UTFORDRINGER OG UTVIKLING I NORSK BARNEVERN. Anders Henriksen seksjonssjef Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Transkript

1 UTFORDRINGER OG UTVIKLING I NORSK BARNEVERN Anders Henriksen seksjonssjef Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

2 Fagdirektorat for barnevern, likestilling, familievern og adopsjon Sentralt nivå for Bufetat Direktorat for på barne- og familievern Direktoratsfunksjoner på likestilling ikke diskriminering, voldsfeltet Felles administrative løsninger 5 regioner driver barne- og familieverntjenester BUFDIR /

3 Roller og virkemidler Økonomi Virkemidler Samarbeid Styring Handlingsplaner Statistikk Faglig normering/tjenesteutvikling Digitale virkemidler Kompetanse Fylkesmannen Sum tildelt 2016: 2,4 mrd. Digitale løsninger (Altinn) Saksbehandlingssystem (INSIGHTS) BUFDIR /

4 VIKTIGE SAMARBEIDSPARTER Fylkesmennene Kommunene/ Kommunenes Sentralforbund (KS) Høgskolesektoren Finnmark

5 Hvem har ansvaret? Foreldrene Kommunene kompensere godt nok for konsekvensene av tidligere belastninger komme tidlig nok på banen tilstrekkelig omfang og kvalitet på tiltakene som iverksettes. Bufetat Spesialisert bistand og definerte ansvarspunkter Fagdirektoratet BUFDIR / Finnmark

6 6 BUFDIR /

7 UTFORDRINGSBILDET - KOMMUNALT BARNEVERN NIFU 2017, Oslo Economics 2017 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Møreforskning 2015 Riksrevisjonen 2012, Helsetilsynet 2015 Christiansen 2015 Kapasitet og ressurser er presset Ansvarsområde er og forstås svært vidt Samarbeidsutfordringer og dårlig ressursutnyttelse Svakheter ved strategisk og faglig ledelse Manglende systematikk i hjelpetiltaksarbeidet Oslo Economics Manglende kvalitetssikring og dokumentasjon 2017, Clifford 2015 Andrews 2015, NIFU Manglende kompetanse - kunnskapsbasert endrings- og 2017 nettverksarbeid Oslo Economics 2017, Christiansen 2015 Prop. 73 L, Kompetansestrategi 2017 Oslo Economics 2017 Manglende tilgjengelighet, variasjon og bredde i kunnskapsbaserte hjelpetiltak Svake strukturer for kompetansedeling, kompetanseoverføring og implementering Innslaget av private aktører på tiltaksområdet er uregulert

8 ANTALL STILLINGER PER TJENESTE, Stor variasjon i praksis, kvalitet og kompetanse Rettssikkerhet for brukerne -Tilsynsrapport for bekymringsmeldinger ( ) 85% av barnevernstjenestene fikk avdekket avvik Behov for kunnskapsbaserte metoder Kapasitetsutfordringer og høy turnover (rundt 30%) Liten sektor; komplekse behov Behov for samordning med andre sektorer Liten systematikk på brukermedvirkning Størst 126, Minst 0,2 stilling Status i barneverntjenesten Kilde: SSB Median 11,7

9 KVALITETEN I BARNEVERNET ER BEDRE Mer systematikk Økt fokus på ledelse Færre akuttplasseringer de siste år Økt bruk av fosterhjem i slekt og nettverk Behov for tunge atferdstiltak er redusert Konfliktsituasjoner på institusjoner redusert med 50% på fem år 8 av 10 familier er fornøyd med hjelpetiltak Tillit i befolkningen er økende

10 PROP. 73 L ( ) OM ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN (BARNEVERNSREFORM) Foreslår endringer i kommunenes og statens oppgaveansvar og finansieringsansvar Proposisjonen behandlet av Stortinget sommeren 2017 Endringer som vedtas trer i kraft når Regjeringen bestemmer det, tidligst fra 2020 Prop. 73 L må sees i lys av Regjeringens arbeid med kommunereformen 10

11 FOSTERHJEM Fortsatt bistandsplikt for Bufetat Fortsatt statlig ansvar for rekruttering og «grunnleggende» opplæring Ansvar for generell veiledning overføres til kommunen Lovfesting av kommunenes ansvar for først å vurdere slekt og nettverk Fullt kommunalt finansieringsansvar for fosterhjem og forsterkningsvedtak, refusjonsordningen fjernes «Spesialiserte fosterhjem» blir en lovfestet oppgave for staten, men uten bistandsplikt («kan» tilby ) «alternativ til institusjonsplassering» - antydet egenandel på 60 %. Ambisjon om at kommunene skal overta hele fosterhjemsområdet på sikt 11

12 INSTITUSJON Fortsatt bistandsplikt for Bufetat. Kommunal valgfrihet innenfor plasser som Bufetat anser egnet for det aktuelle barnet. Selvstendig ansvar for forsvarlighet og kvalitet hos Bufetat. Kommunene skal ha et grunnlag for å treffe gode valg, herunder informasjon om forskjeller i pris og kvalitet mellom de ulike alternativene Kommunene velger institusjoner fra en liste over aktuelle plasseringssteder som utarbeides av Bufetats inntaksteam Kommunene vil se prisforskjellene mellom institusjoner ved at de betaler egenandel (om lag 40 prosent) av tiltakets faktiske pris. Full prisdifferensiering. Økning av kommunens kostnader ved institusjonsplasseringer. Akuttplasseringer unntas fra ordningen med kommunal valgfrihet 12

13 AKUTTILBUDET Fortsatt bistandsplikt for Bufetat Akuttinstitusjoner unntas ordningen med kommunal valgfrihet og full prisdifferensiering Kommunal egenandel økes til om lag 40 prosent av gjennomsnittspris for akuttinstitusjon og om lag 60 prosent av utgiftene for beredskapshjem Innebærer ulik pris for beredskapshjem og akuttinstitusjon Mulig å begrense statlig betalingsansvar ved akuttplasseringer i beredskapshjem, indikerer at statlig betalingsansvar bør være minst seks måneder. 13

14 SPE- OG SMÅBARNSTILBUDET Utredning av sped- og småbarn blir en lovpålagt oppgave for staten. Behov for et statlig andrelinjetilbud til barn 0-6 år. Målet er å bidra til god kvalitet i utredninger, samt gi grunnlag for tidlig og treffsikker hjelp til de yngste barna. «der det er tvil om barnet lever i en skadelig omsorgssituasjon» Ikke statlig bistandsplikt. Statlig medansvar for finansiering Bufetat kan gi tilbud om utredning i Sentre for foreldre og barn (SFB) til barn under 6 år etter gitte kriterier Utredningen skal kunne gis enten døgnbasert eller hjemmebasert Bufetat kan tilby hjelpetiltak i forlengelse av utredningen Skal kunne gis døgnbasert i senteret eller hjemmebasert 14

15 SPESIALISERTE HJELPETILTAK Kunnskapsbaserte hjelpetiltak («spesialiserte hjelpetiltak») blir en lovpålagt oppgave for staten. I dag MST og FFT. Bufetat skal tilby spesialiserte hjelpetiltak til barn og unge med problembelastning som kan gi grunnlag for plassering i fosterhjem eller institusjon Ikke bistandsplikt, men som et rammestyrt «kan-ansvar», dvs. at Bufetat gir tilbudet når etaten mener faglige vilkår er oppfylt og det er kapasitet og budsjettmessig rom Etter departementets oppfatning bør spesialiserte statlige hjelpetiltak tilbys kommunene mot en kommunal egenbetaling på om lag 40 prosent av Bufetats gjennomsnittlige utgifter til tiltakene 15

16 Barnevernet «En tjeneste med risiko for svikt?» Bruk av risikovurderinger kjent og samforent metodikk som brukes? Fylkesmannens ansvar for å gi råd, veiledning og å samordne i tillegg til å føre tilsyn. 28. april 2017 Felles etatsstyringsmøte med fylkesmennene

17 LEDELSE ALLE FORVALTNINGSNIVÅER Efraim Langstrømpe (Pippis pappa Glassjenta/Stina saker

18 LEDEROPPMERKSOMHET RISIKO FOR SVIKT Utfordringer og risiko Bemanning og kompetanse Tiltaksapparat Akuttberedskap Har barna det bra? Bistandsplikt

19 Dialogmøte fylkesmannen 2017

20 Grunnlag for styring og eierskap Vedtak 779 Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret BUFDIR /

21 Kommunemonitor - barnevern Bufdir har samlet sentrale indikatorer på barnevernsfeltet og presenterer dem lett tilgjengelig på nett Dataene er hentet fra ulike kilder Tall for kommuner og interkommunale samarbeid Sammenligningsmuligheter med andre barneverntjenester, fylket og landet Muligheter for å se utvikling over tid, laste ned data og ulike grafiske fremstillinger Indikatorene må ses i sammenheng med hverandre og med kunnskap om lokale forhold BUFDIR / Status i barneverntjenesten 21

22 Indikatorene er gruppert under fire temaer Bakgrunnsvariabler Kapasitet og dekningsgrad Kvalitet Økonomi BUFDIR / 22

23 unemonitor/#/ BUFDIR / Status i barneverntjenesten 23

24 Regjeringens kompetansestrategi Må ses i lys av barnevernsreformen Alle kommuner skal få mulighet til å prioritere og delta i kompetansehevende tiltak i strategiperioden Strategien har som mål å gi: En felles faglig plattform for barnevernet Mer enhetlig praksis i kommunene Et bedre samarbeid mellom kommuner dermed sterkere fagmiljøer og mindre sårbarhet i små barnevernstjenester Bufdirsnettside med informasjon om hvert tiltak finner du her

25 Kompetansesatsingen EN RØD TRÅD. St. meld. nr. 40 ( ) Om barne- og ungdomsvernet Fra NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet» Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven Prop. 73 L ( ) Barnevernsreform

26 KOMPETANSE I BARNEVERNET Status i tjenestene: Ingen formelle krav til utdanning «Vanskelig å få tak i nye medarbeidere med rett kompetanse, selv om mange har rett utdanning» Kun krav om 50 % kompetanse i institusjon Lite oversikt over kompetanse i hjelpetiltak 31,5 % turnover i barneverntjenesten

27 KOMPETANSEKARTLEGGING Utredning, kartlegging, prosess og involvering Arbeidsoppgaver Kompetansebehov Kompetansemangler Hvis dette er arbeidsoppgavene dine hva må du kunne da? Detaljert oversikt over arbeidsoppgaver og prosesser i barnevernstjenesten Bred enighet om disse i innspillsrunden

28 KOMPETANSE PÅ TRE NIVÅER 1. kompetanse den enkelte bør besitte I kartleggingen definert som de med daglig oppfølgingsansvar for barn og familier Flere aktører vurderer at nær samtlige kompetansebehov hører hjemme her 2. kompetanse den enkelte tjeneste bør besitte Oppgavene som skal løses er mer lavfrekvente og krever ytterligere opplæring utover nivå én Et slikt nivå gir mulighet for fleksibilitet for tjenesten 3. kompetanse den enkelte tjeneste må ha tilgang til Flere aktører reagerer på denne. Påpeker risiko for å sementere lite fleksible samarbeidsformer.

29 KOMPETANSEMANGLER Tegn på kompetansemangler innenfor: samarbeid, medvirkning og samtaler med barn systematisk arbeid, benytte anerkjente metoder og gjennomføre analyser enkelte kjerneoppgaver, bl.a. å identifisere omsorgssvikt barn og familier med mindre frekvente utfordringer eller minoritetsbakgrunn forvaltning, juss og dokumentasjon ledelseskompetanse

30 OPPSUMMERING Stor variasjon i grunnutdanningene gir usikkerhet om hvilken kompetanse en ansatt i barnevernstjenesten besitter Risiko for at mangel på tydelige standarder og kompetansekrav kan true rettssikkerheten Kartleggingen viser til arbeidet som er i gang gjennom kompetansesatsingen: Nye retningslinjer for helse- og sosialfagsutdanningene Utredning av behov for masterutdanning Utredning av kompetansekrav og autorisasjon Utvikling av et nasjonalt kvalitetssystem Behov for å holde trykket oppe på kompetanse

31 Tiltakene i strategien Kompetanse i utdanning Kartlegging - status og behov Utdanningene - retningslinjer Tjenestestøtte - opplæring Videreutdanninger - opprette tre nye Master - nasjonal plan Kompetanse i praksis Læringsnettverk - utviklingsprosjekter Veiledningsteam - utrede og etablere Autorisasjon - utredning Dialogmøter - kommuneledelse Kvalitetssystem - digitale systemer BUFDIR /

32 Tiltak barnevernstjenesten kan delta i Kompetanse i utdanning Kartlegging - status og behov Utdanningene - retningslinjer Tjenestestøtte - opplæring Videreutdanninger - opprette tre nye Master - nasjonal plan Kompetanse i praksis Læringsnettverk - utviklingsprosjekter Veiledningsteam - utrede og etablere Autorisasjon - utredning Dialogmøter - kommuneledelse Kvalitetssystem - digitale systemer BUFDIR / Tiltakene tjenestene kan delta på blir stort sett fullfinansiert av staten

33 Dekning av kompetansetiltak i fylkene Fylkesmann Dialogmøter Læringsnettverk Tjenestestøtte Veiledningsteam Vestfold Trøndelag Buskerud Oppland Sogn og Fjordane Østfold Møre og Romsdal Troms Hordaland Rogaland Agder Telemark Oslo og Akershus Finnmark Nordland Hedmark Møre og Romsdal 7. mars 2018

34 UTDANNINGENE - RETNINGSLINJER Bedre grunnutdanninger Nytt tredelt styringssystem Universitets- og høgskoleloven Felles forskrift Retningslinjer Kompetansekartleggingen sentral

35 VIDEREUTDANNINGER Tre nye videreutdanninger tilbys f.o.m høsten 2018: Vurderinger av barnets beste Relasjonskompetanse og samarbeid med barn og foreldre Juss i barnevernfaglig arbeid Videreføres: Barnevernledelse Barnevernsfaglig veiledning Barnevern i et minoritetsperspektiv

36 MASTER I BARNEVERNET Utrede modeller Innhold Organisering Antall studieplasser Bygge på erfaringer fra dagens masterutdanninger

37 AUTORISASJON Utrede krav til kompetanse samt autorisasjonsordning Ledere og ansatte i barneverntjenesten

38 VEILEDNINGSTEAM Kommuner med høy risiko for svikt Rettet mot ledere i barneverntjenesten og kommuneledelse Gode rutiner og arbeidsformer Fylkesmannen bistår med identifisering Erfarne kompetente veiledere ansatt for å jobbe nasjonalt 15 kommuner i 5 fylker i Utvides i 2019 Veiledningen strekker seg over en periode på ca. 2 år Alle kostander dekkes av direktoratet

39 TJENESTESTØTTE Nytt opplæringsprogram til barneverntjenestene Tema: Undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid Mobilisering av barnets nettverk Medvirkning Traumebevisst barnevern Samtlige barneverntjenester skal få tilbud om deltakelse innen 2021 Ressursportal:

40 DIALOGMØTER Møtearena for barneverntjenesten, kommuneledelse og Fylkesmann Forankre eierskap til barnevern på ledernivå Modell utarbeidet av FM i samarbeid med Bufdir I 2017 og første kvartal av 2018 vil dialogmøtene gjennomføres i utvalgte kommuner i fem fylker: Møre og Romsdal, Troms, Nord-Trøndelag, Nordland og Østfold.

41 LÆRINGSNETTVERK Læringsnettverk i hvert fylke av fylkesmannen i løpet av 2018 Kvalitetsutvikling på lokalt nivå; styrke lokale tjenester og tilbud til utsatte barn og familier Fagfellesskap mellom små kommuner Kan søkes fylkesmannen om stimuleringsmidler til gjennomføring av utvilklingsprosjekter

42 KVALITETSSYSTEM

43 DigiBarnevern

44 44 BUFDIR /

45 Status på akuttberedskapen nasjonalt pr 5. mai % Har din barneverntjeneste en formalisert akuttberedskap utenom ordinær arbeidstid? 48% 52% Ja Nei Vet ikke/ikke aktuelt

46 Tjenester i Nordland med formalisert akuttberedskap utenom ordinær arbeidstid pr. mai Ja Nei Vet ikke/ikke aktuelt 18

47 Tjenester i Finnmark med formalisert akuttberedskap utenom ordinær arbeidstid pr. mai Ja Nei Vet ikke/ikke aktuelt 11

48 FORSVARLIGHET OG FYLKESMANNENS ROLLE Prop. 106L ( ) Spesifisering av forsvarlighetskravet som en rettslig standard «Krav om forsvarlighet en såkalt rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil det nærmere innholdet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet.» Fylkesmannens ansvar tydeliggjøres «Lovfesting vil dessuten styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes.» 48 BUFDIR /

49 GOD PRAKSIS OG FAGLIG FORSVARLIGHET Kravet til faglig forsvarlighet er et minimumskrav til alle kommuner 49 BUFDIR /

50 AKUTTBEREDSKAP Kravet til forsvarlige tjenester i barnevernloven tilsier at alle kommuner ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid Bufetat har ansvar for å gi bistand ved behov for plassering utenfor hjemmet Delt ansvar som krever tett samarbeid mellom forvaltningsnivåene 28. april 2017 Felles etatsstyringsmøte med fylkesmennene

51 KOMMUNENES ERFARINGER VED BRUK AV PRIVATE AKTØRER? «Det er bedre å ansette flere med kompetanse og utføre tjenester selv. Det er bedre for dem vi skal bistå og hjelpe.» Barnevernleder «Det er ikke ut som at de private har en driv til å gjøre familien selvhjulpen så snart som mulig rimeligvis fordi de trenger jobben for å ha en inntekt.» «Bruk av private aktører genererer økte utgifter. Kompetanse «selges ut» av kommunen og kan lett også medføre at beslutningskompetansen blir lagt til privat aktør. Barnevern er et område hvor det kan være vanskelig å «ramme inn» et tiltak og hvor private aktører gis mulighet til å selv å definere om arbeidet må fortsette. «Rådmann Barnevernleder

52 OPPGAVELØSNING VED BRUK AV PRIVATE AKTØRER Departementets avklaring av oktober 2017 aktualiserer grep i kommunene og behov for samarbeid på tvers av tjenestene. Myndighetsutøvelse -private aktører kan kun «bistå» Myndighet kan ikke delegeres, overlate eller legges til en privat aktør. Kan ikke gis et selvstendig ansvar for en oppgave Alle beslutninger, vurderinger og avgjørelser må formelt og reelt sett må fattes av barneverntjenesten Rutiner for systematisk oppfølgning av den private aktøren må på plass Oppfølgningen av den private aktøren må dokumenteres

53 ANSVAR FOR LOVLIGHETEN I TJENESTENE Et lederansvar i kommunen Tilsyn fra Fylkesmannen Fylkesmannens tilsynsansvar også omfatter kontroll med at barneverntjenesten ikke delegerer offentlig myndighetsutøvelse til private aktører. Departementet vil understreke at det etter vårt syn ikke alltid vil være praktisk mulig for kommunen å ha den formen for styring og kontroll som er en forutsetning for lovlig å kunne benytte private til å bistå seg til å utføre oppgaver etter barnevernloven. I slike tilfeller kan barneverntjenesten ikke la seg bistå av private aktører innenfor områder som innebærer utøvelse av offentlig myndighet.

54 Tolkningsuttalelser

55 Det vi vet kan vi gjøre noe med 28. april 2017 Felles etatsstyringsmøte med fylkesmennene