Justine. Øst Timor Etikk Nytt Fra Lokallaget Hva Er En Advokat 5 Kjappe Med Kari Breirem. Norske Kvinnelige Juristers Forening

Transkript

1 Øst Timor Etikk Nytt Fra Lokallaget Hva Er En Advokat 5 Kjappe Med Kari Breirem Justine Norske Kvinnelige Juristers Forening Grunnlagt 1947 Nr. 2 November/Desember

2 Postadresse: postboks 1620 VIKA 0119 Oslo E-post: Hanna Norum Resløkken Styreleder, Leder Øst-timor prosjektet, Justine redaksjonen Ann Christin Sømoen Styremedlam og redaktør i Justine Kristin Schjødt Bitnes Styremedlem, Justine redaksjonen & Leder Thailands prosjektet Margrethe Pran Kasserer, Thailand prosjektet Elin Malmstrøm Elverhøy Sekretær Ane McIver Øigård Styremedlem, Justine redaksjonen Maria Norum Styremedlem, Justine redaksjonen Loubna Alshbib Vara stryremedlem Majken Alsterberg Molland Styremedlem (Hordaland lokallag) Kristen Clausen Styremedlem (Rogaland lokallag) Justine er medlemsbladet i Norske Kvinnelige Juristers Forening og utgis to ganger i året. NKJF er ansvarlig utgiver. Lay-out: Jonna Skoglund Trykk:Tøyen trykk Leder Vår kjære redaktør er bortreist da vi setter dette nummeret av Justine. Hun nyter livets late dager i Nice, mens høsten sniker seg inn i marg og ben på oss her hjemme i Norge. Det er lett å merke at høsten er kommet. Bladene ligge gule på bakken, mens noen få fortsatt klamrer seg fast til trærne. Høsten er på mange måter en fin årstid. Selvom det blir fortere mørkt og kaldt å gå tur er det en vakker årstid. Klar blå himmel og nydelige farger. Jeg synes alle burde bruke litt tid på å nyte denne årstiden. Høstnummeret av Justine har etikk som tema. Etikk settes for sjelden på dagsorden. Det er viktig å tenke gjennom sitt ståsted til ulike etiske dilemmaer man vil møte i sitt virke som jurist. I dette nummeret har vi fått mange bidrag som omhandler temaet. Både advokater i det private næringslivet og jurister i den offentlige forvaltningen har forært oss deres visdom og tanker. Vi håper på at dette er artikler som vil interessere dere og kanskje til og med vekke bevisstheten rundt noen temaer. I tillegg til alle artiklene som spinner rundt etikktemaet har vi reisebrev fra prosjektturen til Øst Timor som fant sted i September. Vi har også fått inn noen kronikker og artikler som har vært trykket i andre tidsskrifter, men som vi synes er så interessante at vi har fått lov til å trykke de i Justine også. Kari Breirem, direktør i Borgarting Lagmannsrett har tatt seg tid til å svare på 5 kjappe. Vi er veldig takknemmelig for at hun har delt sine kloke ord med oss. Fakturaene skal være sendt ut til alle medlemmer og vi håper alle har mottatt dem. Dersom dere har spørsmål eller det er feil i navn, adresser eller dere ønsker å komme på vår mailingliste kan dere sende en mail til sentralstyret@nkjf.no Vi setter stor pris på alle bidrag som kommer inn, og håper på like bra oppslutning når vi lanserer tema for neste nummer. Samtidig vil vi i redaksjonen ønske alle en fin førjulstid og god lesning! Med vennlig hilsen Hanna Norum Resløkken Innhold Nytt Fra Hordaland... 4 Master i Rettvitenskap... 5 Etikk for Advokater - mer enn sunn fornuft Fred eller Rettferdighet - må vi velge? Kjappe med Kari Breirem Aksjeselskap for 3900 kroner? Hva er en Advokat? Guatemala - Verdens farligste land å være kvinne i Etikk i offentlig forvaltining The guy in the glass Intervju med Mari Holst Langseth Bokanmeldelse Prosjektreise til Øst Timor Feil Kjønn Legalization of Prostitution in Thailand S i d e 2

3 Kjekt å vite om Ramadan Norske muslimer faster hvert år ca. 30 dager under fastemåneden ramadan. Å faste innebærer at man ikke skal innta verken mat eller veske mens solen er oppe. Etter solens nedgang kommer god mat frem og kulturformidling blir brakt til oss direkte via satellitt og internett fra fjerne himmelstrøk. Nordmenn flest tilbringer store deler av desember i kjøpeekstase med pyntede gater, pepperkaker og gløgg, for deretter å feire jul. Julefølelsen er noe som med varierende grad manifesterer seg når grantrær settes opp for salg, men likefullt er det en høytid som man setter pris på. Ramadan er, på samme måte som førjulstiden for nordmenn, både en religiøs høytid og et kulturelt fenomen som kulminerer med henholdsvis julaften og eid. Mens jula alltid er i desember hvert år roterer ramadan med ti dager, da den avhenger av den islamske hijra kalenderen. For ikke å dra sammenligningen ut i det vide og det brede, vil jeg nå fokusere litt skarpere på hva ramadan innebærer. Det er flere tolkninger på hvorfor muslimene faster i ramadan. En måte å se ramadan på, er som en prøvelse fra Allah. Ramadan setter menneskets viljestyrke på prøve og skal således styrke intellektets kraft over de kroppslige behov og kjødlige lyster. En annen tolkning er at man skal kjenne medfølelse med de fattige som er sultne, slik at man setter mer pris på det man har. Under fasten skal man for å nevne noen eksempler avstå fra mat, drikke, røyking og seksuell omgang fra soloppgang til solnedgang. Det betyr ikke at man skal avstå i 30 dager, men at det er tillatt når sola har gått ned og frem til sola står opp. Når sola går ned samles familie og venner til et stort lag med festmat. Under ramadan søker man ofte å være ekstra from, be flere bønner ut over det vanlige, og leser mer i koranen. Dette gjelder spesielt for de siste ti dagene som er forbundet med koranens tilblivelse. Ramadan avsluttes med en feiring som strekker seg over tre dager, eid al Fitr, som ikke skal forveksles med Eid al Hajj som er feiringen etter pilgrimsreisen. Av: Loubna Alshbib S i d e 3

4 NYTT FRA NKJF HORDALAND Av: Majken Alsterberg Molland - leder NKJF Hordaland Styremedlemmene er på bildet fra venstre : May Britt Løvik (referent), Majken Alsterberg Molland (leder), Monica Dalland Holsen (medlemsansvarlig), Cecilie Thiis (økonomiansvarlig) og Torill Jørgensen Kjeilen (arrangements ansvarlig). Styret funger svært godt og alle medlemmene har ivaretatt sine oppgaver i styret på utmerket måte. Beklageligvis har det ikke blitt trykket noen nyheter fra NKJF Hordaland i de siste nummer av Justine. Vi har derfor en del nyheter å melde om siden forrige gang medlemmene kunne lese noe nytt fra oss. Etter lang og tro tjeneste i NKJF Hordaland valgte i 2006, Gro Fransson, Ina Bjaastad, Tone Herstad og Monica Bryner å takke for seg etter tre år sammenhengende i styret. Stor takk til alle sammen. Nye krefter sto i så lang kø at det ble bestemt at syv medlemmer skulle velges til styret. Nye ivrige jenter som ønsker å gjøre en innsats for å forene kvinnelige jurister i Hordaland. Til tross for solid innsats fra det forrige styret, er nye krefter alltid kjærkomment. Det gikk ikke så lang tid før Anne Kjersti Sande og Anne K. Presthus måtte forlate styret. Etter sommeren 2006 var styret bestående av fem medlemmer som har fungert så godt at alle bestemte seg for å fortsette etter generalforsamlingen i Fremtidsplaner Så langt har NKJF Hordaland samlet 45 medlemmer, noe som er en svært beskjeden andel av fylkets kvinnelige jurister. Hovedfokus er derfor nå å øke medlemsantallet i lokallaget. Det er grunn til å tro at mange jurister vil ha glede av denne foreningen som påfyll av faglig kunnskap og sosiale relasjoner. Utenom Advokatforeningen, står ikke foreningstilbudene i kø for jurister i Bergen. NKJF Hordaland bør kunne bli en betraktelig større forening med tiden. Det er viktig å ha aktive medlemmer som gir foreningen og hverandre faglig påfyll og danner grunnlag for nettverksbygging blant medlemmene. Arrangementer Årsmøtet ble i år som i fjor avholdt på Peppes i mars. Pizza er blitt tradisjon på årsmøtene. Nytt styre ble enstemmig valgt mellom rømmedressing og marinerte biffstrimler. Når travle damer skal finne egnet tid og sted for styremøte tar det noen mailrunder. Styremøtene har i all hovedsak blitt avholdt på Majkens kontor. Styret har, etter begge årsmøter, konstituert seg og blitt raskt enige om timeplanen for møter for å unngå ytterligere for mange mailrunder i fremtiden. Første sosiale arrangementet i 2006 ble avholdt i Altona vinkjeller, et særdeles hyggelig sted som kanskje gav litt for god gjenklang av ti kvinnerøster. Et styremøte ble avholdt før sommeravslutning som ble lagt til Era, Bergens største takterrasse restaurant. Høstens første faglige arrangement var ved Mette Gjerde hos Kommuneadvokaten. Svært interessant å høre om hva og hvorledes Kommuneadvokaten jobber. Arrangementet ble avholdt på Cafè Retro en annerledes og intim cafe som passet perfekt til vårt arrangement Tradisjonen tro ble julebord avholdt i vestavind og vatten på Bryggeloftet. Som vanlig ble det servert pinnekjøtt og lutefisk m.m i ypperste klasse. Dette er et av de arrangementene hvor medlemmene samles og prater både jobb og privatliv et yndet nettverksarrangement. Faglige arrangementer i 2007 har vært avholdt på undertegnedes kontoradresse i Lille Markevei 18. Vi var først heldige å få besøk av dommerfullmektig Anne Horn, som gav oss innblikk i dommerens rolle. Dette arrangement ble avsluttet med et glass og en matbit på Era. I september holdt Harald Alfsen fra Recoursepartner et svært interessant foredrag om forhandlingsteknikk. Diskusjonen gikk livlig rundt bordet. I slutten av november står igjen julebord på Bryggeloftet på planen. Invitasjon vil bli sendt medlemmene på mail som vanlig. Etter at NKJF fikk nye hjemmesider vil også lokallaget Hordaland prøve å bli flinkere å legge lokalt stoff ut på S i d e 4

5 nettsidene. Særlig vil oppdatering av medlemslistene stå i fokus for at vi skal kunne nå alle våre medlemmer på best mulig måte. Vi trenger også medlemmenes hjelp til oppdatering av ny informasjon, og setter særlig stor pris på å bli informert om nye post- og mailadresser. Styret har til nå erfart at det er begrenset medlemsoppslutning på arrangementen. En har likevel tro på at det er en blanding av faglig og sosiale arrangement som treffer best den travle kvinnelige juristen i Hordaland. Juristene i Bergen vet å kose seg, og forhåpentligvis blir vi ennå flere damer neste gang vi treffes. Artikkel Av: Stud. Jur. Ane McIver Øigård og Maria Norum Master i Rettsvitenskap Jusstudiet ved det Juridiske fakultetet i Oslo, har opp gjennom årene flere ganger gjennomgått ulike reformer og forandringer for å bedre gjennomføringen av studiet. Den siste reformen var Kvalitetsreformen, som ble gjennomført i Denne førte til at jusstudiet ikke lenger er et profesjonsstudium, men et masterstudie i Rettsvitenskap. Det ble nasjonalt fastsatt en felles overgangstid i forhold til fullføring og utskriving av vitnemål for de tidligere gradene, og siste tidspunkt for utskrivning av cand.jur.-vitnemål var våren 07. Av gammel ordning tok studiet seks år. I disse inngikk et obligatorisk første semester med ex.phil og ex.fac, deretter fulgte to år med henholdsvis offentligog privatrettslig grunnfag. Man måtte så søke om opptak til studiets profesjonsdel, som ble avsluttet med en cand.jur.-grad. Jusstudiet er nå inndelt i fem avdelinger av ett år. Det tar som tidligere utgangspunkt i inndelingen mellom offentlig- og privatrettslige fag, men er nå lagt opp på en noe annen måte. 1. avdeling inneholder privatrettslige fag og representerer en introduksjon til masterstudiet i rettsvitenskap. Man fortsetter med de privatrettslige fagene på 3. avdeling, da med et mer forretningsjuridisk preg. 2. avdeling består av offentligrettslige fag som bl.a. statsforfatningsrett og forvaltningsrett. På studiets 4. avdeling har man igjen offentligrettslige fag, dette året er man innom bl.a. strafferett.det siste studieåret er en valgdel hvor man tar ett semester med valgfag eller praksis, og til slutt skriver en masteroppgave over ett semester om et selvvalgt tema. Som en følge av at studiet har blitt kuttet ned med ett år, har også pensum blitt noe forandret. Man har for eksempel ikke lenger perspektivfag som kriminologi og rettssosiologi, og pengekravsrett er heller ikke lenger et eget fag, men er nå tatt inn i faget obligasjonsrett. Valgfagsdelen har også blitt kuttet ned fra ett til et halvt år. Nytt på masterstudiet er det også at selskapsrett nå har blitt et eget fag, samt at man har skatterett på 4. avdeling, noe man tidligere ikke var borti på studiet i det hele tatt, dersom man ikke valgte det som valgfag. Eksamensformen har også blitt noe forandret, vet at man etter 3. avdeling i tillegg til en skoleeksamen, har hatt en 12-dagers hjemmeeksamen, samt muntlig eksamen etter dette. Denne ordningen med hjemmeeksamen og muntlig har det vært mye blest rund, og det har blitt satt spørsmålstegn ved om den favoriserer studenter med tilgang på hjelp fra jurister hjemme eller på arbeidsplassen i litt for stor grad. Fra og med vårsemesteret 2008 vil ordningen trolig være avskaffet, og antakelig erstattet med en ekstra skoleeksamen. Dette var antakelig et resultat ikke bare av kritikken hjemmeeksamen har fått, men også av de store kuttene som er gjort i budsjettet til Det Juridiske Fakultet i Oslo. Den største forskjellen mellom ordningene er nok likevel at studiet ikke lenger er et profesjonsstudium, men et masterstudium. Man får følgelig ikke lenger tittelen Cand. Jur., men må nøye seg meg en mastergrad i rettsvitenskap. Omleggingen av jusstudiet gjennom kunnskapsreformen har nok både positive og negative virkninger. Det er nok absolutt en fordel at viktige fag som skatterett og selskapsrett nå blir viet mer oppmerksomhet, i og med at dette er fag de aller fleste jurister vil komme borti, uavhengig av karriereretning. På den annen side kan det tenkes at en komprimering av studiet til fem år i stedet for seks gjør det noe tøffere for studentene pensumsmessig. Selv om det på grunn av nedkutting av enkelte deler av det tidligere pensum ikke har blitt mye mer og lese, kan nok det lille ekstra som har kommet merkes likevel. Sist, men ikke minst er det nok mulig at det vil ta noe tid før en mastergrad i jus blir like anerkjent som den tidligere Cand. Jur.-graden. Men dette gjenstår å se. S i d e 5

6 Artikkel Etikk for advokater- mer enn sunn fornuft? Artikkelforfatteren Advokat Else Marie Bernt Håkonsen (NKJF Bergen) har egen advokatpraksis i Bergen, og har sittet 6 år i Disiplinærutvalget for Bergen og Hordaland krets av den norske advokatforening. Hun har også undervist noen år på etikkseminar ved Universitetet i Bergen. Noen generelle betraktninger På folkemunne er vel ikke akkurat advokat og etikk synonymer, og hadde motparters advokat kunne blitt innklaget til disiplinærorganene, hadde nok arbeidsmengden blitt uoverkommelig! Like fullt er det der altså; disse retningslinjene vi som medlemmer av Advokatforeningen forplikter oss til å følge, og som det kan koste oss dyrt å bli overprøvd av, både i penger og anseelse. De fleste av oss skjærer imidlertid unna irettesettelser, bøter, tilbakebetalingskrav etc, og kan vel i vår selvtilfredshet fort tenke at reglene er som samfunnets straffelover. Det vil si bare et problem for de av oss som ikke er utstyrt med god moral og dømmekraft. Reglenes formål virker da ganske opplagt og enkelt å leve etter: Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn Likeledes fremtrer de innledende bestemmelser ganske så selvfølgelige: - En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett. - Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. - En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse Et nærmere dykk inn i reglene og de saker som disiplinærorganene behandler, kan med dette utgangspunkt bli en utfordrende tankevekker. For det første blir man bevisst på i hvor mange ulike sammenhenger vi som advokater skal holde vår sti ren. Ikke bare overfor klient og motpart, og dennes advokat, men også i forhold til media, domstolene, forvaltningen og våre kolleger, finner vi egne kjøreregler. 2. Forholdet til taushetsplikt og fortrolighet Ikke minst i forhold til hva vi kan si og ikke si, og til hvem, altså taushetsplikten, er det åpenbart at stien vår kan være ganske så smal og slettes ikke enkel uten erfaring og råd underveis. Den stifinneren vi finner i de advokatetiske reglene lyder som følger : 2.3 Fortrolighet Det er av sentral betydning for advokatens virke at klienter og andre kan gi advokaten opplysninger som advokaten er forpliktet til ikke å meddele videre. Advokatens plikt til å behandle opplysningene fortrolig, er en nødvendig forutsetning for tillit og er således en grunnleggende og overordnet rett og plikt for advokaten. Advokatens plikt til å bevare taushet om opplysninger han mottar, fremmer rettspleien så vel som klientens interesser og har derfor krav på en særlig beskyttelse fra statens side En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen. Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset Advokaten skal kreve at fullmektiger, personale og enhver person som han engasjerer i forbindelse med advokatvirksomheten, overholder den samme taushets- og fortrolighetsplikt. Så enkelt kan det altså virke, men når man for eksempel sitter med en dom om revisjonskrav av et felleseieskifte og lurer på hvem man kan vise den til uten å ta bort navn, så kommer man ikke så langt bare med dette. Ja så omfattende er faktisk problemstillingene rundt dette at det nå foreligger en fersk hel masteroppgave med temaet: Taushetsplikt og fortrolighetsplikt i nordiske land. På samme måte som så mye annet i praktiseringen som advokat, handler det derfor om å begi seg inn på ukjent territorium med største forsiktighet og grundig research om også denne side av oppdraget, og ikke minst nyte godt av råd fra erfarne fjellfolk, dvs eldre kolleger. Hvor galt det ellers kan gå, fikk vi et eksempel på i høst under den såkalte Tran-saken i Bergen, der en forsvarer med liten strafferettserfaring, så til de grader brøt taushetsreglene overfor pressen at han måtte trekke seg grunnet svært pinlig og sterk mediaomtale. 3. Kravet til advokaters integritet Et annet helt sentralt utgangspunkt for reglene om god advokatskikk, er ønsket om å bevare tillit til advokatenes integritet. I likhet med habilitetsreglene i forvaltningen, får dette konsekvenser langt utover det man gjerne selv i utgangspunktet tenker på som problematisk, fordi man selv kjenner de faktiske forhold og er trygg på egen integritet, mens man glemmer at terskelen også for advokatene ligger på egnet til vurderingen. Et eksempel her, er forholdet mellom partnere og advokater i kontorfellesskap. Når man får et oppdrag og det viser seg at en kontorfelle har hatt et oppdrag tidligere for ikke bare denne klienten, men ham/henne sammen med den som nå er blitt motpart. Da kan det virke meningsløst at noen skulle tenke at man skulle ville gå i saksmappen til en kollega eller på andre måter forsøke å tilegne seg kunnskap gjennom det kollegaen har fått kjennskap til, og det er ikke lett å måtte avvise klienten med denne begrunnelse. Selv innså jeg egentlig ikke fullt ut omfanget av de etiske forpliktelsene S i d e 6

7 her før jeg lærte å tenke at alt som dine kontorfeller har gjort, skal du identifiseres med som om du selv hadde gjort det. Eetisk sett er man selv som kontorfeller med selvstendige advokatvirksomheter, å betrakte som én. Et annet eksempel på at man bør avstå fra et oppdrag av hensyn til integritetkravene, er der man av en eller annen grunn blir særlig personlig involvert i en tvist. Nylig så jeg et eksempel der en advokat kom i håndgemeng med motparten under et møte der advokaten ble avvist, og der vedkommende selv anmeldte motparten for legemskrenkelse. I språket og innholdet i advokatens skriv på vegne av klienten fant jeg klare tegn på et personlig engasjement som etter min mening tilsa at kravene til integritet ikke lenger var oppfylt, og advokatens intensitet mot min klient var slik at den var egnet til å skade advokatstandens anseelse. Så selv om man mer enn noen sinne vil forsøke å ivareta sin klients interesser når man selv blir mer enn vanlig engasjert og involvert, så skal altså varsellampene nettopp da tilsi at man fratrer, både fordi man identifiserer seg med klientens interesser og fordi man kan få vansker med å opptre saklig og korrekt nok. I likhet med så mange andre av våre rettsregler, lærer livet skole en at de etiske reglene ikke først og fremst har sin verdi som pekefinger og gapestokk for dårlige advokater, men derimot skaper en trygghet og sikkerhet i utøvelsen av advokathverdagen. Takket være etikken oppleves en kollegial tillit som mange utenforstående aldri hadde drømt om eksisterte. Mellom kolleger man føler seg trygg på ikke vil krysse disse linjene for hva som kan refereres og brukes hvor, oppleves muligheten til å ivareta klientens interesser så mye bedre, i tillegg til det rent komfortable ved å vite at man ikke vil bli dolket i ryggen, for eksempel i forhold til det man innrømmer under fortrolige forliksforhandlinger. Som fersk og ambisiøs advokat kan det nok være fristende å bruke det man kan for å vinne frem og oppnå klientens anerkjennelse, men man lærer heldigvis fort at denne gevinsten er en dårlig investering i fremtiden, når prisen blir at man blir svartelistet som en advokat som man ikke kan stole på vil opptre innenfor kravene til kollegial tillit og samarbeid. Slik sett trenger vi derfor advokatetiske regler -både som veiledere og som trygghet i utøvelsen av et yrke som innebærer et så utrolig stort potensiale, både til å hjelpe andre, men også til å skade. Og tillagt en porsjon sunn fornuft, god moralsk ryggrad og all erfaring som advokatyrket kan gi, er reglene gode veivisere for en best mulig utøvelse av advokatyrket. S i d e 7

8 Artikkel Av: Irmela van der Bijl Cand.jur. UiO og Kirsten Gislesen, Master i War - and Conflict Studies, Kings College, UK Det pågår for tiden en debatt nasjonalt og internasjonalt om rettsforfølgelse av krigsforbrytere går på bekostning av fredsavtaler, og om hvorvidt det derfor i enkelte tilfeller bør gis amnesti til krigsforbrytere for å sikre fred. Amnesti for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord (heretter internasjonale forbrytelser) er imidlertid i strid med internasjonal humanitær- og strafferett. Rettergang og rettferdighet er viktig for å sikre varig fred; straffeforfølgelse av internasjonale forbrytelser har en forebyggende effekt og det er en juridisk og moralsk plikt til å straffeforfølge krigsforbrytere. Noen forbrytelser er så grove at de ikke kan forbli ustraffet, og det internasjonale samfunnet må sende et klart signal om at dette er uakseptable handlinger. Denne artikkelen søker å kaste lys over noen viktige elementer som har tendenser til å bli undervurdert i dagens debatt. Med etableringen av flere internasjonale krigsforbryterdomstoler de siste 15 årene startet en debatt om fred versus rettferdighet. Ved opprettelsen av de internasjonale krigsforbryterdomstolene ble enkeltindivider stilt til ansvar for internasjonale forbrytelser for første gang siden Nürnbergprosessen. Noen vil hevde at inngåelse av fredsavtaler må ha prioritet foran rettergang. Fredsavtaler forutsetter at alle partene i konflikten deltar i prosessen, men ettersøkte krigsforbrytere kan være uvillige til å delta i fredsforhandlinger på grunn av frykt for å bli stilt for retten. Amnesti blir derfor av enkelte vurdert som den enkleste løsningen på problemet. Erfaring har imidlertid vist at amnesti og varig fred ikke nødvendigvis følger hverandre. Som en del av Lomé fredsavtalen for Sierra Leone i 1999, ble opprørsgruppen RUF (Revolutionary United Front) og dens ledere gitt amnesti, i tillegg til regjeringsmakt og ansvar for å forvalte landets naturressurser. RUF-leder Foday Fred eller rettferdighet må vi velge? Sankoh ble utnevnt til vise-president og leder for landets kommisjon for ressursforvaltning. På tross av dette gjenopptok RUF sine angrep på regjeringssoldater og sivile kort tid etter inngåelsen av Lomé-avtalen. Dette er dermed et godt eksempel på at amnesti og straffefrihet ikke er tilstrekkelig i seg selv i et langsiktig perspektiv. Amnesti blir et kortsiktig middel for å få fred, men tar ikke fatt i årsakene til at konflikt brøt ut eller overgrepene som har blitt begått under konflikten, hvilket er nødvendig for å skape varig fred og forsoning. For å sikre varig fred er rettergang og opplevelsen av rettferdighet helt sentralt. Ansvarliggjøring for tidligere overgrep er en forutsetning for å skape forsoning etter væpnet konflikt. I økende grad blir amnesti og straffrihet for grove brudd på internasjonal rett et hinder for fredsbygning og stabilitet. Empirisk analyse viser at varig fred og straffeforfølgelse av internasjonale forbrytelser har en nær sammenheng (se blant annet Lie, Binningsbø, Gates, (2007), Post-Conflict Justice and Sustainable Peace ). Straffeforfølgelse av internasjonale forbrytelser kan også ha en forebyggende effekt. Straffeforfølgelse av internasjonale forbrytelser er helt sentralt for å forhindre at væpnede parter i fremtidige konflikter tyr til overgrep for å nå Fred og Rettferdighet er ikke motstridende formål sine mål. Opprettelsen av en permanent internasjonal straffedomstol (ICC), som stiller individer til ansvar for internasjonale forbrytelser, kan synes å være et resultat av en økende forståelse om at rettergang og konsekvent straffeforfølgelse av internasjonale forbrytelser er nødvendig for å forebygge fremtidige internasjonale forbrytelser. I tillegg har man en moralsk plikt til å rettsforfølge internasjonale forbrytelser. Det er en utbredt oppfatning i samfunnet at internasjonale forbrytelser skal straffes. Systematisk voldtekt, massedrap, etnisk rensing, amputering av hender og føtter, bortføring og rekruttering av barn som soldater er for grusomt til å forbli ustraffet. Det er utenkelig i dag om krigsforbrytere fra andre verdenskrig og konflikten i det tidligere Jugoslavia aldri var blitt stilt til ansvar og dømt for de overgrep som ble begått. Sist men ikke minst har vi et juridisk ansvar for å rettsforfølge krigsforbrytelser. Internasjonale konvensjoner, herunder Genèvekonvensjonene, pålegger stater en plikt til å straffeforfølge individer mistenkt for brudd på internasjonal straffe- og humanitærrett. Dette har implisitt kommet til uttrykk i ICC-Statuttene (2002), og helt eksplisitt i dens fortale som pålegger stater en plikt til å rettsforfølge personer mistenkt og tiltalt for brudd på internasjonal strafferett. ICCs virke trer kun i kraft dersom stater ikke kan eller vil på en genuin måte etterforske borgere selv. Stater oppfordres derved til å ta det ansvar de måtte ha. Videre skal ICC kun initiere etterforskning dersom man tror at dette vil tjene internasjonal rettferdighet. Domstolen har et juridisk og ikke et politisk mandat, men det legges her til rette for en bredere helhetsvurdering av den enkelte situasjon, herunder spørsmålet om hva som vil være det rette tidspunktet for en eventuell rettsforfølgelse. Debatten om fred versus rettferdighet er ikke minst aktuell i forbindelse med pågående diskusjoner om situasjonen i Nord-Uganda. Konflikten i Nord-Uganda har pågått i over 20 år, og har vært preget av grove overgrep og brudd på menneskerettigheter. Mer enn 20,000 barn har blitt bortført og brukt som soldater eller sex-slaver. ICC har utstedt arrest- S i d e 8

9 ordre for de fem øverste lederne av opprørsgruppen LRA på grunnlag av mistanke om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Samtidig har LRA-lederne fremsatt krav om amnesti for disse forbrytelsene i de pågående forhandlinger om en fredsavtale for Nord-Uganda. Kritiske røster har derfor anklaget ICC for å være et hinder for fred i Nord-Uganda. Disse anklagene er derimot feilaktige. Gjentatte forsøk på å inngå en fredsavtale mellom LRA og myndighetene i Uganda de siste 20 årene har mislykkes. LRA kom først til forhandlingsbordet da ICC iverksatte etterforskning av situasjonen og etter hvert utstedte arrestordrene. I den pågående konflikten i Uganda blir kjernen i spørsmålet derfor ikke hvorvidt ICC utgjør et hinder for fred, men heller hvordan man kan få til en langsiktig fredsløsning, der et av premissene må være å hindre straffrihet for grove internasjonale forbrytelser. Fred og rettferdighet er ikke motstridende mål. Vi har et juridisk og moralsk ansvar for å straffeforfølge krigsforbrytere. Straffrihet for internasjonale forbrytelser er ikke et alternativ. Straffeforfølgelse må gjennomføres på en måte som bidrar til fred og forsoning og ikke slik at rettsforfølgelse blir et hinder for å oppnå dette. Spørsmålet blir derfor ikke om rettergang skal iverksettes, men heller når og hvordan dette skal skje. Vi trenger ikke å velge mellom fred og rettferdighet. Siste nytt Vi beklager: I siste nummer av Justine ble det feil navn i vår fast spalte 5 kjappe med en kvinnelig jurist. Vi skrev Lucy Smith, men det riktige navnet var selvfølgelig Merethe Smith. Vi beklager dette på det sterkeste. Advokatbevilgningen: NKJF gratulerer Kristin Schjødt Bitnes med mottatt advokatbevilgning. Vi gratulerer: Loubna Alshbib og Kim Ali Amin Ulvin som giftet seg i august. Majken Alsterberg Molland har blitt mamma. Jippi! Maria Norum fylte 23 år den 18. oktober. Hanna Norum Resløkken fyller 25 år 30. November. Kristin Schjødt Bitnes og Ingrid Midtgaard fyller år 1. januar. Vinkveld NKJF Oslo: Lørdag 12 oktober hadde vi vinkveld hjemme hos Kristin Schjød Bitnes i styret. Vi var ikke mange, men hadde det veldig hyggelig. Vi oppfordrer alle medlemmer til å sende inn bidrag til Siste nytt -spalten! Har du f.eks. noen du vil gratulere, send mail til justine@nkjf.no S i d e 9

10 Intervju 5 Kjappe med Kari Breirem Kari Breirem er i dag direktør i Borgarting lagmannsrett. I 2002 avslørte Breirem ulovligheter i advokatfirmaet BA-HR, hvor hun den gang var direktør. Dette utløste den så kalte Tønne-saken og førte blant annet til at Breirem fikk sparken fra BA-HR. Etter denne hendelsen fremstår hun for mange som selve symbolet for den uredde og sannhetssøkende varsleren. Tidligere i høst utkom hennes bok På BA-HR bakke - en varslers historie på Bazar forlag. 1. Hva er din drivkraft som jurist? Det er ingen forskjell mellom min drivkraft som jurist og min drivkraft som person. Vårt eksamensløfte Fremme rett og hindre urett er det bærende element for meg både i mitt virke som jurist, som leder og som privatperson. Jeg er opptatt av å bruke mine juridiske kunnskaper som grunnlag for gode og veloverveide beslutninger, og så langt som mulig bistå som jurist i ulike fora og gjennom de ulike problemstillinger jeg møter i hverdagslivet. 2. Har du noen råd til de kvinnelige jurister som vil opp og frem? Det er viktig å finne sitt interessefelt. Min oppfatning er at dersom man liker feltet man jobber på, blir også engasjementet større og ønsket om ytterligere innsikt øker. Drivekraften som ligger her bidra til egenutvikling noe som igjen bringer en videre. I de senere årene har lederrollen til en viss grad blitt avmaskulinisert. Dette kan ha sammenheng med at kvinner har ervervet seg verdifull erfaring og kompetanse som igjen gjenspeiler seg i lederollen. Vi snakker i dag i langt større grad om evner som team-bygger, god kommunikator og evne og vilje til fleksibilitet som gode lederegenskaper, enn da jeg ble leder for 20 år siden. På det tidspunktet var de maskuline verdier langt mer i fokus. Kvinnenettverk kan være svært positivt, gi verdifull erfaring og være et virkemiddel både for kvinner som ønsker seg inn i lederrollen, og kvinner som er i lederrollen. I nettverket kan man lære av hverandres erfaringer, få råd og delta i interessante diskusjoner. Samtidig mener jeg det ikke er nødvendig å isolere seg i kvinnenettverk, men også delta i ulike interessegrupper og fora som kan bidra til erfaringsinnhenting og fagkunnskaper på eget område. Det å ønske seg opp og fem er ikke nødvendigvis synonymt med en lederrolle. Det kan være vel så interessant, utviklende og givende med en faglig stilling der man likevel sitter sentralt i beslutningsprosessen som jurist. Dette både i offentlig og privat sektor. 3. Hva synes du om rekrutteringen av kvinnelige jurister til lederstillinger? Vi må som jurister ta inn over oss at vi i dag konkurrerer med kvinner utdannet også innen andre fagområder. Det er bl.a. de siste årene utdannet langt flere kvinner relativt sett fra Norges handelshøyskole og BI enn tidligere. Samtidig er det også slik at kvinner enten det er jurister eller av annen akademisk bakgrunn ofte blir ansatt/sitter i stillinger S i d e 1 0

11 med mindre gunstige avansementsmuligheter enn menn, så som stab- eller linjelederstillinger innen for personal og regnskap. Offentlig sektor (spesielt departementene, direktoratene, fylkes- og kommunenivå) har nok etter min vurdering vært langt flinkere til å rekruttere kvinnelige jurister til lederstillinger enn tilsvarende i privat næringsliv. Vi vil antagelig bli møtt med at det stilles langt lavere krav til lederstillingene i de offentlige. Det er ikke tilfelle, og jeg har prøvd begge deler. Dersom man skal gjøre en god jobb er det like krevende og det forventes en like høy innsats. 4. Har du et juridisk forbilde? hvem og hvorfor? Jeg må nok gå til USA for i finne denne personen. Vedkommende har ikke nødvendigvis brukt sin juridiske bakgrunn som utøvende advokat, dommer eller lignende, men han har gjennom sitt forfatterskap basert på sine juridiske kunnskaper gitt oss innblikk i urettferdighet og stilt berettige spørsmål ved den vestlige verdens rettsutvikling og utvikling generelt. Dette har han klart både ved romaner delvis basert på virkelig hendelser og rene dokumentarbøker. Jeg tenker på John Grisham. Han har bl.a. skrevet Pelikanrapporten, Klienten, Juryen, Gatens advokat og Firmaets mann. 5. Hva synes du er ditt viktigste oppdrag som jurist? Mine juridiske kunnskaper, spesielt som arbeidsrettsjurist, gir meg et meget godt fundament i min daglige jobb som direktør i Borgarting lagmannrett. Jeg er som nevnt ovenfor svært opptatt av å levere etter eksamensløftet Fremme rett og hindre urett. Det fører meg også videre til det jeg som person er opptatt av beskyttelse av varslere. Jeg bruker mine juridiske kunnskaper og min erfaring til å arbeide videre for en bedre beskyttelse enn den vi har i dag. Når vi nå vet at ca. 50% av alle kritikkverdige og ulovlige forhold avdekkes av varslere, er det viktig for vårt demokrati at vi sørger for en god beskyttelse. Det er meget bra at vi har fått begrepet varsling inn i arbeidsmiljøloven. Men dette er ikke nok, for det første må loven videreutvikles, og samtidig må vi etter min mening etablere et sted å gå, et organ der varslerne kan få råd og hjelp. Dette er nødvendig både for å beskytte arbeidstakere, men også for å kunne gi beskyttelse til de varslere som ikke faller inn under arbeidsmiljøloven. Av: Elin Malmstrøm Elverhøy Vil DU bidra til Justine? Har du noe på hjertet som kan interessere Andre kvinnelige jurister i Norge? Nøl ikke med å sende ditt bidrag til justine@nkjf.no Alle bidrag mottas med takk! Hilsen Justineredaksjonen S i d e 1 1

12 Artikkel AKSJESELSKAP FOR KRONER? Av: Advokat Kristin Schjødt Bitnes Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS Fordelene med å etablere et utenlandsk selskap lyser mot en når man ser at man tilsynelatende sparer nær kroner i forhold til å etablere et norsk aksjeselskap. Penger spart er penger tjent. Er det virkelig så enkelt og greit? I mediene finner man tilbud om å etablere utenlandske aksjeselskap for summer langt under hva det ville koste å etablere tilsvarende selskaper i Norge. Litt upresist markedsføres disse selskapene ofte som NUF er. NUF er en forkortelse for norskregistrert utenlandsk foretak. Et NUF er altså ikke i seg selv et foretak, men et utenlandsk selskap som er registrert i Norge. Etablering av et NUF er på en måte en toleddet prosess. Først må det etableres et selskap i utlandet; det vanligste har vært å etablere et engelsk limited liability company (Ltd.). Dette selskapet registreres så i Norge som et NUF. Et NUF kan imidlertid i prinsippet være et hvilket som helst utenlandsk selskap. Den mest fremtredende fordelen med et NUF er at et man oppnår begrensning av ansvaret tilsvarende et norsk aksjeselskap samtidig som det ikke er noe minstekrav til størrelsen på aksjekapitalen for norske aksjeselskaper er k r o n e r satt som minimum aksjekapital. I tillegg slipper man utgifter til revisjon mindre selskaper i motsetning til norske aksjeselskaper der det er revisjonsplikt. Som alt annet her i verden er det fordeler og ulemper med det meste så også med NUF er. Kapitalen kan benyttes Isolert sett er det riktig at man sparer nær på å etablere et NUF i forhold til å etablere et aksjeselskap. Det er likevel verd å merke seg at aksjekapitalen er midler som tilhører selskapet og som derfor kan benyttes til investeringer og drift av dette. De aller fleste selskaper har behov for å investere i PC er, lokaler, trykksaker mv beløp som relativt fort kommer opp i kroner. I mange tilfeller bør man derfor spørre seg om det reelt spares penger, eller om kroner er utgifter man uansett må regne med at selskaper pådrar seg i en oppstartsfase. Dersom selskapet uansett vil pådra seg kostnader på eller mer er det liten grunn til å etablere et NUF. Det skal også legges til at aksjekapital ikke nødvendigvis må bestå av penger. Dersom man har eiendeler/ rettigheter som har en verdi som tilsvarer aksjekapitalen kan dette skytes inn i selskapet i stedet for penger. Ansvar Et NUF må i tillegg til norske krav og regler også følge utenlandsk lovgivning for rapportering mv. Man skal altså forholde seg til to sett av regler. Dette er krevende. Følger man ikke opp de regler som gjelder i landet det utenlandske firmaet er registrert i kan det fort bli kostbart og føre med seg mange problemer. Blant annet kan det utenlandske selskapet bli slettet i det utenlandske foretaksregisteret, noe som i sin tur kan føre til at også NUF et blir slettet i det norske foretaksregisteret. Dette kan medføre at eierne blir ansvarlige for selskapets krav også skatte- og avgiftskrav. Den beskyttelsen som ligger i å operere gjennom et selskap vil altså falle bort. Det er derfor svært viktig at man påser at de som skal ivareta rapportering mv i utlandet er seriøse. Det nevnes i denne sammenheng at Foretaksregisteret i den senere tid har måttet slette nær 100 NUF er på bakgrunn av at de utenlandske hovedselskapet ble slettet fra sine respektive lands foretaksregistre. Når det gjelder ansvar kan det ikke understrekes mange nok ganger at det må fremkomme helt klart at det er selskapet som sådant som er kontraktsmotpart. Etter foretaksregisterloven skal NUF ets brev, kunngjøringer og andre dokumenter angi det register NUF et er registrert i samt organisasjonsnummer. I tillegg skal hovedselskapets navn med betegnelsen Ltd. (eller annet), hovedkontoret og det utenlandske registreringsnummer angis. Dersom slike opplysninger ikke klart angis er det neppe til stor hjelp i ettertid å komme trekkende med et papir som viser at man har et utenlandsk selskap og gjennom dette har begrenset sitt ansvar. Ny kapital S i d e 1 2

13 Selskaper som er i startfasen vil som regel ha behov for tilførsel av kapital. Dette skjer som regel i forbindelse med at selskapet skal ekspandere etter at den første gründerfasen er over. Ofte vil aksjonærene ønske å gjennomføre et nedsalg (eierne realiserer aksjer og får penger for disse) samtidig som det gjennomføres en emisjon (selskapet blir tilført penger fra nye eiere). Dersom man har et NUF må en slik transaksjon foretas i henhold til utenlandsk rett, og utenlandske rådgivere må konsulteres. Dette er erfaringsmessig ressurskrevende og kostbart. Mange investorer vil nok også kvie seg for å investere i utenlandske selskap der de har begrenset kjennskap til hvilke regler som gjelder. Revisjonsplikt At det ikke er revisjonsplikt for utenlandske aksjeselskaper fremheves regelmessig som en fordel ved å organisere seg gjennom et NUF. Rett nok koster det noe å få et regnskap revidert, men generelt er kostnadene begrenset for mindre selskaper. Dersom man tar høyde for videre ekspansjon og dersom man har eller vil få eksterne eiere kan det uansett være fornuftig å få regnskaper revidert. En revisjon er en trygghet for selskapet og dets eiere for at disposisjoner gjøres korrekt og i henhold til gjeldende lovgivning. At et selskaps regnskaper er revidert gir etter min oppfatning også inntrykk av seriøsitet. En annen sak er at man ikke kan utelukke at det utenlandske selskapets regnskaper må revideres typisk dersom man når opp til gitte terskler med hensyn til omsetning. Dette kan medføre store uforutsette kostnader og betydelig ekstraarbeid for eierne. Vurder nøye Det som fremkommer ovenfor er enkelte av de forhold som bør vurderes før man velger organisasjonsform. Det er mange ulike måter å organisere et selskap og noe generelt svar på hvilken måte man bør organisere seg på kan derfor ikke gis. Jeg er uansett av Som alt annet i verden er det fordeler og ulemper med det meste - så også med NUFer den oppfatning at man foretar en svært nøye vurdering av hvorvidt det på sikt er en fornuftig løsning å organisere seg gjennom et NUF, og ikke ser seg blind på den sparte aksjekapitalen. Jeg vil likevel ikke underslå at for gründere og andre som er i en oppstartsfase og som ikke har de midlene som er nødvendige for ÅRSKONTIGENTEN Faktura er sendt ut til alle medlemmer. Desverre er det oppdaget at noen medlemmer har fått KIDnr. som ikke fungerer. Vi ber disse medlemmene betale med melding istedenfor KID. Dersom det er andre problemer, ta kontakt på telefonnummeret som er oppgitt på fakturaen, eventuelt send en mail til sentralstyret@nkjf.no Hilsen Sentralstyret S i d e 1 3

14 Artikkel HVA ER EN ADVOKAT? Av: Margrethe Pran og Kristin Schjødt Bitnes Denne utgaven av Justine har et fokus på etikk, og vi har fått i oppdrag å skrive om advokatrollen ettersom vi i skrivende stund jobber som advokat i henholdsvis Advokatfirmaet Nicolaisen og Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS. Vi har ikke vært i gamet så alt for lenge, så vi tenkte å skrive litt om forventninger og egne observasjoner av bransjen så langt. Etter seks år på universitetet i Oslo, var vi klare for den virkelige verden. Endelig skulle vi få slått karakterene i bordet hos et anerkjent advokatfirma. Helst ett av de aller største som man har sett og hørt så mye om. Plutselig skulle lønnen øke fra seks tusen utbetalt fra Lånekassen pr. måned til, tja, svinhøy! Også skulle man endelig få lære masse av alle de flinke advokatene som allerede venter på en med åpne armer der ute. Rent automatisk skulle spennende og utfordrene oppgaver falle rett ned i vårt fang. Og dette igjen skulle utvikle oss både som mennesker, sosialt og faglig. Nå var det på tide å vie livet til jussen og fokusere på det. Fikse opp i de mest finurlige juridiske problemstillingene, og forvalte rettsikkerhet og god bransjestandard dagen lang. Dette er advokatrollen, i alle fall dersom beskrivelsene fra fagdagende og lignende ved det Juridiske fakultetet i Oslo tas på ordet. Innerst inne var vel håpet om at det var noe mer. Etter alle disse årene med bøker og forelesninger, uten en eneste time med undervisning om menneskers sjeleliv og menneskelig relasjoner var det altså på tide å møte den virkelige verden. Ikke egentlig så veldig skummelt, idet en lang utdannelse bør indikere at man er bra rustet til å utføre det man har studert. Konklusjonen var derfor at den virkelige verden neppe kunne være så veldig langt fra studenthverdagen. Noe bedre betalt og ennå høyere læringskurve, men rent bortsett fra det hadde vi ikke lært noe annet enn at man mest sannsynlig skulle lese bøker og formidle teoretisk kunnskap bare på et litt høyere plan. Ikke bare leke, men faktisk altså bytte ut Peder Ås og Marte Kirkerud med virkelige mennesker. Løse virkelige praktikumer og skrive teorioppgaver med virkelige problemer. No problem. Aldri hadde vi nok tenkt så mye på at virkelighetens Marte og Peder faktisk kan tenke, forandre meninger, lyve, grine og mase. Sjokk. Mennesker. Mas. Hverdagen var milevis fra studietilværelsen. Så hvordan er hverdagen som advokat, og hvilke egneskaper er viktigst. Befinner man seg egentlig bare på overflaten eller tillater formalitetene at man som advokat kan trenge ned i og gripe fatt i relasjonene rundt en. Tillater jussen at man tar problemstillingene innover seg også på et menneskelig plan og er det virkelig slik at advokatrollen var som forventet. Der er vi strengt talt usikre. Uansett så er det et personlig valg hvordan man vil utøve advokatrollen. Etter vår mening må imidlertid høy moral og god etikk være selvfølgelig for enhver advokat. Etter noen år i bransjen har vi dessverre sett og opplevd flere kollegaer i rollen som ensom advokat, hvor de identifiserer seg med sitt juridiske virke på bekostning av menneskelige verdier, og har fokus på helt andre ting enn å forvalte rettsikkerhet. Noe som etter vår mening har ført til at de har blitt fremmedgjort, usikre og avstumpet. Så var det dette med valget da. Dette kan man personlig ta stilling til hva man vil, og hva man ikke vil være. Vår mening er at det likevel ikke alltid er like lett. Med et utelukkende feil fokus allerede fra studenttiden hvor karakterjaget overskygger det aller meste er det faktisk vanskelig å ikke fortsette å feilfokusere. Fokusere på forventninger, fakturering, kollegaer, og ca. alt annet enn seg selv. Som menneske. Som en selvstendig brikke i alt dette andre. En utvikling hvor fokus på seg selv og hva man står for - kan neppe være annet en negativt for advokatens liv. En hverdag preget av stress og utilpasshet må føre med seg flere negative bivirkninger. Ikke bare for en selv som person men også for klientene, gjennom det faktum at advokaten i et slikt tilfelle ikke fremstår som løsningsorientert og således heller ikke verdiskapende for klienten. Dersom advokaten ikke klarer å løse konflikter på en verdiskapende måte hva er da meningen med advokatens rolle? Flere advokaters manglende evne til å kommunisere og produsere praktiske løsninger, kan etter vår mening tilskrives karakterjaget som starter under studiet og sørgelig nok varer livet ut. Verden er heldigvis ikke så stivbeint, enkelte ganger er egenskapen til å skape menneskelige relasjoner minst like viktig som å være en djevel på å ha pugget dynamisk tingsrett. Det er vel så viktig å vite hvordan man snakker til folk på en forståelig måte, som å vite at dersom H kjøper først så kan vel S komme opp på sidelinjen å toppe hele kaka. Selv med denne viten som neppe kan være sjokkerende nyheter for noen, blir jusstudenter etter jusstudenter uteksaminert fra universitetene med en bagasje blottet for praktiske synskvinkler på det virkelige livet. Gjennom flere år har de lært at kun de teoretisk sterke kandidatene vil overleve blant ulvene, og at alt annet er verdiløst. Sleip, ekkel, usympatisk, intolerant eller ei, det har ingenting å si bare man har sikret seg sin laud. Jippi. De riktige stillingene står i kø, mak- S i d e 1 4

15 mening være menneskelig. Menneskelighet handler lite om nasale stemmer og teoretiske evner alene. Det handler om kommunikasjon, klokskap og teft. Løsningsvilje, løsningsevne og skaperevne. Advokatrollen er en grunderrolle. En skaper, en mulighet til å være dynamisk til å møte mennesker. Til å hjelpe mennesker, til å løse problemer, gode karakterene som avgjør om man blir en god advokat. Det er en kombinasjon og en helhet. Summen av erfaringer, personlige egenskaper og kunnskap. Det er heldigvis den samme oppskriften enten man skal jobbe i et stort eller lite firma, med forretningsjuss, arv og skifte eller strafferett. Malen er den En advokat er et menneske ten, æren og kjærligheten. Dette er illusjoner, og etter vår vurdering alvorlig vranglære. Eller kanskje er det forhåpninger? Forhåpninger fra de som tror at man som advokat ikke trenger å forholde seg til mennesker. En skummel tanke. De tar nok heldigvis grundig feil. Advokaten forholder seg for det aller meste til en kombinasjon mellom teori, faktum og menneskene som er involvert. Gjerne mennesker som er i konflikt, og med konflikter følger ennå mer problemer problemer som ikke er jussrelaterte. Konflikter skapes av mennesker. Ofte mennesker i dype livskriser. Og jada, det er til og med mennesker involvert i forretningsjussens verden. Og for å bistå mennesker da må man etter vår tenke kjapt og oppleve. Å være menneskelig handler uansett, hvordan man enn snur og vender på det om å være seg selv også i rollen som advokat. Etter noen år i advokatverden er det derfor for oss totalt utforståelig at man ikke lærer mer om det å være menneske og hvordan mennesker fungerer under studiet, slik at man faktisk er rustet til det virkelige livet. Det er nemlig ikke de samme: Et harmonisk menneske blir den beste advokaten og det er vel det som teller på slutten av dagen også, at man er et mest mulig harmonisk menneske. En advokat er et menneske. S i d e 1 5

16 Artikkel Av: Kristin Schjødt Bitnes GUATEMALA VERDENS FARLIGSTE LAND Å VÆRE KVINNE I NKJF har i år søkt FOKUS om prosjektmidler til ytterligere ett prosjekt. Denne gangen til et prosjekt i Guatemala. Vi har kommet i kontakt med en organisasjon i Guatemala City som arbeider for å utdanne prostituerte kvinner i Guatemala Citys Red light distrikt. Organisasjonen heter MuJer, og de har eksistert i to år. Prosjektet er viktig, og henvender seg til de aller mest utsatte i et ellers så voldelig og kvinnediskriminerende samfunn. De prostituerte er i tillegg ofte illegale innvandrere som fører til at deres rettsikkerhetsbehov ikke ivaretas på noen som helst måte. Kvinnene blir derfor ofte utsatt for grov mishandling, og mange blir drept, uten at politiet etterforsker drapene. De mange prostituerte som livnærer seg i Guatemala City utsettes daglig for store farer og de har liten eller ingen mulighet til å bryte ut av prostitusjonen som ofte er deres eneste mulige inntektskilde. Disse kvinnene vet ofte ikke hva rettsikkerhet er, og dette gjelder også i stor grad kvinnenes barn. MuJer driver derfor direkte grunnleggende rettighetsopplæring, med bla. kursing i lokaler som befinner seg i kvinnenes egne miljøer. Organisasjonen er nemlig klar over at kvinnene i dette miljøet ikke er lett å nå utenom i deres eget miljø. At NKJF velger å søke om midler til et prosjekt i Guatemala er ikke tilfeldig. Antall drap på kvinner i Guatemala øker nemlig for hvert år som går. I følge politistatistikken er over 2200 kvinner drept de siste seks årene. Reelle tall er antagelig ennå høyere, fordi politiets registrering er manglefulle, mange lik blir aldri funnet eller av forskjellige grunner - aldri registrert. Det er derfor viktig for NKJF å bidra for å styrke kvinnerettighetene i dette landet, gjennom bistand og oppmerksomhet rundt problemstillinger tilknyttet vold mot kvinner i Guatemala. Legger man sammen antall drepte, er Guatemala for tiden ett av verdens farligste land å leve i dersom man vurderer farligheten i antall drap. I følge statistikken ble det registrert 5800 drap bare i fjor. Dette er svært høyt, særlig med tanke på at Guatemala faktisk bare har en befolkning på knappe 12 millioner innbyggere. I statistikken er det medregnet både menn og kvinner. Man skal likevel ikke leve i den troen at drappsstatistikken ikke gir en pekepinn i retning av et kvinnevoldelig samfunn. I følge flere aktører som jobber med menneskerettigheter, fremgår det at de fleste kvinner ser ut til å bli drept fordi de er kvinner. Mindre ærbar. Drapene har ofte en fellesnevner kvinnene er voldtatt, seksuelt mishandlet og drept på en særdeles grusom måte. Mange av de drepte kvinnene har vært avkledd, har fått avkuttet lemmer og blitt lemlestet til det ugjenkjennelige. I følge Amnesty blir 70% av alle kvinnedrap ikke etterforsket av politiet. Drapsmetodene er dessverre ikke ukjent. Under den 35 år lange borgerkrigen som herjet i Guatemala, var det en kjent krigsstrategi at drap på kvinner under 35 år ble utført av menn i raseri, som lemlestet det mest feminine hos kvinnene - brystene, kjønnsorganene og ansiktene. Guatemala Fakta - Språk: Spansk - Hovedstad: Guatemala City - Befolkning: Valuta: Quetzal I 1996 endte en 36 år lang borgerkriv i Guatemala. Krigen etterlot seg over en milion flykninger, døde, et ukjent antall foreldreløse barn og enker o et betydelig antall ødelagte landsbyer. Etter fredsavtalen ble det inngått har det skjedd forbedringer i det guatemalske samfunn. Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår før landet klarer å få hele befolkningen opp på en akseptabel levestandard. Den politike viljen til å gjøre noe med fattigdomsproblemene er så og si fraværende. Den fattige delen av befolkningen er avhengige av hjelp utenfra for å bedre situasjonen de lever under. Kilde: Wikipedia Heldigvis er det flere og flere internasjonale aktører som har sett utviklingen den horribelt skremmende utviklingen. Blant annet Amnesty Internasjonal har satt problemet på dagsorden. I fjor kom rapporten deres, «No protection, no justice» om kvinnedrapene som ledd i en verdensomspennende kampanje mot kvinnevold. I tillegg til at det er mange som drepes i Guatemala, er det svært få drap som blir oppklart. Dette gir om S i d e 1 6

17 J u s t i n e n r. 2 n o v / d e s ikke annet en pekepinn i retning av at noe også kan være galt når det kommer til rettsaperatet. I følge den norske ambassaden i Guatemala er det kun to-tre prosent av drapene som faktisk kommer opp for rettsapparatet. Dette kan tilskrives at politiet har manglende ressurser. Men det kan også høyst sannsynlig tilskrives en manns sekund hvert eneste døgn. At det eksisterer en slik mannsjåvinistisk holdinge i Guatemala fremgår også av ovennevnte Amnestyrapport, hvor det er nedfelt at: Under den 35 år lange borgerkrigen, som ble avsluttet for 11 år siden, ble det begått grove overgrep mot sivilbefolkningen der voldtekt også ble brukt som del av en krigsstrategi. Men få eller ingen er så langt straffet for de bestialske overgrepene. Dette har svekket folks tillit til et korrupt politi og rettsapparat. Folk har fått en følelse at de kan gjøre hva de vil. Det er altså ville tilstander, hvor sjåvinistisk holdning helt opp til stats- mange har en holding om at det er lov å advokatnivå og enda høyere. Det er nok drepe kvinner, det er lov å voldta kvinat man finner et lik med med langt hår. ner og det er lov å mishandle kvinner Da er det «vitenskapelig bevis» på en bare fordi de er kvinner. Og dermed lettlivet kvinne med delskyld i egen mindre verdt. død. Tenk bare hva denne holdningen NKJF håper av vi kan bidra til å hjelgjør med kvinnen som lever av å selge pe kvinnene i Guatemala om enn så kroppen sin for å overleve som ergo lenge så blir det opp til FOKUS og NOtvinges til å sette livet sitt på spill hvert RAD å vurdere om de er enige med oss. Kjøp den nye NKJF t-skjorten! Send mail med navn, adresse og størrelse til sentralstyret@nkjf.no Str: S, M og L Farge: Marine Pris: 129,- S i d e 1 7

18 Artikkel Etikk i offentlig forvaltning Av: Elin Malmstrøm Elverhøy Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. I Fortalen til Europarådets korrupsjonskonvensjon av 1998 uttales det at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag». Korrupsjon i offentlig sektor Sammen med Utenriksdepartementet etablerte Justisdepartementet i 2002 et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Den fransknorske forhørsdommeren Eva Joly ble engasjert som leder av prosjektet. I forbindelse med at prosjektgruppens sluttrapport ble lagt frem, i august 2005, uttalte Eva Joly Vi har så og si ingen store korrupsjonssaker i Norge, og det er - for å si det rett ut - veldig mystisk. Null saker bunner heller i at vi ikke har instrumenter til å oppdage annet enn de opplagte sakene, enn at vi ikke har saker. Joly uttrykte også overbevisning om at når korrupsjonsskandalene dukker opp i Norge, vil det til stor del være i offentlig sektor. Dette har vist seg å være riktig. I løpet av de drøye to årene som har forløpt siden Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet fremla sin sluttrapport, har vi kunnet bevitne hvordan flere omfattende korrupsjonssaker har blitt avdekket, etterforsket og påtalt. Blant de mest omtalte finner vi vannverksskandalen på Romerike, hvor den tidligere vannverkssjefen står tiltalt for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap og den pågående saken mot den tidligere eiendomssjefen i Oslo, som er tiltalt for grov korrupsjon, grov utroskap og forfalskning. På bakgrunn av antall og omfang av korrupsjonssaker som er avslørt i den senere tid, vil en anta at myndighetene har funnet og tatt i bruk bedre instrumenter i jakten på de offentlige korrupsjonssakene. Rettslig benyttes korrupsjon som betegnelse på tilfeller hvor personer i tillitsposisjoner utnytter disse som byttemiddel for å oppnå personlige fordeler. Et typisk eksempel er politimannen som mot betaling unnlater å illegge promilekjøreren forelegg. Men hvor går grensene for utilbørlig opptreden fra statsfunksjonærens side? Er det greit å ta imot en dyr flaske vin fra leverandøren av de nye kontorstolene? Hvordan påvirker det oss, bevisst eller ubevisst, når hotellet hvor vi hadde avdelingsseminar inviterer oss på en eksklusiv konsert? Utdrag av NOU 2002:22 En alminnelig bestemmelse mot korrupsjon : Kriminalisering av korrupsjon i det offentlige må ses i sammenheng med det alminnelige saklighetskrav som gjelder all utøvelse av offentlig myndighet. Sammen med habilitetsregler og andre bestemmelser, bidrar forbud mot korrupsjon til at det i offentlig virksomhet ikke finner sted utenforliggende påvirkning og derved uriktig tjenesteutøvelse. At det treffes uriktige offentlige vedtak som følge av korrupsjon, er i seg selv meget uheldig. Men også for det tilfellet at tjenestemannen ikke yter gjengjeld i form av en uriktig tjenestehandling, gjør han seg sårbar for press ved å motta en bestikkelse. Og under enhver omstendighet vil mottagelse av bestikkelser bli oppfattet av allmennheten dit hen at uriktige tjenestehandlinger finner sted. Dette er i seg selv ødeleggende for folks tillit til forvaltningens upartiskhet og integritet. Et vesentlig hensyn ved kriminalisering av korrupsjon er hensynet til allmennhetens tillit til den offentlige virksomhet i alle dets former. En slik tillit er en forutsetning for et stabilt demokrati. Forbud mot så vel aktiv som passiv korrupsjon i offentlig sektor kan begrunnes i hensynet til å opprettholde en velfungerende offentlig administrasjon. I relasjon til ansatte kjennetegnes korrupsjonshandlingen ved svikaktig og illojal opptreden. Ansatte har innenfor arbeidsavtalen en plikt til å ivareta og fremme arbeidsgivers interesser. Å ta imot bestikkelser vil normalt krenke disse interessene. Dette gjelder både i offentlig og privat virksomhet. Forretningsavtaler kan bli mindre inntektsgivende, og foretakets omdømme og tillit utsettes for skade. Hensynet til vern om eiendom og foretak tilsier således forbud mot korrupsjon. Dertil kommer at korrupsjon virker konkurransevridende og er illojal overfor andre næringsdrivende og forbrukerne. Forbud mot så vel aktiv som passiv korrupsjon i næringslivet kan således også begrunnes i hensynet til den frie konkurransen og til fremme av et velfungerende marked.en korrupsjonshandling vil videre ofte føre med seg nye tilfeller av korrupt atferd samt annen form for kriminalitet, slik som utpresning, trusler, dokumentfalsk, regnskapsovertredelser, skatte- og avgiftsunndragelser m.m. Straffebud rettet mot bestikkelser er slik sett også et middel rettet mot svart økonomi. Etiske prinsipper Det er åpenbart og uomtvistet at ansatte i offentlig sektor skal holde seg innenfor lovens rammer i utøvelsen av sitt virke. Bør vi i tillegg med rette kunne stille ytterligere krav til offentlige tjenestemenns adferd og handlemåte? Svaret på dette spørsmålet synes å være ja. Det er ikke slik at alt som ikke er uttrykkelig forbudt etter loven, av den grunn umiddelbart er tillatt eller tilrådelig. Ut fra et moralsk perspektiv, har vi høyere forventinger til representanter offentlig sektor, enn bare at de skal unnlate direkte ulovligheter. Lover og regler fritar ikke offentlig ansatte fra å stille egne spørsmål rundt hva som er greit og hva som er utilbørlig, og en må kunne forvente at offentlige tjenestemenn ledsages av en relativt høy moralsk standart i utøvelsen av sitt virke.alle som berøres av et forvalningsvedtak eller en forretningstransaksjon bør ha rett til å vite hvilke fakta og tall som ligger til grunn for beslutningen, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Dette er hva prinsippet om åpenhet eller offentlighet dreier seg om. Tje- S i d e 1 8

19 til å svekke beslutningstakerens upartiskhet, må vedkommende tre til side. I tillegg har forvaltningsloven regler om partsoffentlighet, veiledningsplikt og taushetsplikt, og offentlighetsloven har regler om åpenhet og meroffentlighet. Disse reglene legger plikter og rettigheter til forvaltningsorganet og parten, og omsetter dermed viktige etiske nestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig). Kort sagt, på en måte som er forståelig og tillitvekkende for den det gjelder. For å bidra til å sikre at prinsippene om åpenhet og saklighet etterleves av de offentlige tjenestemenn, utgav daværende Moderniseringsdepartementet (nåværende Fornyingsdepartementet) i september 2005 Etiske retningslinjer for statstjenesten. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være seg bevisst også de ulovfestede normer som de er omfattet av. Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.retningslinjene gjelder generelt for hele statstjenesten, noe som innebærer at alle statlige forvaltningsorganer er omfattet av retningslinjene. Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte.av de etiske retningslinjene fremgår blant annet at statsansatte plikter å bruke og ta vare på statens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med statens midler. Statsforvaltningen må videre utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold. Alle statsansatte skal være varsomme med hvordan man behandler sensitive opplysninger. Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Statsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger.prinsippet om faglig uavhengighet betyr at statsansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen. Forvaltningsloven inneholder en rekke saksbehandlingsregler som har etiske aspekter. Vi har bestemmelser om grundighet i saksbehandlingen, bl.a. at en sak skal være så godt opp lyst som mulig før vedtak treffes. Den enkelte medarbeider skal behandle sakene så raskt og effektivt som mulig. De etiske retningslinjene erklærer at, i avveiningen mellom grundighet og hurtighet, bør den enkelte virksomhet ha etablert en praksis for hva som er godt nok i forhold til de forskjellige sakstyper. Lovregulering For å ivareta og styrke befolkningens tillit til statsforvaltningen, er det særlig viktig at de avgjørelsene som tas, ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende. De viktigste regler for å sikre tilliten til den offentlige forvaltning er habilitetsreglene i forvaltningsloven 6. I tillegg har vi regler om bierverv, karantenebestemmelser ved overgang til annen virksomhet og forbud mot gaver i tjenesten. Samlet sett dekker disse reglene ulike sider ved det å sikre at statsansatte ikke lar seg påvirke av usaklige hensyn, og at statens interesser og tilliten til statsforvaltningen blir ivaretatt. Forvaltningsloven har habilitetsregler som har som formål å sikre tilliten til forvaltningen. Dersom det er omstendigheter som kan være egnet prinsipper og holdninger til praktiske handlingsregler. Straffeloven har bestemmelser om korrupsjon og påvirkningshandel. Ved avgjørelsen av om et forhold er å anse som grov korrupsjon, skal det blant annet legges vekt på om handlingen er utført av en offentlig tjenestemann eller overfor en offentlig tjenestemann.tjenestemannsloven er også sentral innen for dette feltet. Her er bestemmelser om at en statsansatt ikke kan motta en gave, provisjon, tjeneste eller lignende som er egnet til, eller som av giveren ment, å på virke hans eller hennes tjenestlige handlinger.i tillegg har vi generelle ulovfestede prinsipper om god forvaltningsskikk. Den enkeltes moralske ansvar De statlig ansatte er altså omfattet av en mengde regler, lovfestede og ulovfestede, som skal sikre at utførelsen av tjenesten er i samsvar med viktige etiske normer. Det er også etter hvert kommet på plass en rekke metoder og prosedyrer som skal gjøre det mulig å kontrollere at normene og reglene etterleves. Slike metoder er uten tvil nødvendige og nyttige, men det er avgjørende å huske at det endelige ansvaret for egne handlinger til syvende og sist påhviler den enkelte tjenestemann. Kilder og ytterligere lesing: Etiske retningslinjer for statstjenesten, utgitt av Moderniseringsdepartementet, 7. september 2005 S i d e 1 9

20 Kronikk The Guy in the glass - tid for selvransakelse i advokatbransjen Kronikken stod på trykk i Aftenposten under tittelen Tid for selvransakelse blant advokater. (Den ble også inntatt i Advokatbladet nr. 1/2003.) Av Gunn Kathrine Stangvik. I Aftenposten den november (2002) har det vært fokusert på grådige og uetiske advokater. Opplysninger fra blant annet advokat Cato Schiøtz og statsadvokat Erik Førde har ingredienser som juks med timelister (bedrageri), klienttyverier, ryktespredning, uærlighet og formidling av trusler. Status og høy inntekt er oppgitt som drivkraft bak uetiske handlinger og lovbrudd. Det har imidlertid også tidligere vært eksempler på uetiske forhold i advokatbransjen. Dette gjelder ikke minst blant de såkalte asyladvokatene. De nevnte eksempler gir alle et bilde av en voksende grådighetskultur og enkelte advokaters manglende etiske holdninger og lovlydighet. En etikkdebatt i advokatbransjen kan vanskelig isoleres fra samfunnet for øvrig og den innvirkning dette kan ha på utviklingen. Spørsmålet er imidlertid om ikke advokatene, med utgangspunkt i den særlige samfunnsposisjon dette innebærer, har en særskilt plikt til å opptre innenfor det etiske og lovlige. Hvor dum er det lov til å være etter å ha fullført det juridiske embetsstudium? Statsadvokat Førdes ene eksempel på snusk i advokatstanden er illustrerende; advokaten må ha visst at noe var galt. Han mener også at noen advokater misforstår sitt oppdrag. Men er det mulig å misforstå oppdraget som advokat i den grad at man begår, eller medvirker til, en kriminell handling? Er vedkommende i så fall berettiget til å utøve yrket? Kan man som advokat lukke øynene for det åpenbare med integritet og tillit i behold? Vitnemålet fra det juridiske embetsstudiet inneholder følgende løfte: aldrig vidende at ville vige fra ret og retfærdighet I de yrkesetiske regler for advokater, nedfelt i Advokatforskriften av 1996, kommer dette løftet ytterligere til uttrykk ved at en advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett. I følge Advokatforeningens formann, Helge Aarseth, i Aftenposten den , streber alle advokater etter dette mål. De etiske problemene begrenser seg ifølge ham til en liten del av strafferettsmiljøet. Dette er galt, blant annet på grunn av tidligere debatter om snuskete forhold blant asyladvokatene. På grunn av de samfunnsmessige konsekvenser dette kan få må det være berettiget å spørre i hvilken grad advokatene har en større plikt enn andre til aktsom og uklanderlig opptreden. Jeg mener advokatene må ha en særlig aktsomhetsplikt ovenfor det etiske og lovlige på grunn av sitt bidrag til forvaltning av våre lover. En rettsstat er helt avhengig av tillit til sine aktører. Innenfor sin virksomhet har alle advokatene et ansvar for å bevare denne tilliten. De yrkesetiske regler for advokater skal bidra til å sikre en forsvarlig utføring av advokatgjerningen. I Advokatforskriften er det presisert at advokatens tillit er avhengig av at personens hederlighet og integritet er hevet over tvil samt at advokatens opptreden ikke må være egnet til å skade standen eller yrkets anseelse. Dersom det lovmessige skulle komme i konflikt med det yrkesetiske må advokaten derfor holde seg innenfor det yrkesetiske. De yrkesetiske reglene blir i så fall normer som begrenser advokatens personlige handlefrihet. Dette understreker det ansvar og den profesjonalitet som forventes av advokatene som yrkesgruppe, med grunnlag i den samfunnsposisjon rollen medfører. Når advokatstanden hos en del mennesker automatisk blir koblet sammen med snusk og fanteri har derfor hele advokatbransjen et alvorlig problem. Under studietiden var følgende tre argumenter representert blant enkelte jusstudenter. For det første brukte noen ansvarsfraskrivelsen til å rettferdiggjøre en uetisk eller lovstridig handling. Denne kom til uttrykk gjennom at de andre gjør det. Det andre argumentet var beskyttelsen; vi må ikke ødelegge for de andre. Sist, men ikke minst hadde man bagatelliseringen; det gjelder jo så lite Argumentene gjenspeiler etter min oppfatning en manglende prinsipiell holdning til etikk og lovlydighet blant kommende jurister. Drøye fire år i advokatbransjen har ikke endret mitt syn på at den etiske bevissthet er fraværende i deler av de juridiske kretser. Dessverre. Som handlingsnorm for advokater undergraver dette de mål man som advokat skal bidra til å fremme. Jusstudiet har ikke hatt noen obligatorisk etisk opplæring. Da jeg avsluttet studiet våren 1997, var det med et valgfritt todagers seminar i juristrollen og yrkesetikk, sånn på tampen, mellom skriftlig og muntlig eksamen på siste avdeling. Her fikk vi utdelt og opplest diktet The Guy in the glass av en ung, kvinnelig jurist. Det juridiske fakultet har ikke vektlagt de yrkesetiske problemstillingene ved juristrollen i særlig grad. Det har derfor vært den enkelte students ansvar å tilegne seg den kunnskap og forståelse som er nødvendig for å møte de etiske utfordringer og problemstillinger som man med sikkerhet møter i yrkeslivet. Selv om ikke alle etiske problemer S i d e 2 0