Fagrapport nr Tove L. Mordal. Brukertilpasset tjenestekvalitet. En casestudie om forholdet mellom aktørnivåer i barnehagesektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagrapport nr.6-2003. Tove L. Mordal. Brukertilpasset tjenestekvalitet. En casestudie om forholdet mellom aktørnivåer i barnehagesektoren"

Transkript

1 Fagrapport nr Tove L. Mordal Brukertilpasset tjenestekvalitet En casestudie om forholdet mellom aktørnivåer i barnehagesektoren

2

3 Fagrapport nr Tittel Brukertilpasset tjenestekvalitet Forfatter Tove L. Mordal Oppdragsgiver SIFO Antall sider 381 (+ vedlegg) ISBN Prosjektnummer Dato ISSN Sammendrag Avhandlingen omfatter en eksplorerende, helhetlig studie fra tjenestesektoren. Den dekker tre aktørnivåer (et styrings- og ledelsesnivå, en førstelinjen og et brukernivå) og relasjoner mellom disse. Formålet er å bidra til kunnskap om sammenhenger mellom styring/ledelse, utførelse av tjenester og brukernes vurdering av tjenester. Problemstillingen er generell, men basert på empiri fra barnehagesektoren. Det stilles spørsmål om i hvilken grad bestemte trekk ved overordnet ledelses-/styringsnivå bidrar til variasjoner i førstelinjens tjenestevirksomhet, og i hvilken grad virksomheten i førstelinjen slår ut i brukernes vurdering av tjenestetilbudet. Det empiriske materialet omfatter data fra undersøkelser blant hhv. daglige ledere i kommunal barnehageadministrasjon, barnehagestyrere og foreldre med barnehagetilbud som brukere. Studien tar utgangspunkt i en teoretisk aktørmodell som angir sammenheng mellom bestemte trekk ved styringsnivå og førstelinje, knyttet til begrepet brukertilpasset tjenestekvalitet. Resultatene avslører et bilde av løs kopling mellom aktørnivåene på barnehagesektoren. Brukernes vurdering av eget tilbud avviker fra vurderinger av forhold forbundet med brukertilpasset tjenestekvalitet foretatt av aktører i førstelinjen og på styringsnivået. Studien viser ellers uklare sammenhenger mellom aktiviteter og tiltak på styringsnivået, slik disse er vurdert ut fra interesse og engasjement i brukertilpasset tjenestekvalitet på den ene siden, og praktisering av myndiggjøring og evaluering av førstelinjen på den andre siden. På førstelinjenivået er det imidlertid klar sammenheng mellom vurderte indikatorer på rollesituasjon, dugelighet, jobbtilfredshet og brukertilpasning. Videre viser brukernes samlede vurdering av eget tilbud klar sammenheng med måten de opplever å bli behandlet på av tjenesteyterne, med muligheter for å påvirke bestemte deler av tilbudet, og med vilkår for å bruke tjenesten. Studien reiser spørsmålet om disse funnene er særegne for barnehagesektoren, selv om det er et empirisk spørsmål å finne ut i hvilken grad de også gjelder andre tjenesteområder. De empiriske resultatene synes å støtte og supplere generell faglitteratur.

4 2 Brukertilpasset tjenestekvalitet

5 Brukertilpasset tjenestekvalitet En casestudie om forholdet mellom aktørnivåer i barnehagesektoren Tove L. Mordal Avhandling for dr.philos.-graden Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitet i Oslo

6 4 Brukertilpasset tjenestekvalitet

7 Forord Arbeidet med denne avhandlingen bygger på flere års tjenesteforskning ved SIFO, faglitteratur om tjenester og brukertilpasset tjenestekvalitet, samt en eksplorerende studie om forholdet mellom ulike aktørnivåer i barnehagesektoren. Det er viktig å være oppmerksom på at resultater fra studien er knyttet til et mål på brukertilpasset tjenestekvalitet som er basert på høyeste grad av tilfredshet blant foreldre med barnehagetilbud. I denne studien er det satt et antatt kvalitativt skille mellom brukere som sier seg absolutt fornøyd, og de øvrige som kan ha noe å utsette på eget tjenestetilbud. I tjenesteforskningen er det ikke uvanlig å finne høye andeler fornøyde brukere. De fleste foreldre er også rimelig godt fornøyd med eget barnehagetilbud. Formålet med denne studien er imidlertid å finne ut i hvilken grad det er sammenheng mellom høy grad av brukertilfredshet og trekk ved en førstelinje (for eksempel barnehager) og et styrings- og ledelsesnivå (for eksempel kommunal barnehageadministrasjon). I hvilken grad skyldes et høyt tilfredshetsnivå hos brukerne en systematisk og bevisst innrettet virksomhet fra styrings-/ledelsesnivåets og førstelinjens side? Avhandlingen er ment å skulle bidra positivt til tjenesteorganisasjonenes muligheter til å oppnå bedre brukertilpasning. Ut fra empiriske funn som er gjort, kan man på tjenesteområder arbeide mer bevisst og effektivt med utviklingen av tjenestetilbud som, ut fra gitte rammebetingelser, tilpasses relevante brukerbehov på en best mulig måte. Materialet til casestudien er basert på data som er samlet inn i forbindelse med Barne- og familiedepartementets (BFDs) utviklingsprogram for barnehagesektoren. Jeg retter en takk for godt samarbeid til fagfolkene i BFD, Kristin Bruusgaard, Kari Jacobsen, Synnøve Nesbakken, Vigdis Kvernberg og Nora Emilie Østberg. Vista Utredning AS, ved Finn Aslaksen, takkes for godt samarbeid ved utforming av spørreskjemaer, datainnsamling og databearbeiding.

8 6 Brukertilpasset tjenestekvalitet Jeg skylder stor takk til min hovedveileder, professor Tormod K. Lunde for stor tålmodighet og faglig bistand i arbeidet med avhandlingen. Forskningssjef, dr.polit. Sidsel Sverdrup har også gitt verdifull veiledning med merknader og kommentarer som har vært viktige for sluttresultatet. Hun har, ikke minst, vært en sentral brikke i prosessen som pådriver og motivasjonsfaktor når arbeidet har vært tyngende. Forsker Per Arne Tufte fortjener også takk for nyttige kommentarer. Videre er jeg svært takknemlig overfor min arbeidsgiver, SIFO, som har gjort det mulig for meg å gjennomføre dette dr.gradsarbeidet. Jeg håper det vil komme til nytte i instituttets videre satsing på tjenesteforskning. Spesiell takk rettes til direktør Reidar Skaug og forskningsleder Elling Borgeraas for den omtanke og velvilje de har vist ved å legge forholdene til rette for et gjennomført arbeid. Jeg har ellers hatt samarbeidspartnere og kolleger enkeltvis og i faggrupper som fortjener takk for faglige diskusjoner, innspill, bistand og tilførsel av ny lærdom. Av disse vil jeg spesielt framheve Johan Håkon Bjørngaard og Turid Indrebø Næs som var nære medarbeidere blant annet i prosjekter under BFDs utviklingsprogram for barnehagesektoren. Jeg er også så heldig å ha medarbeidere for øvrig, som jeg setter stor pris på, og som har vist omsorg og omtanke for mitt ve og vel underveis ingen nevnt og ingen glemt. Takk! Til slutt den største takken til nær familie med mann, barn og barnebarn, som har bidratt til et fornuftig og stabilt dagligliv. Jeg har selvsagt det fulle ansvaret for hvordan kommentarer, veiledning og bistand er anvendt i avhandlingen. Lysaker, september 2002

9 Innhold Forord...5 Innhold... 7 Sammendrag Del 1: Tema Teori Litteratur Teoretisk aktørmodell Innledning Avhandlingens tema Tre aktørnivåer i fokus Valg av perspektiv Sentrale begreper Innledende merknader Brukertilfredshet et mål på brukertilpasset tjenestekvalitet? Relasjonen mellom brukere og førstelinjen Faglig tilknytning Temaavgrensning Problemstilling Casestudie fra barnehagesektoren Avhandlingens oppbygning Del Del Del Om vedlegget Tjenester som forskningsfelt En plattform for studien Tjenester som fenomen Definisjoner Ulike typer av tjenester Utviklingen av tjenester Service og kjernetjeneste Institusjonalisering av tjenestetilbud Tjenestebrukere målgrupper...54

10 8 Brukertilpasset tjenestekvalitet 2.4 Teoretisk rammeverk Innledning Teori om personlig utbytte Teori knyttet til maktfordeling Teori knyttet til behovsdekning Teori knyttet til rollebruk og rolle som ressurs Tjenestekvalitet Hva er tjenestekvalitet? Kvalitet som tilpasning mellom tjeneste og behov Faglig tilpasning Faglige behovsvurderinger Brukerdefinerte tjenestebehov Brukermedvirkning som ledd i brukertilpasning Forskningsperspektiv Privatisering av tjenestetilbud Privatisering som betraktningsmåte Privatiseringsbegrepet Når er privatisering en fordel for brukerne? Ulike privatiseringsformer Samhandlingsmønsterets betydning Brukertilpasning og samhandlingsmønster Betydningen av relasjoner knyttet til førstelinjen Sammenfatning Forskning om styring, utførelse og vurdering av tjenester Innledning kapitlets formål Brukernes vurdering av tjenester Brukertilfredshet Brukertilfredshet og atferdsintensjon Brukernes forventninger og erfaringer Brukertilpasning og brukertilfredshet som kvalitetsmål Virksomheten i førstelinjen Møtestedets betydning for brukertilpasset tjenestekvalitet Førstelinjens roller og oppgaver Rammebetingelser og organisasjonskultur Kompetanse og dugelighet Profesjonsinteresser Myndigheter, overordnet styring og ledelse Lover og forskrifter Lokale krav og tilpasninger Styringsnivåets ansvarsområde Styringsnivåets interesse og engasjement Delegering av myndighet...127

11 Innhold Evaluering av virksomheten i førstlinjen Utvikling og sikring av brukertilpasset tjenestekvalitet Generelt Sikring av kvalitet med kvalitetserklæringer Endringskrav evne og vilje til fornyelse Brukerorientering er basert på evne og vilje til omstilling Sammenfatning Teoretisk aktørmodell En relevant aktørmodell for studien Behovet for forskning over flere nivåer Forskning over flere nivåer Aktørmodell over tre aktørnivåer Tjenestebrukerne utgjør modellens resultatnivå Førstelinjens mellomstilling i modellen Styringsnivået danner utgangspunktet i modellen Kopling mellom aktørnivåer som fenomen Brukertilpasning og nivåkopling Oppsummering Del 2: Case metode empiriske analyser Barnehagen som tjenestesektor beskrivelse av casen Barnehagetilbudet i dagens Norge Oversikt over barnehager og barn med barnehageplass Småbarnsfamiliers behov for plasstilbud i barnehage Målformuleringer bak barnehagetilbudet Begrepet den gode barnehagen Barnehager som inngår i casen Barnehagen som tradisjon og velferdstilbud Barnehagen som samfunnsinstitusjon og velferdstilbud Barnehagen og dens betydning for barns utvikling Dagens barnehage relatert til gårsdagens Individuelle og kollektive behov og interesser Barnehagen som arena for tjenesteforskning Oppsummering Design, tilnærmingsmåte og analyse Innledning Aktørnivåene i barnehagesektoren Datamaterialet Datakilder Generelt om undersøkelsene høsten Data fra KBA-skjemaet Data fra skjemaet til barnehager/styrere Data fra foreldreskjemaet...197

12 10 Brukertilpasset tjenestekvalitet 6.4 Datamaterialet som grunnlag for generalisering Nærmere om datakvaliteten Informantene Analyse av data fra barnehagesektoren Multivariat analyse Valg av metode for variabelreduksjon Antakelser knyttet til ulike aktørnivåer Brukernivået: Foreldrenes vurdering Den generelle vurderingen Vurderingsgrunnlaget Foreldrenes sosioøkonomiske status Medvirkning gjennom brukerundersøkelser Påvirkningskrav og påvirkningsmuligheter Forventninger til bestemte forhold i barnehagen Erfaringer på forventningsområdene Samlet mål på hhv. erfaringer og forventninger Avvik/samsvar i erfaring og forventning Kontakten med personalet Myndighetsmønsteret Barnas tilpasning og barnehagens sosiale miljø Barnehagens åpningstid Foreldrebetalingen Oppsummering Multivariat tilnærming Variabeldimensjoner representantvariabler Resultater fra logistisk regresjon Konklusjon Førstelinjen: Barnehagen Generelt om trekk ved førstelinjen Resultatbegrunnet variabelvalg Styrers vurdering av rollesituasjonen i barnehagen Styrers vurdering av trekk ved utførelsen av arbeidet Oppsummering Kommunalt og ikke-kommunalt eide barnehager Rollesituasjonen Jobbtilfredsheten Dugeligheten Brukertilpasningen Konklusjon Multivariat analyse Innledning Logistisk regresjon...245

13 Innhold Konklusjon Førstelinjen og brukerne: Barnehage og foreldre Betydningen av foreldrenes egen oppfatning Foreldrerepresentasjonen Styrernes vurdering foreldrenes vurdering Rollesituasjon og foreldrevurdering Jobbtilfredshet og foreldrevurdering Dugelighet og foreldrevurdering Brukertilpasning og foreldrevurdering Sammenfattende analyse Konklusjon Styringsnivået: Den kommunale barnehageadministrasjonen Aktuelle trekk ved styringsnivåets innsats Valg av indikatorer på styringsnivåets innsats Resultater knyttet til interesse og engasjement Resultater knyttet til myndiggjøring Evalueringsresultater Valgte indikatorer oppsummering Analyse på styringsnivået Multivatiat analyse Konklusjon Styringsnivå Førstelinje: KBA og barnehager Aktørmodellen og analyseopplegget Justering av klyngeeffekt Styrernes vurdering av trekk ved KBA og barnehage Styrernes syn på KBA og rollesituasjonen Styrernes syn på KBA og vurdering av jobbtilfredshet Styrernes syn på KBA og vurdering av dugelighet Styrernes syn på KBA og vurdering av brukertilpasning Konklusjon KBAs egenvurderte innsats og styrernes vurdering KBA og styrernes vurdering av rollesituasjonen KBA og styrernes vurdering av jobbtilfredshet KBA og styrernes vurdering av dugelighet KBA og styrernes vurdering av brukertilpasning Oppsummering Konklusjon Styringsnivå førstelinje brukere En helhetlig tilnærming Logistisk regresjon Stianalyse Konklusjon...305

14 12 Brukertilpasset tjenestekvalitet Del 3: Hovedkonklusjoner og videre forskning Empiriske hovedfunn fra casestudien Noen generelle betraktninger knyttet til casestudien Funn knyttet til nivåene og relasjonen mellom dem Foreldre med barnehageplass Barnehagen som tjenesteytende førstelinje Relasjonen mellom barnehage og foreldre Kommunal barnehageadministrasjon (KBA) som styringsnivå Relasjonen mellom KBA og kommunalt eide barnehager Relasjonen mellom KBA, barnehager og foreldre En nærmere drøfting av funn fra casestudien Tjenestebrukerne og brukertilpasningen Virksomheten i barnehagen Innsats og aktivitet ved KBA som styringsnivå Aktørmodellens anvendbarhet Modellens anvendbarhet for casestudien Modellens evne til å avdekke løse koplinger Modellens generelle verdi for tjenestestudier En generell diskusjon basert på empiriske funn Aktørmodellen antyder dialogens betydning Konklusjon Behovet for videre forskning Innledning Videre forskning ut fra empiriske funn Mangel på systematikk og entydig strategi på styringsnivået Mangelen på samsvar i nivå-vurderinger Virksomheten i førstelinjen Brukernes vurdering av eget tilbud Styringsnivået og trekk ved førstelinjen Budskapet om hovedoppgaver Generelle tanker om brukertilpasning Kvalitetserklæringer Sammenfatning Litteratur Vedlegg til avhandlingen...381/1 Tabellregister Tabell 5-1 Oversikt over aspekter rundt valg og tilpasning av løsninger som ivaretar dekningen av behov hos individuelle bruker og barnehagen som fellesskap...183

15 Innhold 13 Tabell 6-1 Barnehager i årsmeldingsstatistikken og barnehager som styrere sendte inn svarskjema for i 1997-undersøkelsen, fordelt etter eiertype. Prosent Tabell 7-1 Andel svært tilfredse foreldre blant dem som uttrykker hhv. sterke og svakere krav om å påvirke bestemte saksforhold i barnehagen. Prosent Tabell 7-2 Andel svært tilfredse foreldre blant dem som har hhv. sterke og svakere muligheter for å påvirke bestemte saksforhold i barnehagen. Prosent Tabell 7-3 Antall foreldre fordelt etter avvik/samsvar mellom svarkode (1-7) for mulighet og ønske/krav om påvirkning av barnehagens økonomi, samt prosentandel svært fornøyde foreldre i hver avviks-/samsvarsgruppe Tabell 7-4 Foreldre fordelt etter avvik/samsvar mellom svarkode (1-7) for mulighet og ønske mht. påvirkning av eget barns situasjon i barnehagen, samt prosentandel i hver avviks-/samsvarsgruppe som er svært fornøye med eget tilbud Tabell 7-5 Foreldre med ulik samlet erfaring fra seks sentrale områder i barnehagen, fordelt etter grad av tilfredshet med egen barnehage. Prosent Tabell 7-6 Foreldre med ulike samlede forventninger til seks sentrale områder, fordelt etter grad av tilfredshet med egen barnehage. Prosent Tabell 7-7 Foreldre med ulik grad av avvik mellom erfaring og forventninger når det gjelder personalets vilje til fleksibilitet mht. oppholdstid, fordelt etter grad av tilfredshet med egen barnehage. Prosent Tabell 7-8 Antall foreldre fordelt etter samlet indeksmål for hhv. erfaring og forventning knyttet til seks variabelpar Tabell 7-9 Resultater fra logistisk regresjon med generell foreldretilfredshet som avhengig variabel. (N=1594 foreldre) Tabell 8-1 Odds Ratio og P> z fra modeller for logistisk regresjon, der rolleindikatorene er uavhengige variabler i forhold til hver av utførelsesindikatorene som avhengig variabel. N= Tabell 9-1 Antall barnehager der det er to foreldre som har avgitt svar på spørsmål om tilfredshet med eget barnehagetilbud, gruppert etter avstand mellom avgitt svarkode og den mest positive svarkoden gitt av de to foreldrene. (Prosentangivelse i forhold til totalt antall barnehager) Tabell 9-2 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for rollesituasjonen, fordelt etter foreldrenes generelle vurdering av eget tilbud. Prosent Tabell 9-3 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av rollesituasjonen i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-4 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for jobbtilfredshet, fordelt etter foreldrenes generelle vurdering av eget tilbud. Prosent Tabell 9-5 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av jobbtilfredshet i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-6 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for dugelighet, fordelt etter foreldrenes generelle vurdering av eget tilbud Prosent

16 14 Brukertilpasset tjenestekvalitet Tabell 9-7 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av dugeligheten i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-8 Foreldre i barnehager med ulik verdi på indeksen for brukertilpasning, fordelt etter generell vurdering av eget tilbud. Prosent Tabell 9-9 Resultater av logistisk regresjon der foreldrenes generelle vurdering av eget barnehagetilbud er avhengig variabel, og styrers vurdering av brukertilpasning i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=1354 (foreldre) Tabell 9-10 Resultater av logistisk regresjon der generell tilfredshet blant foreldre med barn i barnehage er avhengig variabel, og indikatorene på rollesituasjon, jobbtilfredshet, dugelighet og brukertilpasning i foreldrenes barnehage er uavhengige variabler. N=922 (foreldre) Tabell 10-1 Antallet kommuner med bestemte kjennetegn på aktuelle indikatorer på styringsnivåets interesse og engasjement i tjenestekvalitet. N= Tabell 10-2 Antall kommuner som har gitt kommunale barnehager fullmakter på ulike saksområder. N= Tabell 10-3 Resultater fra første funksjon i kanonisk korrelasjonsanalyse basert på ni interesseindikatorer i ett (uavhengig) variabelsett og til sammen fire vurderingsindikatorer (myndiggjøring og evaluering av førstelinjepersonell) i ett (avhengig) sett. Kanonisk korrelasjon=0,692 (N=49) Tabell 11-1 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av fire utvalgte rolleindikatorer Tabell 11-2 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av to utvalgte indikatorer på jobbtilfredshet Tabell 11-3 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av fire utvalgte dugelighetsindikatorer Tabell 11-4 Styrere i kommunalt eide barnehager med tiltak. Prosentandel med mest positivt svar på fire innsatsområder ved KBA, i grupper av styrere med mest positivt svar på hver enkelt av to utvalgte indikatorer på brukertilpasning i barnehagen Tabell 11-5 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 11-6 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 11-7 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 11-8 Odds Ratio er hentet fra ulike logistiske regresjonsmodeller Tabell 12-1 Resultater fra en logistisk regresjonsmodell med generell foreldretilfredshet som avhengig variabel og indikatorer knyttet til KBA og barnehage som uavhengige variabler Figurregister Figur 1-1 Oversikt over sentrale forhold knyttet til spørsmål om brukertilpasset tjenestekvalitet og brukertilfredshet....29

17 Innhold 15 Figur 3-1 Oversikt over forhold som virker inn på forventninger som er relevante å ha til et godt møtested for en gitt tjeneste og på erfaringer knyttet til møtestedet Figur 3-2 Trekk ved en tjenesteorganisasjon i forhold til den betydning innovasjonsvilje og evne har for resultatoppnåelse i organisasjonen Figur 4-1 Teoretisk aktømodell basert på en utformet modell i Hartline & Ferrell (1996) Figur 4-2 Forhold som virker inn på et endelig resultat av brukertilpasset tjenestekvalitet Figur 5-1 Konstellasjon mellom aktører og aktørnivåer på barnehagesektoren Figur 6-1 Tilpasning av den teoretiske aktørmodellen som angir sammenhenger mellom bestemte trekk ved KBA, via bestemte trekk ved barnehagene, og foreldres vurdering av eget barnehagetilbud (jf. fig.4-1, avsn.4.4) Figur 12-1 Oversikt over temaer omhandlet i de empiriske kapitlene kap Figur 12-2 Stianalyse basert på summerte indekser knyttet til KBA og barnehage og til foreldres vurdering av eget barnehagetilbud

18 16 Brukertilpasset tjenestekvalitet

19 Sammendrag Denne avhandlingen omfatter en eksplorerende, helhetlig studie fra tjenestesektoren, med søkelys på brukertilpasset tjenestekvalitet. Problemstillingen er generell, men basert på empiri fra barnehagesektoren som konkret casestudie. Den dekker forholdet mellom tre aktørnivåer på tjenestesektoren, henholdsvis: - Et styrings- og ledelsesnivå svarer i casestudien til kommunal barnehageadministrasjon (KBA); - En førstelinje svarer i casestudien til barnehager underlagt KBA; - Et brukernivå svarer i casestudien til foreldre med barnehageplass. Temaet for avhandlingen er tjenester og brukertilpasset tjenestekvalitet generelt, med formål å bidra til kunnskap om sammenhenger mellom styring og ledelse, utførelse av tjenester og vurdering av tjenesteresultat. Arbeidet er sentrert om trekk og egenskaper ved tjenestevirksomhet som antas å ha betydning for dekningen av brukernes tjenestebehov og dermed deres vurdering av mottatte tjenester. Generelt er hovedproblemstillingen formulert som følger: I hvilken grad bidrar bestemte trekk ved overordnet ledelses-/styringsnivå til variasjoner i førstelinjens tjenestevirksomhet, og i hvilken grad gir det som foregår i førstelinjen utslag i brukernes vurdering av tjenestetilbudet? Brukerperspektivet (Bottom-up) er som utgangspunkt for studien, knyttet til medvirkning fra tjenestebrukere især ved behovsdefinering. Imidlertid er det vanskelig å forklare prosesser som har med utvikling av tjenestekvalitet å gjøre, uten samtidig å ta hensyn til et overordnet styringsperspektiv ( Topdown ). Brukernes vurdering av tjenester de mottar fra en førstelinje som er styrt av et overordnet styrings-/ledelsesnivå, er derfor satt i fokus i foreliggende studie. Endringsprosesser og utviklingsarbeid bør for å lykkes være forankret i et styrings-/ledelsesnivå som samtidig åpner for medvirkning fra underliggende nivåer tjenesteytere og tjenestebrukere. Brukerperspektivet som utgangspunkt i forskning og utviklingsarbeid på et tjenesteområde, retter

20 18 Brukertilpasset tjenestekvalitet oppmerksomheten mot brukernes oppfatning av behovsdekning, opplevelse av kvalitet og kostnader (pris og andre vilkår) ved å bruke en tjeneste. Problemstillingen er derfor ytterligere konkretisert ved følgende spørsmål: - I hvilken grad er det samsvar mellom brukernes vurdering av tjenester og bestemte egenskaper ved førstelinjen og utførelsen av tjenester? - Hva har egenskaper og innsats ved styringsnivået og virksomheten der, å si for resultatet som oppnås i førstelinjen? Brukertilpasset tjenestekvalitet er i denne studien definert ut fra tjenesters fortrinn og attributter slik disse oppfattes av brukerne. Nivået på brukernes tilfredshet med en tjeneste antas å svare til en oppnådd brukertilpasset tjenestekvalitet. Styringen av førstelinjen kan foregå ved å legge tjenestevirksomheten til rette, basert mer eller mindre på klare retningslinjer eller direktiver til førstelinjen. Enten styringen er fast eller løs, bidrar den i større eller mindre grad til tjenesteyternes vilje og evne til å tilpasse utførte tjenester til relevante brukerbehov. Relasjonen mellom tjenesteytere og brukere vil, sammen med tjenesteresultatet, danne grunnlag for brukernes vurdering av tjenesten. Tjenestekvaliteten fastlegges i førstelinjen, på møtestedet mellom tjenesteyter og bruker. Dataene fra barnehagesektoren er anvendt i en casestudie for å analysere sammenhenger mellom brukernes vurderinger og trekk ved hhv. førstelinjen og styringsnivået, som kan relateres til spørsmål om brukertilpasset tjenestekvalitet. Materialet er basert på undersøkelser utført ved SIFO og Vista Utredning AS, høsten 1997, på oppdrag av Barne- og familiedepartementet (BFD), som ledd i et utviklingsprogram for barnehagesektoren i perioden Undersøkelsene er basert på postalt utsendte spørreskjemaer som er besvart av hhv. daglige ledere ved KBA i 49 kommuner, 882 barnehagestyrere i de 49 kommunenes barnehager, og 1594 foreldre med barn i disse barnehagene. I tillegg brukes data fra offisiell barnehagestatistikk, innhentet av Statistisk sentralbyrå. Barnehager i datamaterialet er av samme typer som barnehager i den offisielle barnehagestatistikken. Avhandlingen er delt inn i tre deler (jf. avsn.1.9). Den første delen tar opp spørsmål knyttet til tjenester som forskningsfelt (kap.2), forskning om styring, utførelse og vurdering av tjenester (kap.3) og presenterer en teoretisk aktørmodell som legges til grunn for studien (kap.4). Faglitteraturen som berører relevante sider ved nevnte temaer, er omfattende og mangfoldig og preger omfanget av kapitlene 2 og 3. Del 2 er knyttet til empiri, med beskrivelse av barnehagesektoren som case (kap.5). Videre gjøres det rede for opplegg av

21 Sammendrag 19 undersøkelsene som inngår i studien, tilnærmingsmåte og empiriske analyser, samt datamateriale knyttet til hvert enkelt aktørnivå (kap.6). Her drøftes også datakvalitet og muligheter for generalisering, og det gis en oversikt over bruk av analysemetoder og antakelser som er formulert i henhold til de enkelte nivåene i aktørmodellen. Empiriske analyser og analyseresultater følger en kronologisk orden med utgangspunkt i spørsmål knyttet til: - Validiteten i brukernes (foreldrenes) vurdering av eget barnehagetilbud ut fra oppfatninger om ulike aspekter ved tilbudet - ( kap.7); - Sammenhenger mellom trekk som preger virksomheten i førstelinjen - (kap.8); - Sammenhenger knyttet til relasjonen mellom brukere og førstelinje - (kap.9); - Sammenhenger mellom trekk som preger virksomheten på styringsnivået (KBA) - (kap.10); - Sammenhenger knyttet til relasjonen mellom førstelinje og styringsnivå - (kap.11); - Sammenhenger mellom trekk ved styringsnivået via relasjonen til førstelinjen og trekk ved førstelinjen og brukernes vurdering av eget tilbud (kap.12). Del 3 omfatter hovedkonklusjoner knyttet til empiriske funn (kap.13) og anvendbarheten av den teoretiske aktørmodellen som ligger til grunn for casestudien (kap.14), samt en drøfting av behovet for videre forskning (kap.15). Et forholdsvis omfattende vedlegg dekker talldokumentasjon knyttet hovedsakelig til de empiriske kapitlene, og spørre- og registreringsskjemaer som danner datagrunnlaget. Den teoretisk aktørmodellen som anvendes i casestudien angir en sammenheng mellom bestemte trekk ved styringsnivå og førstelinje, slik at brukertilpasset tjenestekvalitet skal oppnås. De empiriske resultatene knyttet til brukertilpasset tjenestekvalitet gir imidlertid et bilde av en forholdsvis løs kopling mellom aktørnivåer på barnehagesektoren. Brukernes oppfatninger og vurdering av tjenesten de mottar, avviker fra oppfatninger og vurderinger av forhold knyttet til brukertilpasset tjenestekvalitet, foretatt av aktører i førstelinjen og på styringsnivået. Studien viser ikke klare sammenhenger mellom aktiviteter og tiltak på styringsnivået, vurdert i tilknytning til interesse og engasjement i brukertilpasset tjenestekvalitet, og praktisering av myndiggjøring og evaluering av førstelinjen. Relasjonen mellom styringsnivå og førstelinje preges av uklare sammenhenger mellom nevnte trekk ved styringsnivået og vurderinger foretatt i førstelinjen, av forhold knyttet til rollesituasjon, dugelighet, jobbtilfredshet, og brukertilpasning. På førstelinjenivået er sammenhengen klar mellom vurderte indikatorer på disse kjennetegnene, mens rela-

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater Hva er viktig ved tolking av resultatene? Tall fra spørreskjemaundersøkelser må alltid tolkes når informasjonen baserer

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE Barnets navn.. Født Foresattes navn. Tlf. privat. Tlf. jobb. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder Andre samarbeidspartnere. Vi inngår

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15

KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15 KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15 Trond Kalhagen virksomhetsleder barnehage Askim kommune Trond.kalhagen@askim.kommune.no Askimbarnehagen Vi setter spor! Askim kommune - Kraftsenteret

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48% Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50% Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning?

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? 12 april 2012 Jorunn T. Jessen TREfF Formål ved undersøkelsen Undersøke hvordan NAV-arbeiderne oppfatter: sitt eget handlingsrom og sine

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 78 Svarprosent: 68% BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Effektiviseringsnettverkene

Effektiviseringsnettverkene Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer t i t innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Trond Hatling Leder Forbehold og oss Mine vurderinger Helsedirektoratet kan ha andre vurderinger

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.06.12 57/12 Arkivkode : E: A10 Saksnr. : 201203070 Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene 1. Bakgrunn for evalueringen Den store

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer