Nr 9 - November Fokus i Trondheim-skolene: Mobbing er. overgrep side. Forhandler om Arbeidstidsavtalen side 6 7 To hjemland side 12 13

Transkript

1 Nr 9 - November 2011 Fokus i Trondheim-skolene: Mobbing er overgrep side Forhandler om Arbeidstidsavtalen side 6 7 To hjemland side 12 13

2 I_Skolen_0911.indd I skolen min mening Ja til norm for lærertetthet I hovedstyret til KS ble jeg dessverre stående alene om å støtte en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. Jeg mener at dette vil representere en ressurssikringsnorm for å skape mer fleksible organisasjonsformer. En slik norm vil ikke påvirke beslutningen på den enkelte skole om ressursfordelingen mellom ulike oppgaver, mellom elever eller organiseringen av undervisningen. Skoleledelsen vil fortsatt ha frihet til å bruke lærerressursene slik den mener er best. Statlig overstyring må begrenses til et minimum, og for meg er det særlig på to områder dette er aktuelt: sikring av at særs utsatte barn (barnevernet) får nødvendig oppfølging, og at barn sikres det som er en forutsetning for hvordan barn havner ut senere i livet: grunnleggende skolegang. Det er et viktig mål at læringsutbyttet/kvaliteten i undervisningen blir styrket. For å oppnå dette kreves innsats på flere områder: Styrket skoleledelse, økt kompetanse i det pedagogiske personalet, og redusert antall elever per lærer. Dette er virkemidler som i sum vil gi økt læringsutbytte for elevene. Det er nødvendig at andre yrkesgrupper bringes inn i skolen, som helsesøstre, barnevernspedagoger, psykologer m.v. som kan støtte opp under læringsmiljøet, og frigjøre tid for lærerne til å undervise. Det bør ses på måter for å regne denne type spisskompetanse inn i beregningen av lærertetthetsnorm. Soria Moria-erklæringen eller partiprogram er ikke min plattform som hovedstyremedlem i KS. Mine standpunkt utformes ut fra bred dialog med SV-folkevalgte over det ganske land, og i bred drøfting med fagfolk og brukere av kommunale tjenester, og standpunktet kan av og til bli annerledes enn det partikolleger i regjering eller Stortinget inntar. I denne saken fikk jeg nærmere 50 innspill, hvorav flere fra tillitsvalgte i Skolenes landsforbund. En normering må etter min oppfatning være på skolenivå, men det forutsetter at kommunene er seg bevisst at behovet på den enkelte skole internt i en kommune vil variere og at noen elevgrupper og skoler krever økt lærertetthet. Lærertettheten må være høyere på en flerkulturell skole i bydel Gamle Oslo enn en «hvit» skole i Holmenkollen. En klokt utformet nasjonal norm for lærertetthet kan gi oss en kvalitativt bedre skole. Ivar Johansen (SV) Hovedstyremedlem i KS Send inn din mening (maks 35 linjer) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no - Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Leksehjelp nytter Gratis leksehjelp ser ut til å treffe de barna som trenger det mest. Det går fram av barnetilsynsundersøkelsen (SSB). Gratis leksehjelp ble innført fra Undersøkelsen er den første som har kartlagt hvem som benytter seg av SFO og gratis leksehjelp. Unge asylsøkere NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) starter nettverk for alle kommuner med omsorgssenter eller asylmottak, som del av prosjektet Opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere. Målet er økt kunnskap og bedre samarbeid mellom skoleeier, asylmottak og omsorgssenter. Ny organisasjon Rundt studenter ved landets over godkjente fagskoler får nå sin egen studentorganisasjon. Til nå har de ikke hatt noen egen organisasjon til å tale sin sak. LO har deltatt i arbeidet med den nye organisasjonen gjennom Nasjonalt Fagskoleråd. Rådet inviterte alle fagskoler i landet til oppstartkonferanse med valg av interimsstyre november, som skal arbeide for et stiftelsesmøte i begynnelsen av Flyttet eller byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse og arbeidsplass. Send gjerne adresseendring på epost til Vivian Broberg på forbundskontoret: vivian.broberg@skolenes.no eller via hjemmesiden til SL: FOTO: TOR ANDRÉ JOHANNESSEN/HAUGESUND KOMMUNE FOTO: Merete Haseth Landsmøtet 2013 i Haugesund Side 4 5 Bankingen fra graven I novellesamlingen Bankingen fra graven kommer vi tett innpå ulike menneskers skjebner, satt sammen av en tusen år gammel bosnisk historie. Vi får innblikk i både tyrkisk herredømme og fra tiden under Titos kommunistiske styre, i tillegg til fortellinger fra krigene som har herjet i Bosnia. Boken er eruptiv, full av liv og av skjebnesskildringer. Et håndvevet, litterært verk, en rå fortelling om Bosnia Man må spørre seg hvor Topalović finner så mange triste og tragiske skjebner som han fanger i fortellingene sine. Mehmed Ðjedović (bosnisk forfatter). Tillitsvalgt Ë xhsscscy330428z ISBN Side 11 I skolen Adresse: Keysers gate 15, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Faksimile av bok Bankingen fra graven Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Bankingen fra graven Morsmållærer med bok Side Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. Abonnementspris øvrige: kr 100 pr år. ISSN: Layout/trykk: LO Media. Tlf MILJØMERKET Trykksak Annonser: Norsk Militærteknisk Forlag v/knut Berg Tlf: , Fax E-post: knut.berg@mil-tek.no Arbeidstidsavtalen 6 Forbundslederen mener 7 Hvem styrer norsk skole? 8 Evaluering av lærere 9 Ny rektorundersøkelse 10 Spør SL 19 Faglærer hospiterer Nr 9 - November 2011 Fokus i Trondheim-skolene: Mobbing er overgrep side Forhandler om Arbeidstidsavtalen side 6 7 To hjemland side FORSIDEN: Kompetanse og trening kan gjøre det interessant for læreren å bekjempe mobbing, mener Erlend Moen. Han jobber i Skoleteamet i Trondheim kommune, som bistår skoler i mange tunge mobbesaker. Annonsepriser (4-farger) 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 8. november 2011 Neste nummer: 7. desember 2011 Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. foto: Lena Knutli 2 I skolen I skolen

3 Landsmøte Landsmøte Landsmøtet 2013 i Haugesund FOTO: TOR ANDRÉ JOHANNESSEN/HAUGESUND KOMMUNE I SL Rogaland er gleden stor over vedtaket i landsstyret om at landsmøtet i 2013 skal avholdes i Haugesund. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det er vi glade for. Vi har hatt en god medlemsvekst i Rogaland, og jeg tror det vil være samlende for våre medlemmer. Vi forsøkte å vinne forrige gang også, men innså at det var SL Nordland sin tur i 2009, sier fylkesleder Monica Kvilhaugsvik i SL Rogaland. Forrige landsmøte ble avholdt i Bodø i To alternativer Spørsmålet om hvor det 8. ordinære landsmøtet skal arrangeres var oppe andre dag i det tre dager lange møtet til landsstyret på Gardermoen oktober. Forbundsstyret hadde mottatt søknader fra fylkeslagene i Rogaland og Østfold, som ble lagt fram til avstemning. Geir Allan Stava fra SL Rogaland og Petur Halldorsson fra SL Østfold frontet sine respektive regioner. Begge viste underholdende lysbildeshow og lokket med lokale severdigheter og muligheter for utflukter og opplevelser knyttet til landsmøtet. Andre nestleder og kasserer Geir Granås opplyste at det ikke var økonomiske grunner til å utelukke noen av forslagene. Landsstyret vedtok med femten Astrid Sebulonsen Geir Allan Stava Petur Halldorsson mot seks stemmer å avholde landsmøtet i Haugesund. Haugesund neste Vi i Rogaland ønsker oss veldig sterkt å få avholde landsmøtet. SL i Haugesund og Karmøy er forberedt og kapabel, sa Geir Allan Stava, som blant annet lokket med vikingblot og kumlekalas i utendørs badestamp. Haugesund avis var raskt ute med nyheten. I intervju med avisa uttalte landsstyremedlem fra Rogaland og SL Karmøy, Geir Allan Stava, at noe av bakgrunnen for at landsmøtet ble tildelt Haugesund er den gode medlemsøkningen som er registrert i Rogaland den siste tiden. Vi er nå det fjerde største fylkeslaget. I tillegg kan SL Karmøy skilte med å være det største rene kommunelaget i landet. SL Karmøy har nettopp rundet 250 medlemmer. Vi er derfor både glade og stolte over den tilliten vi har fått fra landsstyret, sier Stava til avisa. Leder av SL Forening Karmøy, Anne Helle, bekrefter den gode medlemsutviklingen. Per i dag har vi 253 medlemmer. For tre år siden var tallet cirka 150, så vi har vokst jevnt og trutt, sier hun. «Salen her er ikke kjønnsmessig representativ. Vi må få flere kvinner inn i landsstyret. Det er en utfordring til neste valg, som alle fylkeslag bør ta med seg.» Uttalelse fra fylkesleder Erik Hoff i SL Akershus i landsstyret. Forberedende valgkomité Landsstyret har valgt forberedende valgkomité, som består av: Astrid Sebulonsen, leder, Matz Antonsen, Per Rasmus Oftedal, Bodil Gullseth og Yngvil Cordtsen. Landsmøtet i 2013 skal blant annet velge forbundsstyre og forbundssekretærer. Senest innen 1. januar 2012 skal den forberedende valgkomiteen og fylkeslagene sende liste over alle verv som det skal velges til ifølge vedtektene. Den forberedende valgkomiteen skal innen 1. september kartlegge om de som innehar ulike verv i perioden ønsker gjenvalg, eller eventuelt kan tenke seg å stille til andre verv. Fylkeslagene skal innen 1. september fremme forslag på de kandidatene de ønsker til ulike verv. På høstmøtet 2012 skal landsstyret ha oversikt over resultatet av kartleggingen og forslagene fra fylkesstyrene, som deretter blir gjort kjent for resten av organisasjonen. 4 I skolen I skolen

4 Arbeidstidsavtalen forbundslederen mener Forhandler om arbeidstidsavtalen Lærernes arbeidsplaner står sentralt for Skolenes landsforbund i forhandlingene med KS om arbeidstidsavtalen, som har startet. Dette er uten sammenligning den viktigste særavtalen vi har. Den gir rammer for hvordan lærerne skal kunne forberede, gjennomføre og følge opp sitt undervisningsmandat, sier forbundsleder Stein Grøtting om Arbeidstidsavtalen (SFS 2213), som utløper 31. desember i år. Avtalen gjelder for kommunale og fylkeskommunale skoler utenom Oslo, som har egen avtale med store likhetspunkter. Deler av avtalen gjelder også voksenopplæringen. Den skal nå reforhandles, og forhandlingene med KS begynte 8. november, dagen før dette nummeret av I skolen gikk i trykken. Landsstyret i Skolenes landsforbund har gitt føringer for hva SL skal legge vekt på i forhandlingene. Også rapporten fra tidsbruksutvalget blir viktig i forhandlingene. Arbeidsplaner Skolenes landsforbund ønsker blant annet å få til en oppstramming av bestemmelsene som gjelder arbeidsplaner. Ifølge gjeldende særavtale skal arbeidsgiver utarbeide arbeidsplaner for hver enkelt med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver for minimum to planperioder hvert skoleår. Vår erfaring er at arbeidsplanene ikke er gode nok, og det skaper en rekke problemer. Så godt som alle vi snakker med forteller at det tar lang tid fra en arbeidsplanperiode starter til man får arbeidsplan. Ja, det kan gå uker og måneder. Mange har også arbeidsplaner som de synes er vanskelig å forstå, sier Stein Grøtting. Ulik praksis Forbundslederen forteller at veldig mange av henvendelsene til forbundssekretærene i Skolenes landsforbund er knyttet til arbeidsplaner. Ettertelling av timer, timepotter, «flytende timer» og beregning av «undertid», er noen eksempler på en praksis som etter vår oppfatning mot hele prinsippet om arbeidsplaner. Det er også en klar ambisjon fra vår side at undervisningsbegrepet må tydeliggjøres. Nåværende avtale er utydelig. Det er viktig å få en avklaring for å sikre balansen mellom undervisning, oppfølging og forberedelse, sier Grøtting. Dessuten blir lærernes arbeid med å oppfylle læreplanens mål og momenter ikke endret ved at timer blir «døpt om» fra undervisning til annet arbeid. Det er derfor viktig at alle læreplanens timer arbeidsplanlegges som undervisningstimer til lærerne, legger han til. Kontaktlærere og seniorer Kontaktlærere og seniorer er to grupper Skolenes landsforbund ønsker å konsentrere seg spesielt om i forhandlingene. Kontaktlærerne har for store oppgaver i forhold til den avtalte tiden til dette arbeidet, som i dag er 38 timer per skoleår, eller én time per uke. Vi vil gå inn for at tidsressursen økes, og vil prioritere de lærerne som har felst undervisningstimer og de største elevgruppene, sier Stein Grøtting. Den andre gruppen lærere han trekker fram er seniorlærerne, som etter gjeldende avtale har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 prosent og 12,5 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller henholdsvis 55 og 60 år. Vi får mange tilbakemeldinger på at det ikke legges til rette for en reell lettelse av deres arbeidssituasjon, noe som tyder på en mislykket seniorpolitikk. Hvis vi skal få lærerne til å stå lenger i yrket, er det behov for bedre seniorpolitikk, ved for eksempel at de kan bruke redusert timetall til for- og etterarbeid til egen undervisning, sier forbundsleder Stein Grøtting. Dersom partene kommer til enighet om en ny Arbeidstidsavtale, vil den trolig få virkning fra august Dersom det ikke blir enighet, blir den del av hovedtariffoppgjøret som starter i april I skolen retter Fylkesleder i SL Buskerud, Marit Gislesen, har fått permisjon fra vervet fra og med 1. oktober og fram til fylkesårsmøtet våren Årsaken er stor arbeidsmengde da hun er valgt inn i formannskapet og administrasjonsutvalget i Kongsberg kommune og ikke Buskerud fylkeskommune - som det sto feil i forrige nummer av I skolen. Hun fortsetter som styremedlem i Buskerud SL. Thor Backe er konstituert fylkesleder. Utleiebransjen vokser i skolene Fra i fjor til i år har flere skoler begynt å bruke bemanningsbyråer for å skaffe vikarer. TEKST: TORGNY HASÅS/LO-AKTUELT Utleie av arbeidskraft til skoler og barnehager øker, viser NHO Service bemanningsbarometer. Medlemsbedriftene i NHO Service har registrert en vekst i utleie til denne sektoren på 22,4 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år. Dette er interessant fordi det i 3. kvartal fortsatt er sommerferie, sier fagsjef Even Hagelien i NHO Service. Men en skal være klar over at det er små tall, føyer han til. Bemanningsbarometer viser at det er nervøst i industrien, mens utleie til bygg- og anlegg fortsetter å øke. I denne bransjen er utleie økt med 53 prosent siden tilsvarende kvartal i fjor. Selv om det er en stor vekst er vi fortsatt ikke oppe på nivået vi var før krisen i Bildet nå ligner svært på det bildet vi hadde i 2008 da det fortsatt var vekst i bygg og anlegg, mens det var nedgang i leie til industrien, sier Hagelien. Han forklarer det med at bygg og anlegg er en nasjonal næring som ikke er så utsatt for internasjonale konjunktursvigninger, mens industrien er internasjonalt konkurranseutsatt. Dette synes jeg ikke noe om, sier Stein Grøtting, leder i Skolenes landsforbund i en kommentar til økningen av utleie til skolene og barnehagene. Det virker som om det er en del kommuner som synes at dette er en enkel måte å gjøre det på, mener han. Vi har ikke funnet noen eksempler på at de vikarene som har blitt leid inn via vikarbyråer har samme lønn som de som er direkte ansatt i skolen. Han mener at å bruke bemanningsbyråer til ansatte vikarer i skolen innebærer at det blir dyrere for kommunen og at vikarene får dårligere lønn. De eneste som tjener på ordningen er vikarbyråene. Flere lærere, takk I Soria-Moria-erklæringa fra 2005 varslet de rødgrønne regjeringskameratene en ambisjon om at elevgruppa til en kontaktlærer i grunnskolen ikke skulle være større enn 15 elever. En god ambisjon, sjøl om jeg skal være ærlig og si at dette ville være i snaueste laget til å kunne rette opp skadevirkningene av at Bondevikregjeringa sørget for å oppheve klassedelingstallene i Årene gikk imidlertid uten at dette materialiserte seg ute i virkeligheten. Etter valgseieren i 2009 kom det nye positive signaler: Regjeringa ville «legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole». Styrkingen i overføringene til kommunene har dessverre ikke hatt positiv innvirkning på lærertettheten. For det første har den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i grunnskolen økt jevnt og trutt i inneværende stortingsperiode. For det andre har utviklinga i kommunene vært ulik, slik at det har oppstått større forskjeller enn før. «Den som har størst betydning for elevenes læring er læreren. Flere lærere vil ha større betydning enn færre lærere. Så enkelt er det.» Stein Grøtting, leder i sl Men endelig er nå et forslag om ressursnorm sendt på høring. Høringsforslaget innebærer ikke at det settes et tak på klasse- eller gruppestørrelsen. Det var for så vidt heller ikke å vente dessverre. Det positive i forslaget er at en vil kunne bremse opp tendensen til stadig større forskjeller i ressursinnsatsen fra kommune til kommune. Det som forbauser mest er at regjeringa bidrar til å så tvil om sin egen ambisjon. Høringsutkastet innledes med betraktninger som tyder på at kunnskapsministeren nå har kommet i tvil om hvor vidt lærertettheten i skolen egentlig har betydning for elevenes læringsutbytte. Tvilen er grunnløs. Den som har størst betydning for elevenes læring er læreren. Flere lærere vil ha større betydning enn færre lærere. Så enkelt er det. Regjeringa synes også å ha kommet i tvil om sin egen regjeringserklæring når det gjelder formuleringa «på hver skole». Derfor legges det nå fram to alternativer: ett for at en ressursnorm knyttes til den enkelte skole og et annet med ressursnorm knyttet til kommunen. Hva mener kommunene om saken? Ikke overraskende har styret i KS vedtatt en høringsuttalelse der de avviser enhver form for regulering av ressursinnsatsen i skolen ut over lovens forsvarlighetskrav. Det som imidlertid er oppsiktsvekkende i KS vedtak er at representanter for to av regjeringspartiene (SP og AP) har stemt mot Soria-Moria II og sin egen regjerings forslag. Om det er departementets vankelmodighet som er årsaken skal være usagt. Innføring av en ressursnorm skal i følge forslaget kunne foretas gradvis og finansieringa innarbeides i de årlige statsbudsjettene. Det er ikke satt av penger i budsjettet. Stortingsperioden går mot slutten. Dette må på plass snarest. Det handler ikke lenger bare om en hardt tiltrengt ressursbestemmelse. Det gjelder nå også regjeringas troverdighet. FOTO: BO MATHISEN 6 I skolen I skolen

5 Landsstyret Landsstyret Hvem styrer norsk skole? OECDs innflytelse på utviklingen av norsk skole var tema for debatt på møtet i landsstyret til Skolenes landsforbund i Oslo oktober. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Er Kunnskapsdepartementet i ferd med å bli et avskrivnings- og oversettelsesbyrå for OECD? var et av spørsmålene forbundsleder Stein Grøtting reiste da han innledet til debatt med et innlegg under tittelen «Skal OECD styre norsk skole?» Stor innflytelse Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, møter man stadig oftere på i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. OECD har som oppgave å arbeide for økonomisk samarbeid mellom de 34 medlemslandene, men har ingen formell myndighet. Likevel kan det synes som om innflytelsen er stor på beslutninger som tas i norsk skolepolitikk. I juni var lederen for direktoratet for utdanning i OECD, Dirk Van Damme, i Oslo på et møte arrangert av Kunnskapsdepartementet. Han snakket om «Making reform happen and evaluating reform in education». Det er litt unaturlig at en rødgrønn regjering trenger hjelp fra en direktør i OECD til å skape reformer. Om noen skulle kunne det, så er det vel sosialdemokratene. Hvem ellers, spør jeg, var kommentaren fra Grøtting. Han slo fast at organisasjonen gjør seg gjeldende i saker som har høy medieprofil, som Pisa, og at den for forbundsstyret dukker opp stadig POLITIKER: Marianne Aasen (Ap) innledet til debatt. Til høyre Herluf Grüner. SYNGER UT: Allsang i landsstyret. Foran Steinar Betten og Anne Finborud. oftere med sine anbefalinger i viktige politiske dokumenter. Norge og OECD I Norge er det Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå som knyttes til OECDs virksomhet innen utdanning. De mest kjente aktivitetene er Pisa-undersøkelsene og de årlige utgivelsene av publikasjonene «Education at a Glance» og «Education analysis». Hvor mange ungdomsskolelærere visste at OECD lagde en rapport om ungdomsskolen parallelt med stortingsmeldingen om ungdomsskolen? sa Stein Grøtting. Han stilte også spørsmål ved om OECD har andre ideologiske plattformer enn hva norske myndigheter bør føle seg beslektet med. Elevevaluering av lærere Stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) var innleder til debatt på landsstyremøtet. Leder av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite, Marianne Aasen (bildet), var invitert til å innlede til debatt i landsstyret om elevevaluering av lærere. Forbundsstyret har vedtatt å utarbeide et temanotat med en argumentsamling fordi stadig flere fylker og kommuner innfører praksis med at elever skal evaluere lærere. Nei til lærerrangering Jeg mener vi trenger bedre evaluering av lærere, men også av skolen. Punkt én er at det må være kvalitet over det. Det gjelder alt, også nasjonale prøver og Pisa, sa hun blant annet. Marianne Aasen viste blant annet til tall fra Timss-undersøkelser som har avdekket at en av fire lærere opplever at de aldri får tilbakemeldinger på den jobben de gjør i klasserommet. Det entydige målet med å innføre at elever skal evaluere lærere, må være bedre undervisning, mente hun. Marianne Aasen understreket at hun ser det som uaktuelt å innføre forslag som det ikke er bred enighet om i skolen. Hun gikk sterkt imot at elever skal kunne sette karakterer på lærere, og mente det er et populistisk, endimensjonalt og tøvete forslag fra Høyre. Hun gikk også imot lærerrangering. Marianne Aasen benyttet anledningen til å gratulere Skolenes landsforbund med økende medlemstall. Tidligere i landsstyremøtet orienterte Gunnvor Sen om medlemsutviklingen, og opplyste til applaus om at det på gjeldende tidspunkt var registrert medlemmer i forbundet. Dere gjør åpenbart god jobb. Vi trenger flere organisasjoner i et så stort segment. Det er viktig at dere er sterke, tydelige og aktive deltakere, sa Marianne Aasen. Jobber videre I debatten som fulgte, ble det blant annet nevnt eksempler på lærere som har kommet dårlig ut i evaluering av elever, er blitt identifisert, og at det har vært en stor belastning. Landsstyret vedtok å ta innledningen og debatten til orientering og å gi forbundsstyret fullmakt til å jobbe videre med saken. De to andre inviterte innlederne i landsstyremøtet var prosjektleder Erlend Moen fra Trondheim, som innledet til debatt om mobbing, og forfatteren Magnus Engen Marsdal, som fortalte om sin bok «Kunnskapsbløffen» til Utøya Landsstyret vedtok at SL bevilger kroner til gjenoppbygging av Utøya i fagbevegelsens innsamling som gikk fram til 1. november. Støtten kan også brukes til innhold og aktivitet på øya etter den fysiske gjenoppbyggingen. I tillegg til AUF bruker flere ungdomspartier og -organisasjoner øya, i tillegg til LO ungdom og LO student. De enkelte fylkeslag og lokallag har ulik økonomi. Landsstyret ønsket ikke å legge føringer på hva hvert lag skal gi, eller til hvilket kontonummer, men oppfordret de lokale leddene til å bidra. Nye i landsstyret Tidligere landsstyremedlem Arne Mathias Sirevaag i SL Hordaland har trukket seg fra alle sine verv. Landsstyret vedtok at 1. vara Marius A. Bøe overtar hans plass i landsstyret. Rigmor Bjerche rykker opp fra 2. vara til 1. vara. Tomas Reikvam ble valgt av landsstyret til 2. vara, etter forslag fra SL Hordaland. Også tidligere landsstyremedlem Mieke Magnusson i SL Hedmark har trukket seg. Marit Mangerud ble valgt til nytt medlem av landsstyret. Geir Ivar Skjevdal er ny 1. vara og landsstyret valgte Aril Normann til ny 2. vara, etter forslag fra SL Hedmark. Skuffet over rødgrønne Det er oppsiktsvekkende at rødgrønne representanter i KS har stemt imot en ressursnorm for lærertetthet, mener landsstyret i Skolenes landsforbund. Kunnskapsdepartementet ønsker å øke lærertettheten i grunnskolen, og har sendt på høring et forslag om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Hovedstyret i KS vedtok 25. oktober mot én stemme (Ivar Johansen, SV) å gå imot forslaget. Saken vakte stor oppmerksomhet i landsstyret og ble tatt opp til debatt. «Til tross for at dette er en del av Soria Moria 2, stemte de andre rødgrønne representantene i hovedstyret mot en ressursnorm. Skolenes landsforbund ser på dette som oppsiktsvekkende. Føler ikke rødgrønne politikere i KS noen lojalitet i forhold til sin egen regjering? SL ønsker at de rødgrønne partiene tar en debatt på hvordan de opptrer i forskjellige sammenhenger. Når fagbevegelsen jobber for å få rødgrønne flertall i de forskjellige valg, må vi kunne stole på at de mener det samme uansett hvilket organ de opptrer i,» står det i uttalelsen landsstyret enstemmig vedtok å sende ut i en presse melding og som vil bli sendt til hvert av de rødgrønne partiene. 8 I skolen I skolen

6 Skoleledere Tillitsvalgt i SL Strenge krav fra skoleeier Viktig med lærere i LO Oslo-rektorene opplever mindre medvirkning enn andre og skiller seg klart ut i en fersk meningsmåling Norsk Skolelederforbund har gjort blant 300 skoleledere i landet. Lærere trengs i LO og LO gir Skolenes landsforbund ekstra styrke, mener Finn Robert Strand. Undersøkelsen er gjort blant rektorer i grunnskolen og videregående opplæring. Med Oslo-rektorenes opplevelse av svært liten medvirkning i mente, spørs det om måleregimet i Oslo av mange kan oppfattes som for snever skoleevaluering, er en av kommentarene fra forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl til resultatene av undersøkelsen. Liten medvirkning «Strenge krav, liten medvirkning,» er tittelen på rapporten fra meningsmålingen, som er gjort i perioden 24. oktober til 1. november i år ved hjelp av verktøyet Questback i en kartlegging av rektorenes opplevelse av deres forhold til skoleeier. Oslo skiller seg ut, når over ni av ti rektorer opplever at deres suksess som skoleleder måles etter elevenes faglige resultater i «svært høy grad». På den ene siden finner vi klar sammenheng mellom forventninger og resultater. På den andre siden handler skoleutvikling om mer enn faglige resultater, skolen har et viktig samfunnsoppdrag i å danne hele individer, heter det videre i kommentaren fra Hvidsten Dahl. Undersøkelsen Rektorene har svart på spørsmål om: Opplevelse av skoleeiers kvaliteter. Skoleeiers oppfølging av skoleleder. Skoleeiers incentiver til skoleleder. Skoleeiers måling av skoleleders arbeid. Rapporten fra undersøkelsen ble lagt fram ved åpningen av landsmøtet til Norsk Skolelederforbund i Oslo den 10. november. Noen konklusjoner rapporten oppsummerer: Skoleeier oppleves stort sett kompetent, beslutningsdyktig og med trykk på skoleutvikling. Like fullt savner flere rektorer å bli tatt med på råd innen skoleutvikling. Rektorer savner mer tid og bedre økonomi for å kunne løse nye oppgaver. Rektorer opplever at skoleeier gjør det attraktivt for dem å være skoleleder. Skoleleder opplever seg målt etter økonomiske resultater og gjennomføring av politiske vedtak. I Oslo ligger kravene om elevresultater svært høyt over landssnittet. Rektorene mener 72 prosent av rektorene sier at skole eier har sterkt trykk på skoleutvikling, en av fem rektorer svarer at skoleeier vektlegger skoleutvikling i svært høy grad. Åtte av ti rektorer på landsbasis mener skoleeier innehar nødvendig beslutningsmyndighet. I Oslo mener 97 prosent av rektorene det samme. Bare halvparten av rektorene opplever økte krav og ansvar har blitt fulgt opp med tilstrekkelig økonomiske ressurser. Hver tiende rektor opplever i lav grad tilstrekkelig økonomisk opprustning. Nesten åtte av ti rektorer opplever at økt ansvar/krav ikke har blitt fulgt opp av tilstrekkelige tidsressurser. 27 prosent svarer «svært lav grad». På landsbasis opplever seks av ti rektorer at skoleeier gjør rektorrollen attraktiv for dem ved å stille Tidsklemma Det er dessverre ikke overraskende at undersøkelsen underbygger at rektorers tilgang på tid til ledelse fortsatt er alt for knapp, til tross for mye politisk fokus på temaet. Det må reelle prioriteringer til fra skoleeier for å sikre skolelederne tid til ledelse. Det motsatte er en stor trussel mot god skoleutvikling, det underbygges av all forskning på området, kommenterer forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl i Norsk Skolelederforbund. klare forventninger og sette tydelige mål for skoleutviklingen. I Oslo opplever 94 prosent av rektorene at skoleeier kommer med klare forventninger og tydelige mål for skoleutvikling Åtte av ti rektorer opplever at deres suksess blir målt etter økonomiske resultater, 21 prosent av dem i svært høy grad. Sju av ti rektorer opplever seg målt etter hvor godt de driver skoleutvikling og gjennomfører politiske vedtak. I Oslo opplever åtte av ti rektorer det samme. Åtte av ti rektorer i landet opplever at deres suksess måles etter elevenes fagresultater, 21 prosent i «svært høy grad». I Oslo opplever samtlige respondenter seg målt på elevresultater, 91 prosent av dem i «svært høy grad». Vi er 14 SL-ere på skolen, og jeg har fått varsel om at i hvert fall én til er i ferd med å melde seg inn. I dag er vi jevnstore med Lektorlaget, forteller Finn Robert, som har solid erfaring som tillitsvalgt. Han har vært både hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgt på flere andre undervisningssteder i Nord-Norge og Sør-Trøndelag. Finn Robert kommer fra Andenes i Nordland, og har jobbet som lærer siden 1987, etter mange år i industrien. Han har også erfaring fra norskundervisning for asylsøkere, fra da tilbudet eksisterte på Sætermoen i Troms. Finn Robert Strand underviser i spansk, tysk, norsk, samfunnsfag og geografi på den nye og moderne skolen med rundt 900 elever. Den språkinteresserte læreren kan dessuten gjøre seg forstått både på fransk, italiensk og rumensk. Hvorfor SL? Som lærer var jeg først med i Utdanningsforbundet. I SL er det kortere vei til toppen. At SL er medlem i LO, gir oss en ekstra styrke. Det er også viktig at det er lærere i LO som kan påvirke innad, sier Finn Robert, som før han ble lærer, har jobbet i flere store industribedrifter. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg synes det er artig å ha en brei kontaktflate. Som tillitsvalgt blir jeg kjent med folk fra flere avdelinger her i huset. Jeg synes også det er givende å delta på årsmøter, da treffer man representanter fra hele landet. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å passe på at medlemmene får den lønna de skal ha, og at de får betalt for pålagt overtid. Når alle i undervisningsstillinger trekkes flatt fem prosent i lønn på grunn av leseplikt regnet i hundredeler, så er det en hån mot lærerstanden. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune/fylkeskommune? I forhold til størrelse mener jeg at SL har stor gjennomslagskraft. Vi regnes ikke etter kjøttvekta, men etter hvor godt skolerte de tillitsvalgte er. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Bedre lønn og arbeidsforhold gjennom sentrale forhandlinger. Vi må være på vakt og sikre folk den lønna de skal ha. Det gjelder spesielt kontaktlærerne, som er pålagt 27 timer som kontaktlærer i året. De fleste jobber det mangedobbelte av dét, og særlig nye lærere synes det er vanskelig ikke å gjøre det de blir bedt om. Mange ledere har ikke helt oversikt når de delegerer oppgaver, og det er viktig at tillitsvalgte passer på. Språkelsker Hvilken bok leste du sist? En fagbok som heter «Språk og variasjon». Den handler om det katalanske språket, som ligger nært fransk og italiensk. Vi har en lærer på skolen fra Katalonia som nettopp er blitt medlem av Skolenes landsforbund! Gir mediene et rettferdig bilde av lærerne og skolehverdagen? Det som sies og skrives er veldig variabelt. Jeg tror ikke folk flest skjønner at lærerne er under et veldig press, ikke minst når det gjelder byråkratisering og digitalisering. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg har et feriehus på Frøya. Ellers liker jeg å reise. Spania er et fantastisk land med mange steder som turistene ikke har oppdaget. Jeg har vært i de femti største byene, og synes det er noen fine områder i Nord-Spania som få turister kjenner. Kulturbyer som Santiago og Lugo, for eksempel. Finn Robert Strand Alder: 52 Sivilstatus: Gift med Anne Grethe, en datter på 31 Arbeidsplass: Lektor med tilleggsutdanning, Byåsen videregående skole Tillitsverv: Plasstillitsvalgt for SL TAR EN SPANSK en: Spansklærer Finn Robert Strand reiser titt og ofte til Spania i feriene. Foto: MERETE HASETH 10 I skolen I skolen