medlemsbrevet Nr Norsk Sykepleierforbund Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "medlemsbrevet Nr 3 2010 Norsk Sykepleierforbund Hordaland"

Transkript

1 medlemsbrevet Nr Norsk Sykepleierforbund Hordaland 1

2 Innhold S.3. Fylkesleder Mary-Anne Goltens leder. S.4. IA-arbeidet i NSF S. 7 Seniorportrettet S. 9. Menn i sykepleien Vidar Teigen S.12.Menn i sykepleien. Sahin Kisacham S.14..Nyvalg tillitsvalgte i Bergen kommune. S. 15. Refleksjonskafè NSF-LPS. S. 16. Aktivetsoversikt. Vi takker Veslemøy Børesen for at hun har latt henne bruke noen av diktene hennes i dette nummeret. Informasjonsorgan for NSF Hordaland Opplag Ansvarlig redaktør: Mary-Anne Golten Redaksjonsansvarlig: Karl-Henrik Nygaard Redeaksjonen avsluttet 20.oktober 2010 Deadline for nr november 2010 Høstlig og travelt Høsten har vært preget av de lokale forhandlingene i lønnsoppgjøret. Kampen om likelønn er ikke vunnet. Dette er noe fylkesleder Mary- Anne Golten tar opp i sin lederspalte. Når dette skrives har regjeringen nylig presentert sin nye helseplan. Demografi, eldrebølge og samhandling er stikkord. I høst har det også vært fokus på sykelønn, sykefravær og inkluderende arbeidsliv. Det handler om kommende samfunnsforandring som vi har sett utvikle seg over tid. Vi kan ha ulike oppfatninger om både årsaker og bakgrunn for den såkalte arbeidslinja. Faktum er imidlertid at vi sammen er nødt til å ta viktige grep for å opprettholde og videreutvikle Velferdsstaten. NSFs prioritering av inkluderende arbeidsliv blir derfor viktig. UNIO har sammen med de øvrige hovedsammenslutningsorganisasjonene forlenget avtalen om inkluderende arbeidsliv med arbeidsgivernes ulike organisasjoner. Dette er en følge av samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og Staten. Samarbeidsforholdene i arbeidslivet er forankret i Hovedavtalen. Den feirer i år 75 års jubileum. Det er et jubileum det er all grunn til å merke seg. Den er et viktig element i den Nordiske velferdsmodellen. De gode samarbeidsforholdene, betyr imidlertid ikke at solide fagorganisasjoner med mange og aktive medlemmer ikke er viktig. Uten fagbevegelsens styrke - vår styrke - vil vi ikke kunne stå imot det press som vilkårlig følger av mangel på folk og ressurser i helsetjenestene. Vi ser det når det gjelder arbeidstid og lokale ordninger som kommer i konflikt med avtaleverket. Her vises det stor kreativitet fra arbeidsgiversiden. En kreativitet som umiddelbart kan virke forlokkende, men som lett undergraver mange års kamp for anstendige turnuser for sykepleierne. Gode turnuser er sykepleiernes viktigste vernemiddel. Det skal vi selv være med på å utforme til beste for våre medlemmer på kort og på lang sikt. Det er all grunn til å tro at resten av høsten og vinteren blir hektisk - og viktig! Norsk Sykepleierforbund Hordaland Torgallmenningen 3b, 5014 Bergen Besøksadresse: Torgallmenningen 3b, 2.etg. Telefon: Telefaks: E-post: Fra Nygårdsparken i Bergen Fylkesstyret Fylkesleder Mary-Anne Golten Tlf: Mobil: Nestleder Gunnar Takvam Tlf: Mobil: Styremedlemmer Helge Hopland Hanne Forthun Mariann Hovland Mette Mikkelsen Astrid Borge 1. varamedlem Aud Lisa Kjøl

3 Fylkesleder har ordet. Sykepleierne blir også provosert av likelønnsdiskusjonen. At det er mulig i 2010, for en arbeidsgiver, gjennom bruk av lønn, å signalisere at kunnskapen og innsatsen sykepleierne representerer i kommunene, er mindre verdt enn øvrige ansatte med høyskoleutdanning, det provoserer. At sykepleierne fremdeles blir brukt som salderingspost i kommunens økonomistyring kan en ikke unngå å se. For dette handler om beregning av hva en kan unngå å bruke penger på hva en slipper unna med. Sykepleierne har rolig latt dette skje. Det viser historien. Fremdeles hører vi om sykepleiere som takker ja til en stilling uten å etterspørre hva de får betalt for jobben de skal utføre. Kjære medlem Begrepet likelønn provoserer. Både arbeidsgivere og sykepleiere. Arbeidsgiverne vil nødig diskutere likelønn. Dels for at en da også må vedkjenne seg forhistorien til at dette området for manglende likestilling eksisterer, dels for at det er kommunene som sterkt har bidratt til at likelønnsproblematikken fremdeles lever i beste velgående. Men arbeidet for likelønnsuttelling til sykepleierne fortsetter. Samtlige ordførere og rådmenn i Hordaland har fått brev fra Fylkeskontoret som signaliserer NSF sine forventninger til hva de skal bidra med i likelønnsarbeidet. Dette handler om lokale ledere sin troverdighet, at de ser sin rolle i et viktig likestillingsarbeid. Oppsummeringen av lokale forhandlinger i år blir viktig dokumentasjon på hvordan kommunale ledere bruker sin rolle til å fremme likelønn. Mary-Anne Golten I forkant av tariffoppgjøret i 2010 signaliserte kommunenes ordførere og rådmenn, på deres tariffkonferanse, at likelønn Det ordner vi lokalt. Og derfor ble likelønnsutfordringen overlatt, i større grad enn hva NSF ønsket, til kommunene dette året. Det gjenstår å se om viljen til å bruke likelønnspotten på 1,1 milliarder, som ble avsatt til lokale forhandlinger, blir brukt til det den var tiltenkt. Dette handler om kommunenes troverdighet. 3

4 IA-arbeidet har høy prioritet i NSF Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard en av betingelsene for å opprettholde Velferdsstaten slik vi kjenner den. Nina Merete Kristansen ( til høyre) og Elisabeth Groseth Pøhner foreleste på temakurs for tillitsvalgte tidligere i høst. Nina Kristiansen tok grundig for seg bakgrunnen for og uviklingen av IA-avtalen og så denne i sammenheng med det som kalles den nordiske modellen. Den nordiske modellen Det sentrale i denne modellen er det korporativske element det tette samarbeidet mellom myndigheter, næringslivsorganisasjonene og fagbevegelsen. I dette systemet er organisasjonene viktige politiske premissleverandører. Modellen innebærer både stabilitet og forutsigbarhet og er blitt et forbilde for mange land. Det har gitt trygghet for arbeidstakerne og stabilitet for næringslivet. Det har gjort det attraktivt å investere i norsk næringsliv. Modellen er likevel under press. Et av områdene som er utsatt for kritikk, er sykelønnsordingene. Norge har en av verdens beste sykelønnsordninger, og sykefraværet er et av de høyeste i verden. Oppretthold velferdsstaten Nina-Merete Kristiansen gikk i liten grad inn på årsakene til dette. Hun understreket imidlertid at en reduksjon i sykefraværet er Med denne bakgrunnen har organisasjonene på arbeidstaker og næringslivssiden blitt enige om en forlengelse av IA-avtalen. Det er imidlertid gjort en del viktige endringer. Partene er enige om at dersom målet om å redusere sykefraværet, sikre flere tilrettelagte arbeidsplasser og få flere med i arbeidslivet, ikke lykkes vil det få konsekvenser for en fortsatt opprettholdelse av dagens ordning. Bak det hele lurer innføring av karensdag. Noe som flere av stortingsopposisjonens partier har varslet vil komme om de får stortingsflertall. Den nye IA-avtalen vil gjelde frem til 31.desember Utviklingen av sykefraværet i Norge 1.4 mill legemeldte sykemeldinger i løpet av et år Ca personer er sykmeldt i løpet av et år Tapte årsverk utgjorde: i 2008 Partenes forpliktelser Kvinner og eldre har høyest sykefravær Når NSF nå og fremover vil fokusere så sterkt på IA-avtalen,

5 skyldes det de forpliktelsene som partene har tatt på seg. Det betyr styrket informasjon til medlemmer og tillitsvalgte om avtalen. Det vil skje gjennom foredrag, kurs og nytt informasjonsmateriale. NSF har også en viktig rolle i å bidra til forsøksordninger og å sette aktivitetsmål inn i de ulike tariffområdene. NSF ønsker en generell IA- medvirkning på alle nivåer. Myndighetenes forpliktelser Myndighetene har forpliktet seg til å følge opp avtalen blant annet ved å stille virkemidler til rådighet for IAvirksomhetene. Oppfølgingen av sykemeldte innebærer også et større krav til fastlegene om å følge opp pasienter som er sykemeldte. Gradert sykemelding vil være den dominerende sykemeldingsformen. Det påligger legene i større grad å vurdere arbeidskapasiteten til den enkelte pasient/ arbeidstaker. Arbeidsgivers ansvar Arbeidsgivers medfinansiering er styrket. Tanken er at ved å være med på finansiere endringene vil det styrke arbeidsgivers oppfølging av langtidssykemeldte og å medvirke til at hovedregelen blir gradert sykemelding. Arbeidsgiver må ha fokus på egen virksomhet. Det er enighet mellom partene og i overensstemmelse med forskning, at løsningene i hovedsak ligger på en den enkelte arbeidsplass. Lederansvaret er sentralt. Det må også legges større vekt på arbeidsmiljø og nærværsfremmende arbeid, forebygging og tilrettelegging. For å få dette til må ledere, verneombud og tillitsvalgte skoleres. Kravet om å legge forholdene best mulig til rette, vil bli videreført. Arbeidsgiver har ansvar for å inngå samarbeidsavtale med NAV. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV blir IA- virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler Betingelsen for å bli en IA- virksomhet er at arbeidsgiver og de ansatte er enige om dette og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene. Spesielle rettigheter IA- virksomheter får rettigheter som bare er forbeholdt disse virksomhetene. NAVs arbeidslivssenter vil en egen kontaktperson. Tilretteleggingstilskudd, honorar til bedriftshelsetjeneste og rett til utvidet egenmelding for de ansatte er andre rettigheter. komme til bake i jobb. Tillitsvalgtes rolle forsterket Tillitsvalgte og verneombudene har en viktig og forsterket rolle. For NSF er det viktig at tillitsvalgte her ser sin utvidede rolle. Som organisasjonsledde lokalt skal tillitsvalgte følge opp IA på arbeidsplassen og være en pådriver i dette arbeidet. NSF forventer at tillitsvalgte skal være positive holdningsskapere. De skal bidra til å skape positive holdninger til avtalen og oppfølgingen av den i forhold til ledelsen og medlemmene. Det handler om å skape grunnleggende inkluderende holdninger i miljøet. Det er også viktig å være klar på at tillitsvalgte er i en likeverdig relasjon til arbeidsgiver og overfor andre tillitsvalgte og verneombud. Tillitsvalgte har en sentral og forsterket rolle som forslagsstiller, konfliktløser, megler, grensesetter og forhandler. I forhold til det enkelte medlem skal den tillitsvalgte være en støttespiller der det legges vekt på hvilke behov medlemmet har i arbeidssituasjonen, deltaker i samtaler med arbeidsgiver og oppfølging av sykefravær og behov for tilrettelegging. Ansatte og IA- avtalen Alle ansatte forplikter seg til systematisk samarbeid for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser der det inngås lokale samarbeidsavtaler (I tillegg til forpliktelsene som ligger i arbeidsmiljøloven) Det er laget et omfattende brosjyremateriale som er tilgjengelig på nettet og i papirform fra NAV. Fra den sentrale ledelsen i NSF og NSF som organisasjon vil IA- arbeidet ha en stor plass i tiden fremover. Dette handler om en samarbeidsavtale som alle parter vil ha nytte av og om den ikke lykkes, vil kunne få store konsekvenser for den Velferdsstaten vi så gjerne vil beholde. Avslutningsvis tok seniorrådgiver Elisabeth Groseth Pøhner over og formidlet en glede og entusiasme knyttet til det å skape gode arbeidsplasskulturer der hensyn og omsorg for hverandre skal skape både trivsel og friskere arbeidstakere. Legens rolle Som nevnt er legens rolle forsterket. Det er legen som sykemelder og graderte sykemeldinger vil bli det normale. NAV vil hat ansvar for å melde tilbake til legen om hvordan pasientens sykefravær og oppfølging har utviklet seg. Legene vil få en obligatorisk opplæring. Noe av ideen med å trekke legen tidlig med, er å redusere den tiden som arbeidstakeren går sykemeldt. Det innebærer at det allerede etter fire uker skal lages en oppfølgingsplan. Etter åtte uke skal det avholdes et dialogmøte der også legen skal delta. Arbeidsgiver har ansvar for å legge forholdene til rette slik at den som har vært syk kan 5

6 Egenmelding Noen begreper som gjelder IA- virksomheter Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Hovedregelen er at retten til egenmelding kan brukes i opptil tre kalenderdager fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Dersom bedriften du jobber i, er en IA- virksomhet, kan du imidlertid bruke egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per fraværstilfelle. Ved nytt sykefravær innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager som det ikke foreligger sykmeldingsattest for. Når du har brukt opp de tre eller åtte egenmeldingsdagene i løpet av en 16 dagers periode, må du arbeide sammenhengende i 16 kalenderdager før egenmelding kan brukes på nytt. Er du syk utover egenmeldingsdagene, må du kontakte legen. Egenmeldte fraværsdager forutfor sykmelding fra lege, regnes som brukte egenmeldingsdager Aktiv sykmelding Gjennom aktiv sykmelding kan den sykmeldte opprettholde kontakten med arbeidsplassen og utprøve/avklare egen arbeidsevne. arbeidsoppgaver, eventuelt etter tilrettelegging, er graderte sykepenger rett ytelse. Varighet Perioden med aktiv sykmelding er begrenset til 4 uker i tilfeller der den sykmeldte arbeidstakeren ved utløpet av perioden kan forventes å kunne gjenoppta arbeid, og til 8 uker dersom rehabiliteringen eller tilretteleggingen tar lengre tid. Både 4-ukers og 8- ukers perioder kan forlenges etter vedtak fra NAV. Det er en forutsetning at sykdommen ikke er til hinder for slik aktivitet. Samarbeid Det er viktig at partene i fellesskap finner fram til en god løsning for tilrettelegging av arbeidsoppgavene. For at NAV skal kunne godkjenne aktiv sykmelding, må arbeidstaker og arbeidsgiver sammen utarbeide en konkret plan for aktiviteter i sykmeldingsperioden. Planen er forpliktende for begge parter. Konkret skal planen beskrive innholdet i tiltaket, hensikten med det, hvor lang tid aktiv sykmelding ønskes brukt og hvem som er ansvarlig for evaluering og oppfølging i virksomheten. Planen sendes ditt lokale NAV-kontor og må være undertegnet av både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Hva kan du få? Du beholder sykepengene. Sykepenger kan utbetales i maksimum 52 uker, og perioden som aktiv sykmeldt inngår i disse ukene. Søknad Både arbeidstaker, arbeidsgiver, lege/sykmelder og NAV kan ta initiativ til aktiv sykmelding. Det anbefales at den sykmeldte drøfter aktiv sykmelding med sin lege/sykmelder, i sær gjelder dette hvis det er tvil om opplegget er medisinsk forsvarlig. Det utarbeides en plan - som beskrevet ovenfor - som sendes ditt lokale NAV-kontor for godkjenning. IA-virksomheter har mulighet til å starte aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra NAV. "Avtale om aktiv sykmelding" sendes til ditt lokale NAV-kontor for godkjenning ved oppstart. For alle andre fungerer ordningen slik at NAV skal godkjenne aktiv sykmelding på forhånd. Hvorfor Det er lettere å si nei enn å forklare hvorfor jeg ikke kan si ja. Beskrivelse av ordningen Aktiv sykmelding er en ordning som gir mulighet til å prøve seg i arbeid på tross av sykdom. Lege/sykmelder skal først ha vurdert gradert sykmelding, før aktiv sykmelding anses aktuelt. Veslemøy Børesen Forutsetninger En forutsetning er at arbeidsgiver finner andre arbeidsoppgaver i tilknytning til utprøving av funksjonsevnen, opplæring i nye oppgaver eller arbeidstrening. Du beholder sykepengene, og arbeidsgiver betaler lønn bare i arbeidsgiverperioden. Dersom du derimot delvis kan utføre dine vanlige arbeidsoppgaver eller nye

7 Seniorportrettet Veslemøy Børesen portretterer Marit Nes Organisasjonsmenneske Marit Nes vokste opp i en kreativ familie. Hennes far var journalist og kunstmaler. Moren var yrkesaktiv som leder av korrekturavdelingen i Bergens Tidende. Der arbeidet begge foreldrene. Paris Da Marit var 8 år i 1938, bodde hun 1 år i Paris sammen med sine foreldrene. Faren hadde fått et kunstnerstipend. Hun ble da kjent med to jenter som ble hennes lekekamerater. Begge jentene var jødiske flyktninger. Familien fulgte råd de fikk og rakk derfor å komme hjem til Norge før krigen brøt ut i Hofteproblemer Marit har medfødte hofteproblemer. Allerede i ungdommen var hun operert flere ganger. Det var imidlertid ikke dette som gjorde at hun tidlig i ungdommen bestemte seg for å bli sykepleier. Sykepleierutdannelsen I 1951 begynte hun utdannelsen som sykepleier ved Haukeland sykepleierskole. Hun ble så ansatt som sykepleier på medisinsk undersøkelsesenhet på Haukeland sykehus. I hele sitt liv har organisasjonsarbeid vært svært viktig for henne. Og det er ikke bare èn organisasjon som har nytt godt av hennes arbeidskapasitet og entusiasme. Helt fra tidlig ungdom var hun med i Venstre, hvor hun også 30 år gammel, traff sin ektemann. Dele på oppgavene Marit var hjemmearbeidende i noen år da barna var små. Hun hadde både da og senere som yrkesaktiv sykepleier et godt samarbeide i hverdagen med sin mann. At de skulle dele på oppgavene i hjemmet ble de enige om da de giftet seg. Dette samarbeidet fortsatte. Etter hvert som årene gikk, tilpasset det seg nye faser i deres samliv inntil henne mann brått døde for 9 år siden. Venstre, Venstre, Venstre Selv om hun hadde to små barn, fikk hun tid til å delta på landsmøter og fylkesårsmøter for Venstre. Det hendte at hun hadde sine 2 små barn med seg når hun som politiker måtte reise på utenbys møter. I 1950 og 1960 åra hadde hun sine politiske verv i bystyret og formannskap for Venstre og møtte også en periode på Stortinget som vararepresentant. 7

8 Speideren Helt fra krigen sluttet har hun vært aktiv som speiderleder. Hun har vært på landsleire og kretsleire og en av de gangene hun var leirsjef hadde hun sin 6 mnd. gamle baby med. Både politikken og speiderbevegelsen har vært og er viktige deler av hennes liv. Fortsatt er hun aktiv i begge organisasjonene men med oppgaver tilpasset hennes nåværende aktivitetsnivå. Sveits I 1956 mens hun arbeidet på medisinsk undersøkelse, søkte hun permisjon og dro til Sveits for å arbeide på et tuberkulose sanatorium. Dette var året da russerne invaderte Ungarn. På sanatoriet tappet de blodgivere. Blodet ble sendt til Ungarn. Som det friluftsmenneske hun var, fikk hun også tid til å stå slalom. Da kom på de turskiene hun og venninnen hadde med fra Norge til nytte. Etter hvert mestret hun slalomteknikken slik at hun hadde glede av det. I slalombakkene brukte hun hele tiden de norske turskiene. Avdeling for dialyse Hun visste at andre organisasjoner som det var naturlig for NSF å sammenligne seg med, hadde slike tilbud til sine pensjonister. Hun undret seg over hvorfor det for hennes yrkesgruppe ikke var slik. Etter å ha vært styremedlem i 1 år, ble hun i 2000 valgt til leder av SPF. Dette vervet hadde hun i 8 år inntil hun ikke lenger ønsket å stille til gjenvalg for to år siden. Med sin ledererfaring og personlighet har hun vært med å bygge opp SPF til det forum vi kjenner i dag. I tillegg har hun vært en av de to styremedlemmene som har besøkt flere andre av NSFs fylkeskretser og delt av sin erfaring, slik at det nå innen NSF er flere enn ett forum for pensjonerte sykepleiere. 80 år Marit Nes fyller 80 år 3. november. Vi gratulerer henne hjertelig med dagen. Foto: Karl-Henrik Nygaard I1972 ble det på Haukeland sykehus åpnet en egen avdeling for dialyse. Marit hadde da i noen år fortsatt å arbeide på undersøkelsen samtidig som hun fikk opplæring i forskjellige dialyseteknikker. Det var ingen pasienter som deltok i denne prosessen. Etter hvert fikk avdelingen en ny type kunstig nyre som kunne brukes til behandling av pasienter. Maskinen finnes i dag på museet ved Haukeland sykehus. Sykepleiernes pensjonistforum i Hordaland Avdelingssykepleier Marit ble i 1972 spurt om hun ville bli avdelingssykepleier på den nye dialyseavdelingen. Hun sa ja, men på en betingelse - at hun fikk en mannlig assisterende avdelingssykepleier. Hun fikk det som hun ville og i tillegg også en mannlig hjelpepleier på avdelingen. Marit hadde god erfaring i å samarbeide med menn. Først og fremst med sin ektemann men også fra politikken og speiderbevegelsen. Som leder på "dialysen" fikk hun bruk for sine evner til å planlegge, strukturere og delegere oppgaver. I holdningen til medarbeiderne viste hun at hun ikke var opptatt av egen prestisje. Hun visste at samarbeide og omsorg var viktige faktorer for et godt arbeidsmiljø, og var klar over at hun som leder hadde hovedansvaret for å gjennomføre dette i praksis. En aktiv pensjonist Marit var i fullt arbeid til hun pensjonerte seg 65 år gammel. Hun var også yrkesaktiv som ringevikar på blodbanken fram til hun fylte 70 år. Hennes arbeidsinnsats ble ikke avsluttet selv om hun var 70 år. Hun var en av de pensjonerte sykepleierne som møtte til første samling for å stifte Sykepleiernes pensjonistforum NSF Hordaland (NSF-SPF) SPF et viktig forum Styret i pensjonistforumet i Hordaland fra venstre Randi Ottesen, Veslemøy Børesen, Unni Nicolaisen og Rønaug Hammer. Konni Bakke var ikke tilstede da bildet ble tatt. På årsmøtet 6.oktober ble Ingeborg Sandven Hindal valgt inn som ny vara i styret. Konni Bakke gikk da ut. Marit var helt fra begynnelsen av interessert i dette arbeidet. Da hun ble pensjonist hadde hun følt en tomhet og et savn etter et forum som kunne gi henne faglig og kollegial tilhørighet.

9 Menn i sykepleien En annerledes røst Møte med sykepleier Vidar Teigen valgt en annen karriere etter hvert. Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard Da Vidar Teigen deltok på tillitsvalgtsopplæring til NSF, ble han lagt merke til. Den kraftige røsten og klare og tydelige talen, var annerledes enn det vi vanligvis møter på innføringskursene for tillitsvalgte. Den femtiseks år gamle sykepleieren fra Husnes bærer i seg en tradisjon fra arbeiderklasse og fagbevegelse. Røsten er kraftig og når den buldrer er den rett på sak. Rasjonell og ingen akkederinger om ubetydeligheter. Han har en røst som en skytebas. Anleggsarbeid har da også vært en viktig del av Vidars arbeidserfaring. En arbeids- og livserfaring som få sykepleiere kan hamle opp med. Gründerfamilie Far til Vidar var anleggstømrer. Senere bygget han opp eget entreprenørfirma. Moren var hjelpepleier. Familien fikk etter hvert en viktig posisjon i den vesle vestlandsbygden. Vidar tilhørte de respektert de som hadde anerkjennelse. Det var en ressurssterk familie. Vidar var den andre av seks i søskenflokken, men eneste gutten. Han skulle imidlertid ikke bli den eneste sykepleieren. En av søstrene til Vidar utdannet seg også til sykepleier, men har Anleggsarbeideren Det var naturlig for Vidar å følge i farens spor. Han likte det tunge kroppsarbeidet. Da han hadde anledning til det tok han sertifikat for å kjøre både kraner og anleggsmaskiner. I en periode skiftet han ut anlegg og tunnelarbeid med sjø og hav. Han ble sjømann. Det var ingen flukt hjemmefra, men heller en lengsel etter å se verden. Å oppleve andre land og folk ble viktig for han. Det ga mersmak. Han hadde hyre på skip som fraktet nye biler fra Japan til USA. Jo mer han reiste desto mer ville han se. Verden ble en mulighet for opplevelser han ikke fikk hjemme. Han hadde eventyrerens blod i seg. Midtøsten Som 26åring vervet han seg til FN-styrken i Libanon. Her ble han leder for bergingsseksjonen. Han var med på å rydde opp etter trafikkulykker og få folk ut av søndersprengte hus. Han fikk se fattigdom og konsekvensene av den krig og elendighet som har vært så fremtredende i Midt-Østen i mange år. Det var også gode opplevelser. Han får et lengselens glimt i øyet når han forteller om skiturer på 3000 meter høye fjell i Libanon og turer til de greske øyer der han kom i kontakt med sjefsflygeren til den saudiarabiske kongefamilien. Det viste seg at flygeren hadde jobbet to år i Norge og snakket norsk. På den måten klarte Vidar og en venn å skaffe seg innreisetillatelse og visum til et på 9

10 mange måter lukket land Saudi-Arabia. Han hadde klart noe norske myndigheter ikke trodde var mulig. Den myndige og livserfarne 26 åringen fra Kvinnherad fremhevet seg på mange måter blant de norske soldatene. Han visste å ta ordet og lot seg ikke dupere til å holde kjeft om det var noe han fant urettferdig eller galt. Han bar i seg den kraft og røst som kjennetegner så mange Sunnhordalendinger og Hardinger. En røst som bærer i seg en stolt tradisjon fra arbeiderklassens kamper gjennom de siste hundre årene. Erfaringen fra Libanon og tillitsvalgtsoppgavene styrket ytterligere den selvtillit han hadde opparbeidet gjennom sitt korte, men begivenhetsrike liv. Til sammen ble det to år i Libanon. Han vendte kursen hjemover like før krigen mellom Libanon og Israel brøt ut i Hjemme bar det tilbake til byggebransjen. Han jobbet på store anlegg som Ulla-Føre og kraftverket i Alta. Der kjørte han en av de største tårnkranene i verden. Høydeskrekk hadde han ikke. I Oslo var han forskalingsbas på Aker Brygge og tok del i veibygging og forskaling av tunneler til veiportaler. Han fikk senere også anledning til å være med å bygge sementfabrikk i Kjøpsvik i Nordland og kraftverk på Grønnland. Det var før issmeltingen tok til for alvor. Arbeidet var hardt og dagene lange. Opp mot is- kappen jobbet han til tider mer enn hundre timer i uken. Etter hvert ble han lei av barakkelivet langt fra folk og lange dager hjemmefra. Han hadde bare seg selv å tenke på. Verre var det for familiefolk. Fra brakke til helsesektor Egne kvaliteter ga spire til et annet liv. Han hadde opplevd at han hadde gode evner til å kunne kommunisere med mennesker, være et medmenneske og en støttespiller for andre når det trengtes. Særlig trekker han frem erfaringen fra Libanon. Da han kom tilbake til Kvinnherad søkte han seg jobb i HVPUomsorgen. Det som kun skulle være en sommerjobb, kom til å vare i to år. Deretter ble han ansatt i Fylkeskommunen. Han tok seg av ungdommer fra Bergen som hadde et vanskelig og utfordrende liv. De bodde hjemme hos ham. Han ble som en far for dem. Han ler når han forteller om striden for å få de unge til å gjøre lekser. De kjeftet tilbake og ba han gjøre leksene selv. Det ble en utfordringen han tok til seg. Han hadde selv liten utdannelse og tok derfor fatt på gymnaset som privatist og skaffet seg litt etter litt studiekompetanse. Høgskolen i Bergen Vidar startet på desentralisert sykepleierutdanning organisert av Høgskolen i Bergen. Han fremhever valgmulighetene og det internasjonale perspektivet i yrket som viktig. Da han startet utdannelsen fikk han stipend på ,- og permisjon med lønn fra sykehuset på Valen. Bindingstiden var to år. Studietiden var en god tid. Den ga mulighet til mange opplevelser og kunnskap han ikke ville ha vært foruten. Dyktige og engasjerte lærere stimulert til både engasjement og lærdom. Det desentraliserte studiet foregikk i stor grad via TV-overføringer til sykehuset på Valen og Internett. Hver fjortende dag kom en lærer og samlet studentene til studiegrupper. I tillegg hadde de syv ukesamlinger i halvåret når det ikke hadde praksis på sykehuset. Afrika Utferdstrangen til Vidar var fortsatt stor. Da han og 29 av medstudentene fikk anledning til å ta noe av praksisen i Afrika lot han seg ikke be to ganger. Dypt inne i Afrikas skoger i Tanzania dro de. Vidar kom til Haydom Lutheran Hospital. Langt ute i bushen der det knapt var veier fikk de se og utøve sykepleie til mer enn 350 pasienter. Vidar skrev dagbok om sine opplevelser fra oppholdet som varte fra februar til april Dagboken I dagboken skriver han blant annet: Dagane blir litt rutine her og, men alle trivest og er i godt humør. Vi jobbar på sjukehuset på fleire avdelingar. Vi lærer studentane å synge på norsk No livnar det i lundar Elles undervise eg framleis studentane her i data, elles tar eg og Steinar og lærer dei om Noreg med ein CD eg har med hit. Dei har og fått to cd er med Anatomisk atlas frå meg som dei sjukepleiestudentane her kan bruke i undervisninga. Utstyret her er eldre enn då eg byrja med data. Så livet er bra, vi minkar ikkje i vekt, men aukar heller nokre av oss. Stemninga er fin og eg og Steinar har og flytta inn i meir vanleg hus etter Norsk standard. Vi har starta å skrive på pedagogisk prosjekt og det er kjekt å drive med. Kari er i Moshi og vi styre litt på sjølv, og det går fint. Steinar, Sylvi og eg er ferdig med ½ evaluering og det gjekk bra. Elles må eg seie at eg trur eg lære mykje meir her en heime. Det er mange fleire pasientar, Det skjer mykje der heile tida. Vi får sjå det same fleire gangar. Vi er og på operasjonsstova og ser dei operere, og det er berre vi som setter grenser for kva vi vil øve på, men å skjære det får vi vel ikkje. Bente og Ingrid er komme fort inn i systemet og humøret tyder på stor trivsel og på bra engasjement på alle måtar. Elles får vi god kontakt med pasientane. Det at eg vaska ein pasient i senga har fått mykje å seie for meg. Dei forventar ikkje slikt av oss ser det ut for. Dette har ført til at alle 12 pasientane på det rommet smiler om kapp når eg kommer inn der. Det er så trongt der at vi må kjøre ut to senger for å få dei dårlegaste på badet med rullestol. Elles ligg det ofte to i sengene. Dei som ikkje betalar får ikkje reise frå sjukehuset før dei har betalt. Desse pasientane ligge ofte på golvet på rommet eller ute i gangen. Dei er flinke til å hjelpe andre pasientar. Det er og mange pårørande som overnattar med sine pasientar. Det er dei som må være med å bade sine pasientar og lage og gi dei mat... Da Vidar kom tilbake til Valen og Norge tok han og de andre studentene til med å organisere en pengeinnsamling som skulle gå til utdanning av sykepleiestudenter ved Haydom sykehuset. Kommunisere med tegninger Vidar er opptatt av kommunikasjon. Han er bevisst på at kommunikasjon skjer både på et verbalt og nonverbalt plan. I Afrika fikk ha oppleve hvor utfordrende det er å kommunisere når både kultur og språk står langt fra hverandre. På sykepleierhøgskolen skrev han hovedoppgave om hvordan det var mulig å kommunisere viktige budskap til pasienter ved hjelp av tegning. Når Vidar viser meg hvordan tegneskjemaet han bruker fungerer, formidler han et sterkt engasjement. Han tegner og snakker enkelt om kompliserte psykososiale prosesser på en rasjonell og enkel måte. Han bruker gjerne metaforer når han snakker for å forenkle sine visuelle bilder. Han har en rasjonell tanke ekstrem rasjonell forteller han at noen har karakterisert han som. Engasjementet han viser for andre synliggjør imidlertid en mann med store omsorgskvaliteter en som bryr seg om sine medmennesker, ikke minst de som sliter i livet. Det er nok også derfor at han funnet en viktig plass hos sin nåværende arbeidsgiver : BUFetat i Bergen. I Barne- og Ungdomsetaten møter han ungdom som har store utfordringer i livet. Mange av dem har hatt dårlige

11 relasjoner til voksne, mangel på grensesetting og fravær av noe som har sett dem som individer. Vidar jobber på Bjørgvin Ungdomssenter. Her føler han seg hjemme blant både personell og klienter. Det er et sted han får brukt både sin livserfaring og kunnskap. Menn bør bli sykepleiere! Vidar oppfordrer menn til å utdanne seg til sykepleiere. Hvordan vil han få det til? Det er viktig å reklamere for yrket. Vi må vise at det er mange menn som jobber innafor yrke. Han påpeker samtidig at menn ennå ofte er hovedforsørgere og at lønnen bør opp. Elles bør det fokuserast på at menn må føle ansvar i dette med å jobbe innafor omsorgsyrket. Vidar er opptatt av lønns og arbeidsforhold. Det har han lært gjennom alle de yrkene og utfordringene han har hatt. Da han jobbet på Valen som ferdig utdannet sykepleier var han i en periode tillitsvalgt. Å tydeliggjøre lønnskravene til sykepleierne var han opptatt av da, slik han også nå engasjert argumenterer for å få opp lønningene til sykepleierne. Vidar mener omsorg ikke har noe med kjønn å gjøre. Sykepleie er et omsorgsyrke, sier han. Omsorg på den måten bør alle kunne yte. Sykepleierne bør gjenspeile snittet av kjønnsfordelingen i befolkningen. Å ha en ballanse mellom kjønnene i yrket og på arbeidsplassene, ser han på som viktig. Kvinner og menn kan imidlertid ha svært så ulike måter å se og oppleve virkeligheten på. Han mener menn kan ha en mer direkte måte å se tingene på. De vil ikke ha lange diskusjoner. Når det gjelder lønn blir han gjerne litt irritert når det stadig påpekes at det er menn som får høy lønn og som blir sjefer. Det er jo et valg de tar og kvinnelige sykepleiere kan lære av. sier han. Når det gjelder kjønnsfordelingen på arbeidsplassene er han ellers opptatt av at det er lettere å ha menn i jobb om det blir flere menn i yrket. Konstruktiv kritikk Vidar har naturlig talent for å være tillitsvalgt. Det har han vært både i forsvaret, på Valen og nå i BUF-etat. Han blir hørt og lyttet til. Har lett for å få tillit. Han tier ikke om det er noe han er uenig i eller når han opplever at det trengs nye innspill og argumenter. Han er opptatt av at kritikk må kombineres med å fremheve det som er positivt. Han har et godt forhold til sine egne ledere og føler at han har en god dialog med dem. Det er viktig at ledelsen er synlig og tilgjengelig. Når ansatte sliter fordi det er lite folk på jobb, ser han på som en stor utfordring. Her har ledelsen en viktig oppgave. De må erkjenne utfordringene, hjelpe til med å ta avgjørelsene og lytte til de ansatte. Dette er utfordringer han også opplever som tillitsvalgt. sterkt inspirert av oppholdet i Afrika. Det var en del av utdannelsen han tok på Høgskolen i Bergen. Det bør være litt mer liv og røre i studiet, ifølge Vidar. Han synes dessuten at det til tider kan bli en vel mye ovenfra og ned holdning på lærestedene. Fokus på anerkjennelse. Den 56 årige kvinnheradingen er en aktiv mann. Sjelden har jeg møtt en sykepleier som til de grader brenner for pasientene sine. Han kommer nær dem i den settingen han jobber. Han føler med dem i de utfordringene de har i livet. Han vet hvor mye anerkjennelse betyr for et ungt menneske. Det vet han av egen erfaring og det klarer han å formidle ved sitt eget trygge nærvær. Et nærvær som han vet at de unge setter pris på også når de er utadgerende og kravstore. Fritiden betyr mye for Vidar. Turer med bikkje i vestlandsk fjellheim og reiser i det store utland, gir overskudd og perspektiver for han. Å lære det nære å kjenne gjennom det store og fjerne, har han praktisert gjennom alle de ulike reiser, jobber og møter han har hatt i sitt opplevelsesfylte liv. Hvor er jeg Hvor er jeg - har noen sett meg - ja, i hverdagens relieff hugget i en mur av tause øyne, i muntre kvelder surrealistisk trukket opp med Bacchus røde blekk, i netter med ansiktet taust og nakent bak søvnens glassmonter. Her er jeg - skulpturen hugget I grålysets marmor, konturer som står og venter mellom natt og dag. Veslemøy Børesen På rett plass Det er et stort sprang fra å være anleggsarbeider til bli sykepleier. For Vidar Teigen har imidlertid dette vært et godt og riktig valg. Han trives godt i yrket, men ser samtidig at det er mange store utfordringer. Presset mot kvalitet, fremhever han som særlig stort. Det blir for lite tid til pasientene og for sparsomt med tid til samtale. Samtale og nærhet er særlig viktig i forhold til den gruppen ungdommer han arbeider med. Når fokuset flyttes fra pasient til økonomi, bærer det galt av sted. - Det blir tid og penger som bestemmer og ikke at pasienten får en betre omsorg. Utdannelsen trenger også fornyelse mener han. Selv ble han 11

12 Menn i sykepleien En norsk tyrker i Bergen. Møte med Sahin Kisacam (35) Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard inn på dette studiet i Tyrkia. Å studere medisin i Syria ble løsningen. Det ble en viktig og betydningsfull hendelse i hans liv. For å studere medisin i Syria var han nødt til å lære seg arabisk. Han hadde vokst opp i en arabisk familie med arabisk som morsmål, men hadde aldri lært å lese og skrive arabisk. Skolegangen foregikk på tyrkisk. Pernille Under studiene i Syria møtte han ektefellen, Pernille, en østlandsjente som også hadde funnet veien til Syria for å lære seg arabisk. I dag underviser hun ved Universitetet i Bergen i arabisk grammatikk. Etter ett år i Syria dro Pernille tilbake til Bergen for å avslutte sitt hovedfag i arabisk. Et halvt år senere kom Sahin etter. Det var grundig gjennomtenkt. Sahin hadde på forhånd prøvebodd i Norge i tre måneder da han gikk på språkkurs i Oslo sommeren I løpet av denne tiden fikk han et positivt inntrykk av et land som etter hvert skulle bli hans eget. Det er langt fra den tyrkiske landsbyen Gökmeydan, Sahin Kisacams fødeby, til Bergen. Sannsynligheten for at han skulle havne i Vestlandets største by var ren tilfeldighet. I den vakre byen like ved grensen til Syria vokste den kommende sykepleieren opp sammen med fem søsken. Fire jenter og to gutter. At Sahin skulle bli sykepleier i eldreomsorgen i Bergen, var enda mer tilfeldig. Selv om Tyrkia på mange måter er et vestlig land, er utfordringene knyttet til landets beliggenhet mellom Asia og Europa mange. Kulturen er i stor grad preget av konservative og tradisjonelle holdninger til menn og kvinners yrkesvalg. Å velge sykepleieyrket for en mann er mindre vanlig i Tyrkia enn i Norge. I det tradisjonelle familieorienterte samfunnet er far i huset i hovedsak familiens overhode. Faren ville absolutt at han skulle bli lege. Sahin lyttet til sin far og søkte medisinerstudiet, men kom ikke Norsk statsborger I dag er Sahin norsk statsborger. En statsborgerskap som er sterk forankret hos ham både når det gjelder norskkunnskaper og kulturell identitet. Da Sahin kom til Norge og Bergen fikk han jobb som hjelpepleier -assistent på Domkirkehjemmet. Han ler når han forteller at han ble lønnet i lønnstrinn 2. Lønnen var lav, men han fremhever likevel tiden ved Domkirkehjemmet som viktig. Han fikk vise hva han var god for og lærte mye. Det viktigste var likevel kanskje at det ga han en grunnleggende motivasjon til å velge sykepleieryrket.. Erfaringen i pleien var viktig, men det betydde vel så mye at han lærte seg det norske språket. Et språk som han i dag har gjort til sitt eget både muntlig og skriftlig. Hjemme snakkes det kun norsk. De gode norskkunnskapene kom godt med i studiet. Diakonissehjemmets høgskole Sahin startet sykepleierutdanningen på Diakonissehjemmets høyskole. Han verdsetter måten han ble tatt imot på de ulike praksisplassene. Best likte han praksisen i geriatrisk sykepleie. Han liker kontinuiteten i arbeidet på sykehjem. Arbeidet har vært motiverende. Han har derfor tatt tilleggsutdannelse i geriatri, miljøarbeid og psykisk helse. Totalt 30 studiepoeng har det blitt.

13 Familiebasert eldreomsorg I Tyrkia er det tradisjonelt familien som tar seg av de gamle. De gamle har respekt slik det er i de fleste land i verden. Sahin har tenkt mye over forskjellen i holdningen til eldre i Norge og Tyrkia. I Tyrkia er de eldre er en del av hverdagen på godt og vondt. Barna tar seg av sine foreldre. Familien er tett knyttet til hverandre. Her i Norge bor folk alene i et hus eller sykehjem. Folk bor veldig skjermet. De eldre ønsker ikke til å være til bry for sine nærmeste. Jeg har jobbet med eldre i 12 år nå og opplevd at en del av de eldre ikke får besøk eller minimalt av det. Det synes jeg er rart. Sahin kommer fra enkle, men gode kår i Gökmeydan. Faren var trailersjåfør et respektabelt yrke, men som også betydde mye reising og lange perioder hjemmefra. Det ble derfor et kvinnedominert hjem han vokste opp i. I Tyrkia er fattigdommen og forskjellene mellom de ulike sosiale gruppene i befolkningen store. Sahin verdsetter det gode velferdssystemet vi har i Norge. Et velferdssamfunn han gjerne vil gi sitt bidrag til. Det gjelder både levemåten, utdannelse og helsetilbud. Kunnskapssøkende Sahin har en stor vilje til å lære. Han er en mann som søker kunnskap. Da det bød seg muligheter til å ta videreutdannelse innenfor områder han ville kunne ha nytte av i egen sykepleiepraksis, grep han dem begjærlig. Han er også takknemlig for at Bergen kommune ga støtte slik at han gratis kunne ta slik videreutdanning. Sykepleieyrket Sahin valgte sykepleieryrket fordi det ga mulighet til å arbeide innenfor en rekke områder. Det ville gi han en sikker jobb og mange muligheter til personlig utvikling. Sykepleie er spennende både som fag og som yrke. Jeg kan velge å jobbe forskjellige steder som for eks. på sykehus, sykehjem, aldershjem, ambulansetjenesten, rehabilitering, forebyggende arbeid, helse opplysning, bedrift helsetjenesten, rådgivningstjenester, humanitære organisasjoner og sanitet arbeid i forsvare. I tillegg til det kan man ta videreutdanning innenfor forskjellige emner. Man kan ta doktorgrad også. Ikke minst er det viktig at jeg har muligheten til å jobbe redusert hvis jeg ønsker å gjøre noe annet ved siden av jobben i perioder. Sykepleieyrket passer for menn, ifølge Sahin. Menn kan være like gode omsorgspersoner som kvinner. Det er imidlertid viktig at det er en god balanse mellom menn og kvinner på arbeidsplassene. I tillegg fremhever han betydningen av mangfold. Sosial og kulturell bakgrunn er også viktig. Det mener han gjelder en rekke yrker. I tillegg til sykepleieyrket trekker han frem områder som politikk og politi. For å opprettholde tilliten er det viktig at denne type posisjoner og stillinger gjenspeiler det samfunnet vi lever i, mener han. - Viktigst av alt er imidlertid at man må ønske å gjøre en god jobb uansett yrke. Jeg trives veldig godt med å jobbe med eldre og er stolt av å være sykepleier. Sahin ser ingen grunn til at menn skal holde seg vekk fra sykepleiefaget så lenge de er egnede for det. Markedsfør sykepleierfaget! Sahin mener det er viktig å profilere sykepleiefaget allerede i Videregående skole. Mannlige gode rollemodeller bør besøke skolene og snakke om sykepleieyrket. De må få frem at sykepleieyrket passer godt for begge kjønn og at det er mange jobb muligheter. De må få frem mulighetene og hvor viktig jobben er. - Man må synligere viktigheten/betydningen av det arbeide sykepleier utfører. Mange tror fortsatt en sykepleierne jobber på sykehuset, går med hvit frakk, skifter på sengen, tømmer bekken, måler temp og blodtrykk, tørker oppkast, smiler og serverer mat. Hvem skal gi sykepleieren det korrekte ansiktet? Det er sykepleieren selv. Ifølge Sahin er det viktig å få frem de mange nasjonale og internasjonale mulighetene som sykepleierne har. Han er opptatt at å gi faget et positivt ansikt. Det er for mye fokus på det negative. - Man hører om sykepleiere i Norge når det er sykepleiermangel og om helsepersonell fra ikke norsk språklig land. Når det er lønnsforhandlinger og streik. Det er synd. Rekruttering er å trigge nysgjerrigheten hos de potensielle unge som skal velge seg et yrke. Man må vise dem det enorme spekter av jobb muligheter. Hovedtillitsvalgt Sahin har de siste to årene vært hovedtillitsvalgt ved Slettebakken Menighets Eldresenter. Det er en HSH bedrift. Han trives godt i rollen som tillitsvalgt, men savner ofte kontakt med tillitsvalgte i andre private institusjoner. Når det gjelder lønnsoppgjørene, mener han det burde legges større vekt på de sentrale føringene. Aktiv Sahin er aktiv både privat og på jobben. Han søker ofte mot fjellet. Den bergenske fjellverden og naturen her tiltrekker han. Det gir fred og ro, og mosjon. Han er også en lesende mann. Det blir for det meste romaner krim. Kjøkkenet er også en arena han behersker godt. Her kokes det mye og oppskriftene finner han i bøker fra hele verden. Til Tyrkia drar han en gang i året. Sommerferien legger han helst til september. Da er temperaturen levelig i Gökmeydan og Slettebakken Menighets Eldresenter er sikret en sykepleier i full stilling når sommerferien avvikles. Til Tyrkia tar han med seg ektefelle og barna slik at de skal få opprettholde en nær kontakt med familien der Familien som er så viktig for Sahin. Følg med på hjemmesiden til NSF Hordaland. Hver dag legger vi ut oppslag om sykepleiere som har vært publisert i ulike aviser i Hordaland. 13

14 Nyvalg tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte i Bergen kommune Tekst: Jostein Storsæter og Eli Sandøy Pedersen (HTV Bergen kommune) Alle våre tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte innehar vervet for to år av gangen. Nåværende valgperiode utløper 28. februar Nye/eventuelt gjenvalgte tillitsvalgte er forhåpentligvis på plass pr. 1. mars. Vi ber dere derfor begynne å tenke over aktuelle kandidater slik at vi kan arrangere valg på den enkelte arbeidsplass/resultatenhet i god tid før inneværende valgperiode utløper. Vi oppfordrer selvsagt sittende tillitsvalgte å stille til gjenvalg! Valg av hovedtillitsvalgt I Bergen kommune har vi to verv som hovedtillitsvalgt (HTV). Disse vervene er på fulltid. HTV får permisjon fra fast stilling for å tre inn som hovedtillitsvalgt. I øyeblikket har vi kontortilhørighet på NSFs fylkeskontor på Torgallmenningen, en ordning som mest sannsynlig blir videreført. Vi håper at noen ønsker å stille til valg. Vi kan love spennende og aktive dager med mulighet til både å påvirke og medvirke i beslutningsprosessene i Bergen kommune. Arbeidet består i tett samarbeid med lederne både i Byrådsavdeling finans, konkurranse og eierskap (BFKE) og Byrådsavdeling helse og integrering (BHI). Vi sitter som en av fem faste arbeidstakerrepresentanter både i HAMU og AMU helse. Ellers deltar vi i diverse partssammensatte grupper, med alt fra drøftinger om turnus/arbeidstid til spørsmål om omorganisering og konkurranseutsetting. Vi bistår også medlemmer i enkeltsaker, og vi veileder/bistår de plasstillitsvalgte ved behov. Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger blir fra vår side ledet av de hovedtillitsvalgte og et valgt forhandlingsutvalg. Forslag på kandidater til hovedtillitsvalgtvervene (foreslått kandidat må ha gitt sitt samtykke) bes sendt til: kontakt med din tillitsvalgte hvis du lurer på noe! Valget kan foretas under et ordinært medlemsmøte, eller det kan arrangeres rene valgmøter. Obs at møtet må være tillyst og oversikt over kandidater må foreligge minst 2 uker i forkant. Dette gjelder selvsagt også ved valg av hovedtillitsvalgt. Medlemmer som er forhindret fra å delta i valgmøtet kan avgi forhåndsstemme fra det tidspunkt oversikt over kandidater og eventuell innstilling foreligger. Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart! Nyhetsbrev for ledere Norsk Sykepleierforbund Hordaland Torgallmenningen 3 B 5014 Bergen Merk konvolutten UTV Bergen kommune Frist for å melde inn kandidater er 14. januar Fristen må settes såpass tidlig slik at vi får organisert valget på en forsvarlig og ryddig måte, og i tråd med NSFs valgreglement. (jfr. NSF vedtekter 4 A) Se også nærmere presisering under valg av tillitsvalgt. Kandidater til hovedtillitsvalgtvervene og tidspunkt for valg blir lagt ut på vår hjemmeside minst 14 dager før det avholdes valg. Link https://www.sykepleierforbundet.no Gå inn på Bergen kommune under arbeidssted på venstre side. I løpet av november måned vil NSF Hordaland sende ut nyhetsbrev via til sykepleiere med lederansvar. Nyhetsbrevet vil inneholde aktualiteter knyttet til ledelse, sykepleie, politikk, lovverk og tariff. Vi håper på denne måten å kunne hjelpe lederne med å holde seg oppdatert på viktige begivenheter og saker som har aktualitet for helsesektor og sykepleie. Dersom du ønsker å få tilsendt nyhetsbrevet kan du sende din epost-adresse, navn og stilling til Merk e-posten: nyhetsbrev. Valg av tillitsvalgt Valg av plasstillitsvalgt arrangeres på det enkelte arbeidssted. Ta

15 Faggruppene Refleksjonskafé Nytt medlemstilbud fra NSFs landsgruppe av psykiatriske sykepleiere. Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet var tema da NSF-LPS for første gang inviterte til refleksjonskafè. Arne Klyve som er undervisningssjef ved Bergensklinikkene redegjorde for temaet ut fra boken han publiserte i I en intim atmosfære på studentstedet Kvarteret vekket Klyve de vel 20 tilstedeværene til å reflektere over et aktuelt tema for vår tid. Gutter som faller utenfor Arne Klyve har lenge vært opptatt av de unge mennene som faller utenfor i utdanningssamfunnet. Boken ble i hovedsak skrevet i Tyskland der temaet har vært særlig aktuelt og skremmende. Der er veien fra til høyreekstremistiske organisasjoner kort for de som ikke klarer å følge opp kravene som settes til dem i skolen. Det er få jobber for de som ikke har utdanning. Samtidig svikter utdanningssystemet i stor grad de som ikke evner den å ta til seg teoretisk kunnskap. Frafallet fra skolen begynner tidlig. Skolesystemet i Tyskland skiller allerede i grunnskolen ( Hauptschule) mellom de som forventes en teoretisk og de som forventes en praktisk yrkeskarriere. Klyve pekte på at det norske skolesystemet i hovedsak er sympatisk og ikke i samme grad har denne sorteringsfunksjonen. Kulturell kapital Den kulturelle kapitalen som de unge mennene har, blir i liten grad verdsatt i samfunnet. Industrien og praktiske yrker som tidligere fanget opp disse guttene er stor grad borte. Der hvor det før var fabrikker, er det nå kultursentre. Det skaper spenninger som rammer både mennene og samfunnet. Den siste tidens hendelser i Frankrike og Tyskland synliggjør godt hvordan den store arbeidsledigheten i Europa fremprovoserer vold. Mer enn 5 millioner arbeidsløse i Tyskland og 150 biler som brennes hver natt i Frankrike viser et Europa som står overfor et enormt sosialt og politisk problem. Et lyttende og reflekterende publikum. Helikopterperspektiv Klyve snakker i store bokstaver. Han legger et helikopterperspektiv til grunn for sine betraktninger. For han blir det viktig å forstå for å kunne forbedre og forandre. Det handler mye om bli sett og anerkjent, sa han til den lydhøre forsamlingen. Anerkjennelse Guttene som var tema for hans bok og refleksjon har ofte vært krenket helt fra barndommen av. Mange av dem har manglet kjærlighet og nærhet. Den sosial tyngdeloven slår inn og etterlater de unge i en tilstand og posisjon som ingen vil anerkjenne. Da blir veien til å fremstille seg selv som en trussel i forsøket på å skape seg en identitet, kort. Barnehagene Frafallet i videregående skole, viser at vi har noe av samme utfordringen her i Norge, men i mindre grad enn på Kontinentet. Arne Klyve mener barnehagene er viktige i forebyggende sammenheng. Barn som møtes med nærhet og kjærlighet har større motstandskraft når utfordringene møter dem i tenårene og som voksne. Han la også vekt på betydningen av å bli lest for som et viktig trekk i en positiv barndom- ungdomsutvikling. God samtale Mange av de tilstedeværende tok ordet, stilte spørsmål og reflekterte over et emne som vi ikke kommer utenom og som psykiatriske sykepleiere vil møte i sin kliniske hverdag. Når guttekulturer fremstår som destruktive fellesskap er det all grunn til å være på vakt. Vaktinstinktet ble vekket av refleksjonene på denne første Refleksjonskafèen. Dette var en god begynnelse på noe som forhåpentligvis vil bli et varig prosjekt. 15

16 Aktivitetskalender høst 2010 Dato Aktivitet Målgruppe november Modul II Tillitsvalgte som har gjennomført modul I. 30.november Oppdateringskurs Tillitsvalgte som har stått i vervet et en stund. 2.desember Nålefest For sølv og gullnålmottakere. 20 og 30 års medlemskap. 7.desember Fylkesstyremøte Fylkesstyret 8.-9.desember Tillitsvalgtkonferanse Hovedtillitsvalgte etc. Fylkesårsmøtet 2011 Solstrand hotell og bad februar 2011 Valg av fylkesleder, fylkesstyre og landsmøtedelegater HAR DU FLYTTET ELLER BYTTET ARBEIDSSTED? Har du byttet arbeidssted eller flyttet? Har du meldt endring av stilling, arbeidssted, stillingsprosent, ulønnet arbeid eller adresse? Det er DU som blir skadelidende hvis du ikke melder ifra. På den måten får vi oppdatert vårt medlemsregister og muligheten til å nå deg er mye bedre. Da vil informasjon fra oss til deg bli mottatt raskere. Bruke internettsiden til NSF for selv å administrere viktige data om ditt medlemskap. HUSK - Meld fra hvis du flytter, bytter navn eller arbeidsgiver!

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet Virksomhetens navn: Nidaros Bispedømme IA kontaktperson virksomhet: Bente Husom Tillitsvalgt/ ansatterepresentant: Tom Elvebakk Per H. Andersen E-post virksomhet: Nidaros.bdr@kirken.no E-post kontaktperson:

Detaljer

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING IA skolen dag 2 NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING Tema: Hvordan drive systematisk og målrettet personaloppfølging? Hvordan legge til rette for medarbeidere

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Videregående opplæring FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv (IA) er et program for elever i videregående skole

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 IA-samarbeidet

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Forankring og prosess

Forankring og prosess Forankring og prosess Prosjektledersamling Thon hotel Vettre, Asker Steinar Hannevig prosjektleder Prosjektet samhandling NAV, lege og arbeidsgiver Prosjekt samhandling lege, arbeidsgiver og NAV oppdragsgiver:

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...

Detaljer

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Rindal kommune Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Bakgrunn Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er videreført for perioden 2014 2018. Avtalen stiller fortsatt krav til

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg /14 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. for helse og omsorg Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg ALSC ESARK-0305-201200435-74 Hva saken gjelder: Regjeringen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og gjelder fram til og med 31.12.2013. Mål og aktivitetsplanen

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

Saman for ein betre kommune

Saman for ein betre kommune Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen

Detaljer

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010 VIKARHÅNDBOK 2010 Innhold 1. Formål med vikarhåndboken... 3 2. Om Think Silvercon... 3 3. Think Silvercon AS personalpolicy... 3 4. Ved ansettelse hos Think Silvercon... 3 5. Forventninger og muligheter

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 2 Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING DEL 2 Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING DEL 2 Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer