Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. O-SAK Prosjektplan for videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. O-SAK Prosjektplan for videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset"

Transkript

1 1 av 1 Det medisinske fakultet Dato Referanse 2013/11896 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Arild Skaug Hansen O-SAK Prosjektplan for videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset Se vedlagte prosjektplan og vedlegg Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Medisinsk teknisk E-post: Medisinsk teknisk Tone Merete Follum forskningssenter dmf-post@medisin.ntnu.no forskningssenter Telefaks 7489 Trondheim Olav Kyrres gt Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Det medisinske fakultet Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset Prosjektplan ENDELIG VERSJON

3 Prosjektplan Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset Prosjektansvarlig: Adm. dir. Nils Kvernmo, St. Olavs Hospital og dekan Stig A. Slørdahl, DMF Prosjektgruppe: Forskningsdirektør Petter Aadahl, St. Olavs Hospital Prodekan utdanning Hilde Grimstad, DMF Organisasjonsdirektør Heidi Magnussen, St. Olavs Hospital Adm. koordinator Arild Skaug Hansen, DMF Prosessrådgiver: (Anbudsprosess for innkjøp av ekstern konsulentbistand avsluttes innen ) Prosjektmål: Tettere samarbeid mellom DMF og St. Olavs Hospital Mål Bakgrunn Det nye universitetssykehuset i Trondheim står ferdig høsten Sykehus- og universitetsarealer er tett integrert i de nye byggene og de fysiske forutsetninger for et integrert universitetssykehus er gode. Realiseringen av det nye universitetssykehuset innebærer et stort potensial og en forpliktelse for sykehus og universitet til en utstrakt integrasjon av virksomhetene. Effekten av et tett samarbeid mellom klinikk og fakultet skal utnyttes til å sikre høy kvalitet på pasientbehandling, forskning, utdanning, innovasjon, opplæring og formidling. Dette forutsetter også godt samarbeid med primærhelsetjenesten, HiST, øvrige fakulteter ved NTNU og andre relevante samarbeidspartnere. Kort vei mellom kunnskapsutvikling til helsetjeneste er viktig for at universitetssykehuset skal hevde seg både nasjonalt og internasjonalt, og ivareta sitt regionale ansvar som faglig førende i Helse Midt-Norge («Strategi 2020 Sluttrapport Fremtidig universitetssykehusfunksjon», HMN 2011). Den tette bygningsmessige integrasjonen må følges opp av tiltak som styrker det praktiske samarbeidet og dermed merverdien av det integrerte universitetssykehuset. En rekke organisatoriske, kulturelle og økonomiske forhold har betydning og må tas hensyn til for å lykkes med en tettere integrasjon. Denne erkjennelsen førte til at en arbeidsgruppe i 2010 fikk i oppdrag å foreslå en tiltaksplan for tettere integrering av St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF). I rapporten «Det integrerte universitetssykehuset» foreslås en rekke tiltakspunkter og tre år senere er flere av punktene enten gjennomført eller under gjennomføring. 2

4 Strategiske mål Flere av de foreslåtte tiltakene for tettere samarbeid i Integrasjonsrapporten fra 2010 er gjennomført. Arbeidet som ble gjort i forbindelse med Integrasjonsrapporten og den senere oppfølgingen av tiltakene viser at det er et potensial for å utløse ytterligere merverdi ved tettere integrasjon mellom de to organisasjonene. I mai 2013 vedtok derfor styret ved St. Olavs Hospital og styret for Det medisinske fakultet NTNU felles strategiske mål for det integrerte universitetssykehuset: «1. Det overordnede målet for aktiviteten ved det integrerte universitetssykehuset er god folkehelse basert på høy kvalitet og god ressursutnyttelse i pasientbehandling, forskning, utdanning, innovasjon og formidling. For å nå det overordnede målet skal: pasientbehandling bygge på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning. Kontinuerlig faglig utvikling og utdanning skal sikre kvalitet og sørge for at ny kunnskap tas raskt i bruk i pasientbehandling og forebyggende helsearbeid. forskning ta utgangspunkt i relevante problemstillinger fra pasientbehandling, folkehelseutfordringer og behovet for kunnskap om grunnleggende biologiske mekanismer. Forskningen skal være internasjonalt fremragende på områder hvor universitetssykehuset har særlige forutsetninger for å lykkes. utdanning være av høy kvalitet, forskningsbasert, praksisnær, og i tråd med samfunnets behov. Universitetssykehuset skal utdanne helsepersonell med kompetanse til å utøve kunnskapsbasert pasientbehandling og forebyggende helsearbeid. innovasjon være en integrert del av virksomheten og bidra til å understøtte god pasientbehandling og forebygging. pasient- og pårørendeopplæring være en forskningsbasert og integrert del av behandling og oppfølging formidling være et virkemiddel for å bidra til kunnskapsbasert helseopplysning, pasientog pårørendeopplæring. Ansatte og studenter skal aktivt formidle resultater fra virksomheten og delta i samfunnsdebatten innen kjerneaktivitetene.» 2. Det integrerte universitetssykehuset skal vektlegge det regionale ansvaret; være en ressurs for de lokale helseforetakene og kommunene i regionen, og bidra til å utvikle en offentlig helsetjeneste av høy kvalitet. Virksomheten skal også bidra og være synlig nasjonalt og internasjonalt med et ansvar for også å adressere globale helseutfordringer. 3. Styret gir dekanus og direktør fullmakt til å fastsette prosjektplan med fremdriftsplan for arbeidet med å realisere de strategiske målene. 4. Forslag til prosjektplan legges frem for styrene innen 1. oktober 2013.» 3

5 Vedtaket gir et overordnet mål for prosjektet og peker ut delmål for de sentrale virksomhetsområdene ved de to organisasjonene. Det knyttes konkrete tiltak til virksomhetsområdene som i sum vil bidra til å realisere det overordnete målet. Tiltakene gjennomføres både i samarbeid og av organisasjonene hver for seg. Strategiske mål for samarbeidet i det integrerte universitetssykehuset. De to organisasjonene er knyttet opp mot ulike overordnete institusjoner og departementer. Det innebærer at hver av organisasjonene også må forholde seg til overordnete mål- og oppdragsdokumenter som gir føringer og spesifikke oppdrag for virksomhetene. I tillegg er samarbeidet om universitetssykehusfunksjonen regulert gjennom en egen rammeavtale. Sykehuset har som hovedoppgave å tilby pasientbehandling og i tillegg uføre forskning, utdanning, opplæring og innovasjon som skal understøtte pasientbehandlingen. Hovedoppgavene for Det medisinske fakultet er forskning, utdanning, formidling og innovasjon med et langsiktig mål om at dette skal understøtte og forbedre helsetjenesten. Organisasjonene har derfor til dels overlappende mål og oppgaver, men bare sykehuset er utøvende når det gjelder pasientbehandling. At en betydelig andel av sykehusets ressurser er knyttet til pasientbehandling, utgjør den største forskjellen mellom de to organisasjonene. 4

6 Avgrensninger og antagelser Prosjektgruppen har lagt følgende avgrensninger og antagelser til grunn for prosjektplanen: Styrket samarbeid medfører tettere integrasjon som igjen vil medføre økt kvalitet på primæroppgavene i begge organisasjoner. Økt kvalitet på primæroppgavene til det integrerte universitetssykehuset vil være et viktig bidrag til det overordnede strategiske målet om god folkehelse. Det vil gi gjensidig merverdi å styrke koblingen mellom forskning, utdanning og pasientbehandling. Områdene innovasjon, pasient- og pårørendeopplæring og formidling er knyttet tett opp mot de tre andre felles målområdene og kan dermed ses mer som indirekte delmål. Prosjektets mål er å bidra til å videreutvikle det integrerte universitetssykehuset i betydningen det felles byggeprosjektet mellom HOD og KD, representert ved St. Olavs Hospital og NTNU, Det medisinske fakultet. Dette betyr at prosjektplanen ikke omfatter konkrete mål for å integrere andre samarbeidspartnere som for eksempel Trondheim kommune og HiST i denne fasen. På overordnet nivå har integrasjonsprosjektet et mer langsiktig mål om et framtidig formalisert samarbeid også med andre helsefagutdanninger og kommunehelsetjenesten. Derfor holdes også både HiST og Trondheim kommune orientert om prosjektet. Prosjektplanen skal være konkret og operativ, der lett realiserbare tiltak med høyest mulig effekt for økt samarbeid skal realiseres. Det arbeidet som tidligere er utført både gjennom Integrasjonsrapporten og gjennom Strategi 2020, samt prosesser i Felles forskningsutvalg og Felles utdanningsutvalg, skal nyttiggjøres i prosjektet og inkluderes i handlingsplanen. Prosjektets mål er ikke en fullstendig integrasjon mellom de to organisasjonene, men en tettere integrering med fokus på merverdien i at to ulike kulturer samarbeider og utfordrer hverandre. Spørsmålet om hvordan organisatorisk samordning og en mer kongruent organisasjonsstruktur kan bidra til å styrke integrering og realisering av felles strategiske mål ytterligere, vil bli vurdert som en del av prosjektet. 5

7 I vedlegg 1 til prosjektplanen er kort omtalt samarbeidsmodellen Academic Health Science Centre (AHSC), samt inntrykk av modeller for samorganisering etter besøk ved Karolinska Institutet i Stockholm og Vrije University Medical Center, Amsterdam. Innenfor prosjektet bør det utredes mulige modeller for en felles overodnet struktur samarbeidsorgan/styringsgruppe/ledergruppe med ansvar for oppfølging av de felles strategiske målene. Operative mål og tiltak I vedlegg 2 til prosjektplanen følger en tabell som illusterer sammenhengen mellom de strategiske områdene fra styrevedtaket og mulige operative mål, tiltak og måleindikatorer. Tabellen omfatter de tiltakene fra Integrasjonsrapporten 2010 som ikke er gjennomført, samt tiltak som er spilt inn i prosessen etter styrevedtakene den 30. mai. Den sentrale oppgaven i første fase av prosjektet er å identifisere felles innsatsområder og prioritere hvilke konkrete tiltak som skal inngå i en endelig handlingsplan for prosjektperioden. Graden av gjennomførbarhet og effekt må legges til grunn for prioriteringen. På mange områder vil det være vanskelig å etablere relevante kvantitative måleindikatorer. Det er likevel viktig at det så langt som mulig tydeliggjøres forventede resultater for tiltakene, men at dette primært baseres på allerede eksisterende rapporteringskanaler og datakilder. Et viktig resultat for prosjektet vil være at det stimuleres til en samarbeidskultur for det integrerte universitetssykehuset og at det legges til rette for en kontinuerlig prosess for å styrke samarbeidet og kvaliteten innenfor prioriterte fellesområder. Dette innebærer å bygge kunnskap om, eierskap til og stolthet av det integrerte universitetssykehusets felles strategiske mål i de to organisasjonene. En slik samarbeidskultur må bygges i tillegg til eksisterende kulturer ved de to organisasjonene, og ikke erstatte disse. 6

8 Prosjektressurser Medvirkning Det vil være avgjørende for prosjektet at det legges til rette for god medvirkning fra og informasjon til ansatte, studenter og brukere. Det utarbeides derfor en felles plan for medvirkning, der det også tas hensyn til de to organisasjonenes ulike strukturer. Kommunikasjon Det utarbeides en felles kommunikasjonplan knyttet til gjennomføring av prosjektet. Ressursbehov Interne ressurser: Prosjektledelse (prosjektgruppe) og tiltaksansvarlige. I tillegg lederressurser og administrative støtteressurser. Eksterne ressurser: Prosessveilederleder. Økonomi Det er ikke etablert eget budsjett for prosjektet. Kostnadene fordeles 50/50 på de to organisasjonene og dekkes innenfor ordinære budsjett. Rapportering: Tertialvis rapportering, første gang pr Sluttrapport pr Prosjektevaluering innen

9 Fase 4 Fase 3 Fase 2 Fase 1 Fase 0 Framdriftsplan Prosjektet gjennomføres i perioden 1. oktober desember Fase 0 Planarbeid Fase 1 Oppstart Fase 2 Gjennomføring 1 Fase 3 Gjennomføring 2 Fase 4 Avslutning Prosjektplan Styrebehandling Ekstern prosessrådgiver Workshop Handlingsplan Indikatorer og rapportering Kommunikasjonsplan Nullpunktsanalyse Implementere tiltak Implementere tiltak Implementere tiltak Organisatoriske samarbeidsmodeller Implementere tiltak Evaluering og rapportering Plan for videre integrasjon Aktivitet Frist Utkast til prosjektplan ferdig og forankret i ledergruppene Orientering om prosjektplan i begge styrer Inngå avtale med ekstern prosessrådgiver som skal gi råd i gjennomføringen av prosjektet Gjennomføre workshop for å kartlegge suksesskriterier og hindringer for tettere samarbeid Ferdigstille handlingsplan med prioriterte tiltak. Rangere tiltak som kan implementeres raskt og med høy effekt. Tildele gjennomføringsansvar. Identifisere relevante måleindikatorer som det skal rapporteres på. Forutsettes å ikke være ressurskrevende for fagmiljøene. Etablere felles rapportering i to linjer. Utarbeide kommunikasjonsplan Innhente nullpunktsdata på relevante måleindikatorer, som utgangspunkt for resultatvurdering. Forutsettes å ikke være ressurskrevende for fagmiljøene. Oppstart implementering av tiltak fra handlingsplanen Prosjektrapportering Implementering av tiltak fra handlingsplanen Prosjektrapportering 1. tertial Implementering av tiltak fra handlingsplanen Utrede mulige organisatoriske modeller for tettere samarbeid på overordnet nivå mellom organisasjonene Prosjektrapportering 2. tertial Implementering av tiltak fra handlingsplanen Prosjektgjennomføringen evalueres og rapporteres Utkast til felles overordnet plan for videre arbeid med å styrke integrasjonen

10 Godkjenning Prosjektplanen er godkjent Adm.dir. Dekan 9

11 Vedlegg 1: Organisatoriske modeller for tettere samarbeid Prosjektet vil måtte vurdere om ulike organisatoriske samarbeidsformer på overordnet nivå mellom St. Olav og DMF vil kunne bidra til en tettere integrasjon. Internasjonalt finnes ulike modeler for samarbeid mellom helseforetak og universiteter. Et mye brukt begrep er Academic Health Science Centre AHSC. Dette benyttes med noe ulikt innhold, men med samme mål om å oppnå positive synergieffekter av tettere samarbeid. AHSC er til dels brukt som nasjonal sertifiseringsordning for integrerte universitetssykehus i blant annet USA, Canada, Nederland, Storbritannia og Sverige. Et AHSC innebærer at et universitet og et stort helseforetak samarbeider med målsetting om høykvalitets klinisk virksomhet, forskning og utdanning. Dette er slik sett nokså parallelt til den norske universitetssykehusbenevnelsen som stiller en del krav som må oppfylles av universitetssykehusene. AHSC tar imidlertid dette et steg lenger med tydeligere og mer definerte målsettinger for den integrerte virksomheten, der et bærende element er kortest mulig vei fra forskning og utdanning til pasientbehandling og med et uttrykt fokus på kvalitet. *Ref. [New Eng Jour Med 1983;05: ], [Lancet 2010;375:940-53], [MJA 2011;196:59-60] Representanter fra ledelsen ved St. Olav og DMF har besøkt Karolinska Institutet i Stockholm og Vrije Universitetssykehus i Amsterdam for å lære om mulige organisatoriske samarbeidsmodeller. Vrije University Amsterdam og Vrije University Medical Center er samorganisert gjennom en juridisk enhet kalt VU-VUmc Foundation (dvs en stiftelse). Denne organiseringen tilrettelegger for at begge parter utformer egne strategiske agendaer. Stiftelsens styre er sammensatt av medlemmer fra hver av institusjonenes styrer. Karolinske Institutet (KI) og Stockholms läns landsting (SLL) har en overgripende felles visjon om at arbeidet med å utvikle helse- og sykehusomsorgen, den medisinske forskningen og utdanningen skal gi Stockholmsregionen en nasjonal og internasjonal konkurransedyktig pasientbehandling og forskning. KI og SLL har en felles ledergruppe med overgripende ansvar for FoUU-samarbeidet mellom institusjonene. Ledergruppens ansvar er på strategisk grunnlag å fordele ressurser og er satt sammen av representanter for den øverste ledelsen for begge organisasjoner. Videre har de plassert ansvar for å forankre beslutninger av strategisk betydning i politisk ledelse hos representanter i ledergruppen. Samarbeidet om fordeling av ressurser organiseres på tre nivåer: 1. et ledelsesnivå med ledergruppen for KI/SLL 2. tre samarbeidsorgan: forskningsstrategisk komite, utdanningsstyret og infrastrukturrådet 3. virksomhetsnivå med partsammensatte FoUU-grupper (ca 70) som rår over midler tildelt fra ledergruppen via et av samarbeidsorganene. Disse midlene kommer fra staten gjennom reginale tildelinger knyttet til legeutdanning og forskning i helsesektoren. Et annet relevant eksempel på samarbeid er Imperial College som sammen med Imperial College Healthcare NHS Trust har dannet et AHSC med en felles visjon. For å realisere sin visjon har de en modell med integrert ledelse og administrasjon blant annet gjennom gjensidig representasjon. En felles strategi går på tvers av de to organisasjonene mens de samtidig opprettholder en styringsstruktur som tillater tilstrekkelig autonom ledelse for hver organisasjon og legger til rette for rapportering til henholdsvis sentralt ledelse ved universitetet og sentrale helsemyndigheter. Modellen ved Imperial College beskrives som en «Joint Leadership and management model» i artikkelen «Organizational Models of Emerging Acadmic Health Science Centers in England i Academic Medicine Aug Her beskrives også en alternative modell: Joint partnership board model som er en noe løsere organisering ikke ulikt den som finnes ved Karolinska Institutet. 10

12 Vedlegg 2: Tiltak og operative mål en tentativ oversikt for videre bearbeidelse Områder Mulige tiltak Mulige operative mål Mulige indikatorer Pasientbehandling Involvere pasienter i forskningsprosjekter og Økt bevissthet om universitets-sykehuset undervisning Gjennomgang av stillingsstruktur for å ivareta forskning, utdanning og pasientbehandling; ny avtale om kombinerte stillinger Opprette stillinger som er likt fordelt mellom forskning/utdanning og klinisk arbeid. Flere midler settes av til forskningsinfrastruktur; stillinger som forskningsassistenter opprettes i klinikker som har signalisert behov i forbindelse med kliniske forskningsprosjekter Forskning Videreutvikle og etablere felles støttefunksjoner for forskning; felles EU-kontor; Joint Research Unit Legge til rette for forskning i klinikken Utvikle felles rutiner for rapportering på forskning og utdanning Etablere felles rutiner for aktivitets- og bemanningsplanlegging (klinikk, undervisning, forskning) Revidere kravspesifikasjon for alle lederstillinger for å vektlegge forskningskompetanse ved tilsetting Rekruttere personer motivert for og med kompetanse på forskning: vektlegges i tilsettingsprosesser Legge til rette for større grad av translasjonsforskning der spesielt basalforskere ved fakultetet deltar med sin kompetanse i kliniske prosjekter D-stillinger som fellesressurs Etablering av strategiske allianser for store forskningsprosjekt Klinikk og fakultet skal ha de samme rutinene og prosedyrene for gjennomføring av forskningsprosjekter kvalitative fortrinn Rask omsetting av kunnskap inn i klinisk praksis Forskningsbasert kompetanse innen alle kliniske områder Øke antall standardiserte pasientforløp Økt samarbeid om forskning Økt forskningskompetanse i klinikken Raskere overføring av forsknings-resultater til klinikken Vektlegge forskningskompetans e ved tilsetting av ledere på klinikk- og avdelingsnivå og sikre bistilling for aktive forskere i lederstillinger Antall pasienter som deltar i forskningsprosjekter og undervisning Antall nasjonale kompetansetjenester Regionfunksjoner? Nasjosnale behandlingstjenest er? Kvalitative indikatorer? Antall kombinerte stillinger Antall phd-grader i kliniske stillinger Antall kliniske multisenter-studier Antall felles publikasjoner Antall felles EUprosjekter 11

13 Områder Mulige tiltak Mulige operative mål Mulige indikatorer Styrking av AKF gjennom økt bemanning Utdanning Utvikle felles verktøy og rutiner for utdanningsledelse Styrket pedagogisk kompetanse hos alle Antall kombinerte stillinger Utvikle kongruente ansvarslinjer og rapporteringsrutiner for utdanningsaktiviteten som deltar i klinisk veilending og undervisning av Antall avlyste undervisningsaktiviteter i Etablere felles rutiner for aktivitets- og bemanningsplanlegging (klinikk, undervisning, forskning) Ansvarliggjøre ledere i begge organisasjoner for undervisningsaktivitetene og utdanningskvalitet Etablere felles kurs i klinisk veiledning Universitetslektorater som fellesressurs Tett samarbeid ved etablering og gjennomføring av spesialistutdanning Innovasjon Opprette felles stilling for å stimulere til ideer og praktiske løsninger, samt kartlegge behov og koble klinikk og forskningsmiljøer ved NTNU Etablere sykehuslogiskk som felles satsingsområde Formidling Etablere felles web-portal for det integrerte universitetssykehuset Gjøre bruk av Kunnskapsportalen for å synliggjøre det integrerte universitetssykehuset Utvikle felles formidlingsplattform for forskning Synliggjøre Det integrerte universitetssykehuset på ulike allmennrettede formidlingsarenaer Regional ressurs Pasient og pårørendeopplæring gis større fokus i utdanning og forskning Tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur og støttefunksjoner Hospitering ved klinikker med studenter Etablere kongruente ansvarslinjer for utdanning Realisere flere ideer, løse utfordringer og spare ressurser på alle nivå i klinikken Synliggjøring av det integrerte universitetssykehuset internt og eksternt Økt kompetanse og fokus på pasient- og bruker-opplæring, etikk og kommunikasjon hos ansatte og uteksaminerte helsearbeidere Økt forskningsaktivitet i hele regionen klinikken Antall med kompetanse i klinisk veiledning Antall innmeldte felles ideer til TTO Ant. OFUprosjekter Antall unike treff på felles webportal Kvalitative indikatorer? Pasient- og pårørendeopplæring Pasienterfaringsundersøkelse? Antall prosjekter i samarbeid med andre HF i regionen 12

14 Områder Mulige tiltak Mulige operative mål Mulige indikatorer regionsfunksjon Antall sampublikasjoner I samråd med HF i regionen tilby forskeropplæring lokalt med andre HF i regionen Ant. PhD ved HF i regionen Globale helseutfordringer Strukturelle/ kulturelle tiltak Legge til rette for felles satsing på utvalgte områder innen global helse Gjensidig representasjon i ledergrupper ved fakultet og sykehus Gjensidig representasjon i ledergrupper ved klinikker og institutt Forskning og forskningsstøtte, undervisning og veiledning inn i alle stillingsbeskrivelser Felles IT-tilganger til intranettene ved St.Olav og DMF Felles databaseløsning som tilfredsstiller kravene i Helseforskningsloven Nye maler som uthever «Universitetssykehuset i Trondheim» Prosjektstyring av felles prosjekter gjennomføres ved DMF Gi klinikere ved St.Olav permisjon til å jobbe med EU-søknader Egen arena for møte mellom forskningsfokuserte klinikere og NTNUs teknologimiljøer Felles arealer for ledelse og til felles prosjekter, møtearena, representasjon, o.a. Tydelig globalt helseengasjement Bygge samarbeidskultur for eierskap og positive holdninger til Det integrerte universitetssykehuset Forsterke og utnytte fortrinnene ved «Trondheimsprofilen» innenfor medisinsk teknologi som et varemerke for Det integrerte universitets-sykehuset Antall ansatte og studenter innenfor felles prosjekter 13

15 Vedlegg 3: Tiltaksplan for integrering av St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, NTNU,

16 DET INTEGRERTE UNIVERSITETSSYKEHUSET TILTAKSPLAN FOR INTEGRERING AV ST. OLAVS HOSPITAL OG DET MEDISINSKE FAKULTET, NTNU RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE PÅ OPPDRAG FRA FELLES LEDERMØTE FOR ST. OLAVS HOSPITAL OG DET MEDISINSKE FAKULTET, VÅREN 2010

17 Forord Realiseringen av det nye universitetssykehuset på Øya innebærer et stort potensial og en forpliktelse for sykehus og universitet for en utstrakt integrasjon av virksomhetene. Effekten av et tett samarbeid mellom klinikk og fakultet vil kunne utnyttes slik at universitetssykehuset i større grad kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Det integrerte universitetssykehuset skal ha en særlig rolle i regionen for å tilby forskningsbasert kunnskap, utdanning og pasientbehandling. I denne tiltaksplanen er målsetningen å peke på felles utfordringer og muligheter, samt å foreslå konkrete tiltak som skal styrke integrasjonen og bidra til at begge institusjoner utnytter sine muligheter. Vedlagte tiltaksplan representerer en satsing som skal bidra til at St. Olavs Hospital, så vel som Det medisinske fakultet, skal styrke sin posisjon. Samtidig er målsetningen at institusjonene både utad og innad i langt større grad fremstår som en enhet. Rapporten er skrevet på oppdrag fra felles ledermøte for St. Olavs Hospital HF og Det medisinske fakultet, NTNU. Det felles ledermøtet besluttet høsten 2009 å igangsette en prosess for å realisere målsettingen om et integrert sykehus gjennom en konkret tiltaksplan. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de to institusjonene, som fikk i oppdrag å identifisere kritiske faktorer for å lykkes med integrering samt å utvikle en felles tiltaksplan. Arbeidsgruppa har bestått av: Prodekan Helge Klungland (leder), Det medisinske fakultet, NTNU Instituttleder Lars Jacob Stovner, Det medisinske fakultet, NTNU Professor Stein Kaasa, Det medisinske fakultet, NTNU Forskningssjef Siv Mørkved, St. Olavs Hospital HF Klinikksjef Geirmund Unsgård, St. Olavs Hospital HF Klinikksjef Rune Wiseth, St. Olavs Hospital HF Sekretariatsfunksjon: Rådgiver May Britt Kjelsaas, DMF (januar 2010) og rådgiver Kari Håland, DMF (februar-mai 2010) Arbeidsgruppens mandat er formulert i notat av (vedlegg1). Arbeidsgruppa har hatt ni møter og diskutert de tema som faller inn under mandatet. Diskusjonene har omhandlet både de utfordringene som følger av integrasjonsforpliktelsen og det potensial og de muligheter som kan utnyttes i den integrerte modellen. Trondheim 10.mai 2010 Helge Klungland Prodekan forskning, leder av arbeidsgruppa Kari Håland Rådgiver, sekretær i arbeidsgruppa 2

18 Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hvorfor er integrasjon viktig? Vilkår for integrasjon og forslag til tiltak Klima for forskning (Strukturelle/kulturelle tiltak) Organisering av forskning og undervisning (Organisatoriske tiltak) Forskningsmidler (Ressursmessige tiltak) Implementeringsplan. 23 3

19 1. Sammendrag Undervisning og medisinsk- og helsefaglig forskning skal ha høy prioritet ved Universitetssykehuset og ved Det medisinske fakultet. Begge institusjonene kan best ivareta dette ansvaret dersom det skjer i samspill og basert på tett integrasjon. I nasjonal sammenheng har Midt-Norge en lavere forskningsproduksjon og det er langt mindre ressurser til forskning enn i andre deler av landet. I denne rapporten vektlegges det at målet om et velintegrert universitetssykehus avhenger av en rekke organisatoriske, kulturelle og økonomiske forhold. En klar styrking av forskningen er foreslått i de tiltak som her fremmes. En viktig forutsetning er at det integrerte universitetssykehuset som nå er bygd på Øya legger forholdene til rette for et unikt og tett samarbeid og for å etablere robuste miljø for forskning og undervisning. Foreslåtte tiltak er både kortsiktige og av mer langsiktig karakter. a. Klima for forskning: Gjensidig representasjon i de operative ledergruppene er et tiltak som kan etableres på kort sikt. Ambisjonen om at 50 % av de tilsatte i LIS stillinger skal gjennomføre en ph.d er et mer langsiktig tiltak, men vil være helt grunnleggende om målene skal nåes. Tiltaket har stor betydning for måloppnåelse på andre områder. Det vil gi økt veilederkompetanse på overlege og ledernivå, og vil bidra til å nå målet om at 75 % av alle overleger skal ha en ph.d. Stillingsbeskrivelser og rapportering av forskning og undervisning er andre tiltak som skal fremme forskningsproduksjon som en naturlig og viktig del av Universitetssykehuset. Sist, men ikke minst foreslås en navneendring til Trondheim universitetssykehus/trondheim university hospital for å tydeliggjøre ambisjonen i tiltaksplanen, samt for å fremme Universitetssykehusets status nasjonalt og internasjonalt. b. Organisering av forskning og undervisning: Infrastruktur for forskning og tekniske støttefunksjoner må synliggjøres og være tilgjengelig for alle ansatte ved begge institusjoner. Dette vil gi flere brukere, styrket tverrfaglighet og økt produksjon. Felles rutiner for rapportering, prosjekthåndtering og næringsutvikling er andre tiltak som skal forenkle administreringen av forskningen. På undervisningssiden foreslås bedre ledelsesforankring ved St. Olavs, samt at sykehus og universitet tar et felles ansvar for Spesialistutdanningen. c. Ressursmessige forhold: Infrastruktur på den enkelte klinikk for tekniske støttefunksjoner i kliniske prosjekt har vært etterlyst i mange sammenhenger og må gis høy prioritet. Videre bør vi i samarbeid velge ut gode kliniske miljø og videreutvikle dem for å oppnå status som Nasjonale kompetansesenter ved neste utlysning. Dette må være miljø som er i fronten innen pasientbehandling og har en sterk forskning som også inkluderer translasjonsforskning. Enhet for anvendt klinisk forskning må styrkes. 4

20 2. Hvorfor er integrasjon viktig? I mandatnotatet formuleres noen mål for integrasjonen. Det er en viktig forutsetning for suksess at det er en klar sammenheng mellom de tiltakene som foreslås og de definerte målene. Målene favner om både forskningsaktivitet, utdanning og pasientbehandling. Det vil her bli vektlagt at det er vanskelig å drive fremragende klinikk og undervisning uten forskning. Forskning er lovpålagt virksomhet som bidrar til bedre klinisk virksomhet. På denne bakgrunn ønsker ledelsen å løfte fram St. Olavs Hospitals funksjon som et universitetssykehus. Følgende mål for integrasjonen av virksomhetene kan trekkes ut fra teksten i mandatnotatet: Samle og fokusere aktivitet i større enheter i samarbeidet mellom klinikk og universitet som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Det integrerte universitetssykehuset skal ha en særlig rolle i regionen for å tilby forskningsbasert kompetanse, veiledning, utdanning og tilgang til laboratorier og utstyr for de lokale helseforetakene. Universitetssykehuset har et ansvar for å bidra i forskningsbasert spesialistutdanning av leger i regionen; noe som vil aktualiseres ytterligere når HODs vedtatte omlegging av spesialistutdanningen realiseres. Universitetssykehuset har et tydelig ansvar for å bidra til forskningsaktivitet som på både kort og lang sikt skal gi bedre og mer effektiv pasientbehandling. Like viktig er universitetssykehusets ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. Denne forpliktelsen inkluderer både praktisk undervisning med pasient til stede, samt mer teoretisk og grunnleggende læring av nødvendige ferdigheter. I denne undervisningen, som skal gi studentene et attraktivt og helhetlig læringsmiljø, ligger grunnlaget for høyt kompetente fremtidige helsearbeidere. Forskning og undervisning som en integrert og forankret del i organisasjonen vil komme pasientene til gode gjennom høy medisinsk kompetanse og kvalitet i pasientbehandlingen. Den tette integrasjonen med universitetet gjør St. Olavs Hospital unik i nasjonal så vel som internasjonal sammenheng. Utvalget vil imidlertid påpeke at en viktig forutsetning for økt forskningsaktivitet er tilstrekkelige ressurser i de kliniske avdelingene. På dette feltet er situasjonen ved St. Olavs Hospital bekymringsfull når det sammenlignes med andre universitetssykehus. Enkelte klinikker har en betydelig regionsfunksjon som krever ekstra ressurser til kompetanseoppbygging og fagutvikling. For at St. Olavs Hospital skal bli et godt universitetssykehus er det av stor betydning at regionsfunksjonen utøves på høyt faglig nivå. En sterk bevissthet rundt regionsfunksjonen og dens betydning for universitetssykehuset er vesentlig. I forskningsmeldingen Klima for forskning (St.melding nr ) definerer regjeringen målet med helseforskning. Regjeringen poengterer viktigheten av forskning for å møte framtidens utfordringer innen helseområdet: Medisinsk og helsefaglig forskning har hatt og vil fortsatt ha høy prioritet i Norge. Denne forskningen er avgjørende for å sikre kvalitet i utdanning og yrkesutøvelse innenfor helsevesenet. En helse- og omsorgstjeneste av god kvalitet kjennetegnes ved at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet. De skal også være tilgjengelige og rettferdig fordelt, og utnytte ressursene på en god måte. Bare gjennom forskning kan vi utvikle forebyggende, helbredende og lindrende behandling av gamle og nye sykdomstrusler. (s.43) 5

21 Denne målsettingen kan best nås dersom klinikk og universitet sameksisterer. Tett integrasjon og samarbeid mellom St. Olavs hospital og Det medisinske fakultet er en nøkkel til god forskning og utvikling i helsesektoren. Forskningsaktivitet skal ha gode vilkår i begge institusjonene samtidig som det må legges godt til rette for samarbeid om prosjekter på tvers av klinikk og fakultet. Samlokalisering og integrering gir mulighet for samarbeid på mange ulike områder. I dag utnyttes dette bl.a. gjennom etableringen av enheter som er utviklet med tanke på felles benyttelse og støtte til forskningsaktivitet ved begge organisasjoner. Eksempler på dette er Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF), Avdeling for komparativ medisin (AKM), Regional forskningsbiobank (RFBB), Fremtidens operasjonsrom (FOR), MR-senteret, Ganglaboratoriet, FUGE plattformer (funksjonell genomforskning) og flere andre laboratoriefasiliteter. Det integrerte universitetssykehuset skal også gi lokalsykehusene i regionen tilgang på spesialkompetanse i pasientbehandlingen. Det er et mål at den forskningsorganisering og - infrastruktur som fins ved St. Olavs hospital kan benyttes til forskningsaktivitet også ved lokalsykehusene. Integrasjonen mellom universitet og sykehus skal på denne måten komme hele helseregionen til gode. Arbeidsgruppa understreker viktigheten av at diskusjonen om hvordan dette best kan ivaretas videreføres i dialogen med lokalsykehusene og i regionalt forskningsutvalg. 3. Vilkår for integrasjon og forslag til tiltak Arbeidsgruppa har hatt som mål å kartlegge hvordan det best kan legges til rette for integrert aktivitet. Innledningsvis dreide diskusjonene seg i stor grad om hva som er dagens situasjon og hvordan det i dag legges til rette for integrert forsknings- og undervisningsaktivitet. Denne diskusjonen er viktig fordi den gir et bilde av hvilke kontekst vi arbeider innenfor, og de vilkår som vil være utgangspunktet for endring og implementering av nye tiltak. I dette kapittelet gjengis de hovedtrekkene som etter arbeidsgruppens oppfatning preger dagens situasjon og den virkelighet som forsknings- og undervisningsaktiviteten skal foregå innenfor. For oversiktens skyld har vi valgt å dele diskusjonen i tre delkapitler basert på en forståelse av at tiltakene som foreslås kan knyttes til enten organisatoriske, kulturelle eller resursmessige forhold. Forslag til konkrete tiltak presenteres i hvert av delkapitlene. For å vurdere grad av måloppnåelse foreslår gruppen noen indikatorer knyttet til hvert av tiltakene som foreslås. Til grunn for diskusjonen ligger en forståelse av at universitet og sykehus er to ulike organisasjoner med ulik administrasjon, ulik departementstilhørighet, ulik rapporteringsplikt og til dels ulik strategi og ikke minst kultur. Dette er en utfordring i arbeidet med integrering og for felles aktivitet innen forskning og undervisning. Arbeidsgruppa har ikke brukt mye tid på å diskutere dette, annet enn å registrere at det er et grunnleggende premiss som i enkelte tilfeller gjør prosesser og samarbeid mer komplisert. Dette bør ikke hindre at vi kontinuerlig jobber mot bedre samarbeid og mer integrasjon. Ved Det medisinske fakultet drives basalforskning, klinisk forskning og translasjonsforskning innen hele det medisinske og helsefaglige området. Klinikken har på sin side et hovedansvar for å ivareta forskning som tar utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger. Dette må sees i sammenheng med translasjonsforskning, epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning og vil i mange tilfeller vil omfatte mer basale problemstillinger. Begge institusjonene kan best ivareta forskningsansvaret dersom det skjer i samarbeid og basert på tett integrasjon. 6

22 3.1. Klima for forskning (Strukturelle/kulturelle tiltak) For å lykkes med integrering er det en forutsetning at vi jobber innenfor en kultur som gir grobunn for forsknings- og undervisningsaktivitet og som stimulerer til gjennomføring av forskning både ved universitet og sykehus. I dag mener gruppen at så ikke er tilfelle. Spesielt er forskningen lavt prioritert og i svært liten grad synliggjort i de daglige rutiner og gjøremål ved sykehuset. Arbeidsgruppa mener at de ansatte ved sykehuset i for liten grad oppfatter at forskning og undervisning er en viktig eller forventet del av arbeidet. I dag er hovedinntrykket at det ikke er utpreget fokus på dette i ledelsen ved klinikkene eller i tilstrekkelig grad i sykehusets hovedledelse. Klinikksjefen skal fylle en bredt definert rolle både som administrativ leder, faglig leder og forskningsleder. Noen steder fungerer det bra, mens andre steder mangler fokuset. Dette kan henge sammen med at ikke alle ledere har egen forskningserfaring eller - kompetanse, samtidig som klinikkledelsen ikke forpliktes til å legge til rette for aktivitet som tradisjonelt ligger under universitetets ansvarsområde. De blir også bare i liten grad målt på dette området. Forskningsaktiviteten ved St. Olavs Hospital er organisert slik at klinikksjefene har ansvaret for at det utarbeides strategi for godkjenning av nye prosjekter og for rapportering til administrerende direktør. Det kan være mange årsaker til at forskningsansvaret ikke vektlegges. I prioriteringen mellom mange viktige oppgaver, vil forskning ofte havne bak i køen, spesielt for ledere som ikke selv har interesse for forskning. For å sikre at alle klinikksjefer tar forskningsbehovet på alvor, bør man tenke på dette allerede i rekrutteringsfasen. I dag er det ikke noe krav at klinikksjef har forskningskompetanse. Det bør i større grad enn i dag rekrutteres ledere som har ph.d.-grad samtidig som det stilles krav om at klinikksjef skal sørge for at det initieres og drives forskningsaktivitet ved klinikken. I avdelingenes rapporteringsplikt til ledelsen etterspørres i liten grad måltall for forskningsaktivitet. Dette kan oppfattes som et signal om at det ikke er et prioritert mål for helseforetaket. Når rapporteringsplikten er fraværende får vi heller ikke dokumentert den forskningen som faktisk foregår i klinikken. Hovedinntrykket er at det er et potensial for å utvikle en sterkere kultur for forskning, som i større grad fokuserer og skaper forventninger om forskningsaktivitet ved universitetsklinikken. Forskning er en av foretakets fire pålagte hovedoppgaver. For at dette skal få en større plass i kulturen ved St. Olavs hospital må det gjøres en jobb for å forplikte ledere, skape forventninger om forskning blant medarbeiderne og formidle til publikum verdien av forskningsbasert pasientbehandling. Nærheten til universitetet gir St. Olavs Hospital et fortrinn framfor andre sykehus nasjonalt og i regionen og dette fortrinnet kan utnyttes bedre. Et eksempel på et område der den geografiske nærheten kan utnyttes bedre er knyttet til bruk av arealer i felles bygg på Øya. Eierforholdene og fordeling av rom er klart definert både når det gjelder areal og kostnad, noe som bidrar til god oversikt og forutsigbarhet. I praksis ser vi imidlertid at romdelingen kan praktiseres svært rigid og lite fleksibelt. Forskningsaktiviteten vil ha bedre vilkår dersom det i større grad åpnes for felles utnyttelse av arealene. Spesielt forskningsarealene må tilrettelegges for fleksibel bruk uavhengig av tilhørighet. Dette gjelder både laboratorier og kontorer. Ledelsen må i så fall formidle ned i avdelingene/instituttene at det skal utøves mer smidighet og en mindre rigid praksis på dette området. 7

23 For å bidra til å skape fellesskapsfølelse og stimulere til forskningsaktivitet kan det med fordel etableres flere samlingspunkter mellom forskere fra klinikk og fakultet. Dette må gjerne skje instituttvis; Ved ISB er det etablert et møte som har fått navnet Hva skjer?, der alle forskere som har tilknytning til instituttets fagområder møtes og presenterer sine prosjekt for hverandre. Dette bidrar til å synliggjøre aktiviteten i miljøene. Arbeidsgruppa oppfatter at sykehuset og fakultetet også utad kan profilere sterkere den fordelen og de mulighetene som ligger i samlokalisering og integrasjon. Universitetssykehuset har i dag en profil som i all hovedsak vektlegger pasientbehandling. Fremragende pasientbehandling skal naturlig nok være klinikkens hovedfokus, men sammenhengen mellom forskningsbasert kunnskap og fremragende pasientbehandling må gis et større fokus. Forskningsaktiviteten formidles i liten grad i sykehusets profilering utad og det synes ikke som spesielt prioritert å synliggjøre forskningsaktiviteten for publikum og brukere. Det oppfattes heller ikke som at St. Olavs hospital aktivt benytter seg av muligheten til å rekruttere gode fagpersoner ved å profilere sykehuset som en attraktiv arbeidsplass også innen forskning. Ved rekruttering bør sykehuset aktivt gå inn for å sikre seg gode kandidater som har vist at de ønsker å drive forskning parallelt med kliniske oppgaver. Slike personer finner vi bl.a. blant landets forskerlinjekandidater. Etter vedtak på Stortinget i 2001 opprettet alle landets medisinske fakultet forskerlinjen. Flere av kandidatene fra forskerlinjen vil kort tid etter avlagt embetseksamen disputere, og dette bør utnyttes i rekrutteringsarbeidet. Beste måten å utnytte den kompetanse disse kandidatene har opparbeidet seg, er ved å rekruttere dem inn i faste legestillinger der det forventes forskningsaktivitet. Universitetet kan på sin side legge vekt på de fordelene som nærheten til klinikken gir. På undervisningssida brukes dette aktivt bl.a. i profileringen av medisinstudiet, og er en av de faktorene som gjør Det medisinske fakultet i Trondheim til et meget attraktiv studiested. Også for de ulike mastertilbudene ved fakultetet, som alle er relatert til forskjellige områder av medisin, gir samarbeidet med klinikken et bedre studietilbud og et høyt antall av søkere. På forskningssida kan dette potensialet utnyttes bedre, for eksempel kan fordelene med nærhet til sykehuset i større grad vektlegges f.eks ved rekruttering til forskerstillinger. Det gir også unike muligheter for basalforskere å kunne gå inn i translasjonsprosjekt der et pasientmateriale og samarbeid med klinikere danner rammen rundt tverrfaglige problemstillinger. Arbeidsgruppa har i diskusjonene vært innom temaet merkevarebygging og spesielt universitetssykehusets potensial til å bli gjenkjent og anerkjent som en viktig partner både nasjonalt og internasjonalt. I den sammenheng har det kommet opp som et viktig moment at det i mange miljøer uttrykkes tvil om St. Olavs Hospital er riktig navn for universitetssykehuset i Midt-Norge. Mange forskere uttaler at de omtaler sin egen institusjon som Trondheim universitetssykehus/trondheim university hospital, universitetssykehuset i Trondheim el.l., spesielt i internasjonale sammenhenger, og at dagens navn ikke gjenspeiler det vi faktisk representerer. Nasjonale kompetansesentra kan være viktige institusjoner for å bygge opp klinisk forskning som naturlig involverer både sykehus og universitetsfunksjoner, og således bidra til integrering. Slike sentra vil gi ekstern finansiering. Det er viktig at man satser helhjertet for at slike sentra skal lykkes, med forutsigbare rammevilkår koblet til god resultatoppfølging. Det er ønskelig at universitet og sykehus sammen legger en strategi for slike sentra basert på institusjonenes forutsetninger og overordnete strategier slik at man kan bygge opp bærekraftige kompetansesentra som har mulighet for å gjennomføre forskning som holder høyt internasjonalt nivå. Å etablere og opprettholde slike sentra vil være positivt både for 8

24 den kliniske forskningen og for evnen til å få høyspesialiserte kliniske funksjoner til regionen. Oppsummert viser denne diskusjonen at det kan gjøres en del tiltak for å skape et klima innad ved universitetsklinikken som i sterkere grad stimulerer til forskningsaktivitet. Videre bør både klinikk og fakultet i større grad formidle utad de fordelene og mulighetene som ligger i integrasjonsmodellen og derigjennom stimulere til mer forskning og tiltrekke seg gode forskere både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsgruppen har følgende forslag til tiltak: Tiltak 1. Gjensidig representasjon i ledergruppene Tiltak 1A: Gjensidig representasjon i ledergruppen ved fakultet og sykehus. Implementering: Høsten 2010 Ansvarlig: Direktør/dekanus Årlig rapportering av deltakelse Tiltaket skal bidra til å gi innsikt/aktiv deltakelse i hverandres ledergrupper. Tiltak 1B: Gjensidig representasjon i ledergrupper ved klinikker og institutt Implementering: Våren 2011 Ansvarlig: Klinikksjefer og instituttledere Årlig rapportering av deltakelse Forsknings- og undervisningsaktivitet er to områder der sykehus og fakultetet har et felles ansvar. Undervisningen strekker seg helt fra basale og teoretiske fag til laboratoriepraksis og opplæring i kliniske ferdigheter med pasient. Ansvaret som her tillegges våre institusjoner kan best gjennomføres ved en tett dialog mellom fakultet og sykehus. Tiltak 2: Vurdere å styrke forskningsadministrasjonen med en forskningsdirektør ved universitetssykehuset og som en del av direktørens ledergruppe Implementering: Høsten 2010 Ansvarlig: Direktør Årlig rapportering av deltakelse Tiltaket skal bidra til å sikre at forskning settes på kartet. Dette kan gjøres ved å tilsette en forskningsdirektør eller på andre måter sikre at forskning tas inn som et fast tema i aktuelle fora og møtearenaer i toppledelsen ved universitetssykehuset. 9

25 Tiltak 3. Ved utlysning og tilsetting av ledere på klinikk- og avdelingsnivå vektlegges forskningskompetanse (minimum ph.d.) og dokumentert aktiv forskning. Ledere som er aktive forskere bør sikres en kombinertstilling med bistilling ved Det medisinske fakultet Ansvarlig: Direktør og dekanus Årlig rapportering av andel av ledere med ph.d. Tiltaket skal sikre nødvendig kompetanse og erfaring fra forskning samt et tydelig ansvar for tilrettelegging for forskning i det daglige arbeidet. Ledere med forskningsaktivitet bør videre sikres en tilstrekkelig finansiering for å fortsette som aktive forskere. Tiltak 4: Utarbeide rutiner for rapportering av forskning og undervisning ved klinikkene Ansvarlig: Direktør og klinikksjefer Årlig produksjon av artikler og ph.d. Registreringer av undervisning gjøres i aktivitetsrapporten for ansatte ved DMF og kan utvides til å omfatte klinikker og avdelinger. Pasientbehandling har, og skal ha, en betydelig plass i rapporteringen av Universitetssykehusets aktivitet. Imidlertid må bevisstheten rundt forskningens og undervisningens plass styrkes. Det må derfor etableres rutiner som skal etterfølges. Tiltak 5: Utvikle felles formidlingsplattform for forskning ved St. Olavs og DMF rettet mot allmennheten, pasienter og pårørende Ansvarlig: Kommunikasjonsledere ved DMF og St. Olavs Hospital Antall av felles mediesaker Målsetningen med tiltaket er å formidle vår forskning sett i sammenheng med vårt ansvar generelt og pasienter og pårørendes behov spesielt. Kommunisere bedre overfor publikum at det er et universitetssykehus som utøver forskningsbasert behandling. Tiltak 6: Alle ansattekategorier gis en stillingsbeskrivelse hvor forskning, forskningsstøtte samt undervisning og veiledning av studenter inngår som en del av deres arbeidsoppgaver Ansvarlig: Direktøren Forpliktelse til forskningsaktivitet og tilrettelegging til undervisning blir en del av malen for utlysingstekster ved begge organisasjonene 10

26 Tiltaket skal bidra til å få forsknings- og undervisningsideen inn som en del av rutinearbeidet i alle klinikkene. Oppgaver som hører til kliniske studier bør innarbeides i ordinære kliniske rutiner. Dette vil øke omfanget av og kvaliteten på forskningen. Tiltak 7: Rekruttere personer som er motivert for og innehar kompetanse innen forskning, og vektlegge dette i tilsettingsprosessene. Tiltak 7A: Ansette leger i LIS-stillinger som har en tydelig motivasjon for å drive forskning. Dette kan bl.a. gjøres ved å legge til rette for at flere LIS-leger kan ta såkalte delte løp, der man gjennomfører spesialisering og ph.d. parallelt. Ansvarlig: Klinikksjef og instituttleder Indikator 1: Antall og andel av leger i spesialisering samt andre tilsatte ved den enkelte klinikk som er opptatt i ph.d programmet ved DMF. Indikator 2: Antall og andel av ansatte med ph.d i den enkelte klinikk. Målsetningen bør være at 50 % av LIS stillingene innehas av kandidater opptatt på ph.d programmet eller av kandidater som allerede har disputert. Tiltak 7B: Ved utlysing av faste overlegestillinger skal ph.d.-utdanning tillegges betydelig vekt Ansvarlig: Klinikksjef og instituttleder Antall og andel av ansatte overleger med ph.d i den enkelte klinikk. Alle stillinger som utlyses på dette nivået bør inneha formuleringen St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset, vektlegger formell forskningskompetanse (ph.d. nivå) og aktiv forskning når man søker etter leger til fast ansettelse. Tiltak 8. Hospitering ved klinikker med regionfunksjon Ansvarlig: Klinikksjef og instituttleder Antall årlige hospiteringer i den enkelte klinikk Klinikkene ved St. Olavs Hospital er ulike med hensyn til hvor tung regionalfunksjon de er tillagt. Klinikker med regionale funksjoner bør bidra til andre klinikker og til lokalsykehusene i forhold til både klinikk og forskning. Hospitering i en definert periode. Eksempel: Spesialister på Namsos kan arbeide i en klinikk på St. Olav i 6 mnd, både i klinisk og vitenskapelig arbeid. 11

Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset

Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset Det medisinske fakultet Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset Prosjektplan 2013-2014 ENDELIG VERSJON 10.09.2013 1 Prosjektplan Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF Til/Utvalg: Fakultetsstyret ved DMF og Styret for St. Olavs

Detaljer

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset 1 Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset Helge Klungland, Prodekan forskning, DMF, NTNU Illustrasjon: UiB; Forskerutdanning (PhD) 2 3 Mandat Prosjektgruppen skal vurdere og identifisere

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset 1 av 6 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM, Fakultetsledermøtet Fra: Dekan Stig

Detaljer

DET INTEGRERTE UNIVERSITETSSYKEHUSET TILTAKSPLAN FOR INTEGRERING AV ST. OLAVS HOSPITAL OG DET MEDISINSKE FAKULTET, NTNU

DET INTEGRERTE UNIVERSITETSSYKEHUSET TILTAKSPLAN FOR INTEGRERING AV ST. OLAVS HOSPITAL OG DET MEDISINSKE FAKULTET, NTNU DET INTEGRERTE UNIVERSITETSSYKEHUSET TILTAKSPLAN FOR INTEGRERING AV ST. OLAVS HOSPITAL OG DET MEDISINSKE FAKULTET, NTNU RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE PÅ OPPDRAG FRA FELLES LEDERMØTE FOR ST. OLAVS HOSPITAL

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 17/15 Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 04.06.2015 Saksansvarlig:

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. D-SAK Flytting av Institutt for Bevegelsesvitenskap organisatorisk plassering ved DMF

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. D-SAK Flytting av Institutt for Bevegelsesvitenskap organisatorisk plassering ved DMF 1 av 1 Det medisinske fakultet Dato 16.09.2013 Referanse 2013/11896 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur:

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. Felles ledermøte 28. mars 2014

Det integrerte universitetssykehuset. Felles ledermøte 28. mars 2014 Det integrerte universitetssykehuset Felles ledermøte 28. mars 2014 1 Agenda 1.Status for prosjektet Videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset http://www.stolav.no/universitetssykehuset

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Prioriterte tiltak i fase 1:

Prioriterte tiltak i fase 1: Vedlegg 1 Prioriterte tiltak i fase 1: Tiltaksområde Tiltak Forskning Forskning Utdanning Utdanning Utdanning Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling Ansettelsesforhold Kommunikasjon Kommunikasjon Kommunikasjon

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 12 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Børre Flovik S-SAK 04-13 Virksomhetsindikatorer

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Det medisinske fakultet. Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset. Statusrapport 2. Pasientbehandling

Det medisinske fakultet. Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset. Statusrapport 2. Pasientbehandling Det medisinske fakultet Videreutvikling av Det integrerte universitetssykehuset Statusrapport 2 Forskning Utdanning Pasientbehandling Rapporteringsdato: 01.06.2014 Statusrapport 2 Videreutvikling av Det

Detaljer

Referat fra møte i Felles forskningsutvalg 19. juni 2014.

Referat fra møte i Felles forskningsutvalg 19. juni 2014. Felles forskningsutvalg St. Olavs Hospital og DMF/NTNU Referat fra møte i Felles forskningsutvalg 19. juni 2014. Tilstede: Forskningsdirektør Petter Aadahl Forskningssjef Siv Mørkved Klinikksjef Rune Wiseth

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Strategi for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

SAKSFREMLEGG. Strategi for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Sentral stab Organisasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 38/17 Strategi for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 15.06.2017 Saksbehandler:

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 90/15 Strategi for forskning og strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge for perioden 2016-2020 Saksbehandler Ansvarlig direktør Øyvind Hope Saksmappe 14/501 Kjell Åsmund

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Sesjon 2: Klinisk forskning Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Kort innledning ved dekanene Innlegg ved professor/overlege Ole Solheim, NTNU/St. Olavs hospital Innlegg ved

Detaljer

St. Olavs Hospital - FORSKNING

St. Olavs Hospital - FORSKNING St. Olavs Hospital - FORSKNING hvorfor? hvordan? Siv Mørkved Forskningssjef St. Olavs Hospital Seminar for styret i Helse Midt-Norge RHF vedr. forskning 02.03.2011 Forskning kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Fokusområder og langtidsbudsjett

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Fokusområder og langtidsbudsjett 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-14 Fokusområder og langtidsbudsjett

Detaljer

Integrasjonsprosjektet

Integrasjonsprosjektet 1 Integrasjonsprosjektet Overlappende oppdrag men også ulike Begge: forskning, utdanning, innovasjon Sykehuset: Pasientbehandling Sykehusets primæroppgave er pasientbehandling og i tillegg forskning, utdanning,

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kunnskapsportalen Prosjekteier: Felles ledermøte St. Olavs Hospital og NTNU/DMF. 20. juni 2014.

Prosjektbeskrivelse. Kunnskapsportalen Prosjekteier: Felles ledermøte St. Olavs Hospital og NTNU/DMF. 20. juni 2014. Prosjektbeskrivelse Kunnskapsportalen 2014-2016 Prosjekteier: Dato: Forfattet av: Felles ledermøte St. Olavs Hospital og NTNU/DMF 20. juni 2014 Organisasjonsdirektør Heidi Magnussen St. Olavs Hospital

Detaljer

Orientering fra fakultetsledelsen. Fakultetsstyret

Orientering fra fakultetsledelsen. Fakultetsstyret Orientering fra fakultetsledelsen Fakultetsstyret 28.02.2014 Orienteringssaker: Studiegjennomgangen Integrasjonsprosjektet HEVET status for tilsetting av faglig leder Signaler fra møte med helseministeren

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Hovedprogram for forbedring

Hovedprogram for forbedring Hovedprogram for forbedring Universitetssykehusfunksjonen Styremøte 29.03.12 Disposisjon Kort refleksjon etter styreseminar 21/3 Presentasjon av universitetssykehusgruppas arbeid med hovedvekt på Simulatorsenter

Detaljer

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng Det medisinske fakultet Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008, Økt antall publikasjonspoeng Statusrapport SIST REVIDERT: 17.09.2008 Prosjektleder: May Britt Kjelsaas Statusrapport Prosjekt: DMFs handlingsplaner

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Utdanning av fremtidens helsearbeidere

Utdanning av fremtidens helsearbeidere Utdanning av fremtidens helsearbeidere Program Innledning v/ Jorunn L Helbostad Fremtidens helsearbeidere sett i lys av behov i primær- og spesialisthelsetjenesten v/ Helge Garåsen og Jan Gunnar Skogås

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner

Detaljer

Strategi for forskning i Helse Midt-Norge

Strategi for forskning i Helse Midt-Norge Strategi for forskning i Helse Midt-Norge 2015-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helse Midt-Norge RHF (HMN) har ansvar for sykehus og spesialisthelsetjenesten i de tre midt-norske fylkene, og

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Videre utvikling av Det integrerte universitetssykehuset

Videre utvikling av Det integrerte universitetssykehuset Videre utvikling av Det integrerte universitetssykehuset Tom Christian Martinsen Fakultetsstyret 25.05.16. 1 Effektiv organisering Unngå parallelle strukturer Enhetlig utad Klinikk akademia 2 Styrevedtak

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet, NTNU

Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet, NTNU 1 av 5 Det medisinske fakultet Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet, NTNU 12.12.2014 Tilstede: Fakultetsstyret ved DMF Eksterne representanter: Nils Kvernmo, adm. dir. ved St.

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

NOTAT. Til: Styret Fra: Rektor Om: Status for videreutvikling av det integrerte universitetssykehuset

NOTAT. Til: Styret Fra: Rektor Om: Status for videreutvikling av det integrerte universitetssykehuset NTNU S-sak 19/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 6.6.2017 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandlere: Arild Skaug Hansen, MH-fakultetet og Heidi Magnussen, St. Olavs Hospital NOTAT Til: Styret

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon 1. PARTER I AVTALEN Partene i denne avtalen er Helse Midt-Norge RHF v/administrerende

Detaljer

Universitetssykehus i Agder?

Universitetssykehus i Agder? Universitetssykehus i Agder? Kommunelegemøte på Fevik, 31.01.18 Prosjektleder Else Kristin Reitan og forskningssjef Frode Gallefoss, Forskningsenheten Respekt Faglig dyktighet Tilgjengelighet Engasjement

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge

Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge Møte i NSG Radisson Blu, 17. November 2016 May Britt Kjelsaas, rådgiver Helse Midt-Norge RHF helsefagavdelingen Hvordan oppfylle kravene til brukermedvirkning?

Detaljer

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 09.12.2010 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2011 Hensikten med dette dokumentet er å kommunisere

Detaljer

Styret slutter seg til plan fra dekanus om videre arbeid med utvikling av strategisk personalplan ved DMF

Styret slutter seg til plan fra dekanus om videre arbeid med utvikling av strategisk personalplan ved DMF 1 av 6 Det medisinske fakultet 2009/10379 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Liv Unhjem S-SAK 03-09

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

NTNU O-sak 30/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Magnus Steigedal, NTNU Helse

NTNU O-sak 30/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Magnus Steigedal, NTNU Helse NTNU O-sak 30/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2017 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Magnus Steigedal, NTNU Helse NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Samarbeid og samhandling

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Utviklingsplan St. Olavs hospital HF

SAKSFREMLEGG. Utviklingsplan St. Olavs hospital HF Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 19/18 Utviklingsplan St. Olavs hospital HF Utvalg: Styret for St. Olavs hospital HF Dato: 22.02.2018 Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler: Hans Ole Siljehaug/

Detaljer

S-SAK Handlingsplaner: status 2010 og fokusområder for 2011

S-SAK Handlingsplaner: status 2010 og fokusområder for 2011 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Instituttledermøtet, LOSAM Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 11-10 Handlingsplaner:

Detaljer

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse Fakultet for medisin og helsevitenskap Strategi 2018-2025, Strategi 2018-2025 Innhold DEL 1: DEL 2: DEL 3: Visjon, oppdrag, utfordringer og målbilde Kjerneoppgaver Tverrgående

Detaljer

Ettersending sak Utkast til handlingsplan for DMF for 2007

Ettersending sak Utkast til handlingsplan for DMF for 2007 Ettersending sak 25-06 Utkast til handlingsplan for DMF for 2007 r for Det medisinske fakultet (2007-2010) og fakultetets handlingsplaner for 2007 (01.12.06) Nedenfor følger en oppdatert versjon av fakultetets

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Møteinnkalling til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Møteinnkalling til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 2 Det medisinske fakultet 22.05.2015 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Møteinnkalling til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF, http://www.ntnu.no/dmf/fakultetsstyret

Detaljer

Forslag til instituttstruktur for Fakultet for medisin og helsevitenskap

Forslag til instituttstruktur for Fakultet for medisin og helsevitenskap 1 av 11 Det medisinske fakultet Dato 12.05.2016 Referanse 16/5391 Notat Til: Rektor Gunnar Bovim Kopi til: Organisasjonsdir. Ida Munkeby, Fakultetsstyret DMF, LOSAM DMF Fra: Dekan Björn Gustafsson, Det

Detaljer

ALLMØTE 12. NOVEMBER 2012 Bemanningsplan

ALLMØTE 12. NOVEMBER 2012 Bemanningsplan U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet. Ny kunnskap for bedre helse. ALLMØTE 12. NOVEMBER 2012 Bemanningsplan. 1 Dette møtet handler om Framtidens fakultet-prosjektet

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Arild Skaug Hansen S-SAK 05-12 Oppsummering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale om institusjonelt samarbeid

Overordnet samarbeidsavtale om institusjonelt samarbeid Overordnet samarbeidsavtale om institusjonelt samarbeid 1. Avtalens parter Avtalens parter er Universitetet i Bergen (Universitetet), org. nr 874 789 542, og Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge SAKSFREMLEGG Sak 21/08 Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge 2008-2020 Utvalg: Saksbehandler: Grete Samstad Arkivsak: 08/2186-3 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret ved St. Olavs Hospital

Detaljer

Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Det medisinske fakultet Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Helseregion Midt-Norge Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Seniorrådgiver

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende

Detaljer

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Helse, velferd og livskvalitet - Helsefak skal utvikle kunnskap om: Attraktive samfunn i nord betinger gode skoler, helsetjenester

Detaljer

Notat. Innspill til ulike konsepter for faglig organisering. Prosjektgruppen for fusjon. Fakultetsstyret DMF, Instituttene ved DMF

Notat. Innspill til ulike konsepter for faglig organisering. Prosjektgruppen for fusjon. Fakultetsstyret DMF, Instituttene ved DMF 1 av 7 Det medisinske fakultet Notat Til: Prosjektgruppen for fusjon Kopi til: Fakultetsstyret DMF, Instituttene ved DMF Fra: Dekan Björn Gustafsson, Det medisinske fakultet Signatur: Innspill til ulike

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 56/13 Etiske retningslinjer i Helse Midt-Norge Saksbehandler Venke Reiten Ansvarlig direktør Ingerid Gunnerød Saksmappe 2012/561 Dato for styremøte 21.6.2013 Forslag til

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer