INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI

Transkript

1 INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Velkommen til Institutt for Bioteknologi Institutt for bioteknologi vil ønske deg hjertelig velkommen som masterstudent hos oss! Vi er et lite institutt hvor kontakten mellom ansatte og studenter er god, og masterstudentene blir en naturlig del av forskningsgruppene ved instituttet Hva er egentlig bioteknologi? Bioteknologi er teknologi og vitenskap som baserer seg på bruk av levende organismer eller deler av disse for produksjon av kunnskap, varer og tjenester (Referanse: OECD). Selv om begrepet bioteknologi er nytt, har menneskene i hundrevis av år bakt brød, brygget øl og ystet ost, alt ved hjelp av forskjellige mikroorganismer. Et nytt felt innen moderne bioteknologi baserer seg på organismer og prosesser hvor arvestoffet er endret ved hjelp av genteknologi. Bioteknologi er, som du ser over, et vidt begrep, noe som innebærer at du som student kan velge mellom svært ulike temaer for masteroppgaven. Du kan for eksempel forske på lipidoksidasjon i fisk, drug delivery i kroppen eller biologisk vannrensing alt er innenfor bioteknologi, men likevel svært forskjellig. Vi kan altså tilby oppgaver for en hver smak! Eksempler på anvendt bioteknologi: - produksjon av antibiotika, sitronsyre, enzymer og mange andre stoffer ved fermentering - bruk av enzymer og melkesyrebakterier innen næringsmiddelindustrien - bruk av alginat i farmasøytisk- og næringsmiddelindustri - genterapi til behandling av kreft og andre sykdommer - masseproduksjon av antistoffer til medisin og forskning ved bruk av klonede gensekvenser - bruk av bakterier til opprydding av oljesøl og i biologiske renseanlegg Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med studenter og ansatte ved instituttet for å finne ut litt mer om oss. Du kan også ta kontakt med oss via e-post eller direkte med meg. Vennlig hilsen Kjetil Rasmussen, instituttleder ved Institutt for Bioteknologi

2 Ulike fagområder på Institutt for Bioteknologi Norge har en lang tradisjon innen høsting av ressurser fra havet og marin biokjemi går igjen i flere fagområder på instituttet. Marin biokjemi: Norge har en lang tradisjon innen høsting av ressurser fra havet og marin biokjemi går igjen i flere fagområder på IBT. Marin biokjemi dreier seg blant annet om marine biopolymerer og utnyttelse av biomaterialer (f.eks antibiotika og fargestoff) fra marine bakterier. Det er også stor forskningsaktivitet innen utnyttelse av biprodukter fra fiskeindustrien til fôr og som råstoff for framstillinga av fiskegelatin. I tillegg jobber vi med marin bioprospektering. Forskere ved IBT samarbeider med SINTEF Avdeling for bioteknologi med å isolere mikroorganismer fra marint miljø. Mikroorganismene blir testet for om de produserer nye forbindelser som har interessante egenskaper. Dette kan være antibiotika mot multiresistente bakterier og sopp, fargestoff eller andre forbindelser som kan være av kommersiell interesse. Biopolymerkjemi: Når enkle organiske molekyler bygges sammen i lange kjeder, får vi polymere forbindelser. DNA og proteiner er eksempler på biopolymerer. DNA er bygd opp av nukleotider og aminosyrer er byggesteinene i proteiner. Alginat og kitin, som det forskes mye på her på instituttet, er biopolymere som er bygd opp av ulike karbohydrater (sukkere) kalt polysakkarider. Alginat finnes det mye av i tang og tare. Rekeskall som før var et stort avfallsprodukt fra industrien, er nå blitt en ressurs fordi det inneholder kitin. Kitosan fra kitin brukes i dag blant annet i hudkremer, slankemidler og hårprodukter. Vi forsker på bruk av alginater og kitosan innen medisinsk bruk, for eksempel alginatkapsler med insulinproduserende celler for diabetespasienter, og vi ser også på bruk av kitosan innen genterapi. Et område det forskes mye på i forbindelse med oljeindustrien, er å erstatte syntetiske polymerer med biologisk nedbrytbare polymerer (biopolymerer). Molekylærgenetikk og mikrobiologi: Alginatmolekylene er forskjellige og hva som er den beste typen alginatmolekyler avhenger av hva det skal brukes til. Ved hjelp av bestemte enzymløsninger fra spesielle alginatproduserende bakterier, kan alginatet endres til den typen som er best egnet. De molekylærgenetiske metodene gjør det mulig å endre bakterienes DNA for å få dem til å

3 produsere de ønskede enzymene. Mikroorganismer kan også utnyttes til syntese av polysakkarider og antibiotika. Ved å endre disse organismenes DNA kan vi utvikle nye typer antibiotika. Nystatin er en type antibiotika det forskes på ved IBT. Molekylærgenetikk og mikrobiologi omfatter også felt som bioprospektering og systembiologi. Systembiologi bruker matematisk modellering og dataverktøy for å gi en system-nivå beskrivelse av et biologisk systems egenskaper. Forskere ved IBT er deltagere på to store europeiske forskningsprosjekter i mikrobiell systembiologi. Et annet felt det forskes på ved IBT er bruken av mikroorganismer for å gi økt oljeutvinning i Nordsjøen. Biokjemiteknikk: For å få nok av det bakterieproduktet vi vil ha, må en produsere opp bakterier i stor skala. Det er det biokjemiteknikk dreier seg om, og reaktorene som brukes kalles for fermentorer. Fermenteringsprosesser brukes blant annet i produksjon av næringsmidler, legemidler og kjemiske stoffer. Forskning innen biokjemiteknikk dreier seg om å optimalisere produksjonsprosessen slik at den blir mest mulig effektiv, samt å forbedre produktet. Næringsmiddelkjemi: Maten vi spiser er biologisk materiale og i næringsmiddelkjemien jobber en med å forstå kjemien og biokjemien i næringsmidler. Alginat har lang fartstid i matindustrien, blant annet som fortykningsmiddel. Kunnskap om hvilke prosesser som skjer kan benyttes til å få økt holdbarheten på enkelte matvarer. Her forskes det blant annet på hvordan kvaliteten på norsk fisk best skal bevares ved lagring. Næringsmiddelkjemi omfatter også kunnskap om proteiner, polysakkarider, lipider, konserveringsmetoder og hygiene ved næringsmiddelproduksjon. Miljøbioteknologi og Mikrobiell økologi: Disse to fagområdene er nært knyttet til hverandre. Mikrobiell økologi forsøker å forstå mikrobielle økosystemer, mens miljøbioteknologi forsøker å påvirke dem. En benytter mikroorganismer for å beskytte eller restaurere naturlige miljøer fra skadelig kjemisk påvirkning forårsaket av menneskelig aktivitet. Som eksempel har kitin spesielle egenskaper som gjør at det kan benyttes i vannrensing. Områder innen miljøbioteknologi tar for seg biologisk nedbryting av materiale, rensing av utslipp og behandling av avfall og bioenergi. Målet er å utvikle alternative og mer miljøvennlige produkter og prosesser.

4 Mer informasjon finnes på: Du kan også lese mer om våre forskningsgrupper på denne nettsiden. Undervisning ved Institutt for Bioteknologi De to første årene av sivilingeniørstudiet på kjemi- og bioteknologi er likt for alle. Det er først fra 3. årskurs at studieretning velges og dere bestemmer hvilket fagområde dere vil spesialisere dere i. Her står valget mellom Bioteknologi, Kjemi, Materialkjemi og energiteknologi og Kjemisk prosessteknologi. Antallet som kan velge bioteknologi er begrenset til 30 studenter. Oversikten i skjemaet under viser hvordan denne studieretningen er bygget opp. For at alle studentene skal få tilstrekkelig biokjemisk bakgrunn, er noen av emnene gjort obligatoriske. Enkelte valgbare emner, samt prosjekt- og masteroppgaven gjør at en likevel får mulighet til å velge å jobbe med tema en selv synes er spennende. Emner som inngår i de ulike semestre ved studieretning for bioteknologi. I hvert semester skal det tas 4 emner som til sammen utgjør 30 studiepoeng 3 H Biokjemi 1 Separasjonsteknikk Kjemisk reaksjonsteknikk Statistikk 3 V Biokjemi 2 Mikrobiologi Teknologiledelse Valgbart emne: Cellebiologi eller Overflate og kolloidkjemi 4 H Biopolymerkjemi Biokjemiteknikk Molekylærgenetikk K-emne 4 V Valgbart emne fra studieretningen: Næringsmiddelkjemi, miljøbioteknologi, biokjemiteknikk prosjekt eller systembiologi Eksperter i Team Valgbart emne Valgbart emne fra annet studieprogram Bioteknologi 5 H fordypningsemne 5 V Masteroppgaven Bioteknologi fordypningsprosjekt K-emne De fargede feltene er emner som blir undervist på instituttet.

5 Det første bioteknologiemnet er Biokjemi 1 på høsten i 3. årskurs. Dette er et obligatorisk emne som inneholder den grunnleggende biokjemien. Deretter følger en rekke andre boteknologiske emner, og de fleste inneholder laboratorieøvinger. Mer info på NTNUs nettside: Som student ved institutt for bioteknologi er det viktig at du liker praktisk laboratoriearbeid, da laboratoriedelen av fagene er omfattende. Det tas sikte på å innøve moderne biokjemisk og mikrobiologisk arbeidsteknikk og er i stor grad preget av mikrometoder. Det gis også innføring i spesielle former for kromatografi, elektroforese, bruk av radioaktive isotoper, enzymatiske analysemetoder, etc. Videre inngår spesialoppgaver og prosjektarbeid for å gi praktisk kunnskap om biopolymerer og råstoffer av biologisk opprinnelse, som polysakkarider, proteiner og enzymer. Laboratoriearbeidene omfatter også innføring i fermenteringsteknologi og molekylærgenetikk. I tillegg til den eksperimentelle delen gis grundig innføring i rapportskriving. I undervisningen legges det vekt på prosjektarbeid med større praktiske og teoretiske prosjekter fra 4.årskurs. I fordypningsemnet (som tas på høsten i 5. årskurs) skal alle utføre et laboratorieprosjekt som utgjør 5 vt. Presentasjonsteknikk inngår i disse prosjektene. Hovedoppgaven utføres innenfor et av de forskningsområdene instituttet arbeider med (se foran), eller som utediplom i samarbeid med bedrift eller annen forskningsinstitusjon. PhD-studiet ved Institutt for bioteknologi PhD.-studiet er knyttet til forskningen ved instituttet. Utdanningen består av forskning innen et fagområde, samt ulike fag (emner) med muntlig eller skriftlig eksamen. I dag er det ca. 30 PhD.-studenter fordelt på instituttet og det er et bra miljø blant disse. Vi har et internasjonalt miljø med flere utenlandske stipeniater og gjesteforskere. Fagfeltene er meget omfattende, noe som gir stor frihet ved emnevalget. Instituttet tilbyr 13 PhD.-emner. Disse er: metoder i biopolymerkjemi/glykobiologi, molekylær toksikologi, prokaryot molekylærbiologi, salting av fisk, biomaterialer, marin biokjemi, proteinstrukturer, marine lipider, systembiologi og næringsmiddelkjemi. En grundigere beskrivelse av emnene er gitt på nettet:

6 Jobbmarked for studenter fra Institutt for bioteknologi Arbeidsmarkedet for sivilingeniører og PhD-kandidater fra Institutt for bioteknologi er variert med tilbud fra mange sektorer innen industri, forvaltning, forskning og undervisning. Næringsmiddel-, havbruks- og fiskeriindustrien og næringsmiddelforskning/- kontroll har vært den største avtakeren av sivilingeniører fra bioteknologi. Annen kjemisk og farmasøytisk industri har også ansatt mange av kandidatene fra instituttet. Innenfor miljøsektoren finnes det interessante jobber for bioteknologer, både i industrien, i forvaltningen og i konsulentbransjen. Norge har ingen stor bioteknologisk industri ennå, i likhet med det som finnes i mange andre land. Men en god del mindre, spennende bedrifter er etablert de siste årene. Noen finner du her: Interessen for næringsutvikling basert på resultater fra bioteknologisk forskning er stor for tiden og moderne bioteknologisk produksjon av medisiner og biokjemikalier vil etter hvert får større betydning også i Norge, noe som vil gi flere arbeidsplasser. Nye analyser for næringsutviklingen i Norge fremhever bioteknologi som fremtidens vekstområde. Ca % av alle som uteksamineres i bioteknologi fortsetter med forskerutdanning og tar en doktorgrad enten ved instituttet eller ved andre læresteder. Forskning og høyere undervisning er derfor viktige arbeidsområder for våre kandidater. Spørsmål om studier eller forskningsvirksomhet ved Institutt for Bioteknologi Hvis du ønsker flere opplysninger, kan du kontakte institutt for bioteknologi på Tlf: , e-post: postmottak@biotech.ntnu.no På instituttets hjemmeside finner du også mer opplysninger om oss:

7 Marit Eggen Uteksaminert fra sivilingeniørstudiet industriell kjemi og bioteknologi, studieretning bioteknologi, våren 2012, og jobber nå som vedlikeholdsingeniør hos Reinertsen AS i Bergen. Jeg har alltid vært glad i realfag og da særlig biologi og kjemi. Etter hvert sto bioteknologi fram som en svært interessant teknologisk retning, og jeg valgte derfor denne studieretningen. Marit sin masteroppgave handlet om nyttiggjøring av kiselalger (diatomer) i produksjon og forbedring av såkalte Dyesensitized solar cells. Tanken er at slike solceller kan få økt effektivitet ved å inkorporere et lag av metallholdige diatomdeler i solcella. Marit studerte hvordan metallet sink tas opp og inkorporeres i to ulike typer kiselalger som muligens kan benyttes til dette. Hun startet jobbsøkingen i god tid før hun var ferdig med studiet. Hun sendte ut ca 20 ulike jobbsøknader og ble innkalt til fire intervjuer. I september samme år fikk hun et jobbtilbud som hun takket ja til, og har nå fått fast stilling. Hun jobber nå med modifikasjon og vedlikehold av oljeplattformer, altså relativt langt unna det hun studerte. Grunnen til at hun likevel valgte denne jobben, var at hun fikk et veldig godt inntrykk av arbeidsplassen og kollegaene sine, og i tillegg var hun innstilt på å få erfaring innen andre felt enn det studiet hadde gitt henne. Jeg har ikke fått bruk for så mye av den faglige kunnskapen jeg fikk i løpet av studiet, men jeg har hatt svært stor nytte av det jeg har lært om arbeidsmetoder; hvordan håndterer man store arbeidsmengder og hvordan skal man prioritere de ulike arbeidsoppgavene. Marit er godt fornøyd med at studiet, både i forhold til det sosiale, og at det har vært en god døråpner til arbeidsmarkedet. Hun synes likevel at studiet burde inneholdt mer gruppearbeid med fremvisning av prosjektet for medstudenter og forelesere.

8 Ida Marie Wold Ida Marie gikk på masterstudiet Industriell kjemi og bioteknologi, studieretning bioteknologi, og ble ferdig våren Hun jobber nå som Research Scientist i Pronova Biopharma, et norsk legemiddelselskap som produserer omega 3 deriverte legemidler. Ida Marie begynte først på medisinstudiet, men byttet raskt til Industriell kjemi og bioteknologi da hun fant ut at hun likevel ikke ville bli lege. Ved å velge dette studiet fikk hun fremdeles lære mye om biologi, medisin og kjemi, men i tillegg fikk hun en solid innføring i teknologiske emner. Mange av fagområdene på medisin var spennende, men jeg ville heller gå for en mer allsidig, teknologisk rettet utdannelse. Derfor var studieprogrammet Industriell kjemi og bioteknologi perfekt. Masteroppgaven til Ida Marie hadde tittelen Development of Novel Gastro resistant Softgel Formulations and Their Production Process, og ble utført i samarbeid med Pronova Biopharma. Hun var utplassert på deres laboratorier i Sandefjord og jobbet hovedsakelig med optimalisering av myke gelatinkapsler for oral administrering av legemidler. Når det gjelder jobbsøking var Ida Marie heldig fordi hun forstod at hun kom til å ha mulighet til å fortsette hos Pronova etter masteroppgaven, og hun trengte derfor ikke søke på så mange jobber. Før hun fikk den jobben hun har nå, ble hun også innkalt til andregangsintervju i et annet bioteknologiselskap. Hun fikk ikke denne jobben, men mener at det er et bevis på at bioteknologer er interessante for arbeidsgiverne der ute. Hun begynte tidlig i studiet å sjekke hva slags jobbmuligheter hun ville ha etter endt studium, og god research gav tydeligvis resultater. Et godt tips er å knytte kontakter med potensielle fremtidige arbeidsgivere i løpet av studietiden, for eksempel via sommerjobber og prosjekter. Mange opplever at det er vanskelig å «komme inn på markedet» med bioteknologi som bakgrunn. Min erfaring er at det er lettere enn man tror. Man må bare ikke være så kresen når man søker. Det er utrolig mye vi kan gjøre med en så allsidig utdannelse. Nå jobber hun med å identifisere, optimalisere og utvikle nye produkter innen legemiddel og kosttilskuddsbransjen. Stillingen innebærer en del labarbeid, men også en god del kontorarbeid i form av litteratursøk, patentskriving og tverrfaglige prosjekter. Arbeidet er veldig variert, og hun har fått mange spennende utfordringer etter at hun startet. Læringskurven har vært bratt selv

9 om Ida Marie allerede hadde blitt godt kjent med Pronova etter sommerjobb og masteroppgave, og hun har fått god bruk for det hun har lært i løpet av studiet. Jeg føler meg veldig heldig som har fått min første jobb i en bransje som er utrolig spennende og veldig relevant for min bakgrunn. Det er skikkelig gøy når man sitter i møter og det plutselig dukker opp kjent stoff som man har hatt om på studiet. Om selve studiet sier Ida Marie at det var faglig krevende, men samtidig spennende og utfordrende, spesielt etter at hun fikk velge flere emner innen bioteknologi. Hun synes også at det var kjempegøy å mestre oppgaver som virket usannsynlig på forhånd. Hun er også svært fornøyd med forholdet mellom ansatte og studenter på NTNU terskelen har vært lav for å banke på dører for å spørre om ting hun lurte på. Trondheim er en super studentby hvor det er lagt godt til rette for at studentene skal trives. Det tror jeg bidrar sterkt til at de fleste sitter igjen med en god følelse etter å ha fullført et langt studium på NTNU.

10 Tromsø: ArcticZymes, Lytix BioPharma AS, Nofima, Mack Møre: Nofima (Sunndalsøra), SalMar Trondheimsområdet: NTNU, St.Olavs, Statoil, SES, BioMar, Tine, GeneSeque, SINTEF, Bioforsk, NIVA, Marine Harvest, Dahls Nord Trøndelag: Tine, HUNT, SalMar Kyrksæterøra: AquaGen Bergensområdet: Reinertsen, Havforsknings inst., NIVA, Marine Harvest Stavangerområdet: BioProtein AS, IRIS Frøya: SalMar Oslo området: AF gruppen, Algeta ASA, FMC BioPolymer, Radiumhospitalet, FFI, UiO, Life Sciences, Aker BioMarine ASA, Axellia Sandefjord: Jotun Sarpsborg: Borregaard

11 Velkommen til teknologistudiet ved INSTITUTT FOR KJEMI Institutt for kjemi har stor spredning i fagområder, med både grunnleggende disipliner og områder av direkte betydning for industri og forvaltning. Vårt institutt gir undervisning innenfor både realfagstudiet i kjemi og teknologistudiet Industriell kjemi og bioteknologi. Innenfor teknologistudiet tilbyr instituttet de tre hovedprofilene analytisk kjemi, organisk kjemi og anvendt teoretisk kjemi. Førstnevnte er en ny hovedprofil på MTKJ. Nedenfor er det gitt nærmere beskrivelser av de tre fagretningene og hva som er obligatorisk i disse. Vi anbefaler at dere ikke bare leser beskrivelsene, men også tar kontakt med faglærerne for å få mer opplysninger. Dere møter faglærere på orienteringsmøtet, og kan også ta direkte kontakt med alle dere måtte ønske å snakke med. Det anbefales at dere tar kontakt med flere faglærere før dere bestemmer dere. Institutt for kjemi ønsker å øke interessen for våre fag og det er attraktivt for faglærerne å ha studenter innenfor sine fagområder, noe dere bør dra nytte av slik at dere får all den informasjon dere måtte ønske. Be ikke bare om studieinformasjon, men spør om å få mer opplysninger om fagfeltet. Kontakt gjerne også eldre studenter, stipendiater eller studieveileder hvis dere lurer på noe. Som dere ser av oversiktene under de tre fagretningene, er det gode muligheter for relevant arbeid etter avsluttet studium. Jeg ønsker deg velkommen til å velge fagretning og masteroppgave ved Institutt for kjemi. Marie-Laure Olivier Instituttleder

12 FAGRETNING 1: ORGANISK KJEMI HVORFOR SKAL DU VELGE ORGANISK KJEMI? Gjør et tankeeksperiment: Hvordan ville hverdagen vår sett ut dersom man ikke hadde utviklet den organiske kjemien til det den er i dag? Klærne våre ville vært laget av ull, bomull, lin eller silke. Glem syntetiske stoffer som Gore-Tex, fleece, nylon, polyester og akryl. Håret måtte vaskes med såpe fremstilt via forsåpning av fett fra slaktede dyr eller planteolje. Glem sjampo og balsam. Klærne måtte bli vasket ved koking i lut. Glem vaskemaskin, vaskemidler og tøymykner. Plastforbindelser ville ikke eksistert. Trelim ville fortsatt vært benlim fremstilt fra slakteravfall. Papirlim ville fortsatt vært stivelsesklister eller melkeklister. Glem superlim, kontaktlim, tokomponentlim. Glem teip. Bøker og trykksaker ville stort sett vært svarthvitt og fremstilt med blysats, fordi offsetteknikken ikke ville ha eksistert. All elektronikk ville vært uoppnåelig, fordi isolerende materialer ville vært begrenset til glass og naturgummi. Glem platespillere, CD-spillere og videospillere. Det ville ikke eksistert mange bensindrevne kjøretøyer, fordi tilgangen på bensin ville vært svært begrenset. Petroleumsindustrien ville ikke ha eksistert. Norge ville fortsatt vært et fattig land som eksporterte fisk til utlandet. Veinettet ville vært begrenset. Dynamitt ville ikke eksistert. Vi ville vært redd for å bli syke, fordi de eneste legemidlene vi hadde fått kjøpt ville vært ekstrakter fra planter og dyr. Infeksjoner som i dag lett kureres, ville fortsatt vært dødelige. Kjemoterapi ville ikke eksistert. Glem sulfa, antibiotika, glem cytostatika for behandling av kreft, paracetamol og andre smertestillende, til hverdagsbruk. Men i tillegg til at kjemien har gjort mye godt, har det i ettertid dukket opp en del ulemper med de stoffene som er benyttet. Nye produkter har blitt lansert uten at man vært oppmerksom på disse negative konsekvensene. Penicillin var en velsignelse når det kom på markedet, men overdreven bruk har ført til at det er utviklet resistente bakterier. DDT reddet mange liv da det ble tatt i bruk og utryddet malaria fra rammede områder. Først i ettertid har man sett hvilke store miljøødeleggelser denne bruken har medført. Det samme gjelder mange andre ikke nedbrytbare forbindelser. Produsentene har hovedansvaret for disse miljøødeleggelsene, som uten å vurdere langtidseffektene på helse og miljø, lanserte produktene. Disse refleksjonene viser hvor radikalt samfunnet er blitt forandret gjennom den teknologiske utviklingen som er skjedd innen organisk kjemi. I fremtiden ønsker vi at samfunnet skal forbedres ytterligere. Mange teknikker kan bli både mer energisparende og mer miljøvennlige. For å kunne oppnå dette trengs det ny teknologi, og dermed ny kunnskap. Nye materialer vil utvikles og erstatte dagens. Medisinsk forskning åpner veien for nye terapier, og nye legemidler må produseres. Mye av dette kommer til å kreve kunnskap innen organiske kjemi, og derfor utdanner man kjemikere. Organisk kjemi tar sikte på å utdanne organiske kjemikere for industri, forskningsinstitusjoner og høyere læreanstalter (grunnleggende og anvendt forskning, kontroll- og utviklingsarbeid).

13 FAGRETNING ORGANISK KJEMI Sem 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10v Masteroppgave (20 uker) 9h Komplementæremne TKJ4155 Organisk syntese II TKJ4520 Organisk Kjemi FDP 8v Tverrfaglig prosjekt: Eksperter i Team TKJ4130 Org. syntese lab Valgemne*** Valgemne*** 7h Komplementæremne TKJ4180 Fysikalsk organisk kjemi KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi Valgemne** 6v TIØ4258 Teknologiledelse TKJ4150 Organisk syntese I KJ2022 Spektroskopiskemetoder org kjemi KJ2053 Kromatografi 5h TMA4240 Statistikk TKP4105 Separasjonsteknikk TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk Valgemne* * Valgemner i 5. semester er som følger: TBT4102 Biokjemi 1 TMT4185 Materialteknologi TKJ4205 Molekylmodellering KJ2031 Uorganisk kjemi, VK ** Valgemner i 7. semester er som følger: TBT4135 Biopolymerkjemi TKJ4205 Molekylmodellering TKP4155 Reaksjonskinetikk og katalyse *** Valgemner i 8. semester er som følger: TKP4130 Polymerkjemi TKP4150 Petrokjemi og oljeraffinering TKJ4175 Kjemometri Valgbare komplementære emner i 7. og 9. semester: BI3072 Miljøtoksikologi FI5205 Corporate Responsibility and Ethics KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II

14 MFEL3010 Medisin for realfag- og teknologistudenter SPRÅK3501 Vitenskapelig kommunikasjon for ingeniører TIØ4146 Finans for teknisk-naturvitenskapelige studenter TIØ4186 Arbeidsmiljø TIØ4201 Risikohåndtering TIØ4230 Entreprenørskap og markedsorientert produktutvikling TIØ4295 Bedriftsøkonomi TIØ5200 Prosjektorganisasjoner TMM4220 Innovasjon Masteroppgaven Masteroppgaven (diplomoppgaven) vil for samtlige fagkombinasjoners vedkommende normalt være av grunnvitenskapelig karakter, som oftest av eksperimentell art, men kan også være rent teoretisk. Temaer innen organisk syntese, reaksjonsmekanismer, organisk analyse, anvendt spektroskopi samt oppgaver med direkte tilknytning til produkter og prosesser av interesse for norsk industri kan være aktuelle. FORSKNINGSPROGRAM Forskningsprosjektene ved seksjonen er ofte grunnforskningsrelaterte, men også industrielle problemstillinger behandles. Innsatsen er spesielt konsentrert omkring reaksjonsdesign i organisk kjemi, som for eksempel utvikling av prosesser, nye reagenser og nye organiske reaksjoner for å lage biologisk aktive forbindelser eller for å løse energi-relaterte problemstillinger. Spektroskopiske og mekanistiske studier inngår ofte som en naturlig og integrert del av disse prosjektene. Medisinsk teknologi Det arbeides med syntese av molekyler med mulig biologisk aktivitet og strukturelle modifikasjoner av disse. Målmolekylene er potensielle nye virkestoffer mot for eksempel spesielle krefttyper. Videre forskes det på utvikling av genterapeutiske metoder basert på strukturelle modifikasjoner av flerumettede forbindelser. Utvikling av ny kjemi er en viktig del av dette arbeidet. Det forskes bl.a. på utvikling av syntesemetodikk som asymmetriske katalyse med overgangsmetaller, gull-katalyse, funksjonalisering av flerumettede forbindelser, biokatalysatorer, heterosyklisk kjemi og fluorkjemi. Innen analytisk organisk kjemi arbeides det med isolering og strukturbestemmelse av forbindelser fra marine organismer, planter, alger, sopp og mikroorganismer. Energi og nanomolekylære problemstillinger: Innen molekylær nanoteknologi forskes det på hvordan utvalgte stoffer kan kompleksere med DNA og muligheten for å lage kunstige membraner. Seksjonen er også involvert i prosjekter for fremstilling av drivstoff og materialer fra trevirke.

15 Seksjonen har moderne utstyr for spektroskopiske undersøkelser (FT-IR, GC-FT-IR, NMR, UV/VIS-spektroskopi og massespektrometri, samt CD) og separasjons- og analysemetoder (GC, HPLC). Innen begge applikasjonsområdene er det mulighet for å spesialisere seg innen retningen NMR.

16 ARBEIDSMULIGHETER Arbeidsmarkedet for organiske kjemikere er stort og internasjonalt. De største bransjene omfatter legemidler, finkjemikalier, petroleum, polymerer, cellulose, lakk og maling. Sivilingeniører uteksaminert ved studieretning for organisk kjemi er kvalifiserte for arbeid innen: a) forskning og utvikling i industri og forskningslaboratorier innen for eksempel petrokjemisk industri, treforedlingsindustri, finkjemikalieindustri, farmasøytisk industri, næringsmiddelindustri, energi og miljørelaterte problemstillinger. b) analytisk arbeid og utvikling i kjemiske bedrifter, ved sykehus og statlige forskningsinstitusjoner. c) Undervisning (vit.ass.) og forskning (stipendiat) ved universiteter og høgskoler med pedagogisk tilleggsutdannelse som lærere ved videregående skoler, ingeniørhøgskoler og distriktshøgskoler. d) Annen virksomhet innen offentlig sektor, patentvesen, industri, legemiddelinformasjon etc. Oversikt over yrkesvalg for årskullene og Eksamens Totalt Norsk Forskning/ Konsulent/ Utland Ukjent Dr.ing./PhD Diverse år antall industri undervisning forvaltning Studenter SUM Dersom du har spørsmål kontakt: Vassilia Partali: vassilia.partali@ntnu.no Anne Fiksdahl: anne.fiksdahl@ntnu.no Odd Reidar Gautun: odd.r.gautun@ntnu.no Elisabeth Egholm Jacobsen: elisabeth.e.jacobsen@ntnu.no Bård Helge Hoff: bard.helge.hoff@ntnu.no Nebojsa Simic: simic@ntnu.no

17 FAGRETNING 2: ANVENDT TEORETISK KJEMI HVORFOR SKAL DU VELGE ANVENDT TEORETISK KJEMI? Forståelse er grunnlag for forbedring og nyskapning Anvendt teoretisk kjemi dreier seg om å forstå og utnytte sammenhengen mellom molekyler, materialer og prosesser. Kjemi, matematikk og fysikk brukes som verktøy. Anvendt teoretisk kjemi består også i å lage modeller av virkeligheten for å kunne undersøke den på en kontrollert måte. Arbeidet med modeller vil gi oss innsikt i naturen. På basis av forståelse kan vi foreslå nye forklaringer, eller nye måter å gjøre ting på. Dette er verdifull og varig kunnskap som du kan bruke i mange sammenhenger, og du står ganske fritt til å velge din videre karrièreveg. Med et godt grunnlag i teoretisk kjemi har du en bredde i din kompetanse som spenner fra kjemiteknikk til nanoteknologi. Fag som fagretningen bygger på. I emnet Grunnleggende termodynamikk lærer du om systemer i likevekt. Mange virkelige systemer er ikke i likevekt. De er irreversible. Faget Irreversibel termodynamikk bringer deg videre fra studier av likevekt. Ved å studere irreversible prosesser, på molekylnivå og på termodynamisk nivå, kan du bli bedre i stand til å forstå energi-konverterting, konvertering mellom kjemisk, termisk og elektrisk energi, og være med på å skape en bærekraftig energisituasjon. I emnet Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk lærer du om grunnleggende teorier i kvantemekanikk. I fagretningene kvantekjemi og molekylmodellering benyttes kvantemekanikk, sammen med klassisk mekanikk og statistisk mekanikk, til å regne på molekylære systemer med hensikt om å kunne bestemme egenskaper ut fra grunnleggende prinsipper. Dette er så store oppgaver at superdatamaskiner må tas i bruk. NTNU satser på tungregning, og sammen med instituttets egen klynge av datamaskiner, gir dette datakraft nok for de største beregningsoppgavene. Gruppen driver både med rene beregningsprosjekter, som for eksempel natriuminntregning i karbonelektroder, og med utvikling av nye beregningsmetoder, for å kunne regne effektivt på større systemer. I fagretningen kjemometri konstruerer vi modeller av kjemiske og biologiske systemer ved hjelp av datamaskiner. Ved hjelp av disse datamodellene kan vi utforske kompliserte systemer i tillegg til å forutsi verdier på interessante variable. Et eksempel på bruk av kjemometri er å kunne forutsi den biologiske aktiviteten til et molekyl i en organisme ut fra molekylets kjemiske struktur. Vi gir datamaskinen en mengde eksempler på molekylers struktur og deres tilordnede aktiviteter. Datamaskinen prøver deretter å finne en sammenheng mellom struktur og aktivitet som vi senere kan bruke til å forutsi aktiviteten til helt nye molekyler. Vi er også opptatt av å bruke datamaskinen til å finne modeller mellom spektroskopiske profiler og interessante variable. Et eksempel på dette er å kunne forutsi om en person har kreft eller ikke ved å bruke informasjonen som finnes i den spektroskopiske profilen av blodet til pasienten. Samme fremgangsmåte kan brukes til å overvåke konsentrasjonen av ulike kjemiske forbindelser i industrielle prosesser på en rask og effektiv måte.

18 Alle disiplinene nevnt ovenfor legger ned en stor innsats i beregningskjemi, som faggruppen er kompetansesenter for ved NTNU. Faggruppen deltar i et samarbeid med IKP og IMT i prosjektet From molecule to process, og det ligger godt til rette for mange tverrfaglige oppgaver i denne sammenhengen. Anvendt teoretisk kjemi er en retning der du står svært fritt til å velge retning selv. Det er mulig å velge seg fag fra andre studieretninger, noe som vil være gunstig hvis du for eksempel vil jobbe med et slikt tverrfaglig prosjekt. Hvilken forbedring sikter vi mot? De som velger vår studieretning, vil kunne bidra til å lage eller ta i bruk nye produksjonsmåter i industrien og forbedre offentlig forvaltning. Vi arbeider med metoder og teknikker som sikter mot en mer bærekraftig industriproduksjon. Den forståelsen vi oppøver i studiet, skal kunne brukes til å lage mer energieffektivt utstyr for prosessindustrien, eller til å sette krav til slik industri. Hvis omsetning av energi og kjemikalier blir mer effektive, blir også utslippene mindre. Dette er et av målene med studieretningen anvendt teoretisk kjemi. Det er krevende, men givende. Et annet mål er å utvikle nye materialer og produkter på basis av molekylære egenskaper. Farmasøytisk industri er avhengig av å kunne designe produkter med ønsket virkning og uten uønskede bieffekter. Beregninger sparer tid og penger. Nanoteknologi åpner flere muligheter til å ta i bruk verktøy i beregningskjemi. Vi simulerer mange katalytiske prosesser, også i biokjemi. Kvantekjemi er kanskje det viktigste verktøyet for å utvikle nye generasjoner beregningmetoder, for å gjøre stadig større systemer tilgjengelige for stadig mer presise beregninger. Hvilke teknikker og metoder bruker vi? Studieretningen tilbyr en kombinasjon av teori, modellbygging, eksperimenter og simuleringer. Du kan velge å spesialisere deg i en eller to av disse, eller du kan bli mer generalist og lære litt om alle. Uansett er datamaskinen sentral, så på kjøpet får du en god porsjon datakunnskap. Kjemometrigruppen bruker i tillegg mye datagrafikk til analyse av kompliserte datasett og i modellering av molekylers egenskaper. På laboratoriet har vi avansert testutstyr for elektrokjemiske prosesser. Forsøk på laben lærer oss om materialenes funksjon. Dette er sentralt for utprøving av nye prosesser. Professor Signe Kjelstrup ved teststasjonen for brenselcelleforskning. Her tester vi p.t. en nyutviklet membran.

19 Eksempel på prosjektoppgaver og masteroppgaver Oppgaver som er utført med veileder i vårt miljø finner du på hjemmesidene: Forskningsgruppene har også hjemmesider med eksempler på problemstillinger de arbeider med. Du blir medlem av en gruppe! Fordelen med å velge fysikalsk kjemi studieretning, er at det er nær kontakt mellom studenter og lærer. Hver lærer har en gruppe med doktorstudenter og gjester fra utlandet. Siv.ing studentene vil inngå i slike grupper, og lære av alle deltakere i gruppen. Vi har et stort internasjonalt nettverk vi kan utnytte til din fordel Gjennom mange år har vi sendt studenter til utlandet til kolleger som vi går god for, for opphold på ca. 6 mnd., f.eks. i sammenheng med hovedoppgave. Dette kan gi interessante erfaringer som vil være ekstra kvalifiserende med tanke på arbeide eller doktorgradsstudier. Eksempler på land er Japan, USA, Nederland, England, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Finland. Så hvorfor skal du velge oss? Hvis du ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling. Hvis du ønsker å være med på en spennende fremtid i nye og bedre materialer. Hvis du ønsker å utvikle nye metoder og teorier for en slik utvikling. Hvis du ønsker å arbeide i et internasjonalt interessant miljø. FAGRETNING FYSIKALSK KJEMI Sem 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10v Masteroppgave (20 uker) 9h Komplementæremne Valgemne 5) TKJ4510 Fysikalsk kjemi, FDP 8v 7h 6v Tverrfaglig prosjekt: Eksperter i Team Komplementæremne TIØ4258 Teknologiledelse Valgemne 4) Valgemne 4) Valgemne 4) Valgemne 3) Valgemne 3) Valgemne 3) Valgemne 2) Valgemne 2) Valgemne 2) 5h TMA4240 Statistikk TKP4105 Separasjonsteknikk TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk Valgemne 1)

20 1) Valgemner i 5. semester er som følger: TBT4102 Biokjemi 1 TKJ 4200 Irreversibel Termodynamikk* TKJ4205 Molekylmodellering* TMT4185 Materialteknologi KJ2031 Uorganisk kjemi, VK 2) Valgemner i 6. semester er som følger: TKJ4170 Kvantekjemi* TKJ4175 Kjemometri* TKP4115 Overflate- og kolloidkjemi TKP4175 Termodynamiske metoder TKJ4215 Statistisk termodynamikk i kjemi og biologi KJ2073 Analytisk miljøkjemi KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi 3) Valgemner i 7. semester er som følger: TKJ4180 Fysikalsk organisk kjemi TKJ4200 Irreversibel Termodynamikk* TKJ4205 Molekylmodellering* KJ3053 Analytiske metoder i industri- og miljøovervåkning KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi 4) Valgemner i 8. semester er som følger: TEP4130 Varme/massetransport TKJ4170 Kvantekjemi* TKP4145 Reaktorteknologi TMA4300 Beregningskrevende statistiske metoder TKJ4175 Kjemometri* 5) Valgemner i 9. semester er som følger: TFY4292 Kvanteoptikk TKJ4180 Fysikalsk organisk kjemi TMA4195 Matematisk modellering TMA4205 Numerisk lineær algebra * Emnene TKJ4170 Kvantekjemi, TKJ4175 Kjemometri, TKJ4200 Irreversibel termodynamikk og TKJ4205 Molekylmodellering er obligatoriske for hovedprofilen, men kan tas både 3. og 4. årskurs. Valgbare komplementære emner i 7. og 9. semester: BI3072 Miljøtoksikologi FI5205 Corporate Responsibility and Ethics

21 KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II MFEL3010 Medisin for realfag- og teknologistudenter SPRÅK3501 Vitenskapelig kommunikasjon for ingeniører TIØ4146 Finans for teknisk-naturvitenskapelige studenter TIØ4186 Arbeidsmiljø TIØ4201 Risikohåndtering TIØ4230 Entreprenørskap og markedsorientert produktutvikling TIØ4295 Bedriftsøkonomi TIØ5200 Prosjektorganisasjoner TMM4220 Innovasjon Valgemner generelt Flere KJ- og TKJ-emner er aktuelle. Snakk med veileder og finn et emne som interesserer deg. Det er mulig å bytte rekkefølge på fag etter avtale med veiledere. DOKTORUTDANNING Det gis organisert doktorgradsundervisning innen studieretningen, og det er for tiden ca. 15 doktorgradsstipendiater ved faggruppen. Alle tema som er nevnt foran egner seg godt for doktorgradsstudier og det er behov for kandidater med slike kunnskaper. HVILKE STILLINGER GÅR VÅRE STUDENTER TIL? De senere årene har studenter fra oss fått jobb i bedrifter som er arbeider med solecellepanel, Scanwafer, Prediktor, Elkem, i forskningsinstitutter som Norges Geologiske undersøkelse, SINTEF Kjemi, SINTEF Petroleumsteknologi, Amersham, StatoilHydro, ABB, m.m. Noen går også til jobber i dataindustrien. ARBEIDSMULIGHETER Mange tidligere uteksaminerte kandidater har fått sin første jobb ved universiteter og vitenskapelige høgskoler som stipendiat/vitenskapelig assistent. En stor andel har også startet i forsknings-/utviklingsstillinger i industrien. Tabellen nedenfor gir en oversikt over arbeidssted 1 2 måneder etter avsluttet eksamen. Den sier kun noe om de første stillingene kandidatene har fått. I diversekolonnen finnes hovedsakelig personer som avtjener militærtjeneste og lærere i videregående skole. Antall uteksaminerte kandidater Eksamenår Totalt Industri Universitet, vit. I utland Div

22 Prosj. drift Forskn. utvikling høgskole, forskn.inst. Inkl. PhD SUM Spørsmål? Ta gjerne kontakt pr.epost for nærmere avtale med: Bjørn Alsberg: bjorn.alsberg@ntnu.no, Bjørn Hafskjold: bjorn.hafskjold@ntnu.no, Signe Kjelstrup: signekj@ntnu.no, Henrik Koch: henrik.koch@ntnu.no, eller Per-Olof Åstrand: per-olof.aastrand@ntnu.no Titus von Erp: titus.v.erp@ntnu.no hvis du vil finne ut mer om dette er noe som passer for deg. Ta gjerne også kontakt med eldre studenter og våre doktorgradsstudenter.

23 FAGRETNING 3: ANALYTISK KJEMI HVORFOR SKAL DU VELGE ANALYTIS KJEMI? Når industri ønsker å overvåke sine prosesser eller gjøre kvalitetskontroll av sine produkter står kjemisk analyse helt sentralt, tilgang til korrekte analyser kan være avgjørende for pris og hele bedriftens renommé. Når forskningsinstitutter skal avgi avgjørende rapporter om en malmforekomst er driververdig eller om et oljeutslipp som har funnes sted kan knyttes til en bestemt kilde er dette basert på kjemisk analyse og tolkning av data fra disse. Når rådgivende firmaer får i oppdrag fra stat, kommune eller private aktører å avgjøre om tidligere forurensing i tomtegrunnen for en nytt planlagt boligfelt vil kunne skape helseproblemer eller risiko for mennesker som eventuelt skal bo i dette område, er kunnskap om innsamling og kjemiske analyse av slike prøver helt avgjørende. Når det avgis en blodprøve på et sykehus kan en kjemisk analyse av denne være helt sentral i valg av behandlingsform for pasienten, det kan stå mellom liv og død. Analytisk kjemi handler om mye mer enn bare å operere et instrument, det handler om å forstå teorien bak hvordan kjemiske analyseinstrumenter fungerer, forstå hvilke og hvordan feilkilder og interferenser som kan påvirker resultatene, og hvordan data skal håndteres med statistiske metoder for å kunne styrke eller avkrefte hypoteser. Det handler om å kunne velge riktig analyseteknikk til en gitt problemstilling, og hvilken prosedyre som vil være mest hensiktsmessig å følge for å sikre god kvalitetskontroll gjennom alle ledd i analyseforløpet. En analytisk kjemiker må kunne svare på mange spørsmål, som for eksempel; hvilken analysemetode skal velges og hvilke HMS tiltak er viktig å vurdere, hvordan skaffe representative prøver og hvordan forbehandle eller lagre disse, hvordan sette opp fornuftig og hensiktsmessig forsøksdesign, hvordan utføre selve analysen slik at man i størst mulig grad og effektivt eliminere feilkilder og interferenser, hvordan beregne og statistisk behandle resultatene og estimere troverdigheten av resultatene, hvordan trekke ut informasjon fra store og i utgangspunktet uhåndterlige datasett, hvordan gi en korrekt presentasjon av analyseresultater og konklusjoner? Analytisk kjemi er en ny hovedprofil i teknologiprogrammet. Vi spurte derfor et utvalg av bedrifter og aktører innen Norsk industri hvilke kompetanse de ser som viktig og som de vil ha behov for i årene fremover. Svarene vi fikk er bygd inn i læringsmålene for vår hovedprofil: - Kandidatene skal ha inngående kjennskap til de mest sentrale begrep og metoder og instrumenter innen analytisk kjemi (organisk og uorganisk), og kunne anvende disse praktisk og teoretisk. - De skal kunne løse analytisk kjemiske problemstillinger både med hensyn til aktuelle kjemiske analyseteknikker, datatolkning, statistisk behandling og kvalitetsevaluering. - Kandidaten skal ha kunnskap om prøvetaking, prøvebehandling og oppbevaring av ulike typer prøvemateriale - Kandidaten skal kunne gjennomføre og planlegge kjemiske analyser og kunne optimalisere prosedyrer med hensyn på kvalitetssikring, HMS aspekter, effektivisering og kostnader. - Kandidaten skal ha omfattende erfaring/kunnskap om rapportering og formidling av analytiske data, inkludert håndtering av sensitive eller konfidensielle data.

24 - Kandidatene skal være i stand til selvstendig å utvide egen kunnskap i beslektede fagområder bl.a. ved å benytte elektroniske databaser. - I en forskningsrettet yrkessammenheng skal kandidatene være i stand til å planlegge og gjennomføre forskningsoppgaver innen de områdene som er nevnt ovenfor. - Kandidaten skal ha oversikt og være oppdatert på relevante analytisk problemstillinger og trender innen industrien med hensyn på instrumentering og metodeutvikling - I en industriell sammenheng skal uteksaminerte kandidater være i stand til å lede kjemisk analyseaktivitet, og skal kunne arbeide med forbedring og videreutvikling av analytisk virksomhet i bedriften både selvstendig og i samarbeid med forskningsmiljøer. - I yrker innen forvaltning skal kandidatene kunne benytte sin kunnskap og evne til kunnskapservervelse i eget og tilgrensende fagfelt, til å gi hensiktsmessige råd og innstillinger. - Et påfølgende PhD studium styrker de omtalte kompetansemål. FAGRETNING ANALYTISK KJEMI Sem 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10v Masteroppgave (20 uker) 9h Komplementæremne Valgemne/ Fordypningsemne** TKJ4540 Analytisk Kjemi FDP 8v Tverrfaglig prosjekt: Eksperter i Team TKJ4175 Kjemometri Valgemne** Valgemne** 7h Komplementæremne Valgemne* Valgemne* Valgemne* 6v TIØ4258 Teknologiledelse KJ2073 Analytisk miljøkjemi KJ2022 Spektroskopiskemetoder org kjemi KJ2053 Kromatografi 5h TMA4240 Statistikk TKP4105 Separasjonsteknikk TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk KJ2050 Analytisk kjemi * Valgemner i 7. semester er som følger: TKJ4200 Irreversibel termodynamikk TKJ4205 Molekylmodellering KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi KJ3059 Kromatografi VK TIØ4358 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer

25 ** Valgemner i 8. semester er som følger: TKP4115 Overflate- og kolloidkjemi TMA430 Beregningskrevende statistiske metoder TFY4330 Nanoverktøy (adgang til emnet må avklares med faglærer, kun for de som skal selv være ha aktivitet på NanoLab) ** Valgemner i 9. semester: KJ3053 Analytiske metoder i industri- og miljøovervåkning KJ3050 Marin organisk miljøkjemi TMT4515 Kjemiske metoder for syntese og karakterisering av nanomaterialer, FDE MOL3014 Nanomedisin I bioanalyse Valgbare komplementære emner i 7. og 9. semester: BI3072 Miljøtoksikologi FI5205 Corporate Responsibility and Ethics KULT2211 STS: Energi, miljø og samfunn II MFEL3010 Medisin for realfag- og teknologistudenter SPRÅK3501 Vitenskapelig kommunikasjon for ingeniører TIØ4146 Finans for teknisk-naturvitenskapelige studenter TIØ4186 Arbeidsmiljø TIØ4201 Risikohåndtering TIØ4230 Entreprenørskap og markedsorientert produktutvikling TIØ4295 Bedriftsøkonomi TIØ5200 Prosjektorganisasjoner TMM4220 Innovasjon Masteroppgaver Analytisk kjemi er en ny hovedprofil i teknologiprogrammet. Masteroppgaven (diplomoppgaven) vil kunne være med utgangspunkt enten eksperimentell eller teoretisk problemstillinger, eller en kombinasjon. Temaer innen analytisk kjemi vil være knyttet opp mot metodeutvikling innen industrielle applikasjoner og optimalisering av analytiske prosedyrer med hensyn på kvalitetssikring, HMS aspekter, effektivisering og kostnader. Videre vil det gis oppgaver som går på kartlegging og risikovurdering knyttet til forurensing/opprensking av forurensing, og utvikling av sensorteknologi. Vi prøver aktivt å få til oppgaver i samarbeid med industri og ulike forskningsinstitutter/rådgivningsfirmaer.

26 Arbeidsmuligheter En utdannelse innen analytisk kjemi hos oss har målsetting at du skal være i stand til å lede kjemisk analyseaktivitet. Det gir deg stor valgfrihet når du skal søke jobb etter endt studie, fordi du får en grundig opplæring i viktige generelle verktøy som brukes innen for de aller fleste fagområder og bransjer, uavhengig av om det f.eks. er metallurgisk industri, prosesskjemisk industri, næringsmiddelindustri, medisinsk/helsesektor, statlige/private forskningsinstitutt eller rådgivningsfirmaer. Spørsmål? Ta gjerne kontakt pr.epost for nærmere avtale med: Rudolf Schmid : rudolf.schmid@ntnu.no Øyvind Mikkelsen : oyvind.mikkelsen@chem.ntnu.no Florinel-Gabriel Banica : florinel.g.banica@ntnu.no Lise Kvittingen : lise.kvittingen@ntnu.no Murat V. Ardelan : murat.v.ardelan@ntnu.no Torunn Berg : torunn.berg@ntnu.no Trond Peder Flaten : trond.p.flaten@ntnu.no hvis du vil finne ut mer om dette er noe som passer for deg. Ta gjerne også kontakt med eldre studenter og våre doktorgradsstudenter.

27 STUDIERETNING FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Alle muligheter er åpne hvis du velger kjemisk prosessteknologi! Dette gjelder både faglig og på arbeidsmarkedet. Prosessindustrien er Norges klart viktigste industrigren og Institutt for kjemisk prosessteknologi utdanner nøkkelpersoner til de fleste bedrifter innen denne grenen. Det er derfor stor sjanse for at du direkte kan anvende det du har lært når du kommer ut i jobb. Instituttet dekker svært mange fagområder. I tillegg til prosessteknologi, inkluderer dette katalyse, strømningsteknikk, termodynamikk, biokjemiteknikk, kolloidkjemi, nanoteknologi og systembiologi. Viktige anvendelsesområder ved instituttet er CO 2 -fjerning og prosessering og kjemisk konvertering av naturgass og olje, men vi arbeider også mot kjemisk og biokjemisk industri, mot medisin og fornybar energi. Vi tilbyr en internasjonalt anerkjent utdanning innen "Chemical Engineering". Siden studieopplegget vårt ligner på det som tilbys ved andre læresteder, er det gode muligheter for å ta deler av studiet mange andre steder i verden. HVA ER KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI? Fagområdet kjemisk prosessteknologi omfatter utvikling, teknisk realisering og drift av kjemiske prosesser i industriell skala. Eksempler på prosesser er: produksjon og videreforedling av olje og gass, produksjon av kunstgjødsel, plast, fin- og spesialkjemikalier, metaller, papir, kunstfibre, nye materialer, legemidler og næringsmidler. Til tross for mange forskjellige produkter, er det fra prosessingeniørens ståsted mange likhetspunkter. Spesielt er ideen om at man kan sette sammen enhver prosess fra et visst antall byggeklosser (enhetsoperasjoner) viktig. Utdannelsen legger vekt på å gi: 1. Kunnskap om kjemiske reaksjoner og transportfenomener som inngår i prosessene (forstå prinsippene for hva som skjer i enhetsoperasjonene). Dette er fundamental kunnskap med sterke koblinger til kjemi, fysikk, materialteknologi og nanoteknologi. 2. Kunnskap om beregning og utforming av de viktigste enhetsoperasjonene. Dette er klassisk kjemiteknikk. 3. Kunnskap om utforming og drift av kjemiske anlegg (sette sammen en prosess av enhetsoperasjoner og drive den på best mulig måte). Dette er systemorientert kunnskap der det viktige ikke bare er delene, men helheten. Denne brede tilnærmingen der man går fra molekylærnivå, via enhetsoperasjoner og helt opp til det totale prosessanlegget forklarer hvorfor kandidatene fra vårt institutt er anvendelige på svært mange områder og derfor er meget etterspurte i industri, forskning og forvaltning. Etterspørselen etter siv.ing (master) innen kjemisk prosessteknologi har i mange år vært høyere enn antallet vi har utdannet. NTNU er det universitetet i Norge som utdanner flest sivilingeniører (Master i teknologi) med kunnskaper innenfor disse områdene. Ut fra erfaring over de siste 20 år antas behovet for sivilingeniører fra vårt institutt å ligge på minst 70 kandidater pr. år. Siktemålet for utdanningen (plantall) er 80 siv.ing (master) og 15 Ph.D pr. år.