Friluftsliv og blå-grønn struktur Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Transkript

1 Friluftsliv og blå-grønn struktur Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

2 MERKET TURSTI: Merking og skilting av tursti langs Glomma, Blakersund. 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter Prosjektgjennomføring Medvirkning Resultater Anbefalinger

4 Sammendrag Friluftsloven gir friluftsutøveren en relativt sterk rett til å ferdes i utmark, men gir liten beskyttelse mot utbygging og andre arealbruksendringer. Arealdisponeringen må i all hovedsak styres gjennom plan- og bygningsloven, og denne gir kommunene gode muligheter til å ivareta friluftslivsinteressene. Fra 2000 til i dag har befolkningen i Sørum kommune økt med nær 40%, og i hovedsak på grunn av økt innflytting. Utbyggingspresset som både by- og tettstedskommuner står ovenfor, utgjør ofte en trussel for egnet areal for friluftsliv. I den sammenheng er det nødvendig med kartbasert dokumentasjon som viser hvor de viktigste friluftslivsområdene ligger. Akershus fylkeskommune har på initiativ fra Miljødirektoratet invitert alle kommuner i Akershus til å delta i det flerårige prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Akershus Sørum kommune var av de første Akershuskommunene som gjennomførte dette kartleggingsprosjektet (fase 1-kommune). De kartlagte friluftslivsområdene i Sørum teller totalt 53 områder, og ble tilgjengelige som to kartlag med tilhørende faktaark i Miljødirektoratets Naturbase i februar Kartleggingen finnes som kartlagene: Kartlagte friluftsområder, verdi og Kartlagte friluftsområder, områdetyper i Naturbase.no samt i Kommunekart.com. På grunn av høy brukerfrekvens har friluftslivskartleggingen ført til justeringer av følgende friluftslivsområder som ligger i arealdelen med hensynssoner: Størsrudåsen-Sørlifjellet: Friluftslivsområdet er utvidet i øst i retning Agntjennsbekken og i vest i retning Oppsal i samsvar med friluftslivskartleggingen. Vilbergfjellet: Friluftslivsområdet er redusert i sørvest mot Tangerud, og utvidet noe mot vest i retning Lindebergvegen i samsvar med friluftslivskartleggingen. Egneråsen: Friluftslivsområdet er utvidet noe i sør med Hellesjøvegen som avgrensning i samsvar med friluftslivskartleggingen. De to kartlagene som viser områdetyper og verdsetting er lagt ut på kommunens nettsider. Prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet, og vil bidra til å oppnå de nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig. 4

5 1. Innledning Allemannsretten er grunnlaget for det enkle friluftslivet, og gir oss rett til å ferdes fritt i utmark, både i og ved byer og tettsteder og i større områder i skogen, på fjellet eller ved kysten. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (jmf. Stortingsmelding nr.18 ( )). I friluftslivsloven (28. juni 1957) blir følgende aspekter ved friluftslivet vektlagt: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Ifølge Natur og miljøbarometeret fra 2017 sier 86% av befolkningen at de er svært (35%) eller ganske (51%) interessert i friluftsliv. Ni av ti nordmenn går på tur eller driver andre former for friluftsliv, og vi gjør det i gjennomsnitt to ganger i uka (jmf. Miljøstatus.no). De fleste sier de går på tur for å få fysisk aktivitet og for å oppleve naturens stillhet samt å få fred og ro. Friluftsliv gir gode opplevelser, trivsel og bedre helse. Naturglede og - opplevelser bidrar også til mer kunnskap og bedre forståelse for natur- og miljøvern. Selv moderat friluftslivsaktivitet har positiv helseeffekt, både psykisk og fysisk. Det har også positiv helseeffekt å bo i nærheten av natur og grønne områder, blant annet i form av økt sannsynlighet for å være fysisk aktiv og mindre stress. Å tilrettelegge løyper og områder for friluftslivsaktiviteter kan gjøre det enklere for mange å delta. Selv om mange som driver friluftsliv foretrekker det urørte landskapet, kan tilrettelegging være spesielt nyttig for å få med seg de som fra før av er lite aktive. Miljødirektoratet peker på mange gode grunner for at kommunene bør kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder, blant annet for å: sikre god tilgang til friluftslivsområder og et godt friluftslivstilbud for befolkningen skape forutsigbarhet i arealplanleggingen unngå bit for bit utbygging og fragmentering sikre at de viktigste områdene og arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt etablere et godt grunnlag for utarbeiding av: Kommuneplanens arealdel, planer for grønnstruktur, enkeltsakssaksbehandling og konsekvensutredninger, sti- og løypeplaner, målrettet innsats for å bedre tilretteleggingen for friluftsliv og forvaltning av friluftslivsområder. 5

6 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter Det har lenge vært et nasjonalt mål for friluftslivspolitikken at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers. Samfunnet benytter store summer på reparerende helsetiltak. Det å utnytte potensialet i friluftslivet som helsefremmende aktivitet er et tiltak for bedre folkehelse. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en metode som er løftet fram i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder, som begge ble lagt fram av regjeringen i Her er det et mål at flest mulig av landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen Det er også her en ambisjon om at det i alle byer og tettsteder skal være maks 500 meter fra bosted til sammenhengende nettverk av ferdselsårer. Utbyggingspresset som spesielt by- og tettstedskommunene står ovenfor, utgjør ofte en trussel for egnet areal for friluftsliv. I den sammenheng er det nødvendig med kartbasert dokumentasjon som viser hvor de viktigste friluftslivsområdene ligger. Prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er med det et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Metoden vil kunne bidra til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig. Den statlige friluftslivspolitikken, jmf. Prop. 1 S ( ), har følgende nasjonale mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Allemannsretten skal holdes i hevd. I følge kunnskapsgrunnlaget til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus er friluftsliv den aktiviteten som flest innbyggere prioriterer når de skal være fysisk aktive. Tilgangen på gode lokale friluftslivsområder blir et viktig fokusområde når byene og tettstedene i Akershus skal vokse og fortettes. Kommuneplanens samfunnsdel har følgende tre satsingsområder: Barn og unge og deres oppvekstmiljø Kultur og identitet 6

7 Utvikling av Sørumsand som kommunesenter Friluftslivskartleggingen er relevant for alle de tre satsingsområdene. For satsingsområdet Barn og unge og deres oppvekstmiljø har kommunen et mål om å gi barn og unge i Sørum gode friluftslivsmuligheter. God friluftsmuligheter vil her bidra til godt oppvekstmiljø, god folkehelse, natur som kunnskapskilde m.m. Under satsingsområdet Kultur og identitet er et av de overordnede målene nettopp å ivareta natur og friluftsliv da dette bidrar til å styrke Sørum sitt særpreg og identitet. Gode rekreasjonsmuligheter gir innbyggerne stedstilknytning til Sørum. Under satsningsområdet som berører Sørumsand som kommunesenter er det presisert at en mer konsentrert tettstedsstruktur, spesielt til Sørumsand, vil føre til mindre press på det øvrige arealet i kommunen som blant annet innbefatter friluftslivsområder. Sørum kommune er en attraktiv kommune. Fra 2000 til i dag har befolkningen i kommunen økt med nær 40%, i hovedsak på grunn av økt innflytting. I den langsiktige arealstrategien i samfunnsdelen står det at Sørum kommune blant annet skal legge til rette for høy kvalitet i de tettstedsnære friområdene, og sørge for gang- og turveger til rekreasjonsområder. Kommuneplanens arealdel består av totalt 9 friluftslivsområder med hensynssoner. Disse områdene regnes som de viktigste friluftslivsområdene i Sørum kommune. Hensynssone for friluftsliv (PBL 11-8 c) har følgende bestemmelse: Innenfor områder angitt som hensynssone friluftsliv er det viktige natur-, opplevelses- og nærmiljøverdier, og området skal derfor sikres og tilrettelegges som et lett tilgjengelig frilufts- og nærmiljøområde. Det skal ikke tillates tiltak som er til hinder for allmenn ferdsel etter allemannsretten eller bruk som rekreasjonsområde, og skjøtselen må ha som mål å opprettholde kulturlandskapet med naturlig vegetasjon og fauna. Bruken skal hensynta dyrehold og beitedyr i de deler av området hvor dette er aktuelt. I planprogrammet til rullering av kommuneplanens arealdel inngår friluftslivskartleggingen som et utredningstema. 3. Prosjektgjennomføring Akershus fylkeskommune koordinerer prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Akershus , og har invitert alle kommuner i Akershus til å delta. I tillegg til at fylkeskommunen har en koordinerende rolle skal den også sikre kompetanse og framdrift i prosjektet. 7

8 Sørum var en av seks pilotkommuner (såkalt fase 1 - kommune) som startet kartleggingsarbeidet høsten De øvrige kommunene startet arbeidet i Sørum kommune signerte prosjektavtale med Akershus fylkeskommune Sørum kommune har fått tildelt totalt kr (kr i 2015 og kr i 2017) i tilskudd fra fylkeskommunen. Som den første kommunen i Akershus lanserte Sørum i februar 2017 kartleggingen i Naturbase.no. Selve kartleggings- og verdsettingsarbeidet utføres av den deltagende kommune, med en prosjektleder ansatt i kommunen. Kartleggingen gjennomføres uten feltbefaringer men i dialog med ressurspersoner, ressursmiljøer og interesserorganisasjoner i kommunen. Hver kommune velger en prosjektleder, og det er anbefalt å etablere en arbeidsgruppe i administrasjonen. Kartlegging av friluftslivsområder starter med å finne fram til informasjon som kan dokumentere friluftslivets bruk av arealene og planer om slik bruk. Sørum la til grunn følgende eksisterende informasjon ved oppstart av kartleggingen: Status for kartlegging av områder for friluftsliv: Grøntstruktur Romerike Oversiktskart Romerike. Turkart, Sørum Status for verdsetting av områder for friluftsliv: Notat Viktige friluftsområder i Sørum. Status for grønnstrukturkartlegging: Grønnstruktur, hele Sørum, Viser sammenhengende utmarksområder og forbindelse til disse fra tettstedene. Grønnstruktur Sørumsand sentrum, Metodikk Kartleggingsarbeidet i Sørum kommune har fulgt metodikken i Miljødirektoratet sin veileder M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Hele kommunen er kartlagt, og resultatet er levert til digitalisering og lagring i nasjonal base for kartlagte friluftslivsområder hos Miljødirektoratets Naturbase.no. Kartleggingsenheten er områdetype. Områdetypen sier noe om friluftslivsområdets bruk og funksjon. Veilederen deler områdetypene inn i følgende 11 områdetyper: Nærturterreng, leke- og rekreasjonsområde, grønnkorridor, marka, strandsone med tilhørende sjø og vassdrag, jordbrukslandskap, utfartsområde, store turområder med tilrettelegging, store turområder uten tilrettelegging, særlige kvalitetsområder og andre 8

9 friluftsområder. Fullstendige definisjoner av disse områdetypene finnes i vedlegg 7.1 i Miljødirektoratets veileder. På grunn av framstilling i kart kan et område bare ha én områdetype. Ved tvil har det vært den typen som reflekterer den viktigste bruken som er valgt. Kartfestede områder kan ikke overlappe hverandre. Områdeavgrensningene er gjort så nøyaktige som mulig. Med det har man tenkt funksjonell avgrensning, eksempelvis avgrensninger mot naturlige skiller i terrenget. Verdsettingen er utført ved hjelp av et sett med verdsettingskriterier der ulike kriterier vektes fra 1 til 5. Følgende 13 verdsettingskriterier er lagt til grunn: Brukerfrekvens, regionale og nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet, tilrettelegging, kunnskapsverdier, lydmiljø, inngrep, utstrekning, tilgjengelighet og potensiell bruk. Man har benyttet et registreringsskjema (se vedlegg 1) ved verdsettingen. Verdsettingskriteriene kan sees i vedlegg 2. Følgende sju kriterier styrer i hovedsak hvilken verdi som settes på områdene: Brukerfrekvens, regionale og nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging. De resterende fem kriteriene vil være støttende i en helhetsvurdering av områdene. Det er nok at et område får tallverdi 5 på en av de sju utvalgte verdikriteriene for at det skal bli betegnet som svært viktig. 4. Medvirkning Da kartleggingsarbeidet startet opp ble hele kommunen delt inn i fem delområder for friluftsliv. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med lokale ressurspersoner fra friluftslivsorganisasjoner og andre frivillige lag og foreninger, som gjenspeilet de nevnte fem områdene. Dette er personer med god kunnskap om friluftslivet og friluftsområdene i kommunen. Arbeidsgruppa besto av følgende delområder og med respektive ressurspersoner: Delområde Frogner Ingar Stenslet, Frogner IL Delområde Blaker Erik Vea, konsulent Sørum kommune, Kultur, helse og omsorg Delområde Sørumsand Morten Svendsen, Bingen Lenseminneforening Delområde Midtbygda/Egneråsen Jan Ole Dahl og Leif Hestvik, Sørum IL Delområde Størsrudåsen/Vallsmoen Jan Ole Dahl og Leif Hestvik, Sørum IL Det ble gjennomført et felles oppstartsmøte for samtlige delområder med alle ressurspersonene tilstede. Deretter ble det holdt ett til to møter med de enkelte 9

10 representantene for hvert område, der en gikk gjennom hele delområdet. Kartlegging og verdsetting ble gjennomført samtidig. Gruppen startet med å avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kartet. Dette ble gjort med bakgrunn i den kunnskapen som gruppen samlet satt inne med mht. bruken av friluftsområder i Sørum. Turkart over kommunen ga også viktig informasjon i dette arbeidet. Hvert enkelt kartlagte område ble gitt et eget løpenummer, en Id, og for hvert område ble det lagt inn verdier i en egenskapstabell. Verdsetting av områdene ble gjort samtidig med kartleggingen i arbeidsmøter for det enkelte delområdet. Lokale lag og foreninger* i Sørum fikk tidlig i prosessen tilsendt brev med orientering om kartleggingsprosjektet ( ). * Akershus Idrettskrets, Bingen Lenseminneforening, Blaker Bondelag, Blaker Idrettslag, Blaker Jeger- og Fiskeforening, Blaker og Sørum Historielag, Blaker og Sørumsand Utmarkslag, Blaker Vel, Bråtenjordet Interessesel., Fjuk vel, Fosserud Vel, Fossum Vel, Friluftsforeningen i Frogner, Frogner Bondelag, Frogner Idrettslag, Fyensfeltet Vel, Heksebergåsen Vel, Lindeberg Vel, Lions Club Sørum, Lions Club Sørum Vest, Lundermoen og omegn Vel, Lunderåsen Vest Vel, Lystadmoen Vel, Lørenfallet og Omegn Vel, Mork og Kvevli Vel, Nedre Romerike Natur og Ungdom, Romerike sopp- og nyttevekstforening, Rånåsfoss Vel, Sennerud Borettslag, Sennerud III Vel, Sletta Vel, Sportsfiskeklubben Horken, Sørum Bondelag, Sørum Grunneierlag, Sørum Idrettslag, Sørum Idrettsråd, Sørum Jegerforening, Sørum Klatre- og Fjellsport, Sørum Kulturforum, Sørum Natur- og Miljøvern, Sørumsand Idrettsforening, Sørumsand og Omegn Sports., Valsgrenda Boserviceforening, Valsgrenda Vel, Vardefjellet vel, Vestre Sørum Storvel, Vølneberg Vel og Østby Borettslag Sørum kommune etterspurte også innspill på friluftsområder som benyttes av barnehager, barneskoler og ungdomsskoler, og som ansees viktige både for kunnskapsformidling og fysisk aktivitet. Alle barnehager og skoler fikk brev, der de ble bedt om å gi tilbakemelding på spesielle områder som benyttes jevnlig i skog og utmark, som eksempelvis: Bålplass, gapahuk, akebakke og turstier. Følgende punkter skulle svares ut fra barnehager og skoler: Hvor ofte brukes friluftsområdet/ene og av hvor mange Om området er tilrettelagt for spesielle brukergrupper (for eksempel rullestol) Om det er spesielle verdier ved området (for eksempel gapahuk eller hoppbakke) Gi gjerne en generell beskrivelse av området og deres bruk av det Etter at kartleggingen ble gjort tilgjengelig på Naturbase.no ble det informert om kartleggingsprosjektet på kommunenes hjemmeside. Under Sørumsand-dagene 2017 hadde kommunen stand i sentrum, der friluftslivskartleggingen var et av flere tema som innbyggerne fikk informasjon om. 10

11 5. Resultater Resultatet av friluftslivskartleggingen er et digitalt kartlag i Miljødirektoratets Naturbase.no. I tillegg er det tilrettelagt som et digitalt kartlag i Sørum kommunes eget innsynsverktøy Kommunekart.com. Miljødirektoratet har etablert en WMS-tjeneste og en tjeneste for faktaark, samt mulighet for nedlasting av datasettet fra den nasjonale databasen. Her kan kartlagene både for områdetyper (se vedlegg 3) og verdier (se vedlegg 4) lastes ned, i tillegg til at en kan laste inn faktaark for de ulike kartlagte områdene (se vedlegg 5). Kartleggingsarbeidet i Sørum kommune resulterte i totalt 53 områder. Disse områdene fordeler seg følgende på henholdsvis Områdetype og Verdi: Områdetype Områdetyper Nærturterreng (NT) 9 Leke- og rekreasjonsområde (LR) 20 Grønnkorridor (GK) 1 Marka (MA) 2 Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag (SS) 9 Jordbrukslandskap (KL) - Utfartsområde (UO) 4 Store turområder med tilrettelegging (TM) - Store turområder uten tilrettelegging (TU) - Særlige kvalitetsområder (SK) 8 Andre friluftslivsområder (AF) - Verdi Verdi A Svært viktig friluftslivsområde 7 B Viktig friluftslivsområde 34 C Registrert friluftslivsområde 12 D Ikke klassifisert friluftslivsområde - 11

12 Oversikt - registrering av kartlagte friluftslivsområder med områdenavn Lokal ID Områdenavn Områdetype Verdi Nærmeste tettsted Avstand nærmest e tettsted Områdebeskrivelse 1 Vardåsen NT A Heksebergåsen 250 Preparerte lysløyper vinterstid 2 Hexebergåsen NT B Heksebergåsen 800 Skogsterreng med stier 3 Heksebergåsen ballslette 4 Frogner- Vardefjell LR B Heksebergåsen 50 Ballslette GK B Heksebergåsen og Frogner 450 Anlagt sykkel-/tursti mellom tettstedene Frogner og Vardefjellet 1500 Skogsområde i ravine med ridevei 5 Børke NT C Heksebergåsen og Frogner 6 Leira SS B Frogner 250 Mellomstor elv med tilhørende bredd/strandområder 7 Lerkevegen LR B Frogner 500 Brukes som nærturterreng av barnehage, SFO m.m. Barnehagen har satt opp lavvo og etablert bålplass. Området har også mange store bjørketrær og ospetrær, noe som ikke er så vanlig i Sørum og som gjør området potensielt viktig for fuglelivet. 8 Lindeberg LR B Lindeberg 250 Lekeområder med grusbane og skogsområde 9 Vilbergfjellet SK B Lindeberg 1000 Skogsområde med skiltede stier 10 Mohagen LR B Lindeberg 250 Skogsområde med stier 11 Høyt og lavt SK A Lørenfallet 4500 Høyt & Lavt Klatrepark klatrepark 12 Størsrudåsen- Sørlifjellet MA B Lunderåsen 500 Større skogsområde med stier, badevann m.m. 13 Dammyra SK B Lørenfallet 5000 skytebane 14 Hammer'n SK B Lørenfallet 3000 Klatrevegg 15 Valsmoen NT C Valsfeltet 200 Skogsområde med stier 16 Skjeabekken NT A Lørenfallet 250 Skogsområde med stier og i ravine med bekk 17 Egneråsen UO B Lørenfallet 5000 Skogsområde med skiløype, stier, bålplasser m.m. 18 Rømua SS C Lørenfallet 500 Elv med tilhørende bredd/strandområder 19 Bergsmoen UO B Lørenfallet 1500 Skogsområde med skiløype og stier 20 Glomma SS A Sørumsand og Rånåsfoss 500 Elv og tilhørende bredd/strandområder med stier, kulturminner og naturverdier 21 Bingsfosstranda SS A Sørumsand 1500 Friluftsområde med merket og tilrettelagt sti, badeområde og fiskeplasser 22 Kulturstien (nordre) SS B Sørumsand og Rånåsfoss 1500 Skiltet sti av varierende kvalitet 23 Kulturstien (søndre) SS B Sørumsand og Rånåsfoss 1500 Skiltet sti av varierende kvalitet 24 Kuskerudnebben- Vestbystranda SS B Sørumsand 400 Delvis opparbeidet tursti langs Glomma. Området omfatter 12

13 også Kuskerudnebben friluftsbad og småbåthavn 25 Lystad-Lund SS C Sørumsand 1000 Del av planlagt turvei 26 Tømmertangen SS C Sørumsand Sprengen LR C Sørumsand Rebakken LR B Sørumsand 500 Lekeområde for Idrettsvegen barnehage og adkomststi til Glomma 29 Orderud- Sennerud NT B Orderudfelte og Sennerud 250 Tilrettelagt med stier og lysløype. Brukes av barnehager i området 30 Orderud- NT C Orderudfeltet 500 Skogsområde med stier Igletjernhøgda 31 Orderudåsen- Gullsmedåsen MA B Orderudfeltet 500 Skogsområde med merkede stier, skihytte, badeplasser m.m. 32 Østbyhagan LR C Sørumsand 750 Turområde for barnehage 33 Orderudvegen LR C Orderudfeltet 250 Lekeområde for barnehage 34 Sennerud LR C Sennerud 100 Ballsletter på Sennerudfeltet (vestre) 35 Sennerud (østre) LR C Sennerud 100 Ballsletter på Sennerudfeltet 36 Orderud LR B Orderudfeltet 100 Lekeplass og adkomst til skog 37 Hogsetfeltet LR B Hogsetfeltet 250 Skogsområde med stier 38 Slora mølle SK A Hellne 4000 Restaurert mølle fra 1908 med tilhørende dam med demning. 39 Frogner IL LR B Frogner 100 Idrettsplass med fotballbaner, ballbinge, grusbane, idrettshall m.m. 40 Lunderåsen vel LR B Lunderåsen 100 Lekeområde med grusbane, sitteområde m.m 41 Lørenfallet idrettsanlegg (nord) 42 Lørenfallet idrettsanlegg (sør) LR B Lørenfallet 100 Flere fotballbaner, sandvolleyball m.m. LR B Lørenfallet 100 Flere fotballbaner, sandvolleyball m.m. 43 Rånåsfoss LR B Rånåsfoss 250 Familiebad, grusbane og skogsområde 44 Blaker LR B Blaker 500 Fotballbane idrettsanlegg 45 Hellerud SK B Blaker 2000 Skogsområde med 32 gravhauger. Brukes som turområde av barnehage 46 Sørumsand idrettsanlegg LR B Sørumsand 500 Idrettsplass med grusbane, kunstgressbane, idrettshall m.m. 47 Sørumsand vgs LR B Sørumsand 250 Park med volleyball, ballbinge m.m. 48 Kommuneskogen -Krogstad UO B Sørumsand 7000 Stort sammenhengende skogområde med 3 innfarter med parkeringsmuligheter. SK A Sørumsand Dalbakk skytebane 50 Blaker skytebane SK B Blaker Mjøluken NT C Hogsetfeltet Svarstadtjernet NT B Rånåsfoss

14 53 Fjuk UO B Hogsetfeltet 4000 Skogsområde med skogsbilveier og stier. Utgjør et stort sammenhengende utfartsområde sammen med Nes og Aurskog-Høland kommuner. 6. Anbefalinger Kartlagte friluftslivsområder på nett skal til enhver tid være oppdatert, og kartmaterialet vil oppdateres årlig. Endringer som påvirker verdsettingen eller omfanget av et område skal føres fortløpende, og så raskt som mulig. Dette kan være direkte feil eller mangler som oppdages, eksempelvis merking av stier, nye løyper, parkeringsplasser m.m. Det er derfor viktig at slike tiltak meldes til kommunen, også tiltak som ikke er søknadspliktige. Kartleggingen av friluftslivsområder vil følge kommuneplanens arealdel som temakart (områdetype og verdi) som legges ut på kommunens nettsider. Temakart over friluftslivsområdene vil ikke være juridisk bindende, men kartgrunnlaget vil være et hjelpemiddel i kommunens planarbeid, og bli revidert fortløpende. Friluftslivskartleggingen legges til grunn for all kommunal planlegging og forvaltning. Friluftslivskartleggingen har ført til justeringer av følgende friluftslivsområder som ligger i kommuneplanens arealdel med hensynssoner: Størsrudåsen-Sørlifjellet: Friluftslivsområdet er utvidet i øst i retning Agntjennsbekken og i vest i retning Oppsal i samsvar med friluftslivskartleggingen. Vilbergfjellet: Friluftslivsområdet er redusert i sørvest mot Tangerud, og utvidet noe mot vest i retning Lindebergvegen i samsvar med friluftslivskartleggingen. Egneråsen: Friluftslivsområdet er utvidet noe i sør med Hellesjøvegen som avgrensning i samsvar med friluftslivskartleggingen. Utvidelsene av Størsrudåsen-Sørlifjellet, Vilbergfjellet og Egneråsen er gjennomført da et større sammenhengende område er registrert i friluftslivskartleggingen med verdi B Viktig friluftslivsområde grunnet høy brukerfrekvens. I tillegg til de tre nevnte justeringene er kommunens viktigste friluftslivsområder med hensynssoner videreført. Dette er de viktigste friluftslivsområdene der friluftslivinteresser skal ivaretas og sikres særskilt. Byggeforbud langs vassdrag og bestemmelser om kantsoner er i tillegg til andre hensyn også til vern for friluftsliv. 14

15 Vedlegg 1 Registreringsskjema - verdisettingskriterier 15

16 Vedlegg 2 Verdisettingskriterier 16

17 Vedlegg 3 Kartlagte friluftslivsområder - Områdetyper 17

18 Vedlegg 4 Kartlagte friluftslivsområder - Verdi 18

19 Vedlegg 5 Eksempel fakta-ark for områdenavn Kommuneskogen - Krogstad 19