. Medverka til godt samarbeid i personalet. Medverka til godt samarbeid heim skule.

21 På rett vei St.meld.nr.20 ( ) Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling St.meld.nr. 20 ( ) På rett vei, er regjeringa si oppfølging av dei tidlegare stortingsmeldingane om kvalitet i skulen i samband med innføring av Kunnskapsløftet. Både internasjonal forsking og nasjonal forsking syner at med meir fokus på kvalitetsvurdering, får ein også gode prosessar på kvalitetsutvikling. I dette dokumentet set også regjeringa fokuset på arbeidet i klasserommet, og den viktige rolla læraren og skuleleiaren har for den einskilde elev si læring: Lærere og instruktører har ansvaret for å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i dialog med elevene og elevenes foresatte. Det er i klasserommet opplæringen foregår, og mye av utviklingsarbeidet må derfor skje her, som en integrert del av det daglige arbeidet. Elevundersøkelsen og alle typer prøver gir et viktig kunnskapsgrunnlag for utvikling av skolens læringsmiljø og elevens læring, men må supplerers med den erfaringen elever og lærere har. Skoleledelsen har ansvaret for at skolen gjennomfører vurderinger av læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte, og for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å forbedre undervisningspraksisen. Som en del av grunnlaget for skoleeiernes ansvar for kvaliteten på opplæringa, må skoleledelsen ha en jevnlig dialog med skoleeieren om skolens resultater og utvikling. Arbeidet med

22 utviklingsstrategier på kommunalt og fylkeskommunalt nivå må skje i nær dialog mellom skolene og skoleeierne. St.meld.nr.20 ( ) kap Med utgangspunkt i dei statlege føringane vil Osterøy kommune utarbeida sin kvalitetsutviklingsstrategi i grunnskulen i samarbeid med dei aktuelle partane. Nasjonalt kvalutetsvurderingssystem I NOU 2003:16 I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, har kvalitetsutvalet lagt til grunn eit kvalitetsbegrep som er sett saman av 3 kvalitetsområde: strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Regjeringa la i statsråd 13.juni 2008 fram St.meld.nr.31 (07-08)Kvalitet i skolen. Denne stortingsmeldinga legg føringar for det vidare arbeidet med kvalitet i opplæringa. Kvalitet Innhald Måleinstrument/Indikator Strukturkvalitet Lov og regelverk Planverk Kompetanse Ressursar Fysiske rammer Tilsyn KOSTRA GSI Skoleporten Revisjonsrapport Prosesskvalitet Resutatkvalitet Leiing på alle nivå Læringsarbeid Relasjonar Demokrati/medverknad Arbeidsmiljø Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Eksamen Standpunktkarakterar Grunnskulepoeng Miljøretta helsevern Brukarundersøkingar Medarbeidarsamtalar Elevsamtalar Kvalitetsrapportar Kvalitetssamtalar/utviklingssamtalar Arbeidsmiljøundersøkingar Standardisert Nivåbasert Resultatorientert Lokalt kvalitetsvurderingssytem

23 Verktøy i KIS For eleven: 1. Eleven sin planlegging av læring. 2. Eleven sin refleksjon etter gjennomført undervisningsforløp. 3. Samtale elev-lærar. For læraren/teamet: 1. Eigenvurdering for læraren og teamet. 2. Planlegging og gjennomføring av eit undervisningsforløp. 3. Eigenvurdering i høve til Oldenburgdekalogen. 4. Refleksjon over gjennomført undervisningsforløp. 5. Guide til samtale elev-lærar. For skuleleiinga: 1. Eigenvurdering for leiaren og leiarteamet. 2. Samtale med teama om det gjennomførte undervisningsforløpet. 3. Utarbeida kvalitetsrapport som reflekterer status for skulen og vidare arbeid. For skuleeigar: 1. Mal for kvalitetsrapport/tilstandsrapport. 2. Kvalitetssamtale mellom skuleeigar og skuleleiing. Kvalitetsvurdering i skulen og lærande organisasjonar Grunntanken i KIS er at kvalitetsheving skjer gjennom å involvera alle aktørar og nivå i skulen i ein systematisk utviklingsprosess. KIS tek utgangspunkt i eit konkret undervisningsopplegg som vert planlagt og gjennomført av lærarane og dannar grunnlag for ein dialog om pedagogisk praksis. I denne dialogen vert alle nivå i skulen involvert: elevar, føresette, lærarar, team, skuleleiing og skuleeigar. Dialogen og relasjonane er sentrale i ein lærande organisasjon, og samspelet mellom individa i ein organisasjon er vesentlege for korleis organisasjonen fungerar og utviklar seg. Viktige kriterier for god leiing At leiar aktivt motiverer eige personale. At leiar etablerar struktur og plan for gjennomføring av utviklingsarbeid på eigen skule. At leiar deltek aktivt sjølv. At leiar etterspør kva som skjer i praksisfeltet. At leiar systematisk fylgjer opp og vurderer framdrifta på eigen skule. At leiar aktivt støttar og rettleier lærarane i arbeidet. Kjenneteikn på god undervisning (Oldenburgdekalogen) 10 kjenneteikn på god undervisning: 1. Tydeleg struktur på undervisninga. 2. Effektiv nytte av tida. 3. Samanheng mellom mål, innhald og arbeidsmåtar 4. Mangfald i metodeval, organiseringsmåtar og arbeidsmåtar.

24 5. Systematisk øving. 6. Læraren sin individuelle støtte til den einskilde elev. 7. Undervisningsklima som fremjar læring. 8. Meiningsskapande språk i undervisninga. 9. Regelmessig bruk av tilbakemelding. 10. Klare forventningar til elevane sine prestasjonar og kontroll av desse. Føremålet med kvalitetsutviklingssamtalen 1. Ha ein dialog med skuleleiinga om kvaliteten i undervisninga med bakgrunn i skulen sin kvalitetsrapport, resultata frå nasjonale prøver og elevundersøkelsen. 2. Gi skuleeigar innsikt i status ved den einskilde skule. 3. Vera eit forum der skuleleiing og skuleeigar drøftar kvaliteten i skulen og utfordrar kvarandre på korleis skulen kan bli betre. Kva skuleeigar vil ha fokus på 1. Tilstandsrapport/årsmelding, ståstadsanalyse og andre aktuelle verkty. 2. Resultat av nasjonale prøver og eksamensresultat. 3. Resultat av elevundersøkelsen og evt. foreldreundersøkelsen og lærarundersøkelsen. 4. Korleis skulen implementerer dei kommunale måla i sitt utviklingsarbeid. Kompetanseutvikling Mål Personalet i osterøyskulen skal ha kompetanse som sikrar elevane tilpassa opplæring med høve til å utvikla evne og talent i samsvar med generell del i læreplanen, prinsipp for opplæringa og læreplanar for fag. Gjennom målretta og systematisk kompetanseutvikling skal skuleleiarar, lærarar, andre tilsette i skulen og PPT setjast i stand til å møta utfordringane knytte til dei endringar i struktur og innhald i skulekvardagen som skulereforma Kunnskapsløftet føreset. Kompetanseutviklingsstrategi for perioden I Osterøy kommune har vi lange tradisjonar for skulebasert vurdering, og skulane har i mange år utarbeidd kompetanseutviklingsplanar. Dette arbeidet må vidareutviklast i samsvar med dei sentrale signala frå Kunnskapsdepertementet. Strategi Det er viktig at all kompetanseutvikling til ei kvar tid tek utgangspunkt i skulane sine eigne behov. Skulebasert vurdering og refleksjon over eigen praksis, skal gi grunnlag for skulane

25 sine prioriterte kompetansutviklingsområde. Osterøy kommune har lagt fylgjande strategi for kompetanseutviklingsarbeidet i grunnskulen: Plan Justering av tiltak/plan Gjennomføring Kartlegging av nye behov Vurdering Arenaer for gjennomføring av strategien: 1. Kollegiet ved kvar skule 2. Plangruppene 3. Rektorkollegiet 4. Kommunenivået 5. Drøftingar med tillitsvalde på alle nivå Arbeidsmåtar: Innhald: Deltaking og dialog mellom involverte partar. Skulebasert vurdering. Utviklingssamtalar mellom kommunenivå og skulenivå. Lokale kompetansebehov innanfor nasjonalt prioriterte område. Kartlegging Grunnlaget for kompetanseutviklingsplanen er kartleggingsarbeid om kompetansebehov ved den einskilde skule, samt erfaringar frå utviklingsarbeid som ein held på med og som tidlegare har vore gjennomført i osterøyskulen. Kartleggingsarbeidet skal gjennomførast ved skulane kvart år i januar. Plangruppa ved skulane skal saman med leiinga vera med å prioritera skulen sitt kompetanseutviklingsbehov og prioritera kva fag ein vil styrka. Saka skal drøftast med dei tillitsvalde.

26 Skulebasert utvikling Skulane har fått tildelt eigne midlar som dei skal nytta til skulebaserte tiltak. Skulane står i eit kontinuerleg utviklingsarbeid, og det er viktig at dette arbeidet ikkje stoppar opp. Innanfor desse midlane har skulane høve til å knytta til seg fagfolk frå universistet- og høgskulesystemet som eksterne rettleiarar. Andre tiltak dei kan velja er hospitering, studieturar, ulike etterutdanningskurs m.m. Etterutdanning Satsinga på etterutdanning som har vore knytt til innføring av Kunnskapsløftet, skal halda fram i noko mindre målestokk i komande periode. Utdanningsdirektoratet tek ansvar for at det vert utvikla etterutdanningstilbod av høg kvalitet innan 7 prioriterte område: Leseopplæring Rekneopplæring Klasseleiing Vurdering for læring Spesialpedagogikk Andrespråksdidaktikk Fag- og yrkesopplæring Midlar til etterutdanning vert fordelt mellom fylkesmennene etter ein objektiv fordelingsnøkkel der tal elevar i fylket vert vekta 65 prosent og tal skular 11 prosent og antall løpande lærekontrakter i fylket 25%. Dette gjer at ein større andel av ressursane vert prioritert til vidaregåande skule. Midlane skal nyttast til etterutdanning i dei 7 prioriterte områda. Staten legg opp til at skuleeigar skal i større grad ta eige ansvar for etterutdanning av lærarar. Vidareutdanning For å stimulera til at det pedagogiske personale tek vidareutdanning i fag der Osterøy kommune treng fleire personar med formell kompetanse, er det i budsjettet sett av midlar til vidareutdanning. Det pedagogiske personale må søka om studieplass gjennom det statleg vidareutdanningstilbodet på utdanningsdirektoratet sine sider. Osterøy kommune får tildelt nokre få studieplassar kvart år. Prioriterte fag for perioden: Engelsk Lesing Rekning Andrespråkspedagogikk Spesialundervisning Leiaropplæring Leiaropplæring i kommunal regi Fag Målgruppe Omfang Kompetansemiljø Kostnader Nytt avtaleverk, Rektorar, inspektørar/ 2-3 dagar Kommunalt lovendringar m.m avd.leiarar, tillitsvalde Kommunal Alle kommunale leiarar 4-6 dagar Kommunalt forvaltning Fagdagar Rektorar, inspektørar, 10 dagar Kommunalt

27 teamleiarar Leiaropplæring i statleg regi Fag Målgruppe Omfang Kompetansemiljø Rektorskulen Rektorar, inspektørar, team-leiarar 6 dagar samling Nettbasert studie 30 stp. Ulike høgskulemiljø og universitet. Kostnader fordelt på stat/kommune Staten dekker studiekostnad Planen skal rullerast kvart år.

28 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 029/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Formannskapet PS Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Astrid Brandal Øvsthus 14/3913 Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune - skuleåret 2013/14 Vedlegg: TilstandsrapportforgrunnskoleniOsteroykommuneskulearet2013_14 (1) Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune for skuleåret 2013/14, dagsett , vert teken til vitanda. Saksopplysningar: Bakgrunn Opplæringslova set krav om at skuleeigar skal vera orientert om tilstanden i grunnskulen. I Opplæringslova står fylgjande: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Med bakgrunn i Opplæringslova og det nasjonale vurderingssystemet, har utdanningsdirektoratet

29 utvikla ein mal for tilstandsrapport som kommunane kan nytta. Regjeringa har fastsett indikatorar knytt til læringsresultat, læringsmiljø og fråfall til vidaregåande skule som grunnlag for å vurdera kvaliteten i grunnopplæringa. Innhaldet i rapporten tek utgangspunkt i skulen sine ressursar sett opp mot resultata i dei nasjonale prøvene og standpunktog avgangskarakterar. Sektorleiinga har hatt fokus på resultata og vurdert desse opp mot dei lokale måla vi har for dei same områda i Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy for perioden Vurdering Opplæringslova vart endra og pålegg kommunestyret/skuleeigar ein gong for året å drøfta resultata av grunnskuleopplæringa i kommunen. Denne rapporten omhandlar dei områda ein er pålagd å rapportera på læringsmiljø, læringsresultat og fråfall til vidaregåande skule. I tillegg har vi teke med vurdering av dei kommunale satsingsområda vi har i den kommunale Kvalitetsutviklingsplanen. Alle resultata som er omtalt i rapporten er henta frå det nasjonale vurderingssystemet i Skoleporten. Det er viktig å minne om at desse resultata er gjennomsnittsresultat for alle barneskulane i Osterøy kommune. Resultata til dei einskilde skulane varierar ein del for kvar indikator som vert omtalt. På ungdomssteget har vi berre ein kommunal skule. Resultata frå elevundersøkelsen som går på læringsmiljøet syner at elevane både på barnesteget og ungdomssteget har små avvik frå resultata til dei gruppene vi vert samanlikna med. Dei områda der osterøyelevane utmerkar seg med gode resultat er på Vurdering for læring og Elevdemokrati og medverknad. Ungdomssteget utmerkar seg og med svært positive resultat når det gjeld mobbing. Ein stor andel av elevane som avsluttar grunnskulen i Osterøy kommune vel å gå over til vidaregåande opplæring. Konklusjon Tilstandsrapporten gir skuleeigar ei oversikt over nivået på særskilde område i skulen som regjeringa har valgt. Informasjonen som kjem fram i tilstandsrapporten gir skuleeigar høve til å setja seg inn i innhaldet i skulen, og ha fokus på kvalitet.

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 27. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Ressursar - Økonomi Ressursar - materiell Læringsmiljø Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Kvalitetsutvikling - kommunale fokusområde Styrke grunnleggjande dugleikar Betre læringsmiljø Vurdering for læring og utvikling System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Samandrag Tilstandsrapporten byggjer på opplysningar henta frå Skuleporten som omhandlar resultat frå datainnsamlingar frå SSB og oppsummeringar frå Nasjonalt vurderingssystem. Rapporten omhandlar dei områda ein er pålagt å rapportere på: læringsmiljø, læringsresultat og fråfall i vidaregåande skule. I tillegg har vi lagt inn litt om ressursbruk, samt kommunale mål for undervisningssektoren og gir eit samandrag av skulane sine tilstandsrapportar. Det er viktig å minne om at resultata frå nasjonale prøver, elevundersøkelsen og SSB-data om gruppestorleik er gjennomsnittsresultat for dei offentlege barneskulane i Osterøy kommune. Resultata til dei einskilde skulane varierer ein del for kvar indikator som vert omtalt. På ungdomssteget har vi berre 1 kommunal skule. I tilstandsrapporten er læringsmiljøindeksane endra. Fylgjande område er no obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skulen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare (prosent) Resultata for dei nye fokusområda kan såleis ikkje samanliknast med dei indeksane vi hadde på læringsmiljø tidlegare år. Skuleåret 2013/2014 er første året med endra skulestruktur på barnesteget. Nasjonale prøver vert avvikla om hausten. Mange elevar i 5.klasse fekk såleis desse prøvene få veker etter eit skulebyte. Dette kan ha påverka prøvesituasjonen for mange elevar i 5.klasse. Resultata frå Nasjonale prøver synar at ostringane har forbetra resultata sine og scorer no på om lag same nivå som dei gruppene vi vert samanlikna med. Grunnskulen har hatt stort fokus på dette sidan 2007 då dei fyrste prøvene vart gjennomført. Når vi ser på heile perioden , har vi gradvis betra resultata i lesing, rekning og engelsk år for år. Vi ligg no på nasjonalt nivå både i norsk og engelsk. Det er eit krav i læreplanen at digitale dugleikar skal utviklast på alle trinn i alle fag. Ein føresetnad for å nå desse kompetansemåla er at skulane har nok PC-ar til å gjennomføre denne opplæringa. Grunnskulane i Osterøy kommune har få PC-ar i høve til elevtalet, noko som gjer det vanskeleg å nå kompetansemåla i læreplanen. Ein stor andel av elevane som avsluttar grunnskulen i Osterøy kommune vel å gå over til vidaregåande opplæring. Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Tidleg innsats på alle nivå. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 92,4 89,0 89,2 95,0 91,5 Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Vi ser ein reduksjon i elevtalet dei siste åra. Dette har i hovudsak 2 årsaker: 1. Oppretting av private skular 2. Ein generell nedgang i barnetalet i kvart årskull dei siste åra. Statistikken syner at fødselstala i perioden har vore lågare enn på 90-talet. Dette får konsekvensar for skulane våre. Reduksjonen har likevel ikkje vore så stor som forventa, p.g.a. auka tilflytting til kommunen. Sentral satsing på ungdomssteget: Frå skuleåret 2012/13 har det gradvis vorte innført valfag på ungdomstrinnet. Hausten 2012 auka rammetimetalet for elevane på 8.trinnet med 38 årstimar. Hausten 2013 og hausten 2014 vart ungdomssteget ytterleg styrka med 38 årstimar kvart år for full innføring av valfag. Auken i årsverk frå skuleåret 2012/13 skuldast at Osterøy ungdomsskule fekk tilført statlege midlar til 4 lærarstillingar på grunn av svært dårleg lærartettleik på ungdomssteget, samanlikna med nasjonalt nivå. Dette gjeld for ei forsøksperiode på inntil 4 år. Osterøy kommune må søke kvart år for å få midlar til desse stillingane i forsøksperioden Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Osterøy kommune vil styrke opplæringa i dei grunnleggjande dugleikane. Osterøy kommune vil styrke lærartettleiken ved dei skulane der avviket er stort frå landsgjennomsnittet. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Osterøy kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Hordaland fylke Lærertetthet trinn 11,9 11,7 13,4 13,3 Lærertetthet trinn 15,3 13,6 14,7 14,3 Nasjonalt Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Dei 2 diagramma over syner utviklinga av lærartettleiken i Osterøy kommune på barnesteget og på ungdomssteget. Det første diagrammet syner utviklinga i Osterøy kommune dei 5 siste åra. Det andre diagrammet samanliknar lærartettleiken i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 med kommunegruppe 11, Hordaland fylke og nasjonalt nivå. Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lærartettleiken på barnesteget er betre enn kva gjennomsnittet syner både for Hordaland kommune og nasjonalt. Skilnaden mellom skulane våre er relativt stor. Årsaken til det er mellom anna elevtalet pr. årskull. Dette vil variere frå år til år. Ein bør derfor sjå desse tala i samanheng over ei 5-årsperiode. Ungdomssteget har fleire elevar pr årsverk enn gjennomsnittet både på fylkesplan og landsplan. Dette på trass av at undgdomsskulen har fått tilført 4 årsverk som er statleg finansiert Ressursar - Økonomi Indikatorane syner driftsutgifter på kommunenivå dei 5 siste budsjettåra, og samanliknar Osterøy kommune sine tal med gjennomsnittet i kommunegruppe 11, Hordaland fylke og nasjonalt. Lokale mål Utvikla ein god skule innafor dei rammevilkåra Osterøy kommune har. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Driftsutgifter per elev - Osterøy kommune skoleeier » Driftsutgifter per elev - Kommunegruppe » Driftsutgifter per elev - Hordaland fylke » Driftsutgifter per elev - Nasjonalt Lønnsutgifter per elev - Osterøy kommune skoleeier Lønnsutgifter per elev - Kommunegruppe Lønnsutgifter per elev - Hordaland fylke Lønnsutgifter per elev - Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Osterøy kommune skoleeier Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Kommunegruppe 11 81,3 82,6 81,9 83,4 82,8 81,1 80,8 81,1 81,4 82,0 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Hordaland fylke 81,2 80,9 80,9 80,9 80,5 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Nasjonalt 79,0 78,7 78,9 80,0 80,3 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Osterøy kommune skoleeier Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Kommunegruppe Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Hordaland fylke Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Nasjonalt Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Osterøy kommune skoleeier Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Kommunegruppe 11 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Hordaland fylke Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Nasjonalt Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Tala er henta frå GSI og KOSTRA og syner ressursbruken i budsjettår. Hausten 2013 endra Osterøy kommune på skulestrukturen. Full uttelling for ressursbruken av denne endringa vert ikkje synleg før i Ressursar - materiell Indikatoren viser antal elevar pr.pc Lokale mål Ha nok PC-ar til at ein kan gi elevane den opplæringa dei har krav på etter Kunnskapsløftet. Ha nok oppgraderte PC-ar slik at ein kan avvikle nasjonale prøver og eksamen på ein forsvarleg måte. Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi ser at Osterøy kommune har hatt ei negativ utvikling på dette området i høve til alle grupper vi vert samanlikna med. Nasjonale prøver i matematikk og engelsk, samt eksamen i desse faga vert gjennomført digitalt. Fleire av skulane har problemer med å gjennomføra nasjonale prøver fordi maskinparken vår er gammal og har ikkje kapasitet til å handtera dei nasjonale programma som vert nytta. Dette fører til at elevane ikkje får den grunnleggande opplæringa dei har krav på etter læreplanen. I prøvesituasjonen vert elevane kasta ut av programmet og må starte på nytt opptil fleire gongar. Dette er lite motiverande for elevane, noko resultata på nasjonale prøver også syner Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Elevane skal møta aktive og engasjerte vaksne som set eleven sin utvikling i sentrum. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Støtte fra lærerne - Osterøy kommune skoleeier 4,4» Støtte fra lærerne - Kommunegruppe 11 4,3» Støtte fra lærerne - Hordaland fylke 4,3» Støtte fra lærerne - Nasjonalt 4,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Støtte fra lærerne - Osterøy kommune skoleeier 3,8» Støtte fra lærerne - Kommunegruppe 11 3,8» Støtte fra lærerne - Hordaland fylke 3,8» Støtte fra lærerne - Nasjonalt 3,9 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vi ser at elevane på barnesteget vurderer denne verdien høgare enn elevane på ungdomssteget. Det har truleg aldersbestemte årsaker. Vi ser at både på 7.trinn og på 10.trinn er avvike lite frå samanlikningsgrunnlaget. Indikatoren er ny, vi har derfor ikkje samanlikningsgrunnlag frå tidlegare år Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Osterøy kommune vil arbeida systematisk med vurdering for læring i grunnskulen. Osterøyskulen skal utvikla ein felles vurderingskultur. Elevane skal stå sentralt i vurderingsarbeidet og vera med og vurdera sin eigen læring. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Vurdering for læring - Osterøy kommune skoleeier 4,0» Vurdering for læring - Kommunegruppe 11 3,8» Vurdering for læring - Hordaland fylke 3,7» Vurdering for læring - Nasjonalt 3,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Vurdering for læring - Osterøy kommune skoleeier 3,5» Vurdering for læring - Kommunegruppe 11 3,2» Vurdering for læring - Hordaland fylke 3,2» Vurdering for læring - Nasjonalt 3,2 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Grunnskulane i Osterøy kommune har jobba systematisk med vurdering for læring sidan Resultatet av dette arbeidet vert dokumentert i resultata vi ser i denne indikatoren. Osterøyelevane har betre resultat enn samanlikningsgrunnlaget. Indikatoren er ny, vi har derfor ikkje samanlikningsmateiell frå tidlegare år Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Elevane skal stimulerast til å utvikla heile mennesket og skapa sin eigen identitet. Lærarane skal ha ein god dialog om opplæringa i kvart einskilt fag med elevane og motivera for betre læringsresultat. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Gutar Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Læringskultur - Osterøy kommune skoleeier 3,6» Læringskultur - Kommunegruppe 11 3,7» Læringskultur - Hordaland fylke 3,7» Læringskultur - Nasjonalt 3,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Læringskultur - Osterøy kommune skoleeier 3,3» Læringskultur - Kommunegruppe 11 3,4» Læringskultur - Hordaland fylke 3,3» Læringskultur - Nasjonalt 3,4 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vi ser at resultata på denne indikatoren er ganske lik for alle gruppene som vert samanlikna. Indikatoren er ny, vi har derfor ikkje samanlikningsgrunnlag frå tidlegare år Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål I dei lokale læreplanane, periodeplanane, skal skulane utarbeida klare og tydlege læringsmål for elevane, slik at elevane forstår kva dei skal læra. Lærarane skal leggja til rette for ulike læringsstrategiar, slik at elevane vert motiverte for læring. Elevane skal stå sentralt i læringsarbeidet og vera med på å planleggja og vurdera sin eigen læring. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mestring - Osterøy kommune skoleeier 4,0» Mestring - Kommunegruppe 11 4,0» Mestring - Hordaland fylke 4,0» Mestring - Nasjonalt 4,0 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mestring - Osterøy kommune skoleeier 3,9» Mestring - Kommunegruppe 11 3,9» Mestring - Hordaland fylke 3,9» Mestring - Nasjonalt 3,9 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Elevane vert opplærde til å vurdera sin eigen innsats. Dette gjer at elevane etter kvart tileignar seg ein høg vurderingskompetanse. Vi erfarer at der er stort samsvar mellom elevane sine eigne vurderingar og lærarane sine vurderingar av elevane. Indikatoren er ny, vi har såleis ikkje samanlikningsgrunnlag frå tidlegare år. Der er ikkje avvik mellom dei ulike gruppene vi vert samanlikna med Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Elevane skal delta aktivt i demokratiske prosessar ved skulen. Lærarane skal leggja til rette for elevmedverknad, slik at elevane i større grad kan vera med å ta ansvar for eiga læring. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Elevdemokrati og medvirkning - Osterøy kommune skoleeier » Elevdemokrati og medvirkning - Kommunegruppe 11 3,6» Elevdemokrati og medvirkning - Hordaland fylke 3,6» Elevdemokrati og medvirkning - Nasjonalt 3, ,7 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Elevdemokrati og medvirkning - Osterøy kommune skoleeier » Elevdemokrati og medvirkning - Kommunegruppe 11 3,1» Elevdemokrati og medvirkning - Hordaland fylke 3, ,5 Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense.» Elevdemokrati og medvirkning - Nasjonalt 3,2 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevdemokrati - Indeksen syner korleis elevane vuderer elevrådsarbeidet ved skulen og om skulen høyrer på elevrådet sine framlegg. Medverknad - Indeksen syner korleis elevane opplever om dei får vera med å bestemme eigne arbeidsmål, arbeidsplanar, arbeidsmåtar og kva ein skal legge vekt på ved vurdering i høve til fag. Vi ser at resultata både på 7.trinn og 10.trinn ligg på landsgjennomsnittet eller over Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Skulane skal ha strategiar for førebyggjande arbeid mot mobbing, vald, rasisme og rusmisbruk. Skulane skal ha strategiar for å handtere uønska åtferd. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mobbing på skolen - Osterøy kommune skoleeier 1,4» Mobbing på skolen - Kommunegruppe 11 1,3» Mobbing på skolen - Hordaland fylke 1,3» Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense.» Mobbing på skolen - Osterøy kommune skoleeier 1,0» Mobbing på skolen - Kommunegruppe 11 1,3» Mobbing på skolen - Hordaland fylke 1,3» Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevundersøkinga syner at skuleåret 2013/14 hadde vi svært gode resultat på ungdomstrinnet. Resultatet er langt betre enn landsgjennomsnittet og dei andre gruppene vi vert samanlikna med. Resultatet på barnesteget syner gjennomsnittet av resultata til dei 4 skulane som har 7.trinn. Det er relativt stor skilnad mellom skulane. Ungdomstrinnet har jobba med Zeroprogrammet i fleire år. Zero er eit undervisningsopplegg som skal førebygga mobbing. Barneskulane har jobba med Olweusprogrammet i mange år, i tillegg har dei jobba med Zippiprogrammet for dei yngste elevane. 4 barneskular og ungdomsskulen er med i Trivselsleiarprogrammet. Målet med dette arbeidet er å engasjera alle elvane i positive aktivitetar i friminutta. Dette arbeidet har hatt svært god effekt. Det har betra trivselen til elevane i friminutta og konfliktnivået i friminutta er sterkt redusert Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Elevane skal utvikla gode evner til empati. Elevane skal utvikla gode samarbeidsevner. Elevane skal utvikla eigen identitet, kunna uttrykkja eigne meiningar og standpunkt og kunna seia nei til det ein ikkje bør vera med på. Elevane skal utvikla gode evner til sjølvkontroll. Elevane skal utvikla gode evner til å ta ansvar. Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Osterøy kommune skoleeier» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Kommunegruppe 11» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Hordaland fylke» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Nasjonalt ,3 5,8 5,4 5,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Osterøy kommune skoleeier» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Kommunegruppe 11» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Hordaland fylke» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) - Nasjonalt ,0 6,2 5,2 5,0 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Ved Osterøy ungdomsskule er det ingen elevar på 10.trinnet som opplever at dei vert mobba 2-3 gongar i månaden eller oftare. Dette er svært gode resultat. På barnesteget er det 6,3% av elevgruppa på 7.trinnet som seier at dei vert mobba 2-3gongar i månaden eller oftare. Dette er eit urovekkande resultat og langt svakare enn dei gruppene vi vert samanlikna med. Vi har no sett i gang arbeid med PALS ved 3 av barneskulane. PALS står for - positiv adferd, støttande læringsmiljø og samhandling. Dette programmet er forskningsbasert og gir gode resultat ved systematisk arbeid. Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Skulane skal arbeida målretta med lese- og skriveopplæring på alle trinn. Skulane skal samarbeida med biblioteket og stimulera til leselyst og leseglede. Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla i Kunnskapsløftet ikkje vert nådde. Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Sidan nasjonale prøver vart innført i 2007, har skulane i Osterøy kommune scora under landsgjennomsnittet. Skulane har hatt fokus på leseopplæring sidan dei fyrste resultata vart kjende. Gjennom systematisk arbeid har resultata gradvis forbetra seg, men med små variasjonar kvart år. Skuleåret 2013/14 hadde 5.trinn ei negativ utvikling i høve til tidlegare år. Målet må heile tida vera å få flest mogeleg elevar opp på eit høgare meistringsnivå Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Skulane skal arbeida målretta med lese- og skriveopplæring på alle trinn. Skulane skal samarbeida med biblioteket og stimulera til leselyst og leseglede. Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla i Kunnskapsløftet ikkje vert nådde. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 5,4 15,0 4,1 7,8 8,1 Mestringsnivå 2 25,0 32,3 28,8 19,5 12,8 Mestringsnivå 3 39,3 29,1 45,2 39,0 40,7 Mestringsnivå 4 24,1 15,0 15,1 23,4 25,6 Mestringsnivå 5 6,3 8,7 6,8 10,4 12,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 4,6 6,3 9,4 2,5 Mestringsnivå 2 25,0 22,1 17,2 10,1 Mestringsnivå 3 35,2 29,5 37,5 35,4 Mestringsnivå 4 23,1 31,6 28,1 32,9 Mestringsnivå 5 12,0 10,5 7,8 19,0 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Nasjonale prøver vert gjennomført om hausten. Resultata på 8.trinn måler kunnskapen elevane har tileigna seg i barneskulen. Resultata gir ungdomsskulen eit godt grunnlag til å utarbeida nye planar for vidare leseopplæring. Målet er å få fleire elevar opp på eit høgare meistringsnivå Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Skulane skal ha lokale planar for matematikkopplæringa på alle trinn. Digitale verktøy skal nyttast på alle trinn i matematikkopplæringa i grunnskulen. Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla ikkje vert nådde. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Skulane har jobba systematisk med matematikkfaget dei siste åra. Langsiktig jobbing gir positive resultat. Målet er å få redusert andelen elevar på mestringsnivå 1. Matematikkfaget vil stå i fokus i fleire år framover. Faget er prioritert i kompetanseutviklingsplanen for lærarane Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Skulane skal ha lokale planar for matematikkopplæringa på alle trinn. Digitale verktøy skal nyttast på alle trinn i matematikkopplæringa i grunnskulen. Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla ikkje vert nådde. Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Osterøy kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Hordaland fylke Mestringsnivå 1 4,7 7,3 6,7 6,9 Mestringsnivå 2 16,3 22,6 20,5 20,3 Mestringsnivå 3 47,7 42,2 42,0 41,3 Mestringsnivå 4 22,1 19,4 20,8 20,7 Mestringsnivå 5 9,3 8,5 10,0 10,9 Nasjonalt Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Osterøy kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Hordaland fylke Mestringsnivå 1 6,4 4,1 4,4 4,1 Mestringsnivå 2 14,1 15,5 14,0 14,3 Mestringsnivå 3 29,5 39,2 38,0 37,7 Mestringsnivå 4 30,8 24,8 25,8 25,1 Nasjonalt Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mestringsnivå 5 19,2 16,4 17,8 18,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Resultata i matematikk har betra seg noko dei siste åra. Vi har færre elevar som scorar på meistringsnivå 1 og 2. Matematikkfaget vil ha stort fokus i fleire år framover. Vi har prioritert vidareutdanning for lærarar på ungdomssteget. Osterøy ungdomsskule har prioritert fokus på rekning i den skulebaserte etterutdanninga som den sentrale satsinga på ungdomssteget gir til kvar einskilt ungdomsskule i landet Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Skulane skal ha lokale planar for engelskopplæringa på alle trinn. Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Engelskfaget på barnesteget har ikkje hatt den positive utviklinga som vi hadde vona. Vi må i åra framover ha større fokus på engelskfaget. Målet må vera å få fleire elevar opp på eit høgare meistringsnivå Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Skulane skal ha lokale læreplanar for engelskopplæringa på alle trinn. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Ungdomstrinnet har nasjonale prøver i engelsk berre på 8.trinnet. Resultata måler kunnskapen elevane har tileigna seg i barneskulen og gir ungdomsskulen eit godt grunnlag til å utvikle nye lokale læreplanar for engelskfaget på ungdomstrinnet. Meir fokus på faget og langsiktig målretta arbeid må prioriterast for å få kunnskapsnivået opp på dette området. Det er viktig at engelskfaget vert prioritert høgt på barnesteget for at elevane skal få god kompetanse til å meistra utfordringane på ungdomstrinnet. Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Betra gjennomsnittsresultata for avgangskarakterar i grunnskulen. Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Osterøy har i alle år det har vore ført statistikk over avgangskarakterar i grunnskulen lagt under snittet både til nasjonalt nivå og dei andre gruppene vi vert samanlikna med. Systematisk arbeid over lang tid gir resultat, og gradvis har vi tilnærma oss nasjonalt nivå i basisfaga norsk, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Arbeida for å få heva gjennomsnittet til 41 poeng Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Osterøy kommune skoleeier ,0 39,0 39,3 40,3 38,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Kommunegruppe 11 39,4 39,7 39,8 39,9 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Hordaland fylke 40,6 40,2 40,5 40,2 40,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,8 39,8 39,9 40,0 40,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Vi ser at resultata varierer noko frå år til år. Vi må arbeida systematisk for å snu den negative utviklinga vi ser det siste året. Forskarar peikar på at det er viktig å ikkje sjå berre på enkeltresultat år for år, men å sjå på utviklingstrenden over fleire år Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Alle elevar som avsluttar 10.trinn ved ungdomsskulen skal søka seg over til vidaregåande opplæring. Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osterøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Osterøy kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Hordaland fylke 98,2 98,1 97,9 Nasjonalt Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Osterøy kommune har god overgang frå ungdomsskulen til vidaregåande opplæring Kvalitetsutvikling - kommunale fokusområde Om Kvalitetsutvikling - kommunale fokusområde Visjon: Grunnskulen i Osterøy skal gi elevane lærelyst og arbeidsglede! Dette oppnår vi ved å Ha god leiing på alle nivå. Ha engasjerte, samarbeidsvillege og fagleg dyktige lærarar. Nytte varierte undervisningsmetodar. Nytte interessante og mangfoldige kunnskapskjelder Gi eit trygt og inkluderande skulesamfunn. Skape ein open dialog mellom alle partane i skulesamfunnet. Satse på den estetiske dimensjonen i opplæringa. Prioriterte område: Styrke grunnleggjande dugleikar. Betre læringsmiljø. Vurdering for læring og utvikling. Vurdering For å oppnå gode resultat er det viktig at ein konsenterer arbeidet om nokre få fokusområde kvart år. Arbeidet i grunnskulane vert evaluert årleg og fokusområda vert prioriterte i fellesskap på plangruppesamlingane vi har kvart år i januar/februar. Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense Styrke grunnleggjande dugleikar Om Styrke grunnleggjande dugleikar Mål: - Elevane skal gjennom heile grunnskuleløpet utvikla dei grunnleggjande dugleikane i munnleg og skriftleg bruk av språket. Dei skal få lesekompetanse, leselyst og leseglede. Dei skal tileigna seg grunnleggjande reknedugleik og matematisk forståing. Elevane skal utvikla digital kompetanse. - Arbeidet med dei grunnleggjande dugleikane skal gjennomsyra alle fag. Delmål: Skulane skal arbeida målretta med lese- og skriveopplæring på alle steg. Skulane skal arbeida målretta med matematikkopplæringa på alle steg. Skulane skal arbeida målretta med engelskopplæring på alle steg. Skulane skal samarbeida med biblioteket og stimulera elevane til leselyst og leseglede. Digitale verktøy skal nyttast i opplæringa på alle klassesteg i grunnskulen. Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla ikkje vert nådde. Skulane skal arbeida målretta med kartleggingsverktøy etter kommunale retningsliner. Stimulera til kompetanseutvikling av lærarar i dei grunnleggjande dugleikane. Skulen må vurdera kurstilboda som kjem og stimulera til deltaking på dei kursa som skulen ser nytte av. Skulen skal samarbeida med og stimulera føresette på klasseforeldrenivå og gjennom FAU til å ta del i eleven sitt arbeid både heime og på skulen. Vurdering Skulane har hatt stort fokus på lese- og skriveopplæringa i fleire år. Skulane samarbeider med Biblioteket om lesestimulerande tiltak. Resultatet viser positiv utvikling på nasjonale prøver. IKT-opplæringa har vorte styrka. Alle skulane har fått elektroniske tavler. Vi har styrka barnesteget med 38 årstimar i engelsk på småskulesteget. Tidleg innsats på dette området er viktig for å heve kompetansen til elevane. Matematikkfaget er den grunnleggjande dugleiken vi har dårlegast resultat på nasjonale prøver. Vi har prioritert matematikkfaget det siste skuleåret, og sett i gang etterutdanningstilbod og vidareutdanningstilbod for lærarane. Skulane utarbeider periodeplanar som inneheld læringsmål og kompetansemål i dei grunnleggjande dugleikane. Det syner seg at når elevane får presentert klare og tydlege læringsmål, vert dei meir motiverte for læringsarbeidet. Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense Betre læringsmiljø Om Betre læringsmiljø Mål: Elevane skal stimulerast til å utvikle heile mennesket og skape sin eigen identitet. Elevane skal møte aktive og engasjerte vaksne som set barnet sin utvikling i sentrum. Delmål Utvikle gode læringsmiljø ved å jobbe systematisk med å styrke kompetanse på alle nivå i skulesamfunnet: Elevane Utvikle gode evne til empati Utvikle gode samarbeidsevner Utvikle eigen identitet, kunne uttrykke eigne meiningar og standpunkt og kunne sei nei til det ein ikkje bør vere med på. Utvikle gode evne til sjølvkontroll. Utvikle gode evner til å ta ansvar. Lærarane Klasseleiing. Fagdidaktisk kompetanse. Bygge gode relasjonar mellom alle partar i skulesamfunnet. Samarbeid mellom heim og skule. Foreldra Vere engasjerte i elevane sitt skulearbeid Delta aktivt i skulemiljøet Ha kjennskap til ulike læringsverktøy. Felles Ha strategiar for førebyggjande arbeid mot mobbing, vold, rasisme og rusmisbruk. Ha strategiar for å handtere uønska åtferd. Ha systematisk samarbeid med andre etatar. Legge til rette for auka fysisk aktivitet. Vurdering Elevundersøkelsen syner positiv utvikling på læringsmiljøet til elevane. Våren 2011 starta 6 skular opp med Trivselsleiarprogrammet. Dette har ført til god trivsel ved skulane og dei fleste elevane er engasjerte i positive aktivitetar i friminutta. 2 skular nyttar PALS-programmet. Alle barneskulane nyttar Zippy-programmet på småsklesteget. Zippy-programmet er eit verktøy som skal utvikle den sosiale kompetansen til elevane. Barneskulane nyttar Olweusprogrammet mot mobbing Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. medan ungdomsskulen nyttar Zero-programmet. Sterkt fokus og systematisk arbeid over tid er viktig for å utvikle gode læringsmiljø. Dei 2 siste åra har vi hatt stort fokus på klasseleiing. Det er ein viktig faktor for å utvikla gode læringsmiljø Vurdering for læring og utvikling Om Vurdering for læring og utvikling Mål: Osterøy kommune vil arbeide systematisk med kvalitetsutvikling i grunnskulen, der ein utviklar skulane til lærande organisasjoner. Delmål: Skulane skal jobba systematisk med vurdering der ein reflekterer over eigen praksis, ved å nytte KIS-verktøyet, dele erfaringar og lære av kvarandre. Skulane og barnehagane samarbeider om gode overgangar. Ungdomsskulen gir tilbakemelding på normerte prøvar + nasjonale prøvar til barneskulane. Skulane gjennomfører systematisk undervegsvurdering/elevvurdering. Skulane utarbeider lokale læreplanar, der kjenneteikn for måloppnåing i alle fag er ein del av planen. Vurdering Kvalitetsvurdering i skulen og lærande organisasjonar Grunntanken i KIS er at kvalitetsheving skjer gjennom å involvere alle aktørar og nivå i skulen i ein systematisk utviklingsprosess. KIS tek utgangspunkt i eit konkret undervisningsopplegg som vert planlagt og gjennomført av lærarane og dannar grunnlag for ein dialog om pedagogisk praksis. I denne dialogen vert alle nivå i skulen involvert: elevar, føresette, lærarar, team, skuleleiing og skuleeigar. Dialogen og relasjonane er sentrale i ein lærande organisasjon, og samspelet mellom individa i ein organisasjon er vesentlege for korleis organisasjonen fungerar og utviklar seg. Verktøy for kvalitetsvurdering i skulen (KIS) Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. KIS er eit metodisk verktøy som set elevane, lærarane og skuleleiinga si læring i fokus. KIS er med å strukturerer arbeidet slik at vurderingspraksisen vert meir lik for alle som jobbar ved same skule, KIS styrker den einskilde lærar og teamet sine didaktiske refleksjonar. KIS utviklar skulen sin vurderingskompetanse. Vi ser at ved dei skulane som har teke i bruk KIS-verktøyet og jobba systematisk etter denne metodikken i fleire år, har vi fått skular som har utvikla heile organisasjonen og framstår som gode profesjonelle verksemder. Kjenneteikn på desse skulane er at personalet samarbeider godt, dei reflekterer saman over eigen praksis og har stort fokus på korleis dei kan betra praksisen sin slik at elevane kan få eit betre læringsutbytte. Nokre av skulane har teke i bruk Skulevandring som verktøy. Dette er eit verktøy som set læraren sitt arbeid i fokus. Leiinga ved skulen er i klasserommet og observerer den einskilde lærar i undervisningspraksisen. Observasjonane som vert gjort under Skulevandringsbesøket vert nytta til felles refleksjon mellom skuleleiar og lærar og er grunnlag for rettleiing og læring for begge partar. Slik utviklar ein organisasjonen på ein god måte. Alle barneskulane som ikkje var med i vurderingsprosjektet, har gjennomført etterudanning for alle lærarane i vurdering. Etterutdanninga vart avslutta våren Arbeidet med å implementere vurderingsverktøyet som prosjektskulane har utvikla, har no kome godt i gang. Alle skulane jobbar meir systematisk med elevvurdering. Det er no meir fokus på elevane sitt læringsarbeid og læringsutbytte. Alle elevane får undervegsvurdering som er ei vurdering for læring der elevane får rettleiing i korleis dei kan kome vidare i læringsarbeidet. Elevane vert vurderte etter kriterier som dei er godt kjende med, og veit kva som er kjenneteikn for måloppnåing på dei ulike nivåa. 3. System for oppfølging (internkontroll) Osterøy kommune har eit system for kvalitetssikring: Kommunalt vedtekne mål for kvalitetsutvikling. Skulane rapporterer i sin tilstandsrapport/årsmelding ved slutten av kvart skuleår. Oppfølging gjennom utviklingssamtalar mellom skuleeigar og kvar skule representert ved rektor og plangruppa ved skulen. Målretta kompetanseutvikling av lærara og skuleleiarar. Eigen kompetanseutviklingsplan. Internkontrollsystemet kan synleggjerast i fylgjande årshjul: Side 36 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Årsskifte Nytt skuleår Side 37 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale vurderingssystemet. Alle kommunar er pålagde å utarbeida ein årleg rapport er det første rapporteringsåret etter at Opplæringslova vart endra. Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, læringsmiljø og fråfall, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigar meiner er føremålsteneleg ut frå lokale behov. Osterøy kommune har dette året utvida rapporten med ei evaluering av dei kommunalt vedtekne satsingsområda j.f. Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy kommune. Grunnskulen i Osterøy kommune syner resultat på dei fleste måleindikatorane i nasjonalt vurderingssystem som ligg på same nivå som gjennomsnittet av nasjonale resultat og dei andre gruppene vi vert samanlikna med. Læringsutbytte for elevane er målt gjennom nasjonale prøver og eksamensresultata. Så lenge det har vore ført statistikk over eksamensresultat har Osterøy kommune kome dårleg ut samanlikna med landsgjennomsnittet. Arbeidet med å skape ein god skule for alle elevar vert høgt prioritert av leiinga og dei tilsette ved skulane. I kommunen har vi dei siste åra hatt stort fokus på dei grunnleggjande dugleikane lesing, rekning og engelsk. J.F.Kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune Gledeleg er det derfor å sjå at arbeidet gir resultat. Ulike forskarmiljø hevdar at utdanningsnivået til dei føresette er ein sterk medvirkande faktor til læringsutbyttet til elevane. Alle utdanningsstatistikkar syner at innbyggjarane i Osterøy har eit lavt utdanningsnivå. Samstundes veit vi og at skulen er ein viktig faktor i elevane si utvikling. I Osterøy vil vi derfor ha fokus på Tidleg innsats, eit tverrfagleg samarbeid som vil styrka barn og unge sitt læringsmiljø. Trua på at fleire partar samarbeider til barnet sitt beste er grunnleggjande. Det er viktig å setja inn gode tiltak så snart som mogeleg. Med tidleg innsats meiner vi at elevar som har problem med læring, skal få hjelp så snart vanskane er avdekka. Vidare vil vi ha fokus på Overgangar mellom barnehage/skule og mellom dei ulike skuleslaga. Med dette tenkjer ein god informasjonsflyt mellom ulike nivå: barnehage/grunnskule, barnesteg/ungdomssteg og ungdomssteg/vidaregåande opplæring. Eit godt læringsmiljø er og ein viktig faktor for utviklinga til elevane. Tilstandsrapporten har fylgjande indikatorar for måling av læringsmiljøet:støtte frå lærarane, vurdering for læring, læringskultur, meistring, elevdemokrati og medverknad, mobbing i skulen, andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare. Osterøyskulen kjem svært godt ut når det gjeld læringsmiljøindeksane vurdering for læring elevdemokrati og medverknad. Når det gjeld dei 2 indikatorane som omhandlar mobbing, kjem vi svært godt ut på ungdomssteget, medan det syner seg at vi har store utfordringar på barnesteget. Det er skilnad mellom barneskulane. Antall lærarårsverk har ikkje auka i samsvar med undervisningstimetalet til elevane. På ungdomssteget er det innført valfag på 8. og 9. trinn. I tillegg har nasjonal satsing på tidleg innsats signalisert auka lærartettleik på 1.-4.trinnet. Statistikken syner at i Osterøy kommune har dette ramma ungdomssteget mest, som har låg dekning av lærarårsverk i høve til elevgruppa. dette på trass av at Osterøy ungdomsskule har fått tilført 4 lærarårsverk som er statleg finansiert. Statistikken syner gjennomsnittstal for barneskulen. Det er store skilnader mellom barneskulane. Nyare forskning syner at lærarar med høg fagkompetanse og som kan bygge gode relasjonar til einskildelevar er viktige suksesskriterier for å skape ein god skule. 15,3 elevar pr. lærarårsverk på ungdomssteget, er framleis eit høgt tal. Landsgjennomsnittet har 14,3 elevar pr. lærarårsverk. Skal ein oppnå gode resultat, må rammevilkåra tilsvare nasjonale krav og føresetnader. Side 38 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skuleåret 2013/14 er det første skuleåret med endra skulestruktur på barnesteget. Skuleåret har vore prega av store omstillingar både for elevar og lærarar. Side 39 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/ oktober 2014

