Årsrapport 2013 / 2014 Elev- og lærlingombudet

Transkript

1 Årsrapport 2013 / 2014 Elev- og lærlingombudet

2 Innholdsfortegnelse Innledning Side 3 1 Rammebetingelser Side Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Side Mandat og stillingsbeskrivelse Side Elev- og lærlingombudets referansegruppe Side Økonomi Side 4 2 Organisasjon Side Organisering av elev- og lærlingombudet Side Samarbeidspartnere Side Ung i Nord-Trøndelag Side Elev- og lærlingombudene i Norge Side Elevorganisasjonen Side Andre Side Aktivitet på kurs/prosjekter skoleåret 2013/2014 Side 8 3 Informasjonsarbeid Side Grafisk profil og informasjonsmateriale Side og sosiale media Side Skoledagboka Side Utfordringer Side 11 4 Elever Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 13 5 Lærlinger Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 15 6 Elevråd Side Skolering Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 18 7 Anbefalinger fra elev- og lærlingombudet Side 18

3 Innledning I elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse (vedtatt i Fylkestingssak 52/2012) står det at ombudet skal rapportere årlig til fylkestinget. Rapporteringa følger skoleåret. I skoleåret 2013/2014 har stillingen som elev- og lærlingombud vært besatt av Torun Hegre. Årsrapporten inneholder sju kapittel. Første kapittel omhandler elev- og lærlingombudets rammebetingelser, som bakgrunn, mandat og økonomi. Det andre kapitlet ser på organiseringen av ombudsordningen, samarbeidspartnere og prosjekter elev- og lærlingombudet er en del av. Det tredje kapitlet omhandler informasjonsarbeidet, utvikling av grafisk profil og nettsider, og om arbeidet med neste års skoledagbok. Kapittel fire, fem og seks omhandler henholdsvis elever, lærlinger og elevråd (temaet elevmedvirkning omtales i kapitelet om elevråd). Kapitlene sier noe om saker, henvendelser, spesielle problemstillinger og videre utfordringer. Det sjuende og siste kapitlet er elev- og lærlingombudets anbefalinger til fylkestinget. I årsrapporten brukes begrepsparet «elever og lærlinger», dette omfatter også lærekandidater. God lesning! Torun Hegre, Elev- og lærlingombud i Nord-Trøndelag Side 3

4 1. Rammebetingelser 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Nord-Trøndelag var tidlig ute med å opprette et eget elev- og lærlingombud, en ordning som fantes i et par fylker fra før. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag ble opprettet av Fylkestinget i 2001, etter forslag fra blant andre Ungdomskonferansen. Etter dette har ordninga blitt evaluert i flere runder, og tilpasset seg endringer både i skole og omverdenen. 1.2 Mandat og stillingsbeskrivelse Elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse ble sist revidert i Fylkestingssak 52/2012. Stillingsbeskrivelsen ble revidert for å få en mer oversiktlig struktur, tydeliggjøre arbeidsoppgaver for elever og lærlinger, samt klargjøre hva ombudets mandat er. 1.3 Elev- og lærlingombudets referansegruppe Fylkestinget vedtok i tidligere nevnte sak, 4/2006, at elev- og lærlingombudet skulle ha en egen referansegruppe. Det skal oppnevnes en slik gruppe i begynnelsen av skoleåret, og er et rådgivende organ for elev- og lærlingombudet. Referansegruppa gir innspill i saker som elev- og lærlingombudet legger fram i møtene. Møtene skal gjennomføres etter behov, inntil fire møter i året. I skoleåret som har gått har det ikke vært avholdt møter i referansegruppa. Ombudet mener det er nyttig med arenaer for å diskutere ombudets arbeid og organisering, noe som er og bør være et kontinuerlig arbeid. Ombudet får mange tilbakemeldinger fra både elever og lærlinger, ansatte på skoler, i fylkeskommunen og på opplæringskontor gjennom sitt arbeid. Ordningen med en egen referansegruppe er sånn sett ikke en nødvendighet for å få denne dialogen, og kan etter ombudets mening revurderes. 1.4 Økonomi Tidligere har det vært uklare økonomiske rammer for ombudsstillingen. Det har ikke eksistert noen fast ramme for drift utover lønns- og personalkostnader. I vedtaket i Fylkestingssak 4/2006 står det: De økonomiske rammene for elev- og lærlingombudet synliggjøres i det årlige budsjettforslaget som fremmes for fylkestinget. Videre detaljering av budsjettet skjer på vanlig måte. Fra 2012 har det vært etablert et budsjett med en forsøksvis ramme til drift utover lønns- og personalkostnader på kr ,-. Ombudet syns dette har fungert veldig greit, og gitt en forutsigbarhet for ordningas drift og virke. Ombudets midler går stort sett til å dekke reiseutgifter, informasjonsmateriell og noe til arrangement. 1 Vedlegg 1. Side 4

5

6 2. Organisasjon 2.1 Organisering av elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet er en uavhengig og selvstendig stilling som opptrer fritt i forhold til fylkesrådets administrasjon. Organisatorisk er elev- og lærlingombudet tilknyttet administrasjonsavdelinga, og stabssjef Ole Tronstad har personalansvar for ombudet. I det daglige har elev- og lærlingombudet blitt mer adskilt fra de andre i det tidligere arbeidsfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag. Siden ombudet ikke lenger har noe naturlig arbeidsmiljø å være en del av, så oppleves arbeidet mer isolert enn tidligere. 2.2 Samarbeidspartnere Elev- og lærlingombudet har flere samarbeidspartnere både i og utenfor fylkeskommunen. De fleste er parter innenfor området videregående opplæring, mens noen er innenfor mer overordnede temaer som ungdomsmedvirkning, deltakelse og demokrati Ung i Nord-Trøndelag Arbeidsfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag (UngiNT) består av følgende aktører: Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Internasjonal prosjektkoordinator (KS) Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd (NTBUR) Ungdommens kulturmønstring i Nord-Trøndelag (UKM) Ungint.no Ung Tiltakslyst Torun Hegre Marte L. Hagen Daglig leder Line M. Nordkvelle Koordinator Øyvind Kveli Redaktør Mona L. Jønvik/Inga Frøseth Rossing Daglig leder Birgitte Skjørholm Dillan UngiNT er et selverklært arbeidsfellesskap som består av de som arbeider med de ulike delene av ungdomssatsinga i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi har ansvaret for hver våre områder, men samarbeider om en del ulike prosjekter og arrangementer. Vi arbeider for og med samme målgruppe; ungdom. Vi har like arbeidsoppgaver; sikre ungdomsrepresentasjon, ivareta interesser og opplyse om muligheter, rettigheter og plikter. Vi har like arbeidsformer; opplysningsarbeid, legge til rette for møteplasser for ungdom og felles nettsted. Kollegaene i arbeidsfellesskapet er avgjørende samarbeidspartnere for elev- og lærlingombudet, direkte gjennom at de blant annet bidrar og hjelper til under ombudets skoleturné med skolering av elevråd og indirekte gjennom diskusjoner, innspill og et sosialt arbeidsmiljø. I løpet av våren 2014 har ungdomssatsinga vært en egen sak i fylkestinget, og det er gjort en liten omorganisering av enkelte arbeidsoppgaver. Dette arbeidet er ikke ferdig enda, og en revidering av ungdomspolitisk plattform er på trappene. Det er viktig for ombudet å understreke viktigheten av en fortsatt tilknytning til dette arbeidet i fylkeskommunen, nettopp på grunn av målgruppe, arbeidsoppgaver og arbeidsformer. Side 6

7 2.2.2 Elev- og lærlingombudene i Norge Det er per dags dato 15 elev- og lærlingombud i Norge. Hordaland og Troms er de eneste fylkene uten egne ombud, mens stillingene er ledige/vakante i Buskerud og Finnmark. Dette er et svært viktig forum for ombudet, både i arbeidet med elever og lærlinger i Nord-Trøndelag, men også i nasjonal sammenheng. Ombudskollegiet møtes fast en gang i halvåret, men møtes også i tilknytning til ulike konferanser og arrangementer vi deltar på. Ombudene inviterer også hverandre til ulike arrangementer den enkelte står for lokalt, til inspirasjon og diskusjon. Ombudene bruker flere kanaler for jevnlig dialog; telefon, e-post, sosiale medier og en felles nettside (elevombudene. no). På nettsiden finnes kontaktinformasjon til alle ombudene. Vi gir hverandre tilbakemelding på ulike saker, oppdaterer hverandre på aktuelt fagstoff og planlegger felles aktiviteter. Elev- og lærlingombudet har et tett samarbeid særlig med ombudet i Sør-Trøndelag, og har i året som har gått blant annet arrangert et felles elevrådslederseminar på Rica Hell. Ombudet i Sør-Trøndelag blir ofte det nærmeste ombudet kommer en kollega og sparringspartner i saker man jobber med, og er en veldig viktig samarbeidspartner Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever i ungdomsskolen og videregående skole, samt lærlinger. De har omtrent 350 medlemsskoler i hele landet, alle de videregående skolene i Nord-Trøndelag er medlemmer. På fylkesnivå er det et eget fylkesstyre som tar seg av kontakten med «sine» medlemsskoler og sentralstyret. Tidligere har Elevorganisasjonen vært med ombudet på sin skoleturné ved skolestart, men høsten 2013 ønsket Elevorganisasjonen å gjennomføre sitt eget opplegg. Dette var veldig synd, og noe ombudet håper vi får til i fellesskap igjen senere. Det er enklere for skolene å forholde seg til ett besøk relatert til elevrådet, det blir mindre å organisere, det beslaglegger mindre av elevenes tid og elevrådene får møte begge partene samtidig og kan gjøre seg et bedre bilde av «hvem som gjør hva». Det kan være utfordrende å få til et godt samarbeid over tid med en organisasjon der store deler av de tillitsvalgte byttes ut hvert år. Derfor er det viktig at et slikt samarbeid prioriteres av alle parter, og at den enkeltes innsats og arbeid verdsettes. Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag har i år blitt ledet av Maria Andersen Vangli Andre Elev- og lærlingombudet samarbeider med mange ulike aktører i sitt arbeid. Her er en oversikt noen som ombudet har arbeidet sammen med i løpet av året som har gått: De videregående skolene, særlig representert ved elevrådene, elevrådskontakten og rektor Fylkesopplæringssjefen og Avdeling for videregående opplæring Fylkesråd for utdanning og kultur, og utdanningspolitisk råd Fylkestinget og Yrkesopplæringsnemda Fylkesmannen Opplæringskontorene LO ved faglig ungdomssekretær NHO Skatteetaten Midt-Norge/Spleiselaget Ungt Entreprenørskap Arbeidstilsynet Leieboerforeningen Midt-Norge Side 7

8 2.3 Aktivitet på kurs/prosjekter skoleåret 2013/2014 Elev- og lærlingombudet har blant annet deltatt på følgende arenaer i skoleåret som har gått: 12. august NyGivs sommeraktivitet 3. oktober Temadag for selvstendige lærebedrifter oktober Rådgiversamling, Åre november ELON-samling, Tønsberg novmeber Nasjonal yrkesopplæringskonferanse, Haugesund 14. november Samhandlingsdag skole og arbeidsliv 21. november Rådmanssamling KS februar Ungdomsrådssamling og generasjonskonferanse februar Konferanse: Fremtidens fagarbeider, Stiklestad 6. mars Fylkeskonferanse i LO- Nord-Trøndelag 13. mars Fylkesmesse Ungt Entreprenørskap april Årsmøte for Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 9. april Fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget mai Konferanse: Krafttak for bedre skolemiljø, Hell 28. mai Konferanse om mobbing, Trondheim juni Sommerpatruljekurs for LO, Inderøy juli LOs Sommerpatrulje 11. juni Gründercamp, Steinkjer ungdomsskole I tillegg har elev- og lærlingombudet deltatt på todagers kurs for faglig leder i lærebedrifter. Side 8

9 3. Informasjonsarbeid Elev- og lærlingombudet har valgt å legge ned en god del arbeid i utvikling av godt informasjonsmateriale til elever, lærlinger, elevråd og andre interesserte. Dette er basert på en antagelse om at tilsiget av saker og henvendelser henger tett sammen med kjennskap til ombudsordninga. Derfor er informasjonsarbeidet et område som trenger mer eller mindre konstant oppmerksomhet og innsats fra ombudet. Samtidig er opplæring og informasjonsarbeid et konkret tema i ombudets stillingsbeskrivelse. 3.1 Grafisk profil og informasjonsmateriale Elev- og lærlingombudet har en egen grafisk profil, utformet av Snopp Designbyrå AS på Steinkjer. Profilen skal tydeliggjøre ombudets uavhengighet og skape en gjenkjennelighet i ombudets arbeid. Profilen brukes på alt informasjonsmateriale og skriftlig kommunikasjon mellom ombudet og andre parter. Elev- og lærlingombudets tilknytning til fylkestinget er inkludert i profilen. Plakater, flyere og markeringstusjer er enten delt ut eller sendt til alle skoler og opplæringskontor. I tillegg har ombudet en folder om informasjon rettet mot hybelboere, og to veiledere om elevrådsarbeid som skolene får, «Kokebok for elevrådskontakter» og «Elevrådskokeboka». De to veilederne er utarbeidet i fellesskap av elev- og lærlingsombudene i Norge, og er ment som en ressurs i det lokale elevrådsarbeidet og sosiale media Våren 2012 fikk ombudet opprettet en egen nettside i tilknytning til UngiNT, Sida inneholder nyheter om ombudets arbeid, aktuelle saker innenfor utdanning, oversikt over rettigheter og plikter både for elever og lærlinger, og materiale til bruk for elevråd. Det skal også være enkelt å komme i kontakt med ombudet gjennom nettsida. Dette er et arbeid som krever litt tid, og noe ombudet ønsker å gjøre enda bedre det kommende skoleåret. Ombudet prøver å være aktiv på sosiale media, som er kanaler målgruppa bruker. Kanalene som brukes er Facebook (facebook.com/elevombudet) og Twitter (@elevombudet_nt). Å være oppdatert og «på» i sosiale media krever mye arbeid, men er en fin kanal for å få oppmerksomhet rundt aktuelle tema og aktiviteter. 3.3 Skoledagboka Skoledagboka har blitt utgitt av Nord-Trøndelag fylkeskommune, finansiert av Avdeling for videregående opplæring og elev- og lærlingombudet som redaktør og koordinator, og skoleåret 2013/2014 var det siste året med utgivelse av skoledagboka. Skoledagboka har vært gratis og reklamefri, og i tillegg til kalender inneholdt informasjon om rettigheter og plikter, ulike reglement, tips om presentasjons- og undervisningsmetoder, kildekritikk og helseinformasjon for å nevne noe. Ut i fra tilbakemeldinger ombudet får fra skolene og elevene, har dette vært et populært produkt og elevene har brukt skoledagboka flittig. Fra skoleåret 2014/2015 er skoledagboka ment erstattet av en webbasert skoleportal som er under arbeid ved Avdeling for videregående opplæring. Side 9

10 Mangelfull opplæring?

11 3.4 Utfordringer Profilering og informasjon om ombudsordninga er en mer eller mindre kontinuerlig utfordring. Hvis elever og lærlinger ikke kjenner til ordninga, benytter de seg heller ikke av den. For at alle skal kjenne til ordninga, er det en forutsetning at alle aktører innen videregående opplæring sprer informasjon om elev- og lærlingombudet. Ansvaret ligger til ombudet, men det er en umulig oppgave for ombudet å klare alene. Det er fortsatt en del å gå på når det kommer til kjennskap til og spredning av informasjon om elev- og lærlingombudet. Skolene er lite ansvarliggjort til å fortelle elevene om at de kan kontakte ombudet i sin dialog med skolen i ulike saker, noe de burde få informasjon om og avgjøre selv om de vil benytte seg av etter ombudets mening. 4 Elever Ombudet ser at det har mye å si for kontakt med elevene at man er synlig ute på skolene. Det er mange som kontakter ombudet under arrangement ute på skolene. Skoleåret 2013/2014 var de faste arrangementene som har foregått på skolene vært presentasjon for VG1-elevene ved skolestart, elevrådsskolering fra 5-6 uker etter skolestart og temadag om lærlinger i arbeidslivet på nyåret (før søknadsfristen 1. mars). For en total oversikt over skolebesøk, se tabell 1. Presentasjonen for VG1-elever ved skolestart har vært nytt av skoleåret, og har som formål å presentere ombudsordninga og forklare hva ombudet kan gjøre for elevene, introdusere elevene for organiseringa av elevdemokrati i videregående skole og forklare hvordan valg av tillitselev/elevrådsrepresentant skal foregå. Temadagen om lærlinger i arbeidslivet for VG2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har også i år slått svært godt an, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger både fra skolens ansatte og elevene. Alle skolene unntatt en deltok. Temadagen er en videreføring av mer eller mindre det samme opplegget i forrige skoleår, men i tillegg til LO og NHO så har Skatteetaten Midt-Norge deltatt i år med sitt undervisningsopplegg Spleiselaget som handler om svart økonomi. Andre temaer som diskuteres er rettigheter og plikter som lærlinger i arbeidslivet, lover og avtaleverk. Ombudet snakker om opplæringsdelen av læretida, mens LO/NHO tar for seg lærlingenes arbeidsforhold. Side 11

12 Tabell 1: Oversikt over skolebesøk skoleåret 2013/2014. Skole Presentasjon for VG1 ved skolestart Elevrådsturné Elevrådslederseminar Temadag om arbeidsliv for VG2 yrkesfag Aglo check check check check Grong check check check check Inderøy * Leksvik check check check check Levanger check check check check Meråker check check check * Mære check check check check Olav Duun check check check check Ole Vig check check check Steinkjer check check check check Verdal check check check Ytre Namdal check check check check * = skolen har ikke elever på VG2 yrkesfag. 4.1 Saker og henvendelser I skoleåret 2013/2014 har ombudet mottatt en del saker fra elever. I tillegg til disse er det et ukjent antall henvendelser fra elever når ombudet er ute på skolene på ulike arrangement. Disse henvendelsene er ofte spørsmål som diskuterer der og da, med mindre de er såpass omfattende at de bør tas i etterkant. Som regel slår elevene seg til ro med de rådene de får der og da, og ombudet involveres ikke videre i spørsmålene. Disse henvendelsene blir ikke registrerte. Saker ombudet har jobbet med dette skoleåret innebærer blant annet klage på undervisning, klage på lærer, fravær, vurdering, tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning, vitnemål, privatisteksamen og gratisprinsippet/ skoleturer. Gratisprinsippet er fortsatt et tema som dukker opp i henvendelsene til elev- og lærlingombudet. Det virker som at bevisstheten rundt temaet har blitt større etter at temaet har vært omtalt i ulike sammenhenger, f.eks. på elevrådsskoleringer, i fylkestinget og i media. Fylkeskommunens retningslinjer for praktisering av gratisprinsippet som trådde i kraft høsten 2013 har nå vært i bruk i et skoleår, og det er ombudets oppfatning at arbeidet som har vært gjort har vært bra og viktig, men at retningslinjene på noen punkter er for «åpne» og som fører til ulik praksis ved skolene. Dette gir et ulikt tilbud til elevene innenfor like fagområder og med samme skoleeier. Våren 2014 har fylkesmannen gjennomført et tilsyn på praktiseringen av gratisprinsippet ved skoleturer ved fem videregående skoler, etter innspill fra blant andre elev- og lærlingombudet. Side 12

13 4.2 Utfordringer Ut i fra sakene som elev- og lærlingombudet har mottatt både dette og forrige, må man se på hvordan man jobber med informasjon til elevene og andre interessenter. Dette gjelder både ved fysiske henvendelser og på nett. Ombudet mener at skolene burde pålegges å inkludere informasjon om at elevene har et eget ombud de kan benytte seg av hvis de ønsker det, uavhengig av sakens natur. Det må være opp til eleven å avgjøre om det er et tilbud de ønsker å benytte seg av eller ikke. Ombudet fungerer som en veileder og rådgiver, og ikke som en advokat eller saksfører for den enkelte elev. I dag er ikke skolene ansvarliggjort for å informere om ombudets virke til elevene i sin dialog med elevene. Flere opplyser om ombudet til eleven etter hvert som dialogen går og man ser at en enighet kan være vanskelig, men dette er svært personavhengig og varierer fra skole til skole. Ombudet har mottatt flere henvendelser der elever eller elevgrupper er usikre på hvordan de skal gå fram for å ta opp problemstillinger knyttet direkte til enkelte lærere. De lurer på hva de skal gjøre, hvem skal de snakke med og hvordan de skal snakke om det. Flere sier at de opplever at når de tar opp slike problemstillinger så blir det bagatellisert fra skolen sin side, og det skjer ingenting med saken. Henvendelsene ombudet har fått har gått på rett til medvirkning i undervisninga, men også på ubehagelige enkelthendelser med lærere som ikke får konsekvenser. Ombudet forstår at dette er vanskelige saker, både for skolen og elevene. Når elevene opplever at de har tatt opp sin sak på en ordentlig måte og blir avvist uten mer diskusjon, inviterer ikke skolen elevene til å fortsette å engasjere seg i sin egen skolehverdag. I slike saker forsøker ombudet å gi elevene råd om hvordan de kan gå videre med saken, hvem de skal snakke med og hvordan man kan snakke om det med de det angår. 5 Lærlinger Ombudet har flere henvendelser fra lærlinger enn elever, og det er gjennomgående fra tidligere år. Det kan være en sammenheng med at overgangen fra skole til arbeidsliv også innebærer en stor forandring i ansvar og støtteapparat rundt den enkelte ungdommen; skolen er til for å drive opplæring av elever, bedrifter er til for å levere en eller annen form for vare eller tjeneste med (ulik grad av) mål om fortjeneste. Opplæring av lærlinger er ikke bedriftens hovedformål. Skoleåret 2013/2014 har ombudet i liten grad hatt muligheten til å delta på lærlingesamlingene i regi av fylkeskommunen og opplæringskontorene. Lærlingesamlingene er obligatoriske å delta på for lærlingene og inkluderer tema som rettigheter og plikter som lærling og arbeidstaker, psykisk helse, lærlinger i trafikken og svart arbeid. Elev- og lærlingombudet ble ikke invitert med i forarbeidet, og var heller ikke viet noe særlig tid i programmet. Dette mener ombudet er svært uheldig, da informasjon om ombudet på lærlingesamlingene er viktig for å gjøre ordninga kjent og for å snakke om hva lærlingene har rett på i læretida. I etterkant av lærlingesamlingene ble dette tatt opp i evalueringa, og fra våren 2014 har ombudet blitt inkludert i arbeidsgruppa som arbeider med planlegging, organisering og gjennomføringen av lærlingesamlingene. Dette syns ombudet er veldig bra at endelig har blitt løst på en god måte. Side 13

14 Sommeren 2014 var ombudet igjen med på LOs sommerpatrulje. Ombudet deltok som seg selv, og ikke som representant for LO. LOs sommerpatrulje er organisert gjennom de ulike forbundene, og ombudet fikk mulighet til selv å velge hvilke forbund og dermed hvilke bedrifter man var med på å besøke. Ombudet valgte bedrifter ut i fra hvor det var mest sannsynlig å komme i kontakt med lærlinger, men hele patruljen delte ut informasjon om ombudsordninga der de traff lærlinger. Ombudet syns deltakelsen i LOs sommerpatrulje både var svært lærerik og interessant, og er noe ombudet ønsker å fortsette med. Det er også en fin måte å få spredt informasjon og kunnskap om fagopplæring på til tillitsvalgte i LO. 5.1 Saker og henvendelser Lærlinger tar kontakt med ombudet om mange ulike saker. De aller fleste henvendelsene er forholdsvis «enkle» spørsmål som avklares ved førstegangs samtale, og ikke krever noen videre oppfølging. Typiske saker lærlinger tar kontakt for å få hjelp med er spørsmål om rettigheter som arbeidstaker, lønn, overtid, oppfølging/veiledning på arbeidsplassen, opplæring, endring av læreforhold og tilpasset opplæring. Med tilpasset opplæring så menes her spesiell tilrettelegging for helserelaterte utfordringer. Psykisk helse og oppfølging har dessverre vært en gjenganger i flere av sakene ombudet har vært involvert i, i år som i fjor. Mange av sakene ombudet involveres i handler om lærlingene sine rettigheter og plikter i arbeidslivet. En lærling har akkurat de samme rettigheter og plikter som en vanlig arbeidstaker, men ombudet registrerer at lærlingene som regel ikke har den kjennskapen de burde ha til lover og avtaleverk. Dette gjelder også lærebedriftene, flere bedrifter ser ikke nødvendigvis lærlingen som en arbeidstaker på samme måte som andre ansatte i bedriften. I tillegg til arbeidsbestemmelsene kommer rettighetene og pliktene som gjelder for lærlingene gjennom opplæringsloven, noe ombudet ser at kan være utfordrende å ha god oversikt over i alle lærebedrifter. Men dette er kunnskap bedriftene bør få gjennom opplæringskontor og/eller fylkeskommunen. Gjennomgående temaer i sakene er lønn, overtidsbetaling, oppsigelse/heving av lærekontrakt, arbeidsmiljø og mangel på arbeidskontrakt. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at lærlingene har en egen arbeidskontrakt i tillegg til lærekontrakten. Mange diskusjoner og uenigheter kunne vært forhindret med at lærlingene hadde hatt ordentlige arbeidskontrakter, da ville mange saker vært unngått fordi det man blir uenige om hadde vært avtalt ved læretidas oppstart. Ombudet oppfordrer alltid til å prøve å løse saken på laveste mulige nivå, for lærlingen vil det som regel bety faglig leder. Og det er ofte manglende kunnskap om hvordan man skal gå fram når man opplever at man er uenig med bedriften som er årsaken til at lærlingene tar kontakt med ombudet og ønsker hjelp. Kunnskapen om hvordan arbeidslivet fungerer og hvordan man går frem kan synes som til dels mangelfull, og det er kanskje heller ikke så rart. Man er ny i arbeidslivet, det er et nytt og annerledes «system» å forholde seg til, og noen ting læres kun gjennom erfaring. I år som i fjor synes psykisk helse å være et gjengående tema hos lærlinger som tar kontakt om utfordrende læreforhold. Ombudets inntrykk er at dette er svært lærevillige ungdommer som har lyst til og ønsker å utvikle seg gjennom utdanning og arbeidsliv, men som har med seg en ekstra ballast det kan være vanskelig å håndtere alene. I noen av tilfellene har bakgrunnen til ungdommene vært kjent for bedriften, i andre tilfeller har dette kommet frem etter hvert. Det er ingen automatikk i at informasjon fra skolen om tilretteleggingen lærlingen har hatt der overføres til opplæringskontor/fylkeskommune/bedrift. Det er opp til lærlingen å avgjøre om slik informasjon om seg selv skal overføres fra skolen. Når det ikke gjøres blir det opp til lærlingen å presentere dette for bedriften selv, og be Side 14

15 om tilrettelegging hvis det er nødvendig. I mange saker har lærlingen sett på overgangen fra skole til læretid som en mulighet til å «starte med blanke ark», samtidig som at det er veldig vanskelig å selge seg inn som en attraktiv arbeidstaker samtidig som man ber om forståelse og tilrettelegging for behov man har. Her havner disse lærlingene og bedriftene i en svært vanskelig situasjon. Ombudet mener det er svært forståelig at lærlingene er tilbakeholdne, og at det er utfordrende for bedriften når utfordringene dukker opp. Bedriftenes evne og vilje til å håndtere disse sakene er svært variabel, men stort sett er de interesserte i å ordne opp på en måte som er til det beste for lærlingen. Gratisprinsippet har også blitt aktualisert for lærlinger, gjennom spørsmål om lærlingene ikke har rett til å beholde relevante lærebøker ut læretida. I dag må lærlingene levere inn alle lærebøker når de er ferdige med VG2 i skole. Det står i opplæringslovens 3-1 at: «Opplæringa i offentleg videregåande skole eller i lærebedrift er gratis.» Videre står det at fylkeskommunen skal holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler. Her står det ingenting spesifikt om lærlinger og læremidler. Lærebøker er en viktig del av opplæringa som foregår i fagene, både i skole og bedrift, og denne opplæringa sier loven at skal være gratis. Ombudet mener man bør se på mulighetene for at elever som blir lærlinger må få tilbud om å fortsette og låne de lærebøkene i faget de ønsker til læretida er fullført. Spesielt i forberedelsene til delprøver og selve fagprøven er lærebøkene en viktig og god støtte til lærlingene i planlegginga av arbeidet sitt. 5.2 Utfordringer Ombudet er svært opptatt av at elever som går ut i lære etter to år i skolen, skal være så godt forberedt til det som mulig. Læretida er en del av opplæringa, og i løpet av årene som lærling skal han/hun lære seg å praktisere faget sitt og hvordan arbeidslivet fungerer. Det er det svært viktig at både lærlinger og bedrifter er klare over, og gode diskusjoner om faglig innhold i skoletida og læretida må fortsette innenfor de faglige nettverkene og mellom skole og arbeidsliv. For at lærlingene skal bli gode arbeidstakere som kjenner godt til sine plikter og rettigheter, må kunnskapen være på plass før de går ut i lære. Ombudets eget initiativ til temadager om lærlinger i arbeidslivet er et tilbud som kan være med på å dekke deler av dette behovet. Det er positivt at tilbud som læreplasskurs for elever uten læreplass har blitt prøvd ut og videreføres, men ombudet mener dette bør være viet tid i skolen før skolegangen avsluttes og man går ut i sommerferie. Mange ordner seg læreplass før sommeren, og de som ikke har fått læreplass da går inn i en lang sommerferie med usikkerhet om hva som skal skje etter at ferien er over og om de i det hele tatt får avsluttet opplæringa si i bedrift. Dette er ikke bra for ungdommenes trivsel og psykiske helse. Kunnskap om og praktisering av arbeidslivets spilleregler er også en gjenganger i ombudets arbeid, og noe som også er utfordrende for andre som jobber med fagopplæring. Det er ombudets oppfatning av at det stilles krav til lærebedriftene om dette i retningslinjer og lignende om å få bli godkjente lærebedrifter, men at utfordringene ligger i mangel på konsekvenser av å ikke følge arbeidslivets spilleregler. I mange tilfeller handler det om mangel på kunnskap, men i noen saker er det klar unnfallenhet og uvilje til å forstå og driver på en skikkelig måte. Dette er det lærlingene som er i bedriftene som får merke, og som ny i arbeidslivet er det ikke alltid like lett å være den som må ta opp slike ting med leder. Dette er et område det må jobbes videre med, og som ombudet opplever stor enighet om i sektoren. Elev- og lærlingombudet har også tidligere løftet problemstillinger knyttet til psykisk helse, og særlig for lærlinger. Dette er et omfattende og vanskelig tema, og ombudet opplever at det er et tema som opptar samtlige aktører som jobber med fagopplæring i Nord-Trøndelag. Fokus på åpenhet og aksept er viktig ovenfor både lærlinger og bedrifter, og bør i større grad enn i dag prege informasjonen og opplæringa som nye og eksisterende lærebedrifter får, for eksempel gjennom fagdager og kurs for faglige ledere/instruktører. Side 15

16 Elev- og lærlingombudet passer på at elever og lærlingers rettigheter og interesser blir ivaretatt! Side 16

17 6. Elevråd Den største delen av elevkontakten som ombudet har er med elevrådene ute på skolene. Hver høst møter ombudet hele elevrådet på elevrådsturneen, der ombudet har skolering med elevrådet en hel skoledag. På skolene har ombudet mest kontakt med elevrådskontakten, som er den ansatte ved skolen som har ansvaret for oppfølgingen av elevrådet. Elevrådskontakten kan være ansatt i skolens ledelse, administrativ stab eller undervisningsstaben. Dette er løst på ulike måter på skolene. I tillegg har ombudet en del kontakt med elevrådslederne og rektorene. Ombudet møter også elevrådenes ledere i gjennom Utdanningspolitisk råd i regi av fylkesråden for utdanning og kultur. 6.1 Skolering Skolering av elevråd er en av de viktigste arbeidsoppgavene til ombudet, og er et viktig tiltak for å fremme elevmedvirkning på skolen. Høsten 2013 ble skoleringene gjennomført av ombudet alene. Tidligere har Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag deltatt sammen med ombudet. Temaer som ble tatt opp var ombudsordninga, rettigheter og plikter, hvordan drive elevrådsarbeid og en workshop for å jobbe fram forslag til saker som engasjerer elevrådet. Høsten 2013 gikk ombudet videre med tanken om et ekstra tilbud om opplæring for elevrådsstyrene, og denne gangen ble det arrangert et eget elevrådslederseminar sammen med elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag over to dager på Rica Hell. De inviterte var elevrådets leder og nestleder, sammen med elevrådskontakten på skolen. Overordnede temaer var engasjement, ledelse og motivasjon. Programmet hadde en blanding av foredrag, dialog og praktiske caseoppgaver. På kvelden hadde vi felles middag og sosiale aktiviteter. Seminaret fikk svært gode tilbakemeldinger, elevene ble kjent med andre på tvers av skoler og fylke, og knyttet nettverk de fikk bruk for senere. Seminaret var plassert i forkant av elevrådsskoleringene, slik at temaer elevrådets leder og nestleder hadde brukt tid på på seminaret kunne plukkes opp og brukes videre sammen med hele elevrådet. 6.2 Saker og henvendelser Et tema flere elevråd har tatt opp er tid til elevmedvirkning/elevrådsarbeid i klassen. Tidligere var tid til å diskutere elevrådsarbeid i klassen forskriftsfestet som «klassens time», men dette falt bort når man gikk bort fra å bruke begrepet «klasse». At det er avsatt tid til at klassen kan diskutere saker de er opptatte av, og der både tillitseleven og kontaktlærer kan ta opp aktuelle saker og få tilbakemelding er avgjørende for god elevmedvirkning i skolen. Det står i opplæringslovens 1-1 at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning, og det er fra og med august 2012 presisert i forskriftens 1-4a at alle elever skal ha mulighet og tid til å arbeide med saker knyttet til elevdemokrati og medvirkning i opplæringa, men hvordan det skal gjøres og hvor mye tid det er snakk om er ikke presisert. Dette gjør at dette blir ulikt fra skole til skole, og i en del tilfeller veldig uforutsigbart for elevene. Ombudet har også merket seg at det er svært ulik praksis av hvordan elevrådsrepresentanter i klassen velges. Det er presisert i opplæringslovens 11-6 at et slikt valg blant annet skal være skriftlig. Det er en selvfølge at valget skal gjennomføres på en demokratisk måte, og at det er frivillig å stille som kandidat. Dette har vært et tema på presentasjonen ombudet har hatt for VG1-elevene på skolene ved skolestart, og skolene har gitt tilbakemelding om at det har vært nyttig for de i arbeidet med elevrådet på skolen. Side 17

18 6.3 Utfordringer Et velfungerende elevråd er et resultat av en satsing på elevdemokrati og -medvirkning fra skolen, og der skolen engasjerer seg i elevrådet. Dette er personavhengig, og særlig skoleledelsen og elevrådskontakten må engasjere seg for at det skal lykkes. Godt samarbeid mellom skoleledelsen og elevrådet fører også til at saker løses raskere og med mindre støy. Det er viktig at man avklarer forventninger mellom partene tidlig, og forholder seg til de avtalene man gjør. Stort sett gjøres det veldig mye bra i samarbeidet mellom skolen og elevrådet i Nord-Trøndelag, men ombudet mener det kunne blitt gjort mer for å sikre et mer likt tilbud på alle skolene. En mulighet er at det etableres et sett med felles retningslinjer for elevdemokrati i fylket, der det minimumsfestes hva elevrådet kan forventes av administrativ støtte, møtetid med ledelsen, økonomi og så videre. Det finnes slike retningslinjer i andre fylker som kunne vært en god inspirasjon for noe liknende i Nord-Trøndelag. 7. Anbefalinger fra elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet vil trekke frem noen særlige områder som det bør arbeides videre med. Både i ombudets eget arbeid, men også blant andre aktører innen videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Gratisprinsippet Det gjenstår litt arbeid i å endre holdninger om hvorfor gratisprinsippet er viktig, og i å sikre gode og presise retningslinjer som sikrer alle elever ved de offentlige videregående skolene et likt tilbud. Psykisk helse Det gjøres mye bra arbeid rettet mot elevers psykiske helse, men det bør gjøres enda mer rettet mot lærlinger og lærebedrifter, blant annet i informasjonsarbeidet og opplæringa av både nye og eksisterende lærebedrifter og faglig ledere/instruktører. Arbeidslivets spilleregler Lærlingene må bli bedre forberedt på hva som møter de når de kommer ut i arbeidslivet, og det bør rettes større fokus på at også lærebedriftene følger arbeidslivets spilleregler. Det er viktig at lærlingene får en god førsteerfaring med arbeidslivet, og det er et ansvar som i stor grad ligger hos lærebedriften. Satsing på elevrådsarbeid Dyktige og velfungerende elevråd oppstår der skolen satser på elevrådet, og bør være et satsingsområde ved alle de videregående skolene. Et godt utgangspunkt for å styrke elevrådet er å etablere felles retningslinjer for elevdemokrati i de videregående skolene. Side 18

19 Referanse: FT-sak 52/2012 Dato: 14. juni 2012

20 Referanse: FT-sak 52/2012 Dato: 14. juni 2012