Mellom fag og erfaring Noen tanker langs veien mot det systematiske brukerperspektivet på psykisk helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mellom fag og erfaring Noen tanker langs veien mot det systematiske brukerperspektivet på psykisk helse"

Transkript

1 Mellom fag og erfaring Noen tanker langs veien mot det systematiske brukerperspektivet på psykisk helse Av Odd Volden 1

2 2 Innledning Jeg har lånt et sommertomt hus med en hyggelig skrivestue i byen der jeg er født og oppvokst. Det passer fint, også av profesjonelle grunner: det var i denne byen jeg på slutten av nittitallet fikk hjelp til å komme meg fra mange år med tildels store eksistensielle og psykiske problemer. (Egeland m.fl. 2002, Volden 2006b, Volden 2007b, Volden 2009a). Jeg skal gå gjennom tekster jeg har skrevet siden 1998, sammenfallende med den perioden jeg gradvis fikk stablet et bærekraftig liv på beina. Jeg har i denne perioden vært svært aktiv som brukerrepresentant, brukermedvirker og erfaringsformidler. (Volden 2010a). De fleste tekstene jeg har skrevet og samlet er blitt til på oppfordring av andre (utdannere, seminararrangører, konferansearrangører og redaktører) og kan derfor betegnes som en slags faglitterær leilighetsdiktning. Jeg har for det meste prioritert å holde bredden fremfor å gå i dybden. Det betyr blant annet at jeg hele tiden har vært tett på feltet, også gjennom å ha tilgang til ferske brukererfaringer, først og fremst ved å ha tillitsverv i Mental Helse, ikke minst som medlem av en av våre kontrollkommisjoner, men også gjennom at vennekretsen er utvidet med mennesker som fortsatt bruker tjenester på psykisk helsefeltet. Dette har avfødt et vell av ideer og problemstillinger. Jeg har skrevet et stort antall tekster, fra bokkapitler (i skjæringspunktet mellom narrativer og essays) via artikler, debattinnlegg, bokanmeldelser og spalter i tidsskrifter, magasiner og aviser i. I tillegg til det som er publisert i tradisjonelle kanaler, har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse(erfaringskompetanse.no) det siste året gitt meg muligheten til å samle og kommentere upubliserte tekster av forskjellig art (Volden 2010c). Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har ønsket at dette arbeidet skal munne ut i et kortere, skriftlig arbeid. En blanding av det personlige essayet og fagessayet er valgt fremfor narrativet, kåseriet eller fagartikkelen. Det er like mye et intuitivt valg som et begrunnet valg, selv om jeg har reflektert litt over dette i en beslektet tekst (Volden 2010c: ) Brukerperspektivet kunne selvfølgelig vært forankret bredere i denne teksten - i brukerorganisasjonenes sosialpolitiske programmer og publikasjoner, i tekster skrevet av mennesker med bruker- og brukerrepresentanterfaring fra psykisk helsefeltet, nasjonalt og internasjonalt ii, og i brukerundersøkelser iii. Men før jeg kan tenke på å gjøre det, har jeg vært nødt til å skrive meg selv ut av den posisjonen jeg de siste årene har tenkt på som mellom fag og erfaring. I tredve år har jeg vært bruker og / eller brukerrepresentant og erfaringsformidler, parallelt med at jeg har vært student og (fra 1989) ferdigutdannet samfunnsviter. Det hender jeg tenker på dette som et langt og omfattende feltarbeid. Denne teksten kan derfor også sees på som en sluttrapport fra dette feltarbeidet i ingenmannsland. Jeg har ikke gjort noe forsøk på en egentlig sammenfatning av det jeg har skrevet tidligere (publisert og upublisert). Det ville blitt for omfattende innenfor disse rammene, og det ville

3 blitt vanskelig å finne en passelig distanse til stoffet. Men i siste halvdel av essayet presenterer jeg noen temaer jeg har behandlet i tidligere tekster, før jeg avslutningsvis kort presenterer noen nye og overordnede problemstilinger. Først anlegger jeg imidlertid et metablikk på brukerperspektivet iv på psykisk helse, og jeg trekker fram noen problemstillinger vi må se nærmere på hvis vi ønsker å komme fra det noe teoretiske og uforpliktende brukerperspektivet til det jeg velger å kalle det systematiske brukerperspektivet. Dette må ses i sammenheng med oppdraget til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse v. Jeg knytter da også i den første delen sterkest an til et annet arbeid jeg nylig har gjort for kompetansesenteret, en tekst der jeg forsøker å utarbeide en overordnet modell for samling, gyldiggjøring og spredning av brukerkompetanse. (Volden 2010c: ). Fag og erfaring er ikke strengt adskilte kategorier Det første som slår meg er at det er for lite refleksjon over sjangere i feltet. Jeg lar dette være mitt første funn i denne teksten: 1. I hverdagen på psykisk helsefeltet har det vært implisitt at brukere alltid lar seg ramme inn av narrativet (fortellingen, historien) og fagfolk alltid av vitenskapen. Dette er misvisende. I praksis glir brukernes og fagfolkenes kunnskap og kunnskapsformer over i hverandre. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare i tekstsammenheng. Også i møter, der det største volumet av brukermedvirkning finner sted, vil samtalene på den ene siden være preget av at brukerne er kjent med fagterminologi og på den andre siden at fagfolkene er i stand til å representere dilemmaer for brukerne. Mennesker med helse- og sosialutdannelser blir også psyke. Populariseringen av fagkunnskap brer om seg. På internett tilbys informasjon og fortolkninger som mange av fagutøverne ikke er i nærheten av å besitte. Med andre ord: brukerne møter selvfølgelig ikke tjenestene uten forforståelser. På samme måte: Fagfolk mister ikke sin private empati når de blir profesjonelle. Fagfolk kan være pårørende. Fagfolk kan være brukere av psykisk helsetjenester selv, eller de kan være brukere av tjenester som gir dem liknende erfaringer som brukere av psykisk helsetjenester. Det kan være tilfeldig hvem som havner på den ene eller den andre siden av nøkkelknippet og henvisningsskjemaene. Blant studentene som tar videreutdanninger i psykisk helsearbeid er det flere som ikke bare flagger egenerfaring i pausene mellom undervisningstimene; de er også begynt å stå fram med sine historier og erfaringer i plenum. Og fokuset på og erfaringene med brukeransettelser og medforskning er definitivt med på tette det gamle gapet mellom fag og erfaring. Satt på spissen, og tilbake til tekstperspektivet: De mest artikulerte brukertekstene fremstår for lengst som mer reflekterte, kunnskapsrike og vesentlige enn mange fagtekster, slik de for eksempel fremtrer i eksamensbesvarelsene ved videreutdanningene i psykisk helsearbeid vi. Oppsummert: Der fagperspektivet tradisjonelt har hatt vitenskapen (og den kliniske erfaringen) som basis, har brukerperspektivet hatt narrativet (om liv, lidelse og tjeneste) som utgangspunkt. Essayet kan være en mulig løsning på den tradisjonelle asymmetrien mellom fagperspektiv (fagartikkel) og brukerperspektiv (narrativ, kåseri). 3

4 Kanskje essayet kan og bør bli hovedarenaen for dialog mellom fagperspektivene og det systematiske brukerperspektivet? I så fall kan vi kanskje, skjematisk, hevde at der den profesjonelle må legge vinn på å problematisere og personalisere sin kunnskap, må brukeren / brukerrepresentanten søke å akademisere og allmenngjøre sine erfaringer. (Volden 2010c: 266) Her må man imidlertid ta hensyn til at det finnes sterke motkrefter i feltet. Kravene om evidensbasert behandling av forhåndsdefinerte avvik preger i dag feltet i like stor grad som ønskene om brukerperspektiv og dialog. En løsning kan være at man i større grad sideordner de forskjellige kunnskapsformene og sjangerne: Fagartikkelen, essayet, kåseriet og fortellingen burde i tråd med dette ikke være mer hierarkisk ordnet på psykisk helse-feltet enn virksomhetene til arkitekten, eiendomsmegleren, snekkeren og huseieren er det på boligmarkedet. (Volden 2010c: 268) Tidsskrift for psykisk helsearbeid og Dialog - Bulletin for SEPREP er kanskje de publikasjonene som er kommet lengst i så henseende. Uavhengig av modell, og uavhengig av relasjonen mellom fagperspektivet og brukerperspektivet, er bevissthet om og bestemmelse av sjangerne for brukertekster fundamentalt for det systematiske brukerperspektivet, både når det gjelder eksisterende og planlagte tekster. Når det gjelder eksisterende tekster, vil det være en forutsetning for gyldiggjøring at det utarbeides et eller tas i bruk et eksisterende system for sjangervurdering. Noen forutsetninger for det systematiske brukerperspektivet Mange med brukererfaring fra psykisk helse-feltet vil slite med å utføre kreativt arbeid innenfor strenge rammer, selv om de får være med på å definere rammene. De kan være utbrent, eller uttrykksbehovet kan være så stort at de har vanskelig for å identifisere seg med vitenskaperen. Det kan derfor være nødvendig å gi erfaringsformidleren frie tøyler, både når det kommer til form og innhold, i hvert fall i en startfase. Et annet dilemma er at dersom erfaringsformidleren ikler seg vitenskapens gevanter, vil hun kanskje ikke lenger primært oppfatte seg / bli oppfattet som erfaringsformidler, men primært som vitenskaper. (Volden 2009b: 59) Disse refleksjonene fører meg til neste funn: 2. Selv om det er ønskelig og nødvendig med en akademisering av brukerperspektivet, må ikke den enkelte erfaringsformidler la seg presse inn i rammer hun er ukomfortabel med. Presset i retning normalisering vil antakelig være like stort når det kommer til formidling som når det kommer til behandling, rehabilitering og inntektssikring. Utfordringen for det systematiske brukerperspektivet vil i denne sammenheng være å bli tydeligere og mer kommuniserbart, uten at det går utover perspektivets egen identitet og den enkelte bruker / brukerrepresentants formidlingstrang og formidlingsevne. Anderson og Deegan (2004) presenterer sju barrierer for brukerperspektivet på systemnivå: Symbolpolitikk, krevende roller, dårlig kommunikasjon, ikke sykeliggjør oppførsel, mangel på tilrettelegging, tilgjengelighet og mangel på kompetanse og praktisk hjelp. 4

5 Jeg har i et forelesningsmanus (Volden 2010: 74-75) forsøkt å sette inn egne eksempler og problemstillinger, også på individ- og tjenestenivå, under enkelte av barrierene. Min forsøksvise anvendelse av Anderson og Deegans kategorier gir meg et nytt funn: 3. For at vi skal klare å ta de nødvendige skrittene i retning av det systematiske brukerperspektivet, er det viktig at vi lar tekstene våre begynne å snakke med hverandre. Vi skal selvfølgelig fortsette å oppmuntre til nye tekster av alle slag, men vi må i større grad også utfylle, tolke og teste hverandres tekster og poenger. Vi bør utarbeide et rammeverk og en læreplan for det systematiske brukerperspektivet. Dette arbeidet bør blant annet innbefatte en lærebok og / eller en pensumliste, (en fortegnelse over brukertekster og andre tekster) som skal danne grunnlag dels for kvalifisering av brukerrepresentanter og brukerforskere, dels for utvikling av a body of knowledge for brukerperspektivet og dels for tydeliggjøring av brukerperspektivet for fagfolk (brobygging). 4. Vi kan imidlertid ikke bare forholde oss til gamle / klassiske brukertekster. Vi må generelt ha et mer aktivt forhold til alle deler av produksjon og publisering av tekst. Ikke minst må vi være klar over viktigheten av tekstens resepsjon (mottakelse). Det er dessverre slik at selv i brukerorienterte magasiner (Psykisk helse) og brukerstyrte magasiner (Sinn og Samfunn), er oppmerksomheten om brukerperspektivets tekster minimal. Dette er til hinder for utviklingen av det systematiske brukerperspektivet. Uten en bevisst resepsjon av og meningsbrytning om nye tekster, vil brukerperspektivet forbli utydelig, særlig for fagfolk, byråkrater, politikere og publikum, men også for brukere og brukerrepresentanter. Dette bør være et typisk ansvar for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Vi kan for eksempel tenke oss et samarbeid mellom senterets bibliotekar og et knippe bokanmeldere. Anmeldelsene kan legges ut på kompetansesenterets hjemmeside og representere en av søylene i det systematiske brukerperspektivet. Neste funn dreier seg om en mulig årsak til at brukerbevegelsen så langt har sviktet på dette punktet: 5. Tunge aktører i brukerbevegelsen, som Mental Helse og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, har hovedsaklig som politikk å ansette medarbeidere uten egenerfaring som bruker / brukerrepresentant. Uansett gode intensjoner om å gjøre det medlemmene / oppdragsgiverne ønsker, vil det i praksis være vanskeligere å holde fokuset når brukerbevegelsens kjernetropper sitter langt unna i hverdagen. Dette har store konsekvenser for mulighetene for utvikling av det systematiske brukerperspektivet. I verste fall kan vi risikere at ansatte hos de tyngste aktørene identifiserer seg mer med segmenter av tjenesteytere enn med den jevne tjenestebruker. Det er for eksempel grunn til å anta at mange av de ansatte i brukerbevegelsen har mer til felles med tjenesteytere enn tjenestebrukere når det kommer til utdannelse, posisjon i arbeidslivet og sosioøkonomisk status. Dette handler altså om mulige interne hindringer for det systematiske brukerperspektivet. Det neste avsnittet dreier seg om en underliggende konflikt som truer samhandlingen (brobyggingen) mellom brukerperspektivet og fagperspektivet. 5

6 6 Klasseforskjeller mellom fagperspektivet og brukerperspektivet Skrivestua jeg låner er til vanlig min brors hjemmekontor. Min kone og jeg har lånt hans og familiens hus et par uker i juli, mens de er på hytta. Min kone sitter i tredje etasje og skriver på sin mastergrad i sosiologi, mens jeg residerer i første etasje. I mellometasjen spiser vi frokost, lunsj og middag og leser aviser og ser på innspurten i Tour de France om ettermiddagen. Lillebror er en belest mann. En hel vegg er dekket med fagbøker, for det meste om emner som relaterer seg til Midtøsten og Nord-Afrika. Flere av bøkene er på spansk, arabisk og tyrkisk, som er noen av språkene min bror behersker. Han har tidligere arbeidet i en bistandsorganisasjon og arbeider nå i næringslivet. Han har hele tiden hatt Midtøsten og Nord-Afrika som sentral del av porteføljen. Hvorfor i all verden starter jeg dette avsnittet med å fortelle om min kones mastergradsstudier og min brors bokhyller? Det er en type kontekstualisering (beskrivelse av sammenheng) som mange lesere vil stille spørsmålstegn ved: Hva kan nå dette tilføre teksten? Mitt svar er dette: Stigmatisering er fortsatt et problem, også innad i tjenesteapparatet. Ved å sette meg selv i sammenheng med noe som fagfolk / tjenesteutøvere kan identifisere seg med (min kones masteroppgave, min brors velfylte og eksotiske bokhyller, flagging av interesse for moteidretten sykling, sommerferie på hytta), låner jeg på et vis legitimitet og gjør det vanskeligere for fagfolk å avfeie meg som en marginal stemme. Man kan hevde at dette er en for strategisk tilpasning, en tilpasning som kun har kortsiktig effekt og som undergraver brukerbevegelsens muligheter til å nå frem på basis av egne meritter. Det er selvfølgelig helt riktig, og det er da også derfor jeg både bruker og punkterer bruken av lånte fjær samtidig. Men gjennom dette får jeg forhåpentligvis illustrert mitt neste funn: 6. De innebygde klasseforskjellene mellom fagperspektivet (god helse, god økonomi, attraktive på arbeidsmarkedet, ressurssterke nettverk, respekterte narrativer, sterke organisasjoner, i besittelse av definisjonsmakt) og brukerperspektivet (dårlig helse, dårlige levekår, marginaliserte arbeidstakere, mangelfulle nettverk, usynlige narrativer, svake organisasjoner, utsatt for språklig undertrykking) må beskrives, anerkjennes og motarbeides av begge parter. Uten at vi forholder oss til dette, vil endringsarbeidet i praksis ha liten betydning. (Volden 2008: 185) Dette er ikke et argument for å slutte å fokusere på den enkelte brukers individuelle problemer. Slike finnes, uavhengig av og i tillegg til problemene som kommer som følge av trekk ved samfunnsformasjonen. Men vi må i større grad jobbe på begge fronter hvis vi ønsker oss verdige tjenester som tar brukerperspektivet på alvor. For at noen skal få makt, må noen miste makt. Det er dette brukerperspektivet dypest sett handler om. Mulighetene for maktmisbruk og for sementering av levekårs- og livskvalitetsforskjeller blir mindre når brukerinnflytelsen og graden av brukeransettelser og medforskning øker. Uten at brukererfaringene kontrasteres gjennom å tydeliggjøre de andre perspektivene, begrenser vi våre muligheter til å dokumentere brukerperspektivet dramatisk. Hvis Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å være brobyggere overfor

7 fagperspektivet, må de vite hvor og hvordan fundamentet er på den andre sida. I klartekst: Brukerperspektivet kan bare være likeverdig med fagperspektivet dersom vi også tillater oss og tillates å objektivere dette og andre aktører på feltet. Mange vil huske eventyret om Geitekillingen som kunne telle til ti. Man kan mene mye om det bli kategorisert og om hvem som har rett til å gjøre det når og overfor hvem, men motkategorisering kan være en strategi (den truende og provoserende geitekillingen ender for eksempel opp som tellemester på den lokale ferja). Det neste funnet er atskillig mer konkret enn de foregående. Det er bare et eksempel, men fordi eksemplene, forbildene og modellene er så få på dette området, får det status som funn i denne teksten: 7. En gruppe brukerforskere analyserer tre årganger av Tidsskrift for Den norske legeforening, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Sykepleien, Bivrost og Tidsskrift for psykisk helsearbeid med henblikk på å objektivere og relativisere det som tradisjonelt har vært subjektposisjonene, doxa og default-innstillingene på feltet. Nå er det altså brukerperspektivets tur til å leke tellemestere. (Volden 2010c: 286) 7 Noen tanker om gyldiggjøring av brukererfaringer Vi går rett på et nytt funn, som egentlig er en ultrakort oppsummering av det vi har sett på så langt, men som er så sentralt at det må løftes fram som funn: 8. Brukerperspektivet kan tydeliggjøres gjennom primært to grep: a) tydeliggjøring av brukeres erfaringer og ønsker, blant annet gjennom studier av brukernes tekster og b) tydeliggjøring av de andre aktørenes perspektiver, blant annet gjennom studier av de andre aktørenes tekster. (Volden 2010c: 287) Disse strategiene må gå hånd i hånd. Men det er hovedsaklig systematisering og gyldiggjøring av brukererfaringer, og mer spesifikt, brukertekster, som er dette essayets anliggende. Foregående funn handlet om en overordnet tydeliggjøring av brukerperspektivet, mens neste funn dreier seg om gyldiggjøring av brukererfaringer: 9. Det finnes tre hovedformer for gyldiggjøring av brukererfaringer på dette stadiet i historien: a. vi kan vise til den allmenne gyldiggjøringen som pionérvirksomhet ofte bidrar til, b. vi kan hevde at brukerperspektivet for lengst er gyldiggjort, og at brukererfaringer pr. definisjon skal ha gyldighet, og c. forøvrig kan vi henvise til vitenskapelig metode. Dette er sentrale påstander, etter mitt skjønn, og jeg foretar derfor en lengre ekskursjon til teksten jeg har hentet dette fra: a. Pionérvirksomhet bidrar gjerne til temporær gyldiggjøring. Enten vi snakker om Christopher Columbus, Sigmund Freud, Amal Aden eller Arnhild Lauveng, vil det være slik at den som gjør noe substansielt på et felt vi vet lite eller ingenting om, uansett hvor riktige eller representative erfaringene deres viser seg å være i ettertid, som regel blir et referansepunkt i lang tid etter at de har latt publikum få del i sine erfaringer. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal etterstrebe debatt og forsøk på vitenskapelig gyldiggjøring. Men man skal hele tiden ha i bakhodet at feilaktige og misforståtte krav om gyldiggjøring kan bidra til at vi mister / kveler sentrale observasjoner, erfaringer og innsikter som, hvis de hadde fått være i fred eller blitt behandlet med større respekt, kunne bidratt avgjørende til en ønsket utvikling.

8 Vi skal heller ikke glemme at publiserte pionérerfaringer på bakgrunn av sin radikalitet ofte bidrar til en offentlig debatt, der innlegg for og i mot pionérerfaringene bidrar til gyldiggjøring eller svekkelse av disse (opinion, folkepsykologi), uten at det vitenskapelige samfunn nødvendigvis har felt sin dom. b. Brukerperspektivet er forlengst gyldiggjort. Dette er en påstand fremsatt med alvorlig mine og med et skrått blikk. Alvoret peker i retning av at hvis brukermedvirkning er en lovfestet plikt for tjenestene, uten at man stiller noen særlige formelle krav til de representantene som dukker opp og til deres erfaringer og ytringer, er det vanskelig å hevde at en brukertekst som er godkjent av opptil flere redaktører skal være mindre verdt og trenge ytterligere kvalifisering. Det burde vel strengt tatt være motsatt? Alvoret peker også i retning av at sentrale offentlige dokumenter og politiske vedtak allerede har gitt gjennomslag for brukerperspektivet. Noen av oss husker ennå heftene som kom i forkant av hoveddelen av reformen. vii Disse bygget på forsøksvirksomhet i fylkeskommuner og kommuner, ikke på evidensbasert kunnskap. I heftene gis det til beste en rekke sterke enkeltutsagn, som vi i stor grad lar være å stille spørsmålstegn ved, fordi de oppsummerer og tydeliggjør noe vi intuitivt vet er riktig og viktig (for eksempel at brukerne har liten innflytelse på tjenestenes utforming, på manglende sammenheng i tjenestene og på stigmatisering, ensomhet og dårlige levekår). Skråblikket, derimot ser i retning av at det selvfølgelig er slik at alle brukererfaringer før eller siden må regne med å bli utfordret på alle bauger og kanter. Derfor skal vi i hvert fall vite hva vi vet og hva vi ikke vet. Brukerperspektivet er i ferd med å bli mainstream i deler av feltet, det er den uunngåelige følgen av at kampen en kjemper krones med seier. Dette setter brukerbevegelsen generelt og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse spesielt på en ny prøve: Vi må fortsette å kjempe for at brukerperspektivet skal vinne frem der det fortsatt står svakt, samtidig som vi må forsvare og forklare det der vi har fått gjennomslag. c. Ved forøvrig å henvise til vitenskaplige metoder. Gradvis vil det også bli slik at brukerperspektivet generelt og spesielt vil finne sin plass i det vitenskaplige landskapet. Det betyr at metakunnskapen om samling, gyldiggjøring og formidling av kunnskap vil øke, i kvalitet og i kvantitet, noe som i sin tur vil øke kvaliteten på kompetansen som erfaringskompetanse.no produserer og tilbyr. (Volden 2010: ) Det siste funnet dreier seg om et dilemma som ikke er spesielt for brukerperspektivet. Alle som har fulgt med på Hjernevask og debatten som fulgte tv-serien, vil vite at forholdet mellom politikk og vitenskap vil bli overvåket nøye i årene som kommer. 10. Brukerbevegelsen må være bevisst på og øke kunnskapen om skillene mellom a. brukerperspektivet som politisk ideologi, b. brukerperspektivet som del av fag- og praksisfeltet, c. brukermedvirkning som korrektiv til politisk, byråkratisk og klinisk praksis og d. brukererfaringer som kilder for vitenskapen. Det vil selvfølgelig være overlappinger mellom disse kategoriene, men de bør innføres for å unngå misforståelser og for å gjøre brukerperspektivet lettere å beskrive, forklare og håndtere. Skjematisk kan man si at a. primært er et anliggende for de sentrale ledd i brukerorganisasjonene og for de politiske myndighetene; b. for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og andre som vil forske på brukerperspektivet på 8

9 psykisk helse; c. for tjenestene og for de regionale og lokale ledd av brukerorganisasjonene; og d. for psykisk helse-forskningen generelt. Mine publiserte tekster Bortsett fra et leserbrev i Stavanger Aftenblad om det dårlige kinotilbudet på Sandnes kino en sommer på søttitallet, hadde jeg ikke publisert noe som helst før jeg leverte min hovedoppgave i pedagogikk og skrev en tilknyttet hjemmeeksamen i Eksamensbesvarelsen ble senere trykket i Tidsskrift for norsk cand.paed. forening. (Volden 1991) Jeg skal ikke gå mye nærmere inn på disse arbeidene her, men en nylesing av artikkelen viser i hvert fall at mine faglige interesser fra studietiden korresponderer godt med mine innfallsvinkler i min karriere som brukermedvirker, skribent og forfatter på psykisk helsefeltet. I studietiden var jeg også opptatt av kunnskapsgrunnlaget for og organiseringen av deler av helsevesenet, den gang gjaldt det den offentlige heldøgnsomsorgen for psykisk utviklingshemmede. På samme måte som i dag er det problematisering av makt og kunnskap og utvikling av språk og modeller som er i fokus. Hovedforskjellen mellom den gang og nå, er at jeg så langt ikke har knyttet det nye praksisfeltet (psykisk helse og psykisk helsearbeid) til mitt fag (pedagogikk, didaktikk og læreplanteori), slik jeg gjorde det med offentlig heldøgnsomsorg for psykisk utviklingshemmede på slutten av åttitallet. Det jeg har skrevet de siste tolv årene, har i liten grad hatt åpenbare teoretiske referanser, selv om jeg nok har vært mest opptatt av nettverksarbeid, narrativ praksis og recovery-tenkning, i tillegg til det tankegodset jeg har tatt med meg fra studietida (psykologi, sosiologi og pedagogikk). Skrivemåten, derimot, er gjenkjennelig på tvers av epokene: det er reflekterende og eksplorerende essaystikk heller enn teoretisk fordypning og empiriske sannheter som er resultatet av bestrebelsene. Gjensynet med studentarbeidene mine minner meg om at det kanskje er på tide å gjøre et forsøk på å bygge bro mellom min fagidentitet og min identitet som brukeraktivist. Jeg hadde for det meste stor glede av studiene i pedagogikk, og det er litt trist at jeg ikke i større grad har tatt med meg både kunnskap og identitet inn i mitt nye liv. Men det er forhåpentligvis ikke for sent. I det følgende skal jeg presentere noen smakebiter på forhold jeg har vært opptatt av så langt i karrieren som skrivende erfaringsformidler og brukerrepresentant. Brukerorganisering Tilfeldighetene vil at sommerlektyren jeg leser parallelt med skrivingen disse ukene i juli, er Dennis Lehanes Et land i grålysningen. Et av romanens hovedtemaer er den gryende fagorganiseringen av polititjenestemenn i Boston på begynnelsen av 1900-tallet. Vi som er oppvokst i en tid der organisasjonsfrihet og fungerende organisasjoner tas som en selvfølge, har godt av å bli minnet om at det ikke alltid har vært slik. Mitt hovedengasjement som frivillig på psykisk helse-feltet har vært brukerorganisering. Det var et velfungerende lokallag av Mental Helse som ble min redning. Den første artikkelen jeg skrev (som medforfatter) etter at jeg ble aktiv som brukerrepresentant, dreide seg da også 9

10 nettopp om brukerorganisering. (Egeland m.fl. 2002) Vi utviklet en enkel modell for brukerorganisering, men jeg vet ikke om den er utprøvd noe sted (utover Mental Helse Sandnes, som ble restartet på nittitallet med utgangspunkt i en forløper til denne modellen). Det er ikke rom for å beskrive verken fenomenet eller modellen i denne sammenheng, men jeg ønsker å nevne et forhold her: Brukerorganisering må i mye større grad bli et ansvar for tjenestene. Jeg nøler ikke med å si at det er en skam at ikke tjenestene er blitt pålagt et klart ansvar for å bidra til brukerorganisering. Mye taler for at det er her vi finner det beste fundamentet for brobygging mellom fag og erfaring. Et bruker- og fagmiljø på Agder har i flere år hatt kontakt med et tilsvarende miljø i Livorno i Italia. Der har helseforetaket ansatt en sosiolog som formidler mellom helseforetaket og brukerorganisasjonene i distriktet. Jeg har så langt ikke sett noe annet enkelttiltak som har fungert så demokratiserende, humaniserende, antistigmatiserende og maktforskyvende som dette. Feltet vil ha stor nytte av en historisk, sosiologisk, nasjonal og internasjonal oppsummering av vilkårene rundt og erfaringene fra brukerorganisering. Det er foreløpig et for stort gap mellom den vekten alle føringer legger på brukerorganisasjoner og virksomheten de driver og den kunnskapen vi har om dette. (Egeland m.fl. 2002, Volden 2004, Volden 2007 a, Volden 2007b, Volden 2010a) Noen mulige temaer: Hvem rekrutteres til brukerorganisasjonene? Hvordan foregår rekrutteringen? Hvem utgjør medlemsmassen? Hvor demokratiske er organisasjonene? Hvordan er forholdet mellom tillitsvalgte og ansatte? Hvordan forholder tjenestene seg til brukerorganisering? Hva har brukerorganisasjonene betydd - for den enkelte, for tjenestene, for samfunnet og for den offentlige samtalen? (Volden, 2009b) Brukerperspektivet En av de mest profilerte tekstene jeg har skrevet, er en artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Volden 2004). Jeg ble forespurt om å skrive en fagartikkel til det første nummeret av tidsskriftet. Det passet som vanlig dårlig. Det var som vanlig umulig å si nei. Jeg endte opp med å lime inn to tekster jeg hadde liggende fra før (den ene var manuset til et innlegg jeg hadde holdt i forbindelse med et lokalt planarbeid). Men jeg er ganske habil når det kommer til det jeg tenker på som organisk tekstarbeid : å klippe, lime, slette, legge til og omorganisere tekst. Og den har, ironisk nok, endt opp på pensumlister både her og der, og således vært med på å realisere og illustrere en av påstandene i teksten: Den dagen brukerorganisasjonene på psykisk helse-feltet leverer premisser og pensum til de andre aktørene er et reelt brukerperspektiv etablert. (Volden 2004: 53) Hele artikkelen omhandler for så vidt språkbruk, ettersom det å ta utgangspunkt i brukerperspektivet framfor brukermedvirkning åpner store rom som jeg benyttet anledningen til å møblere med mer presise og distinkte begreper enn det som har vært vanlig. Men første del av artikkelen er spesifikt opptatt av noen av ordene vi har misbrukt historisk og av å løfte fram et presist språk som en forutsetning for styrking av brukerperspektivet: 10

11 Mange fagfolk kan etter hvert uttale en rekke ord som før reformstart stort sett var forbeholdt amerikanske sosiologer og franske psykoanalytikere. Det ser imidlertid ut til at mange av de samme fagfolkene fortsatt sliter med å se at institusjonaliseringen og reifiseringen (avhumaniseringen) som vi reformerer oss bort fra dypest sett bor i språket. Et fagspråk som ikke er i stand til å reflektere de andre aktørenes perspektiver kan ikke lenger regne med å bli anerkjent som et gyldig fagspråk dersom reformens intensjoner skal realiseres. (Volden 2004: 45) En oppdatert versjon av artikkelen vil bli publisert i et samleverk med tekster fra Tidsskrift for psykisk helsearbeid som etter planen skal utgis i løpet av 2010 eller 2011 (Andersen og Karlsson, under produksjon). Artikkelen ser altså ut til å leve sitt eget liv, og det er hyggelig, ikke minst med tanke på dens noe trange fødsel. Før jeg forlater artikkelen fra TPH, vil jeg gjerne et øyeblikk knytte den opp mot studentarbeidene jeg refererte til tidligere i denne teksten. Der advarer jeg nemlig mot noe jeg har kalt modernisering av interneringen. Det refererer i studentarbeidene til at administrative reformer ikke er noen garanti for virkelig frisetting av borgere som er underlagt tunge helse- og sosialfaglige regimer. Det er, mange år senere, interessant å se at dette begrepet helt presist dekker det som bekymrer meg mest på psykisk helse-feltet post Opptrappingsplanen også: Uten at brukerperspektivet legges til grunn i alle sammenhenger, risikerer vi at fagperspektivenes historiske dominans vedlikeholdes; den eneste forskjellen er at den fremtrer på et annet vis: Der mennesker med psykisk utviklingshemming gikk fra å være tungt institusjonalisert til å stå i fare for å være underlagt et livsvarig forandringsregime i egen bolig, kan mennesker med psykiske lidelser ende opp med en mikstur av like påtrengende forandringsstrategier i omgivelsene (psykoterapi, miljøterapi, medisinering, psykoedukasjon, hjemmetjenester og segregerte fritidstilbud), selv om de bor i eget hjem (eller noe som likner). 11 ROM Agder - regionalt, brukerstyrt kompetansesenter Sammen med blant andre Anne Marie Dybo og Iris Anette Olsen var jeg en av drivkreftene bak opprettelsen av det regionale brukerstyrte kompetansesenteret ROM på Agder høsten 2004: Bakgrunnen for etableringen av ROM er nettopp erkjennelsen av behovet for systematisk dokumentasjon av brukererfaringer og brukermedvirkning og erfaringsbasert kunnskapsutvikling. Vi har tro på at denne kunnskapen vil bidra til en tilnærming mellom brukeres forventninger og behov og de tjenester som faktisk tilbys, både strukturelt og innholdsmessig. Samarbeidspartnerne i ROM har et høyt ambisjonsnivå om å bidra til at denne kunnskapen benyttes til utvikling og forbedring av det helhetlige tjenestetilbudet innen psykisk helse og avhengighetsproblematikk spesielt, og i forhold til livsbetingelser i samfunnet generelt. Gjennom følgende strategier vil ROM fremme brukermedvirkning innen psykisk helse: Informasjons- og kursvirksomhet. Koordinere informasjon om muligheter innenfor helse-, sosial- og trygdevesen, organisasjonsarbeid og frivillig arbeid. Være brobygger til nettverk mellom disse systemene og nivåene. Utvikle fysiske og interaktive systemer uten terskler hvor barn, unge, voksne og pårørende kan innhente koordinert informasjon, søke samtaler og hjelp, arbeide med egenutvikling og personlige prosesser, og prøve ut fleksible arbeids- og utdanningsmuligheter.

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13 Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Handlingsplan 2012 2013

Handlingsplan 2012 2013 Handlingsplan 2012 2013 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Vil du dele dine erfaringer?

Vil du dele dine erfaringer? Vil du dele dine erfaringer? Forfatterveiledning Innsamling av erfaringer Innhold Bakgrunn... 1 Hva er erfaringer?... 2 Hvorfor samler vi inn erfaringer?... 2 Hva samler vi inn?... 3 Forfatterveiledning...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010

BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010 2/1/12 1 BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010 Ved Terje Binder 2/1/12 2 Hensikten med innledningen Kritisk søkelys på vilje og evne til å gjennomføre brukermedvirkning i psykisk helsevern.

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Kjernedokument. Likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse

Kjernedokument. Likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Kjernedokument Likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap erfarings kompetanse.no 2010:1 1 Broenes skjønnhet Stål eller sten. Der står

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"?

Samhandlingsreformen = det nye Soria Moria slott? Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"? En analyse av mellomlederens rolle som oversetter av Samhandlingsreformen sett opp mot kunnskaps- og organisasjonsutvikling i Steinkjer kommune. Fra

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 1 2.-3. september 2014 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Velkommen ved fylkesmannen i Troms Rådgiver Anette Moltu Thyrhaug Tirsdag 2. Brukermedvirkning

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Interessepolitisk program

Interessepolitisk program Ideologisk plattform Interessepolitisk program for Landsforeningen mot seksuelle overgrep Visjon Vår visjon er hva vi skal strekke oss etter i alt vi gjør. Visjonen er vårt fremtidshåp og er en drivkraft

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer