i praksis: flerkulturell opplæring En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

Transkript

1 En filmbasert ressurspakke for lærere og lærerstudenter

2 INNHOLD Innhold Side Føreord 4 Hilsen fra Nasjonalt senter for i skolen 5 Om 6 Filmer 8 og informasjon Læringsressursar 52 Om NAFO 53 Faggruppe og redaksjon 54 Om Snöball Film 55 2 Filmer Lesevenner 10 Familielæring i barnehage og skole 12 Mor og barn-gruppe 14 Språkarbeid i barnehage 16 Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen 18 Satsing på leseutvikling 20 Fokusland Pakistan 22 Parallell lese- og skriveopplæring 24 Kartlegging av språklige ferdigheter i norsk og morsmål 26 Bruk av kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk 28 Trekantsamarbeid og ordbank 30 Norsk som andrespråk i naturfag 32 Base for tospråklige assistenter og lærere 34 Hjem-skole-samarbeid 36 Samarbeid mellom skole og MiR 38 Arbeid i mottak 40 Stinta et mangfold 42 To skoler samarbeider om en tospråklig lærer 44 «La oss få prøve!» 46 Kombinasjonsprosjektet «16 24» 48 Nordlig Regnbue 50 3

3 Føreord Hilsen fra NAFO 4 Opphavet til i praksis-serien var eit ønske om å få fram fleire positive bilete av den norske skulen. Det skjer mykje bra rundt ikring i norske klasserom som det er verdt å lyfte fram! I ulike samanhengar har vi besøkt skular over heile landet. Vi har møtt mange engasjerte elevar og fagleg sterke lærarar med spennande undervisningsopplegg. Skuleleiarane vi har treft, legg alt til rette for at det pedagogiske arbeidet skal verte så godt som mogleg. Det er sjette del i i praksis-serien som no er på plass. viser fram eit utsnitt av norsk skule som fortel om god fagleg tilrettelegging for fleirkulturell opplæring ulike stader i landet. Filmane syner ei stor breidd når det gjeld metodar og innhald. I ei samla ressurspakke med nærmare 20 filmar vil alle lærarar kunne finne idear dei vil verte begeistra av. Vi har stor tru på at filmane vil inspirere lærarar til å reflektere rundt eigen praksis og setje i gang tilsvarande opplegg sjølve. Slik kan filmane spele ei rolle i den kontinuerlege kompetansehevinga som skulen alltid må leggje til rette for. Å arbeide med dette prosjektet har vore ei glede. Folk har teke godt imot oss overalt, og lærarar, assistentar og skuleleiarar har vore eineståande når det gjeld å stille opp for filmteama når vi har kome på vitjing i ein travel skulekvardag. Samstundes har nok skulane sett på det å delta i filmane som ein sjanse til fagleg utvikling og til å dele pedagogiske erfaringar med andre. Vi er stolte over å kunne presentere denne ressurspakka i samarbeid med Nasjonalt senter for. Nasjonalt senter for (NAFO) skal bidra til å øke kompetansen i arbeidet med språklig og kulturelt mangfold i opplæringen. Målgruppene for arbeidet er førskolelærere, lærere og virksomhetsledere på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barnehager til voksenopplæring og høyere utdanning. Flerkulturell opplæring går ut på å ivareta minoritetsspråklige barns, elevers og studenters behov for tilrettelegging i pedagogiske institusjoner. Samtidig handler det om å inkludere flerkulturelle perspektiver i opplæringssystemet generelt, slik at alle som deltar, opplever språklig og kulturelt mangfold som en ressurs for fellesskapet. I strategiplanen «Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning » er det i alt fem målområder og 38 ulike tiltak. Tiltakene er i stor grad innrettet mot utvikling og endring, og NAFO har arbeidet med kompetanseheving gjennom etterutdanning, prosjekter og utvikling av ulike læringsressurser Gjennom ressurspakken ønsker vi å dokumentere nye arbeidsmåter som er utviklet gjennom arbeidet med strategiplanen. Vi vil sende en stor takk til alle ansatte, barn og foreldre ved skoler og barnehager som har deltatt i filmprosjektet, og som på denne måten har bidratt til å synliggjøre ny praksis. Vi håper disse eksemplene vil ha overføringsverdi til andre virksomheter, og at de kan bidra til endringer i opplæringssektoren. 5 Oslo, februar 2010 Lykke til videre i arbeidet! Knut Åge Teigen Snöball Film Ingvild Søderlind Snöball Film An-Magritt Hauge senterleder

4 OM I PRAKSIS: FLERKULTURELL OPPLÆRING 6 Ressurspakken skal inspirere lærere og ledere til å gjennomføre endringer i praksis både når det gjelder opplæringstilbudet til minoritetsspråklige og i den pedagogiske virksomheten generelt. Ressurspakken skal være et hjelpemiddel både i internopplæringen og i informasjons- og kompetansearbeidet våre samarbeidspartneres driver innenfor det flerkulturelle feltet. Målgrupper for filmene er lærere og ledere i barnehager og grunnskoler, i videregående opplæring og voksenopplæring. Filmene vil også kunne være et verktøy for praksisforankring i lærerutdanningene. er: 21 kortfilmer samlet på nettstedet Hver film dokumenterer konkret arbeid knyttet til tiltak i strategiplanen. et teksthefte med presentasjoner av alle prosjektene og forslag til diskusjonsspørsmål som kan brukes i etterarbeid med filmene. Tekstheftet er tilgjengelig på nettstedet. Tiltak 4 i strategiplanen som omhandler utvikling av modeller for opplæring av minoritetsspråklige barn/elever/deltakere, er synliggjort gjennom flere filmer siden dette tiltaket har flere innfallsvinkler: familielæring språkopplæring i barnehage og skole overganger mellom nivåer og samarbeid mellom forvaltningsnivåer Prosjektene er filmet i barnehager, skoler og voksenopplæringssentre i Arendal, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Larvik, Levanger, Lørenskog, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tysvær. Samlet gir ressurspakken ideer til hvordan man kan arbeide med noen av de utfordringene man møter innenfor. Vi har valgt å fokusere på prosjekter som viser endringer i praksis i det direkte arbeidet med barn, unge og voksne, men også prosjekter som krever organisatoriske grep fra virksomhetsledere og eiere. Stikkordene er: systematisk arbeid med tospråklig opplæring i barnehage og skole språklig og kulturelt mangfold i opplæringen samarbeid mellom ulike nivåer i opplæringssystemet arbeid med nyankomne elever og elever med svak skolebakgrunn involvering av foreldre Det er således en bredde i ressurspakken både når det gjelder emner og arbeidsmåter. Ressurspakken inneholder for eksempel en film om hvordan man kan kombinere arbeidet med identitetsbekreftelse for de minoritetsspråklige med perspektivutvidelse for alle elevene, arbeid med fag i et flerkulturelt perspektiv, kartlegging av norskferdigheter, satsing på utvikling av leseferdigheter (skolebiblioteket), trekantsamarbeid og ordbank, skole-hjemsamarbeid, lesevenner og arbeid med avis i voksenopplæringen. 7

5 Film Skole Lengde Trekantsamarbeid og ordbank Gautesete skole Base for tospråklige assistenter og lærere Johannes Læringssenter To skoler samarbeider om en tospråklig lærer Åsheim ungdomsskole og Tiller vgs 7.12 Norsk som andrespråk i naturfag Fjell skole består av totalt 21 filmer. Alle filmene er fritt tilgjengelige på nettstedet På nettstedet kan man velget mellom å se filmen direkte i nettleseren, eller man kan laste ned filmen til sin egen datamaskin. Flerspråklighet som ressurs i mottaksbarnehagen Mottaksbarnehagen, Johannes Læringssenter 9.24 Stinta et mangfold Stinta skole 6.46 Lesevenner Åsen skole og Solheim barnehage m.fl Satsing på leseutvikling Bjørndal skole 9.38 Språkarbeid i barnehage Granåsen barnehage Parallell lese- og skriveopplæring Tøyen skole Kombinasjonsprosjektet «16 24» Thor Heyerdahl vgs og Larvik Læringsssenter «La oss få prøve!» Årstad vgs 9.44 Familielæring i barnehage og skole Førresfjorden barnehage og Førre skole Mor og barn-gruppe Fredrikstad internasjonale skole 6.02 Hjem-skole samarbeid Kjølberg skole 8.14 Fokusland Pakistan Tøyen skole Samarbeid mellom skole og MiR Saupstad skole 4.51 Kartlegging av språklige ferdigheter på norsk og morsmål Fjell skole 8.46 Bruk av kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk Stinta skole 8.47 Arbeid i mottak Ila skole Nordlig Regnbue Sjefsgården voksenopplæringssenter 7.30

6 Rektor Elin Warme, Åsen skole Samarbeidsprosjekt mellom Åsen skole, Klubben/Solheim/ Løkenhagen/Løkenåsen barnehage og Lørenskog bibliotek Lengde: min LESEVENNER 10 Fire ganger i året besøker elever fra 4. trinn ved Åsen skole barnehager i nærområdet og leser for barna på ulike morsmål. Tiltaket har flere målsettinger: styrke barnehagebarnas og skoleelevenes interesse for å lese styrke leseferdighetene og evnen til muntlig fortelling synliggjøre og utnytte de språklige ressursene barna har lette overgangen mellom barnehage og skole bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i barnehagen ivareta og styrke det flerkulturelle perspektivet i barnehagen og skolen Ved Åsen skole samles alle fjerdeklassingene og deres lærere til et informasjonsmøte om hva en lesevenn er. Lærerne lager en oversikt over hvilke morsmål som er representert i klassene, og leverer den til biblioteket og til barnehagen. Bibliotekaren finner bøker på de aktuelle språkene som passer for førskolebarn. Elevene inviteres til biblioteket og får velge ut tre bøker de vil lese fra utvalget bibliotekaren har lagt fram. På skolen forbereder elevene seg ved å lese for hverandre og diskutere i klassen hvordan man skal lese for barn; vise bilder, stille spørsmål, kommentere osv. Det legges også vekt på at de elevene som ikke leser så godt på morsmålet, kan fortelle. Foreldrene trekkes inn i arbeidet, ved at de informeres om lesevenn-prosjektet og oppfordres til å lese bøkene for og sammen med elevene på de ulike morsmålene. Dette bidrar til at de elevene som ikke leser på morsmålet, kan lære seg historiene og fortelle dem muntlig. Barnehagene sender en invitasjon til skolen om å delta på lesestund i barnehagen. Lesevenn-dagen blir også forberedt ved at barna i barnehagen blir delt inn i grupper etter morsmål. På lesevenn-dagen får skolebarna skilt med navn rundt halsen, og barnehagebarna har det samme. Skiltene har ulike farger. Dette er gjort for at alle skal vite hvem som skal lese og leses for i samme gruppe. De med røde skilt tilhører ett språk, de med grønne skilt et annet. De samme barna har de samme leserne på hver samling. Dette gjør at barna blir godt kjent med elevene, og det skaper nærhet og trygghet Etter avtale med biblioteket blir bøkene igjen i barnehagene etter lesevenn-besøket. Da får også foreldrene i barnehagene tilbud om å låne bøkene slik at de kan lese bøkene for barna sine hjemme. Diskuter hvordan lesevennprosjektet kan overføres til utveksling og aktiviteter på tvers av ulike klassetrinn ved skolen. På hvilke måter kan foreldres språklige kompetanse være en ressurs i lekse- og skolearbeidet? Hvordan kan et samarbeid mellom barnehage, skole og bibliotek gjennomføres på din skole eller i din barnehage? Warme, Elin: «Lesevenner» i Aamodt og Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Det flerspråklige bibliotek: 11

7 Lærere ved Tysvær opplæringssenter: Toril Storesund og Hilde Anita Vold Førresfjorden barnehage, Tysvær opplæringssenter og Førre skole, Tysvær Lengde: min FAMILIELÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE 12 Foreldre som får norskopplæring ved Tysvær opplæringssenter, deltar i familielæringsaktiviteter med egne barn i Førresfjorden barnehage en gang per uke. I tillegg har foreldrene tilbud om å få norskopplæring i velkomstklassen ved Førre skole sammen med barna sine. Familielæring er et begrep for læringssituasjoner der flere generasjoner deltar og lærer sammen. I denne filmen får vi se familieaktiviteter i både barnehagen og i skolen. Bakgrunnen for tilbudet ved Førresfjorden barnehage er at flere småbarnsmødre ofte hadde lange opphold i opplæringen på grunn av fødsler, eller at de var hjemme med de minste barna. Oppholdene gjorde at det for mange var vanskelig å opprettholde og videreutvikle etablerte ferdigheter i norsk. En lærer fra voksenopplæringen og en førskolelærer i barnehagen samarbeider om det pedagogiske opplegget for familielæringen. Målet med aktivitetene er å fremme norskferdigheter for både de voksne og barna. Det legges stor vekt på å synliggjøre og benytte de ulike morsmålene i opplæringen. Dette er med på å bevisstgjøre foreldre om hvor viktig det er å ivareta og utvikle begreper og ferdigheter på morsmålet. Blant annet lærer alle de samme sangene, og de synges på de ulike morsmålene. Foreldrene bidrar ved å skrive sangtekstene på sine egne språk på plakater som er godt synlige på veggene. De voksne deltar også ved at de leder sangaktiviteter og deler fortellinger på ulike språk. Førre skole har velkomstklasse for nyankomne minoritetsspråklige barn. En dag per uke deltar foreldre sammen med skoleelevene i familielæringsaktiviteter. Temaet for aktivitetene kan for eksempel være hus. På forhånd har deltakerne i gruppa hatt med bilder av hus fra sine hjemland. De viser fram og ser på ulike måter som hus kan bygges på. Dette er med på å gi identitetsbekreftelse til alle, og viser at alle kan lære noe av hverandre. Foreldre og barn bygger også modeller av hus sammen og får blant annet øving i å måle høyde, Lengde og bredde. Aktivitetene i både barnehagen og skolen gir foreldrene et innblikk i barnehage- og skolehverdagen og hvordan opplæringen foregår. Aktivitetene skal også bidra til at foreldrene og barna fortsetter med aktivitetene når de kommer hjem. Hvordan kan de ulike opplæringsinstitusjonene i kommunen din samarbeide om familielæringsaktiviteter? På hvilke måter kan bibliotek og helsestasjoner involveres i dette arbeidet? Artikler fra Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget: «Foreldre som ressurs for barnehagen samarbeid om minoritetsspråklige barns språkutvikling» av Marit Gjervan «Foreldre, lærere leksehjelpere» av Margaret Johnsen «Voksenmiljø og involvering av voksne i barns læring» av Houshyar Sabetrasekh «Familielæring» av Sigrun Aamodt 13

8 Lærer: Jorun Ellefsen Fredrikstad internasjonale skole, Fredrikstad Lengde: 6.02 min MOR OG BARN-GRUPPE 14 Ved Fredrikstad internasjonale skole gis det tilbud til småbarnsmødre om å delta i norskopplæringen sammen med barna de har i førskolealder. Utgangspunktet for mor og barn-gruppa har vært de voksnes opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Da flere kvinner har problemer med å følge opplæringen i ordinære grupper, blant annet på grunn av omsorgsoppgaver med små barn, gis det et tilbud som er fleksibelt og tilpasset den enkelte. Innholdet i opplæringen dreier seg mye om hvilke behov mødrene har for informasjon og læring innenfor ulike temaer. Opplæringen fokuserer på samhandling med barna og andre mødre og ulike aktiviteter knyttet til lek, sang, besøk på bibliotek, åpen barnehage, helsestasjon, svømmehall m.m. barna også er med, og egne opplæringstiltak i lesing, skriving og matematikk for mødrene. Deltakerne i mor og barngruppa har svært ulike bakgrunner. Noen har ingen skolebakgrunn, mens andre har universitetsbakgrunn. Differensieringen foregår ved at de enkelte får ulike individuelle oppgaver. To pedagoger er til stede hele tiden, og dette gjør det mulig både å dele voksne og barn i enkelte situasjoner og å gi entil-en- undervisning. Tilbudet om mor og barngruppe gis tre dager per uke med fire timers varighet. Dersom enkelte mødre ikke har anledning til å komme alle tre dagene, aksepteres det. Tilbudet skal være tilpasset hva som passer den enkelte. I timene veksles det mellom ulike typer aktiviteter. fortellinger om situasjoner mødrene har erfart sammen med barna i gruppa, eller det kan dreie seg om en tur i parken eller om en tegning barnet har laget. Disse fortellingene samles i en egen bok. Fotografier eller tegninger limes inn i boka, og mødrene forteller hvilken tekst som passer under bildet. Pedagogene hjelper til slik at teksten blir korrekt. Bøkene lamineres, og mødrene kan lese dem for barna. Ekskursjoner til biblioteket gjennomføres også jevnlig. Tilbudet bidrar til å synliggjøre ulike møteplasser og arenaer som eksisterer i nærmiljøet. Videre er mor og barn-tilbudet en mulighet til å bli kjent med andre mødre i samme situasjon, og det bidrar til at deltakerne kan knytte kontakter seg imellom. Hvilke fordeler er det med familielæring som metode, for eksempel mor og barngruppe? I hvilke andre opplæringssituasjoner i barnehagen eller skolen kan metoden familielæring benyttes? Hva kan være utfordringer med familielæring? Aamodt, Sigrun: «Familielæring» i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget 15 I tillegg legges det vekt på lesestimulerende tiltak der En skriveaktivitet kan for eksempel være å lage

9 Styrer: Anne Gro Gallefoss Leder av flerkulturelt team: Tone Klakegg Granåsen Barnehage, Skien Lengde: 9.38 min SPRÅKARBEID I BARNEHAGE 16 Granåsen barnehage er en treavdelings-barnehage som deltar i Språkløftet, et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. Det er et prosjekt som fokuserer på utvikling av barnas språk og sosiale kompetanse. I denne filmen får vi se hvordan de har jobbet med å skape et flerspråklig miljø i barnehagen, der både små og store barn skal få gode muligheter til å utvikle både norsk og morsmålet. Barnehagen er opptatt av at det språklige og kulturelle mangfoldet blant barn og foreldre skal prege hverdagen i barnehagen. Mangfoldet skal både sees og høres. Struktur og klare rammer for innhold og organisering bidrar til å skape en god hverdag. Hele personalet har fått kompetanseheving gjennom deltagelse på kurs og samlinger om flerspråklig arbeid i barnehagen og alle involveres aktivt i det daglige arbeidet med å gi alle barna gode utviklingsmuligheter. I filmen får vi se hvordan den tospråklige assistenten er en viktig medarbeider i barnehagen. Gjennom et samarbeid mellom tospråklige assistent og pedagogisk leder blir barna for eksempel introdusert for barnelitteratur på morsmålet før de får høre fortellingen på norsk i felles samling. Vi får også se hvordan den tospråklige assistenten er aktiv i samarbeidet med foreldre. Hun formidler hva de jobber med i barnehagen og inviterer foreldre til å delta i dette arbeidet, for eksempel ved å låne bøker fra barnehagen og lese for barna på morsmålet hjemme. Det fortelles om hvordan den tospråklige assistenten bidrar til at foreldres erfaringer, tradisjoner og synspunkter får plass i barnehagen. I Granåsen barnehage arbeider de temabasert for å styrke barnas språkforståelse. Barna blir kjent med mange av de samme begrepene i ulike typer aktiviteter og på denne måten utvikles en god begrepsforståelse. Barnehagen er opptatt av at barnas interesser skal være med å prege temaarbeidet. De ser at temaarbeidet bidrar til at barna får felles erfaringer og at dette igjen inspirerer til samtaler og felles lek der gode vennskap utvikles, på tvers av språk og etnisitet. Arbeidet med Språkløftet handler også om å skape en god overgang mellom barnehage og skole. Granåsen barnehagen har etablert mange ulike rutiner og aktiviteter i samarbeid med nærskolen. Dette bidrar til at barna og foreldrene kjenner seg trygge i møte med skolen, de vet noe om hva som møter dem når de begynner der. Hvordan kan barna få utvikle sin flerspråklighet i barnehagen? Hvordan kan tospråklige assistenter bidra til at foreldre blir deltagende i samarbeidet med barnehagen? Hva kan gjøres for at både foreldre og barn opplever overgangen mellom barnehage og skole som god? Gjervan, M, Andersen, C. E. og M. Bleka (2006): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Akademiske forlag Kunnskapsdepartementet (2008): Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Sand, Sigrun (2008): Ulikhet og fellesskap - flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske bokforlag 17

10 Mottaksbarnehagen ved Johannes Læringssenter, Stavanger Fagleder for førskoleavdelingen: Elisabeth Helgesen Lengde: 9.24 min FLERSPRÅKLIGHET SOM RESSURS I MOTTAKSBARNEHAGEN 18 Mottaksbarnehagen ved Johannes Læringssenter tar imot førskolebarn av nyankomne flyktninger i kommunen. Ideen er at familiene skal kunne få et helhetlig tilbud for foreldre, skolebarn og barnehagebarn ved læringssenteret. I filmen ser vi hvordan det legges vekt på at barn og foreldre gjør seg kjent med barnehagen. For barnehagen er det viktig å få fram at foreldrene er en ressurs i barnehagens arbeid. Det er foreldrene som kjenner barna best og vet hva de liker og har behov for. De tospråklige assistentene har en sentral rolle i å kunne ivareta foreldrenes behov for informasjon og å inkludere foreldrene i barnehagens virksomhet. Bilder som henger synlig i garderoben og andre steder, er i tillegg nyttige hjelpemidler når personale og foreldre ikke har felles språk. Barna får en gradvis innføring i det norske språket. I starten legges det stor vekt på bruk av naturlige språksituasjoner gjennom opplevelser og egne erfaringer. Pedagogene framhever betydningen av å bruke hele kroppen og alle sanseinntrykk når et andrespråk skal læres. Turer i skogen, musikk, dans og rytme gir alle barn mulighet til å uttrykke seg og til å delta på lik linje. Barnas morsmål gis anerkjennelse og får plass gjennom bruk av musikk, sanger, rim og regler. Sammen med en tospråklig assistent, får barna muligheter til å forstå og gjøre seg forstått og til å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser på en måte som de ikke er i stand til på norsk ennå. Den tospråklige assistenten har derfor en vesentlig rolle i å bekrefte barnas identitet, samtidig som de vil være en støtte i å utvide barnas språklige repertoar på både morsmål og norsk. : Hva skal til for at barn og foreldre føler seg trygge i barnehagen når familien er ny i landet? Hvordan kan foreldrene få bekreftet at barna får god omsorg og gode utviklingsmuligheter i barnehagen? Hvordan organiseres mottak av nyankomne flyktningers barn i førskolealder i din kommune? Hvilke muligheter gis barn til å bruke morsmålet i barnehagen når det ikke finnes personale med samme morsmål som barnet? Becher, Aslaug Andreassen (2006): Flerstemmig mangfold. Samarbeid med minoritetsforeldre i barnehage og skole. Fagbokforlaget Barnehagefolk (2004): Verden i barnehagen. Særtrykk Pedagogisk forum Gjems, Liv (2006): Hverdagssamtalens betydning for barns læring. Barnehagefolk nr 4/2006 Gjervan, Marit (red.) (2006): Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Temahefte til rammeplanen for barnehagen. Kunnskapsdepartementet Skagen, Rune og Kirsten Lauritsen (2009): Bedre omsorg til flyktningebarn nå! NTNU Samfunnsforskning Linden, Hilde (2005): Mangfoldig barndom. Unipax Utdanningsdirektoratet (2006): Barn i flerspråklige familier et veiledningshefte for foreldre, barnehagen og helsestasjonen. 19

11 Bibliotekar Jorun Gulbrandsen Bjørndal skole, Oslo Lengde: 9.38 min SATSING PÅ LESEUTVIKLING 20 For å bli en god leser må man lese mye. For å lese mye må man være glad i å lese og motivert for å lese, sier bibliotekar Jorun Gulbrandsen i denne filmen fra Bjørndal skole. Gulbrandsen er ansatt i en egen prosjektstilling for å sette i gang tiltak som gir økt oppmerksomhet på lesing. Hovedoppgaven hennes er å utvikle biblioteket til å bli et ressurssenter for lesing. I filmen får vi se hvordan bibliotekaren kan bidra til at elevene opplever leselyst. Leselyst og motivasjon har blant annet med forståelse å gjøre. Når elevene møter for mange ord som er ukjente, vil motivasjonen for å lese lett bli borte. En viktig del av arbeidet til bibliotekaren blir da å hjelpe elevene med å finne bøker som passer den enkelte elevs nivå og interesser. I likhet med andre skoler i Oslo bruker Bjørndal skole kartleggingsverktøyet LUS. I tillegg har lærerne ved skolen tatt i bruk veiledet lesing som metode. Filmen viser flere eksempler på hvordan denne metoden kan benyttes for å øke leseforståelsen. På Bjørndal skole er det mange elever som snakker både to og tre språk. Bibliotekaren har derfor sørget for at biblioteket både kan låne ut flere tospråklige bøker og bøker skrevet på andre språk enn norsk. Biblioteket har også bøker om land som elevene har et forhold til. Elevene blir oppfordret om å låne med seg bøker slik at noen hjemme kan lese sammen med dem. Det er spesielt motiverende å lese om landet de selv eller noen i familien kommer fra. Dersom biblioteket ikke har bøker om akkurat det landet elevene ønsker å lese om, går det an å lage slike bøker selv. Dette får vi også se eksempel på i filmen. På hvilke måter kan lærere hjelpe elever som ikke har norsk som sitt morsmål, til å få økt sin motivasjon for å lese? Hva er gode metoder for å gjøre minoritetsspråklige elever til gode lesere? Hvordan kan biblioteket ved din skole imøtekomme alle elevenes interesser? Bøyesen, Liv (2009): Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Steen-Paulsen, Mari og Kathrine Wegge (2008): Veiledet lesing. Metodehefte med DVD. Cappelen 21

12 Rektor Tor Helgesen Tøyen skole, Oslo Lengde: min FOKUSLAND PAKISTAN 22 Tøyen skole er en internasjonal skole der det går elever med tilknytning til mange forskjellige land. Med jevne mellomrom arrangerer skolen en temadag som kalles Fokusland. På Fokuslanddagen skal elever og foreldre bli bedre kjent med kulturen, geografien og historien til ett av landene som er representert blant skolens elever. I denne filmen får vi se hvordan elever, lærere og foreldre forbereder Fokusland Pakistan. Vi får et innblikk i hva de forskjellige gruppene har som oppgave før den store dagen. Det arbeides med Fokusland Pakistan på ulike måter og i flere fag. Temaet bearbeides blant annet i norskundervisningen og inngår som en del av IKTopplæringen. Fokusland Pakistan er en del av et større prosjekt knyttet til strategiplanen «Språk åpner dører». I strategiplanen legges det vekt på språklig og kulturelt mangfold som en ressurs. Ved å styrke alle elever i at deres erfaringer og fornuft er verdifull, er det grunn til å tro at de får et styrket selvbilde. Når skolen sørger for at alle elever opplever identitetsbekreftelse, vil det føre til at flere ønsker å bli aktive deltakere i samfunnet. Samtidig lærer alle ved skolen noe mer og noe nytt når skolens mangfold benyttes til berikelse for alle ved skolen. På den måten får alle ved skolen utvidet sitt perspektiv. I filmen intervjues rektor ved Tøyen skole, Tor Helgesen. Han legger vekt på skolens samarbeid med foreldrene og betoner hvor viktig det er å ha flerspråklige personer blant skolens personale. Av forberedelser får vi blant annet se hvordan elevene bruker Internett for å finne informasjon til sine presentasjoner, og hvordan videogruppa planlegger hvem og hva som skal filmes. Elevenes dokumentasjon av Fokusland-dagene blir senere gjort tilgjengelig i skolens digitale avis. Etter at vi har fulgt forberedelsene, er det endelig klart for forestilling og presentasjon av Fokusland Pakistan. Hva kan gjøres på skolen deres for at alle elever opplever at det de bringer med seg til skolen, er verdifullt? På hvilke måter kan dere benytte det språklige og kulturelle mangfoldet ved skolen som en ressurs i opplæringen? Hauge, An-Magritt (2007): Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet (2009): Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen (Heftet kan lastes ned fra NAFOs nettsted) Tøyen skoles digitale skoleavis: com/ 23

13 PARALLELL LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING 24 Det er mye som tyder på at barn og unge lettest knekker lesekoden når de bruker et språk de mestrer muntlig, det vil si morsmålet. Svært mange av elevene på Tøyen skole får derfor leseopplæring på morsmålet i tillegg til leseopplæring på norsk. Når elevene får mulighet til å knytte ord de forstår til arbeidet med å finne grafem og fonem som korresponderer, vil de lettere knekke lesekoden og ikke minst vil de forstå at lesing er en jakt etter mening. Skolen har ansatt flere lærere med den nødvendige språkkompetansen, så rundt halve lærerpersonalet er tospråklige. Brorparten av elevene er samlet i språkhomogene grupper i leseopplæringen og når de har fagundervisning på morsmål. Resten av skoledagen er de i grupper som består av elever med ulike morsmål. Dette er en organiseringsmodell som muliggjør at elevene får benytte morsmålet som redskap for faglig tilegnelse inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge opplæringen bare på norsk. I filmen følger vi begynnende lese-og skriveopplæringen i norsk og urdu. Kontaktlærer Ada Jynge peker på betydningen av at elevene opplever at kunnskaper og erfaringer tilegnet hjemme også har gyldighet på skolen. På den måten bidrar skolen til elevenes identitetsbygging som tospråklige individer. Parallell lese-og skriveopplæring i norsk og på morsmål krever godt samarbeid mellom lærerne. De velger rekkefølge på bokstavinnlæringen med utgangspunkt i hvilke språklyder (fonemer) som finnes i begge språkene. Deretter får elevene mulighet til å oppdage at språklyden kan representeres ved ulike grafemer (bokstaver) avhengig av språket det fokuseres på. Der språklydene er ulike, fokuserer lærerne på dette. Å sammenlikne språk slik fremmer utvikling av metaspråklig bevissthet, noe som igjen kan bidra til økt kognitiv fleksibilitet og bedre mestringen av skolens ulike krav. Hvorfor knekker man lesekoden best på morsmål? Hvordan kan man legge til rette for god leseopplæring på norsk for minoritetsspråklige elever med mangelfulle norskferdigheter? Vurder om leseverk beregnet på norskspråklige elever ivaretar de minoritetsspråklige elevenes muligheter til å forstå innholdet i tekster i arbeidet med å knekke lesekoden. På hvilke måter kan vi synliggjøre det språklige mangfoldet i en elevgruppe gjennom leseopplæringen, også der det ikke er tilsatt tospråklige lærere? Bøyesen, Liv (2004): Begynneropplæring i lesing og skriving for minoritetselever. Cappelen, se også; Bøyesen, Liv: Systematisk lærersamarbeid om fagopplæring og lese- og skriveopplæring i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet: Den flerkulturelle skolen digitale læringsressurser, Ressursbank/ Nettstedet Tema morsmål: 25

14 Lærere: Linda Andersen, Sevim Gözet og Elisabeth Futsæter Solberg Fjell skole, Drammen Lengde: 8.46 min KARTLEGGING AV SPRÅKLIGE FERDIGHETER I NORSK OG MORSMÅL 26 Filmen viser leseopplæring og kartlegging av leseferdigheter på norsk og morsmål. Leseopplæringen er sammenliknende (kontrastiv). Det vil si at man sammenlikner bokstaver, lyder og alfabet i de ulike språkene som leseopplæringen foregår på. På Fjell skole er timene i norsk og grunnleggende norsk parallellagt. Timene i morsmål er lagt umiddelbart før eller etter den ordinære undervisningen. Hvilken bokstav som gjennomgås i leseopplæringen, er felles for alle elevgruppene. I lese- og skriveopplæringen begynner en med språklyder som har felles lyd og bokstav. Et eksempel kan være bokstaven M, fordi den kobles til samme språklyd på norsk og tyrkisk. Når lærerne kommer til bokstaver som ser identiske ut, men representerer forskjellig språklyder, gjør de elevene oppmerksomme på forskjellen. På begynnertrinnet kobles bokstaven O først og fremst til o-lyd på norsk, mens den samme bokstaven kobles til å-lyd på tyrkisk. Når det gjelder kartlegging av lese- og skriveferdigheter, er det viktig å legge vekt på at en kartlegging ikke er en eksamen, men et redskap for skolen til å sette inn ekstra tiltak der det trengs. På Fjell skole benytter man også lydopptak av elevene som en del av kartleggingen. Dette er motiverende for elevene fordi de selv kan høre om de gjør framgang mellom hvert opptak. Underveis i opplæringen kartlegges elevenes lesing både i norsk og på morsmålet. Filmen viser en begynnerleser som blir tatt opp mens han avkoder «Verdensrommet er stort» på norsk i en situasjon med veiledet lesing. Deretter leser han en kort tekst på tyrkisk, mens den tospråklige læreren lytter og roser. Fjell skole bruker også kartleggingsprøver som er laget for å fange opp elever som av forskjellige årsaker strever med lesing og skriving. Det kan være vanskelig å vite om en elev har genuine leseproblemer, om en bare kartlegger på norsk. Derfor bruker skolen også kartleggingsprøver på morsmålet. Hvilke kartleggingsmetoder har dere god erfaring med på skolen deres? Hvilke av kartleggingsmetodene brukt på Fjell skole kunne dere tenke dere å prøve ut selv? Begynnerleseren i filmen leser mer flytende og trenger mindre støtte når han leser på tyrkisk, enn når han leser på norsk. Hva kan dette komme av? Hvordan kan elevens leseferdighet på morsmålet unyttes i leseopplæringen som eleven får på norsk? Bøyesen, Liv (2004): Begynneropplæring i lesing og skriving for minoritetselever. Cappelen, se også; Bøyesen, Liv: «Systematisk lærersamarbeid om fagopplæring og lese- og skriveopplæring» i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge: Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget 27

15 Lærer: Borghild Woie Ellingsen Lærer: Berit Bore Stinta skole, Arendal Lengde: 8.47 min BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY I GRUNNLEGGENDE NORSK 28 I denne filmen ser vi hvordan norskferdighetene til minoritetsspråklige elever på en barneskole kartlegges ved kartleggingsmateriellet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Filmen viser klipp fra undervisning i særskilt norsk og av elevsamtaler og lærerutsagn om hvordan kartleggingsverktøyet kan brukes. Kartleggingsverktøyet har sin basis i læreplanen i grunnleggende norsk og bygger på kjente prinsipper for læring av og undervisning i fremmedspråk. Med hjelp av kartleggingsverktøyet er det mulig å si om eleven har ferdigheter på nivå 1, 2 eller 3 i grunnleggende norsk. Å kjenne elevens ferdighetsnivå er en forutsetning for å kunne tilpasse opplæringen slik at eleven har utbytte av undervisningen. Det er også nødvendig å kartlegge norskferdigheter for at eleven kan få vedtak om rett til særskilt norsk, og for at skolen skal kunne organisere opplæringen i særskilt norsk på best mulig måte. I filmen reflekterer læreren over hvordan kartleggingsverktøyet fokuserer på konkrete og praktiske ferdigheter som elevene bør mestre på ulike nivåer av opplæringen. Kartleggingsverktøyet består for en stor del av «Eleven-kanutsagn», som kan inspirere planlegging av undervisningen og deretter brukes til å evaluere om læringsmålene er nådd. Læreren sier også at kartleggingsverktøyet kan være et godt utgangspunkt for lærersamarbeid. På teammøter med klasselærer, lærer i særskilt norsk og faglærere kan man med utgangspunkt i kartleggingsverktøyet diskutere elevens språkferdigheter i ulike fag og hvordan man kan tilrettelegge undervisningen. Det er nyttig og viktig både for lærer, elev og foresatte å vite hvor eleven står, og hvilke opplæringsbehov eleven har. Kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk kan fungere som hjelp for læreren når det gjelder den enkelte elevs progresjon, og kan sikre sammenheng i opplæringen. Hvorfor er det viktig å vite hvilket språknivå eleven er på? Hvordan kan kartleggingsverktøyet virke motiverende for elever? Hvilke bruksområder kan et slikt kartleggingsverktøy ha for lærere, elever og foresatte? Hvordan kan kartleggingsverktøyet bidra til et bedre samarbeid om språkopplæringen for minoritetsspråklige elever? Læreplan i grunnleggende norsk for flerspråklige minoriterer: Veiledning til læreplan: Laereplaner Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk: Den flerkulturelle skolen digitale læringsressursser: Ressursbank/ 29

16 Lærere: Helene Galta, Anita Gjataj og Hege Rangnes Gautesete skole, Stavanger Lengde: min TREKANTSAMARBEID OG ORDBANK 30 Felles for mange minoritetsspråklige elever er at de ikke har bredt nok ordforråd til å forstå det som står i fagtekstene. På Gautesete skole har man derfor i flere år hatt et trekantsamarbeid om ordforrådsutvidelse på de laveste alderstrinnene. Trekantsamarbeidet foregår mellom tospråklig lærer, lærer i grunnleggende norsk og faglærer. Samarbeidet er nå utvidet til å gjelde hele barnetrinnet, og i denne filmen møter vi elever på 6. trinn. Skoleåret er delt inn i seks temaperioder på seks uker hver. Til hvert tema lages det en ordbank med fagord og andre ord som lærerne i trekantsamarbeidet tror vil være vanskelige. De fire første ukene av temaperioden blir elevene ukentlig introdusert for fem nye ord. Ordene skrives på lekseplanen til elevene, også på morsmålet, noe som gjør det mulig for alle å arbeide med ordforrådet hjemme. For de minoritetsspråklige elevene er dette den videre gangen: Den tospråklige læreren gir først en innføring i nytt tema og ordbankordene på morsmålet. Læreren i grunnleggende norsk går så gjennom ordbankordene på norsk. I timen med grunnleggende norsk bruker hun tankekart i en felles gjennomgang av noen av ordene. Senere, i samme time, har elevene stasjons-undervisning der de løser oppgaver knyttet til ordbankordene i mindre grupper. En hensikt med stasjonsarbeidet er at de minoritetsspråklige elevene med disse arbeidsmåtene mer aktivt og lettere kan bruke andrespråket (norsk). Alt dette skjer før gjennomgangen i hel klasse. Faglæreren bruker så ordbankordene til å strukturere gjennomgangen av teksten i samfunnsfagstimen for hele klassen. Etter hvert tema blir det kartlagt om alle elevene har forstått ordene og begrepene de har hatt i perioden. Lærerne vil blant annet at elevene skal kunne bruke ordbankordene muntlig og skriftlig i en faglig sammenheng. Hvorfor er det viktig å internasjonalisere opplæringen? (Slik den tospråklige læreren i filmen for eksempel gjør når hun forteller om å flytte hjemmefra i en albansk kontekst.) Hvilke krav synes du er nødvendige å stille for å kunne si at en elev kan et ord? Hvordan kan du organisere et temaarbeid som sikrer tekstforståelse og bruk av andrespråket for elever fra språklige minoriteter? Bøyesen, Liv: «Systematisk lærersamarbeid om fagopplæring og lese- og skriveopplæring» i Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Hauge, An-Magritt (2007): Den felleskulturelle skolen. Innføring i migrasjonspedagogikk. Andre utgave. Universitetsforlaget Golden, Anne (2003): Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal Akademisk Bøyesen, Liv (2009): Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning 31

17 Lærere: Heidi Franzen og Ali Kemal Demirörs Fjell skole, Drammen Lengde: min NORSK SOM ANDRESPRÅK I NATURFAG 32 I denne filmen får vi se eksempel på hvordan tospråklig fagopplæring kan gjennomføres. Vi får se to undervisningsøkter som henger tematisk sammen. I den ene økten får en gruppe minoritetsspråklige elever fra forskjellige grupper på 6. trinn opplæring i grunnleggende norsk, og deretter følger en økt med naturfag. Naturfaglæreren har også ansvar for grunnleggende norsk og samarbeider med en tospråklig, tyrkisktalende lærer om sentrale ord knyttet til fagteksten i naturfag. Faglæreren lager en skisse til tema og ord som hun vil gjennomgå i grunnleggende norsk, som den tospråklige læreren vurderer og bruker som utgangspunkt for gjennomgang i fagopplæringen på tyrkisk. Noen ganger har den tospråklige læreren mulighet til å delta i øktene med grunnleggende norsk og naturfag. Da kan han forklare sentrale ord på tyrkisk når det er behov for det. Det er et mål at elevene tar i bruk sin totale språkkompetanse i naturfag. Elevene oppmuntres til å snakke, lese og skrive både på norsk og tyrkisk. Temaet for naturfagøkten er skog og skogbunnen. Elevene skal blant annet lære fagord som stilk, stamme, pinne, kvist og grein. Dette er ord en tar for gitt at majoritetsspråklige elever behersker. En gjennomgang av ordene med forklaring på morsmålet bidrar til at de flerspråklige elevene bedre kan få tak i betydningen av og forskjellen på fagordene. Både ordet grein og kvist på norsk dekkes for eksempel av ordet dal på tyrkisk, så her er det behov for ytterligere forklaring. Læreren har tatt med seg greiner og mose inn i klasserommet. Elevene får undersøke, samtale om og beskrive arbeidet sitt. Dette gjør det lettere for dem å lære fagordene. For å konkretisere og visualisere lærestoffet bruker lærerne også videosnutter og bilder fra Internett. Blant annet ber den tospråklige læreren elevene om å finne likheter og forskjeller mellom en liten orm de har tatt bilde av ute og et bilde av en slange fra Internett. Avslutningsvis bruker elevene bildefortelling (Photo Story) for å dokumentere arbeidet de har gjort. Hva kan gjøre en fagtekst i naturfag vanskelig å forstå for elever som har norsk som andrespråk? Hvilke fordeler har lærersamarbeidet og vekten på at elevene skal bruke sin totale språkkompetanse, når det gjelder elevenes forståelse av fagteksten? Bøyesen, Liv (2009): Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning An-Magritt Hauge (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget Om lesing og skriving i naturfag, se tidsskriftet Naturfag nr. 2/06 Grunnleggende ferdigheter: tidsskrift/naturfag.html 33

18 Elisabeth Helgesen, Sheena McIntosh, Nahid Mery Afzali, Peter Luu, Fartun Abdulaahi Aden, Mwamini Ali-Sivertsen, Recep Yasar, Anita Gjataj, Rosalie Løland, Berhane Yowhannes mfl. ved Johannes Læringssenter, Stavanger Rådgiver i Oppvekst og levekår, Stavanger kommune: Kristine Sjo Lengde: min BASE FOR TOSPRÅKLIGE ASSISTENTER OG LÆRERE 34 I Stavanger kommune er de tospråklige assistentene og lærerne knyttet til en base ved Johannes Læringssenter. Basen har 33 tospråklige assistenter som representerer i alt 26 ulike språk, og 64 lærere som til sammen kan 34 språk. Stavanger kommune har lagt vekt på gode ansettelsesforhold og systematisk kompetanseheving av tospråklige assistenter og lærere. I denne filmen får vi se eksempler på fagmøter som de tospråklige assistentene har ukentlig. Gjennom disse fagmøtene får de tospråklige assistentene og lærerne oppleve å være i et aktivt fagmiljø, og de får drøfte faglige spørsmål og dele erfaringer med kollegaene sine. Både skolene og barnehagene i Stavanger søker basen om å få tildelt en tospråklig assistent eller lærer. Ordningen med tospråklige assistenter i barnehagene finansieres av statstilskudd, og hensikten er å bedre språkforståelsen for minoritetsspråklige barn i førskolealder. I filmen ser vi eksempel på de tospråklige assistentenes arbeid med å støtte barnas morsmåls- og norskspråklige utvikling, slik at barna både kan forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Vi får se hvordan de tospråklige assistentenes arbeid planlegges og organiseres ved basen. Vi får se at lærerne utvikler årsplaner for morsmål, noe som bidrar til at fagopplæringen på morsmål blir en integrert del av de minoritetsspråklige elevenes helhetlige opplæringstilbud. Både de tospråklige assistentene og lærerne uttrykker at basen gir dem et godt arbeidsmiljø og et inspirerende fagmiljø. En annen fordel er at de nå har kun én arbeidsgiver. Den økede oppmerksomheten på de faglige oppgavene er med på å styrke de tospråklige assistentene og lærernes faglige identitet. Andre effekter av baseorganiseringen er at flere har blitt inspirert til å ta videreutdanning, og at de flerspråklige perspektivene har blitt løftet tydeligere fram i personalgruppene som de tospråklige lærerne og assistentene samarbeider med. Hvilke samarbeidsgevinster får man ved å samordne tilbudet med tospråklige assistenter og lærere? Hvordan organiseres arbeidet med tospråklige assistenter og lærere i din kommune? Hvilke faglige fordeler kan man oppnå ved å samordne tospråklige assistenter og lærere i en base? Hva er de tospråklige assistentenes viktigste oppgave i en barnehage? Øygarden Mjelve, Astrid (1996): Hør på maken! Tospråklig assistanse i barnehagen. Barne- og familiedepartementet Utdanningsdirektoratet (2006): Barn i flerspråklige familier et veiledningshefte for foreldre, barnehagen og helsestasjonen. Sand, Sigrun (2008): Ulikhet og fellesskap flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske bokforlag Sandvik, Margareth og Marit Spurkeland (2009): Lær meg norsk før skolestart! Cappelen Akademiske Forlag Hauge, An-Magritt: «Organisering av opplæring for minoritetsspråklige elever» i Selje, Elisabeth og Else Ryen (2008): Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Cappelen Akademiske Forlag 35

19 Teamleder for språklige minoritetselever: Beinta Marqvardsen Rektor: Tor Arne Marthinsen Kjølberg skole, Fredrikstad Lengde: 8.14 HJEM-SKOLE-SAMARBEID 36 Foreldre plikter å sørge for at barna deres får skolegang, og skolen plikter å legge til rette for best mulig opplæring i samarbeid med foreldrene. Dette fordrer at skolen legger til rette for dialog med foreldrene, slik at skolen kan informere om innhold og praksis og etterspørre hva som er foreldrenes behov og ønsker. På Kjølberg skole i Fredrikstad har de utviklet rutiner og praksis som skal ivareta og imøtekomme mangfoldet i foreldre- og elevgruppa på en likeverdig måte. Blant annet har Kjølberg skole ansatt en teamleder med spesielt ansvar for å ivareta og følge opp minoritetsspråklige elever og foreldre. I filmen ser vi mottakelsen av en gutt og hans foreldre første dag på skolen. Gutten og foreldrene snakker ikke norsk, men en tolk følger dem først i samtale med teamlederen for minoritetsspråklige elever og deretter i klassen slik at de får muligheter til å delta i samtalen med lærerne og elevene. Etter en innledende samtale får eleven og foreldrene en felles omvisning på skolen. Teamlederen forklarer at det er viktig å vise hvor barnet skal være i ulike undervisningssituasjoner på skolen. På denne måten kan foreldrene se hvor barnet har vært, og forstå hvilke aktiviteter barnet har deltatt i, når de snakker om skolen hjemme. I filmen får vi også være med på en foreldresamtale med et annet minoritetsspråklig foreldrepar som også er nye ved skolen. Teamlederen informerer blant annet om kartlegging av elevens ferdigheter i norsk og informerer om læreplan i grunnleggende norsk og tospråklig opplæring. Foreldrene på filmen gir tilbakemelding om hvor viktig det er at de får muligheten til å samtale med tolk. De opplever at de da unngår misforståelser og får muligheten til å delta aktivt i samtalen med lærerne. Rektor presiserer at alle foreldre skal oppleve å få den hjelpen de har behov for, og at tilpasset informasjon til foreldre er like viktig som tilpasset opplæring til elever. Rutiner ved Kjølberg skole: Benytte tolk eller tospråklig lærer i samtale med foreldre Ringe hjem for å informere om foreldremøte Formøte med språklige minoritetsforeldre og tospråklige lærere før det ordinære foreldremøtet. Hvilke rutiner har skolen i første møte med foreldre fra språklige minoriteter? På hvilken måte benytter skolen tospråklige lærere i samhandling med foreldre? På hvilke måter inviterer skolen til samtaler og aktiviteter? Hvilke erfaringer har skolen med språkhomogene samtaler på foreldremøter? Diskuter hvordan skolen kan benytte seg av de ulike ressursene i foreldregruppa. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (2003): Broer mellom hjem og skole håndbok om samarbeid mellom minoritetsspråklige foreldre og skolen. Hauge, An-Magritt (2007): Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget Aamodt, Sigrun og Hauge An-Magritt (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget 37

20 Faglærer: Stein Hamnes Saupstad skole, Trondheim Lengde: 4.51 min SAMARBEID MELLOM SKOLE OG MIR 38 Saupstad skole i Trondheim samarbeider med Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR) for å sikre at minoritetsspråklige foreldre får større muligheter til å delta i samarbeidet med skolen på en likeverdig måte. MiR er en frivillig organisasjon for minoritetsspråklige foreldre. Organisasjonen arbeider med å fremme en praksis der foreldrene er en ressurs for elevenes opplæring i skolen. På MiRs nettstedstår det: «Vi jobber for multikulturelle foreldre som ønsker å samarbeide med skolen, og som både vil og kan ta ansvar for sine barns læring. MiR arbeider også for bevisstgjøring av foreldrenes rolle i den norske skolen, til samfunnet og til sine barn.» Myndiggjøring av foreldre er et nøkkelord i dette arbeidet. Organisasjonen har etablert sju MiR-grupper i Norge, og det er også etnisk norske medlemmer i gruppene. Tanken bak en felles organisasjon er at den også skal fremme arbeid med mangfold og en flerkulturell skole, noe alle er en del av. I filmen får vi se et møte mellom representanter for skolen, foreldre på Saupstad skole og en representant fra MiR. Faglæreren informerer om at skolen selv tok initiativet til å involvere MiR i hjem-skole samarbeidet. MiR har opprettet en egen gruppe på skolen, der foreldre selv setter dagsordenen. Gruppa er autonom. Det vil si at den ikke er skolens, men foreldrenes egen gruppe. Faglæreren fungerer som et bindeledd mellom MIRgruppa og administrasjonen på skolen. På den måten bringes foreldrenes synspunkter direkte til administrasjonen, og det blir lettere for skolen å hente ut foreldrenes ressurser i skolefellesskapet. En mor som deltar på møtet, forteller at foreldre på Saupstad skole er blitt tryggere i møtet med skolen, og at de er blitt bedre kjent med hverandre. Dette spiller en stor rolle når det gjelder barnas utvikling på skolen. Hva gjør din skole for å involvere minoritetsspråklige foreldre i arbeidet med elevenes læring? På hvilke måter kan foreldres ressurser benyttes i skolesammenheng? Hva kan dere gjøre for å etablere et samarbeid med MiR på skolen deres? Utdanningsdirektoratet: Barn i flerspråklige familier Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner, last ned brosjyren: Barn_i_flerspraklige_familier.pdf Foreldreutvalget for grunnopplæringen: Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR): Aamodt, Sigrun og An-Magritt Hauge (red.) (2008): Familielæring. Universitetsforlaget 39