PINGVINEN. Større frihet

Transkript

1 HeLseMAGAsIneT PINGVINEN Nr årg. 6 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Større frihet Fotograf Trym Ivar Bergsmo har fått økt livskvalitet og større frihet fordi ny teknologi gjør det mulig å kontrollere hjertestarteren hans hjemmefra. 8 Foto: Øivind Arvola Satser på å halvere ventetiden Forsker på D-vitamin og diabetes Trives i oppussede lokaler i Narvik GJesT: ARnFInn sundsfjord UNN-MARSJ nedbemanningsprosessen JORDMØDRE PÅ SKOLEBENKEN

2 Forskning Leder ord til besvær ord vi bruker i hverdagen, mer eller mindre ubevisst, er med på å forme vårt virkelighetsbilde. I helsevesenet har det over tid sneket seg inn et nyliberalt språk, et markedsspråk, som mange helsearbeidere syns er kunstig og fremmedgjørende. smak bare på denne: «Det gjelder å få produsert helsetjenester av høy kvalitet til riktig pris og med kort leveringstid». Forsker på mellom D-v når markedsspråket overtar i alle kroker risikerer fagfolk å miste sitt opprinnelige språk som er egnet til å ivareta og utvikle felles erfaringer, til fordel for en markedssjargong som splitter, isolerer og fremmedgjør. «oj!- der ligger det en kunde i veikanten. sikkert påkjørt. Mon tro hva slags tjenester denne kunden har bruk for? er hun kunde hos oss, forresten? nei - la oss ikke bry oss om det - her trengs det tjenesteleveranser, fort! Har dere kravspesifikasjonen klar? Vet dere forresten hvilket helseforetak hun pleier å velge?» når vi mange ganger nok har uttalt helsetjenester - eller omsorgstjenester - i flertall, da har vi langt på vei svelget tanken om at dette er noe vi like godt kan sette prislapper på og lage anbud av. Før vi vet ordet av det er leger og sykepleiere blitt til tjenesteleverandører. Dermed har markedet med sin varelogikk ryddet veien for ny ekspansjon inn i en sektor som mange mener ikke bør preges av rå markedstenkning. når markedet går løs på selve grunnmuren i velferdssamfunnet vårt, må vi være på vakt. når pasienter som venter på behandling omtales som ordrereserve og når sykepleiere kun blir utførere av en bestilling, kan opplevelsen av avmakt blant helsepersonell fort ta overhånd. Vi kan få en arbeidsstokk som preges av tretthet, passivitet, tap av faglig identitet og stolthet. og det handler ikke om den enkeltes holdninger og innstilling, men om vesentlige endringer i rammevilkår og språkbruk. en rekke oppgaver som utføres i helsevesenet har ikke varekarakter. De kan være knyttet til rett og rettferdighet, omsorg, glede og skjønnhet, frykt, håp, motivasjon, undring, prøving, feiling og læring, samspill, diskusjon og mestring sosialt og faglig. Disse begrepene er ofte vesentlige sider ved mange arbeidsoppgaver i helsesektoren. Det er slike begreper vi trenger for å gi den menneskelige tilværelsen sammenheng, mening og dybde, og som gjør det mulig å mestre en jobb, å være stolt av en jobb og å ha lyst til å gjøre en jobb. «Feilbruken av markedsøkonomiens begreper har avmakt og forvitring av faglig stolthet, tillit og fellesskap som en mulig følge» skriver professor og seniorforsker Jon Frode Blichfeldt ved Arbeidsforskningsinstituttet i en kronikk. Det skal vi kanskje tenke på neste gang vi fristes til å omtale sykehusets oppgaver som «å produsere helsetjenester av høy kvalitet til riktig pris og med kort leveringstid». Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Renate Alsén Øvergård Journalister Roy-Morten Østerbøl Viktor Enoksen tommy Høgseth Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Art Director tor Åge L Vorren Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: tips@mediateam-reklame.no Fakta om D-vitamin D-vitamin dannes i huden ved at man eksponeres for sollys. I perioden oktober til mars får vi i nord-norge for lite sol til å kunne danne vitaminer. Vitamin D kan tilføres kroppen gjennom fet fisk og fiskelever. I norge blir for tiden smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vitamin D. Dersom kroppen ikke tilføres nok vitamin D gjennom kosten, kan man bruke tilskudd som tran eller kapsler som inneholder fiskeleverolje.

3 3 sammenheng itaminer og diabetes Gjennom en ny forskningsstudie ved Unn, prøver Guri Grimnes å finne ut om det er noen sammenheng mellom mangel på vitamin D og diabetes. Renate Alsén Øvergård tekst og foto De siste årene har det vært stor interesse og mye forskning på D-vitaminer. I befolkningsstudier har man har sett en sammenheng mellom det å ha et lite nivå av D-vitaminer og økt forekomst av en rekke sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske lidelser. Men man vet jo ikke hva som kom først - høna eller egget? Denne studien vi utfører nå vil kanskje bringe oss nærmere et svar, forteller stipendiat Guri Grimnes. Gjennom Tromsundersøkelsen fikk personer undersøkt nivået sitt av D-vitaminer. Av disse blir 50 personer med høye verdier og 100 med lave verdier med i denne tilleggsstudien. D-vitamin og sukker Personene i studien får utført en såkalt hyperglykemisk clamp. Det vil si en undersøkelse der de møter opp fastende og får satt inn en veneflon hvor det gis sukker inn i blodet. Vi justerer sukkermengden slik at blodsukkerverdien holder seg på ti i tre timer. Kroppen trives ikke med dette, og prøver å få ned blodsukkeret blant annet ved å skille ut insulin. Dette måler vi i blodprøver som tas parallelt. Dette vil gi oss et svært godt bilde på hvordan kroppen håndterer sukker. I dyrestudier er det vist at D-vitaminer øker evnen til å skille ut insulin, forklarer Grimnes. Guri Grimnes (t.h) og Saskia v. Heusden viser hvordan en hyperglykemisk clamp utføres på personene som er med i studien. Mellom mars og oktober er det lite sollys i nord, og vi er avhengige av D-vitaminer. Guri Grimnes forsker for å finne ut om det er noen sammenheng mellom diabetes og D-vitamin. Sukkerhåndtering Halvparten av gruppen med lave verdier av D-vitaminer vil deretter få dette tilført som studiemedisin, mens den andre halvparten får placebo; uvirksomme piller. etter et halvt år gjøres så en ny clampundersøkelse. Resultatene derfra vil gi en indikasjon på om vitaminene fører til en bedre omsetning av sukker i kroppen også hos mennesker. studien vil kunne gi oss indikasjoner på om mangel på D-vitamin gjør at folk får diabetes. Hvis antakelsene våre er riktige vil det være billig og grei forebygging å øke inntaket av D-vitamin til mennesker som er i faresonen, tror Grimnes. om ett års tid vil de være ferdige med den praktiske delen av studien, så skal det gjøres opp status og de to gruppene skal sammenliknes. studiet er finansiert av midler fra Helse nord og nasjonal foreningen for Folkehelse. Professor Rolf Jorde er hovedansvarlig for studien.

4 4 Hvis kostnadsveksten hadde fortsatt i samme tempo som før, ville utgiftene til pasienttransport vært på 930 millioner kroner i dag. I 2008 var den derimot på 535 millioner kroner. Foto: Renate Alsén Øvergård. 90 millioner fra transport til behandling siden helseforetakene overtok pasienttransporten er det spart store penger. Hele 90 millioner kroner er overført til behandling i Helse nord. Renate Alsén Øvergård tekst I 2004 overtok Helse nord ansvaret for reiseutgiftene for pasienter. Tidligere tilhørte dette ansvaret Rikstrygdeverket; nå nav. Hvis kostnadsveksten hadde fortsatt i samme tempo som den gjorde fra 1990 til overtakelsen, ville kostnadene til pasienttransport i dag vært på om lag 930 millioner kroner. I 2008 var den derimot på 535 millioner kroner, skriver Helse nord i et notat til stortingsrepresentantene fra nord-norge. Kontroll over veksten Helse nord har lyktes med å få kontroll over den sterke kostnadsveksten. Her har helseforetakene i samarbeid gjort en kjempejobb. Dette betyr at det er frigjort 90 millioner kroner fra pasienttransport til behandling, forklarer Kristian Iversen Fanghol, direktør informasjon og samfunnskontakt i Helse nord. I tiårsperioden fra 1990 til 2000 økte nemlig kostnadene med pasienttransport med 10 prosent årlig på landsbasis. I de siste årene før helseforetakene overtok, hadde kostnadene økt til 12 prosent. Reell kostnad i 2003 var 528 millioner kroner. I 2008 var den økt til 535 millioner kroner. noe som gir en samlet kostnadsvekst på 1,2 prosent i disse fem årene. Dette er betydelig lavere enn den årlige priskompensasjonen i statsbudsjettet i perioden, som tilsier en årlig prisvekst på 3,7 prosent. endringer i behandlingstilbudet siden 2004 er det iverksatt en rekke tiltak for å finne løsninger som er økonomisk lønnsomme. Tiltak som gjør at transportutgiftene reduseres, samtidig som de er til det beste for pasienten da de får behandling nærmere sitt bosted. noen av disse tiltakene ville nok ikke så lett blitt gjennomført dersom ikke økte behandlingskostnader var blitt dekket gjennom reduserte transportkostnader, sier Iversen Fanghol. Noen av tiltakene er som følger: MR-tilbud i Hammerfest, Kirkenes, Intensjonene oppfylt Dersom kostnadsveksten hadde vært like stor som i , ville kostnadene vært nesten 400 millioner høyere, og krevd at helseforetakene omdisponerte midler fra behandling til transport. Dette måtte de ha gjort ved å redusere pasienttilbudet og effektivisere sykehusene. Direktør informasjon og samfunnskontakt i Helse Nord, Kristian Iversen Fanghol, forteller at helseforetakene har lyktes med å få kontroll over kostnadsveksten på pasienttransport. Foto: Torgrim Rath Olsen. I samme periode har antall reiser Helse nord har ansvar for å dekke, økt med 10 prosent, fra til reiser. For vår region betyr det at stortingets intensjoner bak overføringen av ansvaret er oppfylt; penger fra transport er overført til behandling, sier Iversen Fanghol. Lofoten og Vesterålen. Avtalespesialister i Alta. Røntgentilbud i nord-troms Økt ambulering av spesialister.

5 5 overtar alt ansvar for pasientreiser Fra januar 2010 overtar de regionale helseforetakene hele ansvaret for pasientreiser. I Helse nord er Unn først ute med oppstart allerede i oktober. Pasientreiser er reiser til og fra behandlingssted, som dekkes av det offentlige. Det er refusjonen av disse utgiftene som nå blir overtatt av helseforetakene. For pasienten betyr det nå at de selv må fylle ut et reiseregningsskjema og sende det i posten. Dette er den største endringen. Vi har utviklet et nytt reiseregningsskjema for å gjøre dette enkelt, og det er også opprettet en pasienttelefon for hjelp til utfylling og informasjon om hvilke rettigheter man har. Det vil fortsatt være det samme tilbudet, men en ny måte å gjøre det på, forteller Bernt nerberg, konsulent ved pasientreiseenheten ved Unn. UNN er først ute i Helse Nord med å ta over hele ansvaret for pasientreiser, informerer Bernt Nerberg, konsulent ved pasientreiseenheten ved UNN. Overgang Pasientene skal ikke lenger gå på nav, og man kan få skjema både på internett og hos behandler. Det har vært jobbet godt og målrettet for å ta over nav sine oppgaver. Det er en overgang for pasientene, men vi har allerede forberedt oss med at nav har brukt reiseregningsskjemaet fra mai for å gjøre overgangen lettere for pasientene. Ved Unn vil det opprettes en enhet der de kun arbeider med pasientreiser, og sikrer lik behandling av pasientene. når vi nå får oversikt over alle reisene kan vi samkjøre de bedre, og sikre at riktig tilbud blir gitt til riktig pasient, sier nerberg. Først ut i nord Kort fortalt har en pasient som hovedregel rett til å få tilbakebetalt reiser med billigste rutegående transport til et behandlingssted. Fakta om pasientreiser er det nye nasjonale telefonnummeret for pasientreiser. Her kan brukeren fra høsten få hjelp til å fylle ut reiseregningen, til reiseplanlegging og få informasjon om sine rettigheter. Hvilket produkt passer for deg? REKLAMEBYRÅ TROMSØ FOTO: GT NERGAARD Billigere for deg som bruker bussen mye! Verdikonto Ved bruk av verdikonto når du kjøper billett får du alltid 25% rabatt uansett. Dermed koster en reise med bybussen i Tromsø 19,50 kroner. Verdikontoen fyller du opp med et beløp fra kr. 200,- og oppover. Dermed har du alltid en bussbillett klar! Periodekort Har du flere enn 33 reiser hver måned vil det lønne seg med periodebillett for 30 dager. Med periodebillett blir prisen per reise lavere jo flere reiser man tar. 1. august ble takstene på buss satt ned i Troms. Samtidig ble takstsonene større og billettproduktene forenklet. For de aller fleste betyr endringene at bussen blir billigere og enklere - spesielt for deg som bruker den mest. God tur! Les alt om hva endringene betyr for deg på

6 6 Gjesten nye muligheter for helsevitenskapelig utdanning og forskning: La oss gripe sjansen Arnfinn sundsfjord, dekan, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø «Dere i Nord vil bli et utstillingsvindu innen utdanning og forskning som søringene bare kan se etter med lengsel i blikket», sa statssekretær ellen Birgitte Pedersen under åpningen av Helseforskningskonferansen i nord i mars Grip denne sjansen, oppfordret Pedersen med referanse til fusjonen mellom Universitetet og Høgskolen og etableringen av det nye helsevitenskapelige fakultet eller Helsefak som er den offisielle kortversjonen. Samhandlingsreformen innebærer også tydelige forventninger til UNN ansatte som gode rollemodeller for våre studenter i den praktiske utøvelsen av teamarbeid, samhandling og systemtenking. Helsefak er et faktum fra 1. august Det er det desidert største fakultet ved det nye Universitetet i Tromsø (UiT) og består av det «gamle» medisinske fakultet, Institutt for psykologi og helsefagdelen av den tidligere Høgskolen. nærmere 2500 studenter og 800 ansatte vil ha sin arbeidsplass her. Fakultetet er organisert i syv institutter (farmasi, helse og omsorgsfag, klinisk medisin, klinisk odontologi, medisinsk biologi, psykologi og samfunnsmedisin) med ansvar for blant annet ti helsepersonellutdanninger (bioingeniører, ergoterapeuter, farmasøyter, fysioterapeuter, leger, psykologer, radiografer, sykepleiere, tannleger og tannpleiere) samt en rekke videreutdanninger, master- og PhD-program. Etableringen av Helsefak sammenfaller med Regjeringens presentasjon av en av de største helsereformene de siste tiårene samhandlingsreformen. Den har vi etter hvert blitt godt kjent med innholdet i. samlingen av helsepersonellutdanningene i ett fakultet er nasjonalt nyskapende og legger forholdene til rette for utdanningsløp som skal gi morgendagens helsearbeidere en felles grunnkompetanse som reformen etterspør. stikkordene inkluderer respekt og forståelse for flerfaglighet, arbeid i helsearbeiderteam, samhandling og systemforståelse. Helsepersonellutdanningene er profesjonsutdanninger en balanse mellom klassisk undervisning, teori og praksisnær læring. Unn er vår viktigste partner i dette arbeidet og vil sammen med de andre helseforetakene i nord-norge være et sentralt praksisfelt for å gi utdanningene relevans og samhandlingsbegrepet et mer konkret innhold. Her møter studentene viktige rollemodeller som former deres holdninger, verdier, profesjonelle interesser og forventninger. samhandlingsreformen innebærer også tydelige forventninger til Unn ansatte som gode rollemodeller for våre studenter i den praktiske utøvelsen av teamarbeid, samhandling og systemtenking. Samhandlingsreformens problemforståelse gir grunn til å tro at praksisarenaene vil endres og få økt betydning i helsepersonellutdanningene. Bruk av kommunehelsetjenesten som undervisnings- og læringsarena vil øke og må dimensjoneres deretter. I dette perspektivet er det derfor svært interessant for Helsefak å kunne følge med og delta i utviklingen av «ofoten interkommunale universitetssykehus» med integrering av spesialist- og primærhelsetjenesten i en desentralisert modell. Dette vil sammen med distriktsmedisinske sentra kunne bli svært viktige arenaer for utdanning i og forskning på samhandling. Forskning og formidlingsarbeid er ved siden av utdanning de andre primæroppgavene i Helsefaks samfunnsoppdrag. Gjennom universitetssamarbeidsorganet mellom Helse nord og Helsefak og det formaliserte samarbeidet med Unn er det de siste årene skjedd mye positivt. stikkordene er betydelige forskningsmidler fra Helse nord, felles infrastruktur for forskning, felles forståelse av faglig strategisk forskningsledelse og etableringen av Helseforskningskonferansen i nord. nytt av året er et felles forskningsutvalg mellom Unn og Helsefak som skal operasjonaliseres høsten Dette vil bli en svært viktig samhandlingsarena for forskningsstrategi og formidlingsarbeid i full bredde. La oss gripe denne sjansen - sammen - som statssekretær Pedersen oppfordret til! FOLKEUNIVERSITETET NKS Fagskole i Eldreomsorg GRATIS NKS Fagskole i Psykisk helsearbeid GRATIS NKS Fagskole i Rehabilitering GRATIS Undervisning via lyd/bildestudio Helsefagarbeider For mer info og andre kurs se vår nettside eller ring oss på telefon Folkeuniversitetet Narvik Tlf Kom innom eller ring oss så tilpasser vi utdanningen etter dine behov.

7 Design by Mission cten Nærsynt? Skjeve hornhinner? Den mest skånsomme laserbehandlingen Kun laser, ingen berøring bare hos SynsLaser ,- per øye Inntil 9 mnd. betalingsutsettelse Send SYN til 2007 eller ring 800 LASER for en gratis vurdering eller mer informasjon sms Send SYN til 2007 tlf 800 LASER ( ) web synslaser.no adr Skippergt. 7A 9008 Tromsø

8 8 Ufrivillig bundet Trym Ivar Bergsmo ligger på gulvet hjemme i stuen i Harstad og overfører data fra sin implanterte hjertestarter via en hjemmemonitor og en telefonlinje til hjertespesialisten i Tromsø. til Unn Trym Ivar Bergsmo er bare 47 år, og har de siste 20 år vært bundet til Universitetssykehuset nord-norge (Unn) grunnet alvorlig sykdom. Hilde Pettersen Tekst Øivind Arvola Foto Jeg må bo i nærheten av et sykehus, og priser meg lykkelig over den hjelp jeg har fått av Unn. samtidig liker jeg ikke å være på sykehus. Derfor er all oppfølging og kontroll som kan gjøres i nærmiljøet og hjemmefra med på å øke livskvaliteten for meg, fastslår han. Elleve år med hjertestarter For elleve år siden fikk den anerkjente fotografen, som er bosatt i Harstad, operert inn hjertestarter. Utallige hurtigbåtreiser til Tromsø for oppfølging, behandling og kontroller har vært en ekstra belastning. Men de siste par årene har teknologien forenklet kontakten med sykehuset. Via en hjemmemonitor kan vitale data sendes elektronisk til hjertespesialist Pål Tande ved Unn i Tromsø. For meg er det en stor lettelse å slippe å ta turen til Tromsø for en halvtimes kontroll. Det er prisverdig at teknologien kan brukes til formål som dette, og det gjør virkelig en forskjell for meg, sier Trym. Banebrytende system Bergsmo fikk for to år siden en internettbasert hjemmemonitor som raskt overfører data fra hans hjem til behandlede lege ved Unn. Hjemmemonitoren kobles enkelt til hans implanterte defibrillator (hjertestarter). Gjennom en telefonlinje sendes data til en server hvor legen på Unn kan hente dem til sin PC eller mobiltelefon, og sjekke om alt er som det skal med pasienten. systemet er banebrytende, fordi Trym Ivar Bergsmo og 80 andre hjertepasienter i nord-norge nå slipper å reise til Unn for å bli sjekket i vanlig rutinekontroll. Kontroll i etterkant av hendelser Trym Ivar Bergsmo er en av norges beste landskapsfotografer og har levd et aktivt liv også med de hemninger han har hatt. Jeg har vært opptatt av hva jeg kan gjøre innenfor de begrensninger som ligger i sykdommen. Derfor har jeg nok tøyd strikken langt enkelte ganger. Men jeg har stolt på hjertestarteren og den har fungert. nå trenger jeg ikke å reise til Tromsø for kontroll hvis den har slått inn. Jeg kobler bare til hjemmemonitoren og så kan hjertespesialist Pål Tande i Tromsø lese av dataene og på den måten finne ut hva som har skjedd. Det er lettvint og greit, medgir han. Trym Ivar Bergsmo har levd et aktivt liv som fotograf til tross for lang tids sykdom. Ny teknologi har forenklet hans kontakt med Universitetssykehuset Nord-Norge.

9 9 større fleksibilitet Til høsten kommer en modernisert utgave av CareLink. Det gir pasientene større frihet og fleksibilitet ettersom man da kan bruke mobilt nettverk for å overføre data. Hilde Pettersen tekst I dag foregår overføringen av data fra pasienten til sykehuset via en analog telefonlinje. en modernisert utgave er like om hjørnet. Det gir pasientene muligheter for å overføre data til legen fra de fleste land i verden med mobildekning. Med andre ord; større frihet og trygghet for de som lever med hjertestarter og pacemaker, sier Kjetil Andersen i Medtronic som er forhandler av CareLink. UNN først i landet systemet for internettbasert kontroll av pasienter med hjertestartere og pacemakere ble lansert i UsA i I norge var Universitetssykehuset nordnorge og Helse Bergen de første sykehus som tok det i bruk gjennom pilotprosjekter i Begge universitetssykehus har nå implementert dette i vanlig drift, og 250 pasienter følges opp på denne måten. I tillegg har 10 andre sykehus i norge tatt det i bruk. Pasienten kan ligge og sove i sin egen seng mens informasjonen automatisk og trådløst sendes fra hjertestarter eller pacemaker i kroppen, via en mottaker på nattbordet til en server hos behandlende lege. Illustrasjon: Medtronic

10 10 Hyppigere kontroll, men sparer tid og penger Ved hjelp av en hjemmemonitor slipper pasienter med hjertestartere (ICD) nå å komme til Unn for kontroll. Den kan de ta hjemme i sin egen stue. Renate Alsén Øvergård tekst og foto Fakta om CareLink (hjemmemonitor) CareLink er et internettbasert system for å hjelpe pasienter og leger til å overvåke kroniske hjertelidelser hvor hjertestartere (ICD) er implantert hos en pasient. systemet gjør behandlende lege i stand til å motta og analysere pasientens data om hjertetilstanden via internett. systemet kan forhåndsprogrammeres slik at dataene fra pasienten kan sendes automatisk på angitt klokkeslett og dato. 80 pasienter fordelt på de tre nordligste fylkene har CareLink (hjemmemonitor) hjemme. Til sammen mottar Unn Tromsø 230 overføringer i året. Monitoren kan tas med på reise, og kontrollen kan gjøres hvor som helst. Pasienten kan sitte hvor som helst i landsdelen og gjøre kontrollen, men avlesningen kommer opp som normalt hos avdelingsoverlege Pål Tande ved UNN Tromsø. Tande kan til og med gjøre avlesninger fra sin iphone. Før måtte pasientene komme til poliklinikken noen ganger i året for kontroll. Men ved hjelp av Care- Link, en hjemmemonitor, kan pasienten enkelt utføre denne kontrollen selv. Dermed slipper de å reise til Unn Tromsø så ofte som før. Avlesninga av kontrollen får legene og sykepleierne i Tromsø opp som normalt på internett, selv om pasienten godt kan sitte i Kirkenes. Her ser de etter om hjertestarteren har nok batteri, at ledningene er i orden, og sist men ikke minst om det er urytmiske hjerteslag, eller om det har vært noen komplikasjoner der hjertestarteren har måttet tre inn med støt. God oppfølging Pasienter med hjertestartere må hyppig til kontroll for å sjekke at alt er som det skal. Dette er livsviktig teknologi. I overkant av 50 % får livreddende hjelp av hjertestarteren. og det er kritisk at den virker. Derfor må de kontrolleres ofte, forklarer avdelingsoverlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Pål Tande, som har arbeidet med implantasjon og oppfølging av hjertestartpasienter siden Med hjemmemonitor kan de også kontrolleres hyppigere enn før. nå får de ekstra god oppfølging ved at de blir kontrollert hver fjerde måned. og hvis de føler at det er noe galt kan de bare ringe oss, og så foretar vi en ekstra avlesning. Tidligere ville de vært nødt å hoppe på et fly for å komme hit i slike tilfeller. nå får de svaret med en gang, forteller sykepleier Lena schjødt Andreassen. Hun er en av to sykepleiere som er opplært med hjemmemonitorene. Vi har tatt videreutdanning i kardiologisk sykepleie. I siste del av utdannelsen er det en fordypningsoppgave, og vi har skrevet om dette, forklarer schjødt Andreassen. Lavere terskel Hun viser hvordan hjemmemonitoren (CareLink) virker. CareLink er en liten boks som pasienten kan ta med seg overalt. Inni ligger en antenne som man legger over hjertestarteren utenpå klærne. så leser den av dataen, som videre sendes rett til Tromsø. Her leser schjødt Andreassen av resultatet, og legger så papirene inn til legene slik at også de kan gå gjennom dataen. Vi har engasjert sykepleierne mer i dette, og de gjør en god del av jobben. Det tar presset litt av oss. I tillegg blir terskelen lavere for pasientene til å ta kontakt for ekstra avlesninger enn om de må gå om legen og gjøre avtaler, forteller Tande. Besparende Ikke er det bare tidsbesparende for pasientene å slippe den lange reisen, men legene sparer også mye tid i sin hverdag med dette systemet. når jeg har et ledig øyeblikk, ser jeg på avlesningene.jeg bruker da kanskje ti minutter på en kontroll, mot at pasienten kommer hit hvor vi ville brukt fra en halv til en time på samme kontrollen, sier Tande. Kostnadsbesparende for Unn er det også.for øyeblikket er det 80 pasienter fordelt på tre fylker som har slike monitorer hjemme, og som slipper å reise til Tromsø. For pasientene betyr dette at de får en ekstra trygghet. De kan kontrolleres når som helst hvis de kjenner noen ubehageligheter. og mange er fornøyde med å slippe den lange reisen, sier schjødt Andreassen. Apparatet tilbys pasienter som bor mer enn to timer unna Unn Tromsø. Men siden apparatet er så arbeidsbesparende, vurderes det nå om det skal tilbys til pasienter som også bor i området. Pacemakere i framtiden Tande påpeker at pasientene likevel ikke mister alle sine kontroller. en gang i året må de innom for en ordentlig sjekk. Med tiden håper de å kunne benytte samme system på pasienter med pacemakere, og at det skal bli en mobil linje til hjemmemonitoren. nå overføres dataen på analog linje. Lena Shjødt Andreassen er opplært med hjemmemonitoren CareLink, og tar mye av jobben for legene. Sammen med Ragnhild Jonassen er hun en av to sykepleiere som er opplært med denne teknologien. Her viser hun hvordan pasientene utfører kontrollen selv.

11 Nyhet ved Sykehusapotek Nord, Tromsø: Brystproteser Vi fører brystproteser med tilbehør, og tilbyr individuell tilpasning og veiledning. Full diskresjon er en selvfølge. 8. sept blir det temadag med tilpasning ved produktspesialist fra Amoena på apoteket. Kom innom eller forhåndsbestill time på tlf Tlf Åpent mandag-fredag UNIVERSITETET I TROMSØ UiT STUDIETILBUD Det er fortsatt ledige plasser på emner knyttet til fordypningene på MASTER I FOLKEHELSEVITENSKAP HØSTEN 2009 Internasjonal helse og miljømedisin - 30 studiepoeng består av: HEL-3031 International health - analytical approach (10 studiepoeng) og HEL-3032 International health - Understanding and intervention (20 studiepoeng) Helseadministrasjon - 30 studiepoeng består av: HEL-3013 Helseadministrasjon og ledelse, STV-3060 Helseadministrasjon i organisasjonsteoretisk perspektiv (5 studiepoeng) STV-3072 Moderne organisasjonsteori (15 studiepoeng) Epidemiologi og biostatistikk består av: HEL-3050 Klinisk epidemiologi (10 studiepoeng) HEL-3060 Epidmiologiske metoder 10 studiepong HEL-3070 Biostatisikk 10 (studiepoeng) Dersom du er interessert kan du finne mer info om hvordan du søker på RESTETORGET på Universitetet i Tromsø sine sider fra 20. juli og frem til senest fredag 21. august. Nøyaktig søknadsfrist vil være oppgitt der. Du kan søke på ett og ett emne. Opptakskrav: 180 studiepoeng innen fagfeltet helsefag eller helseadministrasjon eller lignende. Kontaktperson Gerd.furumo@uit.no, telefon fra 5. august. Ragnar.hotvedt@uit.no, telefon fra 1. august HÅPER VI SER DEG TIL HØSTEN HER HOS OSS! Velkommen til resten av ditt liv, velkommen til Sonans Tromsø: Vi Hjelper hjelper deg deg på veien på veien mot målene Mangler du studiekompetanse? Har du ikke det måtte passe deg og ambisjonene dine. gode nok karakterer til å komme inn på drømmestudiet eller bare havnet på feil hylle? I Tromsøs nyeste og kuleste skolelokaler kan elever i nytte skolen også Fortvil utenom ikke, undervisningen. det finnes hjelp. Det På forteller Sonans kan Hvorfor velge Sonans Tromsø? I Tromsøs alle nyeste aldre nyte og kuleste individuelt skolelokaler skreddersydd kan elever skolehverdag. målene En hverdag tilpasset dine behov og dine mål. godt å lære i, sier i til meg langt at vi på har kveld, lyktes du sikrer ta med opp, å skape bytte en skolehverdag og en erstatte atmosfære fag, som det alt etter er lett som å mot det rektor måtte Karlsen. Velg en skole passe deg og ambisjonene dine. Hva med kan et du inkluderende, gjøre på Sonans? sosialt og positivt alle aldre nyte individuelt skreddersydd skolehverdag. nok En karakter hverdag i. tilpasset Du kan fullføre dine fag behov du ikke og fullførte dine mål. på Møter En av dine de tingene behov jeg som elev satt mest pris på var Velg en videregående skole som utfordrer deg kombinere med andre sysler, jobb og familie. Hos oss kan du ta opp igjen fag du ikke fikk gode miljø I Tromsøs nyeste og videregående. kuleste skolelokaler Du kan kan elever erstatte i nytte gamle skolen fag også med utenom nye eller undervisningen. Det forteller Hvorfor velge Sonans Tromsø? Velg en skole Erstatte som følger gamle deg fag tett med opp slik nyeat du kan støtten, tilgjengeligheten og oppfølgingen fra de faglig alle aldre nyte en individuelt skreddersydd skolehverdag. En hverdag tilpasset dine behov og dine mål. godt å lære i, sier rektor Karlsen. Velg lærere, fleksibel med et inkluderende, nettundervisning, nå målene dine meg at vi har lyktes med å skape en atmosfære det ta realfagspoengene du sårt savner for å bli lege eller Små klasser, gode Nærhet og kommunikasjon sosialt og positivt Ta om igjen fag du ikke har god nok karakter i Hos oss kan du ta jagerpilot, opp igjen fag du smiler ikke fikk rektor gode Nina Karlsen. solide tilgang lærerne på egen pc ved miljø og skolen, åpningstid sier Odd som Arild strekker Knutsen seg (41) Velg en skole som du gleder deg til å gå på nok karakter i. Du kan fullføre fag du ikke fullførte på Møter dine behov Velg videregående som utfordrer deg Ta ekstra realfag og få realfagspoeng Sonans holder til midt i Tromsø sentrum med som til langt har på tatt kveld, engelsk sikrer intensivt skolehverdag i et halvt som år lett på veien å mot videregående. Du kan erstatte gamle fag med nye eller Velg en skole som følger deg tett opp slik at du kan Nærhet og kommunikasjon kombinere med andre sysler, jobb og familie. Ta fag du ikke har bestått eksamen i ta realfagspoengene bokhandlere, du sårt butikker, savner for å bli kafeer lege eller og et Små yrende klasser, liv gode i lærere, fleksibel nettundervisning, studiekompetanse. nå målene Til tross dine for at Knutsen ikke har Et skreddersydd opplegg jagerpilot, smiler rektor Nina Karlsen. tilgang på egen pc og en åpningstid som En strekker av de seg tingene Velg jeg en som skole elev som satt du gleder mest deg pris til å på gå på var Fullføre fag du ikke fullførte på videregående nærheten. Sonans En verdig holder ramme til midt i rundt Tromsø et til sentrum. langt inkluderende på kveld, Ikke sikrer bare miljø, en er skolehverdag sittet støtten, som er på lett tilgjengeligheten skolebenken å siden og oppfølgingen midten av fra åttitallet de faglig ga Det er ingen tvil om at vi mennesker er forskjellige. Nærhet hvor og kommunikasjon alle det skal lett føle å komme seg velkomne seg til og fra og skolen kombinere ivaretatt. med buss, andre sysler, uansett jobb og familie. solide Et skreddersydd lærerne ved opplegg skolen, sier Odd Noen lærer best Oppnå gjennom generell å lese studiekompetanse bøker, andre gjennom ved å å ta de engelskkurset og ikke minst femmeren hvor du måtte bo, det er også bokhandlere, fleksibilitet En av de tingene jeg som elev satt mest pris på var Sonans holder til midt i Tromsø sentrum. Ikke bare er Arild Knutsen (41) som har tatt engelsk Vi setter støtten, tilgjengeligheten og oppfølgingen fra de faglig Det er ingen tvil om at vi mennesker er forskjellige. det lett å komme seg til og fra skolen butikker, høyt med buss, kafeer og uansett og bruker et yrende de lytte til gjennomgang 6 kjernefagene, av stoffet. dersom Andre igjen du er lærer 23 år best og har 5 års liv solide lærerne ved skolen, sier Odd intensivt han sikret Noen lærer i et best halvt seg gjennom år absolutt på å lese veien bøker, mot mersmak. andre studiekompetanse. lytte til gjennomgang av stoffet. Andre igjen lærer best gjennom å gjennom egenstudier på nett. hvor du mulighetene måtte bo, det i inspirerende også som bok-åpnehandlere, butikker, kafeer rundt og et et inkluderende yrende liv miljø, hvor alle skal intensivt i et halvt år på veien mot studie- gjennom egenstudier på nett. nærhet. seg En via verdig internett. jobberfaring (NB! uttelling for barn og andre studier) ramme Arild Knutsen (41) som har tatt engelsk i inspirerende Vi har nærhet. elever En verdig i alle ramme aldre med egne Til tross for at Knutsen ikke har sittet på Uansett hvem du er og hvordan du liker å lære, forsøker kompetanse. rundt et inkluderende føle miljø, seg hvor velkomne alle skal og ivaretatt. Dette individuelle behov. Om du er hjemme eller Til tross for at Knutsen ikke har sittet på skolebenken Uansett hvem siden du er og midten hvordan du av liker åttitallet å lære, forsøker ga vi etter beste evne å tilpasse undervisningen dine føle seg velkomne og betyr ivaretatt. ikke Dette nødvendigvis fysisk oppmøte skolebenken siden midten av åttitallet ga engelskkurset Et vi etter skreddersydd beste evne og å tilpasse ikke minst opplegg undervisningen femmeren dine behov og dine mål. Uansett hva de måtte være. betyr ikke på nødvendigvis skolen kvart kan fysisk over du oppmøte logge åtte mandag deg på til ditt fredag. eget For mer informasjon: engelskkurset og ikke minst femmeren han behov sikret og dine seg mål. absolutt Uansett hva mersmak. de måtte være. kvart over åtte mandag til fredag. han sikret seg absolutt mersmak. Vi setter fleksibilitet høyt og bruker de Vi setter Sonansområde. fleksibilitet høyt og På bruker den måten har du Jeg har meldt meg på de resterende Jeg Noen har lærer meldt meg best på gjennom de resterende å lese bøker, Besøk oss i Storgata 52, mulighetene som åpner mulighetene seg via internett som åpner seg via internett umiddelbar tilgang på dine fag, klasser fem kjernefagene til høsten Mangler og tatt et år fem kjernefagene du studiekompetanse? til høsten og tatt et år Har du ikke på for alt de er verd. Vi for har veien jo alt elever de er i alle verd. Vi Nina har Karlsen, jo elever rektor Sonans i alle permisjon fra jobben. Det handler om å permisjon andre For mer gjennom fra informasjon jobben. å Det lytte handler til gjennomgang Nina Karlsen, rektor Sonans om å For mer les informasjon mer på sonans.no/tromso aldre med og egne lærere, og helt individuelle behov. Tromsø skaffe seg nye utfordringer og komme aldre uansett med egne hvor og du helt måtte individuelle befinne behov. Tromsø skaffe av stoffet. seg nye utfordringer Andre igjen og lærer komme best gjennom eller ring rådgiver på Om du er hjemme eller på skolen kan du videre i livet, avslutter Knutsen. gode nok Stikk karakterer innom oss i Storgata til 52, å komme inn på drømmestudiet kan du gjøre på eller Sonans? les mer på sonans.no logge deg, ditt sier eget Om rektor Sonansområde. du er Karlsen. hjemme På den eller måten på har skolen kan du videre egenstudier i livet, avslutter på nett. Knutsen. Stikk innom tlf: 48 oss 49 i Storgata , du umiddelbar tilgang logge på dine deg fag, på klasser ditt eget og lærere, Sonansområde. Hva kan du På gjøre den på måten Sonans? har les mer på sonans.no uansett hvor du måtte du befinne umiddelbar deg, sier tilgang rektor Karlsen. på dine fag, klasser og lærere, Hva ring rådgiver på Erstatte gamle fag med nye Møter dine bare havnet på feil hylle? Åpent og fleksibilitet uansett behov hvor du måtte befinne deg, Ta om sier igjen rektor fag du ikke Karlsen. har god nok Uansett karakter i hvem du Velkommen! er og hvordan du liker å lære, forsøker eller ring Velkommen! rådgiver på Ta ekstra realfag og få realfagspoeng Erstatte gamle fag med nye Hun forteller Små at klasser, også elever gode som kun lærere, følger nettfag, fleksibel nettundervisning, vi etter beste evne å tilpasse undervisningen dine til Ta fag du ikke har bestått eksamen i Fortvil ikke, det finnes hjelp. På Sonans kan oppfordres å sitte Åpent på skolen og og fleksibilitet jobbe. Disse får den Ta om igjen fag du har god nok karakter i Velkommen! tilgang på egen pc og en åpningstid som Fullføre strekker fag du ikke fullførte seg på videregående behov og dine mål. samme tette oppfølgingen som de mer stedbundne Oppnå generell studiekompetanse ved Ta å ta ekstra de realfag og få realfagspoeng - når du virkelig vil videre elevene, men ofte via Hun andre forteller kanaler. at også elever som kun følger nettfag, 6 kjernefagene, dersom du er 23 år og Ta har 5 års Det gleder oss å se oppfordres at elevene våre til er å flinke sitte til på å be- skolen og du fag ta du ikke opp, har bestått bytte eksamen og i erstatte fag, alt etter som jobberfaring jobbe. Disse (NB! uttelling får den for barn og Fullføre andre studier) fag du ikke fullførte på videregående samme tette oppfølgingen som de mer stedbundne Oppnå generell studiekompetanse ved å ta de elevene, men ofte via andre kanaler. 6 det kjernefagene, måtte dersom passe du er 23 år deg og har 5 og års ambisjonene dine. Det gleder oss å se at elevene våre er flinke til å be- jobberfaring (NB! uttelling for barn og andre studier) ns Tromsø: Velkommen til resten av ditt liv, velkommen til Sonans Tromsø: Vi hjelper deg på veien mot målene dine Ny skole for privatister i Tromsø: Mangler du studiekompetanse? Har du ikke gode nok karakterer til å komme inn på drømmestudiet eller bare havnet på feil hylle? Fortvil ikke, det finnes hjelp. På Sonans kan du ta opp, bytte og Mangler du studiekompetanse? erstatte fag, alt Har etter du ikke som det måtte gode nok karakterer til å komme inn på drømmestudiet eller bare havnet på feil hylle? passe deg og ambisjonene dine. Fortvil ikke, det finnes hjelp. På Sonans kan du ta opp, bytte og erstatte fag, alt etter som Annonse

12 12 Rypestegg en helg i juni ble dette vakre bildet tatt av en særdeles uredd rypestegg på biltaket til en av våre medarbeidere. overlege Marit Hansen tok det uvanlige bildet av steggen, som ikke var spesielt lettskremt og åpenbart trivdes bedre på Unn enn på fjellet! Samhandlingsprisen Unn HF og de 31 lokalhuskommunene har i fellesskap opprettet en samhandlingspris på kroner. Prispengene fordeles likt mellom mottakere i kommunen(e) og Unn HF. nå søkes det etter kandidater til prisen. Forslagsfrist til mottakere er 1. september. Nytt revystyre Revysjef Ann-Iren Thomassen overlater nå jobben med å lede revygjengen til Line Yttervik Jenssen. Bjørn Johanessen som har vært med i revyen i 20 år, ønsket heller ikke gjenvalg. I tillegg til revysjef består nå styregruppen av nestleder Cathrine Buck Jensen, styremedlemmer er siv Leirhol og Hele M. Markusson. Økonomiansvarlig er Reidun Karlsen. Ved å ta i bruk systemet DIPS interactor håper prosjektleder Knut- Magne Augestad og hovedveileder Rolv-Ole Lindsetmo at ventetiden for pasientene skal gå ned, og at helsevesenet skal oppleve en effektivisering. Foto: Renate Alsén Øvergård. Følgende legekontor vil få systemet: Tjeldsund/evenes Ballangen skansen nordbyen Langnes storsteinnes Lyngen Kvænangen Bardu nordreisa sørvik (Harstad) Havnegata (Harstad) Målselv Karlsøy Vil redusere ventetiden «ett stopp»-prosjektet ved Unn har som mål å redusere ventetiden for pasienter til dagkirurgi. Det skal gjøres ved å redusere byråkratiet. Renate Alsén Øvergård tekst Vi så at det var for mye byråkrati for å få pasienter fram til dagkirurgi, og spurte oss om det var mulig å gjøre dette på noen annen måte for å spare tid og ressurser, forteller prosjektleder Knut-Mage Augestad ved nasjonalt senter for Telemedisin (nst). Dette skal gjøres ved at fastlegen skriver henvisninger som er så utfyllende at pasienten slipper turen innom undersøkelse på poliklinisk avdeling. slik skal pasienten kunne søkes rett inn til operasjon, og til og med kunne velge ut time for å få denne utført mens hun er hos fastlegen sin. Allerede i høst skal dette systemet rulles ut mot 100 fastleger i Troms fylke. Gastrokirurgiske pasienter Dette gjelder i første omgang pasienter som skal inn til Gastrokirurgisk avdeling, med lidelser som brokk og galleblærestein. Alt av utredninger som kan gjøres hos fastlegen, bør gjøres der. Med for eksempel brokk er det enkelt å stille diagnose. Da skal pasienten slippe å vente i 15 uker på å komme til poliklinisk avdeling hvor de skal konstatere det samme som fastlegen, for deretter å måtte vente i nye 15 uker på operasjon. På denne måten håper vi på å halvere ventetiden, forteller hovedveileder og avdelingsleder ved gastrokirurgisk avdeling, Rolv-ole Lindsetmo, og viser til samhandlingsplanen der fastlegen skal få større ansvar. Ikke sparer man bare ventetid, men bedrer også livskvaliteten til pasientene. Det tærer å gå og vente på å komme inn til operasjoner, sier de. I høst nst har samarbeidet med Profdoc og DIPs om ideen. Alle legekontor som bruker WinMed vil kunne nyttiggjøre seg av dette systemet. Det er linket til diagnosekoder, og softwaren DIPs interactor kommer automatisk opp. Her vil fastlegen få en tydelig veiledning i hvordan han skal fylle ut henvisningen med alt av informasjon som trengs. I tillegg vil pasienten få all nødvendig informasjon. Ved Langnes legesenter har de allerede testet ut «ett stopp», og snart skal de første legekontorene ta det i bruk. Hvis det viser at systemet som foreløpig er en studie, er ressurssparende, vil alle legekontor få dette innført. Prosjektleder Knut-Magne Augestad ønsker å halvere ventetiden for pasientene som skal inn på Gastrokirurgisk avdeling. Foto: NST. Effektivisering Dette er en begynnelse på hvordan vi skal bruke teknologien i framtida og effektivisere helsevesenet. Hvis det blir vellykket er potensialet enormt, og man kan bruke softwaren innenfor flere sykdomsgrupper for å sluse pasienter inn i et ønsket pasientforløp, sier Lindsetmo og Augestad.

13 ordet fritt en helsetjeneste som setter pasienten først! Elisabeth Aspaker, Stortingsrepresentant/ 1.kandidat Troms Høyre I disse svineinfluensatider kan norge berolige sine innbyggere med at staten har sørget for store mengder av medisinen Tamiflu, og vaksiner er bestilt til hele befolkningen. Helsevesenet har for lengst fått de første pasientene til behandling. nå trimmes beredskapen for å kunne ta imot et større innrykk av pasienter. Fire hundre nye respiratorer vil doble kapasiteten, og jeg har tillit til at de som blir syke vil få nødvendig oppfølging. Nordnorske pasienter nyter godt av et solid helsetilbud i egen landsdel der den kompetansen som er bygd opp i og rundt Universitetssykehuset i nordnorge, er selve ryggraden. når det står om liv, er helsepersonellets kompetanse og tidsfaktoren ofte avgjørende. selv om pasientunderlaget her nord er begrenset, tilsier store avstander og hensynet til beredskap i nordområdene at det er riktig med avanserte medisinske behandlingstilbud langt mot nord. Telemedisin må tas i bruk når dette er til beste for pasienten og kan redusere antall transporter og innleggelser i sykehus. nord-norge er den landsdel som har det best utbygde helsenettet og de barskeste avstandene å hanskes med. Ingen steder ligger det bedre til rette for systematisk bruk av telemedisin. Høyre vil ha en nasjonal opptrappingsplan og et nytt takstsystem for telemedisin og satsingen må starte i nord der gevinsten er størst. Legeutdanningen i tilknytning til UNN har vært en suksess og bidratt til å tette mange legehull i våre nordligste fylker. selv om det fortsatt står ubesatte stillinger særlig i mindre kommuner, ville situasjonen vært langt verre om det ikke hadde vært for det årlige påfyllet av nyutdannede leger fra Tromsø. Med tannlegeutdanningen på plass kan vi slå fast at utdanningsinstitusjonene i nord på løpende bånd forsyner sykehus og kommuner med nøkkelpersonell som holder hjulene i helsevesenet i gang. Høyre støtter ideen bak samhandlingsreformen: At flere pasienter må få behandling i den kommunale førstelinjetjenesten og at færre sendes på sykehus. sykehusbehandling er ofte både mer ubehagelig for pasienten og dyrere for staten. Dessuten kaller lange sykehuskøer og korridorpasienter på nye løsninger. Høyre er opptatt av at de riktige steg tas og setter klare krav til Voksende sykehuskøer er uakseptabelt. Derfor tvinger det seg fram behov for bedre samspill mellom sykehus og kommunehelsetjenesten til pasientens beste! Foto: Ole Asheim. regjeringen for å kunne støtte reformen. For det første: Høyre krever at regjeringen er villig til å styrke kommunene ved kommunesammenslåinger eller lovpålagt kommunesamarbeid. Regjeringen vil gi kommunene økonomisk ansvar for sykehusene for at kommunene skal ha større interesse av å behandle pasienter før de havner på sykehus. Men først må primærhelsetjenesten styrkes betydelig, slik at kommunene faktisk kan behandle flere pasienter. Distriktsmedisinske sentra som i Lenvik nordreisa og Alta, kan tjene som eksempler til etterfølgelse. For det andre: Høyre krever egne leger som jobber på sykehjemmene. Det vil gi etterlengtet kontinuitet uten at fastlegeordningen undergraves. Regjeringen vil tvinge fastleger til å jobbe to dager i uken for kommunene, på sykehjem eller i helsestasjoner. selv om vi erkjenner at det er legemangel på sykehjemmene, blir det ikke flere leger totalt sett av å tvinge fastlegene inn på sykehjem! For det tredje: Høyre krever også at reformen bringer framtidens kompetanse og teknologi inn i helse-norge. Det betyr mer kompetanse til pleierne og at sykehjemsleger får anledning til videre- og etterutdanning. I tillegg må vi ta i bruk ny teknologi. Telemedisin gjør for eksempel at legespesialister kan bistå ved operasjoner over hele landet. en mer kompetent og høyteknologisk primærhelsetjeneste kan utføre flere oppgaver enn i dag. Høyre mener potensialet innen telemedisin er stort og uutnyttet. sist men ikke minst: Høyre krever at helsereformen også må bli en rehabiliteringsreform. Helse-norge er god til å redde liv, men sender altfor mange pasienter ut i uføretrygd eller i et liv som kronikere. et løft innen rehabilitering vil bety enormt mye både for pasientene og helsevesenet. I nord sliter flere private rehabiliteringsinstitusjoner tungt fordi de får for få pasienter enda køen vokser. Det er ikke god samfunnsøkonomi når pasienten må gå lenger sykemeldt eller får et større pleie- og hjelpebehov som følge av at rehabiliteringen må utsettes. Åpning apotek Harstad Mandag 24.august åpner vi Sykehusapotek ved UNN Harstad. Apoteket ligger lett tilgjengelig i sykehusets vestibyle. Gode åpningstilbud hele uke 35. Velkommen innom! Tlf Åpent: Man-fre Det koster lite å mene noe SMS: NLYS ABO <termin, navn, adresse> til 2080 (kr 5,- per sms) Telefon: Internett: E-post: abonnement@nordlys.no Nordlys. Mange meninger. DAGSPRIS FOR HELÅRSABONNENTER: 7 30

14 14 Miljøstua ved fødeavdelinga er blitt et trivelig sted å være. Møblene er sponset av en lokal møbelforretning. Triveligere hverdag Tapetbordene fra 80-tallet er borte. Det samme er de grelle røde og grønne fargene. Fødeavdelingen ved sykehuset i narvik er en av avdelingene som har fått et løft etter at oppussingen tok til. Renate Alsén Øvergård tekst og foto Før måtte ni pasienter dele to toalett og én dusj. og dette er jo en fødeavdeling hvor man faktisk må bruke slike fasiliteter ofte. I tillegg har vi rom til to gynekologiske pasienter, forteller jordmor Marte Kristoffersen. nå er det fire dusjer de fødende kan benytte, og et gammelt lager har blitt gjort om til bad for de gynekologiske pasientene. Miljøstuen er blitt et trivelig sted å være, fødestua har endelig fått lystgass, samt et eget rom er frigjort slik at personalet kan ta seg av nyfødte barn som er dårlige. For å nevne noe. Fødestua har fått seg en ansiktsløftning. Folk som har vært her før ser forandringene. og vi har fått en ny og mer praktisk hverdag. Alt er mer logisk plassert enn før, sier hun. Brann og hygiene viktigst Blant annet viser hun medisinrommet. Før hadde de bare et skap, mens væskene for å blande medisinen stod i et annet rom. Vinduene er vi ikke fornøyde med da. De er teipet igjen på grunn av lekkasjer og går ikke an å åpne. Det kan bli veldig varmt på varme dager her og kaldt på kalde. Men det er ikke kun fødestuen som har fått seg et velfortjent løft. Brannvern har vært hovedfokuset siden reparasjonene ved sykehuset tok til for to år siden. seksjonering av bygningsmassen slik at brann ikke sprer seg opp eller ned, trygging av rømningsveier, skilting og brannslokking er noe av det som har vært tatt tak i. ellers er nye brannskap, brannalarmer, korridorbelysning, nødlys, ledelys, og brannvannuttak i heisområdene slike ting vi har gjort noe med. samt stor oppgradering av det elektriske anlegget, forklarer drifts og eiendomssjef Leif Tore Hanssen. Matforsyninga måtte det også gjøres noe med. Kantine og grovkjøkken er oppdatert og det er etablert en miljøstasjon med hensyn til avfall. nytt kjølerom og mer frysreomskapasitet er på plass. Jordmor Marte Kristoffersen forteller at de har fått en lettere hverdag etter oppussingen. Ikke minst har rom og utstyr fått en mer logisk plassering. Puslespill Mens prosessen har pågått har folk og hele avdelinger flyttet rundt på sykehuset. De gamle sykehjemslokalene har vært brukt som buffer. nå er psykiatrisk avdeling der, forteller seksjonssjef for drift og vedlikehold i narvik, Tor eklund. Garderobene har også blitt flytta rundt og folk etter. Men nå skal renholdssentralen flyttes for å få garderobesystemene på plass. omrokering har det også vært for å skape mer logikk. Det er litt av et puslespill prosjektet har hatt å legge. Alle bitene har han ikke lagt ennå, men ordning skal det bli til slutt. nå ønsker vi å prioritere tøyforsyninga, renhold og sentrallager, og få dem inn i tilpassede lokaler. Dette for å gi plass til arkiv og garderobeanlegg, som igjen må komme på plass for å gi rom i avdelingen, forklarer han for å gi et bilde av situasjonen. Berømmer de ansatte eklund berømmer de mange ansatte som har stått opp i dette mens oppussinga har pågått. De har etter hvert sett hvor fint det har blitt, og har nesten bare gått og ventet på at vi skulle komme til deres avdeling. ennå gjenstår mange smådetaljer som dører, beslag og skinner på gulvene før drifta kan gå som normalt. Blant annet er avfallssortering på plass, men ikke ferdig. Men folk er positive, for de vet at det blir til det bedre, sier eklund. Tor Eklund er seksjonssjef for drift og vedlikehold i Narvik og har travle dager. Men han er fornøyd etterhvert som resultatet begynner å tre fram. Her i den nye kantina.

15 Reparerer for 55 millioner I to år har Unn narvik vært under oppussing. Brann og hygiene har stått i hovedfokus. selv om det planlegges et nytt sykehus i malmbyen om fem års tid, har Unn sett seg nødt til å bruke 55 millioner kroner på reparasjoner av dagens sykehus. Det har vært helt tvingende nødvendig, sier drift og eiendomssjef, Leif Tore Hanssen ved Unn. Da Unn overtok sykehuset i 2007 ble det klart at noe måtte gjøres. spesielt når det gjaldt brann og hygiene. Mest presserende var det å få brannforskriftene i orden, forteller Hanssen. Mattilsynet og branntilsynet kom med pålegg om at det måtte gjøres noe. Gammel bygningsmasse Bygget er fra , og de siste årene er det ikke gjort noe. en slik bygningsmasse gir utfordringer når det gjelder hygiene, og å få brannvernet i henhold til forskriftene, har vært vårt hovedfokus, forteller han. Men siden bygget har vært i så dårlig forfatning, har en del av pengene også vært brukt til å pusse opp og reparere. Det har ikke vært snakk om oppgradering av bygningsmassen, men å reparere for å gjøre hverdagen lettere for de ansatte. Vi har tatt tak i langt mer enn mandatet vårt, og fått mye ut av hver ei krone. Det er vi fornøyde med, selv om vi ikke rekker over hele sykehuset. Vi skulle gjerne fått til enda mer. Vi står fremdeles igjen med en gammel bygningsmasse med mangler. I alle fall et halvt år til nå skal det som er igjen av de 55 millionene videre brukes til hovedformålet som er brannvern. Hanssen regner med at det i alle fall gjenstår et halvt års arbeid i denne omgang. I årene som kommer blir vi å bruke mye vedlikeholdsmidler på sykehuset i narvik. Jo snarere det nye huset kommer, jo bedre, sier han. UNN ba om 125 millioner til Narvik sykehus, og fikk 55 mill. Drifts- og eiendomssjef Leif Tore Hanssen forteller at de har klemt så mye de har kunnet ut av hver ei krone, og synes de har fått mye til innenfor den rammen de har hatt. 15 Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Psykiatrisk sykepleier/sykepleier Allmennpsykiatrisk klinikk. Faste stillinger og vikariater ved Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: avd.sykepleier, tlf / Intensivsykepleiere (spes.spl.), Anestesi- og operasjonsklinikken. Vikariater ved Oppvåkningsenheten. Kontakt: Birgith Jørgensen Nerskogen, tlf eller Ann Iren Lein, tlf Hjelpepleier/miljøterapeut, Allmennpsykiatrisk klinikk. Deltidsstillinger ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Lisbeth Straumsnes, tlf Sekretær, Anestesi- og operasjonsklinikken. Svangerskapsvikariat. Kontakt: Marly Nilsen, tlf Bioingeniører, Diagnostisk klinikk. Ledige stillinger ved Medisinsk laboratorieavdeling; vikariater i Narvik, faste stillinger i Tromsø. Kontakt: Lisbeth Hansen (Tromsø), tlf eller Lene Finsveen (Narvik), tlf Barne-/hjelpepleier, Klinikk for krirurgi, kreft og kvinnehelse. Faste 50-75% stillinger. Kontakt: Olaug Kråkmo, tlf Jordmor, Klinikk for krirurgi, kreft og kvinnehelse. Faste stillinger og vikariater, % stillinger. Kontakt: Olaug Kråkmo, tlf Hotellverter, Pasienthotellet. 2 faste stillinger. Kontakt: Hanne Sollid, tlf eller Astrid Ronesen, tlf Hjelpepleiere, Medisinsk klinikk. 2 vikariater i 50% stilling ved sengepost for blodog hormonsykdommer, Sykepleieavdelingen. Kontakt: Marit Bergh, tlf Renholdere, Barne- og ungdomsklinikken. Faste stillinger ved Brus, Barne og ungdomspsykiatrisk avd. Kontakt: Sissel Evensen, tlf Rådgiver ved Kompetansebasen i Re-forsK % engasjement ved Rehabiliteringsklinikken. Kontakt: Jorunn Støvne Pettersen, tlf eller Merete Blankholm, tlf Sekretær, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Medisinsk genetisk avd. Kontakt: Frances Thyssen, tlf , eller Linda T. Dahl/Ingrid Johansen, tlf Helsesekretær/sekretær, Felles Kontorsenter. Fast stilling med arb.sted Harstad. Kontakt: Randi Ø. Thoresen, tlf / Radiograf, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Radiologisk avd., Harstad. Kontakt: Trond Pettersen, tlf Kontorfagarbeider, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Avd. Nord. Kontakt: Lisbeth Mørck, tlf / Fullstendige annonsetekst finnes på evt. men noen av stillingene er bare tilgjengelig på intranettet.

16 16 Ole-Martin Andersen, Kirsti Altmann, Lisbeth Tollefsen, Beate Larssen, Hanna Uleberg og Gunn-Ingvil Derås. Ikke til stede på bilde: Finn Morten Helland, Rune Johansen, Ståle Karlsen, Marit E. Johansen og Roar Skare. overvåker omstillingen Fakta om RON opprettet i henhold til personalhåndbokas kapittel for å kunne gi faglig støtte til ledere under omstilling Ansvar for koordineringen av bemanningsreduksjonen sikre likebehandling på tvers av avdelingene Ivareta arbeidsgiveransvaret Informere, drøfte og samarbeide med tillitsvalgte, slik at deres medbestemmelsesrett i henhold til lov- og avtaleverket blir sikret Medlemmene i Ron jobber til daglig i HRsenteret og innehar bl.a. organisatorisk, psykologisk og juridisk kompetanse ved omstillinger. Har egen hjemmeside på intranett Bakgrunnsfakta styret ved Unn HF vedtok i desember 2007 ny organisasjonsmodell for Unn HF, samtidig som budsjett 2008 ble godkjent med krav om innsparing. For å imøtekomme dette kravet startet man med omstilling og nedbemanning i Unn HF. Begrepet omstilling angir selve endringsprosessen, mens nedbemanning er en mulig konsekvens av omstillingen. Det er de færreste som klarer å møte innsparingskravene uten å måtte nedbemanne. nedbemanning kan gjøres i form av naturlig avgang, vakanser eller oppsigelser. Mange ledere hadde ikke opplevd å måtte si opp folk før omstillingsprosessen tok til ved Unn HF. Da har Ron trådt støttende til, og sett at det har gått riktig for seg. Renate Alsén Øvergård tekst og foto oppgaven til Ressursgruppen for omstilling og nedbemanning (Ron) har i stor grad vært å gi lederstøtte, og se til at prosessen har gått riktig for seg. Vi har gitt lederne verktøy og veiledning til å utføre jobben med nedbemanning, på en riktig måte, sier Beate Larssen, koordinator for Ron. Kunnskap om hvorfor og hvordan man skal nedbemanne er viktig, og dette er nedfelt i personalhåndboka og på Ron sine hjemmesider på intranett. Det er utarbeidet maler, slik at man vet at det gjøres likt i de forskjellige avdelingene. Lover og regler skal følges. Det har vært en pedagogisk utfordring med hensyn til å forklare hvorfor vi gjør ting slik som vi gjør, og hva som skjer hvis vi ikke gjør det. Stillingsbank et av våre viktigste virkemidler for å ivareta overtallige ansatte er «stillingsbanken». Vi har opprettet en intern database hvor alle ledige stillinger i Unn HF til enhver tid er registrert. Alle ansatte som er definert som overtallige etter omstilling i sin avdeling blir registrert i stillingsbanken og får tilgang til databasen, forteller gruppen. På den måten kan de selv følge med på ledige stillinger i Unn HF, samtidig som alle avdelinger som skal ansette nye medarbeidere, må søke i databasen for å se om der er kvalifiserte søkere som har krav på ny stilling. Ingen arbeidsledige I løpet av de siste to årene har Unn HF nedbemannet med ca. 400 månedsverk. nedbemanningen har hovedsakelig blitt gjort gjennom naturlig avgang og vakante stillinger. Per mai 2009 har 36 personer vært innmeldt i stillingsbanken, hvorav 23 har fått effektuert oppsigelser, mens 13 ble omplassert i løpet av den tiden de var innmeldt. enkelte har funnet løsninger selv utenfor Unn. Ingen har gått ut i arbeidsledighet, sier gruppen. At det har vært tøffe tak legger de ikke skjul på. Det er vanskelige ting å arbeide med. Det påvirker jo medarbeidernes hverdag, og det er naturlig at folk har blitt lei seg. Derfor har vi hatt så sterkt fokus på at det skal gjøres riktig. Vi har hatt mange gode diskusjoner der vi har lagt hodene vår i bløt for å få det til, og arbeidet har gitt resultater, sier de. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem! ME, utmattelse, angst, stress eller depresjon? Kurs i Lightning Process i Tromsø september Påmelding/info: Tlf: PASIENTOMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Vi gir råd og veiledning til pasienter, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasientombudene i Helse Nord Pasientombudet i Finnmark: Pasientombudet i Nordland: Pasientombudet i Troms:

17 17 I nye jobber etter nedbemanning Mary Løftingsmo og Anita Kristiansen var to av de 400 som fikk merke nedbemanninga på kroppen. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Jeg ble forbannet, frustrert og sint. og jeg sa direktøren noen alvorsord da han kom og spurte hvordan det gikk med oss etter at vi fikk beskjeden, forteller Løftingsmo. Hun var leder for Aktivitørtjenesten på ergoterapiavdelingen. Hele avdelingen ble lagt ned. Det jobbet fire personer der. et halvt år på forhånd fikk vi vite at avdelingen antakeligvis kom til å bli nedlagt. Vi skrev brev og var på TV og i avisene, uten at det hjalp. Vi prøvde å argumentere for verdien av tjenesten. Det var ikke bare et sted hvor man drakk kaffe, men et sted som hadde stor treningsverdi for pasientene, og hvor mange snudde livsmotet der. Men når ting er avgjort, så nytter det visst ikke å protestere, sier hun. Fikk skyldfølelse I dag arbeider hun i Informasjonen og på Registreringskontoret. 14 dager på hver plass. Det var jo all verdens tilrettelegging med stillingsbank, men jeg sørget for å få denne jobben selv. Jeg visste at det var noen som skulle slutte. Da Aktivitørtjenesten ble nedlagt var Løftingmos første tanke at det ikke kom til å bli lett å finne en ny jobb, alderen i betraktning. så kom nederlagsfølelsen. Jeg fikk skyldfølelse. Jeg tenkte at jeg ikke hadde jobbet nok for de andre. selv om jeg visste at det var systemet som var slik, så følte jeg at det var min egen feil. Hun fikk tips om psykologhjelp, og benyttet seg av tilbudet. Det var veldig greit å få snakket ut om frustrasjonen. selv om jeg visste at det ikke var min feil, så måtte jeg få hjelp av noen til å se det. Sjokk I dag trives hun godt i sin nye jobb. Jeg har gode kolleger, jeg treffer folk, og jeg føler vi gjør en viktig jobb for pasientene. Vi er jo de første Anita Kristiansen (t.v.) og Mary Løftingsmo har fått nye jobber som de trives i, etter at de ble overtallige under nedbemanningsprosessen. de møter når de skal skrives inn, sier hun. Kristiansen fikk også sjokk da hun ble overtallig, selv om hun var forberedt. Den dagen hun fikk oppsigelsesbrevet gikk hun rett hjem. Jeg skjønte at jeg kom til å bli en av de overtallige, da jeg ikke er utdannet helsesekretær. Likevel var det et sjokk. Kristiansen har bodd sørpå i 20 år, men bestemte seg for fem år siden å flytte hjem. Da begynte hun på Unn, og har arbeidet ved flere avdelinger. Da hun ble overtallig jobbet hun ved Preanalytisk senter (PAs). Til det beste Det skulle vise seg at dette var det beste som kunne hendt meg, sier hun. Arbeidsoppgavene hennes ved PAs var statiske og kroppen sa ifra. Jeg var ofte sykmeldt på grunn av nakken og en arm. etter at jeg fikk ny jobb som sekretær ved BUP har jeg ikke vært sykemeldt, forteller hun. Jobben på BUP fikk hun høre om fra fagforeningen Delta. Jeg hadde akkurat meldt meg inn i fagforeningen, og hadde ikke drømt om at de skulle være så hjelpsomme. Jeg søkte jobben, og fikk den. Det er en fin arbeidsplass, men jeg vil understreke at jeg har trivdes på alle avdelingene jeg har jobbet ved her, sier hun. Fagforeningen Løftingsmo er også full av lovord om fagforeningen Delta, og retter spesielt en takk til Jan eivind Pettersen. De har virkelig fulgt oss opp, og sett at alt gikk ordentlig for seg. også etter at vi begynte i ny jobb har de tatt kontakt for å høre hvordan det går, sier de. At nedbemanninga har tatt på de ansatte har de hørt mange historier om den siste tiden. Det har vært mye frustrasjon, men for mange har det også vært greit. og noen har fått en bedre hverdag. Men at folk som har vært 25 år i en jobb plutselig ikke er kompetent lengre fordi de ikke har utdannelsen. Det synes jeg ikke noe om. Det har egentlig vært det verste, sier Kristiansen, om nedbemanningsprosessen. Jan Eivind Pettersen i Delta. Travel tillitsvalgt Jan eivind Pettersen i fagforeningen Delta har hatt mye å gjøre i det siste. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Men han kan konstatere at av de 400 som er nedbemannet siden 2006, er det ganske få det ikke er funnet løsninger for. og det til tross for at det faktisk er en hel småkommune vi har slanket bort tallmessig, sier han. At prosessen har vært vond for mange legger han ikke skjul på. Gjør noe med folk Det gjør noe med folk å miste jobben sin, og de overtallige reagerer på forskjellige måter. Mange har vært forbannet og frustrerte, og det har de lov til. Det er en del av sorgprosessen. Men når man har vært det en stund, så er det på tide å se framover. og da har vi måttet ta for oss hvilke muligheter det er innenfor Unn og utenfor, forteller han. Av disse mener han at det bare er en liten del som ikke har fått det bra med løsningene som er funnet. Mange har faktisk fått det bedre. Det er likevel noe med at man vet hva man har, men ikke hva man får. Derfor har mange vært redde for prosessen. Jeg tror de fleste er fornøyd, men noen prosentandeler har ikke fått det bra. Vi har fått kritikk så det hagler av og til fra ansatte som mener vi ikke har gjort nok, sier han. Går riktig for seg så snart en avdeling har stått for tur for nedbemanning, har Delta blitt koblet inn. Deretter har man blitt enige om kriteriene. Hvilke grupper og hvilken kompetanse som må være igjen. og ansiennitetsprinsippet står sterkt. Vi har også vektlagt sosiale kriterier. Pettersen tror ikke dette blir den siste nedbemanningsprosessen han må være med på ved Unn. nei, jeg frykter denne type aktivitet i framtiden også. Men ikke i det omfang som det har vært nå, sier han.

18 18 Portrettet Pedagogisk kokk etter en runde med pedagogikk fant produksjonsleder Kåre Walin Huglen (36) veien tilbake til kjøkkenet. Her bakes kvalifikasjonene sammen. Renate Alsén Øvergård tekst Arthur Arnesen foto sine barnesko trådte kokken på Fitjar i Hordaland. Først til bestemor for å spise middag, så hjemover for middag nummer to. Deretter sto kveldsmaten på timeplanen, og slik holdt han det gående. For mat har han alltid vært glad i. Likevel skulle det ta litt tid før Huglen skjønte hvilken yrkesvei han skulle slå innpå. Først tok jeg gymnas. etter det startet jeg på min kokkeutdannelse, men halvveis i den fattet jeg interesse for pedagogikk og tok grunnfag og mellomfag, og praktisk pedagogisk utdanning, forteller han. Men etterhvert vendte han tilbake til barndomsdrømmen; kokkeskolen. I følge han selv var han sent ute da han startet på den karrieren. Jeg var 21 da jeg startet på kokkeskolen. og det er gammelt i kokkeverdenen, hvor de fleste er ferdig utdannede når de er 19 år, sier Huglen. Men han har aldri angret. Verken på den pedagogiske utdannelsen eller kokkeskolen. Jeg benytter pedagogikken i arbeidet i dag. Jeg jobber mye med lærlinger. Å kunne yrket er én ting, men å kunne sette ord på handlinger og forklare hvorfor man gjør ting slik som man gjør, er vanskelig. Det ligger mye undervisning i å være leder, sier produksjonssjefen på Unn. Hit kom Huglen etter noen år i restaurantbransjen. nærmere bestemt Rica Ishavshotel. Det var en stor overgang for en restaurantkokk å begynne å arbeide på en institusjon. Restaurantbransjen var lite familievennlig. Det var jobb hver eneste kveld og helg. Gjerne fra klokka ti om morgenen til tolv på natta, sier tobarnsfaren. Han følte han gikk glipp av mye på fritida. Han har fått tilbud om å bytte jobb i ettertid, men det frister ikke. Utfordringer får han nok av på jobben likevel. Kåre Walin Huglen Født: 1973 sivilstand: Gift, to barn Yrke: Kokk/produksjonsleder ved Unn Tromsø Fritid: Friluftsliv og cruiseskip-spotting Fokuset på gjesten er noe av det jeg har tatt med meg fra restaurantbransjen. Jeg har snudd det til at det er gjester som er her. Hva kan vi gjøre for at deres opphold skal bli så bra som mulig? For dem er det viktig at det er god kvalitet på maten. Mat av dårlig kvalitet er dårlig omsorg, slår kokken fast. I forbindelse med de økonomiske innsparingene letes det også på kjøkkenet etter hvor sykehuset kan bruke sparekniven. Blant annet har det lenge vært snakk om outsourcing av kantina. Det blir et tap for Unn hvis de velger dette alternativet. Jeg har tro på at det er best å være herre i eget hus. Hver arbeidsdag legges det et stort puslespill. Jeg tror det blir dyrt i lengden å få noen andre til å legge puslespillet. Men jeg er jo ikke helt objektiv. Jeg synes pasientservice burde vært et større tema. Det skal bli spennende å se hva som framkommer av mulighetsstudien. «Mat av dårlig kvalitet er dårlig omsorg» Kvalitet på kosten er noe han som kokk er opptatt av hele veien. også hjemme hos seg selv nord på Tromsøya. Der er det lite Grandiosa å finne. Vi tyr til lettvinte løsninger der også, men det går veldig mye i tradisjonell hverdagsmat. smakstilsetninger og kunstige stoffer er derimot en uting. sukker er han heller ikke tilhenger av selv om han er beskyldt for snikinnføring av dette avhengighetsskapende produktet. VG laget en reportasje om kjedelige matpakker, og ville jeg skulle presentere noen spennende forslag. ett av de inneholdt balsamicosirup som tilbehør. en leser ringte meg jevnt og trutt en periode og beskyldte meg for snikinnføring av sukker. Vi måtte be ham om å slutte å ringe, selv om jeg deler engasjementet. Når Huglen ikke kokkelerer eller planlegger menyer, har han kontinuerlig jobb med Røde Kors utfartshytte nord på øya. Hytta som er blitt enebolig for ham og familien. Der har han holdt på med kontinuerlig renovering siden Det er en livstidsjobb. Men det er Tromsøyas fredeligste plass med en håndfull hus. Der er det kun oss og gode naboer. oss er kona sigrid og deres to barn på fire og to år. Hvor lenge de har vært sammen klarer ikke Huglen å huske. Det regnes hardt, før han rister på hodet og gir opp. Jeg traff henne i alle fall på en 4H-leir da vi var 15 år gamle. I 20-års alderen begynte vi å treffes oftere, og etter det har vi nå surret i hop. De to skulle bare ta seg et berømmelig friår i Tromsø. og historien ender slik den ofte gjør. ett år er blitt til ti. og flere skal det bli. For her blir de. Vi ble bitt av basillen. Vi prøvde å flytte hjem igjen for en stund, men vi savna Tromsø. Jeg liker friheten her nord. Både når det gjelder naturen og miljøet. Men så er jeg jo vant med fjorder og fjell. og på fjellet og i skog og mark trives han. Ja, er ikke det standardsvaret, svarer han på spørsmålet om hva han gjør når han ikke er på jobben. Å kunne ha ungene med seg på fjellet og oppleve å være i frisk luft, og se nye plasser, betyr mye. I tillegg er jeg jo fryktelig glad i mat, og det ligger jo latent til yrket å få for mye av det, så da må man holde seg i aktivitet. Men Huglen driver ikke bare på med nordmenns yndlingssport nummer én; friluftsliv. Han har også en noe mer uvanlig interesse; cruiseskip-spotting. Hvorfor jeg interesserer meg for det? nei, det vet jeg ikke. Det begynte med at vi kjøpte det huset der vi bor. Derfra er det så bra utsikt til cruisetrafikken, svarer han. I flere år har han ivrig notert seg disse skipenes trafikk inn og ut av sundet. På døra i kjøkkeninnredinga står alt sirlig oppdatert. og hvis jeg mister noen, så er det andre her på kjøkkenet som driver med det samme, så vi kan fylle hverandre ut, bemerker Huglen. Når gamle kolleger skal beskrive Huglen er det blant annet humoren de trekker fram. Humør på kjøkkenet er viktig, mener Huglen, men blir litt skeptisk når han blir minnet på en episode der han kun ikledd bastskjørt, viftende med palmeblader, ønsket en kjær direktør av sted på Rica. Hmmm, hvem er det du har snakket med? nei, litt galskap må man jo ha, ler han. Det var tøffere før. Fra læretida har man med seg et strengt fokus på hva man kan si og ikke si. slik er det ikke lengre. Men han har god tro på at også neste generasjon skal føre gode kokkekunnskaper videre. Med en fot i pedagogikkens verden og en i kokkeyrket, har han rukket innom kokkeskolen som lærer en periode. Det ga mye. Det var en oppfriskende erfaring, og jeg følger ennå med noen av dem, og ser hvordan det går. Ungdommen har et høyt kunnskapsnivå og er en kjemperessurs. Det er flott å se at myten om intetsigende ungdom bare er tull.

19 19

20 Marte Valle underholdt med musikk i personalkantina. 20 UNNJam spilte opp med ansatte musikere og artister i UNN Harstad. Her er Christian Christiansen på trombone. De øvrige artistene i UNNJam er Sjur Hovland, sang, Børge Ytterstad på piano, Odd Arvid Eilertsen på bass, Råger Ellingsen på piano og Øystein Drøsshaug på trommer. spilte til fest når Festspillene i nordnorge gikk av stabelen i Harstad i juni, slo sykehuset også til med fest. Her er noen bilder fra Unn Harstad sine egne festspill. Fred Glesnes/Ytreberg Kvartett underholdt de ansatte ved UNN Harstad under lunsjen. Klar til ny dyst Som avslutning på festspillene ved sykehuset fredag den 26. Juni, hadde Erling Stangnes musikk og lyrikkvandring. Alle foto: UNN. Universitetssykehuset Nord-Norge meddeler følgende: Behandlingtilbud for kvinner og menn som har utøvd vold i nære relasjoner Finn Morten Hellander, Line Lura, Alma Johansen og Ann-Iren Thomassen i arrangementskomiteen, er klar til startskuddet går den 9. september. 9. september er det på tide å finne fram joggeskoene igjen. Da er det klart for den fjerde Unn-marsjen i rekken. nytt av året er et konkurranseløp for de som ønsker det. ellers er det som vanlig oppvarming ved sats og quiz i løypa, og andre aktiviteter. Arrangørene håper så mange som mulig stiller på den fire kilometer lange marsjen. Løypa er overkommelig for de fleste. Utgangspunktet er sosialt samvær, frisk luft og fysisk aktivitet. Vi har i år utfordret KVAM-utvalgene og grupper, med å rekruttere ansatte til deltakelse, forteller Line Lura i arrangementskomiteen. Unn-marsjen kom i sin tid i gang nettopp for å fremme fysisk aktivitet. Arrangementet er riktignok bare en gang i året, men er ment som et puff til avdelingene slik at de kan starte med noe selv. og det er det flere som har gjort, fra å ha trappeløp til å delta på Holmenkollstafetten, sier Finn Morten Helland. som en ekstra gulrot vil det bli trukket ut en vinner som får en sykkel i premie. Gavekort og diverse turutstyr skal også premieres ut. Har du truet eller skadet noen du er glad i? Blir du så sint at du gjør ting du angrer på? Ønsker du hjelp til å styre sinne og aggresjon? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i Tromsø tilbyr nytt kursopplegg i sinnemestring. Det gies separate gruppetilbud til kvinner og menn. Vi har erfaring i å behandle denne type problemer, og du vil få hjelp til å mestre ditt sinne. Kanskje dette er et tilbud for deg? Ta kontakt med Gro Morken Nilssen eller Jens Salamonsen, telefon (sentralbord) eller bruk epost: gro.morken.nilssen@unn.no eller jens.salamonsen@unn.no Jobbnorge.no