69 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 030/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Astrid Brandal Øvsthus 14/3718 Vedtak om ny fag- og timefordelingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune frå skuleåret 2014/15 Vedlegg: Udir Udir vedlegg-1 Fag- og timefordelingsplanen for Osterøy kommune vert endra i samsvar med minstekravet i nasjonal fag- og timefordelingsplan, tabell 1, frå skuleåret 2014/15. Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag: Tysk Fransk Spansk Kinesisk Språkleg fordjuping i engelsk Arbeidslivsfag Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande valfag: Sal og scene Media og kommunikasjon Design og redesign Teknologi i praksis Fysisk aktivitet og helse Natur, miljø og friluftsliv Saksopplysningar: Bakgrunn

70 Kunnskapsløftet vart innført hausten 2006 i grunnskule og vidaregåande skule. Sidan den gong har det vorte gjort fleire endringar i vedtektene som kunnskapsdepertementet har orientert om gjennom rundskriv. Skuleeigar har eit ansvar for å tilpassa vedtektene gjennom kommunale vedtak på fylgjande område: 1. Ordinær fag- og timefordeling 2. Framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag 3. Valfag på ungdomssteget Ordinær fag- og timefordeling Valfag er no innførd på alle trinn i ungdomsskulen. Endringar i fag- og timefordelingsplanen må derfor gjennomførast i samsvar med sentrale vedtak. Fag- og timefordelinga i tabell 1 gjeld for alle som ikkje skal ha spesiell fag- og timefordeling (samisk og tegnspråk): Tabell 1: årstrinn årstrinn Sum grunnskole Sum RLE Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk/språk-lig fordypning Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Valfag Utdanningsval Fysisk aktivitet Sum Frå hausten 2010 vart barnesteget styrka med 38 timar. Det var skuleeigar som skulle bestemme kva fag som skulle

71 styrkast. Osterøy kommune vedtok å styrke engelsk på 1.-4.trinn. Framandspråk/fagleg fordjuping/arbeidslivsfag Det er ein felles læreplan for framandspråk som gjeld for alle framandspråk utanom engelsk. Elevar på trinn skal enten ha framandspråk eller fordjuping i engelsk eller norsk. Skuleeigar skal tilby opplæring i framandspråk etter læreplan i framandspråk på nivå 1 i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skuleeigar tilby andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplan. Elevar som vel framandspråk på ungdomstrinnet, må velgja eitt at dei framandspråka skuleeigar tilbyr. I ei forsøksperiode som held fram skuleåret 2014/15 kan elevane velgja arbeidslivsfag som alternativ til framandspråk. Valfag på ungdomssteget Valfag har gradvis vorte innførd på ungdomssteget frå skuleåret 2012/13, då starta ein med valfag på 8.trinn. Frå og med skuleåret 2014/15 skal alle elevar på trinn ha 57 timar valfag kvart år, totalt 171 timar over 3 år. Det er skuleeigar som vedtek kva valfag den einskilde skule skal tilby. Skuleeigar pliktar å setja i gang 2 ulike valfag pr. skuleår ved kvar skule. Timane som er avsett til valfag kan i staden nyttast til å ta fag i vidaregåande opplæring, jf. Punkt i Rundskriv Udir , sjå vedlegg. Det er utvikla nye læreplanar til valfaga, og rettleiingar til valfaga vil verta publisert. Fylgjande læreplanar i valfag er klare frå skuleåret 2014/15: Demokrati i praksis Innsats for andre Levande kulturarv Natur, miljø og friluftsliv Reiseliv Trafikk Design og redesign Forsking i praksis Fysisk aktivitet og helse Internasjonalt samarbeid Media og kommunikasjon Produksjon av varer og teneste Sal og scene Teknologi i praksis Vurdering Fag- og timefordeling Den nasjonale fag- og timefordelingsplanen er rettleiande. Skuleeigar har høve til å omdisponera inntil 5% av timane i faga til andre fag. Omdisponering av timane mellom fag kan berre nyttast innanfor dei einskilde hovudtrinna. Med hovudtrinn meiner ein 1.-4., og årstrinn. Elevane har framleis rett til det samla minstetimetalet som kjem fram av tabellen. Dersom skuleeigar nyttar høve til å omdisponera inntil 5% av timane i faga, skal den endra fag- og timefordelinga fastsetjast som ei lokal forskrift.

72 Framandspråk/fagleg fordjuping/arbeidslivsfag Osterøy ungdomsskule tilbyr opplæring i fransk, tysk og spansk samt fordjuping i engelsk og norsk. Jf.vedtak i F-sak 074/08. Osterøy ungdomsskule har også i ein forsøksperiode gitt tilbod om arbeidslivsfag og kinesisk. Vi ser at interessa for fransk har vore mindre dei siste åra, medan kinesisk har fått relativt stor oppslutning. Vi har dei siste åra ikkje hatt elevar som har valgt fordjuping i norsk. Valfag på ungdomssteget Osterøy ungdomsskule har gitt tilbod om valfag etter å ha gjennomført ei kartlegging av elevane sine interesser og sett resultatet av kartlegginga i høve til dei tilsette sin kompetanse. Elevane har høve til å velja ulike valfag kvart år. Osterøy ungdomsskule tilbyr fylgjande valfag: Sal og scene Media og kommunikasjon Design og redesign Teknologi i praksis Fysisk aktivitet og helse Natur, miljø og friluftsliv Konklusjon Fag- og timefordeling Det er fastsett eit samla minstetimetal for elevar på 1.-7.trinn og for elevar på trinn som elevane har rett til. Skuleeigar har plikt til å gje dette timetalet, men står fritt til å tilby fleire timar. Osterøy kommune nyttar den nasjonale fag- og timefordelingsplanen, som er det fastsette minstetimetalet. Framandspråk/fagleg fordjuping/arbeidslivsfag Osterøy ungdomsskule tilbyr fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag frå skuleåret 2014/15: Tysk Fransk Spansk Kinesisk Språkleg fordjuping i engelsk Arbeidslivsfag Valfag på ungdomssteget

73 Osterøy ungdomsskule tilbyr fylgjande valfag frå skuleåret 2014/15: Sal og scene Media og kommunikasjon Design og redesign Teknologi i praksis Fysisk aktivitet og helse Natur, miljø og friluftsliv

74 Saksbehandler: Ellen Marie Bech Vår dato: Oppdatert: Vår referanse: 2012/4164 Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Rundskriv Udir : Kunnskapsløftet- om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring Dette rundskrivet erstatter Rundskriv Udir Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 i grunnskole og i videregående skole. Bestemmelser om fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen som gjelder skoleåret , går fram av vedleggene til dette rundskrivet. For skoleåret er det gjort følgende endringer i fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen: Endringer på trinn Valgfag Fra og med skoleåret skal alle elever på trinn ha valgfag. Endringer i videregående opplæring, yrkesfaglige utdanningsprogram Nye kryssløp: Kryssløp fra Vg1 utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon til Vg2 anleggsteknikk, utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Kryssløp fra Vg2 industriteknologi, utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon til Vg3 industriell matproduksjon, utdanningsprogram for restaurant- og matfag Kryssløp fra Vg1 utdanningsprogram for elektrofag til Vg2 arbeidsmaskiner, utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Nye lærefag: Byggdrifterfaget særløp, utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Industrioppmålingsfaget Vg3, utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen divisjonsdirektør Eli Karin Flagtvedt avdelingsdirektør Rundskrivet er offentliggjort på Utdanningsdirektoratets hjemmeside Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK