Utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar

Transkript

1 Utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar Biologisk vurdering 2012 Flynn, K. M Utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar. Biologisk vurdering Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN

2 Forsidefoto Stor, gamal eik på Vabøneset i Lindås kommune. Ei typisk sparebankeik med vid krone. Foto: Kirstin Maria Flynn

3 RAPPORT Utførande institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Kirstin Maria Flynn Prosjektmedarbeidar(ar): Oppdragsgivar: Fylkesmannen i Hordaland Kontaktperson hos oppdragsgivar: Olav Overvoll Referanse: Flynn, K. M Utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar. Biologisk vurdering Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning AS har gjennomført ein kartlegging av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar, Hordaland fylke, for Fylkesmannen i Hordaland. Tidlegare registrerte eiketre, som ikkje hadde omtalar i tråd med nye krav, vart reinventert. Data som er nøvendig for Naturbaseomtalar og for innlegging i NINA sin eikedatabase vart samla inn. Dette inneber m.a. treet sin omkrins ved brysthøgde, barktype, treform og assosierte artar. Resultata er diskutert i denne rapporten. Alle trea, med unntak av eitt, som var felt, vart undersøkte på nytt. I tillegg vart ein stor, gamal ask registrert. Alle data er gjort klare for Naturbase og NINA sin eikedatabase. Det vart leita spesielt etter lav og sopp på trea, men det vart gjort særs få funn. Ingen raudlisteartar vart funne på eller inntil trea. 3

4 FORORD Miljøfaglig Utredning har utført ei kvalitetssikring av eiketre i Lindås og Radøy kommunar, Hordaland fylke, som tidlegare har vore registrert som viktige "naturtypar". Oppdraget omfattar kontroll av geografisk kartfesting, registrering av artsinnhald, og ein beskrivelse av sjølve treet og treet sine omgivelsar. Det inkluderer både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande data. For Miljøfaglig Ustredning har Kirstin Maria Flynn vore prosjektansvarleg, og utført både kartlegging og rapportering. Kartlegginga er utført på oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland si miljøvernavdeling, der Olav Overvoll har vore kontaktperson og hovudansvarleg. Han skal ha takk for all hjelp til framskaffing av data frå tidlegare kartlegging. Bergen, Miljøfaglig Utredning AS Kirstin Maria Flynn 4

5 INNHOLD 1 INNLEIING METODE GENERELT VERDSETTING FORKLARING AV ORD OG UTTRYKK UTVALDE NATURTYPAR RAUDLISTEARTAR SKJØTSEL KJELDER SKRIFTLIGE KJELDER VEDLEGG... 17

6 1 INNLEIING I Stortingsmelding nr. 58 om miljøvernpolitikk for ei bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stortinget at «Alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfaldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidd ei handbok til hjelp for kommunane i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a, seinast supplert i 2007). Naturmangfaldlova (2009) har som formål å sikre at det biologiske mangfaldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven inneheld fleire viktige prinsipp, m.a. om at Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i eit rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfaldet ( 8). Denne lova, og krava den stiller til kunnskapsgrunnlaget, har auka behovet for gode data på naturmangfald i kommunane. Hole eiker fekk i 2011 status som utvalt naturtype etter Naturmangfaldlova. I forskrift om utvalde naturtypar etter naturmangfaldlova 3-1 står det: Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm. Unntatt er hule eiker i produktiv skog. I denne rapporten er resultata frå feltarbeidet i Lindås og Radøy kommunar i 2012 summert opp, og faktaark for kvar lokalitet lagt ved. Resultata frå dei undersøkte lokalitetane er samtidig lagt inn i den nyaste versjonen av databasen Natur2000, og resultata vil bli overført til Naturbase. Vi håper resultata frå kartlegginga vil vere ein viktig reiskap i kommunen si arealforvaltning, ikkje minst i samband med handheving av naturmangfaldlova. 6

7 2 METODE Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) si handbok i kartlegging av biologisk mangfald har vore ei sentral rettesnor for korleis arbeidet har vorte lagt opp. Handboka sine metodar for kva for naturtypar som skulle registrerast, verdsetjast og presenterast, har vore styrande. Handboka deler norsk natur inn i 7 hovudtypar, og nemner 56 naturtypar innanfor disse som skal prioriterast i kartlegginga. Den same hovudinndelinga og dei same prioriteringane av naturtypar er brukt i dette oppdraget. Også handboka sitt verdsettingssystem er brukt. Alle lokalitetar er lagt inn i ein egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 brukt. Det gjer det mogleg å eksportere alle data til Excel-filer, som utgangspunkt for import til Naturbase. I tillegg er det fyllt ut eit skjema for innlegging i NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) sin eike-database. Dette inneheld ein del parameter i tillegg til det Naturbase krev, m.a. omkrins, form og storleik på hol, og mengde vedmold, treform og vitalitet. Kvar lokalitet er digitalt avgrensa ved hjelp av GIS-programvaren Qgis, på bakgrunn av GPS sporloggar og flybilete/topografisk kart. Filformatet som er brukt i dette arbeidet er Shape. Elles følgjer digitaliseringa av lokalitetene SOSI-standarden. Den einaste informasjonskjelda av særleg omfang for det aktuelle undersøkingsområdet var Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2012). I tillegg kom det fram litt data gjennom Artskart (Artsdatabanken 2012), utan at dette gav særlege utslag i kva som vart prioritert under feltarbeidet. Verdsetting På bakgrunn av innsamla data blir det gjort ei vurdering av verdien av ein lokalitet eller eit område. Alle lokalitetar er verdisett etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetane i viktige (B) og svært viktige (A) område. I tillegg kjem område som er lokalt viktige (C). Verdivurderinga skal grunngjevast. Det er satt opp 5 kriterium for verdisetting av lokalitetane: Storleik og utforming (verdien aukar med storleiken og kor godt utforma dei er) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Førekomst av raudlisteartar (verdien aukar med tal og raudlistekategori) Preg av kontinuitet (verdien aukar med miljøet sin alder) Sjeldsynte utformingar Verdisettinga for eiketre er omtala under Store gamle trær i DN handbok 13. Når det òg blir tatt omsyn til dei generelle kriteria for førekomst av raudlista artar, blir kriteria for verdisetting slik: Særs viktig (A): Gamalt tre med velutvikla holrom, mykje vedmold, stor omkrins, høg alder, grov sprekkebark, kritisk truga (CR) eller sterkt truga (EN) artar, eller andre spesielt verdifulle karaktertrekk. Viktig (B): Gamalt tre som indikerer lang kontinuitet, med indikatorartar/-samfunn. Treet er leveområde for sårbare artar (VU), eller det er sannsynlig med slike førekomstar. Tre med fleire artar i kategorien nær truga (NT). 7

8 Lokalt viktig (C): Tre utan lang kontinuitet og utan spesielle indikatorartar/-samfunn, men som likevel truleg har ein viss verdi. Førekomst av raudlisteartar er ofte eit vesentlig kriterium for å verdisette ein lokalitet. Ny norsk raudliste kom hausten 2010 (Kålås m.fl. 2010), og IUCN sine kriterium for raudlisting av artar (IUCN 2005) er der brukt som grunnlag. Dei ulike raudlistekategoriane, med rangering og forkortingar, er (med engelsk namn i parentes): RE Regionalt utrydda (Regionally Extinct) CR Kritisk truga (Critically Endangered) EN Sterkt truga (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truga (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Elles blir det vist til Kålås m.fl. (2010) for nærare forklaring av inndeling, metodar og utval av artar for den norske raudlista. Der er det òg kortfatta gjort greie for kva for miljø artane lever i, og viktige typar trugsmål. I 2011 kom òg norsk raudliste for naturtypar (Lindgaard & Henriksen 2011), som i hovudsak er basert på grunntypar i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtypar i Noreg). Raudlistekategoriane er dei same som i raudliste for artar. Raudlistestatus for naturtypen vil òg ha verknad på verdisetjinga av lokalitetar. Norsk svarteliste for artar vart presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Her vart det, for første gang i Noreg, gjennomført en risikovurdering av framande artar, og i alt 217 av 2483 kjende framande organismar i Noreg vart vurdert. Artane vart fordelt på tre kategoriar: LR Låg risiko (artar som med stor sannsynligheit har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stadeigent biologisk mangfald) UR Ukjent risiko (artar der kunnskapen ikkje er tilstrekkelig til å vurdere om dei har negative effektar på stadeigent biologisk mangfald) HR Høg risiko (arter som har negative effektar på stadeigent biologisk mangfald) Forklaring av ord og uttrykk Den nye naturmangfaldlova definerer i 3 ein del ord og uttrykk som det er nyttig å kjenne til: I denne lov forstås med a) art: etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer; b) bestand: en gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid; c) biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene; d) dyr: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og virvelløse dyr; e) fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet; f) genetisk materiale: gener og annet arvemateriale i ethvert biologisk materiale, som kan overføres til andre organismer med eller uten hjelp av teknologi, likevel ikke genetisk materiale fra mennesker; g) høsting: jakt, fangst, fiske og innsamling av planter eller plantedeler (medregnet bær og frukter) og sopp, i friluftsliv og næring; h) innførsel: kryssing av grense på land mot nabostat eller ilandføring fra områder utenfor lovens virkeområde; 8

9 i) naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning; j) naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster; k) organisme: enkeltindivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale; l) planter: karplanter, moser og alger; m) sopp: sopp og lav; n) system der rømming ikke er utelukket; o) uttak: enhver form for avliving eller fjerning av hele eller deler av organismer fra naturen uansett formål; p) vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier; q) virvelløse dyr: dyr uten ryggsøyle; r) økologisk funksjonsområde: område med avgrensing som kan endre seg over tid som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- eller hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde; s) økologisk tilstand: status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer; t) økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet. 9

10 3 UTVALDE NATURTYPAR Oppdragsgjevar ønskje å få åtte tidlegare registrerte store, gamle eiketre kvalitetssikra i 2012, tre i Radøy og fem i Lindås kommune. I tillegg var det ønske om å få reinventert nokre asketre, om det var tid. Årsaka til at fylkesmannen ønskte ei reinventering av trea, var at dei mangla omtalar som tilfredsstiller dei nye krava for innlegging i Naturbase. Figur 1. Trea som vart undersøkte i Alle lokalitetane, med unntak av ein, vart vurdert som verdifulle naturtypar, og kartlagt på nytt. Indre Fosse (BN ) var tidlegare kartlagt som stort, gamal eik med verdi C lokalt viktig. I 2012 var eika hogd for å gi plass til eit bustadhus. På ein av lokalitetane står to eiketre tett saman (Manger prestegard: BN ). Desse er registrert som eitt tre (men det er målt omkrins av stammane kvar for seg). Det er valt å gjere det slik fordi det er så liten plass mellom dei to stammane. Dei går nesten saman i botn mot bakken. 10

11 Figur 2. Området der eika på Indre Fosse (BN ) stod tidlegare. Foto: Kirstin Maria Flynn. Tabell 1 gir ei kortfatta oversikt over resultata av reinventeringane i I dei fleste tilfella har vi vidareført dei gamle lokalitetane, men med endringar i omtale og dels også verdisetting. Tabell 1. Oversikt over lokalitetar som Fylkesmannen i Hordaland ønskje reinventert i Lindås og Radøy kommunar i Nummer og namn i merknadsfeltet er det same som i faktaarka. Tre ID Naturbase nr. Namn Naturtype/ utforming Merknader etter kartlegginga i 2012 Kommune BN Indre Fosse Store gamle trær/ 13 BN Indre Fosse 14 BN Vabø 15 BN Kvamme 16 BN Tveiten nord 17 BN Tveiten sør Store gamle trær/ innhol ask Store gamle trær/ gamal eik Store gamle trær/ gamal eik Store gamle trær/ gamal eik Store gamle trær/ gamal eik Treet er borte, bustadbygging Ny omtale, verdi B Ny omtale, verdi B Ny omtale, verdi C Ny omtale, verdi C Ny omtale, verdi C Lindås Lindås Lindås Lindås Lindås Lindås 11

12 Tre ID Naturbase nr. Namn Naturtype/ utforming Merknader etter kartlegginga i 2012 Kommune 18 BN Manger prestegard: eik Store gamle trær/ gamal eik Ny omtale, verdi C Radøy 19 BN Frotjold Store gamle trær/ innhol eik Ny omtale, verdi B Radøy 20 BN Pusseeika Nordanger Store gamle trær/ gamal eik Ny omtale, verdi B Radøy Figur 3. Dei to eikene på Manger prestegard står så tett saman at dei blir behandla som eit tre. Foto: Kirstin Maria Flynn. Tabell 2 viser døme på informasjon som vart samla for innlegging i NINA sin eikedatabase. Tre med omkrins på 2 meter eller meir, eller som er synleg hole, kvalifiserer i utgangspunk- 12

13 tet som utvald naturtype. Alle eikene som vart registrert i 2012 oppfyller dermed definisjonen. Tabell 2. Oversikt over nokre av parametra som vart registrert for innlegging i NINA sin eikedatabase. TreID og namn er dei same som på faktaarka. Mange av eigenskapane er registrert med talkodar. Sjå vedlegg 1 for oversikt over desse. TreID UTM koordinat , , , , , , Namn Skjøtsel Omkrins (cm) Synleg hol Vabø 1 472,5 nei , 4, 8 papirlav Treform Kvamme nei , 8 rund porelav, blyhinnelav, papirlav, larvemose Tveiten nord Pusseeika, Nordanger Barktype Vitalitet nei , 7, 8 sisselrot, larvemose nei , 8 blyhinnelav, papirlav, larvemose Manger 2 282/276 nei , 4 bergflette, larvemose Frotjold 1 258,5 ja , 4, 8 sisselrot, platanlønn, papirlav, bikkjenever Kulturspor Omgivnad Artsfunn Figur 4. Eika på beitemarka på Vabø er ei typisk "sparebankeik" med vid krone, den einaste med slik form som vart registrert. Foto: Kirstin Maria Flynn. 13

14 4 RAUDLISTEARTAR Store, gamle eiketre har potensiale for å vere levestad for mange artar, spesielt lavartar, sopp og insekt. Det vart undersøkt spesielt for lav og sopp i 2012, men det vart ikkje funne raudlisteartar. Insekt vart ikkje prioritert fordi dette er tid krevjande. Trekronene vart ikkje undersøkt. Ut frå undersøkingane i 2012, og det ein kan finne av data om eik i Lindås og Radøy frå tidlegare, er ikkje potensialet for å finne mange raudlisteartar på eik er spesielt stort. Det kan finnast nokre fleire enn det som var funne i 2012, men neppe mange. Figur 5. Asken på Indre Fosse. Ask er raudlista som nær truga (NT), pga. forventa bestandsnedgang forårsaka av askeskotsjuke. Foto: Kirstin Maria Flynn. 14

15 5 SKJØTSEL Behovet for skjøtsel skal vurderast både for objekt som skal inn i Naturbase og for dei som skal inn i NINA sin eikedatabase. I hovudsak er det ein type anbefalt skjøtsel som går igjen i omtalane, fristilling. Det er behov for å fjerne andre tre rundt det aktuelle treet, slik at det ikkje lenger blir negativt påverka av skugge. I tillegg blir det ofte anbefalt å fjerne mindre tre og oppslag rundt treet. Dette gjeld særleg framande treslag som gran (på Vestlandet) og platanlønn. Desse artane vil konkurrere med eika om lys, og kan føre til at eika blir skugga ut. Nokre stader er det òg registrert ein del boss rundt trea. Dette bør ryddast opp! Det er generelt ikkje ønskjeleg at det er søppel i naturtypelokalitetar (og i naturen elles). Figur 6. Eika på Tveiten sør står inne i eit skogholt med yngre tre, mest platanlønn. Desse er allereie like høge som eika, og vil kunne skugge den ut i løpet av få år. Foto: Kirstin Maria Flynn. 15

16 6 KJELDER Skriftlige kjelder Artsdatabanken Artskart. Bysveen, M.A. & Overvoll, O Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Lindås. Lindås kom- mune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 5/2004: Direktoratet for naturforvaltning 2000a. Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Revidert s. Direktoratet for naturforvaltning 2000b. Kartlegging av ferskvannslokaliteteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for hule eiker, høringsutkast november DN-rapport 2009/ Direktoratet for naturforvaltning Registrering av eik og andre store trær. DN-Notat Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konse- kvensutredninger: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 16

17 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Forklaring av talkoder som er brukt i registrering av eigenskapar på eikene. 17

18 Lok. nr. 13 Indre Fosse Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Ask Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet er tidlegare lagt inn i Naturbase (BN ) i Det er no skildra på nytt etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står på vestsida av vegen til Indre og Ytre Fosse, sørvest i Lindås kommune. Det er eit innholt asketre som står i kanten av eit lite skogholt med mykje hasselkratt ved vegen. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga innholt asketre. Etter NiN står treet i naturtypen svak lågurtskog (T23-4). Sør for treet er det noko attgroande beitemark av typen svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2). Artsmangfold: Det store, gamle og innhole asketreet (NT) står i kanten på nokre hasselkratt med einskilde osp og rognetre. I feltsjiktet veks artar som jordnøtt, mjødurt og mykje sølvbunke. Det er også ein god del platanlønn i området. På sjølve asketreet er det ikkje registrert nokre spesielle artar. Bruk, tilstand og påvirkning: Asketreet er stort og gamalt med ei omkrins i brysthøgde på

19 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 13 Indre Fosse forts. cm og har relativt glatt og jamn bork. Krona er ei mellomting mellom høg og vid krone. Treet er synleg holt med eit inngangshol som er meir enn 10 cm i diameter. Mengda med vedmold er ikkje vurdert da det ikkje var mogleg å sjå inn i holet, fordi det er eit stykkje opp på stammen. Det er fleire knekte og daude greinar, men treet ser ut til å vere rimeleg friskt. Einskilde greinar har vore kutta i nyare tid. Fremmede arter: Det er noko platanlønn i området som kan truge aska om dei får bli store nok til å skygge han ut. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Verdsetjing: Treet er forholdsvis gamalt og er synleg innholt. Det er ikkje registrert andre sjeldne eller raudlista artar enn treet sjølv (ask) som har status nær truga (NT). Lokaliteten får verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Nokre av trea rundt aska kan gjerne fjernast for å gi treet meir tilgang på lys. Dette gjeld særleg platanlønn, men også andre treslag. Elles bør aska få stå urørt. Litteratur

20 Lok. nr. 14 Vabø Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet er tidlegare kartlagt og lagt inn i Naturbase (BN ). Det er omtala på nytt her etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står i den eine enden av ei eng på Vabøneset som ligg i nordaustre del av Lindås kommune. Det er ei ganske bratt skråning nord for treet, og det renn ein bekk gjennom enga i nedkant. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga gamal eik. Etter NiN står treet i naturtypen svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2). Artsmangfold: I feltsjiktet veks artar som sølvbunke, gulaks, engkvein, hundegras, jordnøtt, blåklokke, engsyre og geiterams. På sjølve eika er det noko papirlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er stor og gamal men ikkje synleg innhol. Ho har ein omkrins i brysthøgde på 472,5 cm og trekrona er særs vid (som ei klassisk sparebankeik ). Nokre greinar på treet er daude, men ikkje kutta. Ei tauhuske heng på ei av greinene. Borken har nokre mindre borksprekkar, men ikkje så mykje som ein skulle tru utifrå storleiken (djupaste på mellom

21 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 14 Vabø forts. mm). Enga som eika står i er ikkje beita lengre og er i attgroing. Fremmede arter: Ingen framande artar er registrert. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Verdsetjing: Eika er gamal og særs stor, men ikkje synleg innhol. Det er ikkje registrert nokre sjeldne eller raudlista artar på treet. Lokaliteten får verdi B viktig på grunn av storleiken til treet. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og omsyn: Eika bør få stå urørt. Litteratur

22 Lok. nr. 15 Kvamme Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet er tidlegare kartlagt og lagt inn i Naturbase (BN ). Det er omtala på nytt her etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står i ei beitemark like ved fylkesveg 404 ved Kvamsvågen i søre del av Lindås kommune. Det står i ei ganske bratt skråning med nokre små bergveggar. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga gamal eik. Etter NiN står treet i naturtypen svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2). Artsmangfold: Det er noko oppslag av treslag som hassel, hegg, bjørk, osp og platanlønn i den bratte skråninga. I feltsjiktet er artar som sølvbunke, engkvein, jordnøtt, grasstjerneblom og revebjølle registrert. På sjølve eika er det noko papirlav, rund porelav og blyhinnelav, samt ganske mykje larvemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er stor og gamal, men ikkje synleg innhol. Ho har ei omkrins i brysthøgde på 363 cm og trekrona ein mellomting mellom høg og vid krone. Nokre mindre greinar

23 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 15 Kvamme forts. på treet er daude, men ikkje kutta. Borken er meir jamn og glatt enn ein skulle tru utifrå storleiken (djupaste borksprekkar er på 15 mm). Enga som eika står i er beita av sau/geit og det er nokre gnagemerker på røter. Fremmede arter: Noko oppslag av platanlønn på enga. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Verdsetjing: Eika er gamal og ganske stor, men ikkje synleg innhol. Det er ikkje registrert nokre sjeldne eller raudlista artar på treet. Lokaliteten får verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og omsyn: Eika bør få stå urørt. Platanlønn kan gjerne fjernast. Litteratur

24 Lok. nr. 16 Tveiten nord Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet er tidlegare kartlagt og lagt inn i Naturbase (BN ). Det er omtala på nytt her etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står i kanten av ei beitemark like ved fylkesveg 404 nord for Tveiten ved Alversund i søre del av Lindås kommune. Det står saman fleire andre yngre tre, trekt litt attende frå vegkanten. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga gamal eik. Etter NiN står treet i naturtypane svak lågurtskog (T23-3) og vegkant (T2-10). Artsmangfold: Saman med eika veks noko hegg og ask (NT). Det er også noko oppslag av treslag som ask og platanlønn. I feltsjiktet er artar som jordnøtt, rød jonsokblom, vendelrot, skogstorknebb, geiterams, høymole og bringebær registrert. På sjølve eika er det noko sisselrot og ganske mykje larvemose

25 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 16 Tveiten nord forts. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er stor og gamal og moglegvis innhol høgt oppe der greinar er knekt av, men dette er ikkje ordentleg undersøkt. Ho har ein omkrins i brysthøgde på 347 cm og trekrona ein mellomting mellom høg og vid krone. Nokre mindre greinar på treet er daude, men ikkje kutta. Det er tendensar til sprekkebork på treet (dei djupaste sprekkane er mm). Fremmede arter: Noko oppslag av platanlønn rundt eika. Del av heilskapleg landskap: Verdivurdering: Verdsetjing: Eika er gamal og ganske stor, men ikkje synleg innhol. Det er ikkje registrert nokre sjeldne eller raudlista artar på treet. Lokaliteten får verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og omsyn: Eika bør få stå urørt. Platanlønn og nokre kratt kan gjerne fjernast for å gi meir lys til eika. Litteratur

26 Lok. nr. 17 Tveiten sør Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet er tidlegare kartlagt og lagt inn i Naturbase (BN ). Det er omtala på nytt her etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står i eit lite skogholt i kulturlandskapet på Tveiten i Alversund i søre del av Lindås kommune. Det er slåttemark og beitemark rundt heile skogholtet, samt eit gardsbruk. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga gamal eik. Etter NiN står treet i naturtypen svak lågurtskog (T23-3). Artsmangfold: Det står mykje yngre lauvtre rundt eika. Det er dominans av ung platanlønn som nærmar seg same høgde som eika, og noko oppslag av hegg. I feltsjiktet er jordnøtt dominerande, men andre artar som kranskonvall, raud jonsokblom, vendelrot og geiterams er også registrert. På sjølve eika er det noko papirlav, samt ganske mykje larvemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er stor og gamal men ikkje synleg innhol. Ho har ein omkrins i brysthøgde på 355,5 cm og trekrona er ganske høg. Nokre mindre greinar på treet er daude, men

27 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 17 Tveiten sør forts. ikkje kutta. Barken er meir jamn og glatt enn ein skulle tru utifrå storleiken (djupaste borksprekkar 15 mm). Det er ein god del søppel i skogen. Fremmede arter: Det er mykje platanlønn i skogen. Del av heilskapleg landskap: Verdivurdering: Verdsetjing: Eika er gamal og ganske stor, men ikkje synleg innhol. Det er ikkje registrert nokre sjeldne eller raudlista artar på treet. Lokaliteten får verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og omsyn: Eika bør få stå urørt. Platanlønn bør fjernast for å sleppe meir lys inn til eika. Søppel bør ryddast opp. Litteratur

28 Lok. nr. 18 Manger prestegard: eik Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Kystlynghei D07 - Fuktig lynghei D0703 (50%), Kystlynghei D07 - Tørr lynghei D0701 (20%), Andre områder - (30%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet ligg innanfor tidlegare kartlagte lokalitet Manger prestegard som ligg inne i Naturbase (BN ) (Gaarder & Larsen 2007). Han er no skilt ut som eigen naturtypelokalitet med eigen omtale. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står inne i eit skogholt litt nordvest for idrettsbanen på Manger som ligg vest i Radøy kommune. Det er to store, gamle eiketre som står tett saman i eit lite skogholt mellom bustadar og vegen. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga gamal eik. Etter NiN står treet i naturtypen svak lågurtskog (T23-4). Artsmangfold: Det er to store og gamle eiketre som står tett saman inne i skogholtet. Andre treslag i området er bøk og ask (NT). I feltsjiktet er det noko oppslag av osp. Eikestammane er nesten heilt dekt av bergflette, og det er også registrert noko larvemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Eikene er store og gamle med omkrinsar i bryskhøgde på 282 cm og 276 cm. Kronene er ein mellomting mellom høg og vid krone. Trea er ikkje synleg hole og det er ikkje registrert andre skadar på dei. Barken på trea er relativt glatt og jevn. Fremmede arter: Det er noko platanlønn og gran i området som kan truge eiketrea om dei får bli store nok til å skygge dei ut. Det gjelder også bøketrea som alt er store. Del av heilskapleg landskap:

29 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 18 Manger prestegard: eik forts. Verdivurdering: Verdsetjing: Trea er forholdsvis gamle og store, men dei er utan spesielle element som grov sprekkebork eller synlege holrom. Det er ikkje registrert nokre sjeldne eller raudlista artar på trea. Lokaliteten får verdi C lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og omsyn: Nokre av trea rundt eiketrea kan gjerne fjernast for å gi dei meir tilgang på lys. Dette gjeld særleg platanlønn, men også andre treslag. Elles bør eikene få stå urørt. Litteratur

30 Lok. nr. 19 Frotjold Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Lågurt-eikeskog F0101 (30%), Rik edellauvskog F01 - Rikt hasselkratt F0103 (30%), Andre områder - (40%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet er tidlegare lagt inn i Naturbase (BN ) i Det er no skildra på nytt etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står i ei skråning aust for ei løe, langs ein gamal gardsveg på Frotjold som ligg aust i midtre del av Radøy kommune. Det er ein liten bergvegg bak treet, og treet står i overgangen til beitemark. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga innhol eik. Etter NiN står treet i naturtypen svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2). Artsmangfold: Forutan eika er det oppslag og småtre av artar som bjørk, hassel, rogn og platanlønn i området. I feltsjiktet er artar som sølvbunke, engkvein og jordnøtt registrert. Langs den gamle gardsvegen er det noko høymole. På sjølve eika er det noko papirlav, bikkjenever og sisselrot. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er stor, gamal og innhol med ei omkrins i brysthøgde på 258,5 cm. Holrommet er synleg og har ein opning på mindre enn 10 cm. Det er vanskeleg å vurdera kor mykje vedmold som er i holet, men ein antek at det er mindre enn 10 L. Trekrona har ein mellomting mellom høg og vid krone. Nokre greinar på treet er kutta, men det er ikkje registrert andre skadar eller kulturspor på han. Barken har små barksprekkar (15-30 mm djupe på det meiste)

31 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 19 Frotjold forts. Fremmede arter: Det er noko platanlønn i området som kan truge eika om dei får bli store nok til å skygge ho ut. Verdivurdering: Verdsetjing: Eika er ganske gamal og stor, og er synleg innhol. Det er ikkje registrert nokre sjeldne eller raudlista artar på treet. Lokaliteten får verdi B lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og omsyn: Platanlønn i området kan gjerne fjernast. Elles bør eika få stå urørt. Litteratur

32 Lok. nr. 20 Pusseeika Nordanger Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Eik Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er lagt inn av Kirstin Maria Flynn i Miljøfaglig Utredning, basert på eige feltarbeid Kartlegginga er gjort i samband med undersøkingar av utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar for Fylkesmannen i Hordaland. Objektet er tidlegare kartlagt og lagt inn i Naturbase (BN ). Det er omtala på nytt her etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står i ein bratt skråning som er vendt mot sørvest eit lite stykkje sørvest for vegen på Nordanger i Radøy kommune. Lia er dominert av hasselkratt, men det er også fleire andre mindre eiketre her. Berggrunnen i området gir ikkje grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfattar naturtypen store gamle tre med utforminga gamal eik. Etter NiN står treet i naturtypen svak lågurtskog (T23-3). Artsmangfold: Det er ein god del hassel i lia, med einskilde ganske kraftige kratt. Fleire mindre eiker er det også. I feltsjiktet er artar som jordnøtt, engsyre og gauksyre registrert. På sjølve eika er det noko papirlav, blyhinnelav og larvemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er stor og gamal, men ikkje synleg innhol. Ho har ein omkrins i brysthøgde på 333 cm. Trekrona er ganske høg. Nokre greinar på treet er daude, men ikkje kutta. Det er ingen registrerte kulturspor på treet. Barken er ganske jamn og glatt. Fremmede arter: Ingen framande artar er registrert. Del av heilskapleg landskap: Verdivurdering:

33 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 20 Pusseeika Nordanger forts. Verdsetjing: Eika er gamal og stor, men ikkje synleg innhol. Det er ikkje registrert nokre sjeldne eller raudlista artar på treet. Likevel får lokaliteten verdi B viktig fordi treet er så stort. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og omsyn: Eika bør få stå urørt. Litteratur

34 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll