parkinson posten nr 1/ årgang fysioterapeuter på kurs om parkinson Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "parkinson posten nr 1/2015 - årgang 31 120 fysioterapeuter på kurs om parkinson Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom"

Transkript

1 Norges Parkinsonforbund parkinson posten nr 1/ årgang 31 PORTRETTET Statsbyråkrat med humoristisk sans side 12 TEMADAG 120 fysioterapeuter på kurs om parkinson side 8 FAGARTIKKEL Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom side 18

2 i n n h o l d telefonen Norges Parkinsonforbund Lederen side 3 Redaktøren side 4 Småsaker side 5 Livet er ikke en rett Parkinsontelefonen strek side 6 Møter side 7 Temadag: 120 fysioterapeuter på kurs om parkinson side 8 Portrett: Stratsbyråkrat med humoristisk sans side 12 Artikkel : Med musikk som sidespor side 16 Fagartikkel: Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom side 18 Artikkel: Hjerneceller kan ikke helbrede seg selv side 21 Fylkesstafetten: Parkinsonskolen i Vestfold side 22 Ny brosjyre: Riktig dose til riktig tid side 24 Fagartikkel: Arv og genetikk ved Parkinsons sykdon Side 26 Fagartikkel: Balanse og Parkinsons sykdom side 28 Gaver side 29 Ny brosjyre: Om impulskontrollforstyrrelser side 30 omgangskrets parkinson? n være en god Foreningsoversikt hjelper og side 34 m har parkinson og deg årørende. Bestillingsskjema side 35 Unity walk i Bergen, 13. juni 2015 side 36 r for deg! Portrett: Statsbyråkrat med humoristisk sans side 12 Har du eller noen i din omgangskrets parkinson? Parkinsontelefonen kan være en god hjelper og støtte både for deg som har parkinson og deg som er pårørende. Vi er her for deg! Parkinsontelefonen Har du eller noen i din omgangskrets parkinson? Parkinsontelefonen kan være en god hjelper og støtte både for deg som har parkinson og deg som er pårørende Vi er her for deg! Har du eller noen i din omgangskrets parkinson? Parkinsontelefonen kan være en god hjelper og støtte både for deg som har parkinson og deg som er pårørende. Temadag: 120 fysioterapeuter på kurs om parkinson side 8 Fagartikkel: Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom side parkinsonposten nr Vi er her for deg!

3 De siste årene har fokus for de som blir rammet av parkinsonisme /Parkinsons sykdom vært på ikke-motoriske problemer. Ved å foku sere på dette området har det fremkommet mange gode og nyttige resultater for å bedre hverdagen for de som er rammet. Fra Norges Parkinsonforbund har vi helhjertet støttet alle slike tiltak. Dette har medført at vi har sett nytten av og satt i gang arbeid for å utvikle samarbeid med de mange faggrupper som er viktige for alle parkinsonpasienter Her kan nevnes samarbeidet med rehabiliteringsinstitusjonene og de faggrupper som arbeider der, samarbeidet med og utbyggingen av nettverk av fysioterapeuter, samarbeidet med ergoterapeuter og logopeder. Stikkord her er fysisk aktivitet, musikk og rytme, LSVT Big og LSVT Loud osv. I tillegg ønsker vi som forbund også å hjelpe og bistå våre medlemmer både de som er rammet og deres nærmeste med gode råd og tips ved tiltak som nevrologen svarer, parkinsontelefonen, likeperson-virksomheten og spørsmål og svar (SOS) -tjenesten. Det er et uttalt ønske og mål for Norge Parkinsonforbund å kunne tilby hjelp, støtte og rådgivning i så stor utstrekning som mulig innenfor de rammer forbundet rår over. I denne sammenhengen kan nevnes at Norges Parkinsonforbund for første gang har mottatt tippemidler fra Norsk Tipping AS. Dette skjedde etter en lang prosess hvor NPF sammen med flere av våre søsterorganisasjoner arbeidet iherdig overfor departementet for å få åpnet muligheten til at også våre organisasjoner skal få del i tippemidlene. Tippemidlene fra Norsk Tipping er såkalte frie midler som kan anvendes slik organisasjonen selv bestemmer. Med dette som bakgrunn har vi kunnet starte å drøfte nye tiltak som vil kunne bli satt i gang så snart det praktisk kan la seg løse og økonomien tillater det. Oppdatering og utgivelse av nye informasjonsbrosjyrer er en viktig del av forbundets informasjons- og opplysningsvirksomhet. En ny brosjyre om Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson s sykdom er nettopp utgitt. Brosjyren gir en beskrivelse av ulike former for impulskontrollforstyrrelser, hvordan oppdage impulskontroll-forstyrrelser og hvilken behandling som kan gis. I tillegg foreligger en ny brosjyre Riktig dose til riktig tid som forhåpentligvis vil bidra til redusert feilmedisinering og uheldige konsekvenser av medisinbruk. Begge brosjyrene er gratis. Vennlig hilsen Knut-Johan Onarheim Forbundsleder l e d e r Takker for gavene: Minnegaver Nils Peder Raastad Agnes Radine Heistad Ragnar Einride Ekseth Gaver: Thoralf Skjulestad Arthur Fredrik Larsen Dagfinn Skeie Lofoten og Vesterålen Parkinsonforening Kontonummer parkinsonposten nr

4 r e d a k t ø r Den årlige spørreundersøkelsen fra desember viser blant annet at leserne av parkinsonposten er mest interessert i fagartikler og sykdomsinfo, informasjon om pågående forskning og intervjuer med mennesker som har parkinson. Det har vi prøvd å ta hensyn til i denne utgaven. Vi er så heldige at vi kan dele to interessante fagartikler. Den ene handler om søvn og den andre om arvelighet. Begge er skrevet for Parkinsonposten av norske leger med ekspertise på disse feltene. Vi setter utrolig stor pris på alle bidrag vi får. Hvis du er interessert i nevrologi og hjerne bør det være gode muligheter for å få kunnskapspåfyll i år. Hjerneåret 2015 er et samarbeid mellom Norsk Nevrologisk forening (NNF), Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network. 2. Å forbedre omsorg og behandling av de som lider av hjernesykdommer. 3. Å styrke forskning og utvikling innen fagfeltet hjernesykdommer. Den formelle åpningen var i februar og det vil foregå en rekke kurs og arrangementer over hele landet gjennom året. For informasjon om hva som skjer der du bor, ta kontakt med nærmeste nevrologiske avdeling eller følg med på Alle er forskjellige. Noen vil ha mest mulig informasjon så fort som mulig, andre vil gjerne begrense det noe. Johannes Edvin Haug er familiefar, byråkrat og komiker med parkinson. Han synes informasjon er viktig, men har erfart ut at han ikke trenger å gå på alle møter han får tilbud om. Han er opptatt av å beholde glimtet i øyet og å kunne le av sykdommen til tross for at den setter sine begrensninger, da er det viktig å ikke tappes av krefter gjennom bekymringer som kan være unødvendige. Sykdommen gjør at han ofte kommer borti en del situasjoner som han gjerne forteller om med et glimt i øyet. Som en del av underholdningsdoen Haug og Helgen underholder han mange prominente personer. I portrettet kan du lese hva som skjedde på bakrommet da de nylig underholdt regjeringen Solberg på Akershus festning. Arrangementet er en del av det europeiske Hjerneåret og har tre formål: 1. Folkeopplysning om hvordan man best tar vare på hjernen og forebygger hjernesykdommer Vennlig hilsen Thyra Kirknes Redaktør Norges Parkinsonforbund ADRESSE: Norges Parkinsonforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo Tlf: Kontonummer: FORBUNDETS ADMINISTRASJON: Generalsekretær: Magne Wang Fredriksen Assisterende generalsekretær: Thyra Kirknes Informasjonskonsulent: Sverre Nilsen Organisasjonskonsulent: Kathrine Veland Organisasjonssekretær: Zara Akhtar Organisasjonssekretær: Linda Paulsen Vik Prosjektkoordinator: Dace Kaleja I permisjon: Helsefaglig rådgiver: Ragnhild Støkket FORBUNDSSTYRET: Forbundsleder: Knut-Johan Onarheim Nestleder: Alf Magne Bye Styremedlemmer: Inger Thorstensen Tømte Arne Mørk Sissel Egeberg Eilif Nordseth Arne Thorsnes Varamedlemmer: Trine Lise Corneliussen Skjalvor Berg Larsen REDAKSJONSKOMITEEN: Arnulf Hestnes Gerd B. Eriksen Reidar Saunes Karen Rinden Simonsen (NKB) Thyra Kirknes Sverre Nilsen Tips eller saker sendes til Norges Parkinsonforbund. Parkinsonposten kommer ut kvartalsvis. Ansvarlig redaktør: Magne Wang Fredriksen Forsidefoto: Leif Kirknes Materiellfrist til redaksjonen: 1. mai Norges Parkinsonforbund er på facebook: Grafisk produksjon: LOS Digital AS 4 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

5 Ny gruppe for erfaringsutveksling på Facebook s m å s a k e r Mona H. Stensrud og Anne Britt Stapelfeldt har selv parkinson og har startet en facebookgruppe med navnet: For oss med Parkinson som vil snakke med andre som har Parkinson Hva: Gruppen brukes til råd og vink, oppmuntring og utveksling av erfaringer. Det er bare gruppens medlemmer som ser hva hver av dere skriver. For: Gruppen er for alle med parkinson, parkinson pluss og lignende. Pårørende kan også bruke denne gruppen til å lufte tanker og stille spørsmål. Bakgrunn: Hvordan bli medlem av gruppen: Opprett en profil på Facebook (hvis du ikke har det) Søk på Facebook etter gruppen For oss med Parkinson som vil snakke med andre som har Parkinson Klikk på Bli medlem av denne gruppen Kort tid etter får du bekreftelse på at du er medlem. Kjernejournal HVA ER DET? Kjernejournal er en ny elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om helsen din, som både du som innbygger og helsepersonell har tilgang til. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene i din kjernejournal. Kjernejournal erstatter ikke journaler du har hos fastlege eller på sykehus, men utgjør et viktig supplement, særlig i akuttsituasjoner hvor det haster å finne informasjon om helsetilstanden din. Kjernejournal vil bidra til tryggere behandling og kan redde liv. NÅR FÅR JEG DET? Innbyggerne i hele helseregion Vest-Norge, samt deler av helseregion Midt-Norge har fått kjernejournal. Resten av landet skal starte innføringen i løpet av Kilde: helsenorge.no parkinsonposten nr

6 Livet er ikke en rett strek - om en musling og en perle Tekst: Reidar Saunes «Det jeg har møtt har gjort meg til et annet menneske» Denne setningen hørte jeg i et radioprogram der en marinbiolog delte noen tanker om livet etter at han ble alvorlig syk. Han opplevde både den harde virkeligheten i møte med sykdommen, men også en nykreativitet og at det var med på å skape noe vakkert og positivt. Det å oppleve sykdom eller andre hendelser som snur livet opp ned bringer med seg følelse av tap, sorg og savn. Men det kan også representere en forandring som gir muligheter for noe nytt, verdifullt og fint. Alle skapninger reagerer med beredskap når en trussel nærmer seg. En slik beredskap ser vi for eksempel når et sandkorn eller noe annet prøver å trenge inn i en musling. Rundt dette fremmedelementet lager muslingen en kappe av samme materiale som den lager skallet sitt av. Dette blir en rund perle, og slike ekte perler er meget sjeldne og kostbare En romantisk tanke, løgn og absurd tøv, for noen, men for andre er det slik. Det kan til og med for noen være en nødvendighet for å greie å leve gjennom situasjonen. Mange mennesker har skapt og fortsetter å skape vakre bilder, dikt, musikk og annet. De setter tydelige og fine avtrykk etter seg etter krevende utfordringer i møte med sykdom og andre slag i livet. Dersom du finner denne nøkkelen, og greier å styre livet i en kreativ retning, har du så mye lettere for å vinne i kampen mot apati, bitterhet og isolasjon. Livet er ikke en rett strek for noen av oss, men som en berømt dame en gang skal ha sagt: «En buet linje er den vakreste veien mellom to punkter» 6 parkinsonposten nr

7 Åpne møter i Skien, Levanger og Tromsø Audun Myskja er faglig leder for Senter for Livshjelp, overlege, spesialist i allmennmedisin, Fellow i musikkterapi, sertifisert Tomatiskonsulent, forfatter og musiker. Han har veiledet en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter for kvalitetsforbedring i helsevesenet, og har hatt over pasientmøter og holdt flere hundre kurs i helbredelse og personlig utvikling. m ø t e r Norges Parkinsonforbund har hatt et tett samarbeid med Audun Myskja siden 2002 gjennom flere ulike prosjekter. Disse personene varierer fra sted til sted. I hvert av møtene vil det også være en nevrolog og en person med parkinson som holder foredrag. Skien: Dato: 14. april kl Sted: Thon Hotel Høyers, Kongens gate 6, 3724 Skie Levanger: Dato: 30.april kl Sted: Høgskolen i Nord-Trøndelag Levanger (HiNT), Røstad 7600 Levanger. Tromsø: Dato: 4.mai kl Sted: Auditorium 1, MH-bygget, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT), Hansine Hansensveg 74 (inngang øst), 9019 Tromsø. Program Kl 10: Velkommen og innledning v/generalsekretær Magne Wang Fredriksen Kl Å leve med Parkinson? En personlig historie Kl Pause Kl Parkinsons sykdom og behandling v/nevrolog Kl Pause m/ kaffe og frukt Kl Parkinson - hva kan jeg gjøre selv? Ved Audun Myskja Trening Pust/avspenning Følelser/mental mestring Ernæring Kl Avslutning Mer informasjon og påmelding: parkinsonposten nr

8 1 2 0 f y s i o t e r a p e u t e r p å k u r s o m p a r k i n s o n Parkinson trening, øvelser og bevegelse Tekst og foto: Dagrun Lindvåg, Fysioterapeuten. Artikkelen har tidligere stått på trykk i tidsskriftet Fysioterapeuten (nr.2/2015) De europeiske fysioterapiretningslinjene for Parkinsons sykdom skal implementeres i klinikken. Hovedområder: Trening, øvelser og bevegelse. For å få norske fysioterapeuter til å ta retningslinjene i bruk så raskt som mulig, har Norges Parkinsonforbund, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og Fram helserehab inngått et unikt samarbeid. Det første tiltaket var en temadag i Oslo mandag 26. januar, der over 120 fysioterapeuter deltok. Nederland ligger langt framme når det gjelder retningslinjer for behandling av Parkinsons sykdom (PS). De har hatt egne fysioterapiretningslinjer siden Arbeidet med de europeiske retningslinjene ble derfor startet av det nederlandske forbundet, Royal Dutch Society for Physical Therapy (KNGF). Nederland står også står bak nettstedet ParkinsonNet, der retningslinjene først ble publisert i desember Dette arbeidet skjedde i samarbeid med World Confederation for Physical Therapy (WCPT). Fysioterapeut Annette Vistven ved Fram helserehab var NFFs representant i dette arbeidet. De europeiske retningslinjene baserer seg på dokumentasjon fra 70 kliniske studier, kategorisert i sju graderte intervensjoner (strong for/weak for/weak against). Det er til sammen 12 vedlegg til retningslinjene, blant annet kartleggingsverktøy, skjemaer og informasjon til brukere. MEDISINER OG TRENING Det var Annette Vistven og kollega Per Ola Wold-Olsen ved Fram helserehab som presenterte retningslinjene på temadagen i januar. Fram til ganske nylig har det vært mest fokus på medisinsk behandling av Parkinsons sykdom. Først de siste årene har det kommet dokumentasjon på effekten av trening og øvelser. I retningslinjene står det følgende: «I dag finnes det ingen evidens for at man kan bremse eller stanse Parkinsons sykdom. Men det vi vet, er at trening er mye viktigere enn tidligere antatt. Trening påvirker nervecellene, og senker trolig farten på den celledøden som Parkinsons sykdom innebærer». Men trening og øvelser skal ikke erstatte medisin. Det beste er optimal medisinering og trening i kombinasjon. Fysioterapeuten skal følge opp pasienten med henblikk på å bedre eller vedlikeholde fysisk funksjon (muskelstyrke, utholdenhet, koordinasjon, og bevegelighet), gangfunksjon, forflytning, ADL, balanse, smerte og respirasjon, sa Vistven og Wold-Olsen. KARTLEGGING De opplyste videre at kartlegging er svært viktig. Fysioterapeuten må finne ut nøyaktig hva utfordringene er for pasienten. Parkinson er en svært kompleks sykdom, og sykdomsbildet varierer. Alle tiltak må derfor tilpasses den enkelte pasient, og oppfølgingen krever tverrfaglig tilnærming. I retningslinjene finner du mange ulike skjemaer som kan brukes til kartlegging. I tillegg finnes det informasjon om hvordan man kan oppnå god brukermedvirkning. At en person med Parkinsons sykdom har god innsikt i sin egen situasjon er svært viktig. Som fysioterapeut bør du derfor informere og instruere pasienten til å få best mulig innsikt i egen sykdomssituasjon. En mye brukt skala for å beskrive utviklingen er Hoehn og Yahr, med fem stadier av Parkinson. Første fase er preget av moderate symptomer på bare en side. Symptomene er plagsomme, men ennå ikke spesielt hemmende. Det dreier seg vanligvis om skjelvinger i en arm. Familie og venner har lagt merke til endringer i holdning, bevegelser og ansiktsuttrykk. I andre enden av skalaen, fase fem, er pasientene sterkt funksjonshemmede, og har behov for mye pleie døgnet rundt. FORHINDRE SKRØPELIGHET Det er derfor svært viktig å komme tidlig i gang med tiltak som virker forebyggende. Det handler om å forhindre skrøpelighet. I sen fase (Hoehn og Yahr 5) er det derimot snakk om å vedlikeholde funksjon og opprettholde livskvalitet. I tidlig fase av sykdommen er det normal treningslære (WHOs anbefalinger) som gjelder, sa Vistven og Wold-Olsen. De understreket at pasientene ofte opplever store variasjoner i form og funksjon, såkalte «on» og «off» perioder. I møte med en parkinsonpasient må man ta hensyn til eventuelle «ikke motoriske symptomer», som nedsatt konsentrasjon, nedsatt abstrakt tekning og nedsatt arbeidskapasitet. Enkelte pasienter lider av apati og depresjon. De europeiske fysioterapiretningslinjene finner du på Se også 8 parkinsonposten nr

9 Vi trenger dere! Tekst og foto: Dagrun Lindvåg, Fysioterapeuten. Artikkelen har tidligere stått på trykk i tidsskriftet Fysioterapeuten (nr.2/2015) Trening hjelper. Det er jeg et levende bevis på, var Thor Hjelmelands budskap til fysioterapeutene på temadagen. Han har levd med Parkinsons sykdom i 15 år. Thor Hjelmeland fra Trondheim representerte brukerne, eller fysioterapeutenes «kunder», som han selv uttrykte det. Han startet foredraget sittende på scenekanten, men kom seg etter hvert opp på scenen i stående stilling. Et godt eksempel på hvor raskt formen kan skifte hos personer med Parkinsons sykdom. Takket være mye trening og aktivitet, kommer jeg meg ut av senga, klarer meg selv og lever et aktivt liv. Jeg kjører bil, deltar i møter og tar på meg lederoppdrag, sa Hjelmeland, som i flere år har vært leder i Sør-Trøndelag Parkinsonforening. Thor Hjelmeland har vært uføretrygdet siden Men det har ikke hindret ham i å være aktivt med i den lokale parkinsonforeningen, og å representere brukerne i flere prosjekter ved St. Olavs Hospital. Nå plages jeg og er i dårlig form, men i morges var jeg ganske bra. Derfor må jeg sette meg her på scenekanten når jeg snakker til dere. Jeg slåss mot sykdommen hver dag, sa Hjelmeland. Den kampen innebærer blant annet trening 3-5 ganger per uke og fysioterapeut en gang i uka. Han går turer i skogen med staver. Han leder treningsgrupper for personer med Parkinson, trener med ball, slynge og LSTV Big. Du må ikke spørre om meningen med livet, du må gi livet mening, sa Hjelmeland. På den store skjermen på scenen kunne vi lese et av hans slagord; I am allergic to negative people. Men det kan også bli for mye, fortalte den aktive trønderen. I mai i fjor ble jeg dårligere, jeg fikk et sykdomsfall og måtte si fra meg en del verv, blant annet ved St. Olavs Hospital. Men jeg kom meg på beina igjen, noe jeg ikke hadde klart uten profesjonelle folk som dere. Dette er ikke romantikk, men blodig alvor! For hva er alternativet? Jeg har nå engang denne sykdommen, og noe alternativ eksisterer ikke, understreket han. Virkemidlene er trening, fysioterapi, et bra kosthold og sosial aktivitet. Bildetekst Dette prøver jeg å formidle til andre med Parkinson, som kanskje er litt for glad i å synke ned i godstolen og bli der. Vi må motivere, trekke og dra i dem som får denne diagnosen. Og det raskt! Det er viktig å vise dem at det går an å leve at godt liv med Parkinson. Vi trenger dere, sa Thor Hjelmeland. Åpenbart motivert av å se en sal av full av fysioterapeuter som hadde satt av dagen til å lære om nye retningslinjer for behandling av Parkinson. Hvorfor virker trening? Studier utført på dyr viser at nerveceller kan beskytte og omdanne seg når de aktiveres og blir stimulert gjennom trening og aktivitet. Fysisk aktivitet har trolig en direkte innvirkning på celledød via: Neurotrofiske faktorer: relatert til vekst og ernæring av nervevev. Neuroplastisitet: nervecellers evne til å tilpasse og omorganisere seg. Slike prosesser stimuleres via trening. Fysisk trening gjør kroppen sterkere og bedre rustet, og forskningen viser at trening gjør det samme med nervecellene. Siden trening er biologisk beskyttende for degenerative prosesser, er det sannsynlig at trening senker farten på celledød ved Parkinsons sykdom. Kilde: Annette Vistven og Per Ola Wold-Olsen, Fram helserehab f y s i o t e r a p e u t e r p å k u r s o m p a r k i n s o n parkinsonposten nr

10 1 2 0 f y s i o t e r a p e u t e r p å k u r s o m p a r k i n s o n Tilbakemeldinger fra deltakere Tekst og foto: Sverre Nilsen Jeg synes fagdagen har vært veldig fin og lærerik. Jeg har fått med meg noen ideer og tanker som jeg kan ta med meg videre i det vi jobber med til vanlig. Vi jobber mest med eldre pasienter hvor det er en del parkinsonpasienter og en del som er i en utredningsfase. Jeg har fått en del fine tips her om kartleggingsverktøy og steder det går an å slå opp på nettet hvis det er noe man lurer på. Synne Hesjedal Noreng (til høyre), Oslo universitetssykehus. Jeg synes det er kjempebra at disse nye europeiske retningslinjene har kommet ut. De består av oppsummert forskning i dag og det er fokus på de aktive tiltakene og treningen. Jeg tror vi kommer til å ta retningslinjene i bruk når det gjelder kartlegging og utredning som vi driver med og kanskje videreformidling til kommunene og samarbeider ut mot de. Mari Mette Brun (til venstre), Akuttgeriatrisk på Oslo Universitetssykehus - Jeg synes seminaret har vært veldig bra og matnyttig. Jeg har lært mye jeg visste lite eller ingenting om fra før. Veldig fornøyd. Når jeg er tilbake på jobb skal jeg informere de jeg jobber samme med, og de som jobber mest med disse pasientgruppene poliklinisk. Kine Rasmussen Vevatne Nevrologisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim. - Veldig spennende seminar! Utrolig artig å se at det er så utrolig mange som møtte opp. Veldig kjekt å bli oppdatert, få noen konkrete tiltak og evidensbasert forskning, sier Morten. Tabellene i retningslinjene er veldig gode å bruke for å se hva som har best effekt i forhold til de studiene som er gjort. Morten Hagenes, Oppsalklinikken - Flott at både NFF og Parkinsonforbundet jobber sammen og får ut informasjon om de nye retningslinjene. Når jeg er tilbake på jobb må jeg fordype meg litt mer i retningslinjene enn det jeg hittil har gjort. Jeg må i hvert fall lese nøye gjennom og se om det er noe som vil påvirke min arbeidshverdag. Henriette Jessen, Akershus universitetssykehus Foredragene på seminaret ble filmet. Se dem på 10 parkinsonposten nr

11 Samarbeider om fagnettverk for fysioterapeuter Tekst: Sverre Nilsen Norges Parkinsonforbund har store forhåpninger til det unike samarbeidet som er inngått med Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og Fram helserehab om å forbedre fysioterapitilbudet til personer med Parkinsons sykdom. Bakgrunnen for samarbeidet er nye europeiske fysioterapiretningslinjer for behandling av Parkinsons sykdom som skal implementeres ute blant landets fysioterapeuter. Den nylig arrangerte fagdagen for fysioterapeuter markerte starten på arbeidet med å formidle kunnskap til fysioterapeuter om de nye retningslinjene. Generalsekretær Magne Wang Fredriksen i Norges Parkinsonforbund åpnet seminaret sammen med forbundsleder Fred Hatlebrekke i Norsk Fysioterapeutforbund. - Vi har fått til dette gjennom et unikt samarbeid med Norges Parkinsonforbund og Fram helserehab. Jeg tror ikke Norsk Fysioterapeutforbund tidligere har gått så tett inn i arbeidet med andre organisasjoner for å få til en fagdag for fysioterapeuter, sa Hatlebrekke i sin åpningstale. Han understreket at det fortsatt Fred Hatlebrekke, forbundsleder Foto: Håvard Sæbø må være et tett samarbeid for å nå målet om god behandling over hele landet til pasienter med Parkinsons sykdom. - Det er første steget nå når dere sitter her og skal få tilegnet ny kunnskap. Så må vi fortsette arbeidet videre. Det må være et tett samarbeid mellom NFF, Norges Parkinsonforbund og Fram helserehab for å få til et fagnettverk over hele landet som forstår hva retningslinjene inneholder. Det mener jeg helt klart at vi skal få til, men det er ikke bare avhengig av oss som sitter sentralt, det er også avhengig av hver enkelt fysioterapeut f y s i o t e r a p e u t e r p å k u r s o m p a r k i n s o n parkinsonposten nr

12 p o r t r e t t Statsbyråkrat med humoristisk sans Tekst: Thyra Kirknes Foto: Leif Kirknes Johannes Edvin Haug (49) stod på en stige på familiegården i Telemark og skulle beskjære trær. Plutselig falt han 5-6 meter rett ned. Han knuste kne og skulder og fikk et hardt slag mot hodet. Dette var i 2004 og i etterkant har han lurt på om fallet kan ha noe med at han fikk parkinson å gjøre, men parkinsonsymptomene kom ikke før flere år senere. 12 parkinsonposten nr

13 Det er fredag rundt lunsj og strålende sol i Oslo. Johannes tar seg tid til å møte Parkinsonposten i lunsjpausen fra jobben i Landbruks- og matdepartementet. Han er opprinnelig fra Røa i Oslo, men familien Haug var så mye i Hjartdal i Telemark på gården til bestemor at Johannes føler at han har vokst opp mellom to kulturer. I dag er han bosatt på Bekkestua og i passende avstand både til by og skog. - Jeg er litt for rural til å bo i byen og litt for urban til å bo på landet. Selv om Johannes gjerne tilbringer tid på hytta, setter han også pris på livet i byen. KROPPEN KNUSTE Rehabilitering og opptrening etter fallet i 2004 gjorde at Johannes gradvis ble bedre i løpet av årene som gikk, helt fram til Da merket han at han ble dårligere og det gikk ganske fort. Når han skulle spille piano måtte han løfte den ene hånden opp på pianoet med den andre. De siste månedene før han fikk riktig behandling måtte kona hjelpe han med glidelåsen på jakka når han skulle på jobb. Johannes ble 100 % sykmeldt på nytt og henvist til Attføringssenteret i Rauland. Der fikk han veldig god hjelp både fysisk og psykisk. Det var også der de oppdaget hva som gjorde at han hadde begynt å bli dårligere igjen. En oppmerksom nevrolog la merke til Johannes sine symptomer en dag han stod i kantinekøen. Etter noen raske tester konkluderte nevrologen og behandlende lege med at det var Parkinsons sykdom. Det var fint å få en diagnose og det første året på medisiner beskriver han som helt vidunderlig. Endelig fungerte han godt igjen! Etter hvert opplever han likevel at sykdommen gir noen begrensninger. Johannes har i sin yrkeskarriere hatt en teori om at han ville bli en bedre leder enn en detaljfokusert saksbehandler. Nå har han innsett at det ikke vil bli noen mulighet til å finne ut om teorien stemmer. - Å få en Parkinsondiagnose gir jo ikke akkurat noe grunnlag for å bli en karrierevinner. Det å erkjenne at sykdommen setter klare begrensninger for hva jeg rett og slett orker å bidra med på arbeidsplassen har for meg vært en prosess. Fordi han de 10 siste årene har vært mye til og fra i ulike stillingsprosenter og sykemeldingsperioder beskriver han seg selv som en medarbeider som ledelsen aldri helt har kunnet vite hva de kan forvente av og hva de kan belaste han med. Med en arbeidsgiver som har stilt opp i alle disse årene er det ikke alltid noen god følelse å ikke kunne yte så godt som han ønsker tilbake. BYRÅKRATISK STANDUP I de periodene det har vært vanskelig på jobb, har det vært et lyspunkt for Johannes å vær en del av underholdningsduoen Haug og Helgen. På deres hjemmesider kan vi lese: Det er naturlig nok et betydelig sug i markedet etter statsbyråkratisk underholdning. Med elementer fra visesang, stand-up og revy, gjør vi underholdningsoppdrag på alle typer arrangement, i sjangeren LUN SATIRE. Tekstene skriver vi selv. I rene nødsfall leser vi høyt fra stortingsmeldinger. - Å kunne gå på scenen og få tilbakemelding på at man kan drive med noe som folk liker har vært bra for meg. Det er selvfølgelig alltid moro med gode tilbakemeldinger, men i denne situasjonen har det vært ekstra viktig å kunne yte på andre arenaer enn som saksbehandler. Så intelligent humor lages bare av intelligente mennesker. Jens Stoltenberg Dægen steike. Helt vanvittig bra! Ole Paus Det beste som kommer fra regjeringskvartalet for tiden. Knut Arild Hareide i god tid før Stortingsvalget i DET BEGYNTE PÅ ÅS Grunnlaget for mye i livet til Johannes ble lagt da han studerte på Landbrukshøyskolen på Ås. Det var der han så seg ut Kirsti som han giftet seg med noen år senere og det var der han utviklet interessen for teater, revy og musikalske krumspring. - Landbrukshøyskolen på Ås var litt på spøk sagt en slags revyfaglig utdannelse med enkelte skogfaglige tilsnitt. Det håper og tror jeg mange opplevde annerledes, men for meg var det sånn, sier Johannes. Noen år senere jobbet Steinar Helgen, som også hadde vært aktiv i revymiljøet på Ås noen år tidligere enn Johannes, i Landbruksdepartementet og de trengte da en pianist til departementets revy. Johannes hadde nettopp flyttet tilbake til Oslo etter noen år på Vestlandet og begynte å spille med dem i Fem år senere fikk han jobb der selv. En dag ringte noen som hadde sett departementets revy. De lurte på om Steinar og Johannes kunne komme og underholde på et firmaarrangement. Da opprettet de firmaet Haug og Helgen. I dag har duoen mer enn 400 underholdningsinnslag bak seg. Tekstene er dagsaktuelle og skreddersys til hvert enkelt oppdrag. HJERNETRIM Johannes merker at det å skrive kreative tekster er bra for ham, det holder hjernen i gang. Det er også viktig å holde pianospillingen ved like. På gode dager er han endelig tilbake på det det samme nivået som han var før han falt ned fra stigen. Både p o r t r e t t parkinsonposten nr

14 p o r t r e t t Johannes bygger vedbod på hytta i Øystre Slidre sommeren Foto: privat spillingen og kreativiteten svinger i takt med medisinkurven, noen ganger er det umulig å få gjort noe særlig annet enn å legge seg ned. Duoen Haug og Helgen fortoner seg nok litt merkelig for arrangøren hvis de skulle finne på å titte inn bak scenen en halvtime før opptreden. Da vil de få øye på Johannes som ligger som et vrak på gulvet og er virkelig off. Etter rigging og bæring av utstyr går han som oftest på en liten smell og trenger litt tid på å komme seg i form igjen. Da er det viktig å treffe på medisineringen og heldigvis går det som oftest bra. Steinar ser det fort hvis Johannes er dårlig, han lar seg ikke lure av eventuelle forsøk på å overbevise om at formen er fin. Morsomt var det i vinter da de spilte for regjeringen Solberg på Akershus festning og statsministerens sekretær kom inn i garderoben før middag, så på Johannes på gulvet og sa til Steinar; Har du tenkt til å ha med deg han der på scenen? Men det gikk bra. VIL IKKE HA HJELP Noe av det Johannes setter pris på både hos kona og Steinar er at de ikke er for hjelpsomme. Han liker at kona ikke hjelper han opp av stolen selv om hun ser at han strever. - Det er veldig god hjelp at hun ikke blir stressa heller, for da kan jeg bruke den tiden jeg trenger. Han innser at det godt kan hende han vil ta imot mer av den hjelpen når han er eldre, men ikke nå. Hjelp og medlidenhet gjør at han føler seg sykere enn ellers. Det passer dårlig sammen med hans evne til å se lyst på det meste, en evne han håper han klarer å beholde. Han har hatt perioder hvor han synes det har gått tungt og da merker han hvor mye energi han bruker bare på å komme seg gjennom dagene. - Jeg har lyst på livet selv om jeg har fått parkinson. Det vil jeg fortsette med. IKKE LIKE VIKTIG På jobb i Landbruks- og matdepartementet jobber han blant annet med skog og treindustri og forvaltning av fjellarealer. Han skriver taler, kronikker og notater. Det har vært en spennende periode på jobb i departementet de siste par årene. Politisk ledelse fra Senterpartiet ble byttet ut med Fremskrittspartiet. Familien på ski lille juleaften 2014 på Grønland i Vestmarka utenfor Oslo. Fra venstre: Johannes, Halvor, Hilde og Kirsti. Foto: privat For byråkratene har det vært en interessant øvelse, det er jo de samme menneskene som skal skrive kronikkene. Før var Johannes etter eget utsagn en mer synlig ansatt, han var ofte med politikerne på tur. Nå sier han nei til slike oppdrag. - Hvis det står fem journalister der som vil ha et svar og statsråden vil ha råd, har ikke jeg lyst til å være han fyren som står i et hjørne, ser i kryss og har mer enn nok med å holde meg på beina. Sånn sett har jobben blitt annerledes, Johannes er mye mer stasjonær. Andre unge fremadstormende har tatt over den mer utadrettede funksjonen. - Jobben er fortsatt like interessant, men for meg er den kanskje ikke like viktig. Før ville jeg strukket meg langt for å få med meg et viktig møte. Nå synes jeg ofte noen andre kan ta det møtet fordi jeg velger å prioritere trening eller familien. HAR TRO PÅ ÅPENHET Johannes sitt symptombilde er preget av stivhet og langsomhet, han takler ikke hele dager med stillesittende arbeid. Arbeidsgiver har tilrettelagt så han selv styrer mye av arbeidsdagen. Fleksitid og tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) til arbeidsgiver fra NAV gjør at han fungerer godt. Sjefen er klar over at han driver med standup ved siden av. Johannes har lurt på om noen av kollegaene tenker han orker å stå på scenen tre ganger i uka, men å sitte her og skrive notat det blir for mye for han, men han tror egentlig ikke på det. - Jeg håper i så fall de tar det opp, jeg er jo så åpen om parkinson at jeg nesten kan bli litt lei av meg selv fordi jeg stadig kommer tilbake til det. Han synes det er gøy å fortelle om morsomme situasjoner han havner i på grunn av parkinson, og byr gjerne på seg selv. Derfor kjenner alle kollegaene til sykdommen, men i møter med eksterne folk er det annerledes. Da hender det han føler et behov for å forklare hvorfor han kan sitte og se sløv ut eller virke litt utenfor. 14 parkinsonposten nr

15 EN GLADVISE OM DET Å HA PARKINSON Jeg våknet brått en morgen klokken viste null seks tyve Og si at jeg var uthvilt er i beste fall å lyve Jeg ville opp av sengen men det var ikke helt lett Jeg lå der uten Eldepryl og fire Cinemet Jeg lette etter piller både høyt og lavt i huset Jeg stavret rundt i ørske iført nattlue og truse I stua der satt minstejenta - skinte som ei sol Hun hadde gitt akvariefisken fire brett Sifrol. p o r t r e t t For skal man ha Parkinson bør man helst ha stålhelse Og tro på at vitenskapen vil alle oss frelse For beina blir så treige hue går så seint Og plutselig er man sprek før allting føles kleint Brynjar Meling ville sagt at Parkinson var en krenkelse! Det blåser på fjellet. Her er Johannes på hytta høsten Foto: privat - Men jeg kan jo ikke akkurat åpne hvert eneste møte med eksterne ved å plinge i et glass og fortelle at jeg har parkinson, ler han. KONKURRERER MOT SYKDOMMEN Sammen med kona Kirsti har han barna Halvor på 17 og Hilde på 11 år. De har også vært mye på gården i Telemark, men for to år siden kjøpte de hytte i Valdres. De er fornøyde med å ha funnet en hytte med vennligsinnet skiterreng tilrettelagt med stier, løyper og sykkelmuligheter. - Jeg er opptatt av at ting skal være omtrent som de har vært før jeg ble syk, men likevel gjør vi noen tilpasninger som bidrar til at vi lettere kan møte utviklingen som etter hvert kommer. Det er under tre timer å kjøre, men med barn i skolealder blir det ikke hyttetur hver helg. - Det er veldig ofte en bursdag fra tolv til to på en lørdag eller et korpsseminar fra tre til fem, så det er mange helger hvor vi må være hjemme selv om vi helst skulle vært til fjells, sier Johannes. Men alt har sin tid, vi skal få vært nok på hytta i årene som kommer! Når Johannes er godt medisinert og frisk legger han planer som om han ikke har parkinson. Det oppleves som en slags konkurranse mot sykdommen. - Jeg setter min ære i å gjennomføre det jeg bestemmer meg for, og jeg opplever noen små triumfer når jeg klarer det. Når folk kommenterer at jeg holder et høyt tempo til tross for sykdommen, blir jeg motivert til å fortsette på den måten. Fra jubileumsshowet Som kjepper i hjul om modernisering av offentlig sektor m.m. Fra venstre: Arne Oftedal saxbehandler, Eirik Øien bass, Steinar Helgen vokal, Tom Kenneth Alte trommer, Johannes haug piano/vokal og Magne Kaspersen tangenter/gitarer. Så bar det rett på jobben det var ingen tid å miste Etter drøyt en time hadde jeg alt klart å smøre niste Jeg mista fire t-baner ved hjemmet mitt på Teisen På jobben gikk de andre hjem når jeg kom inn fra heisen Jeg tenkte det var synd men jeg får heller gå trene Jeg trener BIG og det er lurt syns mange folk å mene Tredemøllen stilte jeg på flatt og tempo en Men jeg gikk rett i bakveggen på trege, stive ben For skal man ha Parkinson bør man helst ha stålhelse Og tro på at vitenskapen vil alle oss frelse For beina blir så treige hue går så seint Og plutselig er man sprek før allting føles kleint Brynjar Meling ville sagt at Parkinson var en krenkelse! Så ble det kveld og kroppen skulle endelig få litt hvile Men da jeg ankom heimen ja da begynte jeg å tvile For kona hadde invitert et par som visst het Werner Jeg satt der hele kvelden så i kryss og telte stjerner Om Parkinson så er det ikke lett å rapportere Om gjennombrudd og fremskritt - lite blir visst til det bedre Så kjære alle forskere - nå savner vi litt framgang Da lover jeg den NESTE visa nok skal bli en gladsang Men humøret mitt skakke Parkinson få ta rotta på Om så dagen blir lang og det skulle bli litt vanskelig å gå Og møter jeg St Peter ved den store dør Da sier jeg nå kan du sannelig ta min bør Og stå der å måpe jeg har gjort unna min del nå! Johannes Haug Om Haug og Helgen Johannes Haug og Steinar Helgen er til daglig statsbyråkrater i Landbruks- og matdepartementet, et naturlig sted å henvende seg for underholdning. Konseptet er enkelt. To menn i dress og et piano. Vi trenger med andre ord liten plass (Haug litt mer enn Helgen), og kan plasseres inn i de fleste lokaler og anledninger. Vi gjør oftest minutter under middagen, men det kan også være et kommenterende skråblikk på konferansen, etter arrangørens ønske. Vi har opptrådt på de forskjelligste arrangement. parkinsonposten nr

16 a r t i k k e l Med musikk som sidespor Tekst og foto: Thyra Kirknes Da Geir Olve Skeie skulle begynne å studere søkte han opptak både på medisin og musikk. Han kom inn på begge. Det ble et vanskelig valg. Han endte opp med å gjøre begge deler, tok medisinstudiet på fulltid og musikkonservatoriet som privatist. I dag er han overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus og professor II i musikk på Griegakademiet i Bergen. Som nevrolog og pianist har han et spennende utgangspunkt for å vurdere hva musikk gjør med hjernen. I dagens informasjonssamfunn er det mange med parkinson som har lest seg til at musikk kan ha betydning før de kommer til nevrologen, men Skeie har også hatt pasienter som har funnet ut av det helt på egenhånd. - Jeg hadde en gammel dame som jeg ba om å reise seg opp og gå litt for at jeg skulle se på gangmønsteret. Hun begynte å synge Jeg vandrer med freidig mot og svingte med armene for å komme seg av omkring. Han forklarer at musikk i prinsippet øker dopaminet i hjernen og akkurat det er jo mangelvare hos parkinsonpasienter. Men - det gjelder bare hvis du hører på musikk du liker. Hvis det er musikk du ikke liker har det ingen effekt. Og hvis du hører på for komplekse rytmer, så stopper det opp. Da kan det bli verre. Akkurat nå doktorgradsstipendiat Kjetil Vikene i Bergen i gang med et prosjekt der han skal undersøke nærmere hvilke rytmer som fungerer bra eller dårlig for personer med parkinson. ØKE KONSENTRASJONEN Musikk kan også øke konsentrasjonen og være til hjelp, blant annet for å huske noe man leser. - Hvis du hører på velkjent musikk kan det være aktiverende, du skrur liksom på lyset i hjernen og får energi. De som er vant til å lese og høre på musikk scorer bedre enn de som ikke gjør det. Med mindre de blir for opptatt av denne musikken, da. Hvis de begynner å høre veldig etter fungerer det ikke, men å ha det som bakgrunn er nok ikke så dumt. En del undersøkelser tyder i hvert fall på det. SYNG MED DEN STEMMEN DU HAR NRK Norge Rundt viste i februar Parkinsonkoret i Bodø som trener stemme gjennom sang. I Bergen hadde de for noen år siden en lignende gruppe de forsket på stemmekvalitet ved sangbasert terapi. Gruppen møttes en gang i uka i 12 uker. Forskerne målte stemmen før og etter, blant annet volum og tydelighet. Terapien viste seg å ha god effekt. Musikk påvirker basale deler av hjernen. Forskingsresultatene fra sangterapigruppen i Bergen viser at parkinsonpasientar både får betre motorikk og stemmebruk når de får rytmen frå musikken inn i kroppen. Tilbudet ble så godt mottatt av deltakerne at Hordaland Parkinsonforening valgte å videreføre det for egne midler etter at forskningsprosjektet ble avsluttet. Ansiktsmimikken ved parkinson kan bli ganske fattig og dette har medikasjonen dårlig effekt på. Derfor undersøkte de også om sangterapien kunne påvirke mimikken, og det kan se ut som den også hadde noe effekt på den. Til og med på depresjon fikk de antydning til bedring. Dette kan også ha med det sosiale aspektet å gjøre. - Hvordan er det hvis man synger i et vanlig kor? 16 parkinsonposten nr

17 a r t i k k e l Stress påvirker hormonsystemet vårt og virker direkte inn på ulike prosesser i kroppen. Musikk bidrar til å reversere disse prosessene, sier Geir Olve Skeie. - Å synge i kor er sikkert bra det også. Men i studien hadde de stemme- og pusteøvelser i tillegg til sangen. MUSIKKTERAPI SOM SIDESPOR Arbeidshverdagen ti Skeie består mest av nevrologi. Han en av tre nevrologer ved Haukeland som er med i ParkVest-studien, et samarbeidsprosjekt mellom de nevrologiske avdelingene i Helse Vest og Nevrologisk avdeling ved Sørlandet sykehus. Hensikten med prosjektet er å kartlegge funksjonsevne og forekomsten av en rekke motoriske og ikke-motoriske problemer hos en gruppe nydiagnostiserte pasienter med Parkinsons sykdom og følge de opp med undersøkelser i 10 år. I tillegg underviser han i et valgfag på masternivå som heter musikk og hjernen. En del musikkterapeuter tar det, men også fysioterapeuter, leger og andre. - Jeg håper det kan bidra til at de interesserer seg mer for det. Det burde vært flere musikkterapeuter rundt omkring, og også andre faggrupper med interesse for musikkterapi. I demensomsorgen og psykiatrien er musikk mer og mer på vei inn som en del av behandlingen. Skeie mener musikkterapi burde vært bedre integrert blant bevegelsesforstyrrelser. For eksempel ønsker han flere musikkterapeuter inn i i rehabiliteringssentrene. - Musikkterapi og rehabilitering er ikke noen dårlig kombinasjon. Har du diagnosen Parkinsons sykdom, bor i nærheten av Bergen og ønsker å være med i en studie om rytmer? Rytmisk musikk har vist seg å ha en positiv effekt på førligheten til personer med Parkinsons sykdom, og nå har en forskningsgruppe ved Institutt for Biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen, startet opp et forskningsprosjekt for finne ut mer om de biologiske og mentale virkningene av musikalske rytmer for Parkinsons sykdom. Studiet - som blir ledet av doktorgradsstipendiat Kjetil Vikene - ønsker derfor å komme i kontakt med personer som har diagnosen Parkinsons sykdom for deltagelse i grunnforskningsprosjektet om hvordan musikalske rytmer påvirker personer med sykdommen. Mer informasjon finner du på nettsiden <http://www. complexityinrhythm.com/parkinsons/> eller ved å kontakte: Kjetil Vikene e-post: telefon: parkinsonposten nr

18 f a g a r t i k k e l s ø v n Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom Tekst: Nevrolog Kari Anne Bjørnarå, Drammen sykehus Det sies at en god dag starter med en god natt. Men god nattesøvn er dessverre ingen selvfølge for dem som er rammet av Parkinsons sykdom. 18 parkinsonposten nr

19 Søvnvansker er et svært vanlig problem. Stavanger-studien, som ble utført på 1990-tallet, viste at mer enn 60 % av pasientene hadde søvnforstyrrelser. Parkinsonforbundets nettbaserte undersøkelse viser tilsvarende tall, der under 30 % svarer at de sover godt. Det er mange årsaker til at søvnen kan bli forstyrret hos dem som har Parkinsons sykdom. Vår undersøkelse fra Drammen viser at hyppig vannlating og hyppige oppvåkninger er de symptomene som flest plages av om natten. Det samme ble resultatet av Parkinsonforbundets undersøkelse. I hovedsak kan vi dele søvnsymptomene inn i tre: Insomni Parasomnier Søvnighet på dagtid INSOMNI Insomni er den vanligste årsaken til forstyrret søvn. Begrepet insomni omfatter både problemer med å falle i søvn, hyppige oppvåkninger eller tidlig morgenoppvåkning. Det kan være en rekke årsaker til dette. Nocturi betyr vannlating på natt og er kanskje den aller vanligste årsaken til at man våkner om natten. Vannlating et par ganger om natten regnes som normalt når man har passert 60 år, særlig for menn. Noen må imidlertid på toalettet langt hyppigere. Det kan være flere årsaker til det. Man bør unngå å spise eller drikke like før sengetid. Noen har en såkalt overaktiv blære. Det kan ofte behandles med tabletter. Hos andre kan forklaringen være en forstyrrelse i blodtrykksreguleringen. Dette gjelder særlig hos dem som må ofte på toalettet om natten, men ikke om dagen. 24- timers blodtrykksmåling kan avsløre dette, utstyr lånes hos fastlegen. Behandlingen er en liten dose blodtrykksmedisin til kvelden. Stivhet og redusert bevegelse gjør at mange strever med å finne en god liggestilling, snu seg i sengen eller komme seg ut av sengen når man skal på toalettet eller om morgenen. Her finnes det flere hjelpemidler og tiltak. Sklilaken/silkelaken kan hjelpe, eventuelt også en stang ved sengen eller regulerbar seng. Ergoterapeut kan hjelpe deg med å finne hvilke hjelpemidler som kan være nyttige. Noen trenger også levodopa til natten. f a g a r t i k k e l s ø v n Innsovningsvansker: Problemer med å sovne inn om kvelden kan være en bivirkning av medikamenter, spesielt MAO-B-hemmere og dopaminagonister. Disse medikamentene bør av den grunn tas om morgenen. Problemer med å sovne om kvelden kan også være et symptom på depresjon. Noen ganger bør det behandles medikamentelt. Mareritt og nattlig forvirring kan være en bivirkning av parkinson-medisinen. Det kan avhjelpes ved å redusere kveldsdosen. Rastløse ben er en tilstand med mauring /kribling i leggene, særlig på kvelds-og nattestid. Det typiske er at plagene kommer når man er i ro, og forsvinner med det samme man begynner å parkinsonposten nr

20 f a g a r t i k k e l s ø v n bevege seg. En får derfor en uimotståelig trang til å bevege på beina. Denne tilstanden forekommer også hos personer som ikke har Parkinsons sykdom, og responderer vanligvis godt på behandling med dopaminagonister (Sifrol, Requip eller Neupro). Over tid kan imidlertid behandlingen medføre at symptomene paradoksalt nok forverres. Derfor bør dosen holdes så lav som mulig. En bør også få sjekket jernlagrene. Smerter kan føre til innsovningsvansker eller oppvåkninger. Behandlingen avhenger av årsaken. Noen får smertefulle kramper/ dystonier på morgensiden når kroppen er helt tom for medisin. Impulskontrollforstyrrelse: Dopaminagonister kan av og til medføre at man blir svært oppslukt av en aktivitet, eller får økt virketrang slik at man kan bli sittende langt utover natten med en hobbyaktivitet, foran pc eller lignende. Noen kan også utvikle tvangsspising om natten. Dette er bivirkning av medisinen som vanligvis forsvinner om man slutter med dopaminagonist. Obstruktivt søvnapné syndrom medfører snorking, pustestopp i løpet av natten og ofte tretthet på dagtid. Overvektige personer er spesielt disponert for dette. Obstruktivt søvnapné syndrom kan også medføre rastløs og urolig søvn, der en gjerne beveger seg gjerne mens en sover. Symptomene kan derfor ligne på REM søvn adferdsforstyrrelse. Diagnosen stilles ved søvnregistrering. Behandlingen er vekttap, og evt. bruk av maske (CPAP) om natten. En kan ha insomni uten at en finner noen bakenforliggende årsak. Noen kan ha god effekt av medikamentell behandling, som Tolvon eller melatonin. Andre igjen bruker innsovningstabletter. PARASOMNIER REM søvn adferdsforstyrrelse (oversatt fra engelsk: REM sleep behavior disorder, RBD) er en spesiell søvnforstyrrelse som rammer nærmere halvparten av alle pasienter med Parkinsons sykdom eller Parkinson pluss. Den innebærer livlige drømmer, ofte mareritt, der man typisk opplever å bli angrepet eller jaget av noen. Det spesielle er at man kan leve ut drømmene, det vil si at man kan sparke, slå og rope, men også le eller synge i søvne. Noen har dette såpass alvorlig at de har skadet seg selv eller sin partner. Som regel er denne søvnforstyrrelsen verst for den som ligger ved siden av. Mange par har valgt å ha adskilte soverom på grunn av dette, men det kan være greit å vite at en liten dose av medikamentet Rivotril svært ofte bedrer tilstanden betraktelig. Det spesielle med REM søvn adferdsforstyrrelse er at den kan opptre flere år før man får diagnosen Parkinsons sykdom. Den er svært sjelden i befolkningen ellers, og regnes som et av de sikreste pre-motoriske tegnene på parkinsonisme. Om man undersøker personer uten Parkinsons sykdom er det nesten utelukkende menn som har denne tilstanden. Hos pasienter med parkinsonisme er det imidlertid like mange kvinner som menn. Vår undersøkelse tyder imidlertid på at kvinner har en litt mildere form enn menn, der bevegelsene er mindre voldsomme. SØVNIGHET PÅ DAGTID Søvnighet på dagtid er vanlig hos personer med parkinsonisme. I vår studie var det ca. 30 % som rapporterte dette. Både vår og flere andre studier studier tyder på at dette blir mer fremtredende etter hvert som sykdommen skrider fram. Søvnighet på dagtid kan imidlertid også være bivirkninger av medisiner, spesielt dopaminagonister. Noen ganger kan det hjelpe å redusere dosen, eller bytte til en annen agonist. TILTAK VED SØVNFORSTYRRELSER God søvnhygiene er viktig for alle som strever med søvnen. En bør helst legge seg og stå opp til noenlunde samme tidspunkt hver dag. Man bør unngå inntak av kaffe like før sengetid, og også begrense bruk av pc/nettbrett rett før sengetid. Hvilke tiltak som for øvrig er aktuelle avhenger selvfølgelig av hva slags søvnplager en sliter med. Det er derfor nødvendig at du tar en god prat med nevrologen om dette, slik at dere i fellesskap kan finne tiltak som kan avhjelpe problemene. Riktig god natt! 20 parkinsonposten nr

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Medlemsinfo fra. 2/ 2015, april. Innhold. Lederen Medlemsmøte 29.april. med tema «Å være pårørende» Medlemstur 16.juni til bl.a.

Medlemsinfo fra. 2/ 2015, april. Innhold. Lederen Medlemsmøte 29.april. med tema «Å være pårørende» Medlemstur 16.juni til bl.a. Medlemsinfo fra 2/ 2015, april Innhold Lederen Medlemsmøte 29.april med tema «Å være pårørende» Medlemstur 16.juni til bl.a. huset på bildet Det nye styret Stavganggrupper over hele fylket? Har du kommentarer,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Reportasje. tidsskrift for norsk psykologforening 2014 51

Reportasje. tidsskrift for norsk psykologforening 2014 51 FOTO: BONDEALAGET HJELPER ANDRE: Oddvar Pedersli vil ha større åpenhet rundt psykisk sykdom, og reiser selv rundt og holder foredrag om da han ble syk. 138 104058 GRTID Psykologi 1402.indb 138 24.01.14

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer