Fagrapport nr Tove L. Mordal. Brukertilpasset tjenestekvalitet. En casestudie om forholdet mellom aktørnivåer i barnehagesektoren

Transkript

1 Fagrapport nr Tove L. Mordal Brukertilpasset tjenestekvalitet En casestudie om forholdet mellom aktørnivåer i barnehagesektoren

2

3 Fagrapport nr Tittel Brukertilpasset tjenestekvalitet Forfatter Tove L. Mordal Oppdragsgiver SIFO Antall sider 381 (+ vedlegg) ISBN Prosjektnummer Dato ISSN Sammendrag Avhandlingen omfatter en eksplorerende, helhetlig studie fra tjenestesektoren. Den dekker tre aktørnivåer (et styrings- og ledelsesnivå, en førstelinjen og et brukernivå) og relasjoner mellom disse. Formålet er å bidra til kunnskap om sammenhenger mellom styring/ledelse, utførelse av tjenester og brukernes vurdering av tjenester. Problemstillingen er generell, men basert på empiri fra barnehagesektoren. Det stilles spørsmål om i hvilken grad bestemte trekk ved overordnet ledelses-/styringsnivå bidrar til variasjoner i førstelinjens tjenestevirksomhet, og i hvilken grad virksomheten i førstelinjen slår ut i brukernes vurdering av tjenestetilbudet. Det empiriske materialet omfatter data fra undersøkelser blant hhv. daglige ledere i kommunal barnehageadministrasjon, barnehagestyrere og foreldre med barnehagetilbud som brukere. Studien tar utgangspunkt i en teoretisk aktørmodell som angir sammenheng mellom bestemte trekk ved styringsnivå og førstelinje, knyttet til begrepet brukertilpasset tjenestekvalitet. Resultatene avslører et bilde av løs kopling mellom aktørnivåene på barnehagesektoren. Brukernes vurdering av eget tilbud avviker fra vurderinger av forhold forbundet med brukertilpasset tjenestekvalitet foretatt av aktører i førstelinjen og på styringsnivået. Studien viser ellers uklare sammenhenger mellom aktiviteter og tiltak på styringsnivået, slik disse er vurdert ut fra interesse og engasjement i brukertilpasset tjenestekvalitet på den ene siden, og praktisering av myndiggjøring og evaluering av førstelinjen på den andre siden. På førstelinjenivået er det imidlertid klar sammenheng mellom vurderte indikatorer på rollesituasjon, dugelighet, jobbtilfredshet og brukertilpasning. Videre viser brukernes samlede vurdering av eget tilbud klar sammenheng med måten de opplever å bli behandlet på av tjenesteyterne, med muligheter for å påvirke bestemte deler av tilbudet, og med vilkår for å bruke tjenesten. Studien reiser spørsmålet om disse funnene er særegne for barnehagesektoren, selv om det er et empirisk spørsmål å finne ut i hvilken grad de også gjelder andre tjenesteområder. De empiriske resultatene synes å støtte og supplere generell faglitteratur.

4 2 Brukertilpasset tjenestekvalitet

5 Brukertilpasset tjenestekvalitet En casestudie om forholdet mellom aktørnivåer i barnehagesektoren Tove L. Mordal Avhandling for dr.philos.-graden Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitet i Oslo

6 4 Brukertilpasset tjenestekvalitet

7 Forord Arbeidet med denne avhandlingen bygger på flere års tjenesteforskning ved SIFO, faglitteratur om tjenester og brukertilpasset tjenestekvalitet, samt en eksplorerende studie om forholdet mellom ulike aktørnivåer i barnehagesektoren. Det er viktig å være oppmerksom på at resultater fra studien er knyttet til et mål på brukertilpasset tjenestekvalitet som er basert på høyeste grad av tilfredshet blant foreldre med barnehagetilbud. I denne studien er det satt et antatt kvalitativt skille mellom brukere som sier seg absolutt fornøyd, og de øvrige som kan ha noe å utsette på eget tjenestetilbud. I tjenesteforskningen er det ikke uvanlig å finne høye andeler fornøyde brukere. De fleste foreldre er også rimelig godt fornøyd med eget barnehagetilbud. Formålet med denne studien er imidlertid å finne ut i hvilken grad det er sammenheng mellom høy grad av brukertilfredshet og trekk ved en førstelinje (for eksempel barnehager) og et styrings- og ledelsesnivå (for eksempel kommunal barnehageadministrasjon). I hvilken grad skyldes et høyt tilfredshetsnivå hos brukerne en systematisk og bevisst innrettet virksomhet fra styrings-/ledelsesnivåets og førstelinjens side? Avhandlingen er ment å skulle bidra positivt til tjenesteorganisasjonenes muligheter til å oppnå bedre brukertilpasning. Ut fra empiriske funn som er gjort, kan man på tjenesteområder arbeide mer bevisst og effektivt med utviklingen av tjenestetilbud som, ut fra gitte rammebetingelser, tilpasses relevante brukerbehov på en best mulig måte. Materialet til casestudien er basert på data som er samlet inn i forbindelse med Barne- og familiedepartementets (BFDs) utviklingsprogram for barnehagesektoren. Jeg retter en takk for godt samarbeid til fagfolkene i BFD, Kristin Bruusgaard, Kari Jacobsen, Synnøve Nesbakken, Vigdis Kvernberg og Nora Emilie Østberg. Vista Utredning AS, ved Finn Aslaksen, takkes for godt samarbeid ved utforming av spørreskjemaer, datainnsamling og databearbeiding.

8 6 Brukertilpasset tjenestekvalitet Jeg skylder stor takk til min hovedveileder, professor Tormod K. Lunde for stor tålmodighet og faglig bistand i arbeidet med avhandlingen. Forskningssjef, dr.polit. Sidsel Sverdrup har også gitt verdifull veiledning med merknader og kommentarer som har vært viktige for sluttresultatet. Hun har, ikke minst, vært en sentral brikke i prosessen som pådriver og motivasjonsfaktor når arbeidet har vært tyngende. Forsker Per Arne Tufte fortjener også takk for nyttige kommentarer. Videre er jeg svært takknemlig overfor min arbeidsgiver, SIFO, som har gjort det mulig for meg å gjennomføre dette dr.gradsarbeidet. Jeg håper det vil komme til nytte i instituttets videre satsing på tjenesteforskning. Spesiell takk rettes til direktør Reidar Skaug og forskningsleder Elling Borgeraas for den omtanke og velvilje de har vist ved å legge forholdene til rette for et gjennomført arbeid. Jeg har ellers hatt samarbeidspartnere og kolleger enkeltvis og i faggrupper som fortjener takk for faglige diskusjoner, innspill, bistand og tilførsel av ny lærdom. Av disse vil jeg spesielt framheve Johan Håkon Bjørngaard og Turid Indrebø Næs som var nære medarbeidere blant annet i prosjekter under BFDs utviklingsprogram for barnehagesektoren. Jeg er også så heldig å ha medarbeidere for øvrig, som jeg setter stor pris på, og som har vist omsorg og omtanke for mitt ve og vel underveis ingen nevnt og ingen glemt. Takk! Til slutt den største takken til nær familie med mann, barn og barnebarn, som har bidratt til et fornuftig og stabilt dagligliv. Jeg har selvsagt det fulle ansvaret for hvordan kommentarer, veiledning og bistand er anvendt i avhandlingen. Lysaker, september 2002

9 Innhold Forord...5 Innhold... 7 Sammendrag Del 1: Tema Teori Litteratur Teoretisk aktørmodell Innledning Avhandlingens tema Tre aktørnivåer i fokus Valg av perspektiv Sentrale begreper Innledende merknader Brukertilfredshet et mål på brukertilpasset tjenestekvalitet? Relasjonen mellom brukere og førstelinjen Faglig tilknytning Temaavgrensning Problemstilling Casestudie fra barnehagesektoren Avhandlingens oppbygning Del Del Del Om vedlegget Tjenester som forskningsfelt En plattform for studien Tjenester som fenomen Definisjoner Ulike typer av tjenester Utviklingen av tjenester Service og kjernetjeneste Institusjonalisering av tjenestetilbud Tjenestebrukere målgrupper...54

10 8 Brukertilpasset tjenestekvalitet 2.4 Teoretisk rammeverk Innledning Teori om personlig utbytte Teori knyttet til maktfordeling Teori knyttet til behovsdekning Teori knyttet til rollebruk og rolle som ressurs Tjenestekvalitet Hva er tjenestekvalitet? Kvalitet som tilpasning mellom tjeneste og behov Faglig tilpasning Faglige behovsvurderinger Brukerdefinerte tjenestebehov Brukermedvirkning som ledd i brukertilpasning Forskningsperspektiv Privatisering av tjenestetilbud Privatisering som betraktningsmåte Privatiseringsbegrepet Når er privatisering en fordel for brukerne? Ulike privatiseringsformer Samhandlingsmønsterets betydning Brukertilpasning og samhandlingsmønster Betydningen av relasjoner knyttet til førstelinjen Sammenfatning Forskning om styring, utførelse og vurdering av tjenester Innledning kapitlets formål Brukernes vurdering av tjenester Brukertilfredshet Brukertilfredshet og atferdsintensjon Brukernes forventninger og erfaringer Brukertilpasning og brukertilfredshet som kvalitetsmål Virksomheten i førstelinjen Møtestedets betydning for brukertilpasset tjenestekvalitet Førstelinjens roller og oppgaver Rammebetingelser og organisasjonskultur Kompetanse og dugelighet Profesjonsinteresser Myndigheter, overordnet styring og ledelse Lover og forskrifter Lokale krav og tilpasninger Styringsnivåets ansvarsområde Styringsnivåets interesse og engasjement Delegering av myndighet...127

11 Innhold Evaluering av virksomheten i førstlinjen Utvikling og sikring av brukertilpasset tjenestekvalitet Generelt Sikring av kvalitet med kvalitetserklæringer Endringskrav evne og vilje til fornyelse Brukerorientering er basert på evne og vilje til omstilling Sammenfatning Teoretisk aktørmodell En relevant aktørmodell for studien Behovet for forskning over flere nivåer Forskning over flere nivåer Aktørmodell over tre aktørnivåer Tjenestebrukerne utgjør modellens resultatnivå Førstelinjens mellomstilling i modellen Styringsnivået danner utgangspunktet i modellen Kopling mellom aktørnivåer som fenomen Brukertilpasning og nivåkopling Oppsummering Del 2: Case metode empiriske analyser Barnehagen som tjenestesektor beskrivelse av casen Barnehagetilbudet i dagens Norge Oversikt over barnehager og barn med barnehageplass Småbarnsfamiliers behov for plasstilbud i barnehage Målformuleringer bak barnehagetilbudet Begrepet den gode barnehagen Barnehager som inngår i casen Barnehagen som tradisjon og velferdstilbud Barnehagen som samfunnsinstitusjon og velferdstilbud Barnehagen og dens betydning for barns utvikling Dagens barnehage relatert til gårsdagens Individuelle og kollektive behov og interesser Barnehagen som arena for tjenesteforskning Oppsummering Design, tilnærmingsmåte og analyse Innledning Aktørnivåene i barnehagesektoren Datamaterialet Datakilder Generelt om undersøkelsene høsten Data fra KBA-skjemaet Data fra skjemaet til barnehager/styrere Data fra foreldreskjemaet...197

12 10 Brukertilpasset tjenestekvalitet 6.4 Datamaterialet som grunnlag for generalisering Nærmere om datakvaliteten Informantene Analyse av data fra barnehagesektoren Multivariat analyse Valg av metode for variabelreduksjon Antakelser knyttet til ulike aktørnivåer Brukernivået: Foreldrenes vurdering Den generelle vurderingen Vurderingsgrunnlaget Foreldrenes sosioøkonomiske status Medvirkning gjennom brukerundersøkelser Påvirkningskrav og påvirkningsmuligheter Forventninger til bestemte forhold i barnehagen Erfaringer på forventningsområdene Samlet mål på hhv. erfaringer og forventninger Avvik/samsvar i erfaring og forventning Kontakten med personalet Myndighetsmønsteret Barnas tilpasning og barnehagens sosiale miljø Barnehagens åpningstid Foreldrebetalingen Oppsummering Multivariat tilnærming Variabeldimensjoner representantvariabler Resultater fra logistisk regresjon Konklusjon Førstelinjen: Barnehagen Generelt om trekk ved førstelinjen Resultatbegrunnet variabelvalg Styrers vurdering av rollesituasjonen i barnehagen Styrers vurdering av trekk ved utførelsen av arbeidet Oppsummering Kommunalt og ikke-kommunalt eide barnehager Rollesituasjonen Jobbtilfredsheten Dugeligheten Brukertilpasningen Konklusjon Multivariat analyse Innledning Logistisk regresjon...245

13 Innhold Konklusjon Førstelinjen og brukerne: Barnehage og foreldre Betydningen av foreldrenes egen oppfatning Foreldrerepresentasjonen Styrernes vurdering foreldrenes vurdering Rollesituasjon og foreldrevurdering Jobbtilfredshet og foreldrevurdering Dugelighet og foreldrevurdering Brukertilpasning og foreldrevurdering Sammenfattende analyse Konklusjon Styringsnivået: Den kommunale barnehageadministrasjonen Aktuelle trekk ved styringsnivåets innsats Valg av indikatorer på styringsnivåets innsats Resultater knyttet til interesse og engasjement Resultater knyttet til myndiggjøring Evalueringsresultater Valgte indikatorer oppsummering Analyse på styringsnivået Multivatiat analyse Konklusjon Styringsnivå Førstelinje: KBA og barnehager Aktørmodellen og analyseopplegget Justering av klyngeeffekt Styrernes vurdering av trekk ved KBA og barnehage Styrernes syn på KBA og rollesituasjonen Styrernes syn på KBA og vurdering av jobbtilfredshet Styrernes syn på KBA og vurdering av dugelighet Styrernes syn på KBA og vurdering av brukertilpasning Konklusjon KBAs egenvurderte innsats og styrernes vurdering KBA og styrernes vurdering av rollesituasjonen KBA og styrernes vurdering av jobbtilfredshet KBA og styrernes vurdering av dugelighet KBA og styrernes vurdering av brukertilpasning Oppsummering Konklusjon Styringsnivå førstelinje brukere En helhetlig tilnærming Logistisk regresjon Stianalyse Konklusjon...305

14 12 Brukertilpasset tjenestekvalitet Del 3: Hovedkonklusjoner og videre forskning Empiriske hovedfunn fra casestudien Noen generelle betraktninger knyttet til casestudien Funn knyttet til nivåene og relasjonen mellom dem Foreldre med barnehageplass Barnehagen som tjenesteytende førstelinje Relasjonen mellom barnehage og foreldre Kommunal barnehageadministrasjon (KBA) som styringsnivå Relasjonen mellom KBA og kommunalt eide barnehager Relasjonen mellom KBA, barnehager og foreldre En nærmere drøfting av funn fra casestudien Tjenestebrukerne og brukertilpasningen Virksomheten i barnehagen Innsats og aktivitet ved KBA som styringsnivå Aktørmodellens anvendbarhet Modellens anvendbarhet for casestudien Modellens evne til å avdekke løse koplinger Modellens generelle verdi for tjenestestudier En generell diskusjon basert på empiriske funn Aktørmodellen antyder dialogens betydning Konklusjon Behovet for videre forskning Innledning Videre forskning ut fra empiriske funn Mangel på systematikk og entydig strategi på styringsnivået Mangelen på samsvar i nivå-vurderinger Virksomheten i førstelinjen Brukernes vurdering av eget tilbud Styringsnivået og trekk ved førstelinjen Budskapet om hovedoppgaver Generelle tanker om brukertilpasning Kvalitetserklæringer Sammenfatning Litteratur Vedlegg til avhandlingen...381/1 Tabellregister Tabell 5-1 Oversikt over aspekter rundt valg og tilpasning av løsninger som ivaretar dekningen av behov hos individuelle bruker og barnehagen som fellesskap...183

15 Innhold 13 Tabell 6-1 Barnehager i årsmeldingsstatistikken og barnehager som styrere sendte inn svarskjema for i 1997-undersøkelsen, fordelt etter eiertype. Prosent Tabell 7-1 Andel svært tilfredse foreldre blant dem som uttrykker hhv. sterke og svakere krav om å påvirke bestemte saksforhold i barnehagen. Prosent Tabell 7-2 Andel svært tilfredse foreldre blant dem som har hhv. sterke og svakere muligheter for å påvirke bestemte saksforhold i barnehagen. Prosent Tabell 7-3 Antall foreldre fordelt etter avvik/samsvar mellom svarkode (1-7) for mulighet og ønske/krav om påvirkning av barnehagens økonomi, samt prosentandel svært fornøyde foreldre i hver avviks-/samsvarsgruppe Tabell 7-4 Foreldre fordelt etter avvik/samsvar mellom svarkode (1-7) for mulighet og ønske mht. påvirkning av eget barns situasjon i barnehagen, samt prosentandel i hver avviks-/samsvarsgruppe som er svært fornøye med eget tilbud Tabell 7-5 Foreldre med ulik samlet erfaring fra seks sentrale områder i barnehagen, fordelt etter grad av tilfredshet med egen barnehage. Prosent Tabell 7-6 Foreldre med ulike samlede forventninger til seks sentrale områder, fordelt etter grad av tilfredshet med egen barnehage. Prosent Tabell 7-7 Foreldre med ulik grad av avvik mellom erfaring og forventninger når det gjelder personalets vilje til fleksibilitet mht. oppholdstid, fordelt etter grad av tilfredshet med egen barnehage. Prosent Tabell 7-8 Antall foreldre fordelt etter samlet indeksmål for hhv. erfaring og forventning knyttet til seks variabelpar Tabell 7-9 Resultater fra logistisk regresjon med generell foreldretilfredshet som avhengig variabel. (N=1594 foreldre) Tabell 8-1 Odds Ratio og P> z fra modeller for logistisk regresjon, der rolleindikatorene er uavhengige variabler i forhold til hver av utførelsesindikatorene som avhengig variabel. N= Tabell 9-1 Antall barnehager der det er to foreldre som har avgitt svar på spørsmål om tilfredshet med eget barnehagetilbud, gruppert etter avstand mellom avgitt svarkode og den mest positive svarkoden gitt av de to foreldrene. (Prosentangivelse i forhold til totalt antall barnehager) Tabell 9-2 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for rollesituasjonen, fordelt etter foreldrenes generelle vurdering av eget tilbud. Prosent Tabell 9-3 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av rollesituasjonen i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-4 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for jobbtilfredshet, fordelt etter foreldrenes generelle vurdering av eget tilbud. Prosent Tabell 9-5 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av jobbtilfredshet i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-6 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for dugelighet, fordelt etter foreldrenes generelle vurdering av eget tilbud Prosent

16 14 Brukertilpasset tjenestekvalitet Tabell 9-7 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av dugeligheten i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-8 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for brukertilpasning, fordelt etter generell vurdering av eget tilbud. Prosent Tabell 9-9 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av brukertilpasning i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-10 Resultater av logistisk regresjon der generell tilfredshet blant foreldre med barn i barnehage er avhengig variabel, og indikatorene på rollesituasjon, jobbtilfredshet, dugelighet og brukertilpasning i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=922 (foreldre) Tabell 10-1 Antallet kommuner med bestemte kjennetegn på aktuelle indikatorer på styringsnivåets interesse og engasjement i tjenestekvalitet. N= Tabell 10-2 Antall kommuner som har gitt kommunale barnehager fullmakter på ulike saksområder. N= Tabell 10-3 Resultater fra første funksjon i kanonisk korrelasjonsanalyse basert på ni interesseindikatorer i ett (uavhengig) variabelsett og til sammen fire vurderingsindikatorer (myndiggjøring og evaluering av førstelinjepersonell) i ett (avhengig) sett. Kanonisk korrelasjon=0,692 (N=49) Tabell 11-1 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av fire utvalgte rolleindikatorer Tabell 11-2 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av to utvalgte indikatorer på jobbtilfredshet Tabell 11-3 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av fire utvalgte dugelighetsindikatorer Tabell 11-4 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av to utvalgte indikatorer på brukertilpasning i barnehagen Tabell 11-5 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 11-6 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 11-7 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 11-8 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 12-1 Resultater fra en logistisk regresjonsmodell med generell foreldretilfredshet som avhengig variabel og indikatorer knyttet til KBA og barnehage som uavhengige variabler Figurregister Figur 1-1 Oversikt over sentrale forhold knyttet til spørsmål om brukertilpasset tjenestekvalitet og brukertilfredshet....29

17 Innhold 15 Figur 3-1 Oversikt over forhold som virker inn på forventninger som er relevante å ha til et godt møtested for en gitt tjeneste og på erfaringer knyttet til møtestedet Figur 3-2 Trekk ved en tjenesteorganisasjon i forhold til den betydning innovasjonsvilje og evne har for resultatoppnåelse i organisasjonen Figur 4-1 Teoretisk aktømodell basert på en utformet modell i Hartline & Ferrell (1996) Figur 4-2 Forhold som virker inn på et endelig resultat av brukertilpasset tjenestekvalitet Figur 5-1 Konstellasjon mellom aktører og aktørnivåer på barnehagesektoren Figur 6-1 Tilpasning av den teoretiske aktørmodellen som angir sammenhenger mellom bestemte trekk ved KBA, via bestemte trekk ved barnehagene, og foreldres vurdering av eget barnehagetilbud (jf. fig.4-1, avsn.4.4) Figur 12-1 Oversikt over temaer omhandlet i de empiriske kapitlene kap Figur 12-2 Stianalyse basert på summerte indekser knyttet til KBA og barnehage og til foreldres vurdering av eget barnehagetilbud

18 16 Brukertilpasset tjenestekvalitet

19 Sammendrag Denne avhandlingen omfatter en eksplorerende, helhetlig studie fra tjenestesektoren, med søkelys på brukertilpasset tjenestekvalitet. Problemstillingen er generell, men basert på empiri fra barnehagesektoren som konkret casestudie. Den dekker forholdet mellom tre aktørnivåer på tjenestesektoren, henholdsvis: - Et styrings- og ledelsesnivå svarer i casestudien til kommunal barnehageadministrasjon (KBA); - En førstelinje svarer i casestudien til barnehager underlagt KBA; - Et brukernivå svarer i casestudien til foreldre med barnehageplass. Temaet for avhandlingen er tjenester og brukertilpasset tjenestekvalitet generelt, med formål å bidra til kunnskap om sammenhenger mellom styring og ledelse, utførelse av tjenester og vurdering av tjenesteresultat. Arbeidet er sentrert om trekk og egenskaper ved tjenestevirksomhet som antas å ha betydning for dekningen av brukernes tjenestebehov og dermed deres vurdering av mottatte tjenester. Generelt er hovedproblemstillingen formulert som følger: I hvilken grad bidrar bestemte trekk ved overordnet ledelses-/styringsnivå til variasjoner i førstelinjens tjenestevirksomhet, og i hvilken grad gir det som foregår i førstelinjen utslag i brukernes vurdering av tjenestetilbudet? Brukerperspektivet (Bottom-up) er som utgangspunkt for studien, knyttet til medvirkning fra tjenestebrukere især ved behovsdefinering. Imidlertid er det vanskelig å forklare prosesser som har med utvikling av tjenestekvalitet å gjøre, uten samtidig å ta hensyn til et overordnet styringsperspektiv ( Topdown ). Brukernes vurdering av tjenester de mottar fra en førstelinje som er styrt av et overordnet styrings-/ledelsesnivå, er derfor satt i fokus i foreliggende studie. Endringsprosesser og utviklingsarbeid bør for å lykkes være forankret i et styrings-/ledelsesnivå som samtidig åpner for medvirkning fra underliggende nivåer tjenesteytere og tjenestebrukere. Brukerperspektivet som utgangspunkt i forskning og utviklingsarbeid på et tjenesteområde, retter

20 18 Brukertilpasset tjenestekvalitet oppmerksomheten mot brukernes oppfatning av behovsdekning, opplevelse av kvalitet og kostnader (pris og andre vilkår) ved å bruke en tjeneste. Problemstillingen er derfor ytterligere konkretisert ved følgende spørsmål: - I hvilken grad er det samsvar mellom brukernes vurdering av tjenester og bestemte egenskaper ved førstelinjen og utførelsen av tjenester? - Hva har egenskaper og innsats ved styringsnivået og virksomheten der, å si for resultatet som oppnås i førstelinjen? Brukertilpasset tjenestekvalitet er i denne studien definert ut fra tjenesters fortrinn og attributter slik disse oppfattes av brukerne. Nivået på brukernes tilfredshet med en tjeneste antas å svare til en oppnådd brukertilpasset tjenestekvalitet. Styringen av førstelinjen kan foregå ved å legge tjenestevirksomheten til rette, basert mer eller mindre på klare retningslinjer eller direktiver til førstelinjen. Enten styringen er fast eller løs, bidrar den i større eller mindre grad til tjenesteyternes vilje og evne til å tilpasse utførte tjenester til relevante brukerbehov. Relasjonen mellom tjenesteytere og brukere vil, sammen med tjenesteresultatet, danne grunnlag for brukernes vurdering av tjenesten. Tjenestekvaliteten fastlegges i førstelinjen, på møtestedet mellom tjenesteyter og bruker. Dataene fra barnehagesektoren er anvendt i en casestudie for å analysere sammenhenger mellom brukernes vurderinger og trekk ved hhv. førstelinjen og styringsnivået, som kan relateres til spørsmål om brukertilpasset tjenestekvalitet. Materialet er basert på undersøkelser utført ved SIFO og Vista Utredning AS, høsten 1997, på oppdrag av Barne- og familiedepartementet (BFD), som ledd i et utviklingsprogram for barnehagesektoren i perioden Undersøkelsene er basert på postalt utsendte spørreskjemaer som er besvart av hhv. daglige ledere ved KBA i 49 kommuner, 882 barnehagestyrere i de 49 kommunenes barnehager, og 1594 foreldre med barn i disse barnehagene. I tillegg brukes data fra offisiell barnehagestatistikk, innhentet av Statistisk sentralbyrå. Barnehager i datamaterialet er av samme typer som barnehager i den offisielle barnehagestatistikken. Avhandlingen er delt inn i tre deler (jf. avsn.1.9). Den første delen tar opp spørsmål knyttet til tjenester som forskningsfelt (kap.2), forskning om styring, utførelse og vurdering av tjenester (kap.3) og presenterer en teoretisk aktørmodell som legges til grunn for studien (kap.4). Faglitteraturen som berører relevante sider ved nevnte temaer, er omfattende og mangfoldig og preger omfanget av kapitlene 2 og 3. Del 2 er knyttet til empiri, med beskrivelse av barnehagesektoren som case (kap.5). Videre gjøres det rede for opplegg av

21 Sammendrag 19 undersøkelsene som inngår i studien, tilnærmingsmåte og empiriske analyser, samt datamateriale knyttet til hvert enkelt aktørnivå (kap.6). Her drøftes også datakvalitet og muligheter for generalisering, og det gis en oversikt over bruk av analysemetoder og antakelser som er formulert i henhold til de enkelte nivåene i aktørmodellen. Empiriske analyser og analyseresultater følger en kronologisk orden med utgangspunkt i spørsmål knyttet til: - Validiteten i brukernes (foreldrenes) vurdering av eget barnehagetilbud ut fra oppfatninger om ulike aspekter ved tilbudet - ( kap.7); - Sammenhenger mellom trekk som preger virksomheten i førstelinjen - (kap.8); - Sammenhenger knyttet til relasjonen mellom brukere og førstelinje - (kap.9); - Sammenhenger mellom trekk som preger virksomheten på styringsnivået (KBA) - (kap.10); - Sammenhenger knyttet til relasjonen mellom førstelinje og styringsnivå - (kap.11); - Sammenhenger mellom trekk ved styringsnivået via relasjonen til førstelinjen og trekk ved førstelinjen og brukernes vurdering av eget tilbud (kap.12). Del 3 omfatter hovedkonklusjoner knyttet til empiriske funn (kap.13) og anvendbarheten av den teoretiske aktørmodellen som ligger til grunn for casestudien (kap.14), samt en drøfting av behovet for videre forskning (kap.15). Et forholdsvis omfattende vedlegg dekker talldokumentasjon knyttet hovedsakelig til de empiriske kapitlene, og spørre- og registreringsskjemaer som danner datagrunnlaget. Den teoretisk aktørmodellen som anvendes i casestudien angir en sammenheng mellom bestemte trekk ved styringsnivå og førstelinje, slik at brukertilpasset tjenestekvalitet skal oppnås. De empiriske resultatene knyttet til brukertilpasset tjenestekvalitet gir imidlertid et bilde av en forholdsvis løs kopling mellom aktørnivåer på barnehagesektoren. Brukernes oppfatninger og vurdering av tjenesten de mottar, avviker fra oppfatninger og vurderinger av forhold knyttet til brukertilpasset tjenestekvalitet, foretatt av aktører i førstelinjen og på styringsnivået. Studien viser ikke klare sammenhenger mellom aktiviteter og tiltak på styringsnivået, vurdert i tilknytning til interesse og engasjement i brukertilpasset tjenestekvalitet, og praktisering av myndiggjøring og evaluering av førstelinjen. Relasjonen mellom styringsnivå og førstelinje preges av uklare sammenhenger mellom nevnte trekk ved styringsnivået og vurderinger foretatt i førstelinjen, av forhold knyttet til rollesituasjon, dugelighet, jobbtilfredshet, og brukertilpasning. På førstelinjenivået er sammenhengen klar mellom vurderte indikatorer på disse kjennetegnene, mens rela-