PENSJONER I ARBEIDSMARKEDET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PENSJONER I ARBEIDSMARKEDET"

Transkript

1 PENSJONER I ARBEIDSMARKEDET JON M. HIPPE OG AXEL W. PEDERSEN, FAFO RAPPORT NR. 084

2 Jon M. Hippe' og Axel W. Pedersen FOR LANG OG TRO TJENES:fE? Pensjoner i arbeidsmarkedet FAFO-RAPPORT NR. 084

3 Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1988 ISBN Omslag og trykk: Otto Falch AlS

4 INNHOLD FORORD 5 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG INNLEDNING SAMMENDRAG ARBEIDSMARKEDSPENSJON I VELFERDSSTATEN INNLEDNING ARBEIDSMARKEDSPENSJONENE OG "DEN SKANDINAVISKE VELFERDSSTATSMODELLEN" FAGBEVEGELSEN MELLOM FORHANDLINGSSYSTEM OG OFFENTLIG POLITIKK ARBEIDSMARKEDSPENSJON - HVA ER DET? DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER ARBEIDSMARKEDSPENSJON I OFFENTLIG SEKTOR BEDRIFTSINTERNE ORDNINGER I PRIVAT SEKTOR 3.4 AVTALEFESTEDE ORDNINGER I PRIVAT SEKTOR ANDRE YRKESBASERTE PENSJONSORDNINGER ARBEIDSMARKEDSPENSJON - HVOR MANGE OG HVOR MYE? INNLEDNING ARBEIDSMARKEDSPENSJON FØR FOLKETRYGDEN MEDLEMSUTVIKLINGEN ETTER FOLKETRYGDEN DEKNINGSGRADEN BLANT LØNNSTAKERE ÅRSAKENE TIL ØKENDE UTBREDELSE AV ARBEIDSMARKEDSPENSJONENE PENSJONSUTBETALINGER ARBEIDSMARKEDSPENSJON - FOR HVEM? INNLEDNING DATAGRUNNLAG HVEM ER OMFATTET - FORDELINGEN BLANT LØNNSTAKERNE FORDELINGEN BLANT LØNNSTAKERNE I DET PRIVATE ARBEIDSMARKED ÅRSAKER TIL VARIASJONENE I PRIVAT SEKTOR - TO EKSKLUSJONSMEKANISMER KVALITETEN pa ARBEIDSMARKEDSPENSJONENE 6.1 INNLEDNING YTELSESNIVÅ FINANSIERINGSFORM OG RETTIGHETSOPPTJENING 6.4 RETTIGHETER VED JOBBSKIFTE OG VED AVBRUDD I YRKESKARRIEREN 6.5 VERDISIKRING LANEMULIGHETER AVTALEFORHOLDENE 6.8 FORDELINGSVIRKNINGENE AV ARBEIDSMARKEDSPENSJON

5 1 HOLDNINGER TIL ARBEIDSMARKEDSPENSJON 7.1 INNLEDNING 7.2 GRUNNHOLDNINGER 7.3 HVORDAN oppna STØRRE PENSJONSDEKNING? 7.4 JA TAKK, BEGGE DELER? ARBEIDSMARKEDSPENSJON I ET NORDISK PERSPEKTIV 8.1 INNLEDNING 8.2 KOMPENSASJONSNIVA I DE OFFENTLIGE PENSJONSSYSTEMENE 8.3 ARBEIDSMARKEDSPENSJON I NORDEN 8.4 FAGBEVEGELSE OG PENSJONSSYSTEM I NORDEN UTFORDRINGER FOR FAGBEVEGELSEN INNLEDNING ØKE PENSJONSNIVAET I FOLKETRYGDEN KUTTE I (SKATTEFORDELENE TIL) DE EKSISTERENDE ARBEIDSMARKEDSPENSJONER 9.4 UTVIDE OG FORBEDRE ARBEIDSMARKEDSPENSJONENE 9.5 MOT ET NYTT PENSJONSSYSTEM? "l'abell- OG FIGURREGIS'rER LITTERATUR VEDLEGG 212 4

6 FORORD I rapporten "Velferd til salgs" reiste vi en del problemstillinger knyttet til pensjonsordninger utenom folketrygden. I prosjektet "Tjenestepensjoner: Omfang, utforming og for-o delingsvirkninger" har vi konsentrert oss om en studie av pensjonsordninger i arbeidsmarkedet. Dette arbeidet har blitt finansiert av Trygdeforskningsprogrammet til NORAS. Senere har vi fått tilleggsfinansiering fra Samvirke forsikring og LO. "For lang og tro tjeneste" er hovedrapporten fra dette prosjektet. En rekke personer på og utenfor FAFO har lest igjennom tidligere utkast til rapporten. Vi vil særlig takke Jon Erik Dølvik, Kåre Hagen og Einar Øverbye for tålmodig lesing og nyttige kommentarer. Bente Bakken har gjort en glimrende innsats i arbeidet med ferdigstilling av rapporten. Hippe & Pedersen 5

7

8 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 INNLEDNING Hensikten med denne rapporten er å gi en bred gjennomgang av pensjonsordningene i arbeidsmarkedet. Hvordan er de utformet, hvem er omfattet og hvilken rolle spiller de i det samlede pensjonssystemet? I løpet av 70- og BO-tallet har en stadig større del av lønnstakerne blitt omfattet av pensjonsordninger på arbeidsplassen. Utviklingen har foregått uten større oppmerksomhet fra hverken fagvegeisen, medier eller politikere. Mens man diskuterer folketrygden og dens framtidige finansiering har det skjedd endringer i pensjonssystemet som berører store grupper av lønnstakere. Vi tror at det er et stort behov for kunnskap på dette området. For det første er det viktig at man får øynene opp for at arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger har fått økt betydning, og at de på en rekke områder har store negative fordelingsvirkninger. For det andre må man forebygge mytedannelser når det gjelder kvaliteten på de pensjonsordninger som en del arbeidsgivere tilbyr sine ansatte. Særlig i privat sektor er det en fare for at vanlige lønnstakere overvurderer verdien av sine supplerende pensjonsrettigheter. Målet med rapporten er å anspore til en debatt om arbeidsmarkedspensjon - både i og utenfor fagbevegelsen. Diskusjonen om folketrygdens framtid og finansiering må utvides til å bli en diskusjon om det samlede pensjonssystemet herunder hvilken balanse det bør være mellom offentlige og arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger. 7

9 Rapporten er bygget opp på følgende måte: I kapittel 2 drøftes samspillet mellom offentlige og arbeidsmar~edsbaserte pensjonsordninger. Vi tar opp et historisk dilemma når det gjelder fagbevegelsens pensjonspolitiske strategi: Tariffestede ordninger eller offentlig velferd? Kapittel 3 gir en nærmere definisjon av "arbeidsmarkedspensjon", samt en oversikt over hvilke hovedtyper av pensjonsordninger som finnes i arbeidsmarkedet i dag. Kapittel 4 innledes med en historisk gjennomgang av arbeidsmarkedspensjonenes utviklingen i offentlig og privat sektor. Deretter beskrives medlemsutviklingen etter folketrygdens innføring, og vi diskuterer mulige drivkrefter bak den sterke veksten på 70- og ao-tallet. Avslutningsvis drøftes arbeidsmarkedspensjonenes betydning for de samlede pensjonsutbetalingene i Norge. I kapittel 5 presenteres en analyse av hvilke grupper blant lønnstakerne som er omfattet av pensjonsordninger på-arbeidsplassen, og hvilke grupper som typisk faller utenfor. Eller sagt: på en annen måte: Hvordan er deltakelsen i arbeidsmarkedspensjon fordelt blant lønnstakerne. I kapittel 6 behandles spørsmål vedrørende arbeidsmarkedspensjonenes kvalitet og utforming. Hvordan er ytelsesnivå, finansieringsform, rettigheter ved jobbskifte, pensjonsregulering og avtaleforholdene i pensjonsordningene for hhv. offentlig og privat ansatte? Kapittel 7 gir en analyse av lønnstakernes holdninger til -arbeidsmarkedspensjonene og deres plass i pensjonssystemet. I kapittel 8 beskrives arbeidsmarkedspensjonenes rolle og utforming i Sverige, Danmark og Finland. Avslutningsvis drøfter vi i kapittel 9 noen av de utfordringene som dagens arbeidsmarkedspensjoner reiser for a

10 fagbevegelsen, og skisserer tre hovedstrategier for å sikre mer ensartede pensjonsvilkår blant lønnstakerne. 1.2 SAMMENDRAG KAP. 2 ARBEIDSMARKEDSPENSJON I VELFERDSSTATEN Ved innføringen av folketrygden var det hos sentrale politiske aktører en forventning om at inntektsrelaterte tilleggspensjoner ville redusere betydningen av alternative pensjonsordninger. I deler av forskningslitteraturen finner vi lignende antakelser om at et inntektsgradert trygdesystem er et effektivt virkemiddel for å fortrenge arbeidsmarkedsbaserte og individuelle pensjoner. Utviklingen i det norske pensjonssystemet viser at det ikke nødvendigvis er tilfelle. Det har etter folketrygdens innføring vært en sterk vekst i antall lønnstakere som omfattes av arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger. Den skjeve fordelingen av pensjonsrettigheter i arbeidsmarkedet - offentlige og private ordninger - bidrar til å undergrave den omfordeling som er bygget inn i folketrygden. Vi kan stille spørsmålstegn ved om det norske pensjonssystemet faktisk adskiller seg klart fra systemene i andre land. Etter folketrygdens innføring har det vært LOs prinsipielle standpunkt at lønnstakernes pensjonsbehov skal imøtekommes gjennom det offentlig trygdesystemet, og man har unnlatt å bruke tarifforhandlingene til å ivareta medlemmenes pensjonspolitiske interesser. Spørsmålet er om fagbevegelsen må revurdere denne strategien som følge av at stadig større grupper ay lønnstakerne har supplerende pensjonsrettigheter ved siden av folketrygden? 9

11 KAP. 3 ARBEIDSMARKEDSPENSJON - HVA ER DET? I offentlig sektor er pensjonsordninger i tillegg til folketrygdens ytelser en -helt selvfølgelig del av ansettelsesvilkårene: Ansatte i staten blir automatisk medlemmer i Statens pensjonskasse og samtlige kommuner og fylkeskommuner har i dag opprettet pensjonsordninger for sine ansatte. Hovedparten av kommunene har forsikret de ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). En del av fylkene og de store bykommunene har opprettet egne "frittstående" pensjonskasser og enkelte kommuner har forsikret de ansatte i private forsikringsselskap. I privat sektor er det opp til den enkelte arbeidsgiver om det skal opprettes en pensjonsordning for de ansatte. Bedriften kan velge å tegne en kollektiv pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap, opprette en egen pensjonskasse, eller betale ut pensjoner direkte over driftsregnskapet. Slike bedriftsinterne pensjonsordninger er sjelden eller aldri basert på en direkte avtale mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver. De må imidlertid holde seg innenfor visse regler utformet av Sosialdepartementet, hvis bedriften skal ha rett på å trekke fra premier og innskudd tilordningen. Ved tariffoppgjøret i 1988 ble det inngått en avtale mellom LO og NAF om en førtidspensjonsordning (AFP). Dette var den første tariffestede Pensjonsordning siden Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) som opphørte i forbindelse med folketrygdens innføring i AFP-ordningen ble også tatt inn i tariffavtalen mellom Handel og kontor og Varehandelens arbeidsgiverforening. De offentlig ansatte forhandlet seg fram til en egen, og noe mer generøs, førtidspensjonsordning. Felles for alle disse ordningene er at opptjeningen av pensjonsrettigheter er knyttet til et ansettelsesforhold. De blir i denne rapporten kalt for arbeidsmarkedspensjoner. Arbeidsmarkedspensjonene skiller seg fra offentlige pensjonssysteme~ ved at initiativet til opprettelsen-tas av partene 10

12 i arbeidsmarkedet - enten ensidig av arbeidsgiver eller ved forhandlinger mellom lønnstaker- og arbeidsgiversiden. De skiller seg samtidig fra individuell forsikring ved at medlemskapet er "obligatorisk" for den enkelte lønnstaker, og ved at kostnadene helt eller delvis dekkes av arbeidsgiveren. Arbeidsmarkedspensjonene er de mest betydningsfulle, men ikke de eneste, yrkesbaserte ordninger i vårt trygdesystem. I tillegg har vi for det første de lovfestede trygdene for visse "utsatte yrkesgrupper" som sjømenn, fiskere, skogsarbeidere og reindriftssamer. I dag fungerer de hovedsakelig som rene førtidspensjonsordninger. For det andre har vi de såkalte "foreningspensjonene" som tilbys medlemmene i bl.a. Norges Bondelag, YS og AF. Tilslutningen tilordningene er frivillig, og det enkelte medlem må selv betale premien. Foreløpig har disse foreningspensjonene fått svært liten oppslutning. KAP. 4 ARBEIDSMARKEDSPENSJON - HVOR MANGE OG HVOR MYE? Historikk Pensjonsordninger i forbindelse med arbeidsplassen har lange historiske røtter i Norge. I perioden umiddelbart før folketrygdens innføring i 1967 var rundt regnet 1/3 av lønnstakerne omfattet aven offentlig eller privat tjenestepensjonsordning. Den avtalefestede FTP-ordningen omfattet på sin side ytterligere 1/3 av lønnstakerne (hovedsakelig arbeiderne innen LO/NAF-området), mens 1/3 av arbeidstakerne var helt uten tilleggspensjonsdekning. Utviklingen etter folketrygden Innføringen av folketrygdens tilleggspensjonssystem i 1967 var ensbetydende med en radikal forandring i rammebetingelsene 11

13 for arbeidsmarkedspensjon. Det var en utbredt forventning om at det nye tilleggspensjonssystemet i folketrygden helt eller delvis ville overflødiggjøre arbeidsmarkedspensjoner og individuell pensjonsforsikring. Det var imidlertid bare de dårligste av ordningene i privat sektor, herunder FTP-ordningen, som forsvant etter Pensjonsordninger som hadde gitt en bedre dekning enn folketrygden, deriblant de offentlig ansattes ordninger, ble ført videre som et supplerende element på toppen av folketrygdens tilleggspensjoner. Etter 1967 har det både i offentlig og privat sektor vært en sterk vekst i antall medlemmer i arbeidsmarkedsbaserte ordninger. I offentlig sektor har antall aktive medlemmer i pensjonsordningene blitt mer enn fordoblet - fra ca i 1970 til i Dette skyldes primært veksten i offentlig sysselsetting, som var særlig sterk gjennom 70 årene. I privat sektor har veksten vært nesten like sterk. Det samlede antall medlemmer i private arbeidsmarkedspensjoner steg fra ca i 1970 til i Antallet medlemmer i private arbeidsmarkedspensjoner vokste særlig raskt den første halvpart av 80-tallet. Bare siden 1979 har det vært en netto-tilvekst pa aktive medlemmer i kollektiv pensjonsforsikring. Denne utviklingen har medført at omlag l million arbeidstakere i dag tjener opp pensjonsrettigheter i tillegg til folketrygdens ytelser. Andelen av lønnstakerne som er omfattet aven pensjonsordning pa arbeidsplassen har økt fra ca. 40% i 1970 til ca. 54% i Utbetalingene fra arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger utgjør i dag vel 11% av de samlede offentlige og private pensjonsutbetalinger. Bl.a. på grunn av "den sterke medlems- 12

14 tilgangen, vil utbetalingene fra arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger øke raskt i de kommende årene. KAP. 5 ARBEIDSMARKEDSPENSJON - FOR HVEM? Til tross for den økte utbredelsen, er arbeidsmarkedspensjon fortsatt et gode som systematisk er skjevt fordelt mellom lønnstakerne. * Deltidsarbeidende og andre marginale grupper på arbeidsmarkedet er i stor utstrekning utestengt fra deltakelse i pensjonsordninger i arbeidsmarkedet. * Sannsynligheten for å være omfattet aven pensjonsordning varierer med yrkesstatus, inntekt og utdanningsnivå. Lavtlønte arbeidere kommer dårligst ut. * på grunn av svak og ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet, blir kvinner ofte tapere i konkurransen om opptjening av pensjonsrettigheter i forbindelse med arbeidsplassen. * Når vi ser på organisasjonstilhørighet er det særlig de uorganiserte som står utenfor de arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordningene. Blant de organiserte arbeidstakerne kommer LOs medlemmer dårligst ut. Disse konklusjonene gjelder fordelingen av deltakelsen i arbeidsmarkedspensjon blant samtlige lønnstakere. Det går imidlertid et avgjørende skille mellom offentlig og privat sektor. I offentlig sektor skal pensjonsdekning i prinsippet være nærmere hundre prosent. Vi legger derfor hovedvekten på å analysere variasjoner i pensjonsdekningen i privat sektor. Fordelingen i privat sektor I det private arbeidsmarked var vel lønnstakere medlemmer aven egen pensjonsordning i Dette gir en dekningsgrad på ca. 36%. Dermed er det "umettede marked" for kollektive pensjonsordninger i privat sektor i overkant av lønnstakere. 13

15 * Det store flertall av de deltidsansatte i privat sektor er ekskludert fra å opptjene pensjonsrettigheter utover folketrygden, og utgjør dermed et B-lag når det gjelder deltakelse i arbeidsmarkedspensjon. Bare 18% av de deltidsarbeidende er med i en pensjonsordning på arbeidsplassen. 46% av de heltidsansatte er derimot medlemmer av slike ordninger. * Det er store systematiske forskjeller i medlemskap i arbeidsmarkedspensjoner etter lønnstakernes sosio-økonomiske status. Mens bare 24% av arbeiderne sier de er dekket aven pensjonsordning, oppgir hele 59% av funksjonærene at de er omfattet. Både blant arbeidere og funksjonærer øker sannsynligheten for å være omfattet aven pensjonsordning på arbeidsplassen med inntektsnivået. Mens 82% av funksjonærene med inntekt over kroner er med i en pensjonsordning, er det tilsvarende tallet 23% for arbeidere med en vanlig årsinntekt på mellom 100 og kroner. * I det private arbeidsmarked er det markante forskjeller mellom menns og kvinners deltakelse. Mens 45% av mennene opplyser at de er med i en pensjonsordning, er det bare 31% av kvinnene som svarer at de er med i en slik ordning. Den lavere dekningsgraden blant kvinner er imidlertid primært knyttet til forskjeller i yrkesaktivitet/arbeidstid. Blant heltidsansatte er det ikke forskjell på menns og kvinners deltakelse i arbeidsmarkedspensjoner. Folketrygden er reelt det eneste alternativ for deltidsarbeidende kvinner. * Organisasjonstilhørighet har stor betydning for muligheten av å være omfattet aven pensjonsordning i det private arbeidsmarked. Blant de uorganiserte arbeidstakerne er det bare 32% som oppgir at de er dekket aven slik pensjonsordning. * Fordelingen etter hovedorganisasjon viser imidlertid at LOs medlemmer kommer klart dårligere ut enn medlemmer av andre hovedorganisasjoner. 43% av LOs medlemmer oppgir at de er medlem aven pensjonsordning. Mens nesten alle LOs offentlig ansatte medlemmer er dekket aven arbeidsmarkedspensjon, er under halvparten av medlemmene i privat sektor omfattet. De andre hovedorganisasjonene kan vise til høye dekningsgrader også blant de privat ansatte medlemmene fra 67% i YS til 79% i AF. Sett under ett er det yrkesstatus, inntekt og organisasjonstilhørighet som sterkest påvirker sannsynligheten for å være omfattet aven pensjonsordning på arbeidsplassen. En organisert funksjonær med inntekt over kroner har 88% "sjanse" for å være med i en pensjonsordning på arbeidsplassen, mens en uorganisert arbeider med inntekt under kroner bare har 5% "sjanse" for å være omfattet. 14

16 Årsaker til variasjonene i privat sektor Den enkelte lønnstaker velger ikke selv om han/hun vil delta i en pensjonsordning på arbeidsplassen. For det første må man være ansatt hos en arbeidsgiver som har valgt å opprette en pensjonsordning for sine ansatte. For det andre må man fylle de kriteriene som arbeidsgiver har satt opp for å bli med i ordningen. Den viktigste faktor bak ulikhetene i pensjonsrettigheter er spørsmålet om bedriften har opprettet en pensjonsordning eller ikke. Anslagsvis 50% av arbeidstakerne i privat sektor er utestengt fra å opptjene rett til arbeidsmarkedspensjon, fordi de er ansatt på bedrifter som ikke har etablert en pensjonsordning. Det er særlig tre faktorer som bidrar til å forklare hvorfor en bedrift har opprettet en pensjonsordning for sine ansatte: Bransjetilhørighet, antall ansatte og organiseringsgrad blant bedriftens ansatte. Arbeidsmarkedspensjon har fått en stor utbredelse i sentrale deler av det private arbeidsmarked. Det er ikke bare innen bank og forsikring vi finner meget høye dekningsgrader. Det er i dag sjeldent å finne større industribedrifter som ikke har opprettet en kollektiv pensjonsordning for de ansatte. Derimot er utberedeisen lav blant småbedrifter uansett bransje. Bransjer som til dels baserer seg på lavt kvalifisert og svakt organisert arbeidskraft, som f. eks. hotell- og restaurantbransjen og varehandelen, kommer generelt dårlig ut. En betydelig del av lønnstakerne i privat sektor (anslagsvis 10%) er imidlertid ansatt på bedrifter som har en pensjonsordning, ~ten at de selv er tatt opp som medlem. Dette skyldes primært at de fleste arbeidsgivere utnytter de muligheter regelverket gir for å ekskludere marginale 15

17 deler av arbeidsstyrken. Det dreier seg om nyansatte, ansatte under 25 år, deltidsansatte, "sesongarbeidere" og arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. Det er imidlertid nærliggende å tro at det også foregår utestenging av arbeidstakere som er helt eller delvis i strid med eksisterende regelverk. Myndighetene fører ingen kontroll med om reglene følges. Den bedriftsinterne eksklusjonen rammer arbeidstakere med en løsere tilknytning til bedriften. Med framveksten av nye ansatteisesformer i et mer fleksibelt arbeidsmarked vil denne typen utestengning kunne få større betydning. KAP. 6 KVALITETEN pa ARBEIDSMARKEDSPENSJONENE ytelsenivå Utformingen av de enkelte pensjonsordningene i arbeidsmarkedet har store fordelingsmessige konsekvenser. Det hjelper lite å være med i en pensjonsordning hvis den gir svært beskjedne ytelser. Arbeidsmarkedspensjonene i offentlig sektor er stort sett like når det gjelder nivået på ytelsene. For alders- og uførepensjonister med full opptjeningstid gir de et betydelig supplement til folketrygden for alle inntektsgrupper. Med full opptjeningstid i både folketrygden og Statens Pensjonskasse vil en enslig alderspensjonist, som tidligere har ligget på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ( kroner i 1987), få et supplement til folketrygden som tilsvarer nesten 15% av sluttlønnen ( kroner i 1987). så lenge folketrygden ikke er fullt utbygget, er nettofordelen av medlemskapet i Statens Pensjonskasse enda større - særlig for høyinntektsgruppene. De private tjenestepensjonsordningene opererer med sterkt 16

18 varierende ytelsesnivåer. De dårligste ordningene sikter mot å gi en samlet pensjon (inklusive pensjon fra folketrygden) på 60% eller mindre, mens de beste sikter mot erstatningsprosenter på 68 "eller 70%. De mest generøse ordningene i privat sektor finnes i bransjer som bank og forsikring. Vårt materiale tyder på at det blant industribedrifter innen LO/NAF-området er et sto~t innslag av relativt dårlige ordninger. Nesten alle pensjonsordninger i det private arbeidsmarkedet har en vesentlig skjevere fordelingsprofil til fordel for høytlønte enn Statens Pensjonskasse. De dårligste private ordningene gir ubetydelige pensjoner til lønnstakere med inntekter tilsvarende gjennomsnittlig industriarbeiderlønn eller lavere. Derimot er selv de dårligste private ordningene svært gunstige for høytlønte. For en direktør med inntekt tilsvarende 12 ganger grunnbeløpet vil en relativt god ordning (68%) gi en pensjon på toppen av folketrygden tilsvarende i overkant av 28% av sluttlønna ( kroner i 1987 priser). Denne rapporten viser at arbeidsmarkedspensjon har en overraskende stor utbredelse i privat sektor - også blant LOs medlemmer. Den reelle betydningen for medlemmenes pensjonsvilkår vil imidlertid for en stor del være begrenset. Finansieringsform Og rettighetsopptjening Finansieringsmåten og prinsippene for rettighetsopptjening er svært forskjellig mellom de ulike ordningene. I Statens Pensjonskasse finansieres pensjonene løpende ved hjelp av en medlemsavgift på 2% og et tilskudd fra staten. Det er ingen sammenheng mellom inn- og utbetalinger for det enkelte medlem. Regleverket bestemmer opptjeningsvilkårene og prinsippene for regulering av løpende pensjoner. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) baserer seg derimot på 17

19 fondsoppbygging. Finansieringsformen i KLP skiller seg likevel grunnleggende fra det som er vanlig i private forsikringsselskap. KLP er det eneste forsikringsselskapet som.opererer med "lineær" opptjening av rettigheter. Pensjonsordningene i privat sektor er bygget opp etter premiereserveprinsippet. Det innbetales en årlig premie med henblikk på at det ved pensjonsalderen skal være tilstrekkelige fondsmidler til å finansiere det avtalte pensjonsnivå. I en situasjon med sterk lønnsvekst øker innbetalingene dramatisk de siste årene før pensjonsalderen, og opptjeningen av rettigheter blir dermed "ikke lineær". Slike rene forsikringsordninger kan heller ikke gi noen fullstendig sikkerhet mot inflasjonen. De ulike finansieringssystemene avspeiler fundamentale forskjeller i rammebetingelser innen offentlig og privat sektor. Pensjonsordninger med løpende finansiering kan bare fungere tilfredstillende i offentlig sektor. Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke fondsoppbygging i offentlig sektor - slik som det faktisk skjer i de kommunale ordninger. Det er heller ikke gitt at pensjonsordninger i privat sektor må bygge strengt på premiereserveprinsippet. Hvis ordningene var en del av de sentrale tariffavtalene, og dermed obligatoriske for en større gruppe av arbeidsgivere, ville det være langt større spillerom når det' gjelder bl.a. finansieringsform og rettighetsopptjening. Rettigheter ved jobbskifte og ved avbrudd i yrkeskarrieren -De fleste lønnstakere skifter jobb en eller flere ganger i yrkeskarrieren. En stor gruppe - særlig kvinner - "pendler" mellom arbeidslivet og omsorgsoppgaver i familien. I tillegg kan lønnstakerne oppleve ufrivillig avbrudd i arbeidsforholdet ved bedriftsnedleggelser og arbeidsledighet. Spørsmålet om retten til å ta med seg opptjente pensjons- 18

20 rettigheter ved avslutning av arbeidsforholdet er derfor sentralt ut fra fordelingsmessige hensyn. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er det i tillegg mye som taler for at lønnstakerne bør kunne bytte jobb uten at opptjeningen avbrytes. Pensjonsordningene for offentlig ansatte går langt i retning av å garantere at medlemmene kan ta med seg sine pensjonsrettigheter når de forlater jobben. Dels står den pensjonen en lønnstaker får rett til etter avslutning av arbeidsforholdet i direkte forhold til opptjeningstiden, og dels kan lønnstakere ved jobbskifte innen offentlig sektor fortsette opptjeningen i den nye stillingen. I privat sektor består arbeidsmarkedspensjonene derimot av bedriftsspesifikke ordninger. Medlemskapet er knyttet til ansattelsen hos en bestemt arbeidsgiver og opptjeningen opphører når arbeidsforholdet avsluttes. Regelverket krever at en arbeidstaker som slutter i jobben etter tre år, skal få med seg sin del av de oppsparte midler; premiereserven. I praksis vil premiereserven imidlertid aldri stå i forhold til det antall år som lønnstakeren har vært med i ordningen. Derfor vil medlemmene i private tjenestepensjonsordninger nesten alltid tape på at arbeidsforholdet og pensjonsopptjeningen avbrytes. De private arbeidsmarkedspensjoner er primært innrettet på å yte pensjoner til lønnstakere som forblir i arbeidsgiverens tjeneste helt fram til pensjonsalderen. Fortsatt kan man si at arbeidsmarkedspensjon er en belønning for "lang og tro tjeneste". Lønnstakere som opplever perioder med arbeidsledighet, eller som tar omsorgsarbeid i hjemmet, har ingen muligheter for å tjene opp fullgode pensjonsrettigheter i det private arbeidsmarkedet. Usikkerhet med hensyn til virkningene av et jobbskifte kan i tillegg legge en demper på den nødvendige fleksibilitet og mobilitet i arbeidsmarkedet. 19

21 Verdisikring Pensjonsrettigheter har lang levetid, og er derfor svært sårbare for inflasjon. Både i opptjeningsfasen og i løpetiden må rettighetene reguleres i takt med prisutviklingen, hvis ikke pensjonenes kjøpekraft skal bli uthulet. De offentlige tjenestepensjonene benytter seg av sluttlønnen som utgangspunkt for pensjonsberegningen. Dermed følger pensjonsopptjeningen lønnsutviklingen helt fram til den dagen pensjonen begynner å løpe. Fra 1986 reguleres de løpende pensjonene i forhold til grunnbeløpet i folketrygden. på denne måten har medlemmene i arbeidsmarkedspensjonene for offentlig ansatte fått et solid vern mot inflasjonen. I private arbeidsmarkedspensjoner gis det ingen juridisk bindende garanti for at pensjonene blir justert i takt med prisutviklingen. Likevel.har regulering av løpende pensjoner vært praksis innen kollektiv pensjonsforsikring. Ved å bruke de overskuddene som bygges opp i kollektiv pensjonsforsikring har forsikringsselskapene gjennom en årrekke klart å kompensere for ca. 80% av prisstigningen. De siste årene har selskapene, med myndighetenes godkjenning, gått stadig lenger i retning av å la arbeidsgiveren få del i dette overskuddet i form av premierabatter eller ved direkte overføring til arbeidsgiver. Nye prinsipper innen kollektiv forsikring betyr at mulighetene for å regulere løpende pensjoner vil variere fra ordning tilordning. I realiteten blir det nå opp til arbeidsgiveren å bestemme om pensjonene skal inflasjonsjusteres. Den nye forsikringsloven som Stortinget har vedtatt, stadfester denne utviklingen. Det er derfor mer enn noen sinne behov for at garantier for reguleringen av løpende pensjoner tas inn i avtalegrunnlaget for pensjonsordningene i privat sektor. 20

22 Avtalegrunnlaget Lønnstakernes innflytelse på pensjonsplanen og sikkerheten vedrørende avtaleforholdende i de arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordningene er svært forskjellig i offentlig og privat sektor. Statens Pensjonskasse er en lovfestet ordning, mens det formelt er opp til den enkelte kommune om den vil opprette en pensjonsordning. I offentlig sektor ble imidlertid pensjonsordningene tatt inn i tariffavtalene fra Dermed har de offentlig ansattes organisasjoner fått en sterk kontroll med utviklingen i pensjonsordningene. I privat sektor er det den enkelte arbeidsgiveren som oppretter pensjonsordningen i et forsikringsselskap eller i en pensjonskasse. Forsikringsavtalen inngås mellom arbeidsgiveren og forsikringsselskapet. Lønnstakerne får sine pensjonsrettigheter uten selv å være part i den avtalen som ligger til grunn. Dermed har arbeidstakerne ikke formell innflytelse over opprettelsen aven ordning, utforming av forsikringsavtalen eller pensjonskassens vedtekter, avklaring av spørsmål som avtalen ikke tar stilling til (f.eks. regulering av løpende pensjoner) og om ordningen skal revideres eller opphøre. Sammenlignet med forholdene i ofentlig sektor er det fra lønnstakernes synsvinkel et stort behov for å styrke avtalegrunnlaget for arbeidsmarkedspensjonene. Dette kan skje gjennom en sterkere offentlig styring, og ved at lønnstakernes organisasjoner blir part i forsikringsavtalen. De endringer som det fra myndighetenes side er lagt opp til gjennom den nye lov om forsikringsvirksomhet, er langt fra tilstrekkelige til å sikre lønnstakernes interesser. KAP. 7 HOWNINGER TIL ARBEIDSMARKEDSPENSJON på det prinsipielle plan ønsker lønnstakerne bedre og mer ensartede pensjonsvilkår gjennom forbedringer av folke- 21

23 trygden eller via en mer jevn fordeling av arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger. Det er blant lønnstakerne en sterk støtte både til en utbygging av folketrygden og til en større satsing på arbeidsmarkedsbaserte ordninger. Dette henger trolig sammen med at et prinsipielt standpunkt for utbygging av folketrygden ikke nødvendigvis medfører en forventning om at dette vil skje. Holdningsanalysen kan oppfattes som en støtte til en svensk modell: Et godt utbygd offentlig pensjonssystem, som er supplert med arbeidsmarkedspensjoner for det store flertall av arbeidstakere. Lønnstakernes prinsipielle holdninger er imidlertid ikke koblet til en bevissthet om de kostnadene og virkemidlene som må til for å realisere en mer jevn fordeling av pensjonsrettigheter i arbeidsmarkedet. Hvis alle lønnstakere skal sikres ensartede og gode. pensjonsforhold, er det neppe noen vei utenom de sentrale lønnsforhandlingene, og et kompromiss som også involverer lønnsmoderasjon. Et flertall sier seg enige i at man ikke kan forvente at lønnstakerne skal vise lønnsmoderasjon for å få adgang til arbeidsmarkedspensjon. 47% sier seg også enige i at dette spørsmålet fortsatt bør holdes utenfor de sentrale tarifforhandlingene. For fagbevegelsen kan det i praksis bli en vanskelig oppgave å sikre oppslutning om å løfte i flokk på dette området. KAP. 8 ARBEIDSMARKEDSPENSJON I ET NORDISK PERSPEKTIV Til tross for de sosiale og politiske likhetstrekk mellom de nordiske land, er det slående forskjeller i den rollen arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger spiller. Kompensasjonsnivået i de offentlige pensjonssystemene En vesentlig årsak til de store forskjeller i arbeidsmarkeds- 22

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer i det følgende med våre merknader til NOU 2009: 13.

HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer i det følgende med våre merknader til NOU 2009: 13. Det kongelige Finansdepartement Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/3131 FNMAO Vår ref: PES 14. september 2009 HØRING NOU 2009: 13 BREDE PENSJONSORDNINGER Vi viser til brev av 9. juni 2009 og kommer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO

Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO "Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO Tariffpolitisk vedtak 2016 Styringsutfordringen Det er for mange og for oppstykkede enheter som samler

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet

Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet 1 Pensjonskonferanse Handel & Kontor, Oslo 20. september 2016 «Om lønnsoppgjør og pensjon strategi framover» Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Gode venner! Mange takk for at jeg ble invitert til dere

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Hva strides det om hvor? Vet ikke helt ennå krav Frontfaget

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Innst. S. nr. 39. ( ) Til Stortinget.

Innst. S. nr. 39. ( ) Til Stortinget. Innst. S. nr. 39. (1998-99) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald Tom Nesvik om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G, ikke skal

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Regulering av pensjon. Kristin Alsos og Jon M. Hippe Fafo 7. desember 2016

Regulering av pensjon. Kristin Alsos og Jon M. Hippe Fafo 7. desember 2016 Regulering av pensjon Kristin Alsos og Jon M. Hippe Fafo 7. desember 2016 Prinsipper for regulering av pensjon Tjenestepensjon AFP Oppregulering Løpende pensjon Folketrygd Historien i korte trekk Før 1966

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Høringsnotat Disponering av resterende fondsmidler i den avviklede pensjonstrygden for skogsarbeidere

Høringsnotat Disponering av resterende fondsmidler i den avviklede pensjonstrygden for skogsarbeidere Høringsnotat Disponering av resterende fondsmidler i den avviklede pensjonstrygden for skogsarbeidere 1. Sammendrag Etter vedtak i Stortinget har den lovfestede pensjonstrygden for skogsarbeidere (skogsarbeidertrygden)

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen pr. 30. september 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler Felles utredning om tjenestepensjon for Fellesforbundet og Norsk Industri - Hovedpunkter i felles forslag til endringer i dagens innskuddspensjonsregulering Vidar Nilsen Deloitte Christian Fotland Gabler

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Mange utreder LO HK Virke PBL NTL Fellesordning i fagbevegelsen AFP evaluering for ASD Forskningsrådet evaluering

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Avtale om ny AFP-ordning

Avtale om ny AFP-ordning Bilag til overenskomsten Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lennsoppgj0ret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter

Detaljer

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) mellom STATENS PENSJONSKASSE KLP FORSIKRING. Virkningstidspunkt: 1.11.

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) mellom STATENS PENSJONSKASSE KLP FORSIKRING. Virkningstidspunkt: 1.11. AVTALE om OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) mellom STATENS PENSJONSKASSE og KLP FORSIKRING Virkningstidspunkt: 1.11.2004 1 I. Rettsstilling og formål 1 Hjemmel Overføringsavtalen

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 14 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.11.14. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

HØRING - NOU 2005:15 - OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON. Sammenfatning offshore entreprenørfartøyer

HØRING - NOU 2005:15 - OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON. Sammenfatning offshore entreprenørfartøyer HKR Oslo, 8. august 2005 HKR00099 Det Kgl. Finansdepartement PB 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. 05/2213 FM cw / HØRING - NOU 2005:15 - OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON Norges Rederiforbund er arbeidsgiverforening

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa

Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Etter delte dagskurs 16. og 18. oktober, dukka det opp en del spørsmål om pensjon. Dette skrivet er et forsøk på å svare på de spørsmålene og

Detaljer

Hvor bra er norsk pensjon?

Hvor bra er norsk pensjon? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/17 Hvor bra er norsk pensjon? - Kort om det norske pensjonssystemet i internasjonal sammenligning 1. Hvordan sammenlikne mellom

Detaljer

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport 4. september 22 Hovedpunkter i mandatet Hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem Statens, arbeidslivets og den enkeltes ansvar

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Hotell Bristol, Oslo 12. januar 2004 Offentlig pensjon ved et veiskille? Åpning ved Konsernsjef i KLP, Bjørn Kristoffersen

Hotell Bristol, Oslo 12. januar 2004 Offentlig pensjon ved et veiskille? Åpning ved Konsernsjef i KLP, Bjørn Kristoffersen 1 Hotell Bristol, Oslo 12. januar 2004 Offentlig pensjon ved et veiskille? Åpning ved Konsernsjef i KLP, Bjørn Kristoffersen Velkommen til KLPs januarkonferanse, som vi i år arrangerer i samarbeid med

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet 1. Innhold 1. Bakgrunn og mandat for utredningen 2. Kort oversikt over pensjonsmarkedet 3. Gjeldende

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger

Detaljer

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 Vedlegg Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 1. Premiefritak Regelverket knyttet til premiefritak er dårlig beskrevet. Det mangler regler om karenstid før utbetaling

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

Innst. 67 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 67 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 67 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:109 S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH 2Ø-HF'R-2ØØ8 11 : Ø2 FRA S.ø1iø5 DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 28

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Finansminister Per-Kristian Foss Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten 10. desember 2004 1 Færre år som yrkesaktiv flere år som pensjonist 90 80 70 60 50 40

Detaljer

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn

Detaljer

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Av Grethe Veiåker Nilsen, rådgiver i Legeforeningen De siste årene er det gjennomført flere store endringer i det norske pensjonssystemet, spesielt

Detaljer

6 forord. Oslo, november 2015 Simen Lium og Jan L. Backer

6 forord. Oslo, november 2015 Simen Lium og Jan L. Backer Forord Pensjon er et tema som har fått en økt plass i folks bevissthet de siste årene. Det er det mange grunner til. Pensjonsreformen har bidratt til bevissthet om at vårt tidligere pensjonssystem ikke

Detaljer

FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL I OG FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL II

FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL I OG FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL II FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL I OG FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL II Mange synspunkt AFP er en del av det norske tariff-baserte arbeidsmarkedet Partene bestemmer! Fordelene som følger med jobben

Detaljer

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Jon M. Hippe og Pål Lillevold Pensjonsforum 12. november 2010 12.11.2010 Mellomløsninger tjenestepensjon 1 Et prosjekt fra Forskningsstiftelsen

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Den politiske beslutningsprosessen:

Den politiske beslutningsprosessen: Den politiske beslutningsprosessen: Ideologiske og interessepolitiske konfliktlinjer Axel West Pedersen Formidlingsseminar 21. januar 2014 Prosjektet It happened here. The Norwegian pension reform: process

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Gjelder fra 01.01 2005 Innhold 1. Innledning 4 2. I

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer