BYGNINGSSTRUKTUR TERRENGTILPASNING LYS MATERIALER

Transkript

1 Berg og Båre er kor berg og båre brytes blir det melodia alt fra løstig sommarlåt te såre symfonia Kvasse klippe knuses sund og smuldre bort i sanda men her finns og steina som e go å ha i handa BYGNINGSSTRUKTUR TERRENGTILPASNING LYS MATERIALER et nye vitensenteret formes som en rekke naust eller verftshaller som ligger med åpningene ned mot vågen. e langstrakte volumene komplimenterer stripene med hav, berg, turvei og gress som ligger fra øst til vest i området i dag. Slik brytes også volumet ned i kjente størrelser mot den intime vågen mens det får en mer avdempet fasade mot eksisterende bygg. Mot sjøen og horisonten får bygget elegante horisontale linjer som ligger mer lavmælt i landskapet enn de horisontale fyrbyggene. Mot fyret brytes bygget ned i en mindre skala igjen. Tungenes er et vindutsatt sted. Takene bues derfor i byggets lengderetning. ette gjør at vinden glir over byggene og skaper mindre turbulens enn det kantete former ville ha gjort. Samtidig tilpasser bygget seg det langstrakte bølgende jærlandskapet. Ved å slisse opp sidene av volumene slippes dagslys inn i bygget. Utstillingshallen blir et lerret for det skiftende jærlyset. Rommene i midten av bygget får tilstrekkelig med lys samtidig som bygningskroppen er kompakt og effektiv. Volumene ligger nå og bølger på en transparent første etasje og danner et lett og elegant formuttrykk med flere maritime referanser. Tre landskapsflater er dominerende i området. Havflaten, klippeflaten og gressflaten. e tre elementene overlapper hverandre på en dynamisk måte. ette skaper rom og ly. Her kan det oppstå liv i form av vekster og dyr. På samme vis fremstår bygget som et landskap med elementer fra området. et grønne takene er gressflaten. e horisontale dynamiske betongveggene representerer klippeflaten og de åpne rommene med glassvegger representerer havrommet.

2 16 x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = teamwork://mm2-bim-stavanger/maritimt Vitensenter Randaberg teamwork://mm2-bim-stavanger/maritimt Vitensenter Randaberg B B C C Plan 1. Etasje 1:250 Plan 2. Etasje 1:250 PLAN Planen består av fem stenger som henger sammen i langsidene. en nordligste stangen inneholder kafé og kjøkken. Publikumsarealene får slik nyte utsikten over havet til fulle. Kafeen ligger nærmest turisten slik at denne også kan ha en funksjon når senteret er stengt. Mot vest bringer et trappeamfi rommet opp på toppen av kjøkkenet. Amfiet kan for eksempel brukes som møbel for kafegjester eller når skoleklasser skal få felles informasjon før de går inn i utstillingen. Oppe på mesaninen får man utsikt mot fyret og utgang til en vestvendt uteplass. Trappeamfiet har også en annen funksjon: det bringer folk opp til konferansedelen på en naturlig måte. Mesaninen kan i tillegg til kafé fungere som et vrimleareal utenfor døren til konferansedelen under større tilstelninger. Resepsjonen kan betjene både kafégjester og publikum til utstillingen. Stang nummer to inneholder servicefunksjoner i første etasje. Rommene forholder seg både til utstillingen og publikumsarealet. ette minimerer samtidig gangarealet. En intern trapp knytter den tett sammen med kontordelen i 2. etasje. Her ligger også Konferansedelen. Mot øst trapper amfiet seg opp og danner en romslig og spennende inngangssituasjon til bygget. Rommene kan slås sammen og danne et stort lokale. Toalettene ligger nær inngangen og er lette å finne. Utstillingsarealet består av tre stenger som er smeltet sammen til en hall. ette gir et åpent og fleksibelt areal som kan møbleres på flere måter. e tre stengene gjør det mulig å dele utstillingen på en diskre og sømløs måte. Hallen får utsikt mot vågen og fyret. Mørke rom er tenkt å ligge i bokser plassert i det åpne landskapet. Vi ser for oss at vindusrammer, lister og større møbler og frittstående volumer i bygget er laget i tre. ette gir en varm kontrast til betongveggene. Linjer i cortenstål går fra vågen og inn i bygget og knytter det nærmere sjøen. Linjene kan tolkes som slipper, og boksene som båter som er dratt inn i naustene. Plottet av mm Verksted Verksted 50 m2 50 m2 Port Port Økonomigård ,9 +4,9 Teknisk Teknisk rom rom 83 m283 m2 +1,5 +1,5 Laks Laks A A oppvask oppvask lager lager Kjøkken Kjøkken 80 m280 m2 amfi/trapp amfi/trapp automatisk automatisk dør dør automatisk automatisk dør dør Kjølerom Kjølerom Underv. Underv. Vaskerom Vaskerom 20 m20 m2materiell materiell 30 m230 m2 30 m230 m2 Mottak/lager 200 m2 200 m2 Port Port Lyst Lyst Mørkt Mørkt Kystlandskap Kystlandskap 50 m2 50 m2 Kystverket 340 m2 340 m2 Teknisk Akvarium Akvarium Losing Losing 400 m2 400 m2 Maritim Maritim industri industri 340 m2 340 m Kafe Kafe 116 m2 116 m2 Butikk Butikk 70 m270 m2 "Ta og "Ta føle og på" føle på" Akvarium Akvarium uteplass uteplass for kafe for kafe Hovedinngang A A B B C C Vannspeil Vannspeil Kontor Kontor 100 m2 100 m2 BK BK HC HC kopi/lager kopi/lager Møte/pause Stillerom Stillerom Mesanin Mesanin Undervisningsrom Grupperom 100 m2 100 m2 50 m250 m2 Møterom Møterom 50 m250 m2 Overlys Overlys Akvarium Akvarium Auditorium 210 m2 210 m2 Takutstikk Takutstikk Plottet av mm142 garderobe garderobe HC HC Maritimt Vitensenter Tungenes #Project Status Status 1. etasje 1. etasje 1:250 1: Snitt A-A 1:250 Snitt B-B 1:250

3 Snitt - 1:250 Snitt C-C 1:250

4 Situasjonsplan 1:500 N Uteområdet er en tolkning av møtet mellom gress, stein og vann. Slipper i cortenstål skjærer gjennom landskapet og minner oss om hvordan landskapet er kultivert for maritim virksomhet. ette blir et røft uteområde hvor det kan plasseres objekter fra maritim industri og skipsfart. Vannspeilene vil fungere som en kombinasjon mellom visuelle fordypninger der sjøsprøyt og regnvann kan fylle «skålene» med sjøvann og små bassenger som er koblet til et pumpesystem. Her vil det være mulig å demonstrere mekaniske og teknologiske instrumenter, gi husrom for små sjødyr og tangvegetasjon i tillegg til å skape et sted for eksperimentell lek med sjøvann. Kystlandskapet og tilhørende vegetasjon har gitt grunnlag for kystkulturen og den maritime utviklingen i Norge. Fra gammelt av ble urter brukt som vitamininnputt for sjømenn. Fiskebonden var avhengig av å dyrke jorden for å overleve. Arealene utenfor bygget speiler kunnskapen knyttet til kystlandskapet gjennom avgrensede områder der ulik kystvegetasjon og vegetasjonstyper tilplantes. Her vil gress, sedum, lyng og urter gi variasjon i tekstur og struktur. I mindre vindutsatte områder mot sør kan buskvegetasjonen skape formasjoner og volum sammen med trær. I dette artsmangfoldet finner vi feks engsyre, sjørbuksurt, strandnellik, jonsokkblom, hundekjeks, storkenebb, rosenrot, tiriltunge, svarthyll, tindved, einer, rogn, bjørk og ulike sorter gress. Takene buer slik at halvparten av bygningsvolumene ligger mellom kote 9 og 11. en andre halvparten ligger under kote 9. Snitt 1:1000

5 AREALOVERSIKT effektiv belysning balansert ventilasjon lavutslipp materialer grønt tak lavt varmetap 1. Etasje Butikk Kafé Kjøkken WC/Garderobe Verksted Teknisk rom Kjølerom Undervisn.materiell Vaskerom Mottak/lager Etasje Mesanin/Kafé Auditorium Undervisningsrom Grupperom Møterom Kontor WC Gang Totalt kompakt form Vindtilpasset bygningsvolum + redusere energiforbruk + styring i forhold til dagslys/ bevegelse + eksempelvis LE belysning + redusere oppvarmet gulvareal og volum + mindre overflate og varmetap Teknisk rom + varmegjenvinning fra fortluft med η_t = 80 % + effektive vifter for en lav SFP Kontor Kopi/lager Gang Møterom + kortreiste materialer + gjenvunnet materialer + lavutslipp produksjon (trematerialer, lavkarbon betong) Mottak Undervisningsrom Auditorium WC + beskytter takmembran mot UV stråling + holder tilbake regnvann + lavere overflatetemperaturer (mindre kjøling) Butikk isponibel + godt isolerte bygningsdeler + minimere energiforbruk + redusere oppvarmings og kjølebehov Solvinkel 21. juni Solvinkel 21. mars vanndam + håndtering av regnvann + økt biologisk mangfold av vannplanter og dyr + fordampningskjøling om sommeren Utstillingshall 1080 dagslys Reflektert diffus dagslys Totalt 1804 SAMLET AREAL reduksjon av behov for belysning + overlys for en del av utstillingen effektive installasjoner sjøvannsvarmepumpe lavemitterende materialer unngås kuldebroer solavskjerming + utstyr med best mulig energiklasse + behovstyring i form av "energy-saving mode" + dekker opptil 80% oppvarmings-, kjøling- og varmtvannbehov + fornybar energi + sikre godt inneklima, mindre avgivelse av flyktige organiske forbindelser + redusere luftmengde til ventilasjon + minimere bruk av overflatebehandling + detaljer med høy kvalitet + minimerer unødvendig varmetap + reduserer risiko for problemer forårsaket av fuktighet i konstruksjon + hindre overopphetning av rom + unngå bruk av kjøling + reduserer risiko for blending BÆRENE KONSTRUKSJON Byggets konstruksjon er tenkt utført i plasstøpt lys betong (hvit sement med lyst tilslag. Yttervegger i plasstøpt betong kjerneisoleres for å eksponeres innvendig og utvendig. e 6 buede veggskivene som bærer taket fungere som massive konstruktive skiver mellom tak og gulv. Veggskivene er formet som en bue som spenner fra gulv til gulv. Lik en buebro er selve buen hovedbæresystemet. Takkonstruksjonen utføres plasstøpt og spenner fritt mellom veggskivene. e midtre forhøyede takflatene over lamell 2 og 4 bæres av stålsøyler ned på underliggende veggskivene. Stålsøylene integreres i glassfasaden. Fundamentene veggskivene spenner mot må fundamenteres til fjell for å håndtere de horisontale kreftene. Eksisterende situasjon Vinter, SØ vind Sommer, NV vind Vinter, SØ vind Sommer, NV vind Vinter, SØ vind Sommer, NV vind Vinter, SØ vind Sommer, NV vind Analyser fokuserer på de to hovedvindretningene ihht. klimadata - SØ om vinteren (se det overste bildet) og NV om sommeren (se det nederste bildet). Alle alternative volumer har det samme fotavtrykket (m 2 ). I den eksisterende situasjonen er det mange mindre lokale turbulenser fra bebyggelse i området. Museumstomten er delvis skjermet om vinteren. Alternativ 1 Om vinteren er inngangsfasaden vindutsatt og vindretningen splittes i to foran bygget som kan føre til turbulenser og økte vindhastigheter ved hjørner av bygget. et er en tilfredstillende plassering av bygget om sommeren, fordi den skaper et delvis skjermet og solrik areal utenfor ingangsfasaden mot SØ. Alternativ 2 Om vinteren skaper denne form et skjermet inngangsparti mot NØ med en økt turbulens rundt bygget mot øst. Om sommeren fører dette bygningsvolumet til arealer med økt vindhastighet rett foran bygget mot NØ som kan begrense funkjsonaliteten av dette arealet som utekafé eller møteplass. Alternativ 3 enne plasseringen har fordeler mht. vindforhold om vinteren, fordi det oppstår bare én vindretning langs inngangsfasaden uten turbulenser og arealer hvor snø kan samles. Om sommeren gir dette bygningsvolum den største skjermete uteplassen foran inngangen som kan godt brukes for kafeen og friluftsaktiviteter. et er heller ingen store vindhastigheter/ turbulenser i inngangsområdet. Fasade Sør 1:250 Fasade Øst 1:250

6 Fasade Nord 1:250 Fasade Vest 1:250