PÅ SPORET AV FRAMTIDAS SKULE. Fjell kommune 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PÅ SPORET AV FRAMTIDAS SKULE. Fjell kommune 2018"

Transkript

1 PÅ SPORET AV FRAMTIDAS SKULE Fjell kommune 2018

2 INNHALD 1. Forord 3 2. Innleiing 4 3. Rammer Læringsleiing Trivsel, læring og kollektiv kapasitet 7 4. Trivsel Kva gjer vi i Fjellskulen i dag? Kva blir viktig for framtida? Læring Kva gjer vi i Fjellskulen i dag? Kva blir viktig for framtida? På sporet av nye tiltak og fokusområde Kollektiv kapasitet Kva gjer vi i Fjellskulen i dag? Kva blir viktig for framtida? På sporet av nye tiltak og fokusområde 26 Copyright Fjell kommune Trykk: Molvik Grafisk AS Opplag: 200 Grafisk utforming: Monica Hovland Foto: Åshild Meling, Vigleik Brekke, Colourbox og Monica Hovland

3 1. FORORD Framtida er allereie her. Den verda som barn og unge veks opp i no er vesentleg forandra frå det samfunnet som har vore. Den digitale tidsalder har forlengst begynt. Dette påverkar heile vår verkelegheit, måtar vi kommuniserer med kvarandre på, måtar vi lærer på, opplever kultur, korleis vi forstår samanhengar gjennom nyhende og sosiale nettverk. Skulen må tilpasse seg desse endringane for å setje elevane i stand til å møte dei utfordringane og moglegheitene som det framtidige arbeidslivet og samfunnet vil gje. Trivsel og læring skal stå i fokus for all aktivitet som skjer i skulen i Fjell. Å byggja på og vidareutvikla den kollektive kapasiteten til skulen og samfunnet er ein føresetnad for å lukkast med dette prosjektet. Skulesjefen starta hausten 2015 ein prosess med mål å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett utval på skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. På sporet av framtidas skule er utarbeida av følgjande: Jogeir Sognnæs (leiar PPT/assisterande skulesjef og leiar for gruppa) Wilhelm Anglevik (skulesjef) Anne-Merete Vabø Haugane (rektor Fjell ungdomsskule) Ragnhild Knudsen Magerøy (rektor Foldnes skule) Cecilie Dahl (avdelingsleiar Hjelteryggen skule/leiar Læringsleiing) Bente Kleppe Lervik (rektor Skålevik skule) Odd-Erik Kjeldstad (rektor Knappskog skule) Helge Andreas Pareli Notland (pedagogisk IKT-konsulent og redaktør) I den redaksjonelle fasen har vi fått nyttige innspel frå Anders Ruud Fosnæs frå LearnLab. I prosessen har formålet med dokumentet endra seg i takt med at Fjellskulen har endra seg. Mange av ideane som har vore drøfta har for lengst blitt realisert, mellom anna organisering og samordning av leiarsamlingane og satsingsområda, deltaking i «deep learning society» med fokus på djuplæring og at kommunen er blitt ein Språkkommune. Vedtak om kommunesamanslåing har også påverka prosessen, og målet er difor at «På sporet av framtidas skule» skal vere eit grunnlagsdokument som kan inspirera til vidare utvikling og refleksjon i arbeidet med etableringa av nye Øygarden kommune. Skulesjefen takkar alle som har delteke i arbeidet med å utvikle dokumentet, og vonar at «På sporet av framtidas skule» kan vere ei kjelde til inspirasjon og refleksjon, der målet er, og alltid vil vere, den einskilde elev si utvikling fagleg og sosialt. Wilhelm Anglevik skulesjef 3

4 På sporet av framtidas skule 2. INNLEIING Verda vi lever i er i konstant endring. Menneska har gått frå å arbeide fysisk og med bruk av analoge ferdigheiter, til i større grad ta i bruk digitale ferdigheiter. Samstundes har mange arbeidsoppgåver blitt automatisert. Maskinar, robotar og algoritmar tar over oppgåver som menneska gjorde tidlegare. Vi handlar på andre måtar enn vi gjorde før. Kontantar vert mindre og mindre i bruk, og vi nyttar kort eller kjøper på nett. Interaksjon mellom menneska er også blitt meir og meir avhengig av digitale verktøy. Sosiale media og andre digitale kommunikasjonskanalar har for mange blitt ein naturleg måte å handle og snakke saman på, medan ansikt til ansikt-kommunikasjon og direkte tale har blitt mindre i fokus. Verda vi lever i har og på mange måtar blitt mindre. Avstandane er kortare og vi kjem til nye plasser raskare og billigare enn før. Flyktningar og innvandrarar frå ulike land og nasjonar har med seg andre språk og kulturar. arbeidskraft? Korleis kan vi byggje opp elevane sin kapasitet for å løyse komplekse problem, læring om læring, samarbeid og kommunikasjon på tvers av kulturelle skiljeliner og ulike bakgrunnar? Og korleis kan vi leggja til rette for kritisk og kreativ tenking omkring nye etiske dilemma som oppstår som følge av digitalisering, og ikkje minst bruke digitale verktøy til djupare læring på bevisste og ansvarlege måtar? I sentrum for framtidsutviklinga er barnet og eleven. Trivsel og læring heng saman og utfyller kvarandre, og må vere hovudfokus for all aktivitet i skulen. Lærarane, assistentane, skuleleiarane og skuleeigar utgjer saman med heile Fjellsamfunnet - den kollektive kapasiteten som saman skal støtte eleven i si utvikling. Korleis vi forstår dei nye utfordringane og moglegheitene er viktig for å kunne førebu ungane til å vera deltakande og skapande i det samfunnet dei skal vera ein del av. Skulen har ei viktig rolle for å byggja opp eigenskapar, haldningar, kjensler og tankesett med bakgrunn i kunnskap om fortid, for å leve i nåtid, og for å kunne førebu seg på framtid. Teknologiutvikling og nytte av digital teknologi har stor innverknad på korleis vi lever liva våre både privat, i skulen og i arbeids- og samfunnsliv. Digital kompetanse er ein integrert del av ulike fagområde i skule og utdanning i dag, og er heilt avgjerande for innovasjon og teknologiutvikling i næringslivet og i offentlege verksemder. Den globale utviklinga er også i rask utvikling. Planeten vår blir ikkje større, men den menneskelege befolkning veks i stor fart. I tillegg er den globale oppvarminga trugande, samstundes som forureininga fører til at klimaet er i utvikling. Vi har ei befolkning som vert stadig eldre. Kva har dette å seie for tilrettelegging av arbeidslivet og behov for framtidig 4

5

6 På sporet av framtidas skule 3. RAMMER Opplæringa i skulen er først og fremst regulert av opplæringslova og læreplanverket. Læreplanverket består av generell del, prinsipp for opplæringa, læreplanar for fag, og fag og timefordelinga. Dette er forskrifter til opplæringslova og skal styre innhaldet i opplæringa. Det er satt i gang ei omfattande revidering av læreplanverket og frå september 2017 er «verdier og prinsipper for grunnopplæringen overordnet del av læreplanverket» gjort gjeldande. I tillegg har vi lagt til grunn følgjande dokument: Ludvigsen-utvalet sin rapport NOU 2015:8 «Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser» Stortingsmelding 28: «Fag, fordypning og forståelse en fornyelse av kunnskapsløftet» Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet «Overordnet del verdier og prinsipper» Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Vurdering for læring er ein vurderingspraksis som har læring som mål, og som gjennom gode framovermeldingar til eleven gjev gode råd i kunnskapsutviklinga. Eigenvurdering er også ein viktig del av vurdering for læring. Grunnleggjande ferdigheiter består av følgjande: å kunne lese, skrive, rekne, samt munnlege og digitale ferdigheiter. Dei grunnleggjande ferdigheitene skal utviklast på faga sine eigne premisser. 3.1 Læringsleiing Dei siste åra har hovudsatsingsområda i Fjell blitt samla under omgrepet læringsleiing. Satsinga har fokus på å styrkje elevane si trivsel og læring gjennom godt læringsmiljø, ein vurderingspraksis som har læring som mål og gode grunnleggjande ferdigheiter. Læringsmiljøet handlar om korleis elevane har det i høve til kvarandre. Eit godt læringsmiljø er prega av tryggleik, vennskap, respekt og å høyre til. Dette som basis er ein føresetnad for læring. 6

7 3.2 Trivsel, læring og kollektiv kapasitet Trivsel og læring utgjer dei to komponentane som står i sentrum for den einskilde elev si utvikling sosialt og fagleg. Den kollektive kapasitet omhandlar korleis skulen som heilskap utviklar seg som lærande organisasjon og korleis vi utviklar god og berekraftig kollektiv kompetanse. Dette dokumentet er bygd opp ved ei tredeling, basert på ein modell der Trivsel og Læring er omkransa av Kollektiv kapasitet. Trivsel dannar grunnlaget for tryggleik og forankring i seg sjølv og andre, sosial kompetansebygging og karakterutvikling. At eleven har det godt, har vener og er ein del av eit godt og trygt læringsmiljø er føresetnadar for læring. Læring omhandlar utvikling av kunnskap og kompetanse. Ein lærer ikkje berre ved bruk av intellektet. Både kroppslege handlingar, bruk av kjensleregisteret, estetiske opplevingar og kognitive prosessar kan vere aktivisert i kompetanse- og kunnskaps-bygging. Den kollektive kapasitet vil i skulesektoren først og fremst handle om lærarar, assistentar, skuleleiarar og skuleigar. Men skulen spelar også på lag med andre viktige aktørar i eleven si utvikling. Dei mest sentrale er sjølvsagt foreldra, men heile samfunnet rundt skulen har betyding. Til dømes vil dei vaksne på fritidsaktivitetar innan kultur og idrett vere viktige rollemodellar. Samhandling på tvers av sektorane og på langs i tid (frå barnehage til arbeidsliv) er viktig for å sikre ei god personleg utvikling. 7

8 På sporet av framtidas skule 4. TRIVSEL For at elevane i Fjellskulen skal ha det bra må ein jobbe på mange nivå. Skuleleiinga må vere tydeleg og tilgjengeleg og skulen må ha tydelege rammer og gode rutinar som gjer elevane trygge og gjer situasjonen på skulen føreseieleg. Vi må ha lærarar som kan leie læringsprosessar som er tilpasse elevane slik at dei opplever meistring. Gode og trygge relasjonar vil vere sentralt i dette arbeidet, både mellom lærar og elevar og mellom elevane. Både i undervisning og i pausar må det vere tilgjengelege vaksne som har fokus på elevane si læring og deira trivsel og samhandling/ relasjonar. Alle aktivitetar i skulen også i pausar må vere tilpassa elevane sine behov og bli opplevd som inkluderande. Både inne- og uteområde må vere utforma slik at det innbyr til aktivitet og samhandling. Dette gjeld og når vi nyttar digital teknologi. Foreldra må engasjerast og involverast i skulen og i opplæringa, og i arbeidet for trivsel både for eigne barn og for alle elevane på skulen. Klasseleiing Frå 2007 til 2014 vart det gjennomført ei omfattande satsing på klasseleiing i kommunen. I førebuingsfasen fram til 2009 var det gjort eit grundig arbeid i val og utvikling av program og frå 2009 til 2014 vart programma implementert. Etter dette har det vore mykje fokus på vedlikehaldsarbeidet, etter kvart som ein del av Læringsleiing. Klasseleiing omhandlar relasjonar, strukturar og metodar for å støtte lærarane si undervisning og elevane si læring. Fjell kommune har utvikla TSK-modellen, som vert nytta på barnesteget, medan ungdomssteget nyttar programmet Respekt. Respekt vart utvikla og levert av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Internasjonalt vert omgrepet well-being nytta på dette området. Det er ikkje etablert noko godt og samlande uttrykk på norsk. I første del av prosessen valde arbeidsgruppa difor uttrykket «elevens vel». Helsedirektoratet nyttar i si folkehelsesatsing omgrepet «livskvalitet». I skule er omgrepet «trivsel» godt etablert, og sjølv om omgrepet ikkje er heilt dekkande vil «trivsel» bli nytta i dette dokumentet, med ei betydning som ligg opp mot well-being og livskvalitet. 4.1 Kva gjer vi i Fjellskulen i dag? Fjellskulen har fleire element som er støttande for elevane sitt læringsmiljø. Det har dei siste åra vore satsa særleg på klasseleiing og på førebygging, avdekking og handtering av mobbing og krenking. 8

9 TSK (Tydeleg, Støttande og førebudd Klasseleiing) vart namnet på opplegget som vart utvikla for klasseleiing på barneskulane i kommunen. TSK har fokus på å førebygge og redusere utfordrande åtferd ved å legge vekt på positiv forsterking. Det er eit mål å auke lærars medvit om eigen åtferd i klasserommet. Ein vil fremme sjølvkjensle og redusere stress hos elevar og lærarar, gjennom å gje elevane meir kontroll over eigen åtferd og gjennom å lære elevane å gjere gode val. «Sjå når dei lukkast» («catch them being good»). Den tydelege læraren har samsvar mellom kroppsspråk og utsegn, har positive forventningar til elevane, forsterkar den ønska åtferda og har ein roleg og konsekvent bruk av sanksjonar. Fundamentet for god klasseleiing er ein god relasjon til alle elevane. multi rutinar refokusering STØTTE RESPEKT er eit skuleutviklingsprogram som hjelper skular med å utvikle det faglege og psykososiale læringsmiljøet og redusere uønskt åtferd. Hovudprinsippet i Respekt inneber å oppnå målbar endring i elevåtferd gjennom å utvikle lærarane og leiinga sin handlingskompetanse. Utvikling av kunnskap og ferdigheiter i klasseleiing er ein bærebjelke i programmet. Ei viktig målsetting er utvikling av kollektivt autoritative vaksne. I tillegg til at Respekt inneber kompetanseheving innan klasseleiing, er det også eit program for arbeid mot trakassering og mobbing. 9

10 På sporet av framtidas skule TRYGG I FJELL vart etablert i 2014 og er eit prosjekt på tvers av alle sektorane i kommunen for førebygging og tiltak mot mobbing og krenking. Prosjektet omfattar alle arenaer; barnehage, skule, heim og fritidsaktivitetar, og er både ei kompetansesatsing og ei samordning av eksisterande tiltak. Nokre av dei sentrale elementa i arbeidet mot mobbing og krenking: Alle skulane har eit antimobbeprogram Olweus eller Zero/Respekt - der det er tydeleg definert korleis ein jobbar mot mobbing på skulen. Dette er forskingsbaserte program som har vist å ha stor effekt når programma blir nytta riktig. Skulane har ei felles prosedyre for å ta i mot melding etter kapittel 9A i opplæringslova («alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring»). Kommunen har ein felles overordna tiltaksplan (tiltakspyramide) ved mobbing. Det er etablert eit tverrfagleg «beredskapsteam for psykososialt arbeid» som rettar seg mot barnehage, skule og foreldre. Teamet kan hjelpe skulen både i konkrete elevsaker og med kompetanseheving. Alle barneskulane nyttar programmet Zippys venner frå 1. til 4. klasse. Zippys venner har både betyding i arbeidet mot mobbing og krenking og meir generelt for korleis elevane skal meistre dei psykososiale utfordringane livet gir. Ungdomsskulane er med i MOT, som jobbar systematisk for å «styrke ungdoms bevissthet og mot til å leve, til å bry seg og til å si nei» Skulane ved leiinga deltek saman med FAU på årleg kommunal samling om mobbing og krenking i regi av TRYGG I FJELL. Miljøterapeutar i skulen. I 2016 vart det starta eit systematisk arbeid med miljøterapeutar på 4 av barneskulane. Frå før har begge ungdomsskulane hatt miljøterapeutar. Miljøterapeutane har særleg fokus og kompetanse på det psykososiale miljøet på skulen, og jobbar både direkte i elevsakar og som ei støtte til kompetanseheving på skulen. Utdanningsdirektoratet har delt det gode læringsmiljøet inn i desse seks tema. 10

11 4.2 Kva blir viktig for framtida? Elevane skal oppleve eit læringsmiljø som tek dei i vare og utviklar dei på alle måtar, både fysisk, sosialt og emosjonelt. Dei skal oppleve at dei høyrer til, er inkludert og føler seg trygge, og dei skal møte realistiske forventningar og krav, mellom anna til læring, utvikling og vekst. Skulen skal utvikle heile eleven. Omgrep som «danning», «karakter» og «gagns menneskje» seier noko om dette. Utover dei områda som det alt er satsa på i Fjellskulen er det naturleg å peike på nokre tema som vil bli sentrale i arbeidet framover. Karakter Å bidra til å utvikle eleven sin «karakter» kan innebere å utvikle respekt, integritet, empati, mot, optimisme, initiativ, og å vere ansvarleg, ærleg og uthaldande og å handle rettferdig. Å bygge eit godt sjølvbilete og ein sterk identitet vil vere viktig både på eit individuelt nivå og på eit kollektivt nivå med til dømes forankring i bygda og eiga dialekt. Livsmeistring Livsmeistring vil vera avhengig av både opplæring, trening/erfaring og rettleiing frå andre (både medelevar, foreldre, lærarar og andre yrkesgrupper). Innanfor livsmeistring og folkehelse vil det vere mange aktuelle undertema, som: bruk og meistring av sosiale media psykisk helse evne til å kunne takle eller tåle utfordringar og motgang (utvikle resiliens/motstand) somatisk helse evne til å halde seg frisk og førebygge helseproblem, mellom anna gjennom fysisk aktivitet, søvn og kosthald. å lære å sette realistiske mål Å søke ro og stillheit i ein overstimulert kvardag, og å lære å tenke positivt og fokusere på det positive, vil også vere viktige tema innan livsmeistring. Søvn og næring Balansen mellom innsats og kvile er sentral for å kunne lære på ein berekraftig måte. Utan tilstrekkeleg restitusjon blir læringsevna svekka. Søvn og næring dannar saman eit fundamentalt grunnlag for læring. Merksemd Læring er hardt og energikrevjande arbeid og kapasiteten til å rette merksemda mot noko er avgrensa. Kvar dag har vi ei avgrensa «kvote» med målretta merksemd, som er ein sentral ingrediens i alle former for læring. Automatisering Hjernen fungerer på «autopilot» mesteparten av tida og brukar då lite ressursar. Kognitive snarvegar spelar ei nøkkelrolle for dette. Hjernen endrar heile tida oppgåver som i byrjinga kravde målretta merksemd, til automatiserte responsar. Dette gjer at vi kan hoppe til konklusjonar mesteparten av tida. Stresshandtering Stadig meir forsking indikerer at stadig fleire elevar slit med stress. Dette gjeld også elevar med gode akademiske resultat, høge forventningar om meistring og sterk motivasjon. Mange av dei ser ut til å slite med å finne ein berekraftig balanse mellom kvile og innsats. Når denne mangelen på balanse går over tid, vert det meir sannsynleg at dei fell ut av skulen på grunn av helserelaterte problem. Sosial og emosjonell kompetanse Sosial og emosjonell kompetanse er viktig for elevane si faglege læring, og for korleis dei seinare lukkast med mellom anna utdanning, arbeid og i eige liv. 11

12 På sporet av framtidas skule Sjølvregulering Sjølvregulering er evna til å regulere og kontrollere eigne handlingar, tankar og kjensler for å nå eit mål. Saman med engasjement, haldningar og forventningar er sjølvregulering avgjerande for å kunne delta, kommunisere og samhandle med andre. Sjølvleiing Sjølvleiing er eit anna viktig stikkord i denne samanhengen. Elevar som øver på å leie kvarandre og å leie seg sjølv, blir etter kvart tryggare i ulike situasjonar og samanhengar. Utviklingsorientert tankesett Elevar med ei utviklingsorientering (growth mindset) vil i motsetnad til elevar med ei prestasjonsorientering (performance mindset eller fixed mindset) vere kjenneteikna av at dei trur at dei kan vidareutvikle og forbetre seg betydeleg gjennom hardt og målretta arbeid over tid. Skulen må vere i kontinuerleg utvikling når det gjeld elevane sin trivsel. Det betyr at skulen heile tida må søke evaluering, forsking og ny kunnskap om kva som kan legge grunnlag for elevane sitt psykososiale miljø. Alt for mange elevar har til no ikkje fullført vidaregåande opplæring. Det er mange og ofte samansette årsaker til fråfallet, men godt arbeid med læringsmiljø, relasjonar og livsmeistring vil kunne bidra til å redusere fråfallet. 4.3 På sporet av nye tiltak og fokusområde Foreldrerolla Korleis kan foreldrerolla styrkast for å støtte barnet? Foreldreskule? med fokus på til dømes - Søvn/kosthald og hjernen sin fungering - Digital og sosial kompetanse - Trygt og godt psykososialt miljø på skulen og på fritida Involvering av foreldre i konkret opplæring i klasserommet? Organisering og folkehelse i skulekvardagen Korleis kan skulen organiserast for å ivareta trivsel og fysisk og psykisk helse? Heildagsskule? Skulemåltid? Fritidsaktivitetar enda meir inn i SFO? Leksefri skule? Karakterfri skule? Læringsmiljø og nærmiljø Korleis kan læringsmiljøet i skulane styrkast gjennom involvering frå ulike hald? Foreldre som ressurs i skulen? Frivillige organisasjonar innan idrett, kultur og trusmiljø? Korleis kan ei vidare satsing som TRYGG I FJELL involvere og aktivisere fleire element i nærmiljøet rundt barnet? Inkludering Korleis kan skulen vere med å skape eit samfunn som er inkluderande og demokratiserande? Korleis kan skulen bidra til karakterbygging av den einskilde elev, slik at eleven vert i stand til å sjå seg sjølv som del av ein større heilskap? Korleis kan skulen bidra til at elevane utviklar balanse mellom sine individuelle og personlege mål/fokus og kollektive og berekraftige mål/fokus? 12

13

14 På sporet av framtidas skule 5. LÆRING Vår tid er kjenneteikna av stor grad av polarisering mellom det digitale og det analoge. Elevane veks i dag opp i eit digitalisert samfunn som for dei er heilt naturleg. Men dei må likevel lære seg mykje innan det digitale feltet. Samstundes er det like viktig å lære og å utvikle gode «analoge» (ikkje-digitale) ferdigheiter. Kreativitet, metakognisjon, praktiske og estetiske fag, helse og omsorg, og forståing mellom ulike religionar, nasjonar og kulturar vert kanskje viktigare enn nokon gong tidlegare. Djuplæring inneber at ein heller går i djupna på færre område i kunnskapsutviklinga heller enn å lære overflatisk og «litt om alt». Likeverdig opplæring og inkludering har lenge vore sentrale omgrep i skulen. Opplæringa skal ta utgangspunkt i mellom anna evner, føresetnader, bakgrunn og interesser hjå den enkelte elev. Kompetansar for framtidas skule Kunnskapsdepartementet framhevar i stortingsmelding 20 (2012/2013) «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen» OECD sitt prosjekt «21st century skills». Her er sentrale tema mellom anna samarbeid, kreativitet, fleksibilitet og evna til å ta sjølvstendige val som føresetnadar for å kunne tilpassa seg arbeidslivets nye krav og forventingar. Fagovergripande kompetansar Å kunne lære - metakognisjon og sjølvregulert læring Å kunne kommunisere, samhandle og dele - lese- og skrivekompetanse og munnleg kompetanse - samhandling, deltaking og demokratisk kompetanse Å kunne utforske og skape - kreativitet og innovasjon - kritisk tenking og problemløysing (NOU 2015:8 s. 22 boks 2.2) I forlenginga av Ludvigsen-utvalet, legg stortingsmelding 28 (2015/2016) «Fag, fordyping, forståelse en fornyelse av kunnskapsløftet», opp til ei fornying av kunnskapsløftet. Fornyinga skal pregast av god samanheng mellom fag. Tre tverrfaglege tema skal prioriterast: Demokrati og medarbeidarskap Berekraftig utvikling Folkehelse og livsmeistring Samanhengen mellom fag, grunnleggjande ferdigheiter, dei tre tverrfaglege tema og opplæringslova vert illustrert i modellen nedanfor. Ludvigsen-utvalet sin hovudrapport NOU 2015:8 legg fram to typar kompetansar; dei fagspesifikke og dei fagovergripande. Dei fagspesifikke omhandlar kategoriar av fag der målsetjinga blir å utvikle kunnskap og ferdigheiter innan faga spesielt. Dei fagovergripande kompetansane er i bruk i alle fagområde, og vert dermed viktige verktøy for eleven både til å forstå og å byggje kunnskap og kompetanse. Ludvigsen-utvalet sine kompetanseområde Fagspesifikk kompetanse i matematikk, naturfag og teknologi språk samfunnsfag og etikkfag praktiske og estetiske fag 14 St.m 28, s. 47.

15 5.1 Kva gjer vi i Fjellskulen i dag? Vurdering for læring Vurdering for læring er ein vurderingspraksis som har læring som mål. Det er særleg fire prinsipp som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremje læring. Elevar og lærlingars føresetnadar for å lære kan styrkast dersom dei: forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om korleis dei kan forbetre seg er involvert i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og utvikling Utdanningsdirektoratet har utvikla nettressursar for Vurdering for læring. Vurdering handlar om å bruke informasjon om elevene til å tilpasse undervisninga og elevane sitt arbeid slik at læringa fungerer best mogleg. Dette vert gjort for å sikre at læringa går i rett retning og til å støtte denne læringa. Kartlegging og evaluering av læringsresultat I Fjellskulen vert mellom anna dei evidensbaserte digitale verktøya Insight og Engage nytta aktivt både av lærarar og leiarar for å sjå utvikling, kva som verkar og ikkje verkar, og deretter justere kursen vidare ut frå dette. 15

16 På sporet av framtidas skule Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter kan forståast som viktige byggjesteinar for å kunne lære. All faglæring er avhengig av at eleven har desse ferdigheitene. Undervisning i alle fag må difor planleggjast slik at elevane øver på og utviklar desse ferdigheitene. Lesing Å kunne lese er å skape meining frå tekst. Å lese handlar om: å kunne forstå innhaldet i tekstane å kunne bruke innhaldet i tekstane å kunne reflektere over innhaldet i tekstane å kunne engasjere seg i innhaldet i tekstane Systematisk observasjon av lesing (SOL) er eit viktig verktøy både for å kartleggje og å støtte elevane si leseutvikling. Leselærarar tidleg i barneskulen er ei viktig satsing for å styrke leseopplæringa i Fjellskulen. Skriving Lesing og skriving er parallelle prosessar i læringsløpet. Elevane utviklar skrivekompetanse gjennom å lese, og lesekompetanse gjennom å skrive. I dagens samfunn er skriving på data også ein stadig viktigare kompetanse. God og effektiv skrivekompetanse på data (touch) vil kunne vere til hjelp for elevane i vidare arbeid. Samtidig er også den tradisjonelle handskrifta viktig å beherske, mellom anna for å utvikle motorikk. Språkkommune og språkløyper I 2017 vart Fjell kommune ein Språkkommune og del av ei nasjonal satsing på språk, lesing og skriving. Det er utvikla ein strategi for arbeid i barnehage og skule i Fjell, der det overordna målet er å styrke dei tilsette sin kompetanse på områda inkludering, tidleg innsats og overgangar, slik at ein ser endra praksis i klasseromma og på avdelingane. Mykje av kompetansehevinga vil skje gjennom strategien Språkløyper. Fjell sin strategi er meir detaljert gjort greie for i eit eige strategidokument. Munnlege ferdigheiter Elevane skal øve seg på å ta ordet, lytte til andre, byggje vidare på det andre seier, stille spørsmål og bringe diskusjonen vidare. Dele og utveksle informasjon, idear og kjensler med munnleg språk Organisera, formidla og tilpasse meiningsfulle beskjedar Uformelle og formelle situasjonar Stå framfor ei forsamling og presentere eit tema, der ein kan vere både fri frå tekst og kunne ta imot og gje respons på tilbakemeldingar frå publikum 16

17 Rekning Å kunne rekne er bygd opp av fire ferdigheitsområder: Kjenne att og skildre Bruke og omarbeide Reflektere og vurdere Kommunisere Desse er alle prosessar elevane må arbeide seg gjennom når dei reknar i dei ulike faga. Ferdigheitsområda utgjer til saman ein heilskapleg problemløysningsprosess som vi kallar matematisk modellering. Det fjerde ferdigheitsområdet, kommunisere, er eit sentralt element innan kvar av dei andre tre ferdigheitsområda: Elevane må kunne kommunisere med andre om modellen, fortelje kva strategiar som er nytta og om resultata dei har fått. Fjellskulane nyttar verktøyet SUM (Systematisk utvikling i matematikk) som kartleggings- og utviklingsverktøy i matematikk og rekning på alle trinn. Digitale ferdigheiter Dagens og framtidas samfunn blir stadig meir digitalisert. Dermed er det særs viktig at elevane utviklar digitale ferdigheiter og digitalt skjøn, slik at dei kan nytta ulike digitale verktøy og har kunnskap om i kva for samanhengar ein kan ta i bruk desse verktøya for å løyse ulike oppgåver. Det er også viktig at elevane lærar seg å bruke digitale verktøy til djuplæring, og ikkje berre til å finne og evaluere faktainformasjon. Fjellskulen si satsing på digitale ferdigheiter omfattar følgjande: God dekning generelt på pc ar/nettbrett for kvar elev Digitale klassar og ein plan for digitalisering av heile Fjellskulen innan 2022 Utprøving av programmering i nokre klassar på barnetrinnet og programmering som valfag på ungdomstrinnet 17

18 På sporet av framtidas skule 5. 2 KVA BLIR VIKTIG FOR FRAMTIDA? Elevane skal lære å fungere på ein god måte i eit stadig meir komplekst samfunn, og i eit samfunn i stadig raskare endring. Skulen må difor ha eit overordna mål om å lære elevane å lære sjølv. Eit velutvikla skule- næringslivsamarbeid vil vere ein viktig grunnlagsfaktor for god og målretta undervisning. Evidensbasert kunnskap handlar om kva som verkar og ikkje verkar. Stadig meir forsking handlar om kva som verkar i skulen og i framtida vil det vere viktig kva som kan føre til god og effektiv læring. Djuplæring Djuplæring i skulen vil bidra til at elevane meistrar sentrale delar i faga betre, og lettare kan overføre læring frå eit fag til eit anna. Forståing av kva eleven har lært, er ein føresetnad for og ein konsekvens av djuplæring. Skular som legg betre til rette for læringsprosessar som fører til forståing, kan bidra til å styrke elevane sin motivasjon og oppleving av meistring og relevans i skulekvardagen. Digital kompetanse Ludvigsen-utvalet tilrår eit breitt kompetanseomgrep, også for digital kompetanse. Digital kompetanse er noko meir enn berre summen av enkle IKT-ferdigheiter, som det å lese, skrive og rekne ved hjelp av digitale verktøy. Meir avanserte ferdigheiter krev kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og media, for eksempel søkje, lokalisere, forme om og kontrollere informasjon frå ulike digitale kjelder. Kritisk og kreativ bruk krev kompetanse på evaluering, kjeldekritikk, tolking og analyse av digitale sjangrar og medieformer. Samtidig er det viktig å få fram at ein del av elevane sin digitale kompetanse er at dei lærar seg til å bruke digitale læringsverktøy i djupare læringsprosessar, der dei på sjølvregulerte måtar løyser oppgåver og problem ved hjelp av kritisk og kreativ tenking, samarbeid og kommunikasjon. God progresjon i elevane sitt læringsløp skapar utviklingsprosessar som gjer djuplæring mogleg. Djuplæring inneber at elevane brukar sine evner til å analysera, løysa problem og reflektera over eigen læring for å få ei varig forståing. Å lære noko grundig og med god forståing er ein føresetnad for aktiv deltaking i eigne læringsprosessar, bruk av læringsstrategiar og evne til å vurdere eigen meistring og framgang. I 2017 vart Fjellskulen med i nettverket Deep Learning Society som er drive av LearnLab og er eit nasjonalt og internasjonalt nettverk for utvikling av djuplæring. Hovudfokus i nettverket er utvikling av praksis i klasserommet og deling av gode erfaringar både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 18

19 Kreativ og estetisk kompetanse Å utvikle kreativ og estetisk kompetanse handlar ikkje berre om å utvikle ein sans for det vakre eller ta del i kunstnariske opplevingar. I all tid har menneska si evne til å skape, lage kunst og tenkje nytt vore det som har ført til gjennombrot, nye perspektiv på verda og samtida, nye oppfinningar, stilartar innan kunst og ikkje minst ein måte å kommunisere kjensler på som overgår språket. Kunst og musikk er eit språk som er medfødt, og som kan bli forstått av menneske på tvers av landegrense, kultur og religionar. I grunnskulen kan utvikling av estetikk, musikk og kultur vere ein måte der elevar møter kvarandre frå ulik bakgrunn, og lærar å forstå kvarande der likeverd og mangfald dyrkast fram i eit positivt fokus. Barn med ulik bakgrunn (særleg flyktningar, framandspråklege og innvandrarar) som i utgangspunktet kjem til landet med ein identitet, eit språk og ein kultur skal oppleve at deira eigenart er like mykje verd som alle andre sin. Like fullt skal ein utvikle gjensidig respekt for kvarandre og kvarandre sin bakgrunn. På denne måte kan kunst og musikk ha ein verdi utover faget sjølv. Også i språkopplæringa kan musikk og song vere eit godt verkemiddel. Utvikling av estetisk kompetanse inneber også direkte utvikling av faglege ferdigheiter innan til dømes musikk og kunst. Difor er det viktig med nødvendig kompetanse for lærarar som underviser i desse faga. Eit samarbeid med kulturskulen kan vere til gode både for lærarar og elevar i grunnskulen for å supplere den daglege undervisninga i faga. Framhevinga av estetikk og det skapande i Ludvigsen-utvalet sine fagovergripande kompetansar, ny rammeplan for kulturskulen og den nye kulturmeldinga peikar på viktigheita av kultur som fenomen i seg sjølv og som samfunnsberande element. 5.3 PÅ SPORET AV NYE TILTAK OG FOKUSOMRÅDE Djuplæring Meir praktisk retta djuplæring Elevane må få høve til å gå inn i undersøkande læringsprosessar der dei leiter etter svar som ikkje finst i bøker aleine, men i direkte arbeid i felten, ved å ta kontakt med personar med førstehandskompetanse, ved å kritisk undersøke ulike kjelder og sjå etter moglege samanhengar og svar. Djuplæringsundersøking i alle skulane i Fjell. Djuplæringsundersøking er eit verktøy som kan vere til hjelp i vidare utviklingsarbeid. Kultur, kreativitet og innovasjon Fokus på kreativitet og praktiske og estetiske fag. Kulturskulen kan bli vesentleg betre utnytta både inn mot skule og SFO I praktiske og estetiske fag øver ein seg i skapande prosessar, som er sentralt for framtidsretta yrker. Digitalisering Digitalisering av skulen ved at alle elevar har tilgang til digital plattform (nettbrett eller PC) Endring av pedagogikken slik at læring skjer utan styring av lærebok, men ut frå læringsmål og pedagogikk. Metalæring og kunnskapsdeling Deling av opplegg, fokus på kollektiv kompetanseheving. Utnytte faglege nettverk for lærarar, med læringsleiing som bindande organ. 19

20 På sporet av framtidas skule 6. KOLLEKTIV KAPASITET Å skape ein betre skule handlar om å ta utgangspunkt i skulen som organisasjon og å utvikle den profesjonelle kapitalen til personalet. Gode skulesystem er kjenneteikna av ei profesjonsgruppe som er i kontinuerleg utvikling kollektivt. Bygging av kapasitet handlar ikkje berre om å tilføre ny kompetanse, men også om å mobilisere den kunnskapen og kompetansen som finst i organisasjonen frå før. Fjellskulen skal ha ein kultur der alle dreg i same retning, og ei haldning som seier at alle kan lære og utvikle seg. 6.1 Kva gjer vi i Fjellskulen i dag? System for pedagogisk utviklingsarbeid Dei tre hovudsatsingsfelta i Fjellskulen, vurdering for læring, læringsmiljø og grunnleggjande ferdigheiter er basis for aktiviteten i skulane og det pedagogiske utviklingsarbeidet. Skulane vel satsingsområde ut frå analyse av resultat i dei ulike satsingsfelta og dialog mellom skuleleiar og skuleeigar, og mellom skuleleiar og pedagogisk tilsette ved skulen. 1. Analyse av ståstad. Kvar lukkast skulen godt, og kvar ligg utfordringane? 2. Dialogmøte mellom skuleeigar og skuleleiar med bakgrunn i datamateriale i Insight (t.d. nasjonale prøver, elevundersøkinga, eksamensresultat, kartleggingsprøver osv). 3. Møte på skulane mellom skuleleiar og plangruppe med resultat og utviklingsarbeid som tema. 4. Personalmøte der skuleeigar i møte med pedagogisk personale og skuleleiinga ved skulane tek opp ulike aktuelle tema ut frå den einskilde skule sin situasjon i høve til dei tre satsingsfelta. 5. IGP-prosess (i Insight) ute på skulane der pedagogisk personale skal: a. Bli presentert for aktuelle data knytt til eit valt satsingsområde b. Individuelt skal lærarane reflektere over kvar skulen i dag står i høve til det valte satsingsområdet, og korleis ein kan bli betre for å heva seg til neste nivå. c. Gruppebasert skal lærarane i team reflektere over same prosess. Dei skal også definere kva nivå ein meiner at skulen ligg på (1-4 nivå) innan valt satsingsområde. Det er definerte nivå innan kvart satsingsområde. d. Plenumsbasert skal skulen eine seg om kva nivå ein ligg på (der nivå 1 er lågast og 4 er høgast) og kvar skule skal utvikle ein tiltaksplan knytt til det aktuelle utviklingsområdet. Kvar skule skal leggje inn minst eit tiltak i Insight kvart skuleår. Nokre tiltak kan vare i fleire år, men i så fall skal det vere einigheit om dette i samråd med skuleeigar. 6. På skuleleiarsamlingane i Fjell er halve tida sett av til pedagogisk utviklingsarbeid. Der er det rullering innan dei tre hovudsatsingsfelta slik at ein vekslar på kva som er hovudtema for kvar samling. Frå skuleeigarnivå presenterer skulesjef her ulike emne innan pedagogisk utviklingsarbeid, og det er eit system for at skulane parvis (ein ungdomsskule og ein barneskule) saman skal halde utviklingsprosessar innan det aktuelle satsingsområde der ein involverer dei andre skuleleiarane i drøfting og refleksjon. Insight Det digitale leiingsverktøyet for kvalitetsutvikling i Fjellskulen er Insight (Tidlegare «Puls»). Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder: Statistisk sentralbyrå (SSB), Prøveadministrasjonssystem for skule (PAS), Skuleporten, Grunnskulens informasjonssystem (GSI), Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og Kartleggingsprøvar i Vokal. Insight er både eit analyse- og prosessverktøy. Gjennom gode pedagogiske utviklings- og refleksjonsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule. 20

21 Insight vert og nytta på følgjande måte: I produksjon av årleg tilstandsrapport samla for Skulesjefen I produksjon av årsmeldingar for den enkelte skule Som eit kontinuerleg utviklingsverktøy for pedagogiske prosessar på skulane. Nettverk som arbeidsform handlar om: Å etablere strukturar og arbeidsformer som bidrar til å utvikle kompetanse og endre praksis, som igjen kan bidra til auka tolkingsfellesskap. Lærarane sin profesjonelle utvikling styrkast når dei deltek i lærande fellesskap på eigen skule Fellesskap mellom lærarar vert styrka ytterlegare når dei kan delta i nettverk med lærarar frå andre skular. Digital læring Dei digitale verktøya vil bli særleg viktig i framtidas skule. Lærarane må meistre verktøya og dei moglegheitene desse gir i undervisningssamanheng. Foreldra må setjast i stand til å kunne følgje opp elevane på ein god måte og i tråd med dei krav utviklinga i samfunnet fører til. Her har skulen eit særskilt ansvar og bør leggje til rette for opplæring av føresette samt støtte til heimen. Særleg vil truleg den adaptive effekten av digitale verktøy gi ein meir treffsikker og motiverande læring. Desse verktøya fungerer som dataspel og gir elevane tilrettelagte oppgåver automatisk ut frå den enkelte elev sitt meistringsnivå. Her er vi i starten av ei stor endring når det gjeld tilgjengelege læremidlar. Mange av lærebøkene vil etter kvart bli erstatta av digitale og adaptive læremiddel, noko som betyr at læraren må planleggje på ein heilt annan måte enn før. Av den grunn vil truleg undervisninga bli meir tilpassa. Lærande nettverk Lærande nettverk vert nytta som metode for samhandling og kollektiv kompetanseutvikling. Dette skjer i ei veksling mellom arbeid på eigen skule og arbeid i nettverk der lærarar får reflektere over og dele erfaringar frå eigen praksis. Lærarane og leiarane må organisere utviklingsarbeidet sitt på måtar som i større grad modellerer dei læringsformene ein ønskjer meir av i nåtidas og framtidas skule, særleg djuplæring. Dette kan gjerast mellom anna ved å bruke digitale verktøy til å stille datainformerte spørsmål om elevane si læring og trivsel som har til hensikt å føre til undring og fordjuping. Datainformerte lærande møter er ei godt eigna arbeidsform for modellering. Vi kan ikkje forvente at elevane skal bruke digitale læringsverktøy for å utvikle djupare felles forståing av problem viss ikkje lærarane og leiarane gjer det same i sitt eige utviklingsarbeid. 21

22 På sporet av framtidas skule Læringsleiing Skulesjefen har nedsett ei gruppe som har særskild ansvar for å arbeide med satsingsområda til Fjellskulen. Læringsleiingsgruppa er samansett ut frå faglege satsingsområde, og ansvarlege lærarar og skuleleiarar med fordjuping i fagområde og som har ansvar for nettverksarbeidet i faget, til dømes lesesatsing, realfagsatsing, læringsmiljøsatsing (Trygg i Fjell) og digital satsing. Mandatet er å sikre ei fagleg utvikling og ei spreiing av kompetanse ut i organisasjonen. Vidare er mandatet å knyte eit band mellom den sentrale faglege satsinga og den lokale utføringa på den einskilde skule, ned til det einskilde klasserom. Læringsleiingsgruppa har eit samla ansvar også inn mot skuleleiarsamlingane og deltek i strategisk team. Nettverk Under «Læringsleiing» har Fjellskulen ulike nettverk knytt til dei tre hovudsatsingsfelta vurdering for læring, læringsmiljø og grunnleggjande ferdigheiter: Strategisk team Strategisk team er skulesjefens leiargruppe, der utvalde skuleleiarar og hovudtillitsvalde deltar. Strategisk team i Fjell skal mellom anna drøfte og reflektere over retning og verkemiddel for å halde ein god progresjon innan satsingsfelta i Fjellskulen. Roller i organisasjonen Skuleleiarane Skuleleiarane i Fjell er sterke fagleg og administrativt. Skuleleiarane gjennomfører leiarutdanning, og alle skulane har rektor i 100% administrasjon, i tillegg til avdelingsleiarar. Tal på avdelingsleiarar varierer etter skulestørrelse. Skulesjef Skulesjefen i Fjell består av skulesjefen og skulesjefen sin stab. Skulesjefen har overordna ansvar for alle skulane og har ei oppfølging av kvar enkelt skule som er systematisk og tett på, mellom anna gjennom verktøy som Insight, Moava 1310, samt i dialogmøter og medarbeidarsamtalar. Strategisk team Læringsmiljø 22

23

24 På sporet av framtidas skule Samhandling Skulen og samfunnet Utvikling av digital kompetanse og samhandling er kompetanseområder som blir framheva i den regionale satsinga Kunnskapsbyen Vest. Kunnskapsbyen vest er eit samarbeid mellom næringslivet i regionen og skulen i Fjell. Frå skule deltek dei to ungdomsskulane Fjell og Tranevågen, samt Knappskog barneskule og Sotra vidaregåande. På vegne av næringslivet deltek Vest Næringsråd med aktørar som Statoil og Aker. Samhandling mellom ulike arenaer om oppvekstmiljø I dagens samfunn er det mange vaksne i barn og unge sine liv som er av betydning for den enkelte sin oppvekst. Foreldra er den første og viktigaste påverknaden og omsorgspersonen til barnet, men også andre aktørar utanom skulen er sentrale. Døme er fritidsleiarar og vaksne i frivillige organisasjonar, og andre tenesteytarar som barneverntenesta, BUP og andre instansar som bidreg i arbeidet med enkelt-elevar. Fjellskulen har fokus på samhandling med andre aktørar og arenaer, mellom anna gjennom TRYGG I FJELL og Samhandlingteamet. Samhandling om eleven sitt utviklingsløp «den raude tråden» I utviklinga av den enkelte elev er det mange aktørar i bildet. I heimen og i barnehagen vert grunnleggjande sosiale ferdigheiter danna, ein forstår samspelet rundt seg og blir i stand til å forstå samanhengar, årsaker og konsekvensar. Bygging av tryggleik er viktig for barnets vidare utvikling. God overgang mellom barnehage og skule er svært viktig. Det er difor ein har startsamtale i Fjell kommune for førsteklassingane for å sikre god kommunikasjon og overgang til skulen. På same måte er det viktig med samhandling om utviklingsløpet når eleven skal vidare til ungdomsskule og vidaregåande skule. At skulen også har god dialog med arbeids- og næringslivet er viktig for å både hindre fråfall i vidaregåande skule, og å sikre rett og god arbeidskraft for framtida. Dette har både skulen og arbeidslivet samanfallande interesser for. Skule vil difor arbeide for best mogleg samhandling omkring den enkelte elev, og ha gode overgangar mellom dei ulike stadia. Dette gjer ein mellom anna ved: Startsamtale på grunnskulen Overgangar frå barnehage til barneskule, barneskule til ungdomsskule og ungdomsskule til vidaregåande skule Bruk av kartlegging som følgjer eleven si utvikling frå barneskule til ungdomsskule. Ulike kartleggingsverktøy er samla i Engage (tidlegare vokal). Fjellskulen har i tillegg til PP-tenesta eit eige rettleiarteam som kan hjelpe skulen å følje opp enkeltelevar Den raude tråden - frå barnehage til skule og arbeidsliv. 24

25 6.2 Kva blir viktig for framtida? Kollektiv kapasitet i klasserommet Medverknad, involvering (vurdering for læring/læringsplakaten). Læringsmiljø som er stimulerande for auka læring. Dra nytte av kvarandre sine styrker. Øve seg opp i å presentera for andre, gje attendemeldingar. Kollektiv kapasitet i lærar- og leiarprofesjonen Den enkelte lærar må ha kunnskap og interesse nok for å forske på dei løysingane vedkommande vel i læringsoppdraget. Ein lærar har stor metodefridom og med det stort ansvar for å sjekke ut at metodane verker til det beste for læring og trivsel. Dette blir gjerne kalla aksjonslæring, då det handlar om refleksjon knytt til handling og justering før ny handling. Vidare er det av stor tyding for læringsutbytet i klasseromma at læraren er motivert og opplever handlingsfridom nok til å nytte den kompetansen som ligg til profesjonen. I kollegiet på den einskilde skule: Samarbeidstida i skulen må nyttast på ein stimulerande måte for deling, refleksjon og stadig læring i personalet. Det krev at leiinga legg til rette for at dette skal skje, gjennom mellom anna gode metodar for kollektiv læring. Metodar som legg til rette for observasjon av kollegaer sin praksis og refleksjonar i lag kring dette, har vist seg å auke læringa hjå den enkelte og i organisasjonen. Det å lære på tvers av skular har vist seg å gje betre læring, den kollektive kapasiteten aukar. Det krev skuleleiing og skuleeigar som legg til rette for slik læring både for lærarar og for leiinga. Lærande nettverk er eit døme på ein slik metode. I framtida vil det vere viktig at alle nettverka blir organisert ut frå den forskingsbaserte metoden «lærande nettverk». Møtekulturen i ein lærande organisasjon er prega av tydelege og høge forventningar, god struktur og aktive deltakarar. Til dømes kjem innkallinga i god tid, agendaen er tydeleg, og ofte inneheld den krav til førebuing. Deltakarene er budde, og klare til refleksjonar på ein betre måte. Dette er meir effektivt enn å førebu saker i møtetida. Slutningane er tydelege og medlemmane er forplikta til å følgje opp avtaler. Ein lærande organisasjon treng profesjonelle aktørar som er i stand til å praktisere dobbeltkretslæring og avbryte kognitive snarveier som står i vegen for å løyse komplekse organisasjonsproblem. Læring er hardt arbeid og inneber at vi tenkjer og handlar annleis enn vi gjorde før. Måten ein stiller spørsmål på bør også stimulere til nysgjerrigheit og byggje relasjonar. Det å stille opne og oppriktige spørsmål byggjer relasjonar og inneber å stille spørsmål utan at du på førehand trur at du veit svaret. Ved å stille spørsmål på denne måten byggjer ein relasjonar basert på verkeleg interesse, nysgjerrigheit, verdsetjing, respekt og interesse for den andre personen. 25

26 På sporet av framtidas skule Fjellskulen som lærande og levande organisasjon Fjellskulen skal vere ein lærande organisasjon, i stadig utvikling. Kjenneteikn på dette er at skulen tilpassar seg verkelegheita, at personalet reflekterer over eigen praksis og resultata ein får innan læring og trivsel. Skuleleiarsamlingane er bygd opp slik at skuleleiarane sjølv har ansvar for fordjuping og refleksjon om tema innan hovudsatsingsområda. Det er rullering i både tema og kva skular som leiar prosessane. Slik fungerer dette både som ein modell for utviklingsarbeid og som ei eksemplifisering av djuplæring på leiarplan. I den lærande organisasjonen er det viktig å engasjere alle ledd i prosessane med å utvikle djupare forståing for viktige tema. Dersom vi ønskjer at elevane og lærarane skal leggje til rette for djuplæring, må dette også vere forankra hjå leiarane, og dei må kjenne metodikken sjølv. Leiarar som er opptekne av å lære, modellerar både undervisningsformer og vurderingspraksis som ein forventar nedover i systemet, inn i klasserommet og til den enkelte elev. 6.3 På sporet av nye tiltak og fokusområde Kollektiv kompetanseutvikling Alle i skulen må vere involvert i utviklinga og alle må ha eigarskap til utviklingsprosessane. Dersom medarbeidarane får ansvar og tar del i utviklingsprosessane frå idé til gjennomføring, er sjansane størst for å lukkast. Eit samla utviklingsløp («Den raude tråden») Samanheng i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Difor er samarbeid og overgangane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den enkelte elev. Målsetjinga er å bygge sterkare band mellom barnehage og skule, og mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. Forsking og utvikling Utviklingsarbeid og kompetansebygging må skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har Fjellskulen samarbeid med UIB, NLA, Sintef, Høgskulen på Vestlandet, VilVite, LearnLab og The Dale Oen Experience. Framover gjeld det å legge til rette for ein djupare læringsprosess som inneber at elevane men også lærarane og leiarane i sitt utviklingsarbeid samarbeider på måtar som gir moglegheiter for å bruke og vidareutvikle kapasiteten til å tenkje kritisk og kreativt for å utvikle djupare forståing av komplekse utfordringar og sentrale idear i læreplanen. 26

27

28 PÅ SPORET AV FRAMTIDAS SKULE Framtida er allereie her. Den verda som barn og unge veks opp i no er vesentleg forandra frå det samfunnet som har vore. Skulen må tilpasse seg desse endringane for å setje elevane i stand til å møte dei utfordringane og moglegheitene som det framtidige arbeidslivet og samfunnet vil gje. Trivsel og læring skal stå i fokus for all aktivitet som skjer i skulen i Fjell. Å byggja på og vidareutvikla den kollektive kapasiteten til skulen og samfunnet er ein føresetnad for å lukkast med dette prosjektet. Skulesjefen starta hausten 2015 ein prosess med mål å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. I prosessen har formålet med dokumentet endra seg i takt med at Fjellskulen har endra seg. Mange av ideane som har vore drøfta har for lengst blitt realisert, og vedtak om kommunesamanslåing har også påverka prosessen. Målet er difor at «På sporet av framtidas skule» skal vere eit grunnlagsdokument som kan inspirera til vidare utvikling og refleksjon i arbeidet med etableringa av nye Øygarden kommune. Fjell kommune - Skulesjefen Postboks: 184, 5342 Straume Besøksadresse: Foldnesvegen 1, 5354 Straume Tlf.: E-post: Postmottak@fjell.kommune.no

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune Helge Andreas Pareli Notland Pedagogisk rådgjevar Fjell kommune ved skulesjefen Fagbokforfattar Musikar og komponist Faglærar i praktiske- og estetiske fag Mastergrad

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Vaksenopplæringa i Sula

Vaksenopplæringa i Sula Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes

Detaljer

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for

Detaljer

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd

Detaljer

Årsmelding Gangstø 2018

Årsmelding Gangstø 2018 Årsmelding Gangstø 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» «Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» Skuleleiarkonferansen 2016 Loen 4. oktober Bård Fløde IT-Forum OU «Framtid» Ludvigsenutvalet og barnehage? Eli Gundersen:

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI) Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage

Detaljer

Vestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023

Vestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vestnes kommune MIDT I BLINKEN Arbeidsgjevarpolitikk 2019-2023 Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vedtatt av Vestnes kommunestyre 23. mai 2019 VESTNES KOMMUNE ARBEIDSGARSTRATEGI MOT 2023 Innleiing Vestnes

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.

Detaljer

Årsmelding Fjell kulturskule 2018

Årsmelding Fjell kulturskule 2018 Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit

Detaljer

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Læreplan i mat og helse

Læreplan i mat og helse Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere

Detaljer

1. Beskriv målet/måla

1. Beskriv målet/måla 1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE

Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Mål for digitaliseringa Heilskapleg digital undervisning Pedagogikken i førarsetet Mål - ikkje verktøy

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn Barnehage til beste for barn Barnehagen inn i framtida Tidleg innsats Best mogeleg barnehagetilbod for alle barn + Starten på utdanningsløpet (i samanhengande læringsmiljø) + Fullført utdanningsløp = Økonomisk

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Språkkommunen Stord Strategidokument 2018-2019 Innhald Innleiing... 3 Føremål... 3 No-situasjon/ situasjonsskildring... 4 Hovudmål / overordna mål... 4 Målgruppe... 4 Innsatsområder og resultatmål... 4

Detaljer

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 1 PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 2018-2020 BAKGRUNN: 1. UTVIKLINGSOMRÅDE OG INNHALD: Stord kommune deltek saman med FOS-kommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad og Sveio i den nasjonale

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Fagdagane i Loen 7. 8. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Forord

Detaljer

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

Plan for eit trygt og godt skulemiljø Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Vi forventar ca 380 elevar i 2017-2018 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer