Sak 8/15 Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak 8/15 Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene"

Transkript

1 Sak 8/15 Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene 20.februar: Frist for innsending av endringsforslag til 5. mars: Sentralstyret behandler innkomne endringsforslag og innstiller overfor landsmøtet 22. mars: Innledning, debatt og votering på landsmøtet

2 BAKGRUNN Senterpartiets utvalg for reformer i kommunesektoren (Greni-utvalget) har utredet partiets holdning til endret oppgavedeling mellom stat, fylke og kommune. Utvalget skulle komme med forslag til oppgaver som kunne flyttes fra: 1. Den sentrale stat til kommunalt og fylkeskommunalt nivå. 2. Den regionale stat/fylkesmannen til kommunalt og fylkeskommunalt nivå 3. Kommunalt nivå til fylkeskommunalt nivå 4. Kommunalt nivå til statlig nivå 5. Fylkeskommunalt nivå til kommunalt nivå Stortinget påla våren 2014 regjeringen å vurdere regionnivåets framtid som del av kommunereformen. Regjeringen utlyste da utredningsoppdrag som skal danne grunnlag for en stortingsmelding våren «Greni-utvalget» la fram sin innstilling i slutten av november og sentralstyret tok den til foreløpig orientering i møte før den ble sendt på høring i organisasjonen med høringsfrist 20. januar. Det kom inn noen uttaler, men mange fylkeslag ønsket å ta spørsmålene opp på sine fylkesårsmøter og avventer derfor å gi sine innspill til andre høringsrunde. Sentralstyret har behandlet innstillingen og det er gjort to endringer i forhold til Greni-utvalget: Sentralstyret har valgt å følge forslaget fra Akershus om ikke å overføre saker etter «lov om helligdager» til kommunene. Det er tatt inn et punkt i tråd med et forslag fra Kommunenes Sentralforbund om at deler av Forskningsrådets programmer bør overføres fylkene. Sentralstyret vil samtidig presisere at de i denne behandlingen hadde en drøfting med ulike synspunkter og oppfordrer organisasjonen gjennom denne runden å foreslå nye oppgaver som kan flyttes nærmere folk. BEHANDLING 20. februar: Frist for innsending av endringsforslag til Endringsforslag kan fremmes av landsmøtedelegater, partiets fylkeslag, sentralstyrene i Senterungdommen og Senterkvinnene og styret i partiets samepolitiske råd. I forslagene må det refereres til linje i programforslaget, og det er bare konkrete endringsforslag (tillegg, strykninger, endringer) som går videre til behandling på landsmøtet. 5. mars: Sentralstyret behandler innkomne endringsforslag og innstiller overfor landsmøtet. 22. mars: Innledning, debatt og votering på landsmøtet

3 ENDRINGER I OPPGAVEDELING MELLOM STAT, FYLKE OG KOMMUNE Innledning Senterpartiets utvalg for reformer i kommunesektoren (Greni-utvalget) har utredet partiets holdning til endret oppgavedeling mellom stat, fylke og kommune. Utvalget skulle komme med forslag til oppgaver som kunne flyttes fra: 6. Den sentrale stat til kommunalt og fylkeskommunalt nivå. 7. Den regionale stat/fylkesmannen til kommunalt og fylkeskommunalt nivå 8. Kommunalt nivå til fylkeskommunalt nivå 9. Kommunalt nivå til statlig nivå 10. Fylkeskommunalt nivå til kommunalt nivå Stortinget påla våren 2014 regjeringen å vurdere regionnivåets framtid som del av kommunereformen. Regjeringen utlyste da utredningsoppdrag som skal danne grunnlag for en stortingsmelding våren Det regjeringsoppnevnte Vabo-utvalget la fram sin innstilling om oppgavedeling mellom forvaltningsnivåene 1. desember Utvalget foreslår tre modeller: a) Modell 1: Videreføring av generalistkommuneprinsippet og kommuner med minst innbyggere. Denne modellen tar utgangspunkt i delrapporten og anbefalingen om en minste kommunestørrelse på innbyggere. b) Modell 2: Storkommuner med flere oppgaver som inngår i fylkeskommunene/regionene. Denne modellen tar utgangspunkt i at noen av de vurderte oppgavene bare kan overføres til kommuner med et vesentlig høyere innbyggertall enn minstestørrelsen på innbyggere. Differensiert oppgavefordeling innebærer at storkommuner overtar ansvaret for enkelte fylkeskommunale eller statlige oppgaver og tjenester, mens ansvaret for de samme oppgavene ligger til fylkeskommunene/regionene eller staten for mindre kommuner. Storkommunene inngår i fylket/regionen. c) Modell 3: Storkommuner med Oslo-status. Modellen innebærer tildeling av Oslo-status til flere storkommuner. Oslo har i dag alle fylkeskommunale oppgaver (unntatt regional plan) i tillegg til kommunale oppgaver. Kommuneloven fastslår at Oslo fylke ikke er fylkeskommune. Det betyr at det ikke skal velges fylkesting, og at Oslo bystyre har overordnet ansvar for samtlige oppgaver. Forskjellen på modell 2 og modell 3 er altså at storkommunene i modell 3 ikke inngår i fylket/regionen. Heidi Greni uttalte umiddelbart at dette er forskjells-norge satt i system. «Det blir ikke bedre styring og mer lokaldemokrati av at interessene til innbyggerne i en rekke kommuner som omgir storbyene, blir underordnet hensynet til bypolitikerne i Bergen, Trondheim og Stavanger» uttalte hun. Stortingsflertallet har gitt regjeringen grønt lys for å videreføre arbeidet med en kommunestrukturreform. I august i år gikk det ut brev til alle landets ordførere hvor det heter at: «Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Jeg forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom

4 prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest innen våren 2016.» Dette kan forstås som at kommunene gis en «utredningsplikt». Pålegg til kommunene om utredning krever imidlertid en lovforankring, og det foreligger ikke i denne saken. Fylkesmennene er instruert om å lede igangsettingen av prosesser mellom kommunene. Et arbeidet som ble startet opp umiddelbart etter stortingsbehandlingen av kommunereformen i juni Kommunene er altså pålagt å starte arbeidet med å vurdere framtidig kommunestruktur uten å få vite hvilke oppgaver regjeringen mener kommunene skal løse. Senterpartiet beklaget dette. Prinsipper for oppgave- og ansvarsfordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune. Under Senterpartiets ledelse av Kommunaldepartementet ble det tatt initiativ til brede drøftinger av hvordan oppgavedelingen bør være mellom stat, fylke og kommune. I 1998, under regjeringen Bondevik I, oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som fikk i mandat å vurdere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene her i landet. Dette utvalget la fram sin innstilling i år 2000 gjennom NOU 2000:22. I forkant av dette utvalgsarbeidet, som var bestilt av Stortinget, gjennomførte KS et utredningsarbeid som ble presentert i to utredninger; «Spiller det noen rolle? om demokratisk forvaltning på to eller tre nivåer» og «Rydd opp! om styrket folkestyre og administrativ forenkling.» Regjeringens oppfølging av Oppgavefordelingsutvalget kom først under Stoltenberg II og igjen fra et Sp-ledet kommunaldepartement. Forvaltningsreformen, som ble presentert for Stortinget gjennom St.meld 12 ( ) og Ot.prp 10 ( ) representerte imidlertid bare begrensede reformer i forhold til de forslag som var fremmet gjennom Oppgavefordelingsutvalgets innstilling. Overføring av riksveinettet til fylkeskommunene var den største endringene i forvaltningsreformen. Under Senterpartiets ledelse i kommunaldepartementet ble også St. meld 31 ( ) om styringsutfordringer i hovedstadsregionen framlagt. Oslo og Akershus er en bo-, arbeidsplass og samferdselsregion, men mangler en felles politisk overbygging for å løse utfordringene. Mens en for flere tiår siden løste tilsvarende situasjon i Bergens-regionen ved å innlemme Bergen i Hordaland fylke, har Oslo konsekvent motsatt seg sammenslåing med Akershus for å løse de regionale oppgavene fylkeskommunene er tillagt. Regjeringen med støtte av Stortinget, valgte ved behandlingen av st.meld. 31 og legge Oslos motvilje mellom å splitte sine kommunale- og regionalpolitiske oppgaver til grunn, men foreslo som alternativ å innføre et lovpålagt plansamarbeid hvor staten inngår som part sammen med Oslo og Akershus. Dette er senere gjennomført. Senterpartiet mener styringsutfordringene i hovedstadsregionen ikke er løst gjennom det lovpålagte plansamarbeidet. Oslo og Akershus burde vært ett fylke slik at kollektivtrafikk, fylkesveinettet, arealbruk ble tillagt ett styringsorgan. I tillegg mener Senterpartiet Oslo har styringsutfordringer gjennom dagens kommuneorganisering med bydeler uten reell politisk myndighet. Oslos innbyggere fortjener å bli gitt større innflytelse over utviklingen av sitt nærmiljø gjennom at bydelene delegeres mer myndighet. Senterpartiet er imot eventuelle forslag om å overføre oppgaver til en del storbyer som i dag løses av fylkeskommunene. Videregående opplæring og kollektivtrafikk er nevnt som eksempler på slik oppgaveflytting.

5 I hovedstadsregionen må løsningen være at Oslo og Akershus etableres som fylkeskommune, mens Oslo fortsetter med ansvar for de kommunale oppgavene. Direktoratisering av Norge. Senterpartiet mener det er bekymringsfullt at den statlige styringen av forvaltningen vokser gjennom å tilføre direktoratene økt myndighet på bekostning av lokalforvaltningen. Direktoratenes rolle er todelt. De utøver myndighet samtidig som de er rådgivende overfor departementene. Direktoratene er politisk styrt, men de skal ikke være politiske. De skal primært ivareta faglige hensyn i oppgaveløsningen. Senterpartiet mener imidlertid direktoratene har fått en stadig økende makt som utøves på vegne av de departementene de er underlagt, men som ikke gjøres til gjenstand for den åpne debatt vi har om myndighetsutøvelse fra departementenes politiske ledelse. Det største problemet er likevel at direktoratene overtar lokal og folkevalgt styring gjennom å legge sterke føringer for hvordan oppgaveløsningen skal gjennomføres. DIFI, som sjøl er et direktorat i vekst, gir årlige rapporter om direktoratenes rolle og utvikling. Difi-rapport 2013:11 viser at Norge har 60 direktorater som i 2013 hadde til sammen årsverk, en økning på 23% i løpet av de siste 10 årene. Helsedirektoratet alene har vokst fra 445 årsverk i 2006 til 747 årsverk i En undersøkelse fra 2013 gjort av Agenda Kaupang for DIFI, viser at kommunepolitikerne opplever sterk styring fra direktoratene innen områder som naturforvaltning, helse- og omsorg, utdanning, barnevern, samfunnssikkerhet og beredskap. Dette gjelder både økende krav til rapportering og inngripen i faglige vurderinger. Senterpartiet må ha som mål å styrke folkevalgt forvaltning på bekostning av direktoratene. Det samme gjelder også fylkesmannens avdelinger, som er gitt styringsroller på samme måte som direktoratene. Overordnede hensyn Senterpartiet mener det må ligge overordnede hensyn og prinsipper til grunn for forslag om endringer i oppgavedelingen mellom forvaltningsnivåene. Vi savner slike presise kriterier i regjeringens stortingsmelding om kommunereformen og i det mandatet som er gitt regjeringens ekspertutvalg. Regjeringens arbeid bygger på en forutsetning om en omfattende sammenslåing av kommuner. Senterpartiet mener kommunestruktur og oppgavedeling mellom forvaltningsnivåene må bygge på mer prinsipielle vurderinger av hva som tjener innbyggere og lokaldemokrati og hva som fremmer kvalitet og effektivitet i offentlig tjenesteproduksjon. I Oppgavefordelingsutvalgets innstilling og i KS-utredningene er det gitt forslag til prinsipper som bør legges til grunn for oppgavedelingen mellom forvaltningsnivåene. I forslagene under legger Senterpartiet til grunn forslag til hensyn og prinsipper fra tidligere utredninger og Senterpartiets idegrunnlag.

6 Hovedhensyn som skal ligge til grunn for oppgavedelingen: Hensynet til brukerne Hensynet til lokalt sjølstyre og deltakelse Hensynet til nasjonale mål Prinsipper for oppgave- og ansvarsfordeling: Politiske prioriteringer og skjønnsavgjørelser legges til folkevalgte organer. Oppgaver legges til laveste effektive forvaltningsnivå (nærhetsprinsippet) Oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne, legges under samme forvaltningsorgan. Staten må i utgangspunktet ivareta klare riksoppgaver og oppgaver som krever standardisert saksbehandling, mens kommunesektoren ivaretar tjenester som krever lokal samordning og skjønnsutøvelse. Oppgave- og ansvarsdelingen må være oversiktlig og oppfattes som logisk riktig for befolkningen. Oppgave- og ansvarsdelingen må totalt sett fremme deltakelse og effektivitet.

7 Senterpartiets forslag til oppgaveoverføring 1. Overføring av oppgaver fra den sentrale stat til kommunalt og fylkeskommunalt nivå. «Samfunnet bygges nedenfra», sier Senterpartiet i sitt program, og fortsetter: «Senterpartiet ønsker å styrke de folkevalgtes rolle og gi lokale og regionale folkevalgte økt myndighet over egen utvikling. Byråkrati og offentlig forvaltning må begrenses på alle nivå for å unngå at teknokratisk styring vinner plass på bekostning av politiske beslutninger». Desentralisering er et nøkkelord i Senterpartiets ideologiske vokabular. Myndige mennesker som tar ansvar for egen og samfunnets utvikling, bygger vi best gjennom å vise tillit til det lokale folkestyre. Stortingets utredningsseksjon har på oppdrag fra Senterpartiets stortingsgruppe gjennomgått endringer i oppgavefordelingen de siste 15 årene. Denne utredningen viser at hoveddelen av de endringer som har skjedd, har gått i retning av sentralisering og overføring av ansvar fra fylkeskommune og kommune til staten. Unntaket er de oppgaveoverføringene som ble gjort gjennom forvaltningsreformen fra 2010 initiert av Senterpartiet i den rød-grønne regjeringen. Eksempler på sentraliserende overføringer fra fylkeskommune til stat er: - Sykehusene - Rus - Rehabilitering - Psykiatri - Barnevern og familievern Eksempler på overføring fra kommune til stat er: - Forliksrådene, konfliktråd og overformynderiet - Næringsmiddeltilsyn - Skatteinnkreving (foreslått fra 2016) Senterpartiet mener det er gjennom desentralisering vi kan fremme en mer robust forvaltning. Statlig detaljstyring må erstattes av lokalt folkestyre for å sikre at forvaltningsoppgaver, tjenesteutvikling og lokalsamfunnsutvikling skjer på innbyggernes premisser og til beste for fellesskapet. Direktoratenes og fylkesmannens mulighet til å overprøve lokale folkevalgte forsamlinger begrenses til legalitetskontroll og klagebehandling. Det gjennomføres en offentlig utredning om forholdet mellom målsettingen om styrket lokaldemokrati og statlig styring av lokalforvaltningen gjennom regelstyring, kontroll- og tilsynsfunksjoner. Direktoratenes og fylkesmennenes rolle vurderes spesielt Overføre ansvaret for styring av sykehusene til regionalt folkevalgt nivå. I første omgang ved å beholde de etablerte helseforetakene som i hovedsak er sammenfallende med fylkesgrensene, og videreføre ordningen med statlig finansiering. Styrene for helseforetakene skal ha medlemmer oppnevnt av fylkestinget.

8 Barnevernet omorganiseres. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet nedlegges og ansvaret for det statlige barnevernet gjennom Bufetats virksomhet, overføres til fylkeskommunene. Kommunenes ansvar i barnevernet forsterkes og tydeliggjøres. Rekruttering og oppfølging av fosterhjem underlegges kommunalt ansvar. Fylkeskommunen vil da ha sitt ansvar knyttet til blant annet å sikre tilstrekkelig kapasitet og drift av barnevernsinstitusjoner Psykiatritilbudet gjennom de distriktspsykiatriske klinikkene DPS- overføres fra helseforetakene til fylkeskommunene Rehabiliteringstjenesten tydeliggjøres som et kommunalt ansvar. Dette følges av en omlegging av finansieringsvirkemidlene slik at kommunene får ansvar for kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester fra helseforetakene og andre tilbydere. Senterpartiet viser til at samhandlingsreformen innen helsesektoren understreker kommunenes ansvar for rehabilitering og oppfølging av utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Kommunene er imidlertid ikke gitt økonomiske muligheter til å utvikle lokale tilbud. Senterpartiet understreker at ansvarsoverføringen må sikre økonomisk gjennom økte kommunerammer Familievernet overføres fra staten til fylkeskommunene Deler av Forskningsrådets programmer overføres til fylkeskommunene Vegadministrasjon knyttet til planlegging og drift av den del av veinettet som er overført til fylkeskommunene, overføres fra Statens Vegvesen til fylkeskommunene Forvaltning av støtte til regionale kulturtiltak, som festivalstøtte, overføres fra Kulturrådet til fylkeskommunene Regionapparatet til Innovasjon Norge overføres til fylkeskommunene. Senterpartiet kan ikke støtte Næringsdepartementets forslag om å kutte antall regionkontor NAV må utvikle en bedre brukeroppfølging gjennom at brukernes kontaktpunkt NAV-kontoret i kommunen- styrkes på bekostning av sentraliserte prosjektog kompetanseenheter. Senterpartiet foreslår at de lokale NAV-kontorene får styrket sin kompetanse og myndighet gjennom ansvar for avsluttende saksbehandling på flere områder enn sosialhjelp. Det vurderes å overføre ansvaret for arbeidsrettede tiltak til kommune som forvalter sin myndighet gjennom det lokale NAV-kontoret Gi kommunene ansvaret for organisering av forvaltning av verneområder. Overføring av statlige midler til kommunene som får ansvaret for finansiering av verneområdestyrer.

9 Overføring av oppgaver fra den regionale stat/fylkesmannen til kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Senterpartiet ønsker å flytte ansvaret for flere viktige samfunnsoppgaver fra statlig til kommunalt nivå, heter det i prinsipp- og handlingsprogrammet for Prinsippet om at politiske prioriteringer og skjønnsavgjørelser legges til folkevalgte organer, krever også en gjennomgang av ansvarsdelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Kommunesektorens utøver avledet statsmakt. Det er Stortinget som er lovgivende myndighet og som har det overordnede ansvaret for budsjettpolitikken. De folkevalgte kommunene og fylkeskommunenes myndighet begrenses av nasjonalt fastlagte rammer. Kommunene har negativt avgrenset myndighet, dvs at de kan påta seg alle oppgaver som ikke ved lov er tillagt annen del av forvaltningen. Gjennom denne sjølstendige rollen har norske kommuner vært pioner på utvikling av mange oppgaver som har styrket velferden og utviklet samfunnet. Utbygging av el-forsyningen, infrastruktur innenfor VAR-området, omsorgstjenester m.m. er eksempler på sentrale samfunnsoppgaver som er utviklet av kommunene og senere gjort allmenne gjennom lov. Det er Stortingets privilegium og lovfeste oppgaver som skal løses av kommuner og fylkeskommuner. Det er regjeringens privilegium og utfylle lovbestemmelsene gjennom forskrifter. Styring gjennom lover og forskrifter er grunnleggende for bygging av et nasjonalt fellesskap slik at innbyggerne sikres likeverdige tjenester uavhengig av bosted. I Norge er det stor oppslutning om det nasjonale fellesskapet og liten toleranse for ulikheter i tjenestetilbudet kommunene i mellom. Dette har gitt rom for at statlig politikk utdypes og detaljeres gjennom et sett av tiltak som kommer i tillegg til lover og forskrifter. Kontroll og tilsyn med at lover og forskrifter blir etterlevd, suppleres med retningslinjer, styringsbrev m.m. Det er bygd opp et omfattende byråkrati gjennom fylkesmennene, direktorater og deres underliggende regionale etater, som har sitt formelle ansvar knyttet til kontroll og tilsyn, men som i tillegg er gitt sjølstendige forvaltningsfunksjoner som griper inn i det styringsansvar som er gitt til folkevalgte organer i fylke og kommuner. For Senterpartiet vil det være viktig ikke bare å drøfte oppgavedelingen mellom forvaltningsnivåene, men også vurdere hvordan den statlige styringen av lokalforvaltningen kan effektiviseres og forenkles. Senterpartiet mener vi må redusere omfanget av styringssignaler og utøvelsen av kontroll og tilsynsfunksjonene som er tillagt regional stat. Fylkesmannen er statens redskap for å føre tilsyn og kontroll med at statlig politikk blir fulgt opp av regionale og lokale forvaltningsmyndigheter. I utredningsrapporten «Oversikt over regional stat» fra Stortingets utredningsseksjon, vises det at ulik regional inndeling av statsetatene vanskeliggjør fylkesmannens arbeid. En oversikt over statlige sektoretater viser at det bare for de færreste er gjennomført en regional organisering som samsvarer med fylkesgrensene. Dette problemet vil tilta om bebudede organisasjonsendringer innen politiet, Innovasjon Norge, nødetatene m.fl. blir tillatt gjennomført ut fra rent sektorfaglige begrunnelser.

10 Senterpartiets forslag til tiltak og oppgaveoverføring: 2.1. Fylkesmannens rolle som koordinerende myndighet for statlig regional virksomhet understrekes gjennom at Stortinget fastsetter et prinsipp om at regionaliserte statlige etater får en organisering som samsvarer med fylkesgrensene, altså en eller flere enheter innenfor fylket Kulturminnevernet rendyrkes som en fylkeskommunal oppgave. Regelen om at politisk overprøving av fylkeskonservators innstilling, skal oversendes Klima og miljødepartementet for endelig behandling, fjernes. Det etableres ordninger med innsigelsesmyndighet for statlig myndighet i kulturminnevernsaker som tilsvarer statens myndighet i andre plansaker Forvaltningsoppgaver som er lagt til fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling, overføres til fylkeskommunene. Fylkesmannen rendyrkes som kontroll- og tilsynsorgan Fylkesmannens myndighet til å overprøve lokale folkevalgte organ begrenses Direktoratenes og fylkesmannens adgang til å treffe skjønnsmessige vedtak avgrenses. Dette gjelder både i utøvelse av statlig forvaltning og i inngripen i lokal folkevalgt forvaltning Behandling av skadefellingsløyver på rovvilt i henhold til gitt lovgrunnlag, overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen.

11 Overføring av oppgaver fra kommunalt nivå til fylkeskommunalt nivå Senterpartiet viser til prinsippet om at oppgaver skal løses på lavest effektive forvaltningsnivå og at hensynet til brukerne skal veie tyngst. Dette gjør at det er lite ønskelig, generelt sett, å overføre oppgaver fra kommunene. Senterpartiet har imidlertid også lagt to andre prinsipper til grunn: at oppgaver som krever stor grad av samordning og/eller likebehandling legges til samme nivå. I dagens forvaltning er det en del viktige områder hvor kommune og stat har delt ansvar og hvor grenselinjene mellom hva som er kommunalt ansvar og hva som er statlig ansvar er uklart og flytende. Dette gjelder viktige oppgaver som trygde- og velferdsetaten (NAV), barnevernet, rus- og psykiatri, rehabilitering og også på det somatiske helseområdet. Disse områdene er alle preget av konflikter om ansvar, effektivitetsproblemer og ikke minst usikkerhet blant brukerne om hvem som har ansvaret. Innenfor sosiale tjenester, helse og omsorg, er det generelt sett et lovverk som gir individuelle rettigheter eller som setter krav til enhetlig behandling uavhengig av bosted. Skal en oppgave legges til kommune eller fylkeskommune, er betydningen av folkevalgt styring og skjønnsutøvelse i forvaltningen viktige begrunnelser. Tjenester som er strengt lovregulert for å sikre likebehandling, bør prinsipielt sett være et statlig ansvar. Når Senterpartiet likevel er tvilende til at staten bør overta ansvaret for flere oppgaver innen helse- og sosialfeltet, er det fordi prinsippet om likebehandling må vurderes opp mot behovet for folkevalgt styring og tilpassing av tjenestene til brukernes behov og lokale forhold. Senterpartiets forslag til tiltak og oppgaveoverføring: 3.1. Senterpartiet vil styrke fylkeskommunenes rolle innen helse- og sosialsektoren. Overføringen av spesialisthelsetjenesten, barnevernet og familievernet fra fylkeskommune til stat, har ikke vært vellykkede reformer. Disse reformen har også satt kommunene i en vanskeligere situasjon fordi det i større grad er utviklet en lov- og regelbasert arbeidsdeling mellom statlige og kommunale tjenester til erstatning for et mer likeverdig partnerskap mellom kommune og fylkeskommune Hjelpetiltak innen rus, psykiatri og barnevern skal løses på laveste effektive forvaltningsnivå, det betyr at kommunene skal ha ansvaret for forebyggende tilbud og lavterskeltilbud på behandlingssiden. Fylkeskommunen bør få oppgaven som samordnende myndighet og for institusjonsbasert omsorg og behandling For å sikre regional samordning av arealbruk og utbyggingsmønster, er det behov for å gi fylkesplanen en mer forpliktende og overordnet rolle. Fylkeskommunen skal ivareta regionale hensyn og må gis en tydeligere rolle i å samordne lokal planlegging og arealbruk.

12 Overføring av oppgaver fra kommunalt nivå til statlig nivå Senterpartiet sier i ett av sine prinsipper at staten i utgangspunktet må ivareta klare riksoppgaver og oppgaver som krever standardisert saksbehandling, mens kommunesektoren ivaretar tjenester som krever lokal samordning og skjønnsutøvelse. Problemet med statlig drift er at den sjelden er effektiv sjøl om den kan være likebehandlende og slik sett rettferdig. Staten, gjennom regjeringen og Stortinget, har sitt hovedansvar som lovgivende og bevilgende myndighet. Staten skal også drive kontroll og tilsyn med kommunene og fylkeskommunene for å se til at deres oppgaveløsning skjer i henhold til forutsetningene som er gitt. På 2000-tallet har staten overtatt flere sentrale velferdsoppgaver, som sykehus, barnevern, rusomsorg og nå forslag om overtakelse av skatteinnkrevingen. Effektivitet, likebehandling og mer igjen for pengene, har vært argumentasjonen som har vært brukt. Resultatene lever ikke opp til ambisjonene. Staten er lite egnet til å drive produksjon av velferdstjenester. Det vil alltid være behov for brukerkontakt, lokal samordning og skjønnsutøvelse i slike tjenester. Dette er det lokale folkestyret bedre til å tilrettelegg for enn statlige myndigheter. 5. Overføringer av oppgaver fra fylkeskommunen til kommunene Senterpartiet mener offentlig forvaltning skal organiseres på tre nivåer; stat, fylkeskommune og kommune. Det gir rom for en variert kommunestruktur på den ene siden og rom for at staten ikke må ta ansvar for oppgaver som uansett er regionale og kommuneoverskridende. Regjeringspartiene har programfestet at fylkeskommunen bør legges ned og at oppgavene bør fordeles mellom større kommuner og staten. På Stortinget er det ikke flertall for dette og regjeringen har etter pålegg fra Stortinget iverksatt et eget utredningsarbeid om fylkesnivået. Videregående skole, kollektivtrafikk og veier er fylkeskommunens hovedoppgaver i dag. Høyre ønsker at storkommuner skal overta videregående opplæring og kollektivtransport. Senterpartiet må avvise dette. Videregående opplæring med yrkesopplæringen og sine mange studiespesialiseringer krever et stort befolkningsgrunnlag for å kunne gi et bredt spekter av tilbud. Inngåelse av kontrakter med næringslivet om lærlingkontrakter er både faglig og geografisk utfordrende. Avtaler med lærebedrifter vil måtte skje regionalt siden de ulike fagene ofte ikke er representert i nærområdene til skolene. Bo- og arbeidsplassregionene må danne utgangspunkt for organisering av kollektivtrafikken. Oslo og Akershus er et godt eksempel. Hver av fylkene har ca innbyggere. Det er stor ut og innpendling over fylkesgrensene og de to fylkene har etablert ett felles kollektivselskap. De har også gått sammen om utbygging av veisystemet i regionen gjennom Oslopakkene og bompengeringen. Om fylkene skulle erstattes med storkommuner i hovedstadsregionen, ville ansvaret for store infrastrukturoppgaver bli pulverisert og splittet mellom en rekke kommuner. Slik vil det også være i de andre storbyområdene.

13 For Senterpartiet bør det være et absolutt krav at de store oppgavene som er tillagt fylkeskommunene, fortsatt må løses av et regionalt folkevalgt organ. Det kan imidlertid være annerledes for en del andre, og mindre oppgaver. På kulturområdet vil det være aktuelt å overføre en del oppgaver fra fylkeskommunen til kommunene. Senterpartiets forslag til tiltak og oppgaveoverføring: 5.1. Det igangsettes ikke endringer eller forsøk i ansvaret for videregående opplæring. Dette skal fortsatt være en fylkeskommunal oppgave Innenfor kulturminnevernet har en etter statlig pålegg gjennomført en konsolideringsprosess hvor lokale museer og bygdetun er overført til fylkesmuseene. Senterpartiet mener konsolideringsprosessen må evalueres og at det må vurderes å tilbakeføre ansvar for lokale museer til kommunene Den kulturelle skolesekken og andre statlig støttede kulturtiltak som har desentralisert kulturformidling som mål, er i stor grad organisert gjennom fylkeskommunene. Senterpartiet mener kommunene i større grad må gis et direkte ansvar for å søke om midler og stå ansvarlig for tiltakene.

ENDRINGER I OPPGAVEDELING MELLOM STAT, FYLKE OG KOMMUNE Vedtatt på Senterpartiets landsmøte i Haugesund, 20.-22. mars 2015

ENDRINGER I OPPGAVEDELING MELLOM STAT, FYLKE OG KOMMUNE Vedtatt på Senterpartiets landsmøte i Haugesund, 20.-22. mars 2015 ENDRINGER I OPPGAVEDELING MELLOM STAT, FYLKE OG KOMMUNE Vedtatt på Senterpartiets landsmøte i Haugesund, 20.-22. mars 2015 Innledning Senterpartiets utvalg for reformer i kommunesektoren (Greni-utvalget)

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN

REFORMER I KOMMUNESEKTOREN REFORMER I KOMMUNESEKTOREN Delinnstilling II, kommentarnotat fra fra Senterpartiets arbeidsgruppe Kommentarer og vurderinger til innstilling avgitt 31. mars 2014 fra Regjeringens ekspertutvalg. 2 Senterpartiets

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 VEDLEGG F Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 Innledning Nedenfor gis det en kortfattet oversikt på hva Stortinget

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Kommunereformen sett fra KS. Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014

Kommunereformen sett fra KS. Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014 Kommunereformen sett fra KS Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014 Forventninger til medlemmene fra KS landsting februar 2012 «Landstinget forventer at kommunene vurderer om gjeldende

Detaljer

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene.

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene. Helhetlig forvaltningsreform Fylkesordfører/-rådskollegiet (vurderinger) Oppgaver kan / bør desentraliseres fra staten til regionene. Oppgaver kan / bør ikke overføres fra kommunene til regionene. Makt

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver. Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning

Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver. Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning Arbeidsgruppa Etablert etter vedtak i fylkesordfører- /rådslederkollegiet september 2013 Hvordan bør fylkeskommunenes

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 KMD Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 Fornying, forenkling, forbedring = kommunereform Folks hverdag Tilhørighet Ressurser Forvaltning og fellesskap Holde fokus på mål og oppgaver Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen

Kommunereformen i Nordland. Plankonferansen Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen i Nordland Plankonferansen 11.12.2014 Seniorrådgiver Robert Isaksen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Kommunereforma. Temadagar i Grenland

Fylkesmannen i Telemark. Kommunereforma. Temadagar i Grenland Kommunereforma Temadagar i Grenland Overordna målsetting Regjeringa vil: fordele makt, avgrense statlig detaljstyring, bygge samfunnet nedanifrå gjennom å gi meir handlingsrom til enkeltmenneskjer, familiar,

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

KOMMENTARER TIL OPPGAVEMELDINGEN (MELD. ST. 14 (2014-2015)

KOMMENTARER TIL OPPGAVEMELDINGEN (MELD. ST. 14 (2014-2015) KOMMENTARER TIL OPPGAVEMELDINGEN (MELD. ST. 14 (2014-2015) 1. Oppgaveoverføring til kommunene Oppgaver som er omtalt av Regjeringen i oppgavemeldingen 1. Barnevern: Hovedstyrets vedtak: På barnevernsområdet

Detaljer

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Kommunereformen i Aremark Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Bakgrunn Regjeringsplattformen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Kommuneproposisjonen

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak. Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand

Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak. Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand Produktivitetsutfordringer i kommunesektoren og mulige tiltak Seminar i regi av Produktivitetskommisjonen Oslo 21. august 2014 Av Geir Vinsand Tema Utfordringene ved dagens kommunestruktur Prioritering

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling av utmarksforvaltning Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling utmarksforvaltning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppdrag En vesentlig forenkling for brukerne Kommunene

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle. Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold

Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle. Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold Jeg tenker at jeg Innledningsvis må si noe om hvordan KS ser på sin rolle i dette samarbeidet. Jeg skal

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/02584-6 Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 09.09.2014 147/14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

kommune- og regionreformen

kommune- og regionreformen KS og kommune- og regionreformen Fylkesordfører, KS-leder i Østfold og hovedstyremedlem, Ole Haabeth Miniseminar i Fylkestinget, 11. sept. 2014 1 Hovedstyrevedtak 25. juni 2013 KS forventninger til en

Detaljer

14.04.15 STYRINGSGRUPPEMØTE

14.04.15 STYRINGSGRUPPEMØTE 14.04.15 STYRINGSGRUPPEMØTE Agenda Oppgavemeldingen Orientering om møte med Trondheim kommune Justering av tidsplan for forstudien? Når presentere innbyggerundersøkelsen? Stortingsmelding 14 (2014-2015)

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Velkommen! Turnusseminar 28. og 29.oktober 2014. Radisson Blu Lillehammer Hotel

Velkommen! Turnusseminar 28. og 29.oktober 2014. Radisson Blu Lillehammer Hotel Velkommen! Turnusseminar 28. og 29.oktober 2014 Radisson Blu Lillehammer Hotel Fylkeskommunen Fylkeskommune er det regionale folkestyrte forvaltningsnivået i Norge. Fylkeskommunen er underlagt politisk

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer