frisøren årets oppgjør Resultatet av God Sommer med omskolering Møte med en frisørlærer SOMMER 2012 For frisører i Fagforbundet

Transkript

1 12 SOMMER 2012 frisøren For frisører i Fagforbundet God Sommer Resultatet av årets oppgjør Vanskelig med omskolering Møte med en frisørlærer

2 2 SOMMER 2012 Kurs for frisører høsten 2012 Bergen september Oslo september Begge kursene går fra kl i kurslokalene der Frisørenes Fagforening har kontorer. Påmeldingsfrist 20. august til: monica@frisorene.no Medlemmer som blir trukket i lønn, vil få stipend etter AOF sine satser. Tema for kursene: Tillitsvalgtes rolle Hvorfor være organisert Arbeidslivets parter og LO/NHO-systemet Lover og avtaler vi forholder oss til Tariffavtalen og lokale forhandlinger Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopp - læring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr ,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på eller ved henvendelse til Fagforbundet. Lederen Jippi det er sol, sommer og ferietid. Her i Bergen hvor jeg bor har det vært så tørt at gresset begynte å bli brunt, frustrerende?... ikke i det hele tatt. Ren nytelse når været er på vår side. Det har vært en hektisk vår med blant annet lønnsforhandlinger og arbeidsrettssak for å nevne noe. Men mye spennende skjer i tillegg til dette. Flere har startet opp som GRØNNE frisørsalonger, dette synes vi er gøy og det er spennende å følge med de på veien. Tilbakemeldingene er at de føler de får en ny gnist til faget og det gir de spennende utfordringer. Hverdagsplager som tett, rennende nese og hodepine forsvinner... lykke. Vi arbeider også med å få flere salonger til å bli Kvalitet salong, den ultimale frisørsalong Katja Kålheim er derfor ansatt til å følge opp de salonger som allerede er det, og de som ønsker å bli det. Vi håper å få tegnet flere avtaler i løpet av året. Ellers har vi også stort fokus på utdanningen til frisører både i skole-og læretiden. Flere fylker har blant annet fått lærlingombud som også kan hjelpe til, dette ser vi på som veldig positivt. Håper dere vil ha nytte av sommerens utgave av FRISØREN. Ha en riktig fin sommer Ingunn Reistad Jacobsen Leder frisøren facebook Frisørenes Fagforening er på facebook! FAGREDAKTØR Janne Ottersen Fraas Tlf E-post: janne@frisorene.no LAY-OUT Hege Lill O. Hammersbøen ANNONSEANSVARLIG Fagforbundet Innhold Lønnsoppgjøret Resultatene 6 Vi spør frisørlæreren 7 Om omskolering 11 Sykemeldt, hva nå? 12 Frisørens ektemann 14 Småstoff 18 Vi har også egen nettside: www. frisorene.no TRYKK NR1 trykk Grefslie as ANSVARLIG UTGIVER Postboks 7003 St. Olavsplass Oslo 0130 Tlf E-post: post@fagforbundet.no

3 4 SOMMER Lønnsoppgjøret 2012 Lønnsoppgjøret er i havn, men dessverre har vi fått mange henvendelser fra frisører som opplever at lønnssystemet endres for at salongens lønnsutgifter ikke skal øke. Tekst: Janne Ottersen Fraas At provisjon uten garantilønn er et gunstig og fremelsket lønnsystem fra mange arbeidsgivere i frisørbransjen er en kjent sak. Fagforeningen kjemper for minstelønnsgarantier, slik at våre medlemmer er sikret inntekt, og kan delta i samfunnet ved å forsørge seg selv og etablere seg på boligmarkedet. Bankene er ikke interessert i om vi har høy- eller lavsesong på jobben! Provisjonslønn er svært gunstige for arbeidsgiverne, og kan være lønnsomt for de ansatte, dersom det er mange kunder og riktig antall ansatte. Men altfor ofte er provisjon ugunstig for de ansatte, fordi det ikke er nok å gjøre. For arbeidsgiverne er det lettvint å hevde at hvor mye frisørene har å gjøre, og dermed får i lønn, er opp til den enkelte. Selvfølgelig er noen frisører flinkere, raskere og har mer kundetekket enn andre. Vår bransje som alle andre, har ansatte med ulik kapasitet. Uansett er det er grunnleggende at arbeidsgiverne, som leder og fordeler arbeidet, må ha kontroll på hvor mange ansatte det er jobb og lønn til. Hva skjer når arbeidsgivere er uvillig til å betale høyere lønn, eller ikke har rett antall ansatte i forhold til arbeidsmengde og lønnsevne? Det vi får tilbakemelding om, er at noen reduserer provisjonssatsen, eller tar bort garantilønna. Er dette lov, spør medlemmene oss. Vi skrev om dette i forrige utgave, men gjentar svaret fra Fagforbundets advokat Ketil Edvardsen. Endring av lønn «Dersom endring i lønn skal skje er det en så vesentlig del av arbeidsavtalen, at arbeidsavtalen skal sies opp, dvs. en vanlig oppsigelse, og den kan bestrides på saklighetsgrad. Dersom bedriften må tilby lønn som er dårligere, og det er saklig, så blir det da opp til hver enkelt om de vil bli ansatt på de nye betingelsene, og fortrinnsretten gjelder. Uansett er det viktig at ansatte er tydelige på at endring i arbeidsavtalen ikke er noe de vil skrive under på, eller godta. Vi har mange tilfeller hvor medlemmer har godtatt reduksjon i provisjon, og trodd at prisøkning ville gi en reell lønnsøkning, så viser det seg at det ikke er tilfelle. I slike saker, dersom det har gått lang tid før våre medlemmer reagerer, er det vanskelig å gjøre noe, da tiden og arbeidsgiver vil tale for at endringen ble foretatt ved enighet.» Endring av stillingstørrelse Vi har den senere tid også fått tilbakemelding om at medlemmer som er ansatt i 100 prosent stilling, får beskjed om å redusere sin stilling, kanskje til 80 prosent. Et medlem fortalte oss at dette ble gjort der hun jobbet, med begrunnelse i at dette nå var vanlig i frisørsalonger. Dette(stillingstørrelsen) er en så vesentlig del av arbeidsavtalen, at arbeidsavtalen skal sies opp, på samme måte som ved endring av lønn Alle endringer i forhold til arbeidsavtalen, som er oppnådd ved enighet skal skriftliggjøres. Hva er avtalt I tillegg registrerer vi at vår motpart hevder at det kun er bedriftene med tariffavtale som skal etterbetale lønn, dersom de ansatte ikke har tjent mer enn minstegarantiene, etter lønnsoppgjøret Dette er riktig i prinsippet, men ikke dersom arbeidsgiveren har avtalt å følge tariffavtalen, og det er det veldig mange som har! Igjen vil vi poengtere: Vær nøye med hva som er avtalt. Ikke godta endringer dere ikke forstår eller er enige i, verken muntlig eller skriftlig. Arbeidsavtalen skal vise hva som er avtalt Alle endringer i arbeidsavtalen utover tariffbestemmelsene, som gjelder og er avtalt ved enighet, skal snarest mulig tas inn i arbeidsavtalen, og vise til hvilken dato endringene/ arbeidsavtalen gjelder fra.

4 6 SOMMER Resultatet av årets oppgjør Årets lønnsoppgjør var preget av tøffe forhandlinger. Under forhandlingene fikk vi et tilbud på 1,25 kr i generelt tillegg og ytterligere 0,25 kr timen, da var ikke veien lang til uenighet.vi måtte få hjelp av Riksmekleren i år også dessverre, men vi kom til enighet natt til 9. mai. Altså i siste time før streik. Tekst: Ingunn Reistad Jacobsen Det var ingen jubeltilstand i delegasjonen vår, men det var en tøff mekling, og det var så langt vi kom. Derfor anbefalte vi våre medlemmer og stemme ja på uravstemningen, og det ble et klart ja-flertall. Vi får jobbe for å få flere tariffavtaler på plass, så står vi sterkere ved neste oppgjør. 9 Lønnsbestemmelser for lærlinger, kronebeløp pr. time. Lønn for lærlinger prosentvis andel av minstelønn for svenn, jf år 2.år 3.år 4.år Skole Skole 40% 60% kr kr ENDRINGER I TARIFFAVTALEN FOR FRISØRER f.o.m Tillegg for ubekvem arbeidstid 5.1 Faglærte, ufaglærte og lærlinger som skal arbeide etter henholdsvis kl på hverdager og kl på lørdager tilstås et ekstra tillegg per time, jf. lønnsdefinisjon i 6. Tilleggene for ubekvem arbeidstid skal reguleres med konsumprisindeksen. Ved oppgjøret 2012 endres satsene til: kr 28, 50 per time for faglærte og ufaglærte frisører, og kr 23, 50 for hjelpearbeidere og lærlinger. Satsene gjelder fra Lønnsbestemmelser Det gis et generelt tillegg til alle arbeidstakere på kr 1, 25 per time med virkning fra Regulering av minstelønnssatser: Frisøroverenskomsten er en minstelønnsavtale, der de nedfelte lønnsbestemmelsene uttrykker den garanterte minsteinntekt for de arbeidstakere som omfattes av overenskomsten. Det forutsettes at ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av nye minstelønnssatser. 7.1 Følgende minstelønnssatser gjelder fra : 7.2 Frisøransatt uten svennebrev : kr per time 7.3 Frisør med Norsk svennebrev eller EU-sertifikat:Mellom 0 og 5 års ansiennitet i faget. kr per time 7.4 Mellom 5 og 10 års ansiennitet i faget : kr per time For kontrakter inngått etter Skole Skole 3.år 4.år 9.2 Utd.løp 2 35% 65% kr kr Lærling/4-årsløp Ansatte som har tegnet offentlig godkjent lærekontraktmed diverse fradrag som ikke følger utdanningsløp 1. 1.år 2.år 3.år 4.år 40% 45% 50% 65% kr kr kr kr Mer enn 10 års ansiennitet i faget : kr per time Satsene inkluderer det generelle tillegget jf. 7 Hva er viktig å huske her? Det finnes i bransjen et utall av lønnssystemer. Det viktigste å huske er at dersom du arbeider i en bedrift med tariffavtale, eller har i din arbeidskontrakt at tariffavtalen skal følges, skal du uansett lønnsystem ha minstelønnsatsene som garanti. For dere som har en høyere lønn enn minstelønnsatsene, skal dere ha 1, 25 kr i tillegg. Husk også at man kan forhandle seg til bedre avtaler i lokale forhandlinger, jf 13 8 Lønnsbestemmelse for hjelpearbeidere 8.1 Hjelpearbeidere under 18 år kr 80,- per time 8.2 Hjelpearbeidere 1. år kr 88,90 per time. 2. år kr 101,60 per time 8.3 Deretter utbetales lønn som frisøransatt uten svennebrev (kr 127 per time) Omsorgspermisjon for fedre: Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med Arbeidsmiljøloven 12-3.

5 8 SOMMER 2012 Intervju med en frisørlærer Elever fra S trømmen i ak sjon. Det har vært en betydelig nedgang av unge som velger å bli frisør de senere årene. Bransjefolk sier det er vanskelig å få tak i frisørlærlinger. Tekst:Janne Ottersen Fraas Dette til tross for at tall fra 2011 viser at ca 175 som søkte læreplass i frisørfag ikke fikk det. Mange velger private frisørskoler. Om det er fordi disse skolene er bedre, at bedriftene fortrekker dem, eller om det er eneste veien for elever som ikke kommer inn på offentlig videregående skole, vet vi ikke sikkert. Den offentlige videregående yrkesutdanningen har fått mye kritikk i det siste. Mange hevder alt var mye bedre før Kunnskapsløftet og Reform 94. Vi har møtt Anne, frisørlærer og teamleder for design og håndverk på Strømmen vgs. Hva tenker du, var alt så mye bedre før, og har yrkesopplæringen blitt for teoretisk? Praktisk arbeid fra 1. uke Tidene forandrer seg jo, men jeg vil ikke si at alt var bedre før. Det er flott at all ungdom i dag har rett til videregående utdanning, noe som ikke var tilfelle før. Påstanden om at det har blitt for teoretisk er jeg ikke enig i, eller kjenner meg igjen i. Jeg mener at læreplanene i Kunnskapsløftet gir oss som lærere unike muligheter til å tilrettelegge en relevant og meningsfull opplæring for elevene. I frisørfag Vg2 på Strømmen vgs fokuserer vi på yrke fra dag én, og starter med praktisk arbeid allerede første uke. Underveis, der det er relevant, knyttes teorien opp mot praktiske oppgaver. Dette er grunnleggende og viktig, å få relevante og praktiske oppgaver så tidlig som mulig. Vi opplever elever som er interesserte når de kommer til oss på Vg2. Allikevel jobber vi planmessig og bevisst for å engasjere og motivere elevene. Det stilles tydelige forventninger og krav til elevene våre. Det er ikke slik at vi planlegger i ukevis før eleven får prøve seg i praktisk arbeid på skolen. Samarbeid bedrift og skole Prosjekt til fordypning (PTF) er et nytt fag i Kunnskapsløftet, og slik jeg ser det et svært viktig fag. Dette er viktig både for elevene og skolen, og noe vi sat- ser på. Vi har utviklet et veldig godt samarbeid med bedriftene som er våre samarbeidspartnere når elevene har yrkespraksis. Elevene følges tett opp, vi stiller krav både til salongene og elevene, noe som gjør at både vi som skole og salongene opplever nært og godt samarbeid. Gjennom denne tiden med yrkespraksis er det mange elever som knytter kontakt med en fremtidig læreplass. I tillegg har vi noe vi kaller «Uke 47» her på Romerike, som er en del av PTF. Da kan de som går på Vg1, og ønsker å bli frisører, komme til oss. Elevene fra Vg1 får prøve og praktisere deler av faget en hel uke. Vi får tilbakemeldinger om at dette har vært avgjørende for flere av de som søker seg hit til Vg2. Akershus er et av de fylkene med best søking på yrkesfag, også frisør, har du noen tanker om hvorfor? Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men jeg vet hva som fungerer hos oss. Vi er et godt og aktivt lærerteam. Vi starter med praktisk arbeid fra første uke, utfordrer elevene og stiller krav til dem. Vi legger til rette for at de som ønsker det kan delta i konkurransefrisering under NM, og imøtekommer initiativ. Vi har stort fokus på frisørfaget og yrket de har valgt. I dag, en av de siste dagene før sommerferien, har elevene et kurs i hairextention. Samtlige elever var på plass kl 08.00, med modeller. Dette var noe elevene ønsket seg. Vi bidrar med tilrettelegging, slik at spennende kunnskap og resurspersoner kan trekkes inn i skolen. Dette merker vi inspirerer elevene. Vi stiller krav, gir tett oppfølging, og tilpasser for den enkelte elev. Det gir resultater. Mister ikke Vg2 elever Vi opplever at frisørsalongene tar kontakt med skolen for å tilby elevene læreplasser. Dette gjelder også flere salonger fra Oslo. To uker før skoleslutt har nær sagt alle elevene fått læreplass. Jeg har fortsatt lapper på kontoret mitt med forespørsel fra salonger som ønsker seg lærling fra oss. Det er positivt at elevene ønsker læreplass i stedet for «påbygg» for studieforberedende. Alle skal med Det å velge yrkesfag i dag, sammenlignet med før Reform-94, innebærer yngre elever med rett til videregående opplæring. Tidligere måtte disse unge konkurrere med mer voksne elever. Læreplanene legger opp til modning og refleksjon. Det er viktig, og noe som skjer over tid. Når man skal bli frisør er sosiale ferdigheter kanskje like viktig som det frisørfaglige håndverket, hvis man skal trives og fungere godt. Noen trenger mer tid enn andre til å møte og takle kunder. Dette tar vi på alvor, så alle elevene blir ikke nødvendigvis sendt ut i salong (PTF) på samme tid. Elever kan bli igjen på skolen for «øving» den første perioden, inntil de er klare. Bedriftene var tidligere kanskje mer «borskjemte» med at lærlingene var produktive fra dag én i læretida, i tillegg til at lærlingene ofte var eldre. Men jeg vil poengtere at læreplanene etter kunnskapsløftet ikke er til hinder for å skape gode fagfolk. Mye av forskningen, bransjens og medias kritikk av yrkesfaglig studieretning kjenner vi oss ikke igjen i, sier Anne. Læreplanene er utviklet av flere parter, deriblant bransjefolk. For å kvalitetssikre og imøtekomme bedriftenes forventninger, ter Fortset de neste si 9

6 10 SOMMER benytter vi sensor fra egen bransje ved eksamen. Noe vi mener kan bidra som et godt grunnlag for å vurdere elevenes sluttkompetanse før læretid. Den offentlige skole må tenke folk og fag Enkelte mener det er bedre kvalitet på de private skolene enn de offentlige, andre mener de offentlige er best. Uansett grunnopplæring er det den samme svenneprøven som skal avlegges etter 4 år med opplæring og verdiskapning. Hvilke tanker har du om dette? Jeg opplever dette spørsmålet som tosidig. Offentlig videregående skole er i dag en del av grunnutdanningen, og vi må til tider tenke mer folk enn fag. Bransjen har selv opprettet private frisørskoler, med begrunnelser som at yrkesopplæringen er for dårlig. I tillegg ble det ikke utdannet nok elever for lærebedriftene. Bransjen sier det er vanskelig å få tak i folk. Da er det et paradoks at 175 søkere ikke fikk læreplass i frisørfaget i fjor. Ikke alle vet hva de vil som åringer De private skolene tilbyr kurs som gir en mulighet for å starte i lære etter relativ kort tid. Jeg tror dagens ungdom opplever at de har mange valg. Men jeg tror også mange vegrer seg for å ta et avgjørende yrkesvalg som åringer. Mange utsetter da det valget, ved å velge studiespesialiserende. Jeg tror blant annet det er voksne elever, de som velger for sent eller har valgt feil, som søker seg til privatskolene. I tillegg vet jeg at elever som har søkt hos oss og ikke kommet inn, har valgt privatskole som et alternativ. Jeg vil i den sammenheng påpeke at søkermassen til frisørfag, og det offentlige tilbudet hos oss, er betydelig større enn det faktiske tilbudet. Vi skulle helst hatt flere klasser vi. Teorikrav til svenneprøven Flertallet av de som begynner sin frisørutdanning på privatskoler, må bruke offentlige skoler for å gjennomføre eksamen som privatister eller praksiskandidater, det gjelder både teori og praksis. Flere av disse kommer til oss for å få teoriundervisning ut fra læreplanen for frisørfag Vg2 og Vg3, eller teori for den tverrfaglige teoretiske Vg3 eksamen. Jeg vil ikke si noe negativt om de månedene privatskolene underviser sine elever, eller kvaliteten på undervisningen, men at dette er noe som har kommet fordi «voksne» ikke kommer inn på offentlig skole tror jeg er udiskutabelt. Jeg kjenner ikke til elever som har sluttet eller valgt bort offentlig skole til fordel for privatskole. Jeg møter Vg2 elev Ane i en liten pause hun har fra kurset i hairextention, denne dagen på Strømmen. Hun er 18 år, har fått læreplass i Oslo og gleder seg til det. Men det er ikke fordi jeg ikke har hatt det fint her på skolen, understreker Ane. Hun fremstår som en positiv og flott jente, som forteller at hun er kjempefornøyd med året på Strømmen, og lærerne. Jeg kommer til å savne dem, så jeg kommer helt sikkert innom på besøk. Jeg har fått veldig god oppfølging, og kunne godt tenke meg å ha kontakt med skolen frem til svenneprøven. Ane var med på NM, noe hun synes var lærerikt og spennende. Når jeg spør henne om hun vurderte privatskole, ser hun litt undrende på meg. Det er vel for de som er voksne eller ikke kommer inn her, nei, det har jeg ikke vurdert. Ane var på Strømmen i «Uke 47» da hun gikk på Vg1 i Sørumsand, og bestemte seg da for å søke frisørlinja her fordi hun visste skolen var bra og hadde et godt rykte. Ane jobbet derfor målbevisst for å komme inn. Frisørenes Fagforening ønsker Ane lykke til i læretida og gleder oss over kjekk ungdom som vil satse på frisørfaget. Takk for at vi fikk innblikk i hvordan de jobber på frisørlinja på Strømmen. Vanskeligere å få omskolering Nina, som hadde jobbet som frisør i 13 år, måtte gi seg i yrket på grunn av skulderslitasje. Mens Per, som utdannet seg til frisør, måtte gi seg på grunn av manglende dybdesyn. Ingen av dem fikk arbeidsavklaringspenger eller omskoleringsstøtte fra Nav fordi trygderetten mente at en lovendring hadde skjerpet inn ordningen. Tekst : Advokat Siri Øvstebø Artikkelen er opprinnelig trykket i magasinet Velferd nr. 3/ For informasjon om bladet: Begge sakene ble behandlet i trygderetten høsten Ninas sak ble behandlet først, og her ble det sagt rett ut at dersom hun hadde blitt syk og søkt før lovendringen, ville hun hatt rett på arbeidsavklaringspenger. «Kompensasjonsprinsippet» gjaldt ikke lenger Trygderetten kom til at Nina ville hatt rett på ytelser etter Folketrygdlovens 11-5 etter tidligere lov og praksis, og skriver: «Etter tidligere praksis ville en frisør som ikke lenger kunne fortsette i sitt yrke, for eksempel på grunn av at vedkommende hadde «Dersom hun hadde blitt syk og søkt før lovendringen, ville hun hatt rett på arbeidsavklaringspenger.» utviklet en kontaktallergi, bli ansett for å fylle vilkårene i tidligere 11-5 bokstav b.» Videre står det: «Når det således gjaldt medlemmer som hadde en yrkesutdanning og etablert seg i arbeidslivet, men som på grunn av helsemessige forhold ikke lenger kunne utøve sitt yrke, ble det lagt til grunn at vilkårene for yrkesrettet attføring var oppfylt og det ble også lagt til grunn at inntektsbortfallet burde kompenseres ved at vedkommende ble gitt mulighet til å etablere seg på tilsvarende nivå i nytt yrke.» Dette kompensasjonsprinsippet mener trygderetten at ikke lenger gjelder, som følge av lovendring i mars Trygderetten var delt i to. Flertallet, den ene juridisk kyndig og den andre medisinsk kyndig, tolket forarbeidene (Odelstingsproposisjon nr pkt ) slik at de mente at det etter ny lov skulle være en annen og strengere prøving enn tidligere av om vilkårene for ytelse var oppfylt. Her står det blant annet: «Dersom personen var i arbeid da vedkommende fikk sykdommen, skaden eller lytet, vil det være naturlig å starte med å vurdere personens evne til å utføre sine nåværende arbeidsoppgaver. En skal imidlertid også vurdere personens muligheter for å få ethvert annet arbeid som vedkommende er i stand til å utføre.» Flertallet fant at tidligere lov viste til en vurdering av inntektsevnen, mens ny lovgivning viste til en vurdering av arbeidsevnen. Flertallet mente at Nina kunne finne annet arbeid, der hennes helsemessige plager ikke ville være til hinder for å kunne jobbe. Ingen innskjerpelse ved lovendringen Mindretallet, det attføringskyndige rettsmedlemmet i trygderetten, mente at Nina hadde rett på arbeidsavklaringspenger og eventuelt omskolering. Han mente at lovendringen ikke medførte at det skulle stilles strengere krav enn tidligere. Han skriver blant annet: «Dersom man tolker 11-5 så strengt og rigid med hensyn til teoretisk alternative muligheter til arbeid, ville knapt noen kunne fylle vilkårene. Hensikten med endringen av loven har heller ikke vært å utelukke flere fra muligheter etter 11-5, men å gi et bedre og mer målrettet tilbud.» Mindretallet mente at Nina fylte vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Får betydning for seinere saker Pers sak, som ble avgjort etter Ninas sak, ble gitt en forenklet behandling, der man i hovedsak viste til Ninas sak, og den nye praksisen som lovendringen hadde medført. Deretter vurderte retten om han kunne utføre andre yrker, selv om han hadde svekket dybdesyn, noe de mente han kunne. Også han fikk avslag. Kommentar: Det er noe spesielt at man strammer inn praksis ved å vise til forarbeider, når forarbeidene på ingen måte eksplisitt sier at det er meningen å foreta en innstramming av praksis, og der formuleringen som er endret i hovedsak går på skille mellom inntektsevne og arbeidsevne. Det er imidlertid forbundet med risiko for å pådra seg kostnader dersom man taper en rettssak, så det spørs om Per, Nina eller andre anker den nye praksisen inn for rettsapparatet. TRR og

7 12 SOMMER Hvem har ansvaret når du ikke kan fortsette på arbeidsplassen din grunnet sykdom? Prosessen for å få ting på plass kan ta tid, og det er derfor viktig at du har sjekket dette: Bedriftshelsetjeneste: De skal ha kunnskap om yrkessykdommer, gi råd og veiledning i forhold til arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseplager. Fastlege: Vurdere din helsetilstand og evt. henvise til yrkesmedisinske undersøkelser ved behov. Tekst: Katja Kålheim Å bytte yrke i løpet av livet er i dag sett på som noe de fleste gjør. Ofte skjer dette frivillig, men alt for ofte skjer dette også på grunn av at noen blir syk av jobben sin. Frisører er dessverre blant dem som ofte må forlate arbeidsplassen sin som følge av helseutfordringer. Omskolering av ulikt omfang er ofte løsningen, og mange kommer seg tilbake i arbeidslivet etter en vellykket prosess. Å vite hvem du skal henvende deg til, og hva du skal gjøre, kan ofte være utfordrende. Lov om Folketrygd og lovpålagt yrkesskadeforsikring via arbeidsgiver er noe av det viktigste du bør kjenne til. Som vi har sett er det nå blitt forandring i tolkningen av regelverket hos NAV. Vi har lagt frem noen eksempler som viser dette i konkrete tilfeller. Det er viktig å huske at hver sak inneholder momenter som må vurderes individuelt, og det er dermed bare generelle råd som løftes frem her. Den største forandringen er at nå vurderes arbeidsevne, inntektsevne spiller mindre rolle. Du kan dermed risikere å få lite igjen for den utdannelse du har tatt, og må kanskje begynne fra «null». For å sikre at du ikke blir økonomisk skadelidende er det viktig å få kartlagt hvem som er ansvarlig. Yrkesskadeforsikring skal dekke blant annet tapt lønnsinntekt og fremtidig lønnstap som følge av yrkessykdom. Generelle rettigheter på grunn av helseutfordringer er det NAV som veileder om. Blant annet kan du søke menerstatning og dekning av legeutgifter. Dette er to ulike ordninger, men ofte har du rettigheter hos begge. Du må selv melde fra til begge. Ordningene tar gjerne hensyn til hverandre; Eksempelvis når du har fått formelt godkjent din yrkesskade hos NAV, og har klarert rettighetene der, kan det være lettere å få til en ordning med forsikringsselskapet. Det kan blant annet være at du får Arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV, mens du får dekket det resterende lønnstapet fra forsikringen. Det kan også være at du ikke har økonomiske rettigheter hos NAV, og at det er forsikringsselskapet som må dekke hele tapet. I noen tilfeller kan det være at det er forholdene på arbeidsplassen som gjør at du ikke kan jobbe der lenger. Du kan likevel arbeide uten problemer i et annet arbeid. Hvis dette er på grunn av yrkessykdom kan du ha rettigheter via yrkesskadeforsikring. Denne type problemer utløser ikke nødvendigvis rettigheter fra folketrygden, og det kan være at du ikke har krav på AAP: «Trude jobber i et parfymeri, men kan ikke fortsette i denne jobben fordi hun får sterk hodepine av parfymelukten. Hun vil imidlertid kunne ta annet butikkarbeid hvor hun ikke blir utsatt for denne lukten. Dette er således en situasjonsbestemt nedsettelse av arbeidsevnen og vilkårene i 11-5 er ikke oppfylt.» (nav.no) (NB! 11-5 viser til arbeidsevnevurdering som danner grunnlag for innvilgelse av AAP i folketrygdloven.) Her er det altså viktig å se om sykdommen kan anses som yrkessykdom. Parfymeallergi ennå ikke godkjent som yrkessykdom. For «Trude» ville det vært viktig å få en vurdering fra lege/spesialist, for å se om kjemikaliene hun har vært utsatt har gitt andre symptomer. Det kan være astma, allergisk rhinitt eller hudplager. Eksemplet viser hvorfor det er viktig med en individuell vurdering, da ulike sykdommer kan ramme i ulik grad. For enkelte arbeidstakere som er sensible for parfyme eller andre kjemikalier, kan det være umulig å forsette, også i butikk, da parfyme finnes overalt. For andre går det bra. «Trude» var heldig slik. For frisører som er utsatt for kjemikalier er det lettere å få sykdom godkjent som yrkessykdom, da dette er et problem som har vært mye oppe til debatt, særlig tilfeller som omfatter hudreaksjoner. Det er lagt fram et nytt lovforslag fra regjeringen om sykdommer som anses som yrkessykdom. Denne er under behandling. Vi kommer med mer informasjon når den er vedtatt. I dette forslaget er listen over godkjente sykdommer utvidet til å omfatte blant annet muskel- og skjelettlidelser. I rundskriv fra NAV vises det også til situasjonsuavhengig nedsettelse, det vil si at du har redusert arbeidsevne uavhengig av oppgavetype og arbeidsplass. Her vises det til «Janne», som har krav for ytelser fra NAV: «Janne arbeider som frisør. Hun er sykemeldt pga. alvorlige psykiske problemer med bi -diagnose ryggproblemer.. Hun klarer ikke å ha kundekontakt, og må ha et arbeid hvor dette ikke er nødvendig. På grunn av ryggproblemene kan hun heller ikke ha ryggbelastende arbeid. Hun har ingen annen arbeidserfaring enn fra frisøryrket, og kan ikke grunnet sine helseplager henvises til butikk eller annet servicearbeid som hun anses kvalifisert for. Dette er en begrensning som er situasjonsuavhengig og som Janne vil ha til ethvert yrke hun er kvalifisert for. Vilkårene om at arbeidsevnen er nedsatt grunnet helseproblemene vil således være oppfylt etter 11-5.» (nav.no) I dette tilfellet kan det være at «Janne» ikke har rettigheter fra yrkesskadeforsikring, men har likevel fulle rettigheter fra NAV. Kilder: NAV: Avklaring om rettigheter i forhold til folketrygden, husk å søke formell godkjenning av eventuell yrkessykdom her. Arbeidsgiver: Lovpålagt yrkesskadeforsikring sikrer dine rettigheter også ved yrkessykdom. Kontakt arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidstilsynet: Sørg for at yrkessykdom blir meldt fra til Arbeidstilsynet. Nyttige nettsteder:

8 14 SOMMER EKTEMANNENS HJØRNE Frisørens ektemann Det er ikke alle som har den lønnen de fortjener. Det er det jaggu mange som skal være glad for! Tror kanskje at jeg muligens er en av dem som skal bøye seg i takknemlighet over at jeg tjener sånn høvelig greit. Hva er det som bestemmer hvilket lønnsnivå man skal ligge på? Kanskje det burde være viktigheten av den jobben man gjør. Det er viktigere å redde liv enn å klippe lugg på folk. Eller å trene krigføring i fjæresteinene for den saks skyld Men er min jobb viktigere for meg enn din jobb er for deg? Jeg begynte å diskutere dette med min kjære fru en gang, og sjelden har jeg tapt en diskusjon med klarere margin. Tapet blir brukt mot meg den dag i dag, så det er helt på det rene at det ikke går an å hevde at «min jobb er viktigere enn din». Og jeg må bare få sagt det en gang til: UNNSKYLD! Det er vanskelig å sette en prislapp på den tjenesten man utfører, men jeg tror vi kan være enige om at uten sterke arbeidstakerorganisasjoner, så hadde de fleste arbeidstakere knapt hatt råd til salt på maten. Så hvorfor gidder vi å holde på? Er det lønna som er motivasjonsfaktoren for å holde på? Det tviler jeg på! Hadde lønn vært en motivasjonsfaktor hadde landet vært fritt for politi, sykepleiere, renholdere, fabrikkarbeidere og butikkmedarbeidere. Hadde du gjort en bedre jobb om du fikk kroner mer i lønn? Ikke det? Som jeg tenkte. Så lenge man trives på jobben kommer lønn langt ned på lista over ting som motiverer til økt innsats. I mine øyne er det en av de viktigste faktorene for å ha det godt på jobb, anerkjennelse. Det er så utrolig godt at noen ser den innsatsen du legger ned i jobben din! En klapp på skulderen når du har gjort en god innsats, en positiv kommentar eller ros foran de andre medarbeiderne Det må være utrolig godt å ha en arbeidsgiver som setter pris på deg! En arbeidsgiver som i tillegg er villig til å betale for innsatsen din, er en arbeidsgiver som er verdt å holde på. Men dere frisører vet vel egentlig lite om dette. I alle fall om man legger de siste lønnsforhandlingene til grunn for påstanden. Organisasjonen til arbeidsgiverne deres kom med et tilbud som i realiteten betød at dere skulle få mindre i lønn enn det dere hadde før partene benket seg rundt forhandlingsbordet. Håper dere skjønner viktigheten av å være organiserte. Arbeidsgiverne tror de kan gjøre som de vil, herse med dere og tvinge dere til å jobbe mer for mindre! Og når forhandlerne fra arbeidsgiverne i tillegg i all hovedsak også representerer bedrifter som ikke er tariffbundne, synes jeg det har gått litt for langt. De som forhandler omfattes ikke av resultatet av forhandlingene. "Ikke alle får lønn som fortjent" Synes det lukter lang vei..! Og korttidshukommelsen er ikke helt som den var heller, siden alle tidligere avtaler om å heve minstelønna til et nytt nivå, brutalt ble satt til side. Nei, må si at jeg beundrer dere som jobber i den bransjen! Ikke nok med at dere har en og annen utakknemlig kunde i stolen, dere har utakknemlige arbeidsgivere også. Idealismen må være sterk i frisørbransjen for å holde ut å være omringet av utakknemlighet på den måten der! Utakk er verdens lønn sies det, men det betaler ikke hus- og billån. Og det håper jeg at dere skjønner, dere som snylter på de goder som fagforeninga forhandler frem. Solidaritet er ikke bare noe tullprat som en halvgammal polsk verftsarbeider maste om på 80-tallet. «Men jeg har jo lønn over tariff, så jeg trenger ikke være organisert» er en typisk snylteroppfatning. Men lønn over tariff hjelper deg ikke den dagen du sutrer over å måtte jobbe til klokken 23 på kvelden uten ekstra tillegg! Da står du alene! Vit at dere har en sterk fagforening som jobber for dere om dere gidder å bidra til fellesskapet. Huff, ble mye surmuling denne gangen. Men det er snart ferie, og jeg lover å komme tilbake blid og uthvilt til høsten. Ha en strålende sommer, folkens og nyt ferien. Den er i alle fall vel fortjent! Kurs for Grønne frisører i Århus 29. oktober 2012 Grøn Salon i Danmark holder Grøn Salon-kurs mandag 29. oktober 2012 i Århus. Kurset gir sertifikat til norske deltakere. Kurset omfatter: Sundhet og skader i frisørfaget Farlige stoffer i frisørfaget EU's og Norges lovgivning om kosmetikk Hvordan finner du de farlige stoffene Hva kan du gøre for at unngå de farlige stoffene Grøn Salons krav Grøn Salon i Norden Alle er velkommen. Pris: 1600 DKK. Påmelding: akk@energitjenesten.dk. Opplysninger om kurset: Johan Galster, jogals@tmf.kk.dk, telefon Frisørenes Fagforening sine medlemmer kan søke stipend. Se

9 Det er lett å verve Gjør det du også flotte vervepremier 01/11 04/11 02/11 05/11 01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11 Fotos: Kjell Olufsen VED VERVING AV 1 MEDLEM kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt Fra mandag 11. juni svarer LOs sommerpatruljetelefon på spørsmål fra unge i arbeidslivet. Telefonnummer Patruljene starter besøkene på arbeidsplassene 25. juni. Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene: Sommerpatruljetelefonen er åpen til og med 15. august. Tilbudet er en del av LOs sommerpatrulje, som besøker arbeidsplasser i hele landet i uke 26, 27 og 28. Unge med sommerjobb kan ringe for å få svar på spørsmål om rettigheter i arbeidslivet, og det er også mulig å gi tips om arbeidsplasser sommerpatruljen bør besøke. Sommerpatruljetelefonen besvarer også mediehenvendelser. I fjor besvarte sommerpatruljen over 600 telefonhenvendelser fra ungdom over hele landet. De fleste ringte for å få svar på spørsmål om arbeidsliv, og de vanligste spørsmålene gjaldt arbeidskontrakt, lønn og arbeidstid. Samtidig som sommerpatruljetelefonen svarer på henvendelser, besøker LOs sommerpatrulje hundrevis av arbeidsplasser i hele landet og passer på at ungdom har anstendige arbeidsvilkår. 06/11 Brett sammen og stift så langt ut i kanten som mulig. Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever. 1 Tlf. pr. E-post Sted Tlf. arb. Postnr. Adresse Fagforening Fødsels- og personnr. Fornavn Etternavn FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fag/linje Fagforen.nr. Du kan ringe sommerpatruljetelefonen på telefon i hele sommer, og det er også mulig å ta kontakt per e-post til sommerpatruljen@lo.no. Henvendelser til sommerpatruljetelefonen er uforpliktende og behandles anonymt. Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år) VG3 VG2 VG1 Studiested/lærlingplass FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER Fylke Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 Høgskole Prosent Stilling Tlf.nr. Arbeidssted Arbeidsgiver FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE Underskrift Dato Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger. E-post Poststed Postnr. Adresse Fornavn Fødsels- og personnummer (11 siffer) Tlf. mobil eller privat Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER Etternavn INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG Stift her Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven. Pb 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: Universitet Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: eller e-post: verving@fagforbundet.no Yrke 03/11 Stift her VERVEKAMPANJE SOMMER 2012 Telefonen bemannes av Edvin Søvik, Elin L Estrange og Hilde Firman Fjellså Los jobbhåndbok. Her kan du laste ned og lese om rettigheter og plikter i arbeidslivet. 17

10 SOMMER Bedriftshelsetjeneste -og legers meldeplikt Arbeidsgiver skal sørge for at frisørsalongene tilknytter seg godkjent bedriftshelsetjeneste. BHT skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Ved sykdommer/plager man tror har årsak i arbeidsmiljøet, bør man kontakte bedriftshelsetjenesten. Ved ikke arbeidrelatert sykdom oppsøkes fastlegen. Fastlegen har rapporteringsplikt når det gjelder helseproblemer/plager som kan relateres til arbeidsmiljøet, se legers meldeplikt på Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten. Det har arbeidsgiver. Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere, og kan i praksis bare gi råd til virksomheten i det omfang virksomheten ber om dette Godkjent bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjenesten skal være godkjent av Arbeidstilsynet. Slik skal bedriftshelsetjeneste bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Styret i Frisørenes Fagforening Leder INGUNN R. JACOBSEN Hordaland Tlf ingunn.bergen@frisorene.no Kasserer MONICA SYVERTSEN Akershus Tlf monica@frisorene.no Opplæringsansvarlig BJØRG MARIE L. MYREKROK Sogn og Fjordane bjorg.myrekrok@gmail.com Nestleder JANNE OTTERSEN FRAAS Oslo Tlf janne@frisorene.no Sekretær INGER SØLSNES Møre og Romsdal Tlf i-soelsn@online.no Ungdomstillitsvalgt SØLVI KOBBELTVEDT Hordaland frisorene.ungdom@gmail.com Vil du snakke med oss? Åpningstider: Mandag til fredag kl , Monica Syvertsen arbeider med medlemsregisteret vårt og kontingent. Har dere spørsmål angående dette kan dere sende en til: monica@frisorene.no Vi jobber så godt vi kan for å ivareta frisørenes interesser. For å følge opp medlemmene må vi av og til gå på møter. Dette betyr at vi ikke alltid er tilgjengelige når dere vil ha tak i oss, dessverre. Legg igjen beskjed på tlf. svarer så kontakter vi dere. Er det noe viktig og dere ikke får tak i oss, ta kontakt med Fagforbundets kompetansesenter der dere bor; Bivirkningsregisteret Frisørenes Fagforening mener at det nå er allment kjent i frisørbransjen at det finnes alternativer til mange av de tradisjonelle produktene. Produkter som inneholder kjemiske stoffer kan gi ubehag og helseskade. Arbeidsmiljølovens 4-5 pålegger også arbeidsgiver å sørge for at kjemikalier som innebærer helsefare ikke skal brukes, dersom de kan erstattes med andre som som er mindre farlig for arbeidstakerne. Det er viktig at de som reagerer på produkter, sørger for at dette håndteres riktig og melder fra til bivirkningsregisteret. Det er viktig at produkter frisørene velger bort på grunn av særlig ubehag rapporteres til bivirkningsregisteret. Generelt om Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter I følge Kosmetikklova og forskrift om meldeplikt er helsepersonell som leger, tannleger, apotekfarmasøyter og helsesøstre pålagt opplysnings- og rapporteringsplikt for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter. Meldinger om bivirkninger samt samtykkeerklæring sendes til Folkehelseinstituttet, som registrerer meldingene og gjør en vurdering av årsakssammenhenger. Vurderingene sendes over til Mattilsynet som har ansvar for å følge opp produktet mot produsent eller distributør. Lenke til bivirkningsregisteret : Styremedlem Tone Nilsen Nordland tonenils@frisurf.no Styremedlem KATJA KÅLHEIM Vest-Agder katja.kalheim@gmail.com Styremedlem KRISTINE SVENDSEN Nord-Trøndelag kristine.svendsen@lo.no Tlf Styremedlem KRISTIN ANITA HAUGNES Troms kristin_haugnes@hotmail.com Styremedlem TONJE MERETHE PEDERSEN Telemark tonjempedersen@hotmail.com Stiftet 1912 Oslo tlf Østlandet tlf Skien tlf Stavanger tlf Bergen tlf Midt Norge tlf Tromsø tlf Hammersborggata 9 pb Youngstorget 0028 Oslo

11 BLAD B - Økonomi Returadresse: Frisørenes Fagforening Postboks 8770, Youngstorget, 0028 OSLO Kjære alle medlemmer For at alle fordelene med å være med i Fagforbundet Frisørenes Fagforening skal være sikret, er vi avhengige av å ha riktige opplysninger. Medlemmene er også selv ansvarlige for at vi har riktige opplysninger. Hvis du flytter, skifter arbeidsplass, ikke er trukket i fagforeningskontingent på lønnslippen (eller betalt regning selv), må vi ha beskjed. Ta kontakt med Frisørenes Fagforening eller send e-post til: monica@frisorene.no Bli med i Fagforbundet Sterkere med enn uten FYLLES UT AV ALLE NYE MEDLEMMER Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T Etternavn Fornavn Fødsels- og personnr. (11 siffer) Adresse Postnr. Poststed Tlf. mobil el. privat E-post Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Person opplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven. Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger. FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted Tlf. Yrke/utdanning Stilling Prosent Fylke FYLLES UT AV STUDENTER, LÆRLINGER OG ELEVER Student, kr 250,- per halvår, inkludert Stønadskasse og LOfavør hjemforsikring Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling, kr 250,- per halvår, inkludert Stønadskasse og LOfavør hjemforsikring Elever, gratis VG1 VG2 VG3 Elever, kr 250,- per halvår, inkludert Stønadskasse og LOfavør hjemforsikring VG1 VG2 VG3 Studiested/lærlingplass FORSIKRING Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i LOfavør kollektive hjemforsikring, kr 65,- per md. og Fagforbundets Støndaskasse, kr 17,- per md. I tillegg trekkes kr 21,- per md. til Opplærings-, utviklings- og opplysningsfondet (OUO-fondet). Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring en kombinert livs-, uføre-, og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. Forsikringen koster kr 278,- per md. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen. Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og lever kupongen til din lokale tillitsvalgte eller send i posten: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Fag/linje Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år) FYLLES UT AV ALLE: Dato Underskrift