SKOLE OG UTDANNING - investere i kunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLE OG UTDANNING - investere i kunnskap"

Transkript

1 SKOLE OG UTDANNING - investere i kunnskap

2 En skole- og utdanningspolitikk for alle Utdanning er selve nøkkelen til å utjevne forskjeller. En av de største utfordringene velferdsstaten vil møte i framtiden er å opprettholde, og ikke minst forbedre, selve grunnpilaren i vårt samfunn: utdanning. Økende krav til formalkompetanse i arbeidsmarkedet er en naturlig del av langvarig økonomisk vekst. Dette må vi som samfunn ta inn over oss når vi skaper fremtidens skole- og utdanningspolitikk. Den norske fellesskolen har, og skal i fremtiden, bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Derfor er viktig å investere i lærernes kompetanse, og å gi dem tid til å følge opp hver enkelt elev. Samtidig er kvaliteten på skolebygg helt avgjørende for å skape trivsel og en god arena for læring og utvikling. AUF I Hordaland mener at enhver krone som bevilges til skole og utdanning skal brukes til viktige formål som disse. Alle skal ha rett til en god oppvekst med tilrettelagt læring som skaper grunnlaget for videre utdanning. Alle skal, uavhengig av hvor man kommer fra, ha de samme mulighetene til å ta den utdanningen man ønsker og kvalifiserer til. Utdanning er viktig for å løse de store spørsmålene, og for å gi den enkelte frihet til å definere seg selv. Utdanning er nøkkelen for å sikre arbeid til alle. Men læring er ikke bare noe man gjør for å få en yrkeskarriere. Læringen har også en egenverdi. AUF i Hordaland har som mål å skape verdens beste skole hvor alle er inkludert i et godt læringsmiljø

3 Utdanning som middel mot økt fattigdom Omtrent halvparten av jorda vårs befolkning lever idag i fattigdom, for litt under 14 kr dagen. 20 % av verdens befolkning lever i absolutt fattigdom og lever på cirka syv kroner dagen. Hvordan skal vi få slutt på fattigdommen i verden? De aller fleste mennesker som lever i fattigdom mangler ikke bare penger, men utdanning og kunnskap. Det er bevist at utdanning er et effektivt middel mot fattigdom. Uten en utdanning oppstår det problemer med å skaffe seg en godt betalt jobb. Generelt sett har også fattige mange barn, veldig ofte flere enn hva de greier å forsørge. Fattige barn blir ofte tvunget til å droppe ut av skolen, rett og slett fordi familien ikke har mulighet til å betale skoleutgiftene. Dette ender med at barna blir sendt ut i arbeid for å tjene familien, og slik går fattigdommen og mangelen på utdanning i arv. Nærmere 60 millioner barn har absolutt ingen tilgang til å gå på skole og nesten 800 millioner voksne kan verken lese eller skrive. De fleste av oss ønsker en bedre og mer fredelig verden, likevel er det store uenigheter om hvordan vi skal gå fram. Jeg ønsker å foreslå at AUF skal jobbe mer for at utdanning skal bidra enda mer til å bekjempe fattigdommen verden står overfor idag. Ikke bare bidrar utdanning til utvikling, det kan også fremme toleranse, samarbeid og forståelse. Utdanning kan dermed redusere faren for oppstarter av konflikter. AUF I Hordaland mener at: Utdanningen er nødt å foregå på et språk elevene forstår godt. Utdanningen bør helst ha røtter i lokalsamfunnet. Utdanningen skal være gratis for alle

4 Barnehage og grunnskole Private barnehager Barnehage er viktig for å sikre tidlig læring, integrering og utvikling. AUF i Hordaland ser at barnehagene er viktig for barns overgang til barneskolen, og mener at det i mange tilfeller er best at barna går i barnehage før de begynner på skolen. Dette er noe av grunnen til at den rødgrønne regjeringen satset på full barnehagedekning, noe som ikke ville blitt realisert uten det private supplementet. Likefult ser vi nå problemer med modellen vi har i dag. Mange private barnehager drives nå som bedrifter og selskaper der eierne vil ha stadig mer utbytte. AUF i Hordaland mener at dette går på bekostning av barnas læring og trivsel. Mange steder kuttes det i utgifter for å øke utbyttet. Et eksempel er at utdannede pedagoger byttes ut med ufaglærte for å kutte ned på kostnader. Dette er ikke forenelig med barnehagemodellen vi ønsker oss. Vi vil skape en barnehagemodell hvor en enda større andel av barnehagene er offentlige. Dette er for å sikre at alle barnehager holder høy kvalitet. Vi vil derfor begrense og på sikt stoppe utbytte fra barnehager. AUF i Hordaland er prinsipielt mot at utbyttet fra disse barnehagene går på bekostning av kvaliteten AUF i Hordaland mener: En større andel av barnehagene skal være offentlig Det må stilles samme krav til private barnehager som offentlige Det må settes utbyttebegrensninger for barnehagene, og på sikt forby utbytte

5 Bedre barnehager Barnehagene i Hordaland skal forberede barnene for å begynne på grunnskolen. Da er det viktig at barnehagene er gode arenaer for lek, trivsel og læring i trygge omgivelser. For å oppnå dette må man noen steder oppgradere barnehagebyggene. Andre steder trengs det flere pedagoger eller bedre utstyr. Felles for alle tiltakene er at det trengs mer midler. Vi vil at kommunene i Hordaland skal investere i barnehagene. Dette må gjøres for at vi fortsatt skal kunne bruke barnehagene som en institusjon som fremmer idealer som fordeling, integrering, likestilling og styrker barns tidlige utvikling. Barnehagene må og skal være attraktive institusjoner for familiene Øke andelen og tettheten av pedagoger i barnehagene. At staten bevilger mer midler øremerket til barnehagene. At kommunene i Hordaland bevilger mer midler til å oppgradere og forbedre barnehagene. Grunnskole Grunnskolen er bærebjelken i det norske samfunnet. Ingen annen institusjon har større mulighet til å forme nåtiden og fremtiden. En god grunnskole er en av de absolutt viktigste oppgavene staten har. Grunnskolen skal være en arena for læring i verdensklasse - variert og tilpasset alle elever. Den skal utvikle barn og skal være en arena både for faglig læring og sosial utvikling, men også et sted for utjevning av forskjeller. Det er essensielt at kommunene i Hordaland satser på grunnskolen. De første årene i grunnskolen er formende for barns videre utvikling. Det skal i begynnelsen være et sted for læring og utvikling primært gjennom lek og oppdagelse. Barneskolen, spesielt trinn 1-4, er år der det er viktig at barn får leke. En syvåring kan ofte ikke sitte stille i timer av gangen, og burde heller ikke gjøre det. 5

6 At barnetrinnet skal være et sted for læring og utvikling gjennom pedagogisk lek Lekser AUF i Hordaland ser en del utfordringer med dagens leksemodell. Mengden lekser varierer kraftig fra skole til skole. I noen tilfeller kan store mengder føre til økte sosiale forskjeller, da foreldre har ulik kapasitet og kompetanse til å hjelpe sine barn, bl.a. som en følge av tidspresset i hverdagen. Samtidig ser vi at lekser som repetisjon eller forberedelse er veldig viktig for barns læring. Vi vil skape en god og kvalifisert leksehjelpordning som skal være tilgjengelig for alle elever. At lekser skal gjøres på skolen med kvalifisert hjelp. En helhetlig skole Grunnskolen pålegges stadig flere oppgaver og vi ser at det kan være vanskelig å få fullført alle oppgavene innenfor grunnskolens tidsrammer. Det er også slik at arbeidsdagen til mange foreldre varer flere timer lengre enn skolehverdagen til de yngste elevene. AUF i Hordaland vil derfor se på muligheten for å innføre en helhetlig skolehverdag. Dette vil medføre at noen barn er lenger på skolene, men for veldig mange som i dag går på SFO vil ikke dette føre til økt tid på skolene. Til gjengjeld skal barnene være ferdig med skolen når de går hjem. En helhetlig skolehverdag skal romme undervisning, fysisk aktivitet, lek og lekser. Vi mener også at det offentlige bør innføre gratis skolemat som et tillegg til den helhetlige skolen og at man bør se på mulighetene for å gjennomføre visse fritidsaktiviteter i skoletiden. Se på mulighetene for å innføre en mer helhetlig skolehverdag Innføre gratis, varm og næringsrik skolemat i den helhetlige skolehverdagen At mer fysisk aktivitet er en del av skolehverdagen Gjeninnføre skolefruktordningen 6

7 Skolebygg Skolebygg er viktig for elevers trivsel og læring. Dessverre ser vi at mange skolebygg i Hordaland ikke er gode nok. I flere bygg er det ikke helsemessig forsvarlig å ha undervisning og flere elever blir syke av å være på skolen. Slik kan vi ikke ha det. Det er kommunens oppgave å sørge for tilfredsstillende skolebygg. AUF i Hordaland vil at alle kommuner i Hordaland skal ha skolebygg som møter strenge krav til inneklima og standard. Vi mener også at den økonomiske styringen av bygging og rehabilitering av skolebygg i fylket ikke er god nok, noe man lett kan se gjennom de store kostnadsoverskridelsene som har rammet Bergen kommune. Dette tapper fellesskapet for midler, noe som skader grunnskolen. Det holder ikke å bygge nye skoler, skolene må tas vare på og AUF i Hordaland mener det er på høy tid at flere kommuner tar vedlikeholdet på alvor. Kommunene må ansette tilstrekkelig med vaktmestre som sørger for at skolene ikke forfaller. Dette vil på sikt spare det offentlige for store summer. Av både helsemessige årsaker og trivsel på skolen bør skoledusjer og toaletter forbedres. Ungdommer unngår å ha gym eller dusje grunnet vegring for å måtte bli sett naken/avkledd av medelever. At elever ikke vasker seg kan forårsake helseproblemer, og derfor ønsker vi å lage garderobene større og gjøre dusjene mer private ved å lage båser eller forheng. Toaletter delt på kjønn er et problem, da flere elever ikke ønsker å kjønnsidentifisere seg eller ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn. Derfor ønsker vi kjønnsnøytrale toaletter, som vil gjøre det lettere for elevens hverdag. At alle skolebygg i Hordaland skal møte alle krav til innemiljø og at kommuner som ikke sørger for dette stilles til ansvar Bedre den økonomiske styringen av skoleprosjekter i fylket At det ansettes flere vaktmestre i fylket At man får kjønnsnøytrale toaletter i skolen. 7

8 At garderobene og dusjene i skolen blir større og mer privat. Kultur for alle Kultur er viktig for barn og AUF ser viktigheten av at barn har et kulturtilbud gjennom hele grunnskolen. Vi mener at alle kommuner bør ha en form for kulturskole hvor alle som ønsker det får plass. Kulturskoletimen er et tiltak som gir elever i trinn en uketime med kulturtilbud i skole/sfo. På steder hvor kulturskolen er preget av lange ventelister vil dette tiltaket være sosialt utjevnende, og vil gi flere elever et godt kulturtilbud. AUF mener også at Rikskonsertene er et godt tiltak for å sørge for at alle barn får et kulturtilbud og vil at alle kommuner i fylket benytter seg av dette tilbudet. At alle skal ha et tilbud om kulturskole At alle kommunene i Hordaland benytter seg av Rikskonsertene At alle kommuner i Norge innfører kulturskoletimen på trinn Mobbing må få konsekvenser Mange barn blir idag utsatt for mobbing, dette kan skade dem for resten av livet og er et stort problem i grunnskolen. Ingen fortjener å bli utsatt for mobbing, dessverre er det slik at de aller fleste skoler til en viss grad opplever mobbing. Mobbing må få konsekvenser og det er skoleledelsens ansvar å ta tak i dette. Om så ikke skoleledelsen kan ordne opp i den problematiske situasjonen må kommunen steppe inn og se på hva skolen kan gjøre for å stoppe mobbingen. Det er viktig at skoleledelsen og kommunen har et aktivt forhold til hverandre. Det er også viktig at kommunen hjelper til og kaller rektorer og andre nøkkelpersoner inn på møter når de er usikre på om mobbesaker og/eller det preventive arbeidet er håndtert godt nok

9 At alle skoler i fylket jobber aktivt med å finne løsninger på å stoppe mobbing At skoleledelsen stilles til ansvar for ikke å stoppe mobbing At kommunene griper inn om skolen selv ikke gjør en tilstrekkelig jobb med å finne løsninger for å stoppe mobbing Skoler er nødt til å innføre antimobbingsprogram Fordeling av midler til skolene I Norge i dag har man ikke et godt system for fordeling av penger til de forskjellige skolene, da skoler tildeles gitte beløp per elev. Dette fører til at skoler med større utfordringer ikke får nok midler til å gjøre oppgavene sine. Dette er bekymringsfullt. AUF i Hordaland vil gi kommunene mer makt til å fordele midlene til skolene etter behov. Endre den offentlige finansieringsmodellen for grunnskoler ved å gi kommunene mulighet til selv å fordele midlene mellom skolene i kommunen Tilpasset undervisning Den norske fellesskolen har gjort fantastisk mye for Norges befolkning. Den har sørget for allmenn undervisning og utjevning av forskjeller. Men i 2015 handler det ikke lenger om å sikre at alle får undervisning, men å sikre at alle får tilpasset undervisning. AUF i Hordaland vil alltid være i mot nivådeling, men vektlegger samtidig at tilpasning er viktig. For at alle elever i grunnskolen skal kunne føle seg sett og få undervisning tilpasset eget nivå trengs det flere lærere i grunnskolen, som kan gi mindre klasser og færre elever per lærer. Vi mener også at det i noen fag bør være mulig å gjennomføre hospitering på videregående skoler. Dette gjelder spesielt i realfagene. Dette tilbudet varierer veldig fra område til område og vi vil helst at det lages felles strukturer for bruken av hospitering. 9

10 Være i mot nivådeling i skolen Sørge for at alle elever får tilpasset undervisning Øke antall lærere i grunnskolen Helse og rådgivning Barn og unge i grunnskolen trenger god oppfølgning. Dette gjelder innen helse, men også innen faglig rådgivning. Det er viktig at unge får god rådgivning for å kunne ta viktige valg om egen karrierefremtid. Alle fylkets rådgivere må være kvalifiserte til å gi slik hjelp. AUF i Hordaland vil at skolene i fylket gjennomgår faget «Utdanningsvalg» for å se om dette faget kan forbedres. Rådgivningen skal være god og konstruktiv og være tilpasset den enkeltes mål og ambisjoner. Vi ønsker gratis vaksinasjon da ikke alle har ressurser nok til å kunne betale selv. Forbedre rådgivningstjenestene i fylket Skaffe gratis vaksinasjon mot hjernehinnebetennelse At alle som gir rådgivning skal være kvalifisert til dette

11 Videregående skole Privatskoler For AUF i Hordaland er det viktig med kvalitet og likhet i skolen. Derfor er det viktig for oss å jobbe kontinuerlig for å gjøre fellesskolen bedre, istedenfor at særinteresser skal få offentlig støtte. AUF i Hordaland mener at ansvaret for skole og opplæring tilhører fellesskapet og at private alternativer svekker og tapper den offentlige fellesskolen og skaper klasseforskjeller. AUF i Hordaland mener at offentlig støtte til både religiøse og pedagogiske alternative privatskoler er problematisk og uheldig, og ønsker å kutte den for å heller styrke fellesskolen. Å gi offentlig støtte til disse skolene strider mot vår ideologi og tanke om fellesskap AUF i Hordaland mener: At ingen privatskoler skal få offentlig støtte Utvide det obligatoriske skoleløpet Dagens samfunn stiller svært høye krav til formalkompetanse, noe som vanskelig lar seg endre. Vi lever i et kunnskapssamfunn med et moderne og produktivt arbeidsliv, der arbeidsoppgavene er mangfoldige og kompliserte. Arbeidslivet stiller høye krav av en grunn, og det ser på ingen måte ut som at kravene til formalkompetanse vil reduseres i årene som kommer. AUF i Hordaland ser derfor med bekymring på det høye frafallet fra vgs. Den enkelte kan selv velge hvorvidt han eller hun ønsker å starte på vgs. Men denne friheten er for de aller fleste ikke reell. Et slikt valg vil i de fleste tilfeller føre med seg store negative konsekvenser, og føre til ufrihet og begrensninger på fremtidig yrkeskarriere og valgmuligheter. Som åring kan imidlertid disse konsekvensene virke langt unna, og ikke alle har foreldre som følger like godt opp. Et høyt gjennomføringstall i den videregående skolen er helt avgjørende både for samfunnet og den enkelte. Unge som faller ut, dukker opp i en rekke statistikker senere i livet, og mottar i snitt langt mer i statlige ytelser enn dem som fullfører. Med 11

12 et arbeidsliv som stiller stadig høyere krav til utdanning og kompetanse, vil frafall være et stort hinder for den enkeltes yrkesliv. AUF i Hordaland mener at lengden på og innholdet i det obligatoriske skoleløpet sier noe om hva vi som samfunn oppfatter som grunnleggende. Det sier noe om hva vi forventer av hverandre, og noe om hva samfunnet har behov for. Intensjonen må være at det offentlige skal utstyre hver enkelt med kunnskap og ferdigheter slik at man skal klare seg senere i livet. I et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv er det lett å se at denne intensjonen ikke oppfylles, noe som aktualiserer en eventuell utvidelse av det obligatoriske skoleløpet. Selv om man må være varsom med bruk av plikt og rett ser AUF i Hordaland ingen prinsipiell forskjell mellom det å tvinge en 15-åring å begynne på videregående skole, og det å tvinge en 15-åring til å fullføre ungdomsskolen. Skillet går ved myndighetsalder. Det eventuelle frafallet vil, dersom en utvidelse realiseres, kunne håndteres med de samme virkemidlene som tas i bruk når elever faller i fra i ungdomsskolen. Det skoletrøtt ungdom trenger mer oppfølging, tilpasset undervisning og nye studieløp. En positiv effekt av å utvide det skoleløpet er at det vil forplikte det offentlige til å gjøre alt de kan for at den enkelte elev skal komme klare seg. Stat, fylke og kommune vil være nødt til å følge opp med tilstrekkelige midler slik at skolene får på plass den nødvendige bemanningen og oppfølgingen som kreves. Skoleløpet må tilpasses for de elevene som sliter mest, og lærerne må få mer tid til hver enkelt elev - noe lærerne selv gjentatte ganger har ytret et ønske om. Forhåpentligvis vil også slik strukturendring virke normgivende. På samme måte som det i dag nærmest er utenkelig at man ikke fullfører ti års skolegang, kan det i fremtiden være utenkelig at ikke alle tar en eller annen form for utdanning frem til fylte 18 år. På en annen side så ekskluderer ikke dette andre gode tiltak. Tvert i mot kan det bli nødvendig å kombinere et utvidet obligatorisk skoleløp med eventuelle endringer i dagens strukturer og ordninger, eksempelvis nye alternative studieløp som vektlegger praksis fremfor teori, og som i stor grad er en direkte forberedelse til arbeidslivet - bl.a. gjennom utplassering på bedrifter. 12

13 AUF i Hordaland støtter intensjonen i et utvidet skoleløp for å møte fremtidens utfordringer. Vi ser at dagens ordning skaper ufrihet for de tusener som faller ifra vgs hvert år, og at skoleløpet dermed bør endres. På en annen side vil vi ikke blindt støtte en hvilken som helst utvidelse, og mener at forslaget må utredes nøye av et offentlig utvalg. AUF i Hordaland: Stiller seg positive til en mulig utvidelse av det obligatoriske skoleløpet, der den enkelte har en rett og plikt til utdanning frem til fylte 18 år Mener det må nedsettes et offentlig utvalg for å se nærmere på hvordan et utvidet obligatorisk skoleløp kan realiseres Nei til dyrere privatisteksamen Fra og med 2015 har prisen for å ta privatisteksamen nærmest doblet seg. Tidligere kostet det 826 kroner å forbedre en karakter, nå er prisen hele 2000 kr for andre- og tredjegangs gjennomføringer. Elever som ønsker å ta et nytt fag, må betale kroner per fag. For kandidater som skal ta fag- og svenneprøve blir gebyret 853 kroner første gang og kroner ved senere forsøk. I løpet av de siste årene har antallet privatister økt betraktelig, og det er utvilsomt en utfordring at privatisteksamener både utfordrer det offentlige tilbudet og tapper fylkeskommunen for midler. På en annen side mener AUF i Hordaland at kostnadsøkningen kan ramme skjevt, da ungdommer uten foreldre som kan bidra økonomisk kan komme til å slite med å dekke utgiftene. Derfor bør det vurderes andre tiltak som sikrer det offentlige tilbudet, samtidig som det ikke rammer de uten økonomisk sterke foreldre. AUF i Hordaland: Er imot økningen i prisen for å ta privatisteksamen Mener det må vurderes andre tiltak for å sikre at privatisteksamener ikke utfordrer det offentlige tilbudet og/eller tapper fylkeskommunen for midler

14 Stipendordning Stipendordningen er med på å utjevne forskjeller blant unge når de begynner på vgs, og AUF i Hordaland anser gratisprinsippet som en grunnpilar innenfor norsk skole- og utdanningspolitikk. Alle elever som går på videregående skole i dag har rett på utstyrsstipend. Dette stipendet skal dekke kostnader til utstyr som er skolerelatert, som i dag vil si datamaskin, skrivebøker, skriveutstyr og annet utsyr som en trenger for å gå på skolen. Utstyrsstipendet er alt for lavt i forhold til de faktiske kostnadene, spesielt på yrkesfag. I dag behovsprøves stipendene. Behovsprøving gjør at den enkeltes stipend sees opp i mot de biologiske foreldrenes inntekt. AUF i Hordaland mener at dette er en ordning som er både feil og urettferdig. Elever skal få grunnstipend som dekker kostnader uavhengig av hvor mye deres biologiske foreldres inntekt er. Innføre en ny stipendordning hvor støtten skal dekke faktiske kostnader Tilby gratis datamaskiner til alle som går på videregående skole Behovsprøve stipendordningen for borteboere. Programfag og språkfag Mange elever har vanskeligheter med å velge seg programfag. Flere opplever at informasjonen er svært begrenset, og mener at skolen burde gjøre mer for at elevene tar veloverveide valg. AUF i Hordaland mener det er viktig at elevene får tilstrekkelig informasjon før valg av programfag, da disse fagene potensielt kan ha stor innflytelse på senere valg av høyere studier. En slik satsning kan også motvirke frafall grunnet feilvalg. De fleste skoler i Hordaland tilbyr i dag kun fransk, tysk og spansk som språkfag. Dette er i stor grad en etterlevning fra fortiden. AUF i Hordaland ønsker å fornye språkfagene i tråd med det faktiske behovet i bl.a. næringslivet. Det bør derfor satses på fag som russisk, arabisk og kinesisk i tillegg

15 Pålegge skolene å gi god informasjon til elevene i forkant av valg av programfag At flere skoler skal tilby språkfag som russisk, arabisk, kinesisk og polsk Modernisere og utvikle IT-faget i den videregående skolen At elever kan få muligheten til å ta et ekstra fremmedspråk som programfag på videregående skole Ha tilstrekkelig informasjon før valg av fremmedspråk i 8. klasse. Yrkesfag Praktisk opplæring og høyere studier I framtiden er vi avhengig av gode fagarbeidere. AUF i Hordaland anser fagarbeidere som selve bærebjelken i det norske arbeidslivet, og mener at det er de som bidrar mest til å møte økende krav til produktivitet og vekst. Arbeidere som er tilstrekkelig opplært er en verdifull ressurs for den enkelte bedrift og samfunnet for øvrig. Den største andelen av elever som dropper ut av den videregående skolen er gutter på yrkesfag. Det er rimelig å anta at dette til dels kommer av at det er for mye fokus på teori, og for lite praktisk orientert undervisning og opplæring. Yrkesfagelever er ofte interessert i å komme ut i arbeidslivet så fort som mulig. AUF i Hordaland vil at både fellesfag og programfag skal være mer praktisk og yrkesrettede. Gode fagarbeidere blir til ved mye praksis og ved utplassering i bedrifter. Offentlige bedrifter må aktiv legge til rette for å ta imot utplasseringselever fra yrkesfaglige linjer. Mange som har fagbrev i dag ønsker å ta høyere studier innenfor deres fagområde. Det eneste problemet er at skolesystemet i dag sier at man «mangler fag» for videre utdannelse. AUF i Hordaland mener det er feil at ungdommer med fagbrev hindres i å ta høyere studier, spesielt der man har relevant kompetanse som følge av fagbrevet. Det er også flere studier der det ikke er særlig gode begrunnelser for at en person med generell studiekompetanse er mer kvalifisert enn en person med fagbrev. AUF i Hordaland ser derfor at 15

16 det bør åpnes for at også fagbrev skal kvalifisere til høyere studier generelt, men at utdanningsinstitusjonene bør stille fagspesifikke krav for å sikre at søkeren innehar den nødvendige faglige kompetansen. Gjøre fellesfag og programfag på yrkesfaglig mer praktiske og yrkesrettede At det skal brukes mer tid på praktiske fag At skolen aktivt skal legge til rette for utplassering og at offentlige bedrifter skal åpne for muligheten til dette At fagbrev kan gi mulighet til å søke på de høyere studier som er å anse som naturlig forlengelse for fagbrevet At fagbrev gir mulighet til å søke på høyere studier generelt, men at utdanningsinstitusjonene skal stille fagspesifikke krav til hvert studie Lærlingordningen Behovet for fagarbeidere i enkelte bransjer er økende. Samtidig er elevsøkningen innenfor aktuelle yrkesfag synkende. Om noen år vil det være nesten like stort behov for kokker som ingeniører samtidig har antall søkere til Restaurant- og matfag linjen sunket med 40 % de siste årene. AUF i Hordaland mener at å lovfeste rett til læreplass kan øke interessen til å søke på yrkesfaglige linjer. Noen elever sliter med å søke på læreplass, og trenger bedre hjelp fra skolen. Å søke på læreplass kan være vanskelig, og det er behov for god rådgivning og veiledning før man skal søke. Derfor mener AUF i Hordaland det er viktig å pålegge skolene å gi tilstrekkelig rådgivning og hjelp ved å søke læreplass. Når nye yrkesfaglige linjer blir opprettet må det skje i samarbeid med kommunen og privat næringsliv for å passe på at det er lærlingplasser i nærområdet. At elever på yrkesfag skal ha lovfestet rett til læreplass 16

17 Pålegge skolene til å gi tilstrekkelig hjelp til elever med å søke læreplass Skoletilbudet skal justeres etter næringslivets behov for arbeidskraft Frafall AUF i Hordaland ser at yrkesfag sliter mest med frafall. Rammen rundt alt vi gjør i skole- og utdanningspolitikken bør være å redusere frafallet. Det er derfor svært uheldig at mange skoler i Hordaland ikke er godkjente opplæringsinstitusjoner grunnet fysiske mangler på byggene. Mange av disse skolebyggene er helseskadelige på punkter som strider mot norsk lov. Et rom med dårlig luft medfører dårligere læring, derfor vil tilfredsstillende skolebygg være en av faktorene som kan redusere frafallet. Lang reisevei er et av argumentene som trekkes frem av elever i Hordaland som en av årsakene til frafall. Over 300 elever i Hordaland i dag har en reisevei som er lenger enn 1,5 time. Dette er for mange både fysisk og psykisk utmattende. En annen faktor til frafall er feilvalg av studieretning, noe som kan skyldes mangelfull rådgivning. For å redusere frafallet må man ha god rådgivning allerede før valg om studielinje er tatt. For at flest mulig elver skal velge riktig linje, bør personen som gir deg råd kjenne både dine sterke og svake sider. Rådgivningen skal ikke være generell, den skal være individuell slik at valget skjer på bakgrunn av dine interesser og styrker. Om valget allikevel viser seg å være feil må vi sørge for god oppfølgning gjennom at sosiallærere og rådgivere er tilgjengelig når valget allerede er tatt og studielinjen er påbegynt. Vi vil unngå å bruke brakker som permanent løsning, da dette ikke er løsningsorientert. Pusse opp skolebygg slik at utstyr og bygg er helsefremmende. Sette krav til skoler på at utstyr, blant annet stoler og pulter, skal være ergonomisk tilpasset. Ha mindre klasser og flere lærere slik at det blir mer tid til hver enkelt elev. 17

18 Ha god rådgivning før valg av studielinje blir tatt, men også etter et eventuelt feilvalg Vil ikke at brakker skal permanente situasjoner. Høyere studier Studenter stipend: grunnbeløpet i folketrygden Stipendordningen for høyere utdanning er i dag regulert i lov om utdanningsstøtte som blant annet sier at Stortinget skal fastsette størrelsen på utdanningsstøtten. Det vil si at man ved hver debatt om stortingsbudsjettet fastsetter hvor mye studenter skal få i støtte. På grunn av den årlige fastsettelsen har ikke stipendordningen økt i samsvar med prisveksten ellers i samfunnet og hvert år har vi sett at løftene om økt studiestøtte har tapt på bekostning av andre politiske løfter. Studiestøtten til norske studenter har aldri vært så lav som den er nå. Man ser i dag at stipendet er en betydelige mindre del av en students hverdag enn andre inntektskilder som jobb ved siden av studiene. Dette gjør det vanskeligere for dagens studenter å være heltidsstudenter. I tillegg gjør boligmarkedet at studenter må ut med minst halvparten, gjerne 60-70% av stipendet, for å dekke boligkostnader måneden. Dette gjør at de som greier å være heltidsstudenter i dag og bare lever på stipendet er de med foreldre med sterk økonomi som kan hjelpe til med å betale. Den usosiale poltikken er uheldig fordi man enten må bruke en betydelig andel av tiden på å jobbe istedenfor å studere, eller fordi foreldrene har mulighet til å støtte

19 AUF i Hordaland mener at dagens modell med fastsettelse av stipendstørrelsen på en årlig basis gjør blant annet studentene til budsjettapere. Ved å fastsette stipendet til grunnbeløpet i folketrygden er man i tillegg sikret at stipendet øker i samsvar med lønnsveksten ellers i samfunnet. Dette fremmer i tillegg muligheten for alle å vøre heltidsstudent, ikke bare de får støtte fra foreldre. Vi i AUF i Hordaland mener: At man skal endre reglene for utdanningsstøtte slik at støtten blir mål opp i mot grunnbeløpet i folketrygden At man skal øke stipendet slik at studenter får en større mulighet til å kunne være heltidsstudenter Innenlandsutveksling Det norske karaktersystemet i høyere utdannelse benytter seg av en nasjonal standard som alle utdanningsinstitusjoner må følge. Her tar man blant annet i bruk ekstern sensur. Likevel viser det seg at flyten mellom institusjonene møter mange hindringer. Dersom man har en bachelorgrad i økonomi fra en annen høyskole, så er det ingen selvfølge at man kommer inn på for eksempel økonomi og administrasjon på NHH. Grunnen til dette er at NHH har et integrert løp. Resultatet blir derfor ofte at eksterne søkere må ha urimelige høye karakterer for å komme inn på mastergradsstudiet. I kontrast vil de som har tatt bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved NHH være garantert plass. For noen studier er integrert master en nødvendighet. Dette kommer av at en bachelorgrad innenfor selve emnet ikke vil være tilstrekkelig for å få den nødvendige kompetansen og spesialiseringen som kreves I arbeidslivet. Noen jusstudier er eksempler på dette. Likevel mener 19

20 AUF i Hordaland at bruken av integrert master bør begrenses til de studiene hvor det er helt nødvendig, og at det i dag tas for mye i bruk. Tilliten til NOKUT (har ansvaret for kvalitetssikring av høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge) er tilsynelatende lav ved flere utdanningsinstitusjoner. Dersom man har tatt et innføringsfag i matematikk ved en høyskole, er det ikke sikkert at en annen høyskole vil godkjenne faget. Dette kan skyldes at innholdet i faget ikke er dekkende, men noen ganger kommer det av at utdanningsinstitusjonen anser faget for å holde for lav kvalitet. Denne problemstillingen må det gjøres noe med slik at flyten mellom utdanningsinstitusjonene forenkles, og at den enkelte slipper å ta liknende fag flere ganger. I dag er det varierende kvalitet ved ulike utdanningsinstitusjoner. En middels god karakter ved en institusjon, kan være en over middels karakter ved en annen. Derfor bør studenter som allerede har studert ved en institusjon ha førsterett ved søknader til videre studier innen samme fag på samme institusjon, inntil NOKUTs evne og kapasitet til å kvalitetssikre studier blir tilfredsstillende. Begrense bruken av integrert master til de studiene hvor det er å anse som en faglig nødvendig Styrke NOKUTs kapasitet til å kvalitetssikre studier, og på sikt øke tilliten til organet slik at tilsvarende fag ved ulike institusjoner godkjennes At studenter som allerede har studert ved en institusjon, har førsterett ved søknader til videre studier innen samme fag på samme institusjon Fusjonering mellom høgskole og universitet Per i dag har vi en organisering med 8 universitet, 27 offentlige høgskoler, 8 vitenskapelige høgskoler, 9 private høgskoler, samt 21 private institusjoner med enkeltrettigheter. De juridiske skillene mellom høgskole og universitet i dag er bl.a. mulighet til å eie egne bygg og museumsdrift. Universitetene har også full akkrediteringsrett, som vil si at de kan selv opprette nye studier uten å måtte søke om det. Vitenskapelige høgskoler, samt akkrediterte høgskoler, har 20

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

«Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp

«Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp Velkommen Nyoppusset skole «Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp Ungdommen nå til dags... Er aktive og

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Landsstyret Sakspapir Møtedato 29.05.2015-31.05.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Hordaland 2015/2016 Side 1 av 10 Innhold Kapittel Side 1. Elevinspektør og elev og lærlingombud 3 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3 3. Helse

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Studiespesialisering og Sciencelinja

Studiespesialisering og Sciencelinja Studiespesialisering og Sciencelinja Greåker Vgs Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? La det være sagt med en gang:

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Politisk plattform 2008-2009

Politisk plattform 2008-2009 Politisk plattform 2008-2009 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslos politiske prinsipprogram. Vi ønsker gjennom vår politikk å sette krav til en bedre tilretteleggelse for

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Politisk måldokument for perioden 2015/2016

Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Innhold A - Eleven i sentrum 3 A.1 En god skolehverdag 3 A.1.1 Elektronisk undervisning 3 A.1.2 Sidemål 3 A.3 Karakterer og vurdering 3 A.3.1 Orden og adferd

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016 Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016 Sosialdemokratisk liste er en partipolitisk uavhengig liste som stiller til valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Listen er

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Unge i faresonen. Komité for oppvekst og komité for helse og sosial i Bergen 3. Februar 2014. v/arne Klyve

Unge i faresonen. Komité for oppvekst og komité for helse og sosial i Bergen 3. Februar 2014. v/arne Klyve Unge i faresonen Komité for oppvekst og komité for helse og sosial i Bergen 3. Februar 2014 v/arne Klyve Guttene er samfunnets tapere Risikofaktorer: Minoritetsbakgrunn Foreldre med lav utdanning Yrkesfaglig

Detaljer