Nr :Nr :09 Side 1 SIDE 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2-2009:Nr. 2-2009 19-06-09 11:09 Side 1 SIDE 1"

Transkript

1 Nr :Nr :09 Side 1 SIDE 1

2 Nr :Nr :09 Side 2 Fra redaksjonen STÅ PÅ! 22. årgang ANSVARLIG UTGIVER ADHD Norge Arnstein Arnebergs vei 30, 1366 Lysaker Tlf Fax ANSVARLIG REDAKTØR Tor Eikeland - REDAKSJON Brita Drabitzius, redaktør Sølvi Lund-Vang UTGIVELSE 4 nummer pr år Mars, juni, sept., des. ABONNEMENT Kr 200 pr år (innland) Kr 50 pr nummer (Gratis til medlemmer) LANDSSTYREMEDLEMMER Per Lunde, Vestfold, leder Arthur Mandahl, Sør-Trøndelag Reidar Lauritsen, Buskerud Sølvi Lund-Vang, Oslo/Akershus Tove Risbøl Hansen, Nordland Heidi Namlos, Telemark Irene Angen, Oppland Tove Tendenes, Rogaland Turid Oldervik, Møre og Romsdal Egil Morten Hjulstad, Nord-Trøndelag TRYKKING Økonomi Trykk A/S, Moss INNLEVERINGSFRIST Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 20. august 2009 Når du velger en vei må du gi avkall på andre mulige veier. Hvis du prøver å følge dem alle, kommer du ingen vei. Paulo Coelho STÅ PÅ! har denne gang en artikkel om en kvinne som har funnet sin plass i livet og som hevder at AD/HD er hennes viktigste ressurs. Et eksempel til etterfølgelse. Mange med AD/HD har enorme ressurser i seg, men som de dessverre, av forskjellige grunner, ikke får utnyttet fullt ut. Årsakene kan være mange. Selv har jeg nok dessverre gått i fellen og sagt til mine barn at det greier du ikke av frykt for at de skal oppleve nederlag, noe det egentlig har vært mange av gjennom deres oppvekst. Hadde jeg bare visst ADHD Norge feirer i år 30 år og redaksjonen planlegger et jubileumsnummer til høsten. Jubileumsnummeret vil, naturlig nok, ta for seg AD/HD-historikken, men vi vil også forsøke å samle stoff fra gamle og nye medlemmer om hvordan de opplever å ha AD/HD og hvordan deres liv har utviklet seg. Vi har tidligere oppfordret dere til å skrive din historie, på godt og vondt, og vi tar gjerne i mot flere historier. Vi kommer til å ha en travel høst og er godt i gang med planleggingen. Likemannskurs for ungdom, seminar for voksne og ikke minst jubileumskonferansen 14. november, som er åpen for alle intereserte. Det foregår mye allerede og mer skal det bli. Søknadene til Helse og rehabilitering for 2010 blir sendt i disse dager og vi håper på stor uttelling på disse slik at vi får til mange gode tiltak for mennesker med AD/HD, både innen forskning, rehabilitering og forebygging. Vi får bare krysse fingrene og håpe når svarene kommer i slutten av november. Til slutt ønsker redaksjonen alle en riktig god sommer! Brita Drabitzius

3 Nr :Nr :09 Side 3 Innhold Lederens hjørne 4 AKTUELT Generalsekretærens spissformulerte 5 Utbrondert 6 AD/HD er min viktigste ressurs 11 Anniken på skjermen 14 Grasrotandelen 17 Alle kan da ikke være AD/HD? 18 BREV FRA LESERNE Overgangsalderen eller Undergangsalderen? 24 Søskenkjærlighet 27 KURS, SEMINARER OG KONFERANSER ADHD Norge - 30 år 29 Seminar for voksne med AD/HD 30 LITTERATUR OG FILMER ADHD & samliv en utfordring 32 Jenteliv og AD/HD 33 Litteratur og filmer 34 FASTE SIDER Adresseliste fylkeslag 36 Adresseliste lokallag 37 Ønsker du å bli medlem? 38 Trenger du noen å snakke med? 39 Likemenn 40 Landsstyret/fagråd 42 Litteratur og filmer til salgs 43 Redaksjonen er ikke ansvarlig for den enkelte forfatters synspunkter. STÅ PÅ! nr

4 Nr :Nr :09 Side 4 Lederens hjørne Da står sommeren og venter på oss alle sammen. Sommerferie kan være en utfordring for mange av våre medlemmer. Det blir ofte mindre struktur på dagene og dermed mindre forutsigbarhet. Forutsigbarhet er nok det som er viktigst for at dagene skal oppleves positivt. ADHD Norge sentralt arrangerer i år sommerleirer på flere steder. Vi har i alt 93 plasser for barn og ungdommer med varighet fra 5 dager til en uke. Den mest attraktive leiren i år er Ørkencamp. Dette er tur til Tunis hvor vi får oppleve mye spennende. Vi skal bo i grottehotell og dra på tur i Sahara. Dette er en leir for ungdom på år. Vi har som vi har hatt i mange år leir på Brennabu og på Grøtavær. Det arrangeres også tilbud lokalt. Det vi opplever er at de som har vært med på leir får en positiv opplevelse og har stor nytte av å være sammen med andre med AD/HD. De ser at de ikke er alene om å ha AD/HD og flere holder kontakt med hverandre i lang tid etterpå. Landstyret har hatt styremøte første helgen i juni. Vi har brukt god tid på å behandle saker som kommer fra fylkesledermøtet tidligere i år. Vi har også startet planlegging av neste års landsmøte. Styremøtet i juni ble holdt hjemme hos meg. Vi har godt av å treffes i litt andre omgivelser enn på hotell. Høydepunktet ble grillfest på lørdag kveld hvor vi serverte helstekt gris. Fagrådet vårt har sett på Forsvarets regelverket for helse. Det er blitt nesten umulig å komme inn i forsvaret for ungdom med AD/HD. Vi opplever at dette er galt og er opptatt av at vi skal behandles individuelt. Vår advokat i fagrådet har sammen med oss skrevet et brev til Forsvaret og på pekt at den praksis som Forsvaret har ikke tar hensyn til en individuell behandling. Jeg håper at vi kan komme i dialog med Forsvaret og få til en forandring som gjør at våre ungdommer blir behandlet som enkeltindivider. Dette er i tråd med hva Knut har sagt i alle år: Har du sett én med AD/HD har du bare sett én. ADHD Norge fyller 30 år i år. Det har vært 30 år med mange oppgaver og vi har grunn til å være stolte av hva vi har fått til. Vi er nå nesten medlemmer. Det gjør at det blir lettere for oss å bli tatt på alvor. Det er mye som har forandret seg til det bedre for våre medlemmer, men vi opplever også at noe har blitt verre. Vi kommer nok aldri til å bli arbeidsledige. Vi får bruke navnet på medlemsbladet STÅ PÅ! som motto fremdeles og stå på. Vi skal feire at vi 30 år i år. Dette gjør vi ved å arrangere en jubileumskonferanse 14. november. Dette blir en konferanse som skal være et tilbud til våre medlemmer og andre interesserte. Denne er omtalt på annet sted i dette nr av STÅ PÅ! God sommer! Per Lunde Thumbs regel En lett forståelig feiloppfatning er nyttigere enn en uforståelig sannhet. 4 STÅ PÅ! nr

5 Nr :Nr :09 Side 5 Aktuelt Generalsekretærens spissformulerte La det være slått fast nå! AV TOR EIKELAND ADHD Norge er landets største brukerorganisasjon innenfor det psykiske helsefeltet. Hvis noen forteller en annen historie, er det i beste fall lemfeldig og uvederheftig omgang med tall! Men vi opplever å bli avspist med knapper og glansbilder ved tildeling av offentlige driftsmidler sammenlignet med andre organisasjoner det er naturlig å måle seg mot. Dette ser vi for eksempel ved tildeling av statlige skjønnstilskudd på psykisk helsefelt. I 2008 var gjennomsnittlig tildeling av skjønnstilskudd kr 487 pr medlem. Hvis ADHD Norge hadde kommer opp fra jumboplass med kr 66 pr medlem til gjennomsnittet, hadde vi hatt nesten 4 millioner mer i inntekt fra staten. Hadde vi ligget i toppsjiktet med over 900 kr pr medlem, ville vi kunne bruke over 8,5 millioner mer på medlemsrettede og interessepolitiske tiltak mv. Opplevelsen av systematiske forfordelingsmekanismer forsterkes ved at samme urettferdighet repeteres på fylkesnivå ved tildeling av midler fra helseforetakene til brukerorganisasjonene. Det er så skremmende forskjeller i tildeling av driftstilskudd til organisasjonene at det neppe finnes noen saklig begrunnelse for dette. Ytterligere forsterkes dette ved tildeling av midler på kommunenivå hvor ADHD Norge, ut fra tilbakemeldinger vi får, ofte får langt mindre tilskudd enn sammenlignbare organisasjoner. Dette skaper så store ulikheter i mulighetene for å ivareta brukermedvirkning på systemnivå, drive interessepolitisk arbeid og å yte god medlemsservice, at det grenser til et demokratisk problem. ADHD Norge er en stor brukerorganisasjon for barn og unge med AD/HD. I tillegg er vi en stor brukerorganisasjon for voksne med AD/HD. Som om ikke dette var nok, er vi en stor pårørendeorganisasjon både for søsken, mennesker i parforhold, foreldre og besteforeldre mv. Dette betyr at det er mange grupper med høyst ulike behov som har krav på oppmerksomhet når organisasjonens aktiviteter planlegges og interessepolitiske engasjement utøves. Men vi må ivareta disse behovene og oppgavene under helt andre rammebetingelser enn de fleste andre organisasjoner innenfor det psykiske helsefeltet. Hvilken saklig begrunnelse kan det være for en slik forskjellsbehandling? Eller er det en politisk begrunnelse som ligger bak denne praksisen? Er det en lunken holdning til aksept av tilstanden AD/HD og psykiske følgetilstander som ligger til grunn? Og hva da med de menneskene som likevel og faktisk har en AD/HD med eller uten tilleggslidelser? Fortjener de å bli dårligere ivaretatt av sin organisasjon enn medlemmer i andre organisasjoner? I denne omgang er det min oppgave kun å spørre. STÅ PÅ! nr

6 Nr :Nr :09 Side 6 Aktuelt Utbrondert Knut Hallvard Bronder vokste opp med kallenavn som Tarzan og Bortskjemten. Livet hans med AD/HD har vært som et broderi der ikke alle stingene er like vakre. - Men diagnosen min har også ført mye positivt med seg, sier han. TEKST OG FOTO: PERNILLE DYSTHE Året er Jeg kommer ramlende inn på Knut Hallvard Bronders kontor. Kaos i hodet. Armer og bein. Deadline på jobben. Syke barn alene hjemme. Det er første gang jeg treffer Knut, og formålet er å intervjue ham som fagperson til en artikkel i HENNE om kvinner med AD/HD. At det kommer en eneste fornuftig setning på trykk etter samtalen vår denne dagen, må ha overrasket selv ham. Og bare så det er sagt: Det var ikke Knut som var den ustrukturerte av oss. I motsetning til meg, var han medisinert. Den gangen hadde jeg ingen AD/HD-diagnose, men Knut har i ettertid røpet at han nok tenkte sitt. Spesielt da jeg fortalte at jeg hadde barn i utredningsapparatet med mistanke om AD/HD. Syv år senere tok jeg motet til meg og spurte: Hva tror du om meg? Kan jeg ha AD/HD? Veeeel, svarte Knut på sin lune, underfundige måte. Siden du først spør: Tanken er ikke helt fjern for meg, nei! Han fikk rett. Som han så ofte får når det gjelder å følge sine instinkter. Knut har opparbeidet kunnskap gjennom mange års arbeid for AD/HD-saken, og hans faglige og personlige erfaringer med diagnosen gjør ham til en av de viktigste kunnskapsbærerne om tilstanden i Norge. Nå er Knut flyttet ut av ADHD Norges kontorlokaler på Lysaker i Bærum. Men han jobber fortsatt for AD/HDsaken, som rådgiver i Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi. Knuts unike kunnskap blir på den måten i familien. Når vi møtes denne gangen, er det fordi jeg skal lage et portrettintervju med ham i forbindelse med jobbskiftet. Det gir meg en viss prestasjonsangst, det må jeg innrømme. Som for så mange andre medlemmer i organisasjonen, har han betydd mye også for meg. Hvordan skal jeg kunne yte ham full rettferdighet uten å dyppe pennen i rosemaling? Knut Bronder og jeg har én ting felles i tillegg til diagnosen: Vi har begge fått høre at vi ikke kan ha AD/HD, siden vi har klart oss så bra. - Ingen vet hva det har kostet oss, sier Knut. Jo da. Knut vet. Jeg vet. Og det gjør alle som har kjent på kroppen hva det medfører å ha en AD/HDdiagnose. Det er ofte omverdenen som ikke fullt ut forstår. 6 STÅ PÅ! nr

7 Nr :Nr :09 Side 7 Aktuelt - Hva har det kostet deg? - Ekteskapet mitt, blant annet. Det er jeg rimelig sikker på, svarer han umiddelbart og med en viss sårhet i stemmen. - En av de få ting jeg angrer på når jeg ser tilbake, er at familien min ble skadelidende. Halvannen stilling, nestleder i landsstyret og mange og lange telefoner fra fortvilte medlemmer gjorde at jeg ble mye borte. Hva det gjorde for min familie ser jeg klart i ettertid. Men det hjelper lite med etterpåklokskap. AD/HD-symptomene synes ikke alltid på overflaten. Det er som oftest suksessene våre vi flagger. Det er 20 år siden Knut fikk diagnosen AD/HD, og noen år senere var han en av de første voksne i Norge som sto fram. På den måten hugget han krattskogen for oss som kom etter ham. - Hvordan var det å komme ut av skapet? - Jeg husker at det var skummelt da jeg ble intervjuet i Aftenposten første gang. Jeg gikk i gruppe sammen med andre voksne med AD/HD, og de fleste holdt tett om diagnosen utad. Men jeg fant ut at de som ikke kunne godta min AD/HD og eventuelt trakk seg unna på grunn av den, de var det uansett ikke verdt å ha kontakt med. Eneste negative kommentar jeg har fått, var fra en av overlegene jeg jobbet sammen med som sykepleier på Blakstad sykehus. Han mente at min åpenhet var uheldig, at jeg mistet anseelsen og den nødvendige avstand til pasientene. Jeg opplevde det heller motsatt. Det at pasientene visste at jeg hadde en diagnose og ikke var redd for å si det, gjorde det lettere for dem å snakke om sine egne problemer. Jeg ble litt mer menneskelig for dem. Knut ble diagnostisert med AD/HD noen år etter at en av sønnene hans fikk diagnosen i en alder av fire år. Med opptil 70 prosent arvelighet tok det kort tid fra diagnosen ble stilt hos poden til utredningsapparatets lyskaster sveipet mot ham selv. - Det var moren min som først satte oss på tanken om at det kunne være noe med sønnen vår etter å ha lest boken Mor Bare Diller. Samtidig reagerte også barnehagen på atferden hans. Vi ble spurt om PPT kunne få observere ham da de mente at han kunne ha noe de kalte MBD. Jeg var ferdig med Spesialskolen i psykiatrisk sykepleie som det het den gangen. Og jeg ante virkelig ikke hva de snakket om, barnepsykiatri var ukjent. Da jeg selv fikk diagnosen kort tid etter, var det skremmende, egentlig. Hvem kunne noe om voksen-ad/hd i Norge for 20 år siden? Hvem kunne svare på spørsmål, hvem kunne fortelle meg hvordan jeg ville være på medisin? Men spørsmålet var den gangen om vi skulle få medisiner eller ikke. Som tillitsvalgt i foreldreforeningen for MBD-barn var det mye arbeid med å legge forholdene til rette for at voksne skulle få hjelp. For år siden var det jo forbudt å diagnostisere og medisinere voksne med STÅ PÅ! nr

8 Nr :Nr :09 Side 8 Aktuelt AD/HD. Spesielt vil jeg takke dr. Anna Maria Stovner, foreldreforeningens første æresmedlem, for det pionerarbeidet hun gjorde. - Hvordan opplevde du å ta medisin? - Jeg fikk raskt tilbakemeldinger utenfra. Min kone opplevde at jeg plutselig gjorde ting ferdig, jeg ble roligere, sov bedre, var mindre depressiv, hadde færre humørsvingninger. Jeg kunne konsentrere meg om en sak av gangen, jeg mistet ikke tankene. En gang, da jeg prøvde meg uten medisiner, husker jeg at hun sa: Ta medisin eller flytt! Skriften min ble tydelig og plutselig var min impulsive munn blitt roligere. Jeg kunne sitte stille og tenke at det hadde vært fristende å si slik og sånn - men jeg gjorde det ikke! Å ha slik impulskontroll var en helt ny erfaring for meg. Men proporsjonalt med den positive effekten så jeg stadig klarere hvor ødeleggende impulsiviteten hadde vært, både i jobben min og sosialt. Jeg måtte igjennom en slags sorgprosess da jeg så tilbake på livet mitt. Knut vokste opp på Nesøya i Asker. Faren var sivilingeniør og moren hjemmeværende. Det at Knut var den yngste av fem brødre, bidro kanskje til at vanskene hans ikke ble så synlige for omverdenen. Knut har grublet på hva som kunne ha vært annerledes om tilstanden hans var blitt oppdaget da han var barn, men dette er et tema han velger å ikke dvele ved. - Hvorfor så ingen problemene mine før, hvem kunne jeg anklage? Denne konfliktfremmende og lite konstruktive tanken slapp jeg heldigvis raskt, blant annet fordi jeg kom med i en AD/HD-gruppe. Vi snakket og backet hverandre opp på positive forhold og var lite fokusert på det negative: Gjort er gjort og kan ikke gjøres om igjen. La oss se fremover! - Hvordan kom AD/HD-en din til uttrykk gjennom oppveksten? - Jeg var en litt hissig gutt med kort lunte. Jeg tente veldig lett, og da var det ikke greit å ha eldre brødre. Kallenavn som Tarzan og Bortskjemten sier vel litt. Både som ung og voksen var jeg veldig engasjert i det jeg gjorde og kunne nok oppfattes som intens. Dessuten lærte vi hjemme at vi skulle stå på våre prinsipper, ikke alltid like lett. - Moren din var hjemme med dere. Så ikke hun hyperaktiviteten din? - Jeg var mindre aktiv enn en av mine eldre brødre. Moren min trodde ikke at hun kunne ha to gutter som var hyperaktive. Storebroren min fikk Brom av distriktslegen for å dempe uroen. Men hun merket jo klart min hyperaktivitet, også. Knut tror nok også at vanskene hans ble litt oversett fordi han i utgangspunktet gjorde det bra på skolen, noe som er van- 8 STÅ PÅ! nr

9 Nr :Nr :09 Side 9 Aktuelt lig for ressurssterke barn med AD/HD. Han vokste opp som katolikk og gikk de første fem årene på St. Sunniva skole. Her fikk han jevnt over gode karakterer. Men da han begynte på vanlig folkeskole, falt karakterene drastisk. - Jeg vet ikke hva som var verst, sier han og humrer. - Å være katolikk på tallet, ha tysk etternavn, eller å være hyper? Det var tre ting på én gang, men langt fra noe Kinderegg. - Hva gjorde at du klarte deg så mye bedre på St. Sunniva enn på vanlig skole? - Det handlet om forutsigbarhet, klare regler og grenser, orden, variert undervisning og at vi fikk utfordringer som fransk fra 3. klasse. Alt dette passet meg og min AD/HD godt. En ulempe var den lange skoleveien, men på den annen side måtte jeg jo lære å ta meg fram på egenhånd. En annen ulempe var at jeg ikke kjente så mange i nærmiljøet og samtidig hadde liten kontakt med klassekameratene fordi vi bodde så spredt. Da jeg begynte på folkeskolen, var kontrasten fra St. Sunniva stor. Nonnene øvet for eksempel opp håndskriften min ved å la meg få male da de andre skrev, mens jeg på folkeskolen hadde ekstratimer i skjønnskrift etter skoletid. Det jeg husker fra den tiden var at jeg satt og tittet ut av vinduet da skolebussen kjørte. Da visste jeg at jeg måtte gå de seks kilometrne hjem. Da Knut var 11 år gammel, skjedde det noe dramatisk i familien som skulle få store konsekvenser. Faren hans fikk slag. - På grunn av fars sykdom bodde jeg ett år hos en onkel i USA. På den måten fikk jeg engelsk gratis inn. Det har vært en stor fordel når jeg i voksen alder har måttet sette meg inn i fagstoff om AD/HD på engelsk eller som interimleder av en internasjonal AD/HD-brukerorganisasjon. Men da jeg kom tilbake til Norge, var ikke amerikansk skole godkjent og jeg måtte ta klassetrinnet om igjen. Lett opposisjonell atferd sammen med de andre AD/HD-vanskene førte til at jeg måtte ta tiende. I likhet med mange andre unge med AD/HD, ble det en tapasvariant av skolegangen for Knut: Litt her og litt der, og ikke alle biter like velsmakende. Han begynte på engelsklinjen på videregående, men strøk i tysk i 2. klasse til jul. Da dro han i militæret. - Men så gikk det en faen i meg, og jeg bestemte jeg meg for å gå opp som privatist. Det siste året i militæret leste jeg fag og tok examen artium samtidig med dem jeg begynte på gymnaset med. Det sier en hel del om hvor viktig det er med motivasjon! STÅ PÅ! nr

10 Nr :Nr :09 Side 10 Aktuelt Knut Bronder utdannet seg til sykepleier. Deretter begynte han å jobbe i psykiatrien. Han giftet seg det siste året på sykepleierskolen. Du sa at AD/HD-en har kostet deg ekteskapet. Ble det ingen forandring da du begynte på medisiner? - Jo. Jeg kunne lytte og følge opp bedre i parforholdet. Samtidig hadde jeg en kone som ALDRI brukte diagnosen mot meg. Å være så involvert i foreningen gikk på bekostning av familien. - Når du ser tilbake, hvordan har AD/HD-en preget livet ditt på godt og vondt? - La oss spare det beste til slutt. Jeg føler meg lett veldig ensom i en stor flokk med mennesker, er egentlig meget lite sosialt anlagt. Jeg har tydeligvis også skapt store problemer for familien min. Som arbeidstaker og kollega var jeg vel noen ganger for prinsippfast og for lite diplomatisk, spesielt fordi jeg ikke syntes at ting gikk fort nok. Da jeg var oversykepleier, passet Management by walking around bedre enn tradisjonelt kontorarbeid. Vi er jo ikke mest kjent for å sitte stille. Jeg vet at noen opplever meg som krass og ironisk, spesielt når jeg opplever at folk uttaler seg mot bedre vitende av mangel på kunnskap. Jeg er altfor godtroende og er ofte blitt skuffet over andre mennesker fordi jeg har opplevd at tilliten min er blitt misbrukt. Da føler jeg at jeg tar et konsekvent og prinsipielt standpunkt, mens andre vel heller ser det som at jeg er firkantet. Men slik er det med AD/HD, godtroenhet er noe som kjennetegner mange av oss. Vi kan være lette å lure! Men jeg har i dag noen få rundt meg som jeg stoler hundre prosent på. Det er forløsende å kunne le av seg selv i ettertid. Hadde jeg ikke kunnet fleipe med diagnosen min, så ville den nok ha vært mye tyngre å leve med. Og det er nettopp her at plussiden kommer inn. Da jeg kom inn i ADHD-foreningen, traff jeg mennesker som skjønte hva jeg snakket om. Jeg fikk veldig mange nye, gode venner og bekjente. Det var med vemod at Knut Bronder sluttet i ADHD Norge i april. - Det har vært vondt, rett og slett, sier han, og veier ordene. - Det var ikke det jeg hadde tenkt meg. Men når det ble som det ble, så er det kommet noe veldig positivt ut av det. Jeg har fått en interessant jobb på NK, hvor jeg i tillegg til AD/HD også kommer til å arbeide med Tourettes syndrom og Narkolepsi. Det er viktig å se helheten og sammenhengen mellom diagnosene. Det er også viktig at min tidligere arbeidsplass, ADHD Norge, forblir et sted der personer med diagnosen får kunnskap og blir møtt med forståelse i sin egen organisasjon. - Du har åpenbart mange ressurser. Men når er du virkelig i ditt ess? - Når jeg underviser. Det får jeg gjerne kick av. Medlemskapet i Lions klubb betyr mye for meg. Jeg trives også godt i selskap med folk jeg stoler på. Og selvsagt sammen med mine fire barn og tre barnebarn. Summa summarum har AD/HD-en min gitt meg en del motstand jeg ville ha vært foruten. Men den har samtidig ført med seg så mye positivt. 10 STÅ PÅ! nr

11 Nr :Nr :09 Side 11 Aktuelt Sarah med blikk for muligheter. AD/HD er min viktigste ressurs T EKST OG FOTO : T OR E IKELAND AD/HD er min viktigste ressurs, gjentar Sarah Lundsbakken nok en gang i samtalen og utstråler om mulig enda mer entusiasme, for på den måten å understreke vennskapet til sin egen tilstand. Sarah er en ung dame på 26 år. Da hun fikk diagnosen AD/HD som 20-åring, hadde hun ikke fullført grunnskolen. Men det er ikke noe i veien med hode på damen. I løpet av 2 år og med bistand fra Åkershagan Opplærings- og Aktivitetssenter i Stange, Hedmark, hadde Sarah ikke bare fullført grunnskolen, men også etablert sin Glitterbutikk. Med grunnskolen som høyeste formalkompetanse og med evnen til å tilegne seg de nye kunnskapene hun til enhver tid har behov for, har hun også drevet forsikringsrådgiving på franchisebasis inntil hun nå driver egen klesbutikk og design- virksomhet i Elverum sammen med sin gode forretningspartner Hege Anita Pedersen. Men egentlig er vel Sarah og Hege Anita mer et radarpar enn noe annet. For med Sarahs kreativitet og Hege Anitas sømfaglige kompetanse og sporty innstilling, har de sammen skapt et tilbud litt utenom det vanlige. Å bli bydd på morgenkaffe og ferske kaker i den lille salongen i butikken, og å få prate med disse damene om businessen deres og ungdomsprosjektet jenter og gutter på kanten, var en meget interessant og inspirerende avveksling. Men selve hovedpersonen denne dagen var Sandra, en 15 år gammel klesdesigner, innehaver av en Chevrolet modell og en Harley Davidson- inspirert kinesiskprodusert moped. Med en mor med AD/HD, en far med AD/HD og til og med en bror med AD/HD, er det ikke bare diagnosen som er felleseie der i gården bileierstatusen er også felles. Men Sandra er ikke en guttejente med bil- og mopeddilla. Hun er en meget jentete jente som stilte til denne morgenpraten i egen designet og selvsydd, vakker kjole i retrostil fra de glade 50-årene. Med profesjonell hjelp har Sandra kommet opp av kjelleren. Hun hadde rigget seg skikkelig til der en periode. I dag stråler hun! STÅ PÅ! nr

12 Nr :Nr :09 Side 12 Aktuelt Merk dere Sandras eget varemerke, Flame! Satt i produksjon i Litauen. Hun har allerede 40 kjolemodeller på skisseblokken. En av disse er i disse dager satt i produksjon i Litauen. Prototypen av en annen kreasjon bærer hun som sagt på seg under samtalen. Denne har Sandra selv promotert på et moteshow i Elverum nylig. På moteshowet fortalte hun også om designprosjektet i klesbutikken til Sarah, og så leste Sandra yndlingsdiktet sitt som henger ved arbeidsplassen hennes i butikken: Ser du lyset langt der borte, du som strever? Kan du føle hvordan håpet i deg lever? Kan du kjempe mot det vonde i ditt hjerte? Tør du satse på et liv, tross livets smerte? Ser du vennen i din neste, du som gråter? Kan du leve i en verden full av gåter? Som et barn av moder jord skal du få prøve. Du vil falle, du skal styrkes, du må øve. Reis deg opp og hev ditt hode når du faller. Det er livets harde bud som til deg kaller. Du vil alltid finne gleden om du leter. Verden din er full av nye muligheter. Dette gikk ikke upåaktet hen og det resulterte i oppslag over hele forsiden og midtsidene i lokalavisen Østlendingen. Sandra har både AD/HD og Tourettes syndrom, og selv om det var lærere som prøvde å legge til rette for Sandra, er det likevel noe med et system som ikke fungerer ut fra Sandras behov og på Sandras premisser. Det er noe med et system som lukker øynene for, og tillater systematisk mobbing, og som bidrar til at noen skremmes ned i kjelleren. Det er bare de som har vært i denne kjelleren som vet hvor lite livsbejaende det er å være der. Sandras genuine evner og interesser var det ikke plass for å videreforedle i skolen. Da kom Sarah med sitt prosjekt inn i bildet. I samarbeid med PP-tjenesten og kommunen ble det etablert en prosjektplass for Sandra. Dette er et meget seriøst opplegg som starter med utarbeidelse av en individuelt tilpasset plan for den enkelte deltaker. I planen er både det 12 STÅ PÅ! nr

13 Nr :Nr :09 Side 13 Aktuelt Fra skisse......til ferdig produkt praktiske opplegget og læringsmålene beskrevet. Prosjektet kan tilby inntil to ungdommer å hospitere i butikken men ikke som vanlige selgere som designere. Dette er alternativ opplæring. De får lære om tidsspesifikke designtrender, om farger, om praktisk talt hele prosessen Fra hånd til munn som Sarah illustrerende uttrykker det om prosessen fra idé, utkast, mønster, modell, til produksjon, inkludert kalkulasjon og sannsynliggjøring av inntekt og levebrød. Og så lar Sarah tankene fly litt. Jeg forstår ikke at ingen andre tenker som meg. Vi har vår nisje, og vi ønsker å hjelpe unge som er interessert i vårt designkonsept. Men det er så mange der ute som kan hjelpe, og til sammen blir det et voldsomt mangfold av arenaer som kan skapes slik at mange flere unge som sliter, får et meningsfullt og framtidsrettet tilbud. Jeg prøver meg med at det er ikke sikkert alle ser de samme mulighetene som henne, og så tenker de sikkert i retning av at dette blir mye plunder og heft. Men Sarah er kategorisk vi har et ansvar, sier hun. Jeg forstår ikke at ikke alle ser det mens jeg lurer litt på om AD/HD en gir Sarah en type dobbeltsyn som gjør at hun både ser sitt ansvar og ser mulighetene til å omsette dette til praktisk nytte for mennesker som trenger alternative opplegg. Sandra opplever ikke bare å få drive med det hun interesserer seg for. Hun opplever respekt og hun opplever å bli behandlet likeverdig. Vi gir hverandre klem både når vi kommer om morgenen og når vi går hjem om ettermiddagen, forteller Sandra. Og så tenker jeg at det er utrolig hva et håndfast tegn på aksept og inkludering gjør med mennesker. Sandra formelig strutter av glede. Og til høsten er tilrettelagt opplegg på videregående tegning, form og farge, målet. Sandra har staket ut kursen! STÅ PÅ! nr

14 Nr :Nr :09 Side 14 Aktuelt Anniken på skjermen LARS SVEINUNG LID PÅ FILM: Anniken frå Osterøy er med og gjev ansikt til premature born i Noreg. Dokumentarfilmen om henne og tre andre ungar som vart fødde for tidleg, vart ferdig denne veka. Foto: Lars Sveinung Lid. Anniken vart fødd tre månader for tidleg. No speler 9-åringen frå Kvitsti ei av hovudrollene i ein ny film om premature born. - Men det var no ganske kjedeleg då. Slik skildrar Anniken sjølv film-eventyret. Det viste seg nemleg at livet som filmdiva slett ikkje berre var glamour. - Me dreiv på og gjorde opptak i fire dagar, og eg måtte gjera det same oppatt og oppatt. Dei filma på skulen, på trening og heime. Spesielt scena med rulleskøytene varte leeeeenge. Dokumentarfilmen som blir lansert denne veka (mars 2009 red.anm.) er laga av Sørlandet Kompetansesenter i samarbeid med Prematurforeininga, og vonleg blir filmen å sjå på NRK eller TV2 om ikkje lenge. I filmen får me møta tre familiar med for tidleg fødde born, og eitt av desse er altså Anniken. Med ei fødselsvekt på berre 1015 gram fekk Anniken ein vanskelegare start på livet enn dei fleste av oss. Eit svangerskap skal normalt vara i 40 veker, men osterøyjenta fekk ikkje meir enn 29 inni mamma sin mage. - Eg hadde alvorleg svangerskapsforgiftning, fortel mamma Kirsten Mjelde. Anniken gomlar nøgd på ein bolle med bringebærsyltetøy, medan Kirsten let tankane gli tilbake til den vanskelege vinteren for ni år sidan. 14 STÅ PÅ! nr

15 Nr :Nr :09 Side 15 Aktuelt - Helsevesenet følgde meg tett opp, og eg var til kontrollar heile tida. I veke 27 blei eg så dårleg at eg vart lagt inn på Haukeland sjukehus. Der låg eg i to veker, og eg byrja å bli betre att. Men så gjekk alt veldig fort. Ein laurdag kveld fekk ho beskjed om at dette kjem til å halda, og måndag vart Anniken fødd. Pappa Terje rakk ikkje eingong fødselen. Anniken måtte sjå første del av livet sitt frå innsida av ei kuvøse. Den spede kroppen hennar tolte lite, og det var nett så vidt foreldra fekk lov å ta i henne, sidan huda var så tynn. Anniken er ferdig med bollen og kjedar seg litt. Det verkar som ho har høyrt historia før, og finn fram lego. - Det var mykje frykt i denne første perioden, fortel mamma. Pappa nikkar. - Me var sjølvsagt urolege for om kroppen fungerte som han skulle. I tillegg følte eg meg heilt isolert på eit kott på loftet over barneklinikken. Utan fjernsyn eller internett, berre meg sjølv og mine eigne tankar. Me fekk nemleg ikkje lov til å vera med Anniken heile tida. Ekteparet hadde eit eige team med sjukepleiarar som jobba med tankane og kjenslene til dei nybakte foreldra, og etterkvart klarte dei å sjå lysare på situasjonen. - På klinikken var det eit fotoalbum frå ei anna jente som var fødd for tidleg, fortel Terje. - Det albumet var til stor trøyst for oss og hjelpte oss til å få tru på at dette kunne gå bra. Eg trur nok at det albumet var med på å gje oss lyst til å vera med i filmen og betra informasjonen omkring premature born. Ikkje minst seier mamma at filmen har eit stort tilleggsmateriale som er rekna på lærarar, barnehagepersonell, helsesøstre, PPT og BUP. - Det er laga av fagfolk for fagfolk! Det er ofte ute i det enkelte barnet sitt oppvekstmiljø at det skortar på kunnskap om korleis det kan vera å bli fødd så altfor tidleg. Det er eit unikt prosjekt som aldri er blitt gjort før, i samarbeid med Prematurforeininga og Sørlandet Kompetansesenter, fortel Kirsten. Etter elleve veker fekk dei omsider koma heim med veslejenta, men her venta nye utfordringar. Anniken skulle ha flaske kvar tredje time, med alskens vitaminar og næringsstoff i, men det hadde ho slett ikkje lyst på, og vekstkurva hennar var ikkje mykje å skriva heim om. - Alt var berre ein saus, seier Kirsten ned i kaffikoppen. - Me visste ikkje om det var morgon eller kveld, fortel Terje. - Og eting og soving blei det svært lite av den første tida. Då eg var til frisøren, visste eg ikkje eingong kva eg heitte. Me var berre så trøytte, supplerer Kirsten. Terje smiler halvhjarta av minna frå andre sida av bordet. - Då ho byrja å gå etter halvtanna år, senka eg skuldrene for første gong. STÅ PÅ! nr

16 Nr :Nr :09 Side 16 Aktuelt KNIPS: Anniken Mjelde (9) i fotografisk aksjon. Foto: Lars Sveinung Lid. Anniken har gått frå lunsjbordet for lenge sidan, og me høyrer berre lyden av henne ein stad der inne i stova. Dei fleste borna som blir fødde for tidleg, får ingen alvorlege problem med det seinare, og i barnehagen verka alt OK for Anniken sin del. Men då ho møtte skulekvardagen, ante foreldra at noko ikkje var som det skulle. Det varte ikkje mange dagar før ho ikkje gledde seg til å gå på skulen lenger. Så byrja det koma meldingar frå lærarane om at ho ikkje lydde, at ho var uroleg i timane og hadde vanskar med å konsentrera seg. Ho fekk mange beskjedar om å skjerpa seg, men problema berre balla på seg. I dag har Anniken fått stadfesta diagnosen AD/HD. - Ingen skal i alle fall koma og seia at det er for lett å få ein AD/HD-diagnose, seier Kirsten medan ho ryddar av bordet, og fortel om runde på runde med møte, søknader og testar med PPT (Pedagogisk-psykologisk teneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), skule og helsevesen. - Er det slik at ein må få ein diagnose for å få hjelp? - Ja, diverre. Me fekk høyra av tilsette i kommunen at: Me veit det ikkje er lov å bruka pengar som argument for ikkje å setja inn ressursar, men det er no eingong slik at Osterøy er ein fattig kommune Vanskane til Anniken heng altså truleg saman med at ho måtte møte verda før ho var heilt ferdig inne i mamma sin mage. Men større ressursar, betre oppfølging og nye medisinar hjelper godt, og jenta har det mykje betre enn for eitt års tid sidan, fortel foreldra. - Ho såg nok på seg sjølv som ikkje mykje verd, men sjøvbiletet er mykje betre no, smiler mamma medan niåringen flaksar rundt og knipsar bilete av oss med eit analogt, utgått speilreflekskamera frå førre hundreår. Pappa skryt av skule og lærar, og fortel stolt om ei ni år gammal jente som hoppar frå fem-meteren i symjehallen, og om heimelekser som går som ein draum i forhold til før. - De er svært opne om korleis de har det? - Skal det vera noko å skamma seg over å ha AD/HD? kjem det kjapt frå mamma Kirsten. Men det er framleis rundar å gå for den vesle familien på Kvisti. Kirsten og Terje går på rettleiings-kurs for foreldre med born med AD/HD, og Anniken vil måtta møta nye utfordringar i åra som ligg framom. Men gleda over å ha kome så langt som dei har gjort ligg rett under overflata i ansiktet til foreldra heile tida: - Me er berre glade for at det gjekk så bra som det gjorde, og me er så stolte over alt ho har fått til. 16 STÅ PÅ! nr

17 Nr :Nr :09 Side 17 Aktuelt Grasrotandelen en ny måte å støtte ADHD Norge på Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge et lag eller en forening som du ønsker å støtte Grasrotmottaker. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lokal- eller fylkeslag (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Du kan selv finne mottakeren av din grasrotandel ved å søke fram klubben, foreningen eller organisasjonen og det finnes flere måter å gjøre det på: Du kan gjøre det direkte i tippedisken hos kommisjonæren, på Internett, på mobilen og på spillterminalene. Da søker du opp mottakeren du vil støtte og aktiverer den som grasrotmottaker av innsatsen din. Dersom du vet organisasjonsnummeret til klubben, kan du oppgi det hos kommisjonæren, eller taste det inn om du bruker noen av de elektroniske spillmulighetene. Du kan og søke fram klubben eller organisasjonen i ditt hjerte på norsk-tipping.no. Der skriver du ut en egen blankett med strekkode på. Denne tar du så med deg til en kommisjonær for registrering, og dermed sørger du for at det drypper litt på klubben din hver gang du leverer en Lottokupong eller et annet spill hos Norsk Tipping. Mer informasjon finnes på Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Flere av våre fylkes- og lokallag har registrert seg i denne ordningen og nedenfor finner du en oversikt over hvilke fylkes- og lokallags organisasjonsnummer som er registrert i denne ordningen. Fylkes- og lokallag Organisasjonsnummer ADHD Norge Sør-Trøndelag ADHD Norge Nord Trøndelag ADHD Norge Nordland ADHD Norge Hordaland ADHD Norge Møre og Romsdal ADHD Norge Troms ADHD Norge Telemark ADHD Norge Østfold ADHD Norge Vest-Agder ADHD Norge Gjesdal lokallag ADHD Norge Klepp Time og Hå lokallag ADHD Norge Notodden lokallag ADHD Norge Karasjok lokallag STÅ PÅ! nr

18 Nr :Nr :09 Side 18 Aktuelt Alle kan da ikke være AD/HD? AV TONE JACOBSEN Vi har vel alle hørt og sett klovnene i skolen og på byggefeltet hvor de bor. Noen har opplevd sine egne klovner, mens andre har fått historiene om den bråkete gutten eller jenta i den klassen. Den stille usynlige eleven snakkes det lite eller ingenting om. Eleven oppleves noen ganger som det veloppdragne, perfekte barnet som bare sitter der og ikke gjør noe galt. Dette barnet kan ha faglige vansker på likefot med urokråka. Klovnen i gruppa tar mye plass og krever mye oppmerksomhet fra lærer. Dette går utover de andre elevene faglig og sosialt. Etter å ha snakket med noen elever, foreldre og lærere, ser jeg at det kan være nødvendig med litt informasjon. Mye forhåndsdømming og styggprat blir gjort på grunn av manglende kunnskap blant mange mennesker. Det er noen lærere som snakker om verstingen, - det er ikke håp for den gutten eller jenta, blant elevene de har i en gruppe eller på skolen, - trinnet generelt. I bomiljøet kan en overhøre mye om at foreldre ikke er skikket til å oppdra barnet sitt. Det er naboforeldre som ber foreldre om å snakke til ungen, eller tar kjeftinga selv. Jeg vil belyse noen årsaker til en avvikende adferd blant barn og unge i deres institusjon og hjemmemiljø. Det kan være mange årsaker bak det barnet som ikke har en synbar skade. De barna som har en synlig skade som for eksempel Downs syndrom, celebral parese og lignende, har folk ofte mer forståelse for. Sukkersyke, (diabetes) Barn med denne sykdommen svinger i blodsukkernivå i kroppen. Det skaper humørsvingninger og dårlig humør som kan gi sinne og aggresjon. Eleven får problemer med å konsentrere seg i timene. Dette bedres ved behandling av insulin i form av sprøyter eller tabletter. Eleven må ha sine faste måltider. 18 STÅ PÅ! nr

19 Nr :Nr :09 Side 19 Kommentarer Generelt sukkerinntak I dagens samfunn er det større inntak av sukkerholdige matvarer, - og godterier. Mange barn reagerer på sukker og kunstige søtningsstoffer eller andre kunstige tilsetningsstoffer i slikkeriene. De får et økt aktivitetsnivå. Noen blir helt hypre og klarer ikke å holde seg i ro. De blir ukonsentrerte og kan bli svingende i humøret. Noen kan bli aggressive og miste litt kontroll på seg selv. Frokosten starter med sukkerbomben cornflakes eller andre lignende blandinger med sukker og/eller sjokoladetrekk. Nista kan bestå av søtt pålegg og saftflaska hører med. Dette kan og være et dilemma for foreldre fordi barna vil ha slik nistepakke. Noen av barna har litt godteri i lomma, både på skolen og hjemme. Brus er ganske vanlig drikke hver dag. Før var det vanlig med bare lørdagsgodt. AD/HD / ADD (Hyperkinetisk forstyrrelse med oppmerksomhetsforstyrrelse og/ eller aktivitetsforstyrrelse) Dette er en nevrologisk medfødt vanske som gir seg utslag i konsentrasjonsproblemer, impulsforstyrrelse og oppmerksomhetsvansker. De er glemsomme og rotete barn (personer). Struktur i dagen sin har de lite eller ingenting av. Dette gir seg utslag i at eleven får ikke med seg beskjeder om lekser og andre nødvendige beskjeder. Oppgaver som skal leveres om 1-2 uker bli ofte glemt eller de kommer ikke i gang og må ofte få utvidet frist. Barn med AD/HD blir ofte oppfattet som late og slurvete elever. De følger ikke med i timene fordi alt rundt fanger deres oppmerksomhet. Undervisningen kan være vanskelig å få med seg da det skjer så mye utenfor vinduet og i klasserommet. De som har aktivitetsforstyrrelse, har en rastløshet som gjør at de bare må bevege seg hele tiden. Dette kan være variabelt ettersom hvor hyperaktiv hvert enkelt individ er. De fleste fikler med noe hele tiden eller tegner på pulten eller i bøkene sine. Noen blir oppfattet som løgnere fordi de ikke klare å fortelle i riktig rekkefølge. De får ikke med seg alt som skjer i helhet, og de har glemt litt her og der i hendelsesforløpet. De blir avsporet i fortellingen sin, fordi de kommer på noe underveis eller blir forstyrret av omgivelsene rundt. Det er like mange variasjoner innenfor denne diagnosen som det er elever i en gruppe. Tourettes syndrom (TS) I barnetrinnet kan dette vise seg som gummifjeset. Barnet gjør utrolig mange grimaser i forskjellige situasjoner. Dette er jo veldig artig for de andre i gruppa å se på. Latteren og den gode oppmerksomheten fra gruppa gjør det lettere for barnet med TS å skjule sine uroligheter i kroppen. De kan plutselig sprette til, - hoppe litt ukontrollert. I tenårene kommer ticsene mer fram. Det kan for eksempel dreie seg om plystring, knerting, smatting, suging på tenner, spytting og mye mer. Lyd - tics kan komme fortløpende/ STÅ PÅ! nr

20 Nr :Nr :09 Side 20 Aktuelt repeterende i setninger. De kan få økende frekvens ved spenning, stress og med veldig glede. Ved nedstemthet reduseres de gjerne. Det samme er det med motoriske tics. Det er ufrivillige bevegelser med hele eller deler av kroppen. Noen har hele kroppen som bare må snu seg trill rundt, piruetten. Det kan være en arm og eller bein som bare spretter ut der og da. Noen klarer å undertrykke tics i kortere perioder, som for eksempel en hel skoletime for så å ticse litt i friminuttet. Noen elever kan klare å undertrykke veldig synbare motoriske tics til de slutter skoledagen i en periode, men de kommer da som hagl på ettermiddag og kveld. I ungdomsalderen kan dette være et vanskelig problem å eie. Disse barna/elevene har manglende kontroll over sinnet sitt. Det kan være et ord i en setning som oppfattes feil og så smeller det. Sinneutbruddene har gjerne tilhørende vold med seg. Noen har en form for språkproblemer, - oppfattelse. De har manglende rom, - og mengdeforståelse. Utover det har de konsentrasjon, - oppmerksomhetsvansker som AD/HD. Det er ikke uvanlig at TS har et snev eller mye av en form for AD/HD eller motsatt, da dette også er en nevrologisk vanske. Det er like mange variasjoner ved TS som ved andre diagnoser. Og mange har tilleggsvansker som dysleksi. Lese- og skrivevansker eller dysleksi Elevene har vansker med å lære seg bokstavene. De bruker mye energi på å sette dem sammen til ord. Bokstavene er bare noe kaos med litt forskjellige former. Noen lærer bokstavens utseende og hva de heter, men klarer ikke å trekke dem sammen lydmessig til ordet som skal leses. Andre kan lese greit, men klarer ikke å skrive bokstavene riktig eller putte dem på riktig plass ut fra det lydmessige de hører. De har en manglende forståelse og skjønner ikke hva de leser eller innholdet i teksten. Med slike vansker kan det gi mye frustrasjon og sinne. Elevene blir oppfattet som unnasluntere, late, gidder ingenting. De glemmer bøker og viker unna vanskelige oppgaver. Det er en bevisst glemming fordi de ikke mestrer lekser og andre oppgaver. I småskolen bruker foreldre lang tid på å hjelpe med lekser. Skriftlige oppgaver er såre å få tilbake med alle de røde strekene. Dyslektikeren har lav språkforståelse samtidig som de har stort eller lite ordforråd. De skravler i vei uten å skjønne helt hva de snakker om. De finner seg forskjellige strategier for å overleve i skolehverdagen for så å slippe minst mulig bemerkninger fra andre medelever. Arbeidsminne og kortidsminne er mye eller lite redusert ettersom hvor store vanskene er. Selvtilliten er ikke på topp, og noen sliter med angst, 20 STÅ PÅ! nr

TEKST OG FOTO: PERNILLE DYSTHE

TEKST OG FOTO: PERNILLE DYSTHE Nr. 2-2009:Nr. 2-2009 19-06-09 11:09 Side 6 Utbrondert Knut Hallvard Bronder vokste opp med kallenavn som Tarzan og Bortskjemten. Livet hans med AD/HD har vært som et broderi der ikke alle stingene er

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer