CERMAQ VELGER EWOS RAPID

Transkript

1 KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE NR/02/2014 CERMAQ VELGER EWOS RAPID Vi har bestemt oss for å bruke EWOS RAPID for ytterligere å øke produktiviteten innenfor MTB-grensen, sier Truls Hansen, Cermaqs produksjonsdirektør i Nordland. Les mer om de sterke test-resultatene for EWOS nye vekstfôr. S 9 11 SATSER STORT I SÆVAREID EGI ER DEN BESTE VEKSTMODELLEN HER STARTET ET EVENTYR «DET HAR VORE EI FANTASTISK TID» S 4 S 12 S 13 S 22

2 EWOS FORUM INNHOLD INNHOLD S04 SATSER STORT I SÆVAREID S09 EWOS FLYTTER GRENSER S11 FRUKTBAR FORSKNING S12 EGI ER DEN BESTE VEKSTMODELLEN S13 HER STARTET ET EVENTYR S16 ANBEFALER AUTOMATISKE LUKEÅPNERE S18 FRISTET AV NYE UTFORDRINGER S19 BLE HEKTET PÅ HAVBRUK S20 NY JOBB OG MAMMAPERM S20 NYUTDANNET FIKK DRØMMEJOBB S21 SUPERVETERAN I NY ROLLE S22 «DET HAR VORE EI FANTASTISK TID» LØSNINGEN LIGGER I FÔRET Åpning for å søke om fem prosent utvidet maksimalt tillatt biomasse (MTB) i bytte mot strengere lusegrenser ble nylig annonsert av fiskeriminister Elisabeth Aspaker. STRENGE LUSEGRENSER med snitt på 0,1 voksne hunnlus per fisk er tøffe krav, ikke minst sett i lys av at det kun blir tillatt med to medikamentelle behandlinger gjennom laksens livssyklus. DET ER IKKE tvil om at geografi vil spille en rolle for hvorvidt målet kan nåes, det samme vil lokalitetsforhold gjøre. MED KJENNSKAP til nærings evne til å handle på signaler, er jeg også sikker på at denne politikken vil stimulere til utprøvning av både nye og kjente løsninger hos mange av våre kunder. Næringens evne til å være innovativ vil vise seg. VIDERE ER JEG også sikker på at løsningen til så lave lusetall ikke ligger i en enkelt strategi, men en kombinasjon av mange tiltak. Skal oppdretterne ha mulighet til å nå disse ambisiøse målsettingene, må nok alle tilgjengelige midler tas i bruk. Valg av rette og til passede fôrtyper vil være en del av verktøykassen. FÔR KAN BRUKES strategisk på minst to måter, uavhengig av om opp dretterne velger å takke ja til mulighetene til denne utvidede MTB-løsningen. EWOS ROBUST er et fôr med veldokumenterte egenskaper for å redusere påslaget av lus, og er et selvsagt grep for å holde både antall lus og antall behandlinger nede. ELLERS VIL vårt nylanserte fôr EWOS RAPID, som i fullskalaforsøk har gitt EGI langt over det andre standard vekstfôr yter, være et fôr som kan korte ned produksjonstida med flere uker. Dermed øker sannsynligheten for å holde seg under dagens og framtidens grenseverdier. «Nå må fôrvalg inkluderes i helhetlige driftsplaner for sykdomsforebygging, luseforebygging og MTB-tilpasning.» VALG AV FÔR er blitt mer enn pris og fôrfaktor, nå må fôrvalg inkluderes i helhetlige driftsplaner for sykdomsforebygging, luseforebygging og MTB-tilpasning. Dette øker kompetansekravet til både selger og kjøper av fiskefôr. I EWOS vil vi utvikle vår kompetanse sammen med våre fôr produkter, slik at vi kan være en nyttig partner for stadig mer kompetente oppdrettere også i framtiden. Einar Wathne COO, EWOS Group EWOS FORUM LEDER S26 EN EKTE «RUBIN» S26 NY FÔR-KALKULATOR PÅ WEB S27 MIDDAGSTIPS Redaksjon: Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Silje Sveen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. MILJØMERKET Grafisk produksjon: Bodoni AS 241 Trykksak 699 s2

3 SATSER STORT I SÆVAREID Sævareid Fiskeanlegg og daglig leder Gustav Folkestad bygger ut og har store planer for virksomheten. s4

4 SJØORMEN: Rørene som skal føre vann inn til anlegget ligger klare. SÆVAREID: Mangfoldige tonn stein har måttet vike plass for Sævareid Fiskeanlegg. Store utbygginger til tross, settefiskanlegget har opprettholdt produksjonen hele tiden, med gode resultater. Til høsten leveres smolt nummer 100 millioner. «Selv om produksjonen øker, vil vårt nærvær fremover oppleves mindre forstyrrende i form av støy og lukt.» Gustav Folkestad Tekst: Lasse Bergesen Foto: Vidar Langeland Forum er på tur med kundekonsulent Vidar Hjartnes i EWOS. Målet er Sævareid Fiskeanlegg i Fusa i Hordaland. Allerede når vi svinger av fra hovedveien ser vi at det er hektisk aktivitet i området. Veikrysset er under ombygging, og idet vi kjører ned til fiskeanlegget dukker det opp et digert krater på venstre side. Stort sett driver vi alltid og bygger, sier daglig leder Gustav Folkestad. Han møter oss i administra sjonsbygget i det som en gang var en kartongfabrikk, men som nå er ombygd og tilpasset etter alle kunstens regler. NYTT VANNINNTAK Akkurat nå er det arbeid med nytt vanninntak som pågår. Fra utløpet av Henangervatnet er det boret en tunnel ned til fiskeanlegget. To rør skal føre vann fra innsjøen til koblingskummen som er sprengt ut på nedsiden av broene. Murer er støpt, og mangfoldige tonn stein har måttet vike plass for vanninntaket som skal være klart i løpet av sommeren Ved Henangervatnet et par kilometer fra anlegget ligger noen enorme plastkonstruksjoner. Disse skal sørge for å filtrere ut uønskede elementer ved vanninntaket. Ved bryggen ligger selve rørkonstruksjonen som en sjøorm i vannskorpen, klar til å fløtes ned til anlegget. De gigantiske rørene skal senkes på 8 og 15 meters dyp ved inntaket. Det vil sørge for en jevnere vanntemperatur gjennom året og redusere behovet for varmepumper. I dag har anlegget overflateinntak, og temperaturen svinger fra én grad om vinteren til grader om sommeren. PRODUSERER UNDER BYGGING Sævareid Fiskeanlegg har klart å opprettholde produksjonen gjennom utbyggingsperiodene, med gode resultater. I og med at vi er et lite selskap er vi avhengig av å ha fisk i systemet når vi utvider. Vi har improvisert og gjennomført en gradvis utbygging slik at vi har kunnet betjene kundene parallelt med anleggsarbeidet, sier Folkestad. teknologien er endret, og nye produksjonsenheter er lagt under tak. En ny støyundersøkelse er gjennomført. Den regner Folkestad med vil konkludere med at støynivået er lavere nå enn da byggingen startet. - Selv om produksjonen øker, så vil vårt nærvær i form av støy og lukt oppleves mindre for styrrende, sier Folkestad. FÆRRE OG STØRRE FISK FÔRET SKAL FREM: Vidar Hjartnes og Gustav Folkestad slår av en prat med gutta mens trucken med EWOS-fôret passerer. Målet er at utbyggingene skal belaste nær miljøet minst mulig, og selskapet har tatt grep for å få ned støynivået. Fôringsland og Hordaland der hovedkundene, Tombre Fiskeanlegg, Lingalaks og Bremnes Seashore tar unna brorparten. Noe av smolten fra Sævareid ender opp som Salma-laks. Vi har konsesjon til å produsere ti millioner fisk årlig. Nå produserer vi åtte millioner fordi kundene de seneste årene har hatt et ønske om å kjøpe stor fisk for å korte ned produksjons tiden i sjø, sier Folkestad som i vår leverte rekordstor smolt med en snittvekt på 208 gram. SÅRBAR FASE Startfôringen er en sårbar fase. Utviklingen skjer mye raskere enn i sjøen, og fôr som fungerer dårlig kan føre til tap av tilvekst. Havner du på etterskudd, er det vanskelig å ta Sævareid Fiskeanlegg produserer laksesmolt som normalt leveres i periodene mars-mai og august-oktober. Fra rogninnlegg til leveringsklar smolt tar det 9 til 16 måneder, og størrelsen varierer fra 80 til 250 gram. Tidligere leverte anlegget fisk til hele landet, og på det meste ble smolten solgt til 83 kunder. Nå går mesteparten til Rogaigjen det tapte. Settefiskprodusentene er ikke fôrleveran dørenes største inntektskilde, men Folkestad mener fôrselskapene er blitt flinkere til å bedre kvaliteten på småfôr. Det er viktig å velge en fiskefôrleverandør som også tar småfôr på alvor, og de seneste ti årene har det skjedd veldig mye positivt. Vi har en tett dialog med utstyrsleverandører og fôrleverandører for å være med å påvirke kvalitet, utvikling og nytenkning. Det skal ikke mye til for å ødelegge store mengder fisk, og den dyreste fisken er den du ikke får solgt, sier han. LEVENDE VESENER God vanntilførsel og gode karforhold danner et godt utgangspunkt for suksessen, men Folkestad understreker også betydningen av engasjerte eiere og en dyktig og stabil arbeidsstokk med medarbeidere fra lokalmiljøet. Vi har eiere som er i stand til å ta riktige avgjørelser og risiko i perioder, og beslutningsprosessene er ikke lange dersom administrasjonen ønsker å gjøre noe. Slikt som dette får du ikke til uten ansatte som står på og viser stor interesse og oppfinnsomhet, sier Folkestad som til høsten leverer smolt nummer 100 millioner fra Sævareid Fiskeanlegg. De som jobber her er dyktige hånd verkere. Veldig mye ligger i å ha blikk for at fisk er levende vesener og at riktig stell er helt nødvendig. s6

5 NY RENSE- TEKNOLOGI Produkttest; EWOS RAPID mot EWOS OPAL merder ( fisk) per fôrtype Nordland EWOS RAPID HP* EWOS OPAL 120* EWOS RAPID HP EWOS OPAL 120 SniL av 3 merder SniL av 3 merder 8% større vektøkning med EWOS FCR EWOS RAPID HP 1,05* RAPID HP * Volumvektet snil 3 merder FCR EWOS OPAL 120 1,11* EWOS FLYTTER GRENSER LITE LUKT: Gustav Folkestad med sluttproduktet etter rensing. Et kanellignende stoff som lukter lite. SÆVAREID: Ny renseteknologi skal sørge for minimalt med utslipp og lukt fra Sævareid Fiskeanlegg. Målet er at fiskens etterlatenskaper skal kunne brukes som gjødsel. TEKST: Lasse Bergesen FOTO: Vidar Langeland Feces og fôrrester fra karene ender opp i renseanlegget som er plassert i en av de store hallene ved kaien i Sævareid. Utfiltrerte partikler føres inn i en sump der de pumpes opp til et båndfilter med en fin duk som tar ut faste partikler. Partiklene havner så i bioreaktorer. Sluttproduktet er et tørt, kanellignende pulver som kan brukes som gjødsel eller bearbeides ytterligere. Rensemetoden fjerner også lukt. LUKTER LITE Vi må ha et system der utslippet til fjorden blir minst mulig. Høyt tørrstoffinnhold er lett å lagre og lukter lite. Denne teknologien er ny i fiskeoppdrett. Utstyrsleverandøren har klødd seg i hodet mer enn en gang, men nå nærmer vi oss en god løsning, sier Gustav Folkestad som også har forhørt seg om det er mulig å bruke stoffet i biogassproduksjon. TESTFASE Foreløpig er renseprosessen i en testfase, men Folkestad er optimistisk med tanke på å finne en permanent løsning slik at avfallsstoffene kan nyttiggjøres. Vi kan levere til Odda der det blandes med andre produkter og brukes som gjødsel. Stoffet inneholder mye fosfor som også på verdensbasis er en mangelvare. Poenget for meg er at vi prøver å begrense belastningen på nærmiljøet mest mulig. FAKTA: SÆVAREID FISKEANLEGG Etablert i november 1978 i lokalene til nedlagte Sævareid Karton og Papfabrik. Konsesjon på 10 millioner smolt. Henter gjennomstrømmende ferskvann fra Skogseidvassdraget. Er gradvis blitt bygget ut og er nå et av de større settefiskanleggene i landet. Har eget vannkraftverk som produserer kraft av overskuddsvann. BERGEN Sævareid GAMLE DAGER: Sævareid Karton og Papfabrik. Vi flytter grenser. Forsøket i Nordland viser at EWOS RAPID holder den ytelsen vi forventet, og vi er glad for at Cermaq allerede har bestemt seg for å ta i bruk vårt nye vekstfôr. TEKST: Hans Brundtland Det sier produktsjef for vekstfôr i EWOS, Ernst Hevrøy. Etter at EWOS RAPID har vært på markedet i drøye tre måneder registrerer han mange gode tilbakemeldinger fra kunder. I tillegg kommer de flotte resultatene fra et fôrings forsøk med EWOS RAPID på Cermaq-lokaliteten Anevika i Nordland, og som var ferdig utslaktet nå i mai. FLOTT GJENNOMFØRING Cermaq er kjent for å ha veldig flinke oppdrettere, og de klarte å håndtere prosjektet på en svært god måte. Det har vært fôret effektivt og godt gjennom hele perioden, sier Hevrøy. FAKTA: CERMAQ NORWAY Har lokaliteter i Nordland og Finnmark, fra Bodø i sør til Havøysund i nord. Cermaq Norway produserer laks med virksomheter i Nordland (totalt 21 konsesjoner og 2 slakterier) og har samdriftsavtale med Ballangen Sjøfarm (2 konsejsoner) og Finnmark (27 konsesjoner og ett slakteri). Det var i begynnelsen av august i fjor at fôringsforsøket startet. Fisken i tre av Anevika-merdene fikk EWOS RAPID mens de tre andre ble fôret med EWOS OPAL 120. Høstfisken fra 2012 var da rundt ett kilo. HØYERE EGI OG LAVERE EFI Ved utslakt hadde fisken i alle seks merdene vokst svært godt. EWOS OPAL 120-gruppene samlet viste en EGI på 118, helt i tråd med forventningene, og EFI på 105. EWOS RAPID presterte enda bedre: EGI 129 og EFI 99. Selskapet har tre smoltanlegg som alle ligger i Nordland. Cermaq Norway ledes fra Steigen i Nordland. Lokaliteten Anevik ligger i Økssundet øst for Lundøya i Steigen kommune. FORNØYD: Produktsjef for vekstfôr, Ernst Hevrøy, er svært fornøyd med benchmarkingen som ble foretatt på Cermaq-lokaliteten Anevika. s8

6 «På bakgrunn av disse resultatene har vi bestemt oss for å bruke EWOS RAPID for ytterligere å øke produktiviteten.» Truls Hansen LOKALITETEN: Anevika ligger i Økssundet øst for Lundøya i vakre Steigen kommune. Åtte prosent mer fisk i merdene enn med EWOS OPAL 120 er kjempebra, og viser at EWOS RAPID er en god investering. Ifølge FishPool sin statistikk varierte lakseprisene fra 39 til 48 kroner per kilo i uke 10 til 20 da forsøks fisken GOD TEST: Matfisksjef i Cermaq, Kjell Hansen, konstaterer at mannskapet på Anevika utførte fôringsforsøket på en førsteklasses måte. FOTO: CERMAQ ble slaktet. Å kunne bringe åtte prosent mer fisk til torgs når prisene er slik, er svært gunstig for selskapets totale lønnsomhet, selv om EWOS RAPID gir en høyere fôrkost per kilo fisk, sier Hevrøy. GOD LOKALITET Matfisksjef i Cermaq, Kjell Hansen, forteller at Anevika er en nullåringslokalitet som ligger i Økssundet i Steigen kommune. Den ble opprettet i Det er en veldig bra lokalitet med MTB på 5400 tonn, og vi oppnår gode resultater her hvert år. Det er fin dybde i Økssundet, øst for Lundøya. Fisken ble satt ut i Horsvågen som er en lokalitet rett over fjorden, ca. 2,5 km unna. Der sto den til juni og før den ble flyttet over til Anevika, og prøveprosjektet startet. JOBBET SOM NORMALT Lokalitetsleder på Anevika er Pål Bye Hansen, og han har med seg fem kolleger. De jobbet helt normalt, uten å ta hensyn til at det var et fôringsforsøk. Det ble kort og godt utført skikkelig håndverk, sier Kjell Hansen som synes fôringsforsøket var interessant og tallene gode. Vi har hele tiden hatt et tett forhold til EWOS og gjort en del mindre fôrforsøk for dem, men dette er første gang vi har gjennomført en test i så stor skala. Det krever at man er ansvarsbevisst, og heldigvis har vi særdeles flinke folk ute på anleggene, sier Hansen og legger til: Tallene er jo veldig bra og viser at EWOS RAPID gir ekstra ytelse i tråd med det EWOS sa på forhånd. BEDRE MUSKELOPPBYGGING Ernst Hevrøy vektlegger den unike næringssammensetningen i EWOS RAPID som gir bedre muskeloppbygging og vekst og dermed bedre fôrutnyttelse. Resultatene fra Anevika er ikke overraskende, men selvsagt var det spennende og gledelig å FOTO: HEGE HOVLAND se at det vi har forsket på i lang tid slår til ute i felt. Nå har vi EGI-data fra praktisk produkttesting som viser at våre teorier stemmer. KORREKT BENCHMARKING Også utviklingssjef i EWOS, Sigurd Tonheim, er meget fornøyd med hvordan produkttesten hos Cermaq ble utført. Mannskapet på Anevika har gjort en kjempejobb for å få til en korrekt benchmarking. EWOS er svært opptatt av tilvekstpotensial. Å utnytte dette potensialet krever riktig appetittfôring, og da trengs det både kunnskap og stor vilje til å gjøre alt riktig. Den gjennomgående forskjellen vi ser i produkttesten, ville ikke vært så synlig om ikke folkene på anlegget hadde vært så flinke til å fôre. Tonheim vektlegger at merdene ble avsluttet parvis. Tidligere erfaringer har vist at stor forskjell i slaktetidspunkt og fiskestørrelse gjør det vanskelig å tolke fôringsforsøk i felt. Vi har aldri før fått frem så konsistente resultater i et feltforsøk. VIL BRUKE EWOS RAPID Cermaq, en av EWOS største kunder, har brukt og vært veldig godt fornøyd med EWOS OPAL 120. Men, nå har allerede selskapets produksjonsdirektør for Nordland, Truls Hansen, begynt å planlegge hvilke fiskegrupper som skal gå over på EWOS RAPID. Vi har en god produktivitet på våre lokaliteter gjennom vårt fokus på tilvekst, men på bakgrunn av disse resultatene har vi bestemt oss for å bruke EWOS RAPID både i Nordland og Finnmark for ytterligere å øke produktivi teten innenfor MTB- grensen. Vi vil helt sikkert bruke det både på høst-13- generasjon, for å gjenta suksessen fra fôringsforsøket, og på vår-14-lokaliteter for å se hva vi kan oppnå der. FAKTA: EWOS RAPID Det første vekstfôret som produseres med bakgrunn i EWOS COMPASS. EWOS RAPID er markedets sterkeste vekstfôrkonsept, tilpasset laks fra 50 grams vekt til den er slakteklar. Gir bedre fôrutnyttelse, raskere tilvekst og kortere produksjonstid. FRUKTBAR FORSKNING BERGEN: Det nye vekstfôret EWOS RAPID er resultat av et ressurskrevende forskningsarbeid som har pågått siden TEKST: Hans Brundtland EWOS Innovation har blant annet brukt EGI- data fra én milliard laks. Det er gjort 115 karforsøk. Det er innhentet datapunkter fra seks lokaliteter i ulike deler av landet i et stort feltuttak. NYTT KONSEPT Med bakgrunn i dette har vi laget et nytt optimaliseringsverktøy som har fått navnet EWOS COMPASS. Dette verktøyet gir oss et fortrinn ingen andre fôrprodusenter har. EWOS RAPID er det første konkrete resultatet, sier utviklingssjef i EWOS, Sigurd Tonheim. Det unike med EWOS COMPASS er at modellen forteller hva som skjer med laksen på ulike steder og til ulike årstider. Vi kan dermed gi fôret en næringssammensetning som er bedre tilpasset fiskens fysiologi, og som vil gi raskere tilvekst, sier Tonheim. Ved lave sjøtemperaturer kan laksens fôrinntak være så lavt som 0,3 prosent av kroppsvekt per dag. Ved høye temperaturer er appetitten god, og fôrinntaket kan være så mye som 2 prosent. Dette skyldes at fisken er vekselvarm og påvirkes direkte av miljøet. SEKS KATEGORIER Det har vært vanlig å tilpasse fôret til et bestemt størrelsesintervall av laks, for eksempel fra 500 til 1000 gram. Ved hjelp av EWOS COMPASS finner vi nå grunn til å ikke bare se på fiskestørrelse. Vi tar EWOS COMPASS: En unik modell som forteller hva som skjer med laksen på ulike steder og til ulike årstider, sier Sigurd Tonheim. også hensyn til om laksen er vår- eller høstfisk og om den produseres i Nord-Norge, Midt-Norge eller på Vestlandet til sammen seks kategorier. I fiskeoppdrett må det tas hensyn til varierende miljø, temperaturer, daglengde og om fisken settes ut vår eller høst. Betingelsene er helt forskjellige for vårfisk på Vestlandet med lange lyse dager, til høstfisk i nord med kulde og mørke. EWOS COMPASS tar hensyn til alle disse forutsetningene, sier Tonheim. MERKES PÅ BUNNLINJEN Rask tilvekst er viktig når man når grensen for MTB, og EWOS RAPID vil gi kraftig lønnsomhetsforbedring. Tallene vil variere noe fra landsdel til landsdel og for vår- eller høstutsett. Selv om EWOS RAPID vil være dyrere enn standardfôr, vil gevinsten for oppdretterne være betydelig. Våre analyser viser at man kan oppnå en vektøkning på fisken opp mot 15 prosent når man bruker EWOS RAPID, sammenlignet med et standard EWOS OPAL-regime. Eller man kan forkorte produksjonstiden med fire til åtte uker. Verdien av å korte produksjonstiden kan regnes på flere måter, for mange vil dette for eksempel bety at man reduserer antall behandlinger mot lus, sier Tonheim. Uansett hvilken løsning man velger, vil dette slå positivt ut på bunnlinjen, viser våre beregninger. FAKTA: EWOS COMPASS Et resultat av omfattende forskning i gjennom mange år, med blant annet bakgrunn i EGI-data, karforsøk og feltuttak. Et nytt verktøy som gjør at EWOS, som eneste fôrprodusent, kan forutsi produksjonsresultater for vår- og høstutsett i Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet. s10

7 FOTO: AQUAGEN EGI ER BESTE VEKSTMODELL God og planlagt vekst har meget stor betydning for lønnsomhet i fiskeoppdrett. EWOS Growth Index (EGI) er den beste vekstmodellen, blant annet fordi den tar hensyn til flest faktorer, viser en ny vitenskapelig rapport. TEKST: Cato Bruarøy Jeg har jobbet med mange problemstillinger rundt lakseoppdrett, og det er ikke tvil om at tilvekst er noe av det viktigste i produksjonen. Jo raskere laksen blir produsert jo raskere kommer den ut i markedet, sier Arnfinn Aunsmo i AquaGen. Spørsmålet er hva det er som påvirker tilveksten mest. EWOS RAPID ER BYGGET PÅ EGI- MODELLEN FORSKEREN: Arnfinn Aunsmo i AquaGen ledet forskningsgruppen som har evaluert vekstmodeller i lakseoppdrett. For å finne ut av det må vi ha modeller. Og disse modellene må vi kunne bruke i hele geografien, det vil si hele landet. Vi bør kunne sammenligne vekst under ulike lysforhold og temperaturer. I den store sammenhengen burde vi kunne ta alle faktorene inn i modeller, og så avdekke hvilken effekt fôr, helse, sykdommer, management, miljø og andre faktorer har, sier Aunsmo. UTFORDRENDE STUDIE Den anerkjente forskeren satte i gang med en studie for å evaluere vekstmodeller. Utfordr ingen var å finne objektive vekstmodeller uten feilkilder. Det var også en utfordring med måling av vekt. Vi har ikke sikre tall på vekt før vi slakter fisken, og i sjø er det uendelig mange faktorer som kan påvirke tilvekst. Biomassemål inger underveis i produksjonen er viktig, sier Aunsmo. FIRE MODELLER SAMMENLIGNET Aunsmo har sammen med Randi Krontveit, Paul Steinar Valle og John Bolin sammenlignet de fire vekstmodellene SGR (Specific Growth Rate), TGC (Thermal growth coefficient), ADG (Average daily weight gain) og EGI (EWOS Growth Index). Forskerne benyttet utdrag fra en kom mersiell database som inneholdt informasjon om 827 fiskegrupper i årsklassene produsert langs norskekysten. Så tilpasset de en rekke faktorer for å kunne evaluere vekst modellenes styrke og svakheter, og for å kunne identifisere ytterligere faktorer som kunne forbedre modellenes effekt. Vi i EWOS er selvsagt glade for at EWOS Growth Index (EGI) kom ut som beste vekstmodell i denne viktige analysen foretatt av uavhengige forskere, sier analysesjef John Harald Pettersen i EWOS. Utviklingssjefen er likevel ikke overrasket over konklusjonen. EWOS har lagt ned et betydelig arbeid og store midler gjennom mange år for å utvikle det nye vekstfôrkonseptet, som altså er basert på en unik og omfattende database. Det er EGI-modellen som er grunnlaget for EWOS COMPASS EGI-MODELLEN BEST En av konklusjonene var at ADG-modellen er sterkt knyttet opp mot slaktevekt og derfor uegnet til å beskrive veksten til atlantisk laks. SGR-modellen er også knyttet til fiskestørrelse og dermed mindre egnet når fisk av varierende størrelse blir sammenlignet. Det finnes ulike modeller, og de er i ulik grad sofistikert. Uansett så kan de forbedres. Men det er de modellene som tar høyde for flest mulig faktorer som temperatur og lys som kommer best ut. Med enkle modeller er det større fare for at det blir feil, sier Aunsmo. Forskerne konkluderte med at EGI-modellen til EWOS var den mest robuste modellen for å forutsi vekst av laks med ulik størrelse eksponert mot varierende grad av temperatur og lysforhold. FAKTA: ANALYSEN Evaluering av fire vekstmodeller brukt i lakseoppdrett: SRG-modellen, TGC-modellen, EGI-modellen og ADG-modellen. «Field validation of growth models used in Atlantic salmon farming». Utført av Arnfinn Aunsmo, Randi Krontveit, Paul Steinar Valle og Jon Bohlin. Forskerne benyttet utdrag fra en kommersiell database med informasjon om 827 fiskegrupper i årsklassene produsert langs norskekysten. Konklusjonen var at EGI-modellen er den mest robuste modellen for å forutsi vekst av laks med ulik størrelse eksponert mot varierende grad av temperatur og lysforhold. og EWOS RAPID-produktene. Dette er effektive verktøy for å fôre fisken rett under skiftende lys- og temperaturforhold. EWOS RAPID er utformet på bakgrunn av vår biologiske forståelse som igjen er ekstrahert ut fra våre produksjonsdata, sier John Harald Pettersen. HER STARTET ET EVENTYR DYRVIK: Det oser historie av dette bildet fra 1953 som viser Kolbjørn og Svanaug Elise Hoff Ervik og fem små gutter. En familie som bygget opp både rederi og oppdrettsvirksomhet og som nylig kunne markere hundreårsjubileum. TEKST: Hans Brundtland Det skjedde 3. mai på Hotell Frøya med rundt 100 gjester, både familie, venner og forretnings forbindelser. «100-årsjubileet» har sin bakgrunn i at rederiet Kolbjørn Ervik og sønner AS ble stiftet i 1953, mens Erviks Laks og Ørret AS så dagens lys i Det var meningen å feire i fjor høst, men da var MS «Svanaug Elise» på fiske. Vi måtte jo ha med mannskapet når vi skulle ha en så viktig markering, sier Synnøve Grinnen Ervik, daglig leder i Erviks Laks og Ørret. GRUNNLAGET FOR SUKSESSEN «Svanaug Elise» er en ringnotsnurper som fisker sild, makrell og lodde. Det var med denne båten Synnøves svigerfar, Kolbjørn, startet eventyret i Det ble bygget nye 1953: Foran fra venstre: Svanaug Elise (f. 1919), Kolbjørn Svein (f. 1952), Leif (f. 1947) og Kolbjørn (f. 1915). Bak: Bjørgvin (f. 1945), Torbjørn (f. 1942) og Anton Ulrik (f. 1944). FAKTA: ERVIKS LAKS OG ØRRET AS Driver med produksjon av laks. Selskapet ble stiftet i 1973, har 3,7 konsesjoner og 6 ansatte. Lokalitetene ligger i nær tilknytning til landbasen på Dyrvik i Frøya kommune. FRØYA Dyrvik s12

8 «Svanaug Elise» dannet grunnlaget for hele virksomheten.» Synnøve Grinnen Ervik FOTO: AQUAGEN 1984: Kolbjørn Svein Ervik pakker «superior salmon» i bedriftens slaktehall. Slakteriet ble nedlagt i : Oppdrettsanlegg ved Ramsøya med åttekantede Grøntvedtmerder og gangbane mellom. DAGLIG LEDER: Synnøve Grinnen Ervik har jobbet i familiebedriften siden 1978 og er nå daglig leder for Erviks Laks og Ørret. versjoner i 1966 og 2001, men navnet har alltid vært det samme. «Svanaug Elise» dannet grunnlaget for hele virksomheten. Det var inntekter fra fisket som gjorde at Kolbjørn kunne satse på oppdrett, sier Synnøve. SAMARBEID MED GRØNTVEDT Kolbjørn var først aksjonær i Frøya Edelfisk som ble stiftet i 1970, tre år før han stiftet Erviks Laks og Ørret sammen med de fem sønnene. Den første konsesjonen var på m³ og ørret- og laksesmolt ble levert av brødrene Sivert og Ove Grøntvedt. Vi har hatt et godt vennskap med Grøntvedt-familien i alle år, og det første anlegget hadde selvsagt de åttekantede «Grøntvedt-mæran». Under jubileumsfesten holdt for øvrig den tredje av Grøntvedt-brødrene, Ragnar, en veldig fin tale. IKKE SNAKK OM SALG Frem til 1990 var det nærmere 700 selskaper som sto bak 800 konsesjoner i Norge. I dag er Erviks Laks og Ørret blant de svært få selskapene som aldri har gått konkurs eller blitt solgt. Vi trives med det vi holder på med og ønsker å sikre lokale arbeidsplasser, sier Synnøve. SOVEROM BLE KONTOR Kolbjørn, født 1915, var gift to ganger, først med Edith som døde i De hadde fire sønner, og enkemannen måtte plassere barna hos familie og venner slik at han kunne fortsette sitt virke på sjøen. I 1951 giftet han seg med Svanaug Elise, og året etter kom Kolbjørn Svein til verden som femte gutt i ungeflokken. Svigermor tok seg av kontorarbeidet. De innredet et soverom til kontor, og dette fungerte som administrasjonslokaler helt frem til 1986, sier Synnøve. FANT KJÆRLIGHETEN Jeg bodde på Ørlandet der Kolbjørn Svein hadde familie og ofte var på besøk. Vi traff hverandre på «lokalet», og kjærligheten gjorde at jeg flyttet til Frøya i 1978, sier Synnøve som startet med å ta seg av lønningsarbeidet i oppdrettsvirksomheten.. I dag er hun daglig leder for Erviks Laks og Ørret, et selskap som i fjor omsatte for 160 millioner kroner med et driftsresultat på 70 millioner. RAMMET AV PARKINSON Kolbjørn Svein var daglig leder for Erviks Laks og Ørret AS i 20 år. Da han var 45 år fikk han påvist Parkinsons sykdom. Dermed måtte Synnøve overta mange av hans oppgaver, men han var i jobb helt til i fjor sommer. «Vi trives med det vi holder på med og ønsker å sikre lokale arbeidsplasser.» Synnøve Grinnen Ervik Og selv om han nå har takket av, er han innom bedriften hver eneste dag, sier Synnøve som satte pris på at ektemannen under jubileet ble hedret med Norges vels medalje for lang og tro tjeneste. PS: Erviks Laks og Ørret sluttet å produsere ørret på slutten av 1990-tallet, men har likevel beholdt «ørret» i navnet. Tradisjon er tradisjon! HEDRET: Kolbjørn Svein ble hedret under jubileumsfeiringen da han fikk Norges vels medalje for lang og tro tjeneste. Utdeler er ordfører i Frøya kommune, Berit Flåmo. FOTO: FRØYA.NO s14

9 ANBEFALER AUTOMATISKE LUKEÅPNERE BERGEN: Automatiske lukeåpnere på fôrflåtene er kostnadseffektivt og reduserer risikoen for ulykker. Anbefales på det varmeste! TEKST: Hans Brundtland «Kombinasjonen DP og lukeåpnere gjør at vi kan levere både berøringsfritt og bemanningsfritt, noe vi er alene om blant fôrleverandørene.» Yngve Holm Det sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Firda Sjøfarmer. Selskapet har benyttet systemet i to år og har bare gode erfaringer. Nattleveringer er en ekstra belastning som vi gjerne vil skåne våre ansatte for. Carl-Erik Arnesen Det gir redusert risiko for uhell, og vi slipper å purre ut folk til alle døgnets tider. Automatiske lukeåpnere svarer seg økonomisk. Det blir mindre overtid, nattillegg og avspaseringer, og de kan konsentrere seg om det viktigste: å røkte fisken, sier Arnesen. Åpning av lukene blir i stedet fjernstyrt av mannskapet på broen. Deretter svinges lossekranen inn, og fôret losses ved hjelp av berøringsfri levering med dynamisk posisjonering (DP). Kombinasjonen DP og lukeåpnere gjør at vi kan levere både berøringsfritt og bemanningsfritt, noe vi er alene om blant fôrleverandørene, sier Holm. MER EFFEKTIV LEVERING Foreløpig har rundt ti prosent av EWOSkundene montert automatiske lukeåpnere på sine fôrflåter. STYRT FRA BROEN: Med automatiske lukeåpnere blir losseprosessen fjernstyrt fra broen på EWOS-skipene. Nattleveringer er dessuten en ekstra belastning som vi gjerne vil skåne våre ansatte for. MANGE FORDELER Yngve Holm, plansjef for vareflyt i EWOS, håper at stadig flere selskaper vil følge Firda Sjøfarmers eksempel. Vi vet hvor dårlig vær det kan være langs Norskekysten, særlig om vinteren når det i tillegg er mørkt og isete. Automatiske lukeåpnere gjør at kundene våre slipper å sende ut folk på lokaliteten når fôrleveransene kommer, og EWOS-mannskapet slipper å entre flåtene, med den sikkerhetsrisikoen det medfører, sier Holm. SATSER PÅ AUTOMATIKK: Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Firda Sjøfarmer. Vi får gode tilbakemeldinger fra kundene, som i tillegg til sikkerhetsaspektet merker besparelser i lønnskostnadene. Yngve Holm viser til at jo mer effektivt EWOS-skipene kan operere, jo lavere vil fraktprisene bli for kundene. Automatiske lukeåpnere gir et bedre sei- YNGVE HOLM: plansjef for vareflyt i EWOS. lingsmønster. Vi slipper unødvendig ventetid, noe som vil komme kundene våre til gode. AUTOMATIKK PÅ ALLE FLÅTENE Firda Sjøfarmer har ti fôrflåter. Det er montert automatiske lukeåpnere på syv av dem, foreløpig. Planen er at alle skal få slikt utstyr. Ettersom det er forskjellig utforming på ulike flåter, kreves det en viss tilpasning, men vi tar en og en flåte om gangen, sier Carl-Erik Arnesen som legger vekt på tillitsforholdet mellom kjøper og selger. Mannskapet på EWOS fôrskip kjenner hver enkelt lokalitet, og vi vet at leveringsprosessen er i gode hender selv om vi ikke er til stede og overvåker det hele. FAKTA: AUTOMATISKE LUKEÅPNERE Det finnes flere typer, avhengig av produsent. Storvik Aqua AS er en av leverandørene og opplyser at monteringen av automatiske lukeåpnere skjer på flåten, enten av mannskapet selv eller montør fra selskapet. Monteringen går hurtig, flere luker per dag. Storvik Aqua tilbyr også leasing av utstyret. s16

10 Nyansettelser og interne rokeringer gjør at kjente EWOS-fjes dukker opp i andre roller, mens noen er nye bekjentskaper. TEKST: Hans Brundtland BLE HEKTET PÅ HAVBRUK SØRFOLD: Etter å ha jobbet én dag med havbruk skjønte Lars Stian Johansen at han skulle satse innen næringen. Det var i Lars Stian gikk i åttende klasse, og det var Operasjon Dagsverk der ungdom jobber en dag for et godt formål. Lars Stian var hos smoltprodusenten Sisomar og fikk en aha-opplevelse: Jeg skjønte straks at det var havbruk jeg ville jobbe med i fremtiden. Det var et levende, interessant miljø der det skjedde noe hele tiden, og jeg traff mange trivelige folk. RØKTER OG DRIFTSLEDER Fem år senere fikk Lars Stian lærlingjobb hos nettopp Sisomar, og han var utdannet røkter to år senere. I 2007 ble han driftsleder i Codfarmers ASA i Gildeskål. Det var et spennende prosjekt, så lenge det varte, og jeg fikk være driftsleder for første gang. EWOS-ENGASJEMENT Veien gikk videre til Musken Laks i Tysfjord, i dag Ellingsen Seafood, også her som driftsleder. Her var vi EWOS-kunde, og jeg ble godt kjent med konsulentene, sier Lars Stian som ser frem til å få jobbe og samarbeide med kompetanserike og engasjerte mennesker både i EWOS og blant oppdretterne. Jeg skal være mye ute i felten, snakke med folk og forhåpentligvis være en god støttespiller. EKSTRA UTDANNING De siste årene har han vært driftsleder for Edelfarm AS i Saltdal. Samtidig har han stadig plusset på utdannelsen sin. Han har studert oppdrett av torsk ved Universitetet i Nordland og har tatt havbruk og ledelse samme sted. FRISTET AV NYE UTFORDRINGER SORTLAND: Tommy Dalheim går fra pappaperm til ny jobb som kunderådgiver i EWOS, region nord. Jeg har vært hjemme med lille Lykke (ett år) den siste tiden. I august skal jeg avslutte jobben i Nordlaks Oppdrett før jeg begynner i EWOS 1. september, sier Tommy. Han har mye å takke sin tidligere arbeidsgiver for, der han var driftsleder for avdeling Harstad og Kvæfjord. Jeg har trivdes veldig godt i Nordlaks Opp drett der jeg har jobbet i nesten tolv år. Men det var fristende med nye utfordringer. TENKER INNOVATIVT Tommy har et veldig positivt inntrykk av EWOS. De setter kvalitet i sentrum og både tenker og jobber innovativt mot fremtidens løsninger og produkter. Det er et selskap som står høyt i kurs hos meg, sier Tommy som vil ha base hjemme på Sortland, tilknyttet EWOS avdelings kontor på Finnsnes fire timers kjøring unna. JOBB OG UTDANNING 17 år gammel tok Tommy Dalheim sommerjobb på en fisketråler. Jeg har tatt all utdanning etter videregående som privatist, slik at jeg har kunnet jobbe ved siden av. Dette har innebåret teknisk fagskole, fagbrev i akvakultur og ekstra studiepoeng ved Universitetet i Nordland innen havbruksdrift og ledelse. Første jobb i havbruksnæringen var i 1996 da han begynte som røkter ved Skogsøy Havbruk i Øksnes kommune. KOKKE-VINNER Jeg har også tatt mange nyttige kurs, og fått mange muligheter hos dem jeg har jobbet for. Ikke minst hos Nordlaks, sier Tommy som burde være velkjent for Forums lesere. Han ble blant annet behørig omtalt da han i 2012 gikk til topps i TV-konkurransen «Det norske måltid». Det meste av fritiden min går med til å følge opp barna mine og deres idrettsaktiviteter. Sivert (6) og Edvard (10) spiller begge fotball for Sortland IL, der jeg for øvrig er styre leder. Men det blir likevel tid til å stelle i stand gode fiskemåltider for familie og gode venner! Lars Stian Johansen Alder: 33 år. Fødested: Bodø. Bosted: Oppvokst og bor på Straumen i Sørfold kommune. Familie: Gift med Anette Øren, har fire barn. Ny jobb: Begynner som kundekonsulent i EWOS, region nord 1. september. Jeg har også hatt en bijobb i Nordland fylke som sensor for dem som tar fagbrev i akvakultur. BARN, JAKT OG FISKE Lars Stian og Anette har fire barn, to gutter og to jenter, i alderen ett til ti år. De krever mye tid, men Lars Stian prøver også å få tid til jakt og fiske. I Rago nasjonalpark er det all verdens muligheter til å fiske ørret og røye, mens jeg fisker laks i andre elver. Og så har vi elgjakten! I fjor høst skjøt jaktlaget vårt ni stykker, så vi har noe å leve opp til i år! Tommy Johansen Dalheim Alder: 38 år. Fødested: Klo i Vesterålen. Bosted: Sortland. Familie: Gift med Anita, har tre barn. Ny jobb: Begynner som kundekonsulent i EWOS 1. september. s18

11 NY JOBB OG MAMMAPERM BERGEN: Det er gøy å jobbe i et selskap der det stadig dukker opp nye muligheter. Det sier Silje Sveen som nylig tok steget fra kundekonsulent til produktsjef for medisinfôr. Hun begynte i EWOS i 2011 med master i fiskehelse fra Universitetet i Bergen. Men interessen for havbruk var nærmest medfødt. BRED ERFARING Silje vokste opp på Svanøy der foreldrene driver Marø Havbruk. Som ung jobbet hun på anlegget i helger og ferier, og fremdeles er hun tidvis engasjert i familiebedriften Svanøy Røykeri, som i fjor kunne åpne nytt driftsbygg. Da jeg var liten, hang jeg etter veterinæren som var på tilsynsbesøk på matfiskanlegget. Senere har jeg vært innom mange ulike deler av næringen, noe som har vært svært nyttig i jobben min, sier Silje som hadde tre spennende år som kundekonsulent for matfisk- og settefiskkunder. Jeg savner den jevnlige kontakten med alle de kjekke kundene jeg fulgte opp, men jeg treffer dem heldigvis fortsatt på fagseminarer og kundearrangementer. BRATT LÆREKURVE Silje har hatt en hektisk og lærerik tid etter at hun startet i sin nye jobb i februar. Det har vært mye nytt å sette seg inn i. Mange av arbeidsoppgavene Silje Sveen Alder: 29 år. Hjemsted: Svanøy i Sogn og Fjordane. Bosted: Bergen. Familie: Samboer med Mikael og barn på vei. Ny jobb: Begynte i vår som produktsjef for medisinfôr. må løses der og da, og ingen arbeidsdager er like. Tiden går utrolig fort. UT I MAMMAPERM Silje fremhever at EWOS blir stadig mer synlig for studenter og andre ungdommer som vil inn i havbruksnæringen. Vi er en stor arbeidsgiver med mange muligheter. I skrivende stund venter Silje sitt første barn. Det innebærer mammapermisjon, og i den perioden blir det Kristin Almås som overtar hennes oppgaver. Det blir en liten pause fra EWOS, men jeg er snart tilbake igjen! NYUTDANNET FIKK DRØMMEJOBB BERGEN: Fire dager etter at Kristin Almås var ferdigutdannet ved Universitetet i Bergen, stilte hun på jobb i EWOS hovedkvarter på Nordnes. Hun er nyansatt som produktkoordinator og skal være bindeledd mellom ulike avdelinger, med fiskehelse som fagområde. FIKK DRØMMEJOBBEN Det var veldig kjekt å få jobb før studiene var avsluttet, selv om det ikke er så uvanlig når man utdanner seg til fiskehelsebiolog. Men jeg var ekstra heldig som fikk jobb i Bergen, det var det jeg ønsket aller mest, sier Kristin som opprinnelig er fra Ellingsøya, en fem minutters kjøretur fra Ålesund sentrum. Jeg er oppvokst i kystmiljø, med Nordsjøen som nærmeste nabo, men jeg hadde ingen tanker om å begynne i havbruksnæringen da jeg var yngre. På videregående tok jeg økonomi og administrasjon. Deretter realfagene som privatist, fordi jeg en periode ønsket å bli tannlege. TILFELDIGHETENES SPILL Kristin flyttet til Bergen for å studere, uten å helt vite hva hun skulle sikte seg inn mot. Det ble først psykologi, deretter biologi. Etter ett år med biologistudier oppdaget jeg helt tilfeldig et fag som het «fiskehelse». Jeg ante knapt at dette studietilbudet fantes, og jeg visste fint lite om oppdrett. Men det hørtes Kristin Almås Alder: 26 år. Fødested: Ålesund. Bosted: Bergen. Familie: Ugift. Ny jobb: Ansatt i juni som produktkoordinator, fiskehelse. spennende ut, og jeg fikk vite at det var gode jobbmuligheter i næringen. HAR SAMME HJERTESAKER Det ble starten på et fem års studium som har resultert i at Kristin nå har en master i fiskehelse. Jeg hørte mye i løpet av studietiden om EWOS som en viktig aktør innen oppdrettsbransjen. EWOS er opptatt av miljø, fiskehelse og fiskevelferd, og det er også noen av mine hjertesaker. Kristin ser frem til å få møte mange nye mennesker i og utenfor EWOS. Jeg ønsker å lære mye og få en faglig tyngde som jeg vil ha god nytte av, sier den nyutdannede fiskehelsebiologen som også på fritiden er opptatt av helse og velvære. Jo, jeg trener en del og trives aller best opp Stoltzekleiven, på Fløyen eller de andre byfjellene rundt Bergen. SUPERVETERAN I NY ROLLE BERGEN: Aage Melstveit er sannsynligvis den med lengst fartstid i EWOS-systemet. Nå er veteranen i gang med nye oppgaver. Eg er som poteta, kan brukast til det meste, sier Aage som i vår overtok Silje Sveens stilling som kunderådgiver for yngel og smoltproduksjon. FØRSTE KUNDEKONSULENT Men først tilbake til Da begynte Aage i det som den gang het FK-EWOS, etter å ha vært instruktør og faglærer på en landbruksskole. Felleskjøpet og EWOS hadde eit tett samarbeid på 1980-tallet. Eg var den første kundekonsulenten som vart tilsett, og hadde heile landet som ansvarsområde. BYGGET OPP LØNNINGDAL I 1986 fikk Aage oppgaven å finne rett sted til å bygge opp en forskningsstasjon for EWOS. Valget falt på Lønningdal i Os, og Aage flyttet til samme sted hvor han jobbet fram til sommeren Det var da bestemt at EWOS bl.a. ønsket å selge landanlegget i Lønningdal. No er det AS Bolaks som har overteke i Lønningdal, så alt er i gode hender. I EWOS har Aage de siste årene jobbet for å optimalisere driften av fôringsanlegg i sjø. Målet har vært å redusere støv/knusandelen til et minimum. Dette er alltid ei aktuell problemstilling, og eg vil halda fram dette arbeidet, om enn i mindre målestokk. No blir det først Aage Melstveit Alder: 62 år. Fødested: Øystese i Hardanger. Bor: Lønningdal i Os. Familie: Gift med Linda, tre barn. Ny jobb: Begynte tidligere i år som kunderådgiver. og fremst kundeoppfølging på settefiskanlegga her i region vest. RIVENDE UTVIKLING Aage Melstveit har opplevd den rivende utviklingen i havbruket. Fra mange små aktører og anlegg, til dagens industrialiserte og topp moderne næring. I mi første tid som kundekonsulent møtte eg beslutningstakarane ansikt til ansikt over ein kopp kaffi eller eit godt måltid, ute på anlegga eller heime hos dei. Ofte overnattet eg hos kundane, og det oppsto mykje godt vennskap. I dag jobbar vi meir opp mot avdelingsansvarlege og røktarar, mens dei store beslutningane vert tekne sentralt. Mykje har endra seg, men det er framleis stort engasjement og alltid triveleg å kome på besøk på dei ulike lokalitetane og settefiskanlegga. Aage er en sprek 62-åring. Han er ivrig jeger, enten det er rype, elg eller hjort som er i siktet, og han trives på fiske gjerne kombinert med en tur i kajakken. Då nyt eg naturen på sjø og vatn. Eg har ikkje lært meg eskimorulla, men trivst godt som såkalla «sviskepadlar». s20

12 «DET HAR VORE EI FANTASTISK TID» FJON: Det var bonde han ville bli, men tilfeldigheiter førte Harald Mundal til Fjon Bruk og settefiskanlegget han har fått fylgd frå ein tidleg start til å bli eit av dei største i Norge. No takkar veteranen av etter 40 gode år. Tekst: Lasse Bergesen Foto: Vidar Langeland 20. mai Harald Mundal er nett komen heim til Sveio i Sunnhordland etter studiar ved Lyngdal jordbruksskule. Då får han telefon frå Bjørn Myrseth som er leiar ved settefiskanlegget i Fjon, eit steinkast unna Mundal sin barndomsheim. Eg hadde lyst til å bli bonde, men hadde ikkje nokon stad der eg kunne være bonde. Eg visste kven Myrseth var. Han var høgt akta av Jacob Stolt-Nielsen. Han lurte på om eg kunne kome ned og plante nokre tre og male huset. Det var 20. mai Eg kom meg aldri heim att, humrar Mundal som ikkje har angra ein einaste dag. Dei neste 40 åra skal han få gjennomleve ein yrkeskarriere få andre forunnt. Frå pionertida på 1970-talet, via gullalderen i 80-åra, sjølve gullåret 1986 med smoltpris på 16,05 kroner, nedturen på 90-talet og den utrulege teknologi utviklinga i næringa fram til i dag. Det har vore ei fantastisk tid, seier Mundal som dei første åra segla rundt med brønnbåt og leverte smolt til oppdrettsanlegg frå Rogaland i sør til Hammerfest i nord. TELJING OG SORTERING FOR HAND Vi talde fisken manuelt. Det same når ein sorterte. I 1975 leverte vi dei første laksane smolt. Så auka det fort. Etterspurnaden var enorm. Men det var hardt å komme opp i ein million, seier Mundal. Han fortel om heimesnekra løysingar for å gjera leveransane så skånsame som mogleg. Vi drog til byen og kjøpte flott gardinstoff som vi laga orkastnot av. Så sydde vi på blysøkke. Hovane vart «polstra» med dei finaste vindusskinn. Mannskapet på båten var svært skeptisk, men det fungerte. GLØYMER ALDRI Mundal har reist kysten rundt mange gonger og hugsar så godt som kvar einaste oppdrettar han har møtt undervegs. Det er ikkje få. Alle pionerane og personlegdomane som etablerte næring på utpostar i skjergarden. Volum, datoar og prisar på leveransane sit klistra. VELFORTENTE BLOMAR: Kundekonsulent i EWOS Aage Melstveit heidra jubilanten. «Eg kom ned att her som overskots materiell og spurte etter ein dritjobb. Det fekk eg.» Harald Mundal SOLID: Dei gamle kara på Fjon var laga av betong. NASJONALDAG: Ein stivpynta Harald Mundal, 17. mai s22

13 FEIRAR MED SIGAR: Harald Mundal og Gerhard Alsaker markerer at den første fisken frå den nye påveksthallen er klar. Dei sendte meg rundt over alt med brønnbåten. Eg har møtt utruleg mange kjekke folk, men det er enkelte menneske og stadar du aldri gløymer, seier han, medan namn og stadar renn ut som erter av ein sekk. Midsund «Vi drog til byen og kjøpte flott gardinstoff som vi laga orkastnot av.» Harald Mundal FAKTA: FJON BRUK Stolt Sea Farm etablerte settefiskproduksjon på Fjon allereie i juli I 2006 overtok Alsaker Fjordbruk anlegget og starta ei omfattande modernisering og har utvikla anlegget til eit av dei mest moderne i landet. Fjon Bruk hentar vass ressursane frå Vigdarvatnet, ein av dei største innsjøane i Hordaland. Fjon Bruk har løyve til å produsera 20 millionar sjødyktig settefisk og 52 millionar yngel. og Herøy. Træna, der ordføraren og heile bygda stilte opp på kaien då den første laksen kom. Og Lovund, der du nærmast kunne kjenne folka si godheit strøyme mot deg. OPPDRETT I FERSKVATN I 1978 mønstra Mundal av brønnbåten og tok til med smoltoppdrett i to satellitanlegg eit i Liervatnet, det andre i Vigdarvatnet. Det bala han med i 13 år heilt til anlegget på Lier vart seld og det i Vigdarvatnet lagt ned. 90-åra var komne, og det var dårlege tider. PIONEREN B. STOLT-NIELSEN: Arven etter Stolt-Nielsen-familien heng framleis på veggen. dei største smoltanlegget i Norge, med landets største konsesjon 52 millionar yngel og 20 millionar smolt. Og særleg har utviklinga dei siste åra gått med «sjumilsstøvlar» etter at Tysnesoppdrettar Gerhard Alsaker, eller «far» som Mundal kallar han, overtok anlegget i mai Harald Mundal har nett sendt av garde ein million yngel som skal leverast til påvekstanlegget Salar, som også er eigd av Alsaker. Han peikar ut av vindauget. Grantrea han planta i 1974 blei felt for nokre dagar sidan. Dei var blitt skikkeleg digre. HAUGESUND Fjon Eg kom ned att her som overskotsmateriell og spurte etter ein dritjobb. Det fekk eg. Men så, 9. september 1991, ringte Torger Våg som var styrar på Fjon Bruk. Han skulle flytte til Hovudkontoret til Stolt Sea-Farm i Bergen, og bad meg om å overta på Fjon. Så reiste han, og vi stod igjen. Men det har gått bra, seier Mundal som sidan den gong har vært driftsleiar. At det har gått bra er inga overdriving. Mundal har fått opplevd at Fjon Bruk har vakse til eit av Suksessen opp gjennom åra har enkle forklaringar, meiner Mundal. Vi har godt vatn frå Vigdarvatnet og ikkje minst veldig flinke tilsette som i det dag lege gjev fisken godt stell. Jacob Stolt-Nielsen var sjølvsagt viktig, han hadde ideen. Bjørn Myrseth skal ha sin del av æra, og sjølvsagt «far» som ikkje har spart på noko. Kort sagt kan vi vel seie at der det er godt å arbeide, blir fisken fin. Det er kanskje noko symbolsk over det, seier Mundal som no overlét driftsleiinga til Helge Daae. Med tre kjekke barn, barnebarn, eit lite bruk og eit vatn fullt av røye, har han nok av oppgåver å ta fatt i når han trekkjer seg attende ein gong over sommaren. MODERNE: Harald Mundal fortel Aage Melstveit korleis vaksinemaskina virker. s24

14 FLOTT SKUE: «Rubin» på vei inn Byfjorden til Bergen. EN EKTE «RUBIN» BERGEN: EWOS nye fôrskip «Rubin» ankom Norge i slutten av juni. TEKST: Hans Brundtland FOTO: CHRISTINA HARAAS Her kan man ved hjelp av et par tastetrykk simulere ulike modeller og beregne potensialet for fisken på den enkelte lokaliteten. Web-løsningen er lettfattelig, den er kjapp og kan brukes av alle både i administrasjonen og blant folkene som jobber på merdkanten, sier Ernst M. Hevrøy, produktsjef vekstfôr i EWOS. Turen fra Gdynia til Bergen tok drøye tre døgn, og alt fungerte som det skulle. Byggingen av «Rubin» er en stor investering for oss, og vi er trygge på at skipet lever opp til forventningene, sier Bjarne Johannessen som er reder i Sjøtransport Rotsund. SKIPSDÅP I TROMSØ «Rubin» skal levere fôr til EWOS kunder i Nord-Norge, og første leveranse er planlagt 15. juli. Men først er det vekttesting og en prøvelast fra Halsa-fabrikken, før skipsdåpen i Tromsø med Nina Lidahl som gudmor, sier Johannessen. VARM VELKOMST: Atle Kvist og Einar Wathne var blant de mange som ønsket «Rubin» velkommen til kai, like ved EWOS-hovedkvarteret. NY FÔRKALKULATOR PÅ WEB BERGEN: Parallelt med lanseringen av EWOS RAPID er det kommet et nytt tilbud på EWOS kundetorg: en fôrkalkulator som viser effekten på EWOS RAPID i forhold til standard fôr. SLIK FUNGERER KALKULATOREN På legger du dine egne tall for fôrpriser, forventet tilvekst, forventet laksepris ved slakt og andre variable kostnader. Kal kulatoren beregner så hvor mye ekstra fortjeneste du kan forvente per million fisk i merdene ved å bruke EWOS RAPID. Dette er et nyttig redskap fordi kunden her kan bruke sine egne parametre og finne ut hvor mye ekstra tilvekst og økonomisk utbytte det er mulig å oppnå, sier Hevrøy. FOTO: TOMAS ØSTBERG-JACOBSEN FAKTA: «RUBIN» OG «ARTIC FJELL» Optimaliserte fôrbåter på 69.7 meters lengde og kapasitet på 4850 m³, fordelt på siloer og lasterom for storsekk. Båtene er utviklet av Artic Shipping i samarbeid med Multi Maritime i Førde og er utstyrt med DP-anlegg og hydraulisk lossebom som gjør det mulig å levere fôr uten berøring med anlegget. Nautilus Sjø har ansvaret for ISM/ ISPS for skip og rederi. INNOVATIVE LØSNINGER «Rubin» har modulbasert løsning for lasting som gjør at skipet kan drives svært effektivt. Moduler kan enkelt settes inn og tas ut igjen slik at skipet kan frakte fôr i både silo og sekk, eller den kan settes inn i råvaretransport når det er lavsesong. «ARTIC FJELL» NESTE Artic Shipping og Sjøtransport Rotsund har bygget hvert sitt skip parallelt ved Cristverftet i Gdynia. Nå står «Artic Fjell» for tur til å ferdigstilles, før hun settes inn i EWOS-trafikk i løpet av høsten. Disse skipene skal være med å sikre at vi alltid ligger fremst og har markedets beste produkter og løsninger, sier Atle Kvist, administrerende direktør i EWOS. RABARBRA- KAKE Denne oppskriften gir 10 stk. porsjonskaker 150 g sukker 50 g brunt sukker (kan erstattes med vanlig sukker) 4 egg 125 g smør (gjerne brunet /noisette) 50 g melk 250 g hvetemel 7,5 g bakepulver 1 stk sitronsaft + revet sitronskall (bare det gule) 2 stk rabarbrastenger kuttet i biter (1 x 1 cm) 4 ss sukker 2 ss kanel SLIK GÅR DU FREM Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egg, siktet mel, bakepulver, melk og sitronsaft og revet sitronskall. Fyll røren i sprøytepose og sprøyt et jevnt, tynt lag i bunnen av smurte ildfaste porsjonsskåler (Obs! kaken hever seg x3). Vend rabarbrabitene med sukker og kanel (skal være rikelig med sukker og kanel) og stikk ned i kakedeigen. Stek kakene litt før servering ved 190 C i min eller til de har satt seg. Eventuelt kan kakene stekes opp på forhånd og varmes «à la minute». Bør da ikke lages opp i for store mengder da de blir tørre om de ligger for lenge. LAKS «SASHIMI» MANGO, AVOKADO, KORIANDER, PONZUSAUS OM RETTEN Sashimi er en klassiker i sushi-verdenen og er i hovedsak bare tynne skiver av rå fisk som vanligvis dyppes i en ponzusaus (soya- og sitrussaus). Dette er en meget fin og lett rett hvor du kan variere mye med tilbehøret, alt fra det asiatiske som her, eller du kan gjøre den mer nordisk med pepperrot-dressing eller sennepssaus, for eksempel. Prøv deg fram, og lek med ulike tilbehør og garnityrer «lett å lage, lett å like»! SASHIMISALAT Mengdene bestemmer du selv etter dagsformen eller hva du liker best. Laksefilet fri for skinn og bein kuttes i tynne skiver Mango kuttet i ønsket form evt. strimlet med en skreller Avokado kuttet i ønsket form Koriander revet / grovhakket Agurk kuttet i tynne strimler eller biter Chili kuttet i tynne skiver Ristede sesamfrø (hvite og/eller svarte) Legg ingrediensene lekent utover et fat, og server med litt av ponzusausen helt over eller ved siden av i en liten mugge eller lignende. PONZUSAUS (SITRUS SOYA-SAUS) 1 dl soyasaus ca 1 dl sitrus saft (lime, sitron, appelsin, yuzu etter ønske) 1 ss ingefær finhakket/raspet 2 ss vårløk finsnittet 1 ts sesamolje Bland alle ingrediensene og rør godt sammen. Denne dressingen holder seg minst en uke i kjølen. ANDERS MIDDAGSTIPS EWOS FORUM ANDERS MATTIPS s26

15 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen Beregn verdien av EWOS RAPID for din fisk. Besøk ewos.no og bruk vår kalkulator. RAPID