Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 N-4605 Kristiansand Besøk: Tordenskjoldsgate 65 Telefon sentralbord: Telefaks: E-post:

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 N-4605 Kristiansand Besøk: Tordenskjoldsgate 65 Telefon sentralbord: Telefaks: E-post: Internett:

2 Redaktør: Inge Hurv (VAF) Design: Marita Grimsø (VAF) Fotoredaktør: Steinar Eilertsen (VAF) Sideombrekking og trykk: Stav trykkeri

3 ÅRSBERETNING 2010 Vest-Agder fylkeskommune Omslaget til årsberetningen og dette bildet viser Kristiansand katedralskole Gimles (KKG) boksamling. Samlingen består av bind som representerer fem hundre års bokhistorie. En stor del av samlingener skjenket av kongelige, embetsmenn og velstående borgere. Foto: Marit Kvaale

4 ÅRSKAVALKADE ÅRSKAVALKADE 2008 ÅRSKAVALKADE Januar: Åpning det nasjonale Utgraving vedav Kristiansand domkirke nettstedet Januar: Åpning av det nasjonale nettstedet Vedtak om felles Regionplan 2020 på Agder og Felles plan for folkehelse og Mars: Kulturkort for ungdom i levekår i Agder Vest-Agder etableres. Mars: Kulturkort for ungdom i Vest-Agder etableres. April: Grunnsteinnedleggelse Åpning av FV 651 Skråveien i Farsund fortangen Videregående skole. April: Grunnsteinnedleggelse fortangen Videregående skole. TallEtablering Ships Racesav(TSR) Juni: ny tannhelseklinikk i Mandal. Juni: Etablering av ny tannhelseklinikk i Mandal. Offisiell åpning av Kristiansand Juni: Åpning av besøksgruve Gimle (KKG) påkatedralskole Knaben., Kvindesdal kommune. GA N D RO LA GA RT DE S RO G A SIRDAL U A G DE Vest-AgderÅpning kulturminnepris September: av tildelt fi nnerne runesteinen på Likestillingssenteravpå Agder. Hogganvik i Mandal September: Åpning av Likestillingssenter på Agder. SIRDAL R Desember: Prisutdeling av fylkeskulturprisen, frivillighetsprisen Åpning av Lister videregående skole for arbeid med barn og unge, Desember: Prisutdeling av arbeidsstipend for kunstnere, fylkeskulturprisen, frivillighetsprisen kunstnerstipend, utvekslingsstipend for arbeid med barn og unge, for kunstnere, idrettsstipend, arbeidsstipend for kunstnere, kulturminnevernprisen, miljøprisen kunstnerstipend, utvekslingsstipend Åpning av Minne kultursenter og fylkespris for universell utforming. for kunstnere, idrettsstipend, i Åseral kulturminnevernprisen, miljøprisen og fylkespris for universell utforming. U -A September: Nasjonalt fyrmuseum åpnes på Lindesnes. A ST HKM konprins Haakon ledet September: Nasjonalt fyrmuseum Global Dignity Day på KKG åpnes på Lindesnes. LA N D Juni: Åpning av besøksgruve på Knaben., Kvindesdal kommune. Vest-Agder fylke er det sydligste Vest-Agder fylket i Norge.fylke Fylketererdet relativt lite, sydligste fylket i Norge. det dekker et areal på 7 Fylket er relativt lite, det280 kvadratkilometer. Kystlinjen Vest-Agder er det dekker et areal påfylke sydligste i Norge. strekker segfylket fra Åna Sira kvadratkilometer. Kystlinjen Fylketseg er relativt strekker frarogaland), Åna lite, Sira det (grensen mot til dekker et areal på (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og kvadratkilometer. Kystlinjen grensen mot Aust-Agder og påhele hele kilometer. strekker seg kilometer. fra Åna Sira er er på Fylket har15 15mot kommuner. (grensen Rogaland), til Fylket har kommuner. grensen mot Aust-Agder og Bortimot 90 prosent av Bor timot 90 prosent av er på hele 709 bor kilometer. fylkets befolkning kystfylkets befolkning ii kystfylket har Innbygger 15 kommuner. kommunene. tallet kommunene. Innbyggertallet 90 prosent av var Bor vedtimot utgangen av år , fylkets boreni kystpåvar om lag befolkning 168på000. økning på 2144 fra året før. tallet kommunene. Innbygger var ved utgangen av år 2007 på om lag Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av Vest-Agder fylkestinget, fylkeskommune som velges gjennom ledes politisk fylkestingsvalget hvervelges t fjerde år. Fylkesordføreren, av fylkestinget, som gjennom fylkestingsvalget hvert fylkeskommune politisk somvest-agder velges av fylkestinget, er øversteledes politiske leder fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkes tinget, er av fylkestinget, som velges gjennom i fylkeskommunen. øverste politiske leder i fylkeskommunen. fylkestingsvalget hver t fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkestinget, politiske leder Vest-Agder fylkeskommune er er enøverste betydelig i fylkeskommunen. arbeidsgiver med rundt 1600 ansatte. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver Fylkeskommunens hovedadministrasjon erhovedsamlet i med rundt 1470 ansatte. Fylkeskommunens Vest-Agder er en Administrativ betydelig Fylkeshuset somfylkeskommune ligger i Kristiansand. administrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i arbeidsgiver med rundt 1600 ansatte. leder er fylkesrådmannen. Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som i Kristiansand. Administrativ Fylkeskommunen er ligger i senere år gitt et forsterket leder fylkesrådmannen. ansvar forerregional Fylkeskommunen har Fylkeskommunen erutvikling. i senere år gitt et forsterket ansvar ansvaret for de videregående skolene,har fylkesveier, for regional utvikling. Fylkeskommunen ansvaret for Fylkeskommunen er i senere år gitti tillegg et forsterket kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten til de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafi kk ansvar for regionalinnenfor utvikling. Fylkeskommunen og har betydelige oppgaver næringsutvikling, tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor ansvaret for de videregående skolene, kultur, samferdsel, samfunnsplanlegging, mv.fylkesveier, kollektivtrafikk ogt presentasjon tannhelsetjenesten i planlegging, tillegg til mv. kultur, samferdsel, samfunns Fornæringsutvikling, en mer detaljer av mangfoldet betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, anbefales et besøk påpresentasjon vår hjemmeside: For en mer detaljert av mangfoldet anbefales kultur, samferdsel, samfunnsplanlegging, mv. etfor besøk vårdetaljer hjemmeside: en på mer t presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på vår hjemmeside: ÅSERAL KVINESDAL ÅSERAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL AUDNEDAL HÆGEBOSTAD FLEKKEFJORD FLEKKEFJORD FARSUND VENNESLA AUDNEDAL SONGDALEN VENNESLA MARNARDAL LYNGDAL KRISTIANSAND SONGDALEN LINDESNES SØGNE FARSUND LYNGDAL MARNARDAL MANDAL LINDESNES SØGNE MANDAL KRISTIANSAND

5 Politisk organisering Politisk organisering Fylkestinget Fylkestinget Kontrollutvalget Kontrollutvalget Fylkesutvalget Fylkesutvalget Hovedutvalg for Hovedutvalg for kultur og utdanning kultur og utdanning Hovedutvalg for Hovedutvalg for næring, samferdsel næring, samferdsel og miljø og miljø Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget Sentraladministrasjon Administrativ organisering Fylkesrådmann/ Fylkesrådmann/ Assisterende fylkesrådmann Assisterende fylkesrådmann Administrativ organisering Fylkesrådmannens stab Regionale tjenester Fylkesrådmannens stab Sentraladministrasjon Regionale tjenester Bygg og innkjøp Bygg og innkjøp Allmennkultur Arkiv, bibliotek, museum Fylkesrådmann/ Allmennkultur Arkiv, bibliotek, museum Assisterende fylkesrådmanninformasjon og service Næring og energi Samferdsel og forvaltning Informasjon og service Næring og energi Samferdsel og forvaltning IT Plan og miljø Kulturminnevern IT Plan og miljø Kulturminnevern Fylkesrådmannens stab Lønn og regnskap Regionale tjenester Lønn og regnskap Utdanning Bygg og innkjøp Utdanning Kultur Personal og organisasjon Fagopplæring Arkiv, / voksenopplæring bibliotek, museum Personal og organisasjon Fagopplæring / voksenopplæring Informasjon og service Næring og energi Inntak og Samferdsel formidling Regionalutvikling Inntak og formidling Regionalutvikling Plan og miljø Skolefaglig Fylkeskonservatoren utvikling IT Skolefaglig utvikling Økonomi Økonomi Lønn og regnskap Utdanning Driftsenheter Personal og organisasjon Fagopplæring PP-tjenesten Inntak og rådgivningsmi-skolen Videregående PP-tjenesten SMI-skolen Videregående skoler (14) Pedagogisk utvikling skoler (14) Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen Fylkestannlegen Fylkestannlegen Strategi Tannklinikker og utvikling Tannklinikker (19) (19) Økonomi Tannklinikkene rapporterer Tannklinikkene direkte til rapporterer Fylkestannlegen direkte til Fylkestannlegen Driftsenheter Enheter med budsjett- og ytelsesavtale Agder Statens PP-tjenesten Agder Vest-Agdermuseet IKS EVA-senteret Andre kollektivtrafikk Statens EVA-senteret vegvesen, SMI-skolen Vest-Agdermuseet IKS skoler IKS(10) IKS tannhelsetjenesten / AS Videregående kollektivtrafikk IKS Andre Den offentlige IKS / AS AS vegvesen, (Region sør) AS (Region sør) Enheter med budsjett- og ytelsesavtale Agder kollektivtrafi kk AS Statens vegvesen (Region sør) Administrativ ledelse Vest-Agdermuseet IKS EVA-senteret IKS Andre IKS / AS

6 4 I ÅRSBERETNING 2010 Innhold FORORD 5 Fylkesrådmannens forord POLITISK VIRKSOMHET 6 Agderfylkene enda tettere sammenvevd REGIONAL UTVIKLING 7 Samhandling for regional utvikling 10 Næringsutvikling 12 Internasjonal virksomhet UTDANNING 13 Utdanning 23 Presentasjon av skolene REGIONALE TJENESTER 35 Samarbeid med kommunene om regional utvikling 35 Planoppfølging og miljøtiltak 37 Samferdsel 44 Kultur 46 Fylkeskonservatoren 48 Arkiv, bibliotek og museum TANNHELSE 49 Tannhelse FELLESOMRÅDER 50 Fylkeskommunen som arbeidsgiver 53 Byggforvaltning ØKONOMI HOVEDOVERSIKTER 56 Økonomisk oversikt drift Driftsregnskap 2010 fordelt på rammeområde 58 Driftsresultat per ansvar/driftsenhet 60 Investeringsregnskap Veiprosjekter 2010 med finansiering 62 Balanse 63 Finansieringsanalyse 63 Nøkkeltall positivt RESULTAT I Sammendrag 64 Utvikling gjennom Driftsresultat for Økonomisk resultat i rammeområdene 73 Regnskapsprinsipper og noter FYLKESTINGETS MEDLEMMER 80 Oversikt

7 ÅRSBERETNING 2010 I 5 Fylkesrådmannens forord Det var en milepæl for landsdelen da fylkestingene i Agderfylkene juni 2010 vedtok regionplan Agder Planen erkjenner i større grad landsdelens levekårsutfordringer uten å miste av synet det som er bra i landsdelen. Dette vil være landsdelens utfordring de kommende årene; fortsatt gi støtte til det som går bra, men det må gripes fatt i levekårsutfordringene. En ærlig tilnærming til dette, vil styrke landsdelens omdømme. Landsdelens utfordringer vil måtte løses gjennom ordinær virksomhet, men prosjektinnsats kan gi viktig ekstra støtte for å nå målene. Vest- Agder fylkeskommunes viktigste bidrag knyttet til landsdelens levekårsutfordring, er å få høyest mulig gjennomføring i videregående opplæring. Derfor søker vi et systemisk arbeid mellom de videregående skolene, opplæringskontorene, arbeidslivet og sentraladministrasjon for å oppnå defi nerte mål innen de fi re vedtatte styringsområdene i videregående opplæring: Læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte og ledelse og kompetanse. Hver elev som gjennomfører videregående opplæring er et skritt nærmere målet. Det nylig utgitte Konjunkturbarometeret viser at bedriftene i Agder gjennomgående ser positivt på utviklingen. Det er geografi ske forskjeller i dette bildet. Lister skiller seg ut med noe mindre optimisme. Det kan være en sammenheng mellom arbeidsmarkedet og levekårsutfordringer. Bedre veier gir større geografi sk arbeidsmarked. Derfor kan også gode veier være politikk for å møte levekårsutfordringer. Forvaltningsreformen trådte i kraft i Blant de større endringene var at fylkeskommunene fi kk ansvaret for mer vei, ble 49 pst medeiere i Innovasjon Norge og fi kk ansvaret for et regionalt forskningsfond. Gjennom disse endringene tydeliggjøres fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Dette, i kombinasjon med regionplanens vekt på samhandling, understreker at vi må fortsette vårt utadrettede arbeid i samhandling med andre. Samarbeidsavtalene med kommunene i Vest- Agder er en konkretisering av denne måten å arbeide på, som gir konkrete resultater til glede for landsdelens innbyggere. Regnskapsmessig resultat ble på 105,4 mill. kr. Av dette foreslås avsatt 30 mill. kr til premieavvik fra 2010, og overføring av mindreforbruk på ulike budsjettenheter på om lag 36 mill. kr. Disponibelt resultat utgjør dermed i underkant av 40 mill. kr, som foreslås avsatt til disposisjonsfond. Årsberetningen for 2010 er en god dokumentasjon på fylkeskommunens omfattende virksomhet. Jeg vil takke ansatte for god innsats og politikere for godt samarbeid i året som gikk. 16. mars 2011 Tine Sundtoft, fylkesrådmann Administrativ ledelse Fylkesrådmannens ledergruppe fra venstre: Utdanningssjef: Arly Hauge Regionalsjef: Kjell Abildsnes Fylkesrådmann: Tine Sundtoft Strategi og utviklingssjef: Kenneth Andresen Økonomisjef: Lise Solgaard Kontorsjef: Arne Karlsen (sekretær for ledergruppen) Personal- og organisasjonssjef: Odd Joar Svensson Ass. fylkesrådmann: Tore Berntsen

8 6 I ÅRSBERETNING 2010 Agder-fylkene enda tettere sammenvevd 15. juni 2010 ble politisk sett en merkedag på Agder. Da ble det klart at det var flertall for sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder i begge fylkestingene. Aust-Agder fylkesting vedtok imidlertid at det skal gjennomføres folkeavstemning i Aust-Agder, samtidig med fylkestings- og kommunestyrevalget i Resultatet av folkeavstemningen i Aust-Agder og den politiske oppfølgingen av denne, vil avgjøre det endelige resultatet av sammenslåingssaken. 15. juni vedtok fylkestingene i begge Agder-fylkene enstemmig Regionplan Agder Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, samt for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i hele Agder. Den er en overordnet plan som forutsetter samarbeid og utnyttelse av regionens samlede ressurser for å utvikle en konkurransedyktig region. Tradisjonen med at fylkene har hver sin fylkesplan ble dermed brutt. 15. juni ble også Felles plan for folkehelse og levekår i Agder vedtatt av begge fylkestingene. Visjonen i planen er God helse og livskvalitet for alle i Agder. Planen tar opp levekårs- og helsevariabler og presenterer ulike grep innen folkehelsepolitikken. Samferdsel Da fylkeskommunene fra 1. januar 2010, i forbindelse med forvaltningsreformen, ble landets største veieiere, ble dette fulgt opp om med målsetting om at Vest- Agder fylkeskommune skulle bli en bedre veieier enn staten var. Dette ble markert allerede i årets første fylkestingsmøte i februar, da en stor delegasjon fra Hidra og Flekkefjord fikk oppleve at fylkestinget fattet følgende enstemmige vedtak: Vest-Agder fylkesting vedtar bygging av fastlandsforbindelse til Hidra som fylkesvei. Etter at Stortinget i november ga endelig grønt lys for prosjektet, er arbeidet nå igangsatt. Fylkesordfører Thore Westermoen klippet snoren på fylkesvei 651 Skråveien 1. juli, og Farsund fikk en ny vei som vil avlaste byens sentrum for mer enn 3000 tunge og lette kjøretøyer daglig. Veien representerer en betydelig forbedring, både miljømessig og trafikksikkerhetsmessig. Skråveien er et viktig ledd i Listerpakken. Fylkesvei 456 Vågsbygdveien er hovedvei for en stor del av Kristiansands befolkning. Veien er ikke tilpasset trafikkmengden. I august gikk spaden i jorden for en betydelig oppgradering av fylkesveien, og hovedmålet med ny vei er å få bukt med køproblemene. Utdanning 18. oktober var det stor festivitas på Kristiansand katedralskole Gimle. Da var det offisiell åpning av nybygget til rundt 95 mill. kr, som binder tidligere Kristiansand katedralskole og Gimle videregående skole fysisk sammen. Arbeidet med ny samorganisering og felles drift av fem av fylkeskommunens videregående skoler i Listerregionen, ble også fullført i Da skoleåret startet i august, inngikk de videregående skolene i Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Farsund sentrum og Lista, i Lister videregående skole. Kultur Den politisk vedtatte satsingen på å få etablert en viktig kulturmøteplass i hver kommune, ble videreført i Blant annet ble kulturhuset Minne i Åseral åpnet, arbeidet på Buen i Mandal kom i gang og det nye kombinerte bibliotek- og kulturhuset i Vennesla er under bygging. Innen kystkulturen ble det fattet vedtak som både sikrer videre drift på Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter og sluttføring av restaureringsarbeidene på D/S Hestmanden. Fylkesutvalgets medlemmer KrF KrF KrF AP AP AP Frp Frp H H SP Thore Westermoen fylkesordfører Åse Tønnessen Sæbø Oddny Omdal Toril Runden fylkesvaraordfører Gunnar Rostveit Silje Renathe Langøy Arild Birkenes Line Skøii Vennesland Irene M. Haugaa Svein Bringsjord Jon Grindland

9 ÅRSBERETNING 2010 I 7 Samhandling for regional utvikling Fylkeskommunen har ansvar for å være en aktiv pådriver for regional utvikling i fylket. Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i fylkestingene i begge Agderfylkene i juni Regionplanen gir de overordnede mål og strategier for det regionale utviklingsarbeidet. Samhandling med regionale og lokale aktører gir en bred forankring og god gjennomføring, noe som er viktig for å kunne realisere målene i planen. Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape Regionplanen ble vedtatt i juni Det viktigste grepet i planen er økt samhandling. Videre har planen fem hovedsatsingsområder: Klima høye mål - lave utslipp Det gode liv Agder for alle Utdanning verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon de viktige veivalgene Kultur opplevelser for livet Arbeidet har pågått siden 2007 og har vært bredt forankret i kommuner og andre fagmiljøer. Den nye regionplanen erstatter fylkesplanene for Aust- og Vest- Agder, samtidig som den representerer en videreføring av Agderrådets strategiske dokument; Felles mål for Sørlandet De to fylkeskommunene, sammen med Kristiansand kommune og Arendal kommune, er ansvarlig for arbeidet. Høsten 2010 ble arbeidet med å lage en organisasjonsmodell for oppfølging av regionplanen startet opp. Regionalt utviklingsprogram (RUP) RUP Agder ble utviklet av begge fylkeskommunene i Agder. Utgangspunktet var Regionplan Agder og tidligere forpliktelser som ligger i felles handlingsprogram for Agder. Programmet er delt inn i henhold til de fem satsingsområdene i Regionplan Agder, med tilhørende delmål. Programmet er en viktig del av det omfattende samarbeidet som foregår på Agder og er et første steg i retning av å operasjonalisere regionplanen. Regionalt forskningsfond I 2009 utarbeidet Agderfylkene, i samarbeid med næringsliv og akademia, en forskningstrategi for Agder. Denne dannet grunnlaget for etablering av et regionalt forskningsfond for Agder, som er en av i alt sju forskningsregioner i Norge. Våren 2010 ble styret for fondet etablert og sekretariatet er lagt til Aust-Agder fylkeskommune. De første tildelingene av forskningsmidler ble gitt høsten Regionale utviklingsprosjekter i partnerskap I 2010 hadde fylkeskommunen 13 mill. kr spesifisert som regionale utviklingsmidler. En stor andel av disse gikk til å finansiere Vest-Agder fylkeskommunes del av felles handlingsprogram for Agder. En del av midlene fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ble også brukt til å finansiere dette programmet. I tillegg ble midler fra de ulike driftsområdene brukt i prosjekter og partnerskap. Partnerskapene har utløst midler slik at den økonomiske innsatsen i flere av prosjektene er mangedoblet i forhold til bevilgningene fra fylkeskommunen. Partnerskapene har også betydd en bred deltakelse i og forankring av utviklingsprosjektene. I tabellen på neste side er de viktigste prosjektene i felles handlingsprogram for Agder listet opp. Totalrammen for Vest-Agder fylkeskommunes bidrag var 21 mill. kr i Folkehelse Rammebetingelsene for folkehelse- og levekårsarbeidet i Vest-Agder er fra 2010 endret som følge av flere forhold: Ny Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet tok til å gjelde fra januar 2010 Forslag om ny folkehelselov Regionplan Agder 2020 Felles plan for folkehelse og levekår i Agder Høsten 2010 la Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fram forslag til ny folkehelselov som gir et samlet gjennomgående lovverk for kommuner, fylkeskommuner og sentrale myndigheter. Loven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi forvaltningsnivåene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet videreføres i lovforslaget. I loven er det tydeliggjort at fylkets helseutfordringer må legges til grunn i regionalt folkehelsearbeid. På bakgrunn av dette har Agderforskning AS, på oppdrag fra Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, i 2010 utviklet en regional monitor som dekker sentrale innsatsområder i helse- og levekårsarbeidet for Agder. Pådriver- og samordningsfunksjonen er en lovfestet oppgave for Vest-Agder fylkeskommune. I løpet av 2010 startet en prosess med å endre og omorganisere partnerskapet Folkehelse i Agder til et mer fleksibelt nettverk. I tillegg styrket Vest-Agder fylkeskommune folkehelsearbeidet internt med opprettelse av en tverrsektoriell samarbeidsgruppe.

10 8 I ÅRSBERETNING 2010 Etter en lang planprosess ble Felles plan for folkehelse og levekår i Agder vedtatt i fylkestingene i juni. Hovedmål mot 2013 er å gjøre folkehelse til et politisk satsingsområde gjennom god planforankring og lokal mobilisering. Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre verdiene på målinger av levekår og folkehelse. Større programmer og prosjekter som ble videreført i 2010 var Aktiv ungdom i regi av Kompetansesenteret i Agder, URO-konferansen om psykisk helse, Aktivitet på resept og samlivsprogrammet LEVEL. Det ble igangsatt kartlegging av folkehelse i videregående opplæring, samt gjennomført et forprosjekt med Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Hamburg og Midt- Agder friluftsråd om et større prosjekt; Folkehelse, friluftsliv og naturbaserte aktiviteter. I 2010 ble det også gjennomført et forprosjekt i Interreg 4A Kattegat-Skagerrak-programmet (KASK) SMS Sociala aspekter och Medborgar-dialog i Stadsplaneringen. Dette prosjektet ble godkjent og hovedprosjektet vil gå over tre år, med Vest-Agder fylkeskommune som norsk prosjekteier. Ved utgangen av året har Vest-Agder fylkeskommune inngått avtaler med UiA og Agderforskning om å ta del i et nærværsprosjekt for å motvirke problematikk i forhold til folkehelse, sykefravær og uførhet i medlemsbedriftene til EYDE-nettverket. Likestilling og likeverd I tråd med målene i Regionplan Agder 2020, er det vesentlig å styrke likestillingen på Sørlandet for å bedre levekårene. Fritt valg - 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet er landsdelens store likestillingsløft, som drives av de to fylkeskommunene på oppdrag fra Agderrådet. Prosjektet har pilotenheter i fem kommuner, begge fylkeskommunene og på Universitetet i Agder (UiA). Hovedmålgruppen er ungdom, og det jobbes med langsiktig holdningsendring for å bedre kjønnsbalansen i arbeidslivet. Prosjektet utarbeider gode, konkrete verktøy, og har på bakgrunn av dette fått tilskudd fra Utdanningsdirektoratet. Vest-Agder fylkeskommune er partner i Senter for likestilling (ved UiA), Female Future 3 (ledet av NHO) og EØS-prosjektet Balanse, sammen med Spania (ledet av KS). Vest-Agder fylkeskommune er engasjert i ulike prosjekter og nettverk som tar sikte på å styrke interkulturelt arbeid på Agder, og å se og ta i bruk ressursene i innvandrerbefolkningen. I 2010 har vi blant annet vært aktiv partner i Global Future 2 (ledet av NHO), og arbeidet for å stifte Ressursnettverk for interkulturell kommunikasjon, Agder (RIK Agder) for næringsliv, offentlig sektor, frivillig sektor og akademia. Padletur i Tjomsevannet og Søgneelva for elever i naturbasert aktivitet ved Søgne videregående skole. Foto: Laila Eikrem

11 ÅRSBERETNING 2010 I 9 Felles handlingsprogram Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. (Prosjekter med støtte fra fylkeskommunale regionale utviklingsmidler og midler) Regionale utfordringer kr Regionplan Agder Samarbeidspartnere på Agder Likestilling/10-årssatsing Agderrådet, Barne- og likestillingsdepartementet, partnere på Agder Senter for likestilling Kristiansand kommune, UiA, Agderforskning Omdømme Sørlandet Samarbeidspartnere på Agder Kjevikfondet AVINOR, Kristiansand kommune, NHO-Agder Levekårsmonitor KS Agder Digitale Agder Kommuner på Agder Infrastruktur for nyskaping Coventure AS/FoU-inkubator SIVA Sørlandets kunnskapspark/fou-inkubator SIVA Næringshagenettverk Fylkesmannen i AA og VA, SIVA m.fl NCE NODE * * Norwegian Centers of Expertise (NCE) * Norwegian Offshore & Drilling Engineering (NODE) Norges forskningsråd, Innovasjon Norge EYDE nettverket Innovasjon Norge Styrke kompetansen i landsdelen Stipendprogram ph.d. UiA Universitetet i Agder Bidra til å styrke FoU. VRI* * Virkemidler for regional FOU og innovasjon Forskningsrådet, partnere på Agder Agderring Medlemsbedriftene i Agderring Rammeavtale Senter for regional innovasjon på UiA Ungt entreprenørskap Fylkesmannen i Aust - og Vest Agder, Innovasjon Norge og flere bedrifter i Agder Kompetansesenter for idrett UiA Bransjerettede tiltak Marin verdiskaping Samarbeidspartnere innen næringen Agder Wood Reiseliv Kommuner og reiseliv på Sørlandet Agder mat Fylkesmannen i AA og VA, m.fl Internasjonalt samarbeid Kunstnerisk interaksjon i arbeidslivet (KASKprosjekt) Partnere fra Østfold, Gøteborg og Midt Jylland Sørlandets Europakontor Agderrådet, Kristiansand og Arendal kommuner Women in Business Partnere fra Västra Gøtalandsregionen, Nord Jylland, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Sum felles handlingsprogram

12 10 I ÅRSBERETNING 2010 Næringsutvikling Målene i Regionplan Agder sier at Agder i 2020 skal ha posisjonen som er internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. I tillegg skal den eksportrettede industrien på Agder fremstå som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Agder skal i 2020 være preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen skal tiltrekke seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og skal ha en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Fylkeskommunen er bidragsyter for å nå disse målene blant annet ved økt verdiskaping gjennom lønnsom næringsutvikling. Næringsstruktur og noen særskilte forhold Næringslivet i Vest-Agder preges av høy innovasjonsgrad med mange nyetableringer og en industri som er energiintensiv og som i veldig stor grad er eksportrettet. Den høye eksporten innebærer at industrien er utsatt for svingninger i eksportmarkedene. Tabellen nedenfor viser at eksportverdien var rekordstor i 2007, ble betydelig redusert i 2008 og 2009, for så å stige igjen i 2010 på grunn av tiltagende etterspørsel og stigende priser. Alt dette i markeder vi ikke kan påvirke. Til tross for disse svingningene lå Vest-Agder hele tiden på toppen i landet når det gjelder eksportverdien av bearbeidede varer (utenom brenselsstoffer). Det å være utsatt for global konkurranse betyr at industrien i regionen kontinuerlig må arbeide for å være nyskapende og effektiv. Det kreves investeringer i ny teknologi og satsing på kompetanseutvikling for å øke produktiviteten og styrke konkurransekraften, noe som industrien har lykkes med så langt. De største eksportfylkene i verdi (uten brenselstoffer) Tall i mill. kr Fylke Vest-Agder Telemark Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Østfold Kilde: SSBs eksportstatistikk 2010 Norwegian Offshore Drilling Equipment (NODE) NODE representerer et godt eksempel på samarbeid mellom konkurrenter i et globalt marked var det andre året for NODE i NCE-programmet (Norwegian Centres of Expertice), som har gitt gode gevinster for medlemsbedriftene. Noen av disse virksomhetene deltok og deltar i dag sammen med SIVA, Sørlandet kunnskapspark og fylkeskommunen i arbeidet med å etablere en industriinkubator. NODE-bedriftene står fremdeles for en markant andel av de norske leveransene i de globale olje- og gassmarkedene. Klima og energi I 2010 har arbeidet innenfor klima og energi vært preget av oppfølging av vedtatt energiplan med pågående prosjekt og oppfølging av Regionplan Agder 2020 (jfr. avsnittet om klima og verdiskaping under utdanning). Mer spesifikt kan nevnes områder som etablering av nettverket Southern Norway Offshore Wind og utarbeiding av rapporten Kraftutveksling i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Samtidig er Vest- Agder fylkeskommune medlem og gir støtte til drift av Klimapartnere (et felles prosjekt med Aust-Agder). Videre er arbeidet med egen energisparing og egen klimavennlig adferd i fylkeskommunen ytterligere fokusert og intensivert. Etablerersenter Vest-Agder (EVA) I desember 2009 ble et nytt styre for EVA IKS valgt. EVA har også i 2010 hatt en stor pågang etter senterets kurs- og rådgivningstjenester. Styret startet høsten 2010 et arbeid for videreutvikling av EVA som et kompetansesenter innen nyetableringer for hele fylket. Akvakultur Fra ble mye av tildelingsmyndigheten etter Akvakulturloven (A-loven) overført til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen. Når det gjelder akvakulturforvaltningen generelt, innebærer reformen at fylkeskommunene får ansvaret for saksbehandling i tildelingsfasen. Vest-Agder fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune har inngått avtale om kjøp av saksbehandlertjenester for behandling av søknader i henhold til A-loven. Landbruk I forbindelse med delvis overføring av forvaltningsansvar fra fylkesmannen til fylkeskommunen 1. januar 2010, er det opprettet et Landbruksforum. Dette er en

13 ÅRSBERETNING 2010 I 11 arena hvor næring og forvaltning møter politikere for utveksling av informasjon, kunnskap og en felles forståelse om landbrukets utfordringer i Vest-Agder. I 2010 tildelte Landbruks- og matdepartementet 0,6 mill. kr til Vest-Agder fylkeskommune, som i hovedsak har prioritert tiltak med fokus på rekruttering og kompetanse. Barnevandring turisme og kultur I 2010 deltok Vest-Agder fylkeskommune i to forprosjekter med tema barnevandring: 1. Kulturbasert næringsutvikling i Indre Agder med utgangspunkt i historien om barnevandrerne (stien) 2. Kulturhistorisk barnevandrersenter på Konsmo (formidlingskonsept) I tillegg til fi nansielle bidrag har fylkeskommunen bidratt med prosjektledelse i begge prosjektene (40 pst. stilling over ti måneder). Barnevandrerstien (136 km) fra Kvinesdal til Landvik er ryddet og merket. Det er produsert kart som er tilgjengelig for alle på Utstillingen ble godt mottatt hos publikum, og 1300 personer ble registrert i løpet av sesongen. Arbeidsoppgavene ivaretas nå av kulturkonsulenten i Audnedal kommune. Partnerskapsprosjekter Samlede tilsagn på vel 50 mill. kr svarer til knapt 15 pst. av samlede prosjekt-/tiltakskostnader, som summerer seg til vel 335 mill. kr. Dette betyr en utløsning av annen fi nansiell partnerskaps-medvirkning, og sentrale fi nansielle partnere i prosjekter/tiltak har vært: Kommuner og regioner, som blir en stadig viktigere samarbeidspartner Aust-Agder fylkeskommune felles handlingsplan SIVA Innovasjon Norge Agder Norges Forskningsråd Fylkesmannens landbruksavdeling Næringslivet I tillegg har NAV, NHO og LO deltatt med kompetanse og delfi nansiering i prosjekter/tiltak sammen med fylkeskommunen. Universitetet i Agder øker fortsatt andelene sine inn i fellesprosjekter/- tiltak med egeninnsats. Dette gjelder også deler av kunnskapsmiljøene. Et slikt engasjement har også stimulert fylkeskommunen til å allokere betydelige ressurser tilbake inn i de samme miljøene. Agderwood Etter et grundig forarbeid i 2009 ble prosjektet Agderwood etablert som del av felles handlingsprogram for Agderfylkene. Prosjektarbeidet startet opp januar Hovedoppgaven er å fi nne fram til gode forbildeprosjekter. Prosjektledelsen har hatt aktiv kontakt med bransjen, utbyggere, kommuner og andre for å kartlegge behov og interesse. Budsjett fordelt på aktuelle strategier Tall i mill. kr. Strategier Budsjett i % Nyskapning 13,6 27,4 % Kompetanseutvikling 8,8 17,9 % Kommunikasjon 6,7 13,6 % Internasjonalisering 2,2 4,5 % Reiseliv 3,5 7,1 % Infrastruktur/lokale fortrinn 13,0 26,4 % Energi 1,5 3,1 % Sum 49,6 100 % Disposisjon av tildelt budsjettramme for 2010, tilsvarer i hovedsak den budsjetterte fordeling iht. strategiene i tabellen ovenfor. Fylkesordfører Thore Westermoen signerer 10. juni 2010 partnerskapsavtale med Klimapartnere på vegne av fylkeskommunen. Foto: Cheryl Macdonald

14 12 I ÅRSBERETNING 2010 Internasjonal virksomhet Vest-Agder fylkeskommune har også i 2010 hatt stor aktivitet på det internasjonale området. I februar 2010 vedtok fylkesutvalget et posisjonsnotat til EUs maritime politikk som redegjør for Agders interesser og posisjoner innenfor det maritime området. Fylkesordføreren presenterte posisjonsnotatet på et seminar i Brussel overfor representanter for Europakommisjonen, den norske EU-delegasjonen og regionkontorer fra ulike land. Fylkeskommunen har deltatt i CPMR (Conferance of Peripheral Maritimed Regions) Nordsjøkommisjonen. Fylkesordføreren er med som norsk varamedlem til styret. Vest-Agder har fortsatt sekretariatsansvaret for transportgruppen, og møter i den egenskap også i styret (tre møter per år). Fylkeskommunen har ved flere anledninger bidratt til Nordsjøkommisjonens arbeid med utviklingen av en egen Nordsjøstrategi, og koordinerte Nordsjøkommisjonens høringsuttalelse til den fremtidige politikken for det Transeuropeiske transportnettverket. Fylkeskommunen var representert på Nordsjøkommisjonens årskonferanse og generalforsamling i Stavanger i juni 2010 både på politisk og administrativt nivå. Vest-Agder fylkeskommune var for første gang på mange år representert på politisk nivå (fylkesvaraordføreren) på CPMRs generalforsamling i Aberdeen, og internasjonal koordinator har videre deltatt på møter i CPMRs gruppe for revisjon av det Transeuropeiske transportnettverket. Vest-Agder fylkeskommune har representert Agderfylkene i den nasjonale koordineringskomiteen for Interreg B- og C-programmene. Internasjonal koordinator er også nasjonalt kontaktpunkt for Interreg IVC og er medlem av programmets overvåkningskomite. Fylkesordføreren gikk i løpet av 2010 over fra styringsgruppen for Interreg IVA Kattegat-Skagerrakprogrammet (KASK) til overvåkningskomiteen for hele Øresund-Kattegat-Skagerrak-programmet. Fylkeskommunen deltok ved utgangen av året i til sammen åtte prosjekter under Interreg IV, innenfor transport, kvinnelig entreprenørskap, kystkultur og opplevelsesøkonomi, planlegging, fornybar energi og kreative prosesser i arbeidslivet. Vest-Agder fylkeskommune har i tillegg til ovennevnte også vært engasjert i ulike former for faglig samarbeid over landegrensene innenfor kulturminnevern, arkiv, bibliotek, museum, kultur, næringsutvikling, reiseliv, folkehelse og transport. Fylkeskommunen har for øvrig medvirket aktivt i fagrådet under Europakontoret og var representert på generalforsamlingen og eiermøter. En ansatt i Vest-Agder fylkeskommune har i 2010 hospitert ved Sørlandets Europakontor i Brussel. strategi for Agder som en oppfølging av Regionplan Agder Strategiarbeidet vil drives av en arbeidsgruppe bestående av de to fylkeskommunene, Kristiansand kommune og Arendal kommune, samt Sørlandets Europakontor. Internasjonalisering Skolene i Vest-Agder har deltatt i 23 internasjonale prosjekter i 2010, og flere er i planleggingsfasen. De fleste deltok i EU-programmene Comenius og Leonardo. Noen arbeider innenfor Nord-Sørog Nord-Plus-programmene, og flere har egne avtaler. Oppleggene omfatter både bilateralt og multilateralt samarbeid. Mange gjennomfører elev- og lærerutveksling, mens andre samarbeider på nett. Lister videregående skole har i 2010 planlagt et nytt Comenius-prosjekt: Om kvalitet og kvalitetsutvikling i opplæringen i Europa, med særlig fokus på dropoutproblematikk. Skoler i Finland, Ungarn og Spania skal delta. Tangen videregående skole har deltatt i et Leonardoprosjekt med Bournemouth and Poole College i England. Elever på restaurant- og matfag har vært utplassert i fem uker i faget Prosjekt til fordyping (PTF). Undervisningen har gått på bransjeteori, og elevene har hatt praksis i skolens restaurant og kantine. Studiereiser er et vanlig internasjonaliseringstiltak. Bl.a. har en gruppe fysikklærere besøkt forskningssenteret til The European Organization for Nuclear Research i Sveits. FN-sambandets rollespill om menneskerettigheter i Byhallen i november aktiviserer elever fra mange skoler. Fylkeskommunen har samarbeidet med Sørlandets Europakontor og Senter for internasjonale studier (SIU) om et todagers arrangement om internasjonale skoleprosjekt og søknadsprosedyrer. Det er nå besluttet å utarbeide en felles internasjonal

15 ÅRSBERETNING 2010 I 13 Utdanning Videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud av høy kvalitet og i tråd med behovene til næringslivet og etterspørselen i regionen. Opplæringen skal gi den nødvendige kompetanse slik at hver enkelt blir i stand til å møte de krav som stilles i arbeids- og samfunnsliv. Vest-Agder ønsker fortsatt å være det ledende fylket i landet innen fagopplæring, samt å bli ledende i det frafallsforebyggende arbeidet. Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 24 år. Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering og verdsetting av realkompetanse og vurdering av praksis for praksiskandidater. Opplæringstilbud på grunnskolenivå og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner. Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og sosialfag. Vest-Agder fylkeskommune, med sine 11 videregående skoler, gir et bredt og variert tilbud innen både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. Samlet elevtall var 6502 per Det ble i 2010 gitt tilbud innen alle de 12 utdanningsprogrammene. Skolestruktur Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) startet denne høsten opp med nytt tilbygg og oppussede lokaler. I Listerregionen er Lyngdal vgs, Lista vgs, Eilert Sundt vgs, Kvinesdal vgs og Flekkefjord vgs slått sammen til Lister videregående skole. Skolen startet opp høsten En evaluering viser at prosessen har vært godt lokalt forankret. The International Baccalaureate Diploma Programme, grunnkompetanseløp innen restaurant og matfag, Tekniske og allmenne fag (TAF), Helse- og sosialfag og Frisør (Lister vgs) er nye tilbud som startet opp høsten Regionplan Agder 2020 Regionplanen fokuserer sterkt på at kompetanse og læring er bærende elementer i den regionale utviklingen. Videregående opplæring i Vest-Agder må dermed være en pådriver for kunnskap, dannelse og samfunnsbygging. Den enkelte elev, lærling og lærekandidat skal utvikle sin faglige og sosiale kompetanse. Elevene skal engasjere seg i det fellesskapet de er en del av, ta ansvar og få erfaring med demokratiske spilleregler. Opplæringen skal, gjennom kopling til det lokale arbeidsliv, kulturliv og samfunnsliv, fremme forståelse for lokalsamfunnet, samtidig som skolen bidrar til internasjonal utveksling og forståelse. Regionplanen for Agder vektlegges i opplæringssektoren: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Viktige vedtak 2010: Søknad om godkjenning av grunnkompetanse Ny søknad om godkjenning av forsøk med grunnkompetanse ble vedtatt. Byggeprosjekter Ved Mandal vgs, Vennesla vgs og Søgne vgs igangsettes utarbeidelse av skisseprosjekt og / eller forprosjekt basert på fremlagt rom og funksjonsprogram. Opprettelse av elev- og lærlingombud Fylkeskommunen har vedtatt å opprette et elev- og lærlingombud fra Opprettelse av tre karrieresentre for voksne I samarbeid med NAV tilbyr fylkeskommunen karriereveiledning og opplæring gjennom karrieresentre i Kristiansand-, Lindesnes- og Listerregionen. Strategisk plan 2020 Det igangsettes et bredt arbeid for å utarbeide ny strategisk plan for utdanning de neste 10 årene. Organisering av fagskolen Fylkeskommunen har overtatt ansvaret for fagskolen og utarbeidet retningslinjer for organiseringen. Etter- og videreutdanning 2010 Planen gir føringer for prioriteringer av midler til kompetanseheving blant lærere og ledere.

16 14 I ÅRSBERETNING 2010 Kvalitet i videregående opplæring De siste årene har det vært en klarere nasjonal styring med tydelig prioritering av mål for opplæringen. Hovedutfordringen for fylkeskommunen har vært å etablere et overordnet kvalitetssystem og utvikle fylkeskommunens forsvarlige system for kvalitet i tråd med Opplæringslovens Regionplan 2020 og økonomiplanen er de overordnede styringsdokumentene. Årskontrakter har vært utarbeidet for alle skolene. Kontrakten har forpliktet skolene til å følge opp fylkeskommunens fire styringsområder med fokus på prosess og resultat. I tillegg har enkelte skoler hatt egne satsingsområder. Driftsutviklingssamtaler har vært gjennomført av rådmannens ledergruppe med alle skoler. Samtalen har dreid seg om status for arbeidet med styringsområdene i årskontrakten. Det er i 2010 gjennomført samarbeidssamtaler med daglige ledere/ styrerepresentanter på opplæringskontorene i Vest- Agder. Tema for samtalene har vært oppfølging av resultatene fra lærlingundersøkelsen, samt praksis relatert til Krav til lærebedrifter/opplærings kontor på Agder. I følge Opplæringsloven plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten vil bli lagt ved årsberetningen for 2010 til politisk behandling. For å gjennomføre et profesjonelt kvalitetsarbeid trenger fylkeskommunen et elektronisk verktøy. I 2010 har Vest-Agder deltatt i et pilotprosjekt for å utvikle det elektroniske kvalitetssystemet PULS, Pedagogisk utviklings - og læringsspeil. Systemet gir informasjon og analyse, og skolene kan legge inn tiltak. Målet er å forbedre resultatene på styringsområdene. Prosjektet fortsetter i 2011 med fire videregående skoler i Vest-Agder. Når prosjektperioden er over, vil fylkeskommunen vurdere PULS i forhold til Utdanningsdirektoratets kvalitetssystem på Skoleporten. Det overordnede kvalitetssystemet suppleres med et forsvarlig system for å sikre at opplæringen er i henhold til lover og forskrifter. I 2010 har fylkeskommunen utviklet rutiner og regler på flere områder, og vil ferdigstille en mal for systemet våren Fylkeskommunen har i økonomiplanperioden vedtatt fire styringsområder på grunnlag av det nasjonale kvalitetssystemet og Kunnskapsløftets intensjoner: 1. Læringsmiljø 2. Gjennomføring 3. Læringsutbytte 4. Ledelse og kompetanse Under hvert styringsområde er det i 2010 utarbeidet kvalitetskjennetegn. Målene og indikatorene er hentet fra årskontrakten med skolene i Læringsmiljø Kvalitetskjennetegn Elever, lærlinger og lærekandidater føler seg trygge og trives på skolen og lærebedriften. Det er nulltoleranse for vold og trakassering. Elever, lærlinger og lærekandidater opplever faglige utfordringer tilpasset egne evner og forutsetninger. De får tilbakemeldinger på sin faglige kompetanse, veiledning på videre utvikling, og deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid. Mål Elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve trivsel og fravær av mobbing få faglig støtte, veiledning og vurdering Tiltak Resultatmåling Elevundersøkelsen er en viktig dokumentasjonskilde for brukernes opplevelse av kvalitet på læringsmiljøet. Den årlige nasjonale undersøkelsen gjennomføres i Vest-Agder for alle trinn, og til sammen 4988 elever i Vest-Agderskolen deltok i Resultater fra undersøkelsene inngår som kilde i PULS, og er en del av arbeidet for kvalitet. I 2010 har fylkeskommunen hatt trivsel/fravær av mobbing samt individuell vurdering som indikatorer for miljø i årskontrakten med skolene. Et nasjonalt prosjekt for bedre læringsmiljø startet i januar, og fra Vest-Agder fylkeskommune deltar Tangen videregående skole, med fokus på klasseledelse og tydelige regler. Vest-Agder scoret godt på trivsel og mobbing og bra på faglig støtte. På faglig veiledning, underveisvurdering og egenvurdering var resultatet svakt. Dette viser betydningen av å videreføre satsingsområdene i Vest-Agder Trivsel Gul+ Gul+ Gul+ Trivsel med lærerne Gul+ Gul- Gul- Mobbing å skolen Grønn Grønn Gul+ Tilpasset opplæring Gul+ Gul+ Gul+ Kunnskap om mål og krav Gul- Rød Rød Mestring Gul- Faglig støtte Gul+ Læringskultur Gul+ Tilbakemelding Gul- Gul+ Gul+ Faglig veiledning Gul- Gul- Gul- Underveisvurdering Gul- Gul- Gul- Kriteriebasert vurdering Gul+ Gul- Egenvurdering Rød Planlagte samtaler Grønn Grønn Gul+

17 ÅRSBERETNING 2010 I 15 Modellen under, som er utarbeidet av LæringsLaben på oppdrag fra fylkeskommunen, viser en økning fra 2009 på over ti prosentpoeng i andel elever som både trives på skolen og er motiverte. Andelen elever som trives dårlig og har lav motivasjon er ca. to prosentpoeng lavere enn i fjor, og tiltak settes i verk for å redusere denne andelen ytterligere MOTIVASJON Lav Tabellen leses slik: Øverst/nederst: høy/lav skåre på miljø. Høyre/venstre: høy/lav skåre på motivasjon MOTIVASJON Lav 27,82 % 12,64 % 32,96 % 12,27 % Lav Høy Lav Høy MILJØ MILJØ 9,10 % 9,46 % 7,14 % 43,30 % Høy 38,33 % 6,98 % Høy 68 pst. av lærlingene i fylkeskommunen deltok i lærlingundersøkelsen høsten Analysen av resultatene foreligger imidlertid ikke før i mars Tabellen under er derfor fra undersøkelsen i Lærlingeundersøkelsen 2009 Vest-Agder Opplæring i bedrift Gul + Opplæring fra instruktører Grønn Lærlingens medbestemmelse Gul - Motivasjon fra skolen Gul - Motivasjon på arbeidsplassen Grønn Motivasjon for å fortsette Grønn Trivsel Grønn Fravær av mobbing Grønn Tilpasset opplæring Gul + Læreplanbruk Gul - Bruk av læremidler Gul + Veiledning/tilbakemelding Gul + Sikkerhetsengasjement Gul + NDLA Nasjonal digital læringsarena, NDLA, tilbyr digitale læremidler innenfor stadig fl ere fag. En nyhet i skoleåret var lansering av en delingsarena, et verktøy som skal fremme delingskultur i trygge rammer for elever og lærere. Bruk av undervisningstilbudet fra NDLA øker jevnlig og målinger høsten 2010 viser en økning på 21,8 pst. siden samme periode i 2009 for elever i Vest-Agder. Sammenlignet med andre fylkeskommuner scorer Vest- Agder høyt på bruksfrekvensen. Besøk på nettsiden * Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland * Datagrunnlaget er basert på et estimat for antall elever i VG1 og er satt til 40 pst. av den totale elevmassen i den videregående skolen. Styrking av realfag Kunnskapsdepartementet utga i 2010 en treårig strategiplan for satsing på realfag. Overordnet mål for satsingen er å styrke elevenes kompetanse, øke interessen, samt styrke rekruttering og gjennomføring i realfag på alle nivåer. Vest-Agder fylkeskommune har inngått en samarbeids avtale om lokal organisering av ENTER, en nasjonal modell for matematikktrening, som Kunnskapsdepartementets senter for satsing på realfag, RENATE-senteret, står bak. I programmet samarbeider UiA, NHO Agder og Vest-Agder fylkeskommune. Det treårige prosjektet Lær Bedre Matematikk (LBM) ble avsluttet våren Deltakende skoler og barnehager vektla implementering på enhetene, og formidling av prosjektets ideer i siste del av prosjektet. Prosjektet ble presentert i Tangenten 4/2010, tidsskrift for matematikk lærere. Oppland Oslo Okt/nov 2009 Okt/nov 2010 Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold

18 16 I ÅRSBERETNING 2010 Gjennomføring Kvalitetskjennetegn Utdanningsavdelingen og skolene/lærebedriftene arbeider målrettet og strukturert for at elever, lærlinger og lærekandidater skal gjennomføre videregående opplæring. Skolene har oversikt over elever som slutter eller er potensielle sluttere, og det er klare rutiner for oppfølging av disse. Rutinene følges. Mål Bortvalg skal reduseres Gjennomføringsgraden skal økes Tiltak Resultatmåling Fullført og bestått, kompetanse på lavere nivå og frafall har vært indikatorene for fylkeskommunen i vurdering av læringsmiljøet. Gjennomføring måles over fem år, og tar følgelig utgangspunkt i elevgruppen som startet videregående opplæring høsten Resultatene for 2009 viser at Vest-Agder har noe høyere gjennomføringsgrad enn landssnittet, totalt 71 pst. mot 69 pst. for resten av landet. Det er i liten grad endringer fra Gjennomføring årskullet Vest-Agder Fullført og bestått 71% Fremdeles i VGO 6% Gjennomført, ikke bestått 5% Kompetanse på lavere nivå 4% Frafall 14% Gjennomføring årskullet nasjonalt Tilpasset tilbudsstruktur Opplæringstilbudet dimensjoneres på grunnlag av elevenes ønsker og bosted, skolenes kapasitet, næringslivets behov og tilgang på læreplasser. Det ble registrert 7220 primærsøkere til de videregående skolene i fylket for skoleåret Det er en økning på 521 fra året før. Økningen forklares delvis ved at årets tall inkluderer søkere fra andre fylker i tillegg til en reell økning i antall søkere (ca. 170 søkere med opplæringsrett). Samtlige ungdommer med opplæringsrett fi kk skoletilbud før skolestart. Per 1. oktober var kapasitetsutnyttelsen 93,4 pst., en nedgang på 1,7 prosentpoeng i forhold til Færre elever sluttet i første halvår i 2010 sammenliknet med 2009, mens fl ere sluttet andre halvår. Det totale antall elever som sluttet i løpet av skoleåret er omtrent som fjoråret, men det er registrert fl ere elever. Dette viser at det gjøres mye godt arbeid for å holde antall elever som slutter i videregående skole nede. Antall elever som har sluttet i løpet av skoleåret Kr. sand katedral. Gimle Gimle Vågsbygd vgs Vennesla vgs Kvadraturen skolesenter Tangen vgs Søgne vgs Mandal vgs Byremo vgs Lister vgs. Avd. Eil. Sundt Avd. Lyngdal Avd. Lista Avd. Kvinesdal Avd. Flekkefjord Sirdal vgs Sum Vest-Agder Sum i pst. 3,5 % 3,4 % 1,1 % 0,8 % Fullført og bestått 69% Fremdeles i VGO 5% Gjennomført, ikke bestått 8% Kompetanse på lavere nivå 4% Frafall 14%

19 ÅRSBERETNING 2010 I 17 Andel som kom inn på sitt første ønske i Vg1 og omvalg Inntak 2009 Inntak 2010 Utdanningsprogram 1. ønske % Omvalg antall 1. ønske % Omvalg antall Bygg- og anleggsteknikk 85 % % 32 Design og håndverk 84 % % 23 Elektrofag 82 % % 9 Helse- og sosialfag 84 % % 45 Idrettsfag 97 % 2 96 % 3 Medier og kommunikasjon 90 % % 6 Naturbruk 90 % 2 90 % 6 Restaurant- og matfag 83 % % 19 Service og samferdsel 76 % % 27 Teknikk og industriell prod. 75 % % 26 Musikk, dans, drama 97 % 5 98 % 4 Studiespesialisering 93 % % 30 Alternativ opplæring* 96 % 6 Totalt 88 % % 230 * fra 2010 er Alternativ opplæring ikke et eget programområde, men er fordelt på de ulike utdanningsprogrammene Målingen av andel elever som er tatt inn på sitt første ønske er foretatt etter 2. inntaket, 6. august. Prosentandelen som får oppfylt sitt første ønske vil være høyere etter skolestart. Målsettingen for 2010 var at 90 pst. av elevene skulle komme inn på sitt førsteønske, og resultatet er noe svakere. Dette arbeides det videre med. Alle elever har rett til å gjøre ett omvalg til et annet programområde. Retten gjelder ved omvalg på samme nivå (Vg1, Vg2 eller Vg3). Det er i 2010 en økning på 40 elever som har foretatt et omvalg. Denne økningen kan skyldes et aktivt arbeid med å fange inn elever som ellers ville vært utenfor videregående opplæring. Antallet elever som foretar et omvalg har betydning for dimensjonering av skoletilbudet. Nøkkeltall for skolene Kapasitet Søkere Elevtall Grupper Plasser* Oppfyllingsgrad Ledig Kr.sand katedralskole Gimle 53, ,8 % 41 Vågsbygd videregående skole 21, ,4 % 17 Vennesla videregående skole 30, ,2 % 30 Kvadraturen skolesenter 71, ,6 % 94 Tangen videregående skole 57, ,6 % 32 Søgne videregående skole 12, ,6 % 8 Mandal videregående skole 44, ,6 % 83 Byremo videregående skole 7, ,3 % 19 Lister videregående skole 69, ,6 % 104 Sirdal videregående skole 3, ,6 % 4 Sum Vest-Agder 368, ,8 % 431 Nøkkeltall tidligere år Sum Vest-Agder , ,2 % 325 Sum Vest-Agder , ,7 % 354 Sum Vest-Agder , ,2 % 250 *Antall ledige elevplasser i tilrettelagte grupper er tatt med i 2010

20 18 I ÅRSBERETNING 2010 Planlagt opplæring mot grunnkompetanse Høsten 2010 ble begrepet kompetanse på lavere nivå byttet ut med grunnkompetanse. Dermed vil alle som i skoleåret ikke sikter mot yrkeskompetanse eller studiekompetanse, ha som mål å oppnå en planlagt grunnkompetanse. Grunnkompetanseløpet ble i 2010 utvidet med to grupper, begge ved Tangen videregående skole, i utdanningsprogrammene restaurant- og matfag og byggog anleggsteknikk. Grunnkompetanseløpet utgjorde fra høsten 2010 et tilbud for 64 elever fordelt på Vg1 og Vg2 ved Kvadraturen skolesenter, Mandal videregående skole og Tangen videregående skole. Kartleggingsprøver Høsten 2010 ble det gjennomført obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver i regning og lesing ved alle våre videregående skoler. Det ble også avholdt tilsvarende frivillige prøver i engelsk. I tillegg har skolene gjennom mange år brukt andre kartleggingsverktøy. Skolene og lærerne skal bruke disse verktøyene sammen med annen informasjon om eleven for å identifisere elever med særskilte utfordringer, slik at disse kan få ekstra oppfølging. Det vil bli arbeidet videre med å systematisere kartleggingsarbeidet gjennom satsingen NY GIV. Minoritetsspråklige elever Det er registrert til sammen 649 elever med annet morsmål enn de skandinaviske språkene, islandsk og engelsk. Dette er omtrent samme antall som året før. Våren 2010 gjennomførte fylkesmannen i Vest-Agder tilsyn på området særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Dette resulterte i pålegg om å rette opp avvik. Det arbeides videre med å sikre at elevers rett til særskilt språkopplæring blir oppfylt. Minoritetsspråklige elever Region Antall Pst Antall Pst Kristiansand % % Mandal og Lister % % Sum % % De største morsmålsgruppene Morsmål Arabisk Albansk Vietnamesisk Bosnisk Spansk Kurdisk Spesialundervisning I alt ble det fattet 655 enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret Dette er en økning i forhold til året før (600 enkeltvedtak). Spesialundervisningen gjennomføres i stor grad som opplæring i små grupper. Mange skoler gir også individuell veiledning og bruker fagarbeider/assistent i tillegg til lærer. Karriereplanlegging En god karriereplanlegging for den enkelte elev vil øke motivasjonen for læring og dermed redusere risikoen for frafall og manglende fullføring av videregående opplæring. Fylkeskommunen er tillagt koordineringsansvaret for oppbygging av et helhetlig karriereveiledningssystem fra åttende trinn til voksne, finansiert med sentrale øremerkete midler. Arbeidet koordineres av en partnerskapsgruppe bestående av LO, NAV, NHO, KS, UiA, fylkesmannen og en representant for hvert av regionrådene. Gruppen ledes av utdanningssjefen. I 2010 startet arbeidet med implementering av det digitale hjelpeverktøyet Min utviklingsplan på alle ungdomsskoler og videregående skoler i fylket. Alle skolene i Vest-Agder fylkeskommune hadde ved årsskiftet tatt i bruk verktøyet på Vg1. Som grunnlag for karriereplanlegging og valg av utdanningsretning arrangeres VGO-dager for de videregående skolenes egne elever og for niende og tiende klasser i alle regioner. Voksenopplæring/karrieresentre Fem ressurssentre er i løpet av året omorganisert til tre regionale karrieresentre; Karriere Kristiansand ved KKG, Karriere Lindesnes ved Mandal vgs., og Karriere Lister ved Lister vgs. avd. Eilert Sundt. Disse ivaretar fylkets ansvar for realkompetansevurdering, og tilbyr tilrettelagt opplæring på videregående nivå for voksne. Fylkeskommunen står som eier av sentrene og er, sammen med NAV, ansvarlig for driften. Karrieresentrene tilbyr karriereveiledning, realkompetansevurdering og voksenopplæring. Opplæringsaktiviteten regnes i antall kursaktiviteter, som er én person på ett kurs. En person kan være registrert på flere kursaktiviteter gjennom året. Ressurssentrenes aktivitet Realkompetansevurdering Kursaktivitet Fellesfag Yrkesfag Lister Kristiansand Lindesnes Sum