Årsrapport 2013 / 2014 Elev- og lærlingombudet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2013 / 2014 Elev- og lærlingombudet"

Transkript

1 Årsrapport 2013 / 2014 Elev- og lærlingombudet

2 Innholdsfortegnelse Innledning Side 3 1 Rammebetingelser Side Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Side Mandat og stillingsbeskrivelse Side Elev- og lærlingombudets referansegruppe Side Økonomi Side 4 2 Organisasjon Side Organisering av elev- og lærlingombudet Side Samarbeidspartnere Side Ung i Nord-Trøndelag Side Elev- og lærlingombudene i Norge Side Elevorganisasjonen Side Andre Side Aktivitet på kurs/prosjekter skoleåret 2013/2014 Side 8 3 Informasjonsarbeid Side Grafisk profil og informasjonsmateriale Side og sosiale media Side Skoledagboka Side Utfordringer Side 11 4 Elever Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 13 5 Lærlinger Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 15 6 Elevråd Side Skolering Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 18 7 Anbefalinger fra elev- og lærlingombudet Side 18

3 Innledning I elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse (vedtatt i Fylkestingssak 52/2012) står det at ombudet skal rapportere årlig til fylkestinget. Rapporteringa følger skoleåret. I skoleåret 2013/2014 har stillingen som elev- og lærlingombud vært besatt av Torun Hegre. Årsrapporten inneholder sju kapittel. Første kapittel omhandler elev- og lærlingombudets rammebetingelser, som bakgrunn, mandat og økonomi. Det andre kapitlet ser på organiseringen av ombudsordningen, samarbeidspartnere og prosjekter elev- og lærlingombudet er en del av. Det tredje kapitlet omhandler informasjonsarbeidet, utvikling av grafisk profil og nettsider, og om arbeidet med neste års skoledagbok. Kapittel fire, fem og seks omhandler henholdsvis elever, lærlinger og elevråd (temaet elevmedvirkning omtales i kapitelet om elevråd). Kapitlene sier noe om saker, henvendelser, spesielle problemstillinger og videre utfordringer. Det sjuende og siste kapitlet er elev- og lærlingombudets anbefalinger til fylkestinget. I årsrapporten brukes begrepsparet «elever og lærlinger», dette omfatter også lærekandidater. God lesning! Torun Hegre, Elev- og lærlingombud i Nord-Trøndelag Side 3

4 1. Rammebetingelser 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Nord-Trøndelag var tidlig ute med å opprette et eget elev- og lærlingombud, en ordning som fantes i et par fylker fra før. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag ble opprettet av Fylkestinget i 2001, etter forslag fra blant andre Ungdomskonferansen. Etter dette har ordninga blitt evaluert i flere runder, og tilpasset seg endringer både i skole og omverdenen. 1.2 Mandat og stillingsbeskrivelse Elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse ble sist revidert i Fylkestingssak 52/2012. Stillingsbeskrivelsen ble revidert for å få en mer oversiktlig struktur, tydeliggjøre arbeidsoppgaver for elever og lærlinger, samt klargjøre hva ombudets mandat er. 1.3 Elev- og lærlingombudets referansegruppe Fylkestinget vedtok i tidligere nevnte sak, 4/2006, at elev- og lærlingombudet skulle ha en egen referansegruppe. Det skal oppnevnes en slik gruppe i begynnelsen av skoleåret, og er et rådgivende organ for elev- og lærlingombudet. Referansegruppa gir innspill i saker som elev- og lærlingombudet legger fram i møtene. Møtene skal gjennomføres etter behov, inntil fire møter i året. I skoleåret som har gått har det ikke vært avholdt møter i referansegruppa. Ombudet mener det er nyttig med arenaer for å diskutere ombudets arbeid og organisering, noe som er og bør være et kontinuerlig arbeid. Ombudet får mange tilbakemeldinger fra både elever og lærlinger, ansatte på skoler, i fylkeskommunen og på opplæringskontor gjennom sitt arbeid. Ordningen med en egen referansegruppe er sånn sett ikke en nødvendighet for å få denne dialogen, og kan etter ombudets mening revurderes. 1.4 Økonomi Tidligere har det vært uklare økonomiske rammer for ombudsstillingen. Det har ikke eksistert noen fast ramme for drift utover lønns- og personalkostnader. I vedtaket i Fylkestingssak 4/2006 står det: De økonomiske rammene for elev- og lærlingombudet synliggjøres i det årlige budsjettforslaget som fremmes for fylkestinget. Videre detaljering av budsjettet skjer på vanlig måte. Fra 2012 har det vært etablert et budsjett med en forsøksvis ramme til drift utover lønns- og personalkostnader på kr ,-. Ombudet syns dette har fungert veldig greit, og gitt en forutsigbarhet for ordningas drift og virke. Ombudets midler går stort sett til å dekke reiseutgifter, informasjonsmateriell og noe til arrangement. 1 Vedlegg 1. Side 4

5

6 2. Organisasjon 2.1 Organisering av elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet er en uavhengig og selvstendig stilling som opptrer fritt i forhold til fylkesrådets administrasjon. Organisatorisk er elev- og lærlingombudet tilknyttet administrasjonsavdelinga, og stabssjef Ole Tronstad har personalansvar for ombudet. I det daglige har elev- og lærlingombudet blitt mer adskilt fra de andre i det tidligere arbeidsfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag. Siden ombudet ikke lenger har noe naturlig arbeidsmiljø å være en del av, så oppleves arbeidet mer isolert enn tidligere. 2.2 Samarbeidspartnere Elev- og lærlingombudet har flere samarbeidspartnere både i og utenfor fylkeskommunen. De fleste er parter innenfor området videregående opplæring, mens noen er innenfor mer overordnede temaer som ungdomsmedvirkning, deltakelse og demokrati Ung i Nord-Trøndelag Arbeidsfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag (UngiNT) består av følgende aktører: Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Internasjonal prosjektkoordinator (KS) Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd (NTBUR) Ungdommens kulturmønstring i Nord-Trøndelag (UKM) Ungint.no Ung Tiltakslyst Torun Hegre Marte L. Hagen Daglig leder Line M. Nordkvelle Koordinator Øyvind Kveli Redaktør Mona L. Jønvik/Inga Frøseth Rossing Daglig leder Birgitte Skjørholm Dillan UngiNT er et selverklært arbeidsfellesskap som består av de som arbeider med de ulike delene av ungdomssatsinga i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi har ansvaret for hver våre områder, men samarbeider om en del ulike prosjekter og arrangementer. Vi arbeider for og med samme målgruppe; ungdom. Vi har like arbeidsoppgaver; sikre ungdomsrepresentasjon, ivareta interesser og opplyse om muligheter, rettigheter og plikter. Vi har like arbeidsformer; opplysningsarbeid, legge til rette for møteplasser for ungdom og felles nettsted. Kollegaene i arbeidsfellesskapet er avgjørende samarbeidspartnere for elev- og lærlingombudet, direkte gjennom at de blant annet bidrar og hjelper til under ombudets skoleturné med skolering av elevråd og indirekte gjennom diskusjoner, innspill og et sosialt arbeidsmiljø. I løpet av våren 2014 har ungdomssatsinga vært en egen sak i fylkestinget, og det er gjort en liten omorganisering av enkelte arbeidsoppgaver. Dette arbeidet er ikke ferdig enda, og en revidering av ungdomspolitisk plattform er på trappene. Det er viktig for ombudet å understreke viktigheten av en fortsatt tilknytning til dette arbeidet i fylkeskommunen, nettopp på grunn av målgruppe, arbeidsoppgaver og arbeidsformer. Side 6

7 2.2.2 Elev- og lærlingombudene i Norge Det er per dags dato 15 elev- og lærlingombud i Norge. Hordaland og Troms er de eneste fylkene uten egne ombud, mens stillingene er ledige/vakante i Buskerud og Finnmark. Dette er et svært viktig forum for ombudet, både i arbeidet med elever og lærlinger i Nord-Trøndelag, men også i nasjonal sammenheng. Ombudskollegiet møtes fast en gang i halvåret, men møtes også i tilknytning til ulike konferanser og arrangementer vi deltar på. Ombudene inviterer også hverandre til ulike arrangementer den enkelte står for lokalt, til inspirasjon og diskusjon. Ombudene bruker flere kanaler for jevnlig dialog; telefon, e-post, sosiale medier og en felles nettside (elevombudene. no). På nettsiden finnes kontaktinformasjon til alle ombudene. Vi gir hverandre tilbakemelding på ulike saker, oppdaterer hverandre på aktuelt fagstoff og planlegger felles aktiviteter. Elev- og lærlingombudet har et tett samarbeid særlig med ombudet i Sør-Trøndelag, og har i året som har gått blant annet arrangert et felles elevrådslederseminar på Rica Hell. Ombudet i Sør-Trøndelag blir ofte det nærmeste ombudet kommer en kollega og sparringspartner i saker man jobber med, og er en veldig viktig samarbeidspartner Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever i ungdomsskolen og videregående skole, samt lærlinger. De har omtrent 350 medlemsskoler i hele landet, alle de videregående skolene i Nord-Trøndelag er medlemmer. På fylkesnivå er det et eget fylkesstyre som tar seg av kontakten med «sine» medlemsskoler og sentralstyret. Tidligere har Elevorganisasjonen vært med ombudet på sin skoleturné ved skolestart, men høsten 2013 ønsket Elevorganisasjonen å gjennomføre sitt eget opplegg. Dette var veldig synd, og noe ombudet håper vi får til i fellesskap igjen senere. Det er enklere for skolene å forholde seg til ett besøk relatert til elevrådet, det blir mindre å organisere, det beslaglegger mindre av elevenes tid og elevrådene får møte begge partene samtidig og kan gjøre seg et bedre bilde av «hvem som gjør hva». Det kan være utfordrende å få til et godt samarbeid over tid med en organisasjon der store deler av de tillitsvalgte byttes ut hvert år. Derfor er det viktig at et slikt samarbeid prioriteres av alle parter, og at den enkeltes innsats og arbeid verdsettes. Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag har i år blitt ledet av Maria Andersen Vangli Andre Elev- og lærlingombudet samarbeider med mange ulike aktører i sitt arbeid. Her er en oversikt noen som ombudet har arbeidet sammen med i løpet av året som har gått: De videregående skolene, særlig representert ved elevrådene, elevrådskontakten og rektor Fylkesopplæringssjefen og Avdeling for videregående opplæring Fylkesråd for utdanning og kultur, og utdanningspolitisk råd Fylkestinget og Yrkesopplæringsnemda Fylkesmannen Opplæringskontorene LO ved faglig ungdomssekretær NHO Skatteetaten Midt-Norge/Spleiselaget Ungt Entreprenørskap Arbeidstilsynet Leieboerforeningen Midt-Norge Side 7

8 2.3 Aktivitet på kurs/prosjekter skoleåret 2013/2014 Elev- og lærlingombudet har blant annet deltatt på følgende arenaer i skoleåret som har gått: 12. august NyGivs sommeraktivitet 3. oktober Temadag for selvstendige lærebedrifter oktober Rådgiversamling, Åre november ELON-samling, Tønsberg novmeber Nasjonal yrkesopplæringskonferanse, Haugesund 14. november Samhandlingsdag skole og arbeidsliv 21. november Rådmanssamling KS februar Ungdomsrådssamling og generasjonskonferanse februar Konferanse: Fremtidens fagarbeider, Stiklestad 6. mars Fylkeskonferanse i LO- Nord-Trøndelag 13. mars Fylkesmesse Ungt Entreprenørskap april Årsmøte for Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 9. april Fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget mai Konferanse: Krafttak for bedre skolemiljø, Hell 28. mai Konferanse om mobbing, Trondheim juni Sommerpatruljekurs for LO, Inderøy juli LOs Sommerpatrulje 11. juni Gründercamp, Steinkjer ungdomsskole I tillegg har elev- og lærlingombudet deltatt på todagers kurs for faglig leder i lærebedrifter. Side 8

9 3. Informasjonsarbeid Elev- og lærlingombudet har valgt å legge ned en god del arbeid i utvikling av godt informasjonsmateriale til elever, lærlinger, elevråd og andre interesserte. Dette er basert på en antagelse om at tilsiget av saker og henvendelser henger tett sammen med kjennskap til ombudsordninga. Derfor er informasjonsarbeidet et område som trenger mer eller mindre konstant oppmerksomhet og innsats fra ombudet. Samtidig er opplæring og informasjonsarbeid et konkret tema i ombudets stillingsbeskrivelse. 3.1 Grafisk profil og informasjonsmateriale Elev- og lærlingombudet har en egen grafisk profil, utformet av Snopp Designbyrå AS på Steinkjer. Profilen skal tydeliggjøre ombudets uavhengighet og skape en gjenkjennelighet i ombudets arbeid. Profilen brukes på alt informasjonsmateriale og skriftlig kommunikasjon mellom ombudet og andre parter. Elev- og lærlingombudets tilknytning til fylkestinget er inkludert i profilen. Plakater, flyere og markeringstusjer er enten delt ut eller sendt til alle skoler og opplæringskontor. I tillegg har ombudet en folder om informasjon rettet mot hybelboere, og to veiledere om elevrådsarbeid som skolene får, «Kokebok for elevrådskontakter» og «Elevrådskokeboka». De to veilederne er utarbeidet i fellesskap av elev- og lærlingsombudene i Norge, og er ment som en ressurs i det lokale elevrådsarbeidet og sosiale media Våren 2012 fikk ombudet opprettet en egen nettside i tilknytning til UngiNT, Sida inneholder nyheter om ombudets arbeid, aktuelle saker innenfor utdanning, oversikt over rettigheter og plikter både for elever og lærlinger, og materiale til bruk for elevråd. Det skal også være enkelt å komme i kontakt med ombudet gjennom nettsida. Dette er et arbeid som krever litt tid, og noe ombudet ønsker å gjøre enda bedre det kommende skoleåret. Ombudet prøver å være aktiv på sosiale media, som er kanaler målgruppa bruker. Kanalene som brukes er Facebook (facebook.com/elevombudet) og Twitter Å være oppdatert og «på» i sosiale media krever mye arbeid, men er en fin kanal for å få oppmerksomhet rundt aktuelle tema og aktiviteter. 3.3 Skoledagboka Skoledagboka har blitt utgitt av Nord-Trøndelag fylkeskommune, finansiert av Avdeling for videregående opplæring og elev- og lærlingombudet som redaktør og koordinator, og skoleåret 2013/2014 var det siste året med utgivelse av skoledagboka. Skoledagboka har vært gratis og reklamefri, og i tillegg til kalender inneholdt informasjon om rettigheter og plikter, ulike reglement, tips om presentasjons- og undervisningsmetoder, kildekritikk og helseinformasjon for å nevne noe. Ut i fra tilbakemeldinger ombudet får fra skolene og elevene, har dette vært et populært produkt og elevene har brukt skoledagboka flittig. Fra skoleåret 2014/2015 er skoledagboka ment erstattet av en webbasert skoleportal som er under arbeid ved Avdeling for videregående opplæring. Side 9

10 Mangelfull opplæring?

11 3.4 Utfordringer Profilering og informasjon om ombudsordninga er en mer eller mindre kontinuerlig utfordring. Hvis elever og lærlinger ikke kjenner til ordninga, benytter de seg heller ikke av den. For at alle skal kjenne til ordninga, er det en forutsetning at alle aktører innen videregående opplæring sprer informasjon om elev- og lærlingombudet. Ansvaret ligger til ombudet, men det er en umulig oppgave for ombudet å klare alene. Det er fortsatt en del å gå på når det kommer til kjennskap til og spredning av informasjon om elev- og lærlingombudet. Skolene er lite ansvarliggjort til å fortelle elevene om at de kan kontakte ombudet i sin dialog med skolen i ulike saker, noe de burde få informasjon om og avgjøre selv om de vil benytte seg av etter ombudets mening. 4 Elever Ombudet ser at det har mye å si for kontakt med elevene at man er synlig ute på skolene. Det er mange som kontakter ombudet under arrangement ute på skolene. Skoleåret 2013/2014 var de faste arrangementene som har foregått på skolene vært presentasjon for VG1-elevene ved skolestart, elevrådsskolering fra 5-6 uker etter skolestart og temadag om lærlinger i arbeidslivet på nyåret (før søknadsfristen 1. mars). For en total oversikt over skolebesøk, se tabell 1. Presentasjonen for VG1-elever ved skolestart har vært nytt av skoleåret, og har som formål å presentere ombudsordninga og forklare hva ombudet kan gjøre for elevene, introdusere elevene for organiseringa av elevdemokrati i videregående skole og forklare hvordan valg av tillitselev/elevrådsrepresentant skal foregå. Temadagen om lærlinger i arbeidslivet for VG2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har også i år slått svært godt an, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger både fra skolens ansatte og elevene. Alle skolene unntatt en deltok. Temadagen er en videreføring av mer eller mindre det samme opplegget i forrige skoleår, men i tillegg til LO og NHO så har Skatteetaten Midt-Norge deltatt i år med sitt undervisningsopplegg Spleiselaget som handler om svart økonomi. Andre temaer som diskuteres er rettigheter og plikter som lærlinger i arbeidslivet, lover og avtaleverk. Ombudet snakker om opplæringsdelen av læretida, mens LO/NHO tar for seg lærlingenes arbeidsforhold. Side 11

12 Tabell 1: Oversikt over skolebesøk skoleåret 2013/2014. Skole Presentasjon for VG1 ved skolestart Elevrådsturné Elevrådslederseminar Temadag om arbeidsliv for VG2 yrkesfag Aglo check check check check Grong check check check check Inderøy * Leksvik check check check check Levanger check check check check Meråker check check check * Mære check check check check Olav Duun check check check check Ole Vig check check check Steinkjer check check check check Verdal check check check Ytre Namdal check check check check * = skolen har ikke elever på VG2 yrkesfag. 4.1 Saker og henvendelser I skoleåret 2013/2014 har ombudet mottatt en del saker fra elever. I tillegg til disse er det et ukjent antall henvendelser fra elever når ombudet er ute på skolene på ulike arrangement. Disse henvendelsene er ofte spørsmål som diskuterer der og da, med mindre de er såpass omfattende at de bør tas i etterkant. Som regel slår elevene seg til ro med de rådene de får der og da, og ombudet involveres ikke videre i spørsmålene. Disse henvendelsene blir ikke registrerte. Saker ombudet har jobbet med dette skoleåret innebærer blant annet klage på undervisning, klage på lærer, fravær, vurdering, tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning, vitnemål, privatisteksamen og gratisprinsippet/ skoleturer. Gratisprinsippet er fortsatt et tema som dukker opp i henvendelsene til elev- og lærlingombudet. Det virker som at bevisstheten rundt temaet har blitt større etter at temaet har vært omtalt i ulike sammenhenger, f.eks. på elevrådsskoleringer, i fylkestinget og i media. Fylkeskommunens retningslinjer for praktisering av gratisprinsippet som trådde i kraft høsten 2013 har nå vært i bruk i et skoleår, og det er ombudets oppfatning at arbeidet som har vært gjort har vært bra og viktig, men at retningslinjene på noen punkter er for «åpne» og som fører til ulik praksis ved skolene. Dette gir et ulikt tilbud til elevene innenfor like fagområder og med samme skoleeier. Våren 2014 har fylkesmannen gjennomført et tilsyn på praktiseringen av gratisprinsippet ved skoleturer ved fem videregående skoler, etter innspill fra blant andre elev- og lærlingombudet. Side 12

13 4.2 Utfordringer Ut i fra sakene som elev- og lærlingombudet har mottatt både dette og forrige, må man se på hvordan man jobber med informasjon til elevene og andre interessenter. Dette gjelder både ved fysiske henvendelser og på nett. Ombudet mener at skolene burde pålegges å inkludere informasjon om at elevene har et eget ombud de kan benytte seg av hvis de ønsker det, uavhengig av sakens natur. Det må være opp til eleven å avgjøre om det er et tilbud de ønsker å benytte seg av eller ikke. Ombudet fungerer som en veileder og rådgiver, og ikke som en advokat eller saksfører for den enkelte elev. I dag er ikke skolene ansvarliggjort for å informere om ombudets virke til elevene i sin dialog med elevene. Flere opplyser om ombudet til eleven etter hvert som dialogen går og man ser at en enighet kan være vanskelig, men dette er svært personavhengig og varierer fra skole til skole. Ombudet har mottatt flere henvendelser der elever eller elevgrupper er usikre på hvordan de skal gå fram for å ta opp problemstillinger knyttet direkte til enkelte lærere. De lurer på hva de skal gjøre, hvem skal de snakke med og hvordan de skal snakke om det. Flere sier at de opplever at når de tar opp slike problemstillinger så blir det bagatellisert fra skolen sin side, og det skjer ingenting med saken. Henvendelsene ombudet har fått har gått på rett til medvirkning i undervisninga, men også på ubehagelige enkelthendelser med lærere som ikke får konsekvenser. Ombudet forstår at dette er vanskelige saker, både for skolen og elevene. Når elevene opplever at de har tatt opp sin sak på en ordentlig måte og blir avvist uten mer diskusjon, inviterer ikke skolen elevene til å fortsette å engasjere seg i sin egen skolehverdag. I slike saker forsøker ombudet å gi elevene råd om hvordan de kan gå videre med saken, hvem de skal snakke med og hvordan man kan snakke om det med de det angår. 5 Lærlinger Ombudet har flere henvendelser fra lærlinger enn elever, og det er gjennomgående fra tidligere år. Det kan være en sammenheng med at overgangen fra skole til arbeidsliv også innebærer en stor forandring i ansvar og støtteapparat rundt den enkelte ungdommen; skolen er til for å drive opplæring av elever, bedrifter er til for å levere en eller annen form for vare eller tjeneste med (ulik grad av) mål om fortjeneste. Opplæring av lærlinger er ikke bedriftens hovedformål. Skoleåret 2013/2014 har ombudet i liten grad hatt muligheten til å delta på lærlingesamlingene i regi av fylkeskommunen og opplæringskontorene. Lærlingesamlingene er obligatoriske å delta på for lærlingene og inkluderer tema som rettigheter og plikter som lærling og arbeidstaker, psykisk helse, lærlinger i trafikken og svart arbeid. Elev- og lærlingombudet ble ikke invitert med i forarbeidet, og var heller ikke viet noe særlig tid i programmet. Dette mener ombudet er svært uheldig, da informasjon om ombudet på lærlingesamlingene er viktig for å gjøre ordninga kjent og for å snakke om hva lærlingene har rett på i læretida. I etterkant av lærlingesamlingene ble dette tatt opp i evalueringa, og fra våren 2014 har ombudet blitt inkludert i arbeidsgruppa som arbeider med planlegging, organisering og gjennomføringen av lærlingesamlingene. Dette syns ombudet er veldig bra at endelig har blitt løst på en god måte. Side 13

14 Sommeren 2014 var ombudet igjen med på LOs sommerpatrulje. Ombudet deltok som seg selv, og ikke som representant for LO. LOs sommerpatrulje er organisert gjennom de ulike forbundene, og ombudet fikk mulighet til selv å velge hvilke forbund og dermed hvilke bedrifter man var med på å besøke. Ombudet valgte bedrifter ut i fra hvor det var mest sannsynlig å komme i kontakt med lærlinger, men hele patruljen delte ut informasjon om ombudsordninga der de traff lærlinger. Ombudet syns deltakelsen i LOs sommerpatrulje både var svært lærerik og interessant, og er noe ombudet ønsker å fortsette med. Det er også en fin måte å få spredt informasjon og kunnskap om fagopplæring på til tillitsvalgte i LO. 5.1 Saker og henvendelser Lærlinger tar kontakt med ombudet om mange ulike saker. De aller fleste henvendelsene er forholdsvis «enkle» spørsmål som avklares ved førstegangs samtale, og ikke krever noen videre oppfølging. Typiske saker lærlinger tar kontakt for å få hjelp med er spørsmål om rettigheter som arbeidstaker, lønn, overtid, oppfølging/veiledning på arbeidsplassen, opplæring, endring av læreforhold og tilpasset opplæring. Med tilpasset opplæring så menes her spesiell tilrettelegging for helserelaterte utfordringer. Psykisk helse og oppfølging har dessverre vært en gjenganger i flere av sakene ombudet har vært involvert i, i år som i fjor. Mange av sakene ombudet involveres i handler om lærlingene sine rettigheter og plikter i arbeidslivet. En lærling har akkurat de samme rettigheter og plikter som en vanlig arbeidstaker, men ombudet registrerer at lærlingene som regel ikke har den kjennskapen de burde ha til lover og avtaleverk. Dette gjelder også lærebedriftene, flere bedrifter ser ikke nødvendigvis lærlingen som en arbeidstaker på samme måte som andre ansatte i bedriften. I tillegg til arbeidsbestemmelsene kommer rettighetene og pliktene som gjelder for lærlingene gjennom opplæringsloven, noe ombudet ser at kan være utfordrende å ha god oversikt over i alle lærebedrifter. Men dette er kunnskap bedriftene bør få gjennom opplæringskontor og/eller fylkeskommunen. Gjennomgående temaer i sakene er lønn, overtidsbetaling, oppsigelse/heving av lærekontrakt, arbeidsmiljø og mangel på arbeidskontrakt. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at lærlingene har en egen arbeidskontrakt i tillegg til lærekontrakten. Mange diskusjoner og uenigheter kunne vært forhindret med at lærlingene hadde hatt ordentlige arbeidskontrakter, da ville mange saker vært unngått fordi det man blir uenige om hadde vært avtalt ved læretidas oppstart. Ombudet oppfordrer alltid til å prøve å løse saken på laveste mulige nivå, for lærlingen vil det som regel bety faglig leder. Og det er ofte manglende kunnskap om hvordan man skal gå fram når man opplever at man er uenig med bedriften som er årsaken til at lærlingene tar kontakt med ombudet og ønsker hjelp. Kunnskapen om hvordan arbeidslivet fungerer og hvordan man går frem kan synes som til dels mangelfull, og det er kanskje heller ikke så rart. Man er ny i arbeidslivet, det er et nytt og annerledes «system» å forholde seg til, og noen ting læres kun gjennom erfaring. I år som i fjor synes psykisk helse å være et gjengående tema hos lærlinger som tar kontakt om utfordrende læreforhold. Ombudets inntrykk er at dette er svært lærevillige ungdommer som har lyst til og ønsker å utvikle seg gjennom utdanning og arbeidsliv, men som har med seg en ekstra ballast det kan være vanskelig å håndtere alene. I noen av tilfellene har bakgrunnen til ungdommene vært kjent for bedriften, i andre tilfeller har dette kommet frem etter hvert. Det er ingen automatikk i at informasjon fra skolen om tilretteleggingen lærlingen har hatt der overføres til opplæringskontor/fylkeskommune/bedrift. Det er opp til lærlingen å avgjøre om slik informasjon om seg selv skal overføres fra skolen. Når det ikke gjøres blir det opp til lærlingen å presentere dette for bedriften selv, og be Side 14

15 om tilrettelegging hvis det er nødvendig. I mange saker har lærlingen sett på overgangen fra skole til læretid som en mulighet til å «starte med blanke ark», samtidig som at det er veldig vanskelig å selge seg inn som en attraktiv arbeidstaker samtidig som man ber om forståelse og tilrettelegging for behov man har. Her havner disse lærlingene og bedriftene i en svært vanskelig situasjon. Ombudet mener det er svært forståelig at lærlingene er tilbakeholdne, og at det er utfordrende for bedriften når utfordringene dukker opp. Bedriftenes evne og vilje til å håndtere disse sakene er svært variabel, men stort sett er de interesserte i å ordne opp på en måte som er til det beste for lærlingen. Gratisprinsippet har også blitt aktualisert for lærlinger, gjennom spørsmål om lærlingene ikke har rett til å beholde relevante lærebøker ut læretida. I dag må lærlingene levere inn alle lærebøker når de er ferdige med VG2 i skole. Det står i opplæringslovens 3-1 at: «Opplæringa i offentleg videregåande skole eller i lærebedrift er gratis.» Videre står det at fylkeskommunen skal holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler. Her står det ingenting spesifikt om lærlinger og læremidler. Lærebøker er en viktig del av opplæringa som foregår i fagene, både i skole og bedrift, og denne opplæringa sier loven at skal være gratis. Ombudet mener man bør se på mulighetene for at elever som blir lærlinger må få tilbud om å fortsette og låne de lærebøkene i faget de ønsker til læretida er fullført. Spesielt i forberedelsene til delprøver og selve fagprøven er lærebøkene en viktig og god støtte til lærlingene i planlegginga av arbeidet sitt. 5.2 Utfordringer Ombudet er svært opptatt av at elever som går ut i lære etter to år i skolen, skal være så godt forberedt til det som mulig. Læretida er en del av opplæringa, og i løpet av årene som lærling skal han/hun lære seg å praktisere faget sitt og hvordan arbeidslivet fungerer. Det er det svært viktig at både lærlinger og bedrifter er klare over, og gode diskusjoner om faglig innhold i skoletida og læretida må fortsette innenfor de faglige nettverkene og mellom skole og arbeidsliv. For at lærlingene skal bli gode arbeidstakere som kjenner godt til sine plikter og rettigheter, må kunnskapen være på plass før de går ut i lære. Ombudets eget initiativ til temadager om lærlinger i arbeidslivet er et tilbud som kan være med på å dekke deler av dette behovet. Det er positivt at tilbud som læreplasskurs for elever uten læreplass har blitt prøvd ut og videreføres, men ombudet mener dette bør være viet tid i skolen før skolegangen avsluttes og man går ut i sommerferie. Mange ordner seg læreplass før sommeren, og de som ikke har fått læreplass da går inn i en lang sommerferie med usikkerhet om hva som skal skje etter at ferien er over og om de i det hele tatt får avsluttet opplæringa si i bedrift. Dette er ikke bra for ungdommenes trivsel og psykiske helse. Kunnskap om og praktisering av arbeidslivets spilleregler er også en gjenganger i ombudets arbeid, og noe som også er utfordrende for andre som jobber med fagopplæring. Det er ombudets oppfatning av at det stilles krav til lærebedriftene om dette i retningslinjer og lignende om å få bli godkjente lærebedrifter, men at utfordringene ligger i mangel på konsekvenser av å ikke følge arbeidslivets spilleregler. I mange tilfeller handler det om mangel på kunnskap, men i noen saker er det klar unnfallenhet og uvilje til å forstå og driver på en skikkelig måte. Dette er det lærlingene som er i bedriftene som får merke, og som ny i arbeidslivet er det ikke alltid like lett å være den som må ta opp slike ting med leder. Dette er et område det må jobbes videre med, og som ombudet opplever stor enighet om i sektoren. Elev- og lærlingombudet har også tidligere løftet problemstillinger knyttet til psykisk helse, og særlig for lærlinger. Dette er et omfattende og vanskelig tema, og ombudet opplever at det er et tema som opptar samtlige aktører som jobber med fagopplæring i Nord-Trøndelag. Fokus på åpenhet og aksept er viktig ovenfor både lærlinger og bedrifter, og bør i større grad enn i dag prege informasjonen og opplæringa som nye og eksisterende lærebedrifter får, for eksempel gjennom fagdager og kurs for faglige ledere/instruktører. Side 15

16 Elev- og lærlingombudet passer på at elever og lærlingers rettigheter og interesser blir ivaretatt! Side 16

17 6. Elevråd Den største delen av elevkontakten som ombudet har er med elevrådene ute på skolene. Hver høst møter ombudet hele elevrådet på elevrådsturneen, der ombudet har skolering med elevrådet en hel skoledag. På skolene har ombudet mest kontakt med elevrådskontakten, som er den ansatte ved skolen som har ansvaret for oppfølgingen av elevrådet. Elevrådskontakten kan være ansatt i skolens ledelse, administrativ stab eller undervisningsstaben. Dette er løst på ulike måter på skolene. I tillegg har ombudet en del kontakt med elevrådslederne og rektorene. Ombudet møter også elevrådenes ledere i gjennom Utdanningspolitisk råd i regi av fylkesråden for utdanning og kultur. 6.1 Skolering Skolering av elevråd er en av de viktigste arbeidsoppgavene til ombudet, og er et viktig tiltak for å fremme elevmedvirkning på skolen. Høsten 2013 ble skoleringene gjennomført av ombudet alene. Tidligere har Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag deltatt sammen med ombudet. Temaer som ble tatt opp var ombudsordninga, rettigheter og plikter, hvordan drive elevrådsarbeid og en workshop for å jobbe fram forslag til saker som engasjerer elevrådet. Høsten 2013 gikk ombudet videre med tanken om et ekstra tilbud om opplæring for elevrådsstyrene, og denne gangen ble det arrangert et eget elevrådslederseminar sammen med elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag over to dager på Rica Hell. De inviterte var elevrådets leder og nestleder, sammen med elevrådskontakten på skolen. Overordnede temaer var engasjement, ledelse og motivasjon. Programmet hadde en blanding av foredrag, dialog og praktiske caseoppgaver. På kvelden hadde vi felles middag og sosiale aktiviteter. Seminaret fikk svært gode tilbakemeldinger, elevene ble kjent med andre på tvers av skoler og fylke, og knyttet nettverk de fikk bruk for senere. Seminaret var plassert i forkant av elevrådsskoleringene, slik at temaer elevrådets leder og nestleder hadde brukt tid på på seminaret kunne plukkes opp og brukes videre sammen med hele elevrådet. 6.2 Saker og henvendelser Et tema flere elevråd har tatt opp er tid til elevmedvirkning/elevrådsarbeid i klassen. Tidligere var tid til å diskutere elevrådsarbeid i klassen forskriftsfestet som «klassens time», men dette falt bort når man gikk bort fra å bruke begrepet «klasse». At det er avsatt tid til at klassen kan diskutere saker de er opptatte av, og der både tillitseleven og kontaktlærer kan ta opp aktuelle saker og få tilbakemelding er avgjørende for god elevmedvirkning i skolen. Det står i opplæringslovens 1-1 at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning, og det er fra og med august 2012 presisert i forskriftens 1-4a at alle elever skal ha mulighet og tid til å arbeide med saker knyttet til elevdemokrati og medvirkning i opplæringa, men hvordan det skal gjøres og hvor mye tid det er snakk om er ikke presisert. Dette gjør at dette blir ulikt fra skole til skole, og i en del tilfeller veldig uforutsigbart for elevene. Ombudet har også merket seg at det er svært ulik praksis av hvordan elevrådsrepresentanter i klassen velges. Det er presisert i opplæringslovens 11-6 at et slikt valg blant annet skal være skriftlig. Det er en selvfølge at valget skal gjennomføres på en demokratisk måte, og at det er frivillig å stille som kandidat. Dette har vært et tema på presentasjonen ombudet har hatt for VG1-elevene på skolene ved skolestart, og skolene har gitt tilbakemelding om at det har vært nyttig for de i arbeidet med elevrådet på skolen. Side 17

18 6.3 Utfordringer Et velfungerende elevråd er et resultat av en satsing på elevdemokrati og -medvirkning fra skolen, og der skolen engasjerer seg i elevrådet. Dette er personavhengig, og særlig skoleledelsen og elevrådskontakten må engasjere seg for at det skal lykkes. Godt samarbeid mellom skoleledelsen og elevrådet fører også til at saker løses raskere og med mindre støy. Det er viktig at man avklarer forventninger mellom partene tidlig, og forholder seg til de avtalene man gjør. Stort sett gjøres det veldig mye bra i samarbeidet mellom skolen og elevrådet i Nord-Trøndelag, men ombudet mener det kunne blitt gjort mer for å sikre et mer likt tilbud på alle skolene. En mulighet er at det etableres et sett med felles retningslinjer for elevdemokrati i fylket, der det minimumsfestes hva elevrådet kan forventes av administrativ støtte, møtetid med ledelsen, økonomi og så videre. Det finnes slike retningslinjer i andre fylker som kunne vært en god inspirasjon for noe liknende i Nord-Trøndelag. 7. Anbefalinger fra elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet vil trekke frem noen særlige områder som det bør arbeides videre med. Både i ombudets eget arbeid, men også blant andre aktører innen videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Gratisprinsippet Det gjenstår litt arbeid i å endre holdninger om hvorfor gratisprinsippet er viktig, og i å sikre gode og presise retningslinjer som sikrer alle elever ved de offentlige videregående skolene et likt tilbud. Psykisk helse Det gjøres mye bra arbeid rettet mot elevers psykiske helse, men det bør gjøres enda mer rettet mot lærlinger og lærebedrifter, blant annet i informasjonsarbeidet og opplæringa av både nye og eksisterende lærebedrifter og faglig ledere/instruktører. Arbeidslivets spilleregler Lærlingene må bli bedre forberedt på hva som møter de når de kommer ut i arbeidslivet, og det bør rettes større fokus på at også lærebedriftene følger arbeidslivets spilleregler. Det er viktig at lærlingene får en god førsteerfaring med arbeidslivet, og det er et ansvar som i stor grad ligger hos lærebedriften. Satsing på elevrådsarbeid Dyktige og velfungerende elevråd oppstår der skolen satser på elevrådet, og bør være et satsingsområde ved alle de videregående skolene. Et godt utgangspunkt for å styrke elevrådet er å etablere felles retningslinjer for elevdemokrati i de videregående skolene. Side 18

19 Referanse: FT-sak 52/2012 Dato: 14. juni 2012

20 Referanse: FT-sak 52/2012 Dato: 14. juni 2012

Årsrapport 2011 / 2012 Elev- og lærlingombudet

Årsrapport 2011 / 2012 Elev- og lærlingombudet Årsrapport 2011 / 2012 Elev- og lærlingombudet Innholdsfortegnelse Innledning Side 3 1 Rammebetingelser Side 4 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Side 4 1.2 Mandat og stillingsbeskrivelse

Detaljer

Årsrapport 2012 / 2013 Elev- og lærlingombudet

Årsrapport 2012 / 2013 Elev- og lærlingombudet Årsrapport 2012 / 2013 Elev- og lærlingombudet Innholdsfortegnelse Innledning Side 3 1 Rammebetingelser Side 4 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Side 4 1.2 Mandat og stillingsbeskrivelse

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015 Innholdsfortegnelse Innledning 1.0 Elevråd og Medlemsskoler 2.0 Ungdomsskoler 3.0 Lærlinger 4.0 Politikk, Representasjon og Profilering

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!!

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!! Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant sine medlemmer for å skape et godt samarbeid

Detaljer

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014 Innholdsfortegnelse Innledning 1.0 Elevråd og Medlemsskoler 2.0 Ungdomsskoler 3.0 Lærlinger 4.0 Politikk, Representasjon og Profilering

Detaljer

Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013

Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013 Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013 Innledning Store deler av arbeidsåret 2012 sto Oppland uten et fungerende elev- og lærlingombud, pga. fødselspermisjon. Dette medfører redusert

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016

ARBEIDSPROGRAM FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 Arbeidsprogrammets formål 3 1 Kontakt med skoler 3 2 Lærlinger 4 3 Ungdomsskoler 4 4 Politikk 4 5 Møter 5 6 Web 5 7 Informasjonsarbeid og profilering

Detaljer

Innledning. Politisk del Oppstart

Innledning. Politisk del Oppstart Arbeidsprogram 2005/2006 Innledning Arbeidsprogrammet er en rettleder for tillitsvalgte i Elevorganisasjonen Møre og Romsdal (EOMR). Det må være sett i sammenheng med Elevorganisasjonens vedtekter og politisk

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Arbeidsprogram. Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9

Arbeidsprogram. Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9 Fylkesstyret skal jobbe med å gjøre organisasjonen kjent blant elevene, få flere elever engasjert i organisasjonen og informere

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 1 1.0 Elevdemokrati 1.1 jobbe for å sikre bedre vilkår for elevrådene på medlemsskolene. 1.2 ta opp viktige politiske saker på alle

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013 1.0 Elevråd og medlemsskoler 1.1 Jobbe for at det blir gitt ut mer informasjon om tekniske og allmenne fag, samt jobbe for å sette flere

Detaljer

Innspill i forbindelse med ny ungdomspolitikk

Innspill i forbindelse med ny ungdomspolitikk Til: Nord-Trøndelag barne og ungdomsråd, elevrådsstyene ved de videregående skolene, elevorganisasjon i Nord-Trøndelag, ungdomsrådene i kommunene, Kommunenes sentralforbund, de ungdomspolitiske partiene

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2014/2015

ARBEIDSPROGRAM 2014/2015 Elevorganisasjonen i Nordlands ARBEIDSPROGRAM 2014/2015 Formål med arbeidsprogrammet Dette arbeidsprogrammet skal reflektere elevene i Nordlands organisatoriske samt politiske prinsipper og prioriterte

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Arbeidsprogrammet er et av tre grunndokumenter for Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane, som blir vedtatt av årsmøtet. Endringer i arbeidsprogrammet

Detaljer

Årsmelding Skoleåret 2011/2012

Årsmelding Skoleåret 2011/2012 Årsmelding Skoleåret 2011/2012 www.elevombudene.no/telemark Innholdsfortegnelse 1. Ombudsordningen... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mandat... 3 2. Informasjonsarbeid... 5 2.1 Fronter... 5 2.2 Web... 5 2.3 Facebook...

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Innhold. Forsidebilde: Videregående skoler, www.kreativetrondelag.no. Foto: STFK

Innhold. Forsidebilde: Videregående skoler, www.kreativetrondelag.no. Foto: STFK Årsrapport 2010 / 2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn for opprettelsen av elev- og lærlingombud i Sør-Trøndelag... 3 3. Elev- og lærlingombudets virksomhet juli 2010 til mai 2011... 4 3.1 Informasjonsarbeid...

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

: å r s r a p p o r t 2 0 0 8 / 2 0 0 9 e l e v - o g l æ r l i n g o m b u d e t i N o r d - T r ø n d e l a g

: å r s r a p p o r t 2 0 0 8 / 2 0 0 9 e l e v - o g l æ r l i n g o m b u d e t i N o r d - T r ø n d e l a g : å r s r a p p o r t 2 0 0 8 / 2 0 0 9 e l e v - o g l æ r l i n g o m b u d e t i N o r d - T r ø n d e l a g Ung Tiltakslyst Ungt Entreprenørskap Plænti NTBUR Toleranse NT ungint.no ÅRSRAPPORT ELEV-

Detaljer

Årsmelding. Skoleåret 2012/2013. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Årsmelding. Skoleåret 2012/2013. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Årsmelding Skoleåret 2012/2013 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 2. Informasjonsarbeid... 4 2.1 Fronter...

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Elev- og lærlingombudet. Årsmelding 2012

Elev- og lærlingombudet. Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen mars 2013 Innhold 1. OMBUDSORDNINGEN... 4 1.1 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 1.2 Ombudets plassering... 4 1.3 1.3 Økonomi... 4 2. INFORMASJONSARBEID...

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Årsmelding elev- og lærlingombudet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Årsmelding elev- og lærlingombudet Østfold FYLKESKOMMUNE 2012 Årsmelding elev- og lærlingombudet INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. 1 Innledning... 3 Kap. 2 Ombudsordningen... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Økonomi... 4 Kap. 3 Informasjonsarbeid... 6 3.1

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen EF Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen Fylkesstyret i Elevorganisasjonen i Østfold ble valgt på årsmøtet 11-12 april, og det ble valgt inn 12 personer til fylkesstyret.

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012 Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012 Innhold 1. Innledning 4 2. Ombudsordningen 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Ombudets plassering 5 2.3 Økonomi 5 3. Informasjonsarbeid 6 3.1 Utadrettet informasjonsarbeid

Detaljer

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter 1 Versjon 21. juni 2010 Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter Innhold: 1. Hva er en foreldrekontakt? 2. Skape et godt miljø 3. Hvordan velges foreldrekontakter?

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Vedtatt av årsmøtet 11.-12. april 2013 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant elevene på sine medlemsskoler for å skape et

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

www.tromsfylke.no Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015

www.tromsfylke.no Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015 Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015 Status og utfordringer for Troms 2006 «Dårligst på alt» - på tross av mange svært dyktige ansatte Dyrest i landet Skåret dårlig på nasjonale målinger

Detaljer

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune inviterer interesserte leverandører til en dialogprosess i forbindelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Side 20

Innholdsfortegnelse. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Side 20 Elevrådskokeboka Innholdsfortegnelse Forord Side 3 Kap. 1 Tillitsvalgte på klassenivå Side 4 Kap. 2 Elevrådet Side 7 Kap. 3 Elevrådsstyret Side 8 Kap. 4 Rutineoppgaver Side 10 Kap. 5 Elevrådskontakten

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vi har gjennomgått de ungdomssatsinger som fylkeskommunen står bak i dag og har følgende innspill å komme med:

Vi har gjennomgått de ungdomssatsinger som fylkeskommunen står bak i dag og har følgende innspill å komme med: (Grong-Lokale innspill) Innspill til ny ungdomspolitikk Ordfører har i møte sammen med elevrådsleder Sander Mediå ved Grong barne- og ungdomsskole, eleverådsleder Kjartan Sklett ved Grong v.g. skole, klubbstyreleder

Detaljer

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika.

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Leif Jonassen/Aust Agder Fylkeskommune - fagopplæring Aust Agder 112 000 innbyggere og 15 kommuner Videregående

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Kjønn Antall Gj.snitts- alder Ant kvinner 46 stk 49 år Antall menn 48 stk 47 år Sum ansatte 94 stk 48 år Sum årsverk 74,19 HMS arbeid Skolen er tilknyttet bedriftshelsetjeneste,

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret...

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Levanger Ungdomsråd Vedtekter Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Ungdomsrådet skal være talerør og en felles arena for saker som er aktuelle for barn og ungdom. 1 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Høsten 2006 1 FORORD Denne håndboka for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for elevene er laget på

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Elevrådsskolering Høsten 2013

Elevrådsskolering Høsten 2013 Elevrådsskolering Høsten 2013 Skal ivareta elever og lærlingers rettigheter Hjelper enkeltelever i konkrete spørsmål "Jeg har det skikkelig kjipt på skolen, men det virker som om ingen bryr seg" "Læreren

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Elev- og lærlingombudet

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Elev- og lærlingombudet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Elev- og lærlingombudet Fra Elev- og lærlingombudet i Telemark Som elev- og lærlingombud er jeg så heldig at jeg kan tilbringe mye av arbeidstiden min ute blant elever og lærlinger

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008)

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) Vedtekter for Elevrådet Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) 1. Formål Elevrådet er et interesseorgan for elevene og skal: a. være bindeleddet mellom administrasjonen og elevene.

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2013

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2013 Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2013 Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 5 3. Ombudsordningen 7 3.1 Bakgrunn 7 3.2 Ombudets plassering 7 3.3 Økonomi 7 4. Informasjonsarbeid

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

[ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING - 2013]

[ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING - 2013] 2013 [ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING - 2013] Innhold 1. Innledning... 2 2. Ombudsordningen... 3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2 Ombudets plassering og mandat... 3 2.3 Økonomi... 4 2.4 Undersøkelse... 5 3. Informasjonsarbeid...

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer