Norsk kulturindeks 2016

Transkript

1 Norsk kulturindeks 2016 Resultater for Skaun kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 30/2017

2 Tittel: Norsk kulturindeks 2016 Undertittel: Resultater for Skaun kommune TF-notat nr.: 30/2017 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe Dato: ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 2016 Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Skaun kommune Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: kleppe@tmforsk.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på tre fagområder som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

3 Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Skaun kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Sør-Trøndelag og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Skaunrapporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 22. juni 2017 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 3

4 4 Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

5 Innhold Innledning... 6 Norsk kulturindeks... 6 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 8 Skaun sine forutsetninger Plassering i Norsk kulturindeks Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Bokbestand og tilvekst Besøk Utlån Aktive lånere Scenekunst Kultur for barn og unge Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Sentrale tildelinger Frivillighet Mva.-refusjon Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet Hovedtrekk Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 5

6 Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Skaun kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Skaun har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 2016 som kan si noe om dette. Skaun kommune blir sammenlignet med seks utvalgte kommuner: Orkdal, Melhus, Klæbu, Trondheim, Meland og Sund. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangpunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel bak i rapporten. Norsk kulturindeks 2016 er basert på tall fra I denne rapporten presenteres tall for Skaun, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Bak i rapporten presenterer vi tallene og detaljene i tabeller. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 2015, presenterer vi endringer i prosent. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 2015 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Bibliotek: Vi har i år inkludert indikatoren «Deltakere på arrangementer i bibliotekene» for å bedre speile bibliotekenes oppgave som møteplass. Data er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Konserter: Vi har i år ikke lykkes med å få data fra TONO, men har utvidet datagrunnlaget fra de største billettselskapene i Norge. Disse inkluderer: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Tikkio, Aurora, Ringbillett og Linticket. Samlet dekker disse en stor andel av det totale billettsalget til konserter. 6 Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

7 Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner ,50 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend ,50 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) ,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum Norsk kulturråd ,3 % 3b Totalt Besøkstall KOSTRA/SSB ,3 % 3c: Besøkstall, betalende Tilsendte lister/årsrapporter fra konsoliderte museer ,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, m.fl % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, m.fl % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB ,50 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB ,50 % 5c Mangfold filmframvisninger KOSTRA/SSB ,50 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/SSB ,50 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB ,50% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB ,50 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket ,50 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket ,50 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre ,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre ,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen ,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,50 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI ,50 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI ,50 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB ,50 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,50 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys ,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet / Ksys ,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet ,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond ,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond ,3 % 10 FRIVILLIGHET 10a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet ,50 % 10b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett ,50 % 10d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag ,50 % 10c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) ,50 % 10e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag ,50 % 10f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk ,50 % Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 7

8 Kjennetegn ved gode kulturkommuner Røros kommune vinner Norsk kulturindeks for femte år på rad og mange av de samme kommunene rangerer på topp hvert år. Etter seks år med Norsk kulturindeks ser vi at forskjellene i rangeringer er relativt stabile over tid. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner mer kultur enn andre? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? I 2016 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 10 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt at hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålene: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud og -bruk i norske kommuner og regioner? Hvilke faktorer kan kommunene påvirke selv, og hvilke kan de ikke gjøre noe med? For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (428) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 10 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1.Inntektsnivå. Medianinntekten for skatteytere i hver kommune i Data fra SSB. 2.Aldersstruktur i befolkningen. Andel innbyggere år. Andel innbyggere 6-15 år. Data fra SSB. 3.Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 4.Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 428 norske kommuner. Data fra SSB. 5.Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 6.Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / antall innbyggere. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 7.Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. 1 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. 8 Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

9 Innsatsfaktorer: Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 8.Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 10 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 9.Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (2015). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Binær variabel: 1 for kommuner der en eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de 11 strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De 11 strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: = Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse utført der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 9

10 Resultater Tabell 2: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. 10 Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS-tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangementer TONO Avregning Billettselskap Arrangementer Billettselskap Omsetning + - Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmfremvisninger Mangfold kinobesøk Utlån + + Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum + - Mangfold Publikum - + Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond + - Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidslag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring + + -

11 Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene gir oss ulike utslag på de seks frivillighetsindikatorene. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er mindre utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 2012). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har en blandet profil. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 2015, Storm 2015). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 2006), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 2007). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfanget av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 11

12 Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Den statistiske modellen har likevel ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene, og er dermed bedre egnet til å forklare noen indikatorer enn andre. I tabellen nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, 0 er ingen forklaringskraft. 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Kulturskole Scenekunst DKS Tildelinger Frivillighet Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangemanger TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmframvisniger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring 0,33 0,36 0,17 0,20 0,15 0,19 0,29 0,22 0,12 0,09 0,10 0,17 0,02 0,39 0,26 0,10 0,28 0,19 0,08 0,25 0,37 0,04 0,02 0,10 0,09 0,11 0,20 0,32 0,04 0,23 0,04 0,08 0,56 0,57 0,62 0,58 0,52 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av 11 strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. 12 Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

13 Skaun sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Skaun sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan 11 utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger Skaun har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Skaun er noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens utdanningsnivået og andelen ansatte i besøksnæringer ligger noe høyere. Det høye utdanningsnivået gjør at Skaun har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Skaun har noe færre innbyggere enn gjennomsnittskommunen. Skaun har verken høgskole eller kulturhus noe senker forventingene til et godt kulturtilbud i flere kategorier. Det er imidlertid planlagt ferdigstilling av et flerbrukshus «Kulturkvartal» med ungdomsskole, kombinasjonsbibliotek og kultursal, ny kulturskole- og frivilligsentrallokalisering i Skaun er en typisk bostedskommune med svært høy andel utpendlere, noe som påvirker kulturtilbudet og kulturbruken på noen områder, som for eksempel kino, negativt. De relativt lave kommunale utgiftene til kultur tilsier at Skaun har litt dårligere forutsetninger for et rikt kulturliv enn gjennomsnittskommunen. Tabell 3: Skaun sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Strukturelle forutsetninger Data Gjennomsnitt Median Kulturutgifter kroner pr. innbygger (eks. idrett) Utdanningsnivå (andel med U/H-utdannelse) 32 % 27 % 25 % Andel arbeidsplasser i besøksnæringer 27 % 21 % 20 % Folketall Arbeidsmarkedsintegrasjon (sum av utpendling og innpendling, avvik fra gjennomsnitt) Netto utpendling 61 % 14 % 13 % Høgskole 0 Kulturhus 0 I figurene under viser vi utvikling i folketallet i Skaun. Skaun har hatt en enorm befolkningsvekst og er den kommunen i Norge med sterkest befolkningsvekst i perioden fra 2012 til Det meste av befolkningsveksten skyldes netto innenlands innflytting. Skaun er en ettertraktet bostedskommune K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Innenlands flytting Innvandring 5 Fødsel Nettoflyttingprosent K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 Figur 2: Folketallsutvikling i Skaun målt hvert kvartal fram til 1. kvartal 2017, absolut (til venstre) og dekomponert (til høyre). Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 13

14 Skaun er en typisk randkommune. I tabell 4 og 5 presenterer vi en oversikt over hvor sysselsatte som jobber i Skaun er bosatt, og motsatt, hvor sysselsatte bosatt i Skaun jobber. Vi ser at av denne oversikten at det er mange flere sysselsatte som pendler ut av kommunen enn inn. Mens omtrent 428 velger å bosette seg utenfor Skaun og pendle inn til kommunen, er det personer som velger Skaun som bosted og pendler ut av kommunen. Det er omtrent personer i Skaun som både bor og jobber i kommunen. Særlig er det mange som bor i Skaun men som jobber i Trondheim, Orkdal eller Melhus. Det er positivt for Skaun at mange velger å bosette seg der. Samtidig sir det noe om mobilitetsmønstrene blant innbyggere i Skaun. Når det er mange som pendler til Trondheim, Orkdal og Melhus, er det også sannsynlig at mange benytter seg av kulturtilbudet i disse kommunene. Tabell 4: Bosted for sysselsatte som jobber i Skaun i Skaun Trondheim 174 Melhus 98 Orkdal 93 Klæbu 12 Andre 51 SUM Tabell 5: Arbeidssted for sysselsatte som bor i Skaun i Skaun Trondheim Orkdal 467 Melhus 204 Oslo 60 Bergen 25 Hemne 19 Klæbu 18 Stjørdal 17 Meldal 14 Midtre Gauldal 14 Andre 165 SUM Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

15 Plassering i Norsk kulturindeks Skaun havner totalt sett på en 215. plass blant landets 428 kommuner i Norsk kulturindeks Skaun scorer best i kategoriene kunstnere, DKS, frivillighet, konserter og kulturskole. I kategoriene scenekunst, kino og sentrale tildelinger scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Skaun forbedret seg hvert år, fra en 349. plass i 2012 til årets 215. plass. Rangeringsmessing har Skaun forbedret seg mest i forhold til 2012 tallene når det gjelder kulturarbeidere, konserter, museum og kulturskole, frivillighet og bibliotek. For DKS har rangeringen til Skaun vært bedre i 2015 enn i 2014 og I figur 3 finner vi Skauns plassering i forhold til forventet plassering. Skaun scorer bedre enn forventet på de fleste kategoriene, mens kommunen scorer omtrent som forventet på sentrale tildelinger, kunstnere, DKS, kulturskole og kulturarbeidere. Detaljer omkring dette vil bli presentert senere i rapporten. Tabell 6: Kommunens rangering (av 428) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter DKS Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole Tildelinger Frivillighet Trondheim Skaun Melhus Orkdal Klæbu Sund Meland Tabell 7: Skauns rangering (av 428) på Norsk kulturindeks over tid. Norsk Kulturindeks Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter DKS Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks DKS Konserter Kulturarbeidere Bibliotek Scenekunst Kulturskole Tildelinger Kino Frivillighet Museum Kunstnere Faktisk rangering Forventet rangering Figur 3: Skauns rangering i de ti kategoriene samt Skauns forventede rangering. De høyeste verdiene befinner seg ytterst i radardiagrammet. Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 15

16 1. Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 27 kunstnere bosatt i Skaun kommune. Dette tilsvarer 3,5 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 13,6 % under landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Skaun har økt med hele 31 % siden 2010, noe som tilsvarer 9 ny tilflyttete kunstnere siden Av de 27 kunstnerne i Skaun kommune er 22 musikere eller komponister, 1 scenekunstner og 4 visuelle kunstnere. Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Skaun har man en noe høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er høyere enn gjennomsnitt, pendlingsaktiviteten er svært høy med en høy netto utpendling fra kommunen. Alle disse strukturelle kjennetegnene skulle tilsi at Skaun er en attraktiv kommune for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Skaun burde hatt 3,2 kunstnere per tusen innbyggere, altså 24 kunstnere totalt. Kommunen utnytter altså det potensialet som de strukturelle forutsetningene skulle tilsi i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere , ,5 Kunstnertetthet 3 2 2,0 1,7 2,3 1,5 1,6 Kunstnertetthet Forventet 1 0 Klæbu Meland Melhus Orkdal Skaun Sund Trondheim Figur 4: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Skaun og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

17 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Det er ikke registrert SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Skaun i 2015 eller i tidligere årene fra og med Kulturrådet mottok tre søknader fra Skauns-kunstnere i Men alle tre fikk avslag. Av kommunene i utvalget har bare Klæbu, Trondheim, Sund og Meland fått SKS-tildelinger. 120,0 111,7 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 46,1 33,5 26,9 0,0 Klæbu Trondheim Sund Meland Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Skaun og utvalgte kommuner i Kroner per innbygger Klæbu Sund Meland Trondheim Figur 6: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Skaun og utvalgte kommuner i Kroner per kunstner. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Norge Sør- Trøndelag Skaun Figur 7: Endring i antall kunstnere per 1000 innbyggere siste fire år for Skaun, Sør-Trøndelag, hele landet. Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 17

18 2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Skaun jobber 24 personer innenfor ulike kulturyrker. 8 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 16 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Skaun er 3,1 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 67 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. Av kommunene i utvalget er det Trondheim som har de fleste ansatte innen kulturyrker per innbyggere. De største kulturaktørene i Skaun hva gjelder antall ansatte (data fra Brønnøysundregistrene) er Skaun kulturskole og Skaun folkebibliotek. Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Skaun ikke innfrir potensialet sitt både når det gjelder kunstnerisk produksjon og media, hvor Skaun har ikke noe ansatte. Dette gjelder derimot ikke for kulturformidling hvor Skaun har omtrent like mange sysselsatte som hva de strukturelle forutsetningene skulle tilsi. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett hatt en oppgang på 33 % i Skaun fra 2008 til Andelen som jobber innen kulturformidling har gått ned med 7 % siden 2008, mens andelen ansatte innen kunstnerisk produksjon har økt betraktelig. Samtidig ser vi at tallene for kulturarbeidere i forhold til innbyggertallet varierer mye fra år til år. På landsbasis har andelen gått ned med 3 %, mens den i Sør-Trøndelag har holdt seg stabilt. Utviklingen er beskrevet for årene I 2015 ble inndelingen endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. I tabell 8 og 9 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Skaun er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Skaun jobber. Vi ser at av denne oversikten at det er flere kulturarbeidere som pendler ut av kommunen enn inn. Særlig er det mange som bor i Skaun men som jobber i Trondheim eller Orkdal. Det er positivt for Skaun at de velger å bosette seg der, samtidig har flere av disse personene kompetanse som kommunen kunne nytt godt av. 4,0 3,5 3,6 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,2 1,0 0,8 0,7 0,5 0,5 Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet 0,0 Trondheim Meland Skaun Klæbu Sund Orkdal Melhus Figur 8: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1000 innbyggere i Skaun og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

19 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,4 2,1 2,1 1,6 1,4 0,9 0,9 Trondheim Klæbu Skaun Melhus Orkdal Meland Sund Kulturformidling Kulturformidling Forventet Figur 9: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1000 innbyggere i Skaun og utvalgte kommuner i ,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 3,7 2,1 1,1 0,4 Media Media Forventet 0,0 Trondheim Orkdal Melhus Meland Sund Klæbu Skaun Figur 10: Antall sysselsatte innen media per 1000 innbyggere i Skaun og utvalgte kommuner i Norge Sør-Trøndelag Skaun Figur 11: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1000 innbyggere i Skaun kommune, Sør-Trøndelag og hele landet i perioden Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 19

20 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media 0,4 0, Figur 12: Endring i antall sysselsatte per 1000 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 2008 til 2014 i Skaun. Skaun 15 Trondheim 9 Totalsum 24 Tabell 8: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Skaun i Skaun 15 Trondheim 19 Skaun 15 Orkdal 6 Andre 11 Totalsum 51 Tabell 9: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Skaun i Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

21 3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Skaun bygdamuseum er det eneste museet i Skaun kommune. Museet består av garden Skreddarhaugen ved Husaby, en museumsutstilling på Venn flerbrukshus og skolemuseet Råbygda gamle skole fra Skaun historielag er overordnet ansvarlig for bygdemuseet. Vi har ikke kjennskap til besøkstallene fra museet. Senere i rapporten viser vi utviklingen i de kommunale utgiftene til museum i Skaun. Her ser vi en økning i utgiftene til museum de seneste årene, noe som skyldes økte utgifter i forbindelse med utbygging av Skaun bygdamuseum (nybygg til utstillingen av redskapssamlingen til Børsa bondelag). I 2015 hadde Skaun kommune derfor høyere utgifter til museum i forhold til sin befolkningsstørrelse enn de andre kommunene i utvalget utenom Trondheim. Det forventete museumsbesøket i Skaun tilsvarer ett besøk per innbygger. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. De strukturelle forventningene målt her tar utgangpunkt i en kommune som har en «gjennomsnittlig» interessant historie. Den sier da noe om hvilket besøk man kunne forventet. For å sikre ivaretakelse av stedets historie også i framtiden, har Skaun kommunen i samarbeid med Orkdal og Meldal kommune og Orkdal industrimuseum vedtatt etablering av en regionhistorikerstilling. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon er utelatt. Av kommunene i utvalget er det bare Trondheim og Sund som har slike museer. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 Klæbu Sund Melhus Meland Skaun Orkdal Trondheim Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet Figur 13: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Skaun og utvalgte kommuner i Antall besøk per innbygger. Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 21

22 4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca i Det er hos de største billettselskapene registrert 17 konserter i Skaun kommune i Det utgjør 2,2 konserter per 1000 innbyggere i kommunen og ligger 34 % under landsgjennomsnittet. Det er også den neststørste konserttetthet av kommunene i utvalget. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er godt over det man kan forvente i kommunen. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Skaun kommune har et lavere innbyggertall enn gjennomsnittskommunen i landet, et høyere utdanningsnivå og en høyere andel ansatte i besøksnæringer enn landsgjennomsnittet, noe som trekker opp forventningen. Likevel er antall konserter i forhold til innbyggertallet mye høyere enn man kunne forvente av en kommune med samme strukturelle forutsetningene som Skaun. Skaun er en attraktiv konsertkommune. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Skaun var på rundt 1,2 millioner, som tilsvarer en omsetning på 155 kroner per innbygger. Dette er under landsgjennomsnittet, men høyere enn i de fleste andre kommunene i utvalget. 10,0 8,7 8,0 6,0 4,0 2,0 2,2 1,5 1,4 1,0 1,0 1,0 Konserter Konserter forventet 0,0 Trondheim Skaun Orkdal Sund Meland Melhus Klæbu Figur 14: Antall registrerte konserter per 1000 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Skaun og utvalgte kommuner i Trondheim Sund Skaun Orkdal Klæbu Melhus Meland Figur 15: Omsetning i kroner per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Skaun og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

23 5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist 12 kinoforestillinger på kino i Skaun kommune. Dette utgjør totalt 1,5 forestillinger per 1000 innbyggere. Det er registrert forestillinger og kinobesøk i Skaun siden I tillegg til det registrerte kinotilbudet, finnes det gratis månedlige filmvisninger i regi av Skaun folkebibliotek under arrangementsnavnet «seniorkino» med pensjonister som målgruppe. Vi ser at Trondheim har et høyere tilbud enn forventet ut fra byens strukturelle forutsetninger. Her ser vi at de omkringliggende steder har forholdvis lite tilbud på kino og også lite besøk. Det er mest sannsynlig at mange innbyggere i Skaun og i de andre mindre nabokommunene bruker kinotilbudet i Trondheim. Orkdal og Melhus har også et større kinotilbudet enn Skaun, men kinotilbudet og -besøket per innbygger i disse to kommunene er under det man kunne forvente ut fra de strukturelle forutsetningene. Orkdal og Melhus er imidlertid de eneste kommuner i utvalget som bruker penger på kino, noe som trekker opp forventningene. Det kan altså likevel være at flere innbyggere fra Skaun benytter seg av kinotilbudet i Orkdal og Melhus. I løpet av 2015 ble det vist 12 ulike filmer fra 4 ulike land i Skaun. I Trondheim ble det vist 364 ulike titler fra 32 ulike land. Trondheim har et mangfoldig kinotilbud. Det har også Orkdal og Melhus, men mangfoldet er mye mer begrenset enn i de større byene. Totalt ble kinoen i Skaun besøkt 305 ganger i Dette gir et forholdsvis lav besøk per innbygger, men er omtrent som forventet ut fra Skauns strukturelle forutsetninger. De 10 filmene med flest besøk i Skaun i 2015 var som følger (besøk i parentes): The Imitation Game (44), The Hunger Games: Mockingjay Part 2 (40), Sauen Shaun (39), Doktor Proktors tidsbadekar (39), Paddington (norske stemmer) (27), Big Hero 6 3D (norske stemmer) (26), Taken 3 (24), James Bond: Spectre (19), Julekongen - Full rustning (18) og Kingsman: The Secret Service (17). Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole og kulturhus samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som for eksempel Trondheim som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Skaun har få av disse kjennetegnene. Utdanningsnivå og antall ansatte i besøksnæringer skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Det lave innbyggertallet, fravær fra både høgskole og kulturhus og høy netto utpendlingen av kommunen trekker i den andre retningen. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 35 forestillinger. Dette er så lavt at det er lite realistisk å tenke seg et kinotilbud i kommunen. Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 23

24 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 114,3 11,6 8,1 1,5 4,6 Trondheim Orkdal Melhus Skaun Klæbu Sund Meland Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet Figur 16: Antall kinoforestillinger per 1000 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1000 innbyggere. Skaun og utvalgte kommuner i ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,1 0,7 0,4 0,04 Trondheim Orkdal Melhus Skaun Klæbu Sund Meland Kinobesøk Kinobesøk Forventet Figur 17: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Skaun og utvalgte kommuner i Tabell 10: Antall kinobesøk per innbyggere. Skaun og utvalgte kommuner i Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Trondheim Orkdal Melhus Skaun Norge Sør-Trøndelag Skaun Figur 18: Antall kinoforestillinger per 1000 innbyggere. Skaun, Sør-Trøndelag og landet i perioden Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

25 6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebiblioteket i Skaun kommune har per en samlet bokbestand på eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 2,6 bøker per innbygger. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteket i Skaun var eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør 0,29 eksemplarer per innbygger, 40 % over landsgjennomsnittet. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,6 4,2 3,1 2,6 2,5 2,0 1,7 Melhus Meland Klæbu Skaun Orkdal Trondheim Sund Figur 19: Bokbestand per innbygger i Skaun og utvalgte kommuner i ,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 Melhus Skaun Klæbu Meland Sund Orkdal Trondheim Figur 20: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Skaun og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 25

26 Besøk Samlet besøk ved folkebibliotekene i Skaun kommune var i Dette tilsvarer 2,6 besøk per innbygger, 40 % under landsgjennomsnittet, men omtrent på linje med biblioteksbesøket i Orkdal. Av kommunene i utvalget har Melhus og Meland hatt ett lavere biblioteksbesøket enn Skaun. For Klæbu er det ikke registrert biblioteksbesøk for I 2014 var det cirka 1,6 biblioteksbesøk per innbygger i Klæbu. Arrangementer på biblioteket i Skaun trakk 450 deltagere. Arrangementsbesøket er om lag halvparten av landsgjennomsnittet og nest lavest av kommunene i utvalget til tross for en rekke arrangementer som avholdes ved biblioteket som for eksempel seniorkino, lesesirkler, forfatterbesøk og bokprat. Vi ser at arrangementsdeltakelse også er forholdsvis lav i Trondheim. Av kommunene i utvalget har Sund det langt høyeste deltakelse på biblioteksarrangementer. Bibliotekbesøk er høyere i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Skaun kommune er mindre enn gjennomsnittskommunen og har ikke hatt et kulturhus i Kommunen har imidlertid flere besøksnæringer enn gjennomsnittskommunen, samt at kommunale utgifter til bibliotek er omtrent på linje med gjennomsnittskommunen. Gitt Skauns strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var 2,6 ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket til folkebiblioteket i Skaun er altså som forventet. Bibliotekbesøket i Skaun har gått opp med 8 % siden Landet for øvrig har også hatt en nedgang samme periode på 6 %. I Sør-Trøndelag fylke har nedgangen i samme perioden vært på 18 %. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,3 3,7 2,7 2,6 1,7 1,6 Trondheim Sund Orkdal Skaun Melhus Meland Klæbu Besøk Besøk Forventet Figur 21: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Skaun og utvalgte kommuner i Antall besøk per innbygger. 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0,38 0,16 0,14 0,08 0,08 0,06 0,01 Sund Melhus Klæbu Meland Trondheim Skaun Orkdal Figur 22: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 2015 i Skaun og utvalgte kommuner Norge Sør-Trøndelag Skaun Figur 23: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Skaun, Sør-Trøndelag og landet i perioden Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune

27 Utlån Det totale utlånet for alle medier i Skaun var i Voksenlitteratur utgjorde rundt utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 5,4 eksemplarer per innbygger. Dette er nesten 25 % over landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen besøksnæringer. Skaun har flere besøksnæringer enn både median og gjennomsnittskommunen, mens utgiftene til bibliotek er omtrent på linje med landsgjennomsnitt. Skaun har altså gode forutsetninger for et høyt utlån. Skaun har imidlertid hatt et enda høyere utlån enn forventet. Mens det forventede utlånet er 3,3 eksemplarer (bøker eller andre medier) per innbygger, er det faktiske utlånet 5,4 eksemplarer per innbygger. Skaun har hatt en meget positiv utvikling i utlånet i de siste to årene. Dette har steget med 52 % siste to årene, noe som kan skyldes opprettelsen av «barnehagebibliotek» På landsbasis er trenden motsatt. Utlånet på landsbasis har gått ned helt siden Sør-Trøndelag har hatt et litt bedre utvikling i utlånet enn landet ellers, men har også hatt høyere utlån enn i 2015 i tidligere år. 6,0 5,5 5,4 5,0 4,5 4,0 3,7 3,6 3,6 3,0 2,0 2,9 Utlån Utlån Forventet 1,0 0,0 Trondheim Skaun Melhus Sund Klæbu Meland Orkdal Figur 24: Utlån i folkebibliotekene i 2015 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Skaun og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger Norge Sør-Trøndelag Skaun Figur 25: Antall utlån alle medier per innbygger. Skaun kommune, Sør-Trøndelag og hele landet i perioden Norsk kulturindeks Resultater for Skaun kommune 27