Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud

Transkript

1 Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud

2 Utbredelsen til vanlig ask i Europa fra EUFORGEN Tidlig/midt 1990-tallet Først Polen, så Litauen

3 Sent tallet

4 Tidlig-2000 tallet

5 Midt tallet

6 Sent tallet

7 2011

8 2012

9 2013

10 OMTRENTLIG UTBREDELSE AV ASKESKUDDSJUKE I 2008 (TIL VENSTRE), OG DAGENS SITUASJON PÅ SØR OG ØSTLANDET (TIL HØYERE) Første funn Ved Moi, Rogaland

11 ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2009 Nordvestligste funn Hogstad, Eigersund Spredning ca 30 km

12 ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2010 Nordligste funn Ålgård Spredning ca 50 km

13 ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2011 Nordligste funn Holmedal i Askvoll og Mundal i Sogndal Egen introduksjon til Ryfylke (og Bergensområdet?)

14 ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2012 Nordligste funn Innvik i Stryn og Sunnarvika i Flora Spredning ca 50 km indre S&F ca 30 km i ytre S&F

15 ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2013 Nordligste funn Straumshamn i Volda og Åheim i Vanylven Spredning ca 40 km indre strøk Ca 50 km i ytre strøk

16 ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2014 Nordligste funn Grytten kirke i Rauma og Sjøholt i Ørskog Spredning ca 100 km (Staumshavn Grytten)

17 ASKESKUDDSJUKE PER 2015 OMTRENTLIG UTBREDELSE

18 ÅRSAK TIL ASKESKUDDSJUKE Askeskuddbeger Chalera fraxinea Hymenoscyphus pseudoalbidus Hymenoscyphus fraxineus Kowalski Forest Pathology Queloz et al Forest Pathology Baral et al IMA Fungus Fotos: Isabella Børja (nedre) og Volkmar Timmermann (øvre)

19 INFEKSJONER PÅ BLAD OG BLADSTILKER Fotos: Stephanie Steinböck og Iben Thompsen

20 VIDERE UTVIKLING SOPPEN MÅ VOKSE FORBI BLADFESTE FØR BLADFALL Da dannes nekroser og unge trær kan raskt drepes

21 VIDERE UTVIKLING SOPPEN MÅ VOKSE FORBI BLADFESTE FØR BLADFALL Hos større trær dannes etter hvert vannris og derfra kan stammen infiseres.

22 NB NEKROSER VED STAMMEBASIS Sjekk om det er bare askeskuddbeger, eller også honningsopp

23 Overvåkingsflater Østlandet (opprettet 2009): NO Norderås Akershus Ås (50 trær) KO Kolås Akershus Vestby (50 trær) FU Fjugstad Vestfold Horten (50 trær) FE Fevang Vestfold Sandefjord (40 trær) Sørlandet (opprettet 2010): UR Urfjell Aust Agder Risør (40 trær) Vestlandet (opprettet 2012): BA Baustad Rogaland Tysvær (50 trær) AS Askvik Hordaland Lindås (40 trær) HA Hammer Sogn & Fjordane Stryn (40 trær) Omtrentlig utbredelse av askeskuddsyke i 2014 og lokalisering av overvåkingsflatene (kart: H Solheim, JP Storholt)

24 Utviklingen i skadeomfang på Øst og Sørlandet Små trær DBH <50 mm (n=111) 2009: 5 % sterkt skadde 2014: 81 % sterkt skadde eller døde

25 Utviklingen i skadeomfang på Øst og Sørlandet Mellomstore trær DBH mm (n=67) 2009: 12 % sterkt skadde 2014: 51 % sterkt skadde eller døde

26 Utviklingen i skadeomfang på Øst og Sørlandet Store trær DBH >125 mm (n=52) 2009: 17 % sterkt skadde 2014: 37 % sterkt skadde eller døde

27 Genetisk variasjon i nordlige askepopulasjoner knyttet til evalueringen av bevaringsbehov Klassisk populasjonsgenetisk undersøkelse med fokus på nordlige askepopulasjoner Resamplet og reanalysert en populasjon fra Litauen ( ) Undersøkt romlig genetisk struktur i to bestand fra Litauen (hardt angrepet bestand med mange døde trær) og to bestand fra Norge (mindre angrepet bestand med få døde trær) Metode: kloroplast og nukleære mikrosatelitter

28 ASK VANDRET INN TIL NORGE FRA REFUGIER I SØR ØST EUROPA, NORGES ASKEPOPULASJONER ER LITE PÅVIRKET FRA SØR VESTLIGE REFUGIER. Målandsdalen, Hjelmeland, Rogaland Compared our results with Heuertz et al. 2004

29 NUKLEÆRE MIKROSATELITTER 4 GENETISKE GRUPPER BASERT PÅ TESS, Store homogene regioner resultat av pollen flyt

30 NUKLEÆRE MIKROSATELITTER 5 GENETISKE GRUPPER BASERT PÅ STRUCTURE, SUBSTRUKTURER I NORGE På vei nordover opprinnelig diversitet gått tapt

31 GENETISKE UNDERSTRUKTURER I NORGE NB. Hindrum Principal Coordinates (PCoA) 12% Coord. 2 14Mjo No Pop401 Jbi Jch AvSzc Pop203 Zei 4Ref Roma Fr 8Mal 7Nak 13Asa 5Tan E Kai Kai2012 Dan 2Tro 3Npo Fin Rus_Br Now Lu Ch 1Rot EdhRo 10Kly 11Eit 6Bje Fj Rus_Vor VfHi 9Hil Du 12Ron Aak 15Hin Coord. 1 21%

32 FORHOLDET MELLOM ALLELISK RIKHET (GENETISK LIKHET) OG BREDDEGRAD AVTAGENDE DIVERSITET NORDOVER Allelic richness European populations R² = , p< Latitude Allelic richness Northern and eastern European (TESS group 2) R² = 0.114, p= Latitude Allelic richness Norwegian populations R2 = , p< Latitude

33 Askeskuddsjuke Årsaken til at asketrær skranter/dør er ofte sammensatt: Askeskuddsyke Råte (honningsopp) Konkurranse Voksestedsbetingelser Klimatiske faktorer

34 Askeskuddsyke Kan skogskjøtselstiltak bedre overlevelsen for framtidstrærne? Fjerne konkurrerende vegetasjon? Gran og or overtar (Litauen) Tynning? Ta ut trær med vannris og nekroser ved stammebasis Finnes det individer av ask som er resistente mot askeskuddsyken? Danskene estimerer at mellom 1 og 4 % i et bestand er resistent Vær forsiktig med å hogge alt

35 RELEVANS FOR BEVARING OG FORVALTNING Hva slags materiale bør vi bruke for planting og restaurering? Svensk framfor dansk? De norske askepopulasjonene er nærmere beslektet med svenskt og øst europeisk materiale. Vi vet derimot ingenting om fenologi/klimatilpasningsegenskaper. Hva slags materiale av ask bør inngå i foredlingsprogrammer? Har nå et prosjekt fra Genressurssenteret samle frø fra trær som er lite sjukdomspåvirket Viktig å inkludere nordlige/norske askepopulasjoner genetisk differensierte. Kan inneholde unike genetiske ressurser.

36 RELEVANS FOR BEVARING OG FORVALTNING Hva skal man bevare av frø fra Norske askepopulasjoner? Tilpasningsegenskaper viktige, men også viktig å bevare materialer fra de forskjellige genetiske gruppene i Norge. Samle inn frø fra friske trær. Overvåke trær man samler inn frø fra for å se om de holder seg friske. Hva kan forvaltningen gjøre? Resultatene antyder at askeskuddsjuken fører til seleksjon og økt slektskap innad i populasjonene. En løsning kan være å tilføre genetisk materiale f.eks. planting av friske asketrær fra andre populasjoner vil føre til økt genflyt mellom fragmenterte populasjoner.

37 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Takk til alle gode Medhjelpere på NIBIO Takk til Genresurssenteret og NFR

38 Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 1. Sakte forverring av kronetilstanden hos et friskt tre

39 Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 2. Rask forverring hos et svakt skadd tre

40 Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 3. Forbedring hos et moderat sterkt skadd tre (tørkeskader?)

41 Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 4. Midlertidig forbedring hos et sterkt skadd tre (vannrisdannelse)

42 Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 5. Ingen endring hos et sterkt skadd tre

43 FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN SEPTEMBER 2014 Mye fruktlegemer til askeskuddbeger Mye bladflekker på F. mandshurica og F. rhyncophylla H. fraxineus tilstede Noe skuddavdøing på F. mandshurica og F. rhyncophylla H. fraxineus tilstede?

44 FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN SEPTEMBER 2014

45 FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN SEPTEMBER 2014