STATSGYMNASENE - ET LEDD I NS SKOLEPOLITIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATSGYMNASENE - ET LEDD I NS SKOLEPOLITIKK"

Transkript

1 STATSGYMNASENE - ET LEDD I NS SKOLEPOLITIKK Av cand. philol Ove Johnsen

2 Innhold statsgymnasene i Norge (klikkbar) Statsgymnaset, et ledd i NS skolepolitikk A. Kilder B. Nasjonal Samlings skolepolitikk Idemessig bakgrunn NS syn på utviklingen av det norske skolevesen Framtidslinjer i norsk skole C. Statsgymnaset, NS-regimets skolereform D. Statsgymnaset på Gjøvik Skoleledelsen, undervisningspersonalet Faglig-pedagogisk opplegg Rekruttering - opptakskrav - elevene Vedlegg 1: Fylkesvis fordeling av elevkullet fra Vedlegg 2: Elevenes hjemstedskommuner Spørreskjemaundersøkelse, brev Spørreskjema Innholdsfortegnelse til svar på 46 spørsmål Avisartikler: Quisling startet eliteskole Viken folkehøgskole var nazi-skole under krigen Viken folkehøgskole var NS-skole under krigen

3 STATSGYMNASET ET LEDD I NS SKOLEPOLITIKK? A. KILDER Denne rapporten er vesentlig kommet i stand på grunnlag av: - Samtaler med pensjonert rektor Johs. Myhren, Lillehammer, tidligere lektor ved Statsgymnaset på Viken f.h.sk., Gjøvik, og med tre av skolens tidligere elever. - Spørreskjemaundersøkelse av elevene ved Statsgymnaset, Gjøvik, fra 1942 til Rektor Myhren er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Oslo i 1940 og var tilsatt som lektor ved Statsgymnaset fra august 1942 til januar Han innehadde for øvrig en rekke framtredende tillitsverv og posisjoner innen NS bl.a som stabsleder av Ungdomstjenesten. Etter krigen har han hatt sitt virke i den videregående skole og de siste årene før pensjonsalderen i 1952 som rektor ved Vinstra videregående skole. De tre tidligere elevene tilhørte første elevkull ved Stats gymnaset som begynte skolegangen i august De var elever ved skolen fram til september 1944 da omtrent halvparten av elevene meldte seg til fronttjeneste og klassen ble nedlagt. Spørreskjemaundersøkelsen omfattet tre hovedområder: - elevenes bakgrunn; - hjemstedskommune, skolegang, eventuelt medlemskap og politisk engasjement i Ungdomsfylkingen foreldrenes yrkesbakgrunn og familiens eventuelle tilknytning til NS. - Hvordan ble de gjort kjent med skoletilbudet og hva fikk dem til å søke? Oppholdet på skolen, - internatmiljøet - undervisningen - fritidsaktivitetene. Hva var bakgrunnen for at noen elever meldte seg til fronttjeneste? - elevene i ettertid; - utdannelse - yrkeskarriere - politisk engasjement - eventuelle problemer som følge av deres NS bakgrunn. Spørreskjemaundersøkelsen omfattet tils. 47 personer (de gjenlevende av de ca 60 som var elever ved skolen i perioden ). Det innkom 23 svar. Rapporten er supplert med opplysninger om NS-skolepolitikk, hentet fra Nasjonal Samlings Program (vedtatt på Landstinget i 1934 og stod uforandret fram til 1945), og fra ekspedisjonssjef Johannes Norviks utredning om "Vårt skolevesen" ( Nutids standpunkt og Framtidslinjer) i "Norges Nyreising" fra Johannes Norvik var leder av Skoleavdelingen i Kirke-og undervisningsdepartementet og var partiets skolepolitiske talsmann og som sådan representativ for den skolepolitiske tenkning innen Nasjonal Samling. Opplysninger om finansieringen av elevenes opphold og undervisning er hentet fra en artikkel i Nasjonal- Ungdom nr. 5, 1942, "Sosialisme i praksis". 1

4 B. NASJONAL SAMLINGS SKOLEPOLITIKK I dette avsnittet skal vi ta for oss hovedlinjene i Nasjonal Samlings skolepolitiske tenkning slik de bl.a. framgår av ekspedisjonssjef Norviks utredning om det norske skolevesen. Utredningen dreier seg i hovedsak om allmennopplæringen dvs. grunnskolen - og den videregående opplæring (gymnasene). Yrkeskoleopplæringen og høgre utdanning (universitet-/høgskoler) er lite berørt. Men de prinsipielle synspunktene på skole - oppdragelse Johs.Norvik gjør seg til talsmann for, har for såvidt gyldighet for et hvert skoleslag. Med bakgrunn i bl.a norske skolehistorie og erfaringer fra skoleordningene i et par andre europeiske land, trekker Norvik opp framtidslinjene i norsk skolevesen. 1. IDEMESSIG BAKGRUNN I innledningskapitlet til NS politiske program står det følgende: "Mennesker er ulike og skal verdsettes etter dugelighet, ytelse og ansvar...de beste skal lede med stor myndighet og sterkt ansvar. Men det skal være likhet for loven og like gode utgangsvilkår for alle" Dette er et representativt trekk i NS menneskesyn og kom naturligvis til å prege partiets skolepolitikk i særdeleshet. Tanken om en pedagogisk differensiert og individualisert skole - og undervisningsform for et hvert alderstrinn stod sentralt i den skoledebatten som foregikk innen partiet, spesielt fra 1942 og utover okkupasjons årene. Når ekspedisjonssjef Norvik opererer med begrepene "biologisk rettferd" og "sosial rettferd" henspeiler dette både på de arvebiologiske forhold og retten til utdannelse for alle etter deres naturlige anlegg. Men det legges ikke skjul på at det er overfor de særlige begavede, samfunnet har størst ansvar. Den idémessige bakgrunn for et differensiert skolesystem hadde trolig sitt opphav i den arvebiologiske forskning som oppstod i darwinismens fotspor. Erfaringer fra årtusener hadde lært oss at en hver dyre- og planteart viste individuelle ulikheter. Undersøkelser hadde påvist at variasjonene var underkastet streng lovmessighet. Og slik var det selvsagt også med menneskene. Også de var underkastet den "evige ulikhets lov". Dette gjaldt legemlige egenskaper såvel som intelligens, fastslår Norvik, og viser til flere vitenskapelige undersøkelser på dette felt bl.a. til intelligenstester. De viste alle en variasjonsbredde tilsvarende den såkalte Gausskurven - en bølgefigur med kongruente deler på hver side av midt linjen. Dette var et arvebiologisk fenomen som skoleplanleggerne ikke kunne se bort fra. 2

5 2. NS SYN PÅ UTVIKLINGEN AV DET NORSKE SKOLEVESEN Norsk skolehistorie har vist at det ikke alltid er samsvar mellom "liv og lære". Blant skolefolk hadde det gjennom et halvt århundre vært atskillig strid om når barna skulle gå fra folkeskolen til videregående skole, spesielt til middelskole og gymnas. Etter skoleloven i 1896, fikk vi en ordning med 5 årig folkeskole, og deretter 4 år i middelskolen og 3 år i gymnaset. Skolegangen til examen artium varte i 12 år. Fra lærerne i folkeskolen ble det ofte hevdet at når de beste elevene forlot skolen etter 5 klasse, sank intelligensnivået og arbeidsevnen i klassen. Det ble færre dyktige elever i klassen som kunne trekke de mindre evnerike med og arbeidet ble tyngre. Selv om disse innvendingene ikke var grunnløse, reiste NS likevel spørsmålet om slike argumenter skulle vare avgjørende. Ut fra et sosialpsykologisk synspunkt, var det for øvrig like stor grunn til å hevde at det er uheldig å blande elever med ulikt evnenivå i en og samme klasse over så lang tid. De mindre dyktige måtte daglige merke at de kom til kort og grunnlaget for mindreverdighetskomplekser var lagt. De begavede ville lett tape motivasjonen og komme inn i et skjevt spor på grunn av for liten rasjonell beskjeftigelse. Det norske samfunnet ville ikke være tjent med en slik utvikling. For NS var skolen - grunnopplæringen og den videregående allmennopplæringen - en enhet og skolearbeidet skulle tjene det enkelte barns utvikling noe som senere ville komme folket og samfunnet til gode. Det oppstod en dragkamp, i årene som fulgte fram til 1920, mellom folkeskolens og den høgre skoles folk. De første holdt på enhet lengst mulig; de siste ville ha barna tidligst mulig. Det var få røster som ville forlike motsetningene og folkeskolens syn seiret. Skoleordningen fra 1920 fastslo at middelskolen skulle bygge på varig folkeskole. Middelskolen ble 3-årig og gymnaset det samme. Skolegangen fram til avsluttet gymnas ble altså 13 år, 1 år mer enn tidligere. Det betød ett års forsinkelse for ungdommen med å komme ut i arbeidslivet. Rent samfunnsøkonomisk representerte dette et tap på flere millioner kroner, i følge NS s beregninger. Det kom etter hvert til å bli en del misnøye med ordningen, og i 1935/36 ble det foretatt en omlegging. Det ble igjen innført 12 års skolegang til artium, men uten at folkeskolen ble berørt. Det medførte at alle barn skulle få lære det samme og gå igjennom det samme lærestoff med samme tempo de 7 første årene. Det eneste som skulle avgjøre hvem skulle gå i samme klasse var fødselsattesten. NS stilte seg naturligvis sterkt tvilende til om dette "likhetens evangelium" stemmer med det livet lærer oss. Er barna så like at de i hele 7 år ikke bør deles opp i grupper? 3

6 Bakgrunnen for at politikerne valgte a opprettholde en tiårig udelt folkeskole, var ideen om at "folkeskolen hadde sitt mål i seg selv", som det het. Folkeskolen pliktet ikke å ta hensyn til andre skolearter. Tanken var ulogisk, hevdet NS, så lenge folkeskolen samtidig ble gjort til eneste barneskole. Samfunnet måtte, for å bestå, ha andre skoler. Når alle skulle gjennomføre barneskolen, måtte den nødvendigvis bli grunnlaget og dette grunnlaget burde nødvendigvis være solid nok til å tåle overbygningen. Det ville være merkelig om en arkitekt som hadde bygd den nedre del av en kirke, ikke ville ta hensyn til kravene fra den som skulle bygge tårnene, når han visste at tårnene ikke kunne unnværes. Ensretting hadde vært en gjennomgående tendens i hele vår skolehistorie. Masseskolen hadde etter hvert seiret - med en overdreven vekt på den sosiale siden - i demokratiets navn. Erfaringene fra skolestua, der enkelte barn ikke nådde lenger enn til 5. eller 6. klasse, mens flinke barn satt og kjedet seg fordi at deres medelever var langsomme i oppfatningen, hadde fått liten betydning for den praktiske skolepolitikken i Norge. Systemet med en varig udifferensiert folkeskole kunne nok forenes med prinsippet om "sosial rettferdsfølelse" som krevde at likhet eller ulikhet i utdannelse ikke skal avhenge av foreldrenes sosiale status. Men det var ikke forenlig med det "biologiske syn" som krevde at de dyktige ikke skulle hindres. Om dette var demokrati - eller misforstått demokrati kunne selvsagt diskuteres. Den norske skole var iallfall ikke virkelighetsnær. 3. FRAMTIDSLINJER I NORSK SKOLE Erfaringer vi har høstet fra var egen skoleordning var ett viktig moment å ha for øye når framtidens skole skulle vurderes, ett annet var å nyttiggjøre seg erfaringer fra andre demokratiske land. Det var spesielt skolevesenet i England og i Østerrike som vekket interessen. NS foretok en grundig analyse av systemene i begge land. Det kan derfor være hensiktsmessig å gå litt nærmere inn på de to systemene. Det engelske skolesystemet bygget på den forutsetningen at det er et skille i utviklingen hos barna i 11- års alderen. Alle barn gikk da over i en ny skole, og valget av skoleart var avhengig av barnas naturlige anlegg. Ellers hadde skolen oppdeling også før ll-års alderen: - fra 5 til 7 års alderen i "småbarnskole" (Infant School) og fra 7 til 11 års alderen i "yngre barneskole" (Junior School). Ved ll-års alderen gikk de flinkeste over i den høgre skole (Secondary School), andre gikk over til sentralskolen (Central School) - en mellomting mellom framhaldsskole og fagskole. Atter andre gikk over til "eldre barneskole" (Senior School) - tilsvarende vår framhaldsskole eller de øverste klasser i folkeskolen. Ved siden av denne tverrdelingen inneholdt systemet en loddrett oppdeling i A-,B-,C- og D-klasser. De flinkeste ble plassert i A-klassen, de dårligste i D-klassen. Pensumet var noenlunde det samme med noe mer manuelt arbeid i D-klassene. Elevene kunne flyttes fra klasse til klasse alt etter hvordan de mestret oppgavene. 4

7 Erfaringene fra England hadde vist at det ikke var skadelig med "oppriving" i klassene. Elevene ble vant til å skifte miljø og i et moderne samfunn ville det være nødvendig at folk fort kunne tilpasse seg nye forhold. Systemet var kanskje ikke utpreget demokratisk - og oppdelingen etter evner som var tilsiktet, kunne nok vært nådd på en sosialt heldigere måte. Men det var iallfall mer i samsvar med samfunnets behov enn det norske. Det regnet med at menneskene er ulike. Det engelske samfunn hadde åpenbart ikke rad til å hindre de dyktigste elevene i deres utvikling. Det engelske skolesystem hadde nok svært mye til felles med de forestillinger NS gjorde seg om en framtidig norsk skole. Men det som gjorde det vanskelig å ta England som mønster var at det i høy grad bygde på private tiltak i skolevesenet - typisk for et utpreget klassesamfunn. Vi skal heller ikke se bort fra at også politiske forhold spilte en viktig rolle. Etter NS-s oppfatning var det statens rett og plikt til å sørge for en felles skole hvor alle kunne møtes for å vise sitt mangfold i fellesskapet. Statsdrevne skoler skulle være enerådende. Skoleordningen i Østerrike - eller i det daværende Ostmark - virket mer skreddersydd til NS- oppfatning av en hensiktsmessig skole. Folkeskolen var 8-årig. Den begynte med en 4 - årig grunnskole, felles for alle barn. I hovedskolen (Hauptschule), fra 5. til 8. skoleår, ble elevene delt i 2 avdelinger, (Klassenzug I og II). De flinkeste kom i Klassenzug I, tilsvarende de engelske A og B klasser. Begge avdelingene gikk i samme skole og hadde felles undervisning i en del av ferdighetsfagene. Som ved det engelske systemet, kunne elevene forflyttes fra den ene til den andre gruppen etter prestasjonene. Hver avdeling kunne etter behov deles opp i mindre grupper med utvidet lærestoff for de aller flinkeste. Hovedskolen (Hauptschule) ble en slags middelskole og skulle erstatte denne. En 4-årig overskole (Oberschule) førte fram til examen artium. Denne skoleordningen avvek i prinsippet ikke nevneverdig fra den engelske. Men både formelt (statlige skoler) og reelt (ingen sosiale preferanser ved inndelingen), hadde den, til forskjell fra den engelske, ikke noe "overklassepreg" ved seg. Den var langt på vei i samsvar med NS basiskrav til en god skole. Enheten - at alle barn - "lappeskomakerens såvel som statsministerens" barn - gikk i samme skole - tilfredsstilte den sosiale rettferdsfølelsen; differensieringen ga den biologiske rettferdsfølelsen sitt. I praksis ville ordningen lett kunne tilpasses våre forhold der hvor skolene hadde parallellklasser f.eks. i byer og tettsteder. På landsbygda hvor det er færre elever og mindre muligheter for klassedeling, var alternativet internatskoler eller sentralskoler med sammenslåing av skolekretser til større enheter med tidsmessige og velutstyrte skolelokaler, inklusive fordragssaler og bibliotek. Dermed kunne skolene også fungere som kultursentra i bygde- Norge. 5

8 Arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse ble tillagt stor vekt. Høyere allmennutdannelse (gymnasene) - og for såvidt også universitets- og høgskoleutdannelse - måtte holdes i takt med landets økonomiske bæreevne og samfunnets behov for artianere og studenter, Litt nedsettende skriver ekspedisjonssjef Norvik om det norske "duskeluesnobberiet" som allerede hadde gått for langt. For samfunnet var det viktigere å få ungdommen ut i arbeidslivet så fort som mulig enn å produsere et overskudd av studenter som kom til å bruke den beste ungdomstiden til studier. Det var ungdommen som skulle stifte familie og føre slekten videre. Tanken var nok å begrense adgangen til gymnasene og høgre utdanning og forbeholde de spesielt begavede denne utdannelsen. Det ble derfor viktig for NS å satse på yrkesskoleopplæringen. Den skulle tilgodesees i langt høyere grad enn tidligere. Det foreligger ingen dokumentasjon på hvordan NS tenkte seg å omsette denne planen i praksis. Ekspedisjonssjef Norvik kommer heller ikke nærmere inn på det i sin utredning. Men målsettingen var klar: Yrkesskoleopplæringen skulle være livsnær og innsiktet mot arbeidslivet. Spesielt skulle landbruksopplæringen styrkes. Et skolevesen dreier seg ikke bare om oppbygging og struktur. Det skal også ha et faglig og pedagogisk innhold. skolen var en del av oppdragelsen og dens mål var å skape karaktersterke mennesker - en sunn sjel i et sunt legeme. Religion og livssynsorientering, kulturfag, raselære og rasehygiene og idrett var sentrale fag. De var holdningsskapende. Men også andre fag som historie, geografi, naturfag og helserøkt skulle virke mot samme mål. Alt unødig lærestoff, uten at det defineres nærmere, måtte tas bort for å korte og effektivisere læretiden. Når det gjelder det pedagogiske innholdet i skolen, vet vi lite om hvordan NS tenkte seg det. Men det er rimelig å anta, med bakgrunn i interessen for en differensiert skole, at de foretrakk en undervisningsmetode som også var differensiert og i størst mulig grad tok hensyn til den enkelte elevs forutsetninger. Tilpasning av lærestoffet, individualisering, elevaktivisering og motivasjon for egeninnsats, var sannsynligvis undervisningsteknikker som ville funnet gjenklang i NS-s skolefolks ører. En kort sammenfatning av hovedlinjene i NS skoleplan, ville inneholde følgende krav til et effektiv skolesystem: 1. Skolen har et spesielt ansvar for begavelsene, uten hensyn til deres sosiale eller økonomiske stilling. Den skal gi dem en sunn oppdragelse og sørge for å få dem ut i samfunnsarbeid snarest mulig slik at de også kan stifte familie på et tidlig tidspunkt. 6

9 Derfor må mulighetene foreligge for å: a) differensiere etter evner og anlegg på et tidlig alderstrinn og la de best utrustede få fri bane. b) opprette internatskoler eller sentralskoler på steder hvor man ikke har praktiske muligheter for differensiering innen den enkelte skolekrets. c) korte læretiden inn og gjøre den mer effektiv ved at alt unødig lærestoff tas bort. 2. Planøkonomiske hensyn legges til grunn for skole og opplæring som innrettes etter det offentlige og private næringslivs behov. 3. Skolens innhold må legge an på å skape karakter - og helsesterke mennesker uten å forsømme den kunnskapsmessige tilegnelse. Det var ingen nye, revolusjonerende tanker NS kom fram med i sin skolepolitiske tenkning. En differensiert skoleordning både mht. dens indre og ytre struktur, hadde ofte vært framme i skoledebatten fra århundreskiftet og utover Men den ble aldri satt fullt ut i system i Norge. Det skyldtes sikkert mange ulike forhold og kanskje mest den prinsipielle uenigheten blant skolefolk og politikere, om hvilken betydning den sosiale siden - enheten, hadde i forhold til nivå-differensieringen for barnas utvikling. Som det framgår ovenfor var NS- standpunkt klart i dette spørsmålet. Og høyst sannsynlig ville reformer i hele vårt skolevesen blitt gjennomført, før eller senere, dersom NS regimet hadde fått en lengere levetid. Utvilsomt vurderte NS reformer i vårt skolevesen som et viktig virkemiddel i utviklingen av et nytt samfunn. De innså det pedagogiske potensiale som ligger i et målrettet og strukturert utdanningssystem. Men de så på gjennomføringen som et langsiktig arbeid. En omlegging etter de hovedlinjene vi har skissert ovenfor, ville bli kostnadskrevende og forutsette en god samfunnsøkonomi som underlag. Først ved tilslutning til det mellomeuropeiske økonomiområde - til et Stor-Tyskland ville man kunne opparbeide det nødvendige økonomiske grunnlaget for å skape en skole i NS' bilde. Forskere og historikere har i etterkrigstiden ikke vist temaet noen interesse. Det er faktisk ikke blitt berørt tidligere. Det skyldes trolig at det var ytterst lite av reformtiltak som ble gjennomført i skolen under NS-regimet. Det fikk en for kort og turbulent levetid til å rekke over alle samfunnssektorer. 7

10 C. STATSGYMNASET - NS - REGIMETS SKOLEREFORM På ett område i det offentlige skoleverk, nemlig innenfor videregående opplæring, har vi et eksempel på at NS prøvde å gjennomføre et reformtiltak - eller rettere sagt - en forsøksvirksomhet. I mars 1942 vedtok ministerpresidenten at det skulle opprettes Statsgymnas for særlig begavet ungdom i alle landsdeler i Norge. Statsgymnasene skulle bygges opp etter datidens landsgymnasmodell, en 4 årig skole etter folkeskole og et halvt års fortsettelsskole, med de samme læreplaner og den samme eksamen. De skulle være internatskoler hvor også de sosialpedagogiske aktiviteter skulle være et viktig supplement til den faglige opplæringen. Skolene skulle i den første tiden ikke ha eksamensrett. Elevene måtte ga opp som privatister ved et offentlig gymnas i landsdelen. Her ville man følge den tradisjonelle ordningen med at eksamensrett først blir gitt etter at skolen har ført ett eller flere kull fram til en offentlig eksamen. Undervisning, opphold, lærebøker skulle dekkes av det offentlige og det forelå også planer om at elevene på sikt skulle få fri reise til og fra hjemstedet, samt lommepenger og fri bekledning. Det var videre hensikten at staten skulle, i form av stipendier, finansiere elevenes utdannelse etter examen artium, uansett hvilket studium de ønsket å ta fatt på. Tilsynelatende var tiltaket ingen nyskapning i norsk skolehistorie. Både formelt og faglig var den nærmest en videreføring av landsgymnasordningen fra Men tanken var nok mer visjonær enn som så. I systemet lå muligheter for å effektivisere og målrette opplæringen for et forhåpentligvis homogent elevmateriale mot en framtidig lederfunksjon i det nye Norge. Men som så mange andre av NS planer om en nyordning i Norge, forble også det meste av disse papirtigre - og knapt nok det. Krigsutviklingen medførte helt andre prioriteringer. De rakk imidlertid å få opprettet et Statsgymnas - på Viken folkehøgskole på Gjøvik - som kom i gang i august Samtidig var det også sterkt på tale, i følge utsagn fra tidligere NS- medlemmer, å få i gang et Statsgymnas i Sakshaug i Nord-Trøndelag som inntil videre skulle rekruttere elever fra Midt-Norge og Nord-Norge. For øvrig skulle det også ha plasser til disposisjon for permitterte frontkjempere som ønsket a ta examen artium. Dessverre har det ikke vært mulig a få disse opplysningene bekreftet gjennom arkivmateriell eller personer som på en eller annen måte var involvert i dette arbeidet. Sannsynligvis kom dette Statsgymnaset aldri i gang. 8

11 D. STATSGYMNASET PÅ GJØVIK Statsgymnaset på Gjøvik ble som nevnt lokalisert til Viken Folkehøgskole som var leid for formatet. Folkehøgskolen, som fortsatt er i drift, har en fin beliggenhet - like ved Mjøsas bredd og litt i utkanten av sentrum - og med et stort frittliggende areal omkring skolebygningene. Et velegnet sted for en internatskole, ville nok mange mene. I. SKOLELEDELSEN - UNDERYISNINGSPERS0NALET DIREKTØR (ADMINISTRATIV LEDER) Kaptein Chr. Bjone, Hadeland. UNDERVISNINGSINSPEKTØR LEKTOR VIKARLÆRER (VÅRHALVARET - 44) Cand.real. Ingvald Tveraaen Østerdalen. Cand.philol. Johs. Myhren, Lillehammer. Filologistudent Jakob Voss, Eidsvoll. FORRETNINGSFØRER Olav Åsmundrud, Gjøvik. Disse utgjorde skolens faste stab ved siden av internatpersonalet. Ledelsen og undevisningspersonalet var alle medlemmer av NS og det var sannsynligvis en forutsetning for å bli tilsatt. I tillegg ble det engasjert eksterne timelærere bl a fra Gjøvik Gymnas, til å dekke undervisningen i fag som skolens faste lærere ikke kunne forestå Det ble ikke stilt krav om partimedlemskap for timelærerne. 9

12 2. FAGLIG - PEDAGOGISK OPPLEGG Statsgymnaset var, som nevnt, i realiteten det samme som et landsgymnas. Det hadde samme pensum, eksamen og varighet og med linjedeling etter de to første arene. Skolen på Gjøvik skulle etter planen få to linjer; engelskog real linjen. Rent faglig hadde skolen egentlig ikke noe vingeslag utover skoleplanens pensums - og eksamenskrav. Disse kravene måtte først og fremst tilgodesees. Undervisningen hadde mange konvensjonelle trekk: lærerstyrt undervisning med høring i "lekser", skriftlige prøver og hjemmearbeid. Det var lite variasjon i undervisningsformen f.eks. forekom gruppearbeid, elevforedrag og debatter bare sporadisk. Unntaket var undervisningen i norsk og tysk hvor man jevnlig prøvde ut nye metoder for å oppnå en størst mulig elevaktivitet. I norsk litteratur f.eks. rakk man ved hjelp av foredrag og gruppearbeid å komme igjennom en større stoffmengde enn det som var pensum. Og i tysk ble det lagt stor vekt på oppøving av de muntlige ferdigheter med utgangspunkt i hverdagsspråket. Samtaleøvinger og foredrag var gode arbeidsformer i så henseende. Men selv om metodene stort sett var tradisjonelle, hadde lærerne til gjengjeld et gunstigere utgangspunkt for sin undervisning enn sine kolleger ved andre skoler. De stod overfor en nivåmessig homogen, motivert og ressurssterk elevgruppe. Dette potensialet kunne utnyttes både faglig og metodisk. Et raskere tempo i pensum gjennomgåelsen og mer selvstudium av lærestoffet enn vanlig lå vel til rette for denne elevgruppen. Dermed sparte de tid som kunne brukes til utfyllende lesning, fordypning og repetisjon. Vi skal ikke se bort fra at den noe konvensjonelle undervisningsformen var den som elevene selv fant mest effektiv og hensiktsmessig. Spørreskjemaundersøkelsen viser at 91.3 % av elevene mente de hadde stort utbytte av lærerstyrt undervisning. Mht. til andre arbeidsformer som selvstudium, har % funnet det utbytterikt, foredrag %, mens bare 8.70 % fant at gruppearbeid var en effektiv form for læring. Vi må her ta forbehold om at foredrag og gruppearbeid ble anvendt forholdsvis sjelden og at elevene kanskje følte seg litt fremmed og uvant overfor disse arbeidsformer. Organisering og oppfølging fra lærerens side er også av stor betydning for utbyttet. Under en samtale med tre av skolens tidligere elever, ble begrepet "horisontal læring" nevnt som et fenomen de hadde lært mye av. Elevene lærte hverandre. De samarbeidet om hjemmeoppgavene, hørte hverandre i leksene og lærte av hverandre. De var innkvartert to og to på rommene og samarbeid falt derfor nokså naturlig. Det oppstod etter hvert en slags "konkurranse" elevene imellom om å være den dyktigste, og dette ble også et incitament til å yte sitt beste. 10

13 Det var ikke tilfeldig at Statsgymnaset ble gjort til internatskole. Oppholdet ved skolen var, pedagogisk sett, en enhet. Det skulle gi rom for undervisning, skolearbeid og organiserte fritidsaktiviteter. Det var fast lesetid 2-3 timer hver ettermiddag, som oftest med inspeksjon av direktøren eller undervisningsinspektøren. Fritidsaktivitetene skulle være et supplement til den øvrige opplæringen. Lektor Johs. Myhren, som av elevene er karakterisert som en dyktig, dynamisk og idealistisk person, hadde ansvaret for fritidsopplegget. Det aller meste ble lagt til rette i samarbeid med Ungdomsfylkingen på Gjøvik. NS hadde et godt utbygd apparat på Gjøvik med en aktiv ungdomsorganisasjon. Gjennom NSUF deltok elevene i idretts- og underholdningsarrangementer, utflukter og fikk samtidig innføring i ideologi og politikk. Arrangementene foregikk både på skolen og ellers andre steder i Gjøvik -regionen. Deltakelse i NSUF s tiltak var egentlig frivillig da ikke alle elevene var medlem av organisasjonen. Men dette gjaldt et mindretall. Vi kjenner ikke til hvilke tilbud disse fikk, men også de ble sannsynligvis satt i aktivitet. Vi vet at skolens direktør, som for øvrig var skolens lærer i kroppsøving, tok initiativet til å aktivisere elevene utenom skoletida bl.a. i bridge og sjakk og ga dem i tillegg instruksjon i høvisk framferd (takt og tone) etter noenlunde samme opplegg som kadettene på krigsskolen fikk innføring i. Disiplin var et vesentlig element under oppholdet. Det ble det aldri noe problem å overholde. 3. REKRUTTERING - OPPTAKSKRAV - ELEVENE Rekruttering av elever forgikk både gjennom annonser i dagspressen, (vesentlig i FRITT FOLK), og gjennom de lokale partiorganene. Det er hevdet at det rekrutteringsarbeidet partiet gjorde, var det viktigste. Det hadde godt kjennskap til lokale forhold og visste hvilke kandidater de kunne anbefale. Spørreskjemaundersøkelsen viser imidlertid at omtrent halvparten ble kjent med tilbudet gjennom avisene, ca. en tredjedel gjennom foreldre og bekjente og de øvrige gjennom flere kanaler, deriblant det lokale partiapparat. Det overveiende antall bestemte seg for å søke om opptak etter oppfordring fra foreldrene eller etter eget initiativ (vel 82 %). Det er likevel rimelig å tro at også partiet eller partimedlemmer enkeltvis, direkte eller indirekte, har vært pådrivere, da det neppe hersket tvil om at dette var en skole i NS - regi som også på sikt kunne komme partiet til gode. Det attraktive elementet i dette tilbudet, var for de fleste at skolen og oppholdet var gratis. Og det var i seg selv en god rekrutteringsfaktor. Vel 82 % av elevene mener at dette var hovedårsaken til at de reflekterte over tilbudet. Men for mange av disse var dette motivet kombinert med andre faktorer som: "en skole for spesielt evnerike elever", "internatskole med gode arbeidsmuligheter" og "NS - miljø". Bare de færreste (vel 4%) fant at utsikten til "gode karrieremuligheter" og "organiserte fritidsaktiviteter" hadde noen betydning for å søke om opptak. 11

14 Selv om Statsgymnaset i prinsippet skulle være åpent for alle interesserte, uavhengig av politisk oppfatning og NS tilknytning, var det nok i praksis primært et tilbud til ungdom med tilknytning til partiet eller barn av NS foreldre. Av første elevkull, på 31, som ble opptatt sommeren 1942, var det ca 5 elever som ikke hadde noen tilknytning til NS, heller ikke gjennom foreldrene. En av disse var direkte motstander av NS og med sterke kommunist sympatier. Det er uvisst om denne oppfatningen var kjent under opptaket. To av disse meldte seg inn i NSUF etter at de hadde startet opp på skolen. Når det gjelder det totale elevtallet (omlag 60) som ble tatt opp fra 1942 til 1944 (ingen opptak i 1945), finner vi i vår undersøkelse (som omfatter 23 av disse elevene) at nærmere 74 % av de opptatte elever hadde foreldre eller søsken som var medlem av NS % av elevene var medlem i NSUF før de søkte om opptak og 26 % av medlemmene hadde hatt eller innehadde tillitsverv i organisasjonen % ble medlem etter at de var begynt på skolen. De øvrige forble uavhengig av partiet. Enkelte hadde nær familie som var aktivt med i motstands bevegelsen eller i militærstyrkene i England. Det var visstnok ingen jenter som søkte om opptak. Iallfall møtte det ikke opp noen til opptakelsesprøvene. Rektor Myhren tror dette kan skyldes forholdene på Viken f.h.sk. hvor innkvarterings mulighetene var uegnet for blanding av jenter og gutter og at de derfor ikke ble oppfordret til å søke eller at de eventuelt ikke ble innkalt til prøve. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at Statsgymnaset bare skulle være forbeholdt gutter. Opptaksprøven for første kull ble holdt på Valdres Landbruksskole, Leira, i august Det var mellom 90 og 100 søkere dette året. Såvidt vi kjenner til, ble alle søkerne, eventuelt med unntak av jentene, innkalt til prøven og alle møtte. Av disse ble det tatt inn 31 elever. Nytt opptak ble foretatt i august 1943 og Det er ikke kjent hvor stor søkningen var disse to årene, men den var sannsynligvis minst like stor - om ikke større - ettersom tilbudet var blitt bedre kjent blant ungdommen. Opptaket de to siste årene måtte begrenses til 15 pr. kull av plassmessige hensyn. Det var resultatene fra opptaksprøven og fra elevenes tidligere skolegang som var avgjørende for inntaket. Rektor Myhren hevder at det til en viss grad også ble tatt hensyn til elevenes framtreden i vurderingen, og at det heller ikke ble sett bort fra om de hadde den "rette" politiske innstillingen. Dette var forhold som det kunne være vanskelig å vurdere på forhand, og sannsynligvis ble det bare "avgjørende" i tilfeller hvor kandidatenes øvrige resultater var like. Det var ingen sosiale - og heller ingen geografiske preferanser når det gjaldt opptak - noe som for øvrig var helt i tråd med NS skolepolitiske program. Mht. geografisk fordeling, var det nok opprinnelig meningen at Statsgymnaset på Gjøvik bare skulle dekke Østlandsområdet. Men siden det var uvisst om flere gymnas kunne settes i gang i overskuelig framtid, ble det tatt opp elever fra hele landet. 12

15 Vedlagte oversikt over opptaket til første kull i 1942, viser en forholdsvis jevn rekruttering fra de fleste landsdeler. (Vedlegg l). Troms, Nordland, Hordaland og Bergen er imidlertid ikke representert. De aller fleste av de opptatte elevene ( 75l ) kom fra landsbygda og var sønner av gardbrukere (56.5 %). De øvrige fordeler seg jevnt på land og bykommuner. Med unntak av Oslo, som bl.a. hadde 3 elever ved inntaket i 1942, var det trolig svært få søkere fra de større byene. Her hadde jo elevene tilbud om videregående opplæring på stedet. Vi har vedlagt (vedlegg 2) en oversikt over hjemsteds kommuner (etter tidligere kommuneinndeling) for de elevene som deltok i spørreskjemaundersøkelsen. Den viser en overvekt av landkommuner. Yrkesbakgrunnen til fedrene for øvrig var håndverkere, industriarbeidere, lærere, bedriftsledere og ingeniører. Det overveiende antall av mødrene var hjemmearbeidene (91%). De få som var yrkesaktive, arbeidet som frisører eller sydamer. Vel halvparten av elevene (52,2 %) hadde bare folkeskole som tidligere skolegang. En del hadde framhaldsskole, eller annen fortsettelseskole, fra ett til ett og halvt år på realskole (22.5 %) eller full realskoleeksamen (21.7%). Ingen hadde vært ute i arbeidslivet med unntak av de som kom fra gardsbruk og hadde deltatt i gårdsarbeid. Elevenes gjennomsnittsalder var omkring 15 1/2 ar. Eldste elev var 18 og yngste 14 år. Bare et fåtall (4.4 %) hadde opplevd problemer under tidligere skolegang som følge av deres NS tilknytning. Det dreide seg vesentlig om "utfrysning" og "kalde skuldre" fra medelever. Bildet ovenfor stemmer antakeligvis også når det gjaldt de øvrige søkerne. Av de opprinnelige 31 elever på første kull (1942), falt etter hvert flere bort, en pga. av motstand mot et NSUF betont miljø, en meldte seg til fronttjeneste ( han var 18 år og klassens eldste elev). Disse to forsvant tidlig på høsten Seks passerte ikke årsprøven våren 1943 og måtte slutte. To av disse var ikke medlemmer av NSUF. Vi kjenner ikke til om det var noe frafall på de to øvrige elevkull. Skolens første kull skulle etter planen avlegge examen artium varen Eksamensskolen for Statsgymnaset på Gjøvik var Hamar Katedralskole, hvor elevene skulle gå opp som privatister. Krigsutviklingen omkalfatret også disse planene. Men før det skjedde, meldte 13 av klassens 23 gjenværende elever seg til krigstjeneste i løpet av sommerferien Da skolen startet opp i august, ble dette kjent. Klassen, som da kom til å bestå av bare 10 elever, ville bli for liten til å kunne fortsette. Det ble imidlertid satt i gang en aksjon både fra skolens ledelse og enkelte partimedlemmer som var foreldre til elevene, for å få stoppet de som hadde meldt seg til frontinnsats. Selv Quisling grep inn overfor tyskerne for å få elevene frigitt fra de tyske vervingsmyndigheter. Men saken var visstnok kommet for langt til at den kunne annulleres. 13

16 Som et slags kompromiss, endte det med at de 13 elevene ble sendt til Førerskolen på Jessheim - etter en del improvisasjoner - et underoffiserskurs på Ringsaker f.h.sk. Og deretter opphold på Riisby skole på Dokka. Det hele var en proformasak eller "uthalingsmanøver" for å forhindre at de ble sendt til krigstjeneste. Elevene kom aldri til fronten. Og selv tror de at de innvendingene som ble gjort fra ulikt hold, til slutt førte fram. Hva motivet for dette initiativet kunne være, er vanskelig a si. De ble iallfall ikke oppmuntret til det fra skolens side. Tvert om. Elevene selv sier at det var en sterk tro på at Tyskland ville seire, det var idealismen, spenningen og utferdstrangen, og ikke minst - smitteeffekten - som var beveggrunnene. Konsekvensen for Statsgymnaset ble at klassen fra 1942 gikk i oppløsning og de resterende elever måtte gå over til andre skoler. Flere gikk over til Hamar Katedralskole hvor rektor Einar Steen tok vel imot elevene og fikk dem integrert i skolens ordinære undervisning. De øvrige to klassene fortsatte på Viken fram til mai 1945 da skolen nedla sin virksomhet. Elevene fortsatte på andre gymnas eller gikk på artiumskurs og avla eksamen som privatister. Samtlige tok eksamen. De første gikk opp i 1947 og den siste (1 kandidat) i De fleste oppnådde resultater som la over gjennomsnittet. Vel en fjerdedel fikk særdeles tilfredsstillende i hovedkarakter og omtrent like mange lå bare fra 1 til 4 poeng fra toppscoring. Enkelte hadde stått på problemer ved oppmelding til eksamen på grunn av deres NS bakgrunn. Det kan kanskje forklare hvorfor noen ventet så lenge som til begynnelsen av tallet - og den siste, som nevnt, til 1960, - før de avla eksamen. Det kan være interessant å se litt på hva som har skjedd med elevene i ettertid. Dette er ikke minst for å ta bekreftet - eller avkreftet - holdbarheten i et sentralt punkt i NS skolepolitikk, nemlig at et differensiert skolesystem allerede tidlig i allmennopplæringen er det som på sikt bade tjener den enkelte elev og samfunnet best. Det var svært få av de tidligere elevene som ble dømt for deres NS-medlemskap. De fleste var medlemmer av NSUF og under 18 år i 1945 og falt derfor utenfor strafferammen. De som ble dømt, fikk en kort fengselsstraff eller bot og tap av statsborgerlige rettigheter. Noen få har opplevd problemer mht til valg av utdannelse og yrke. Andre har følt en viss avvisende holdning - også overfor familiemedlemmene - i visse kretser. Men alle synes å ha vært åpne om sin bakgrunn både overfor familie og venner og også overfor arbeidskolleger i den grad det har vært aktuelt. Med unntak av noen få, har alle tatt sin videre utdannelse Norge og blitt værende i landet. De er i dag veletablerte samfunnsborgere. Enkelte har vært politisk engasjert og innehatt politiske tillitsverv - en har til og med vært statsråd Det overveiende antall (78.3 %) stemmer borgerlig med hovedvekt på Senterpartiet og Venstre (56.5 %). 14

17 Flertallet har tatt en akademisk utdannelse (universitets -høgskoleutdannelse, ca 40 av totalt 61) og de fleste er i eller har vært i - framtredende posisjoner i offentlig eller privat sektor - professorer, lektorer, advokater, leger, tannleger, veterinærer, sivilagronomer, siviløkonomer, fylkesmann - bare for å nevne noen. Dersom elevgruppen fra Viken er representativ for resultatet av en tidlig nivå-differensiering i vårt skolevesen, er kanskje ikke dette systemet så virkelighetsfjernt og verdiløst som mange skolepolitikere i dag vil ha det til. Statsgymnaset var som tidligere nevnt ikke noe nytt i vårt skolevesen. Det var et landsgymnas - kanskje med et noe mer selektivt inntak av elever enn ellers. Men i systemet la nok spiren til noe mer. Det var nok tanken, etter en tids forsøksvirksomhet, å utarbeide fagplaner med et annet innhold. For øvrig var Statsgymnaset et forsøk på å realisere en av NS- kongstanker når det gjaldt skole og oppdragelse, nemlig å skille ut de dyktigste elever og legge forholdene til rette for en optimal utvikling av deres evner og anlegg. "Den biologiske rettferd" - at de flinkeste elevene ikke skulle hindres - var ett av de viktigste krav Statsgymnaset skulle innfri. Det lå vel også implisitt i denne ordningen at elevene samtidig skulle få en ideologisk forankring som ville komme til nytte i deres senere karriere i partiet eller i staten. Skolens ledelse var aktive partimedlemmer og den nære kontakten elevene fikk med NSUF under oppholdet på skolen, var nok et ledd i denne "formingsprosessen". Det er også grunn til å trekke fram det sosiale aspektet ved Statsgymnaset. Vi har sett at elevene kom fra litt forskjellige sosiale miljøer og fra forskjellige landsdeler med sine kulturelle særpreg. Det var heller ingen homogen gruppe når det gjaldt livssyn og politisk oppfatning. Det siste har vi sett eksempel på da noen av elevene brøt ut og meldte seg til fronttjeneste. Diskusjonene kunne iblant være nokså tilspisset. Men det vi har erfart fra vår undersøkelse, er at omtrent samtlige understreker betydningen av det gode samholdet elevene imellom og den nære kontakten med skolens lærere. Det skapte både trivsel og innsatsvilje. Selv om det kanskje er slik at ungdom i ars alderen, som en av elevene uttrykker det, stifter mer uforbeholdne vennskap enn senere i livet, ville nok mange være av den oppfatning at på Viken fikk NS også virkeliggjort en annen av sine sentrale skolepolitiske tanker, "den sosiale rettferd", nemlig å skape et skolemiljø som sveiser sammen alle elever - uansett hvilken sosial eller økonomisk status og kulturell bakgrunn deres foreldre har. En tysk seier eller en ytterligere forlengelse av krigen, ville trolig ha styrket Statsgymnasets posisjon i vårt skolevesen. Det er heller ikke utenkelig at det på sikt ville blitt enerådende innenfor vår videregående allmennopplæring. Det ville også vært helt i samsvar med NS skolepolitiske tenkning. VEDLEGG 15

18 VEDLEGG 1 Fylkesvis fordeling av elevkullet fra 1942 FINMARK NORDLAND TROMS NORD TRØNDELAG SØR TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND BERGEN ROGALAND VEST - AGDER AUST - AGDER BUSKERUD VESTFOLD ØSTFOLD OSLO OPPLAND HEDMARK 2 Elever 0 Elever 0 Elever 1 Elever 2 Elever 1 Elever 2 Elever 0 Elever 0 Elever 1 Elever 1 Elever 2 Elever 1 Elever 1 Elever 4 Elever 3 Elever 2 Elever 6 Elever Tilsammen 31 Elever Av disse elevene forlot 2 skolen tidlig på høsten 1942, 6 elever sluttet etter årsprøven våren De resterende 23 elever fortsatte til i september elever hadde da meldt seg til fronttjeneste og klassen ble nedlagt. De øvrige gikk over til andre skoler. 16

19 VEDLEGG 2. Elevenes hjemstedskommuner SARPSBORG Kommune nr 0102 FET Kommune nr 0227 TOVDAL Kommune nr 0931 RINGEBU Kommune nr 0520 TRØGSTAD Kommune nr 0122 HURUM Kommune nr 0628 FURNES Kommune nr 0413 AKER, OSLO Kommune nr 0218 TOLGA Kommune nr 0413 ROMEDAL Kommune nr 0416 LØTEN Kommune nr 0415 STANGE Kommune nr 0417 OTTADALEN Kommune nr 0517 SØR- FRON Kommune nr 0519 DRAMMEN/NEDRE EIKER Kommune nr 0625 MODUM / NES ROMERIKE / S Kommune nr 0623 JEVNAKER/OSLO( 1944) Kommune nr 0532 BYGLAND Kommune nr 0938 VALLE Kommune nr 0940 LEIKANGER Kommune nr 1419 VERRAN Kommune nr 1724 KLINGA, NAMSOS Kommune nr 1746 Noen av elevene har bodd i to kommuner pga flytting i løpet av skoletiden. 17

20

21

22

23

24

25

26

27

28 Spørreundersøkelse blant 23 personer i 1996 som har gått på NS Statsgymnas på Gjøvik Statistikk over svar på 46 spørsmål (klikkbar) Spørsmålnummer og spørsmål (side 30-47) 1. Fødselsår Hjemsted under oppveksten Nåværende bosted Yrke Sivilstatus a-b. Antall barn. Barnas alder, (barn 1) c. Barnas alder, (barn 2-4) Ektefellens/samboerens yrke Foreldrenes yrke: Far - Mor Hvordan fikk De kjennskap til Statsgymnaset på Gjøvik? Var det noen bestemt person som fikk Dem til å søke? a. Hva var det som fikk Dem til å foretrekke Statsgymnaset? Spesielt evnerik b-f. Sikre karrieremuligheter, NS-miljø, internatskole, fritidsaktiviteter, gratis undervisning Når begynte De som elev ved Statsgymnaset? Var De medlem eller ble De medlem av NS-ungdomsfylking? Var noen av Deres foreldre/søsken medlem av NS? Var noen av familien med i motstandsaktiviteter? a. Hadde De noen tillitsverv i Ungdomsfylkingen? b. Hvilken organisasjon var De med i og hvilket tillitsverv? Hvilken utdannelse hadde De før De søkte om opptak? Hadde De noen problemer som følge av eventuell NS-tilknytning? a. Hadde De vært ute i arbeidslivet før De søkte om opptak? b. Hvilket arbeid hadde De og hvor lenge?

29 20. Hva tror de hovedgrunnen var til at De kom inn? Hvilken linje valgte De? a-d. Undervisningsopplegg: lærernes undervisning, selvstudium, gruppearbeid, foredrag e-f. Undervisningsopplegg: spørsmål/diskusjoner, andre forhold a-d. Organisert aktivitet i fritiden, politisk skolering, idrettsaktiviteter, underholdning, samhold e-f Samarbeid elev/lærer, andre forhold Hadde De som elev noen innflytelse/medbestemmelse i undervisningen, fritid? Når avla de examen artium? Hadde De som følge av Deres bakgrunn noen problemer? Hvordan gikk De opp til eksamen? Hvordan var eksamensresultatet? Meldte De Dem til fronttjeneste? Fikk De militær opplæring på forhånd? Ble De dømt for Deres medlemsskap i NS? Hvilken dom fikk De? Grunn til at De ikke ble dømt Har De etter 1945 vært innkalt til militærtjeneste? Har De i ettertid vært åpen om Deres NS-bakgrunn Hvilken utdannelse har De tatt etter examen artium? Har De som følge av Deres bakgrunn hatt noen vanskeligheter? Hvilke stillinger har De innehatt etter endt utdanning? Har De som følge av Deres NS-bakgrunn hatt noen problem? Har de hatt noen problemer på arbeidsplassen? Har Deres ektefelle eller barn hatt noen problemer? Har De vært medlem av noe annet parti enn NS? Har De hatt noe politisk tillitsverv i annet parti? Kan De huske når De stemte første gang? Kan De huske hvilket parti De stemte på ved det første valget?

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

SNO STATSGYMNASENE - ET LEDD I NS 'SI(OLEPOLITII(I(?

SNO STATSGYMNASENE - ET LEDD I NS 'SI(OLEPOLITII(I(? NORGE UNDER OKKUPASJONEN Pro+,ktriul: Forf;JtlI'n,n 1{;1I111i Bratteli. forskn (;uri llj.. ltn, s,profcssor Tur,' I'r)ser, fylkesmanllllåkoll Handal AdITss,,: Prosjektleder Jan Eidi, ~I) ~g\('i"n 26, ;)211:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 Innhold: Den norske jentehirden 1940-1945 (klikkbar) Jentehirden i Norge 1940-1945..........................................3 Oppbygging av jentehirden.............................................3

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert 300114 R Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2014/2015. Opplæringslova, Privatskolelova

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2011/12. Opplæringslova og Privatskolelova. Vedtatt av styret

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del

Detaljer

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter

FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter 1 FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter Skole er forberedelse for framtida. Undervisninga må ha framtidsverdi for elevene. For å lykkes med det oppdraget,

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Det norske utdanningssystemet - struktur

Det norske utdanningssystemet - struktur Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.02.2015 007/15 Kommunestyret 18.02.2015 012/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE- 15/204 15/1240 Hogne Hjerpås 11.02.2015 Språksamlinger Sameskolen Midt-Norge Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer