OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL HAUGESUND SJUKEHUS

Transkript

1 OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL HAUGESUND SJUKEHUS

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus, 6. etasje MØTETIDSPUNKT: kl GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Hilde Christiansen Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Tove Martha Callaghan Kristin Skorpen Olav Akselsen Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 15/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 16/18 Protokoll frå styremøte Vedlagt Sak 19/18 Styret si årsmelding og årsrekneskap for 2017 Vedlagt Sak 20/18 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 21/18 Styringsdokument Helse Fonna 2018 Vedlagt Sak 22/18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt Vedlagt Lukka sak Lov om helseføretak 26 a 4. ledd Sak 25/18 Forhandlingsfullmakt for lønnsoppgjeret 2018 Saker til orientering: Sak 17/18 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 18/18 Årsmeldingar 2017 frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland Vedlagt Sak 23/18 Utviklingsplan Helse Fonna HF Vedlagt Sak 24/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Styret sitt kvarter

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Radisson Blu Atlantic Hotel Stavanger MØTETIDSPUNKT: kl Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Hilde Brit Christiansen Nina Budal Pål Osjord Midbøe Tove Martha Callaghan Kristin Skorpen Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Ingebjørg Kismul Administrerande direktør Administrasjonssjef Forfall frå styremøtet Helge Espelid Olav Akselsen Medlem Medlem

5 SAKLISTE UNDERLAG Sak 8/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 9/18 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 10/18 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 11/18 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 12/18 Internrevisjon av risiko knytt til matforsyning Vedlagt Saker til orientering Sak 13/18 Utkast til utviklingsplan for Helse Fonna HF Vedlagt Sak 14/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Sak 8/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar ønskte velkommen til Kristin Skorpen som er nytt styremedlem i Helse Fonna. Styremedlemmene presenterte seg. Det ble informert om at utsatt orientering om uønskte hendingar, blir orientert om i styremøte i sak Administrerande direktør orienterer. Foreslått orientering om ny ordning for spesialitutdanning for leger. Adm. dir. vil komme tilbake til dette i et av de følgjande styremøta. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 9/18 Godkjenning av protokoll frå styremøte Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte

6 Sak 10/18 Administrerande direktør si orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat 2. Lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrerande direktør viste til vedlagt notat 3. Høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat 4. Status bygg Haugesund Prosjektdirektør Laila Nemeth orienterte om status byggegrop, hovudaktiviteter framover og oppfølging av kostnadsstyrt prosjektering. Det ble informert om støymålingar. Styret ga innspel om avklaring med om støymålingar og tiltak. Haugesund kommune Forskjellige metodar for å kvalitetssikre dei tre prekvalifiserte aktørane til B02 blei diskutert. Administrerande direktør vil gjere greie for kvalitessikringa i komande styremøte og leggje kontrakten fram for styret i Helse Fonna HF før signering. Administrerande direktør viste under dette punktet til styresak 012/18 i Helse Vest, lagt til skriv og meldingar sak 14/18.. «Vurdering av likviditet og finansieringsevne i langtidsbudsjett ved endring i renter, resultatutvikling og innstrammingar i nasjonaløkonomien «Administrerande direktør orienterte om endra renteberekning for lån gitt i 2018 som gir om lag 1 % høgare rente for helseføretak som får innvilga lån i Det blei informert om moglege økonomiske utfordringar av økt rentebelastning for Helse Fonna. Asministrerande direktør gjorde greie for dialog med eigar om problemstilinga. 5. Økonomisk resultat Helse Fonna 2017 Administrerande direktør orienterte om økonomisk resultat 2017 Føretaket har eit resultat etter finans som viser eit overskot på 8,9 millionar kroner og eit underskot i forhold til resultatkrav frå eigar på 31,1 millionar kroner. Det er føreteke nedskrivingar på 16,3 millionar kroner. 6. Prosess for leiing og organisering Administrerande direktør orienterte om prosess for leiing og organisering. Det ble informert om gjennomførte og planlagde aktiviteter. Avgjerd i saken er planlagd 3

7 parallellt med at Utviklingsplan Helse Fonna HF blir behandla av styret i Helse Fonna HF i juni Vedtak [samrøystes] Styret tok meldingane til orientering Sak 11/18 Rapport frå verksemda Oppsummering Resultatet for perioden syner eit overskot på 4,3 millionar kroner mot eit budsjettert overskot på 4,4 millionar kroner Dette gir eit negativt budsjettavvik på 0,038 millionar kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektene syner for perioden eit negativt budsjettavvik på 0,9 millionar kroner. Personalkostnadane inkludert inn leige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 5,4 millionar kroner. Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 639,6 millionar kroner, noko som er ein reduksjon på 5,9 millionar kroner i forhold til førre månad. Sjølv om det har vore noko færre innlagde pasientar og eit overforbruk på løn er resultatet for januar på budsjett. Aktivitet og kvalitet I januar har det vore høgare aktivitet på poliklinikkar men noko lågare aktivitet på sengepostar enn planlagd. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 59 dagar. For behandla pasientar var ventetida 60 dagar innan somatikken (eigarkrav under 60 dagar), 43 dagar innan psykisk helsevern for vaksne (eigarkrav under 40 dagar), 43 dagar innan psykisk helsevern for barn og unge (eigarkrav under 35 dagar) og 38 dagar innan rusfeltet (eigarkrav under 35 dagar). 62 pasientar (2 prosent) blei behandla etter fristen gjekk ut i månaden. 15 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. Årsaker og tiltak er vist i rapporten. 22 pasientar hadde venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar. Utskrivningsklare pasientar 4

8 106 somatiske pasientar låg til saman 298 døgn på sjukehusa i føretaket i januar etter at dei var ferdig behandla. I klinikk for psykisk helsevern var det i januar månad 14 utskrivningsklare pasientar med totalt 156 liggjedøgn. Kvinnherad kommune stod for 107 liggjedøgn. Korridorpasientar Fire prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden. På medisinske sengepostar i Haugesund og på Stord har det vore mange innleggingar, mellom anna grunna influensa og mange fleire utskrivningsklare pasientar enn vanleg. Medarbeidar Det samla sjukefråveret var 7,9 prosent i januar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning. Sak 12/18 Internrevisjon av risiko knytt til matforsyning Oppsummering Internrevisjonen i Helse Vest RHF har gjennomført internrevisjon av risiko knytt til matforsyning. Føremålet med revisjonsprosjektet var å undersøkje kva system føretaka i Helse Vest, hadde for å sikre matforsyninga, og om dette er tatt med beredskapsplanane for føretaka. Oppsummering av rapporten. Revisjonen hadde som mandat å gi svar på fem hovudproblemstillingar forma som spørsmål. Her følgjer ei oppstilling av desse. 1. Kva system har føretaka utarbeidd for å sikre ei trygg matforsyning? (Målsettingar, organisering, ansvar, haldningar til risiko, kompetanse etc.) 2. I kva grad har føretaka identifisert faktorar som medfører risiko og sårbarheit i dei ulike delane av produksjons- og forsyningskjeda? 3. Korleis er risiko knytt til matforsyning vurdert og handtert? 4. Korleis blir kunnskapen om risiko og risikohandterande tiltak kommunisert til alle involverte? 5. Kva system har føretaka for å sikre god overvaking, kontroll og oppfylging? 5

9 Hovudkonklusjonen er at helseføretaka er komne langt i beredskapsarbeid generelt, og at ein kan vurdere å vidareutvikle det til å omfatte matforsyning. Handtering knytt til matforsyning i Helse Fonna. 1) Beredskapsplan Revisjonsrapporten vurderer det slik at Helse Fonna har kome eit godt stykke når det gjeld beredskapsarbeid. Det vert stadig utført øvingar på beredskapssituasjonar. Alle sjukehusa i føretaket har til ein kvar tid lagra mat for anslagsvis 14 dagar. Slik er ein sikra mat dersom det skulle oppstå produksjonssvikt. I tillegg vil sjukehusa i føretaket og regionalt kunne støtte kvarandre i slike høve. Ein avtale om bistand frå andre helseføretak eller andre aktørar er ikkje formalisert. Helse Vest sin beredskapsplan er eit godt utgangspunkt for å vurdere risiko og sårbarheit innan matforsyning. Når det gjeld å sikre trygg matforsyning, har institusjonane i hovudsak internkontrollsystemet IK-mat på plass. Det er dedikerte medarbeidarar med høg kompetanse innan mattryggleik som er ansvarlege for systema. Dette bidrar til å sikre at pasientane på institusjonane får servert trygg mat. Administrasjonen følgjer opp vedtaket. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna HF tar rapporten «Risiko knytt til matforsyning» frå Helse Vest RHF, januar 2018, til etterretning. 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør følgje opp dei tilrådingane som kjem fram av revisjonsrapporten og sender handlingsplanen til internrevisjonen i Helse Vest RHF 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør rapportere status på gjennomføring av handlingsplanen til styret i Helse Fonna HF og internrevisjonen i Helse Vest RHF Saker til orientering Sak 13/18 Utkast til utviklingsplan for Helse Fonna HF Oppsummering Administrerande direktør orienterte om prosess til no og vidare prosess. Planen blir lagt fram for styret med forslag om å sende den på høyring med 6 vekers høyringsperiode. 6

10 Styret diskuterte utkastet. Prosjektleiar Reidun Mjør svara ut spørsmål og fekk innspel til endringar og tilføyingar til planen. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering Sak 14/18 Eventuelt Skriv og meldingar 1. Årsplan for styret i Helse Fonna Plan for internrevisjon , brev. 3. Plan for internrevisjon Styringsmål 2018 Helse og omsorgsdepartementet. 5. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Styresak Helse Vest RHF Vurdering av likviditet og finansieringsevne i langtidsbudsjett ved endring i renter, resultatutvikling og innstrammingar i nasjonaløkonomien 7 Sertifikat NS-EN ISO 14001:2015 Punkt 6 i skriv og meldingar blei gjennomgått i sak 10/18, punkt 4. Skriv og meldingar blei tatt til orientering. 7

11 Ref. Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem Sett: Helge Espelid Medlem Sett: Olav Akselsen Medlem Kristin Skorpen Medlem

12 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 17/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Oppfølging av avvik som ledd i kontinuerleg forbetring Orientering i møtet 2. Ny spesialistutdanning for legar Orientering i møtet 3. Regionalt prosjekt for kreftkirurgi og annan elektiv kirurgi Orientering i møtet 4. Bygg Haugesund Vedlagt, orientering i møtet 5. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 6. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt 7. Lover, forskrifter og myndigheitskrav Vedlagt

13 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Laila Nemeth SAKA GJELD: Status bygg Haugesund 2020 STYRESAK: 17/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering notat 4 2 vedlegg Lukka, jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd punkt 2 Styret får månadleg tilsendt månadsrapport angåande utbyggingsprosjektet ByggHaugesund2020. I rapporten framgår at byggegrop held plan med ferdigstilling desember store aktørar er prekvalifisert til totalentreprise B02.Det vil verta orientert meir om denne prosessen muntleg i saka. Entreprisestrategi for denne er tidlegare behandla i styremøtet. Tilbodsfrist er satt til 31. mai 2018 noko som er 3 veker tidlegare enn satt i plan. Fyrste runde med forhandlingar er satt til juni Etter inngåing av kontrakt startar samspillsfasen med valde entreprenør. Alle andre prosjekterande delprosjekt er i rute. Det vert i løpet av april fatta vedtak knytt til gjennomføring og tidsplan på adkomstplass og ombygging nytt sentrallager. Det er utarbeida eit prosjektstyringsverktøy, og tilsett eigen prosjektstyrar med god erfaring i dette. Styret vil verta vist eksempel på korleis dette blir brukt i framlegg i saka. Det er og utarbeida prosjektdirektiv for byggefasen samt HMS strategi knytt til ByggHaugesund2020.Desse vil verta orientert om i styremøtet 28.mai 2018.

14 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker frå til STYRESAK: 17/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 5 1

15 (Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) Helse Fonna HF pr HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF 2016/786 Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF juni avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. Avvik 3. Leiinga har ikkje sørga for at sjukepleiarar i akuttmottak har fått nødvendig opplæring og fagkompetanse om sepsis. O Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober Handlingsplan etter tilsyn med Helse Fonna HF «Stopp sepsis» , er sendt Svar fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen merknader til handlingsplanen. Ber om ny tilbakemelding innan om status og framdrift av handlingsplanen. Ny journalgjennomgang februar Brev til Fylkesmannen i Hordaland med informasjon om status og framdrift av handlingsplan : tilsyn med sepsis behandling i akuttmottak Fra Fylkesmannen i Hordaland: Melding om journalgjennomgang etter tilsyn med sepsis Brev fra Fylkesmannen i Hordaland. Vår gjennomgang viser at sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Arbeidet har vore tydeleg leiarforankra og har ført til betring som også kan komme andre pasientgrupper til gode. Resultata viser at det er betring på fleire område, men at helseføretaket framleis må arbeide for å nå målet om at pasientar med alvorleg sepsis får oppstart av antibiotika innan ein time etter å ha komme til sjukehuset, slik nasjonale føringar tilseier. Fylkesmannen vil som avtalt gjennomgå 33 nye journalar (P3) etter 1. september Vi ber om en ny tilbakemelding om vidare tiltak og status i arbeidet med å rette avvika innan Tilbakemelding sendt fylkesmannen med beskrivelse av status, framdrift og tiltak 2

16 HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Brev Tilbakemelding etter P3-tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak. Resultata samla sett viser at Helse Fonna har sett i verk effektive tiltak og gjort eit godt arbeid for å styre og forbetre behandlinga av sepsispasientar. Framleis er det litt igjen før sjukehuset er heilt i mål. Vi ber derfor om at Helse Fonna innan gir ei tilbakemelding med resultat av eiga måling for tid frå innkomst i akuttmottaket til antibiotikabehandling blir starta for pasientar med sepsis. ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Stord kommune Brann og redning 11/2572 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Stord sjukehus Ett avvik. Eigar har ikkje sørga for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedllikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt nokon avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsummering over dei avvik som ikkje er lukka, med evt. tidsplan for kor tid 3

17 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO dei siste avvika skal lukkast Svar til Stord kommune-brann og redning vedlagt handlingsplan med tiltak for lukking av avvik. Handlingsplan brann beskriver tiltak i konsulentrapport frå Cowi. HF regner med å ha gjennomført alle tiltak det er praktisk mulig å gjennomføre i løpet av 2017 Enkelte tiltak er som beskrevet i handlingsplan knytt opp mot framtidige rehabiliteringar Stord kommune Brann og redning 11/2572 Branntilsyn ved Stord sjukehus Avvik 1 Eigar har ikkje sørgja for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedlikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann Framdriftsplan som viser korleis og når påpeika avvik blir lukka. Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt noken avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsumering over dei avvik som ikkje er lukka med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast Oppdatert Handlingsplan ( )Hovedbygget, Stord sjukehus sendt til Stord Brann og redning. 4

18 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden STYRESAK: 17/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST Fylkesmannen i Rogaland 18/499 Høring FylkesROS Rogaland Direktorat for e-helse 18/280 Høring forslag til standard for kortfattet, pasientrettet legemiddelinformasjon Høringsfrist via Helse Vest

19

20

21

22

23 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Lucie Christensen Berge SAKA GJELD: Lover, forskrifter og myndigheitskrav STYRESAK: 17/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.7 Oversikt over aktuelle nye sentrale forskrifter Forskrift Ikraftredelse Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om endring i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) (vedlegg 2) Nytt vedlegg 2- læringsmål Forskrift om forskningsetiske komiteer og utvalg (forskningsetikkforskriften) Sammensetning av utvalg, funksjonsperiode m.m.

24 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Årsmeldingar 2017 frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland STYRESAK: 18/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar årsmeldingane frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland 2017 til orientering

25 ÅRSMELDING 2017 Med vedlegg av Årsmelding fra Pasient- og brukarombodet Hordaland 1

26 Forord Det har vært et travelt år for pasient- og brukerombudene. Vi har opplevd en jevn saks økning de siste år, også i 2017 hvor vi hadde henvendelser. Det er likevel viktig å påpeke at ombudenes årsrapport ikke er en tilstandsrapport om helse- og omsorgs tjenestene. De fleste har gode pasientopplevelser, hvor det ikke er nødvendig å kontakte ombudene. Våre erfaringer er først og fremst viktige for å tydeliggjøre svakheter og forbedringspotensial. Vi skal være kjent og tilgjengelig over hele landet. Vi skal bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene og jobbe ubyråkratisk og effektivt. Risikoen for at svikt og urett ikke oppdages eller rettes opp finnes i alle pasientog brukergrupper. De som er mest sårbare når svikt oppstår er ofte de som står alene, de som står uten nettverk eller støttespillere rundt seg. «Du skal være frisk for å være syk», heter det i et kjent ordtak. Det kan være vanskelig å få kunnskap om pasientrettigheter og kreve disse oppfylt når du selv er svekket av sykdom. Pårørende er en stor ressurs i helse- og omsorgstjenestene, men vi møter også utslitte og motløse pårørende i vår arbeidshverdag. Over 4000 av de som kontaktet oss i 2017 var pårørende til voksne pasienter og brukere. Rundt 800 var pårørende til barn. Ombudene har særlig fokus på å bistå de som trenger det mest. Vi møter pasienter og brukere innenfor alle aldersgrupper og innen alle typer av helseog omsorgstjenester. Det gjør inntrykk når en enslig far til et lite barn har opplevd å få rasert avlastningstilbudet sitt uten lovlig grunn. Det gjør inntrykk når en eldre kvinne utrykker sterk redsel for hva som vil skje med henne dersom de ansatte i tjenestene skulle finne ut at hun har kontaktet pasientombudet. Det er fare for at de som ikke kjenner til og benytter et stadig mer komplekst regelverk ikke får de tjenester de har krav på. Regelforståelse og rettighetskompetanse blant tjenesteyterne er også variabel og ofte for dårlig. Denne årsrapporten vil derfor ha særlig fokus på å synliggjøre hvor viktig det er at pasienter, brukere og tjenesteytere får økt kjennskap til pasientrettigheter. Samtidig er det viktig at befolkningen kjenner til pasient- og brukerombudsordningen og slik at de kan benytte vår kompetanse. Vi kan være den støttespilleren som trengs. Lisa Refsnes Leder for pasient- og brukerombudenes arbeidsutvalg og ombud i Sogn og Fjordane FORORD 2

27 Innhold 4 5 Ombudene anbefaler Introduksjon til ombudenes virksomhet Arbeid med enkeltsaker 7 Arbeidet med å få til kvalitetsforbedringer i tjenestene 8 Utadrettet informasjon om rettigheter og ombudsordningen 8 Årsaker til at ombudene ble kontaktet om et tjenestested i Om å klage, kunnskap og kompetanse 10 Utvalgte tema Fastlegeordningen må moderniseres «Borte bra - men hjemme best» Ja, det gjelder livet 18 Avlastning 19 Omsorgen for våre eldre - trygg hele livet? Rusavhengige må sikres bedre behandlingsforløp Prioritering av barn og unge mindre snakk og mer handling Ungdomsråd på sykehusene Pasientforløpene Utfordringer Fritt behandlingsvalg Underveis 30 Kontaktlege Hjem igjen med kunnskap i kofferten? Vedlegg: Årsmelding 2017, Pasient- og brukarombodet Hordaland INNHOLD 3

28 Ombudene anbefaler hh Alle kommuner bør tilby forebyggende hjemmebesøk til eldre over 80 år som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester. hh Det bør gjennomføres et kompetanseløft på pasient- og brukerrettigheter blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene. hh Pasienter bør tilbys kopi av henvisninger, epikriser og prøvesvar. hh Det bør gjennomføres tiltak for å bedre kompetanse på bruk av tolk, slik at helsetjenestens ansvar for å bestille tolk ved behov etterleves. hh Ungdom mellom 16 og 18 år bør fritas for å betale egenandel hos fastlegen. h h Utskrivingssamtaler bør være en selvfølgelig avslutning på ethvert sykehusopphold. OMBUDENE ANBEFALER 4

29 Introduksjon til ombudenes virksomhet Du finner oss i hele landet: HAMMERFEST TROMSØ BODØ STEINKJER KRISTIANSUND TRONDHEIM FØRDE GJØVIK HAMAR BERGEN STAVANGER DRAMMEN TØNSBERG SKIEN OSLO MOSS KRISTIANSAND INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 5

30 I pasient- og brukerrettighetsloven 8-1 fremgår det at ombudets arbeid er todelt. Ombudet skal: hh arbeide med enkeltsaker hh bidra til kvalitetsforbedringer i helse- og omsorgstjenesten Rundt personer tok kontakt med pasient- og brukerombudene i 2017 og totalt dreide det seg om ulike problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Dette er en saksøkning i forhold til tidligere år. En person har ofte flere forhold han eller hun ønsker råd, bistand, informasjon eller veiledning om. Problemstillingene fordeler seg slik: Sakstyper hos pasient- og brukerombudene Utenfor mandat 8 % Forespørsler 14 % Kommunal helse og omsorgstjeneste 32 % Spesialisthelsetjeneste 46 % Forespørsler i dette diagrammet er henvendelser som ikke er knyttet til et konkret tjenestested. For eksempel et generelt spørsmål om hvilke regler som gjelder for innsyn i journal. Saker i kategoriene spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjenester er saker der pasient eller bruker ikke er fornøyd med håndteringen til et bestemt tjenestested. For eksempel at pasienten ikke får innsyn i journal av sin fastlege. INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 6

31 Arbeid med enkeltsaker Ombudene er viktige mottakere og formidlere av pasient- og brukeropplevelser. Ombudenes arbeid kjennetegnes ved tett og direkte kontakt med pasienter, brukere, pårørende og tjenestestedene. Enhver kan henvende seg til ombudet. De som tar kontakt er pasienter, brukere, pårørende eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er mulig å ta kontakt anonymt, og tjenesten er gratis. Ombudene skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for de som har spørsmål, tilbakemeldinger eller klager i tilknytning til helse- og omsorgstjenestetilbudene. Ombudene vektlegger møtene ansikt til ansikt. Bistanden går ofte ut på å lytte, stille spørsmål, gi informasjon om muligheter, hjelpe til å sortere og gi råd. Dersom det er grunnlag for å gå videre med saken, skjer det i samarbeid med pasienten. Alternativene vil ofte være ett eller flere av disse: hh ta opp saken direkte med tjenestestedet, gi tilbakemelding eller be om et dialogmøte hh klage til fylkesmannen hh søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning Noen ønsker å kontakte tjenestestedet og beskrive sine erfaringer, fremføre en klage eller gi en tilbakemelding. I en del saker bistår ombudene med å etablere kontakt med tjenesteyter, og ombudene kan også delta i møter. Hensikten er at pasienten eller brukeren skal få en mulighet til å formidle sine erfaringer, få muligheten til å stille spørsmål, kanskje få en beklagelse, oppleve seg forstått og få gjenopprettet tillit. Ombudene er da med og bereder grunnen for en god dialog. Slike møter kan ha stor betydning for pasienter, brukere og pårørende og kan gi begge parter en større forståelse og læring. Et vellykket møte kan også resultere i at saker kommer inn på «rett spor» og gi grunnlag for at saken ikke føres over på andre arenaer, men løses gjennom møtet. For å få til slike løsninger er det avgjørende at ombudene reiser rundt der folk bor og der tjenestene gis. Med en økt overføring av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, blir dette desto viktigere. Dagens ressurser setter begrensninger i omfanget av dette arbeidet. INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 7

32 Arbeidet med å få til kvalitetsforbedringer i tjenestene Ombudene har daglig kontakt med ansatte på tjenestestedene for å løse saker. Den pasient- og brukererfaring som disse sakene representerer, gir et godt grunnlag for å gi innspill til tjenestestedene på hvordan tjenestene kan forbedres. Vi gir viktige tilbakemeldinger innenfor det aktuelle tjenesteområdet, og blir benyttet som rådgivere med et «utenfra-blikk». Ombudene møter blant annet i helseforetakenes brukerråd og kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Ombudene møter kommunal ledelse, både den administrative og politiske. Ombudene har årlige møter med helseforetakene, fylkeslegene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning og andre myndigheter som bidrar til nyttig og viktig kunnskapsdeling. Stortingspolitikere får også informasjon om ombudenes erfaringer, både ved ombudenes deltakelse i høringer på Stortinget og direkte kontakt med de ulike fylkesbenkene. Pasient- og brukerombudenes erfaringer benyttes i den årlige meldingen til Stortinget om Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudene bidrar også med høringsuttalelser innen vårt arbeidsområde. Utadrettet informasjon om rettigheter og ombudsordningen Ombudene arbeider aktivt for å øke kunnskapen om pasient- og brukerrettigheter og ombudsordningen. Vi holder foredrag for brukerorganisasjoner, ansatte på sykehus og i kommunale tjenester, studenter, elever, innvandrere på introduksjonskurs, kommunale råd, pensjonistforeninger, politiske og administrative utvalg. I den utadrettede virksomheten får vi mye kunnskap om hvordan tjenestene erfares. Ombudene benyttes også som foredragsholdere på nasjonale og regionale kurs og konferanser. Under Arendalsuka arrangerte ombudene frokostmøtet «Pasientrettigheter, gir de like rettigheter til alle?» Vi hadde også stand og deltakelse på flere andre arrangementer. Årsaker til at ombudene ble kontaktet om et tjenestested i 2017 Over halvparten av henvendelsene som er knyttet til tjenestestedene dreide seg om misnøye med selve utførelsen av tjenesten. Pasient eller bruker opplevde at tjenestene ikke var forsvarlige eller omsorgsfulle, eller det ble stilt spørsmål ved INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 8

33 om tjenestene var i tråd med god praksis. I denne kategorien finner vi for eksempel saker om feilbehandling, påført skade, mangelfulle henvisninger, språk problemer eller lite omsorgsfull hjelp. 26 prosent av henvendelsene var knyttet til rettigheter. Som oftest var det mistanke om brudd på pasient- og brukerrettigheter. I denne kategorien finner vi for eksempel avslag på søknader om tjenester, fristbrudd, innsyn i journal, eller at retten til medvirkning og informasjon for pasienter og brukere ikke er overholdt. 17 prosent av henvendelsene identifiserte vi som svikt i systemer som er laget for å ivareta pasientsikkerhet og flyt i pasientbehandling. Henvendelsene gjaldt tjenestestedets organisering og rutiner. For eksempel mangelfull tilgjengelighet, samhandling mellom etater, saksbehandlingstid eller annen rot og sommel i saksbehandling. Hva pasienter og brukere er misfornøyde med i møte med helse- og omsorgstjenestene System og saksbehandling 17 % Rettigheter 26 % Tjenesteytelse 57 % Informasjon I svært mange henvendelser, og i alle tre kategoriene, fant ombudene elementer av mangelfull eller dårlig informasjon. God og hensiktsmessig kommunikasjon mellom helsepersonell og de som mottar tjenestene, inkludert deres pårørende, er avgjørende for pasientsikkerheten. INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 9

34 Om å klage, kunnskap og kompetanse Både brukere og tjenestene har felles mål om gode helse- og omsorgstjenester. I slikt kvalitetsarbeid er tilbakemeldinger fra brukerne nødvendig. Å gi beskjed når det foreligger svikt eller urett er slik sett en del av en kollektiv dugnadsinnsats. Mange er likevel redde for å gi beskjed. Flere er redde for represalier i form av dårligere behandling eller å få stempel som «vanskelig». Samtidig er inntrykket at tjenestene møter negative tilbakemeldinger på en bedre måte enn brukerne frykter. Det er sjelden ombudene mottar henvendelser fra pasienter eller brukere som mener de har fått et dårligere tilbud, eller har blitt møtt på en ufin måte fordi de har klaget. En slik måte å møte en klage på vil selvsagt være uholdbar. Det er altså ikke oppførselen til tjenesteyterne ved mottak av en klage som bekymrer ombudet, men selve saksbehandlingen. Her ser vi mye kunnskapsløshet. Både ansatte og ledere har for lite kompetanse på regelverk og rettigheter. Helsebyråkrati brukes som et skjellsord. Konsekvensen blir at viktige rettsikkerhetsgarantier misforstås eller avfeies som formålsløs skrivebordjuss. Endringer gjøres uten å opplyse saken eller innhente brukernes mening. Beslutninger fattes uten vedtak eller begrunnelse. Det gis ikke informasjon om klagerettigheter. Man har ikke kjennskap til innholdet i de lovfestede pasientrettighetene. Vi ser eksempler på at situasjonen til andre pasienter skyves frem som begrunnelse for avslag på tjenester. «Vi har bare en pengesekk. Dersom du får mer hjemmesykepleie vil det gå utover tilbudet til alle de andre som trenger hjemmesykepleie». Det hjelper lite å vedta nye pasientrettigheter når tjenestene ikke har kunnskap om rettighetene eller hvordan de skal behandle dem. Ombudene gjentar som i tidligere årsmeldinger at det trengs et kompetanseløft på pasient- og brukerrettigheter blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene. I denne årsrapporten vil vi derfor ha et særlig fokus på å synliggjøre manglende regelforståelse, dårlig saksbehandling og hvilke konsekvenser det får for pasienter og brukere. Vi vil bruke erfaringer fra saker i 2017 mottatt hos ombudene rundt om i hele landet, for å illustrere situasjonen og behovet for kompetanseøkning. OM Å KLAGE, KUNNSKAP OG KOMPETANSE 10

35 Brukeren hadde fast støttekontakt. Hun ble kontaktet av kommunen med orientering om at omfanget av tjenesten ville bli redusert. Meldingen kom muntlig, uten forvarsel og ble ikke begrunnet. Brukeren fikk ikke anledning til å ivareta sine interesser gjennom medvirkningsretten eller klageretten. Ombudet tok opp forholdet med tildelingskontoret i kommunen og sikret at det ble truffet skriftlig vedtak og fremsatt klage. På bakgrunn av opplysninger i klagen har tildelingskontoret sett behov for å gjennomgå brukerens totale situasjon, noe som er i tråd med brukerens ønske. Plikten til å gi forhåndsvarsel og til å sikre medvirkning har ombudet tatt opp med kontoret i eget dialogmøte. OM Å KLAGE, KUNNSKAP OG KOMPETANSE 11

36 Utvalgte tema I det følgende har vi plukket ut noen temaer vi synes det er viktig å sette søkelys på. UTVALGTE TEMA 12

37 Fastlegeordningen må moderniseres Pasient- og brukerombudene har i flere år etterlyst en evaluering av fastlegeordningen. Ikke fordi den er dårlig, men fordi endringer i oppgavene utfordrer. Ombudene mener derfor Stortingets vedtak om å evaluere fastlegeordningen høsten 2017 var riktig og nødvendig. Stadig flere oppgaver tilføres fastlegene som følge av politiske beslutninger og oppgaveforflytninger, for eksempel oppfølging og kontroller etter behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Andre endringer i arbeidsoppgaver fører til at legen må bruke mer tid for å følge opp den enkelte pasient. Samhandlingsreformen har medført at langt sykere mennesker enn tidligere skrives ut fra sykehus til kommune. Den politiske målsettingen om at flest mulig skal bo i eget hjem gir et økt behov for oppfølging fra fastlegen, blant annet fordi de vil ha pasienter som ikke kommer til kontoret, men som vil ha behov for hjemmebesøk. Fastlegens deltakelse etterlyses i det kommunale samarbeidet. Dette må styrkes for å gi mer helhetlig helsehjelp til pasienter med sammensatte behov. Pasienter er i stadig større grad avhengig av informasjon om sine rettigheter, om kvalitetsindikatorer, og retten til selv å velge behandlingssted for å kunne manøvrere godt i Pasientens helsetjeneste. Vi mener fastlegeordningen må ivareta dette i større grad enn i dag, men ikke nødvendigvis av legen selv. Dette bør inngå i pilotene med primærhelseteam. Også økt rett, plikt og forventninger til brukermedvirkning vil gi økt tidsbruk. Fastlegen er navet i helse-norge, også betegnet som døråpner eller portvakt. De fleste nordmenn har en fastlege. I forhold til antall møter mellom fastleger og pasienter som skjer hver eneste dag, er det få som henvender seg med misnøye til pasient- og brukerombudene. Antallet har de siste årene vært rundt Selv om tallene i seg selv sier lite, erfarer vi at historiene er gjenkjennelige både hos fastlegene og folk flest. Mange av henvendelsene handler om manglende tilgjengelighet. Det kan være vanskelig å komme gjennom på telefonen og få kjenner til at 80 % av alle telefon samtaler normalt skal besvares innen to minutter. Det kan også være vanskelig å få time innen ønsket tid. Dette gjelder i de tilfeller der man har behov for time samme dag, men også i de tilfeller der man ønsker en time «innen FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 13

38 rimelig tid». Vi ser eksempler på at fastleger på sine nettsider finner det nødvendig å minne om at hos dem tar det 2 3 uker å få time, og helsesekretærer som sier at hovedregelen om å få time innen fem dager er «umulig» Kommunene bør i dialog med fastlegene om blant annet deres tilgjengelighet. Skyldes ventetidene for lange lister, eller dårlig organisering? I dag ser det ut som om fastlegeforskriften Stortingets forventninger til fastlegeordningen - lever sitt eget liv, og at manglende etterlevelse er totalt uten konsekvenser. Kunnskap om pasientrettigheter blant helsepersonell er en forutsetning for at pasientene skal få innfridd sine rettigheter. I noen saker ser vi at det ikke er slik. At pasienten får en kopi av egen journal når han eller hun ber om det bør være en selvfølge: En mann tok kontakt med pasient- og brukerombudet fordi legekontoret ikke ville gi ham kopi av pasientjournalen. Han hadde forsøkt både skriftlig og muntlig henvendelse. Han hadde fått til svar av legesekretæren på fastlegekontoret at hun ikke hadde tid til å kopiere og gi ham journalen. Ombudet henvendte seg skriftlig til legekontoret på vegne av mannen. Mannen mottok da umiddelbart kopi av sin journal. Det samme gjelder retten til fornyet vurdering: Pasienten kontaktet sin fastlege for å be om en fornyet vurdering hos annen fastlege. Ved legekontoret fikk pasienten beskjed om at det ikke eksisterte en slik ordning. Ombudet tok opp forholdet med legekontoret og praksis ved kontoret er nå endret i tråd med lovverket. En annen problemstilling oppsto i forbindelse med føring av opplysninger i kjernejournalen: Pasienten kontaktet sin fastlege og ba legen om å føre inn i kjernejournalen at hun hadde penicillinallergi. Fastlegen svarte at hun ikke kunne gjøre dette. Ombudet kontaktet legesenteret for å høre om de hadde tatt kjernejournalen i bruk. Etter en intern rundt på legekontoret fikk ombudet FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 14

39 tilbakemelding om at kjernejournal nå var tatt i bruk, og pasienten fikk opplysningene inn i kjernejournalen ved neste konsultasjon. Fastlegen er i mange tilfeller den som, foruten pasienten selv, kjenner pasientens helse best. At fastlegen på forespørsel fra pasienten bistår i forbindelse med en gjennomgang og/eller korrigering av kjernejournalen synes naturlig. Enkelte fastlegekontor er ikke universelt utformet, slik at pasienter med forflytningsutfordringer kommer seg inn i bygget. Andre har ikke lokaler som er tilrettelagt med tanke på personvern: Pasienten opplevde stort ubehag ved besøk på sitt fastlegekontor. Det var ingen skjerming mellom helsesekretær/sentralbord og ventesonen. All informasjon som ble utvekslet med de ansatte i skranken, ble overhørt av de som ventet på konsultasjon. Flere pasienter hadde tatt dette opp med legene på kontoret uten å få gjennomslag eller aksept for at dette ikke var akseptabelt. Ombudet tok skriftlig kontakt med fastlegekontoret og informerte om plikten til å hindre at andre får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Legekontoret tok da umiddelbart kontakt med huseier, og det ble bygget egen avlukke foran luken slik at pasientinformasjon kunne utveksles uten at andre pasienter overhørte dette. Dersom kommunene inngår avtaler med fastleger som ikke har nødvendige fasiliteter, må kommunen følge opp at dette utbedres. Fastlegene etterlyser tettere oppfølging fra kommunene når vi treffer de ute i kommunene. Også ombudene etterlyser større engasjement og oppfølging fra kommunenes side. Det må etableres rutiner for oppfølgingen av kvalitet i den daglige driften og oppfølging av klagesaker og tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter. Pasienter etterlyser svar på alle prøvesvar, og ikke som i dag; «Du får beskjed om noe er galt». En del alvorlige klagesaker skyldes nettopp mangelfull oppfølging av prøvesvar: FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 15

40 En pasient var til undersøkelse på sykehus etter at fastlegen hadde påvist unormale blodverdier. I epikrise fra sykehuset til fastlegen sto det at pasienteten jevnlig måtte følges opp med nye blodprøver. Pasienten ble ikke informert om dette, og fastlegen fulgte ikke opp. Etter noen måneder kontaktet pasienten fastlegekontoret med økende plager. Nye blodprøver ble tatt, og disse viste store avvik. Fastlegen henviste ikke videre, men satte opp en ny kontroll flere uker senere. Etter dette ble pasienten akuttinnlagt på sykehus, der han fikk påvist kreftsykdom. Pasientens ektefelle tok kontakt med ombudet med klage på mangelfull informasjon og oppfølging. De mener at pasienten ikke har mottatt forsvarlig behandling og saken er oversendt til fylkesmannen. Kopi av alle prøvesvar bør være et tilbud til pasientene. Kommunene må ha større fokus på avtaleinngåelse og oppfølging av avtaler, det må arbeides aktivt for å unngå vikarstafetter og det må sikres at deres fastleger snakker godt nok norsk til å gi forsvarlig helsehjelp. I en stadig mer multikulturell befolkning stilles økende krav til kulturforståelse og bruk av tolk: En pasient kontaktet ombudet og opplyste at hun syntes det var vanskelig å formidle sine behov til fastlegen, og at hun derfor ikke hadde utbytte av legetimene. Pasienten hadde bedt om tolk under legekonsultasjoner, men dette ble ikke etterkommet. På henvendelse fra ombudet svarte legen følgende: «Jeg ser ingen grunn til å tilkalle tolk, da dette ikke vil gi noen tilleggsopplysninger - for meg». Ombudet kontaktet kommuneoverlegen, som sørget for at den påklagede fastlegen fikk økt forståelse for sine plikter og sørget for at pasienten fikk tolk. Det å bruke tolk er en plikt i de tilfellene det er nødvendig for at pasienten skal forstå innholdet i den informasjonen som gis. Kulturforståelse gjelder både sykdomsforståelse og formidling av symptomer, samt forståelse av vår helsetjeneste. Dette gir økt tidsbruk pr. konsultasjon. Helsetjenestens plikt og ansvar for å bestille tolk ved behov må etterleves. FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 16

41 Henvisninger til spesialisthelsetjenesten må gi tilstrekkelig informasjon, for å gi mottakeren muligheten til raskt å avklare pasientens behov for spesialisthelsetjenester. Mangelfulle henvisninger ble nylig omtalt i Riksrevisjonens Dokument 3:4 ( ): «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten»: «Fastleger og sykehusleger samarbeider ikke godt nok om henvisningene, som ofte mangler nødvendig informasjon. Undersøkelsen viser at fastlegene og sykehuslegene i mange tilfeller har ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning. Halvparten av sykehuslegene i utvalget opplever jevnlig at det ikke kommer klart fram av henvisningen hvorfor pasienten har behov for spesialistbehandling, og 9 av 10 sykehusleger opplever at det er stor variasjon i kvaliteten på henvisningene.» Ombudene mener at et av flere tiltak for å bedre dette vil være å gi pasientene en kopi av henvisningen. Det vil gjøre det enklere å oppklare eventuelle misforståelser og kan sikre bedre kvalitet. Fastleger som har eller mottar informasjon om at personer på deres liste har behov for helsehjelp, men som selv ikke søker hjelp, skal tilby konsultasjon eller hjemmebesøk. Dette gjelder i følge fastlegeforskriften bare i tilfeller hvor pasienten har en påvist lidelse, og det fra en medisinsk vurdering er et åpenbart behov for behandling eller oppfølging. Hva med situasjoner der en nabo eller lignende melder bekymring om en person som ikke har en påvist lidelse. Hvem har da ansvaret? Pasient- og brukerombudene etterspurte i fjorårets årsmelding en endring av egenandelsreglene for unge mellom 16 og 18 år for å sikre at den helserettslige myndighetsalderen faktisk er 16 år. Vi gjentar denne utfordringen. Unge mellom 16 og 18 år bør fritas for å betale egenandel ved legebesøk. FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 17

42 «Borte bra - men hjemme best» Det er en uttalt politisk målsetting at folk skal bo i eget hjem, også ved store og sammensatte behov for tjenester. Ombudene møter pasienter og brukere med forskjellige utfordringer og erfaringer i forhold til kvalitet på tjenester som gis i hjemmet. Nedenfor vil vi sette søkelys på manglende individuell tilpasning av tjenester, ivaretakelse av de pårørende og situasjonen for eldre. Ja, det gjelder livet I oktober 2017 publiserte Helsetilsynet sin rapport «Det gjelder livet» som gjaldt tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Rapporten påviste omfattende og til dels alvorlig svikt. Tjenestene var mange steder utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset. Det ble pekt på mangelfull brukermedvirkning og informasjon. Ombudene deler erfaringene til Helsetilsynet på dette området. Det er i all hovedsak pårørende som kontakter ombudet i slike saker. Pårørende melder om manglende eller ikke fungerende koordinator, mangelfull plan for tiltak, stor bruk av vikarer og ufaglært personell og lite informasjon og medvirkning. I mange saker er tjenestene gitt som kollektive tjenester til en hel brukergruppe, uten mulighet for individuell tilpassing. I slike saker bistår ombudene gjerne i møter mellom bruker/ pårørende og tjenesteleder for å få sikret bedre informasjon, samhandling og individuelt tilpassede tjenester. Vi møter brukere og pårørende som må kjempe en kamp for å få på plass dagligdagse ting som de fleste av oss tar for gitt: En kommune hadde kun tilbud om felles aktiviteter for brukerne i et bofelleskap. En av brukerne ønsket ikke å delta på slike fellesaktiviteter, men hadde stor glede av å gå en tur på den lokale puben og ta et glass rødvin en gang i blant. Dette ble det ikke noe av pga. kapasitetsmangel i tjenesten. Ombudet deltok i møte med pårørende og tjenesten blant annet for å få på plass individuell bistand til fritidsaktiviteter. «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 18

43 Avlastning Opphold på sykehus blir kortere, pasienter skrives ut til hjemmet raskere. Med denne samfunnsutviklingen er pårørendes innsats ofte avgjørende. Avlastningstiltak er tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Det er viktig at de pårørendes behov for avlastning blir ivaretatt, også i et forebyggende perspektiv. Pårørendes innsats er en stor ressurs. Det er få som klager på vedtak om avlastning, men de pårørende som gjør det vinner ofte frem. Tall fra årsrapportene til Helsetilsynet viser at det for årene 2014, 2015 og 2016 ble gitt helt eller delvis medhold i pårørendes klager til fylkesmennene om avlastning i nesten halvparten av sakene. Fylkesmennene behandlet gjennomsnittlig 207 klagesaker om avlastning årlig i denne treårsperioden. Det er urovekkende når kommunenes avgjørelser på dette området ikke står seg i nesten halvparten av klagesakene. Også ombudene erfarer mangelfull kunnskap og regelforståelse hos kommunene på dette området. Ombudene mottok 128 henvendelser om avlastning i I henvendelsene utgjorde spørsmål om rettigheter en vesentlig større del enn i saksmengden for øvrig. 65 % av henvendelsene om avlastning gjaldt spørsmål om rettigheter, som oftest manglende oppfyllelse av disse. En aleneforsørger for et lite barn opplevde plutselig at kommunen reduserte, flyttet og endret et velfungerende avlastningstiltak. Barnet hadde behov for stabile og trygge rammer, og de store endringene kunne få negative konsekvenser for barnets utvikling. Mor fikk kun muntlig beskjed og ikke anledning til å uttale seg om endringene i forkant. Kommunen gav ingen begrunnelse for hvorfor de endret tilbudet, utover å vise til at de mente det nye tilbudet var forsvarlig. Ombudet bisto mor i møter med kommunen. Kommunen sto på sitt, men erkjente at det måtte fattes et skriftlig vedtak om endring og reduksjon. Ombudet bisto med å klage på vedtaket. Ledelsen i kommunen kontaktet da ombudet og hevdet det ikke var klagerett på et slikt vedtak. Senere hevdet kommunen de hadde fått muntlig klarsignal fra fylkesmannen for håndteringen. Det viste seg at saksbehandler hos fylkesmannen ikke kjente seg igjen i denne beskrivelsen. Saken fikk først sin avklaring etter at fylkesmannen opphevet kommunens vedtak som ugyldig og slo fast at det opprinnelige avlastningstilbudet «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 19

44 skulle gjelde. Den lille familien hadde da stått uten avlastningstilbud i flere måneder i påvente av sakens utfall. Saken avdekket manglende kunnskap om helt grunnleggende rettsregler hos ledelse og nøkkelpersonell i kommunen. Spørsmålet er hvor mange andre i denne kommunen som har fått samme beskjed om at det ikke er klagerett. I flere saker ser vi at kommunen ikke klarer å skille mellom pårørendes behov for avlastning og pasient eller brukers omsorgsbehov. Vedtak fattes der avlastning knyttes opp mot pasient eller bruker i stedet for omsorgsyter. Noen pårørende opplever det som en belastning at pasient eller bruker får tilsendt vedtak hvor pårørendes behov for avlastning drøftes. Det er også eksempler på at behovet for avlastning vurderes utelukkende ut fra pasientens funksjonsnivå, uten at omsorgsarbeidet til den som søker avlastning er kartlagt. Flere etterlyser bedre kontinuitet og rutiner for gjennomføring av avlastning, slik at fritiden kan planlegges. En del saker gjelder avlysning av avlastning ved sykdom hos ansatte og manglende plan for god nok bemanning. Foreldrene hadde fått innvilget regelmessig avlastning for sitt utviklingshemmede barn. Familien hadde svært tyngende omsorgsoppgaver og også omsorgsansvaret for andre mindreårige barn. Avlastningen var avgjørende for hele familiens fungering. Flere ganger i året hadde kommunen gitt beskjed om at avlastningen måtte avlyses på grunn av sykdom eller ferieavvikling i personalgruppen. To ganger måtte familien avbestille planlagte ferieturer til utlandet fordi kommunen avlyste avlastningen. Ombudet deltok på møter mellom kommunen og foreldrene og kom med forslag til beredskapsplan ved sykdom eller ferieavvikling blant kommunens ansatte. Omsorgen for våre eldre - trygg hele livet? Kommunene har ansvaret for å gi kvalitativt gode tjenester og god og omsorgsfull hjelp til den enkelte. Mye fungerer bra, og vi vet at det i økende grad arbeides med kvalitetsforbedringer og økt fokus på pasientsikkerhet i kommunene. Men vi hører også om hjemmetjenesten som ikke kommer til avtalt tid, for korte «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 20

45 besøk, stadig nye hjelpere, mangelfull kompetanse, mangelfull klinisk registrering, og feil i medikasjonen. Slike erfaringer skaper utrygghet og engstelse både hos brukeren og pårørende. Oppslag i media omhandler gjerne uheldige hendelser. Den tillit vi alle er avhengig av å ha til systemenes fungering utfordres. Tjenestene gis den enkelte avhengig av hvilket behov man har. En sykehjemsplass er kun aktuelt dersom helse- og omsorgshjelpen ikke tilfredsstillende kan gis i hjemmet. Sykehjemsplass vil i utgangspunktet først bli aktuelt når den enkelte har behov for en slik omfattende bistand. Ombudene erfarer ulik praktisering av når man tilbys eller innvilges sykehjemsplass. En kommune kan for eksempel tilby en innbygger sykehjemsplass fordi vedkommende har behov for mer enn tre hjembesøk pr døgn, mens andre kommuner er villig til å gi langt flere hjemmebesøk av hjemmetjenestene, fordi det vurderes som mer hensiktsmessig enn å tilby en sykehjemsplass. Her synes lokale variasjoner og geografi å spille inn. Når det gjelder tjenester til de eldre er det ofte pårørende som kontakter ombudene. Vi hører om pasienter som skrives ut fra sykehus og sendes rett hjem til egen bolig, til tross for at sykehuspersonalet klart har uttrykt et behov for rehabiliteringsplass. Pårørende spør seg hvorfor kommunen ikke følger de faglige råd som sykehuslegen gir om hva pasienten trenger etter utskriving. Mange pårørende undrer seg over at tilbudet fra kommunen er mindre enn det sykehuslegen på faglig grunnlag har ment er det rette for pasienten. Systemet er slik at sykehuset ikke har instruksjonsmyndighet overfor kommunen i forhold til hvilke tjenester pasienten skal tilbys. Sykehusets vurderinger skaper imidlertid klare forventninger hos pasienten, og mange opplever det som vanskelig å forstå at disse ikke forplikter kommunene. Pårørende forteller også om innvilgede rehabiliteringsopphold, men hvor innholdet i rehabiliteringen synes svært sparsomt. En del etterlyser mer aktivitet, og gir beskrivelser av oppholdene som «oppbevaring». Behovet for forventningsavklaring er ofte fremtredende. Ombudene blir kontaktet av fortvilte pårørende som ikke får sykehjemsplass for sine nærmeste. Sykehjemsplass er fortsatt i mange kommuner et «knapphetsgode». Fra pårørende til sykehjemspasienter hører vi om varierende kvalitet, med variasjoner fra en avdeling til en annen. Det kan være manglende legetilsyn eller svikt i hjelpen til basale behov som spising og toalettbesøk. Viktige tiltak som individuell tilrettelegging av tjenestene og rehabilitering blir ikke gjennomført. Vi hører om fallskader, liggesår, uoppdagede brudd og feilmedisinering, og saker «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 21

46 med mangelfull ernæring og dehydrering. Mangler i kvaliteten og kompetansen i den helsehjelpen som gis fører til unødvendige innleggelser og reinnleggelser på sykehuset, og det oppleves utrygt og belastende for pasienten. Dette bekymrer ombudene. Vi mottar historier om eldre som er ut og inn av sykehus; svingdørspasienter. Skrives de ut fra sykehus for tidlig? Har kommunen gode nok tilbud for de? Vi mottar også historier om skrøpelige eldre som i sine sykdomsforløp har svært mange forflyttinger, fra hjemmet, via fastlege/legevakt, til sykehus eller til Øyeblikkelig hjelp døgn, hjem igjen, nytt sted ny seng forflyttet i sin skrøpelige tilstand. Mange reagerer på de mange forflytningene. Noen ganger kan det være vanskelig å forstå forskjellen på tilbudet i en sykehjemsplass og i en bemannet omsorgsbolig. Hvilke tjenester de eldre skal søke om forutsetter kunnskap om de ulike tilbudene, og hva som vurderes som best for den enkelte. Det er ulikt lovverk for sykehjemsplass og omsorgsbolig. I en omsorgsbolig betaler man husleie for boligen og man må søke om helse- og omsorgstjenester. Ved behov for lege er det fastlegen som skal benyttes. Pasienter på sykehjem betaler for oppholdet. Betalingen avhenger av om man har korttidsplass eller langtidsplass. Som pasient på sykehjem er det sykehjemslegen som er ansvarlig for det medisinske tilsynet og oppfølgingen. Pasientene på et sykehjem har også rett til andre helsetjenester avhengig av behov. Dette skal ivaretas av sykehjemmet, og er ikke avhengig av at pasienten må søke særskilt om disse tjenestene slik som pasienter i en omsorgsbolig må. Disse ulikhetene kommer ikke alltid like klart frem, og kan være vanskelig å forstå. Enkelte ganger er også tilbudene lokalisert samme sted, og hvor betegnelsene på tilbudene kan skape forvirring. Kommunene har gjennomgående mange tilbud til de eldre. En økende andel tilbyr forebyggende hjemmebesøk. Ombudene er enig i at dette er et sentralt virkemiddel i kommunenes forebyggende arbeid. Slike samtaler kan gi informasjon om muligheter, skape trygghet, forebygge og sikre at rettigheter ivaretas. Ombudene mener at forebyggende hjemmebesøk bør være et tilbud til alle eldre over 80 år som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester. Oppsummert fremhever ombudene viktigheten av at det skapes kvalitativt gode tjenester, som skaper den nødvendige tryggheten hos de eldre og deres pårørende. «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 22

47 Rusavhengige må sikres bedre behandlingsforløp Rusavhengige har ofte behov for ulike hjelpetiltak over tid. Da er det avgjørende at tiltakene er koordinert. Opphold i behandlingsforløpet kan være sårbare overganger der mange rykker tilbake til start. Slike situasjoner finnes blant annet fra tidspunktet pasienten gir utrykk for å ønske behandling og frem til oppstart avrusning, eller i perioden mellom gjennomført avrusning og oppstart behandling. Andre overganger er opphold fra behandlingen er gjennomført til bolig er på plass, eller til skole, jobb eller andre aktiviteter er på plass. Dette må planlegges, helst bør dette arbeidet starte for oppstart behandling. En mer aktiv bruk av individuell plan vil kunne bidra til bedre behandlingsforløp. Pasient- og brukerombudene erfarer at mange rusavhengige fortsatt ikke har individuell plan. Når pasienten har fått en individuell plan må det sikres at ikke planen fremstilles som et mål i seg selv, men som et nødvendig verktøy for å koordinere ulike hjelpetiltak og arbeidsoppgaver, noe som blant annet påpekes av Rusmiddelbrukerens interesseorganisasjon. I løpet av 2018 innføres pakkeforløp også innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Virkningene bør følges nøye og evalueres forløpende. Pakkeforløpene skal bygge på nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer for utredning og behandling der disse finnes. Målet er å stadig forbedre behandlings tilbudet og redusere uønsket variasjon slik at alle får så god og effektiv behandling som mulig. De skal ikke redusere den individuelle tilpasningen. Det er få fasitsvar om hvilken behandling som faktisk sikrer ønsket resultat, og det utfordrer standardiserte forløp mer enn på mange andre områder. I tillegg til sømløse forløp etterlyses mer medvirkning ved valg av medikamenter og ulike forhold rundt henteordninger og bruk av urinprøver. Fortsatt mottar vi klager fra pasienter som har legemiddelassistert rehabilitering, og som forteller om mangel på brukermedvirkning ved valg av medisiner. De forteller at deres erfaringer ikke blir lyttet til og at LAR- veilederen følges for slavisk, spesielt i forhold til valg av substitusjonsmedikament. Det må være en forutsetning at pasienter også i denne delen av helsetjenesten får en individuell vurdering av sin tilstand. RUSAVHENGIGE MÅ SIKRES BEDRE BEHANDLINGSFORLØP 23

48 En pasient ble skrevet ut av en institusjon for avrusning og utredning fordi han ruset seg etter å ha fått tilgang til et medisinskap. Han påklaget umiddelbart og ba skriftlig om oppsettende virkning. Dette ble avslått og beslutningen ble opprettholdt. Pasienten fikk så beskjed om at han selv kunne påklage dette til Fylkesmannen. Han tok deretter kontakt med ombudet som fikk historien bekreftet ved en henvendelse til institusjonen. På vegne av pasienten sendte ombudet en klage til fylkesmannen, samt en anmodning om å vurdere institusjonens rutiner for saks- og klagebehandling. Fylkesmannen konkluderte med at utskrivelsen innebar at pasientens rett til nødvendig helsehjelp ikke var oppfylt. Fylkesmannen påpekte videre at institusjonen hadde mangelfulle prosedyrer for behandling av klager og ba helseforetaket endre sine prosedyrer i henhold til aktuelt lovverk. Pasientene og pasient- og ombudene etterlyser bedre begrunnede avgjørelser, som muliggjør økt forståelse for beslutningene, eventuelt gir bedre grunnlag for en klage. RUSAVHENGIGE MÅ SIKRES BEDRE BEHANDLINGSFORLØP 24

49 Prioritering av barn og unge mindre snakk og mer handling Det fokuseres i stadig større grad på forebygging, ikke minst når vi snakker om barn og unge. Det er positivt. Pasient- og brukerombudene erfarer likevel at helsetjenester til barn og unge ikke i tilstrekkelig grad møter de reelle behov. Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste. En forutsetning for å nå foreldre og ikke minst barn og ungdom, er at de kjenner til tilbudene og at de oppleves som lett tilgjengelige. I dag er det store forskjeller i barn og unges tilgang til helsestasjon og skolehelsetjeneste, jfr. Rapport IS-2543 Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En mor til tvillinger på snart 3 år kontaktet pasient- og brukerombudet og fortalte at de ikke hadde fått innkalling til 2-års kontroll. Hun hadde kontaktet helsestasjonen flere ganger, og fått til svar at de ikke hadde lege tilgjengelig og at 2-årskontrollene derfor var satt på vent. Andre steder i kommunen hadde helsestasjonene et tilbud til 2-åringer. Etter henvendelse fra ombudet fikk tvillingene kontroll måneden etter. Kommunelegen forklarte at årsaken til opphopningen av 2-års kontroller skyldes problemer med å rekruttere ny lege, men at det nå var ansatt en ekstra lege og at de styrket legeressursene i en periode slik at de kom ajour med 2-åringene. Helsedirektoratet vil ha en veiledende bemanningsnorm for helsesøstre i helsestasjon og skolehelsetjeneste, men vil ikke at den skal være juridisk bindende og redegjør for dette i rapporten: Utredning av bindende bemanningsnorm i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En tilsvarende norm ble forsøkt i 2010, uten at ønsket effekt ble oppnådd. Hvorvidt det er øremerkede midler eller andre løsninger som er svaret, er usikkert. Det uttrykkes også bekymring for tilbudet til barn- og unge med psykiske lidelser. Fra foreldre, ungdom og ansatte i tjenestene etterspørres en økning i kapasiteten ved poliklinikkene og døgnavdelingene, men også at samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten styrkes, for bedre å utnytte hverandres kompetanse og ressurser. PRIORITERING AV BARN OG UNGE MINDRE SNAKK OG MER HANDLING 25

50 En ung jente med en alvorlig spiseforstyrrelse opplevde å bli kasteball i helsetjenesten. I følge behandler i barne- og ungdomspsykiatrien skulle hun hatt et døgntilbud, men dette var ikke tilgjengelig grunnet liten kapasitet på døgnplasser. Foreldrene fikk opplyst at det flere ganger var meldt avvik om kapasitetssvikt, uten at situasjonen var endret. Foreldrene fikk ikke informasjon om klagemuligheter. Først ved henvendelse til pasient- og brukerombudet ble foreldrene orientert rett til å klage og fikk bistand til dette. Saken behandles nå hos tilsynsmyndighetene. Som ellers i helsetjenesten etterspørres bedre kjennskap til og etterlevelse av pasient- og brukerrettighetene blant ledere og ansatte. Flere bør SI I FRA når hjelpetilbudet ikke samsvarer med behovet. Vi erfarer at ansatte i helsetjenesten i for liten grad veileder pasienter og pårørende om deres klageadgang. Ungdomsråd på sykehusene Barnekonvensjonen artikkel 12 sier at ungdom har rett til å si sin mening og bli hørt. I Nasjonal helse- og sykehusplan for perioden ba regjeringen om at det som en del av arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste ble opprettet ungdomsråd i alle helseforetak. Fra flere hold, blant annet Barneombudet, roses Ungdomsrådet ved Akershus universitetssykehus for sin viktige innsats og pådriverrolle for å få til dette. Fortsatt har ikke alle helseforetakene lykkes med å etablere et slikt råd. De går glipp av mye kunnskap om hvordan tilbudet til barn og unge på sykehus kan bedres. Dette gjelder for eksempel i forhold til overgangen fra å være barne- og ungdomspasient til voksenpasient, men også om det å være pårørende som barn og ungdom. Gjennom henvendelser til ombudene og i kontakt med ungdomsråd på sykehus, er vi gjort oppmerksom på at overgangene mellom barne- og voksenavdelinger kan by på store utfordringer for pasientene. I overgangene settes samhandling på prøve og dette går ut over pasientene. De opplever mangelfull informasjon, manglende flyt i behandlingsforløpet og de forteller at det skaper utrygghet. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2018 tydeliggjøres en forventning om at de nå må sørge for at helseforetakene utvikler rutiner for PRIORITERING AV BARN OG UNGE MINDRE SNAKK OG MER HANDLING 26

51 god overføring fra barne- til voksenorientert helsetjeneste. Rutinene skal være basert på beste tilgjengelige kunnskap. Ifølge dokumentene skal rutinene omfatte overføring internt i sykehuset og mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Pasient- og brukerombudene forutsetter at ungdomsrådene blir en tett samarbeidspartner i dette viktige arbeidet, og at de sykehusene som ikke har et ungdomsråd etablerer dette. PRIORITERING AV BARN OG UNGE MINDRE SNAKK OG MER HANDLING 27

52 Pasientforløpene Utfordringer Pasienter ønsker seg trygge, forutsigbare behandlingsforløp av god kvalitet. Behandlingsforløpene starter gjerne med kontakt med fastlege, og eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten, eller ved akutt innleggelse i sykehus. Mange forteller om møter med dyktige og engasjerte helsepersonell, men mange har også erfaringer med pasientforløp som ikke oppleves som sømløst. Vi vet at det arbeides kontinuerlig med forbedringer, både i forhold til kvalitet og effektivitet. Ombudene vil likevel trekke frem noen punkter som utfordrer de gode pasientforløpene, slik som: hh Dårlige henvisninger og varierende vurderinger av disse hh Manglende internhenvisning i utredningsfasen, slik at pasienten eventuelt må tilbake til fastlegen for å få ny henvisning hh Mangelfull planlegging av neste behandlingstiltak, for eksempel konkret operasjonstidspunkt eller neste kontroll hh Mangelfullt samarbeid internt og mellom ulike behandlingsteder hh Mangelfull informasjon til pasient og pårørende, både underveis i forløpet og i forbindelse med utskriving hh Mangelfull samhandling mellom tjenestenivåene, særlig ved utskriving hh For tidlig utskriving og risiko for reinnleggelse; svingdørsproblematikk hh Systemer/IKT løsninger som ikke understøtter oppgavene, og ulike systemer som ikke «snakker sammen» Fritt behandlingsvalg Når pasienter har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, har pasienter som hovedregel en rett til fritt å velge hvor en henvising skal sendes for vurdering, og hvilket behandlingssted man vil benytte. Dette er i utgangspunktet bra. Ombudene har imidlertid erfaringer som viser svært varierende kjennskap til denne rettigheten - både hos pasienter og helsepersonell. Videre erfares varierende vilje til å informere om annet behandlingsted når kapasiteten er begrenset og hvor pasienten kan være tjent med å bli overført til annet behandlingssted. Dersom ikke tjenestene selv informerer om og hjelper pasientene med bruk av fritt behandlingsvalg, vil rettigheten kun være et gode for de som har kjennskap til rettigheten og har ressurser til å benytte den. Er PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 28

53 dette i samsvar med formålsparagrafen i pasient- og brukerrettighetsloven som viser til at befolkningen skal ha «lik tilgang på tjenester»? Pasient hadde blitt vurdert og undersøkt på lokalsykehus med uavklart tilstand angående hudforandring. Pasienten ønsket at den videre behandlingen skulle skje på et annet sykehus i samme helseregion, og ba om å bli henvist dit. Pasienten fikk først avslag fra dette sykehuset med begrunnelse om at de måtte prioritere pasienter som bodde innenfor helseforetakets grenser. Pasienten klaget på avslaget og saken ble behandlet av Fylkesmannen. Fylkesmannen konkluderte i saken at sykehuset hadde feil tolkning av hvordan retten til fritt behandlingsvalg skulle praktiseres. Etter Fylkesmannens gjennomgang har sykehuset tatt denne problemstilling opp med alle sine enheter som mottar henvisninger og vist til at de har utarbeidet felles retningslinjer på dette området. Vi erfarer også at virkeområdet for fritt behandlingsvalg er for lite kjent og praktiseres ulikt i tjenestene. Utfordringer i praktiseringen av denne rettigheten gjør seg gjeldende både før oppstart av helsehjelpen og underveis i forløpet. I den akutte fasen kan man ikke benytte fritt behandlingsvalg. Noen pasienter eller pårørende ønsker av praktiske årsaker å bytte sykehus under et behandlingsforløp. Årsaken til dette kan også være tillitsbrudd etter uheldige opplevelser eller hendelser ved det sykehuset de er innlagt. Ombudene erfarer at sykehusene i noen tilfeller nekter dette fordi de mener denne retten bare gjelder før innleggelse i sykehus og ikke når utredningen eller behandlingen er igangsatt. I en sak erkjente sykehuset at pasienten hadde en slik rett, men nektet likevel å overføre pasienten. Ombudet bistod pasienten med å sende klage til Fylkesmannen. Systemet er lagt opp til at folk selv kan velge behandlingsted ved bruk av nettsidene på Helsenorge.no eller ved å ringe 800 HELSE ( ). Ombudene er kjent med at svært mange av disse henvendelsene blir overført til pasientrådgivere i helseregionene som har spesialkompetanse på tjenesten velg behandlings sted. Ombudene erfarer at pasientene mottar veldig god veiledning hos disse pasientrådgiverne. Der møter man fagfolk, erfarne sykepleiere, med stor oppdatert kunnskap. PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 29

54 Underveis Ombudene mottar henvendelser som viser at pasientenes forventninger til behandlingsforløpene ikke innfris og at pasientrettighetene ikke etterleves. I årsmeldingen i fjor uttrykte ombudene bekymring for at virksomhetens fokus for å unngå fristbrudd går ut over kvaliteten på det totale pasientforløpet. Denne bekymringen har ombudene fortsatt. Det kan synes som om styringsdokumentene, med regler om hvilke økonomiske følger fristbrudd kan få for virksomheten, blir viktigere å følge enn pasientenes rett til et forsvarlig pasientforløp. Ombudene erfarer at foretakene har fokus på å unngå fristbrudd for å unngå økonomiske følger, og mindre fokus på å hjelpe pasienten til å vurdere bruk av annet behandlingssted med kortere ventetid. Nytt behandlingssted blir i hovedsak presentert som et alternativ for pasienten når sykehuset ser de ikke har kapasitet til å gi helsehjelpen innen fristen, med risiko for økonomiske følger. En kvinne ble henvist til sykehuset. Ved poliklinisk undersøkelse fikk hun opplyst at det var behov for operasjon med fjerning av to cyster. Da kvinnen ikke hadde hørt noe cirka 2 måneder etter konsultasjonen, tok hun kontakt for å etterspørre tidspunktet for operasjon. Sykehuset opplyste at man ikke «fant henne» satt opp for operasjon. Hun ble imidlertid satt opp for preoperativ time få dager senere. Under konsultasjonen ba hun om et tidspunkt for den planlagte operasjonen. Sykehuset kunne ikke gi et slikt eksakt tidspunkt, men beskjed om at hun ville få et innkallingsbrev. Hun fikk ikke noe slikt brev, og ringte på ny etter cirka to måneder for å høre om operasjonsdato. Hun fikk beskjed om at hun var satt opp til operasjon om kort tid. Et par dager senere fikk hun kontrabeskjed, operasjonen måtte utsettes ytterligere. Kvinnen tok da kontakt med pasientombudet, som skrev til sykehuset. Det ble formidlet at pasienten reagerte på den mangelfulle behandlingen/oppfølgingen, samt fravær av informasjon underveis. Det ble også formidlet at kvinnen hadde tapt tillit til sykehuset gjennom den dårlige håndteringen av henne, og at hun vurderte å benytte et annet sykehus, jfr. fritt behandlingsvalg. Kort tid etter ble kvinnen kontaktet av sykehuset og fikk tilbud om operasjon et par dager senere. Operasjonen var vellykket og cystene viste seg å være godartede. Sykehuset opplyste at de hadde vurdert lav risiko for at cysten var ondartet, og dette vår årsak til at hun ikke ble prioritert tidligere. Denne informasjonen hadde ikke blitt kommunisert til kvinnen. Hun hadde gått i flere måneder med en PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 30

55 ubegrunnet frykt for ondartet sykdom, i tillegg til å forholde seg til et sykehus der hun selv måtte følge opp for å få gjennomført en planlagt operasjon. Kontaktlege Pasienten i spesialisthelsetjenesten ønsker seg en fast lege å forholde seg til. Dette har vært forsøkt løst på forskjellige måter tidligere. Fra september 2016 ble pasienter med alvorlig sykdom, skade og lidelse og med behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, gitt en rett til å få oppnevnt en kontaktlege. Dette er en rettighet aktuelle pasienter skal orienteres om, og spesialisthelsetjenesten plikter å gi informasjon om hvem som er pasientens kontaktlege. Ombudene erfarer imidlertid at denne pasientrettigheten ikke følges opp på tilfredsstillende måte. Ved en del sykehus ser det ut som at ordningen kun fungerer som en rett på papiret. Med disse erfaringene fremholder ombudene viktigheten av at man etablerer ordninger som lar seg gjennomføre i praksis. Eksemplene nedenfor er tatt fra hele landet: En pasient ble fulgt opp for uhelbredelig kreft. Pasienten fortalte om flere episoder som ga inntrykk av mye rot, uorganisert system og generelt svært mangelfull informasjon. Pasienten hadde vært i kontakt med sykehuset og etterlyst kontaktlege. Sykehuset besvarte henvendelsen med at det er noe avdelingen ikke hadde mulighet til å få til. Ombudet sendte klage til sykehuset. Pasienten fikk en kontaktlege, men formidlet til ombudet at ordningen ikke fungerte. Ombudet har tatt det opp med sykehuset at ordningen med kontaktlege ikke er på plass. Ombudet har fått opplyst at enkelte leger vegrer seg mot å ta på seg denne type oppgaver/funksjoner, fordi de ikke kjenner til innholdet i kontaktlegeordningen. PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 31

56 Datter tok kontakt med ombudet vedrørende moren som var under palliativ behandling på et sykehus. Pasienten opplevde stadig å få nye leger for hver konsultasjon, med dårlig kommunikasjon og samarbeid mellom avdelingene. Legene på vakt kunne ikke besvare spørsmål. Ingen kunne svare på hvem som var kontaktlege. Ombudet deltok sammen med pårørende i et møte med sykehuset. Dialogmøtet ble en god opplevelse og nyttig for begge parter. Datteren fikk gitt sin tilbakemelding. Avdelingsoverlegen uttrykte forståelse for mye av det som ble tatt opp. Selv om det er etablert rutiner for kontaktlege, viser det seg at disse ikke alltid er kjent blant de ansatte: Pårørende tok kontakt med ombudet fordi de opplevde at det var mange leger involvert i utredningen og behandlingen av pasienten. Legene sa ulike ting, svarte ulikt på pårørendes spørsmål, og etterlot et inntrykk av å være uenige med hverandre og samarbeidet ikke. Pårørende ble urolige, utrygge og slitne av kommunikasjonen som var både utmattende og irriterende. Ombudet informerte om retten til kontaktlege og ba pårørende anmode om dette. Da pårørende kontaktet sykehuset om dette viste det seg at legene ikke kjente til ordningen. De mente at kontaktlege i deres avdeling uansett måtte være den som «til en hver tid er på vakt». Ombudet tok saken opp i møter både med foretakets brukerutvalg, foretaksledelsen, klinikksjefer og avdelingssjefer. Det kom da frem at det var etablert rutiner for kontaktlegeordningen, men at verken pasientrettigheten eller rutinene var tilstrekkelig kjent hos helsepersonellet. Ordningen med kontaktlege er viktig for barn og unge, som over tid må kombinere behandling, familieliv og skole på en best mulig måte. Det er ikke alltid det legges til rette, noe denne saken viser: En mindreårig pasient var i et lengre utredning- og behandlingsforløp på sykehus på grunn av en kronisk lidelse. Utredningene tok tid og fremsto som dårlig planlagt. Blant annet ble en nødvendig henvisning til mer PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 32

57 spesialiserte tjenester liggende ubehandlet uforholdsmessig lenge. Kommunikasjonen mellom sykehus og foreldre, skole og fastlege var tidvis ikke god. Følgene av dette var usikkerhet omkring legemiddelbruk og dårlig fremdrift i arbeidet med å tilrettelegge skoletilbudet til barnet. Det var én lege som hadde hovedansvar for utredningen og som foreldrene hadde forholdt seg til. Vedkommende var kun tilgjengelig hver femte uke, noe som var problematisk med tanke på informasjonsbehovet og arbeidet med et helhetlig og tilrettelagt tilbud for barnet. Ombudet tok dette opp med sykehuset, som erkjente sakens faktiske sider og sørget for at pasienten fikk en kontaktlege som i større grad var tilgjengelig. Pasientene har rett til informasjon og medvirkning, og de forventer koordinerte tjenester. Ombudene erfarer at ordningen med kontaktlege pr i dag ikke synes å fungere som forutsatt. Målet med kontaktlegeordningen er at oppfølgingen av hver enkelt pasient skal bli bedre, tryggere og mer effektiv. Mye arbeid gjenstår før dette er på plass. Hjem igjen med kunnskap i kofferten? Behandlinger ved norske sykehus utføres enten som planlagte tjenester eller som øyeblikkelig hjelp. De planlagte aktivitetene representerer hovedvekten; cirka 80 %. Den gjennomsnittlige liggetiden i norske sykehus er stadig kortere, og i 2016 var den i snitt på 4,2 døgn (jfr. 7,5 døgn i 1989). Pasientene har i dag kort liggetid på sykehus, og de opplever at helsepersonellet har det travelt. Gjennom årene har pasienter blitt gitt rett til informasjon og innsyn i egen journal. Noen får med seg epikrisen ved hjemreise. Vi erfarer likevel at både kommune og pasienter etterlyser informasjon om den mottatte behandlingen, om hvordan de skal forholde seg etter utskriving, og hva som skal følges opp. Mangelfull informasjon går igjen som et tema i de fleste av sakene hos ombudene. Kvinne ble operert for brudd i hoften. Etter utskriving var hun i villrede om hva hun kunne gjøre og ikke burde gjøre, som nyoperert. Hun hadde en erindring om at det ble gitt noe informasjon fra en lege mens hun fortsatt var preget av narkose, men husket ikke noe fra samtalen. Hun hadde heller PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 33

58 ikke fått noe skriftlig informasjon. Helsepersonellet hadde ikke sikret seg at informasjonen var mottatt og forstått av pasienten. Det var heller ikke journalført at informasjonen var gitt. Ombudene har trukket frem viktigheten av utskrivningssamtale. Vi erfarer at dette gjennomføres i for liten grad. Dette gjør pasienter og deres pårørende usikre, og det har uheldige konsekvenser. En pasient hadde fått gjennomført omfattende og komplisert behandling i spesialisthelsetjenesten. Etter utskriving fra sykehuset satt pasienten igjen med en del ubesvarte spørsmål om behandling og prognose som gjorde henne usikker. Hun tok derfor kontakt med aktuelle avdeling på sykehuset for å få informasjon om dette. Avdelingen på sykehuset opplyste at de ikke hadde kapasitet til å svare. Pasienten fikk beskjed om at hun måtte be fastlegen henvise henne inn til avdelingen på ny dersom de skulle sette av tid til å gi aktuell informasjon om behandlingen. Ombudet orienterte pasienten om retten til å få informasjon, og retten til å få nødvendig innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kontaktet avdelingen på ny og orienterte om dette, og fikk den informasjonen hun trengte. PasOpp undersøkelsene hvor pasienter i somatiske avdelinger svarer på en del spørsmål, viser at sykehusene har dårligst score på informasjon ved utskriving fra sykehus. Resultatene i disse årlige undersøkelsene viser liten bedring på dette punktet. «Trygg utskrivning» inngår som et av tiltakene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Ombudene forventer at slike utskrivingssamtaler blir en selvfølgelig avslutning på et hvert sykehusopphold. PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 34

59 Vedlegg: Årsmelding 2017, Pasient- og brukarombodet Hordaland Pasient- og brukarombodet si verksemd er heimla i Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2.juli 1999, kap.8 og mandatet er to-delt. Ombodet skal arbeide for å ivareta pasienten og brukaren sine behov, interesser og rettstryggleik overfor den statlege spesialisthelsetenesta og den kommunale helseog omsorgstenesta. Del to i mandatet held fram at ombodet skal bidra til å betre kvaliteten på desse tenestene. Ombodet utøver si verksemd sjølvstendig og uavhengig. Ombodsordninga har eit eige kapittel i Statsbudsjettet og er administrativt knytt til Helsedirektoratet gjennom eit disponeringsskriv. Dei tilsette Førstesekretær: Sosionom / seniorrådgjevar: Helsesøster / seniorrådgjevar: Jurist / seniorrådgjevar: Sosionom / seniorrådgjevar: Pasient- og brukarombod: Berit Kristin Botn Anne Karin Rinde Irene Grov Valgjerd Tvedt Levinsen Randi Irene Hansen Rune Johan Skjælaaen. VEDLEGG: ÅRSMELDING 2017, PASIENT- OG BRUKAROMBODET HORDALAND 35

60 Kontoret er bemanna med 5,5 årsverk. Dei tilsette har helse/sosialfagleg og juridisk kompetanse samt mykje erfaring frå helsetenesta og offentleg forvaltning. Dei tilsette har i tillegg etter- og vidareutdanning på ulike område. Ombodskontoret i Hordaland har difor god kompetanse til å løyse oppdraget. Det har ikkje vore utskiftingar blant dei tilsette siste år. Budsjett og rekneskap Budsjett Rekneskap Pasient- og brukarombodet i Hordaland er ombod for omlag innbyggjarar der over halvparten bur i Bergen. Ombodet blir kontakta av folk busett i heile Hordaland Den dagleg verksemda Folk tek oftast første kontakt med kontoret gjennom telefon eller e-post. Det kan vere spørsmål om pasientrettar, eller andre faktaspørsmål som gjeld helse- og omsorgstenesta. I mange høve blir kontakten følgd opp i samtalar med rådgjevar i kontorlokala våre. Pasient- og brukarombodskontoret har flytta inn i nye, moderne lokale i KLP sitt nybygg ved Jernbanestasjonen og er lett tilgjengeleg nær fleire kollektivknutepunkt. Folk har ulike behov for hjelp, og vi prøver å møte folk med tiltak tilpassa den situasjonen dei er i. Saker kan enda opp med råd og rettleiing, brev til helse- og omsorgstenesta, møter med tenestene, søknad om pasientskade-erstatning eller sak til tilsynsmyndighetene. Vi nyttar tolk dersom det er behov og vi kjøper tolketeneste av Bergen kommune. Pasient- og brukarombodet skal og med si verksemd bidra til å betre kvaliteten på helsetenesta. Vi ser at vår kontakt med helsetenesta i mange høve bidrar til å få løyst saker. I møte med tenestestadene kan pasientar og pårørande saman med tilsette frå ombodskontoret ta opp problem dei har støytt på. Vi har erfart at slike møte gjerne har resultert i endring av rutinar og prosedyrar. Både dei som søker hjelp hos ombodet og tilsette i helsetenesta gjev uttrykk for at slike møte er nyttige. Pasient- og brukarombodet har óg møte med leiarar i helsetenesta, brukarutval og med tilsynsmyndighetene for helsetenestene. Ombodet VEDLEGG: ÅRSMELDING 2017, PASIENT- OG BRUKAROMBODET HORDALAND 36

61 møter politikarar lokalt og sentralt der vi formidlar våre inntrykk av korleis helsetenesta fungerer. Det er viktig at dei som vedtar dei økonomiske rammene for helsetenesta får god kunnskap om kva som er bra i møte med helsetenesta og kva som ikkje fungerer godt nok. Det er viktig at dei som har bruk for hjelp frå pasient- og brukarombodet skal kjenne til ordninga. Vi driv derfor ei utstrakt verksemd med foredrag og informasjon på eldretreff, senioruniversitet, brukar- og pasientorganisasjonar, brukarutval ved sjukehusa og lærings- og meistringssentra. Vi presenterer ombodskontoret sitt oppdrag og mandat og gjer greie for dei rettar innbyggjarane har i helsetenesta. I slike samanhengar får vi og mykje kunnskap om korleis folk opplever møtet med helsetenesta. Vi har også undervisningsoppdrag i helse utdanningane ved høgskulane i Bergen og ved Universitetet i Bergen. Registrerte saker ved ombodskontoret Talet på saker ved Pasient og brukarombodet i Hordaland er stabilt. Nokre saker er omfattande og kan omfatte fleire problemstillingar og fleire tenestestader mens andre er av meir generell karakter og ikkje knytt opp til ein spesiell tenestestad. Ein tredel av sakene gjeld den kommunale helse og omsorgstenesta og omlag 60 prosent av desse sakene handlar om kommunehelsetenesta i Bergen. Registrerte saker Spesialisthelsetenesta Kommunehelsetenesta Anna og saker utanfor vårt saksområde Total Utfordringar i saksområde frå spesialisthelsetenesta Pasientreiser, avdelinga som organiserer transport til og frå behandlingsstadene, har fått mykje negativ merksemd i Årsaka er at Pasientreiser har inngått nye avtaler med taxi-selskap som ikkje har evna å få pasientar til og frå behandlingsstadene til rett tid. Dette har ført til avlyste behandlingstimar og mange frustrerte pasientar og helsepersonell. Frå ombodet si side har vi opp moda pasientar til å klage til Pasientreiser slik at avvik vert registrert. I møte VEDLEGG: ÅRSMELDING 2017, PASIENT- OG BRUKAROMBODET HORDALAND 37

62 med Pasientreiser har vi fått opplyst at dei har sett i verk tiltak for å redusera talet på avvik og at dei følgjer situasjonen tett. Retten til fritt behandlingsval vert sett på prøve. Ventetid på gjennomføring av helsehjelpa er ei utfordring for mange som har rett til helsehjelp. Det er positivt at fleire og fleire behandlingar vert gjennomført gjennom standardiserte behandlingsforløp der pasienten veit kor tid dei ulike behandlingane skal skje. Men pasientar med diagnoser som ikkje er i slike standardiserte behandlingsforløp opplever ein annan situasjon der mange får stadige utsetjingar og uklare meldingar om når eksempelvis kirurgi skal gjennomførast. Pasientane har fått utgreiing, og sjukehuset er med det ikkje ansvarleg for fristbrot Men tidspunktet for behandlinga vert skjøve ut i tid. Med uklåre meldingar om når behandlinga / operasjonen skal gjennomførast, kan pasienten vanskeleg gjere bruk av retten til fritt behandlingsval. Helseforetak Helse Bergen HF Helse Fonna HF Haraldsplass Diakonale Sjukehus Utfordringer i saksområde frå kommunal helseog omsorgsteneste Kommunene organiserer helse- og omsorgstenestne forskjellig. Nokre kommunar satsar mykje på heimebasert omsorg og byggjer ut heimsjukepleie og tilrettelagte bustader. Andre kommunar har god sjukeheimsdekning og har satsa mindre på heimebasert omsorg. Stortinget vedtok i juni 2016 ei utviding av pasient- og brukarrettane ved å lovfesta rett til sjukeheimsplass. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 er det bestemt at søkjer som oppfyller kommunen sine kriterier for langtidsplass, men som med forsvarleg hjelp kan bu heime i ventetida, skal ha rett til vedtak. Vedtaket inneber at om ein er kvalifisert for langtidsplass og det ikkje er ledige plassar, så skal ein settast på ei venteliste. I nokre kommunar er det for få sjukeheimsplassar og ventelistene vert lange. Vår erfaring er at vedtaket i Stortinget om rett til sjukeheimsplass ikkje er ein styrka pasientrett når kommunen har oppfylt retten ved å plassera ein med vedtak om langtidsplass på ein venteliste. Ulike døme frå avis og TV stadfestar denne oppfatninga. VEDLEGG: ÅRSMELDING 2017, PASIENT- OG BRUKAROMBODET HORDALAND 38

63 Kva vart gjort med sakene Pasient- og brukarombodet i Hordaland har fokus på at dialog ved mange høve kan gje eit betre resultat enn langvarig klagesakshandsaming. Vi er opptekne av at saker skal løysast på riktig nivå og prøver å bidra til at usemje ikkje eskalerer til konfliktar. Som nemnt over kan ein telefonsamtale, møte og brev direkte til helsetenesta løyse ein del av sakene. Vi hjelper og pasientar og pårørande med å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning når dei ynskjer bistand til dette. Nokre saker vert sendt til Fylkesmannen. Det kan vere ein rettighetsklage når ein har fått avslag på ei helse- og omsorgsteneste eller «anmodning om tilsyn» når det er klage på kvaliteten på helsehjelpa eller oppførselen til helsepersonell.. Pasient- og brukarombodet har og i nokre tilfelle plikt til å melde frå til Fylkesmannen då lova seier at «pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevd at disse følger opp.» (Pasient- og brukerrettighetsloven 8-7) Digitalisering Vestlandspasienten er ein digital reiskap under utvikling som skal hjelpa pasientar i spesialisthelsetenenesta med ulike tenester, mellom anna endring av timeavtalar og digital tilgang til pasientjournalen som gjer det mogleg å lese sjukehusjournalen på nett. Ein kan vidare lese tilvisinga frå fastlegen og sjå om ho er vurdert av ein spesialist, og svaret på tilvisinga. Det er positivt at ein gjennom Vestlandspasienten lettare kan ha kontakt med sjukehusa. Sjølv om telefonsamtalen framleis oftast er reiskapen folk nyttar når dei ynskjer kontakt med sjukehuset vil ein nok over tid sjå at den digitale utviklinga er eit framsteg. Den digitale kontakten kan nyttast heile døgnet og er ikkje avgrensa til nokre timar telefontid der det er strevsamt å få kontakt med ein som kan svare. Bergen, Rune J. Skjælaaen Pasient- og brukarombod i Hordaland Kontaktinfo: Zander Kaaes gate 7, 5015 Bergen Telefon: E-post: hordaland@pobo.no VEDLEGG: ÅRSMELDING 2017, PASIENT- OG BRUKAROMBODET HORDALAND 39

64 / ANDVORDGRAFISK.NO

65 ÅRSMELDING 2017 Med erfaringer fra Rogaland 1

66 Forord Det har vært et travelt år for pasient- og brukerombudene. Vi har opplevd en jevn saks økning de siste år, også i 2017 hvor vi hadde henvendelser. Det er likevel viktig å påpeke at ombudenes årsrapport ikke er en tilstandsrapport om helse- og omsorgs tjenestene. De fleste har gode pasientopplevelser, hvor det ikke er nødvendig å kontakte ombudene. Våre erfaringer er først og fremst viktige for å tydeliggjøre svakheter og forbedringspotensial. Vi skal være kjent og tilgjengelig over hele landet. Vi skal bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene og jobbe ubyråkratisk og effektivt. Risikoen for at svikt og urett ikke oppdages eller rettes opp finnes i alle pasientog brukergrupper. De som er mest sårbare når svikt oppstår er ofte de som står alene, de som står uten nettverk eller støttespillere rundt seg. «Du skal være frisk for å være syk», heter det i et kjent ordtak. Det kan være vanskelig å få kunnskap om pasientrettigheter og kreve disse oppfylt når du selv er svekket av sykdom. Pårørende er en stor ressurs i helse- og omsorgstjenestene, men vi møter også utslitte og motløse pårørende i vår arbeidshverdag. Over 4000 av de som kontaktet oss i 2017 var pårørende til voksne pasienter og brukere. Rundt 800 var pårørende til barn. Ombudene har særlig fokus på å bistå de som trenger det mest. Vi møter pasienter og brukere innenfor alle aldersgrupper og innen alle typer av helseog omsorgstjenester. Det gjør inntrykk når en enslig far til et lite barn har opplevd å få rasert avlastningstilbudet sitt uten lovlig grunn. Det gjør inntrykk når en eldre kvinne utrykker sterk redsel for hva som vil skje med henne dersom de ansatte i tjenestene skulle finne ut at hun har kontaktet pasientombudet. Det er fare for at de som ikke kjenner til og benytter et stadig mer komplekst regelverk ikke får de tjenester de har krav på. Regelforståelse og rettighetskompetanse blant tjenesteyterne er også variabel og ofte for dårlig. Denne årsrapporten vil derfor ha særlig fokus på å synliggjøre hvor viktig det er at pasienter, brukere og tjenesteytere får økt kjennskap til pasientrettigheter. Samtidig er det viktig at befolkningen kjenner til pasient- og brukerombudsordningen og slik at de kan benytte vår kompetanse. Vi kan være den støttespilleren som trengs. Lisa Refsnes Leder for pasient- og brukerombudenes arbeidsutvalg og ombud i Sogn og Fjordane FORORD 2

67 Innhold 4 5 Ombudene anbefaler Introduksjon til ombudenes virksomhet Arbeid med enkeltsaker 7 Arbeidet med å få til kvalitetsforbedringer i tjenestene 8 Utadrettet informasjon om rettigheter og ombudsordningen 8 Årsaker til at ombudene ble kontaktet om et tjenestested i Om å klage, kunnskap og kompetanse 10 Utvalgte tema Fastlegeordningen må moderniseres «Borte bra - men hjemme best» Ja, det gjelder livet 18 Avlastning 19 Omsorgen for våre eldre - trygg hele livet? Rusavhengige må sikres bedre behandlingsforløp Prioritering av barn og unge mindre snakk og mer handling Ungdomsråd på sykehusene Pasientforløpene Utfordringer Fritt behandlingsvalg Underveis 30 Kontaktlege Hjem igjen med kunnskap i kofferten? Erfaringar frå Pasient-og brukarombodet i Rogaland INNHOLD 3

68 Ombudene anbefaler hh Alle kommuner bør tilby forebyggende hjemmebesøk til eldre over 80 år som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester. hh Det bør gjennomføres et kompetanseløft på pasient- og brukerrettigheter blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene. hh Pasienter bør tilbys kopi av henvisninger, epikriser og prøvesvar. hh Det bør gjennomføres tiltak for å bedre kompetanse på bruk av tolk, slik at helsetjenestens ansvar for å bestille tolk ved behov etterleves. hh Ungdom mellom 16 og 18 år bør fritas for å betale egenandel hos fastlegen. h h Utskrivingssamtaler bør være en selvfølgelig avslutning på ethvert sykehusopphold. OMBUDENE ANBEFALER 4

69 Introduksjon til ombudenes virksomhet Du finner oss i hele landet: HAMMERFEST TROMSØ BODØ STEINKJER KRISTIANSUND TRONDHEIM FØRDE GJØVIK HAMAR BERGEN STAVANGER DRAMMEN TØNSBERG SKIEN OSLO MOSS KRISTIANSAND INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 5

70 I pasient- og brukerrettighetsloven 8-1 fremgår det at ombudets arbeid er todelt. Ombudet skal: hh arbeide med enkeltsaker hh bidra til kvalitetsforbedringer i helse- og omsorgstjenesten Rundt personer tok kontakt med pasient- og brukerombudene i 2017 og totalt dreide det seg om ulike problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Dette er en saksøkning i forhold til tidligere år. En person har ofte flere forhold han eller hun ønsker råd, bistand, informasjon eller veiledning om. Problemstillingene fordeler seg slik: Sakstyper hos pasient- og brukerombudene Utenfor mandat 8 % Forespørsler 14 % Kommunal helse og omsorgstjeneste 32 % Spesialisthelsetjeneste 46 % Forespørsler i dette diagrammet er henvendelser som ikke er knyttet til et konkret tjenestested. For eksempel et generelt spørsmål om hvilke regler som gjelder for innsyn i journal. Saker i kategoriene spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjenester er saker der pasient eller bruker ikke er fornøyd med håndteringen til et bestemt tjenestested. For eksempel at pasienten ikke får innsyn i journal av sin fastlege. INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 6

71 Arbeid med enkeltsaker Ombudene er viktige mottakere og formidlere av pasient- og brukeropplevelser. Ombudenes arbeid kjennetegnes ved tett og direkte kontakt med pasienter, brukere, pårørende og tjenestestedene. Enhver kan henvende seg til ombudet. De som tar kontakt er pasienter, brukere, pårørende eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er mulig å ta kontakt anonymt, og tjenesten er gratis. Ombudene skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for de som har spørsmål, tilbakemeldinger eller klager i tilknytning til helse- og omsorgstjenestetilbudene. Ombudene vektlegger møtene ansikt til ansikt. Bistanden går ofte ut på å lytte, stille spørsmål, gi informasjon om muligheter, hjelpe til å sortere og gi råd. Dersom det er grunnlag for å gå videre med saken, skjer det i samarbeid med pasienten. Alternativene vil ofte være ett eller flere av disse: hh ta opp saken direkte med tjenestestedet, gi tilbakemelding eller be om et dialogmøte hh klage til fylkesmannen hh søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning Noen ønsker å kontakte tjenestestedet og beskrive sine erfaringer, fremføre en klage eller gi en tilbakemelding. I en del saker bistår ombudene med å etablere kontakt med tjenesteyter, og ombudene kan også delta i møter. Hensikten er at pasienten eller brukeren skal få en mulighet til å formidle sine erfaringer, få muligheten til å stille spørsmål, kanskje få en beklagelse, oppleve seg forstått og få gjenopprettet tillit. Ombudene er da med og bereder grunnen for en god dialog. Slike møter kan ha stor betydning for pasienter, brukere og pårørende og kan gi begge parter en større forståelse og læring. Et vellykket møte kan også resultere i at saker kommer inn på «rett spor» og gi grunnlag for at saken ikke føres over på andre arenaer, men løses gjennom møtet. For å få til slike løsninger er det avgjørende at ombudene reiser rundt der folk bor og der tjenestene gis. Med en økt overføring av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, blir dette desto viktigere. Dagens ressurser setter begrensninger i omfanget av dette arbeidet. INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 7

72 Arbeidet med å få til kvalitetsforbedringer i tjenestene Ombudene har daglig kontakt med ansatte på tjenestestedene for å løse saker. Den pasient- og brukererfaring som disse sakene representerer, gir et godt grunnlag for å gi innspill til tjenestestedene på hvordan tjenestene kan forbedres. Vi gir viktige tilbakemeldinger innenfor det aktuelle tjenesteområdet, og blir benyttet som rådgivere med et «utenfra-blikk». Ombudene møter blant annet i helseforetakenes brukerråd og kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Ombudene møter kommunal ledelse, både den administrative og politiske. Ombudene har årlige møter med helseforetakene, fylkeslegene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning og andre myndigheter som bidrar til nyttig og viktig kunnskapsdeling. Stortingspolitikere får også informasjon om ombudenes erfaringer, både ved ombudenes deltakelse i høringer på Stortinget og direkte kontakt med de ulike fylkesbenkene. Pasient- og brukerombudenes erfaringer benyttes i den årlige meldingen til Stortinget om Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudene bidrar også med høringsuttalelser innen vårt arbeidsområde. Utadrettet informasjon om rettigheter og ombudsordningen Ombudene arbeider aktivt for å øke kunnskapen om pasient- og brukerrettigheter og ombudsordningen. Vi holder foredrag for brukerorganisasjoner, ansatte på sykehus og i kommunale tjenester, studenter, elever, innvandrere på introduksjonskurs, kommunale råd, pensjonistforeninger, politiske og administrative utvalg. I den utadrettede virksomheten får vi mye kunnskap om hvordan tjenestene erfares. Ombudene benyttes også som foredragsholdere på nasjonale og regionale kurs og konferanser. Under Arendalsuka arrangerte ombudene frokostmøtet «Pasientrettigheter, gir de like rettigheter til alle?» Vi hadde også stand og deltakelse på flere andre arrangementer. Årsaker til at ombudene ble kontaktet om et tjenestested i 2017 Over halvparten av henvendelsene som er knyttet til tjenestestedene dreide seg om misnøye med selve utførelsen av tjenesten. Pasient eller bruker opplevde at tjenestene ikke var forsvarlige eller omsorgsfulle, eller det ble stilt spørsmål ved INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 8

73 om tjenestene var i tråd med god praksis. I denne kategorien finner vi for eksempel saker om feilbehandling, påført skade, mangelfulle henvisninger, språk problemer eller lite omsorgsfull hjelp. 26 prosent av henvendelsene var knyttet til rettigheter. Som oftest var det mistanke om brudd på pasient- og brukerrettigheter. I denne kategorien finner vi for eksempel avslag på søknader om tjenester, fristbrudd, innsyn i journal, eller at retten til medvirkning og informasjon for pasienter og brukere ikke er overholdt. 17 prosent av henvendelsene identifiserte vi som svikt i systemer som er laget for å ivareta pasientsikkerhet og flyt i pasientbehandling. Henvendelsene gjaldt tjenestestedets organisering og rutiner. For eksempel mangelfull tilgjengelighet, samhandling mellom etater, saksbehandlingstid eller annen rot og sommel i saksbehandling. Hva pasienter og brukere er misfornøyde med i møte med helse- og omsorgstjenestene System og saksbehandling 17 % Rettigheter 26 % Tjenesteytelse 57 % Informasjon I svært mange henvendelser, og i alle tre kategoriene, fant ombudene elementer av mangelfull eller dårlig informasjon. God og hensiktsmessig kommunikasjon mellom helsepersonell og de som mottar tjenestene, inkludert deres pårørende, er avgjørende for pasientsikkerheten. INTRODUKSJON TIL OMBUDENES VIRKSOMHET 9

74 Om å klage, kunnskap og kompetanse Både brukere og tjenestene har felles mål om gode helse- og omsorgstjenester. I slikt kvalitetsarbeid er tilbakemeldinger fra brukerne nødvendig. Å gi beskjed når det foreligger svikt eller urett er slik sett en del av en kollektiv dugnadsinnsats. Mange er likevel redde for å gi beskjed. Flere er redde for represalier i form av dårligere behandling eller å få stempel som «vanskelig». Samtidig er inntrykket at tjenestene møter negative tilbakemeldinger på en bedre måte enn brukerne frykter. Det er sjelden ombudene mottar henvendelser fra pasienter eller brukere som mener de har fått et dårligere tilbud, eller har blitt møtt på en ufin måte fordi de har klaget. En slik måte å møte en klage på vil selvsagt være uholdbar. Det er altså ikke oppførselen til tjenesteyterne ved mottak av en klage som bekymrer ombudet, men selve saksbehandlingen. Her ser vi mye kunnskapsløshet. Både ansatte og ledere har for lite kompetanse på regelverk og rettigheter. Helsebyråkrati brukes som et skjellsord. Konsekvensen blir at viktige rettsikkerhetsgarantier misforstås eller avfeies som formålsløs skrivebordjuss. Endringer gjøres uten å opplyse saken eller innhente brukernes mening. Beslutninger fattes uten vedtak eller begrunnelse. Det gis ikke informasjon om klagerettigheter. Man har ikke kjennskap til innholdet i de lovfestede pasientrettighetene. Vi ser eksempler på at situasjonen til andre pasienter skyves frem som begrunnelse for avslag på tjenester. «Vi har bare en pengesekk. Dersom du får mer hjemmesykepleie vil det gå utover tilbudet til alle de andre som trenger hjemmesykepleie». Det hjelper lite å vedta nye pasientrettigheter når tjenestene ikke har kunnskap om rettighetene eller hvordan de skal behandle dem. Ombudene gjentar som i tidligere årsmeldinger at det trengs et kompetanseløft på pasient- og brukerrettigheter blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene. I denne årsrapporten vil vi derfor ha et særlig fokus på å synliggjøre manglende regelforståelse, dårlig saksbehandling og hvilke konsekvenser det får for pasienter og brukere. Vi vil bruke erfaringer fra saker i 2017 mottatt hos ombudene rundt om i hele landet, for å illustrere situasjonen og behovet for kompetanseøkning. OM Å KLAGE, KUNNSKAP OG KOMPETANSE 10

75 Brukeren hadde fast støttekontakt. Hun ble kontaktet av kommunen med orientering om at omfanget av tjenesten ville bli redusert. Meldingen kom muntlig, uten forvarsel og ble ikke begrunnet. Brukeren fikk ikke anledning til å ivareta sine interesser gjennom medvirkningsretten eller klageretten. Ombudet tok opp forholdet med tildelingskontoret i kommunen og sikret at det ble truffet skriftlig vedtak og fremsatt klage. På bakgrunn av opplysninger i klagen har tildelingskontoret sett behov for å gjennomgå brukerens totale situasjon, noe som er i tråd med brukerens ønske. Plikten til å gi forhåndsvarsel og til å sikre medvirkning har ombudet tatt opp med kontoret i eget dialogmøte. OM Å KLAGE, KUNNSKAP OG KOMPETANSE 11

76 Utvalgte tema I det følgende har vi plukket ut noen temaer vi synes det er viktig å sette søkelys på. UTVALGTE TEMA 12

77 Fastlegeordningen må moderniseres Pasient- og brukerombudene har i flere år etterlyst en evaluering av fastlegeordningen. Ikke fordi den er dårlig, men fordi endringer i oppgavene utfordrer. Ombudene mener derfor Stortingets vedtak om å evaluere fastlegeordningen høsten 2017 var riktig og nødvendig. Stadig flere oppgaver tilføres fastlegene som følge av politiske beslutninger og oppgaveforflytninger, for eksempel oppfølging og kontroller etter behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Andre endringer i arbeidsoppgaver fører til at legen må bruke mer tid for å følge opp den enkelte pasient. Samhandlingsreformen har medført at langt sykere mennesker enn tidligere skrives ut fra sykehus til kommune. Den politiske målsettingen om at flest mulig skal bo i eget hjem gir et økt behov for oppfølging fra fastlegen, blant annet fordi de vil ha pasienter som ikke kommer til kontoret, men som vil ha behov for hjemmebesøk. Fastlegens deltakelse etterlyses i det kommunale samarbeidet. Dette må styrkes for å gi mer helhetlig helsehjelp til pasienter med sammensatte behov. Pasienter er i stadig større grad avhengig av informasjon om sine rettigheter, om kvalitetsindikatorer, og retten til selv å velge behandlingssted for å kunne manøvrere godt i Pasientens helsetjeneste. Vi mener fastlegeordningen må ivareta dette i større grad enn i dag, men ikke nødvendigvis av legen selv. Dette bør inngå i pilotene med primærhelseteam. Også økt rett, plikt og forventninger til brukermedvirkning vil gi økt tidsbruk. Fastlegen er navet i helse-norge, også betegnet som døråpner eller portvakt. De fleste nordmenn har en fastlege. I forhold til antall møter mellom fastleger og pasienter som skjer hver eneste dag, er det få som henvender seg med misnøye til pasient- og brukerombudene. Antallet har de siste årene vært rundt Selv om tallene i seg selv sier lite, erfarer vi at historiene er gjenkjennelige både hos fastlegene og folk flest. Mange av henvendelsene handler om manglende tilgjengelighet. Det kan være vanskelig å komme gjennom på telefonen og få kjenner til at 80 % av alle telefon samtaler normalt skal besvares innen to minutter. Det kan også være vanskelig å få time innen ønsket tid. Dette gjelder i de tilfeller der man har behov for time samme dag, men også i de tilfeller der man ønsker en time «innen FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 13

78 rimelig tid». Vi ser eksempler på at fastleger på sine nettsider finner det nødvendig å minne om at hos dem tar det 2 3 uker å få time, og helsesekretærer som sier at hovedregelen om å få time innen fem dager er «umulig» Kommunene bør i dialog med fastlegene om blant annet deres tilgjengelighet. Skyldes ventetidene for lange lister, eller dårlig organisering? I dag ser det ut som om fastlegeforskriften Stortingets forventninger til fastlegeordningen - lever sitt eget liv, og at manglende etterlevelse er totalt uten konsekvenser. Kunnskap om pasientrettigheter blant helsepersonell er en forutsetning for at pasientene skal få innfridd sine rettigheter. I noen saker ser vi at det ikke er slik. At pasienten får en kopi av egen journal når han eller hun ber om det bør være en selvfølge: En mann tok kontakt med pasient- og brukerombudet fordi legekontoret ikke ville gi ham kopi av pasientjournalen. Han hadde forsøkt både skriftlig og muntlig henvendelse. Han hadde fått til svar av legesekretæren på fastlegekontoret at hun ikke hadde tid til å kopiere og gi ham journalen. Ombudet henvendte seg skriftlig til legekontoret på vegne av mannen. Mannen mottok da umiddelbart kopi av sin journal. Det samme gjelder retten til fornyet vurdering: Pasienten kontaktet sin fastlege for å be om en fornyet vurdering hos annen fastlege. Ved legekontoret fikk pasienten beskjed om at det ikke eksisterte en slik ordning. Ombudet tok opp forholdet med legekontoret og praksis ved kontoret er nå endret i tråd med lovverket. En annen problemstilling oppsto i forbindelse med føring av opplysninger i kjernejournalen: Pasienten kontaktet sin fastlege og ba legen om å føre inn i kjernejournalen at hun hadde penicillinallergi. Fastlegen svarte at hun ikke kunne gjøre dette. Ombudet kontaktet legesenteret for å høre om de hadde tatt kjernejournalen i bruk. Etter en intern rundt på legekontoret fikk ombudet FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 14

79 tilbakemelding om at kjernejournal nå var tatt i bruk, og pasienten fikk opplysningene inn i kjernejournalen ved neste konsultasjon. Fastlegen er i mange tilfeller den som, foruten pasienten selv, kjenner pasientens helse best. At fastlegen på forespørsel fra pasienten bistår i forbindelse med en gjennomgang og/eller korrigering av kjernejournalen synes naturlig. Enkelte fastlegekontor er ikke universelt utformet, slik at pasienter med forflytningsutfordringer kommer seg inn i bygget. Andre har ikke lokaler som er tilrettelagt med tanke på personvern: Pasienten opplevde stort ubehag ved besøk på sitt fastlegekontor. Det var ingen skjerming mellom helsesekretær/sentralbord og ventesonen. All informasjon som ble utvekslet med de ansatte i skranken, ble overhørt av de som ventet på konsultasjon. Flere pasienter hadde tatt dette opp med legene på kontoret uten å få gjennomslag eller aksept for at dette ikke var akseptabelt. Ombudet tok skriftlig kontakt med fastlegekontoret og informerte om plikten til å hindre at andre får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Legekontoret tok da umiddelbart kontakt med huseier, og det ble bygget egen avlukke foran luken slik at pasientinformasjon kunne utveksles uten at andre pasienter overhørte dette. Dersom kommunene inngår avtaler med fastleger som ikke har nødvendige fasiliteter, må kommunen følge opp at dette utbedres. Fastlegene etterlyser tettere oppfølging fra kommunene når vi treffer de ute i kommunene. Også ombudene etterlyser større engasjement og oppfølging fra kommunenes side. Det må etableres rutiner for oppfølgingen av kvalitet i den daglige driften og oppfølging av klagesaker og tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter. Pasienter etterlyser svar på alle prøvesvar, og ikke som i dag; «Du får beskjed om noe er galt». En del alvorlige klagesaker skyldes nettopp mangelfull oppfølging av prøvesvar: FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 15

80 En pasient var til undersøkelse på sykehus etter at fastlegen hadde påvist unormale blodverdier. I epikrise fra sykehuset til fastlegen sto det at pasienteten jevnlig måtte følges opp med nye blodprøver. Pasienten ble ikke informert om dette, og fastlegen fulgte ikke opp. Etter noen måneder kontaktet pasienten fastlegekontoret med økende plager. Nye blodprøver ble tatt, og disse viste store avvik. Fastlegen henviste ikke videre, men satte opp en ny kontroll flere uker senere. Etter dette ble pasienten akuttinnlagt på sykehus, der han fikk påvist kreftsykdom. Pasientens ektefelle tok kontakt med ombudet med klage på mangelfull informasjon og oppfølging. De mener at pasienten ikke har mottatt forsvarlig behandling og saken er oversendt til fylkesmannen. Kopi av alle prøvesvar bør være et tilbud til pasientene. Kommunene må ha større fokus på avtaleinngåelse og oppfølging av avtaler, det må arbeides aktivt for å unngå vikarstafetter og det må sikres at deres fastleger snakker godt nok norsk til å gi forsvarlig helsehjelp. I en stadig mer multikulturell befolkning stilles økende krav til kulturforståelse og bruk av tolk: En pasient kontaktet ombudet og opplyste at hun syntes det var vanskelig å formidle sine behov til fastlegen, og at hun derfor ikke hadde utbytte av legetimene. Pasienten hadde bedt om tolk under legekonsultasjoner, men dette ble ikke etterkommet. På henvendelse fra ombudet svarte legen følgende: «Jeg ser ingen grunn til å tilkalle tolk, da dette ikke vil gi noen tilleggsopplysninger - for meg». Ombudet kontaktet kommuneoverlegen, som sørget for at den påklagede fastlegen fikk økt forståelse for sine plikter og sørget for at pasienten fikk tolk. Det å bruke tolk er en plikt i de tilfellene det er nødvendig for at pasienten skal forstå innholdet i den informasjonen som gis. Kulturforståelse gjelder både sykdomsforståelse og formidling av symptomer, samt forståelse av vår helsetjeneste. Dette gir økt tidsbruk pr. konsultasjon. Helsetjenestens plikt og ansvar for å bestille tolk ved behov må etterleves. FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 16

81 Henvisninger til spesialisthelsetjenesten må gi tilstrekkelig informasjon, for å gi mottakeren muligheten til raskt å avklare pasientens behov for spesialisthelsetjenester. Mangelfulle henvisninger ble nylig omtalt i Riksrevisjonens Dokument 3:4 ( ): «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten»: «Fastleger og sykehusleger samarbeider ikke godt nok om henvisningene, som ofte mangler nødvendig informasjon. Undersøkelsen viser at fastlegene og sykehuslegene i mange tilfeller har ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning. Halvparten av sykehuslegene i utvalget opplever jevnlig at det ikke kommer klart fram av henvisningen hvorfor pasienten har behov for spesialistbehandling, og 9 av 10 sykehusleger opplever at det er stor variasjon i kvaliteten på henvisningene.» Ombudene mener at et av flere tiltak for å bedre dette vil være å gi pasientene en kopi av henvisningen. Det vil gjøre det enklere å oppklare eventuelle misforståelser og kan sikre bedre kvalitet. Fastleger som har eller mottar informasjon om at personer på deres liste har behov for helsehjelp, men som selv ikke søker hjelp, skal tilby konsultasjon eller hjemmebesøk. Dette gjelder i følge fastlegeforskriften bare i tilfeller hvor pasienten har en påvist lidelse, og det fra en medisinsk vurdering er et åpenbart behov for behandling eller oppfølging. Hva med situasjoner der en nabo eller lignende melder bekymring om en person som ikke har en påvist lidelse. Hvem har da ansvaret? Pasient- og brukerombudene etterspurte i fjorårets årsmelding en endring av egenandelsreglene for unge mellom 16 og 18 år for å sikre at den helserettslige myndighetsalderen faktisk er 16 år. Vi gjentar denne utfordringen. Unge mellom 16 og 18 år bør fritas for å betale egenandel ved legebesøk. FASTLEGEORDNINGEN MÅ MODERNISERES 17

82 «Borte bra - men hjemme best» Det er en uttalt politisk målsetting at folk skal bo i eget hjem, også ved store og sammensatte behov for tjenester. Ombudene møter pasienter og brukere med forskjellige utfordringer og erfaringer i forhold til kvalitet på tjenester som gis i hjemmet. Nedenfor vil vi sette søkelys på manglende individuell tilpasning av tjenester, ivaretakelse av de pårørende og situasjonen for eldre. Ja, det gjelder livet I oktober 2017 publiserte Helsetilsynet sin rapport «Det gjelder livet» som gjaldt tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Rapporten påviste omfattende og til dels alvorlig svikt. Tjenestene var mange steder utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset. Det ble pekt på mangelfull brukermedvirkning og informasjon. Ombudene deler erfaringene til Helsetilsynet på dette området. Det er i all hovedsak pårørende som kontakter ombudet i slike saker. Pårørende melder om manglende eller ikke fungerende koordinator, mangelfull plan for tiltak, stor bruk av vikarer og ufaglært personell og lite informasjon og medvirkning. I mange saker er tjenestene gitt som kollektive tjenester til en hel brukergruppe, uten mulighet for individuell tilpassing. I slike saker bistår ombudene gjerne i møter mellom bruker/ pårørende og tjenesteleder for å få sikret bedre informasjon, samhandling og individuelt tilpassede tjenester. Vi møter brukere og pårørende som må kjempe en kamp for å få på plass dagligdagse ting som de fleste av oss tar for gitt: En kommune hadde kun tilbud om felles aktiviteter for brukerne i et bofelleskap. En av brukerne ønsket ikke å delta på slike fellesaktiviteter, men hadde stor glede av å gå en tur på den lokale puben og ta et glass rødvin en gang i blant. Dette ble det ikke noe av pga. kapasitetsmangel i tjenesten. Ombudet deltok i møte med pårørende og tjenesten blant annet for å få på plass individuell bistand til fritidsaktiviteter. «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 18

83 Avlastning Opphold på sykehus blir kortere, pasienter skrives ut til hjemmet raskere. Med denne samfunnsutviklingen er pårørendes innsats ofte avgjørende. Avlastningstiltak er tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Det er viktig at de pårørendes behov for avlastning blir ivaretatt, også i et forebyggende perspektiv. Pårørendes innsats er en stor ressurs. Det er få som klager på vedtak om avlastning, men de pårørende som gjør det vinner ofte frem. Tall fra årsrapportene til Helsetilsynet viser at det for årene 2014, 2015 og 2016 ble gitt helt eller delvis medhold i pårørendes klager til fylkesmennene om avlastning i nesten halvparten av sakene. Fylkesmennene behandlet gjennomsnittlig 207 klagesaker om avlastning årlig i denne treårsperioden. Det er urovekkende når kommunenes avgjørelser på dette området ikke står seg i nesten halvparten av klagesakene. Også ombudene erfarer mangelfull kunnskap og regelforståelse hos kommunene på dette området. Ombudene mottok 128 henvendelser om avlastning i I henvendelsene utgjorde spørsmål om rettigheter en vesentlig større del enn i saksmengden for øvrig. 65 % av henvendelsene om avlastning gjaldt spørsmål om rettigheter, som oftest manglende oppfyllelse av disse. En aleneforsørger for et lite barn opplevde plutselig at kommunen reduserte, flyttet og endret et velfungerende avlastningstiltak. Barnet hadde behov for stabile og trygge rammer, og de store endringene kunne få negative konsekvenser for barnets utvikling. Mor fikk kun muntlig beskjed og ikke anledning til å uttale seg om endringene i forkant. Kommunen gav ingen begrunnelse for hvorfor de endret tilbudet, utover å vise til at de mente det nye tilbudet var forsvarlig. Ombudet bisto mor i møter med kommunen. Kommunen sto på sitt, men erkjente at det måtte fattes et skriftlig vedtak om endring og reduksjon. Ombudet bisto med å klage på vedtaket. Ledelsen i kommunen kontaktet da ombudet og hevdet det ikke var klagerett på et slikt vedtak. Senere hevdet kommunen de hadde fått muntlig klarsignal fra fylkesmannen for håndteringen. Det viste seg at saksbehandler hos fylkesmannen ikke kjente seg igjen i denne beskrivelsen. Saken fikk først sin avklaring etter at fylkesmannen opphevet kommunens vedtak som ugyldig og slo fast at det opprinnelige avlastningstilbudet «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 19

84 skulle gjelde. Den lille familien hadde da stått uten avlastningstilbud i flere måneder i påvente av sakens utfall. Saken avdekket manglende kunnskap om helt grunnleggende rettsregler hos ledelse og nøkkelpersonell i kommunen. Spørsmålet er hvor mange andre i denne kommunen som har fått samme beskjed om at det ikke er klagerett. I flere saker ser vi at kommunen ikke klarer å skille mellom pårørendes behov for avlastning og pasient eller brukers omsorgsbehov. Vedtak fattes der avlastning knyttes opp mot pasient eller bruker i stedet for omsorgsyter. Noen pårørende opplever det som en belastning at pasient eller bruker får tilsendt vedtak hvor pårørendes behov for avlastning drøftes. Det er også eksempler på at behovet for avlastning vurderes utelukkende ut fra pasientens funksjonsnivå, uten at omsorgsarbeidet til den som søker avlastning er kartlagt. Flere etterlyser bedre kontinuitet og rutiner for gjennomføring av avlastning, slik at fritiden kan planlegges. En del saker gjelder avlysning av avlastning ved sykdom hos ansatte og manglende plan for god nok bemanning. Foreldrene hadde fått innvilget regelmessig avlastning for sitt utviklingshemmede barn. Familien hadde svært tyngende omsorgsoppgaver og også omsorgsansvaret for andre mindreårige barn. Avlastningen var avgjørende for hele familiens fungering. Flere ganger i året hadde kommunen gitt beskjed om at avlastningen måtte avlyses på grunn av sykdom eller ferieavvikling i personalgruppen. To ganger måtte familien avbestille planlagte ferieturer til utlandet fordi kommunen avlyste avlastningen. Ombudet deltok på møter mellom kommunen og foreldrene og kom med forslag til beredskapsplan ved sykdom eller ferieavvikling blant kommunens ansatte. Omsorgen for våre eldre - trygg hele livet? Kommunene har ansvaret for å gi kvalitativt gode tjenester og god og omsorgsfull hjelp til den enkelte. Mye fungerer bra, og vi vet at det i økende grad arbeides med kvalitetsforbedringer og økt fokus på pasientsikkerhet i kommunene. Men vi hører også om hjemmetjenesten som ikke kommer til avtalt tid, for korte «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 20

85 besøk, stadig nye hjelpere, mangelfull kompetanse, mangelfull klinisk registrering, og feil i medikasjonen. Slike erfaringer skaper utrygghet og engstelse både hos brukeren og pårørende. Oppslag i media omhandler gjerne uheldige hendelser. Den tillit vi alle er avhengig av å ha til systemenes fungering utfordres. Tjenestene gis den enkelte avhengig av hvilket behov man har. En sykehjemsplass er kun aktuelt dersom helse- og omsorgshjelpen ikke tilfredsstillende kan gis i hjemmet. Sykehjemsplass vil i utgangspunktet først bli aktuelt når den enkelte har behov for en slik omfattende bistand. Ombudene erfarer ulik praktisering av når man tilbys eller innvilges sykehjemsplass. En kommune kan for eksempel tilby en innbygger sykehjemsplass fordi vedkommende har behov for mer enn tre hjembesøk pr døgn, mens andre kommuner er villig til å gi langt flere hjemmebesøk av hjemmetjenestene, fordi det vurderes som mer hensiktsmessig enn å tilby en sykehjemsplass. Her synes lokale variasjoner og geografi å spille inn. Når det gjelder tjenester til de eldre er det ofte pårørende som kontakter ombudene. Vi hører om pasienter som skrives ut fra sykehus og sendes rett hjem til egen bolig, til tross for at sykehuspersonalet klart har uttrykt et behov for rehabiliteringsplass. Pårørende spør seg hvorfor kommunen ikke følger de faglige råd som sykehuslegen gir om hva pasienten trenger etter utskriving. Mange pårørende undrer seg over at tilbudet fra kommunen er mindre enn det sykehuslegen på faglig grunnlag har ment er det rette for pasienten. Systemet er slik at sykehuset ikke har instruksjonsmyndighet overfor kommunen i forhold til hvilke tjenester pasienten skal tilbys. Sykehusets vurderinger skaper imidlertid klare forventninger hos pasienten, og mange opplever det som vanskelig å forstå at disse ikke forplikter kommunene. Pårørende forteller også om innvilgede rehabiliteringsopphold, men hvor innholdet i rehabiliteringen synes svært sparsomt. En del etterlyser mer aktivitet, og gir beskrivelser av oppholdene som «oppbevaring». Behovet for forventningsavklaring er ofte fremtredende. Ombudene blir kontaktet av fortvilte pårørende som ikke får sykehjemsplass for sine nærmeste. Sykehjemsplass er fortsatt i mange kommuner et «knapphetsgode». Fra pårørende til sykehjemspasienter hører vi om varierende kvalitet, med variasjoner fra en avdeling til en annen. Det kan være manglende legetilsyn eller svikt i hjelpen til basale behov som spising og toalettbesøk. Viktige tiltak som individuell tilrettelegging av tjenestene og rehabilitering blir ikke gjennomført. Vi hører om fallskader, liggesår, uoppdagede brudd og feilmedisinering, og saker «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 21

86 med mangelfull ernæring og dehydrering. Mangler i kvaliteten og kompetansen i den helsehjelpen som gis fører til unødvendige innleggelser og reinnleggelser på sykehuset, og det oppleves utrygt og belastende for pasienten. Dette bekymrer ombudene. Vi mottar historier om eldre som er ut og inn av sykehus; svingdørspasienter. Skrives de ut fra sykehus for tidlig? Har kommunen gode nok tilbud for de? Vi mottar også historier om skrøpelige eldre som i sine sykdomsforløp har svært mange forflyttinger, fra hjemmet, via fastlege/legevakt, til sykehus eller til Øyeblikkelig hjelp døgn, hjem igjen, nytt sted ny seng forflyttet i sin skrøpelige tilstand. Mange reagerer på de mange forflytningene. Noen ganger kan det være vanskelig å forstå forskjellen på tilbudet i en sykehjemsplass og i en bemannet omsorgsbolig. Hvilke tjenester de eldre skal søke om forutsetter kunnskap om de ulike tilbudene, og hva som vurderes som best for den enkelte. Det er ulikt lovverk for sykehjemsplass og omsorgsbolig. I en omsorgsbolig betaler man husleie for boligen og man må søke om helse- og omsorgstjenester. Ved behov for lege er det fastlegen som skal benyttes. Pasienter på sykehjem betaler for oppholdet. Betalingen avhenger av om man har korttidsplass eller langtidsplass. Som pasient på sykehjem er det sykehjemslegen som er ansvarlig for det medisinske tilsynet og oppfølgingen. Pasientene på et sykehjem har også rett til andre helsetjenester avhengig av behov. Dette skal ivaretas av sykehjemmet, og er ikke avhengig av at pasienten må søke særskilt om disse tjenestene slik som pasienter i en omsorgsbolig må. Disse ulikhetene kommer ikke alltid like klart frem, og kan være vanskelig å forstå. Enkelte ganger er også tilbudene lokalisert samme sted, og hvor betegnelsene på tilbudene kan skape forvirring. Kommunene har gjennomgående mange tilbud til de eldre. En økende andel tilbyr forebyggende hjemmebesøk. Ombudene er enig i at dette er et sentralt virkemiddel i kommunenes forebyggende arbeid. Slike samtaler kan gi informasjon om muligheter, skape trygghet, forebygge og sikre at rettigheter ivaretas. Ombudene mener at forebyggende hjemmebesøk bør være et tilbud til alle eldre over 80 år som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester. Oppsummert fremhever ombudene viktigheten av at det skapes kvalitativt gode tjenester, som skaper den nødvendige tryggheten hos de eldre og deres pårørende. «BORTE BRA - MEN HJEMME BEST» 22

87 Rusavhengige må sikres bedre behandlingsforløp Rusavhengige har ofte behov for ulike hjelpetiltak over tid. Da er det avgjørende at tiltakene er koordinert. Opphold i behandlingsforløpet kan være sårbare overganger der mange rykker tilbake til start. Slike situasjoner finnes blant annet fra tidspunktet pasienten gir utrykk for å ønske behandling og frem til oppstart avrusning, eller i perioden mellom gjennomført avrusning og oppstart behandling. Andre overganger er opphold fra behandlingen er gjennomført til bolig er på plass, eller til skole, jobb eller andre aktiviteter er på plass. Dette må planlegges, helst bør dette arbeidet starte for oppstart behandling. En mer aktiv bruk av individuell plan vil kunne bidra til bedre behandlingsforløp. Pasient- og brukerombudene erfarer at mange rusavhengige fortsatt ikke har individuell plan. Når pasienten har fått en individuell plan må det sikres at ikke planen fremstilles som et mål i seg selv, men som et nødvendig verktøy for å koordinere ulike hjelpetiltak og arbeidsoppgaver, noe som blant annet påpekes av Rusmiddelbrukerens interesseorganisasjon. I løpet av 2018 innføres pakkeforløp også innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Virkningene bør følges nøye og evalueres forløpende. Pakkeforløpene skal bygge på nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer for utredning og behandling der disse finnes. Målet er å stadig forbedre behandlings tilbudet og redusere uønsket variasjon slik at alle får så god og effektiv behandling som mulig. De skal ikke redusere den individuelle tilpasningen. Det er få fasitsvar om hvilken behandling som faktisk sikrer ønsket resultat, og det utfordrer standardiserte forløp mer enn på mange andre områder. I tillegg til sømløse forløp etterlyses mer medvirkning ved valg av medikamenter og ulike forhold rundt henteordninger og bruk av urinprøver. Fortsatt mottar vi klager fra pasienter som har legemiddelassistert rehabilitering, og som forteller om mangel på brukermedvirkning ved valg av medisiner. De forteller at deres erfaringer ikke blir lyttet til og at LAR- veilederen følges for slavisk, spesielt i forhold til valg av substitusjonsmedikament. Det må være en forutsetning at pasienter også i denne delen av helsetjenesten får en individuell vurdering av sin tilstand. RUSAVHENGIGE MÅ SIKRES BEDRE BEHANDLINGSFORLØP 23

88 En pasient ble skrevet ut av en institusjon for avrusning og utredning fordi han ruset seg etter å ha fått tilgang til et medisinskap. Han påklaget umiddelbart og ba skriftlig om oppsettende virkning. Dette ble avslått og beslutningen ble opprettholdt. Pasienten fikk så beskjed om at han selv kunne påklage dette til Fylkesmannen. Han tok deretter kontakt med ombudet som fikk historien bekreftet ved en henvendelse til institusjonen. På vegne av pasienten sendte ombudet en klage til fylkesmannen, samt en anmodning om å vurdere institusjonens rutiner for saks- og klagebehandling. Fylkesmannen konkluderte med at utskrivelsen innebar at pasientens rett til nødvendig helsehjelp ikke var oppfylt. Fylkesmannen påpekte videre at institusjonen hadde mangelfulle prosedyrer for behandling av klager og ba helseforetaket endre sine prosedyrer i henhold til aktuelt lovverk. Pasientene og pasient- og ombudene etterlyser bedre begrunnede avgjørelser, som muliggjør økt forståelse for beslutningene, eventuelt gir bedre grunnlag for en klage. RUSAVHENGIGE MÅ SIKRES BEDRE BEHANDLINGSFORLØP 24

89 Prioritering av barn og unge mindre snakk og mer handling Det fokuseres i stadig større grad på forebygging, ikke minst når vi snakker om barn og unge. Det er positivt. Pasient- og brukerombudene erfarer likevel at helsetjenester til barn og unge ikke i tilstrekkelig grad møter de reelle behov. Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste. En forutsetning for å nå foreldre og ikke minst barn og ungdom, er at de kjenner til tilbudene og at de oppleves som lett tilgjengelige. I dag er det store forskjeller i barn og unges tilgang til helsestasjon og skolehelsetjeneste, jfr. Rapport IS-2543 Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En mor til tvillinger på snart 3 år kontaktet pasient- og brukerombudet og fortalte at de ikke hadde fått innkalling til 2-års kontroll. Hun hadde kontaktet helsestasjonen flere ganger, og fått til svar at de ikke hadde lege tilgjengelig og at 2-årskontrollene derfor var satt på vent. Andre steder i kommunen hadde helsestasjonene et tilbud til 2-åringer. Etter henvendelse fra ombudet fikk tvillingene kontroll måneden etter. Kommunelegen forklarte at årsaken til opphopningen av 2-års kontroller skyldes problemer med å rekruttere ny lege, men at det nå var ansatt en ekstra lege og at de styrket legeressursene i en periode slik at de kom ajour med 2-åringene. Helsedirektoratet vil ha en veiledende bemanningsnorm for helsesøstre i helsestasjon og skolehelsetjeneste, men vil ikke at den skal være juridisk bindende og redegjør for dette i rapporten: Utredning av bindende bemanningsnorm i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En tilsvarende norm ble forsøkt i 2010, uten at ønsket effekt ble oppnådd. Hvorvidt det er øremerkede midler eller andre løsninger som er svaret, er usikkert. Det uttrykkes også bekymring for tilbudet til barn- og unge med psykiske lidelser. Fra foreldre, ungdom og ansatte i tjenestene etterspørres en økning i kapasiteten ved poliklinikkene og døgnavdelingene, men også at samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten styrkes, for bedre å utnytte hverandres kompetanse og ressurser. PRIORITERING AV BARN OG UNGE MINDRE SNAKK OG MER HANDLING 25

90 En ung jente med en alvorlig spiseforstyrrelse opplevde å bli kasteball i helsetjenesten. I følge behandler i barne- og ungdomspsykiatrien skulle hun hatt et døgntilbud, men dette var ikke tilgjengelig grunnet liten kapasitet på døgnplasser. Foreldrene fikk opplyst at det flere ganger var meldt avvik om kapasitetssvikt, uten at situasjonen var endret. Foreldrene fikk ikke informasjon om klagemuligheter. Først ved henvendelse til pasient- og brukerombudet ble foreldrene orientert rett til å klage og fikk bistand til dette. Saken behandles nå hos tilsynsmyndighetene. Som ellers i helsetjenesten etterspørres bedre kjennskap til og etterlevelse av pasient- og brukerrettighetene blant ledere og ansatte. Flere bør SI I FRA når hjelpetilbudet ikke samsvarer med behovet. Vi erfarer at ansatte i helsetjenesten i for liten grad veileder pasienter og pårørende om deres klageadgang. Ungdomsråd på sykehusene Barnekonvensjonen artikkel 12 sier at ungdom har rett til å si sin mening og bli hørt. I Nasjonal helse- og sykehusplan for perioden ba regjeringen om at det som en del av arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste ble opprettet ungdomsråd i alle helseforetak. Fra flere hold, blant annet Barneombudet, roses Ungdomsrådet ved Akershus universitetssykehus for sin viktige innsats og pådriverrolle for å få til dette. Fortsatt har ikke alle helseforetakene lykkes med å etablere et slikt råd. De går glipp av mye kunnskap om hvordan tilbudet til barn og unge på sykehus kan bedres. Dette gjelder for eksempel i forhold til overgangen fra å være barne- og ungdomspasient til voksenpasient, men også om det å være pårørende som barn og ungdom. Gjennom henvendelser til ombudene og i kontakt med ungdomsråd på sykehus, er vi gjort oppmerksom på at overgangene mellom barne- og voksenavdelinger kan by på store utfordringer for pasientene. I overgangene settes samhandling på prøve og dette går ut over pasientene. De opplever mangelfull informasjon, manglende flyt i behandlingsforløpet og de forteller at det skaper utrygghet. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2018 tydeliggjøres en forventning om at de nå må sørge for at helseforetakene utvikler rutiner for PRIORITERING AV BARN OG UNGE MINDRE SNAKK OG MER HANDLING 26

91 god overføring fra barne- til voksenorientert helsetjeneste. Rutinene skal være basert på beste tilgjengelige kunnskap. Ifølge dokumentene skal rutinene omfatte overføring internt i sykehuset og mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Pasient- og brukerombudene forutsetter at ungdomsrådene blir en tett samarbeidspartner i dette viktige arbeidet, og at de sykehusene som ikke har et ungdomsråd etablerer dette. PRIORITERING AV BARN OG UNGE MINDRE SNAKK OG MER HANDLING 27

92 Pasientforløpene Utfordringer Pasienter ønsker seg trygge, forutsigbare behandlingsforløp av god kvalitet. Behandlingsforløpene starter gjerne med kontakt med fastlege, og eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten, eller ved akutt innleggelse i sykehus. Mange forteller om møter med dyktige og engasjerte helsepersonell, men mange har også erfaringer med pasientforløp som ikke oppleves som sømløst. Vi vet at det arbeides kontinuerlig med forbedringer, både i forhold til kvalitet og effektivitet. Ombudene vil likevel trekke frem noen punkter som utfordrer de gode pasientforløpene, slik som: hh Dårlige henvisninger og varierende vurderinger av disse hh Manglende internhenvisning i utredningsfasen, slik at pasienten eventuelt må tilbake til fastlegen for å få ny henvisning hh Mangelfull planlegging av neste behandlingstiltak, for eksempel konkret operasjonstidspunkt eller neste kontroll hh Mangelfullt samarbeid internt og mellom ulike behandlingsteder hh Mangelfull informasjon til pasient og pårørende, både underveis i forløpet og i forbindelse med utskriving hh Mangelfull samhandling mellom tjenestenivåene, særlig ved utskriving hh For tidlig utskriving og risiko for reinnleggelse; svingdørsproblematikk hh Systemer/IKT løsninger som ikke understøtter oppgavene, og ulike systemer som ikke «snakker sammen» Fritt behandlingsvalg Når pasienter har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, har pasienter som hovedregel en rett til fritt å velge hvor en henvising skal sendes for vurdering, og hvilket behandlingssted man vil benytte. Dette er i utgangspunktet bra. Ombudene har imidlertid erfaringer som viser svært varierende kjennskap til denne rettigheten - både hos pasienter og helsepersonell. Videre erfares varierende vilje til å informere om annet behandlingsted når kapasiteten er begrenset og hvor pasienten kan være tjent med å bli overført til annet behandlingssted. Dersom ikke tjenestene selv informerer om og hjelper pasientene med bruk av fritt behandlingsvalg, vil rettigheten kun være et gode for de som har kjennskap til rettigheten og har ressurser til å benytte den. Er PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 28

93 dette i samsvar med formålsparagrafen i pasient- og brukerrettighetsloven som viser til at befolkningen skal ha «lik tilgang på tjenester»? Pasient hadde blitt vurdert og undersøkt på lokalsykehus med uavklart tilstand angående hudforandring. Pasienten ønsket at den videre behandlingen skulle skje på et annet sykehus i samme helseregion, og ba om å bli henvist dit. Pasienten fikk først avslag fra dette sykehuset med begrunnelse om at de måtte prioritere pasienter som bodde innenfor helseforetakets grenser. Pasienten klaget på avslaget og saken ble behandlet av Fylkesmannen. Fylkesmannen konkluderte i saken at sykehuset hadde feil tolkning av hvordan retten til fritt behandlingsvalg skulle praktiseres. Etter Fylkesmannens gjennomgang har sykehuset tatt denne problemstilling opp med alle sine enheter som mottar henvisninger og vist til at de har utarbeidet felles retningslinjer på dette området. Vi erfarer også at virkeområdet for fritt behandlingsvalg er for lite kjent og praktiseres ulikt i tjenestene. Utfordringer i praktiseringen av denne rettigheten gjør seg gjeldende både før oppstart av helsehjelpen og underveis i forløpet. I den akutte fasen kan man ikke benytte fritt behandlingsvalg. Noen pasienter eller pårørende ønsker av praktiske årsaker å bytte sykehus under et behandlingsforløp. Årsaken til dette kan også være tillitsbrudd etter uheldige opplevelser eller hendelser ved det sykehuset de er innlagt. Ombudene erfarer at sykehusene i noen tilfeller nekter dette fordi de mener denne retten bare gjelder før innleggelse i sykehus og ikke når utredningen eller behandlingen er igangsatt. I en sak erkjente sykehuset at pasienten hadde en slik rett, men nektet likevel å overføre pasienten. Ombudet bistod pasienten med å sende klage til Fylkesmannen. Systemet er lagt opp til at folk selv kan velge behandlingsted ved bruk av nettsidene på Helsenorge.no eller ved å ringe 800 HELSE ( ). Ombudene er kjent med at svært mange av disse henvendelsene blir overført til pasientrådgivere i helseregionene som har spesialkompetanse på tjenesten velg behandlings sted. Ombudene erfarer at pasientene mottar veldig god veiledning hos disse pasientrådgiverne. Der møter man fagfolk, erfarne sykepleiere, med stor oppdatert kunnskap. PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 29

94 Underveis Ombudene mottar henvendelser som viser at pasientenes forventninger til behandlingsforløpene ikke innfris og at pasientrettighetene ikke etterleves. I årsmeldingen i fjor uttrykte ombudene bekymring for at virksomhetens fokus for å unngå fristbrudd går ut over kvaliteten på det totale pasientforløpet. Denne bekymringen har ombudene fortsatt. Det kan synes som om styringsdokumentene, med regler om hvilke økonomiske følger fristbrudd kan få for virksomheten, blir viktigere å følge enn pasientenes rett til et forsvarlig pasientforløp. Ombudene erfarer at foretakene har fokus på å unngå fristbrudd for å unngå økonomiske følger, og mindre fokus på å hjelpe pasienten til å vurdere bruk av annet behandlingssted med kortere ventetid. Nytt behandlingssted blir i hovedsak presentert som et alternativ for pasienten når sykehuset ser de ikke har kapasitet til å gi helsehjelpen innen fristen, med risiko for økonomiske følger. En kvinne ble henvist til sykehuset. Ved poliklinisk undersøkelse fikk hun opplyst at det var behov for operasjon med fjerning av to cyster. Da kvinnen ikke hadde hørt noe cirka 2 måneder etter konsultasjonen, tok hun kontakt for å etterspørre tidspunktet for operasjon. Sykehuset opplyste at man ikke «fant henne» satt opp for operasjon. Hun ble imidlertid satt opp for preoperativ time få dager senere. Under konsultasjonen ba hun om et tidspunkt for den planlagte operasjonen. Sykehuset kunne ikke gi et slikt eksakt tidspunkt, men beskjed om at hun ville få et innkallingsbrev. Hun fikk ikke noe slikt brev, og ringte på ny etter cirka to måneder for å høre om operasjonsdato. Hun fikk beskjed om at hun var satt opp til operasjon om kort tid. Et par dager senere fikk hun kontrabeskjed, operasjonen måtte utsettes ytterligere. Kvinnen tok da kontakt med pasientombudet, som skrev til sykehuset. Det ble formidlet at pasienten reagerte på den mangelfulle behandlingen/oppfølgingen, samt fravær av informasjon underveis. Det ble også formidlet at kvinnen hadde tapt tillit til sykehuset gjennom den dårlige håndteringen av henne, og at hun vurderte å benytte et annet sykehus, jfr. fritt behandlingsvalg. Kort tid etter ble kvinnen kontaktet av sykehuset og fikk tilbud om operasjon et par dager senere. Operasjonen var vellykket og cystene viste seg å være godartede. Sykehuset opplyste at de hadde vurdert lav risiko for at cysten var ondartet, og dette vår årsak til at hun ikke ble prioritert tidligere. Denne informasjonen hadde ikke blitt kommunisert til kvinnen. Hun hadde gått i flere måneder med en PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 30

95 ubegrunnet frykt for ondartet sykdom, i tillegg til å forholde seg til et sykehus der hun selv måtte følge opp for å få gjennomført en planlagt operasjon. Kontaktlege Pasienten i spesialisthelsetjenesten ønsker seg en fast lege å forholde seg til. Dette har vært forsøkt løst på forskjellige måter tidligere. Fra september 2016 ble pasienter med alvorlig sykdom, skade og lidelse og med behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, gitt en rett til å få oppnevnt en kontaktlege. Dette er en rettighet aktuelle pasienter skal orienteres om, og spesialisthelsetjenesten plikter å gi informasjon om hvem som er pasientens kontaktlege. Ombudene erfarer imidlertid at denne pasientrettigheten ikke følges opp på tilfredsstillende måte. Ved en del sykehus ser det ut som at ordningen kun fungerer som en rett på papiret. Med disse erfaringene fremholder ombudene viktigheten av at man etablerer ordninger som lar seg gjennomføre i praksis. Eksemplene nedenfor er tatt fra hele landet: En pasient ble fulgt opp for uhelbredelig kreft. Pasienten fortalte om flere episoder som ga inntrykk av mye rot, uorganisert system og generelt svært mangelfull informasjon. Pasienten hadde vært i kontakt med sykehuset og etterlyst kontaktlege. Sykehuset besvarte henvendelsen med at det er noe avdelingen ikke hadde mulighet til å få til. Ombudet sendte klage til sykehuset. Pasienten fikk en kontaktlege, men formidlet til ombudet at ordningen ikke fungerte. Ombudet har tatt det opp med sykehuset at ordningen med kontaktlege ikke er på plass. Ombudet har fått opplyst at enkelte leger vegrer seg mot å ta på seg denne type oppgaver/funksjoner, fordi de ikke kjenner til innholdet i kontaktlegeordningen. PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 31

96 Datter tok kontakt med ombudet vedrørende moren som var under palliativ behandling på et sykehus. Pasienten opplevde stadig å få nye leger for hver konsultasjon, med dårlig kommunikasjon og samarbeid mellom avdelingene. Legene på vakt kunne ikke besvare spørsmål. Ingen kunne svare på hvem som var kontaktlege. Ombudet deltok sammen med pårørende i et møte med sykehuset. Dialogmøtet ble en god opplevelse og nyttig for begge parter. Datteren fikk gitt sin tilbakemelding. Avdelingsoverlegen uttrykte forståelse for mye av det som ble tatt opp. Selv om det er etablert rutiner for kontaktlege, viser det seg at disse ikke alltid er kjent blant de ansatte: Pårørende tok kontakt med ombudet fordi de opplevde at det var mange leger involvert i utredningen og behandlingen av pasienten. Legene sa ulike ting, svarte ulikt på pårørendes spørsmål, og etterlot et inntrykk av å være uenige med hverandre og samarbeidet ikke. Pårørende ble urolige, utrygge og slitne av kommunikasjonen som var både utmattende og irriterende. Ombudet informerte om retten til kontaktlege og ba pårørende anmode om dette. Da pårørende kontaktet sykehuset om dette viste det seg at legene ikke kjente til ordningen. De mente at kontaktlege i deres avdeling uansett måtte være den som «til en hver tid er på vakt». Ombudet tok saken opp i møter både med foretakets brukerutvalg, foretaksledelsen, klinikksjefer og avdelingssjefer. Det kom da frem at det var etablert rutiner for kontaktlegeordningen, men at verken pasientrettigheten eller rutinene var tilstrekkelig kjent hos helsepersonellet. Ordningen med kontaktlege er viktig for barn og unge, som over tid må kombinere behandling, familieliv og skole på en best mulig måte. Det er ikke alltid det legges til rette, noe denne saken viser: En mindreårig pasient var i et lengre utredning- og behandlingsforløp på sykehus på grunn av en kronisk lidelse. Utredningene tok tid og fremsto som dårlig planlagt. Blant annet ble en nødvendig henvisning til mer PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 32

97 spesialiserte tjenester liggende ubehandlet uforholdsmessig lenge. Kommunikasjonen mellom sykehus og foreldre, skole og fastlege var tidvis ikke god. Følgene av dette var usikkerhet omkring legemiddelbruk og dårlig fremdrift i arbeidet med å tilrettelegge skoletilbudet til barnet. Det var én lege som hadde hovedansvar for utredningen og som foreldrene hadde forholdt seg til. Vedkommende var kun tilgjengelig hver femte uke, noe som var problematisk med tanke på informasjonsbehovet og arbeidet med et helhetlig og tilrettelagt tilbud for barnet. Ombudet tok dette opp med sykehuset, som erkjente sakens faktiske sider og sørget for at pasienten fikk en kontaktlege som i større grad var tilgjengelig. Pasientene har rett til informasjon og medvirkning, og de forventer koordinerte tjenester. Ombudene erfarer at ordningen med kontaktlege pr i dag ikke synes å fungere som forutsatt. Målet med kontaktlegeordningen er at oppfølgingen av hver enkelt pasient skal bli bedre, tryggere og mer effektiv. Mye arbeid gjenstår før dette er på plass. Hjem igjen med kunnskap i kofferten? Behandlinger ved norske sykehus utføres enten som planlagte tjenester eller som øyeblikkelig hjelp. De planlagte aktivitetene representerer hovedvekten; cirka 80 %. Den gjennomsnittlige liggetiden i norske sykehus er stadig kortere, og i 2016 var den i snitt på 4,2 døgn (jfr. 7,5 døgn i 1989). Pasientene har i dag kort liggetid på sykehus, og de opplever at helsepersonellet har det travelt. Gjennom årene har pasienter blitt gitt rett til informasjon og innsyn i egen journal. Noen får med seg epikrisen ved hjemreise. Vi erfarer likevel at både kommune og pasienter etterlyser informasjon om den mottatte behandlingen, om hvordan de skal forholde seg etter utskriving, og hva som skal følges opp. Mangelfull informasjon går igjen som et tema i de fleste av sakene hos ombudene. Kvinne ble operert for brudd i hoften. Etter utskriving var hun i villrede om hva hun kunne gjøre og ikke burde gjøre, som nyoperert. Hun hadde en erindring om at det ble gitt noe informasjon fra en lege mens hun fortsatt var preget av narkose, men husket ikke noe fra samtalen. Hun hadde heller PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 33

98 ikke fått noe skriftlig informasjon. Helsepersonellet hadde ikke sikret seg at informasjonen var mottatt og forstått av pasienten. Det var heller ikke journalført at informasjonen var gitt. Ombudene har trukket frem viktigheten av utskrivningssamtale. Vi erfarer at dette gjennomføres i for liten grad. Dette gjør pasienter og deres pårørende usikre, og det har uheldige konsekvenser. En pasient hadde fått gjennomført omfattende og komplisert behandling i spesialisthelsetjenesten. Etter utskriving fra sykehuset satt pasienten igjen med en del ubesvarte spørsmål om behandling og prognose som gjorde henne usikker. Hun tok derfor kontakt med aktuelle avdeling på sykehuset for å få informasjon om dette. Avdelingen på sykehuset opplyste at de ikke hadde kapasitet til å svare. Pasienten fikk beskjed om at hun måtte be fastlegen henvise henne inn til avdelingen på ny dersom de skulle sette av tid til å gi aktuell informasjon om behandlingen. Ombudet orienterte pasienten om retten til å få informasjon, og retten til å få nødvendig innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kontaktet avdelingen på ny og orienterte om dette, og fikk den informasjonen hun trengte. PasOpp undersøkelsene hvor pasienter i somatiske avdelinger svarer på en del spørsmål, viser at sykehusene har dårligst score på informasjon ved utskriving fra sykehus. Resultatene i disse årlige undersøkelsene viser liten bedring på dette punktet. «Trygg utskrivning» inngår som et av tiltakene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Ombudene forventer at slike utskrivingssamtaler blir en selvfølgelig avslutning på et hvert sykehusopphold. PASIENTFORLØPENE UTFORDRINGER 34

99 Erfaringar frå Pasient-og brukarombodet i Rogaland Årets felles årsmelding kunne vore ført i pennen av kontoret i Rogaland, vi kan stille oss bak alt som står der. Nokre av dei sakene som blir omtalt kjem frå vårt fylke, og alle kunne gjort det. Ettersom det sikkert vil vera nokon som lurer på korleis utviklinga er i Rogaland, har vi innteke nokon tal og erfaringar frå Rogaland her på slutten. Om Rogalandskontoret Kontoret til Pasient-og brukerombodet i Rogaland er plassert i Gartnerveien 4 i Hillevåg og har fem heiltidstilsette fordelt på: hh Pasient-og brukarombod Gro Snortheimsmoen Bergfjord hh Seniorrådgjevar Anita Gael Line hh Seniorrådgjevar Marit Heskja hh Rådgjevar Vegard Hartvik Våga hh Førstekonsulent Lillian Harestad Goa Kontoret kan nås på telefon eller rogaland@pobo.no Litt om tal 1127 personar tok kontakt med ombodskontoret i Rogaland i 2017, og samla registrerte vi 1152 problemstillingar knytt til helse-og omsorgstenestene. Talet på problemstillingar er høgast fordi ei sak kan innehalde fleire problemstillingar. Dette er ei lita auke i forhold til 2016 då det var registrert 1096 personar. Det må då vera rett å seia at pågangen er stabil. Alle førespurnader blir registrerte i sakshandsamingssystemet vårt. Det kan vera verdt å merke seg at 7% av dei som kontaktar oss tek opp problemstillingar som bli registrert på «Utenfor mandat». Dette er mellom anna problemstillingar i forhold til NAV eller private tilbydarar som ikkje inngår i fritt behandlingsvalg. Det er vidare slik at det er ei eiga registrering for «Forespørsler». Dei som fell inn under denne registreringa er anten der behandlingsstaden ikkje er oppgitt, eller det ikkje er element av misnøye. ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 35

100 Registreringa fordeler seg slik: Kommunal helse og omsorgstjeneste 21 % Forespørsler 9 % Utenfor mandat 7 % Spesialisthelsetjeneste 63 % Problemstillingane fordeler seg slik: Kommunal helse og omsorgstjeneste 26 % Spesialisthelsetjeneste 74 % Rogaland ligg fortsatt lågt når det gjelder saker frå kommunane. Det ser derfor ut som at vi må auke innsatsen for å sikre at dei som har trong til bistand i forhold til dei kommunale tenestene er kjende med oss, og veit korleis dei må gå fram for å nytte seg av tenestene våre. I dette ligg òg at dei må få god og rett informasjon om kva vi kan hjelpe dei med. Det er ikkje eit mål å ha flest mogleg saker, det viktigaste er at vi når dei som treng oss mest. Kor stor innsats ein kan legge i dette med informasjonsverksemd må vurderast opp mot dei andre oppgåvene vi har. Vi har ikkje fått auka bemanninga på kontoret sidan ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 36

101 Det at ordninga skal vera kjent og tilgjengeleg er ein av kjerneverdiane våre, dette må vi hugse på når vi prioriterer kor innsatsen skal leggast inn. Det vart avhalde 291 førehandsavtalte møter med pasient, brukar eller pårørande ved kontoret i Stavanger, og 31 ved Haugesund sjukehus. I Haugesund låner vi kontor av administrasjonen om lag ein gong i månaden. Vi har nokre møter med pasientar på ulike tenestestader, eller i heimen om det passar seg slik. Utover dette er det ein del pasientar som oppsøker kontoret direkte utan avtale. Vi prøver å hjelpe desse der og då, men dersom vi er opptekne får dei timeavtale slik at dei kan koma tilbake ein annan dag. Dette synes å fungera greitt. Årsak til kontakt Førespurnadane blir registrerte på 3 hovudkategoriar; «Rettigheter», «Tjenesteytelse» og «System-og saksbehandling». System-og saksbehandling 19 % Rettigheter 17 % Tjenesteytelse 64 % Det er viktig å vera klar over at dei som er registrerte under «Rettigheter» ikkje berre er dei som har opplevd at dei ikkje har fått oppfylt sin pasientrettar, men også dei som har spørsmål om kva for pasientrettar dei har. Vi informerer om det vi finn gjeld i dei ulike tilfella, og gjer dei råd om kva vi meiner dei bør gjera vidare. For nokon er alt som det skal vera, regelverket er etterlevd, dei må berre vente til det er deira tur. Medan andre som kanskje har fått avvist tilvisinga si, får råd om å klage på dette og tilbod om hjelp til å sende over ein klage dersom dei ynskjer det. Det blir då registrert som ei rettighetsklage. Den store bolken her er det som går på «Tjenesteytelse». Den omhandlar det ein kan omtale som innhaldet i tenesta, korleis tenesta har vorten utført og kvaliteten ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 37

102 på denne. Typisk vil det vera om ein har hatt ei oppleving i sjukehus eller på ein sjukeheim som den som kontaktar ombodet opplever at ikkje var forsvarleg eller omsorgsfull. Etter ein dialog, og gjerne eit møte, med dei som tek opp saken, blir den enten sendt over til tenesteytaren eller Fylkesmannen. Sjølv om det alltid vil vera nokon som ynskjer å «avskilte involvert helsepersonell», skal det seiast at dei fleste er opptekne av at ikkje andre pasientar skal bli utsett for det same som dei. Dei ynskjer å bidra til kvalitetsheving ved å gje konstruktive tilbakemeldingar som dei tilsette i helse-og omsorgstenestene kan ta lærdom av. Alle veit at det er vanskeleg å unngå alle feil, men ein må ikkje gjera den same feilen fleire gonger, det kan vi ikkje akseptera. Det er derfor viktig at dei som har vore involvert i behandlinga av ein pasient også er med i ei eventuell klagehandsaming i etterkant. Då kan dei ta lærdom. Under bolken «System-og saksbehandling», kan nemnast tilfelle der søknader avvisast munnleg, typisk får ein beskjed om at det ikkje er nokon vits i å søke om det ein ber om fordi ingen andre har fått dette tidlegare. Dei fleste blir då skremde frå å søke, og tenesteytaren unngår det arbeidet sakshandsaminga ville medføre. Vi rår alle til å fremme skriftleg søknad, då får dei den rette individuelle handsaminga av sin sak, og dei får anledning til å klage over eit eventuelt avslag. Retten til å klage er noko alle bør nytte seg av dersom dei meiner vedtaket er feil. Andre høve ein kan nemne under denne bolken er at saker som gjeld sam handling mellom ulike tenesteytarar, både i spesialisthelsetenesta og mellom spesialisthelsetenesta og kommunane, høyrer heime her. I tillegg kjem alt som har med sakshandsaming å gjera, og ulike former for rutinesvikt eller manglande rutine. Litt om kommunale problemstillingar Vi hadde 251 registrerte saker innan dei kommunale helse-og omsorgs tenestene i Som tidlegare år er det ikkje alle kommunar som er representert, medan dei største kommunane som Stavanger, Sandnes, Haugesund og Karmøy har flest registreringar. Figuren nedanfor syner dei registreringsgrunnane som er oftast i bruk: ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 38

103 Fastlege Syketransport Legevakt Sykehjem Helsetjenester i hjemmet Tidsbegrenset opphold i institusjon Brukerstyrt personlig assistanse Praktisk bistand og opplæring Avlastning Omsorgslønn * Grafen viser de de ti spesialitetene med flest registreringer Som alle tidlegare år er det ulike problemstillingar i forhold til fastlegane som skil seg ut med meir enn halvparten av dei registrerte sakene. Desse sakene er av ulik karakter. Det kan vera at fastlegen ikkje har vore på tilbodsida i forhold til innføring i pasientens kjernejournal, eller at det har vore vanskeleg å nå fram på telefon. Andre fortel om lang ventetid, både på å få time og når du sit på venterommet. Fleire fortel om forsinka diagnosar og at fastlegen ikkje høyrer på det dei fortel. Mange seier at fastlegen har for mange pasientar, og at dette er årsaken til at dei har vore utsett for feil og forsinka behandling. Fastlegen er ein veldig viktig støttespelar for pasientane, og det at du er trygg på at fastlegen gjer det han skal for deg er avgjerande for at det skal oppstå eit godt tillitsforhold. Dersom tilliten ikkje lenger er til stades rår vi pasienten til bytte fastlege. Vi deltek på ein del møter med tenestestadene i forhold til ulike kommunale problemstillingar, dette meiner vi er nyttig både for tenestemottakar og tenesteytar. Slik deltaking er ressurskrevjande for kontoret, ein heil arbeidsdag kan gå med til eitt møte, vi meiner likevel dette må prioriterast. Det er fortsatt ikkje mange saker som gjelder sjukeheimar eller helsetenester i heimen. Dette betyr ikkje at ein dermed kan legge til grunn at alt er på stell, vårt inntrykk er at den klagefrykta vi har nemnt i alle tidlegare årsmeldingar gjer at enkelte vegrar seg for å klage. I dei sakene vi får er det kvaliteten på tenesta som er tema. Vi ynskjer å ta turen ut til fleire kommunar i 2018 for å gjera Pasient-og brukarombodsordninga meir kjent. ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 39

104 Litt om problemstillingar i spesialisthelsetenesta Vi registrerte 693 nye saker i spesialisthelsetenesta ved vårt kontor i Av desse omhandlar 488 Helse Stavanger HF, medan 122 omhandlar Helse Fonna HF. Dette er ein liten auke for Helse Stavanger HF, og ein liten nedgang for Helse Fonna HF utan at dette gir grunn til særskilte kommentarar. Figuren nedanfor syner dei spesialitetane som har flest registreringar, denne fordelinga er ganske så stabil år etter år Kirurgi 192 Psykisk helsevern 131 Indremedisin 92 Generelle tjenester Fødselshjelp og kvinnesykdommer Onkologi Nevrologi Barnesykdommer Øre-nese-halssykdommer Klinisk/medisinsk service * Grafen viser de de ti hovedspesialitetene med flest registreringer Vi registrerer årsaken til at pasienten har teke kontakt, og den grunnen som skil seg klart ut er det vi kallar «behandlingstiltak». Den er brukt 198 gonger innan dei sakene som er registrert i spesialisthelsetenesta i I dette med behandlingstiltak ligg at pasienten ikkje har fått den behandlinga han har behov for. At det ikkje er utført dei undersøkingane som burde vore utført, eller andre forhold som leier til at pasientens oppleving blir at han ikkje fekk den helsehjelpa han hadde trong for, raskt nok. Vidare på denne lista kjem diagnostisering, oppfølging, journal, ventetid og oppførsel med fleire. Vi ser at manglande informasjon er eit element i dei fleste sakene våre. Dette kan skuldast at det har vore knapt med tid under konsultasjonen, eller at pasienten ikkje har klart å ta innover seg den informasjonen han faktisk har fått. Uansett årsak er det rom for betring. Sjukehusa må bli flinkare på dette med kontaktlege, vi har fleire døme på at mangelen på slik er årsaken til pasient eller pårørande har kontakta vårt kontor. Vi vil ha fokus på dette med kontaktlege i ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 40

105 Korleis vi går fram i saken er individuelt frå sak til sak. Mange ynskjer hjelp til å søke om erstatning, og dersom dei er påført ein skade som fylgje av ein svikt i behandlinga, hjelper vi dei med ein slik søknad. Dersom saken er alvorleg nok sendes den både til NPE og Fylkesmannen. Vi har mykje skriftleg saksbehandling, men vi prøver alltid å løyse saken på lågast mogleg nivå. Det er mykje som kan løysast ved å ta ein telefon til tenesteytaren, dette er den raskaste måten. Det er diverre fortsatt slik at mange pasientar og brukarar vegrar seg for å ringe til tenestestadene, dei vil ikkje mase eller vera til bry og ringer derfor heller til vårt kontor og ber om hjelp. Dialogmøter er veldig nyttige i spesialisthelsetenesta også, vi er med i en del slike møter med pasient, pårørande og involvert helsepersonell. Desse møta skjer då i all hovudsak på eit av sjukehusa då dette er den beste utnyttinga av helsepersonells tross alt tilmålte tid. Erfaringa vår er at tenestestadene er flinke til å prioritere slike møte når vi ber om det. Det må her nemnast at dette med å løyse sakene på lågast mogleg nivå også er med på å bidra til at ein i nokre saker unngår den belastninga ei langvarig klagebehandling kan vera. Alle pasientane i vår helseregion har nå anledning til å lesa sjukehusjournalen sin ved å logga seg på helsenorge.no, dette er ei god ordning. Der kan ein ikkje berre lesa journalnotat og fylgja med på tilvisingane sine, men også sjå kven som har hatt tilgang til journalen, vore logga på. Alle påloggingar skal grunngjevast, og det er viktig at helseføretaka har god internkontroll her. Saker der pasienten meiner seg utsatt for journalsnoking vil bli sendt over til Fylkesmannen, slikt vil vi ikkje ha noko av. Om helse-og omsorgstenestene i Rogaland Pasient-og brukerombudet meiner vi har gode helse-og omsorgstenester i Rogaland. Vi må hugse på at dei sakene vi høyrer om er veldig få i forhold til alle dei tenestene som blir ytt i løpet av eit år. Våre tal blir veldig små. I alle dei samtalane vi har med pasientar, brukarar og pårørande gjennom året, får vi også høyre mykje skryt. Det er mange som understrekar at det meste var veldig bra, og at dette også bør koma fram i vår dialog med tenesteytarane. Vi prøvar å bringe dette vidare til dei det gjeld. ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 41

106 Utfordringar for pasient-og brukaromboda Det er spanande tider å vera pasient-og brukarombod i. Det har tidlegare vore ombod i alle fylke, bortsett frå Hedmark-og Oppland som alltid har hatt eit felles. No er det blitt eit ombod i både Agder og Trøndelag, og Regionreforma vil kanskje føre til fleire endringar. Dette skal vi ikkje spekulere i, men det er heilt avgjerande for pasientane og brukarane våre at det er kontor med lokal tilknyting dei kan oppsøke når dei har trong til det. Det blir også spanande å sjå kva som er tenkt med eit «Nasjonalt eldre, pasientog brukerombud». Under dagens ordning skil ein ikkje på alder i forhold til kven som tek kontakt. Vi hjelper borna på lik linje med dei eldre og alle aldersgrupper i forhold til det som fell inn under vårt mandat, sjølv om det er eit eige Barneombod. Det er tidlegare nemnt at vi ikkje har fått auka bemanninga på kontora etter 2009, då dei kommunale helse-og omsorgstenestene vart innlemma i ordninga. I 2012 vart det gjort ei evaluering av denne utvidinga som konkluderte med at det var behov for å styrke ordninga med inntil 30 årsverk for at vi skulle kunne bli i stand til å oppfylle mandatet vårt. Ein finn grunn til å minne om dette no, ettersom det synes som om pasient-og brukarombodsordninga kan bli påverka av det som står ovanfor. Då kan det også vera at det kan finnast ei vilje til å styrke ordninga ved å auke bemanninga. Stavanger, Gro Snortheimsmoen Bergfjord Pasient-og brukarombod ERFARINGAR FRÅ PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND 42

107

108

109 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Styret si årsmelding og årsrekneskap for 2017 STYRESAK: 19/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner årsmelding og årsrekneskap for Styret i Helse Fonna HF godkjenner erklæring om fastsetting av lønn og anna godtgjersle til leiande tilsette, inkludert retningsliner for fastsetting av løn og godtgjersle, jamfør note 6 i årsrekneskapen Vedlegg Årsmelding Årsrekneskap

110 3 Styret si årsmelding 2017 Helse Fonna HF Versjon 1.

111 Samandrag Helse Fonna er eit helseføretak med 4 sjukehus, 4 distriktspsykiatriske sentra og 10 ambulansestasjonar som dekker 19 kommunar med om lag innbuarar. I 2017 var det om lag innleggingar ved sjukehusa i føretaket og det blei gjennomført om lag besøk ved poliklinikkane. Talet på innleggingar har gått ned og talet på polikliniske besøk har gått opp, noko som er ei tilsikta og ynskja utvikling. Om lag born blei født ved fødeeiningane i føretaket i I 2017 var gjennomsnittleg ventetid for pasientar som hadde starta behandling 58 dagar, som er innanfor målkravet sett av eigar. Gjennomsnittleg ventetid for ventande var 54 dagar. 4 av 100 behandla pasientar opplevde fristbrot i I Helse Fonna blir dei fleste kreftpasientar inkludert i pakkeforløp og dei fleste pakkeforløpa blir gjennomført innanfor standard forløpstid. Innan psykisk helsevern er satsinga på dei distriktspsykiatriske sentra og barne- og ungdomspsykiatrien vidareført. Hovedfokuset innan psykisk helsevern har vore å sikre ein optimal ressursutnytting med frigjering av ressursar frå døgnbehandling til poliklinisk og ambulant behandling, og å redusere bruken av tvang. Helse Fonna har deltatt i alle innsatsområda innan det nasjonale og regionale pasientryggleiksprogrammet. Helse Fonna har i 2017 tatt i bruk verktya i «Alle møter» prosjektet for å planlegge poliklinikkane betre og gje pasientane større medverknad, mellom anna gjennom nettløysinga vestlandspasienten.no. Som oppfølging av Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) handsama styret i Helse Fonna HF vidare plan for Odda sjukehus i mars Helse- og omsorgsministeren slo fast i føretaksmøte med Helse Vest RHF i juni 2017 at den samla beredskapen ved Odda sjukehus skal vere uendra. Styra i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF godkjente våren 2017 at forprosjektet for utbygging av Haugesund sjukehus blei lagt til grunn for å innhente anbod og starte bygging under føresetnad av statleg lånefinansiering. Lån blei gitt i statsbudsjettet for Dei siste åra har satsinga på forsking og innovasjon i føretaket auka. Forskarar i Helse Fonna hadde totalt 64 vitskaplege publikasjonar i Føretaket samhandlar med kommunane i opptaksområdet og deltek saman med Høgskulen Stord Haugesund i ei felles FoU-eining (FOUSAM). Helse Fonna arbeider kontinuerleg med å betre arbeidsmiljøet og å redusere sjukefråværet. Gjennomsnittleg sjukefråvær var 7,1 prosent i Føretaket er miljøsertifisert. Helse Fonna hadde eit overskot i 2017 på 9 millionar kroner. Resultatkravet frå eigar var 40 millionar kroner.

112 Strategi Visjonen, verdiane og dei overordna måla for alle føretaka i Helse Vest RHF er tydeleggjort i strategien Helse 2035: Å fremje helse, meistring og livskvalitet Verdiane i Helse Fonna sin gjeldande strategi er: - Respekt, tryggleik og kvalitet Måla er: - Trygge og nære helsetenester - God samhandling og effektiv ressursbruk i heile pasientforløpet - Aktiv pasientdeltaking og heilskapleg behandling - Ein framtidsretta og innovativ kompetanseorganisasjon Måla og delmåla i Helse Fonna sin gjeldande strategi ( ) er: Trygge og nære helsetenester - Gje diagnostikk, behandling og omsorg med høg kvalitet og god sikkerheit - Sikre trygg og riktig legemiddelbruk gjennom tverrfagleg samarbeid - Samarbeide med kommunane om diagnostikk, behandling og kompetanseutvikling i tråd med samhandlingsreforma og om beredskap - Auke ambulant verksemd - Ha god meldekultur og openheit om feil - Vidareutvikle ei trygg prehospital teneste med spesialistkompetanse i samarbeid med førstelinjetenesta - Involvere brukarar og pårørande - Vere høfleg og profesjonell i møte med pasientar og pårørande - Organisere for gode pasientforløp - Styrke omdømmet Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk - Prioritere rett, i tråd med nasjonale føringar og faglege normer - Samarbeide på tvers av sjukehus og med samarbeidspartnarar regionalt og nasjonalt - Utnytte kapasiteten på tvers av sjukehus og einingar - Auke poliklinikk og dagbehandling innan somatikk og psykisk helsevern - Vurdere behovet for sjukehussenger i takt med utviklinga, nasjonale normer og samhandlingsreforma - Sikre god diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasientar - Utvikle gode behandlingslinjer for hjerneslagpasientar - Leggje til rette for gode forløp for intensivpasientar - Utvikle og sikre det førebyggjande arbeidet innan psykisk helsevern - Handtere auken i talet på eldre med samansette lidingar - Sikre investeringsevne for bygg og utstyr - Sikre at det er medisinsk teknisk utstyr og gode IKT-løysingar i heile Helse Fonna - Arbeide for miljøvennlege sjukehus Framtidsretta kompetanseorganisasjon - Rekruttere gode dei rette medarbeidarar og leiarar - Utvikle og behalde medarbeidarar og leiarar - Utdanne studentar og lærlingar - Arbeide for berekraftige og robuste fagmiljø - Utvikle éi sterk felles forskingseining i Helse Fonna - Involvere medarbeidarar, tillitsvalde og vernetenesta i prosess og avgjerd - Arbeide for ein helsefremmande arbeidsplass og lågt sjukefråvær - Ha kultur for betring og endring basert på kunnskap og god praksis 2

113 Planverk Styret i Helse Fonna har vedteke eigne planverk for den somatiske delen av verksemda og for psykisk helsevern. I 2017 har føretaket starta arbeidet med ein ny utviklingsplan som vil ta inn i seg strategien til føretaket samt planverka for somatikken og psykisk helsevern. Utviklingsplanen vil bli lagt fram for styret i Helse Fonna HF våren Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna blei vedteken av styret i Helse Fonna i september Målet med planen er mellom anna å sikre trygge og nære helsetenester for alle som bur i regionen. Endringane på sjukehusa i Helse Fonna skal gå føre seg innanfor dei økonomiske rammene som til kvar tid er tilgjengelege. Føretaket har god framdrift på sentrale element i planen og har ferdigstilt mange av tiltaka. Styret i Helse Fonna HF er blitt jamleg orientert om status i gjennomføringa av planen. Plan for psykisk helsevern i Helse Fonna HF Plan for psykisk helsevern har som målsetning å sikre gode og lett tilgjengelege helsetenester for barn og vaksne med psykisk liding og rusavhengigheit. Tilbodet til barn og unge er blitt styrka og dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) er blitt utvikla til å vere ein nøkkelstruktur innan behandlingstilbodet for vaksne. Rusbehandling er blitt integrert som del av det ordinære behandlingstilbodet ved alle DPS-a. Som eit resultat av satsinga har ventetid for behandling gradvis gått ned og er ved utgongen av 2017 lågare enn Helse Vest sine eigen målsetningar. Den korte ventetida og eit godt utbygd akuttilbod ved DPS-a gjer at ein kan tilby rask og god helsehjelp i tråd med intensjonane i Plan for Psykisk Helsevern. Samarbeidet med kommunane er blitt styrka. Innan barne- og ungdomspsykiatri har føretaket i prosjektet «Barn og Unges helseteneste» saman med kommunane og brukarane utvikla seks pasientforløp på tvers av kommunar og spesialisthelseteneste. Pasientforløpa tydeleggjer dei ulike aktørane sine oppgåver og sikrar at pasientane i større grad opplever dei kommunale tenestene og spesialisthelsetenesta som samanhengande. Innan vaksenpsykiatrien har ein i 2017 hatt særskild fokus på å auke brukarmedverknad samt redusere bruken av tvang. Utvikling av Recovery-baserte behandlingstilbod har stått sentralt i satsinga med omsyn til å auke brukarmedverknad. Gjennom deltaking i det nasjonale implementeringsprosjektet for psykosebehandling har alle DPS-a fått etablert gode behandlingstilbod. Akuttpostane ved Haugesund sjukehus og Valen sjukehus har arbeidd spesifikt med å redusere bruken av tvang. Gjennom prosjektet «Riktig og redusert bruk av tvang» har bruken av mekaniske tvangsmidlar blitt redusert med meir enn 80%. Samtidig har det blitt ein reduksjon i meldte Synergi-saker med omsyn til truslar og skader. Prosjektet viser at ved å ha fokus på fag og god kvalitet i tenestene vil dette og ha ein positiv effekt på arbeidsmiljøet. Prosjektet fekk Helse Fonna sin årlege kvalitetspris i Resultat og måloppnåing 2017 Føretaket har eit driftsresultat på 5,2 millionar kroner av ei totalomsetning på millionar kroner for Resultat etter finans viser eit overskot på 8,9 millionar kroner og eit underskot i forhold til resultatkrav frå eigar på 31,1 millionar kroner. Det er føreteke nedskrivingar på 16,3 millionar kroner. I hovudsak gjeld dette bygg som skal rivast i 3

114 forbindelse med nytt sjukehusbygg i Haugesund. Desse nedskrivingane påverkar ikkje investeringsevna til føretaket. I 2017 har det vore ein høg vekst i legemiddelkostnadane utan tilsvarande auke i finansieringa. Det har vore ei endring i pasientbehandlinga frå inneliggjande til poliklinikk. Dette har gitt lågare DRG-aktivitet innan somatikk og har medført at desse inntektene blei lågare enn budsjettert. Samtidig har personalkostnadane auka. Samla sett har dette medverka til at resultatkravet i 2017 ikkje blei nådd. Styret har hatt stor merksemd på utvikling, endring, styring og kontroll i Styret har saman med medarbeidarane i føretaket lagt ned ein monaleg innsats for i størst mogleg grad møte eigar sine krav til resultat og måloppnåing for Selskapsstruktur og eigarforhold Sjukehusa i Noreg er organisert i fire regionale helseføretak under Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Fonna HF er eitt av helseføretaka i føretaksgruppa i Helse Vest RHF. Helse Fonna HF (organisasjonsnummer ) er eigd av Helse Vest RHF. Verksemda si art og tilhaldsstad Helse Fonna HF er ein del av spesialisthelsetenesta i Helse Vest RHF og skal dekkje befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester. Helseføretaket har sjukehus i Haugesund, på Stord, Valen og i Odda. I tillegg har føretaket fire distriktspsykiatriske senter: Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS samt ti ambulansestasjonar. Helse Fonna HF yter spesialisthelsetenester til ei befolkning på innbuarar (tal frå Statistisk sentralbyrå ) fordelt på 8 kommunar i Rogaland og 11 i Hordaland. Styret i Helse Vest RHF har vedteke at innbuarane i Eidfjord kommune kan bruke Voss sjukehus. Hovudadministrasjonen i føretaket er lokalisert til Haugesund. Tenestene som helseføretaket utfører, er nedfelte i helseføretakslova, spesialisthelsetenestelova, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, lov om pasientrettar og i andre lover og forskrifter som rettar seg mot føretaket si verksemd. Hovudoppgåver Lov om spesialisthelsetenester definerer fire hovudoppgåver for helseføretaka. - Pasientbehandling - Forsking - Utdanning av helsepersonell - Opplæring av pasientar og pårørande Pasientbehandling Helseføretaket skal yte gode og likeverdige spesialisthelseteneseter uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. I 2017 var gjennomsnittleg ventetid for pasientar som hadde starta behandling 58 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for ventande ved periodeslutt var 54 dagar (Kjelde: Styringsportalen, Helse Vest, Helsefag, Ventetid Utvikling over tid). Dette er innafor målkravet om ventetid under 60 dagar for pasientar som har starta behandling. 4

115 Det skal ikkje vera brot på seinaste forsvarlege start av helsehjelp. Der helsehjelpa har starta i perioden, har det i Helse Fonna vore fire prosent fristbrot i Dette er ei auke frå ein prosent fristbrot i (Kjelde: Styringsportalen, Helse Vest, Helsefag, Brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp). I januar 2015 blei pakkeforløp for kreft innført. Målet er at pasientar skal oppleve godt organiserte og føreseielege forløp utan unødvendig forseinking. 70% av pasientar med nyoppdaga kreft skal vere inkludert i eit pakkeforløp og 70% av forløpa skal gjennomførast innan definert tid for det enkelte pakkeforløp. Andel nye pasientar i pakkeforløp var i Helse Fonna 83% i % av pasientane blei behandla innanfor standard forløpstid. For kirurgisk behandling var andel pasientar behandla innan standard forløpstid 79%, for pasientar som fekk medikamentell- og strålebehandling blei høvesvis 63% og 57% behandla innan standard forløpstid. Helse Fonna har god og stabil måloppnåing på desse indikatorane. (Kjelde: Helsedirektoratet sin webrapport, Sentrale indikatorer for organspesifikke pakkeforløp). Helse Fonna sine resultat for 30 dagars overleving etter sjukehusopphald uansett årsak var 95,7% i 2016 (nasjonalt 95,4%). Grunna datatekniske utfordringar er ikkje tal frå dei enkelte sjukehusa publisert for For pasientar med hoftebrot, hjarteinfarkt og hjerneslag er 30 dagars overleving høvesvis 91,8%, 91,9% og 87,9% mot nasjonalt 91,6% (hoftebrot), 92,1% (hjerteinfarkt) og 87,7% (hjerneslag). (Kjelde: Kvalitetsindikatorer). Andel pasientar med hoftebrot som vart operert innan 24 og 48 timar, var høvesvis 76% og 98% i andre tertial i Dette er langt betre enn på landsbasis, der 59% blei operert innan 24 timar og 87% innan 48 timar. Andel pasientar innlagt med hjerneslag som fekk behandling med trombolyse var 9,6% i andre tertial, mot 18,4% av pasientane på landsbasis. (Kjelde: Kvalitetsindikatorer). Ved punktmålingar i mai og november 2017, var det 2,5% og 2,8% av pasientane i Helse Fonna som hadde ein sjukehusinfeksjon (Kjelde: Tal frå prevalensundersøking, kvalitetssikra og rapportert frå Smitteverneininga i Helse Fonna ). Om lag fire av fem epikriser (81,3%) blei sendt innan fristen på sju dagar i Helse Fonna i andre tertial i Dette er noko lågare enn på landsbasis der 85,1% av epikrisene er sendt innan sju dagar. (Kjelde: Kvalitetsindikatorer). Tal for sjukehusinnleggingar Eining Endring Vaksenpsykiatri % BUP % RUS % Somatikk* % Totalt % *Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk og Klinikk somatikk Stord Kjelde: Styringsportalen i Helse Vest Talet på sjukehusinnleggingar gjekk ned med 12% i 2017 samanlikna med Dette er ei endring frå perioden då det var ei svak auke i talet på sjukehusinnleggingar. 5

116 Tal for polikliniske konsultasjonar Eining Endring VOP % BUP % RUS % Somatikk % Totalt % Kjelde: Styringsportalen i Helse Vest Talet på polikliniske konsultasjonar auka med 7% frå 2016 til Dette følgjer trenden frå føregåande år. Tal for dagopphald Type helseteneste Endring Dagopphald somatikk % Kjelde: Styringsportalen i Helse Vest Dagopphald i somatikk har gått ned med 23% i 2017 samanlikna med Dette er ei endring frå perioden då ein såg ei auke i dagopphald på 4-5% årleg. Tal på fødslar Sjukehus Haugesund Stord Odda Totalt Tal for radiologiske- og laboratorieundersøkingar Type helseteneste Radiologiske undersøkingar Laboratorieanalysar Blodtappingar Talet på radiologiske undersøkingar har gått ned med fem prosent frå 2016 til Det er undersøkingar med liten mistanke om alvorleg sjukdom som er redusert. Desse er overført til privat røntgeninstitutt som Helse Vest har avtale med. Sjukehusradiologien er dermed meir spissa mot kreftundersøkingar, augeblikkeleg hjelp og pasientar som ligg på sengepostane. Dreiing i drifta har vore naudsynt for å sikre samsvar mellom kapasitet til å ta undersøkingar og kapasitet til gransking. Mangel på radiologar har ført til lange svartider. Det er sett i verk fleire tiltak, mellom anna er det tilsett fleire radiologar og det er utdanna to beskrivande radiografar. Svartidene er no i betring. For laboratoriemedisin er tal på analyser auka med fire prosent i Det er medisinsk biokjemi rekvirert av fastlegar som aukar mest. Dette er grunna i innføring av elektronisk rekvirering, etterbestilling og svarteneste gjennom det regionale prosjektet for innføring av interaktiv tilvising og rekvisisjon. Mange fastlegar som tidlegare sendte prøver til privat laboratorium nytter no føretaket sitt tilbod. Det er òg ei auke innan mikrobiologiske prøvar for pasientar som ligg inne på sjukehusa. Det er ein liten reduksjon i blodtappingar og i bruk av 6

117 blodprodukt. Det er jamleg kampanjar for å få fleire blodgjevarar, og føretaket er i all hovudsak sjølvforsynte med blod. Etterspørsel etter diagnostiske undersøkningar i radiologi og laboratoriemedisin aukar år for år. Dette er ei utvikling alle helseføretak i Norge ser. Føretaket gjer kontinuerlege tiltak for å dempe vekst og sikre rett prioritering slik at dei som hastar mest får undersøking og svar først. Forsking og innovasjon Forsking er ei lovpålagt oppgåve definert i Lov om spesialisthelsetjenesten. Helse Fonna har prioritert oppbygging av forskingskompetanse innan somatikk og psykisk helsevern, samt tverrfagleg gjennom helsetenesteforsking. Forsking er viktig for rekruttering, for god pasientbehandling og utdanning. Forskingsmidlar Helse Fonna vart tildelt eitt phd-stipend frå Helse Vest sitt samarbeidsorganet for I tillegg vart to phd-stipend, eitt postdoc-stipend og tre fleirårige prosjekt vidareført. I 2017 vart Bjørn Egil Vikse tildelt strategiske forskingsmidlar for eit treårig prosjekt «Is risk of kidney disease determined at birth?» frå Samarbeidsorganet i Helse Vest. Helse Fonna medfinansierte dette prosjektet tilsvarande. Det er tilsett to phd stipendiatar i dette forskingsprosjektet. Miriam Hartveit vart tildelt stratetiske forskingsmidlar for eitt prosjekt over to år «Our common responsibility an intervention study to improve the handover communication between Primary Care and Specialized Health Care». Helse Fonna har finansiert eitt phd-stipend, eitt postdoc-stipend og gitt driftsmidlar til to fleirårige prosjekt, fire stimuleringsstipend for phd og tre stimuleringsstipend for postdoc for planlegging av prosjekt og finansieringssøknad. Vitskaplege bistillingar forankra i Seksjon for forsking og innovasjon Éin forskar har ein 20 % vitskapleg stilling ved Universitetet i Bergen som professor. To forskarar er tilsett ved Universitetet i Bergen som førsteamanuensis. Ein av desse vart avslutta juni Fire kandidatar med prosjekt i Helse Fonna er nå i avslutning av doktorgradsprogram, tre av desse er knytt til Universitetet i Bergen, ein ved Universitetet i Stavanger. Vitskaplege publikasjonar I 2017 blei Helse Fonna kreditert 64 vitskaplege publikasjonar (sjå figur). Av dei var 11 i nivå 2 tidskrift, noko som utgjer 17% (målet er 20%). 7

118 Brukarmedverknad i forsking Det blei i 2017 oppretta eit rådgjevande brukarpanel for forsking. Panelet har seks medlemmer som er rekrutterte frå ulike brukarorganisasjonar. Brukarpanelet får presentert forskingsprosjekta til drøfting og rådgjeving. I 2017 har sju prosjekt vore drøfta i panelet. Innovasjon Webløysinga Idémottaket blei etablert i Ni idear er innmeldt i Idémottaket. Helse Fonna har i 2017 inngått samarbeid med Bergen Teknologioverføring AS (BTO) for rådgjeving og samarbeid om utvikling og kommersialisering av innovative løysingar i føretaket. Helse Fonna har blitt tildelt innovasjonsmidlar frå Helse Vest for to prosjekt for 2017 vidareføring av Tone Henriksen sitt prosjekt frå 2016 til 2017 og eit nytt prosjekt; ViMo - App for videomodellering av sosiale ferdigheiter ved prosjektleiar John Conrad Brandsø (seksjonsleiar for habilitering). Utdanning av helsepersonell Utdanning av helsepersonell er ei av dei 4 hovudoppgåvene for helseføretaka. Å utdanne helsepersonell er eit av dei viktigaste tiltaka for å sikre rett kompetanse for føretaket i framtida. Utdanningsfunksjonen omfattar rettleia praksisopplæring innan fagopplæring (lærlingar), grunnutdanning, vidare- og etterutdanning, turnusteneste og spesialistutdanning. Studentar har eigen rettleiar i einingar der praksisstudiet blir gjennomført. Nokre einingar har tilsette med del av stillinga øyremerka for studentrettleiing og oppfølging. I 2017 har føretaket hatt om lag 1100 studentar i praksis-/opplæringsløp frå universitet, høgskular og vidaregåande skular. Desse fordeler seg på dei ulike utdanningsnivåa slik: Utdanningsnivå Tal på personar i opplæring i 2016 Tal på personar i opplæring i 2017 Vidaregåande opplæring Opp til Bachelornivå Opp til Masternivå

119 Tilsette i spesialistutdanning (legar og psykologar) Sum Føretaket har eit nært og godt samarbeid med høgskular og universitet. Det blir systematisk gjennomført samarbeidsmøter på fleire nivå i organisasjonen. Forpliktande avtalar blir inngått på direktør/dekannivå, og her blir studentomfang og samarbeidsform regulert. Tettast er samarbeidet med Høgskulen på Vestlandet, ved campus Haugesund, Stord og Bergen. På universitetsnivå er det Universitetet i Bergen. Den såkalla studentprosessen krev tatt samarbeid med utdanningsinstitusjonane, og dette er no godt innarbeida. Prosessen sikrar at studentane har dei rette systemtilgangar og skal slik auka IKT-tryggleik. Det blir saman med utdanningsinstitusjonane arbeid for at studentar skal gjennomføre obligatoriske e-læringskurs før dei startar med sine praksisstudier. Føretaket har til ei kvar tid tilsette i etter- og vidareutdanningsløp, samt legar og psykologar i spesialisering. Omfanget av behovet for etter- og vidareutdanningar blir gjennomgått og prioritert årleg på klinikknivå. Føretaket har eit aukande behov for jordmødrer og spesialsjukepleiarar (intensiv, operasjon og anestesi) og har til ei kvar tid medarbeidarar under utdanning. For å sikre rekrutteringa til desse faga, er det avtale om utdanningsstillingar med løn under utdanning, og bindingstid etter fullført utdanning. I 2017 har føretaket også hatt medarbeidarar i vidareutdanning innan psykisk helsearbeid, nyfødtsjukepleie, barnesjukepleie, kreftsjukepleie, sårsjukepleie, rusbehandling, ultralyd, beskrivande radiograf, sterilforsyningsteknikk (fagskule), ernæring og familieterapi. Det er òg tilsette i ulike masterprogram, mellom anna innan leiing. Føretaket har totalt i 2017 hatt 37 lærlingar i lærlingløp (helsefag, ambulansefag og institusjonskokk). Ordninga med felles introduksjonsprogram for legar i spesialisering trinn 1 (LIS 1) og rotasjonssystem for LIS 1 er vidareført i Føretaket har også i 2017 tilsett 5 traineesjukepleiarar. Føretaket deltek i arbeidet knytt til ny innretning på utdanninga til legar i spesialisering, i tett samarbeid med det regionale utdanningssenteret i Helse Vest. Føretaket har forankra arbeidet knytt til ny spesialiststrukturen gjennom tydelig organisering og definering av roller, ansvar og oppgåver i organisasjonen. Det er tilsett leiar for utdanningsutvalet i Helse Fonna, same person vil være prosjektleiar for Mottaksprosjektet (LIS 2 og LIS 3). Rolla som rettleiar for LIS er formalisert og det er gjennomført to kurs i medisinsk rettleiingspedagogikk (trinn1 og trinn2), og nytt kurs planlagt februar Omlag 50 erfarne LIS og overlegar har til no gjennomført kursa. Opplæring av pasientar og pårørande Læring og meistring er organisert som ein del av FOUSAM, der ulike nivå i helsetenesta og Høgskulen på Vestlandet (HVL) jobbar saman om best mogleg pasientforløp. Brukarmedverknaden har eit særskild fokus i FOUSAM. I regi av FOUSAM er det etablert eit nettverk der 18 av 19 kommunar i føretaksområde deltek saman med helseføretaket og HVL. Nettverket jobbar med samarbeid om læringsaktivitetar på tvers av kommunegrenser der føretaket går inn med spesialistkompetanse i etablerings- og utviklingsfasen. 9

120 I 2017 har det vore arrangert til saman 49 kurs for pasientar og pårørande i Helse Fonna. Hjartekurs i somatikken og autismekurs i psykiatrien har vore mest besøkt. Odda sjukehus har tatt opp igjen smertekurs arrangert for grupper. Det er den enkelte fagavdeling som har ansvar for det faglege innhaldet og gjennomføring av kursa. Kursa har brukarinnlegg som ein del av innhaldet, og brukarrepresentasjon skal være med i planlegging, gjennomføring og evaluering. Kursa blir skriftlig evaluert av deltakarane. I tillegg til å støtte fageiningane med kurs følgjer lærings- og mestringssentra opp brukarrepresentantar, held oversikt over kurstilbod, og arrangerer ulike kurs for tilsette; som til dømes helsepedagogikk kurs, formidlingskurs, fagdag om migrasjon og helse. Helse Fonna fekk i april 2013 oppdrag frå Helse Vest om å etablere eit regionalt nettverk for læring og meistring. Nettverket har ein tilsett koordinator og ein representant frå kvart føretak som saman utgjer eit arbeidsutval. Det blei gjort ei evaluering i 2016 som gav Helse Fonna fornya tillit. Det regionalet nettverket har i 2017 hatt fokus på helsepedagogisk opplæring og opplæring av pasientar og pårørande som ein del av pasientforløpet. Nettverket arrangerte også i 2017 den årlege fagsamlinga i Bergen. Kvalitet og pasienttryggleik I 2017 har føretaket delteke aktivt i arbeid med å implementere det nye nasjonale klassifikasjonssystemet for pasientskader. Det blir tatt i bruk frå januar Dei ferdigpiloterte innsatsområda innafor det nasjonale og regionale pasienttryggleiksprogrammet er implementert i Helse Fonna sin linjeorganisasjon. Eining for kvalitet- og pasienttryggleik har i 2017 gjennomført internkontrollverksemd etter revisjonsplan, mellom anna innafor strålevern, smittevern/ hygiene, trygg kirurgi, akuttmottak, humane celler og vev, samt leiinga si gjennomgang av leiing og kvalitetsforbetring i føretaket. Styret i Helse Fonna HF handsama denne i desember Helse Fonna har deltakarar i fleire forbetringsutdanningar; Scottish Fellowship, Legeforeningen si forbetringsutdanning, og i regional forbetringsutdanning er det tre deltakarar. Føretaket har i 2018 søknad til Nordisk forbetringsagentutdanning ved bruk av meldesystemet som grunnlag for læring og forbetring. Det er gjennomført pasienterfaringsundersøking i Klinikk for psykisk helsevern og i seksjon for vaksenhabilitering samt ved øyre, nase, hals- seksjonen. Føretaket har i 2017 arbeidd med kvalitetsforbetring knytt til klinisk kommunikasjon ved å pilotere bruk av kommunikasjonsverktøyet Teach Back ved to sengepostar. Kommunikasjonsmetoden er teke i bruk i pasienttryggleiksprogrammet sitt innsatsområde «Trygg utskriving» og Helse Fonna har bidrege med erfaringsdeling på det nasjonale læringsnettverk knytt til satsinga. 10

121 Kvalitetsdagane 2017 Helse Fonna sine kvalitetsdagar blei gjennomført i perioden november Gjennomgangstema for dagane var «det heile mennesket». Fageininga og kommunikasjonseininga stod som arrangør på vegne av administrerande direktør. Det var markering og føredrag på alle sjukehusa, tre opne publikumsføredrag lokalisert i Haugesund og på Stord, og det var møte for fastlegar i regi av Helse Fonna. Arrangementet fekk gode tilbakemeldingar, og særleg publikumsføredraga var godt besøkt. Kvalitetspris I 2017 blei kvalitetsprisen tildelt Klinikk for psykisk helsevern, akuttpostane i Haugesund og Valen. Dei fekk prisen for sitt arbeid med å redusere bruken av mekaniske tvangsmidlar. Kompetanseutvikling Føretaket arbeider strategisk med kompetanseutvikling for å sikre rett kompetanse på rett stad til rett tid, samt å bidra til ei framtidig berekraftig helseteneste. Den viktigaste strategiske utfordringa er evna til å tiltrekkje, rekruttere, utvikle, nytte og behalde medarbeidarar med rett kompetanse. I tillegg til etter- og vidareutdanning blir det gjennomført eit stort omfang av internundervisning/kursdagar for medarbeidarane i føretaket, fagretta kompetansehevande tiltak for tilsette i dei ulike klinikkane, samt lovpålagd opplæring. E-læring blir i aukande grad nytta som læringsmetode. Læringsportalen og Kompetanseportalen vert nytta til dokumentasjon av kompetansetiltak, samt til å identifisere behov for opplæring og tiltak for kompetanseutvikling. Kompetanseportalen er det nasjonale dokumentasjonsverktøye i den nye LIS-ordninga. Helse Fonna deltek i det regionale samarbeidet om utvikling og tilpassing av systemet til dette bruket. Føretaket har identifisert krav til gjennomføring av obligatoriske kurs for dei ulike yrkesgruppene, og status på gjennomføring kan til ei kvar tid hentast ut. Det er gjennomført kurs via e-læring og kurs via klasserom i Medarbeidarar deltek i regionale fora for å vidareutvikle dei to systema. Føretaket har og ei aktiv rolle i kva nye e-læringskurs som skal utviklast i regionen. Den teknologiske utviklinga fører til auka digitalisering av arbeidsprosessar. Føretaket deltek i utvikling, planlegging og gjennomføring av IKT-prosjekt, som er kompetansehevande i seg sjølv, og som medfører stor opplæringsaktivitet. Døme er «Kurve og legemiddel», «Digitalt mediearkiv» og «Alle møter». Helse Fonna har stadig fokus på å utvikle leiarkompetansen på alle nivå. Det er gjennomført leiarutviklingsprogram - «Funksjonsleiarprogrammet» - for 48 funksjonsleiarar (leiarar på 4. nivå). Funksjonsleiarprogrammet skal utvikle og trygge funksjonsleiarane i rolla og gi dei gode leiarverktøy. Programmet er samlingsbasert over tre samlingar. Det er gjennomført evaluering underveis og i etterkant av gjennomføring. Føretaket har kvart år medarbeidarar som tek del i det nasjonale toppleiarprogrammet (NTP) og anna utdanningsprogram/master for leiarar. I 2017 har føretaket hatt 6 deltakarar i det «Leiarmobiliseringsprogrammet». Programmet har som mål å finne medarbeidarar som vurderer leiing som karriereveg og la dei utforske sine personlege eigenskapar og sin motivasjon for oppgåva. 11

122 Samarbeid med kommunane om utveksling av kompetanse har og i 2017 hatt stort fokus. Ulike faglege nettverk og kompetansetiltak er etablert gjennom FOU-eining for samhandling (FOUSAM felles forskings- og utviklingseining) mellom helseføretaket, kommunane og Høgskulen Stord/Haugesund. Det har vore arrangert fagmøter med fastlegane. Dette er viktige møteplassar både for legar i sjukehuset og kommune. Samhandling Samhandlinga mellom Helse Fonna og kommunane er regulert i eit sett avtalar som skal styrast, utviklast og følgjast opp gjennom ein etablert samhandlingsstruktur som er beskriven i ein overordna samarbeidsavtale. Partane fremmer saker gjennom Samhandlingsutvalet, eit partssamansett utval mellom føretaket og kommunane der også Høgskulen på Vestlandet og leiar av felles FOU- eining, FOUSAM deltar. Brukarperspektivet blir ivaretatt gjennom to representantar frå Brukarutvalet i Helse Fonna. Koordinerande eining (KE) i Helse Fonna HF er organisert i Samhandlingseininga. KEfunksjonen har hatt særleg fokus på heilskapelege og koordinerte pasientforlaup. Prioriterte oppgåver har vore bidrag til undervisning, prosjekt for betre samhandlingsrutinar og å drifta fagnettverket for koordinerande einingar i helseregionen. Rådgjevarstillinga i eininga fungerer som bindeledd til Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest og til koordinerande einingar i kommunane. KE i føretaket har også dette året halde felles fagdag for alle med KE funksjon i kommunane. Praksiskonsulent ordninga (PKO) har gjennom året gjennomført fire samlingar av «Møteplassen». Samlingane har relevante faglege tema og gir rom for dialog mellom fastlegar og sjukehuslegar. Informasjonsbladet Samhandlingsnytt som i fleire år er sendt til alle fastlegane i regionen har nå gått frå papir- til elektronisk format. Endringa har vore ein suksess og gjort det enklare å dele informasjon fortløpande med fastlegane. Strategisk toppleiarforum som er møteplass for leiarar i kommunar og føretak, blei på grunn av samanfall av aktivitetar på aktuelle datoar ikkje gjennomført i Toppleiarforum blei flytta til januar 2018, og den årlige samlinga vil framover leggjast til januar månad då det ser ut til å passe betre. Dei lovpålagde avtalane som blei reviderte i 2016 blei signerte og publiserte på nettsida til Helse Fonna første halvår Arbeidet med revisjon av særavtalar til tenesteavtale nr. 4 om dei kommunale øyeblikkeleg hjelp døgntilboda er i prosess og vil bli ferdigstilt første halvår Som del i oppfølginga av lovpålagde avtalar er det òg i 2016 gjennomført områdemøter knytt til dei tre somatiske sjukehusa og tilhøyrande kommunar. Områdemøte er ein sentral arena for forankring av retning og utvikling av samhandlinga mellom kommunar og helseføretak. Helse Fonna, kommunane i regionen og Høgskulen Stord/Haugesund har frå 2009 hatt eit samarbeid om ei felles FOU-eining knytt til samarbeidsprosjektet «Helsetorgmodellen». FOU-eininga er vidareført i drift som FOUSAM. Eininga er sentral i arbeidet med å følgje opp samarbeidsavtalar og utvikle tenestene. Samhandlingsutvalet har initiert ein prosess for å sjå på ei vidare utvikling av FOUSAM i retning av større grad av forsking i samhandlings- 12

123 feltet. Det er i samband med dette gjort ei kartlegging av kommunane sine planar og ambisjonar for forsking og det blir vurdert å knytte koordinator med forskingskompetanse til eininga. Samhandlingsutvalet har òg publisert nyhende gjennom fire utgåver av Samhandlingsnytt i Arbeidsmiljø Helse Fonna arbeider etter vedtekne mål for HMS-arbeidet basert på HMS-strategien i Helse Vest og overordna risikovurdering i Helse Fonna. Føretaket gjennomfører årleg HMS-kartlegging i starten av året. Basert på kartlegginga, meldingar om uønskte hendingar i Synergi, sjukefråværsstatistikk og anna kunnskap om arbeidsmiljøet, vert det gjennomført risikokartlegging og laga handlingsplan i alle einingar, seksjonar og klinkkar/område. Basert på dette arbeidet vert det laga ein overordna HMShandlingsplan for føretaket. Gjennom IA-arbeidet (Inkluderande arbeidsliv) har Helse Fonna ein arena for forpliktande og målretta samarbeid mellom arbeidsgjevar, arbeidstakar og NAV. Det vert arrangert halvårlege IA-møte med leiarar, tillitsvalde og verneombod, der målområda for IA-arbeidet har fokus. I 2017 har samarbeidet mellom leiing tillitsvalde og vernetenesta vore sentralt. I 2017 er det initiert eit arbeid som gjeld oppfølging av gravide medarbeidarar. Førebygging av vald og truslar har vore eit satsingsområde over fleire år. Klinikk for psykisk helsevern gjennomfører årleg TERMA-undervisning (terapeutisk mestring av aggresjon) for sine tilsette. Frå 2015 er det gitt opplæring i førebygging av vald og truslar også for tilsette i andre delar av føretaket (somatikken) 218 medarbeidarar har deltatt i opplæringa. Det årlege arbeidsmiljøseminaret blei gjennomført 23. november Temaet var endringsprosessar. Dette er eit aktuelt tema, då føretaket har fleire prosjekt på gang som vil kunne gje behov for endring av strukturen for organisering og leiing i føretaket. Om lag 90 medarbeidarar deltok på seminaret. Føretaket har hatt fokus på utvikling av god meldekultur, både for å sikre at dei aktuelle sakene vert handssama på rett måte, men også for å sikre ein open kommunikasjon i linjene og bidra til at det skal vere trygt å melde frå om uønskte hendingar. Talet på meldingar i forbetringssystemet Synergi som gjeld HMS-hendingar og tilsetteskader har auka monaleg dei siste åra, sjå figuren under. Dette meiner vi i hovudsak har samanheng med betre meldekultur. 13

124 Utvikling ansattskadar/hms-hendingar Tal meldingar Ansattskadar HMS-hendingar Forbedringsområde Innan området HMS/tilsetteskadar, er det hendingar knytt til vald og truslar som i størst grad vert melde. Deretter følgjer saker som gjeld stikk/ biologisk smitterisiko, og ergonomiske belastningar. Bedriftshelsetenesta har i 2017 registrert 131 personar som har tatt stikkskadeprøvar. Det er same talet som i Stikkskadeprøvane har til hensikt å sikre kontroll med at dei som stikk seg ikkje får overført sjukdom frå pasientar. Helse Fonna arbeider med systematisk oppfølging av sjukemelde. Dette skjer gjennom tett samarbeid mellom leiar, medarbeidar, fastlege og bedriftshelsetenesta (BHT). Samarbeidet med NAV arbeidslivsenter er verdifullt i oppfølging av sjukemelde og tilbakeføring til arbeid. Sjukefråværet har vist slik utvikling: Sjukefråvær Helse Fonna Gjennomsnittleg sjukefråvær 6,7 7,2 7,1 Korttidsfråvær 3,2 3,3 3,2 Langtidsfråvær 3,5 3,9 3,9 Eigenmeldt fråvær 1,1 1,1 1,1 Legemeldt fråvær 5,6 6,1 6,0 Helse Fonna gjennomfører årleg obligatoriske kurs i HMS-opplæring for leiarar, verneombod og AMU-medlemmar. Frå 2016 ble det arrangert eige målretta HMS-kurs for leiarar, og dette er vidareført i Arbeidsmiljøprisen for godt og systematisk HMS-arbeid vart i 2017 tildelt Seksjon for fysikalsk medisin og rehabilitering, Stord sjukehus. Prisen vart tildelt eininga for å ha vist målretta, systematisk, integrert og praktisk retta HMS-arbeid i kvardagen. 14

125 Det er arbeidd aktivt med risikovurdering, substitusjon og reduksjon av risiko knytt til kjemikaliehandtering. Tilsette har hatt tilbod om vaksinering mot sesonginfluensa. Det er sett 1100 vaksinar i 2017, noko som inneber nær ei dobling frå personar har fått vaksine mot Hepatitt B. Talet på ergonomiske arbeidsplassvurderingar er omtrent som året før, - 53 vurderingar. I tillegg er det 20 arbeidsplasskartleggingar av meir omfattande karakter. Når det gjeld rusførebyggjande arbeid held Bedriftshelsetenesta føredrag i einingar på førespurnad. Temaet inngår fast i føretaket sitt årlege HMS-grunnkurs for nye verneombod, AMU-medlem og leiarar. Arbeidsmiljøutvalet (AMU) har lik representasjon frå arbeidstakar- og arbeidsgjevarsida. AMU har hatt ni møte i saker er handsama. Det er etablert ulike møteplassar for drøfting av tema og problemstillingar knytt til arbeidsmiljø på alle leiarnivå i organisasjonen. I tillegg til føretakshovudverneombod er det klinikkverneombod i alle klinikkar og verneombod fordelte i oversiktlege område i alle klinikkar/område/seksjonar. Det er implementert system for systematisk samarbeid mellom leiar og verneombod på alle leiarnivå. Likestilling, integrering og mangfald Helse Fonna har som mål å arbeide for å fremje likestilling og hindre diskriminering og har følgjande personalpolitiske mål: - Arbeide for ei balansert samansetjing av alder og kjønn på alle nivå i organisasjonen - Arbeide for likeløn - Leggje til rette for heiltidsstillingar - Leggje til rette for ein livsfaseorientert personalpolitikk - Leggje til rette for mangfald og integrering - Rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn - Leggje til rette for at medarbeidarar med nedsett funksjonsevne kan arbeide i føretaket. Leiarar på alle nivå har eit særskilt ansvar for å etterleve likebehandlingsprinsippet ved nye tilsettingar. I 2017 var det i gjennomsnitt 3999 tilsette i Helse Fonna, 77,5 prosent kvinner og 22,5 prosent menn. Av 205 leiarar i føretaket er 69,3 prosent kvinner og 30,7 prosent menn. I føretaket si toppleiargruppe er seks av ti kvinner. Det er ei overordna målsetjing at Helse Fonna skal leggje til rette for at flest mogleg som ønskjer det, får tilbod om tilsetjing i heiltidstilling. Ønske om heiltidsstilling har stort fokus i samband med arbeidstidsplanlegging, når stillingar blir ledige og elles i rekruttering av traineestillingar og bruk av Bemanningssenteret. Reduksjon av deltid blir minna særskilt om når stillingar blir behandla i stillingsutvalet. Det er utarbeidd ein rettleiar knytt til heiltidskultur og fortrinnsrett for deltidstilsette. Denne skal sikre at deltidstilsette sin fortrinnsrett til utvida stilling blir handtert på ein god måte og i samsvar med krav i arbeidsmiljølova. Det er kontinuerleg fokus på å finne gode løysingar for å redusere ikkje ønska deltid. Bemanningssenteret og ordninga med trainee sjukepleiarar er verkemiddel som 15

126 er med på å redusere bruken av tilkallingsvikarar, midlertidige tilsettingar, deltidsstillingar og vikariat. Gjennomsnittleg stillingsprosent i føretaket er per desember ,5%, måltal er 89,3 prosent. Føretaket har ein kjønnsnøytral lønspolitikk. Likeløn er tema i samband med lønsforhandlingar. Det er ikkje funne systematiske lønsforskjellar mellom kjønna. Helse Fonna har som mål å ha mellom 6-10 prosent tilsette med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn. Punktmåling der ein har nytta arbeidsgjevar-/arbeidstakarregisteret, syner at føretaket totalt har 17,4 prosent som ikkje er norske statsborgarar. Tal arbeidstakarar i føretaket med ikkje vestleg innvandrarbakgrunn utgjer 8,0 prosent. Miljø Føretaket har som målsetjing å redusere miljøbelastninga og rapporterer overordna på miljøpresentasjon i høve ISO 14001, ISO og «Grøn stat» (avfall, transport, energi, innkjøp) i tillegg til regnskapsloven og miljøinformasjonsloven sine krav. Dei vedtekne miljøindikatorane er eit utval data som skal spegle rett informasjon om føretaket si målsetting om kontinuerleg forbetring og er grunnlag for oppfølging av årleg miljøprestasjon. Miljøindikatorane utgjer grunnlaget for årleg miljørapport og synleggjere framdrift og måloppnåing i samband med valte mål og delmålsetting knytt til føretaket sine vesentlege miljøaspekt. Miljørapporten skal bidra til å synleggjere at føretaket jobbar systematisk for å bidra til å redusere all form for negativ belastning på ytre miljø. Miljøstyringssystemet sikrar at føretaket følgjer lover, forskrifter og interne krav og retningslinjer. Ein skal arbeida for ei kontinuerlig betring av føretakets miljøprestasjonar. Helse Fonna HF skal til ei kvar tid ha fokus på sine miljøområde: - Utslepp (luft, vatn og jord) - Forbruk av ressursar (forbruksmateriale) - Avfall (redusere avfallsmengde) Helse Fonna HF sine overordna miljømål er: 1. Redusere føretakets CO2 utslipp 2. Auke av kjeldesortert avfall 3. Redusere ressursforbruket 4. Auke av økologiske matvarer 5. Førebyggje utslepp gjennom avløp I samband med innføring av miljøstyringssystem gjennomførte alle seksjonar i føretaket ei miljøaspektkartlegging. Gjennom arbeidet kartla og målte ein seksjonane sine miljø- og klimabelastningar. Desse data danna grunnlaget for føretakets målsettingar og handlingsplan for å unngå negativ påverknad på miljø og klima, og vil også være ein fast del av den årlege gjennomgangen knytt til Helse, miljø og sikkerheit. Helse Fonna HF sitt miljøstyringssystem blei hausten 2015 revidert av Det Norske Veritas AS (DNV) etter retningslinjene i ISO 14001:2004. Føretaket fekk i etterkant av revisjonen eit sertifikat som stadfestar at styringssystemet oppfyll krava. 16

127 I 2017 har føretaket arbeidd med å oppdatere miljøstyringssystemet slik at det samsvarar med krava i versjon 2015 av ISO Føretaket gjennomgikk i januar 2017 ein såkalla periodisk miljørevisjon. Revisjonen var basert på intervjuar og stikkprøver/observasjonar med fokus på viktige aspekt, risikofaktorar og mål. I revisjonsrapporten blei det gitt eitt avvik, tre merknader og eitt forbetringspunkt. Alle avvik, merknadar og forbetringspunkt ble lukka innan tidsfristen og nytt sertifikat ble motteke i april Utbyggingsprosjekt Arbeidet med planlegging av det nye sjukehuset i Haugesund har gått føre seg i heile Forprosjektrapporten blei vedtatt av styra i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF våren Samtidig har føretaket hatt pågåande organisasjonsutviklingprosessar for å førebu organisasjonen på endringar knytt til nye driftsmodellar, samarbeid og uttak av gevinstar. Hausten 2017 fekk Helse Fonna besøk av Helseministeren og Barne- og familieministeren som gav lovnad om lån i 2018, dette blei seinare på hausten stadfesta i Statsbudsjett for I 2017 har føretaket hatt fokus på detaljering av teikningar og program for nybyggdelen i byggjetrinn 1. Det er prosjektert kvadratmeter brutto nybygg og kvadratmeter ombygging i byggjetrinn 1. Entreprisen for byggjegrop blei kontrahert hausten Ein har òg hausten 2017 starta opp prosjektering av atkomstområdet nord for sjukehuset. Prosjektet har arbeidd med å vidareutvikla HMS-strategien knytt til prosjektet både med omsyn til sikkerheit og helse for pasientar, besøkande og tilsette på byggjeplass. Strategien omtalar også ytre miljø og oppfølging av krava knytt til grønt sjukehus. Strategien gjeld både for byggjefasen og det ferdige resultat. Reguleringsplan og rammesøknad har gitt mykje arbeid og tett dialog med Haugesund kommune i Reguleringsplan og rammesøknad blei vedtatt av kommunen seinhausten Det er lagt inn fleire rekkjeføljekrav til føretaket frå Haugesund kommune som må følgjast opp i det vidare arbeidet. Føretaket har òg hausten 2017 starta planlegginga av prosess for utstyrsanskaffing, ROS analysar, IKT matrise og førebuande aktiviteter som flyttingar og rokade av funksjonar før byggjestart januar Planlegginga av nybygget har i 2017 vore i rute med tanke på kostnad, tid og kvalitet. Utviklingsplan Som del av iverksettinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan skal alle helseføretak utarbeide utviklingsplanar. Styret i Helse Fonna vedtok i møte mandat og organisering av prosjekt for arbeidet med utviklingsplan for føretaket. Planen skal gje ei framstilling av korleis Helse Fonna kan skape pasienten si helseteneste gjennom god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. 17

128 Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren frå Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidet skal skje i tett dialog med kommunar, pasientar, fagmiljø, medarbeidarar og andre aktuelle aktørar. Det er utarbeida ein kommunikasjonsplan for arbeidet med utviklingsplan og informasjon blir lagt ut på Helse Fonna sine nettsider. Utviklingsplanen skal godkjennast av styret i føretaket og sendast til Helse Vest RHF for godkjenning innan Resultat, investeringar, finansiering og likviditet Generelt om rekneskapen Rekneskapen for 2017 er sett opp i samsvar med rekneskapsloven av 1998 og god rekneskapsskikk. Rekneskapen for året omfattar resultatrekneskap, balanse, kontantstraumoppstilling og noteopplysningar. Rekneskapen er bygd på grunnleggjande prinsipp for rekneskap i samsvar med god norsk rekneskapsskikk; transaksjonsprinsippet, oppteningsprinsippet, samanstillingsprinsippet, varsemdsprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste estimat, konsistent bruk av prinsipp og føresetnad om fortsett drift. Ved utarbeidinga av rekneskapen må leiinga byggje på føresetnader og estimat som vil påverke rekneskapsførte verdiar av eigedelar, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysningar vedrørande forpliktingar med vilkår. Faktiske tal kan avvike frå dei opphavlege estimata. Pensjonsordninga tilfredsstiller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Resultat Føretaket har eit positivt driftsresultat på 5,2 millionar kroner av ei totalomsetning på millionar kroner. Resultat etter finans viser eit overskot på 8,9 millionar kroner og eit underskot i forhold til resultatkrav frå eigar på 31,1 millionar kroner. I 2017 oppnådde føretaket ein DRG-aktivitet på DRG-poeng mot eit mål på I 2016 var aktiviteten på DRG-poeng. Nedskrivingar Det er i rekneskapen nedskrive anleggsmidlar for totalt 16,3 millionar kroner. Dette gjelder nedskriving på bygg som skal rivast i samband med utbygging ved Haugesund sjukehus. Investeringar Føretaket har gjennomført investeringar for 130,5 millionar kroner. Av investeringane var 72,4 millionar kroner knytt til nybygg prosjektet i Haugesund. Anna bygg, medisinteknisk utstyr, inventar, kommunikasjon (IKT) og transportmiddel står for resterande investeringar. Finansiering Balanseførte lån til eigar var ,5 millionar kroner og er redusert til 153,9 millionar kroner Driftskredittramma mot Helse Vest sin konsernkonto er sett til null kroner , ein reduksjon frå 26,3 millionar kroner frå inngangen av året. Det disponible beløpet på driftskreditten den var 470,6 millionar kroner. Pr var det disponible beløpet auka til 645,4 millionar kroner. Kapital Føretaket sin totalkapital (eigenkapital og gjeld) var pr ,6 millionar kroner. Sum eigenkapital var pr ,3 millionar kroner. 18

129 Likviditet Føretaket sine likvide midlar på skattetrekkskontoen og kontantar pr var på 70,9 millionar kroner. I tillegg kjem det disponible beløpet på driftskreditten med 645,4 millionar kroner. Kontantstraumoppstilling Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar var i 2017 på 152,9 millionar kroner. Hovudelementa i dette forutan årsresultatet var avskrivingar på 128,3 millionar kroner, pensjon på 167,1 millionar kroner og endring i omløpsmidlar som trekk ned kontantstraumen med 172,0 millionar kroner. I endringa av omløpsmiddel ligg auken i føretakets del av konsernkontoen på 174,8 millionar kroner som er med på å byggja opp evna til eigenfinansiering av investeringar i tillegg til netto kontantstraumen frå operasjonelle aktivitetar. Med netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar på -137,8 millionar kroner og -13,7 millionar kroner i netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar, er resten av årets opptente evne til eigenfinansiering overført til 2018 og blir ein del av eigenfinansieringa til nybygget ved Haugesund sjukehus. Disponering av årsresultatet Føretaket sitt årsresultat gav eit overskot på kr og styret foreslår at dette blir overført mot annan eigenkapital. Uvisse og ekstraordinære forhold i rekneskapen Det er utført nedskrivingar på til saman 16,3 millionar kroner knytt bygg som skal rivast i samband med utbygging ved Haugesund sjukehus. Økonomisk utvikling Styret ser det som eit hovudmål at føretaket for 2018 når eigar sitt resultatkrav som er sett til 40 millionar kroner. Med eit resultat i 2017 der resultatmålet ikkje blei nådd, ser styret at 2018 vil krevje monaleg innsats frå alle delar av føretaket for å nå resultatkravet. Helseføretaka må som hovudregel styre og prioritere investeringane sine innanfor tilgjengeleg likviditet. Gjeldande retningsliner for investeringsrammer gjer det naudsynt med positive driftsresultat framover som er i tråd med tildelte midlar. Vidare drift Etterspurnaden etter helsetenester aukar, både som resultat av demografiske forhold, medisinsk teknologisk utvikling og nye behandlingstilbod. Føretaket har såleis eit godt fundament for framtidig aktivitet. I samsvar med rekneskapsloven vert det stadfesta at føresetnad om vidare drift er lagd til grunn då årsrekneskapen blei avslutta. Staten gjev driftsgaranti, og føretaket kan ikkje gå konkurs. Oppfatninga til styret er at det ikkje er forhold som kan føre til anna enn vidare drift. 19

130 Haugesund Kjell Arvid Svendsen Brian David Bjordal Gunnar William Birkeland Styreleiar Nestleiar Styremedlem Hilde Brit Christiansen Solfrid Borge Tove Martha Callaghan Styremedlem Styremedlem Styremedlem Nina Budal Pål Midbøe Helge Espelid Styremedlem Styremedlem Styremedlem Olav Akselsen Kristin Skorpen Olav Klausen Styremedlem Styremedlem Administrerande direktør 20

131 Resultatrekneskap Alle tall i 1000 NOK Helse Fonna HF Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme 2, Aktivitetsbasert inntekt 2, Anna driftsinntekt 2, Sum driftsinntekter 2, Kjøp av helsetenester Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Ordinære avskrivingar Nedskriving Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat frå drifta FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Andre finanskostnader Netto finansresultat Resultat før skattekostnad RESULTAT FOR ÅRET OVERFØRINGAR: Overført annan eigenkapital Sum overføringar Helse Fonna HF Org.nr

132 Balanse Alle tall i 1000 NOK Helse Fonna HF Note EIGEDELAR Anleggsmidlar Immaterielle driftsmiddel Varige driftsmidlar Tomter, bygningar og annan fast eigedom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmiddel o.l Anlegg under utføring Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Investering i andre aksjar og partar Andre finansielle anleggsmidlar Pensjonsmidlar Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Varer Krav 13, Bankinnskot, kontantar og liknande Sum omløpsmidlar SUM EIGEDELAR Helse Fonna HF Org.nr

133 Balanse Alle tall i 1000 NOK Helse Fonna HF Note EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten eigenkapital Føretakskapital Annan innskoten eigenkapital Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Annan eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsettingar for forpliktingar Andre avsettingar for forpliktingar Sum avsettingar for forpliktingar Anna langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til føretak i samme konsern 18, Sum anna langsiktig gjeld Sum langsiktige forpliktingar og anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skuldige offentlege avgifter Anna kortsiktig gjeld 19, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Haugesund, Styret for Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen styreleiar Brian David Bjordal nestleiar Hilde Brit Christiansen styremedlem Gunnar William Birkeland styremedlem Solfrid Borge styremedlem Kristin Skorpen styremedlem Olav Akselsen styremedlem Pål Osjord Midbøe styremedlem Tove Martha Hovda Callaghan styremedlem Nina Budal styremedlem Helge Espelid styremedlem Olav Godtfred Klausen adm.direktør Helse Fonna HF Org.nr

134 Kontantstraumoppstilling Helse Fonna HF Alle tall i 1000 NOK Kontantstraumer frå operasjonelle aktivitetar: Årsresultat Tap/vinst ved sal av anleggsmidlar Ordinære avskrivingar Nedskrivningar varige driftsmidlar Andre resultatpostar utan kontanteffekt Endring i omløpsmidlar Endring i kortsiktig gjeld Forskjell kostnadsført pensjon og inn-/utbetalingar i pensjonsordninger Inntektsført investeringstilskott Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Kontantstraum frå investeringsaktiviteter: Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidlar Utbetalinger ved kjøp av andre finansielle eiendeler Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar: Utbetaling ved nedbetaling av langs.gjeld Endring andre langsiktige forpliktingar Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar Netto endring i likviditet Likvide midlar Likvide midlar Unytta trekkramme per Likviditetsreserve Innvilga kredittramme Helse Fonna HF

135 Note 1 Rekneskapsprinsipp Generelt om rekneskapen Rekneskapen for 2017 er sett opp i samsvar med Rekneskapslova av 1998 og god rekneskapskikk. Rekneskapen for året består av resultatrekneskap, balanse, kontantstraumoppstilling og noteopplysingar. Rekneskapen er bygd på grunnleggjande prinsipp for rekneskap i samsvar med god norsk rekneskapsskikk; transaksjonsprinsippet, oppteningsprinsippet, samanstillingsprinsippet, varsemdprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste estimat, konsistent bruk av prinsipp og føresetnad om vidare drift. Ved utarbeidinga av rekneskapen må leiinga byggje på føresetnader og estimat som vil påverke rekneskapsførte verdiar av eigedelar, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysingar vedkommande forpliktingar med vilkår. Faktiske tal kan avvike frå dei opphavlege estimata. Helse Fonna HF blei stifta etter lov om helseføretak. På same tida blei anleggsmiddel og forpliktingar netto kr overført til Helse Fonna HF som eit tingsinnskot. Som følgje av at helseføretaka er non-profit-verksemder der eigar har stilt krav om resultatmessig balanse i drifta, men ikkje krav til avkastning på innskoten kapital, representerer bruksverdi verkelig verdi for anleggsmidla. I opningsbalansen er bruksverdi sett til attkjøpsverdi redusert for slit og elde og justert for teknisk standard. Der det på overtakingstidspunktet var kjent at bygga ikkje ville bli tatt i bruk eller bare tatt i bruk for ei kortare periode, er verdien på opningsbalansen redusert. For bygg og tomter er denne verdien basert på takstar utarbeidd av uavhengige miljø hausten Konsolidering Helseføretaket går inn i konsernrekneskapen til Helse Vest RHF og utarbeider ikkje eige konsernrekneskap. Klassifisering og vurdering av balansepostar Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar poster som forfell til betaling innan eit år etter innkjøpstidspunktet, samt poster som knyter seg til varekrinsløpet. Andre postar er klassifiserte som anleggsmidlar/langsiktig gjeld. Omløpsmidlar er vurderte til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmiddel blir vurderte til kostpris, men blir nedskrivne til verkeleg bruksverdi ved verdifall som ikkje må ventast å vere forbigåande. Langsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Pengepostar i utanlandsk valuta er rekna om til norske kroner per i rekneskapsåret. Prinsipp for inntektsføring Rammetilskot Rammetilskot frå Helse Vest blir inntektsført i det året tilskotet er gitt for. Aktivitetsbaserte inntekter (ISF/innsatsstyrt finansiering og polikliniske behandlingar) ISF inntektene, inntekter frå eigendelar samt refusjon frå HELFO er knytt opp mot produksjon i helseføretaka, og inntektsføringa skjer i den perioden aktiviteten er utført. Inntekter vedkommande pasientar busett i andre regionar som er behandla i helseføretaket er ført i rekneskapen som gjestepasientinntekter under aktivitetsbaserte inntekter. Inntekter vedkommande eigne pasientar behandla i andre regionar er ført som ISF-inntekt under aktivitetsbasert inntekt. Øyremerka tilskot Øyremerka tilskot blir inntektsførte i den perioden kostnadene med aktiviteten blir rekneskapsførte. Gjeld tilskotet investeringar blir inntektene førte i same perioden som avskrivingane på dei aktuelle investeringane. Andre inntekter Sal av varer blir inntektsført ved levering. Tenester blir inntektsførte i den perioden dei blir utførte. Immaterielle eigedelar Immaterielle eigedelar som ein ventar vil gi framtidige inntekter/bruksverdi for føretaket, er aktiverte. Utgifter knytte til forsking og utvikling blir kostnadsførte jamt. I særskilde høve vil eigen forsking og utvikling kunne medføre at det blir framkalla ein eigen godtgjort og vesentleg kontantstraum. Om slike kontantstraumar kan forventast, blir slik forsking og utvikling aktivert.

136 Varige driftsmiddel Varige driftsmiddel blir oppførte i balansen til historisk innkjøpskost trekte frå akkumulerte lineære avskrivingar. Eit driftsmiddel blir sett som varig om det har ei økonomisk levetid på over tre år, og ein kostpris på over kr Påkostingar eller betringar blir lagde til driftsmiddelets kostpris og avskrivne i takt med driftsmidlet, mens utgifter til vedlikehald og reparasjonar blir kostnadsførte etter kvart som de kjem på. Renter som relaterer seg til anlegg under oppføring blir aktiverte som ein del av kostprisen. Ved sal og utrangering av anleggsmiddel blir vinning ført under andre driftsinntekter og tap under andre driftskostnader Avskrivingar Ordinære avskrivingar er utrekna lineært over den økonomiske levetida til driftsmiddelet med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarande prinsipp blir lagt til grunn for immaterielle eigedelar. Avskrivingane er klassifiserte som driftskostnader. Nedskriving Nedskrivingar av varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar blir vurderte når det ligg føre indikasjonar på verdifall for eigedelane. Dersom attkjøpsverdien er lågare enn balanseført verdi, blir balanseført verdi skriven ned til attkjøpsverdien. Verdien er det høgaste av netto salsverdi og bruksverdi (kostnad til tilsvarande nykjøp etter slit og elde og faktisk bruk). Nedskrivinga blir reversert i den grad grunnlaget for nedskrivinga ikkje lenger er til stades. Behandling av dotterføretak og heileigde selskap og tilknytt verksemd Slike selskap blir vurdert etter kostmetoden i selskapsrekneskapen. Investeringa er vurdert til innkjøpskost for aksjane med mindre det har vore nødvendig med nedskriving. Det er gjort nedskriving til verkeleg verdi når verdifall har årsaker som ikkje blir vurderte som forbigåande, og det må sjåast naudsynt etter god rekneskapsskikk. Nedskrivingar er førte attende når grunnlaget for nedskriving ikkje lenger er til stades. Utbytte og andre utdelingar er inntektsførte same år som dei er avsette i dotterselskapet. Dersom utbyttet overstig det tilbakehaldne resultatet etter kjøpet, representerer den overskytande delen tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingane er trekte frå verdien på investeringa i balansen. Eigenkapitalinnskott i KLP Eigenkapitaltilskot KLP er separate finansielle eigedelar og blir vurdert til kostpris, men blir nedskrivne til verkeleg verdi ved verdifall som ikkje må ventast å vere forbigåande. Varelager og varekostnad Lager av innkjøpte varer er verdsett til lågaste av innkjøpskost etter FIFO- prinsippet og verkeleg verdi. Om det av systemårsaker har vore umogeleg å nytte FIFO-prinsippet, er gjennomsnittsprisen lagd til grunn. Nedskriving for pårekneleg ukurans er gjord i samsvar med god rekneskapsskikk. Krav Kundekrav og andre krav er førte i balansen til pålydande etter frådrag for avsetting til venta tap. Avsetting til tap kjem fram etter ei konkret vurdering av enkeltkrav og av dei samla krava. Pensjoner Pensjonsordninga er behandla i rekneskapen etter Norsk rekneskapsstandard for pensjonskostnader. Føretaksgruppa følgjer oppdatert rettleiing frå Norsk Regnskapsstiftelse justert for føretaksspesifikke forhold. Parameteren som er nytta går fram av note om pensjonar. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktingar blir utrekna etter lineær opptening basert på føresetnadar om diskonteringsrente, framtidig regulering av lønn, pensjonar og ytingar frå folketrygda, framtidig avkastning på pensjonsmidlar og føresetnader frå aktuaren om dødelegheit, frivillig avgang, osb. Pensjonsmidlar er vurderte til verkeleg verdi og trekte frå i netto pensjonsforpliktingar i balansen. Endringar i forpliktinga som kjem av endringar i pensjonsplanar, blir resultatført på endringstidspunktet. Endringar i pensjonsforpliktingar og pensjonsmidlar som kjem av endringar og avvik frå føresetnadene for utrekningane (estimatendringar) er fordelte over estimert gjennomsnittleg attverande oppteningstid om avvika ved starten på året er over 10 prosent av det største av brutto pensjonsforpliktingar og pensjonsmidlar. Pensjonsordningar som viser netto forplikting, er førte opp i rekneskapen som gjeld, mens pensjonsordningar som viser netto midlar, er førte opp i balansen som eigedel. Arbeidsgivaravgift er lagt til for begge ordningane. Netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad trekt frå estimert avkastning på pensjonsmidlar) blir klassifisert som ordinær driftskostnad, og er presentert saman med lønn og andre ytingar. Arbeidstakardelen av pensjonspremien er trekt frå i lønnskostnadene. Pensjonsordninga tilfredsstiller krava i Lov om obligatorisk tenestepensjon.

137 Uvisse forpliktingar Om det er meir sannsynleg enn ikkje at ei forplikting vil kome til oppgjer, og verdien kan bereknast påliteleg, blir det avsett for den uvisse forpliktinga etter beste estimat. Segment Inndelinga i segment bygger på interne styrings- og rapporteringsføremål i føretaket. Det blir presentert tal for verksemdsområda. Tala er avstemt mot årsresultat- og balanse i føretaket.ein har i tillegg delt inntektene etter geografi med utgangspunkt i bustaden til pasientane. Kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd etter den indirekte metoden. Dette inneber at ein i analysen tar utgangspunkt i årsresultatet for føretaket for å kunne presentere kontantstraumar tilførte frå høvesvis ordinær drift, investeringsverksemd og finansieringsverksemd. Konsernkontoordning Det er etablert konsernkontoordning i DNB Nor. Innskot og gjeld innanfor denne ordninga er i rekneskapen for føretaket klassifisert som kortsiktig krav/gjeld til Helse Vest RHF. Valuta Pengepostar i utanlandsk valuta er vurderte etter kursen ved utgangen av rekneskapsperioden. Endringar i rekneskapsprinsipp og feil Verknad av endringar i rekneskapsprinsipp og korrigeringar av vesentlege feil i tidligare års rekneskap blir førte direkte mot eigenkapitalen og samanlikningstal er endra. Samanlikningstal for førre året Der ny klassifisering er meir korrekt, er samanlikningstal endra tilsvarande. Nøytral meirverdiavgift ny finansieringsordning for helseføretaka Med verknad frå 1. januar 2017 blei det innført en ordning med nøytral meirverdiavgift for helseføretaka. Endra finansiering av føretaka inneber ein generell reduksjon både av inntekter og kostnader i rekneskapen for 2017 samanlikna med Endringa har ikkje ført til nokon prinsippendring i den avlagte rekneskapen og det er derfor ikkje utarbeida rekneskapstal som viser inntekter og kostnader som om ordninga hadde vore innført i Effekten på overordna nivå er likevel synliggjort i eiga note, jf. note 24. Nærare omtale av ordninga går også fram av same note. Skatt Helseføretaket er ikkje skattepliktig etter statsføretakslova.

138 Note 2 Rapportering frå verksemda Inntekt for kvart verksemdsområde Heile 1000 kroner Somatikk Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbruk Anna Sum Verksemdsområde kalla «Anna» omfattar i hovudsak kostnader og inntekter knytt til ambulanse, pasienttransport, samt kostnader og inntekter som ikkje er del av spesialisthelsetenesta. Det er lågare nivå på inntekter og kostnader i 2017 som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift. Dette er nærare omtala i note 24. Kostnad for kvart verksemdsområde Heile 1000 kroner Somatikk Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbruk Anna Driftsinntekt fordelt på geografi Heile 1000 kroner Helse Vest sitt opptaksområde Resten av landet Utlandet

139 Note 3 Driftsinntekter Heile 1000 kroner Basisramme Aktivitetsbasert inntekt: Behandling av eigne pasientar i eigen region Behandling av eigne pasientar i andre regionar Behandling av andre sine pasientar i eigen region Poliklinikkinntekter, laboratorium og radiologi Utskrivingsklare pasientar Anna aktivitetsbasert inntekt Anna driftsinntekt Kvalitetsbasert finansiering Øyremerka tilskot til "Raskare tilbake" Øyremerka tilskot til andre føremål Investeringstilskot ført til inntekt Andre inntekter Sum Totale driftsinntekter Inntekter kalla «Behandling av eigne pasientar i eigen region» og «Behandling av eigne pasientar i andre regionar» består av ISF-refusjonar. Aktivitetstal Aktivitetstal somatikk Talet på DRG-poeng iht Sørge-for-ansvaret Talet på DRG-poeng iht eigaransvaret Talet på polikliniske konsultasjonar Aktivitetstal psykisk helsevern for barn og unge Talet på utskrivne pasientar frå døgnbehandling Talet på polikliniske konsultasjonar * Talet på DRG-poeng iht eigaransvaret ** Aktivitetstal psykisk helsevern for vaksne Talet på utskrivne pasientar frå døgnbehandling Talet på polikliniske konsultasjonar * Talet på DRG-poeng iht eigaransvaret ** Aktivitetstal tverrfagleg spes. rusbehandling Talet på utskrivne pasientar frå døgnbehandling Talet på polikliniske konsultasjonar * Talet på DRG-poeng iht eigaransvaret ** Aktivitetstala inkluderer ikkje aktivitet finansiert av «Raskare tilbake» - ordninga og eventuelle andre øyremerka midlar/særskilt finansiering. *)Frå og med 2017 er den aktivitetsbaserte finansieringa av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfagleg spesialisert rusbehandling overført til ISF-ordninga. I talet på polikliniske konsultasjonar for TSB og PH for 2017 inngår også de konsultasjonane som er finansiert gjennom ISF (DRG-poeng). I samband med innføring av ISF-refusjon er det endra tellemåte når det gjeld talet på konsultasjonar. **) Ny i 2017, utan samanligningstal i 2016

140 Note 4 Kjøp av helsetenester Heile 1000 kroner Kjøp frå offentlege helseinstitusjonar somatikk Kjøp frå private helseinstitusjonar somatikk Kjøp frå offentlege helseinstitusjonar psykiatri Kjøp frå offentlege helseinstitusjonar rus Kjøp frå private helseinstitusjonar rus Sum gjestepasientkostnader Innleie av helsepersonell frå vikarbyrå Kjøp av andre ambulansetenester Andre kjøp av helsetenester (inkl. avtalespesialistar) Sum kjøp av andre helsetenester Sum kjøp av helsetenester Reduserte kostnader vedkommande kjøp av helsetenester 2017 samanlikna med 2016 har samanheng med innføring av nøytral meirverdiavgift jf. note 24. Note 5 Varekostnader Heile 1000 kroner Legemiddel Medisinske forbruksvarer Andre varekostnader til eige bruk Innkjøpte varer for videresal Sum varekostnader Reduserte kostnader vedkommande varekostnader 2017 samanlikna med 2016 har samanheng med innføring av nøytral meirverdiavgift jf. note 24.

141 Note 6 Lønn og andre godtgjersler Heile 1000 kroner Lønnskostnader Arbeidsgivaravgift Pensjonskostnader inkl. arbeidsgivaravgift Andre ytingar Balanseførte lønnskostnader eigne tilsette Sum lønn og personalkostnader Gjennomsnittleg tal på tilsette Gjennomsnittleg tal på årsverk Godtgjersle til styret Av dette godtgjersle til styreleiar Godtgjersle til medlem av styret Ytingar frå andre føretak i Helse Vest Namn Tittel Styrehonorar Lønn Sum Svendsen, Kjell Arvid leiar Bjordal, Brian nestleiar Birkeland, Gunnar Styremedlem Borge, Solfrid Styremedlem Eskeland, Liv Kari Styremedlem Honorar/ lønn Anna Anna godtgjersle Tenesteperiode godtgjersle Christiansen, Hilde Styremedlem Våge, Kjetil Andre Styremedlem Budal, Nina Styremedlem Espelid, Helge Styremedlem Midbøe, Pål Osjord Styremedlem Callaghan, Tove M.Hovda Sum Heile 1000 kroner Styremedlem Fastsetting av styregodtgjering er gjort i føretaksmøte Det er ikkje gjeve lån eller garantiar til dagleg leiar og styreleiar i Helse Fonna HF Det er ikkje gjeve lån eller garantiar for andre leiande tilsette eller styremedlem i Helse Fonna HF

142 Heile 1000 kroner Lønn og anna godtgjersle til leiande personell Namn Tittel Lønn Pensjon Anna godtgjers le Sum Tenes teperio de 1) Klausen, Olav Adm.dir Bjøntegård Anne H Dir med serv/stedsf Onarheim Helga S Hr.dir Frøyland,Jan H Fin/øk.dir Lier, Haldis Ø Fagdir Eikeseth, Kenneth Dir. psyk.h.vern Nemeth, Laila Dir. byggprosjekt Haaland Berit Dir somatikk Mjør, Reidun Dir Stord somatikk/ prosjektleiar utviklingsplan Konstituert Anne Karin Dir Stord Fossdal*) somatikk Alvestad Leif T Dir intern.serv Tilsettings -periode 2) Ytingar frå andre føretak i føretaksgruppa Lønn Pensjon og anna godtgjersle Sum )Tenestetid/-periode er perioden i rekneskapsåret vedkommande har vore deltakar i føretaket si leiargruppe. 2)Tilsettingsperiode er perioden vedkommande har vore tilsett i føretaket og eventuelt andre føretak i føretaksgruppa. *) Vikar for Reidun Mjør Erklæring om fastsetjing av lønn og godtgjersle Helse Fonna HF definerer personer i stillingane administrerande direktør, fagdirektør, økonomi- og finansdirektør, personal- og organisasjonsdirektør og klinikkdirektørar som leiande personell. Helse Fonna HF følgjer retningsliner for tilsetjingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap (fastsett av Regjeringa Stoltenberg II ) kor hovudprinsippet er at Leiarlønn i føretaka skal være konkurransedyktig, men ikkje lønnsleiande samanlikna med tilsvarande selskap/føretak. Føretaket skal bidra til moderasjon i leiarlønningane.

143 Utgreiing leiarlønnspolitikken i 2017 Lønn og godtgjersle til administrerande direktør er behandla og fastsett av styret i styresak 90/2017, Lønn og godtgjersle for anna leiande tilsette er fastsett administrativt. Helse Fonna HF har lagt til grunn retningsliner fastsett i føretaksmøte Lønn til medlem i leiargruppa blei i 2017 justert slik: Namn Tittel Gammal lønn Ny lønn Auke i prosent Klausen, Olav Adm.dir ,3% Bjøntegård, Anne Hilde Dir.med.service/Stedfort.adm.dir ,3% Onarheim, Helga S. Hr.dir ,4% Frøyland, Jan Håvard Finans/øk.dir ,3% Lier, Haldis Økland Fagdir ,4% Eikeseth, Kenneth Dir.psykisk Helsevern ,4% Nemeth, Laila Dir.byggeprosjekt ,4% Haaland, Berit Dir.somatikk ,4% Mjør, Reidun Dir.somatikk Stord/Prosjektleiar utviklingsplan ,3% Alvestad, Leif Terje Dir.intern service ,3% Fossdal, Anne Karin*) Dir.somatikk Stord ,2% Heile 1000 kroner *) Vikar for Reidun Mjør I tillegg til lønn har medlemmane i leiargruppa fri bruk av mobiltelefon og mogeligheit for dekning av internett og avis. Lønnsjusteringane er gjennomført etter andre lønnsjusteringar i helseregionen, men er gjort gjeldande for heile 2017 for administrerande direktør og for dei andre direktørane. Det er gjort avtale om sluttvederlag med eit års etterlønn for administrerande direktør i Helse Fonna HF dersom han blir sagt opp eller sjølv seier opp etter oppmoding frå styret eller leiar for styret. Avtala gjeld ikkje om det ligg føre grovt pliktbrot eller vesentleg mislighald av arbeidsavtala. Det er ingen andre i leiargruppa som har avtale om sluttvederlag. Retningsliner for 2018 Til grunn for Helse Fonna HF sine retningsliner, ligg mellom anna generelle retningsliner for leiarar i statlege føretak (fastsett av regjeringa Stoltenberg II ) kor hovudprinsippet er at leiarlønningane i føretaket skal vere konkurransedyktige, men ikkje lønnsleiande samanlikna med tilsvarande søsterføretak. Føretaket skal bidra til moderasjon i leiarlønningane. Fastsetting av basislønn Ved fastsetting av basislønn skal følgjande kriterier leggast til grunn: Lønnsutviklinga i føretaksgruppa Helse Vest generelt Lønnsutviklinga i samanliknande stillingar Resultatvurderingar i høve til dei mål og krav styret har sett. Dette inneber at årlege justeringar av leiarlønningane ikkje skal skje før dei årlege tariffoppgjera i spesialisthelsetenesta er avslutta. Lønnsjusteringane gjeld frå 1. januar for administrerande direktør og leiargruppa. Naturalytingar Ytingane blir vurdert i høve til kva trong leiar har for å fungera i stillinga, likevel avgrensa til: Mobiltelefonordning i tråd med kva som er fastsett i føretaket Alminnelege forsikringsordningar i høve til lov og avtalar Eventuelt avisabonnement

144 Pensjonsordning Leiande tilsette skal vere omfatta av offentleg tenestepensjon på lik linje med andre tilsette sine vilkår. Det vil seie gjennom ordinær ordning i KLP. Det er ikkje høve til å inngå avtale om pensjon utover ordinære vilkår gjennom KLP. Sluttvederlag Det er gjort avtale om sluttvederlag med eit års etterlønn for administrerande direktør i Helse Fonna HF dersom han/ho blir sagt opp eller sjølv seier opp etter oppmoding frå styret eller leiar for styret. Avtala gjeld ikkje om det ligg føre grovt pliktbrot eller vesentleg mislighald av arbeidsavtala. Det er ingen andre i leiargruppa som har avtale om sluttvederlag. Variable godtgjeringar eller særskilte ytingar som kjem i tillegg til basislønn Det blir ikkje gitt variable tillegg til leiande tilsette i Helse Fonna HF. Andre høve Personar i leiinga skal ikkje ha særskilt godtgjersle for styreverv i andre føretak i same føretaksgruppe. Godtgjersle til revisor Heile 1000 kroner Revisjon etter lova Andre oppgåver som vedkjem attestasjonar 7 0 Sum honorar til revisor Honorar til revisor i høve til inngått avtale: Honorar i 2017 er oppgitt eksklusiv meirverdiavgift som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for helseføretaka frå Honorar i 2016 er oppgitt inklusiv meirverdiavgift. Note 7 Andre driftskostnader Heile 1000 kroner Transport av pasientar Kostnader lokale inkl. energi og brensel Kjøp og leige av medisinskteknisk utstyr, mv Reparasjon, vedlikehald og service Konsulenttenester Anna ekstern teneste Kontor- og kommunikasjonskostnader Kostnader i samband med transportmiddel Reisekostnader Forsikringskostnader Pasientskadeerstatning Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Endra retningslinjer for dekning av kostnader til pasientreiser har medført kostnadsreduksjon i 2017.

145 Note 8 Finansposter Andre renteinntekter Andre finansinntekter Sum finansinntekter Interne rentekostnader i føretaksgruppa Andre rentekostnader Andre finanskostnader Sum finanskostnader Note 9 Immaterielle eigedelar og varige driftsmidlar Varige driftsmidlar Heile 1000 kroner Tomter og bustader Bygningar Anlegg under utføring Medisinskteknisk utstyr Transportmiddel, inv.og utstyr Sum Kostpris Tilgang i året Tilgang verksemdoverføring Avgang i året Frå anlegg til utføring Kostpris Akk. avskrivingar Akk. nedskrivingar Balanseført verdi Ordinære avskrivingar i året Nedskrivingar i året Levetider år 4-15 år 3-15 år Avskrivingsplan linær linær linær Leigeavtaler: Heile 1000 kroner Bygningar Medisinskteknisk utstyr Transportmiddel, inv.og utstyr Sum Leigebeløp Rest leigetid 1-14 år 1 år 1-10 år

146 Langsiktige byggeprosjekt Heile 1000 kroner Investeringsprosjekt Akk. rekn. per i år Akk rekn. per i fjor Tot.kostn. ramme Prognose sluttsum Avvik fra budsjett Planlagt ferdigstilt Prosjekt Bygg Forprosjektrapporten vart vedteken i styret i Helse Fonna HF den i styresak 022/17. I same styremøte vart det gitt mandat for innhenting av anbod og byggestart. Det er i 2017 arbeida vidare med detaljering av bygget og utarbeiding av anbod. Første spadestikk for grunnarbeida vart gjennomført 12. januar I 2017 er det også vidare utarbeidd ein oppdatert prosjektkostnad og usikkerhetsvurdering. Dette er gjort fortløpande ved kostnadstyrt prosjektering med fleire utsjekkpunkter. Prosjektet er pr februar 2018 innanfor budsjettramma. Prosjektets totalramme er på kr mrd. Note 10 Eigardeler i tilknytte selskap og andre aksjar/partar Investeringar i aksjar og partar Heile 1000 kroner Eigenkapitalinnskot i KLP Sum investeringar i andre aksjar og partar KLP, som er eit gjensidig selskap, har dekka behovet for eigenkapital gjennom innskot frå kundane. I tillegg til dette kapitalinnskotet er det bygd opp eit eigenkapitalfond i selskapet for kvar kunde. Dette fondet består av opptent eigenkapital. Det samla eigenkapitalinnskotet i KLP kan endrast noko frå år til anna sjølv om det korkje er tapt eigenkapital eller innbetalt nye innskot. Om ein kunde flyttar pensjonsordninga si frå KLP til ein annan pensjonsinnretning vil kunden sin del av eigenkapitalinnskotet bli betalt attende. Dette er den einaste situasjonen der kunden faktisk kan disponera eigenkapitalinnskotet sitt. Note 11 Andre finansielle anleggsmidlar Heile 1000 kroner Andre langsiktige lån og krav Sum andre finansielle eigedelar Langsiktig vederlagsfri leigeavtale med Sauda Kommune i forbindelse med sal av Sauda Sjukehus årlig leigeavtale og med et areal på 138m2. I 2016 var leiearealet 218m2. Balanseført verdi pr kr. 542 (tal i heile 100

147 Note 12 Varelager Heile 1000 kroner Varer for videresal: Handelsvarer Sum varer for videresal Varelager til eige bruk Sum varelager Kostpris lager Av dette nedskrive for verdifall 50 0 Bokført verdi Verdien av varelagra er redusert med 1,8 mill kr som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift. Sjå elles omtale i note 24. Note 13 Kundekrav og andre krav Heile 1000 kroner Kundekrav Konsernkonto Krav på føretak i føretaksgruppa Oppsamla inntekter Andre kortsiktige krav Sum krav Endring i avsetting tap på kundekrav: Avsetting for tap på kundekrav per Endring i året i avsetting tap på kundekrav Avsetting for tap på krav Konstaterte tap på krav i året Kundekrav har følgande fordeling på forfall: Krav som ikkje er forfalne til betaling Krav forfalne med 1-30 dagar Krav forfalne med dagar Krav forfalne med dagar Krav forfalne med meir enn 90 dagar Kundekrav pålydande per

148 Note 14 Kontantar og bankinnskot Heile 1000 kroner Skattetrekksmidlar Andre bundne konti* 0 1 Sum bundne kontantar og bankinnskot Bankinnskot og kontantar som ikkje er bundne Sum kontantantar og bankinnskot *t.d. pasientmidlar og depositum Helse Vest har konsernkontoordning. Helse Vest RHF har driftskreditt i Noregs Bank. Helse Fonna hadde ein driftskredittreserve på 26,3 mill som opphørte Note 15 Eigenkapital Heile 1000 kroner Føretakskapital Annan innskoten eigenkapital Annan eigenkapital Total eigen kapital Eigenkapital i fjor Korr. av feil i tidl. års rekneskap Eigenkapital i år Eigenkapitalstransa ksjonar Resultat dette året Eigenkapital i år Eigenkapitalen beløp seg til 1 part lydande på kr Parten er eigd av Helse Vest RHF. Styringsmål frå eigar Heile 1000 kroner Styringsmål frå eigar Årsresultat Overført frå strukturfond Korrigert for endra levetider Korrigert resultat Pensjonskostnader det er teke omsyn til i resultatkravet* Resultat jf. økonomiske krav Resultatkrav Avvik frå resultatkrav

149 Note 16 Pensjonsforplikting Heile 1000 kroner Oppsamla pensjonsforplikting Pensjonsmidlar Netto pensjonsforplikting Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforplikting Ikkje resultatført tap/vinst av estimat- og planavvik inkl. aga Netto bokførte forpliktingar inkl. arbeidsgivaravgift Av dette balanseført netto pensjonsmidlar inkl. aga Av pensjonsmidlar utgjer premiefond Spesifikasjon av pensjonskostnad: Noverdi av opptente pensjonsrettar i året Rentekostnad på pensjonsforpliktinga Brutto pensjonskostnad i året Venta forteneste på pensjonsmidlar Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad inkl, administrasjonskostnad Aga netto pensjonskostnad inkl.adm.kostnad Resultatført aktuarielt tap(vinst) Resultatført planendring Res.ført del av nettoforplikting v/avk Netto pensjonskostn. inkl. arbeidsgivaravgift Andre pensjonskostnader* Sum pensjonskostnader Økonomiske føresetnader: Diskonteringsrente 2,40% 2,60% Venta forteneste på pensjonsmidlar 4,10% 3,60% Årleg vekst i lønn 2,50% 2,50% Årleg pensjonsregulering 1,48% 1,48% Årleg vekst i grunnbeløp til folketrygda 2,25% 2,25% Talet på yrkesaktive personar med i ordninga Talet på oppsette personar med i ordninga Talet på pensjonistar med i ordninga Spesifikasjon av premiefond Saldo Tilført premiefond Uttak fra premiefond Saldo per

150 *Gjeld premie betalt for pensjonsforsikring som ikkje er aktuarrekna, servicepensjonar og andre kostnader som vedkjem pensjon og sikringsordning. Føretaket har ytingsbasert tenestepensjonsordning i KLP. Denne pensjonsordninga tilfredsstiller krava i lov om offentleg tenestepensjon. Ytingsbasert pensjonsordning Føretaket har ei offentlig kollektiv pensjonsordning (sikra pensjonar) for sine medarbeidarar, som gir ei bestemt framtidig pensjonsyting bygd på opptenings år og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsordninga dekker AFP, alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Alderspensjonen er samordna med ytingar frå folketrygda. Oppteningstid for full alderspensjon er 30 år. Saman med folketrygda gir full opptening ein alderspensjon på omkring 66 % av sluttlønn. Alderspensjonen blir etter det levealdersjustert tilsvarande alderspensjon frå folketrygda. Det blir ikkje opptent pensjon for lønn over 12 G (grunnbeløp i folketrygda), det vil seie at det er eit tak på 12 G. Alle vedtekne endringar i den offentlige tenestepensjonsordninga er innarbeida i berekningane. Pensjonskostnaden for 2017 er bygd på føresetnader i rettleiing om pensjonsforpliktingar utarbeida av Norsk regnskapsstiftelse per Det er utarbeida eit beste estimat for pensjonsforpliktinga per der dei økonomiske føresetnadane som er gitt per er lagt til grunn. For avkastning i KLP/SPK for 2017 er det også vist eit beste estimat for pensjonsmidlane pr desember 2015 blei det vedteke ein forskriftsendring av reglane for berekning av den årlige ytinga for uføre i perioden mellom særaldersgrense og pensjonsalder med verknad for Endringa ga auka utbetalingar for arbeidsgivar hovudsakleg for perioden mellom 65 og 67 år for dei som har særaldersgrense på 65 år. Av omsyn til samanstillingsprinsippet blei effekten av planendringa i helseregionane sine rekneskap, flytta til Endra forplikting som følgje av denne endringa blei innarbeida i berekna pensjonsforplikting per og lagt i posten ikkje resultatførte estimatavvik. I 2016 er denne verknaden ført i resultatet. Føresetnader for dødelegheit KLP har valt tabell for dødelegheit, K2013BE, som tar utgangspunkt i FNO sine analyser av dødelegheita i populasjonen for livsforsikring i Noreg og framskrivingar som SSB har føretatt. Vidare er KLP uføretariff nytta. Demografiske føresetnader: Nytta tabell over dødelegheit K2013BE K2013BE Uttak AFP etter erfaring 15-45% 15-45% Frivillig avgang for sjukepleiarar (i %) Alder (i år) < >55 Sjukepleiarar Frivillig avgang for sjukehusleger og fellesordninga (i %) Alder (i år) < >55 Sjukehusleger og for fellesordningen , Avtalefesta pensjon (AFP) Føretaket har i tillegg til tenestepensjoner ein avtalefesta ordning for førtidspensjonar (AFP) etter reglane for offentleg sektor. Ordninga er 100% eigenfinansiert av føretaka, men blir administrert av KLP. Ettersom ordninga er tett integrert med ordinær tenestepensjon, er forpliktinga rekna inn i den totale pensjonsforpliktinga. Kort om ikkje resultatførte estimatavvik I samsvar med god regnskapsskikk, nytter Helse Vest reglane om "korridor" og fordeling over attverande oppteningstid ved behandling av estimatavvik knytt til pensjonsordninga

151 Note17 Avsetting for langsiktige forpliktingar Heile 1000 kroner Avtalefesta permisjon* Investeringstilskot ** Avsetting til pasientskadeerstatning *** Sum avsetting for forpliktingar * Avsetjing inkluderer overlege- og spesialiststillingar: Det er føresett uttak med % Overordna leger og spesialister har avtalefesta rett til 4 månader studiepermisjon kvart 5. år. Under permisjonen mottar overlegane og spesialistane lønn. Lønnen blir kostnadsført og avsett som langsiktig forpliktingar etter kvart som retten blir opparbeida. *Det er gjort ei vurdering av lønn og oppteningstid for den enkelte legen. Avsettinga inkluderer sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgivaravgift). Det er føresett uttak med 61% av totalt opptente rettar. ** Investeringstilskottet blir ført til inntekt i takt med avskrivingane på den finansierte investeringa. ***Det er avsett for berekna forpliktingar for eigendelar vedkommande pasientskader som er meldte til Norsk Pasientskadeerstatning. Note 18 Anna langsiktig gjeld Heile 1000 kroner Gjeld til føretak i same føretaksgruppe Sum anna langsiktig gjeld Av dette langsiktig gjeld som forfell seinare enn 5 år Note 19 Anna kortsiktig gjeld Heile 1000 kroner Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til føretak i same konsern Skyldige feriepengar Skyldig lønn Forskott frå kundar 0 47 Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

152 Note 20 Bruksrettar for universitet og høgskular Føretaket har i høve til vedtekter og tilhøyrande instruks inngått avtalar som gjer universitet og høgskular rett til å nytta lokalar til undervising og forsking. Føretaksgruppa kan ikkje selje, pantsetta eller på annan måte disponera over faste eigedomar kor universitet eller høgskule har rettar, utan skriftleg samtykke frå Utdannings- og forskingsdepartementet eller den departementet gir slik avgjerdsrett. Namn m2 Universitetet i Bergen 60 Høgskulen Stord/Haugesund ikkje spesifisert Note 21 Forsking og utvikling Øyremerka tilskot frå eigar til forsking Basisramme til forsking Sum inntekter til forsking Øyremerka tilskot frå eigar til utvikling Basisramme til utvikling Sum inntekter til utvikling Sum inntekter til forsking og utvikling Kostnader til forsking - somatikk Kostnader til forsking - psykisk helsevern Kostnader til forsking - TSB Sum kostnader til forsking Kostnader til utvikling - somatikk Kostnader til utvikling - psykisk helsevern Sum kostnader til utvikling Sum kostnader til forsking og utvikling Talet på avlagde doktorgrader 1 2 Talet på publiserte artiklar Talet på årsverk nytta til forsking Talet på årsverk nytta til utvikling 2 4

153 Note 22 Nærståande partar Nærståande til Helse Fonna HF er definert i rekneskapsloven 7-30b og rekneskapsforskrifta 7-30b-1. Vesentlige transaksjoner med nærståande parter kjem fram i denne og andre noter i årsrekneskapen. Ytingar til leiande tilsette er omtalt i note 5, og mellomverande med konsernselskap i Helse Vest er omtala i notane 2 og 3. Helse Fonna HF mottar det vesentlegaste av sine inntekter frå eigar, det vil seie Helse Vest RHF Transaksjoner med dei andre regionale helseføretaka er i hovudsak knytt til oppgjer for gjestepasientar. Det vil seie pasientar busett i Helse Vest regionen og som på grunn av midlertidig opphald, fritt sjukehusval eller manglande kompetanse eller kapasitet i eigne føretak, får behandling i helseføretak utanfor Helse Vest regionen eller i private sjukehus andre helseregionar har avtale med. Helse Fonna HF sitt kjøp frå andre regioner innan dette området utgjorde 71 millionar kroner i 2016 mot 71,9 millionar kroner i Tilsvarande sal utgjorde 9,2 millionar kroner i 2017 mot 9 millionar kroner i Det vesentlegaste av gjestepasientoppgjeret er basert på avtala måtar å rekna pris. Det vesentlegaste av inntekter i Helse Fonna HF er Helse Vest RHF si overføring av tilskott og aktivitetsbaserte inntekter. Ordinært kjøp og sal mot andre føretak i Helse Vest i 2017 utgjorde om lag hhv. 64,4 og 0,3 millionar kroner. Medikament utgjør en stor del av Helse Fonna HF sine kostnader. Innan forsking og utvikling er det samarbeid mellom legemiddelindustrien og sjukehusa. Det regionale helseføretaket har inngått gjensidig forpliktande avtale med Legemiddelindustrien omkring etikk knytt til avtaler på dette området. Avtala er bindande for helseføretaka. Helse Fonna HF har gjennomført en kartlegging og dokumentasjon av styremedlemmer og leiande tilsette sine verv som kan tenkast å komme i konflikt med relasjonar føretaka har til andre aktørar. Helseregionen er blant anna underlagt lov om offentlige kjøp. Note 23 Krav og gjeld mellom føretaka i Helse Vest Heile 1000 kroner Føretak Kortsiktige fordringar Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Helse Vest RHF Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Stavanger HF Helse Førde HF Helse Vest IKT AS Note 24 Nøytral meirverdiavgift ny finansieringsordning for helseføretaka Heile 1000 kroner Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet er det frå 1.januar 2017 innført ei ordning med nøytral meirverdiavgift for helseføretaka. Innføringa inneber at helseføretaka får kompensert meirverdiavgift på ei rekkje varer og tenester som inngår inn i drifta av verksemda. Ordninga skal vere budsjettnøytral for staten i innføringsåret. Dette inneber at basisløyvinga til dei regionale helseføretaka er redusert tilsvarande det som er forventa å bli refusjonsomfanget for helseregionane sett under eitt. Inntektsreduksjonen er delt mellom helseregionane i tråd med ordinær inntektsfordelingsmodell. For Helse Fonna HF inneber dette at basisramma for 2017 er redusert med 133 mill. kroner. For Helse Fonna HF utgjer dette totalt 127,4 mill. kroner i 2017, sjå tabell nedanfor. I tillegg kjem reduserte kostnader til kjøp av varer- og tenester frå Helse Vest IKT AS, som også er omfatta av ordninga. For Helse Fonna HF sin del utgjer dette kroner 12,4 mill. kroner i Samla sett er altså kostnadene redusert med kroner 139,8 mill. kroner. Faktisk kostnad Kompensert 2017 mva. i 2017 Kjøp av helsetenester

154 Varekostnad Lønn og annan personalkostnad Ordinær avskriving Nedskriving Annan driftskostnad

155

156 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 20/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

157 Rapport frå verksemda, februar

158 Innhold 1 Økonomi Økonomisk resultat Investeringar Likviditet Aktivitet og kvalitet Aktivitet Kvalitet Ventetid Fristbrot Epikrise Pasienttryggleik Utskrivningsklare pasientar Medarbeidar Bemanning Sjukefråvær HMS

159 3

160 1 Økonomi 1.1 Økonomisk resultat Resultatet for perioden syner eit overskot på 1,153 MNOK mot eit budsjettert overskot på 4,361 MNOK. Dette gjev eit negativt budsjettavvik på 3,208 MNOK. Akkumulert er overskotet på 5,477 MNOK, som er 3,245 MNOK lågare enn budsjettert. Negative resultatbidrag Drg-aktiviteten innan somatikk både for døgn, dag og poliklinikk, har vore lågare i perioden og bidreg til eit negativt budsjettavvik for ISF-inntektene på 4,3 MNOK. Tilhøyrande personalkostnadar innan somatikk visar eit overforbruk på både fastlønn og variabel lønn. Den underliggjande utfordringa som starta sommaren 2017 med lågare aktivitet og høgare personalkostnadar innan somatikk, held fram nå i starten av Overforbruket på andre driftskostnader må sjåast i samanheng med førre månads underforbruk. Positive resultatbidrag Varekostnaden er 1,219 MNOK lågare enn budsjettert. Dette kjem som eit resultat av både lågare aktivitet og lågare gjestepasientkostnader. 4

161 1.2 Investeringar Prosjekt ny MR ved Haugesund sjukehus er i henhold til plan. MR maskinen ble montert 6 mars. Ferdigmontering av maskinen og sluttføring av byggearbeidene er planlagt ferdig til påske. Det er mogleg at ein vil få eit mindre kostnadsmessig overforbruk, men det vil ikkje bli avklart før prosjektet er ferdigstilt (ombyggingsarbeida er ikkje fastpris). Føretaket har inngått ein kontrakt på rehabilitering av taket på Søsterheimen ved Valen sjukehus. Kontraktensprisen er i underkant av 6 millionar kronar. Oppdraget er planlag gjennomført våren/sommaren Fleire prosjekt er ferdigstilt sidan årsskiftet og dei øvrige prosjekta er i henhold til gjeldande framdriftsplan. Det er hittil å år gjennomført MTU-investeringer på 1,180 MNOK. ByggHaugesund2020 har ei investering på 10,052 MNOK hittil i år. Investeringer 2018 Bygg Ramme Brukt hittil i 2018 Prognose Løpende prognose Avvik ramme vs prognose Brannoppgradering Stord kr - - Reinvestering i Bygningar kr - - Ombyggingar MTU installasjonar kr - - Helse miljø og sikkerhetstiltak kr - - Bygg Totalt Tekniske anlegg Reinvestering i tekniske anlegg kr - - Tekniske anlegg Totalt Medisinsk teknisk utstyr Investeringer påbegynt i 2017, men som avsluttes i kr - - Enkeltkjøp under 5 mill kr - - Medisinsk teknisk utstyr Totalt PROSJEKT BYGG 2020 Forprosjekt Bygg kr - - PROSJEKT BYGG 2020 Totalt Andre investeringer Ambulansar og administrative kjøretøy kr - - Anna utstyr kr - - Andre investeringer Totalt Investeringer Likviditet 5

162 2 Aktivitet og kvalitet 2.1 Aktivitet Poliklinisk og ambulant aktivitet i Klinikk for Psykisk helsevern er på plan for årets to første månader. Aktivitet i den einskilde poliklinikk vert fulgt opp tett i rapporteringsmøte. Sentrale tiltak for å sikre god aktivitet i poliklinikk er knytta til «Alle møter» og «Flekisbel timebok». Konkret arbeider ein med å redusere andel ikkje-møtt samt sikre god utnytting av den einskilde medarbeider si arbeidstid med fokus på pasientarbeid. I somatisk klinikk Stord, ligg døgnopphald 3% (17 opphald) bak plan. For dagopphald, samla medisinsk og kirurgisk, ligg ein akkurat på plan. I februar månad er det utført færre polikliniske konsultasjonar enn planlagt, hittil i 2018 er det likevel som planlagt. Klinikken tok i veke 9 i bruk ny kurveløysning (Meona) på alle einingar. Både opplæring i forkant og sjølve oppstarten har vore vellukka, men det har samla sett medverka til noko avgrensa kapasitet. I Kirurgisk klinikk, Haugesund sjukehus er døgnopphalda 6% høgare enn planlagd. Dagopphalda er 4% bak plan medan talet på polikliniske konsultasjonar var 2% over det planlagde. 85 fleire pasientar fekk time på poliklinikken i februar. Seksjonane har god planleggingsaktivitet for elektive pasientar og har sett av faste timar til dei pasienta som kjem meir uanmeldt. Det gjeld både kreftpasientar og andre augeblikkeleghjelp pasientar som treng hjelp på poliklinikkane. I Medisinsk klinikk har aktiviteten vore lågare enn planlagd. 3% lågare for døgnopphald, 25% lågare for dagopphald og 4% lågare i poliklinikkane. Odda sjukehus utpeikar seg med låg aktivitet. Heile 16% lågare døgnopphald. Det har vore 95% belegg i sengane i Haugesund og 54% belegg i Odda. Avdelingane ved Haugesund sjukehus har hatt lågare dagopphald. Høgt sjukefråvær er ein av årsaka til lågare poliklinikkaktivitet. Det kan sjå ut som influensaen har slått ut både personell og pasientar. Klinikken har hatt ein gjennomgong av målsettinga i «Alle møter» og fordelingsrutinar ved overbelegg. Det er gjort nokre systematiske endringar. 6

163 2.2 Kvalitet Ventetid Ventetid behandla er innanfor regionale målkrav for BUP Stord, men ikkje for BUP Haugesund. I forhold til nasjonale målkrav er både BUP Stord og BUP Haugesund innanfor målkrava. Det er iverksatt prosess for å betre pasientflyt og sikre kortare ventetid ved BUP Haugesund. Konkret er det planlagt ein omorganisering av tenstene frå spesialiserte team til geografisk inndelte allmenpsykiatriske poliklinikker samt innføring av forenkla basisutgreiing. Effekt av tiltaka er forventa i løpet av 2 tertial Når det gjeld TSB og VOP er ein innanfor dei regionale målkrava for ventetid behandla klinikken sett under eitt. HDPS innfrir ikkje dei regionale målkrava for VOP-feltet. Det er iverksatt tiltak i form av rekruttering i ledige stillingar samt at ein ser på overføring av deler av opptaksområde åt HDPS til andre DPS med betre kapasitet. Tiltak i «Alle møter» vert vidareført. Samla ventetid for Somatisk klinikk Stord, har vore stabilt lågare siste halvår. Denne trenden held fram også i I februar er samla ventetid på 45,8 dagar. Det er medisinske fagfelt som har dei høgaste ventetidene, i februar viser den 58,7 dagar. Klinikken har 6 ventande over 356 dagar og 5 ventande dagar. Dette vert følgd opp fortløpande. I Kirurgisk klinikk er ventetid for behandla rett i overkant av 60 dagar. Dei ventande har ei gjennomsnittleg ventetid på 53 dagar. Dei såkalla småfaga innen kirurgi held ventetida godt under 60, med unntak av fertilitetsavdelinga som har ventetid for behandla på 91,2 dagar. Dei langtidsventande i klinikken ( 11 ) tilhøyrar fag under kirurgisk avdeling. Dette vert følgd opp fortløpande. Oppfølging av element i «Alle møter» programmet har vore vellykka i Kirurgisk klinikk. Auka rekruttering innan gynekologisk seksjon har og gitt resultat. Medisinsk klinikk har 61,5 dagar i gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar. Barneavdelinga har lågare ventetid enn gjennomsnittet, medan Odda sjukehus har høgare ventetid. Pasientar som ventar har venta i gjennomsnitt 56,1 dagar. Klinikken har 6 pasientar som har venta over 1 år. Dette vert følgd opp fortløpande. I Medisinsk klinikk har det høge sjukefråværet ( influensa ) og anna ledighet i stillingar gitt utfordringar for den polikliniske verksemda. 7

164 2.2.2 Fristbrot Klinikk for psykisk helsevern har ingen fristbrot i februar. Somatisk klinikk Stord har over tid jobba systematisk med tiltak for å redusere fristbrot, dette viser også på resultata. Forrige månad var det 1 fristbrot, i februar er det 7 fristbrot for ventande og 24 for behandla. Klinikken følger opp tett både med tiltak og kontroll. Det er dei indremedisinske faga som har fristbrot i februar. Kirurgisk klinikk har i februar 8 registrerte fristbrot for ventande. Diverre var det nokre feilregistreringar som ikkje blei rette opp før rapporten blei kjørd. Fagområder som ortopedi, gynekologi og auge har ingen fristbrot og har hatt ein slik trend gjennom fleire månader. God oppfølging av ventelister og planlegging av ressursar er suksessfaktora her. Det gjeld også for dei andre fagområda sjøl om de hadde nokre fristbrot i februar. Sjukdom og fråvær kan ta skulda for det. Klinikken har også 8 fristbrot for behandla i februar. Det lågaste talet på om lag 1 år. Medisinsk klinikk har 17 fristbrot for ventande i februar og 25 fristbrot for behandla. 8 av fristbrota er ved barneseksjonen. Høgt sjukefråvær blant planleggingspersonellet i 2018 har saman med ledighet i barnelegestillingar vært medvirkande til det. Det er rekruttert inn nye legar frå april. Tiltak for å redusere sjukefråvær har kontinuerleg fokus. Dei øvrige fristbrota er på nevrologisk seksjon (3), Gastro (2) og Hemato/endo (4). Sistnevnte har hatt eit halvår med fråfall av behandlarar og har styrt verksemda med hjelp frå HUS og innleigevikar. Frå mai ser det ut som det blir normaldrift igjen med dei faste legane. Nevrologisk seksjon har lukkast med rekrutteringstiltak. Somatisk klinikk Stord, har i februar i gjennomsnitt hatt 1,1 pasient på korridor pr. dag. Det er i stor grad ved medisinsk sengepost dette har skjedd. Medisinsk sengepost har hatt overbelgg ved fleire høve siste mnd. Klinikken har tiltak for å unngå både overbelegg og korridorpasientar, det er kontinuerleg forkus på utnytte total kapasitet i klinikken. Ved fleire høve, når det vert vurdert som medisinsk forsvarleg, så har medisinske pasientar lagt i ledige senger på kirurgisk sengepost. Obs senger i mottak er også godt utnytta. Samen med andre tiltak, har dette bidrege til at ikkje endå flerie har lagt på korridor. Mangel på einerom er den største enkeltårsaka til at pasientar ligg på korridor. I Kirurgisk klinikk har det vore høg aktivtiet i februar. Talet på korridorpasientar er likevel lågare enn tidlegare. 0,8 pasientar har gjennomsnittleg lagt på korridor kvar dag. 8

165 I Medisinsk klinikk har i gjennomsnitt 5,9 pasientar opplevd å ligge på korridor kvar dag. Det har vore fleire pasientar med influensasymptomer, 161 døgn med utskrivningsklare pasientar og ei opphoping av pasientar i Haugesund som har vore årsak til dette. I tillegg har klinikken hatt fleire urolege og utagerende pasientar som har blitt skjerma frå andre pasientar. Flermannsrom har vore nytta som enerom. Det har vore endring av opptaksgrenser mot Stord og Odda fleire gonger og observasjonsposten i Haugesund har vore reservert for medisinske pasientar. Det har også vore flytta ein del pasientar frå Medisinske sengepostar til dei kirurgiske. Klinikkdirektøren har hatt ei gjennomgong av rutinane for fordeling av pasientar og har stort fokus på den videre oppfølging Epikrise I februar var talet for epikrisar sendt innan 7 dagar på 81% totalt for Helse Fonna. Dette er ein liten oppgang frå førre månad. Kirurgisk klinikk ligg på same andel som førre månad med 77%. Medisinsk klinikk har ein andel på 77%, noko som er ein liten nedgang frå føøre månad. Klinikk for psykisk helsvern og klinikk somatikk Stord har auka andel i februar med 89% og 87%. 9

166 2.2.4 Pasienttryggleik Det er ein større andel av pasientane i Helse Fonna som er vurdert med tanke på risiko for fall, trykksår og ernæring (trygg pleie) i februar 2018 samanlikna med desember 2017 og januar I Helse Fonna var det tendens til fall i andel pasientar som var vurdert med tanke på trygg pleie frå oktober 2017 til januar Klinikkane har prioritert tema i oppfølgingsmøter med seksjonar og einingar, og kvalitetsmedarbeidar i føretaket gir støtte til forbetringsarbeid. Det er framleis for stor variasjon mellom einingar i føretaket. Helse Fonna har god måloppnåing (over 95%) når det gjeld registrert bruk av WHO si sjekkliste for Trygg kirurgi. Det er gjennomført ein internrevisjon på bruk av sjekklista hausten Klinikkane lagar oppfølgingsplanar for å sikre rett bruk av sjekklista. Talet på registrerte kriseplaner i Psykisk helsevern er for lavt. Dette skuldast både manglande utarbeiding av kriseplan for pasientar og mangelfull registrering i EPJ systemet at slik plan er utarbeidd. Det vert arbeidd aktivt med å sikre at dei pasientane som er i behov av kriseplan får dette samt korrekt registrering i EPJ systemet for dei pasientane som har utarbeidd kriseplan. 3 Utskrivningsklare pasientar Det har, både i januar og februar vore stort press på sengepostane i føretaket med mange pasientar som vart liggande utskrivingsklare i sjukehusa medan dei venta på eit tilbod frå heimekommunen. Talet på utskrivingsklare pasientar i februar var 98, det høgaste for denne månaden sidan Samhandlingsreformen tok til å verke i Pasientane låg også lenger, tilsaman 378 døgn, det vil seie at over 13 sengeplassari snitt blei nytta til utskrivingsklare pasientar i februar. Det er kommunane Haugesund, Stord og Karmøy som har dei fleste utskrivingsklare pasientane både i januar og i februar, om lag 75% av alle. Situasjonen har vore svært krevjande, og har også fått konsekvensar for planlagd verksemd. Det er gjennomført møter om utfordringa, og føretaket halder fram med å ha dialog med dei kommunane det gjeld. 10

167 Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar Utskrivningsklare pasientar 11

168 4 Medarbeidar 4.1 Bemanning Brutto månadsverk hittil i år er Dette er 4 fleire enn for same periode føregåande år. For februar 2018 er brutto månadsverk Netto månadsverk hittil i år er Dette er 5 fleire enn for same periode føregåande år. For februar 2018 er netto månadsverk Sjukefråvær Føretaket har eit registrert sjukefråvær på 8,3 prosent i februar, mot 7,5 prosent i februar Kortidsfråværet er 4,5 prosent og langtidsfråværet 3,8 prosent i februar Korttidsfråværet har auka med 0,5 prosent og langtidsfråværet har auka med 0,3 prosent samanlikna med februar I februar var eigenmeldt fråvær 1,8 prosent og sjukemeldt fråvær 6,5 prosent. Hittil i år er sjukefråværet 8,1 prosent. Korttidsfråværet er 4,3 prosent og langtidsfråværet 3,8 prosent. Eigenmeldt er 1,7 prosent og sjukemeldt fråvær er 6,4 prosent hittil i år. Følgjande klinikkar/omåde har høgast fråvær per februar 2018: Internservice området har eit sjukefråvær på 9,2 prosent (2,1 prosent eigenmeldt og 6,9 prosent sjukemeldt), mot 10,7 prosent februar Klinikk for psykisk helsevern har eit sjukefråvær på 9,0 prosent (1,9 prosent eigenmeldt og 7,1 prosent sjukemeldt), mot 8,9 prosent februar Klinikk somatikk Stord har eit sjukefråvær på 9,0 prosent (2,2 prosent eigenmeldt og 6,8 prosent sjukemeldt), mot 5,5 prosent februar

169 5 HMS Uønska hendingar HMS/ansatteskadar i perioden I februar 2018 er det meldt 173 saker som gjeld HMS eller tilsettskadar. Det er ein stor auke frå fjoråret, då det vart meldt 75 sakar som omfatta HMS eller tilsetteskadar. Dette handlar i hovudsak om betre meldekultur. Uønska hendingar Februar 2017 Februar 2018 Usortert (ikkje sakshandsama) 3 46 Med konsekvens Utan konsekvens SUM Klinikk for psykisk helsevern melder flest saker - klinikken har 65 sakar som gjeld HMS/tilsetteskadar i februar. Talet på saker som gjeld vald og truslar er aukande, med 76 saker i februar i år, mot 18 i fjor. I to av sakene er det meldt om uønska åtferd frå pårørande. Vald og truslar Februar 2017 Februar 2018 Vald Truslar 5 27 SUM Eksempel på saker i perioden: Fleire tilfelle av utagerande pasientar som truar personale Tilfelle av fysisk vald frå pasient mot personale, kor det i nokre høve var naudsynt med bistand frå politi 17 meldingar gjaldt arbeidslokaler med blant anna mangalande tilgang til skjermingsrom, som skapar uro i eininga og auka bruk av bemanning Stikkskadar 13

170 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Styringsdokument 2018 Helse Fonna HF STYRESAK: 21/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tek styringsdokumentet for Helse Fonna HF 2018 til etterretning.

171 Bakgrunn for saka Styringsdokument 2018 Helse Fonna HF ble vedteke i føretaksmøte Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gi helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Styringsdokumentet skal klargjere dei premissane og rammene som gjeld for verksemda, og inneheld mål og dei resultatkrava som blir stilte til helseføretaka. Dokumentet utfyller og konkretiserer oppgåver som det skal leggast vekt på, og som skal prioriterast. Desse oppgåvene må ein sjå i samanheng med: - Mål, rammer og retningslinjer for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter. - Oppdragsdokumentet frå Helse- og omsorgsdepartementet. - Krav stilt i føretaksmøte til Helse Vest RHF, inkludert tidlegare styringskrav. Helseføretaka må òg gjere seg kjende med: - Krava i Oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF for Krav i protokoll frå føretaksmøte mellom Helse Vest RHF og HOD den 16. januar Innhaldet i sjukehustalen som helse- og omsorgsministeren holdt 16.januar Ny verksemdstrategi Helse 2035 Styret i Helse Vest RHF vedtok strategien Helse 2035 i styremøte 11.mai «Pasienten si helseteneste» er eit berande prinsipp i utforminga av verksemdstrategien, og skal prege alle deler av aktiviteten i Helse Vest. Styra skal setje seg inn i og bidra til oppfølging av verksemdstrategien med tilhøyrande tiltaksplan, og leggje denne til grunn for utarbeiding av lokale strategiar og utviklingsplanar. Hovudområde for styring og oppfølging i 2018 Helseføretaka skal innrette verksemda si med sikte på å nå følgjande overordna mål: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling 3. Betre kvalitet og pasienttryggleik Dette skal skje innafor dei ressursane som blir stilte til disposisjon i styringsdokumentet. Styra i helseføretaka har ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane til Helsedirektoratet, og eventuelt setje i verk tiltak for å betre måloppnåing på kvalitetsindikatorar. Pasientane skal oppleve heilskaplege og samanhengande tenester også mellom spesialist- og kommunehelsetenesta. Det er eit leiaransvar å skape eit trygt arbeidsmiljø prega av openheit, respekt, likestilling og tillit. #metoo-kampanjen har satt arbeidsmiljøproblem på dagsorden, og kartlegging av 2

172 omfang av seksuell trakassering og iverksetting av tiltak blir ein del av medarbeidarundersøkinga ForBedring i Omstilling av spesialisthelsetenester som er aktuelle for kommunane, skal ikkje gjennomførast før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillinga gir brukarane eit kontinuerleg og like godt eller betre tenestetilbod enn før. Det er eit mål å auke både talet på offentleg igangsette kliniske studiar og studiar som er sette i gang av næringslivet. I føretaksgruppa Helse Vest er det sett i gang mange store utbyggingsprosjekt. Helse Vest legg til grunn at helseføretaka har gode system for å førebygge og unngå arbeidskriminalitet og sosial dumping ved bruk av eksterne leverandørar, uavhengig av om det er oppdrag eller tenestekjøp Helsefaglege styringsmål Oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF er utgangspunktet for dei helsefaglege oppdraga og styringsmåla. I styringsdokumentet for 2018 er oppdrag og styringsmål frå Helse- og omsorgsdepartementet supplerte med oppdrag og styringsmål for område som Helse Vest RHF vurderer som særleg viktige. 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga. Kunnskap om variasjon i kapasitetsutnyttinga skal bli nytta aktivt av styra i helseføretaka som grunnlag for å auke kapasitet, og gi meir likeverdig tilgang til helsetenester. Mål 2018: Gjennomsnittleg ventetid til start av helsehjelp skal reduserast i alle helseføretak samanlikna med Gjennomsnittleg ventetid skal vere under 50 dagar i alle helseføretak innan Helse Vest RHF har definert eigne regionale måltal for BUP 1, TSB 2 og VOP 3 som ligg under det nasjonale måltalet på 50 dagar. Krav til ventetider for behandla pasientar skal i 2018 vere: o BUP: under 35 dagar o TSB: under 30 dagar o VOP: under 40 dagar o Somatikk: under 60 dagar Kravet gjeld gjennomsnittstal for kvar kalendermånad. Ingen fristbrot. Median tid til tenestestart skal reduserast i helseføretaka samanlikna med BUP = barne- og ungdomspsykiatri 2 TSB = tverrfagleg spesialisert behandling av rusavhengigheit 3 VOP = vaksenpsykiatrisk 3

173 Helseføretaka skal halde ein større prosentdel av pasientavtalane samanlikna med 2017 (passert planlagt tid). Helseføretaka skal halde minst 95 pst. av avtalane innan Prosentdelen pakkeforløp for kreftpasientar som er gjennomført innan den definerte standard forløpstida for kvar av dei 26 kreftformane, skal vere minst 70 prosent. Variasjonen i måloppnåing for pakkeforløp kreft på helseføretaksnivå skal reduserast. Poliklinikkar skal driftast i tråd med Regionale retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk. Det blir her også vist til kap Spesialisert rusbehandling Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg Den nye strategien for psykisk helse "Mestre hele livet" skal ligge til grunn for korleis helseføretaka innrettar behandlingstilbodet til barn, unge, vaksne og eldre. Vi føreset at pakkeforløpa for psykisk helse og rus er ein reiskap for meir målretta leiing og styring av verksemda. Registrering av data til eit kvalitetsregister innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er avgjerande for at registeret skal kunne gi viktig kunnskap om kvaliteten. Mål 2018: Det skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk på føretaksnivå. Distriktspsykiatriske senter og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriterast innan psykisk helsevern. Veksten skal målast i gjennomsnittleg ventetid, kostnader (kostnader til avskrivingar, legemiddel og pensjon skal synleggjerast, men haldast utanfor), og aktivitet (polikliniske opphald) 5. Færre tvangsinnleggingar i psykisk helsevern enn i Færre pasientar med tvangsmiddelvedtak i psykisk helsevern (døgnbehandling) enn i Registrere avslutningstype og sikre så få avbrot som råd innan døgnbehandling i tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Betre kvalitet og pasienttryggleik Helsetenesta skal vidareutviklast slik at pasientar og brukarar i større grad får og opplever å få trygg og god helsehjelp. Helse, miljø og sikkerheit (HMS) skal vere ein integrert del av kvalitets- og pasienttryggleiksarbeidet. Kvalitetsmålingar, pasienttryggleiksmålingar, forskingsbasert kunnskap og pasienterfaringar må nyttast aktivt i utforminga av tenestetilbodet og i systematisk forbetringsarbeid. Ineffektive metodar skal fasast ut. Ein eigen undersøkingskommisjon for alvorlege hendingar i helsetenesta skal bli etablert i Tida mellom datoen då spesialisthelsetenesta tek imot tilvisinga og tenestestartdato og datoen då pasienten får ei teneste, altså datoen då ein viss prosedyre er utført. Dette blir målt for eit utval utgreiings- og behandlingsprosedyrar. Liste over kva utgreiings- og behandlingstenester som inngår i målingane, finn ein på nettsidene til Helsedirektoratet: 5 Årsverk er utteke som måleparameter. Årsverkstal frå SSB gir ingen fullstendig oversikt over årsverk etter sektor på grunn av reglane for innrapportering av felles personell. 4

174 Mål 2018: Pasientskadar basert på dei årlege GTT 6 -undersøkingane skal vere redusert med 25 prosent innan utgangen av 2018, målt ut frå undersøkinga for Sjukehusinfeksjonar skal vere mindre enn 3,5 prosent. Det samla forbruket av breispektra antibiotika ved norske sjukehus skal vere redusert med 30 prosent i 2020 samanlikna med (Målt som desse fem breispektra midla: Karbapenem, 2. og 3. generasjons cefalosporin, penicillin med enzymhemmar og kinolon). Minst 20 prosent av pasientane med akutt hjerneinfarkt får intravenøs trombolysebehandling. Minst 50 prosent av pasientane med hjerneinfarkt som er trombolysebehandla, får denne behandlinga innan 40 minutt etter innlegging. Ingen korridorpasientar. Prosentdelen dialysepasientar som får heimedialyse, skal vere på minst 30 prosent. Talet på kliniske behandlingsstudiar er auka samanlikna med Personell, utdanning og kompetanse Helse Vest RHF skal sørgje for at det er utarbeidd planar for iverksetting av del 2 og 3 i ny ordning for spesialistutdanning av legar, medrekna at det regionale utdanningssenteret (RegUt) er rusta til å ivareta nye oppgåver med læringsaktivitetar og nasjonal samordning. Helseførtaka skal: vidareutvikle og forbetre del 1 i ny spesialistutdanning for legar (LIS1) basert på erfaringar frå innføring av LIS1 hausten planleggje for å setje i verk del 2 og 3 (LIS2 og LIS3) i ny ordning for spesialistutdanning i samsvar med ny forskrift 7. Forsking og innovasjon Forsking er ei av dei fire lovpålagde oppgåvene for helseføretaka, og heng tett saman med innovasjon og tenesteutvikling. Riktig satsing på dette området er ein grunnleggjande føresetnad for god utvikling av spesialisthelsetenesta. Helseførtaka skal: bidra til implementering av nasjonalt system for måling av innovasjonsaktiviteten i helseføretaka under leiing av Helse Sør-Øst RHF (jf. rapport frå nasjonal arbeidsgruppe frå desember 2017), og gjennomføre ei prøverapportering på aktivitetsindikatoren for Strukturert journalundersøking er ein framgangsmåte å identifisere og måle førekomst av pasientskade i helsetenesta. Global Trigger Tool (GTT) er ein standardisert prosedyre for å gjere dette på. 7 Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) 5

175 Krav og rammer 2018 Helseføretaka har tidlegare fått krav om å etablere ein heiltidskultur i helseføretaka og redusere bruken av deltid. Dette er viktig for å betre pasienttryggleiken og kvaliteten i behandlinga for pasientane. Dette området vil bli følgt opp med vidare rapportering. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: utvikle strategiske kompetanseplanar og tiltak for å utdanne, rekruttere og vidareutvikle tilstrekkeleg tal medarbeidarar for alle yrkesgrupper/fagområde. Helseføretaka bør utvikle kompetanseplanar i tråd med måla i Helse2035, anten det er på stillingsgruppe-nivå eller individuelt der det er føremålstenleg. Dette er eit tiltak som og skal forplikte medarbeidarar til kva oppgåver dei må kvalifisere seg for i framtida. utvikle plan som synleggjer framtidig behov for utdanningsstillingar slik at føretaksgruppa Helse Vest har ein samla oversikt over framtidig behov som grunnlag for samarbeid med utdanningssektoren med tanke på dimensjonering av vidareutdanning for sjukepleiarar og jordmødrer. i dialog med utdanningsinstitusjonane arbeide for å få dei ulike utdanningane betre i samsvar med tenestene sine behov. sørgje for at alle helseføretaka har eigne læreplassar innan helsefagarbeidarfaget, og avklare kor mange lærlingar føretaket bør ha. E-helse Gode IKT-løysingar er ein føresetnad for å oppnå heilskaplege pasientforløp og ambisjonane om pasienten si helseteneste Det er viktig at befolkninga har tillit til at helsetenesta handterer personopplysningar på ein trygg og sikker måte. Det er behov for å auke bruken av etablerte nasjonale e-helseløysingar Helsedataprogrammet Dei regionale helseføretaka skal gjennom deltaking i Helsedataprogrammet bidra til realisering av fellestenester og utvikling av ein helseanalyseplattform. Beredskap, sikkerheit og sivil-militært samarbeid Helse Vest RHF viser til revidert Nasjonal helseberedskapsplan. Helsedirektoratet har, delegert frå Helse- og omsorgsdepartementet, ansvar for nasjonal koordinering av helse- og omsorgssektoren sin innsats, og set i verk nødvendige tiltak når ein krise truar eller har skjedd. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: 6

176 gjennomføre nødvendige oppdateringar i eigne beredskapsplanar og rutinar i tråd med både revidert Nasjonal helseberedskapsplan og Regional helseberedskapsplan for Helse Vest. vurdere behov for nye tiltak for å møte langvarig bortfall av kritisk infrastruktur som straum, vatn, IKT og legemidlar. gjennomføre tiltak som gjer at helseføretaka er klare for å implementere ny sikkerheitslov når lova trer i kraft. Informasjonstryggleik og personvern Personvern og informasjonstryggleik skal vere en integrert del av helseføretaket si verksemd. Driftsavtale for dei nye redningshelikoptra Helseføretaka har fleire pliktar knytt til drift av redningshelikoptertenesta. Det er ønskjeleg å formalisere etablert praksis knytt til helseføretak som er ansvarlege for å sikre tilgang på lege som besetningsmedlem. Avtalespesialistar Helse Vest RHF viser til gjeldande rammeavtalar for avtalespesialistar frå 1. januar 2016, og at det no er inngått mange samarbeidsavtalar mellom sjukehusa og avtalespesialistane Oppfølging av Riksrevisjonen si undersøking Helse Vest RHF viser til at Riksrevisjonen si undersøking om helseføretaka si handtering av bierverv viste at tilsette og leiarar i helseføretaka i for liten grad rapporterer om bierverv. Systema som er etablerte for å rapportere og følgje opp bierverv vert i liten grad brukt. Arbeidslivskriminalitet Offentlege oppdragsgjevarar har som kjøparar av varer og tenester eit særskilt ansvar for å motverke arbeidslivskriminalitet. Nasjonal bemanningsmodell Helse Vest RHF har utvikla Nasjonal bemanningsmodell, eit analyseverktøy som skal nyttast i arbeid med strategisk planlegging og styring av bemannings- og kompetansebehov. Hensikta med verktøyet er å understøtte og betre strategisk forvaltning og bruk av kompetanse. Ressursgrunnlaget Styring og kontroll med ressursbruken er avgjerande for å kunne gjere dei rette faglege prioriteringane, og sikre god kvalitet på pasientbehandlinga. Helseføretaka må gjere seg kjende med dei budsjettdokumenta som ligg til grunn for tildeling av midlar frå Helse Vest RHF, jf. mellom anna oppdragsdokumentet frå Helse Vest RHF. Planlagd pasientbehandling utover bestilling må godkjennast av Helse Vest. 7

177 Økonomiske resultatkrav og endringar i driftskredittramma Resultatmålinga baserer seg på det rekneskapsmessige resultatet. Helse Fonna HF skal i 2018 oppnå eit positivt resultat på 40 mill. kroner. Føretaket må budsjettere drift, økonomisk resultat og investeringar i tråd med inntektsføresetnaden i sak 010/18, og tilgjengeleg likviditet. Investeringar og lån Investeringar og gevinst Helse Vest RHF viser til tidlegare krav der HF-a er bedt om å gje ei beskriving av arbeid knytt til investeringar og gevinst, og styret i Helse Vest RHF har óg i styresak 061/15 bedt om ei utgreiing om dette. Helse Vest RHF ber føretaka om å: utarbeide mål og handlingsplan i det årlege investeringsbudsjettet og langtidsbudsjett om kva gevinstar som skal takast ut ved nye investeringar Rapportering Det er eit mål å ha gode og gjennomgåande system for å kunne følgje opp utviklinga i tenestene, og det er etablert eit system for rapportering for å sikre dette. Metodikk og struktur for styrerapportering Det er gjennom arbeidet med heilskapleg styringsinformasjon lagt opp til jamleg rapportering internt, til styra og til styresmaktene. Månadleg rapportering Rapportering om økonomi og anna avtalt rapportering om styringsinformasjon som skjer månadleg, skal i 2018 rapporterast etter tidsfristar som er kommuniserte til helseføretaka i eige brev og i økonomihandboka Årleg melding I medhald av helseføretakslova 34 skal Helse Vest RHF sende ei årleg melding til Helse- og omsorgsdepartementet innan 15. mars vedlegg Styringsdokument 2018 Helse Fonna HF 8

178 Vedteke i føretaksmøte Styringsdokument 2018 Helse Fonna HF Innhald

179 1 Innleiing Generelt Ny verksemdstrategi Helse Hovudområde for styring og oppfølging i Helsefaglege styringsmål Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling Betre kvalitet og pasienttryggleik Krav og rammer Bemanning, leiing og organisasjon Bemanning og kompetanse Felles kartlegging av arbeidsmiljø og pasienttryggleikskultur Vaksinasjon av personell Tiltak innanfor bygg- og eigedomsområdet Felleseigde helseføretak Bruk av spesialnummer E-helse Helsedataprogrammet Øvrige krav Beredskap, sikkerheit og sivil-militært samarbeid Informasjonstryggleik og personvern Driftsavtale for dei nye redningshelikoptra Avtalespesialistar Oppfølging av Riksrevisjonen si undersøking Arbeidslivskriminalitet Protonsentre Nasjonal bemanningsmodell Samskapt planlegging/optimal timetildeling/ avansert oppgåveplanlegging Løysingane i Vel møtt-prosjekta Ressursgrunnlaget Økonomiske krav og rammer Økonomiske resultatkrav og endringar i driftskredittramma Investeringar og lån Rapportering Metodikk og struktur for styrerapportering Månadleg rapportering Tertialrapportering Halvårleg rapportering Rapportering til SSB og NPR Årleg melding Årsrekneskap Rapport om bruk av midlar og aktivitet...29 Vedlegg:

180 1 Innleiing 1.1 Generelt Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gi helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Styringsdokumentet skal klargjere dei premissane og rammene som gjeld for verksemda, og inneheld mål og dei resultatkrava som blir stilte til helseføretaka. Det er likevel ikkje slik at dei samla krava til helseføretaka går fram av styringsdokumentet. Dokumentet utfyller og konkretiserer oppgåver som det skal leggast vekt på, og som skal prioriterast. Desse oppgåvene må ein sjå i samanheng med mål, rammer og retningslinjer for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, oppdragsdokumentet frå Helse- og omsorgsdepartementet og krav stilt i føretaksmøte til Helse Vest RHF, inkludert tidlegare styringskrav. Helse Vest legg til grunn at helseføretaka sikrar at styringsdokumentet blir gjort kjent for leiarar på alle nivå i organisasjonen, og at det er etablert system for korleis krava i dokumentet skal operasjonaliserast i verksemda. Helseføretaka må òg gjere seg kjende med krava i Oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF for 2018, krav i protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF den 16. januar 2018 og innhaldet i sjukehustalen som helse- og omsorgsministeren haldt samme dag. 1.2 Ny verksemdstrategi Helse 2035 Styret i Helse Vest RHF vedtok strategien Helse2035 i styremøtet 11. mai Strategien er ambisiøs og legg opp til store endringar i korleis Helse Vest skal yte helsetenester og ivareta samfunnsoppdraget i åra som kjem. Betre samhandling, oppgåveplanlegging og organisering, innovasjon og bruk av ny teknologi er viktige punkt. Strategien er tydeleg på utfordringa knytt til at vi har avgrensa ressursar - både økonomiske og menneskelege - samtidig som behovet for behandling i befolkninga og behandlingsmoglegheitene veks. Tydelege prioriteringar og balanse mellom behov, moglegheiter og tilgjengelege ressursar skal bidra til ei berekraftig utvikling. «Pasienten si helseteneste» er eit berande prinsipp i utforminga av verksemdstrategien, og skal prege alle deler av aktiviteten i Helse Vest. Gjennomføringa av Helse 2035 går føre seg på mange nivå. Helseføretaka sitt utviklings- og endringsarbeid er eit viktig verkemiddel i så måte, saman med dei regionale programma og prosjekta som blir gjennomført. I tillegg er det i tilknyting til Helse 2035 utarbeidd ein tiltaksplan som skildrar regionale tiltak som skal bidra til gjennomføring av strategien. Den byggjer på, og heng saman med, andre aktivitetar, styringsdokument og satsingar lokalt, regionalt og nasjonalt, medrekna regionale funksjons- og fagplanar. Ein oversikt over dei regionale planane er gitt i vedlegg 4. Tiltaka i planen har ei overordna innretting, og byggjer opp om den 2

181 lokale gjennomføringa av strategien. Regionalt samarbeid, felles system og utgreiingar er derfor prioriterte. Styra skal setje seg inn i og bidra til oppfølging av verksemdstrategien med tilhøyrande tiltaksplan, og leggje denne til grunn for utarbeiding av lokale strategiar og utviklingsplanar. 2 Hovudområde for styring og oppfølging i 2018 Helseføretaka skal innrette verksemda si med sikte på å nå følgjande overordna mål: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling 3. Betre kvalitet og pasienttryggleik Dette skal skje innafor dei ressursane som blir stilte til disposisjon i styringsdokumentet. Måla er nærare konkretisert i kapittel 3 under overskriftene Mål 2018 og Andre oppgåver for helseføretaka Styra i helseføretaka har ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane til Helsedirektoratet, og eventuelt setje i verk tiltak for å betre måloppnåing på kvalitetsindikatorar. Regjeringa vil skape pasienten si helseteneste. I møtet med helsetenesta skal kvar einskild pasient oppleve respekt og openheit, og gjennom samval få delta i beslutningane om eigen behandling og korleis den skal gjennomførast. Pasientane skal oppleve heilskaplege og samanhengande tenester også mellom spesialist- og kommunehelsetenesta. Gode IKT-løysingar er ein føresetnad for å oppnå heilskaplege pasientforløp og ambisjonane om pasienten si helseteneste. Føretaksgruppa Helse Vest skal i enda større grad utnytte moglegheitene for digital dialog mellom innbyggjarar og spesialisthelsetenesta. Det vil auke pasientmedverknad og ei styrka pasientrolle. Det er samstundes viktig at befolkninga har tillit til at helsetenesta handterer personopplysningar på ein trygg og sikker måte, og leiinga i verksemdene må sikre at det er etablert og oppretthalde tilfredsstillande informasjonstryggleik. Det er eit leiaransvar å skape eit trygt arbeidsmiljø prega av openheit, respekt, likestilling og tillit. #metoo-kampanjen har satt arbeidsmiljøproblem på dagsorden, og kartlegging av omfang av seksuell trakassering og iverksetting av tiltak blir ein del av medarbeidarundersøkinga ForBedring i Helseføretaka skal sikre gode arenaer og system for informasjonsutveksling, rettleiing og kompetanseoverføring mellom spesialist- og kommunehelsetenesta, medrekna fastlegane. Det skal leggjast til rette for god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, som òg inneber å bruke tolketenester når det trengst. Ein må etterspørje og synleggjere samiske pasientar sin rett til og behov for tilrettelagde tenester frå planleggingsfasen, gjennom utgreiingsfasen, og når det blir teke avgjerder. Eventuelle nye tiltak til dei regionale helseføretaka og 3

182 helseføretaka for å styrke samisk språk og språkrettar skal vurderast i oppfølginga av NOU 2016:18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Omstilling av spesialisthelsetenester som er aktuelle for kommunane, skal ikkje gjennomførast før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillinga gir brukarane eit kontinuerleg og like godt eller betre tenestetilbod enn før, jf. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ). I tråd med Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet skal helseføretaka bidra til å auke kompetansen i kommunal helse- og omsorgsteneste. Det er eit mål å auke både talet på offentleg igangsette kliniske studiar og studiar som er sette i gang av næringslivet. Det skal leggjast til rette for auka samarbeid med næringslivet, m.a. gjennom tilrettelegging av infrastruktur for utprøving av medisinsk-teknisk utstyr og for industrifinansierte kliniske studiar. Innovasjonseffekten av anskaffingar i helseføretaka bør aukast, til dømes innan bygg, medisinsk-teknisk utstyr og IKT. Ein viktig del av grunnlaget for det arbeidet spesialisthelsetenesta utfører, er dei utgreiingane som blir gjort på ulike nivå, med nødvendige bidrag frå dei ulike helseføretaka. Helseføretaka er forplikta til å delta med fagfolk i arbeidet med både nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt. Helse Vest RHF har eit ansvar for at deltakinga og bruken av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Helseføretaka er også forplikta til å medverke i planlegging og etablering av ulike tilbod i regionen. I føretaksgruppa Helse Vest er det sett i gang mange store utbyggingsprosjekt. Helse Vest legg til grunn at helseføretaka har gode system for å førebygge og unngå arbeidskriminalitet og sosial dumping ved bruk av eksterne leverandørar, uavhengig av om det er oppdrag eller tenestekjøp. 3 Helsefaglege styringsmål Oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF er utgangspunktet for dei helsefaglege oppdraga og styringsmåla. I styringsdokumentet for 2018 er oppdrag og styringsmål frå Helse- og omsorgsdepartementet supplerte med oppdrag og styringsmål for område som Helse Vest RHF vurderer som særleg viktige. 3.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta skal løysast ved dei offentlege sjukehusa. Betre samarbeid mellom private og offentlege helsetenester inneber betre utnytting av ledig kapasitet, større valfridom og nye arbeids- og samarbeidsformer. Pasientane skal sleppe unødvendig ventetid. Fritt behandlingsval og pasient- og brukarrettslova legg til rette for dette. Pasientforløpa skal vere gode og effektive. Det er innført 28 pakkeforløp for kreft. Det blir innført pakkeforløp for hjerneslag, psykisk helse og rus. Målinga av pakkeforløpa vil starte samtidig med innføringa, 4

183 og Helse- og omsorgsdepartementet kjem tilbake til indikatorar for dette i revidert oppdragsdokument 2018 til Helse Vest RHF. Kunnskap om variasjon i kapasitetsutnyttinga skal bli nytta aktivt av styra i helseføretaka som grunnlag for å auke kapasitet, og gi meir likeverdig tilgang til helsetenester. Mål 2018: Gjennomsnittleg ventetid til start av helsehjelp skal reduserast i alle helseføretak samanlikna med Gjennomsnittleg ventetid skal vere under 50 dagar i alle helseføretak innan Helse Vest RHF har definert eigne regionale måltal for BUP 1, TSB 2 og VOP 3 som ligg under det nasjonale måltalet på 50 dagar. Krav til ventetider for behandla pasientar skal i 2018 vere: o BUP: under 35 dagar o TSB: under 30 dagar o VOP: under 40 dagar o Somatikk: under 60 dagar Kravet gjeld gjennomsnittstal for kvar kalendermånad. Ingen fristbrot. Median tid til tenestestart skal reduserast i helseføretaka samanlikna med Helseføretaka skal halde ein større prosentdel av pasientavtalane samanlikna med 2017 (passert planlagt tid). Helseføretaka skal halde minst 95 pst. av avtalane innan Prosentdelen pakkeforløp for kreftpasientar som er gjennomført innan den definerte standard forløpstida for kvar av dei 26 kreftformane, skal vere minst 70 prosent. Variasjonen i måloppnåing for pakkeforløp kreft på helseføretaksnivå skal reduserast. Poliklinikkar skal driftast i tråd med Regionale retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk. Det blir her også vist til kap Andre oppgåver for helseføretaka i 2018: Arbeide spesielt med å redusere ventetidene for dei einingane der ventetidene er over måltal for Desse einingane må under godt leiarskap utvikle og vedlikehalde gode og langsiktige oppgåveplanar. Bruken av tentative timar skal avviklast, og ny strategi for tildeling av timar skal innførast ved hjelp av «Optimal timetildeling» under Alle møter. 1 BUP = barne- og ungdomspsykiatri 2 TSB = tverrfagleg spesialisert behandling av rusavhengigheit 3 VOP = vaksenpsykiatrisk 4 Tida mellom datoen då spesialisthelsetenesta tek imot tilvisinga og tenestestartdato og datoen då pasienten får ei teneste, altså datoen då ein viss prosedyre er utført. Dette blir målt for eit utval utgreiingsog behandlingsprosedyrar. Liste over kva utgreiings- og behandlingstenester som inngår i målingane, finn ein på nettsidene til Helsedirektoratet: ntregister/definisjon-av-tjenester.pdf 5

184 Sikre at vurderingseiningar innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er godt nok kjende med pasientrettane, medrekna retten til fritt behandlingsval. Gjere greie for status i arbeidet med å redusere uønska variasjon i kapasitetsutnytting og forbruk, og kome med framlegg til vidare utviklingsarbeid. Frist for dette er 1. oktober Følgje opp tilrådingar i rapporten "Reduksjon av uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten" frå RHF-a til Helse-og omsorgsdepartementet av 10. oktober Samle og dele erfaringar frå relevante ressursar på tvers av helseføretaka som jobbar med forbetring i effektivitet og kapasitetsutnytting, med tanke på å finne ut kva faktorar som er med og gjer at forbetringsarbeidet lykkast. Det skal gjerast greie for dette til Helse Vest RHF innan 1. mai Som del av dette skal det gjerast greie for korleis styra i helseføretaka får høve til å følgje jamt med på relevant styringsinformasjon om effektivitet, kapasitetsutnytting og betringsarbeid som er gjennomført. Følgje opp variasjon i liggetid, etterkontrollar og rehabilitering for hofteprotese- og hoftebrotspasientar, og i tillegg variasjon i utnytting av operasjonsstuene, jamfør oppfølgingsundersøkinga Riksrevisjonen har gjort av effektivitet i sjukehus. 3.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling Den nye strategien for psykisk helse "Mestre hele livet" skal ligge til grunn for korleis helseføretaka innrettar behandlingstilbodet til barn, unge, vaksne og eldre. Ein skal leggje til rette for større grad av tverrfagleg og pasienttilpassa organisering av tilboda, ut frå kva brukarane spør etter hjelp til, og oppdatert fagkunnskap. Responsevne og mobilitet i tenestene, medansvar for heilskapen i oppfølging av pasientar, styrka tilgang døgnet rundt og kortare ventetider er sentrale utviklingsområde. Vi føreset at pakkeforløpa for psykisk helse og rus er ein reiskap for meir målretta leiing og styring av verksemda. Besøksrapportane frå Sivilombudsmannen og rapportane frå Helsetilsynet skal inngå i det generelle kunnskapsgrunnlaget for utvikling og forbetring av tenestene. Det er stort behov for å jobbe vidare med systematisk endring og styrking av kompetanse og organisering for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern, og for å vidareutvikle og spreie gode metodar for frivillig behandling. Når pasientar har både psykiske lidingar og er rusavhengige, må tenestene behandle begge tilstandane samtidig og i samarbeid med kommunane. Registrering av data til eit kvalitetsregister innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er avgjerande for at registeret skal kunne gi viktig kunnskap om kvaliteten. Mål 2018: Det skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk på føretaksnivå. Distriktspsykiatriske senter og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriterast innan psykisk helsevern. Veksten skal målast i gjennomsnittleg 6

185 ventetid, kostnader (kostnader til avskrivingar, legemiddel og pensjon skal synleggjerast, men haldast utanfor), og aktivitet (polikliniske opphald) 5. Færre tvangsinnleggingar i psykisk helsevern enn i Færre pasientar med tvangsmiddelvedtak i psykisk helsevern (døgnbehandling) enn i Registrere avslutningstype og sikre så få avbrot som råd innan døgnbehandling i tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Andre oppgåver for helseføretaka i 2018: Implementere pakkeforløpa for psykisk helse og rus. Registrere utskrivningsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, og inngå samarbeidsrutiner med kommunane for å førebu utskrivingar av desse pasientane, jf. innføring av betalingsplikt for kommunane frå Helseføretaka må involvere private aktørar i sitt opptaksområde i dette arbeidet for å samordne rutinane. Vidareføre satsing på betre helsetenester til barn og unge i barnevernet, medrekna å vere med og utvikle modellar for utgreiing av barn i barnevernet og utvide det ambulante arbeidet inn mot barnevernet. Helseføretaka skal gjere sitt til at desse helsetilboda blir vidareutvikla slik at den språklege og kulturelle bakgrunnen til samiske barn òg er vareteken. Setje i verk tiltak for å auke tilgangen til psykisk helsevern for innsette i fengsel, medrekna språklege og kulturelt tilrettelagte tilbod for samiske innsette. Følgje opp regional plan for psykisk helse når den ligg føre. Delta i regionalt sjølvmordsførebyggjande arbeid, under dette gjennomføre journalgjennomgangar for å sikre at vurderingar av fare for sjølvmord blir utført og dokumentert. Bidra i regionalt arbeid med å sikre lik og rett registrering av tvangsbruken i barne- og ungdomspsykiatriske avdelingar. Redusere og kvalitetssikre tvangsmiddelbruk, og setje inn tiltak på dei avdelingane med mest bruk av tvang. Etablere samarbeid med fastlegane for å sikre god kvalitet i tilvisingar til psykisk helsevern for vaksne, barn og unge. 3.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik Helsetenesta skal vidareutviklast slik at pasientar og brukarar i større grad får og opplever å få trygg og god helsehjelp. Helse, miljø og sikkerheit (HMS) skal vere ein integrert del av kvalitets- og pasienttryggleiksarbeidet. Gode pasientforløp skal utviklast i samarbeid med kommunar, med spesiell merksemd på pasientar med kols, og pasientar som treng rehabilitering og habilitering. Kvalitetsmålingar, pasienttryggleiksmålingar, forskingsbasert kunnskap og pasienterfaringar må nyttast aktivt i utforminga av tenestetilbodet og i systematisk forbetringsarbeid. Ineffektive metodar skal fasast ut. Ein eigen undersøkingskommisjon for alvorlege hendingar i helsetenesta skal bli etablert i Årsverk er utteke som måleparameter. Årsverkstal frå SSB gir ingen fullstendig oversikt over årsverk etter sektor på grunn av reglane for innrapportering av felles personell. 7

186 Det er eit mål å redusere urettvis variasjon i tenestetilbodet der dette er dokumentert, til dømes gjennom helseatlas. Bemanning, utdanning, kompetanseutvikling, forsking, innovasjon og opplæring av pasientar og pårørande skal underbyggje ein god og forsvarleg pasientbehandling. Mål 2018: Pasientskadar basert på dei årlege GTT 6 -undersøkingane skal vere redusert med 25 prosent innan utgangen av 2018, målt ut frå undersøkinga for Sjukehusinfeksjonar skal vere mindre enn 3,5 prosent. Det samla forbruket av breispektra antibiotika ved norske sjukehus skal vere redusert med 30 prosent i 2020 samanlikna med (Målt som desse fem breispektra midla: Karbapenem, 2. og 3. generasjons cefalosporin, penicillin med enzymhemmar og kinolon). Minst 20 prosent av pasientane med akutt hjerneinfarkt får intravenøs trombolysebehandling. Minst 50 prosent av pasientane med hjerneinfarkt som er trombolysebehandla, får denne behandlinga innan 40 minutt etter innlegging. Ingen korridorpasientar. Prosentdelen dialysepasientar som får heimedialyse, skal vere på minst 30 prosent. Talet på kliniske behandlingsstudiar er auka samanlikna med Andre oppgåver for helseføretaka i 2018: Implementere pakkeforløpa for hjerneslag. Dette føreset fortløpande og komplett registrering til Norsk hjerneslagregister. Vi viser til brev frå Helsedirektoratet datert , og brev frå Helse Vest RHF datert Utvikle rutinar for god overføring frå barne- til vaksenorientert helseteneste ut frå best tilgjengeleg kunnskap. Rutinene skal omfatte overføring internt i sjukehuset og mellom sjukehuset og primærhelsetenesta. Rutinane skal bli utarbeidd i samråd med ungdomsrådet i helseføretaka. Sørgje for ei planmessig omlegging av raskare tilbake-ordninga. Omlegginga inneber at midlane er fordelt mellom helseføretaka etter inntektsmodellen (styresak 121/17), og inngår i berekningsgrunnlaget for ISF. Midlane skal nyttast til å vidareføre og opprette tiltak med god effekt og som bidrar til at behandling og arbeidsretta hjelp skjer samtidig, integrert i det ordinære pasienttilbodet. Midlane skal primært kome personar med muskel- og skjelettlidingar og psykiske lidingar til gode. Raskare tilbake-tiltak til desse pasientgruppene skal ikkje leggjast ned i samband med omlegginga. Effekten arbeid og utdanning har på helse og livskvalitet vil vere eit viktig moment i rettigheitsvurdering av tilvisingar. Psykisk helsevern og somatikk (fysikalsk medisin og rehabilitering) skal styrke samarbeidet om samtidige 6 Strukturert journalundersøking er ein framgangsmåte å identifisere og måle førekomst av pasientskade i helsetenesta. Global Trigger Tool (GTT) er ein standardisert prosedyre for å gjere dette på. 8

187 tenester til pasientar med samansette behov. Pasientar som får behandling gjennom behandlingstilboda som blir vidareført eller oppretta etter Raskare tilbake skal framleis registrerast i NPR med debitorkode 20. Helseføretaka skal innan 5. april 2018 sende Helse Vest RHF rapport om status og plan for omlegginga. Vi viser til brev datert Delta i planlegging og gjennomføring av forskingsbasert følgjeevaluering av omlegginga av Raskare tilbake. Følgje opp samarbeidsavtalen mellom NAV og Helse Vest RHF og inngå konkrete samarbeidsavtalar med NAV om arbeid og helse. Det vil bli sendt eige brev om dette. Redusere uønska variasjon i tilbodet til pasientar med kols, jamfør SKDE 7 sitt helseatlas. Styrke arbeidet med tidleg diagnostisering og oppfølging/rettleiing av autismespekterforstyrringar (ASF), og vurdere å inngå forpliktande samarbeidsavtalar mellom helseføretak/sjukehus og kommunar. Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom, og narkolepsi (RFM) skal bidra inn i arbeidet. Etablere ei ordning for overgang til fagleg likeverdige, men rimelegare legemiddel basert på tilrådingane i rapporten «Overgang til faglig likeverdige legemidler og tilgrensende oppdrag». Rapporten blei sendt frå dei regionale helseføretaka til HOD 1.november Helseføretaka må samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF i dette arbeidet. Helseføretaka skal gjere greie for oppfølginga til Helse Vest RHF innan 30. april Helse Vest RHF vil kome tilbake til dette i eige brev. Sørgje for løpande og fullstendig innrapportering til dei nasjonale medisinske kvalitetsregistera, og nytte eigne data til kontinuerlig kvalitetsovervaking og kvalitetsbetring. Styrke innsatsen i Program for pasienttryggleik i Helse Vest, og gjennom deltaking i regionalt program sikre at innsatsområda, arbeidsform og metodikk blir vidareført etter Gjennomføre mini audits av bruk av Trygg pleie 8 i minst fire aktuelle einingar der Trygg pleie-screening skal gjennomførast. Det skal undersøkast om risiko for fall, trykksår eller underernæring blir følgt opp med tiltak, og om desse blir dokumentert. Gjennomføre to prevalensundersøkingar av førekomst av trykksår i alle sengepostar innanfor somatikk. Registrere i pasientadministrative system at pasientar har vore vurderte og eventuelt fått tildelt kontaktlege. Det skal bli gjort greie for status innan 15. mai Helse Vest RHF vil kome tilbake til dette i eige brev. Følgje opp regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Vest og styret sitt vedtak. Revidere eigne områdeplanar i tråd med føringane i planen. Sjå brev datert Prehospitale tenester skal inngå i arbeidet med utviklingsplanar i helseføretaka. Vi viser til brev datert frå Helse Vest. Gjennomføre pilotar med mål om å auke bruken av ambulante tenester innanfor rehabilitering, og få erfaring med nye måtar å utføre ambulante 7 SKDE = Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (Helse Midt-Norge). 8 Navnet på skjema i DIPS = BL Trygg Pleie 9

188 tenester på. Det blir vist til prosjektrapport «Ambulante tenester og tidleg støtta utskriving innan rehabilitering», desember 2017, og til brev til helseføretaka datert Samarbeide med dei andre helseføretaka om styrking av intensiv habilitering for barn og unge med hjerneskadar. Beslutningsforum for nye metoder avgjorde i 2017 at økonomisk støtte til utanlandske intensive habiliteringsprogram for barn og unge med hjerneskade skal avviklast over ein femårsperiode, og anna type helsehjelp til denne pasientgruppa skal utviklast så raskt som mogleg. Styrkinga må sjåast i samanheng med nasjonalt arbeid som skal i gang, og som helseføretaka må delta i. Følgje opp funna i fagrevisjonen om barn som pårørande. Delta i eit regionalt prosjekt for å sikre at minst 30 prosent av dialysepasientane får heimedialyse. Bidra i arbeidet med å etablere eit regionalt nettverk 9 som skal sjå nærare på korleis oppdage og handtere rusrelaterte problem hos pasientar i somatiske einingar. Til Helse Bergen: Etablere ei nasjonal ordning med ekspertpanel i spesialisthelsetenesta der pasientar med alvorleg livsforkortande sjukdom kan få ei ny vurdering av kva som er mogleg behandling for anten etablert eller utprøvande behandling i Noreg eller i utlandet, jf. utgreiing gjennomført i Helse Bergen skal utarbeide forslag til korleis etablering av ordninga skal skje innan Følgje opp tilrådingane frå den 5-årige heilskaplege gjennomgangen av godkjente fleirregionale og nasjonale behandlingstenester. Oppfølginga skal skje i samarbeid med Helse Vest og dei andre regionane. Det vil bli sendt eige brev til Helse Bergen om oppfølging og organisering av arbeidet. Understøtte utviklinga av eit nasjonalt medisinsk kvalitetsregister på rusfeltet. Til Helse Stavanger: Bidra i Helse Bergen sitt oppdrag om å etablere ei nasjonal ordning med ekspertpanel i spesialisthelsetenesta der pasientar med alvorleg livsforkortande sjukdom kan få ei ny vurdering av kva som er mogleg behandling for anten etablert eller utprøvande behandling i Noreg eller i utlandet. Bidra til raskast mogleg framdrift for utviklinga av eit nasjonalt medisinsk kvalitetsregister på rusfeltet. Innan 30. april 2018 gjere greie for status for prosjektet Norwegian Pumps & Pipes, herunder rekneskap for prosjektet, kva som er oppnådd så langt, plan for vidare aktivitet og Helse Stavanger sin framtidige rolle i samarbeidet. Personell, utdanning og kompetanse Helse Vest RHF skal sørgje for at det er utarbeidd planar for iverksetting av del 2 og 3 i ny ordning for spesialistutdanning av legar, medrekna at det regionale 9 Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking i Helse Vest (Korfor) skal leie nettverket. 10

189 utdanningssenteret (RegUt) er rusta til å ivareta nye oppgåver med læringsaktivitetar og nasjonal samordning. Helseførtaka skal: vidareutvikle og forbetre del 1 i ny spesialistutdanning for legar (LIS1) basert på erfaringar frå innføring av LIS1 hausten planleggje for å setje i verk del 2 og 3 (LIS2 og LIS3) i ny ordning for spesialistutdanning i samsvar med ny forskrift 10. inngå samarbeid med kvarandre, og sørgje for at det er tilstrekkelege utdanningsstillingar slik at regionen sitt totale behov for spesialistar blir dekka. Helseføretaka må saman bidra til at det til ei kvar tid er planlagde og heilskaplege utdanningsløp med god gjennomstrøyming i eige føretak, og på tvers av helseføretak. I planlegging av utdanningsløp skal også dei private ideelle institusjonane inngå. nytte regional kartlegging for å unngå «flaskehalsar» i utdanningsløpa. leggje til grunn at LIS 2 og LIS 3 kan ha delar av sitt utdanningsløp i fleire av helseføretaka i føretaksgruppa Helse Vest, og eventuelt i avtalepraksis eller andre regionar, der det er nødvendig. dokumentere korleis arbeidet med spesialistutdanninga er organisert, og korleis læringsmåla blir oppnådd gjennom læringsaktiviteter slik at utdanninga oppfyller krava til Helsedirektoratet for utdanningsverksemda. sørgje for at rettleiarar får kompetanse i rettleiing og supervisjon av LIS. sørgje for at LIS får løpande vurderingar av om læringsmåla er nådd, og at disse blir fortløpande dokumentert i kompetanse-portalen. sikre gode overgangsordningar for LIS som er under spesialisering i gammal ordning. stille nødvendige ressursar til rådigheit til nasjonale og regionale fagråd for kvar spesialitet. helseføretaka skal og bidra til at det blir gjennomført gode utdanningsløp for LIS-legar i «gammal» ordning, innad i eige føretak og i samarbeid mellom helseføretaka. Til Helse Bergen: Det regionale utdanningssenteret (RegUt) skal sikre kvaliteten og eit likeverdig utdanningstilbod gjennom etablering av samarbeid regionalt og nasjonalt om læringsaktivitetar og rettleiing. RegUt blir bemanna med tilstrekkeleg og relevant kompetanse i forhold til dei funksjonar og oppgåver som ligg til eininga (nærare skildra i mandatet for dei regionale utdanningssentra). Helse Vest RHF skal i samarbeid med RegUt og helseføretaka sikre at helseføretaka har utarbeidd planar og læringsaktivitetar for innføring av ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin. Helse Vest RHF skal leggje til rette for at eksisterande tilbod om kompetanseheving i samisk språk og kultur blir gjort kjent nasjonalt, slik at helsepersonell i heile landet har høve til å søke om deltaking. Helse Midt- Norge RHF og Helse Nord RHF skal leggje til rette for at tilsette kan få kompetanseheving i samisk språk når helseføretaket treng slik kunnskap. 10 Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) 11

190 Forsking og innovasjon Forsking er ei av dei fire lovpålagde oppgåvene for helseføretaka, og heng tett saman med innovasjon og tenesteutvikling. Riktig satsing på dette området er ein grunnleggjande føresetnad for god utvikling av spesialisthelsetenesta. Innovative innkjøp er et hovudverktøy for innovasjon og eit viktig virkemiddel for å utvikle nye og betre tenester i dialog mellom pasientar, fagmiljø og næringslivet. Dei regionale helseføretaka er bedt om å bidra til auka bruk av denne innkjøpsforma. Helseførtaka skal: bidra til implementering av nasjonalt system for måling av innovasjonsaktiviteten i helseføretaka under leiing av Helse Sør-Øst RHF (jf. rapport frå nasjonal arbeidsgruppe frå desember 2017), og gjennomføre ei prøverapportering på aktivitetsindikatoren for Til Helse Bergen: Bidra i dei regionale helseføretaka sitt oppdrag med å gjennomføre ei prøverapportering på talet på pasientar som deltek i kliniske behandlingsstudiar i helseføretaka, i tråd med tilrådingar i rapport frå arbeidsgruppe for utvikling av ein indikator for kliniske behandlingsstudiar. Sikre at NorPedMed, det kliniske forskingsnettverket med base i Nasjonalt kompetansenettverk for legemiddel til barn, er eit kontaktpunkt for legemiddelrelatert klinisk forsking på barn i den nasjonale forskingsinfrastrukturen for kliniske studiar NorCRIN. Bidra i dei regionale helseføretaka sitt arbeid med å greie ut og pilotere ein totalkostnadsmodell for eksternt finansierte forskingsprosjekt, i tråd med tilrådingar frå arbeidsgrupperapporten «Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse» (2015) og tilrådinga frå Husebekk-utvalet («Samordning mellom universiteter og helseforetak» 2017). Arbeidet skal leiast av Helse Sør-Øst RHF. Bidra i dei regionale helseføretaka sitt samarbeid med universiteta om å utarbeide felles retningslinjer for avklaring av vertskapsrolla i eksternt finansierte prosjekt. 4 Krav og rammer Bemanning, leiing og organisasjon Bemanning og kompetanse Helseføretaka har tidlegare fått krav om å etablere ein heiltidskultur i helseføretaka og redusere bruken av deltid. Dette er viktig for å betre pasienttryggleiken og kvaliteten i behandlinga for pasientane. Dette området vil bli følgt opp med vidare rapportering. 12

191 Helseføretaka må arbeide systematisk med strategisk bemannings- og kompetanseplanlegging, gjennom å arbeide målretta med å utdanne, rekruttere, behalde og utvikle medarbeidarar. Det regionale helseføretaket og helseføretaka må ha god dialog og godt samspel med utdanningssektoren for å sikre at utdanningane har kapasitet, kvalitet og innhald som er tilpassa tenesta og befolkninga sine behov. Det er spesielle utfordringar med å rekruttere sjukepleiarar og spesialsjukepleiarar. Det er tidlegare stilt krav om å sikre fleire læreplassar i tråd med måla i «Samfunnskontrakt for flere læreplasser». Dette er særleg viktig når det gjeld helsefagarbeidarar. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: utvikle strategiske kompetanseplanar og tiltak for å utdanne, rekruttere og vidareutvikle tilstrekkeleg tal medarbeidarar for alle yrkesgrupper/fagområde. Helseføretaka bør utvikle kompetanseplanar i tråd med måla i Helse2035, anten det er på stillingsgruppe-nivå eller individuelt der det er føremålstenleg. Dette er eit tiltak som og skal forplikte medarbeidarar til kva oppgåver dei må kvalifisere seg for i framtida. utvikle plan som synleggjer framtidig behov for utdanningsstillingar slik at føretaksgruppa Helse Vest har ein samla oversikt over framtidig behov som grunnlag for samarbeid med utdanningssektoren med tanke på dimensjonering av vidareutdanning for sjukepleiarar og jordmødrer. i dialog med utdanningsinstitusjonane arbeide for å få dei ulike utdanningane betre i samsvar med tenestene sine behov. sørgje for at alle helseføretaka har eigne læreplassar innan helsefagarbeidarfaget, og avklare kor mange lærlingar føretaket bør ha Felles kartlegging av arbeidsmiljø og pasienttryggleikskultur Helse Vest RHF viser til krav i styringsdokumentet i 2017 om openheit og dialog, og målet om å sjå pasienttryggleik og HMS i samanheng. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: gjennomføre den felles kartlegginga av arbeidsmiljø og pasienttryggleiksskultur (ForBedring) i 2018 med metodikk som gjer det mogleg å samanlikne resultata mellom sjukehus og helseregionar. Det skal gjennomførast forbetringstiltak på identifiserte forbetringsområde når undersøkinga er gjennomført. Vidare skal resultat på nasjonale indikatorar for pasienttryggleikskultur rapporterast til Helsedirektoratet Vaksinasjon av personell Oppslutninga om sesonginfluensavaksinasjonsprogrammet både blant risikogrupper og helsepersonell er for låg både absolutt og samanlikna med land 13

192 det er naturleg å samanlikne oss med. Dette kan ha alvorlege helsemessige konsekvensar og vere dyrt for samfunnet. Influensa kan smitte frå ein person til ein annan før symptoma bryt ut. Sjukehuspersonell med pasientkontakt bør ikkje smitte pasientane. Det er allereie gjort mykje for å auke vaksinasjonsdekninga, men det er likevel langt igjen til WHO og EU sine mål om 75 prosent årleg vaksinasjonsdekning. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: leggje til rette for at alt personell kvart år får tilbod om sesonginfluensavaksine slik at WHO og EU sin målsetting om 75 prosent vaksinasjonsdekning for helsepersonell kan bli nådd. intensivere arbeidet for annan vaksinering av eige helsepersonell Tiltak innanfor bygg- og eigedomsområdet For å sikre gode og effektive sjukehusbygg må det gjennomførast gode driftsmessige analysar i forkant av utbyggingar, og det må kunne vurderast i etterkant om planlagde driftsgevinstar vert realiserte. Det skal derfor gjennomførast evalueringar i etterkant av alle investeringsprosjekt der det minimum vert vurdert gevinstrealisering og logistikk i bygget. Det er helseføretaket som byggherre som er ansvarleg for evalueringane. Dei regionale helseføretaka skal i 2018, i samarbeid med Sjukehusbygg HF og under leiing av Helse Vest RHF, utarbeide eit grunnlag for evaluering av utbyggingsprosjekt og greie ut korleis det betre kan leggjast til rette for verdibevarande vedlikehald av sjukehusbygg, herunder greie ut bruk av internhusleige. Helseføretaka skal: nytte vedtekne rettleiarar og standardar utarbeidd for bygg- og eigedomsområdet. gjennomføre evalueringar i etterkant av alle investeringsprosjekt der det minimum vert vurdert gevinstrealisering og logistikk i bygget. etablere fullmaktregime for gjennomføringsfasen av utbyggingsprosjekt i tråd med styresak behandla av styret i Helse Vest RHF 7. mars etter avtale bidra i arbeidet kring utarbeiding av grunnlag for evaluering av utbyggingsprosjekt og i arbeidet med utgreiing av korleis det betre kan leggjast til rette for verdibevarande vedlikehald av sjukehusbygg Felleseigde helseføretak Det er eit mål for regjeringa å effektivisere spesialisthelsetenesta gjennom meir standardisering og betre samordning og organisering på tvers av regionane der det er tenleg. Dei regionale helseføretaka eig i dag til saman seks verksemder innafor områda innkjøp, luftambulanseteneste, pasientreiser, drift av nødnett, strategisk IKT og eigedom. Det er viktig at det potensialet som ligg i felles organisering og eigarskap, blir utnytta optimalt. Helseføretaka skal: vere kjende med og halde seg orienterte om desse helseføretaka og tenestene dei skal levere, og nytte tenestene deira i samsvar med dei føresetnadene som ligg til grunn for etableringa. 14

193 ta ut og synleggjere gevinstar i eige helseføretak som følgje av aktivitet/leveransar frå det felleseide helseføretaket Bruk av spesialnummer Marknadsføringslova forbyr næringsdrivande å vise kundane sine til kostbare spesialnummer når dei skal kontakte kundeservice. Dette har blitt stadfesta i ei avgjerd i EU-domstolen. Helse Vest er kjent med at slike spesialnummer er avskaffa i Helse Vest, men understrekar at helseføretaka ikkje skal opprette nye femsifra spesialnummer E-helse Gode IKT-løysingar er ein føresetnad for å oppnå heilskaplege pasientforløp og ambisjonane om pasienten si helseteneste. Ein må i større grad utnytte moglegheitene for digital dialog mellom innbyggjarar og spesialisthelsetenesta via helsenorge.no. Dette vil bidra til auka pasientmedverknad og ei styrka pasientrolle. Dette er ein viktig del av Alle møter-programmet, og helseføretaka skal bidra med tilstrekkeleg fokus og ressursar for å nå måla i programmet. Helse Vest har gjennom mange år lagt vekt på regional systembygging og utvikling av felles løysingar. Føretaka skal ta i bruk nye regionale løysingar på ein måte som medverkar til fortsatt auka bruk av felles løysingar, prosessar og rutinar i regionen. Det er viktig at befolkninga har tillit til at helsetenesta handterer personopplysningar på ein trygg og sikker måte. Dette stiller krav til både teknologi, prosessar og menneske. Det er leiinga i verksemda som har ansvar for å etablere og oppretthalde tilfredsstillande informasjonstryggleik. For å kunne levere gode IKT-tenester til både helsepersonell og innbyggjarar, er vi også avhengige av å nytte private leverandørar. Vi viser til Direktoratet for e-helse sin rapport om Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører i helse- og omsorgstjenesten. Rapporten Felles plan neste generasjon elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative systemer (PAS) er utarbeida av Helse Sør-Aust RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF. IKT-utviklinga framover bør skje i eit nasjonalt perspektiv med sikte på større grad av likskap mellom regionane. Det er behov for å auke bruken av etablerte nasjonale e-helseløysingar. Faglege og finansielle bidrag er avgjerande for den vidare utviklinga av nasjonale fellesløysingar. Det er også behov for modernisering av metodane for deling av helseinformasjon. Innsatsen på det nasjonale arbeidet med infrastruktur, arkitektur, kodeverk og terminologi er forventa å auke framover. Det vart i 2017 rapportert på Status for innføring og bruk av eksisterende tekniske løsninger for meldingsutveksling og samhandling. Det er framleis behov for å prioritere innsats for å ta i bruk etablerte løysingar for elektronisk samhandling. Vi har behov for at det vert fastsett nasjonale standardar. 15

194 For realisering av nasjonale e-helsemål og vidareutvikling av nasjonale løysingar, er det behov for ei nasjonal oversikt over strategiske IKT-prosjekt. Kunnskap om framdrift og risiko i dei regionale helseføretaka sine strategisk viktige IKT-prosjekt vil gi Direktoratet for e-helse eit betre grunnlag til å følgje med på og vurdere framdrift i realisering av dei nasjonale e-helsemåla. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: leggje anbefalingane i rapporten frå Direktoratet for e-helse om Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører i helse- og omsorgstjenesten til grunn i det vidare arbeidet med informasjonstryggleik. sikre at etablerte innbyggjartenester blir nytta. bidra i Direktoratet for e-helse sitt arbeid med å ferdigstille og ta i bruk nødvendige standardar for elektronisk samhandling, jf. forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren. Dette arbeidet skal skje i tett samarbeid med Alle møter-programmet Helsedataprogrammet Dei regionale helseføretaka skal gjennom deltaking i Helsedataprogrammet bidra til realisering av fellestenester og utvikling av ein helseanalyseplattform. Dei regionale helseføretaka skal prioritere arbeidet med å ta i bruk fellesløysningar for personverntenester og innbyggjartenester for kvalitetsregistera. Vidare skal dei regionale helseføretaka bidra til harmonisering og interoperabilitet mellom helseog kvalitetsregistera for at data i større grad skal kunne analyserast på ein effektiv måte på tvers av datakjelder. Helse Vest RHF ber Helse Bergen om å: bidra inn i arbeidet med å utarbeide ein plan for korleis dei medisinske kvalitetsregistera (inkludert kvalitetsregistera til Kreftregisteret) skal ta i bruk nasjonale fellestenester. Planen skal utarbeidast i samarbeid med Direktoratet for e-helse. 4.2 Øvrige krav Beredskap, sikkerheit og sivil-militært samarbeid Helse Vest RHF viser til revidert Nasjonal helseberedskapsplan. Helsedirektoratet har, delegert frå Helse- og omsorgsdepartementet, ansvar for nasjonal koordinering av helse- og omsorgssektoren sin innsats, og set i verk nødvendige tiltak når ein krise truar eller har skjedd. Regional helseberedskapsplan vil bli revidert i 2018, mellom anna med grunnlag i revidert Nasjonal helseberedskapsplan. Det blir også vist til: - Helsedirektoratet sin rapport: Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Forslag til ny nasjonal sikkerheitslov (jamfør Prop. 153 L ( )). - Pilot for å etablere norske Emergency Medical Team (EMT), som skal kunne bli stilt til disposisjon for internasjonal innsats via EU sin krisehandteringsmekanisme, og i nordisk brannskadesamarbeid. 16

195 Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: gjennomføre nødvendige oppdateringar i eigne beredskapsplanar og rutinar i tråd med både revidert Nasjonal helseberedskapsplan og Regional helseberedskapsplan for Helse Vest. vurdere behov for nye tiltak for å møte langvarig bortfall av kritisk infrastruktur som straum, vatn, IKT og legemidlar. gjennomføre tiltak som gjer at helseføretaka er klare for å implementere ny sikkerheitslov når lova trer i kraft. Helse Vest RHF ber Helse Bergen om å: sørgje for medikament, utstyr og opplært og trena personell til Emergency Medical Team (EMT). medverke til å utarbeide rutinar og prosedyrar som kan bli nytta av Emergency Medical Team, inkludert deltaking i arbeidet med å utarbeide ein mekanisme (system) som kan bli nytta ved hendingar med mange brannskadde. Nasjonal helseøving 2018 Nasjonal helseøving 2018 skal vere innafor ramma av NATO-øvinga Trident Juncture som skal gjennomførast i Noreg i Nasjonal helseøving vil bestå av en live- del (LIVE) der alle helseføretak i landet blir involvert og skal delta, og ein diskusjons-del på leiingsnivå for nasjonale myndigheiter (CPX) (Øvelse Snø 2018). LIVE-delen av øvinga blir gjennomført i perioden 25. oktober til 7. november Det skal gjennomførast nødvendige kompetansehevande tiltak i forkant av LIVEdelen av øvinga. Helse Vest har fått i oppdrag frå Helsedirektoratet, og har delegert til Helse Stavanger oppdraget om å leie planlegginga for gjennomføringa av LIVE-del av Nasjonal helseøving 2018, jf. brev datert 10. mai Helse Vest RHF ber alle helseføretak om å: delta i førebuingar og gjennomføring av LIVE-delen av Nasjonal helseøving Helse Vest RHF ber Helse Stavanger om å: rapportere til styringsgruppa for prosjektet som blir leia av Helsedirektoratet Informasjonstryggleik og personvern Personvern og informasjonstryggleik skal vere en integrert del av helseføretaket si verksemd. EUs nye personvernforordning gir innbyggjarane sterkare rettigheiter, og verksemdene nye plikter. Personvernforordninga, General Data Protection Regulation (GDPR), vil vere gjeldande frå 25. mai 2018 i heile EU, og erstatte EUs personverndirektiv frå Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: 17

196 sørgje for tilfredsstillande informasjonstryggleik med utgangspunkt i vurdering av risiko og sårbarheit, sikre oppfølging gjennom internkontroll, og styrke kompetansen om digital sårbarheit blant eigne medarbeidarar og brukarar av IKT-system. Dette skal skje gjennom godt samarbeid i heile helseføretaksgruppa. Det er mange moglegheiter for å auke merksemda blant medarbeidarar. Det er ein føresetnad at ein utnyttar dei digitale arbeidsflatene medarbeidarar brukar ofte. Tiltak skal etablerast for heile føretaksgruppa Helse Vest. halde seg orientert om arbeidet med personvernforordninga, og gjere nødvendige førebuingar for å implementere nytt regelverk Driftsavtale for dei nye redningshelikoptra Helseføretaka har fleire pliktar knytt til drift av redningshelikoptertenesta. Det er ønskjeleg å formalisere etablert praksis knytt til helseføretak som er ansvarlege for å sikre tilgang på lege som besetningsmedlem. Det er inngått avtalar mellom Forsvaret v/330 skvadronen og dei aktuelle helseføretaka om dette. Helseføretaka sørgjer også for leveranse og etterfylling av medisinsk forbruksmateriell. Redningshelikoptra skal til ei kvar tid ha medisinsk utstyr om bord tilsvarande det luftambulansehelikoptra har. Utstyret er eigd av Luftambulansetjenesten HF som er ansvarleg for leveranse, vedlikehald og utskifting ved behov. Luftambulansetjenesten HF utfører også inspeksjonar og reparasjonar av det medisinske utstyret montert i helikoptra eller lokalisert på basane. Luftambulansetjenesten HF får oppdrag om å inngå avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om leveranse av medisinsk utstyr i redningshelikoptra. Helse Vest RHF ber Helse Stavanger og Helse Førde om å: inngå avtale med Forsvaret som sikrar legebemanning i redningshelikoptertenesta, samt avtalar om leveranse og etterfylling av medisinsk forbruksmateriell Avtalespesialistar Helse Vest RHF viser til gjeldande rammeavtalar for avtalespesialistar frå 1. januar 2016, og at det no er inngått mange samarbeidsavtalar mellom sjukehusa og avtalespesialistane. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å gi avtalespesialistane både rett og plikt til å tildele pasientrettar innan utgangen av stortingsperioden. Det er også starta ein nasjonal prosess knytt til å utvide ISF-ordninga for avtalespesialistar. Det skal i 2018 prøvast ut ei ordning med ei eller fleire vurderingseiningar for tilvisingar til avtalespesialistar innan psykisk helsevern, i første omgang i Helse Stavanger-området. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: delta i planlegginga og iverksettinga av konkrete pilotprosjekt der avtalespesialistane vurderer og tildeler pasientrettar. Det skal gjennomførast pilotar basert på alle dei tre skisserte modellane i leveranse frå dei regionale helseføretaka til Helse- og omsorgsdepartementet av 15. november Desse modellane representerer ulike løysingsmetodar som 18

197 kan supplere kvarandre i ei fast ordning. Arbeidet må følgje ein tidsplan som overheld målet om at avtalespesialistane har både rett og plikt til å tildele pasientrettar innan utgangen av stortingsperioden. Helse Vest vil i eige brev til aktuelle helseføretak gi nærare rammer for dette arbeidet. ha inngått samarbeidsavtale med alle avtalespesialistar, og skal i løpet av 2018 også inngå samarbeidsavtale med alle nye spesialistar som har fått avtaleheimel lokalisert til helseføretaksområdet. delta i utviklingsarbeidet knytt til å utvide ISF-ordninga for avtalespesialistar (legar). Dei regionale helseføretaka, ved Helse Vest RHF, skal innan utgangen av mars 2018 levere eit forslag til løysing som kan setjast i verk frå Helse Vest ber Helse Stavanger om å: ta imot og vurdere tilvisingane som blir tilvist vidare frå avtalespesialistar innan psykisk helsevern for opptaksområdet til Helse Stavanger. Helse Vest RHF vil i eige brev gi nærare rammer for dette Oppfølging av Riksrevisjonen si undersøking Helse Vest RHF viser til at Riksrevisjonen si undersøking om helseføretaka si handtering av bierverv viste at tilsette og leiarar i helseføretaka i for liten grad rapporterer om bierverv. Systema som er etablerte for å rapportere og følgje opp bierverv vert i liten grad brukt. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: sørgje for at alle medarbeidarar og leiarar registrerer bierverva sine i biervervsmodulen, og at alle bierverv som blir registrerte, blir fortløpande behandla av nærmaste leiar. Det er ein føresetnad at bierverv skal avgrensast mest mogleg. Det kan være aktuelt å revidere felles regionale retningslinjer og rettleiarar for bierverv. Helseføretaka blir bedt om å delta i dette arbeidet. rapportere om status for tal på bierverv per i årleg melding. Bierverv som ikkje er i tråd med regionale retningslinjer skal avviklast Arbeidslivskriminalitet Offentlege oppdragsgjevarar har som kjøparar av varer og tenester eit særskilt ansvar for å motverke arbeidslivskriminalitet. Det er forventa at offentlege verksemder går føre i arbeidet med å fremje eit seriøst arbeidsliv. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: i årleg melding gjere greie for tiltak som er gjennomført for å motverke/sikre at arbeidslivskriminalitet ikkje skjer på oppdrag utført for helseføretaka Protonsentre Til Helse Bergen HF Dei regionale helseføretaka er bedt om å vidareføre arbeidet med å etablere to protonsentre, eitt i Oslo innan 2023 og eitt i Bergen innan Resterande arbeid i prosjektet er knytt til innkjøp, kliniske studiar og arbeid med godkjenning 19

198 av behandlingstenesta. Arbeidet skal vidareførast basert på avklaringane gitt i Prop. 21 S ( ) og Innst. 11 S ( , jf. føretaksprotokollen til Helse Vest RHF av 16. januar Det er lagt vekt på at den vidare planlegginga/prosjekteringa av dei to protonsentra blir samordna i størst mogleg grad. Sjukehusbygg HF skal etter nærare avtale delta i dette arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt vekt på at eit likeverdig behandlingstilbod for heile befolkninga må takast hand om ved etablering av protonterapi. For å sikre lik tilgang til tenesta må det etablerast felles behandlingsforløp, protokollar/oppfølgingsstudiar og nasjonalt forskingssamarbeid. Det må sikrast kompetansebygging også i dei regionane som ikkje har protonsenter. Det er tidlegare avklart at etablering av protonbehandling skal finansierast gjennom 30 pst. investeringstilskott og 70 pst. investeringslån. Det er løyvd 20,5 mill. kroner til etablering av protonbehandling i Det vart løyvd 75 mill. kroner i 2017, som er overført til Midlane som er løyvde så langt vil bli rekna som ein del av staten sin tilskotsdel. Midlane vil bli fordelt mellom regionane etter at revidert nasjonalbudsjett 2018 er behandla. For senteret i Bergen vil utbetalingane frå staten skje etter planlagt framdrift der senteret står ferdig i Helse Vest er samtidig gitt moglegheit til å forskottere investeringa etter at låneramme og konsept er behandla. Stortinget har bede regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei sak der moglegheita for å forskottere senteret i Bergen vert drøfta, innan statsbudsjettet for 2019 vert lagt fram. Ei eventuell forskottering av prosjektet i Helse Bergen skal i utgangspunktet finne sin løysing innafor Helse Bergen HF sine rammer. Senteret i Bergen skal planleggjast med totalt to bunkarar, der det vert bygd eitt behandlingsrom for klinisk bruk og eitt forskingsrom, som ved behov kan gjerast om til klinisk bruk. Helse Bergen HF skal behandle plan for vidareføring av prosjektet på bakgrunn av dei rammevilkåra som er fastlagt, mellom anna om det er ønskje om å forskottere investeringa. Vidare framdrift i prosjektet vert handtert innanfor helseføretaket sin økonomi og ansvarsposisjon. Helse Bergen HF skal: melde tilbake innan 1. mars 2018 om føretaket ønskjer å forskottere prosjektet, og ev. kva for tidsplan det da vert lagt opp til. Forslag om å forskottere føreset at låneramme og konsept er styrebehandla vidareføre planlegging av protonsenter i Helse Bergen og bidra til at dette blir samordna med tilsvarande prosjekt i Oslo sikre at Sjukehusbygg HF blir gitt ein sentral rolle i programmet som blir etablert i Helse Bergen delta i vidareføringa av samarbeidsprosjektet mellom dei regionale helseføretaka basert på dei nye avklaringane Nasjonal bemanningsmodell Helse Vest RHF har utvikla Nasjonal bemanningsmodell, eit analyseverktøy som skal nyttast i arbeid med strategisk planlegging og styring av bemannings- og 20

199 kompetansebehov. Hensikta med verktøyet er å understøtte og betre strategisk forvaltning og bruk av kompetanse. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: tydeleggjere roller, ansvar og prosessar for strategisk planlegging og styring av bemannings- og kompetansebehov. opparbeide og vedlikehalde kompetanse innan scenariometodikk og Nasjonal bemanningsmodell. utvikle strategiske planar for utdanning av legespesialistar i samsvar med utvikling i behov for kompetanse i eige føretak og i samarbeid med Regionalt utdanningssenter (RegUt) Samskapt planlegging/optimal timetildeling/ avansert oppgåveplanlegging God planlegging kan gjere dagane meir føreseielege for både pasientar og tilsette, og gi betre ressursutnytting. Helseregionane skal i 2018 etablere nasjonale indikatorar som skildrar kor mange som ikkje møter til avtalt time, delen konsultasjonar som må planleggast på nytt og kor langt fram i tid dei planlegg for. Helseførtaka skal: Vidareutvikle og forbetre planlegginga i Avansert oppgåveplanlegging. o Sikre at planleggingshorisonten for alle einingar til ein kvar tid er mellom 6 og 9 månadar. o Inkludere nye grupper medarbeidarar i oppgåveplanlegginga, i tillegg til behandlarar. Nytte Samskapt planlegging som støtte i arbeidsplanlegginga. Nytte Optimal timetildeling som ein del av arbeidet med å redusere unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga. o starte arbeidet med å innføre ny strategi for timetildeling, via prosjekt Optimal timetildeling. Helseføretaka skal innan 1. september 2018 utarbeide ein plan for innføring i heile føretaket Løysingane i Vel møtt-prosjekta Helse Vest har gjennom mange år lagt vekt på regional systembygging og utvikling av felles løysingar. Helseføretaka skal: ta i bruk nye regionale løysingar på ein måte som medverkar til ei fortsatt auke av felles løysingar, prosessar, og rutinar i regionen. 21

200 5 Ressursgrunnlaget Styring og kontroll med ressursbruken er avgjerande for å kunne gjere dei rette faglege prioriteringane, og sikre god kvalitet på pasientbehandlinga. Helseføretaka må gjere seg kjende med dei budsjettdokumenta som ligg til grunn for tildeling av midlar frå Helse Vest RHF, jf. mellom anna oppdragsdokumentet frå Helse Vest RHF. Planlagd pasientbehandling utover bestilling må godkjennast av Helse Vest. Til finansiering av Helse Fonna HF si verksemd i 2018 blir det stilt følgjande midlar til disposisjon: Tabell 1 INNTEKTSFORDELING 2018 Helse Fonna Innsatsstyrt finansiering (inkl. dyre medisinar) ISF-pasientar behandla i andre regionar ISF-pasientar behandla for andre regionar SUM, ISF SUM, basisramme fordelt etter modell Kvalitetsbasert finansiering SUM, basisramme fordelt utanfor modell *) Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): SUM, inntekt 2018 fordelt frå RHF For nærmare omtale blir det vist til sak 010/18 B Konsernbudsjett Det blir og vist til sak 121/17 B Inntektsfordeling og resultatkrav Aktiviteten som er finansiert gjennom ISF-ordninga for somatisk verksemd, blir dekt av Helse Vest RHF, basert på fastsette DRG-poeng multiplisert med 50 prosent av einingsprisen for Einingsprisen for 2018 er fastsett til kr Endeleg ISF-inntekt blir bestemt i samband med endeleg ISF-avrekning. I ISF-avrekninga kan det gjerast avkortingar, enten på pris per DRG-poeng, på DRG-poeng eller på annan måte, om Helse- og omsorgsdepartementet finn grunn til å gjere det på grunn av utilsikta verknader av systemet. Helse Vest vil vidareføre alle slike endringar og korreksjonar som kjem frå departementet. Aktivitetsbestillinga innafor somatisk område er for 2018 fastsett slik i tal DRGpoeng: 22

201 Tabell 2 Utrekning av overslagsløyving for 2018 Fonna Overslagsløyving for DRG-produksjon, eige HF, inkl. somatisk poliklinikk Fråtrekk, DRG-poeng for pasientar som høyrer til ein annan region -208 DRG-poeng for eigne pasientar som er behandla i andre regionar eller hos private Estimat over DRG-poeng for pasientar høyrer til i Helseregion Vest Dersom helseføretaka planlegg med vekst ut over dette nivå må det grunngjevast gjennom ein søknad til Helse Vest, der ein og gir ein nærare orientering om kva som skal løysast gjennom høgare aktivitet. Føretaket må synleggjere at ein har økonomisk grunnlag for ei auka pasientbehandling. Grunnlaget for akontobetaling i første kvartal blir fastsett med utgangspunkt i inntektsramma som kjem fram av tabellen ovanfor. Dersom produksjonen blir vesentleg lågare enn det som er lagt til grunn i overslagsløyvinga, kan Helse Vest RHF, med basis i utviklinga for kvart kvartal, gjere justeringar i akontoutbetalinga i forhold til den reelle aktivitetsutviklinga. Dersom veksten i DRG-produksjonen er høgare enn føresetnaden som Helse- og omsorgsdepartementet legg til grunn, vil ein auke utover dette nivået bli avrekna i samband med departementet si avrekning av ISF. Helse Vest har fått ei samla overslagsløyving for finansiering av polikinisk aktivitet innan psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF ordninga tilsvarande 284,3 mill. kroner. Einingsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling utgjer kr 2 354,- for For Helse Fonna HF er det berekna ei overslagsløyving på 36 mill. kroner. Denne vil bli lagt til i den ordinære månadlege akonto utbetalinga frå Helse Vest RHF. På same måte som for ISF som gjeld somatisk område vil det her bli gjort ei avrekning, og Helse Vest vil vidareføre denne mot dei aktuelle helseføretaka. 6 Økonomiske krav og rammer 6.1 Økonomiske resultatkrav og endringar i driftskredittramma Resultatmålinga baserer seg på det rekneskapsmessige resultatet. Helse Fonna HF skal i 2018 oppnå eit positivt resultat på 40 mill. kroner. Føretaket må budsjettere drift, økonomisk resultat og investeringar i tråd med inntektsføresetnaden i sak 010/18, og tilgjengeleg likviditet. Det er lagt inn dekning av pensjonskostnad for 2018 i tråd med aktuarutrekninga som ligg til grunn for statsbudsjettet for Dersom det viser seg at det blir større endringar i forhold til det kostnadsnivået som er lag til grunn i Prop. 1 S ( ) vil det bli teke stilling til om det er grunnlag for å gjere endringar i løyvinga. 23

202 Avbyråkratisering- og effektiviseringsreforma utgjer 0,7 pst i 2018, som inneber eit krav om å effektivisere i alt 955 mill. kroner for dei regionale helseføretaka. For at reforma i minst mogleg grad skal påverke moglegheitene til å investere i nytt utstyr og bygg i 2018, er 716 mill. kroner tilbakeført i basisløyvinga, slik at nettoeffekten utgjer 239 mill. kroner. Endringar i driftskredittramma Etter å ha teke omsyn til endringar i Prop. 129 S ( ) var samla ramme for driftskreditt ved utgangen av 2017 på 26 mill. kroner. I Prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn ein pensjonskostnad på mill. kroner, og ein pensjonspremie på mill. kroner. Det er lagt til grunn at helseføretaka skal nytte premiefond for å betale mill. kroner av pensjonspremien i Driftskredittramma vert auka med totalt 157 mill. kroner frå 26 mill. kroner til 183 mill. kroner ved utgangen av Auken i driftskredittramma vert gjort per 1. februar og 1. august. For å handtere nødvendig likviditet til betaling av pensjonspremiar, får Helse Vest RHF høve til å nytte 539 mill. kroner frå premiefond til premiebetaling i For Helse Fonna HF inneber dette at 75,085 mill. kroner kan nyttast av premiefond til premiebetaling i Vidare vert driftskredittramma til Helse Vest RHF auka med 30 mill. kroner. Helse Vest RHF vil derfor få si driftskredittramme justert tilsvarande, frå 5 mill. kroner til 35 mill. kroner, ved utgangen av Helse Fonna HF har ved inngangen til 2018 ingen driftskredittramme og vil fortsatt stå utan driftskredittramme pr Kostnadar på pasientnivå I oppdragsdokument 2017 tilleggsdokument etter Stortinget sin behandling av Prop. 129 S ( ) blei dei regionale helseføretaka bedne om å gjere greie for status for bruk av kostnadar på pasientnivå (KPP) i lokalt forbetrings- og planarbeid i helseføretaka. Utgreiingane til departementet av november 2017 viser at det er variasjon mellom helseføretaka når det gjeld i kva grad KPP er forankra og teken i bruk i lokalt forbetrings- og planarbeid Dei regionale helseføretaka skal bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med å følgje opp pilotering av KPP for psykisk helsevern og rus, og starte opp arbeidet med å leggje til rette for og implementere KPP-modellar i alle helseføretak for den polikliniske aktiviteten innanfor psykisk helsevern og rus med sikte på rapportering av slike data frå Modellane skal vere i tråd med nasjonal spesifikasjon. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: bidra i arbeidet med å utarbeide ein framdriftsplan for Helse- og omsorgsdepartementet for korleis KPP skal nyttast for å understøtte forbetrings- og planarbeid, både på regionalt nivå og i kvart enkelt helseføretak. Framdriftsplanen skal ha eit tidsperspektiv fram til og med 2021, og skal leggjast fram for Helse- og omsorgsdepartementet innan 1. november

203 leggje til rette for og implementere KPP-modellar for den polikliniske aktiviteten innanfor psykisk helsevern og TSB i alle helseføretak med sikte på rapportering av slike data frå Investeringar og lån Investeringar og gevinst Helse Vest RHF viser til tidlegare krav der HF-a er bedt om å gje ei beskriving av arbeid knytt til investeringar og gevinst, og styret i Helse Vest RHF har óg i styresak 061/15 bedt om ei utgreiing om dette. Helse Vest RHF ber føretaka om å: utarbeide mål og handlingsplan i det årlege investeringsbudsjettet og langtidsbudsjett om kva gevinstar som skal takast ut ved nye investeringar Lån Det vert vist til omtale i Prop. 1 S ( ) og Innst. 11 S ( ), der det er fastsett at lån til investeringsprosjekt som er vedtekne frå 2018 og seinare får ny renteberekningsmetode. Vedlagt følgjer "Instruks for lån knyttet til investeringer for de regionale helseforetakene", rentefastsettingsmetode for dei regionale helseføretaka sine lån i statskassa for prosjekt vedtekne til og med 2017, og rentefastsettingsmetode for dei regionale helseføretaka sine lån i statskassa for prosjekt som er vedtekne frå og med 2018, der desse endringane er tekne inn. Lån til investeringar i helseføretaka kan berre takast opp gjennom låneordninga som Helse- og omsorgsdepartementet administrerer. For 2018 er det løyvd totalt 2 890,52 mill. kroner i lån til investeringsformål i dei regionale helseføretaka. Helse Vest får lån til å oppgradere og modernisere Haugesund sjukehus i Helse Fonna med ei øvre ramme på mill kroner. Midla vert utbetalt i takt med framdrifta i prosjektet. Lån til nytt sjukehus i Stavanger er vedtatt med ei øvre ramme på mill kroner. Resterande låneramme pr. 1. januar 2018 utgjer 5 910,39 mill kroner. Lån til å oppgradere og modernisere sjukehuset i Helse Førde er vedtatt med ei øvre ramme på mill kroner. Resterande låneramme pr. 1. januar 2018 utgjer 1 136,89 mill kroner. Lån til å oppgradere sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen er vedtatt med ei øvre ramme på 370 mill kroner. Resterande låneramme pr. 1. januar 2018 utgjer 287,56 mill koner. Lån til fase 2 ved nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus er vedtatt med ei øvre ramme på mill kroner. Resterande låneramme pr. 1. januar 2018 utgjer 2 070,22 mill kroner. For 2018 vert Helse Vest RHF tildelt 878,86 mill. kroner i lån. Det er sett av 50 mill. kroner til å oppgradere og modernisere Haugesund sjukehus, 264,86 mill. kroner 25

204 til nytt sjukehus i Stavanger, 150 mill. kroner til å oppgradere og modernisere sjukehuset i Helse Førde, 94 mill. kroner til å oppgradere sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen og 320 mill. kroner til byggetrinn II av barne- og ungdomssjukehuset ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: delta i arbeidet med å klargjere korleis ein skal fordele effekten av at lån til investeringsprosjekt, som er vedtekne frå 2018 og seinare, får ny renteberekningsmetode. 7 Rapportering Det er eit mål å ha gode og gjennomgåande system for å kunne følgje opp utviklinga i tenestene, og det er etablert eit system for rapportering for å sikre dette. Så langt det er mogleg vil automatiske datainnsamlingsrutinar bli nytta i samband med rapportering for å redusere rapporteringsbyrda for HF-a, som til dømes datainnsamling frå nasjonale eller regionale løysingar. Helseføretaka har i tillegg eit ansvar for å melde frå til eigar om vesentlege avvik i forhold til planlagd målsetjing. Dette gjeld òg eventuelle avvik frå framdriftsplanen og kostnadsramma for større byggjeprosjekt. Helse Vest RHF minner òg om tidlegare stilte eigarkrav, som framleis er gyldige for verksemda til føretaka utan at dei er særskilt omtalte, eller at det er stilt krav om rapportering i Metodikk og struktur for styrerapportering Det er gjennom arbeidet med heilskapleg styringsinformasjon lagt opp til jamleg rapportering internt, til styra og til styresmaktene. Ny mal for verksemdsrapportering blei tatt i bruk i Helse Vest-styret i mars Det er i arbeidet lagt vekt på ein rapport som i større grad dekker behovet for å følgje opp måloppnåing og tiltak for å understøtte måloppnåing. Det er viktig at styrerapporten er rimeleg einsarta i føretaksgruppa, og Helseføretaka skal i 2018 ta i bruk felles revidert mal for verksemdsrapportering. 7.2 Månadleg rapportering Rapportering om økonomi og anna avtalt rapportering om styringsinformasjon som skjer månadleg, skal i 2018 rapporterast etter tidsfristar som er kommuniserte til helseføretaka i eige brev og i økonomihandboka. Økonomirapportar skal behandlast av styra så raskt det lèt seg gjere, slik at eventuelle korrigerande tiltak kan bli sette i verk utan unødig opphald. Eigar har stilt krav om rekneskapsføring etter felles prinsipp i helseføretaksgruppa. For å understøtte dette er det er utarbeidd ei felles nasjonal rekneskapshandbok for utarbeiding av rekneskapen. 26

205 Den månadlege rapporteringa inneheld desse elementa: Økonomirapportering etter fastsett rapporteringsmal i datavarehuset. Kommentarar knytte til økonomisk utvikling og statusen for eventuelle korrigerande tiltak (jf. vedlegg 2). Rapportering av månadsverk, sjukefråvær og deltidsstillingar etter fastsett rapporteringsmal i datavarehuset. Aktivitetsdata og helsefaglege styringsparametrar etter fastsett rapporteringsmal i datavarehuset samt for nokre data etter mal i Excel (jf. vedlegg 2). Beskrive konkrete tiltak som er iverksett for å nå dei helsefaglege målsettingane (jf. vedlegg 2) Rapportering av investeringar etter fastsett mal i Excel (jf. vedlegg 2). Rapportering av likviditet etter fastsett mal i Excel (jf. vedlegg 2). 7.3 Tertialrapportering Det skal rapporterast om nasjonale kvalitetsindikatorar som er fastsette av Helsedirektoratet og NPR. 7.4 Halvårleg rapportering Det skal rapporterast halvårleg på krav og mål i styringsdokumentet for Malen for denne rapporteringa vil bli utarbeidd av Helse Vest RHF. Rapporteringsfrist til Helse Vest RHF er sett til Rapporten skal sendast i word-format til postmottaket i Helse Vest RHF på følgjande e-postadressa: helse@helse-vest.no. 7.5 Rapportering til SSB og NPR Helseføretaka skal i tillegg til den rapporteringa som Helse Vest RHF stiller krav om, også sende rapportar til SSB og NPR, basert på spesifikasjonar og malar som dei har fastsett. Rapport utarbeidd i styringsportalen for rapportering av funksjonsrekneskap til SSB, skal brukast. Rapporten byggjer på ein felles funksjonskontoplan som alle helseføretaka skal bruke. Funksjonskontoplanen skal vere oppdatert minst kvart tertial, då han òg blir nytta til rapportering av kostnader fordelte på tenesteområde. 7.6 Årleg melding I medhald av helseføretakslova 34 skal Helse Vest RHF sende ei årleg melding til Helse- og omsorgsdepartementet innan 15. mars Helseføretaka skal sende ei tilsvarande årleg melding til Helse Vest RHF, og fristen for den årlege meldinga er 15. januar Meldinga er med på å danne underlag for Helse Vest RHF si melding til departementet. Det skal rapporterast på alle krav og mål for 2018 nemnde i styringsdokumentet. I løpet av hausten 2018 blir det sendt ut ein mal for årleg melding som HF-a skal bruke. I malen vil HF-a også bli bedne om å rapportere om tiltak som er gjennomførte for å oppnå måla/måltala for alle styringsparametrane, sjå vedlegg 3. Helse Vest RHF hentar sjølv ut tala frå dei datakjeldane som er oppgitt. 27

206 Sjå òg vedlegg 5 over krav med særskilte rapporteringsfrister. Meldinga må sjåast som eit ledd i eit samanhengande plan- og styringssystem mellom Helse Vest RHF og helseføretaka, og skal i tråd med 13 i vedtektene til helseføretaka innehalde: styret sitt plandokument for verksemda. styret sin rapport for det føregåande året. Styret sin rapport for det føregåande året er ein rapport om korleis dei ulike styrings- og resultatkrava, slik dei går fram av styringsdokumentet, er følgde opp. 7.7 Årsrekneskap Heile føretaksgruppa skal leggje fram rekneskap i medhald av rekneskapslova. I økonomihandboka er det sett eigne fristar for gjennomføring av årsoppgjeret for Rapport om bruk av midlar og aktivitet Ein understrekar at søknadar og rapportar om bruk av øyremerkte midlar som hovudregel skal utarbeidast av Helse Vest RHF, men at helseføretaka må medverke aktivt i arbeidet med søknader og rapportering. Kostnadar til forsking skal det rapporterast om til Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU). Rapporteringsmal og fristar er å finne i økonomihandboka. Vedlegg: Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell Vedlegg 2: Mal for rapportering frå verksemda Vedlegg 3: Mål 2018 og andre styringsparametrar Vedlegg 4: Oversikt over regionale planar Vedlegg 5: Særskilte rapporteringsfristar 28

207 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Fullmakter i utbyggingsprosjekt STYRESAK: 22/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner fullmaktstruktur for utbyggingsprosjektet ved Haugesund sjukehus 2. I gjennomføringsfasen av utbyggingsprosjektet skal alle kontraktar over 300 millionar kroner leggjast fram for styret i helseføretaket for godkjenning før kontrakt blir signert av administrerande direktør

208 Oppsummering Byggeprosjektet ved Haugesund sjukehus har i 2017 gått frå tidlegfase til byggefase. Byggearbeida starta i januar Administrerande direktør informerte styret i sak 6/18 om gjeldande fullmaktsregime for utbyggingsprosjektet for Haugesund sjukehus. Styret i Helse Fonna HF tok informasjonen til vitande. Styret i Helse Vest RHF handsama i sak 40/18 ei sak om fullmakter i utbyggingsprosjekt. Administrerande direktør vurderer at det noverande fullmaktsregimet varetek momenta i Helse Vest si styresak bortsett i frå punktet om at kontraktar over 300 MNOK skal leggjast fram for styret for godkjenning før signering. Prosjektdirektør i Helse Fonna har pr. i dag fullmakt inntil kroner. Styret i Helse Fonna har tatt stilling til enterprise- og kontraktsstrategi, og har i sak 6/18 tatt til vitande rapportering til styret i prosjektet. Administrerande direktør har i forkant av saka tatt kontakt med Helse Vest for å avtale rapportering til eigar i prosjektet. Bakgrunn for saka I april 2017 gjorde styret i Helse Fonna HF følgjande vedtak i sak 22/17 Forprosjekt Haugesund sjukehus: 1. Styret i Helse Fonna HF tek rapporten frå forprosjektet med vedlegg til etterretning 2. Styret i Helse Fonna HF godkjenner at forprosjektet blir lagt til grunn for innhenting av anbod og byggestart 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande førebu utlysing av enterprise for grunnarbeider og byggjegrop, og informere styret før utlysing skjer 4. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør sende vedtak og forprosjektrapport med vedlegg til Helse Vest RHF for vidare handsaming 5. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør halde styret i Helse Fonna HF løypande informert om det vidare arbeidet Styret i Helse Vest RHF handsama forprosjektrapporten på styremøte og gjorde følgjande vedtak: 1. Under føresetnad av at det blir gitt statleg lånefinansiering godkjenner styret i Helse Vest at forprosjekt for utbygging av byggetrinn 1 ved Haugesund sjukehus blir lagt til grunn for å hente inn anbod og starte utbygging. 2. Kostnadsramma for byggetrinn 1 med ombygging blir sett til 1,8 mrd. kr. 3. Byggetrinn 2 ligg lenger fram i tid og må behandlast som eiga sak. Administrerande direktør har valt å ha same styringsgruppe for byggeprosessen etter at prosjektet har gått frå tidlegfase til byggefase. I styringsgruppa er mellom anna toppleiargruppa i føretaket representert saman med tillitsvalde, vernetenesta, bedriftshelsetenesta og brukarane. 2

209 Fullmaktsmatrise for prosjektdirektør og andre tilsette i prosjektet blei lagt fram for administrerande direktør, gjennomgått i styringsgruppa og signert etter at sjølve byggefasen starta. Fullmaktsmatrisen var lagt ved sak 6/18 som styret i Helse Fonna handsama i januar Prosjektdirektør kan bestille varer og tenester med omfang inntil kroner. Administrerande direktør anviser alle innkjøp og signerer alle avtalar. Det er utarbeidd eigne prosedyrer for samarbeid med Sykehusinnkjøp for bistand i utstyrs og IKT anskaffingar som er lagt ved saka. Sykehusbygg gir råd i konkrete problemstillinger både kontraktuelt og ved endringshandtering og blir brukt til sidemannskontroll av tilbodsgrunnlag. Prosjektdirektør har regelmessige (ein gang i veka) møter med administrerande direktør kor framdrift og aktuelle problemstillingar blir gjennomgått. Det blir ført referat frå møta. Avvik på framdrift, kvalitet og kostnadar blir tatt opp. Dette blir og rapportert til styringsgruppa. På styremøta i Helse Fonna HF møter prosjektdirektør og går mellom anna gjennom status for arbeidet samt aktuelle problem og tiltak. Administrerande direktør rapporterer særskild på forbruk og prognose for økonomi i byggeprosjektet i verksemdsrapporteringa til styret. I sak 41/ gjekk administrerande direktør gjennom enterprise og utkast til tilbodsgrunnlag for første delenterprise (byggegrop). Styret gjorde følgjande vedtak: 1. Styret i Helse Fonna HF gjer si tilslutning til framlagte tilbodsgrunnlag for grunnarbeid og byggjegrop med dei innspel som kom fram i styremøtet. 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør lyse ut tilbodsinvitasjon etter at styret i Helse Vest RHF har godkjent vidareføring av prosjektet 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør ta atterhald om finansiering i statsbudsjettet for 2018 i utlysing av tilbodsinvitasjon Styret i Helse Fonna HF fekk òg tilsendt tilbodsgrunnlaget for gjennomsyn på e-post. Det kom ingen innvendingar til tilbodsgrunnlaget. Styret i Helse Fonna HF blei informert om dei vurderingar som var gjort før signering av kontrakt for første delenterprise (byggegrop). Kontrakten for byggegrop blei signert av administrerande direktør, deretter elektronisk signert av Sykehusinnkjøp og av entreprenør Prosessdokument for byggeprosessen blei lagt fram for styret i Helse Fonna i sak 59/17. I dokumentet blir ansvarstilhøve og organisering av arbeidet, tidsplan, enterpriseform 3

210 for dei ulike delenterprisene, retningsline for kostnadsstyring, fullmaktskart, kvalitetssikring, omtale av usikkerheitsvurdering, risikovurderingar og sentrale element i plan for ferdigstilling gjennomgått. Eiga sak om anskaffingsprosedyre for totalenterprise B02 (bygningskropp) blei lagt fram for styret i Helse Fonna HF i sak 71/17. Styret vedtok å gi si tilslutning til anskaffingsprosedyren. Det er venta at kontrakt for totalenterprise for bygningskropp kan vere klar for signering like før eller etter sommaren Prosjektdirektør gjorde i sak 8/18 greie for status i prosess for kontrakt for B02 (bygningskropp). Administrerande direktør vil halde styret i Helse Fonna løypande informert om status for arbeidet samt kvalitet, økonomi og framdrift. Løypande rapportering til styret vil innehalde: Kort status om arbeidet Omtale av avvik og korrigerande tiltak ved eventuelle avvik i forhold til budsjett, framdriftsplanar eller kvalitet Oppdatert sluttprognose for fasen og totalprosjektet Spesielle problem og tiltak Brukarmedverknad, status og samarbeid HMS Informasjonsarbeid Hovudaktivitetar neste periode Vedlegg 1 Styresak 40/18 Helse Vest RHF 2 Brev frå Helse Vest RHF, dagsett Oppdatert fullmaktsmatrise 4

211 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Fullmakter i utbyggingsprosjekt ARKIVSAK: 2017/1174 STYRESAK: 040/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. I gjennomføringsfasen av utbyggingsprosjekt skal alle kontraktar over NOK 300 millionar leggjast fram for styret i helseføretaket for godkjenning før kontrakt blir signert. 2. Styret i helseføretaka skal ved oppstart av gjennomføringsfasen for det enkelte prosjekt ta konkret stilling til om den overordna fullmaktsgrensa skal bli sett lågare enn NOK 300 millionar, og gjennom vedtak i det enkelte prosjekt fastsette endeleg fullmaktsgrense for administrerande direktør. 3. Prosjektdirektør kan ikkje bli gitt fullmakt som overstig NOK 50 millionar. 4. Ved oppstart av gjennomføringsfasen skal styret i helseføretaket ta konkret stilling til entreprise- og kontraktstrategi og få seg førelagt plan for løpande rapportering til styret. 5. For det enkelte utbyggingsprosjekt må det avklarast med Helse Vest RHF kva undervegs rapportering og sluttrapportering det skal vera til eigar.

212 Oppsummering I tidlegfaseperioden i byggeprosjekt er det gitt retningslinjer /føringar for det enkelte helseføretak for korleis planprosessen og forankring til eige styre, eigar og Helse- og omsorgsdepartementet skal skje. For den etterfølgjande gjennomføringsperiode fram til endeleg byggeslutt, er det ikkje utarbeidd spesifikke føringar eller fullmakter og i praksis er det då lagt til grunn at administrerande direktør har fullmakt til å gjennomføre prosjektet innanfor dei rammer som er sett. Sjølv om denne fullmakta er gitt innanfor klåre rammer og med føresetnad om at spesifikke føringar skal følgjast, vil det vere i denne fasen helseføretaket tek på seg størst risiko og at dei største kostnadene ved gjennomføring av byggeprosjektet kjem. På denne bakgrunn blir det tilrådd at det blir etablert ein generell fullmaktsgrense for gjennomføringsfasen, og at kontraktar over NOK 300 millionar alltid skal leggjast fram for helseføretaksstyret for godkjenning før kontrakt blir signert. Styret i helseføretaket skal ved oppstart av gjennomføringsfasen ta konkret stilling til om den overordna fullmaktsgrensa i det enkelte prosjekt skal bli sett lågare, og fastsette endeleg fullmaktsgrense for administrerande direktør til å inngå økonomiske forpliktingar og gjere økonomiske disposisjonar. Prosjektdirektør kan ikkje bli gitt fullmakt som overstig NOK 50 millionar. Ved oppstart av gjennomføringsfasen skal styret i helseføretaket alltid ta stilling til entreprise- og kontraktstrategi og også få seg førelagt plan for løpande rapportering til styret som minimum skal innehalde: Kort status om arbeidet Omtale av avvik og korrigerande tiltak ved eventuelle avvik i forhold til budsjett, framdriftsplanar eller kvalitet Oppdatert sluttprognose for fasen og totalprosjektet Spesielle problem og tiltak Brukarmedverknad, status og samarbeid HMS Informasjonsarbeid Hovudaktivitetar neste periode 2

213 Fakta Styret i Helse Vest RHF behandla i styremøte 21. juni 2017 forprosjekt for Stavanger universitetssjukehus 2023, jf. sak 073/17. I tilknyting til saka blei det bedt om at fullmaktsregime rundt byggeprosjekt blei gjennomgått, og at administrerande direktør kom attende til styret med eit forslag som kan leggjast til grunn for alle byggeprosjekt. Helse Vest RHF har i styrevedtak av 10. februar 2016 fastsatt «Prosedyre for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter.» Denne prosedyren skal saman med tidlegfaserettleiaren for sjukehusprosjekt leggjast til grunn for alle byggeprosjekt i Helse Vest. Ny rettleiar for tidlegfasen blei godkjent av styret i styremøte 7. september 2017, sak 89/17. Rettleiaren byggjer på etablerte styringsmodeller og system for investeringar i helseføretaka samt krav og styringssignal gitt i føretaksmøter og i oppdragsdokument til dei regionale helseføretaka. Både i sjølve rettleiaren og i «Prosedyre for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter» er det lagt opp til at rettleiaren blir brukt så langt det er hensiktsmessig for det aktuelle prosjekt. Tidlegfasen omfattar dei fasane eller trinn som eit identifisert utviklings- eller utbyggingsbehov må gjennom for å bli utvikla til eit fullverdig byggeprosjekt. Tidlegfaserettleiaren gjeld fram til og med avgjerdspunkt B4 det vil seie godkjenning av forprosjekt og føringar vidare. Når B4 er passert starter gjennomføringsfasen som vil omfatte funksjonsprosjektering /detaljprosjektering og bygging. Sjølv om «Prosedyre for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter» i utgangspunktet gjeld for heile byggeprosessen, omhandlar den oppsette fullmaktstruktur på same måte som tidlegfaserettleiaren, berre perioden fram til og med godkjenning av forprosjektrapporten. I «Prosedyre for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter «er det fastsatt følgjande fullmaktsstruktur: 1) Prosjekt/kontrakter under 50 mill. kroner Det enkelte HF har selv ansvar og myndighet til å beslutte gjennomføring av prosjektet. 2) Prosjekter/kontrakter over 50 mill. kroner Prosjekter/kontrakter over 50 mill. kroner skal forelegges styret til Helse Vest RHF til godkjenning etter gjennomført forprosjekt. Helseforetaket skal ta initiativ til å etablere styringsdialog mellom HF og RHF før oppstart av forprosjektet. 3) Prosjekter/kontrakter over 100 mill. kroner Prosjekter/kontrakter over 100 mill. kroner skal fremlegges styret i Helse Vest RHF til godkjenning både etter gjennomført konseptfase og etter forprosjekt. Helseforetaket 3

214 skal ta initiativ til å etablere styringsdialog mellom HF og RHF før oppstart av konseptfasen. 4) Prosjekter/kontrakter over 500 mill. kroner Prosjekter/kontrakter over 500 mill. kroner skal fremlegges styret i Helse Vest RHF til godkjenning etter gjennomført idefase, konseptfase og forprosjekt. I tillegg skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KSK). Denne skal bekreftes gjennomført. Helseforetaket skal ta initiativ til å etablere styringsdialog mellom HF og RHF i forbindelse med idefasen. Helse Vest RHF skal forelegge prosjekter over 500 mill. kroner for departementet etter gjennomført konseptfase og før forprosjekt. I gjennomføringsfasen skal dei avgjersler som ligg til grunn for godkjenning av forprosjektet gjennomførast. Det vil vere i denne perioden at dei største kostnadane kjem. Hovuddelen av desse kostnadane vil relatere seg til inngåing av ulike entreprisekontraktar. Til forskjell frå tidlegfaseperioden er det for gjennomføringsfasen ikkje utarbeidd ein generell rettleiing eller fastsatt retningslinjer frå Helse Vest RHF. I utgangspunktet er derfor helseføretaket ved administrerande direktør gitt fullmakt til å gjennomføre prosjektet innanfor den kostnadsramme/styringsmål som er sett, og administrerande direktør vil ha fullmakt til å inngå alle nødvendige kontraktar utan at desse treng bli underlagt styrebehandling korkje i det einskilde føretak eller av styret i det regionale føretaket. Kommentarar Forprosjektrapporten vil innehalde vurderingar knytt opp til kva entreprisemodellar som er aktuelt å nytte i byggefasen. Sjølv om grunnlaget for den fullmakt som er gitt administrerande direktør i gjennomføringsfasen er blitt til etter grundige og omfattande utgreiingar og analysar og med føringar for den vidare handteringa som også omfattar entreprisestrategien, kan det ved inngåing av enkeltståande kontraktar av stort omfang vere gode grunner for at avgjersla blir forankra/godkjent før kontrakt blir signert. Det vil samsvare med ansvarsposisjon, plassere risiko på rett nivå og tilføre kvalitetssikring på avgjersler knytt til inngåing av kontraktar som er avgjerande for byggeprosjektet både med omsyn til kvalitet, framdrift og økonomi. Eit moment i tilknyting til dette er også at sjølv om det er administrerande direktør som er gitt fullmakt, vil sjølve anskaffingsprosessen og kontraktsforhandlingane for dei store prosjekta kunne bli utført av tilsette i prosjektorganisasjonen for det aktuelle byggeprosjekt. Desse vil ofte kunne vere tilsett i Sjukehusbygg HF. Styret i helseføretaket har det overordna ansvaret for gjennomføringa av prosjektet. Det tilseier at avgjersler av ein viss storleik bør vere forankra og godkjent i styret. Helse Vest RHF 4

215 som eigar har ikkje det same behovet, ettersom gjennomføring av prosjektet skal skje med grunnlag i dei føringar/rammer som Helse Vest RHF har gitt ved godkjenning av forprosjektet. Det må likevel understrekast at det for det enkelte prosjekt er naturleg at det blir avklart med Helse Vest kva undervegs rapportering og sluttrapportering det skal vera til eigar. I og med at det også for administrerande direktør og prosjektorganisasjonen er lagt detaljerte føringar for gjennomføringsfasen, vil det vere naturleg at det er avgjersler/kontraktar av eit visst omfang og med størst konsekvens som skal leggjast fram for styret i helseføretaket. Ei anna løysing vil kunne føre til at fullmaktsregime i for stor grad vil påverke framdrifta i prosjektet samt gi styret ei unødvendig arbeidsbelastning. På denne bakgrunn vil det bli tilrådd at det er dei største kontraktane som må leggjast fram for styret til godkjenning. Kva kontraktar som skal reknast som «dei største» vil avhenge av storleik på prosjektet, og det kan vere vanskeleg å gi ein eksakt grunngjeving for kor nivået bør leggjast. Problemstillinga har vore drøfta med helseføretaka. Det er brei semje kring at det bør etablerast ein slik fullmaktsgrense, og det blir tilrådd at det ved inngåing av enkeltståande kontraktar på over NOK 300 millionar skal styret i det aktuelle helseføretak alltid gi sin godkjenning før endeleg kontrakt blir inngått. Samstundes blir det tilrådd at styret i helseføretaket ved oppstart av gjennomføringsfasen skal ta konkret stilling til om den overordna fullmaktsgrensen bør bli sett lågare, og fastsette endeleg fullmaktsgrense for det enkelte prosjekt for administrerande direktør til å inngå økonomiske forpliktingar og gjere økonomiske disposisjonar. Styret bør ved vurderinga sjå hen til storleik på prosjektet og risiko. Det vil ved denne vurderinga også vere aktuelt å sette ein lågare fullmaktsgrense for dei første kontraktane som blir inngått. Dette fordi det vil vere på dette tidspunktet det vil vere størst moglegheit for å gjere nødvendige korrigeringar, til dømes dersom resultata av dei første anboda gir signal om at det kan bli krevjande å nå styringsmålet for prosjektet. Styret bør også ha eit syn på entreprisestrategi og kva slags kontraktar som skal nyttast. I tillegg til at alle kontraktar over NOK 300 millionar skal leggjast fram for styret, bør det derfor bli stilt krav om at entreprise-/kontraktsstrategi er behandla av styret før dei første anboda går ut. Styret skal vidare sjå til at administrerande direktør fastset fullmaktsgrenser for prosjektorganisasjonen. Prosjektdirektør kan ikkje bli gitt fullmakt som overstig NOK 50 millionar. Fullmaktsgrensen på NOK 300 millionar vil berre gjelde for kontraktar om varer og tenester. Ved byggeprosjekter som også inkluderer kjøp av fast eigedom til tomt, der inngåing av kontrakt ikkje har blitt sjølvstendig behandla tidlegare, som eigen sak eller som del av forprosjektet, gjeld det fullmaktsregime som er omhandla i «Prosedyre for beslutning og 5

216 gjennomføring av investeringsprosjekter», med dei der nemnde beløpsgrenser for eigedomskjøpet. Ved oppstart av gjennomføringsfasen skal styret i helseføretaket også få seg førelagt plan for løpande rapportering til styret som minimum skal innehalde: Kort status om arbeidet Omtale av avvik og korrigerande tiltak ved eventuelle avvik i forhold til budsjett, framdriftsplanar eller kvalitet Oppdaterte sluttprognose for fasen og totalprosjektet Spesielle problem og tiltak Brukarmedverknad, status og samarbeid HMS Informasjonsarbeid Hovudaktivitetar neste periode Konklusjon Administrerande direktør tilrår at det i gjennomføringsfasen i byggeprosjekt blir lagt til grunn at kontraktar som overstig NOK 300 millionar alltid skal leggjast fram for styret i helseføretaket til godkjenning før kontrakt blir signert. I tillegg blir det lagt til grunn at styra alltid skal gjere ein konkret vurdering av fullmaktsgrensa, sikre seg at det blir etablert eit fullmaktsregime for prosjektorganisasjonen og ein plan for løpande rapportering til styret. Styret skal i tillegg alltid behandle den entreprise-/kontraktstrategi som skal nyttast i prosjektet. 6

217 HELSE o???» VEST ' 2013/535 q Helse Fonna HF Postboks Haugesund mu " '. ni., i :" Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Dato: 2017/ /2018 Ivar Eriksen Fullmakter i utbyggingsprosjekt Styret i Helse Vest RHF behandla i styremøte 7. mars 2018 sak om fullmakter i utbyggingsprosjekt (ref. styresak 040/ 18). Kopi av styresaka følgjer vedlagt. Det blei gjort følgjande vedtak i saka: 1. I gjennomføringsfasen av utbyggingsprosjekt skal alle kontraktar over NOK 300 millionar leggjastfram for styret i helseføretaketfor godkjenning før kontrakt blir signert. 2. Styret i helseføretaka skal ved oppstart av gjennomføringsfasen for det enkelte prosjekt ta konkret stilling til om den overordna fullmaktsgrensa skal bli sett lågare enn NOK 300 millionar, og gjennom vedtak i det enkelte prosjekt fastsette endeleg fullmaktsgrense for administrerande direktør. 3. Prosjektdirektør kan ikkje bli gitt fullmakt som overstig NOK 50 millionar. 4. Ved oppstart av gjennomføringsfasen skal styret i helseføretaket ta konkret stilling til entreprise- og kontraktstrategi og få seg førelagt plan for løpande rapportering til styret. 5. For det enkelte utbyggingsprosjekt må det avklarast med Helse Vest RHF kva undervegs rapportering og sluttrapportering det skal vera til eigar. Helse Vest ber om at helseføretaka legg vedtaket til grunn i pågåande og framtidige utbyggingsprosjekt. Vi viser elles til omtale i Styringsdokumentet for 2018 pkt Vennleg helsing JW ;l lvar Eriksen eigardirektør Vedlegg: Styresak 040/ 18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt Postadresse: Elektronisk adresse: Besøksadresse: Generell informasjon: Helse Vest RHF post@helse-vest.no Nådlandskroken 1 l Sentralbord: Postboks 303 Forus Forus Org.nr: Stavanger

218 Fullmakts matrise ByggHgsd2020 gjeldende for 2018, datert Navn Olav Klausen Laila Nemeth Bernt N Bjordal Kjersti Hallingsta d Konkurransegrunnla g Beslutter Sikrer, legger fram for OK for beslutning Utarbeider Kontrakter Endringer i prosjektet Bestillinger Faktura Prosjektstyringsystem Beslutter. Kontrakter over 300 mill legges fram for styret i helseforetaket for godkjenning før kontrakt blir signert. Sikrer, legger fram for OK for beslutning Utarbeider og følger opp, rapporterer til LN Beslutter endringer over Varsler tidligst mulig til OK, legger fram for beslutning Endringer i prosjektet som ligger i kostnadskalkyle med sum under kan besluttes av LN Varsler tidligst mulig om evt endringer til LN Samler inn fra resten av organisasjonen og rapporterer på samla endringer til LN Holder kontroll på endringslogg Får varslet alle endringer fra BNB og legger dette inn i prosjektstyringsysteme Innvilger bestillinger over Sikrer, legger fram for OK for beslutning. Bestillinger i prosjektet som ligger i kostnadskalkyle med sum under kan besluttes av LN Kan bestille etter avklaring med LN Får varslet alle bestillinger fra BNB og legger dette inn i prosjektstyringsysteme Anviser alle faktura Attesterer alle faktura Sjekker faktura og konterer i samarbeid med PH på rett prosjektnummer Sørger for at KH får riktige tall fra systemet til prosjektstyringssysteme t Får riktige tall fra BNB til å oppdatere prosjektstyringssysteme t med Tilgang Godkjenner rapporter før innsending styret og Helse Vest Tilgang, bruker tall fra prosjektstyringssystem til daglig styring og ledelse samt beslutningstaking og dialog med OK Utarbeider rapport til styret og Helse Vest Tilgang. Rapporterer riktige tall til KH som legger inn i styringssystemet Utarbeider samlet månedsrapport til LN Tilgang. Legger inn riktige oppdaterte tall i styringssystemet. Bidrar til månedrapporten

219 Fullmakts matrise ByggHgsd2020 gjeldende for 2018, datert Vidar Støyva Geir Søndenå Kenneth Førland Bidrar Bidrar Varsler tidligst mulig om evt endringer til LN Leverer konkrete endringer med kostnad fortløpende til BNB Bidrar særlig ansvar for kvalitet på utstyrspakkene Bidrar og sikrer kvalitet på IKT Bidrar særlig ansvar for kvalitet på utstyrspakken e Bidrar og sikrer kvalitet på IKT t t Ansvar for at prosjektstyringssysteme t til enhver tid er oppdatert Varsler tidligst mulig om evt endringer til LN Leverer konkrete endringer med kostnad fortløpende til BNB Varsler tidligst mulig om evt endringer til LN Leverer konkrete endringer med kostnad fortløpende til BNB Kan bestille etter avklaring med LN Melder bestillinger til BNB for oppdatert styringssystem Kan bestille etter avklaring med LN Melder bestillinger til BNB for oppdatert styringssystem Kan bestille etter avklaring med LN Melder bestillinger til BNB for oppdatert styringssystem Ingen fullmakt Bistår BNB ved realitetsvurdering av faktura Sjekker faktura og konterer faktura utstyr i samarbeid med BNB Fører oversikt over bestillinger til HVIKT. Mottar mndl rapport fra HVIKT på utstyr/løsningssinnkjøp og melder dette videre til BNB Konsulenttimer IKT kommer som egen faktura og belastes og konteres av BNB. Kenneth bidrar til fakturasjekk Ingen tilgang Ingen tilgang Ingen tilgang Helse Vest rapporterer månedlig på kostnader på utstyr som føres som investering i HVIKT.KF videresender denne til BNB og KH mndl for riktige tall i prosjektstyringssysteme t Even Grov Bidrar Bidrar Varsler tidligst mulig om evt endringer til Bjordal som igjen tar dette med LN og oppdaterer logg Ingen bestillingsfullmakt Ingen fullmakt Bistår BNB ved realitetsvurdering av faktura Ingen tilgang

220 Fullmakts matrise ByggHgsd2020 gjeldende for 2018, datert Per Olav Oddenes Frida Alvestad Pia Haukås Åse Lund Bidrar til utarbeiding av forslag Bidrar og sikrer kvalitet Bidrar til utarbeiding av forslag Bidrar og sikrer kvalitet Bidar ved oppfølging Varsler tidligst mulig om evt endringer til VS som igjen tar dette med LN. VS sender videre info til BNB som oppdaterer endringslogg Varsler tidligst mulig om evt endringer til LN Varsler tidligst mulig om evt endringer til LN Varsler tidligst mulig om evt endringer til LN Ingen bestillingsfullmakt Kan bestille etter avklaring med LN Melder bestillinger til BNB for oppdatert styringssystem Ingen bestillingsfullmakt Ingen fullmakt Bistår BNB ved realitetsvurdering av faktura Ingen fullmakt Bistår BNB ved realitetsvurdering av faktura Bistår BNB med fakturaoppfølging og nødvendige rapporter. Varsle om evt feil straks Ingen tilgang Ingen tilgang Bistår BNB og KH med riktige tall fra Regnskapssystem og økonomisystem Ingen fullmakt Ingen fullmakt Ingen tilgang Prosess og roller i Visma: Kontering i Visma: Bernt N. Bjordal for prosjekter som gjelder bygg Geir Søndenå for prosjekter som gjelder MTU Kenneth Førland for prosjekter som gjelder IKT utstyr Attestant: Laila Nemeth Stedfortreder for Laila Nemeth er Vidar Støyva og legges inn i fullmaktskartet/fakturasystemet

221 Fullmakts matrise ByggHgsd2020 gjeldende for 2018, datert Anviser: Olav Klausen Det legges ikke opp til å bruke e-handel i bygg2020. For å få en god flyt og rett fordeling av inngående fakturaer er det viktig at leverandørene påfører rett prosjektnummer. Prosjektnummer må derfor oppgis ved bestilling. Hgsd Olav Klausen Administrerende Direktør

222 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Reidun Rasmussen Mjør SAKA GJELD: Utviklingsplan Helse Fonna HF STYRESAK: 23/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør sende rapporten på høyring før endeleg handsaming

223 Bakgrunn for saka Som del av iverksettinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan, Meld.St. 11 ( ), skal alle helseføretak utarbeida utviklingsplanar. Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren som Helse- og omsorgsdepartementet har fått utarbeida. Nasjonale føringar gjennom stortingsmeldingar og føreskrifter og føringar frå føretaksmøter skal leggast til grunn for arbeidet. Utviklingsplanen skal vidare utarbeidast i tråd med regionale føringar i Helse Vest sin strategi Helse Målsettinga er å legge til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar for å skape pasienten si helseteneste. Styret i Helse Fonna har vedtatt mandatet for arbeidet med utviklingsplan. Status for arbeidet har vore orienteringssak i dei etterfølgjande styremøta. Mandat Styret i Helse Fonna vedtok mandatet for arbeidet med utviklingsplan: «Det skal utarbeidast ein overordna utviklingsplan i Helse Fonna som skal danne grunnlag for prioriteringar, endringar og utviklingstiltak i føretaket. Den skal gi eit framtidsbilde og vere eit verktøy i arbeidet med å nå måla i overordna nasjonale og regionale planar og strategiar. Føringar og konklusjonar som er gjort i arbeidet med ByggHaugesund2020, og i samband med prosjekt ved Stord og Odda sjukehus skal vidareførast. Føringar frå statsråden i oppdragsdokumentet i juni 2017 vil bli varetatt i arbeidet med planen. Utviklingsplanen skal støtte opp om ei tenesteutvikling i regionen i tråd med framtidig behov for framtidsretta og trygg pasientbehandling og helsetenester, god kvalitet og god utnytting av samla ressursar. Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren frå Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidet skal skje i tett dialog med kommunar, pasientar, fagmiljø, medarbeidarar og andre aktuelle aktørar. Styret i Helse Fonna tar stilling til om utkast til utviklingsplan skal sendast på høyring. Endeleg plan skal godkjennast av styret i føretaket og sendast til Helse Vest RHF for godkjenning innan » Prosess Arbeidet med utviklingsplan er prosjektorganisert. Administrerande direktør er prosjekteigar. Ved prosjektstart blei det utarbeidd ein kommunikasjonsplan, og det har i prosessen blitt lagt vekt på å involvere både interne og eksterne interessentar. Prosjektorganisering: 2

224 Prosjektgruppa: Karl Olaf Sundfør, brukarrepresentant Einar Schibevaag, brukarrepresentant Øistein Lande Gunnarshaug, kommunalsjef Vindafjord kommune Grethe Anglevik, kommunalsjef Suldal kommune Kjell Magnar Mellesdal, kommunalsjef Bømlo kommune Ragnhild Helle, rådgjevar Odda kommune Daniela Brühl, PKO Hardanger Ernst Lim, PKO Sunnhordland Eirik R. Simonsen, PKO Haugalandet Kari Ugland, samhandlingssjef Helse Fonna Liv Åse Dybdahl, seksjonsleiar BUP/DPS Stord Ingvill Hystad Kyvik, seksjonsleiar ambulanseområde Sunnhordland Kari Marie Tjelmeland, funksjonsleiar overvåkingseining Odda Gunnar Sjøen, overlege Anestesi/intensiv seksjon Haugesund Bjørn Egil Vikse, klinikkoverlege Medisinsk klinikk Haugesund/Odda Ralf Teetzmann, klinikkoverlege Somatisk klinikk Stord Anne Rasmussen Vestbø, rådgjevar Bemanningsseksjon Helse Fonna Leif Victor Wee, seksjonsleiar Teknisk seksjon Helse Fonna Karin Trældal, tillitsvald NSF Bjørn Skoldevik Johnsen, tillitsvald Delta Linda Gjelsten, tillitsvald Fagforbundet Kim Phillips Olsen, klinikkverneombod Somatisk klinikk Stord Styringsgruppa: Olav Klausen, administrerande direktør Haldis Økland Lier, fagdirektør Berit Haaland, direktør Medisinsk klinikk og Kirurgisk klinikk Kenneth Eikeset, direktør Klinikk for psykisk helsevern Anne Karin Fossdal, direktør Somatisk klinikk Stord Anne Hilde Bjøntegård, direktør Medisinsk service og beredskaps klinikk Leif Terje Alvestad, direktør Internservice Jan Håvard Frøyland, økonomidirektør Helga Stautland Onarheim, HR-direktør Margareth Langebro, kommunikasjonssjef Astrid Grimstvedt, seksjonsleiar bedriftshelsetenesta Laila Nemeth, prosjektdirektør Jostein Havnerås/Laila Stensletten, brukarrepresentant Anne Cathrine Skaar, føretakstillitsvald DNL Tove Martha Callaghan, føretakstillitsvald NSF, Randi Broch Guddal, føretakshovudvernombod Referansegruppe (Samhandlingsutvalet): Anbjørg Lunde, Tysvær kommune Anne Lise Naasen, Odda kommune Sissel Hynne, Haugesund kommune Lars Helge Sørheim, Stord kommune Kari Ugland, Helse Fonna 3

225 Berit Haaland, Helse Fonna Kenneth Eikeset, Helse Fonna Anne Karin Fossdal, Helse Fonna Marianne Hauge Wennersberg, FOUSAM Georg Førland, Høgskulen på Vestlandet Laura Seltveit, Brukarutvalet Helse Fonna Nils Magne Kloster, Brukarutvalet Helse Fonna Astrid Håland, SU koordinator Prosjektleiar har regelmessig delteke i ulike fora (dialogfora) for å informere om arbeidet og få innspel frå aktuelle interessentar. Aktuelle fora har vore Brukarutvalet, Ungdomsrådet, områdemøter med kommunane i dei ulike opptaksområda og interne møter og samlingar i føretaket. Høgskulen på Vestlandet, Haugesund Sanitetsforenings revmatismesjukehus og dei tre regionråda for ordførarar og rådmenn har fått informasjon om arbeidet med utviklingsplan for Helse Fonna. Administrerande direktør har løypande informert arbeidsmiljøutvalet, dei tillitsvalde og vernetenesta om arbeidet med utviklingsplanen. Administrerande direktør si tilråding Administrerande direktør tilrår at utviklingsplanen blir sendt på høyring før endeleg handsaming. Administrerande direktør planlegg at styret i Helse Fonna HF får utviklingsplanen til handsaming på styremøtet Etter at utviklingsplanen er vedtatt av styret vil klinikkane arbeide vidare med tiltak og handlingsplanar for dei einskilde klinikkar og fagområda. Administrerande direktør foreslår at høyringsfristen blir sett til Administrerande direktør foreslår følgjande høyringsinstansar: Brukarutvalet i Helse Fonna Ungdomsrådet i Helse Fonna Kommunane i Helse Fonna Helse Bergen HF Helse Stavanger HF Helse Førde HF Sjukehusapoteka Vest Helse Vest IKT Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Vedlegg 1 Utviklingsplan for Helse Fonna HF 2 Kommunikasjonsplan for arbeidet med utviklingsplan 3 Aktivitetslogg 4

226 Utviklingsplan for Helse Fonna HF

227 Innhald INNLEIING BAKGRUNN FOR UTVIKLINGSPLANEN Historikk Utviklingsplan NOSITUASJONEN Dagens verksemd Pasienten si helseteneste Pasientbehandling Oppgåvedeling og samhandling Organisering og leiing Bemanning og kompetanse Forsking og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Bygg Ytre miljø OVERORDNA STRATEGIAR OG FØRINGAR Nasjonal helse- og sjukehusplan Helse Andre føringar UTVIKLINGSTREKK OG FRAMSKRIVING Endringsfaktorar Berekning av kapasitet ANALYSE, VEGVAL OG FRAMTIDIG DRIFTSMODELL Visjon og strategi Sjukehusstruktur og overordna oppgåvedeling MÅLBILDE, TILTAK OG ORGANISERING FOR PASIENTEN SI HELSETENESTE Framtidig verksemd Pasienten si helseteneste Pasientbehandling Oppgåvedeling og samhandling Organisering og leiing Bemanning, kompetanse, rekruttering og utdanning Forsking, innovasjon og teknologi Økonomi Teknologi og utstyr Bygg Ytre miljø TILTAKSOMRÅDE KJELDER:

228 Innleiing Helse Fonna er eit helseføretak i Helse Vest med 4 sjukehus, 4 distriktspsykiatriske sentra og 10 ambulansestasjonar som dekker 19 kommunar med om lag innbuarar. I 2017 var det om lag innleggingar ved sjukehusa i føretaket og det blei gjennomført om lag besøk ved poliklinikkane. Utviklingsplanen for Helse Fonna HF peiker mot Planperioden er fire år ( ) til ny helse- og sjukehusplan er vedtatt. Helse Fonna skal vidareutvikle pasienten si helseteneste. Pasientane skal vere trygge på at dei får hjelp når dei treng det. Pasientar og pårørande skal bli tatt med på råd i forhold til avgjerder knytt til eiga helse. Det skal leggast til rette for eigenmeistring og fleire skal få utgreiing utan å bli lagt i ei seng. Vi skal i større grad sjå heile mennesket, og difor ha auka fokus på samhandling og å nytte kompetanse på tvers av somatikk, psykiatri og rus. Helse Fonna har ved årsskiftet 2017/2018 ventetider som er innanfor målkrava. Vi har tatt i bruk pakkeforløp for å gi rask diagnostikk og behandling. Pasientane skal få behandlinga nærast der dei bur om det er mogeleg. Dette gjeld særleg for dei vanlegaste sjukdommane. Helse Fonna skal gi gode og trygge akuttmedisinske tenester i sjukehusa og i ambulansetenesta. Om vi gjer feil skal vi melde i frå. Helse Fonna skal saman med primærhelsetenesta arbeide for førebygging og tidleg diagnostikk av psykisk sjukdom. Vi skal redusere bruken av tvang. Vi skal samarbeide betre mellom psykisk helsevern og somatikk for å behandle heile pasienten. Vi er opne om, og deler resultata våre for å gi behandling i tråd med god kunnskap og for å redusere variasjon. Vi vil lære av dei beste. Medarbeidarane er vår viktigaste ressurs. Vi skal ha attraktive fagmiljø, gode utdanningsløp, eit godt arbeidsmiljø, og legge til rette for god rekruttering. Vi skal Helse Fonna skal satse på forsking, utvikling og innovasjon. Vi skal levere forskingsresultat med høg vitskapleg kvalitet innan disiplinar som er relevante for føretaket si kliniske verksemd. Auka digitalisering og ny teknologi gir tryggare og betre pasientbehandling, meir samhandling og fleire gevinstar. Vi skal ta i bruk ny teknologi, diagnostikk og behandling og saman med dei andre helseføretaka ligge i front av utviklinga. Helse Fonna skal dekke befolkninga sitt behov for spesialisthelstenester i samarbeid med fastlegar, kommunar, private aktørar og dei andre helseføretaka i Helse Vest. Vi skal vidareutvikle samarbeidet med primærhelsetenesta for å legge til rette for saumløse pasientforløp. Vi vil arbeide for at fleire pasientar i opptaksområdet vel oss. 3

229 1 Bakgrunn for utviklingsplanen 1.1 Historikk Helse Fonna HF blei oppretta Som følge av det eksisterande samarbeidet mellom Odda, Stord og Haugesund sjukehus blei det avgjort at pasientane i to fylkeskommunar skulle få spesialisthelsetenester i eit helseføretak. Føretaksgrensene blei gjennomgått i 2013 med den einaste endringa at pasientane i Eidfjord kommune kan nytta Voss sjukehus på grunn av Hardangerbrua. Helse Fonna ein del av spesialisthelsetenesta i Helse Vest RHF og skal i samarbeid med dei andre føretaka i regionen dekke befolkninga sitt behov for spesialist-helsetenester. Helseføretaket har sjukehus i Haugesund, på Stord, Valen og i Odda. I tillegg har føretaket fire distriktspsykiatriske senter: Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS samt ti ambulansestasjonar. Helse Fonna HF yter spesialisthelsetenester til ei befolkning på innbyggarar (tal frå Statistisk sentralbyrå ) fordelt på 8 kommunar i Rogaland og 11 i Hordaland. 1.2 Utviklingsplan Nasjonale og regionale føringar, den gjeldande strategien og utviklingsplanen for Helse Fonna, prosjektarbeid knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan ved Stord og Odda sjukehus, og den planlagde utbygginga av Haugesund sjukehus er lagt til grunn for utviklingsplanen. I tilleggsdokument til oppdragsdokumentet for 2017 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Vest blei det slått fast at den samla beredskapen for befolkninga tilhøyrande Odda sjukehus skal vere på same nivå og gi tilsvarande tryggleik som i dag. Desse føringane ligg fast i planperioden Mandat Styret i Helse Fonna vedtok mandatet for arbeidet med utviklingsplan: «Det skal utarbeidast ein overordna utviklingsplan i Helse Fonna som skal danne grunnlag for prioriteringar, endringar og utviklingstiltak i føretaket. Den skal gi eit framtidsbilde og vere eit verktøy i arbeidet med å nå måla i overordna nasjonale og regionale planar og strategiar. Føringar og konklusjonar som er gjort i arbeidet med ByggHaugesund2020, og i samband med prosjekt ved Stord og Odda sjukehus skal vidareførast. Føringar frå statsråden i oppdragsdokumentet i juni 2017 vil bli varetatt i arbeidet med planen. Utviklingsplanen skal støtte opp om ei tenesteutvikling i regionen i tråd med framtidig behov for framtidsretta og trygg pasientbehandling og helsetenester, god kvalitet og god utnytting av samla ressursar. Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren frå Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidet skal skje i tett dialog med kommunar, pasientar, fagmiljø, medarbeidarar og andre aktuelle aktørar. Styret i Helse Fonna tar stilling til om utkast til utviklingsplan skal sendast på høyring. Endeleg plan skal godkjennast av styret i føretaket og sendast til Helse Vest RHF for godkjenning innan » Prosjektorganisering Arbeidet med utviklingsplan er prosjektorganisert. Det har blitt lagt vekt på å involvere både interne og eksterne interessentar. 4

230 Administrerande direktør er prosjekteigar. Styringsgruppa har representantar frå brukarar, føretaksleiing, tillitsvalde, vernetenesta og bedriftshelsetenesta. Samhandlingsutvalet i Helse Fonna er referansegruppe. Utvalet har representantar frå brukarar, kommunar, Høgskulen på Vestlandet og føretaksleiinga i Helse Fonna. Prosjektleiar er ansvarleg for å utarbeide utviklingsplanen i samsvar med mandat og milepelsplan. Ho rapporterer til prosjekteigar og styringsgruppe. Prosjektgruppa er samansett av representantar frå brukarane, kommunar, praksiskonsulentordninga (PKO), leiinga, fagmiljøa, tillitsvalde og vernetenesta i Helse Fonna. Prosjektleiar har delteke regelmessig i ulike fora (dialogfora) for å informere om arbeidet og få innspel frå aktuelle interessentar. Aktuelle fora har vore Brukarutvalet, Ungdomsrådet, områdemøter med kommunane i dei ulike opptaksområda og interne møter og samlingar i føretaket. Høgskulen på Vestlandet, Haugesund Sanitetsforenings revmatismesjukehus og dei tre regionråda for ordførarar og rådmenn har fått informasjon om arbeidet med utviklingsplan for Helse Fonna. Ved prosjektstart blei det utarbeidd ein kommunikasjonsplan der det kom fram korleis kvar enkelt gruppe av interessentar skulle informerast og involverast. 2 Nosituasjonen 2.1 Dagens verksemd Helse Fonna skal dekke befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester og gi trygge og nære helsetenester innan dei vanlegaste lidingane og i situasjonar der det er behov for akutt helsehjelp. Føretaket har eit omfattande dag- og døgntilbod innan kirurgi, medisin, psykisk helsevern, rusbehandling og medisinske støttetenester. Innan fleire store fagområde er det utvikla pakkeforløp som tilseier at pasientane får rask diagnostisering 5

231 og behandling. Til dømes fekk meir enn sju av ti pasientar som var inkludert i eit av dei 26 pakkeforløpa for kreft behandling innan standard forløpstid i Helse Fonna i Helse Fonna har utstrakt bruk av ambulante tenester for å gi eit tilbod til pasientane nær der dei bur. Vidare har helseføretaket omfattande verksemd med å gi pasientar tilbod om avanserte behandlingshjelpemiddel i heimen. Føretaket legg vekt på å integrere somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling i framtidig tenestetilbod. Menneske med psykiske lidingar og rusmiddelavhengige skal ha like rask og god utgreiing og behandling av dei somatiske helseproblema sine som andre pasientar. Utviklinga av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har gått raskt, og arbeidsrutinar blir stadig meir digitaliserte og automatiserte. Utviklinga har sikra fagfolk betre samarbeid om pasientbehandling med bakgrunn i mellom anna felles journal og felles digitale plattformer og løysingar. For pasientane har utviklinga ført til at det er tatt i bruk nyttige elektroniske tenester som eit ledd i pasienttryggleiken Somatiske tenester Haugesund sjukehus har eit vidt spekter av spesialisthelsetenester, og er definert som eit stort akuttsjukehus. Stord sjukehus og Odda sjukehus er akuttsjukehus med medisinsk og kirurgisk akuttilbod. Haugesund og Stord sjukehus har fødeeiningar. Nokre av behandlingstilboda ved Haugesund sjukehus er tilbod til befolkninga i heile Helse Fonna-området. Kirurgisk kreftbehandling innan bryst, urologi, gynekologi, mage og tarm er lokalisert til Haugesund. Innan enkelte fagområde vert kreftdiagnostikk og behandling i form av cellegift utført ved Stord sjukehus og Odda sjukehus. Haugesund sjukehus har òg føretaksdekkande funksjonar innan spesialitetane habilitering, nevrologi, nevropsykologi, geriatri, pediatri, nyfødt intensiv, hematologi, infeksjonsmedisin, auge og øyre, nase, hals. Fertilitetsklinikken/sædbanken ved sjukehuset har regionsfunksjon/landsfunksjon. Stord sjukehus har føretaksdekkande funksjon innan spesialisert rehabilitering, medan Odda sjukehus har føretaksfunksjonar for utgreiing og behandling for søvnsjukdommar samt smerteutgreiing og -behandling. Fødetilbodet i Helse Fonna er delt slik at risikofødslar frå heile føretaket er samla ved Haugesund sjukehus. Stord har føde- og barselsavdeling medan fødande frå Hardanger føder i Haugesund og i regelen har barselsopphald ved Odda sjukehus. Sjukehusa i helseføretaket skal fungere saman i eit forpliktande nettverk både fagleg og organisatorisk og sikre ei føremålstenleg oppgåvefordeling til beste for pasient. Felles mottak av tilvisingar for enkelte fagområde, felles ventelister og ambulerande verksemd er eksempel på aktuelle tiltak som er sette i verk Psykisk helsevern Hovudmålsettinga i Plan for psykisk helsevern er å etablere gode, desentrale behandlingstilbod for menneske med psykisk sjukdom og rusavhengigheit samt legge til rette for å førebygge utvikling av psykisk liding. Dette har ein langt på veg oppnådd gjennom å frigjere ledig kapasitet knytt til døgnavdelingar i psykisk helsevern og 6

232 tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) til fordel for poliklinisk og ambulant behandling og førebyggande arbeid. Det er ei målsetting å auke levealderen til alvorleg psykisk sjuke og rusmiddelavhengige, og det blir arbeida med ulike tiltak. Det har vore ei bevisst satsing på barn og unge (BUP), dei distriktspsykiatriske sentra, frivillig behandling framfor bruk av tvang og tiltak for å redusere talet på sjølvmord. Innan barne- og ungdomspsykiatri har føretaket, saman med kommunane, utvikla seks pasientforløp på tvers av kommunar og spesialisthelseteneste gjennom prosjektet «Barn og unges helseteneste». Pasientforløpa tydeleggjer dei ulike aktørane sine oppgåver og sikrar at pasientane i større grad opplever dei kommunale tenestene og spesialisthelsetenesta som samanhengande. Dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) har blitt utvikla til å vere ein nøkkelstruktur innan behandlingstilbodet. Rusbehandling er blitt integrert som del av det ordinære behandlingstilbodet ved alle DPS-a. Som eit resultat av satsinga har ventetid for behandling gradvis gått ned. Den korte ventetida og eit godt utbygd akuttilbod ved DPS-a gjer at ein kan tilby rask og god helsehjelp i tråd med intensjonane i Plan for psykisk helsevern og nasjonale og regionale føringar. Akuttpostane ved Haugesund sjukehus og Valen sjukehus har arbeidd spesifikt med å redusere bruken av tvang Prehospitale tenester Helse Fonna har ti ambulansestasjonar med døgnberedskap og ein legebil som er stasjonert i Haugesund. Fagfolk i ambulansetenesta samarbeider tett og har utvikla gode tenester med felles prosedyrar. Tenesta held høg fagleg standard. Føretaket har ein buss (helseekspress) som køyrer mellom Haugesund, Stord og Bergen samt ein ambulansebåt som er stasjonert i Kvinnherad. Luftambulanse frå Bergen eller Stavanger blir nytta ved hendingar eller transportar der det er behov for helikopter. Redningshelikopter frå Sola blir òg brukt. Det blir nytta ambulansefly i visse høve. Det er formalisert samarbeid med nødetatane brann og politi. Det er òg samarbeid med frivillige organisasjonar om helseoppdrag, transportoppdrag og bistand ved behov for redning utanfor bilveg. Helse Fonna samarbeider med kommunane om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehusa, først og fremst den kommunale legevaktsordninga. Samarbeid knytt til akuttmedisinske tenester er regulert i tenesteavtale. Føretaket formidlar legevaktstelefon for nokre av kommunane. 2.2 Pasienten si helseteneste Endringar i samfunnet har ført til endringar i pasientrolla. Pasientar etterspør i aukande grad informasjon om eiga helse og kvalitet på tenestene. Dei forventar større grad av involvering og medverknad, større valfridom, tilgang til nye behandlingsmetodar og medikament og kort ventetid. Det er vidare ei forventning knytt til oppleving av korleis ein blir møtt og behandla, og ei forventning til likeverdige tenester. I dagens sjukehustilbod er pasientane viktige endringsagentar som deltek i utvikling av 7

233 helsetenestene via både formaliserte møte og i direkte tilbakemeldingar mellom behandlar og pasient. Det er klare nasjonale krav til større involvering av pasienten i avgjerder om eiga behandling, noko føretaket legg stor vekt på Brukartilfredsheit Frå 2011 har det blitt gjennomført årlege nasjonale spørreundersøkingar i regi av Kunnskapssenteret for helsetenesta. Helse Fonna skårer ikkje signifikant forskjellig i forhold til landsgjennomsnittet på nokon av indikatorane, men det er noko variasjon i skåren ved dei tre somatiske sjukehusa i føretaket. Det er gjennomført pasienterfaringsundersøking i Klinikk for psykisk helsevern og i Seksjon for vaksenhabilitering samt ved øyre, nase, hals- seksjonen. Undersøking av brukartilfredsheit knytt til pasientreiser viste at dei fleste er godt nøgde med tenestene dei får. Det blir arbeidd kontinuerleg med digitale løysingar og kompetanseheving som eit ledd i utvikling av god kommunikasjon med brukarar, pasientar og pårørande Brukarmedverknad Helse Fonna har brukarutval som er eit rådgivande organ for styret og administrerande direktør i saker av strategisk karakter som gjeld tilbodet til pasientar og pårørande i verksemdsområdet. Brukarrepresentantar deltek i styremøter, i større prosjekt og prosessar som til dømes utbyggingsprosjekt og i samband med planlegging og utarbeiding av nye pasientforløp eller tenester. Ungdomsrådet gir råd og innspel i forhold til korleis barn og unge kan få eit enno betre tilbod i framtida. Innan psykisk helsevern og rusbehandling er det tilsett erfaringskonsulentar som bidreg til likemannsarbeid. DPS-a har eigne brukarråd. I seksjon for forsking og innovasjon er det oppretta brukarpanel for å sikre god brukarmedverknad i forskingsprosjekta. Innan vaksenpsykiatrien har ein særskild fokus på å auke brukarmedverknad samt redusere bruken av tvang. Utvikling av Recovery-baserte behandlingstilbod har stått sentralt i satsinga med å auke brukarmedverknad. Mobilisering av pasientar og pårørande som endringsagentar vil vere ei drivkraft for forbetring og fornying for å skape ei betre helseteneste. Samhandling med pårørande er òg ein sentral del av behandlingstilbodet. Pårørande er ein viktig ressurs både for pasienten og for dei tilsette i helsetenesta. 2.3 Pasientbehandling Aktivitet, kapasitet og pasientstraumar Forbruket av spesialisthelsetenester er høgare i Helse Fonna sitt området enn elles i landet og regionen. Det er fleire akuttinnleggingar per innbyggar enn elles i landet og samla bruk av sengepostar er høgare 1. Når det gjeld forbruk av polikliniske konsultasjonar er det variasjonar internt i dei ulike sjukehusområda i føretaket. Variasjon i forbruket kan mellom anna henge saman med tilgang til helsetenester og at fastlegar og legevaktslegar har ulikt tilvisingsmønster. 1 Ref. Norsk pasientregister (NPR), tal per

234 Analysar gjort i samband med prosjekt knytt til Stord sjukehus og Odda sjukehus viser at innbyggarane i desse opptaksområda i større grad nyttar tenestetilbodet i Helse Bergen enn kva funksjonsfordeling og tenestetilbod internt i Helse Fonna skulle tilseie. 2 Enkelte av pasientstraumane er nødvendige fordi sjukehusa ikkje har alle funksjonar eller nok kapasitet. Legar sin tilvisingspraksis, tradisjonar knytt til fylkesgrenser, reisemønster samt pasientane sine ønsker speler inn Helseatlas og forbruksrater På landsbasis er det variasjon i forbruk av spesialisthelsetenester, både mellom sjukehus og mellom ulike geografiske område. Det er òg variasjon mellom sjukehusa i forhold til liggetid og utnytting av operasjonsstover. Variasjon kan vere uttrykk for underbehandling, overbehandling eller tilgjengeleg kapasitet. Vidare standardisering av pasientforløp med utgangspunkt i erfaringsutveksling og faglege retningslinjer er viktig for å sikre eit godt behandlingsresultat og god utnytting av kompetanse og ressursar i sjukehusa. Arbeidet vil òg sikre pasientane god kvalitet og samanheng i tenestene og sikre prioritering i tråd med nasjonale rettleiarar Pasientforløp Dei siste åra har det blitt innført pakkeforløp for kreft og hjerneslag. Erfaringane har vore at pasientar kjem raskare i gong med undersøking og behandling, og at ordninga gjer det lettare for pasientar og pårørande å vita kva forløp og framdrift dei kan venta seg. Dei gode erfaringane med pakkeforløp kreft og hjerneslag fører til at det no blir utarbeidd pakkeforløp innan psykisk helse og rus. I tillegg til dei nasjonale pakkeforløpa er det innført ei rekke pasientforløp både regionalt og lokalt, til dømes knytt til kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS) og sepsis. Gjennomgang og tilpassing av pasientforløp vert òg gjort i samband med tenester som blir endra frå døgnopphald til poliklinikk, dagbehandling og ambulant verksemd. Fleire av dei lokale forløpa inkluderer kommunale tenester for å sikre gode samhandlingsrutinar og koordinerte tenester, som til dømes innan habilitering og rehabilitering Kvalitet og pasientryggleik Helse Fonna deltek i og gjennomfører ei rekke kvalitetsforbetringsprosjekt. Nasjonale kvalitetsindikatorar gir informasjon om kvaliteten på helsetenestene og blir nytta til kvalitetsstyring og -forbetring. Føretaket har delteke aktivt i arbeidet med å implementere det nye nasjonale klassifikasjonssystemet for pasientskader og uønska hendingar. Føremålet med systemet er å kunne identifisere alvorleg systemsvikt, identifisere område for læring og forbetring og få oversikt over problem- og risikoområde der ein ved å sette i verk forbetringstiltak kan redusere risikoen for at tilsvarande hendingar skjer på nytt. Det blir arbeida med å implementere dei ferdigpiloterte innsatsområda innafor det nasjonale og regionale pasienttryggleiksprogrammet 3. Føremålet med programmet er å 2 Rapport Stord sjukehus (2016) og Odda sjukehus (2017) 3 9

235 redusere pasientskader ved hjelp av målretta tiltak. Føretaket har jobba med innsatsområda Trygg pleie, Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag, Tidleg oppdaging av sepsis, Samstemming med legemiddellister, Urinvegsinfeksjonar, Infeksjon ved sentralt venekateter, Fall, Trykksår, Førebygging av sjølvmord og Førebygging av overdosedødsfall. Innføring av ny elektronisk løysing for kurve- og legemiddellogistikk gir auka pasienttryggleik og betre pasientforløp. Informasjonen vil følga pasienten og vere tilgjengeleg på tvers av sjukehusa i Helse Vest. Det går føre seg eit regionalt prosjekt der det vert arbeida med å forbetre utskrivinga, slik at ein sikrar behandling og oppfølging etter utskriving og hindrar re-innleggingar. Helse Fonna deltek saman med kommunane i fleire læringsnettverk for betre pasienttryggleik, betre kvalitet og pasientforløp som heng best mogeleg saman. Det er gjennomført ei rekke tiltak for å redusere ventetid og unngå fristbrot. Gjennom «Alle møter» prosjektet er det gjort forbetringar knytt til planlegging, innkalling til time og informasjon til pasienten. Ein har lukkast i målsettinga med å få fleire pasientar til å møte til timane sine, redusere ventetida og betre utnyttinga av kapasiteten ved poliklinikkane Informasjon og opplæring Den viktigaste informasjonen skjer i samtale mellom pasient og helsepersonell. Det er fokus på at pasienten skal få god og relevant informasjon i samband med besøk ved poliklinikk, dagbehandling og gjennom kontakten med ambulante team og prehospitale tenester. Det blir tilstreba at inneliggande pasientar får god informasjon under opphaldet og relevant informasjon når dei reiser heim. Dei siste åra har koordinatorar hatt kontakt med kreftpasientar gjennom heile forløpet. Helse Fonna deltek i arbeidet med å legge god og brukarvenleg informasjon ut på nettstaden helsenorge.no og har knytta eigne nettsider opp mot denne nasjonale informasjonsdatabasen. Nasjonalt informasjonsmateriell om kreftforløp blir nytta aktivt. Føretaket har i tillegg utarbeida eigne informasjonsbrosjyrar og filmar om ulike tenester og behandlingar Opplæring av pasientar og pårørande er ei av føretaket sine hovudoppgåver. Målsettinga er å gi god helseinformasjon, hjelp til å meistre sjukdom eller funksjonsnedsetting og motivasjon til å medverka i eige behandlingsforløp eller rehabiliteringsplan. Helse Fonna har ei rekke tilbod om opplæring, både i grupper og knytt til enkeltpasientar. Det blir arbeida med å legge opplæring inn som ein del av pasientforløpa. 2.4 Oppgåvedeling og samhandling Helse Fonna samarbeider med ei rekke aktørar i tillegg til den interne samhandlinga i føretaket. Det er ei målsetting at pasientar med fleire samtidige sjukdommar skal få eit heilskapleg og tverrfagleg tenestetilbod og eit samanhengande behandlingsforløp som er organisert med utgangspunkt i den enkelte pasient sitt behov. 10

236 2.4.1 Samhandling internt i føretaket Nasjonal helse- og sjukehusplan understrekar behovet for betre oppgåvedeling og samarbeid mellom sjukehus, ei utfordring som Helse Fonna òg jobbar med. Enkelte tenester og funksjonar er fordelte mellom sjukehus og DPS i føretaket. Innan psykisk helsevern og rusbehandling har ein komme lengst i dette arbeidet. Felles retningslinjer og like pasientforløp er under utarbeiding innan fleire somatiske fagområde og ei ordning med felles vurdering av tilvisingar på tvers av sjukehus er etablert for nokre fagområde. Legar frå Haugesund ambulerer til Stord og Odda for å bemanne poliklinikkar som er desentraliserte. Framover blir det viktig å jobbe vidare med felles kulturbygging, felles fag- og kvalitetsutvikling, gjensidig hospitering og samarbeid i heile føretaket Samhandling med andre føretak Helse Fonna samarbeider med dei andre føretaka i Helse Vest. Fleire fagområde har formaliserte og standardiserte samarbeidsformer gjennom pasientforløp eller funksjonsfordeling. I samband med ulike pakkeforløp vert det gjennomført regelmessige videomøter (MDT-møter) der tverrfaglege team, ofte ved fleire sjukehus, deltek. I MDTmøta blir det gjort vurderingar og teke avgjerd om behandling Samhandling med kommunar og fastlegar Gjennom samhandlingsreforma, som blei innført i 2012, har kommunane fått eit større ansvar for befolkninga si helse. Dei skal sørge for at både innbyggarar og andre som oppheld seg i kommunane får eit tilbod om nødvendige helse- og omsorgstenester. Mange pasientar får tenester frå både spesialist- og kommunehelsetenesta samstundes, og arbeidet med å skape ei samanhengande teneste blir difor sentral. Oppgåve- og ansvarsfordeling mellom helseføretaket og den enkelte kommune er konkretisert gjennom overordna samhandlingsavtalar. Føremålet med avtalane er å etablera gode samarbeidsrutinar på sentrale område for å medverka til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod. Det er òg ei målsetting å styrke førebyggande og helsefremmande arbeid. Meir detaljerte reglar og retningslinjer om konkrete pasientforløp, ansvars- og rollefordeling, partane sitt ansvar for informasjon og rettleiing, finansiering og organisering er omtalt i tenesteavtalar. Det er fleire faste møtepunkt for samhandling; Samhandlingsutvalet, samlingar i dei tre opptaksområda i Helse Fonna og eit årleg toppleiarforum. Det er lagt til rette for ei gjensidig hospiteringsordning for enkeltmedarbeidarar. I tillegg til dagleg samhandling i praksis knytt til enkeltpasientar, deltek Helse Fonna i ulike nettverksprosjekt og kompetansetiltak saman med kommunane. Nettverk knytt til gode utskrivingsrutinar frå somatiske sjukehus er eit døme. Innan barne- og ungdomspsykiatri har ein teke initiativ til prosjektet «Barn og unge si helseteneste», der ein saman med kommunane og brukarane har utvikla pasientforløp på tvers av kommunar og spesialisthelseteneste. FOUSAM er ei felles forskings- og utviklingseining for samhandling i Helse Fonna sitt opptaksområde der kommunane, Høgskulen på Vestlandet og føretaket er partar i 11

237 samarbeidet. Trepartssamarbeidet er ein del av strategien for å møte utfordringane i samhandlingsreforma. FOUSAM skal bidra til å sikre betre pasientforløp og helsetenester til dei store pasientgruppene og satse på lærings- og meistringstilbod og mellom anna bidra til oppretting av faglege nettverk. Kommunane i Helse Fonna sitt område har etablert plassar for øyeblikkeleg hjelp døgnopphald (KAD), enkelte av tilboda dekker fleire kommunar. Føremålet med tilbodet er å gi pasientane fagleg forsvarlege tenester før eller i staden for opphald på sjukehus og med det redusere behovet for øyeblikkeleg hjelp innleggingar og døgnopphald i spesialisthelsetenesta. Praksiskonsulentordninga (PKO) er eit nettverk av allmennlegar som har ansvar for å utvikle samarbeidet mellom sjukehusavdelingar, allmennlegar og private spesialistar. Helse Fonna har konsulentar knytt til alle dei tre sjukehusområda. Viktige arbeidsoppgåver for PKO er tilvisingar og epikriser, kliniske retningslinjer og pasientforløpsstudier. Konsulenten skal i sin funksjon medverke til å sikre heilskapen og kvaliteten i pasientforløpet. Det blir arrangert fagmøter med fastlegar og sjukehuslegar. Dette er viktige møteplassar både for legar i sjukehus og kommune Private aktørar Samspel med private og private ideelle aktørar i helsesektoren er eit viktig supplement til dei offentlege tenestene. Helse Fonna har samarbeid med ei rekke private aktørar, som har avtale med Helse Vest, for å unngå unødvendig ventetid for pasienten. Føretaket deltek saman med private aktørar i eit pilotprosjekt der føremålet er å sikre utdanning av LIS (legar i spesialisering). Samarbeidet omfattar både enkeltspesialistar og private institusjonar innan somatiske fagområde, psykisk helsevern og rusbehandling. Føretaket har eit nært samarbeid med Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus med formaliserte avtalar. Føretaket nyttar avtale med privat røntgeninstitutt om radiologitenester til undersøkingar der det er liten mistanke om alvorleg sjukdom. Eksempel på andre lokale samarbeidspartar er Haugaland A-senter. 2.5 Organisering og leiing Helse Fonna arbeider for å utvikle ein effektiv organisasjon og struktur med tydeleg oppgåve- og ansvarsfordeling, høg spesialisering og best mogeleg nytte av ressursar. Det er viktig å rekruttere og utvikle leiarar som kan handtere utfordringar som kjem, og som legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt opplever å vere ein viktig del av heilskapen i føretaket Dagens organisering Helse Fonna er organisert i ti klinikkar/område med direktørar som rapporterer til administrerande direktør. Fem klinikkar driv diagnostikk og pasientbehandling og fem er administrative område-, stab- og støttefunksjonar. Klinikkmodellen blei implementert i samband med føretaksreforma. Det har seinare vore gjennomført endringar knytt til klinikkinndeling og tydeleggjering av leiaransvaret. Klinikk for psykisk helsevern, Klinikk for medisinsk service og beredskap og støttetenestene har gjennomgåande leiing på tvers av geografi og institusjonar. 12

238 Kirurgiske og medisinske fagområde er organiserte under Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk og Somatisk klinikk Stord. Organisasjonskart for Helse Fonna: Leiing Leiarstrukturen i Helse Fonna har 4 nivå under styret: Nivå 1: administrerande direktør Nivå 2: klinikk-/områdedirektør Nivå 3: seksjonsleiar Nivå 4: funksjonsleiar Prinsippet om einskapleg leiing og ein ansvarleg leiar på kvart nivå, er gjennomgåande for alle leiarnivå gjennom avklarte ansvarslinjer og ansvarsforhold. Føretaket har stadleg leiing på alle sjukehusa/geografiske seksjonar på andre eller tredje nivå. Det går føre seg eit arbeid for å sjå på moglege endringar i organisasjon. Prosessen vil ta omsyn til både byggeprosjektet ved Haugesund sjukehus og arbeidet med utviklingsplan for Helse Fonna. 2.6 Bemanning og kompetanse Føretaket arbeider strategisk med kompetanseutvikling for å sikre rett kompetanse på rett stad til rett tid, samt å bidra til ei framtidig berekraftig helseteneste. Den viktigaste strategiske utfordringa er evna til å tiltrekke seg, rekruttere, utvikle, nytte og behalde medarbeidarar med rett kompetanse Bemanning Det er om lag netto månadsverk i Helse Fonna. Figuren under syner månadsverk fordelt på yrkesgrupper. 13

239 Figur 1: Netto månadsverk per (Pasientretta stillingar omfattar assistent, terapeut, helsefagarbeidar og funksjonsleiar pleie) Det er ei overordna målsetting at Helse Fonna skal legge til rette for at flest mogleg som ønsker det, får tilbod om tilsetting i heiltidstilling. Det er kontinuerleg fokus på å finne gode løysingar for å redusere ikkje ønska deltid. Bemanningssenteret og ordninga med traineesjukepleiarar er verkemiddel som er med på å redusere bruken av tilkallingsvikarar, midlertidige tilsettingar, deltidsstillingar og vikariat Kompetanse Helse Fonna nyttar nasjonal bemanningsmodell for strategisk og langsiktig kompetanseplanlegging. Ulike elektroniske verktøy blir nytta til planlegging av kompetanse- og utviklingstiltak og til dokumentasjon av opplæring og utdanning for den enkelte medarbeider. Det blir årleg gjennomført ulike kompetansehevande tiltak i form av intern opplæring og ulike kurs. E-læring er mykje nytta i samband med kompetanseheving og opplæring. Den nasjonale bemanningsmodellen viser at det vil vere stort behov for å rekruttere helsepersonell dei neste åra. Helse Fonna samhandler med dei ulike utdanningsinstitusjonane på ulike arenaer og nivå for å sikre framtidig rekruttering av personell. Det er inngått avtalar med Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen om antal studentar føretaket kan gi god og praktisk utdanning til. Avtalane omhandlar òg innhald og ansvar i samarbeidet. Vidare er det etablert regionalt samarbeidsorgan for utdanning mellom Helse Vest og universitet- og høgskuleinstitusjonane. Helse Fonna har omlag 800 studentar i ulike praksisløp. Aktiviteten er i all hovedsak knytt til utdanning innan ulike retningar og på ulike nivå - fagskuleutdanning, grunnutdanning, etter- og vidareutdanning og masterprogram. Praksisopplæring skjer ved deltaking i den daglege verksemda i einingane, der fagpersonell har rettleiingsansvar som del av si ordinære stilling. Føretaket har sidan 2014 hatt traineeordning for nyutdanna sjukepleiarar. Føretaket har legar i spesialisering (LIS) og medarbeidarar i ulike løp for spesialisering. Helse Fonna deltek i tverregionalt samarbeid for å sikre nasjonal, samordna 14

240 spesialistutdanning for legar, og starta med nye læringsaktivitetar i del 1 av spesialistutdanninga etter ny ordning hausten Helse Fonna er lærebedrift for lærlingar innan tre fag; ambulansefaget, helsefagarbeiderfaget og institusjonskokkfaget. Det blir årleg tilsett nye lærlingar innan desse fagområda. Det er samarbeid med aktuelle vidaregåande skular i forhold til praksisplassar og med Rogaland og Hordaland fylkeskommunar i forhold til lærlingplassar. Læringsportalen og Kompetanseportalen blir nytta til dokumentasjon av kompetansetiltak, samt til å identifisere behov for opplæring og tiltak for kompetanseutvikling Rekruttering Helse Fonna rekrutterer bra innan mange fagområde. I Nasjonal helse- og sjukehusplan blir det peika på at det i framtida kan bli særleg utfordrande å rekruttere spesialsjukepleiarar og legespesialistar innan enkelte fagområde. Framskrivingstal frå nasjonal bemanningsmodell viser dei same utfordringane i Helse Fonna. Det har i periodar vore vanskeleg å rekruttere nok spesialsjukepleiarar. Dette gjeld både jordmødre, nyfødt-, anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreftsjukepleiarar. Det er høg gjennomsnittsalder i fleire av desse yrkesgruppene og det er sett i verk ei rekke tiltak for rekruttering, mellom anna er fleire sjukepleiarar i føretaket under vidareutdanning. For psykologar er gjennomsnittsalderen låg i forhold til det som er situasjonen for spesialsjukepleiarar, men det er likevel eit nærmast konstant rekrutteringsbehov på grunn av høg turnover. Helse Fonna har i periodar hatt utfordringar knytt til rekruttering av legespesialistar innan enkelte fagområde, til dømes patologi, onkologi, radiologi og psykiatri. Det har vist seg at den beste løysinga er å utdanne eigne spesialistar, gjerne med lokal tilknyting som ønsker å busette seg i området etter spesialistutdanninga. Det har òg blitt rekruttert fleire spesialistar frå utlandet. For å dekke svært viktige vaktfunksjonar innan kirurgi og gynekologi må føretaket sikre utdanning og rekruttering av kirurgar (generell kirurgi/gastrokirurgi) og gynekologar. Det er òg viktig å utdanne og rekruttere legespesialistar og spesialsjukepleiarar for å oppretthalde tilbodet innan kreftutgreiing og behandling innan medisinske og kirurgiske spesialitetar Helse, miljø og sikkerheit (HMS) Helse Fonna arbeider etter vedtatt mål for HMS-arbeid basert på HMS-strategien i Helse Vest. På grunnlag av årleg HMS-kartlegging, meldingar om uønska hendingar i Synergi, sjukefråværsstatistikk og anna kunnskap om arbeidsmiljøet, vert det gjennomført risikokartlegging og laga handlingsplanar. Det er fokus på å utvikle ein god meldekultur for uønska hendingar. Gjennom IA-arbeidet (Inkluderande arbeidsliv) har Helse Fonna ein arena for forpliktande og målretta samarbeid mellom arbeidsgjevar, arbeidstakar og NAV. Føretaket driv systematisk oppfølging av sjukemelde. 15

241 2.7 Forsking og innovasjon Forsking Forsking er ei av dei fire lovpålagde kjerneoppgåvene i spesialisthelsetenesta. Forskingsstrategi for Helse Fonna blei vedtatt i desember Strategien har følgande overordna målsettingar: Bidra til forsking av god kvalitet i alle kliniske einingar, innan somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Integrere tematiske forskingsgrupper i kliniske verksemder som bidrar til ein evidensbasert praksis. Bygge ein infrastruktur som gjer det mogleg å gjennomføre både nye og etablerte prosjekt, og som legg til rette for deltaking i større regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt. Legge til rette for at forskingskompetente klinikarar får avsett tid til forsking, og at nye forskarar får høve til å utvikle seg. Helse Fonna har samla forskingsaktiviteten i ein seksjon for å vidareutvikle og styrke forskinga gjennom samhandling og oppfølging på tvers i organisasjonen. Det er etablert rutinar for oppfølging av forskingsprosjekt, oppstart av nye prosjekt og for prosjekt som skal gjennomførast i samarbeid med andre. Som eit middel for å styrke brukarmedverknad i forsking er det oppretta eit brukarpanel med representantar for ulike brukarorganisasjonar. Brukarpanelet skal vere med i planleggingsfasen, undervegs i forskingsprosessen og ved formidling av forskingsresultat. I tildeling av interne forskingsmidlar blir kvalitet, nytteverdi og brukarinvolvering vektlagt. Talet på krediterte vitskaplege publikasjonar er aukande i føretaket. Føretaket har forskingssamarbeid med universitet, universitetssjukehus og høgskular. Slikt samarbeid er viktig for å utvikle forsking og innovasjon av høg fagleg kvalitet og stor nytteverdi. Føretaket har medarbeidarar med phd- og postdoc stipend og i faste forskarstillingar. Det er våren 2018 etablert to tematiske forskingsgrupper, ei i medisinsk klinikk og ei i klinikk for psykisk helsevern. I forskingsgruppene er det forskar på postdoctor nivå og fleire phd stipendiatar Innovasjon Helse Fonna har teke i bruk ei webbasert løysing for innmelding og oppfølging av idear og innovasjonsprosjekt. Det er registrert seks idear i Forskingsseksjonen har ansvar for å ta imot idear frå medarbeidarar, både tenesteinnovasjon og idear til nye produkt, og for å presentere desse for klinikk og innovasjonsmiljø. I tillegg tar forskingsseksjonen vidare innovative idear som del av forskingsprosjekta. Helse Fonna har avtale med Bergen Teknolog Overføring (BTO) for råd og hjelp til å vurdere prosjekta sitt potensiale for innovasjon og til eventuell kommersialisering. 2.8 Økonomi Helse Fonna har dei siste åra hatt eit økonomisk resultat som gjer at føretaket har finansieringsgrunnlag til å gjennomføre planlagde investeringar med nybygg. I 2017 blei dei aktivitetsbaserte inntektene redusert som følge av endring i aktiviteten med færre 16

242 inneliggande pasientar og fleire til poliklinikk. Samtidig var det ei stor auke i legemiddelkostnadane. Resultatet for 2017 blei positivt, men lågare enn budsjett. Endringa frå inneliggande pasientar til dagbehandling og poliklinikk, er ei ønska utvikling. Det er viktig for pasientane å få dei beste legemidla. Med dagens finansieringsmodell for spesialisttenesta krev dette endring i bruk av budsjettmidlane der ein større del går til legemiddel og ein mindre del til personalkostnadar. For å oppretthalde handlingsrommet til framtidige investeringar, inneber det i tillegg til endring i bruk av budsjettmidlar, eit krav til betre driftsresultat i planperioden. Utan auke i totalramma over statsbudsjettet vil betring av driftsresultatet måtte realiserast gjennom reduksjon i talet på tilsette. 2.9 Teknologi og utstyr Teknologi Ei moderne pasientbehandling og effektiv sjukehusdrift krev omfattande og kompliserte informasjonssystem, og ei rekke nye system har blitt utvikla på regionalt og nasjonalt nivå dei siste åra. Eksempel på dette er kjernejournal, e-resept, dialogmeldingar mellom fastlegar og sjukehuslegar og sms-varsling til pasientar ved innkalling. Alle dei fire føretaka i Helse Vest har same plattform, journalsystem, kurveløysing, medarbeidarportal og ei rekke andre felles løysingar Utstyr Helse Fonna har om lag einingar medisinsk teknisk utstyr, av desse er om lag halvparten utstyr til avansert heimebehandling. Store deler av det nyaste medisinsk tekniske utstyret kommuniserer med elektronisk journalsystem og andre IKT-program og -system, og det er dei siste åra gjennomført integrasjonsarbeid. Det er ei målsetting å redusere alderen på det medisinsk tekniske utstyret for å sikre kvalitet på undersøkingar, behandling og dokumentasjon. I tillegg vert periodisk vedlikehald av utstyret prioritert for å unngå driftssvikt. I det nye bygget i Haugesund skal det installerast mykje nytt og moderne utstyr. Eksisterande utstyr som skal erstattast av nytt blir difor ikkje skifta utan at det er heilt nødvendig for å sikre drift. Pasientar kan få teknologiske hjelpemiddel, behandlingshjelpemiddel, dersom det er nødvendig i samband med medisinsk behandling og behov. Behandlingshjelpemiddel er spesialisert medisinsk behandling som blir gjennomført utanfor sjukehuset. Behandling blir starta av legespesialist i spesialsthelsetenesta og det er eit nært samarbeid med kommunehelsetenesta i forhold til oppfølging og bruk. Det har vore vekst i heimebehandling der slikt utstyr er nødvendig. Det er om lag pasientar i Helse Fonna som får heimebehandling, og det blir rekvirert om lag nye hjelpemiddel kvart år. Det er barn og vaksne som har eit livslangt behandlingsbehov og andre som har eit tidsavgrensa behov. Teknologisk utvikling fører til nye løysingar for å gjennomføre medisinske behandling og overvåking utan å vere innlagt i sjukehus. Ved at behandlingane som blei starta opp på sjukehuset blir vidareførte og avslutta i heimen, blir liggetida kortare. 17

243 2.10 Bygg Tilstandsvurdering Deler av byggningsmassen i Helse Fonna er prega av dårleg teknisk standard og etterslep på vedlikehald. Bygg og areal på Valen og Stord er verna som del av Landsverneplan for helsesektoren. Det er venta at utfordringar med tekniske anlegg og infrastruktur vil auka vesentleg dei neste åra. Det er dei siste åra gjennomført fleire mindre bygningsmessge rehabiliteringsprosjekt i føretaket Areal Ved Haugesund og Stord sjukehus er det i følge framskrivingar som blei gjort i samband med den førre utviklingsplanen 4 for lite areal i forhold til planlagt aktivitet. Ved Haugesund sjukehus er eit nytt bygg under bygging. Dette nybygget, eit byggetrinn 2 og planlagt oppgradering av eksisterande bygningsmasse vil gi nok arealkapasitet til planlagt drift. Byggearbeida starta i januar Ved Stord sjukehus er enkelte av dei areala som er i bruk lite eigna. Ein av sengepostane held til i eit område der pålegg frå Arbeidstilsynet om utbetring ikkje kan gjennomførast på grunn av omsyn til vern. Ved Valen sjukehus er det bygg og areal som ikkje lenger er i bruk. Helse Fonna eig ambulansestasjonar på Stord og i Odda og leiger dei andre. Fleire av ambulansestasjonane er nybygde og oppgraderte dei siste åra, og det blir gjort vurderingar av bygg og HMS i forhold til dei andre stasjonane etter kvart som leigekontraktar nærmar seg utløpsdato. Fleire bygg har blitt selde dei siste åra Ytre miljø «Grønt sjukehus» er spesialisthelsetenesta sitt svar på miljø- og klimautfordringane. Gjennom sertifisering, ISO 14001, skal ein sikre god praksis for ein føre-var-politikk for den verknaden vi har på miljøet og få retning for kva som er god miljøstyring. Helse Fonna skal legge til rette for miljøvenleg drift av føretaket. Miljøstyringssystemet skal sikre at lover og forskrifter samt interne krav blir etterlevde, og det blir kontinuerleg arbeida for å betre miljøprestasjonane. Miljøaspektet skal prioriterast høgt både i drift, innkjøp og investeringar. Helse Fonna skal til ei kvar tid ha fokus på miljøområda sine: Utslepp (luft, vatn og jord) Forbruk av ressursar (forbruksmateriale) Avfall (redusere avfallsmengd) 4 Utviklingsplan Helse Fonna HF (revidert 2013) 18

244 Helse Fonna sine overordna miljømål er: Redusere føretaket sitt utslepp av CO 2 Auke del kjeldesortert avfall Redusere forbruk av ressursar Auke del av økologiske matvarer Førebygge utslepp gjennom avlaup Det er utarbeida handlings- og tiltaksplanar for dei ulike einingane. I 2014 blei føretaket miljøsertifisert etter ISO Det er gjort revisjonar og fornya godkjenning regelmessig etter dette, seinast i januar Overordna strategiar og føringar Nasjonale og regionale føringar, den gjeldande strategien og utviklingsplanen for Helse Fonna, prosjektarbeid knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan ved Stord og Odda sjukehus og den planlagde utbygginga av Haugesund sjukehus er lagt til grunn for utviklingsplanen. I tilleggsdokument til oppdragsdokumentet for 2017 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Vest blei det slått fast at den samla beredskapen for befolkninga tilhøyrande Odda sjukehus skal vere på same nivå og gi tilsvarande tryggleik som i dag. Desse føringane ligg fast i planperioden som strekk seg fire år fram i tid til ny Nasjonal helse- og sjukehusplan er vedtatt. 3.1 Nasjonal helse- og sjukehusplan Dei overordna målsettingane i Nasjonal helse- og sjukehusplan er: Skape pasienten si helseteneste Prioritere tilbodet innan psykisk helse og rusbehandling Fornye, forenkle og forbetre helsetenesta Vidareutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetenesta med meir vekt på ambulante og polikliniske tenester Sikre nok helsepersonell med rett kompetanse Betre kvalitet og pasienttryggleik Betre oppgåvedeling og samarbeid mellom sjukehus Pasientar med vanlege sjukdommar, kroniske tilstander, psykiske helseproblem og rusmiddelavhengigheit skal få flest mogeleg tenester lokalt Samhandling med kommunane er avgjerande for at både primær- og spesialisthelsetenesta Styrke akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus 3.2 Helse 2035 Overordna målsetting i Helse Vest sin strategi Helse 2035 er å utvikle pasienten si helseteneste. Strategien bygger på føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Hovudtema og tiltaksområde i Helse 2035 er: Pasienten si helseteneste o Tenestene skal vere likeverdige og halde høg kvalitet, utan uønska variasjon. Møtet mellom medarbeidarane og pasientane skal gi meirverdi, 19

245 og ingen skal døy eller bli skadde som følge av feil og manglar ein kan unngå. o Tydelege prioriteringar, involverande prosessar og god kommunikasjon skal gi eit rett bilde av kva pasientane kan forvente, sikre lik tilgang til tenester og bidra til ei berekraftig utvikling. o Pasientar med fleire samtidige sjukdommar skal få eit heilskapleg og tverrfagleg tenestetilbod, og eit samanhengande behandlingsforløp som er organisert med utgangspunkt i den enkelte pasient sitt behov. o Pasienten skal få ei raskare, betre og meir koordinert behandling på tvers av faglege, organisatoriske og geografiske grenser. Eitt helsevesen o Pasientar skal oppleve helsetenesta som ei einskapleg eining som handterer informasjon, tenester og behandlingsforløp på ein heilskapleg måte. o Helse Vest skal bruke private aktørar til å bygge opp om pasienten si helseteneste som ein samordna og strategisk del av verksemda. Utvikling av helsetenestene o Sikre ei positiv og berekraftig utvikling ved å dra nytte av dei teknologiske løysingane, effektivisere prosessar og drift, realisere potensialet i pasientane sin eigeninnsats og yte tenester på det næraste effektive nivået. o Spesialisthelsetenester skal utførast heime hos pasientane når det er føremålsteneleg og ressurssparande. o Helse Vest skal bidra til at Noreg er blant dei leiande landa innanfor helseforsking, helseinnovasjon og anvend teknologi. Medarbeidaren, leiing og organisasjon o Helse Vest skal rekruttere og utvikle leiarar og medarbeidarar som kan handtere utfordringane som kjem, og som legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt opplever å vere ein viktig del av heilskapen i Helse Vest. o Helse Vest skal utvikle ein effektiv organisasjon og struktur med tydeleg oppgåvedeling, høg spesialisering og best mogeleg utnytting av store investeringar og tungt utstyr. 3.3 Andre føringar Føringar og konklusjonar som er gjort i arbeidet med ByggHaugesund2020, og i samband med prosjekt ved Stord og Odda sjukehus skal vidareførast. Føringar frå statsråden i oppdragsdokumentet i juni 2017 er lagt til grunn i arbeidet med utviklingsplan. 4 Utviklingstrekk og framskriving Helsetenesta er i endring. Det er mange nye medisinske framsteg og nyvinningar, og høve til å gi behandling auker. Enkelte sjukdommar blir mindre truande medan andre veks i omfang. I dei fleste kommunane i Helse Fonna sitt område er det venta auke i tal innbyggarar, fleire eldre og høgare levealder. 20

246 4.1 Demografi og sjukdomsutvikling Demografi Det er samla sett venta auke i tal på innbyggarar i Helse Fonna sitt opptaksområde, sjølv om utviklinga er ulik i dei forskjellige kommunane. Auken er størst i dei eldste aldersgruppene. Det er same trenden som elles i landet. Størst er veksten i aldersgruppa år. Enkelte kommunar skil seg ut ved å ha ei eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Tabellane under viser befolkningsutvikling i kommunane i føretaket sitt opptaksområde med utgangspunkt i 2014/ Figur 2: Tabell 1: Befolkningsframskriving kommunar Helse Fonna sitt opptaksområde Helse Fonna Endring Endring ,6% 13,4% ,8% 10,4% ,9% 17,8% ,6% 67,1% ,1% 101,5% Tabell 1: Befolkningsutvikling Helse Fonna sitt opptaksområde Sjukdomsutvikling Sjukdomsbiletet endrar seg, og behandling og oppfølging i spesialisthelsetenesta må endrast som konsekvens av dette. Ein situasjon med stadig fleire eldre auker behovet for tenester, særleg knytt til visse typar sjukdommar som demens, kreft og hjarte- og karsjukdommar. 5 Statistisk Sentralbyrå (SSB) framskrivingsalternativ MMMM 21

247 Pasientar med kroniske og samansette sjukdommar er ei gruppe som veks. Desse er storbrukarar av helsetenester. Føretaket må finne framtidige løysingar for organisering av tenestene med utgangspunkt i pasienten og tverrfaglege tilbod som er tilpassa den enkelte. Smidige løysingar og god kommunikasjon på tvers av ulike fag og sjukehus kan mellom anna løysast ved hjelp av koordinatorar, ein funksjon som har blitt prøvd ut i samband med pakkeforløp kreft. Figuren under synleggjer kva sjukdomar som betyr mest for tapte leveår og år med helsetap. 6 Framskrivinga viser at det er dei sjukdomsgruppene som er størst i dag som òg vil auke kraftig fram mot Figur 3: Sjukdommar som betyr mest for helsetap og tapte leveår Førebyggande tiltak er dei viktigaste i forhold til dei tilstandane som gir størst helsetap. Helse Fonna skal saman med kommunane bidra til å fremme folkehelsa og førebygge sjukdom og skade. Føretaket har ansvar for å gi den kommunale helse- og omsorgstenesta råd, rettleiing og opplysningar om helsemessige tilhøve. Det er etablert 6 Meld.St. 11 ( ): Nasjonal helse- og sjukehusplan 22

248 fleire felles fagnettverk som skal fokusere på samhandling i tenestene, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Forbruksmønster Analysar gjort i samband med prosjekt Stord og Odda (2016) peiker på at innbyggarane i opptaksområda til Stord sjukehus og Odda sjukehus nyttar tenestetilbodet ved omkringliggande sjukehus i større grad en kva funksjonsfordeling og samla tenestetilbod i Helse Fonna skulle tilseie. 7 Pasientane i Helse Fonna nyttar tilbod i andre føretak i større grad enn samanliknbare føretak. Dette gjeld særleg for elektive døgnopphald som til dømes innan ortopedi. Ein større del av straumen som i dag går mot Helse Bergen kunne vore handtert internt i føretaket. Innan psykisk helsevern er bruken av helsetenester (konsultasjonsrater, bruken av senger) forskjellig innan opptaksområdet. Pasientar i Sunnhordland og indre Hardanger bruker både polikliniske og døgntenester meir enn pasientane på Haugalandet, der snittet ligg betydeleg under landsgjennomsnittet Endringsfaktorar Endra pasientrolle Helsesektoren må i større grad organisera seg ut i frå pasienten sine behov, sjå heile mennesket og legga til rette for ei god og framtidsretta helseteneste. Pasienten skal vere ein likeverdig samarbeidspartner og det skal leggast vekt på samval, val som blir gjort saman med pasienten. Nødvendig informasjon om ulike behandlingsalternativ gir grunnlag for å kunne velje det alternativet som er mest i samsvar med pasienten sine behov og preferansar. God kommunikasjon er ein føresetnad for å kunne legge til rette for pasienten si helseteneste og for å sikre pasienttryggleiken, gode pasientforløp og pasientmedverknad Endring i behov for helsetenester Behovet for helsetenester vil endre seg med bakgrunn i sjukdomsutvikling, ref. punkt Nye behandlingsformer, tilgjengeleg fagkompetanse og behandlingskapasitet vil òg kunne påverke etterspurnaden etter helsetenester Auka forventningar Pasientane er godt informerte og har store forventningar til utgreiing, behandling og informasjon. Individualisering er ein samfunnstrend som vil auke. Forventningar og nye løysingar for utgreiing og behandling vil frametter auke meir enn det sjukehusa kan gje. Spesialisthelsetenesta må planlegge verksemda si, utvikle og utdanne medarbeidarane for å ta høgde for dette. Ny og betra behandling gjennom medisinske framsteg og teknologiske nyvinningar fører til stadig høgare forventningar til helsetenesta. Merksemda mot pasienten si oppleving 7 Ref. Norsk pasientregister (NPR), tal per Samdata

249 av tenestene, informasjon og grad av medverknad auker. Det same gjer forventningane til eit likeverdig tilbod. Utfordringa blir å planlegge, vurdere og prioritere med tanke på heile pasientforløpet og alle aktørane for å få til ei saumlaus samhandling på tvers av faglege og organisatoriske grenser. Nye og betre former for behandling og forventningar om at desse blir tatt i bruk, fører til auka kostnader utan at føretaka sine økonomiske rammer auker. Dette fører igjen til stadig større behov for planlegging, organisering og standardisering for å nytte ressursane på ein best mogeleg måte. Individuelle tilpassingar må likevel sikrast når det er nødvendig Infrastruktur, ny teknologi og medisinsk utvikling Ei rask teknologisk utvikling vil føre til endringar. Pasientane vil kunne oppdage indikasjonar på sjukdom tidlegare enn i dag gjennom eigadiagnostisering og god tilgang til informasjon. Enkelte nye behandlingsteknikkar vil kunne utførast av pasienten sjølv ved igangsetting av og oppfølging frå spesialisthelsetenesta. Ny teknologi i behandling, ny medisinsk utvikling og nye legemiddel vil få konsekvensar for framtidig behandlingsaktivitet og betre resultat. Det er venta at diagnostikken vil endre seg mykje dei neste åra. Dette vil innan enkelte fagområde føre til meir spesialisert utstyr og kompetanse slik at pasienten må utgreiast ved større sjukehus. Samtidig er det mykje utstyr som blir meir mobilt, slik at diagnostikken kan desentraliserast og bli meir tilgjengeleg utanfor sjukehuset. Ein større del av det diagnostiske arbeidet vil kunne skje utanfor sjukehusa. Digitalisering og IKT-utvikling fører til at ein kan drive meir komplisert behandling og at behandlinga i større grad enn tidlegare kan individualiserast ved personleg tilpassing og individuell oppfølging der det vert lagt vekt på pasienten sine eigne val og preferansar. Nye løysingar fører dessutan til at ein vil kunne funksjonsfordele oppgåver knytt til behandling på pasientnivå i motsetning til ei tradisjonell fordeling etter fag Endra organisering av tenestetilbodet Organiseringa av tenestetilbodet er i endring. Det er ei overordna målsetting å nytte ressursar og kapasitet på ein mest mogeleg effektiv måte for å redusere ventetid. Dreiinga frå døgnbehandling med inneliggande pasientar til behandling ved poliklinikk, dagtilbod eller ambulant verksemd vil halde fram. I Helse Fonna er det allereie gjort ein del endringar i organisering av tenestene for å få dette til, men det er behov for ytterlegare tilpassingar I samband med nytt bygg i Haugesund vil det bli eit felles mottak og observasjonspost for alle pasientar. Dette vil føre til nye samarbeidsformer på tvers av fagmiljø og raskare diagnostisering i situasjonar med samansette lidingar. Ei heilskapleg tilnærming som ivaretek både fysisk og psykisk helse blir vektlagt. Avdelingar knytt til ulike fagmiljø vil bli samlokaliserte på ein ny måte med bakgrunn i dei store pasientforløpa og deira behov for tenester. I nytt sjukehusbygg tar ein i bruk framtidsretta teknologi og topp moderne utstyr. Dette vil betre pasientbehandlinga og gje meir effektiv bruk av ressursar. Det er ei målsetting at pasientar ikkje skal leggast i seng utan at det er nødvendig. Dette har mellom anna 24

250 resultert i at ein planlegg eit felles samedagsmottak for pasientar som har behov for dagkirurgisk eller døgnkirurgisk behandling. Legekompetansen i akuttmottak skal styrkast. Føretaket vil i dialog med kommunane arbeide for å kunne overføre pasientar i akuttmottak til kommunale ØH døgntilbod for observasjon og behandling. Helse Fonna vil auke bruken av stol i staden for seng i akuttmottak. 4.3 Berekning av kapasitet I utrekningane som blir gjort for framtidig kapasitet må det leggast inn føresetnader om omstilling frå døgn- til dagbehandling, meir bruk av observasjonssenger, kortare liggetid, auka effekt av samhandlingsreforma, forventa teknologisk utvikling og nye behandlingsmetodar. Med bakgrunn i dette vil det bli endring i arbeidsprosessar. Tenestetilbodet ved barne- og ungdomspsykiatri (BUP) i Haugesund og distriktspsykiatriske senter (DPS) på Haugalandet bør utvidast. For å sikre lik tilgang til tenestene i heile føretaket er det vesentleg at tilbodet innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) ved DPS-a vert utvikla på ein slik måte at føretaket sitt tilbod blir førstevalet for pasientane. 5 Analyse, vegval og framtidig driftsmodell 5.1 Visjon og strategi Spesialisthelsetenesta sine hovudoppgåver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forsking og opplæring av pasientar og pårørande. Føretaket skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester til alle som treng det uavhengig av alder, kjønn, kvar dei bur, økonomi og etnisk bakgrunn. Helse Fonna sin gjeldande visjon er å fremme helse, meistring og livskvalitet. Føretaket sine verdiar er: Respekt i møte med pasient Kvalitet i prosess og resultat Tryggleik for tilgjengelegheit og omsorg Mål: Trygge og nære helsetenester God samhandling og effektiv ressursbruk i heile pasientforløpet Aktiv pasientdeltaking og heilskapleg behandling Framtidsretta og innovativ kompetanseorganisasjon 5.2 Sjukehusstruktur og overordna oppgåvedeling Det er ikkje planlagt endring i sjukehusstrukturen i Helse Fonna i planperioden. Dei tre somatiske sjukehusa i Haugesund, på Stord og i Odda skal halde fram som akuttsjukehus. Den samla beredskapen i Odda skal vere på same nivå og gi tilsvarande tryggleik som i dag. Tilbodet ved sjukehusa skal vere framtidsretta og vidareutviklast i samsvar med overordna føringar. 25

251 Innan psykisk helsevern vil ein jobbe vidare med å styrke tilbodet til barn og unge gjennom barne- og ungdomspsykiatriske senter og vidareutvikla dei distriktspsykiatriske sentra som nøkkelstruktur innan behandlingstilbodet. Rusbehandling vil vere ein del av det ordinære tilbodet ved alle DPS-a. Modellen som organiserer sjukehusfunksjonane innan psykisk helsevern i to sjukehusområde, Haugesund og Valen, vil bli vidareført. Det er ei målsetting å nytte den samla kapasiteten på ein best mogeleg måte. Samstundes må omsynet til pasienten leggast vekt på, slik at pasientar med vanlege sjukdommar, kroniske tilstander, psykiske helseproblem og rusavhengigheit får flest mogeleg tenester lokalt. Det er òg ei målsetting å vidareutvikle det desentraliserte tilbodet med meir vekt på ambulante og polikliniske tenester. Det vil bli tilpassingar og endring i tenestene med bakgrunn i medisinsk og fagleg utvikling, nye IKT og e-helsesystem, nye samarbeidsformer, endring i overordna føringar og retningslinjer, endra sjukdomsutvikling og endra brukarrolle. 6.0 Målbilde, tiltak og organisering for pasienten si helseteneste 6.1 Framtidig verksemd For å utvikle pasienten si helseteneste må det leggast vekt på at kvar enkelt pasient opplever respekt og openheit, og gjennom samval får delta i avgjerdene om eiga behandling og korleis den skal gjennomførast. Pasientane skal oppleve heilskaplege og samanhengande tenester, og det skal i større grad leggast til rette for tverrfagleg og pasienttilpassa organisering av tilboda. Det er viktig å sjå pasientar med samansette behov og jobbe for eit tettare samarbeid mellom somatikk, psykiatri og rusbehandling. I arbeidet med planlegging av det nye sjukehusbygget i Haugesund er det lagt til grunn at det skal vere eit tett samarbeid mellom barneavdelinga og BUP i forhold til barn si helseteneste. Det er vidare lagt vekt på å bruke tverrfaglege team i akuttmottak. Ved dei andre einingar må det utarbeidast løysingar for tettare samhandling mellom ulike fagområde og aktørar Somatiske tenester Framskriving av befolkningsutvikling og alderssamansetting i Helse Fonna sitt opptaksområde viser at tal innbyggarar og tal eldre vil auke. Sjølv om ein stor del av dei eldre vil vere friske, vil utviklinga føre til større behov for helsetenester enn i dag. Gjennomsnittleg levealder går opp og kronikargruppene og pasientar med fleire sjukdommar er venta å auke. Dette vil kreve breddekompetanse hos behandlarane eller at spesialistar i større grad samhandlar på tvers av fagområde, òg på tvers av somatikk og psykisk helsevern. I dette framtidsperspektivet er det viktig å arbeide med å styrke gode behandlarar og behandlingsmiljø som kan behandle heile mennesket. Det er til dømes mange somatiske pasientar som har har psykiske lidingar eller rusmiddelavhengigheit. Dette står i ein viss kontrast til den rådande trenden i samfunnet med stadig meir spesialiserte behandlarar. Det er viktig å arbeide for å bevare generelle indremedisinske og kirurgiske fagmiljø. Helse Fonna skal gi akuttmedisinske tenester av god kvalitet på tre somatiske sjukehus. 26

252 Vaktfunksjonar innan fag som til dømes indremedisin, ortopedi, generell kirurgi, gynekologi, nevrologi, pediatri og anestesi er sentrale for å oppretthalde eit nødvendig tilbod til befolkninga innan dei største sjukdomsgruppene. For å gi gode og samanliknbare tilbod i tråd med retningslinjene må føretaket samarbeide med andre føretak. Det er til dømes viktig at pasientar med mistanke hjarteinfarkt får rask diagnose og blir transporterte til rett behandlingsnivå. Behandlinga for hjerneslag endrar seg og pasientane må raskt få diagnose og behandling. Pasientstraumar ut av Helse Fonna sitt område er større enn nødvendig. Størst er straumen til Helse Bergen frå Sunnhordland og Hardanger. 9 Det er avgjerande å nå ut til legane med informasjon om tilbodet ein har samla i Helse Fonna, slik at dei pasientane som ikkje har tilbod på næraste sjukehus blir sende til eit av dei andre sjukehusa i føretaket. Føretaket vil legge til rette for å samle aktuell informasjon om tilboda ved dei ulike sjukehusa på eiga nettside og gjere sida kjent for alle fastlegar i regionen. Helse Fonna vurderer å desentralisere fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte og nært. Kirurgiske tenester vil bli bygde opp i samsvar med nasjonale og regionale føringar. I regi av Helse Vest går det føre seg eit prosjekt knytt til kreftkirurgi og anna elektiv kirurgi. Prosjektet er ein gjennomgang av funksjonsfordeling innan kreftkirurgi i regionen basert på rapport frå Helsedirektoratet 10. Prosjektet skal òg sjå på tiltak for god utnytting av samla kirurgikapasitet og vurdere kva inngrep som eventuelt kan flyttast frå dei største sjukehusa til dei mindre for å sikre at der er livskraftig kirurgiske miljø i alle dei fire helseføretaka. Aktuelle løysingar og konsekvensar ved eventuell endring er til diskusjon. Eit differensiert kirurgisk tilbod verkar inn på både mogelegheit for å tilby tverrfagleg behandling samt rekruttering av spesialistar. Pasientane har behov for at heile helsetenesta arbeider saman. Ulike IKT løysingar som er tatt i bruk og som er planlagt innført understøtter gode forløp. Tilgang til elektronisk pasientjournal mellom sjukehusa i Helse Vest, MDT møter, felles radiologisløysing og digital patologi gjer det lettare å samarbeide om pasientforløp. Samarbeidsmøter der ein har felles informasjon tilgjengeleg gir til god og hensiktsmessig oppgåvedeling i det enkelte pasientforløp, både mellom sjukehus og kommune, sjukehusa i det lokale føretaket og sjukehus i Helse Vest. Helse Fonna vil ta i bruk løysingar som gjer at ein kan tilby mest mogleg behandling lokalt, men sentralisere når det er nødvendig for å ha høg kvalitet på utgreiing og behandling. Med bakgrunn i styringsdokumentet for 2017 går det òg føre seg eit regionalt prosjekt knytt til barnekirurgi. Helseføretaka skal gjennom dette prosjektet bidra til etablering av ein regional funksjon for barnekirurgi i Helse Bergen, inkludert vurdering av pasientgrupper og diagnosar som bør inngå i den regionale funksjonen for barnekirurgi. Helse Fonna arbeider for å behalde enkle inngrep som har stort nok volum til å sikre god kvalitet for å oppretthalde vurderings- og utgreiingskompetanse og kunne oppfylle 9 Rapport Stord sjukehus (2016) og Odda sjukehus (2017) 10 Helsedirektoratet rapport IS-2284: Kreftkirurgi i Norge 27

253 læringsmål for LIS (legar i spesialisering). Eit lokalt tilbod for mindre inngrep på barn vil i tillegg vere enklare for pasient og pårørande som får kortare reiseveg. Det er eit grunnleggande prinsipp at hovedtyngda av habilitering og rehabilitering skal skje i nærmiljøet eller heime hos pasienten og at spesialisthelsetenesta skal bidra med spesialisert kompetane og rettleiing. Sengepost for spesialisert rehabilitering ved Stord sjukehus har tilbod til pasientar til utgreiing, behandling og opptrening. Private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonar står for ein del av tilbodet, og både regionale helseføretak og kommunar kjøper tenester hos dei private aktørane. Det vil i framtida bli lagt meir vekt på at det er den enkelte pasient sine eigne mål og ressursar som skal vere utgangspunktet for den helsehjelpa ein skal gi. Det er fokus på samhandling for å oppnå koordinerte og kunnskapsbaserte pasientforløp med pasienten sine eigne mål og behov i sentrum Psykisk helsevern Det er ei nasjonal målsetting å gjere brukarar av psykiske helsetenester og tenester på rusfeltet uavhengige, sjølvstendige og ha evne til å meistre eige liv. Det å kunne ta ei sjølvstendig avgjerd, medverke, bli inkludert og delta skal vere grunnleggande i behandlingstilbodet. Personar med psykiske helseutfordringar og rusmiddelavhengigheit skal få eit godt behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta nærmast mogeleg der dei bur, det skal leggast til rette for vidare utvikling av desentraliserte ambulante tenester og styrka samhandling med kommunar, NAV, skule og arbeidsliv. Pasientar med alvorleg psykisk sjukdom og rusmiddelavhengigheit lever i snitt 20 år kortare enn andre. Ei av hovudårsakene til dette er svikt i førebygging og behandling av vanlege somatiske sjukdommar. Det er avgjerande å styrke samarbeidet mellom psykisk helsevern og kommunehelsetenesta. I tillegg må kompetansen i psykisk helsevern innan somatisk diagnostikk og behandling styrkast. Sjukdomsbiletet i befolkninga er i endring. Talet på eldre, og dermed geriatriske og alderspsykiatriske tilstandar auker, det er forventa ein auke i rus og psykisk liding samt at delen unge som blir uføretrygda på grunn av angst og depresjon er aukande. Dette fører til at spesialisthelsetenesta i større grad må arbeide ambulant og ha fokus på tidleg intervensjon, og sikre at ein har fagmiljø med tilstrekkeleg kompetanse på tvers av fagområde. Eit nært samarbeid med kommunane i forhold til tidleg intervensjon og førebygging er viktig, og pasientforløp må i stadig større grad vere heilheitlege forløp som inkluderer tenester både frå spesialisthelsetenesta og kommunane. Det er vidare ei forventning om at somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling blir integrert på ein ny måte, slik at personar med behov for samansette tenester får best mogeleg hjelp og at tenestene blir koordinerte. Dette inneber ikkje nødvendigvis tilrettelegging i form av organisatoriske endingar, men at dei ulike einingane i større grad arbeider saman som team. Distriktspsykiatriske senter (DPS) barne- og ungdomspsykiatriske einingar skal prioriterast, redusert og rett bruk av tvang er ei målsetting og det skal vere eit tilbod om medikamentfri behandling i regionen. 28

254 Menneske med psykiske lidingar skal nytte nødtelefon 113 på lik linje med alle andre når dei treng medisinsk nødhjelp. Føretaket vil sikre at kompetansen i nødmeldetenesta blir innretta slik at 113 blir første kontakt for mennesker som vurderer å ta sitt eige liv, og at kontakt vert formidla vidare til rett instans. I dag vert denne pasientgruppa viste til ulike hjelpetelefonar. Det er ein trend at stadig fleire vert dømde til behandling i psykisk helsevern i staden for fengsel. Dette er ei utfordring for føretaket då tenestetilbodet ikkje er tilpassa denne pasientgruppa med tanke på nødvendige sikringstiltak. I åra framover blir det vesentleg å utvikle eit godt samarbeid med politi, påtalemyndigheit og kriminalomsorgen for å sikre eit forsvarleg og godt tenestetilbod til denne pasientgruppa Prehospitale tenester Ambulansetenesta har utvikla seg til å vere sjukehusa sin forlenga arm. Meir behandling startar ute hos pasienten og dokumentasjon viser store helsegevinstar ved å kome tidleg i gong. Medisinsk teknisk utstyr kan bli transportert ut til pasienten, IKT-løysingar sender informasjon inn til spesialist på sjukehuset og avgjerande medikamentell behandling kan starte ute. Føretaket har eigen plan for akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus, gjeldande for perioden I denne er mål og tiltak for prehospitale tenester gjort nærare greie for. Planen ligg til grunn for den utviklinga som har vore i ambulanseteneste og nødmeldeteneste i føretaket dei siste åra, og vil bli revidert frå hausten 2018 som ein del av oppfølging av utviklingsplanen. Føretaket har auka fokus på tidleg innsats og raske forløp. Ved nødmeldetenesta AMK er det sett i verk tiltak for å sikre kapasitet og svartider i samsvar med myndigheitskrav. Raske forløp frå nødmelding kjem inn til medisinsk vurdering er gjort og behandling starter er implementert ved til dømes hjarteinfarkt og hjerneslag. Avklaring av rett behandlingsstad og rask transport dit vil vere avgjerande for store grupper av pasientar. Dette er ei utvikling som vil halde fram i planperioden. Ambulansetenesta har framleis manuelle system for rapportar og dokumentasjon. For nødmeldetenesta AMK er det starta regionalt prosjekt for anskaffing av ny teknologi som skal understøtte styring av verksemda og betre føresetnaden for samarbeidmellom dei fire føretaka i Helse Vest. Helse Fonna tek del i dette arbeidet. Det er avgjerande med eit godt samarbeid mellom føretaket og kommunane i forhold til akuttmedisinske tenester. Det er inngått samarbeidsavtale med den enkelte kommune og det vert årleg arrangert dialogmøter for vidareutvikling og betring av samarbeidet. Kommunane har hjelpt til med å få på plass «førsteresponderordningar» (førstehjelpsordningar) der dette er aktuelt. 29

255 6.2 Pasienten si helseteneste Brukartilfredsheit Helse Fonna har ei målsetting om å i større grad nytte brukarevaluering for å kartlegge erfaringar som kan danne grunnlag for forbetring av tenestene og medverke til å førebygge uønska hendingar. Brukarane gir innspel om at det hadde vore ønskeleg at dei ikkje hadde så mange tilsette å forhalde seg til under sjukehusopphald. Dei understreker at ei løysing med ein koordineringsfunksjon eller kontaktperson er til stor hjelp for pasientar med samansette og langvarige forløp Brukarmedverknad Pasienten har rett til å medverke i eiga behandling, og det er ei aukande forventning til at pasienten bidreg aktivt i behandlinga når det er mogeleg. Helse Fonna skal legga vekt på samval. Metodar som sikrar samval med pasient og pårørande må utviklast og tas i bruk. God dialog med behandlar, tilgjengeleg informasjon på internett og innsyn i eigen pasientjournal er sentrale tiltak. Brukarperspektivet skal inngå i utvikling av pasientforløp, klinisk praksis og i forsking. Det må i tillegg leggast opp til at pasienten i større grad får høve til å evaluere den behandlinga han får. 6.3 Pasientbehandling Aktivitet, kapasitet og pasientstraumar i framtida Ny kunnskap, teknologi og behandling gjer det mogeleg å gi eit betre helsetilbod. Å skape eit godt, rettferdig og likeverdig fordelt tilbod innan dei rammene ein har krev tydelege prioriteringar. Føretaket må vidareføre arbeidet med å sikre kjennskap til og kultur for rett, tydeleg og heilskapleg prioritering og implementering av nasjonale føringar 11 og vedtak som blir gjort i Besluttningsforum. Det er viktig å vere bevisst på korleis prioriteringskriterier vert nytta, om det er forskjell mellom klinikarar innan same fagområde og om det kan vere behov for å justere praksis. Gode tilvisingar frå fastlege til poliklinikkar i spesialisthelsetenesta er eit viktig reiskap både i kvalitets- og prioriteringsarbeidet. Overgangen til elektroniske tilvisingar er eit verkemiddel for å sikre kvalitet. Fleire fastlegar ber om eit tettare samarbeid og fagleg støtte for å gjera gode vurderingar. I Helse Vest vert det arbeida med å utvikle ei meir effektiv løysing for direkte elektronisk kontakt og samarbeid mellom fastlegar, legevakt og spesialisthelsetenesta. Erfaringar frå forsking i føretaket på kvalitet på tilvisingar vil bli brukt i arbeidet. Det vil bli arbeida med å kartlegge unødvendig ventetid og variasjon for å gi pasientane likeverdig, god og effektiv behandling. Gjennom innføring av nye elektroniske løysingar og regionale retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk er det fokus 11 Meld.St. 34 ( ) «Verdier i pasientens helsetjeneste» 30

256 på rett ressursbruk. Tydelege prioriteringar, prosessar som involverer pasienten og god kommunikasjon skal gi eit rett bilde av kva pasientane kan forvente Kvalitet og pasienttryggleik Pasientane skal vere trygge på at dei får ei god behandling, utan uønska variasjon, uavhengig av behandlingsstad. Kvalitet og pasienttryggleik er eit innsatsområde for å skape pasienten si helseteneste. Arbeidet omfattar forbetring av fagleg kvalitet, læring av gode resultat og erfaringar samt pasienten si oppleving av kvalitet. Uønska variasjon i ventetid, diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast og pasientforløp standardiserast. Det er ei overordna nasjonal forventning at ventetid som ikkje kan forklarast medisinsk må minimerast gjennom betre utnytting av samla kapasitet i føretaka og regionen, og gjennom bruk av privatpraktiserande spesialistar som har driftsavtale med Helse Vest. Helse Fonna arbeider kontinuerleg med å oppfylle denne forventninga. Det same gjeld utfordring knytt til betre utnytting av samla sengekapasitet i føretaket for å unngå korridorpasientar. Pasientar og pårørande skal oppleve ei trygg utskriving frå sjukehuset som sikrar vidare behandling og oppfølging samt oppdaterte legemiddellister. Ordninga med strukturerte utskrivingssamtalar med sjekklister er tenkt innført gjennom den regionale satsinga på Vel heim, eit prosjekt under planlegging. Det må sikrast at nødvendig informasjon vert formidla til samhandlingspartar i andre føretak og i kommunane. I Helse Fonna skal ein vere opne om resultat. Ulike kjelder til kvalitetsmål, som kvalitetsindikatorar, kvalitetsregistre og meldingar om uønska hendingar, skal brukast til å avdekke område med risiko og område med uønska variasjon. Uønska hendingar skal analyserast systematisk med tanke på årsak, slik at målretta tiltak kan bli sett i verk. Helse Fonna skal bidra i arbeidet mot utvikling av antibiotikaresistens ved blant anna å redusere forbruk av breispektra antibiotika Pasientforløp Det er ei overordna målsetting at pasientar skal få raskare, betre og meir effektiv behandling på tvers av faglege, organisatoriske og geografiske grenser. Pasientar med fleire samtidige sjukdommar skal få eit heilskapleg og tverrfagleg tenestetilbod og eit samanhengande behandlingsforløp som er organisert med utgangspunkt i den enkelte sitt behov. Helse Fonna skal halda fram arbeidet med å integrere nasjonale og regionale pasient- og pakkeforløp. I tillegg må det vurderast om ein større del av den lokale pasientbehandlinga kan standardiserast og gjerast meir effektiv på tvers av sjukehus, institusjonar og behandlingsnivå. Det gjeld både enkeltbehandlingar og behandling av kronikargrupper innan somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling samt forløp som involverer kommunehelsetenesta. I samband med kompliserte pasientforløp med fleire aktørar, skal ein vurdere bruk av koordinatorar Informasjon og opplæring Pasient- og pårørandeopplæring er viktig ved behandling og bruk av tenester. God opplæring kan styrke pasienttryggleiken ved å sikre rett bruk av teknologi og 31

257 medisinering, gi betre eigenmeistring og større forståing av situasjonen. Pasientopplæring kan bidra til å unngå komplikasjonar og forverring av tilstanden. For enkelte pasientgrupper bør opplæring inngå som ein obligatorisk del av forløpet. For pasientar med behov habilitering og rehabilitering er ansvarsfordelinga mellom føretaket og kommunane i forhold til lærings- og meistringstilbod avklart gjennom samhandlingsavtale. Det same gjeld for førebyggande og helsefremmande arbeid. For andre fagområde og pasientgrupper bør ein få ei betre avklaring i forhold til kva opplæring som må skje i regi av spesialisthelsetenesta, kva som er kommunane sitt ansvar og kva som er eigna som samarbeidstiltak. 6.4 Oppgåvedeling og samhandling Målet er ei helseteneste som blir opplevd som saumlaus, sjølv om det er behov for tenester frå fleire aktørar. Eit godt samarbeid på tvers av sjukehus og andre aktørar og god samhandling med kommunane vil vere avgjerande for å skape ei betre og samanhengande teneste Samhandling internt i føretaket Pasientar med vanlege sjukdommar, kroniske tilstander, psykiske helseproblem og rusmiddelavhengighet skal få flest mogeleg tenester lokalt. Det er ei nasjonale målsetting å vidareutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetenesta med meir vekt på ambulante og polikliniske tenester. Her vil samhandling med kommunane si helse- og omsorgsteneste vere avgjerande for at både kommune- og spesialisthelsetenesta kan gi eit samla, godt og lokalt basert tilbod. Innan enkelte fagområde blir tilvisingar vurderte samla i føretaket, på tvers av sjukehus, slik at samla kapasitet og ressursar kan nyttast på ein god måte. Føretaket vil arbeide for å etablere ordning for felles mottak av tilvisingar for fleire fagområde. Utfordringa vil vere å finne ein balanse mellom det som haster og det som kan planleggast, mellom oppgåver som må gjerast sentralt på større sjukehus og det som kan utførast lokalt. Omsynet til pasienten skal alltid vega tyngst. Innan enkelte område, som kreft, kirurgi, hjertesjukdommar og fødselshjelp er det gjort ei funksjonsfordeling regionalt eller internt mellom sjukehusa i føretaket. Større behov for samhandling på tvers av fag og organisasjon kan føre til at det blir endringar i funksjonsfordeling innan enkelte fagområde. Kreftkirurgi spesielt og elektiv kirurgi generelt blir no vurdert i Helse Vest med tanke på spesialisering, god kapasitetsutnytting og for å legge eit godt grunnlag for å oppretthalde akuttkirurgisk verksemd ved mindre sjukehus Samhandling med andre føretak Det er eit omfattande samarbeid på tvers av helseføretaka i regionen. Deler av samarbeidet er regulert gjennom ansvarsfordeling knytt til ulike pasientforløp, som til dømes hjerteinfarkt, hjerneslag og ved behov for ei avansert behandling som ikkje kan utførast i Helse Fonna. I akutte situasjonar som oppstår i samband med ulykker eller andre spesielle hendingar er det òg eit tett samarbeid mellom føretaka. I slike tilfelle blir pasientar i Helse Fonna sitt område ofte frakta til Bergen eller Stavanger med helikopter. I samband med pakkeforløp kreft blir det gjennomført tverrfaglege videomøter der legar, kreftkoordinatorar og anna helsepersonell i fleire føretak avtaler og samordnar 32

258 behandling og oppfølging av pasient. Det har òg vore ei ordning med onkolog frå Helse Bergen som har ambulert til Helse Fonna. I Helse Vest er det innført felles journal og felles kurve. Dette har ført til at ein på ein rask og effektiv måte kan hente opp informasjon om pasienten. Ei felles løysing for røntgeninformasjonssystem (RIS) og arkiv for røntgenbilder (PACS) og eit felles digitalt mediearkiv (DMA) for heile regionen er under utarbeiding. Denne løysinga vil gjere det lettare å samarbeide på tvers av føretaka i Helse Vest, styrke fagmiljøa og gi betre tilgang til diagnosetenester i føretaka. Patologi vil òg dra nytte av dei nye verktøya etter innføring av digital patologi i Helse Vest. Medarbeidarar frå ulike fagmiljø deltek i møter og samlingar i regional regi. Ein må i større grad legge til rett for hospiteringsordningar ved universitetssjukehusa i regionen for legar i overlegepermisjon. Det er òg ei målsetting å utvikle faglege nettverk for kompetansedeling og optimal utnytting av samla ressursar i regionen Samhandling med kommunar og fastlegar Det er ei målsetting at pasientane skal oppleve helsetenesta som ei einskapleg eining som handterer informasjon, tenester og behandlingsforløp på ein heilskapleg måte. To nye ordningar har blitt innført dei siste åra, som tiltak for å nå denne målsettinga. Pasientar som har alvorleg sjukdom, skade eller liding, og som har behov for behandling eller oppfølging over tid har rett til å få oppnemd kontaktlege. Pasientar som følger eit pakkeforløp kreft skal ha ein koordinator som sikrar samanhengande aktivitetar i heile forløpet. Menneske med psykiske lidingar og rusmiddelavhengigheit skal i stor grad ha behandling i kommunehelsetenesta. Spesialisthelsetenesta må bidra til å identifisere desse pasientane og sikre at dei får oppfølging i heimkommunen. For å lukkast i dette arbeidet må ein i større grad integrere psykisk helsevern og somatikk når ein pasient vert lagt inn på sjukehus. Somatiske einingar må bli betre på å identifisere og behandle psykiske lidingar og rusproblematikk og psykisk helsevern må i større grad kunne identifisere somatiske sjukdommar og behandle desse. Det blir arbeida med teknologiske løysingar for å etablere felles tilgang til pasientretta system, journalar og pasientlister på tvers av forvaltningsnivåa i helsesektoren. I tillegg er det ei rask utvikling av løysingar for elektronisk overføring av data frå pasient til helsetenesta. Slike løysingar vil vere avgjerande for å lukkast i arbeidet med eit saumlaust forløp for pasientar som har behov for tenester frå fleire partar. Fleire nasjonale satsingar er i gong for å finna betre løysingar for utveksling av informasjon mellom spesialist-helsetenesta og kommunehelsetenesta, mellom anna prosjektet. Ein innbyggar ein journal. Det er òg eit nasjonalt program for utvida bruk av integrerte system og teknologiar. Arbeidet med å utvikle pasientforløp på tvers av tenestenivå må vidareførast og utvidast til fleire fagområde. Standardisering vil sikre meir effektive pasientforløp og at det er dei rette pasientane som blir tilviste til spesialisthelsetenesta. Forløp knytt til prosjektet Barn og unge si helseteneste og til habilitering og rehabilitering er eksempel på dette. 33

259 Faglege nettverk skal sikre gode pasientforløp på tvers av nivå og sikre oppfølging av område i samarbeidsavtalane mellom kommunar og føretak. Det nye nettverket for folkehelse, helsefremming og førebygging har i tillegg ei målsetting om å dempe veksten i forbruk av helsetenester som eit bidrag til betre folkehelse. I samband med dei regionale prosjekta Alle møter og Vel heim blir det arbeida med å vidareutvikle samhandlingsmodellen med kommunane og utarbeide ein regional modell for trygg utskriving. Ønska effekt er å redusere tal re-innleggingar, redusere tal pasientreiser og redusere risiko for feil ved inn- og utskriving. Vidare er dei ei målsetting at epikrise og medikamentliste skal vere klar ved utreise. Kommunalt ØH døgntilbod (KAD)må nyttast i samsvar med avtalane som er inngått mellom kommunar og føretak. Det er avgjerande at tilbodet blir gjort kjent for fastlegar og legevaktslegar og at det er ein god dialog i forhold til pasientar som kan overførast av lege i akuttmottak til KAD. Styrking av legeteneste i akuttmottak vil kunne bidra til betre dialog med innleggande lege om alternative løysingar til innlegging i sjukehus. Det har komme innspel frå kommunar om at tilsynslegane ved sjukeheimane òg ville hatt stor nytte av ei meir tilgjengeleg konferanseordning. Hospiteringsavtalar mellom kommunane og føretaket bør nyttast meir for å overføre kompetanse mellom tenestenivåa. Felles møtepunkt for legar er viktig for å sikre faglege oppdateringar og informasjon om tenestetilbodet Bruk av og samhandling med private aktørar Helse Vest bruker private aktørar til å bygge opp om pasienten si helseteneste som ein samordna og strategisk del av verksemda for å unngå unødvendig ventetid for pasienten. Helse Fonna vil vidareføre samarbeidet med spesialistar og private ideelle aktørar innan både somatiske fagområde, psykisk helsevern og rusbehandling som eit supplement til spesialisthelsetenesta sine tenester. Eksempel på lokale aktørar som det for tida er samarbeid med er Haugaland A-senter, Unilabs røntgen og Haugesund Santitetsforenings Revmatismesjukehus. 6.5 Organisering og leiing Å skape pasienten si helseteneste vil føre til behov for å endre kultur, haldningar, organisering og leiing. Det er ei forventning om at leiaren skal retta meir merksemd mot korleis pasienten opplever behandlinga og korleis ein kan få til samhandling intern i føretaket og med kommunehelsetenesta. Det er vidare ei forventning om at pasientar og pårørande skal delta aktivt i endringsprosessar knytt til fornying og forbetring. Leiarane vil få eit utvida ansvar for å følge opp arbeidet med kvalitet og pasienttryggleik innan sine ansvarsområde og sikre at medarbeidarane tar aktivt del i dette arbeidet Framtidig organisering Hausten 2017 starta ein prosess i forhold til å vurdere framtidig leiing og organisering i Helse Fonna. Prosessen har gått føre seg samstundes med arbeidet med ByggHaugesund2020 og utviklingplan for å sikre at overordna føringar blei samordna. Ny struktur for leiing og organisering i føretaket vil bli vedtatt før sommaren I samband med prosjekt Bygg Haugesund 2020 er tre hovudprinsipp lagt til grunn for det vidare arbeidet: 34

260 Kliniske senter for dei store pasientforløpa, på tvers av ulike fagområde og gamle strukturar. Dette sikrar gode pasientforløp, nærleik til kompetansen, effektiv bruk av ressursar og auka kvalitet og pasienttryggleik. Pasientar skal ikkje leggast i seng unødvendig, men gå på eigne bein lengst mogeleg inne på sjukehuset. Dette motiverer til eigenmeistring, til lækjing, kortare liggetider og effektiv ressursbruk. Ta i bruk ny teknologi som underbygger dei kvalitative og kvantitative gevinstane som er sette for prosjektet. I konseptfasen for nytt bygg i Haugesund har det blitt gjennomført ei rekke organisasjonsutviklingsprosessar for å identifisere tiltak som støtter opp under hovudprinsippa. Dei ulike prosjektgruppene vil vidareføre arbeidet sitt til nytt bygg står ferdig. Det vil vere hovudfokus på nå målet for gevinstrealisering, tilpassing av organisasjonen i forhold til vedtatte driftsmodellar og bruk av teknologiske løysingar Leiing God og tydeleg leiing er ein nøkkelfaktor for å lukkast med å handtere framtidige utfordringar og for å nå målsettingane. Krava til leiarane endrar seg og dei må stadig tileigne seg kunnskap og kompetanse om nye område, til dømes nye teknologiske og digitale løysingar. Helse Fonna arbeider med å rekruttere og utvikle leiarar. Det blir lagt vekt på at leiarane skal oppfylla nye krav som kjem og at dei legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt medarbeider opplever å vere ein viktig del av heilskapen i føretaket. Førebyggande HMS-arbeid er eit viktig verktøy for å styrke arbeidsmiljøet og bygge ein attraktiv arbeidsplass. 6.6 Bemanning, kompetanse, rekruttering og utdanning Medarbeidarane og kompetansen deira er den viktigaste ressursen i føretaket. Det er avgjerande å vere ein rekrutterande og attraktiv arbeidsplass der medarbeidarane får nytte og utvikle kompetanse sin. Utdanningsoppgåva er ein sentral del av verksemda. Det er ei overordna målsetting at medarbeidarane i Helse Fonna skal ha eit godt arbeidsmiljø. Dei skal vere stolte av yrket sitt og ha kompetanse og evne til å handtere framtidig spesialisering, nye oppgåver og meir samarbeid på tvers av tradisjonelle faglege og organisatoriske grenser. Denne utviklinga fører til at den enkelte medarbeidaren må ha evne og vilje til endring og samarbeid. Medarbeidarane og kompetansen deira er den viktigaste ressursen i føretaket. Det å sikre nok personell og utdanning som gir rett kompetanse er sentralt. Det er samstundes viktig å utdanne, rekruttere, behalde og vidareutvikle medarbeidarar Bemanning I Nasjonal helse- og sjukehusplan blir det peika på at eit høgare folketal og fleire eldre vil føra til eit auka behov for fleire årsverk i helsevesenet fram mot Det vil bli fleire og meir avgrensa spesialiseringar, samstundes som pasientforløpa vil involvere stadig fleire behandlarar og fagområde. Bemanningsbehovet vil i noko grad kunne reduserast gjennom nye arbeidsformer, betre organisering og oppgåvedeling. Gode elektroniske verktøy og ny teknologi vil bli innført og brukast i større skala for å effektivisere arbeidet. Denne utviklinga set føre at både føretaket og den enkelte medarbeider vil meistre utvikling og endring der teknologi er eit gjennomgåande element. 35

261 6.6.2 Kompetanse Ei ny og framtidsretta helseteneste vil føre til nye arbeidsformer, endra organisering, endra oppgåvedeling, gode elektroniske verktøy og ny teknologi for å effektivisere arbeidet. Nye krav vil gjere det nødvendig med endringar i organisering, kultur og leiing. Det må vurderast om medarbeidarane sin kompetanse kan nyttast på ein betre måte, og behovet for kompetanse innan nye område vil auke. Ei systematisk kompetanse- og personellplanlegging vil bli eit viktig verktøy for å sikre nok personell med rett kompetanse. Ferdighetstrening og simulering vil bli eit viktigare verktøy for å sikre god kompetanse og trygge arbeidssituasjonen til medarbeidarane. For Helse Fonna vil ha ein stor del av læringsaktiviteter til legar i spesialisering skje lokalt, ferdighetstrening og simulering vil vere sentralt i å legge til rette for dette Rekruttering Nasjonale framskrivingar viser at det er forventa å bli mangel på fagpersonell innan visse yrkesgrupper, særleg personell med høg utdanning og spesialisert kompetanse. Mange fagmiljø i Helse Fonna har få legespesialistar og er sårbare. Innan fleire spesialitetar har det vore vanskeleg å rekruttere. Fag som patologi, onkologi, radiologi og psykiatri er vurderte som sårbare. Figurane under er utarbeida ved hjelp av Nasjonal bemanningsmodell. Modellen er eit scenarioverktøy for å analysere tilgang på og behov for helsepersonell i framtida. Yrkesgruppene som blir omtalt er dei som nosituasjonen viser at det er knytt størst utfordring til ut frå alderssamansetting og turnover. Scenario 0 utgjer startpunkt for utrekning av framtidig behov for bemanning. Tal for bemanningsressurs i 2015 er lagt til grunn i dette scenarioet. Tabell 2 viser utvikling i behov for spesialisthelsetenester i føretaksområdet, gitt den demografiske veksten som ligg inne i bemanningsmodellen, og gitt at det ikkje blir sett i verk tiltak: (Tal i tabellar og figurar under er til kvalitetssikring. Det kan bli endringar i revidert utkast.) Aktivitetsutvikling Endring Endring Dagbehandling 25 % 69 % Poliklinikk 10 % 35 % Sjukehusopphald -2 % 28 % Tabell 2: Aktivitetsutvikling scenario 0 Scenario 1 bygger på aktivitetsutvikling som er lagt til grunn for aktivitet i samband med planlegging av nytt sjukehusbygg i Haugesund: 36

262 Aktivitetsutvikling Dagbehandling 0 % 25 % 25 % 25 % 69 % 69 % Poliklinikk 0 % 10 % 10 % 10 % 35 % 35 % Sjukehusopphald 0 % -2 % -2 % -2 % 28 % 28 % Tabell 3: Aktivitetsutvikling scenario 1 Figurane under viser to ulike scenario for eit framtidig utfordringsbilde for bemanning for dei to personellgruppene som er nemde over, dersom det ikkje blir gjennomført førebyggande og modifiserande tiltak. Tiltak knytt til rekruttering innan dei ulike fagområda, både dei som er omtalte her og andre, må utgreiast i ein eigen strategisk kompetanseplan. Figur 4: Nasjonal bemanningsmodell, framskriving behov psykologar og legar Figur 5: Nasjonal bemanningsmodell, framskriving behov spesialsjukepleiarar Utdanning Behovet for rekruttering vert stort i åra framover. Det vil vere vesentleg å sikre utvikling av kompetanse og framtidsretta utdanningar for å møte helsetenesta sine behov. Dette krev styrka samarbeid mellom sektorane på ulike organisatoriske nivå for å sikre at det både vert lagt til rette for framtidsretta innhald i utdanningane, kapasitet og kvalitet i praksisstudier og samarbeid knytt til personell. 37

263 Helse Fonna må sikre nok medarbeidarar med rett kompetanse i framtida. I tillegg til rekruttering og samarbeid med utdanningsinstitusjonane om utdanning av helsepersonell må vidare- og etterutdanning og intern opplæring prioriterast. Kompetansetiltak må gjennomførast både i eigen regi og i samarbeid med utdanningssektoren. Elektroniske verktøy vil i stadig større grad bli nytta for å planlegge kompetanse- og utviklingstiltak for den enkelte medarbeider. Elektroniske løysingar i form av e-læring vil òg bli nytta i samband med intern opplæring og kompetansebygging. Helse Fonna vil vidareføra samarbeidet med vidaregåande skular, høgskular og universitet i forhold til lærling- og praksisplassar og spesialisering. Samarbeidet omfattar både fagskuleutdanning, grunnutdanning, etter- og vidareutdanning og masterprogram. Den nye ordninga for spesialistutdanning for legar (LIS) har ført til ei endring ved at større utdanningsansvar er overført til helseføretaka. Kvar lege skal ha eit individuelt utdaningsløp og ein plan for dette, og rolla som rettleiar er formalisert. Helse Fonna er godt i gong med LIS 1, som erstattar den tidlegare turnusordninga. Læringsmål for del 2 (LIS 2) og del 3 (LIS 3) i den nye ordninga spesialistutdanninga er klare og vil bli implementerte i føretaket frå våren For å sikre framtidig rekruttering av legespesialistar vil det bli lagt vekt å utdanne eigne spesialistar i føretaket. Det regionale utdanningssenteret i Helse Vest (Regut) koordinerer arbeidet med den nye ordninga for spesialistutdanning. 6.7 Forsking, innovasjon og teknologi Forsking Helse Fonna sin visjon for forsking i føretaket er klinikknær forsking og forskingsnær klinikk; Helse Fonna skal bidra i å skaffe ny kunnskap og ta ny kunnskap i bruk. Føretaket skal levere forskingsresultat med høg vitskapleg kvalitet innan disiplinar som inngår i, eller er relevant for føretaket si kliniske verksemd. Forsking i Helse Fonna skal vere innovativ, praksisdriven og brukaridentifisert for å møte framtidige utfordringar i helevesenet. Helse Fonna skal gjennom å satse på etablerte forskarar og utvikle tematiske forskingsgrupper skape robuste forskingsmiljø i tett samarbeid med dei kliniske miljøa. Det er eit mål at alle klinikkar i føretaket har tematiske forskingsgrupper. Tematiske forskingsgrupper er eit middel for å rekruttere nye forskarar og engasjerte kliniske medarbeidarar til føretaket, Forskingsgruppene vil vidare vere eit verktøy for å nå fram i konkurransen om eksterne forskingsmidlar Innovasjon Innovasjon i helsesektoren er først og fremst ny og betra utgreiing eller behandling, pasientforløp eller organisasjonsform. Helse Fonna skal understøtte helsetenesteinnovasjon og næringsutvikling, og innovasjonsprosjekta skal ha som mål å styrke helsetenesta og gi positive konsekvensar for pasientbehandling. Helse Fonna vil styrke innovasjonskultur i alle deler av organisasjonen. Det skal vere fokus på nye idear og produkt ved anskaffingar, utbygging og endringar i verksemda. Eit 38

264 eksempel er korleis ny kunnskap frå forskingsmiljøet i føretaket, er tatt i bruk i samband med val av løysingar i nytt bygg. For å nå måla våre er det trong for å vidareutvikle samarbeid med brukarane, kommunar og næringsliv. Eining for fag og føretaksutvikling vil ha ei viktig rolle i å hjelpe organisasjonen til å ta i bruk innovativ forsking og ny bruk av teknologi i pasientbehandling og administrasjon. Nye framtidsretta driftsmodellar knytt til ByggHaugesund2020 er nybrotsarbeid. Helse Fonna har sagt seg interessert i å delta i forskingsprosjekt knytt til dette i samarbeid med Sykehusbygg og NTNU. For å skape pasienten si helseteneste er det avgjerande at pasientar og pårørande blir mobiliserte som endringsagentar. Spesialisthelsetenesta må legge til rette for dette. 6.8 Økonomi Helse Fonna skal ha ein balansert økonomi som bidrar til ei god utvikling av pasienten si helseteneste. Pasientforløpa skal vere effektive og av god kvalitet. Ressursane vil bli nytta slik at kravet om betre driftsresultat blir nådd samtidig som det underbygger kvalitetsarbeidet. Dette oppnår ein med god kapasitetsutnytting gjennom samarbeid mellom sjukehusa og einingane i føretaket. Helse Fonna vil samordne aktivitets- og bemanningsplanlegginga for å få ein betre ressursfordeling gjennom døgeret, mellom vekedagar og mellom veker med høg og låg drift. Føretaket vil realisere tiltak og gevinstar med nytt bygg og nye IKT system, slik at ein legg eit godt grunnlag for framtidige investeringar. For å få til den ønska utviklinga av Helse Fonna, vil det vere fokus på god økonomistyring og kostnadskontroll. Kostnadar til nye, gode medikament, mellom anna for kreftbehandling, er aukande. Føretaket legg til grunn at medikamenta blir finansiert i tilstrekkeleg grad for å legge til rette for at pasientane kan ta dei i bruk. 6.9 Teknologi og utstyr Teknologisk utvikling er ein føresetnad for god pasientbehandling og ei berekraftig helseteneste. Utvikling og elektronisk tilgang til informasjon er òg eit viktig grunnlag for den nye pasientrolla. Gjennom tilgang til eigne helseopplysningar, sjølvbeteningsløysingar og helseinformasjon kan pasientane i større grad få meir reell medverknad. Nye arbeidsmåtar i pasientbehandlinga, som tele-kommunikasjon og e-terapi, er tatt i bruk, og det er nasjonale forventningar til at bruken av slike løysingar aukar. Ny teknologi vil òg kunne påverka oppgåvedeling, bruk av personellressursar, involvering av brukarar og pasientar og kvar tenestene kan leverast. Utvikling av høgteknologisk utstyr medfører behov for å sentralisere slikt utstyr på større sjukehus og klinikkar og vil føre til sentralisering av enkelte pasientforløp fordi dei vil kreve dyrt spesialutstyr og/eller høgkompetente operatørar. Samstundes fører utvikling av mindre, enklare og rimelegare diagnostisk medisinteknisk utstyr til at utstyr gradvis kan bli meir tilgjengeleg pre-hospitalt til dømes på legekontor, legevakt og i ambulansane, slik at diagnostikk kan utførast nært pasienten. Det er vidare venta at pasientar med kroniske sjukdommar kan få betre oppfølging heime ved hjelp av ny teknologi. 39

265 Medisinsk teknisk utstyr handsamar i mange tilfelle helse og personopplysingar. Det inneber aukande krav til kunnskap om informasjonstryggleik og personvern Bygg Dagens sjukehusstruktur ligg til grunn for planlagt aktivitet i Helse Fonna. Det inneber at drift ved alle lokasjonar skal vidareførast utan vesentlege endringar i tenestetilbodet. Det vil likevel bli gjennomført ein del omstilling og effektivisering av verksemd som vil få konsekvensar for arealbehovet. Det er ei målsetting å ha rett arealkapasitet i forhold til planlagt drift og at areal og bygg er i eigna og god stand. Føretaket har utarbeida ein plan for bygningsmassen i eit 2020 perspektiv 12. Planen er vedtatt av Helse Fonna sitt styre, og gir føringar for arealutvikling, rehabilitering av bygg og etablering av nybygg Tilstandsvurdering - tiltak Føretaket sine bygningar har ein varierande teknisk tilstand. I deler av bygningsmassen er det behov for oppgradering og oppussing på grunn vedlikehaldsetterslep. Tekniske anlegg må skiftast eller oppgraderast i fleire av bygga. Ved Haugesund sjukehus vil deler av nødvendig utbetring av areal og infrastruktur bli gjort i samband med ByggHaugesund2020. For andre bygg i føretaket må det utarbeidast langsiktige planar for nødvendige rehabiliteringstiltak og planar for årleg vedlikehald Areal Ved alle sjukehusa og DPS-a i føretaket er det ei drift i endring som kan få konsekvensar for arealbehov. Deler av aktiviteten er vridd frå at pasientane var inneliggande til at dei no får tilbod ved poliklinikkar, som dagbehandling eller ved ambulante tenester. Dette fører til endra arealbehov. I enkelte bygg er det behov for å gjere sengeareal om til behandlingsrom eller kontor. Ved Haugesund og Stord sjukehus vil det vere behov sengearealet, sjølv om tal sengeplassar går ned, fordi behovet for enkeltrom auker. Framtidig areal bør ha generalitet, fleksibilitet og elastisitet som kan møte både demografiske endringar og utfordringar og utviklinga av nye behandlingsformer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Desse føresetnadane ligg til grunn for nytt bygg ved Haugesund sjukehus som skal stå ferdig i Det samla arealbehovet ved Haugesund sjukehus vil vere dekka når nytt bygg står ferdig i 2021, byggetrinn 2 er bygd og areal i gamle bygg er renoverte. Dette arbeidet er under planlegging og realisering i prosjekt ByggHaugesund Ytre miljø Ivaretaking av miljøet er ein integrert del av Helse Fonna si verksemd. Føretaket skal ha så liten negativ miljøpåverknad som mogeleg. Det systematiske arbeidet med å følga opp handlings- og tiltaksplanar vil halda fram. Det er viktig å ta i bruk ny teknologi som gir positive miljøgevinstar i tillegg til nye løysingar for behandling og meir effektiv bruk av ressursar. 12 Utviklingsplan Helse Fonna HF (vedtatt juni 2013) 40

266 Ansvaret for miljøet omfattar òg kontroll med leverandørar. Føretaket bruker stadig meir forbruksmateriell og eingongsprodukt, og fokus på miljørette produkt auker. Sykehusinnkjøp HF har ei sentral rolle i arbeidet med å stille og følge opp krav til leverandørar. Det er vidare avgjerande med eit godt samarbeid med Sjukehusapoteka Vest i forhold til miljøkontroll av medisin og medisinavfall. Helse Fonna arbeider for å sikre at det blir stilt relevante miljøkrav i samband med investeringar og nye bygg. Tiltaksområde Tema Pasienten si helseteneste Kvalitet og pasienttryggleik Lokalt tenestetilbod Rask diagnostisering og tidleg intervensjon Tiltaksområde Sikre at pasientar og pårørande får god informasjon og blir tatt med på råd Koordinering av tenester på tvers av faglege, organisatoriske og geografiske grenser Legge til rette for eigenmeistring Arbeide for å legge opplæring inn som ein del av pasientforløpa Ha fokus på brukarmedverknad Bruke pårørande som ressurs på ein god måte Tenke heile mennesket ved utvikling av tenestetilboda Vidareføre satsing på nasjonalt og regionalt pasienttryggleiksprogram Arbeida mot utvikling av antibiotikaresistens og redusera forbruk av breispektra antibiotika Bruke kvalitetsindikatorar Fokus på likeverdige tenester utan uønska variasjon i ventetid, diagnostikk og klinisk praksis Vurdere tiltak for å sikre gode tilvisingar frå fastlege Vidareutvikle ein god meldekultur for uønska hendingar Systematisk analyse av uønska hendingar og iverksetting av tiltak Vidareutvikle DPS som nøkkelstruktur innan behandlingstilbodet i psykisk helsevern Styrke tilbodet til barn og unge gjennom BUP Identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte og nært Vurdere å desentralisere poliklinikkar Vurdere utvida bruk av ambulante tenester Utføre spesialisthelsetenester heime hos pasienten når det er føremålsteneleg God informasjon til fastlegar om lokale tilbod Styrke samarbeidet med kommunane om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehusa Styrke legekompetansen i akuttmottak Styrke tverrfagleg diagnostisering Nært samarbeid med kommunane i forhold til tidleg intervensjon og førebygging Oppdage og følgje opp både somatisk og psykisk sjukdom Ta i bruk ny teknologi for raskare diagnostisering 41

267 Standardiserte pasientforløp Struktur og organisering Sjå heile pasiente Samhandling med kommunehelsetenesta Samhandling med private aktørar Trygg utskriving Forsking, utvikling og innovasjon Digitalisering og ny teknologi Medarbeidarane våre Leiarskap Implementering og bruk av standardiserte pasientforløp Utarbeide og implementere standardiserte pasientforløp på tvers av kommune og spesialisthelseteneste Felles fag- og kvalitetsutvikling i føretaket Legge vekt på tydeleg og heilskapleg prioritering Brukarperspektivet skal inngå i utvikling av pasientforløp Fleire skal få behandling i stol og ikkje i seng Pasienten skal gå mest mogeleg på eigne bein Vidareutvikle forpliktande faglege nettverk og team på tvers av klinikkar og sjukehus Auke kompetansen innanfor somatikk i forhold til psykiske lidingar og rus og innan psykisk helsevernt og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) i forhold til somatikk Prioritere tiltak som kan auke levealderen til alvorleg psykisk sjuke og rusmiddelavhengige Styrke vurderingskompetansen på tvers av fag Skape ei samanhengande teneste Arbeide for å betre samarbeidsrutinar Delta i nettverksprosjekt og kompetansetiltak Delta på møteplassar for legar i sjukehus og kommune Meir aktiv bruk av hospiteringsavtalar Helse Fonna sine tenester skal vere førstevalet for framtidas pasientar Vidareføre samarbeidet med enkeltspesialistar og private ideelle aktørar God dialog med kommunar i forkant av utskriving Sikre vidare behandling og oppfølging med god og hensiktsmessig informasjon til samhandlingspartar i andre føretak og i kommunane Arbeide for at epikrise og legemiddelliste er klar ved utskriving Delta i og implementere regionale prosjekt for trygg utskriving Bidra til forsking av god kvalitet i alle kliniske einingar Integrere tematiske forskingsgrupper i kliniske verksemder Vidareføre forskingssamarbeidet med universitet, universitetssjukehus og høgskular Brukarperspektivet skal inngå i forsking Understøtte helsetenesteinnovasjon Få fram ny kunnskap og ta ny kunnskap i bruk Bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKTsatsingar Ivareta aukande krav til informasjonstryggleik og personvern Realisere gevinstar ved å ta i bruk ny teknologi Ta i bruk framtidsretta teknologi for raskare utgreiing og behandling Fokus på tiltak som sikrar eit godt arbeidsmiljø Arbeide for å finne løysingar for å redusere ikkje ønska deltid Førebyggande HMS-arbeid skal prioriterast Utvikling fører til at evne og vilje til endring og samarbeid vil bli stadig meir sentralt Stimulere til kultur prega av samarbeid og heilskapleg tenking Rekruttere og utvikle leiarar som kan handtere nye utfordringar 42

268 Bemanning og kompetanse Økonomi Bygg Ytre miljø som kjem og som legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø Sikre nok personell med rett kompetanse Fokus på å utdanne, rekruttere, behalde og vidareutvikle medarbeidarar Implementere nye ordning for LIS Vidareføre samarbeidet med utdanningssektoren Bruke ferdighetstrening og simulering som verktøy Utarbeide strategiske kompetanseplaner Stimulere til å nytte kompetanse på tvers til pasienten sitt beste Fokus på god økonomistyring og kostnadskontroll Samordne aktivitets- og bemanningsplanlegginga Sikre planlagt gevinstrealisering i samband med nytt bygg Haugesund Rett arealkapasitet i forhold til planlagt drift Sikre at areal og bygg er i eigna og god stand Utarbeide investeringsplan for større oppgraderingsprosjekt Gjennomføre verdibevarande vedlikehald Vidareføre det systematiske arbeidet med å følga opp handlingsog tiltaksplanar Stille miljøkrav til leverandørar i samband med innkjøp, investeringar og nye bygg Kjelder: Meld.St. 11 ( ): Nasjonal helse- og sjukehusplan Meld.St. 12 ( ): Kvalitet og pasientsikkerhet Meld.St. 34 ( ): Verdier i pasientens helseteneste Helse 2035, Strategi for Helse Vest HF (2017) Styringsdokument Helse Fonna HF 2017 Tilleggsdokument oppdragsdokument 2017 ( ) Styringsdokument Helse Fonna HF 2018 Strategi Helse Fonna Utviklingsplan Helse Fonna HF (revidert 2013) Konseptrapport Haugesund sjukehus (2016) Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna HF Plan for psykisk helsevern Helse Fonna HF Prosjektrapport Stord sjukehus (2016) Prosjektrapport Odda sjukehus (2016) Forskingsstrategi Helse Fonna HF

269 Kommunikasjonsplan for arbeidet med utviklingsplan Kommunikasjonsplan for arbeidet med utviklingsplan Helse Fonna HF Godkjent av: Styringsgruppa prosjekt utviklingsplan Dato: ENDRINGSLOGG Versj. Dato Kapittel Endring Utarbeidd av RRM/ML Kommunikasstrategi V.0.1 Side 1 av 5 Sist endret:

270 1.0 Innleiing Kommunikasjonsplan for arbeidet med utviklingsplan for Helse Fonna er eit verktøy for å sikre open og god kommunikasjon i prosjektprosessen. Planen skildrar mål, målgrupper, tiltak, bodskap og kanalar. Kommunikasjonsplanen blir oppdatert og utvikla gjennom prosjektperioden. Kommunikasjonsplanen bygger på dei føringane som er gitt i rettleiaren som Sykehusbygg HF har utarbeida etter oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet og mandatet for arbeidet med utviklingslan for Helse Fonna. Prosessen skal vera open, slik at alle som ønsker å følgja den har innsyn. Målsettinga for utviklingsplanen skal vera berande for all kommunikasjon knytt til planen. Med utgangspunkt i denne kommunikasjonsplanen er det laga ein tiltaksplan for konkrete kommunikasjonsaktivitetar. Både kommunikasjons- og tiltaksplanen blir kontinuerleg oppdaterte. 2.0 Overordna mål Spesialisthelsetenesta står framfor store endringar og utfordringar i framtida: Stadig fleire innbyggarar med behov for helsetenester Strammare tilgang på økonomiske og menneskelege ressursar Forventa fagleg og teknologisk utvikling Auka forventningar i forhold til tenester For å kunna handtera desse utfordringane må Helse Fonna gjera nødvendige endringar for å sikre at pasientane også i framtida får hjelp når dei treng det. Målsettinga for utviklingsplanen er å legga til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar for å skape pasienten si helseteneste. Helse Fonna vil gjennom utviklingsplanen følgje opp føringar som ligg i Nasjonal helse- og sjukehusplan, Helse Vest sin strategi Helse 2035, oppdrags-/styringsdokument, regionale planar og Helse Fonna sin strategi for Planen skal vidare bygga på føringar gjort gjennom Bygg 2020 ved Haugesund sjukehus og rapportar frå prosjekta ved Odda sjukehus og Stord sjukehus. Dei overordna prinsippa for arbeidet med utviklingsplan er: Ein open og tydeleg prosess Involvering og/eller informasjon til interessentar Ein plan for framdrift som er kjend for interessentane Gje høve til å påverke og bli høyrt der det er aktuelt Det skal leggast vekt på forståeleg informasjon I eit kommunikativt perspektiv er det viktig å sikre involvering av medarbeidarane, tillitsvalde og verneombod knytt til fagleg utvikling og organisatorisk endring. I arbeidet med utviklingsplanen er det i tillegg fleire eksterne interessentar som må involverast og informerast. Kommunikasjonsarbeidet skal bidra til at prosjektet når sine mål gjennom å: Legge til rette for god og koordinert kommunikasjon med rett målgruppe til rett tid. Kommunikasjonsplan, versjon 1.0 Side 2 av 5 2

271 Skape forståing for prosjektet si målsetting og motivere målgruppene for tilpassing og endring. Legge opp til sann, nøktern og målgruppetilpassa informasjon. Kommunikasjonen skal til ei kvar tid støtte opp om desse målsettingane. 3.0 Målgrupper Målgrupper er kartlagde gjennom interessentanalyse. Hjulet under er ei visuell framstilling som synleggjer dei ulike interne og eksterne interessentane i forhold til arbeidet med utviklingsplan : Målgruppene vil ha ulikt behov for involvering og utlikt behov for informasjon, både når det gjeld innhald og hyppigheit. Behovet for involvering og informasjon vil kunne variere under vegs i prosessen. Interessentanalysen identifiserer dei viktigaste målgruppene og om dei bør informerast eller involverast. Alle interessentane skal kunne forstå kva som skjer, når det skjer og kva tid avgjerder blir tatt. 3.1 Interne målgrupper Fagmiljø, tillitsvalde og verneombod er viktige interessentgrupper og må vere involvert for å sikre god prosess og implementering av faglege og organisatoriske endringar. Dei er også viktige kanalar for kommunikasjon gjennom alle prosjektperioden, både formelt og uformelt. Prosjekt- og styringsgruppe må involerast i heile prosessen. Leiarar på alle nivå er døropnarar til fora for dialog med fagmiljø og medarbeidarar. Styret i Helse Fonna, styret og administrasjonen i Helse Vest er involverte i heile prosessen. Kommunikasjonsplan, versjon 1.0 Side 3 av 5 3

272 3.2 Eksterne målgrupper Brukarutvalet og Ungdomsrådet blir involverte og reknast som både intern og ekstern målgruppe. Pasientar, brukarar og pårørande blir informerte gjennom ulike kanalar. Kommunane i Helse Fonna sitt opptaksområde er samarbeidspartar som blir involverte i arbeidet gjennom fleire fora. Samhandlingsutvalet er referansegruppe for prosjektet, det er representantar frå kommunane i prosjektgruppa og områdemøta med kommunane blir nytta for dialog. Hardangerrådet, Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Haugalandsrådet vil bli informerte for å sikre at vi når ut til øvste politiske og administrative leiarar i kommunane. Vi er opne og legg til rette for møte i dei fora ein blir invitert til- til dømes kommune- og bystyrer. Involvering av og informasjon til fastlegar vil skje gjennom PKO-ane og kommunelegane. Brukarorganisasjonar vil bli informert og/eller involvert på førespurnad. Enkelte av desse er også representert i Brukarutvalet og Ungdomsrådet. Media vil bli informert. 4.0 Bodskap Det skal kommuniserast sannferdig, nøkternt og tydeleg med dei ulike målgruppene. Kommunikasjonen skal vera faktabasert, open og transparent. Bodskap må basere seg på den overordna målsetting for utviklingsplanen, det å legga til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar for å skape pasienten si helseteneste. 4.1 Talspersonar Det er administreande direktør, prosjektleiar og eventuelt kommunikasjonssjef som er talspersonar. 5.0 Kommunikasjonskanalar Val av kommunikasjonskanal må tilpassast føremål og målgruppe. Ønska endringar kan ein nå via dialogmøter og personleg kommunikasjon. Bodskapa i dialog kan bli støtta på digitale flater. Overordna vil det vere naturleg å informere via intra- og internett, medan ein involverer i dialog og møte. Desse kommunikasjonskanalane vil bli mest brukte i arbeidet med utviklingsplan: Interne møter som faste informasjonsmøte og/eller epostar Eksterne møter Intranett Internett/sosiale media Informasjonsbrev til kommunane E-post til medarbeiderane dersom utviklingsplanen blir detaljert Kommunikasjonsplan, versjon 1.0 Side 4 av 5 4

273 6.0 Oversikt over kommunikasjonsaktivitetar Det er laga ein detaljert tiltaksplan som omtalar alle kommunikasjonsaktivitetane. Denne skal oppdaterast gjennom heile prosjektperioden. Det er vidare laga framdriftsplan der møter med dei ulike prosjektorgana og eksterne målgrupper er med og ein møteplan med oversikt over alle interne møter i føretaket. Kommunikasjonsplan, versjon 1.0 Side 5 av 5 5

274 Helse Fonna HF Aktivitetslogg prosjektleiar utviklingsplan per Dato Tid Møte Sak Stad Status Fellessamling Helse Vest Innspel frå Helse Vest til arbeidet med utviklingsplan for føretaka AD Mandat, prosjektorganisering og framdriftsplan Kommunikasjonssjef Utarbeide kommunikasjonsplan Haugesund Områdemøte Internservice Orientering om arbeidet med Haugesund utviklingsplan Styringsgruppemøte Ref. agenda, saksdokument og referat Haugesund Amu Orientering om arbeidet med Valen utviklingsplan Bygg 2020 og organiseringsprosjekt Koordinera framdriftsplanar for prosjekta Haugesund Forus Lync Direktørmøtet Orientering om prosess knytt til innspel tiltaksplan Helse Seksjonsleiarmøte Fag- og føretaksutvikling Fagdirektør og leiar forsking og innovasjon Avdelingsmøte Lab for medisinsk biokjemi Orientering om arbeidet med utviklingsplan Innspel knytt til forsking og utvikling Orientering om arbeidet med utviklingsplan Brukarutvalet Orientering om arbeidet med utviklingsplan Nettverksmøte verneombod Orientering om arbeidet med utviklingsplan Haugesund Haugesund Haugesund Haugesund Haugesund Haugesund 1

275 Helse Fonna HF Dato Tid Møte Sak Stad Status Samhandlingsutvalet Orientering om arbeidet med utviklingsplan Styremøte Orientering om arbeidet med utviklingsplan. Styresak mandat, prosjektorganisering og framdriftsplan Seksjonsleiarmøte Psykisk helsevern Orientering om arbeidet med utviklingsplan. Haugesund Haugesund Haugesund Kommunikasjonssjef "Lage" nettside Lynch Seksjonsleiarmøte økonomi Orientering om arbeidet med Haugesund utviklingsplan Leiarmøte medisinsk service og beredskap Informasjonsmøte leiarar, TV og VO i Odda Orientering om arbeidet med utviklingsplan Orientering om arbeidet med utviklingsplan PKO-møte Orientering om arbeidet med utviklingsplan Områdemøte Sunnhordland Orientering om arbeidet med utviklingsplan Leiarsamling Orientering om arbeidet med utviklingsplan Områdemøte Hardanger Orientering om arbeidet med utviklingsplan. Haugesund Odda Haugesund Stord Haugesund AD og fagdirektør Førebu saker til styringsgruppemøte Stord Leiarmøte Medisinsk klinikk Orientering om arbeidet med Haugesund utviklingsplan Odda 2

276 Helse Fonna HF Dato Tid Møte Sak Stad Status Fellessamling Helse Vest Innspel frå Helse Vest til arbeidet med utviklingsplan for føretaka. Erfaringsutveksling arbeidet så lang. Bergen Styremøte Orientering om status Stord Samling verneombod psykisk Orientering om arbeidet med Karmøy helsevern utviklingsplan Ungdomsrådet Orientering om arbeidet med utviklingsplan Seksjonsleiarmøte Kirurgisk klinikk Orientering om arbeidet med utviklingsplan Haugesund Haugesund Styringsgruppemøte Ref. agenda, saksdokument og referat Haugesund Områdemøte Haugalandet Orientering om arbeidet med Haugesund utviklingsplan Møte HR-området Orientering om arbeidet med utviklingsplan Fellesmøte med Høgskulen for Vestlandet Orientering om arbeidet med utviklingsplan Samling for verneombod Orientering om arbeidet med utviklingsplan Allmøte Valen Orientering om arbeidet med utviklingsplan Haugesund Haugesund Kvalitetsdagane Innlegg knytt til tema kompetanse Haugesund Styremøte Status arbeidet med utviklingsplan Haugesund Leiarmøte Karmøy DPS og Haugaland DPS Orientering om arbeidet med utviklingsplan Stord Valen Karmøy 3

277 Helse Fonna HF Dato Tid Møte Sak Stad Status AD og fagdirektør Førebu saker til styringsgruppemøte Haugesund Samling Fagforbundet Orientering om arbeidet med Lync utviklingsplan Leiarmøte Stord DPS/BUP Orientering om arbeidet med utviklingsplan Samarbeidsrådet for Sunnhordland Samling verneombod medisinsk service og beredskap Orientering om arbeidet med utviklingsplan Orientering om arbeidet med utviklingsplan Stord Bergen Haugesund Styringsgruppemøte Ref. agenda, saksdokument og referat Haugesund NSF-samling Orientering om arbeidet med Haugesund utviklingsplan Møte prosjektgruppe Informasjon om overordna føringar og prosess for arbeidet med utviklingsplan. Innspel hovudtema Haugesund Haugalandsrådet Orientering om arbeidet med utviklingsplan Haugesund Styremøte Orientering om status Haugesund Møte Somatisk klinikk Stord Orientering om arbeidet med Stord utviklingsplan Møte seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Orientering om arbeidet med utviklingsplan Møte med HSR Informasjon om arbeidet med utviklingsplan Haugesund Haugesund Styremøte Presentasjon av første del plan Haugesund 4

278 Helse Fonna HF Dato Tid Møte Sak Stad Status Samhandlingsutvalet Orientering status Haugesund Strategisamling direktørgruppa Innspel aktuelle saker ift utviklingsplan Stord AD og fagdirektør Førebu saker til styringsgruppemøte Haugesund Møte seksjon kardiologi og medisinsk Orientering om arbeidet med Haugesund intensiv utviklingsplan Møte kommunar Hardanger Orientering om arbeidet med utviklingsplan Styringsgruppemøte Ref. agenda, saksdokument og referat Haugesund Møte radiologisk avdeling Innspel til utviklingsplan Haugesund Møte seksjon terapeutiske spesialtenester Orientering om arbeidet med utviklingsplan Odda Haugesund Brukarutvalet Status/innspel Haugesund Møte seksjon for medisinsk teknikk Orientering om arbeidet med Haugesund utviklingsplan Møte brukarrepresentant prosjektgruppe Innspel til utviklingsplan Haugesund Leiarsamling Helse Fonna Orientering om status og vidare prosess Haugesund Prosjektgruppemøte Gruppearbeid. Innspel med bakgrunn i Haugesund overordna føringar Møte seksjonsleiar Stord DPS/BUP Innspel til utviklingsplan sett frå psykisk helsevern og rusbehandling sin ståstad Hordalandsbenket Stortinget Orientering om arbeidet med utviklingsplan AD og fagdirektør Førebu saker til styringsgruppemøte Haugesund Stord Stord 5

279 Helse Fonna HF Dato Tid Møte Sak Stad Status Møte seksjonsleiar Folgefonn DPS Innspel til utviklingsplan sett frå psykisk helsevern og rusbehandling sin ståstad Valen Styringsgruppemøte Ref. agenda, saksdokument og referat Haugesund PKO-møte Status arbeidet med utviklingsplan Haugesund Styremøte Orienteringssak Stavanger Prosjektgruppemøte Innspel til utkast til utviklingplan Haugesund AD og fagdirektør Revisjon utkast etter innspel Haugesund AD og fagdirektør Revisjon utkast Haugesund Områdemøte Sunnhordland Orientering om prosess og status Stord AD og fagdirektør Gjennomgang revidert utkast Haugesund Områdemøte Internservice Orientering om prosess og status Haugesund Styringsgruppemøte Ref. agenda, saksdokument og referat Haugesund Områdemøte Hardanger Orientering om prosess og status Brukarutvalet Innspel Haugesund Styremøte Orienteringssak. Eventuelt vedtak om høyring. Haugesund AMU Orientering om utkast til utviklingsplan og vidare prosess Områdemøte Haugalandet Prosess/status/innspel Bokn Fellessamling Helse Vest Føringar frå Helse Vest. Erfaringsutveksling Lync arbeidet så langt. Haugesund Samhandlingsutvalet Prosess/status/innspel Haugesund AD og fagdirektør Førebu saker til styringsgruppemøte Haugesund Styringsgruppemøte Ref. agenda, saksdokument og referat Haugesund AMU Behandle utkast til utviklingsplan Valen 6

280 Helse Fonna HF Dato Tid Møte Sak Stad Status Brukarutvalet Orientering om utkast til utviklingsplan Haugesund Styremøte Behandle utkast til utviklingsplan Haugesund 7

281 SKRIV OG MELDINGAR 1. Årsplan for styret i Helse Fonna Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF

282 ÅRSPLAN 2018 FOR STYRET I HELSE FONNA HF Dato Stad Andre saker/tema Faste saker 1. kvartal Haugesund sjukehus Årleg melding Helse Fonna HF 2017 Risikorapportering 3. tertial/årsslutt Stavanger Evt. styremøte ved behov Stavanger Styreseminar RHF-styret og HF- styra 2. kvartal Haugesund sjukehus Styremøte Styringsdokument for Helse Fonna HF 2018 Styrets årsmelding og årsrekneskap Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret. Informasjon om utkast til utviklingsplan. Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Middag om kvelden Fellesmøte med Helse Vest om ettermiddagen Odda Tilsetteskader og HMShendingar årsrapport Avvikshandtering årsrapport Årsmeldingar 2017 frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett Risikorapportering 1.tertial Odda Styreseminar Haugesund Fellesmøte med brukarutvalet og ungdomsrådet. Rapportering styringsdokument 1.halvår Utviklingsplan Gjennomgang av styrande dokument: Etiske retningsliner for føretaksgruppa i Helse Vest Instruks for Styret Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

283 Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF Instruks for administrerande direktør Vedtekter 3. kvartal 2018 Risikorapportering 2. tertial Møteplan 2019 for styret i Helse Fonna HF Forskingsaktivitet Helse Fonna Årsrapport NPE saker 4. kvartal Stavanger Styreseminar RHF-styret, HF-styra, AD i HF-a og RBU deltek Stord Styremøte og styreseminar Styremøte kl Lunsj kl Styreseminar kl Evt. middag kl Haugesund sjukehus Haugesund sjukehus Sjukefråvær Valstyre Helse Fonna Budsjett 2019 Investeringsbudsjett 2019 Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2019 Leiingas gjennomgang av internkontroll Styrets eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2018 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

284

285

286

287

288

289

290

291

292

293

294

295

296

297

298

299

300

301

302

303

304 PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE F ONNA HF Onsdag 21.februar 2018 kl blei det halde føretaksmøte per telefon i Helse Fonna HF. Saksliste: l. Føretaksmøtet blir konstituert 2. Godkjenning av dagsorden 3. Endring av vedtektene 4. Val av styremedlemmer, jf helseføretakslova Fastsetting av styregodtgjering, jf helseføretakslova 21. tredje ledd Frå Helse Vest RHF møtte: Einar Strømsvåg, styreleiar Frå styret møtte: Brian Bjordal, nestleiar Frå administrasjonen møtte: administrerande direktør Olav Klausen Også tilstades: Herlof Nilssen, administrerande direktør Helse Vest RHF Ivar Eriksen, eigardirektør Riksrevisjonen var varsla i samsvar med helseføretakslova og riksrevisjonslova. 1 g;

305 Sak 1 Føretaksmøtet blir konstituert Einar Strømsvåg, med fulhnakt til å utøve eigarmyndigheit på vegne av Helse Vest RHF etter helseføretakslova 16, ønskte velkommen og spurde om det var merknadar til innkallinga. Det var ingen merknadar til innkallinga. Brian Bjordal og Einar Strømsvåg blei valt til å underskrive protokollen. Einar Strømsvåg overlet møteleiinga til Brian Bjordal Føretaksmøtet vedtok: Innkallinga er godkjend. Føretaksmøtet er lovleg sett. Sak 2 Dagsorden Møteleiar spurde om nokon hadde merknadar til den utsende dagsorden. Det var ingen merknadar til dagsorden. Føretaksmøtet vedtok: Dagsorden er godkjend. Sak 3 Endring av vedtektene Styret i Helse Vest RHF behandla i styremøtet 21. februar 2018 sak om endring av vedtektene 7. Føretaksmøtet vedtok: 7 i vedtektene til Helse Fonna HF skal ha følgjande ordlyd: «Helse F onna HF ledes av et styre. Styret skal ha 11 medlemmer. Syv medlemmer oppnevnes av foretaksmøtet som velger styrets leder og nestleder. I tillegg velger de ansatte 4 styremedlemmer med varamedlemmer. Med utgangspunkt i de partsforhold som da vil gjelde, deltar styremedlemmer som er valgt av de ansatte ikke i behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Styret ansetter daglig leder. Helseforetakets daglige leder kan ikke sitte i styret. Daglig leder i Helse Vest RHF har gjennom forvaltning av avtalen mellom Helse Fonna HF og Helse Vest RHF rett til innsyn og oppfølging av foretaket også ved direkte kontakt med administrasjonen i helseforetaket.,s

306 Sak 4. Val av styremedlemmer, jf helseføretakslova 21 Det blei gjort greie for eigar sitt forslag til styre. Kristin Skorpen og Olav Akselsen trer inn som nye medlem i styret. Liv Kari Eskedal går ut. Kjell Arvid Svendsen blir gjenvald som nestleiar og Brian Bjordal som nestleiar. F øretaksmøte gjorde følgjande vedtak: Følgjande personar blir oppnemnde som representantar til styret i Helse F onna HF: Kjell Arvid Svendsen, styreleiar Brian Bj ordal, nestleiar Gunnar Birkeland, styremedlem Solfrid Borge, styremedlem Kristin Skorpen, styremedlem Olav Akselsen, styremedlem Hilde Christiansen, styremedlem Sak 4. Fastsetting av styregodtgjering, jf helseføretakslova 21. tredje ledd Føretaksmøtet skal etter helseføretakslova 21 tredje ledd fastsetje godtgj ersle til styret. Helse- og omsorgsdepartementet har for inneverande år gjort endringar i styregodtgj eringa for Helse Vest styret. Tilsvarande regulering av styregodtgj ering blir gjort for medlem av helseføretaka sine styre. Føretaksmøte gjorde følgjande vedtak: Føretaksmøtet fastset styregodtgj eringa f.o.m 21. februar 2018til: Styreleiar kr ; per år Nestleiar kr ,- per år Medlemmer kr ,- per år Varamedlemmer får ei godtgj ering tilsvarande 4 % av ordinært styrehonorar per møte. i'l(34'4(äc,smnl, den l Z/l? Sbbu'mg fw, den Zl/Z ZOlX? (om! q [,,/; >LLZ 9%q IX Brian Bj ordal Ein Strømsvåg

307 Vedtekter for Helse Fonna HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember Navn Helseforetakets navn er Helse Fonna HF 2 Eier Helse F onna HF eies fullt ut av Helse Vest RHF. 3 Hovedkontor Helse Fonna HF har sitt hovedkontor i Haugesund kommune. 4 Formål Helse Fonna HF skal drives med sikte på å yte gode og likeverdige spesialisthelsetj enester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. Helse F onna HF skal bidra til at spesialisthelsetj enestens målsetting blir oppfylt innen Helse Vest RHF sitt område. 5 Hovedoppgaver Helse Fonna HF skal drives innenfor de helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske mål, resultatkrav og rammer som fastsettes gjennom vedtekter, beslutninger truffet i foretaksmøtet, avtaler med Helse Vest RHF, tildelte bevilgninger og vilkår knyttet til bevilgningsvedtakene. Hensynet til brukerne skal legges til grunn for foretakets samlede virksomhet. Hovedoppgavene som Helse Fonna HF skal bidra til å utføre faller innenfor:. pasientbehandling utdanning av helsepersonell forskning opplæring av pasienter og pårørende utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling samarbeidsrelasj oner og rutiner med kommuner og fylkeskommunale samarbeidspartnere. Hvilke oppgaver som skal ivaretas av Helse F onna HF og omfanget av disse defineres av Helse Vest RHF i den årlige bestillingen, og vil blant annet innbefatte:. somatisk helsetjeneste psykisk helsevern tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk laboratorie- og radiologiske tjenester syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetj eneste helsefremmende og forebyggende arbeid helsemessig rehabilitering og sosial beredskap og habilitering Helse Fonna HF er forpliktet å levere det den årlige bestillingen fra Helse Vest RHF foreskriver innenfor de inntektsrammer som avtalen setter. Helse Fonna HF skal ikke Sist endret 21.februar 2018

308 utføre oppgaver som vesentlig avviker fra de som er spesifisert i bestillingen. Helse Vest RHF fastsetter de vurderingskriterier som skal benyttes for evaluering av vesentlige endringer i behandlingsmetoder. Helse Vest RHF beslutter hvem som skal være avtalepart ved levering av helsetjenester fra eksterne. Vesentlige avtaler med private serviceleverandører og større investeringer som ikke fremgår av vedtatte budsjetter og planer, skal godkjennes av Helse Vest RHF. Helse F onna HF skal bidra til samarbeid i regionen, slik at det totalt sett oppnås hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Fonna HF skal også bidra til samarbeid med andre regionale helseforetak og helseforetak eiet av disse når dette er egnet til å fremme formålet til Helse Vest RHF. Helse Fonna HF skal, innenfor sitt ansvarsområde, søke nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene, både administrativt og klinisk, slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtj enestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder. 6 Foretaksmøte i Helse Fonna HF Det skal avholdes foretaksmøte innen utgangen av juni måned hvert år for behandling av årsregnskap og årsberetning, jf. helseforetaksloven 43, jf. regnskapsloven 3 1, og for behandling av årlig melding som omtalt i helseforetaksloven 34, jf. 13 i vedtektene for Helse Fonna HF. Ytterligere foretaksmøter besluttes av Helse Vest RHF. 7 Styrende organer Helse Fonna HF ledes av et styre. Styret skal ha 11 medlemmer. Syv medlemmer oppnevnes av foretaksmøtet som velger styrets leder og nestleder. I tillegg velger de ansatte 4 styremedlemmer med varamedlemmer. Med utgangspunkt i de partsforhold som da vil gjelde, deltar styremedlemmer som er valgt av de ansatte ikke i behandling av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasj oner eller oppsigelse av tariffavtaler. Styret ansetter daglig leder. Helseforetakets daglige leder kan ikke sitte i styret. Daglig leder i Helse Vest RHF har gjennom forvaltning av avtalen mellom Helse Fonna HF og Helse Vest RHF rett til innsyn og oppfølging av foretaket også ved direkte kontakt med administrasjonen i helseforetaket. 8 Vedtak som skal treffes av foretaksmøtet Foretaksmøte i Helse Vest RHF skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jf. helseforetaksloven 30. Det gjelder blant annet saker som: 1. utskilling av større deler av virksomheten 2. deltakelse i omfattende samarbeid eller vesentlige endringer i dette Sist endret 21.februar 2018

309 3. omfattende endringer i tjenestetilbudet Det samme gjelder salg av sykehusvirksomhet, jf. helseforetaksloven 32. Styret skal innen rimelig tid oversende saker som nevnt i første og annet ledd til Helse Vest RHF. 9 Salg av foretakets faste eiendommer Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes av foretaksmøtet i Helse Fonna HF etter forslag fra styret. Når foretaksmøtet i Helse Fonna HF skal fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges frem for foretaksmøtet i Helse Vest RHF før vedtak fattes, jf. Helseforetaksloven 31 annet ledd. Foretaksmøtet i Helse Fonna HF kan beslutte salg av fast eiendom uten at dette forelegges Helse Vest RHF når eiendommen er verdsatt til 10 mill kroner eller mindre med mindre lov, andre bestemmelser eller rettigheter er til hinder for det. 10 Låneopptak Helse Fonna HF kan ikke oppta lån fra andre enn Helse Vest RHF. Eventuelle låneopptak skal godkjennes av styret i Helse Vest RHF. 11 Universitetenes og høyskolenes oppgaver Styret skal, innenfor sitt ansvarsområde, bidra til at universiteters og høyskolers rettigheter og interesser i tilknytning til undervisning og forskning blir ivaretatt. Helse F onna HF skal videreføre de rettigheter og plikter som universiteter og høyskoler hadde mot de virksomheter som ble lagt under Helse Fonna HF ved dets etablering. Dette omfatter alle rettigheter som universiteter og høyskoler har til å bruke foretakets faste eiendom, utstyr og andre formuesgjenstander, både rettigheter som fremgår av avtaler, vilkår for bevilgninger og lignende. Ved nåværende avtalers utløp, eller innen rimelig tid, skal det etableres nye avtaler som presiserer omfang, art, ansvar og evt. kompensasjon. Alle vesentlige avtaler skal godkjennes av Helse Vest RHF. 12 Medvirkning fra pasienter og pårørende Styret skal påse at pasienters og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt, blant annet gjennom et fast samarbeid med deres organisasjoner. Styret skal også påse at samiske organisasjoner, nasjonale minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasj oner i helseregionen blir hørt i arbeidet med planlegging og drift av tjenestene. Styret skal også påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planleggingen og i driften av virksomhetene. Det skal også fremgå av oversendelsen av årlig melding at brukerutvalg har fått forelagt meldingen før denne Sist endret 21.februar 2018

310 sendes Helse Vest RHF, jf. 13. Melding fra pasientombudene skal legges ved meldinga til Helse Vest RHF. 13 Rapportering til Helse Vest RHF Årlig melding Styret skal hvert år sende en melding. styrets plandokument for virksomheten. styrets rapport for foregående år til Helse Vest RHF som omfatter: Plandokumentet skal være av strategisk og overordnet karakter og vise hovedtrekkene i Virksomhetens fremtidige drift innenfor de rammebetingelser som er gitt av Helse Vest RHF som eier. Denne delen av plandokumentet vil inngå i Helse Vest RHF sitt plandokument som igjen vil inngå i vurderingsgrunnlaget for behandlingen av de enkelte års statsbudsjett. Plandokumentet skal videre, med utgangspunkt i vurderinger av eksisterende drift, gi beskrivelse av forventede endringer i befolkningens behov for helsetjenester og i den helsefaglige utviklingen på fagområdene, Vise behovet for utvikling og endring av tjenestene og driften av virksomheten og styrets vurdering av ressursbruken for de nærmeste årene, med forslag til finansiering. Rapporten om virksomheten fra foregående kalenderår skal vise hvordan pålegg og bestemmelser som er gitt i foretaksmøtet eller satt som vilkår for økonomisk kompensasjon, er fulgt opp. Rapporten skal også vise virksomhetens utvikling i forhold til Helse Fonna HF s plandokument. Kvartalsvis rapportering Helse Fonna HF forplikter seg til å rapportere kvartalsvis til Helse Vest RHF etter den rapporteringsstruktur og i det omfang som Helse Vest RHF har definert. Rapporteringen skal omfatte økonomisk status, resultater og forbruk vs. budsjett, leveranser vs. avtaler, effektivitetstall, kvalitet/servicenivå, kapasitetstall og - kostnader samt forhold vedrørende personalet. Styret plikter straks å melde fra til Helse Vest RHF dersom det foreligger vesentlige avvik eller kan forventes å oppstå vesentlige avvik vs. avtalen med Helse Vest RHF mht. produksjon av tjenester, kvalitet, servicenivå ol. Videre plikter styret straks å melde fra til Helse Vest RHF ved faktiske eller forventede budsj ettoverskridelser av betydning, brudd på lover og regler, eller dersom egenkapitalen blir eller forventes å bli uforsvarlig lav. 14 Arbeidsgivertilknytning Helse Fonna HF skal være medlem av arbeidsgiverforeningen Spekter. 15 Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Helse Fonna HF skal utarbeide en årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår. Denne skal tas inn som en note i årsregnskapet. Erklæringen skal ha et innhold som angitt i allmennaksj eloven 6-16a, og skal behandles på tilsvarende Vis i foretaksmøtet som avholdes i Helse Fonna HF innen utgangen av juni hvert år. Det vises til allmennaksjeloven 5-6 tredje ledd. Sist endret 21.februar 2018