TEKNIKK. Vann og avløp. God sommer! KOMMUNAL 6-7/2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK. Vann og avløp. God sommer! KOMMUNAL 6-7/2011"

Transkript

1 KOMMUNAL 6-7/2011 TEKNIKK Vann og avløp Badevannskvalitet og helserisiko Ble kvitt et flueproblem Brannvern på campingplasser og i båthavner Vågåmo skole - universelt utformet God sommer! HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF - KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN KOMMUNAL 6-7/2011 TEKNIKK 104. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Fax: E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 550, for 10 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Gauslaa Kirkholm / ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf.: Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x Leder Bm! Heftig og begeistret 104-åring! Kjære medlem! Av Torbjørn Vinje, Direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening NKF er en medlemsorganisasjon. Uten deg og ditt bidrag dør organisasjonen. Heldigvis er 104-åringen høyst oppegående. Hver dag virkeliggjøres visjonen, vår ledestjerne; NKF kunnskapsdeling for et bedre samfunn! Hver enkelt av dere bidrar til å opprettholde et imponerende aktivitetsnivå gjennom kontingenten, som deltakere på kurs og seminarer, som foredragsholdere, artikkelforfattere, gjennom diskusjonsforumet og som tillitsvalgte. I nr 5 og denne utgaven av Kommunalteknikk kan du lese om foreningens verveaksjon. De siste årene er trenden færre personlige medlemmer. Riktignok øker antall virksomhetsmedlemskap, men vi har tro på det personlige engasjementet som drivkraft. Langt flere kommunalteknikere fortjener denne foreningen, og bør nyte godt av medlemsfordelene med blant annet lavere pris på kurs og seminarer, tidsskriftet Kommunalteknikk og fellesskapet i den kommunaltekniske storfamilien. NKFs lokalavdelinger er en svært viktig arena for lokal nettverksbygging på tvers av faglige skillelinjer. Avdelingene er ofte medlemmenes første møte med organisasjonen, og samler kommunalteknikerne rundt lokale og regionale tema. NKFs fagfora har omfattende aktiviteter innen bygg og eiendom, byggesak, plansak, ledelse og veg og trafikk. I løpet av året arrangeres en lang rekke kurs og seminarer. Nettverksgruppene innen bygg og eiendom og byggesak dekker store deler av landet. Innen veg og trafikk kom gruppene i gang i 2007, og har allerede 80 kommuner med. Tidsskriftet utgis 10 ganger i året, og gir deg og de andre leserne faglig oppdatering. Diskusjonsforumet nkfnett.no vokser jevnt og trutt, og har snart 2500 brukere. MILJØMERKET NKF kan være stolte av foreningens bidrag i samfunnet, men vi skal alltid strekke oss for å bli en enda bedre kunnskapsleverandør og en sterkere samfunnsaktør, slik at dagens 104-åring fortsatt er heftig og begeistret om 96 år. Delta i sommerens verveaksjon, og bli med på trekningen av en ipad 2, 15. september. Bli med da vel! Trykksak Forsidefoto: Oslofjorden Foto: Birgitte Gauslaa Kirkholm Har du tips til tidsskriftet? Hva skjer der du jobber? Kanskje noe nytt? Har dere noe å dele med alle leserne våre rundt i Norge? Har dere høstet erfaringer som andre kan dra nytte av? Vi er interessert i små og store artikler. Jobber du i en kommune/region som vil presentere seg i en spesialutgave av tidsskriftet? Ta kontakt! E-post: - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Doseringspumper fra ProMinent

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi Vi har har stor stor kompetanse innen innen spesialavdelinger som som Havbruk, Havbruk, Vannkraft, VA-prosjekt, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter sitt fagområde. og løsninger innen sitt fagområde. God sommer! Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.: Kommunalteknikk nr

5 Innhold Aktuelt... 6 Vann og avløp - badevannskvalitet og helserisiko Badevannskvalitet erfaringer med bruk av EUs badevannsdirektiv...10 Hva er helserisikoen ved å overskride grenseverdier?...14 Overvåker badevann med automatisk bakteriemåler...18 Vann og avløp Vannforsyning og kloakkhåndtering i vann og utfordrende terreng...22 På jakt etter god informasjon om vann?...25 Benchmarking i vann og avløp...26 Rekruttering i kommunene hjelpemidler for VA-sektoren...28 Kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp...30 Prøvetaking av avløpsvann og slam...32 Grunnundersøkelser for infiltrasjon...34 Fredrikstad vannverk ble kvitt et flueproblem...35 Det flommer over staten må på banen Bygg og eiendom Vågåmo skole - universelt utformet ute og inne...39 Brannvern Brannvern på campingplasser og i båthavner...44 Plansak Nordisk samarbeidsarena for kommunenes arealplanarbeid...50 Andre saker Bransjenyheter...51 Nytt fra NKF...52 Leverandørguide...54 Messer & Konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Akkreditert prøvetaking mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Rapporterer for dårlig Drikkevannskvaliteten ved norske vannverk er blitt noe bedre. Men mange vannverk rapporterer altfor dårlig inn til det sentrale registeret, i følge Folkehelseinstituttet. Dette gjelder særlig for lukt og smak. Dette kommer fram i Folkehelseinstituttets rapport om vannkvaliteten fra norske vannverk for perioden Analysen er gjort for fem utvalgte parametre. I den undersøkte perioden har det funnet sted en jevn forbedring for farge og enda bedre for ph. Mens resultatene for E. coli, intestinale enterokokker og turbiditet (uklarhet) er relativt stabile. Små vannverk mer usikre Små vannverk er underrepresentert i innsamlingen for Tidligere vannrapporter har understreket at disse vannverkene gjennomgående er dårligere enn de store vannverkene, og at de bruker mindre ressurser til drift. Det er viktig å ta hensyn til at det mangler data fra en rekke små vannverk når man vurderer vannkvalitet 2010, fordi dette kan gi et skjevt bilde av status i drikke vannkvalitet. Les mer på Ulstein og Hareid skal utrede Kommunene Ulstein og Hareid i Møre og Romsdal har etter søknad fått kroner til en konsekvensutredning. De to kommunene ønsker å kartlegge fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing. Det opplyser Kommunal- og regionaldepartementet. Mosvik og Inderøy får støtte Mosvik og Inderøy slår seg sammen fra 1. januar 2012 etter ønske fra kommunene selv. Den nye kommunen vil få om lag innbyggere. Kommunal- og regionaldepartementet gir totalt 14,6 millioner kroner i støtte til å dekke engangskostnader i forbindelse med sammenslåingen. Fem millioner kroner ble utbetalt allerede i De første prioriterte artene Regjeringen har vedtatt de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Det innebærer en ny milepæl i norsk naturforvaltning. De åtte første prioriterte artene i Norge er: fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Alle artene er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar på Norsk Rødliste for arter Store konferanser i 2012 IFME World kongress i Helsinki Kongressen skal arrangeres juni 2012 i Helsinki. Hovedtemaet vil være "Bærekraftige lokal samfunn - planlegge, designe, konstruere og vedlikeholde for en bedre fremtid". Kongressen vil dekke et bredt spekter av temaer som: byplanlegging, trafikkløsninger, energiløsninger, kommunal prosjektering, bygge- og rehabiliteringsprosjekter og vedlikehold. Temaene er tverrfaglige og har stor bredde. Programkomitéen tar fortsatt imot forslag til andre relevante temaer. Frist for å sende inn forslag til foredrag er 30. september Se Internasjonal konferanse i Oslo juni 2012 skal det arrangeres en stor, internasjonal konferanse om universell utforming i Oslo. Fire departementer og flere fagetater står bak et initiativ om å arrangere konferansen. Hovedmålet er å skape en attraktiv møteplass mellom forskning og praksis, der deltakerne får oppdatert kunnskap om hva en har oppnådd og hvor utfordringene finnes i arbeidet mot et mer tilgjengelig samfunn. Se Utbygging av nødnettet Stortinget har vedtatt å utbygge nødnettet i hele landet. Kostnadsrammen er på 4,7 milliarder kroner. Dette beskrives som den største satsingen på samfunnssikkerhet i landet noen gang. Men grunnet usikkerhet tilknyttet strålingsfare har det vært protester mot å etablere basestasjoner for nødnettet i flere kommuner. Det nye nødnettet vil gi bedre kommunikasjon på tvers mellom politi, brannvesen og helsepersonell. Det skal gi både bedre og raskere hjelp til publikum ved ulykker og kriser. Ett av spenningsmomentene ved det nye nødnettet er kostnadene for brukerne, blant annet kommunene som er ansvarlige for brannvesenet. Tilskudd Det skal utarbeides handlingsplaner for prioriterte arter med økologisk funksjonsområde der aktiv skjøtsel er en forutsetning for å ivareta forekomstene. Det er etablert en egen tilskuddsordning for aktiv skjøtsel og andre tiltak knyttet til prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområder. I 2011 er tilskuddsordningen på 14 millioner kroner. Grunneiere, rettighetshavere, kommuner og organisasjoner kan søke tilskudd, opplyser Miljøverndepartementet. 6

7 ABSEffeXpumpeserieernåkomplett! Den vellykkede introduksjonen av ABS nedsenkbare avløpspumpe XFP med IE3 høyeffektiv motor er fullført. Nå tilbyr vi en komplett serie pumper som kan dekke alle dine behov innen avløpsvann. Med effekt fra 1,3 kw til 350 kw gir disse unike pumpene helt enestående fordeler for optimal økonomi i hele pumpens levetid: Disse ettertraktede fordelene har resultert i at over 5000 XFP-pumper nå er i drift over hele verden for å tilfredsstille kravene til avløpsbransjen. Du kan også dra nytte av de mest innovative og ressursbesparende løsningen fra ABS ved å bli en del av ABS EffeX Revolution! 2011A001no1 Langsiktig driftssikkerhet Større energibesparelse Førsteklasses håndtering av filler o.l. Fremtidsrettet konstruksjon Bærekraftig produksjon og drift Besøk for mer informasjon og be om en demonstrasjon. JointheABSEffeXRevolution Ta det riktige valget hvis du vil være først eller viktigere, førstevalget for deg som vil gjøre det riktig! 7

8 Høstens konferanser september Den nasjonale skoleanleggskonferansen, Trondheim Arrangeres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet/Rådgivingstjenesten. Årets gjennomgangstema er fysisk læringsmiljø september Drifts- og renholdslederkonferansen, Trondheim Arrangeres av NKF bygg og eiendom med Trondheim som vertskommune. På programmet står blant annet miljø, energisparing, sentralisert driftsstyring, INSTA 800 og en doktorgrad om renhold. 20. oktober Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen "Smartere innkjøp gir bedre bygg", Lillestrøm Årets konferanse vil ha fokus på innkjøpssamarbeid. Arrangeres av NKF bygg og eiendom i samarbeid med bl.a. Difi, BNL, EBA, Undervisningsbygg Oslo KF, NHO og KS oktober Servicekonferansen 2011, Trondheim Profesjonell service det er oss! Parallelle sesjoner om språk og kommunikasjon, sosiale medier og ledelse i førstelinjen. Arrangeres av Forum for offentlig service i samarbeid med Norsk Kommunalteknisk Forening. Program og påmeldingsskjema vil bli lagt ut på november Fagkonferanse plan- og byggesak med kurs for ansvarlig søker NKF plansak/nkf byggesak inviterer til fagkonferanse ombord på DFDS Seaways Oslo-København-Oslo. Det vil bli flere parallelle seksjoner med oppdatert faglig innhold innen både plansak og byggesak. Det skal også arrangeres en faglig ekskursjon i København. Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema. 8 NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF - Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.:

9 Kvalitet og målenøyaktighet Vårt bidrag til miljøet Komplette løsninger innen instrumentering KROHNE er en av verdens ledende produsenter av måleinstrumenter. Utvikling og teknologi i kombinasjon med innovasjon og applikasjonskompetanse har gitt oss en ledende posisjon både globalt og nasjonalt. Vi legger stor vekt på teknisk støtte, kvalitet, service og opplæring. Mengdemåling Nivåmåling Trykk- og temperaturmåling Vann- og avløpsanalyse OPTIMASS Tørrstoffmåling Mer informasjon finner du på eller ved å ta kontakt med oss. KROHNE Instrumentation Tlf: TIDALFLUX Utslippsmåling WATERFLUX Sonevannsmåling 9

10 Vann og avløp Badevannskvalitet - erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Den hygieniske badevannskvaliteten overvåkes ved 38 av Oslos friluftsbad. Her fra Hvervenbukta. Artikkelforfatterne mener at EU-direktivets klasser gir en tydeligere indikasjon på vannets kvalitet. Foto: Oslo kommune Oslo kommune overvåker badevannskvaliteten hver sommer. Etter endt sesong klassifiseres badeplassene etter inndelingene i EUs badevannsdirektiv. Klassifiseringen viser at badevannskvaliteten stor sett er utmerket. Av Hans Kristian Daviknes Bymiljøetaten, Oslo kommune Av Tone Høysæter Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Den hygieniske badevannskvaliteten overvåkes ved 38 av Oslos friluftsbad. Oppdaterte målinger av innholdet av tarmbakterier, termotolerante koliforme bakterier (TKB), publiseres ukentlig på Oslo kommunes internettsider gjennom sommersesongen. Overvåkingen skjer gjennom et tverretatlig samarbeid i Oslo kommune. Ved gjentakende dårlig vannkvalitet, vurderes det å fraråde bading. Parallelle analyser I 2007 ble det i tillegg til den ordinære overvåkingen, foretatt parallelle analyser av den ene hygieniske indikatoren i de norske normene, TKB, og de hygieniske indikatorene i EUdirektivet, E. coli og Intestinale enterokokker. Dette ble gjort for å sammenligne kategoriseringer etter norske normer 1 og EUs badevannsdirektiv 2 med tanke på å benytte EUs kategorier. 1 DIRECTIVE 2006/7/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL of 15 February 2006 concerning the management of bathing water quality and repealing Directive 76/160/EEC. 2 DIRECTIVE 2006/7/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL of 15 February 2006 concerning the management of bathing water quality and repealing Directive 76/160/EEC. Disse analysene viste meget god korrelasjon (0,975) mellom TKB og E.coli, og siden 2008 har Oslo kommune klassifisert badeplassene etter EUs klasser, men basert på TKBanalyser. Gir en tydeligere indikasjon For å forenkle fremstillingen (Tabell 1) har vi valgt å klassifisere badeplassene som ikke oppnår tilstrekkelig kvalitet i henhold til EU-direktivet som dårlig. Med utgangspunkt i EU-direktivets klasser blir færre av Oslos badeplasser klassifisert som God og flere 10

11 TKB (antall/100 ml) Utmerket God Tilstrekkelig Dårlig EU ferskvann > 900 EU saltvann > 500 Norske normer(salt- og ferskvann) < > 1000 Tabell 1: Klasser brukt ved klassifisering av Oslos badeplasser. Klassene er basert på EUs badevannsdirektiv og de norske normene for friluftsbad. som Utmerket og Dårlig enn ved bruk av norske normer. Dermed gir EU-direktivets klasser, etter vår oppfatning, en tydeligere indikasjon på vannets kvalitet. Tidligere kunne kommunens saksbehandlere oppleve å få til dels mange henvendelser fra publikum om badeplasser i den midtre klassen i de norske normene, kalt mindre god. Badevannskvaliteten er bra Klassifisering av badeplassene etter EUs badevannsdirektiv gjøres utifra de fire siste årenes målinger. Disse viser at vannkvaliteten på Oslos badeplasser stort sett er veldig god: 28 av de 38 badeplassene klassifiseres som utmerket, Fem som god, En som tilstrekkelig og fire som dårlig. Årsaken til at fire av bade plassene klasssifiseres som "dårlig", og at bading tidvis må frarådes på disse, er hovedsakelig overløp av kloakk i forbindelse med intense nedbørsepisoder. Badeplassene klassifisert som dårlig, følges opp med ukentlige vannprøver, og det samme vurderes for de som klassifiseres som tilstrekkelig og god. Badeplassene klassifisert som utmerket overvåkes månedlig. Prøvetaking i Skinnerbukta, Malmøya. Foto: Oslo kommune Badeplass Norske normer EU Klasse Sollerudstranda Dårlig Dårlig Hydrostranda Dårlig Dårlig Bygdøy sjøbad God God Paradisbukta Utmerket Utmerket Huk (ved restaurant) Utmerket Utmerket Solstranda, Huk God Utmerket Hovedøya God God Gressholmen God Utmerket Rambergøya Utmerket Utmerket Langøyene Utmerket Utmerket Skinnerbukta, Malmøya Utmerket Utmerket Solvik, malmøya Utmerket Utmerket Ulvøya Utmerket Utmerket Katten Utmerket Utmerket Nordstrand bad God Utmerket Fiskvollbukta God God Hvervenbukta God Utmerket Ormsund Utmerket Utmerket Tabell 2: Klassifisering badeplasser i Oslofjorden

12 Vann og avløp Badeplass Norske normer EU klasser Bogstadvannet Utmerket Utmerket Sognsvann Utmerket Utmerket Kapteinsputten Utmerket Utmerket Trollvann Utmerket Utmerket Årvolldammen God Utmerket Vesletjern, Rødtvet God Utmerket Steinbruvann Utmerket Utmerket Badedammen, Grorud God Utmerket Svarttjern, Romsås Dårlig Dårlig Lutvann Utmerket Utmerket Ulsrudvann Utmerket Utmerket Nøklevann God Utmerket Skraperudtjern Utmerket Utmerket Stensrudtjern God Utmerket Grinidammen God Utmerket Strømsdammen Utmerket Utmerket Brekkedammen, Akerselva God God Stilla, Akerselva God Tilstrekkelig Svensenga, Akerselva God Dårlig Nydalsdammen, Akerselva Dårlig Dårlig Tabell 3: Klassifisering av ferskvannsbadeplasser 2010 Årsaken til at fire av badeplassene klasssifiseres som "dårlig", og at bading tidvis må frarådes på disse, er hovedsakelig overløp av kloakk i forbindelse med intense nedbørsepisoder. Foto: Oslo kommune 12

13 560 fagfolk møttes på Brødrene Dahls 360 grader symposium på Hotel Clarion utenfor Oslo forleden. Spesialister innen trafikksikkerhet, kabelvern, VA, logistikk, vannkraft og andre fagområder. Når fagfolk fra ulike fag og bransjer møtes for å diskutere felles oppgaver og fremtidsscenarier, drar alle hjem med mer kompetanse enn de hadde da de kom. Brødrene Dahl har hatt fornøyelsen av å invitere til idedugnader i over 10 år. I år satte vi fokus på miljøtemaer og energiutvikling gjennom spennende foredrag av Frederic Hauge i Bellona, Liv Kari S. Hansteen i RIF, samtidsforsker Frank Aarebrot og professor Oddvar Lindholm, UMB. For å nevne noen. Tilsammen arrangerte vi over 40 foredrag over to dager. Gikk du glipp av 360 grader symposium i år, ser vi deg svært gjerne ved et av våre 55 servicesentra over hele landet. Vi inviterer til nytt symposium neste år fra 29.februar til 1.mars Vi ses! M ILJØ VÅRT FELLES ANSVAR Kommunalteknikk nr. 06/

14 Vann og avløp EU har badevannsdirektiv, Norge har badevannsnormer Hva er helserisikoen ved overskridelse av grenseverdier? Sollerudstranda i Oslo. Foto: Oslo kommune Risikoen for å bli syk ved bading i friluftsbad (badestrand e.l.) i Norge er normalt liten. Dette skyldes blant annet at det er få badestrender/badeplasser som ligger nær utslipp av avløpsvann. De vanligste sykdommene forbundet med bading er mage-tarm-, øye-, øre-, nese-, hals- og hudinfeksjoner. Cyanobakterier (blågrønnalger) kan ha kraftige oppblomstringer i enkelte sjøer og vann, gjerne på sensommeren, og kan i slike tilfeller gi forgiftninger og hudirritasjoner. Svømmekløe (cercarie-dermatitt) kan man få ved bading i ferskvann hvor det er andefugler. Av Truls Krogh Avdelingsdirektør, Avdeling for vannhygiene, Folkehelseinstituttet I 1994 vedtok Statens helsetilsyn Kvalitetsnormer for friluftsbad. Normene omfattet både mikrobiologiske og fysisk-kjemiske parametre. De viktigste parametrene, de det var satt maksimalverdier for var Termotolerante koliforme bakterier og Fekale streptokokker. De Parameter God Mindre god Mikrobiologiske var satt ut fra hensynet til at badeplassen ikke skulle være utsatt for kloakkvannspåvirkning. Det var meningen at disse normene skulle danne grunnlaget for å lage norsk forskrift etter at de hadde vært utprøvd en sesong eller to. Slik gikk det ikke. Ikke akseptabel Anbefalt prøvehyppighet, minimum* Termotolerante koliforme bakterier/100 ml < > 1000 Én gang pr. uke Fekale streptokokker/100 ml < > 1000 Én gang pr. uke * Prøvetakingshyppigheten kan reduseres dersom det er en lite besøkt badestrand, eller at prøveserier tatt over minst to år har vist at vannkvaliteten ligger godt innenfor God vannkvalitet. 14

15 Bedømmelsen skulle foretas slik (gjelder også for fekale streptokokker): Resultat av prøvene Bedømmelse av badeplassens bakteriologiske standard > 90 % av prøvene ligger <100 TKB/100 ml* og inntil 10 % av prøvene God ligger i kategorien mindre god > 90 % av prøvene ligger i kategorien god eller mindre god og inntil 10 % Mindre god ligger i kategorien ikke akseptabel > 10 % av prøvene ligger i kategorien ikke akseptabel Ikke egnet for bading På den tiden var det termotolerante koliforme bakterier og fekale streptokokker som ble målt, nå har de fleste gått over til E. coli og Intestinale enterokokker. EU har angitt forskjellige grenseverdier for ferskvann og sjøvann/ brakkvann. Begge tabellene er basert på at man benytter ISO-metoder for analysering. For ferskvann Parameter Eksellent God Tilstrekkelig Intestinale enterokokker (per 100 ml) 200 * 400 * 330 ** Escherichia coli (per 100 ml) 500 * 1000 * 900 ** * Basert på vurdering av 95-persentil ** Basert på vurdering av 90-persentil For sjøvann og brakkvann Parameter Eksellent God Tilstrekkelig Intestinale enterokokker (per 100 ml) 100 * 200 * 185 ** Escherichia coli (per 100 ml) 250 * 500 * 500** * Basert på vurdering av 95-persentil ** Basert på vurdering av 90-persentil Det er gitt regler for hvordan man skal kunne regne ut 95-persentil og 90-persentil ut fra et begrenset antall analyseresultater. Det kan umiddelbart se ut til at grenseverdien for tilstrekkelig er strengere enn grenseverdien for god, men det er den ikke når man tar hensyn til 95- i forhold til 90-persentil. Klassifisering: Dårlig kvalitet Tilstrekkelig kvalitet God kvalitet Eksellent kvalitet Analysene viser persentilverdier som er dårligere enn kolonne tilstrekkelig i tabellene over. Analysene viser at persentilverdiene er lik eller bedre enn det som er angitt i kolonne tilstrekkelig i tabellene over. Analysene viser at persentilverdiene er lik eller bedre enn det som er angitt i kolonnen for god i tabellene over. Analysene viser at persentilverdiene er lik eller bedre enn det som er angitt i kolonnen for eksellent i tabellene over. For alle kategoriene gjelder følgende for korttids-forurensning: Adekvate tiltak gjennomføres, for å hindre gjentakelse. Slike episoder skal ikke forekomme mer enn i 15 % av prøvene, og ikke mer enn én gang per sesong. En rask sammenlikning kan gi inntrykk av at EUs grenseverdier er mye strengere enn de norske. Men for TKB/E. coli er ikke forskjellen så veldig stor, men det er den kanskje for Fekale streptokokker/intestinale enterokokker i sjøvann/brakkvann. En faktor på 2 er liten i bakteriologiske analyseresultater. Det er mange kommuner som har gått over til å benytte kravene i EUs direktiv i stedet for de norske normene. Helsefare Bading kan medføre mange forskjellige påvirkninger av helse, hvorav drukning kanskje er den mest alvorlige, og solforbrenning den mest vanlige. Ellers er det naturlig å dele faren 15

16 Vann og avløp for infeksjonssykdom opp i to kategorier: 1. Naturlig frittlevende mikrober 2. Forurensningsmikrober Naturlig frittlevende mikrober I naturlig vann kan det leve en rekke organismer som kan gi sykdom hos mennesker. Disse vil ikke ha sammenheng med indikatorbakteriene som brukes. De forekommer helt uavhengig av fekal påvirkning (avføring fra mennesker eller dyr), og de kalles gjerne opportunister. Vibrio-arter kan leve i sjøvann både i tempererte og tropiske strøk. Det er lite trolig at det vil kunne bli kolerautbrudd på grunn av bading, men enkelte vibrioarter vil kunne gi sår- og/eller øreinfeksjoner, uten at infeksjonsdosen er kjent. Aeromonas-arter kan vokse både i ferskvann og i sjøvann. Forskjellige arter kan gi mage-tarminfeksjoner, sårinfeksjoner eller lungebetennelser (hvis man får vann ned i lungene). Frittlevende amøber som Acanthamoeba, Naegleria fowleri og Balamuthia mandrillas har infisert mennesker, ofte med fatale konsekvenser. Vannet i Norge er altfor kaldt til at disse organismene kan vokse opp i så store antall at de vil utgjøre et problem. Cercariedermatitt forårsakes av en liten haleikte som forekommer i ferskvann hvor det oppholder seg andefugler, og hvor det også finnes ferskvannsnegler. Denne haleikten er en snylter på andefugler hvor en del av livssyklusen innebærer et stadium i snegler. Når temperaturen i vannet overstiger 20 o C vil eventuelle infiserte snegler slippe ut tusenvis av haleikter på jakt etter nye andefugler. Treffer de menneskehud, så oppdager de ikke feilen før etter at de har trengt inn, hvorpå de dør og etterlater seg et kløende stikk. Forurensingsmikrober Indikatorbakteriene (de som er gjengitt i tabellene ovenfor) benyttes i analysene for å vise i hvilken grad vannet er påvirket av avføring (kloakk) fra mennesker eller varmblodige dyr. Og dersom vannet inneholder rester av slik avføring, er det en forhøyet sjanse for at vannet også inneholder sykdomsfremkallende bakterier. Selvsagt risikerer man å kunne bli smittet av en lokal forurensing fra en fugl i nærheten, eller en person som bader like ved, uten at dette fanges opp av den rutinemessige prøvetakningen. Forurensingen kan være der akkurat der og da, for så å være borte når prøven tas. Slike episoder vil aldri kunne bli fanget opp, hvis ikke det er mange som rammes samtidig, og man kan avdekke et utbrudd. Er det sammenheng mellom badevannskvalitet og forekomst av sykdommer? Det har vært gjennomført en rekke undersøkelser av sammenheng mellom badevannskvalitet og forekomst av sykdommer. Det er funnet sammenheng mellom forekomsten av indikatorbakterier og to forskjellige sykdomsbilder: akutt, febril luftveisinfeksjon (AFLI) og gastroenteritt (GE; mage-tarminfeksjon). Nedenfor er angitt Verdens helseorganisasjons oppsett for sammenheng mellom badevannskvalitet og risiko for sykdom. For ferskvann er det ikke funnet like god korrelasjon mellom vannkvalitet og sykdomsrisiko, og det er heller ikke funnet tilsvarende korrelasjon med verdier for E.coli. Sammenheng mellom analyseverdier for intestinale enterokokker i sjøvann og sykdomsrisiko (Oversatt fra: WHO, Guidelines for safe recreational water environment, Volume 1, Coastal and fresh waters, 2003) 95-persentilverdi av intestinale enterokokker (avrundete verdier) < 40 per 100 ml per 100 ml per 100 ml > 500 per 100 ml Basis for utledning av verdiene Dette verdier under det som har gitt utslag i de fleste studier 200/100ml er over grensen for smitte i de fleste epidemiologiske studier som har ville definer en nedre grense for smitte Dette området representerer en substansiell økning av sannsynligheten for alle negative helseutfall hvor man har studert dose-respons Over dette nivået er det signifikant risiko for høye nivåer av overføring av milde sykdommer Estimert risiko per eksponering <1 % risiko for GE <0,3 % risiko for AFLI Grenseverdien gir gjennomsnittlig sjanse for at færre enn én av 100 får GE, neglisjerbare risiko for AFLI 1-5 % risiko for GE 0,3-1,9 % risiko for AFLI Øvre grenseverdi gir gjennomsnittlig sjanse for at én av 20 får GE, og at én av 50 får AFLI 5-10 % risiko for GE 1,9-3,9 % risiko for AFLI Øvre grenseverdi gir gjennomsnittlig sjanse for at én av 10 får GE, og at én av 25 får AFLI >10 % risiko for GE >3,9 % risiko for AFLI Overskridelse av grenseverdi gir gjennomsnittlig sjanse for at flere enn én av 10 får GE, og at flere enn én av 25 får AFLI 16

17 Fotnoter: 1. AFRI = akutt, febril luftveisinfeksjon, GE = gastroenteritt (mage-tarminfeksjon) 2. Eksponering i de fleste studiene innebar 10 minutter svømming med tre neddykking av hodet. Dette underestimerer risikoen ved lengre tids bading med aktiviteter som øker risikoen for å få vann i munnen. 3. Estimert risiko er økning i risiko i forhold til ikke-badere som ellers er sammenliknbare med de badende som inngår i studien.. 4. Undersøkelsene gjelder voksne badere i Nord-Europa 5. Tabellen gjelder ikke barn, eldre og immunkomprimerte som kan ha en lavere immunitet og dermed høyere risiko. 6. Epidemiologiske data fra ferskvann er ikke gode nok til å presentere liknende tabell for ferskvann. 7. Hvis avløpsvannet desinfiseres, vil indikatorbakteriene bli færre, og sammenhengen mellom indikatorbakterier og sykdomsrisiko vil endres. Slik endring er per i dag ikke godt forstått, men hvis indikatorbakteriene drepes mer effektivt enn sykdomsorganismene, vil risikoen underestimeres. 8. Risikoen her er regnet ut fra at log10 standardavviket for intestinale enterokokker er 0,8103. Hvis det virkelige standardavviket for en badeplass er lavere eller høyere, vil risikoen også bli henholds vis lavere og høyere. 9. Merk at denne tabellen bare tar hensyn til risiko for GE og AFLI. Hvis andre problem stillinger angående folkehelse er aktuelle, bør det gjøres andre estimater. 10. Prøvene analyseresultatene baserer seg på, bør være tatt i badesesongen. Prøvetakingsprogrammet må gi representative prøver. Brutt vannspeil Radonett AirGap Tilbakestrømingsbeskytter Siden 1994 har produsert tilbakestrømningsbeskyttere med vår Radonett radonutskiller som i dag har mer enn 30 millioner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett AirGap oppfyller NS-EN 1717 Kategori 5 Tradisjonelt har det vært vanlig å måle termotolerante koliforme bakterier (TKB) i badevann, men denne parameteren er skiftet ut med E. coli. Kunnskap om overlevelse av intestinale enterokokker og E. coli i sjøvann har medført at man har kunnet sette opp verdier også for E. coli som noenlunde vil korrespondere med de sykdomsrisikoene i tabellen over, og i tillegg er disse verdiene overført til ferskvann. Variasjoner Mange badeplasser ligger slik til at vannkvaliteten blir dårligere i og like etter perioder med sterk nedbør. Indikatorbakterieantallet stiger, enten på grunn av økt utvasking av dyreavføring fra landområdene, eller på grunn av at avløpsanlegg/-ledninger flømmer over. I slike perioder stiger risikoen for å pådra seg sykdom ved bading der. Andre plasser kan vannkvaliteten være vesentlig forskjellig på fløende og ebbende vann, eller vinden kan indusere forskjellige strømningsmønstre. Det er viktig at prøveprogrammet fanger inn slike variasjoner, slik at man også kan bli klar over svingninger i sykdomsrisiko. Avslutning De forventete klimaendringene vil mest sannsynlig gjøre det varmere, våtere og villere i Norge. Lengre varmeperioder hver vår, sommer og høst vil kunne forlenge badesesongen i begge ender, men det vil antakelig ikke bli så mye varmere i vannet at nye opportunister vil gjøre seg mer gjeldende her i landet. Derimot vil hyppigere kraftige regnskyll i badesesongen kunne oftere tilføre rester av avføring til vannet på en rekke badeplasser, og risikoen ved bading vil kunne være forhøyet i flere dager, kanskje opp til én uke, etter et slikt regnskyll. Like viktig som vurdering av vannkvaliteten, er vurdering av badeplassens sanitære forhold, slik som tilgang til sanitæranlegg, renhold på stranden og så videre. Det kan ha like stor innflytelse på alle de besøkendes helse som badevannet alene har på baderne. Radonett AirGap finnes i 5 modeller: AirGap 60/5, AirGap 120/5, AirGap 200/5, AirGap350/6 og AirGap 666/5,5. Vi produserer også andre størrelser etter ønske Fordeler med Radonett AirGap + Ikke behov for trykktank + Driftsikker og rask installasjon. + Innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet mot et aggressive miljø + Leveres komplett og testkjørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil + Mykstart eller frekvensregulert + Alarm ved høyt nivå og feil på pumpe + Typegodkende i hht NS-EN Tank i syrefast stål (Aisi 316) + Kapasitet opp til 100 m 3 /h Interessert i våre lett installerte og driftsikre tilbakestrømningsbeskyttere? Tlf: Ingen Trykktank Nødvendig RADONETT Tlf:

18 Vann og avløp Overvåker badevann med automatisk bakteriemåler CALM-systemet vil plasseres ved Myraløkka i bydel Sagene. Dette er geografisk omtrent midt i elvens løp fra Maridalsvannet til Oslofjorden. Det er et område hvor elven renner igjennom et større park- og rekreasjonsområde. Foto: Henrik Braathen Klimaendringer vil trolig påvirke vannkvaliteten på våre badeplasser. Colifast At-Line Monitor kan hurtig måle nivået av E.coli i vassdrag og på badeplasser. Av Henrik Braathen Laboratoriesjef, Colifast AS Foto: Yvette R. Jansen Økt fokus på badevannskvalitet De siste årene har det vært økt fokus på klimaendringer og hvordan dette påvirker vannkvaliteten i sjøer, vassdrag og på badeplasser. I urbane områder vil kraftigere og hyppigere nedbør gi økt kloakkoverløp som direkte vil påvirke urbane vassdrag og også nærliggende badeplasser. I mange urbane områder utvikler man bo- og rekreasjonsområder der det tidligere var industri og havneaktivitet. Dermed blir det også satt fokus på badevannskvalitet i nye områder hvor vannet ofte kan være av variabel eller dårlig kvalitet. Akerselva Oslo kommune har anskaffet automatisk bakteriemåler for Akerselva. Høsten 2010 kjøpte vann- og avløpsetaten i Oslo Kommune en Colifast At-Line Monitor (CALM). Dette instrumentet skal gi en bedre oversikt over nivået av fekale koliforme bakterier i Akerselva og aktiviteten til overløp som påvirker elva. Instrumentet er helautomatisk og vil gi hyppige analyser med hurtige testresultater som oversendes fortløpende til driftskontroll. Resultatene kan brukes til å sammenlikne nivåer med de forskjellige overløp som er aktive og se på nivåene i forhold til variasjoner i nedbør og temperatur. Forprosjekt: Overvåkning og modellering av badevannskvalitet (i Oslo-området) Partnere: NIVA, Colifast AS og Oslo VAV. Hovedmål: Hensikten med forprosjektet er å lage et rammeverk for bruk av online bakterie-målere (CALM fra Colifast) og modellering av avløpsnettet og elvenettverket for spredning av termostabile koliforme bakterier/e. coli i Akerselva. Dette er et casestudy -prosjekt for å utvikle metoden. Den skal så kunne oppskaleres til å inkludere hele indre Oslofjorden i et eventuelt hovedprosjekt. Forprosjektet delfinansieres av regionale forskningsfond hovedstaden. 18

19 Ulike kloakkoverløp En bedre oversikt over hvordan de ulike kloakkoverløpene påvirker elva vil videre kunne brukes for å finne effektive tiltak for å bedre vannkvaliteten. CALM-systemet vil plasseres ved Myraløkka i bydel Sagene. Dette er geografisk omtrent midt i elvens løp fra Maridalsvannet til utløpet i fjorden og det er et område hvor elven renner igjennom et større park- og rekreasjonsområde. Det har også vært fremmet ønske fra privatpersoner om mulighetene for å anlegge en badeplass på Myra løkka. Det foreligger så langt ingen konkrete planer for dette. Vannet i denne delen av elva kan i perioder ha høye nivåer av fekale koliforme bakterier som medfører at bading må unngås. Automatisk overvåkning av vannkvaliteten vil kunne gi direkte varsling av høye nivåer på stedet september Norges Varemesse LiLLestrøm Badevannsprosjekt Akerselva I sammenheng med anskaffelsen og oppstart av dette instrumentet vil det også, i samarbeid med NIVA, startes et forprosjekt som skal bruke CALMresultatene for å se på variasjoner og endringer i vannkvaliteten og om hvordan dette videre kan inngå i modellering og scenarioanalyser. Analyseresultatene fra instrumentet vil i prosjektet kontrolleres mot laboratorie analyser, både mot de som normalt brukes for kontroll av badevann i Norge og mot europeiske standardmetoder. Bakteriemålingene vil også direkte si noe om badevannskvaliteten nedstrøms i elva, samt kunne benyttes ved beregninger av hvor mye fekal forurensning som transporteres med Akerselva og ut i Oslofjorden. Overvåkning av bakterier i Bærum CALM-instrumentet brukes også andre steder for å overvåke graden av kloakkforurensning og hvordan dette påvirker badevannskvaliteten. En av de som bruker den er Bærum kommune. De har et CALMinstrument som har vært plassert på forskjellige steder i kommunen. Instrumentet overvåket tidligere nedre del av Øverlandselva som i lengre perioder har vært påvirket av kloakk. Bading i denne elva var ikke anbefalt og kommunen har de siste årene utført konkrete tiltak for å redusere tilførselen av kloakk til denne elva. Øverlandselva renner ut i Engervann som videre har utløp sammen med Sandvikselva til fjorden ved Kadettangen. Sandvikselva er en større elv som trolig vil påvirke vannkvaliteten på badeplassene på Kadettangen og Kalvøya i større grad. CALM-instrumentet er nå installert ved Sandvikselva og skal overvåke elva i badesesongen. Dette skal gi viktig informasjon om badevanns kvaliteten på de nærliggende strendene i fjorden. Velkommen til Norges største transportmesse i 2011 Møt hele transportbransjen samlet på ett sted. Vi har nyheter, messetilbud, eksperter, aktiviteter og gratis seminarer. For mer info, se: messe.no/transport Åpningstider: torsdag 8. september kl Fredag 9. september kl Lørdag 10. september kl AdgAng: Med invitasjonskort: gratis Uten invitasjonskort: kr. 150,- ArrAngører: messe.no/transport 19

20 Nytten av hel-automatisk måling CALM-instrumentet er et godt verktøy for automatisert måling av bakterier i vann. Systemet kan utføre opptil 76 analyser per kjøring, med høy analysefrekvens og med vesentlig kortere analysetid per test sammenliknet med tilsvarende laboratorieanalyser. CALM kobles direkte til prøvekilden. Automatiseringen gjør at systemet krever minimalt tilsyn, normalt cirka 30 minutters arbeidsinnsats hver 14. dag. Økt analysefrekvens gir en bedre oversikt over variasjonene i vannet på stedet og øker sannsynligheten for at konkrete forurensningsepisoder raskt blir oppdaget. Resultatene er tilgjengelige, enten i driftskontroll, via SMS eller datanettverk. Høy frekvens og raske analyser gir også brukerne et bedre grunnlag for å iverksette raske og effektive tiltak når bakterienivåene når gitte grenseverdier. Vi søker VA ingeniører/ sivilingeniører til et AV norges mest tverrfaglige og engasjerende engineeringmiljø CALM kobles direkte til prøvekilden. Automatiseringen gjør at systemet krever minimalt tilsyn, normalt cirka 30 minutters arbeids innsats hver 14. dag. Foto: Colifast Colifast At-Line Monitor (CALM) Helautomatisk analysator for måling av E.coli, fekale koliforme eller total koliforme bakterier i vann. Kobles direkte til prøvetakningskilde. Stor fleksibilitet med 3 tilgjengelige metoder som kan tilpasses de fleste applikasjoner. Hurtige analyser, 4-12 timer total analysetid (avhengig av nivå, metode og oppsett) og høy analyse frekvens (opptil 6 analyser per døgn). Resultatene er tilgjengelige via PLS tilkobling, GSM eller LAN. Analyseresultatene samsvarer med tradisjonelle laboratoriemetoder som er dokumentert i flere studier og verifiseringer (bl.a. i et større EU-prosjekt). CALM er svært brukervennlig og krever minimalt tilsyn. Teknisk: 60 X 60 X 160 CM, IP 21 inneslutning, 230VAC maks 700W. Reinertsen Seksjon Infrastruktur er en del av et stort tverrfaglig miljø innenfor Reinertsenkonsernet med kontorer i Oslo, Trondheim, Gøteborg og Malmø. Seksjonen dekker disiplinene VA, Veg, Jernbane og konstruksjoner relatert til dette som bruer, portaler, tekniske hus etc. Innenfor VA-faget jobber vi med både store og små enfaglige og tverrfaglige prosjekter. Hos Reinertsen vil du få kontinuerlig utvikling av egen kompetanse og karriere gjennom deltagelse i utfordrende og faglig utviklende prosjekter slik at hverdagen alltid er givende. Kort sagt, vi har de mest spennende, engasjerende og karrierebyggende prosjektene der du vil jobbe tett med andre fagdisipliner som arkitekt, vei/plan og brokonstruksjon for å nevne noen. Det gjør at hos Reinertsen er jobben spennende fra første dag! Se våre nettsider: 20

Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv

Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Miljø- og helsedagene 2009, Årskonferansen i Tønsberg 11. Mai 2009 Tone Høysæter Helse- og velferdsetaten,

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Krav til badevannskvalitet

Krav til badevannskvalitet Krav til badevannskvalitet Dr. scient. Vidar Lund Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Norsk vannforening 16. mars 2009 E. coli: Norske normer 1975/1976 (rødt: spesielt for saltvann)

Detaljer

Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare

Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare Helse- og velferdsetaten, 2004 Kirvil Bang OSLO KOMMUNE Helse- og velferdsetaten Telefon:

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Byr Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester 2012 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 21 badeplasser

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 1 Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 2010 Helsevernetaten 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 28 badeplasser i Bergen, Fjell og Os våren

Detaljer

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som

Detaljer

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten 2009 Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 27

Detaljer

Badevannsrapport 2008 2012

Badevannsrapport 2008 2012 Badevannsrapport 2008 2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 29 badeplasser

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Nittedal kommune som eiere Råvannskilde Glomma Grunnlagt i 1971,

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen HEVA VA-konferanse Mo i Rana 17.04.2008 Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen 1 Einar Melheim, Norsk Vann BA Hvorfor? Innhold Riktig standard God service Kostnadseffektiv Omdømme

Detaljer

FoU og Innovasjon i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune - våre erfaringer. Arnhild Krogh, seksjonsleder, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

FoU og Innovasjon i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune - våre erfaringer. Arnhild Krogh, seksjonsleder, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune FoU og Innovasjon i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune - våre erfaringer Arnhild Krogh, seksjonsleder, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetatens hovedmål

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund.

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund. Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As Rune Heggelund. Litt om oss: Prosess-styring As ble startet i 1982 Har kontorer i Drammen Er 6 ansatte Leverer måleutstyr for vann, avløp og prosess/næringsmiddel

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Kloakkskader Problem og tiltak

Kloakkskader Problem og tiltak Kloakkskader Problem og tiltak Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Bakterier er vanlig rundt, på og i oss Bakterier

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM Gnr 7 Bnr 1 Snillfjord Kommune Utarbeidet av Ingeniør Kjell Løkken AS Dato 13.02.2015 Revisjon:- 11.08.15 INNLEDNING Denne avløpsplan gir bestemmelser og føringer for etablering

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet

RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet 1992 utspring fra NTNU og Aquateam FoU Utvikler og produserer COLIFAST AS Patentert metode og instrumenter Strandveien

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo 1 Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten Postboks 4704 Sofienberg 0506 OSLO E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Deres ref: 13/01023-6 Vår ref/saksnr. 18/2014vs Oslo, 7. januar 2015 Høring - Lokal forskrift

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING 2012 2015 Vedtatt på hovedstyrets møte 8. desember 2011 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 Hovedmål 1: Kunnskapsleverandør...

Detaljer

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog - TIL LANDS OG TIL VANNS OM STORVIK OM STORVIK I 30 år har vi i Storvik Aqua jobbet for at lønnsomheten til kundene

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Pålegg om tilknytning til v/a- ledning

Pålegg om tilknytning til v/a- ledning Pålegg om tilknytning til v/a- ledning For eksisterende byggverk Lovens vilkår Saksbehandlingen Magne Djup Lovens vilkår i 27-1.2 og 27-2.2. Når oppstår plikten? «Bygning» jf. 30-6 Ledning over eiendommen,

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann. Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene

JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann. Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene Hvordan sikre god vannhygiene De fleste av oss tar rent vann i springen som en selvfølge. Og de fleste

Detaljer

Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner

Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner God helse, gjennom kunnskap, informasjon og kundeservice Gjertrud Eid Fagdager privat v/a 2012, Scandic Hotell Hamar, 23. og 24. februar Kort om situasjonen

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere.

Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere. Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere. Ved Brit Aase, VA-drift Bærum Kommune Brit.Aase@Baerum.kommune.no Hvorfor er det behov for veiledninger Nyttige punkt

Detaljer

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen!

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen! Foto Flemming Larsen GVD Sommerseminar, velkommen! Dagens program: Kl Tema Ansvarlig 11.00- LUNSJ 11.45 11.45 Velkommen - Status i GVD-programmet Fruene Haugestad Arild Eek og Ragnhild Leirset 12.00 Fordeler

Detaljer

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München. ( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel for LOD der fellesledninger skal beholdes. Erfaringer fra München. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune Bidrag fra: > Samtaler med representanter fra Münchner

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016 Kurs og seminarer Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 13.1. 13.1. Asker Samarb med Pocessing AS Renhold av offentlige bad Asker Samarb med Pocessing AS Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 27.1.

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:

Detaljer

EVIKS. Referat fra styremøte 2/06 Saksdokumenter Møte 20.04.2006

EVIKS. Referat fra styremøte 2/06 Saksdokumenter Møte 20.04.2006 Referat fra styremøte 2/06 Saksdokumenter Møte 20.04.2006 Saksliste styremøte 2-06 Dato: Sted: Arkiv: Til stede: Torsdag 20.april kl 15-17.00 Glitrevannverket (Bragernes kirke) Guro Vagnild Evja, Anders

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer