Tre utfordringer Unge Venstres løsninger

Transkript

1 Endringsforslag til Unge Venstres politiske plattform Tre utfordringer Unge Venstres løsninger Forslag 1 Øydis Lebiko Side 2 og 3 Forslaget: Stryk hele kapittelet. Landsstyrets innstilling:avvist Forslag 2 side 2, linje 38 Endre til "De holder en pengefest og sender regningen til de unge." Begrunnelse: Bedre formulering. Begrunnelse: Bedre formulering. Sentralstyrets innstilling: redaksjonelt Liberalismen Forslag 3 Martin Frøyland side 3, linje 7-8 Forslaget: Stryk setningen Selskap kan planlegge regnskapet sitt, slik at de unngår å betale skatt. Overflødig setning. Forslag 4 John Christer Rusti side 3, linje 10 Forslaget: Endre «skepsis» til «ignoranse» Skepsis er et mer positivt ladet ord og kan være sunt. Her er det mer riktig å snakke om ignoranse. Forslag 5 Side 4 linje 3 Legge til sitat: For meg er frihet den høyeste og første livsbetingelse. Henrik Ibsen Jeg vil gjerne at vi bevarer litt av sitatene fra den forrige plattformen. Men da bare for

2 hovedkapitlene. Forslag 6 Tord Hustveit Side 4, linje 5 Endre «John Rawls» til Amartya Sen Forslag 7 side 5, linje 3 Endre til: Ytrings, tanke og trosfrihet. Jeg mener at religionsfrihet er et utdatert konsept og dekkes fint av andre grunnleggende friheter som ytringsfrihet, tankefrihet, trosfrihet,etc. Religionsfrihet er sånn sett et ganske innholdsløst begrep, men brukes alikavel på kunstig vis for å settes opp imot andre frihet som ytringsfrihet. Feks når religiøse ikke vil at andres ytringer skal krenke deres religion. Eller når diverse religiøse vil at ting skal være lov (som vanligvis ikke ville vært lov) på grunn av deres religion. Forslag 8 Oslo Unge Venstre side 5, linje 3 Forslaget: Stryk "religions-" Religionsfrihet er allerede dekket under "ytrings- og trosfrihet". Forslag 9 Vilde Jakoby side 5, linje 16 Forslaget: Endre setningen "dette medfører at alle trossamfunn, inkludert den norske kirke, skal få lik statlig støtte", til "dette medfører at alle trossamfunn, inkludert den norske kirke skal få lik statlig støtte. Denne støtten skal fordeles ut i fra størrelsen på trossamfunn." Jeg synes det er feil om alle trossamfunn skal få lik støtte uavhengig av størrelse og dermed faktisk behov for støtte. Forslag 10 side 5, linje 16 Forslaget: Endre til «Mener at en sekulær stat er nødvendig for å sikre grunnleggende liberale rettigheter i et mangfoldig og og fritt samfunn. En sekulær stat må ikke forskjellsbehandle individer eller organisasjoner basert på religiøse syn, livssyn, politiske syn, eller fravær av slike syn. Dette medfører at dagens støtteordninger til trossamfunn må opphøre.» Sier vel mye seg selv. Dagens støtteordning er fremdeles diskriminerende mot ikke-religiøse organisasjoner selv om finanseringsordningen endres. Og dette punktet må uansett endres fra slik det står nå. Alle trossamfunn får i dag lik støtte per

3 medlem, også den norske kirke. Så likestillingen her vil i utgangspunktet ikke endre på det. Det som må endres, om denne diskriminerende ordningen skal beholdes, er selve grunnlaget for pengestøtten. Men det sies det ikke noe om her. Forslag 11 Tord Hustveit Side 5, linje 19 Forslaget: endre «imot verdisynet til staten» til «imot majoritetens verdisyn» Forslag 12 Side 5 Linje 20 Forslaget: nytt kulepunkt «Vil endre den sterkt sensurerende pornografilovgivningen i Norge. Pornosladden må fjernes og straffeloven 204 bør fjernes i sin helhet. Straffeloven 204a som omhandler barnepornografi bør ikke lengre være medienøytral. Det bør gjøres tydelig at den er ment for å straffe faktisk barnepornografi hvor barn blir utsatt for overgrep, og ikke tegninger, tekst eller lignende fremstillinger. Med slike vanskelige temaer er det ekstra viktig å huske at en av liberalismens grunntanker er å skille mellom hva som er straffbart og hva som er umoralsk.» Begrunnelse: Prøver å begunne brukbart i selve endringen. Jeg er klar over at dette er kontroversielle greier, men jeg foreslår det allikevel fordi jeg både mener det er prinsippielt viktig og fordi det har hatt praktiske konsekvenser for folks liv. Kontroversielle saker som dette illustrerer godt juridiske dilemmaer hvor vi kan vise hvor viktig det er å bruke de liberale prinsippene til å beskytte folk mot å bli dømt for offerløs kriminalitet. Så på grunn av det så håper jeg at SS, LS, og Landsmøtet vil vurdere å ta dette med, på tross av det vanskelige og delvis tabu temaet. ikke behandlet Forslag 13 side 5, linje Forslaget: Endre "DNA-informasjon" til "skal lagres"til: Lagring av DNA-informasjon utover selve etterforskningen må idømmes spesifikt av domstolen og kan ikke idømmes lengre enn maksstraffen for den aktuelle forbrytelsen. Dette fordi langring av DNA-informasjon er en form for frihetsberøvelse, om enn en mildere form enn fengsel. Begrunnelse: Forklares i selve forslaget. Forslag 15a Frode Myhre/Sør-Trøndelag side 5, linje 44 Forslaget: Endre til «Private overvåkningstiltak i det offentlige rom bør begrenses til det minimale. Derfor vil vi ha en gjennomgang av regelverket for privat overvåkning og bruk av overvåkningskameraer. Regelverket må bli strengere, og private overvåkningstiltak bør kun tillates på steder der det er ytterst nødvendig.» Forklares i selve forslaget.

4 Forslag 15b Sentralstyret side 5, linje 44 Forslaget: legge til «Regelverket må bli strengere, og private overvåkningstiltak bør kun tillates på steder der det er ytterst nødvendig.» Forslag 16 Oslo Unge Venstre side 5, linje 44 Forslaget: Stryk kulepunktet Forslag 17 Tord Hustveit Side 5 linje 47 Forslaget: legge til «Opprette en personvernskommisjon som skal gjennomgå personvernets stilling og fremme forsalg om hvordan man skal sikre muligheten til privatliv i fremtiden.» Forslag 18 Jens Dahle-Granli Side 5, linje 48 Forslaget: Nytt kulepunkt «Ikke tillatte fri fildeling, da det er eieren av produktene som lages som har full rett til å bestemme over om produktene som blir laget skal selges eller deles. Fildeling kan gå utover underholdningsbransjens økonomi til å investere i nye filmer, musikk og digitale spill. Ingen har rett til å stenge sider på Internett som driver med fri fildeling da det vil føre til en innskrenkelse på ytringsfriheten til den vanlige borger.» Når man lager et produkt, er det den som lager produktet som har full rett til å bestemme hvordan andre mennesker kan få tak i produktet på. Hvis eieren vil selge produktet, skal det bli solgt, vil han gi det bort blir det gitt bort. Forslag 19 Rogaland Unge Venstre Side 5, linje 48 Forslag: Nytt kulepunkt «Legge begrensninger på bruken av gjennomsnittsmålinger i trafikken, fordi trafikanter som ikke har brutt fartsgrensen også blir fotografert.» BGjennomsnittsmålinger er en unødvendig inngripen i privatlivet til trafikanter som ikke har brutt trafikkreglene. Uskyldige borgere skal ikke bli fotografert unødig. Forslag 20 Jens-Fredrik Nakken Side 6, linje 16

5 Forslaget: Legge til «Vi vil flytte parlamentforsamlingen til Eidsvoll eller annen passende lokasjon utenfor Oslo.» For å bedre ivareta sikkerheten til forsamlingen, redusere kostnader til å huse stortingsrepresentanter, samt flytte statlige arbeidsplasser ut av hovedstaden. Forslag 21 Rogaland Unge Venstre side 6, linje 16 Forslaget: legge til etter <næringsutvikling> «Derfor vil det være naturlig å overføre mer makt over disse områdene fra fylkesmannen til kommunene.» Dagens kommuner har for liten råderett over egne arealer, og blir ofte overkjørt av fylkesmannen. Vi mener at en ny kommunestruktur skal innebære mer frihet over egne arealer. Forslag 22 John Christer Rusti Side 6, linje Forslaget: Endre til «Vil erstatte dagens fylkeskommuner med et regionalt forvaltningsnivå. Regionene bør forvalte ansvarsområder på tvers av kommunene, derunder samferdsel og sykehustilbud. Regionene bør ha stor grad av innflytelse over egen beskatning. Videregående opplæring bør flyttes ned til den enkelte kommune.» Forslag 23 John Christer Rusti Side 6, linje Forslaget: Endre til «Vil erstatte dagens fylkeskommuner med et regionalt forvaltningsnivå. Regionene bør forvalte ansvarsområder på tvers av kommunene, derunder samferdsel, sykehustilbud, videregående opplæring og grunnskolen. Regionene bør ha stor grad av innflytelse over egen beskatning.» Hovedpoenget er å samle ansvaret for skolesystemet hos et demokratisk organ. Helst mener jeg at det bør være kommunen, da jeg mener at kommunene etter en ordentlig kommunereform bør være mer enn godt nok i stand til å ta hånd over de videregående skolene, men alternativt synes jeg det også vil fungere å flytte grunnskolen til regionene. Poenget er å samle den kunnskapsfaglige kompetansen i ett enkelt miljø, og da helst nermest mulig befolkningen. Forslag 24 Tord Hustveit Side 6 linje 20 Forslag: stryk «en stor grad» Begrunnelse: Landsstyrets innstilling:vedtatt Forslag 25 Erik Iversen

6 Side 6, linje Forslaget: Stryk "Lovfesting av rettigheter gir mindre frihet til å gjøre prioriteringer i kommunen, og bør begrenses." Begrunnelse: Landsstyrets innstilling:avvist Forslag 26 Oslo Unge Venstre Side 6, linje Forslaget: Endre kulepunktet til "Vil beholde monarkiet som statsform slik vi har det i dag, men åpner for en eventuell folkeavstemning om statsform ved neste regents bortgang." Forslag 27 Erik Iversen Side 6, linje Forslaget: endre til «Landets nye statsoverhode bør være en president valgt av folket gjennom et eget presidentvalg.» Statsoverhodet som skal representere folket bør få sitt mandat direkte, ikke indirekte via et annet organ (der maktforholdene dessuten er basert på stortingsvalgresultat). Forslag 28 Magne Bartlett Side 6, linje 39 Forslaget: «Landets nye statsoverhode bør være en president valgt av Stortinget.» endres til «Landets nye statsoverhode bør være en president som velges ved direktevalg.» Det er mer demokratisk at presidenten velges direkte. På denne måten blir den kandidaten som faktisk som er mest populær blant velgerne valgt til president. Landsstyrets innstilling: falt til fordel for 27 Forslag 29 John Christer Rusti Side 6, linje 40 Forslaget: Legge til: En president bør, i tillegg til å overta monarkens seremonielle roller, være en grunnlovsvokter. Det betyr at presidenten vil kunne nedlegge veto mot nye lover om han mener de strider med grunnloven. Om Stortinget er uenig vil vetoet kunne ankes til høyesterett. Begrunnelse: Jeg synes vi burde gjøre litt mer for å definere presidentens rolle. Det finnes mange typer republikker og mange typer presidenter. Å gå for en Amerikansk/Fransk modell kontra en tysk/italiensk modell vil for eksempel være enormt forskjellig. Så her synes jeg vi burde gjør som vi gjør i vårt ja til EU, vi burde ikke bare si hvor vi vil, men også hvordan vi vil det skal være når vi kommer dit. A- og B-forslag 1 A: (Legges til som ny setning i kulepunktet over.) mener anledningen til å stille til folkevalgte verv bør følge stemmerettsalderen

7 B: (nytt kulepunkt) Mener alle norske borgere bør ha anledning til å stille til folkevalgte verv uavhengig av alder. En allmenn stemmerettsalder bør ikke hindre enkeltpersoner å stille til folkevalgte verv. Hvis velgerne mener en kandidat er skikket til en slik oppgave, er det ingenting som bør stå i veien for et slikt engasjement Forslag 30 Tord Hustveit Side 7 linje 7 Forslaget: Stryk hele avsnittet. Begrunnelse: Forslag 31 Eirik Natlandsmyr Side 7, linje 7-8, Forslaget: Stryk "Hver stemme i hvert valgdistrikt bør telle like mye. " Stemmegivningen i dag gir en god representasjon av landet som helhet. Politikken som føres skal kunne komme hele landet til gode. For å få dette til bør det være represententanter med kjennskap god kjennskap til de ulike landsdelene. Det er ikke et demokratisk problem at stemmene teller noe ulikt, da alle har mulighet til å flytte og bosette seg der de selv ønsker. Forslag 32 Erik Iversen Side 7, linje 12 Forslaget: legge til "Vil endre ordningen med utjevningsmandater slik at mandatene velges fra nasjonale partilister med kandidater fremfor dagens modell." Dagens modell for utjevningsmandater er i praksis et bingospill der små forskjeller kan gi kandidater med relativt få stemmer bak seg stortingsmandat. Nasjonale kandidatlister gir i så måte mindre bingo, og gjenspeiler det faktum at utjevningsmandatene bygger på valgresultatet i hele landet under ett. Forslag 33 Eirik Natlandsmyr Side 7, linje Forslaget: Stryk «Vil styrke parlamentarismen og Stortingets kontroll av regjeringen, blant annet ved å flytte utnevnelsen av flere statlige ombud fra regjering til storting» Stortinget har allerede i daget svært stor kontroll over regjeringen. Ved å stadig overføre flere oppgaver fra regjering til storting faller mer og mer av hensikten med utøvende makt bort. Utnevnelse av statlige ombud er en av de sakene som bør kunne skje være effektivt. Regjeringen bør derfor ha denne oppgaven. Forslag 34 Martin Frøyland Side 7, linje 16 Forslaget: Nytt kulepunkt Vil at valgavgjørelser som ankes skal behandles av nøytrale domstoler

8 fremfor Stortinget, i tråd med OSSEs anbefalinger. Dersom noen anker valgavgjørelser i Norge i dag, er det Stortinget selv som behandler disse ankene. Dette er en demokratisk utfordring som Norge har hatt i mange år, uten å gjøre mye med. Forslag 35a Øydis Lebiko Side 7, linje 16 Forslaget: Nytt kulepunkt «Unge Venstre er skeptisk til opprettelsen av nye ombud og ønsker en gjennomgang av ombudsordningen.» Spesielt ombudenes pådriver- og påvirkningsmandat er problematisk. Ombudene har i stor grad blitt politiske aktører som engasjerer seg i samfunnsdebatten hvor de fremmer de riktige meningene. Likestillingsombudet er er en versting på dette området. Landsstyrets innstilling: falt til fordel for 35b Forslag 35b Sentralstyret Side 7, linje 16 Forslaget: nytt kulepunkt «Unge Venstre er skeptisk til opprettelsen av nye ombud og ønsker en gjennomgang av ombudsordningen. Ombudene har i for stor grad blitt politiske aktører som engasjerer seg i samfunnsdebatten» Forslag 36 Eirik Natlandsmyr Side 7, linje Forslaget: Endre til "Mener at dagens grunnlov er utdatert og gjenspeiler ikke det norske demokratiet i tilfredsstillende grad. I forbindelse med innføring av republikk bør det utarbeides en ny grunnlov." Kulepunktet om ny grunnlov bør strykes. Det er feil å si at dagens Grunnlov ikke gjenspeiler det norske demokratiet. Grunnloven følges i dag, og gir faktisk et veldig godt bilde av dagens styreform. Å lage en helt ny grunnlov vil være enormt omfattende, og så godt dagens lov fungerer i dag vil det være lite poeng i å jobbe for en ny. Grunnloven har fungert utmerket gjennom 200 år, og det er også grunnen til nå er verdens nest eldste grunnlov i bruk. Grunnlovens alder er i seg selv ikke noe argument for å beholde den, men heller ikke for å lage en ny. Selv ved å gå til republikk blir det i praksis få forskjeller i styreformen, og Grunnloven kan da endres, slik den har blitt gjort rundt 300 ganger siden oppstarten. Forslag 37 Tord Hustveit Side 7, linje 28 Forslaget: Stryke «I forbindelse med innføring av republik» så det blir «Derfor bør det utarbeides en ny grunnlov» Landsstyrets innstilling:avvist

9 Forslag 38 Jens Dahle-Granli Side 7, Forslaget: Stryk hele avsnittet om foreldelsesfristen Begrunnelse: Straff handler ikke kun om hevn, men er en måte å beskytte oss mot at mennesker gjør kriminelle handlinger fordi konsekvensene er straff. Dette vil også gå utover barn som har blitt missbrukt av steforeldre, eller andre som ikke tørr å si ifra fordi de selv er redde for konsekvenser fra overgriperen. Og at man skal slippe straff, for å klare å ligge lavt i 25 år vil flere prøve å utnytte. Forslag 39 Georg Øvland, Hallvard Strømsnes og Oskar Gårdsrud Paulsrud Side 7, linje Forslaget: Stryk Forslag 40 Vilde Jakoby Side 8, linje 24 Forslaget: endre ordet "goder" til "rettigheter" Understreke at skolegang og helsehjelp faktisk er menneskerettigheter og ikke kun goder vi er heldige for å ha. Forslag 41 Magne Bartlett Side 8, linje 24 Forslaget: Gerunnleggende goder endres til grunnleggende rettigheter. Å snakke om goder for fengselesinnsatte som tross alt er kriminelle klinger dårlig blant vanlige folk. Det er ingen grunn til at UV skal gå mer i mot med allmenne prinsipper enn nødvendig. til fordel for forslag 39 Landsstyrets innstilling: slåes sammen med 40 Forslag 42 Tord Hustveit Side 8 linje 30 Forslaget: legge til «Ønsker å utvide bruken av hjemmesoning og samfunnsstraff. Særlig unge lovbrytere bør få tilbud om å gjøre opp for seg ved samfunnsstraff.» Forslag 43 Frode Myhre Side 8, linje 37 Forslaget: Nytt kulepunkt «Politiets innsats måles i stor grad på oppklaringsprosent og antall oppklarte saker. Dette fører til en feilprioritering og gir insentiver til å oppklare de enkle sakene fremfor de ressurskrevende og ofte mest» alvorlige. Vi ønsker en gjennomgang av systemet for måling av politiet, og en endring som fører til at

10 politiet i større grad måles på oppklaring av de mest ressurskrevende sakene. Nå har politiet i flere år mottatt kritikk for feilprioritering av oppgaver som f.eks jaging og straffeforfølging av narkotikamissbrukere. Samtidig så ser man også at politiet underprioriterer vanskelige saker som f.eks organisert kriminalitet. Det er lettere å ta småfisk enn å fange hai, og målingssystemet slik det er i dag har mye av skylden for at prioriteringene blir nettopp slik. Politiet bør i mye større grad anerkjennes, måles og belønnes for å løse de mer resursskrevende oppgavene. Derfor må systemet for måling av politiets suksess endres. Med en slik endring vil politiets etater endre sine prioriteringer av saker de etterforsker. Forslag 44 Side 9, linje 7 Forslaget: Legg til «Politet bør heller ikke bære ikke-dødelige våpen som El-pistol.» El-pistol er potensielt farlig og fokuset på at det er såkalt "ikke-dødelig" senker terskelen for bruk. Forslag 45 Rogaland Unge Venstre Side 9, linje 8 Forslaget: Nytt kulepunkt «Mener at politiet i mindre grad bør legge seg opp i politiske debatter og prosesser.» Det er ikke politiets oppgave å drive politikk generelt eller kamp mot narkotika spesielt. Vi kan ikke akseptere at politiets arbeidsprogram oppfordrer til å slå ned på legaliseringsdebatt. Forslag 46 John Christer Rusti og Jens Fredrik Nakken Side 9, linje 8 Forslaget: Nytt kulepunkt «Vil at politiet i Norge skal utstyres med kameraer som en del av uniformen. Kameraene skal være påslått hele tiden, uten mulighet til å skru dem av. Det som filmes skal lagres kryptert og utilgjengelig på desentraliserte servere, og bare være mulige å åpne i forbindelse med en anklage om politivold eller lignende overgrep fra politiets side. Lagringstiden på filmfilene må være korte. Dette tiltaket vil kraftig begrense politiets mulighet til å misbruke makten sin og vil gjøre det langt lettere å dømme politifolk som begår overgrep mot befolkningen. Statens voldsmonopol er en viktig del av et liberalt demokrati, men det gjør også at staten har et stort ansvar for å sørge for at politiet ikke misbruker makten de skal utøve på statens vegne.» De plassene dette har vært prøvd ut har antallet anmeldelser om politivold og lovbrudd fra politiet sunket drastisk. Politiet er statens voldsmonopol og de må finne seg i tiltak som sikrer at de ikke kan misbruke den enorme makten de faktisk har mot borgerne. Jeg mener at personvernsutfordringen kan håndteres bra med de begrensingene som skisseres i forslaget. Forslag 47 Tord Hustveit Side 9 linje 14 Forslaget: Legge til «Ønsker å endre målene politiet jobber etter. Måltall for antall oppklarte forbrytelser er ikke nødvendigvis en god måte å styre politiet. Målene bør i større grad bestemmes lokalt og i samarbeid med lokalpolitikere.» Skrives sammen med forslaget til Frode Myhre.

11 Forslag 48 Tor Frøytvedt Dahl Side 9, linje 23 Forslaget: Endre "20" til "18" Det er et paradoks at man som myndig person ikke kan bestemme over hvilke legale ting en kan kjøpe. Altså, staten mener du er gammel nok til å kunne reise til Afghanistan og GIFTE DEG, men ikke gammel nok til å kjøpe sprit eller marihuana. Sentralstyrets innstilling:avvist Forslag 49 Øydis Lebiko Side 9, linje Forslaget: Endre siste del av siste setning i kulepunktet, slik at setningen lyder Omsetning bør foregå legalt med 20 års aldersgrense gjennom offentlig regulerte utsalgssteder. A- og B-forslag 2 A: Vil avkriminalisere bruk og besittelse av alle narkotiske stoffer etter modell fra Portugal. Straff må brukes mot selgere, og misbruk møtes med behandlingstilbud. Rusavhengighet er en sykdom, ikke en forbrytelse B: Vil avkriminalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer. Rusavhengighet er en sykdom, ikke en forbrytelse. Regulering vil gi bedre kontroll over de i dag illegale markedene, og bidra til å slå benene under kartellvirksomhet. Forslag 50 Frode Myhre Side 9, linje 34 Forslaget: Legge til etter siste setning «og terrororganisasjoner som finansierer sin virksomhet ved produksjon og salg av narkotika.» Det har lenge vært kjent at % av Al Qaidas inntekter stammer fra opiumsproduksjon. Det er viktig å påpeke at en legalisering og regulering av både produksjon og salg av narkotika faktisk er et verktøy for å bekjempe terrorvirksomhet. A- og B-forslag 3 A: Annerkjenne at det finnes hemmende strukturer. Unge Venstre er derfor for midlertidig kjønnskvotering for å forhindre at noen blir holdt tilbake på bakgrunn av kjønn. De eksisterende samfunnssturkturene skaper reelle barrierer for individet, og må motvirkes med politikk B: Er skeptiske til alle former for aktiv kvotering av grupper til verv og stilling, og vil avskaffe krav om kjønnskvotering til ASA-styrer. Kjønnsmessige ulikheter og andre gruppeforskjeller i samfunnet må motvirkes med andre virkemidler enn kvotering, og alle skal ha samme muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn

12 Forslag 51a Side 10, linje 6 Forslaget: Endre til «Er sterkt imot alle former for aktiv kvotering av grupper til verv, stillinger og studieplasser. Kravet om kjønnskvotering til ASA-styrer og offentlige utvalg må fjernes. Videre må alle norske lover, og særlig likestillingsloven, gjøres kjønnsnøytrale. Kjønnsmessige ulikheter og andre gruppeforskjeller i samfunnet må motvirkes med andre virkemidler enn kvotering, og alle skal ha samme muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn.» Jeg synes ikke teksten slik den er nå gir et sterkt nok standpunkt mot den diskrimineringen som kvotering er. Det gir liten mening å skulle fjerne styrekvoteringen i ASA-styrer, mens man skal la den være der i offentlige utvalg. I tillegg synes jeg dette er et svært passende punkt å nevne at lovverket må være kjønnsnøytralt. Et lovverk som ikke er kjønnsnøytralt legger opp til diskriminering basert på kjønn eller dårligere rettssikkerhet for et kjønn enn et annet. Særlig er denne kjønnsnøytraliteten viktig når man vil innføre et tredje kjønn. Det gir for eksempel liten mening at likestillingsloven skal gi bedre beskyttelse til kvinner enn til transkjønnede. Har også lagt til studieplasser når det gjelder kvotering, da studiepoeng er en form for kvotering. På NTNU alene er det hundretalls med studenter som ikke har kommet inn på sitt foretrukne studie de siste årene, bare fordi de hadde feil kjønn. Hvis det ikke er diskriminering så vet ikke jeg. Forslag 51b Sentralstyret Side 10, linje 6 Forslaget: legg til etter ASA-styrer «og studieplasser» Jeg synes ikke teksten slik den er nå gir et sterkt nok standpunkt mot den diskrimineringen som kvotering er. Det gir liten mening å skulle fjerne styrekvoteringen i ASA-styrer, mens man skal la den være der i offentlige utvalg. I tillegg synes jeg dette er et svært passende punkt å nevne at lovverket må være kjønnsnøytralt. Et lovverk som ikke er kjønnsnøytralt legger opp til diskriminering basert på kjønn eller dårligere rettssikkerhet for et kjønn enn et annet. Særlig er denne kjønnsnøytraliteten viktig når man vil innføre et tredje kjønn. Det gir for eksempel liten mening at likestillingsloven skal gi bedre beskyttelse til kvinner enn til transkjønnede. Har også lagt til studieplasser når det gjelder kvotering, da studiepoeng er en form for kvotering. På NTNU alene er det hundretalls med studenter som ikke har kommet inn på sitt foretrukne studie de siste årene, bare fordi de hadde feil kjønn. Hvis det ikke er diskriminering så vet ikke jeg. Forslag 52 Buskerud Unge Venstre Side 10, linje 16 Forslaget: Stryk hele avsnittet om at alle boende i Norge skal ha tilgang på opplæring i morsmålet sitt (inkludert litteraturtilbudet). Grunnet det store mangfoldet av forskjellige språk det isåfall tilbys, syns Buskerud Unge Venstre at dette er feil prioritering av ressurser. Spesielt på det med at alle skal ha rett på opplæring i eget språk. Vi er for tanken, men ser ikke hvordan dette kan fungere i praksis. Forslag 53 Frode Myhre Side 10, linje 16 Forslaget: Stryk av kulepunkt. Hvor essensielt morsmål er for egen identitet er fullstendig individuelt. Å lære og utvikle kompetanse i eget morsmål bør være et individuelt ansvar, og alle som vil kan lære et hvilket som helst språk på

13 egen hånd dersom de ønsker det, uten statlig tilrettelegging. Samtidig så vil det være ekstremt utfordrende å opprette en slik ordning uten at noen grupper blir diskriminert. Hvor mange av en språkgruppe må befinne seg i en kommune/fylkeskommune før et slikt tilbud kan tilbys? At biblioteket skal tilby bøker på all verdens språk er både ekstremt kostbart og meget krevende å få til. Sentralstyrets innstilling:avvist A-, B- og C-forslag 4 A: Ønsker å opprettholde den kjønnsnøytrale ekteskapsloven slik den eksisterer i dag. Det skal være en bindende kontrakt, og alle ekteskap skal være likestilte. Ekteskapet skal være en kontrakt mellom to mennesker. Ekteskapet har både en juridisk og seremoniell funksjon, og Unge Venstre vil skille disse to funksjonene ved å gjøre borgerlig vigsel obligatorisk B: Ønsker at ekteskapet skal være en union som skal inngås mellom alle mennesker som er myndige og frivillig inngår i unionen. Det skal være en bindende kontrakt, og alle ekteskap skal være likestilte. Ekteskapet skal være antallsnøytralt. Ekteskapet har både en juridisk og seremoniell funksjon, og Unge Venstre vil skille disse to funksjonene ved å gjøre borgerlig vigsel obligatorisk. Forslag 54 Nora Vigen Side 11, linje 1 Forslaget: stryk «Ønsker at Norge skal innføre et tredje kjønn i offentlige dokumenter.» Koster penger. Sentralstyrets innstilling:avvist Forslag 55 Side 11, linje 20 Forslaget: Legg til «Bioteknologi utvikler seg raskt og Unge Venstre mener det er er viktig å være i forkant av utviklingen. Det er mange etiske utfordringer å ta stilling til og vi mener at den liberale ryggmarksrefleksen må ligge til grunn her. Fornuftige reguleringer bør foretrekkes framfor forbud. Genterapi, kunstig forbedrede organer, kunstig intelligens og lignende bør ses på som potensielle goder for samfunnet, ikke som uoverkommelige problemer.» Jeg synes det står for lite om bioteknologi, noe som er et av de største temaene innen liv og etikk i verden i dag. Særlig om man tenker framover. Så da synes jeg det er naturlig å vise til liberalismens iboende framtidsoptimisme. Teksten er en litt omskrevet versjon av det som allerede står i det forrige programmet vårt om temaet. Forslag 56 Ane Drougge Vassbotn, Amanda Schei Side 11, linje 26 Forslaget: Endre til «Unge Venstre vil tillate fri abort frem til 12. uke. Etter 12. uke må det være tungveiende grunner for å få mulighet til å få utført en senabort.» Forslag 57 Øydis Lebiko

14 Side 11, linje Forslaget: Stryk siste setning i A-forslaget. Begrunnelse: Setningen er overflødig. Forslag 58 Side 11, linje 37 Forslaget: Legg til «Kommersiell surrogati bør reguleres for å hindre utnyttelse, og særlig for å ivareta barnas beste. Norge bør også bidra sterkt til å få på plass slik regulering internasjonalt.» Jeg er mest enig i forslag A her, men jeg synes at det trengs en god regulering som særlig beskytter barna oppi dette. Sånn sett vil det nok bli en mellomting mellom forslag A og B. Forslag 59 Vilde Marie Ystmark Side 11, linje Forslaget: Endre «B: Mener at mennesker selv skal bestemme hva deres kropp skal brukes til, og vil dermed åpne for ikke-kommersiell surrogati i tilfeller der det er tydelig at det ikke er misbruk. Det skal sendes søknad til helsevesenet som også skal ha samtaler med kvinnene for at surrogati skal godkjennes i individuelle situasjoner.» Man trenger grundige søknader og kartlegginger for å sikre at årsaken til surrogati ikke er misbruk. A- og B- og C-forslag 5 A: Mener at mennesker selv skal bestemme over sin egen kropp. Derfor bør det åpnes for surrogati, også kommersielt. For noen kvinner kan komersiell surrogati gi inntekter og muligheten til et bedre liv. B: Mener at mennesker selv skal bestemme hva deres kropp skal brukes til, og vil dermed åpne for alturistisk (ikke-komersiel) surrogati. Kommersiel surrogati kan føre til utnytting av ressurssvake kvinner, og bør ikke tillates. C: Ønsker ikke å åpne for surrogati i Norge, og mener Norge bæør ta initativ for å redusere surrogatihandelen i verden. Surrogati kan føre til utnytting av ressurssvake kvinner, og bør ikke tillates Forslag 60 Jens Dahle-Granli Side 11, linje 46 Forslaget: nytt kulepunkt «Vil ikke tillatte tidlig ultralyd på statens bekostning, da dette vil føre oss nærmere et sorteringssamfunn. Tidlig Ultralyd gir heller ikke alltid riktige resultater som kan føre til at flere fostre blir abortert bort på feile fakta.» I Danmark er tidlig ultralyd lovlig, og der har de gått et skritt nærmere sorteringssamfunn, etter at det ble lovlig med tidlig ultralyd (på statens bekostning) Det foreligger heller ikke forskning som dokumenterer helsemessig gevinst av å gi alle gravide et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd i svangerskapet. Forslag 61 Side 12, linje 1 Forslaget: Endre til «Mener at det bør innføres en aldersgrense på 16 år for mannlig omskjæring.

15 Omskjæring av guttebarn er en konflikt mellom foreldrenes religionsfrihet og barnas grunnleggende rettigheter til kroppslig integritet og egen religionsfrihet. I denne konflikten er det barna som er den svake part og staten plikter dermed å beskytte barna mot slike inngrepen når de er medisinsk unødvendige.» Dette er vel etterhvert en velkjent debatt, men jeg mener dette er en enormt viktig sak. Jeg synes det er enormt feil av staten å vise sine pragmatiske sider på beskyttelse av grunnleggende rettigheter. Statens plikt til å beskytte alle sine borgere mot overtramp av deres rettigheter er en av de mest grunnleggende av statens oppgaver i et liberalt demokrati. Da holder det ikke bare å drive med skadebegrensing. Barna er ikke foreldrenes eiendom. De er egne individer og har rett på en individuell beskyttelse uavhengig av sine foreldres religion eller ønsker. Barna fortjener å bli behandlet som individer og ikke bare som en del av foreldrenes religiøse og kulturelle gruppe. Landsstyrets innstilling: falt til fordel for 62 Forslag 62 Vilde Marie Ystmark Side 12, linje 1-4 Forslaget: Endre til «Mener omskjæring av guttebarn ikke skal være tillatt i Norge. For å forebygge omskjæring må man forby det og heller jobbe med holdningsprogrammer der man fremmer alternative ritualer uten skalpell.» Omskjæring av små gutter burde ikke tillates bare fordi omskjæring av guttebarn er utbredt blant mange minoriteter i Norge. Det er fortsatt like galt å gjøre noe slikt på et lite barn som ikke har medbestemmelsesrett. Ved å forby det i Norge vil færre gutter i Norge bli omskjært, og religiøse ritualer kan gjøres på alternative måter. Forslag 63 Side 12, linje 12 Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at alle må ha rett til å bruke medisinsk tilgjengelig teknologi for å skaffe seg informasjon om eget DNA. I tillegg må forskere kunne forske på befruktede egg, stamceller og lignende. Ny forskning skal kun forbys der man kan vise til klare negative konsekvenser for mennesket. Forskjellig former for genterapi må bedømmes enkeltvis, og kun forbys der det har en klar negativ effekt på samfunnet.» Dette er en voksende problemstilling innen bioteknologi etterhvert som vi får stadig større muligheter til å teste eget DNA. Jeg synes at den grunnleggende liberale posisjonen her bør være at man har full rett til å skaffe seg informasjon om seg selv. Om staten skal hindre en i å skaffe det vil det være en form for sensur. Forslag 64 Side 12 linje 2 Forslaget: Legg til sitat ««Laws for the liberal education of youth, especially for the lower classes of people, are so extremely wise and useful that to a humane and generous mind, no expense for this purpose would be thought extravagant.» John Adams» Vi bør bevare litt av sitatene. Et for hvert av de fem hovedkapitlene. Forslag 66

16 Side 12, linje 14 Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Seksuell legning og nasjonalitet skal ikke være grunnlag for utestengning fra bloddonasjon. For å nekte noen å donere blod, må det begrunnes i medisinske forhold. Kriteriene for utestenging må revurderes fra faglig hold hvert femte år.» Dagens situasjon innebærer statlig diskriminering, og dette er ikke endret på. Derfor ser jeg ingen grunn til å ikke skulle ha det i programmet lengre. Det burde fremdeles være noe vi er tydelige på at vi mener og noe vi aktivt bør prøve å endre på. Det skapende mennesket Forslag 65 Side 13, linje 13 Forslaget: Legg til nytt kulepunkt «Mener at Organdonasjon må være frivillig og bare finne sted når den avdøde aktivt har uttrykt et ønske om donasjon eller etter tillatelse fra pårørende. Avgjørelsen om organdonasjon er en rent personlig avgjørelse og pårørende skal dermed ikke kunne overkjøre den avdødes valg.» Det er prinsippielt viktig med eierskap over egen kropp og da må vi endre dagens ordning hvor de pårørende kan overkjøre den avdødes ønsker om organdonasjon. Forslag 67 Kunnskapspolitisk utvalg Side 13, linje 3 Forslaget: Legge til «Mennesket er skapende og nysgjerrige fra de blir født. Vi undrer oss om verden rundt oss, og søker stadig svar på spørsmålene våre. Det offentliges rolle er å legge til rette en skapende utvikling, fra barnehage til høyere utdanning og forskning» I utkastet fremstår det som om det eneste det skapende mennesket gjør er å gå på skole. Forslag 68 a Kunnskapspolitisk utvalg Side 14, linje 1 Forslaget: legge til "Barnehager Gjennom lek og nysgjerrighet er barnehagen en viktig læringsarena. For å tilrettelegge dette er det viktig å ha dyktige og engasjerte ansatte som kan ha mulighet til å se hvert enkelt barn. Familier er forskjellige, og har ulike behov. Barnehagene må tilpasse seg dette gjennom ulike pedagogiske retninger og åpningstider. - Vil styrke barnehagens bemanningsnorm. -Økt bemanning sikrer god oppfølging av hvert barn. Antallet ansatte er viktigere enn at alle nødvendigvis skal ha pedagogisk utdanning, det er behov for både barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i barnehagene.

17 - Vil ha flere barnehager med utvidet åpningstid, for å også kunne passe for familier hvor foreldre jobber kveld, natt eller helg. - Vil innføre to årlige barnehageopptak, slik at også barn født etter 1. september får mulighet til å begynne tidlig i barnehage, dette hjelper også å få foreldrene tilbake i arbeid." Begrunnelse for forslag: Barnehagene omfattes av barnehageloven, og styres av en rammeplan som på mange måter fungerer som barnehagens læreplan. Ansvarlig for barnehagenes innhold er Utdanningsdirektoratet, som er underlagt kunnskapsdepartemenet. I debattene rundt barnehagenes innhold diskuteres det om språktesting, tidligere skolestart og obiligatorisk barnehage. En 3-åring stiller i snitt 3000 spørsmål i løpet av en dag. Det vil si 3000 anledninger til å lære. Barnehagene blir i det offentlige i dag sett på i sammenheng med utdanningsløpet. Det er derfor naturlig at også Unge Venstre også trekker barnehagene inn som en del av «Det skapende mennesket» som en naturlig del av tidslinjen barnehage skole høyere utdanning og forskning. Dette gjøres forøvring også i moderpartet Venstre sin politiske plattform i dag. Ved utgangen av 2013 gikk 9 av 10 barn, i alderen 1-5 år, i barnehage. Alle barn har rett til å gå i barnehage. Barn født før 1. september har rett til barnehageplass i august påfølgende år. Barn født senere på året enn dette, må vente ett år lengre. Fødselsdato er avgjørende for om barnet får barnehageplass når det er ett år, eller om det må vente til det har fylt to. Dette gir ulik mulighet for læring gjennom barnehagen, og ulik mulighet for foreldre til å komme tilbake i jobb. Ved en innføring av to årlige barnehageopptak vil det fødselsdato være like avgjørende for når man får tildelt barnehageplass. For at barn skal ha et best mulig læringsmiljø trenger de omsorg. For barnet er omsorgspersonene de første leveårene foreldre og annen nær familie. Et barn i barnehage må kunne knytte relasjoner til nye trygghetspersoner i tillegg til foreldrene. For å få dette Forslag 68b sentralstyret Side 27, linje 43 Legge til «Barnehager - Vil ha flere barnehager med utvidet åpningstid, for å også kunne passe for familier hvor foreldre jobber kveld, natt eller helg. - Vil innføre to årlige barnehageopptak, slik at også barn født etter 1. september får mulighet til å begynne tidlig i barnehage, dette hjelper også å få foreldrene tilbake i arbeid.» Begrunnelse for forslag: Forslag 69 Oslo Unge Venstre Side 14, linje 5 Forslaget: legge til «Foresattes sosioøkonomiske status skal ikke begrense elevers mulighet til læring.» Det hører ikke hjemme i den liberale skolen at dine foreldres manglende kunnskap skal påvirke din egen utdanning og potensiale.

18 Forslag 70 Frode Myhre/Sør-Trøndelag Side 14, linje 10 Forslaget: Nytt kulepunkt «Vil legge til rette for et bredere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner. Elever som ønsker det bør tilbys mulighet til å ta fag på høyere nivå.» Dette vil føre til at skoleflinke elever møter utfordringer på sitt nivå samtidig som de kan komprimere sitt utdanningsløp og komme seg ut i arbeidslivet raskere. Det vil også skape en bedre flyt mellom grunnskole og universitet, og man gis mulighet til å prøve seg på forskjellige områder for å finne ut av hva man ønsker å fortsette med. Forslag 71 Hordaland Unge Venstre Side 14, Forslaget: Stryk hele kulepunktet om avkriminalisering Det har lite å gjøre i skolekapitelet Forslag 72 Jacob Handegard Side 14, linje Forslaget: Stryk Ecstasy fra skoleprogrammet Ecstasy bør stå et annet sted til fordel for forslag 71 Forslag 73 Vilde Marie Ystmark Side 14, linje Forslaget: Stryk «Vil avkriminalisere og regulere bruk og salg av cannabis og andre lettere stoffer, som khat og ecstasy. Omsetningen bør foregå legalt med 20 års aldersgrense gjennom en offentlig monopolordning» Punktet har lite med elevens skole å gjøre. til fordel for forslag 71 Forslag 74 Erik Iversen Side 14, linje Forslaget: Stryk «Vil avkriminalisere og regulere bruk og salg av cannabis og andre lettere stoffer, som khat og ecstasy. Omsetningen bør foregå legalt med 20 års aldersgrense gjennom en offentlig monopolordning.» til fordel for forslag 71 Forslag 75

19 Side 14, linje 16 Forslaget: Dele kulepunktet i to nye hvor det siste flyttes til Vil at det den enkelte skole fritt skal kunne bestemme hvordan nivådeling skal brukes for å tilrettelegge for tilpasset opplæring Som en del av satsningen på etterutdanning av lærere må de læres opp i moderne krav til elevmedvirkning og tilpasset undervisning, samt forstå hvilke krav vurderingsforskriftene setter til vurdering for læring og setting av standpunktkarakterer. Her er det to separate temaer i ett. Det ene gjelder nivådeling. Her er jeg usikker på hva forslaget egentlig ønsker. Det -er- allerede lov med midlertidig nivåinndeling og elever -har- allerede et krav på tilpasset undervisning. Så det som står der vil ikke medføre noen endring. Mitt forslag går istedet konkret inn på hvordan skolene kan få en økt mulighet til å gi elevene det de allerede har juridisk krav på (tilpasset opplæring). Vi bruker allerede nivådeling permanent i flere fag på vgs, og jeg ser ikke helt at politikerne er bedre til å bedømme om dette er effektivt enn skolen selv. Om mitt forslag blir for radikalt (siden det lar skolene ha permanent nivåinndeling om de mener det er best), så bør ihvertfall det som står der nå strykes alternativt. For det gir ingen mening. Det andre temaet gjelder elevmedvirkning. Alle elever -har- allerede krav på elevmedvirkning. Så her medfører heller ikke forslaget noen endring. Problemet her i praksis er heller at mange lærere ikke er oppdaterte eller bare ignorerer de oppdaterte reglene på slike ting. Så da har jeg lagt det inn i et nytt kulepunkt sammen med et par andre problemområder og flyttet det dit det hører hjemme. Forslag 76 Harstad Unge Venstre Side, 14, linje 17 Forslaget: Endre til «Det bør åpnes for midlertidig nivåinndelt undervisning i enkeltfag" til "Det bør åpnes for at skolene skal kunne tilby nivåinndelt undervisning i enkeltfag.» Det er et mer konkret forslag. Alle skoler er forskjellige og har forskjellige behov, og det bør være opp til dem hvordan de velger å løse nivåinndeling. Forslag 77 Side 14, linje 21 Forslaget: Endre kulepunkt til «Vil at den offentlige skolen i størst mulig grad skal legge til rette for evidensbaserte pedagogiske metoder hvor tilpasset opplæring ligger i grunn.» Det som står der nå gir liten mening. Det burde ikke være sånn at en pedagogisk retning burde prege skolen ovenfra og ned. Det burde være den enkelte skoles ansvar å gi best mulig undervisning til hver enkelt elev. Det innebærer å gi en skikkelig tilpasset undervisning slik loven krever. Med en ordentlig tilpasset undervisning gir det ikke særlig mening å prate om forskjellige pedagogiske alternativer slik det gjøres her. Landsstyrets innstilling: Forslag 78 Tord Hustveit Side 14, linje Forslaget: Endre til «Det er viktig at elver har mulighet til å velge andre pedagogiske alternativer enn det som tilbys i den offentlige skolen. Det vil gi elver som ikke føler seg hjemme i den offentlige skolen et alternativ og det er en berikelse for samfunnet med et mangfold av utdanningsmuligheter. Den offentlige skolen bør bli flinkere til å integrere nye pedagogiske alternativer.

20 Forslag 79 Nora Vigen Side 14, linje Forslaget: Stryk «Vil at alle skoler skal gi et tilbud om skolemåltid. Dette bør finansieres gjennom kommunale subsidier og egenandeler fra foreldre. Et sunt måltid midt på dagen vil være et godt folkehelsetiltak, samtidig som skikkelig mat også fremmer læring. «Koster penger. Forslag 80 Ingeborg Vasrud Bastiansen Side, 14, linje 25 Forslaget: Vi burde legge til et B forslag om at Unge Venstre ikke ønsker å gi et tilbud om skolemåltid. Det er veldig fint om barn kunne fått mat hver dag av skolen, men for det første blir det feil å si at foreldre må komme med en egenandel. Ettersom folk har forskjellige inntekter, alle vil kanskje ikke ha råd til å betale for et måltid. I tillegg kan det føre til at skoler har svært forskjellig tilbud på skolemåltidet. Hvor skoler i rike kommuner og foreldre som kan betale en stor egenandel vil få et ganske mye bedre tilbud enn de i de mindre rike kommunene. som konsekvens av forslag 79 Forslag 81 Tord Hustveit Side 14. linje Strykningsforsalg: Stryk hele punktet. til fordel for forslag 79 Forslag 82 Hordaland Unge Venstre Side 14, Forslaget: Stryk hele kulepunktet om skolemat til fordel for 79 Forslag 83 Side 14, linje 26 Forslaget: Legg til etter <fra foreldre.> «Egenandelsordningen bør være differensert etter inntekt der de laveste inntektsnivåene fjerner egenandelskravet helt» Det vil være samme modell som man bruker på melkeordningen, og litt lignende som det man vil gjøre med barnehagesatsene. Dette er særlig viktig fordi de som trenger denne ordningen mest gjerne kommer fra ustabile hjem og ikke vil få ordningen om den koster noe.